Østpreussen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oprus-wap.jpg
Kart over Østpreussen

Østpreussen (Ostpreußen), sydøst ved Østersjøen, var en provins i kongeriket Preussen, og identisk med det tidligere hertugdømmet Preussen. Hovedstaden var Königsberg.

Historie[rediger | rediger kilde]

Preussen ble erobret på 1200-tallet av den Den tyske orden, og var en religiøs stat kontrollert av denne ordenen, fra 1466 (Den andre Thorn-traktaten) riktignok endel redusert (unntatt f.eks. Ermland) og som len under den polske krone. Ordenens territorier ble sekularisert i 1525 da stormesteren Albrecht åpent bekjente seg om tilhenger av den lutherske reformasjonen. Preussen kom i 1618 i personalunion med Brandenburg under kurfyrstene Hohenzollern, som i 1701 utropte kurfystedømmet Brandenburg og hertugdømmet Preussen som kongeriket Preussen.

Østprøyssiske grenser og landskap i 1648

Det østprøyssiske område ble inndelt i en rekke landskap, som 1648-kartet ved siden av gjengir: Schalauen, Nadrauen, Sudauen, Barten, Galindien, Sassen, store deler av Kulmerland, Pomesianien, Pogesanien, Ermland, Natangen og Samland. En alternativ betegnelse på den nordlige tredjepart av området var Lillelitauen (Kleinlitauen), et uttrykk som senere ofte også ble brukt eksklusivt om Memelland, området nord for elven Memel.

Det gamle Preussen ble inndelt i Westpreußen og Ostpreußen i 1772 av kong Fredrik II. Som en del av kongeriket Preussen var Østpreussen etter det tysk-romerske rikes fall i 1806 del av den tyske konføderasjon (Deutscher Bund) 1815-66 og av det tyske keiserrike fra 1871. Etter første verdenskrig ble det en tysk enklave, etter at deler av Westpreußen måtte avstås til Polen (den polske korridor).

Østpreussen 1923-1939

Østpreussen var først og fremst et jordbruksdistrikt, ofte omtalt som Tysklands kornkammer. Provinsen var kjent for sine store skoger og vakre innsjøer (masuriske sjøer). Østpreussen hadde få store byer, men mange mindre landsbyer. Befolkningen var i all hovedsak bønder.

Etter første verdenskrig ble den nordligste byen i Østpreussen, Memel, og området rundt, skilt ut fra Tyskland og satt under fransk og japansk administrasjon under Folkeforbundet. I 1923 gikk litauiske styrker til angrep og tok byen. På 20- og 30-tallet var den et viktig stridstema mellom Tyskland og Litauen. Seiersmaktene garanterte at tyskerne i Memelområdet skulle få autonomi under litauisk forvaltning, men det ble forhindret. Valgresultater viste klart tysk flertall. Da Litauen tok initiativ til forhandlinger, ble det holdt en folkeavstemning i 1938, hvor 88 % stemte for å bli en del av Tyskland og 12 % for Litauen. 22. mars 1939 reannekterte Tyskland Memel, etter en avtale med den litauiske regjeringen, der de lovet litauerne hjelp mot Polen, som holdt den litauiske hovedstaden Vilnius okkupert. Denne tyske innmarsjen må folkerettslig innordnes annerledes enn innmarsjen i deler av Tsjekkoslovakia litt før.

Annen verdenskrig betydde slutten for Østpreussen. Provinsen var i de første krigsårene den delen av Tyskland som var mest uberørt av krigen, den lå utenfor de allierte bombeflyenes rekkevidde. Da de allierte bombeangrepene fra 1942 økte merkbart i intensitet, ble Østpreussen ansett som den sikreste delen av landet. Fra de mest bomberammede byene ble mange barn og eldre sendt til provinsen for å bo hos østprøyssiske venner og slektninger. I januar 1945 utløste Den røde hærs invasjon panikk. Styrkene rykket raskt frem og opptrådte svært brutalt overfor sivilbefolkningen. De sovjetiske soldatene plyndret og ødela, og begikk grove krigsforbrytelser. Det antas at tusener av sivile ble drept av Den røde hær. De tyske myndighetene hadde i liten grad forberedt noen evakuering av sivilbefolkningen, med den følge at den panikkartede flukten ble preget av kaos og stor lidelse. Mange frøs eller sultet ihjel under flukten. Hovedstrømmen av flyktninger gikk i nordlig retning mot kysten ved Frisches Haff hvor flyktningeskip gikk i skytteltrafikk mot sikrere områder lenger vest. Mange valgte også å flykte over isen og følge Frische Nehrung mot Pommern.

