Folkemord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En tilhenger full av døde mennesker. Buchenwald konsentrasjonsleir i april 1945
Ofre for den irakiske hærens gassangrep på kurdere i Halabja 1988


Folkemord omtales i FNs konvensjon av 9. desember 1948 om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord (folkemordkonvensjonen). Her defineres folkemord som:
«en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan:

  • å drepe medlemmer av gruppen;
  • å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen;
  • bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis;
  • å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen;
  • med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe.»

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den polsk-jødiske juristen Raphael Lemkin introduserte under den annen verdenskrig begrepet folkemord, eller genocid (gresk genos betyr familie eller stamme, cide betyr mord). Folkemord var, ifølge Lemkin, å drepe andre mennesker på grunnlag av hva de var, for eksempel trosretning, etnisk tilhørighet, seksuell legning eller kjønn, og ikke på grunn av noe de hadde gjort, som for eksempel å gjøre opprør eller revolusjon.

Etter lenge å ha vist interesse for den omdiskuterte armenia-massakren, og på hans egen tid, det jødiske holocaust, ville Lemkin lage en lov som kunne vise at systematiske drap på mennesker på grunn av rase, tro eller religion var en forbrytelse som overgikk alle andre forbrytelser en stat og dens innbyggere kunne gjøre seg skyldig i. Loven skulle forhindre slike grusomheter fra å skje igjen.

I 1948 fikk Lemkin gjennomslag for loven som en del av folkeretten i FN, og den gjelder den dag i dag. Skyldige i folkemord kunne fra nå av dømmes for en internasjonal domstol, slik vi så med rettssaken mot Slobodan Milosevic i Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Han var den første statslederen som var i retten for folkemord. Han døde før en dom ble avsagt.

I august 2006 ble Iraks tidligere president Saddam Hussein og flere av hans medarbeidere stilt for retten i Bagdad, anklaget for folkemord gjennom den såkalte anfal-kampanjen i 1988 mot den kurdiske befolkningen i Nord-Irak. Dødsdommen mot Hussein omfattet ikke anfal-kampanjen, men Ali Hassan al-Majid – kjent som kjemiske Ali – som var den militære lederen for anfalkampanjen ble dømt til døden for sitt ansvar.

Folkemord[rediger | rediger kilde]

  • Folkemordet på herero- og namafolket i 1904-1908 i det tyske Sydvest Afrika (dagens Nambia) ble det første folkemordet i det 20.århundre [1][2][3], hvor anslagsvis 24.000-100.000 hereroer og 10.000 namaer ble drept.[4][5][6]
  • Mellom 400 000 og 1,5 millioner armenere døde eller ble massakrert i Det osmanske riket under ledelse av Ungtyrkerne i årene 1914-1919[7][8][9][10][11]
  • Andre verdenskrig: Opptil 6 millioner jøder døde under holocaust, Nazi-Tyskland kampanje for å fjerne jødene fra Europa i årene 1938-1945.[12]
  • Saddam Hussein startet i 1988 anfalkampanjen mot kurderne i Nord-Irak som kulminerte i gassangrepet på Halabja. Kampanjen er karakterisert som folkemord av blant andre Human Rights Watch.[13] Også Baath-regimets forfølgelse av de sjia-muslimske fayli-kurderne ble fastslått å være folkemord av det irakiske parlamentet i august 2011.[14]
  • Folkemordet i Rwanda; 800.000 tutsier og moderate hutuer ble massakrert av hutumilitser i 1994.[15]
  • Balkan 1991-1996 – Serbisk folkemord på muslimer i Bosnia.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mahmood Mamdani, When Victims Become Killers: Colonialism, Nativism, and the Genocide in Rwanda, Princeton University Press, Princeton, 2001, p. 12
  2. ^ Allan D. Cooper (31. august 2006). «Reparations for the Herero Genocide: Defining the limits of international litigation». Oxford Journals African Affairs. 
  3. ^ «Remembering the Herero Rebellion». Deutsche Welle. 1. november 2004. 
  4. ^ Colonial Genocide and Reparations Claims in the 21st Century: The Socio-Legal Context of Claims under International Law by the Herero against Germany for Genocide in Namibia, 1904-1908 (PSI Reports) by Jeremy Sarkin-Hughes
  5. ^ Empire, Colony, Genocide: Conquest, Occupation and Subaltern Resistance in World History (War and Genocide) (War and Genocide) (War and Genocide) A. Dirk Moses -page 296(From Conquest to Genocide: Colonial Rule in German Southwest Africa and German East Africa. 296, (29). Dominik J. Schaller)
  6. ^ The Imperialist Imagination: German Colonialism and Its Legacy (Social History, Popular Culture, and Politics in Germany) by Sara L. Friedrichsmeyer, Sara Lennox, and Susanne M. Zantop page 87 University of Michigan Press 1999
  7. ^ http://www.britannica.com/EBchecked/topic/35323/Armenian-massacres
  8. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Frankrike-forbyr--benekte-folkemord-6726784.html
  9. ^ Carl Bialik, «Killings From 90 Years Ago Haunt Turkey in its EU Bid », The Wall Street Journal, 16. mai 2005.
  10. ^ http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/folkemordet-pa-armenerne.html
  11. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1291578.ece
  12. ^ HL-senteret
  13. ^ http://hrw.org/reports/1993/iraqanfal/ANFAL.htm
  14. ^ http://www.niqash.org/content.php?contentTypeID=74&id=2878&lang=0
  15. ^ hlsenteret.no: «Folkemordet i Rwanda»
  16. ^ aftenposten.no: «Staten Serbia anklages for folkemord»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Evil and Human Agency: Understanding Collective Evildoing, av Arne Johan Vetlesen, Cambridge: Cambridge University Press (2005), ISBN 0-521-85694-9
  • Folkemordenes svarte bok: Politisk massevold og systematiske menneskerettighetsbrudd i det 20.århundret, redigert av Bernt Hagtvet, Oslo: Universitetsforlaget (2008), ISBN 978-82-15-01308-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]