Slaget om Narvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget om Narvik
Konflikt: Andre verdenskrig

Narvik under andre verdenskrig
Dato9. april 1940 til 8. juni 1940
StedNorges flagg Norge, Narvik
ResultatAlliert seier, senere norsk kapitulasjon
Stridende parter
Norges flagg Norge
Storbritannias flagg Storbritannia
Frankrikes flagg Frankrike
Polens flagg Polen		Tysklands flagg Tyskland
Kommandanter og ledere
Norges flagg Carl Gustav Fleischer
Storbritannias flagg William Boyle
Claude Auchinleck
Frankrikes flagg Raoul Magrin-Vernerey
Antoine Béthouart
Polens flagg Zygmunt Bohusz-Szyszko		Tysklands flagg Eduard Dietl
Styrker
24 500 menn5 600 menn
(2 600 marinesoldater og 1 000 fallskjermjegere)

Slaget om Narvik ble utkjempet under andre verdenskrig fra 9. april til 8. juni 1940 og var et frontavsnitt i fjellområdene i Ofoten omkring Narvik og en serie sjøslag i Ofotfjorden. Nazi-Tysklands mål med invasjonen av Norge var å sikre forsyningen av jernmalm fra de svenske gruvene i Kiruna og Gällivare som ble skipet ut i Narvik som var antatt å ha avgjørende betydning for Tysklands rustningsindustri, samt erobre den norske flyplassen på Bardufoss.

Slaget startet om morgenen 9. april da ti jagere som ledd i angrepet på Norge i 1940 torpederte de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» og landsatte tyske bergjegere i Narvik og Bjerkvik. Norske styrker var allerede beordret i stilling av generalmajor Carl Gustav Fleischer. Byen ble imidlertid umiddelbart overgitt til tyskerne av oberst Konrad Sundlo, som var medlem i det tyskvennlige fascistpartiet Nasjonal Samling (NS). Oberst Sundlo ble beordret arrestert av generalmajor Fleischer neste dag. Etter to sjøslag i Ofotfjorden den 10. og 13. april ble den tyske invasjonsflåten senket av britiske Royal Navy. Tyske styrker holdt i slutten av april Ofotbanen og fjellområdene fra Gratangen i nord til Ankenes i sør, men ble tvunget på retrett mot svenskegrensen av norske og franske styrker fra nord og polske styrker på Ankenes-halvøya sør for Narvik. Den 28. mai ble Narvik gjenerobret av allierte styrker og de tyske styrkene under ledelse av Eduard Dietl var nær overgivelse. På grunn av Frankrikes nederlag på vestfronten, trakk de allierte seg ut fra Nord-Norge 8. juni 1940, og de norske styrkene ledet av general Fleischer la ned våpnene.

Slaget om Narvik har blitt omtalt som Hitlers første nederlag i andre verdenskrig ettersom byen ble gjenerobret. Men det er også omtalt som en alliert seier som glapp fordi Nord-Norge ble oppgitt uten at de tyske styrkene hadde blitt tvunget til kapitulasjon. Narvik-felttoget er det eneste under den tyske invasjonen av Norge hvor norske styrker gjennomførte langvarige vellykkede offensive operasjoner mot tyske styrker.

Tysk invasjon[rediger | rediger kilde]

Invasjonen ble utført ved troppetransport av ca. 2 000 østerrikske Gebirgsjägere fra 139. Gebirgsjägerregiment på ti nybygde tyske jagere. Dette var soldater som var spesialtrente i fjellandskap og hadde rykte på seg til å være blant annet gode skiløpere. I grålysningen og snøværet den 9. april ble de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» torpedert og senket på Narvik havn. Den norske kommandøren i Narvik, oberst Konrad Sundlo (som var medlem av Nasjonal Samling) overga byen uten kamp. Kapitulasjonen ble unngått ved at 200 norske soldater under ledelse av majorene Sigurd Omdal og Sverre Spjeldnæs unnslapp fra Narvik om morgenen den 9. april, men ble nedkjempet av tyske styrker ved Bjørnfjell stasjon ved svenskegrensen. Totalt døde 8 500 mennesker[1] (militære og sivile) i kampene i og rundt Narvik.

