Transilvania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Romania, hvor Transilvania er markert med de to gule fargene

Transilvania (fra latin trans, "den andre siden" og silva, "skog". Tysk Siebenbürgen, rumensk Ardeal, men også Transilvania, ungarsk Erdély) er et historisk ungarsk og habsburgsk landskap i det nåværende Romania. I en utvidet betydning omfatter navnet også Maramures, Crisana og Banat.

Området ble lagt under ungarske konger på 1000-tallet, og for å befeste sin stilling inviterte de tyske nybyggere på 1100- og 1200-tallet. Det fantes tre anerkjente «nasjoner» i området, ungarere, tyskere (Siebenbürgen-saksere) og szeklere. Navnet Siebenbürgen skriver seg fra syv befestede byer de tyske nybyggerne grunnla.

Området ble et eget fyrstedømme under ottomansk lensoverhøyhet i 1541, etter det ungarske nederlaget i slaget ved Mohács, men i 1691 ble det et habsburgsk kronland. I 1867, da personalunionen Østerrike-Ungarn ble opprettet, ble området formelt en del av det habsburgske kongedømmet Ungarn. Etter første verdenskrig måtte det imidlertid avstås til Romania. Ved tysk og italiensk mellomkomst ble en del av provinsen igjen ungarsk i 1940, men etter 1945 måtte dette området igjen avstås til Romania.

Transilvania er i mange vestlige land i moderne tid bl.a. blitt kjent på grunn av Bram Stokers rollefigur grev Dracula.