Østerrike-Ungarn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

'Die im Reichsrat vertretenen Königreiche und Länder und die Länder der heiligen ungarischen Stephanskrone A birodalmi tanácsban képviselt királyságok és országok és a magyar szent korona országai Østerrike-Ungarn Keiserrike ← 1867 – 1918 ↓ Handelsflagg Våpen Nasjonalsang Gott erhalte Franz den Kaiser Keiserriket i 1913 Hovedstad Wien Språk Tysk ungarsk, tsjekkisk, polsk, ukrainsk, rumensk, kroatisk, slovakisk, serbisk, slovensk, rusinsk, italiensk, banat-bulgarsk Religion Den katolske kirke (offisiell og dominerende) og den ortodokse kirke Styreform Monarki Keiser-konge  - 1848-1916 Frans Josef I av Østerrike  - 1916-1918 Karl I av Østerrike Historie  - Ausgleich 29. mai 1867  - Oppretta 1867  - Tsjekkoslovakia blir selvstendig 28. oktober 1918  - Sørlige slovakiske områder blir selvstendige 29. oktober 1918  - Opphørte 1918  - Traktater angående opphørelsen I 1919 og i 1920 Areal  - 1914 676 615 km² Innbyggere  - 1914 est. 52 800 000       Befolkningstetthet 78 /km²  Valuta Gulden Krone Forgjenger Etterfølger Keiserdømmet Østerrike Republikken Østerrike Den demokratiske republikken Ungarn Tsjekkoslovakia Andre polske republikk Republikken Lemko-Rusyn Folkerepublikken Ungarn Nasjonalrepublikken vest-Ukraina Republikken Komancza Kongeriket av serbere, kroater og slovenere Kongeriket Serbia Banatrepublikken Reggenza Italiana del Carnaro

Keiserdømmet Østerrike-Ungarn
Offisielle fulle navn på landet
nb: Kongerikene og landene representert i Riksrådet og Den hellige ungarske Stefanskrones land ty: Die im Reichsrat vertretenen Königreiche und Länder und die Länder der heiligen ungarischen Stephanskrone un: A birodalmi tanácsban képviselt királyságok és országok és a magyar Szent Korona országai

Østerrike-Ungarn, dobbeltmonarkiet, eller Kaiserliche und Königliche Monarchie, er benevnelsen på den stat som bestod av keiserriket Østerrike og kongedømmet Ungarn, som var forent i en personalunion i årene 1867-1918. Det fulle offisielle navnet lød Die im Reichsrat vertretenen Königreiche und Länder und die Länder der heiligen ungarischen Stephanskrone.

Bakgrunnen for dannelsen av denne personalunionen var et kompromiss mellom tyskerne i Østerrike-Böhmen og madjarene i Ungarn. Selv om tyskerne utgjorde mindre enn halvparten av befolkningen i Østerrike og madjarene tilsvarende i Ungarn, hadde de to gruppene kontroll over de andre folkeslagene i områdene, nemlig i Østerrike slovenere, tsjekkere, polakker og rutenere (som het ukrainere da) og i Ungarn slovakere, kroater, serbere og transsylvanere.

Den østerrikske og ungarske delen av personalunionen var ellers likestilt, de hadde sine egne parlamenter og forfatninger og brukte sine egne språk, og blandet seg ikke i hverandres anliggender. De var knyttet sammen kun gjennom sin felles hersker.

Til den østerrikske delen, Cisleithania, hørte de habsburgske arvelandene, Böhmen, Mähren, syd-Schlesien, Galizien og Lodomerien, Bukovina, Salzburg, Istria og Dalmatia. Det egentlige Ungarn, som inkluderte det nåværende Slovenia, utgjorde sammen med Siebenbürgen (Transilvania), Slovenia og Kroatia den ungarske delen av riket. Bosnia-Hercegovina var fra 1908 et felles område, et såkalt kondominium, for Østerrike og Ungarn.

Etter første verdenskrig, der Østerrike-Ungarn var på den tapende side, ble keiserriket splittet opp. Østerrike, Ungarn, og Tsjekkoslovakia ble nye stater bestående utelukkende av det gamle territoriet til Østerrike-Ungarn, mens resterende ex-områder kom under Kongeriket av serbere, kroater og slovenere (senere Jugoslavia), Romania og Polen.

[rediger] Se også

• Liste over historiske stater