I dag er det lite igjen som minner om Østpreussen. Stalin igangsatte en etnisk rensning og erstattet befolkningen med russere og polakker. De tyske stedsnavnene ble endret. De nordlige områdene av provinsen tilsvarer idag den russiske enklaven Kaliningrad oblast (da holdes Memelområdet utenfor, som er blitt del av Litauen). De sydlige områdene tilsvarer det polske Warminsko-Mazurskie Voivodskap. Den russiske delen er preget av forfall, sosial nød og fattigdom.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Folketellingen i 1875 viste at Østpreussen var bebodd av 73,48 % tyskere, 18,39 % polakker og 8,11 % litauere. Folketallet i 1900 var 1 996 626, hvorav 1 698 465 protestanter, 269 196 katolikker og 13 877 jøder. I 1939 var folketallet 2,49 millioner. Annen verdenskrig betydde slutten for Østpreussen. Mange døde under andre verdenskrig da Sovjetunionen invaderte provinsen, annekterte den og igangsatte en brutal etnisk rensning. Den gjenværende tyske sivilbefolkningen ble fratatt all fast eiendom og fordrevet vestover. Et betydelig antall ble drept, eller deportert til sovjetiske fangeleire. Provinsens befolkning ble erstattet av russere og polakker.

Kjente østprøyssere[rediger | rediger kilde]

Forvaltningsinndeling av Østpreussen [pr. 1. januar 1945][rediger | rediger kilde]

Regierungsbezirk Allenstein[rediger | rediger kilde]

Forvaltningsinndeling av Østpreussen 1905:

██ Regierungsbezirk Königsberg

██ Regierungsbezirk Gumbinnen

██ Regierungsbezirk Allenstein

Bykrets[rediger | rediger kilde]

  1. Allenstein

Landkretser[rediger | rediger kilde]

  1. Allenstein
  2. Johannisburg
  3. Lötzen
  4. Lyck
  5. Neidenburg
  6. Ortelsburg
  7. Osterode i. Ostpr.
  8. Rößel [Sete: Bischofsburg]
  9. Sensburg

Regierungsbezirk Gumbinnen[rediger | rediger kilde]

Bykretser[rediger | rediger kilde]

  1. Memel
  2. Insterburg
  3. Tilsit

Landkretser[rediger | rediger kilde]

  1. Angerapp
  2. Angerburg
  3. Ebenrode
  4. Elchniederung [sete: Heinrichswalde]
  5. Goldap
  6. Gumbinnen
  7. Heydekrug
  8. Insterburg
  9. Memel
  10. Schloßberg (Ostpr.)
  11. Sudauen
  12. Tilsit-Ragnit [Sitz: Tilsit]
  13. Treuburg

Regierungsbezirk Königsberg[rediger | rediger kilde]

Bykrets[rediger | rediger kilde]

  1. Königsberg

Landkretser[rediger | rediger kilde]

  1. Bartenstein (Ostpr.)
  2. Braunsberg (Ostpr.)
  3. Gerdauen
  4. Heiligenbeil
  5. Heilsberg
  6. Labiau
  7. Mohrungen
  8. Preußisch Eylau
  9. Preußisch Holland
  10. Rastenburg
  11. Samland [sete: Königsberg (Pr)]
  12. Wehlau

Regierungsbezirk Zichenau[rediger | rediger kilde]

Landkretser[rediger | rediger kilde]

  1. Mackeim
  2. Mielau
  3. Ostenburg
  4. Plöhnen
  5. Praschnitz
  6. Scharfenwiese
  7. Schröttersburg
  8. Sichelberg
  9. Zichenau

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Knopp, G: Den store flugt : de fordrevnes skæbne, København 2003
  • Schumacher, B: Geschichte Ost- und Westpreussens, Würzburg 1959
  • Sennerteg, N: Stalins hämnd : Röda armén i Tyskland 1944-45, Lund 2001

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]