Sicherheitspolizei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sicherheitspolizei (Sipo, «Sikkerhetspolitiet») var en samlebetegnelse på de to delene av Schutzstaffels etterretnings- og sikkerhetstjeneste, Gestapo og Sicherheitsdienst (SD) mellom 1934 og 1939.

Navnet ble innført i forbindelse med at Gestapo og SD ble underlagt samme sjef, Reinhard Heydrich. I praksis var de to organisasjonene ofte i konflikt med hverandre, ikke minst fordi Heydrich mente at SD var inkompetent og derfor overlot mange oppgaver som egentlig lå under SD til Gestapo.

I 1936 ble Ordnungspolizei (ORPO) og Reichskriminalpolizei (Kripo) opprettet. Sipo ble da definert som det øverste organet av de tre statlige politistyrkene.

I 1939 ble Reichssicherheitshauptamt (RSHA) opprettet, og Sipo opphørte å eksistere som et reellt organ. Betegnelsen var dog fortsatt i bruk på lokalt nivå, som f.eks. i tittelen Inspektor des Sicherheitspolizei und SD. Slike inspektører var underlagt både RSHA og lokale SS- og politiledere.

Etter andre verdenskrig ble noen deler av DDRs hemmelige politi omtalt som Sicherheitspolizei.

Skjematisk oversikt over politiorganisasjoner i Nazi-Tyskland

Sicherheitspolizei i Norge 1940-1945[rediger | rediger kilde]

Da RSHA skulle etablere seg i Norge i april 1940, ble det gitt ordre om at betegnelsen Geheime Staatspolizei (Gestapo) skulle unngås, fordi navnet hadde fått en dårlig klang blant nordmenn på grunn av «fiendtlig propaganda». Sicherheitzpolizei (Sipo) skulle brukes som samlebetegnelse for Gestapo, Kriminalpolizei (Kripo) og Sicherheitsdienst (SD).[1] Anordningen var kosmetisk, men offisielt ble dermed Gestapo i Norge Sipo Abteilung IV.

Øverste leder for disse funksjonene i Norge var Befehlshaber der Sipo und des Sicherdienstes (BdS) Norwegen. Fram til november 1940 var dette Franz Walther Stahlecker, deretter Heinrich Fehlis.

Under BdS Norwegen sorterte seks avdelinger (modellert etter RSHAs organisasjon):[2]

  • Abteilung I (Personale og organisasjon)
  • Abteilung II (Økonomi og administrasjon)
  • Abteilung III (Sicherheitsdienst)
  • Abteilung IV (Gestapo)
  • Abteilung V (Kripo – hovedsakelig rettet mot kriminalitet som skadet tyske interesser)
  • Abteilung VI (Etterretning mot Norges naboland)

Lokalt ble Sipo opprinnelig organisert i egne Einzatskommandoen i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Fra 1941 ble betegnelsen Einzatskommando fjernet. Tjenestestedene i Stavanger, Bergen , Trondheim og Tromsø kom hver under kommando av en Kommandeur der Sipo und SD (tjenestestedets navn), forkortet KdS (tjenestested). Under disse sorterte et antall Aussendienststelle (lokalt tjensestested) – blant disse Kristiansand, som fra 1941 ble Aussendienststelle under KdS Stavanger.[3]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berit Nøkleby: Gestapo : Tysk politi i Norge 1940-45, Aschehoug, Oslo 2003 (s. 29)
  2. ^ Berit Nøkleby: Gestapo : Tysk politi i Norge 1940-45, Aschehoug, Oslo 2003 (s. 33, 185-215)
  3. ^ Berit Nøkleby: Gestapo : Tysk politi i Norge 1940-45, Aschehoug, Oslo 2003 (s. 32)