Potsdamavtalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Må ikke forveksles med Potsdamdeklarasjonen
De «tre store»: Attlee, Truman og Stalin

Potsdamavtalen var en avtale mellom tre av de allierte under andre verdenskrig – Storbritannia, USA, og Sovjetunionen, angående okkupasjonen og gjenoppbyggingen av Tyskland etter andre verdenskrig, og angikk det tyske riket med dets grenser fra før 1937, samt hele Europa forøvrig. Avtalen angikk også Tysklands demilitarisering, krigserstatninger, og etterfølgelsen av krigsforbrytere.

Avtalen ble utført som et kommuniké, og var dermed ikke en fredsavtale ifølge internasjonal lov – selv om avtalen fastslo visse fakta. Avtalen ble etterfulgt av Avtalen om det endelige oppgjør med hensyn til Tyskland, som ble underskrevet den 12. september 1990.

Overblikk[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig, og Teheran-, Casablanca-, og Jaltakonferansene, hadde de allierte antatt den høyeste myndighet i Tyskland ved Berlinerklæringen (1945) den 5. juni 1945. I «Tremaktskonferansen i Berlin» (Potsdamkonferansens formelle tittel) fra 17. juli til 2. august 1945 ble de tre maktene enige om en «Prosedyreprotokoll, 1. august 1945», som ble underskrevet ved Cecilienhof slott i Potsdam. De som underskrev var generalsekretær Josef Stalin, president Harry S. Truman, og statsminister Clement Attlee, som, etter det britiske valget i 1945, hadde erstattet Winston Churchill som Storbritannias representant. Den provisoriske franske regjering godtok med visse reservasjoner den 4. august.

Protokoll[rediger | rediger kilde]

I Potsdamavtalen (Berlinkonferansen) er de allierte (Storbritannia, Sovjet, USA) enige om:

  1. Etableringen av et utenriksministerråd.
    Se Londonkonferansen og Moskvakonferansen som fant sted etter 1945.
  2. Prinsippene angående Tysklands behandling i tidlige kontrollfasen.
    Se Den europeiske rådgivningskommisjon og Det allierte kontrollrådet
    • A. Politiske prinsipp.
    Demokratisering. Behandlingen av Tyskland som én enhet. Avvæpning og demilitarisering. Eliminasjon av all nazistisk innflytelse.
    • B. Økonomiske prinsipp.
    Reduksjon eller ødeleggelse av alle sivile tungindustrier med krigspotensiale, som skipsrederier, maskinproduksjon, og kjemiske fabrikker. Omdannelsen av den tyske økonomi til en basert på agrikultur og lettindustri.
  3. Tyske krigserstatninger etter andre verdenskrig.
    Denne delen av avtalen dekket erstatningskrav lagt fram av Sovjet fra den sovjetiske okkupasjonssonen i Tyskland. Denne delen var også enig om at 10 % av industrikapasiteten i de vestre okkupasjonssonene i fredsøkonomien skulle fraktes til Sovjetunionen innen to år.

Utdypende artikkel: Krigserstatningene fra Tyskland etter andre verdenskrig

  1. Oppløsningen av Den tyske marine, og handelsmarine.
    Alle ubåter bortsett fra tretti skulle senkes, og resten av Den tyske marine skulle deles likt mellom de tre makter.
    Den tyske handelsmarinen skulle deles likt mellom de tre makter, og de ville viderefordele noen skip til de øvrige allierte. Men inntil krigen mot Keiserriket Japan var over ville alle skip forbli under en forent handelsmyndighet.
  2. Königsberg og omegn (Østpreussen, dagens Kaliningrad oblast)
    Storbritannia og USA støttet overførelsen av Königsberg samt omegn til Sovjetunionen
  3. Krigsforbrytere
    Dette var en kort paragraf som omhandlet Londoncharteret og Nürnbergprosessen:

    De tre regjeringer har tatt til etterretning diskusjonene som har pågått de siste ukene i London mellom britiske, amerikanske, sovjetiske og franske representanter med sikte på å oppnå enighet om metoder for utprøving av de store krigsforbrytere hvis forbrytelser under Moskva-erklæringen av oktober 1943 ikke har en avgrenset geografisk lokalisering. De tre regjeringer stadfester sin intensjon om å bringe disse kriminelle til rask og bestemt rettferdighet. De håper at forhandlingene i London vil føre til snarlig enighet for dette formålet, og de ser på det som en sak av stor betydning at rettssaken mot disse store kriminelle bør begynne på et tidligst mulig tidspunkt. Den første listen over tiltalte vil bli offentliggjort før 1. september.