Etter norsk kapitulasjon i Trøndelag og alliert tilbaketrekning fra Namsos begynte tyske styrker marsjen nordover i Nord-Trøndelag og Nordland. Hemnesberget ble overraskende inntatt 10.-11. mai, Mo i Rana ble inntatt 17. mai. Tyske styrker gikk opp Dunderlandsdalen og over Saltfjellet. Norske og britiske styrker trakk seg ut av Saltdal 27. mai.[2]

Det første sjøslaget om Narvik[rediger | rediger kilde]

Flaggskipet HMS «Hardy» sank under det første sjøslaget om Narvik
Tyske og britiske krigsskip senket i Ofotfjorden ved Narvik 10.-13. april 1940

Den 10. april slo den britiske Force H til, og fem britiske jagere under kommando av Bernard Warburton-Lee på flaggskipet «Hardy», seilte inn i Narvik havn. De senket de to tyske jagerne «Wilhelm Heidkamp» og «Anton Schmitt», og skadet «Diether von Roeder» alvorlig, og senket ytterligere syv andre tyske skip, deriblant ammunisjonforsyningsskipet «Rauenfels». De to britiske jagerne «Hunter» og flaggskipet «Hardy» ble senket, samt 11 handelsskip (seks tyske, ett britisk, to svenske og to norske). Kommandørene på begge sider i slaget ble drept. Friedrich Bonte fikk Jernkorsets Ridderkors og Bernard Warburton-Lee fikk Victoria Cross post mortem.

Allierte skip i det første sjøslaget om Narvik
Tyske skip i det første sjøslaget om Narvik

Det andre sjøslaget om Narvik[rediger | rediger kilde]

Viseadmiral William Whitworth ble sendt til Narvik med slagskipet HMS «Warspite» og ni jagere i følge med fly fra hangarskipet HMS «Furious». 13. april ble det andre sjøslaget i Narvik satt igang, og resten av de tyske jagerne ble senket eller satt på land for egen maskin for å forsøke å berge mannskapet. Britene ødela åtte tyske jagere og en undervannsbåt og fikk selv tre jagere skadet. Undervannsbåten «U-64» ble senket av et fly fra HMS «Warspite», og var den første ubåt som ble senket av et fly under andre verdenskrig. Ett av de tyske skipene, «Georg Thiele», står fortsatt (2011) med baugen 30 meter over vannflaten i Sildvik i Ofotfjorden.

Som følge av at tyskerne mistet større deler av sine forsyninger, var de nødt til å utstyre egne soldater med norske uniformer og geværer fra Elvegårdsmoen (disse om lag 5 000 troppene gikk senere under den ironiske benevnelsen «fjellmarine»).

Det britiske slagskipet HMS «Warspite» under det andre sjøslaget ved Narvik
Allierte skip i det andre sjøslaget om Narvik
Tyske skip i det andre sjøslaget om Narvik
Vraket av det tyske skipet «Bernd von Arnim», en av jagerne den tyske marinen mistet i slaget om Narvik.
Foto: Anders Beer Wilse

Kamper på land[rediger | rediger kilde]

Norske soldater med en Colt mitraljøse m/29 nord for Narvik
Soldater fra Den selvstendige Podhalebrigaden under kampene om Narvik 1940.
Tyske bergjegersoldater i Narvik 1940
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Tysk bergjeger 1942 med Narvik Schild på uniformen til minne om felttoget og kampene der i 1940
Foto: Fraß/Deutsches Bundesarchiv
Generalmajor Carl Gustav Fleischer (1883–1942) ledet de norske styrkene

Tyske styrker nedkjempet 16. april en norsk styrke på 200 mann fra Trøndelag på Bjørnfjell nær svenskegrensa, disse hadde unnsluppet fra Narvik invasjonsdagen. I Gratangen ble den tyske oppmarsjen fra Bjerkvik stoppet 12. april av norske befalsskoleelever.

24. april begynte en 40 dagers sammenhengende norsk offensiv ledet av general Fleischer, med avdelinger fra IR 15 og IR 16, Alta bataljon og Trønderbataljonen I/IR12. Uvær den 24. april gjorde at de ikke nådde sine mål denne dagen. Grytidlig 25. april ble Trønderbataljonen utsatt for tysk overraskelsesangrep i Gratangsdalen og led store tap. Men samme dag fortsatte den norske offensiven, og tyske styrker ble etter kort tid drevet tilbake fra Lapphaugen. Gratangen var på norske hender.

Etter kontinuerlige kamper ble fjellene i Læigastindmassivet og på Kuberg-platået erobret: Roasme, Ørnfjell, Storebalak, Hundbergan, Lillebalak, Næverfjell, Kuberget. Slaget på nordfronten kulminerte med harde kamper nær svenskegrensa ved 620-høgda og Holmvann i månedsskiftet mai/juni.

En norsk krigsbok[3] sier: Den norske innsatsen på Hundbergan, der de nærmest tilintetgjør en hel tysk avdeling, må vel være noe av det mest underkommuniserte i krigshistorien om landkrigen i Norge 1940.

På sørfronten ble de tyske og østerrikske styrkene presset stadig lenger mot svenskegrensa av en polsk eksil-bataljon på Ankenes-halvøya. Den franske fremmedlegionen invaderte Bjerkvik den 13. mai med tung britisk sjøveis artilleristøtte. Dette, samt press fra Alta Bataljon førte til tysk retrett til en ny forsvarslinje sør for Jernvannene ved Haugfjell og Rundfjell.

