Volhynia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Volhynia, Volynia, eller Volyn (ukrainsk: Волинь Volyn'; russisk: Волы́нь Volyn'; polsk: Wołyń; litauisk: Voluinė eller Volynė; tsjekkisk: Volyň; tysk: Wolhynien eller Wolynien; jiddisch: װאָלין [Volin]), er en tidligere region i Øst-Europa, beliggende i dagens Polen, Ukraina og Hviterussland. Et alternativt navn for regionen er Lodomeria, etter byen Volodymyr-Volynskyj (Vo-Lodymer), som en gang var politisk senter i fyrstedømmet Volhynian.

Beliggenhet og opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Geografisk ligger Volhynia i det østeuropeiske lavlandet, mellom elvene Pripjat og Vestre Bug, nordøst for Galicia og nordvest for Podolia. Vest for Volhynia ligger den tidligere regionen Lille-Polen. Områdene i det tidligere Volhynia utgjør nå oblastene Volyn og Rivne, samt deler av Zjytomyr, Ternopil og Khmelnytskyj, så vel som deler av Polen (se Chełm). De største byene i den tidligere regionen er Lutsk, Rivne, Kovel, Volodymyr-Volynskyj, Kremenets og Starokostjantyniv. Før andre verdenskrigs utbrudd var mange jødiske shtetl, som Trochenbrod og Lozisht en integrert del av regionen,[1] og var en del av, sammen med det øvrige Volhynia, en del av det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland langs Russlands sydvestlige grense.[2]

Ifølge enkelte historikere har regionen navn etter den tidligere byen Volyn eller Velyn, som antas å ha hatt beliggenhet langs Søndre Bug,[3] hvis navn kan ha kommet fra det urslaviske rotordet vol eller vel, som betyr «våt». En mulig alternativ beliggenhet for byen ligger mer enn 20 km vest for Volodymyr-Volynskyj, i nærheten av munningen av elven Huczwa, hvor denne munner ut i Vestre Bug. Området er nevnt av den arabiske geografen Al-Masudi, som omtalte områdets innfødte som «Valin-folket». De første omtalene av stedet kan også spores til Nestorkrøniken, som omtaler stammer av dulebiere, buskanere og volhyniere.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jones (2000), s. 770.
  2. ^ «Modern Jewish History: The Pale of Settlement», av Alden Oreck, Jewish Virtual Library. Besøkt 27. januar 2014 (en)
  3. ^ Pospelov (1998), s. 104.

Litteratur[rediger | rediger kilde]