  4. Den allierte okkupasjonen av Østerrike:
    Den østerrikske regjering skal bli bestemt etter britiske og amerikanske styrker har inntatt Wien, og Østerrike skal ikke behøve betale noen erstatninger.
  5. Polen
    Det skal være en provisorisk regjering av nasjonalforening, anerkjent av de tre maktene, og at polakker som tjenestegjorde i den britiske hæren skal være fri til å vende hjem til Polen. Den foreløpige vestgrensen skal være Oder-Neisse-linjen, og deler av Østpreussen, og den tidligere Fristaden Danzig skal være under polsk administrasjon, men den endelige avgrensningen skal vente fram til den endelige fredstavtalen (som ville komme ført i 1990).
  6. Konklusjon angående fredsavtaler, og medlemskap i De forente nasjoners organisasjoner.
    Se Moskvakonferansen som fant sted senere i 1945.
    Det ble notert at Kongeriket Italia hadde deltatt på alliert side under krigen, og hadde en god framgang i demokratiseringsprosesser. Det ble òg notert at de tre allierte ville støtte en eventuell italiensk søknad om medlemskap i De forente nasjoner.

    De tre regjeringer har også gitt utenriksministerrådet ansvar for å forberede fredsavtaler for Bulgaria, Finland, Ungarn, og Romania. Fredsavtalekonklusjonen med anerkjente demokratiske regjeringer i disse stater vil også tillate De tre regjeringer å støtte søknad om medlemskap i De forente nasjoner. De tre regjeringer er enige om å undersøke hver av de separat i den nære fremtid, i lys av daværende forhold, angående opprettelseb av diplomatiske forhold med Finland, Romania, Bulgaria, og Ungarn i den grad mulig før endelige fredsavtalen med disse land.

    Detaljene angående dette ble diskutert senere samme år ved Moskvakonferansen, og fredsavtalene ble signert i 1947 ved Paristraktatene.
    Innen den tid var Bulgaria, Romania og Ungarns regjeringer kommunistiske.
  7. Territorial tilsynsskap
    Tidligere italienske koloniers skjebne vil bli avgjort i sammenheng med forberedelsen av en endelig fredsavtale med Italia. Som de fleste andre av de tidligere europeiske aksemakter ble den italienske fredsavtale signert i Paris i 1947.
  8. Revisert alliert kommisjonsprosedyre i Romania, Bulgaria, og Ungarn
    Nå som krigshandlingene i Europa var slutt skulle de vestlige allierte ha større innflytelse i Sentral- og Øst-Europas kontrolkommisjon. Vedlegget til denne avtalen inneholdt blant annet endringer til hvordan den ungarske kontrollkommisjonen skulle fungere.
  9. Ryddig tvangsflytting av tysk befolkning
    Hovedartikkel: Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig

    De tre regjeringene, etter å ha vurdert spørsmålet ved alle dets aspekter, anerkjenner at overføringen av tysk befolkning til Tyskland, eller deler derav, fortsatt i Polen, Tsjekkoslovakia og Ungarn, behøves utført. [Regjeringene] er enig at enhver overføring som finner sted skal skje på ordentlig og human måte

    «Tysk befolkning, eller deler derav, fortsatt i Polen» refererer til tyskere som levde innen 1937-grensene til Polen fram til Curzon-linjen. I teorien kunne denne etniske tyske befolkningen bli fordrevet til midlertidig polsk administrert området som Schlesien, Hinterpommern, Østpreussen, og Øst-Brandenburg.
    Fordi de allierte okkupasjonssonene i Tyskland var under stort press fikk den tsjekkoslovakiske regjeringen, den polske provisoriske regjeringen, og kontrollrådet i Ungarn forespørsel om å komme med et estimat angående tid og raten fordrivelsen kunne bli utført med tanke på den nåværende situasjonen i Tyskland, og ba om pause i utkastelsene fram til disse estimatene ble integrert inn i planen om en rettferdig fordeling av disse «fjernede» tyskerne mellom de fire okkupasjonssonene.
  10. Oljeutstyr i Romania
  11. Iran
    Allierte tropper skulle trekke seg umiddelbart fra Teheran, og at videre uttrekningsstadier skulle vurderes ved Utenriksministerrådets møte i London i september 1945.
  12. Den internasjonale sonen Tanger.
    Byen Tanger med omegn skulle være internasjonal, og diskuteres videre.
  13. Svartehavsstredet.
    Montreuxkonvensjonen skulle revideres, og diskuteres med den tyrkiske regjering.
  14. Internasjonale innenlandsvannveier
  15. Europeisk innenlands transportkonferansen
  16. Direktiver til de allierte militærlederne angående kontrollrådet i Tyskland
  17. Bruk av alliert eiendom for satellittreparasjoner og krigstrofeer.
    Dette ble detaljert i Vedlegg II
  18. Militærsamtaler
  • Vedlegg I
  • Vedlegg II

I tillegg erklærte Potsdamkonferansen «Potsdamdeklarasjonen», hvor de vestallierte (Storbritannia, USA, og Sovjet), samt Nasjonalist-Kina, ba Japan kapitulere eller bli ødelagt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Potsdamavtalen&oldid=22146373»