Trefninger Dato
Narvik 9. april Tyskerne ilandsettes og okkuperer byen. Kaotiske tilstander
Bjørnfjell stasjon 16. april 200 norske soldater under major Omdal som unnslapp Narvik 9. april nedkjempes ved svenskegrensen
Lapphaugen 24. april Norsk offensiv igangsettes, men hindres midlertidig av uvær
Gratangsdalen 25. april Norsk bataljon overraskes og nedkjempes
Lapphaugen 25.-27. april Norsk offensiv fortsetter, Lapphaugen inntas, tyske tropper trekker seg tilbake
Læigastind-massivet 2. mai-7. mai Norske styrker slår tilbake tyske styrker på Roasme-fjellet, men blir stående fast ved Ørnfjell.
Bjerkvik 13. mai Alliert invasjon. Tettstedet bombarderes med skipsartilleri. Norske sivile omkommer.
Næverfjell 14. mai Tyske styrker nedkjempes av norske styrker
Storebalak 14. mai Tyske styrker nedkjempes av norske styrker
Hundbergan og Kobberfjell 21.-22. mai Tyske styrker nedkjempes av norske styrker
Kuberget og høyde 794 15. mai-21. mai Tyske styrker nedkjempes av norske styrker
Ankenes-fjellene 17. mai-24. mai Kamp mellom polske og tyske tropper
Narvik 28. mai Franske og norske styrker gjenerobrer Narvik
Høyde 620 ved Holmvann 30. mai-1. juni Kamphandlinger mellom norske og tyske styrker ved svenskegrensen
Grensevarde 267A ved Rundfjell 3. juni-8. juni Kamphandlinger mellom norske og tyske styrker ved svenskegrensen

Bøffelmarsjen[rediger | rediger kilde]

Tyske soldater underveis på «bøffelmarsjen»

Tyske soldater begynte 2. juni en marsj («operasjon Bøffel») over fjellet langs grensen fra Røsvik mot Narvik for å støtte Dietls styrker der. Planen var å sende over 2 000 tyske soldater. Det lyktes å skape en forbindelse over land mellom Fauske og Narvik, men uten at dette fikk noen militær betydning.[2]

Gjenerobring av Narvik[rediger | rediger kilde]

Den britiske flåten under flaggskipet, HMS Warspite, bombarderer Narvik i tre timer og skyter deler av byen i brann den 24. april 1940.[4] Den 28. mai tok en norsk bataljon fra IR 15 og en avdeling fra den franske fremmedlegionen tilbake Narvik fra Øyjord-halvøya. Selve byen var ubesatt, men i fjellene øst for byen måtte østerrikerne trekke seg ut etter harde kamper og tung beskytning fra britisk marine. Etter gjenerobringen ble byen bombet av tyske fly 31. mai, og bombingen fortsatt 2. og 7. juni. Før bombingen tok til ble 4 500 sivile evakuert sjøveien.[5] Evakueringen ble organisert av Patrick Dalzel-Job (inspirasjon til James Bond) og ordfører Broch.

Allierte styrker trekker seg ut[rediger | rediger kilde]

Første uka av juni var det ifølge den tyske hærledelsen kun et tidsspørsmål når tyskerne ville ha måtte kapitulere eller la seg internere i Sverige. Men på det tidspunktet hadde Wehrmacht brutt igjennom fronten i Frankrike, og det ble besluttet av de allierte å trekke seg ut av Norge. Den 8. juni måtte de norske styrkene legge ned våpnene, da den allierte hærledelsen nektet å etterkomme den norske forespørselen om å etterlate sine våpen til de norske styrkene slik at de kunne fortsette striden på egen hånd.[trenger referanse]

Slaget om Narviks betydning[rediger | rediger kilde]

  • Den tyske marine mistet ti av sine nyeste jagere i Ofotfjorden og to ubåter den 10. og 13. april. Dette var et avgjørende hinder for Tysklands planlagte invasjon av Storbritannia som var ment å finne sted høsten 1940 ("Operasjon Sjøløve").
  • Lærdommer fra invasjonen av Narvik den 28. mai var viktig i de alliertes planlegging av D-dagen i 1944.
  • Mens styrker i Sør-Norge kapitulerte etter kort tid, var nordnorske avdelinger de eneste som førte større offensive operasjoner mot invasjonshæren. Dette var under den kalde krigen en vesentlig del av den kollektive erindringen til befolkningen. Fortellingen/myten om "Fiskerbondesønnene som slo Hitlers elitesoldater" var en vesentlig kilde til kollektiv identitet i tiårene etter krigen.
  • Narvik var i to måneder sentrum for verdensnyhetene. I tiårene etter krigen var Narvik muligens Norges mest kjente by i utlandet på grunn av dette slaget.

Minnesmerker[rediger | rediger kilde]

En rekke minnesmerker finnes i Nord-Norge og i utlandet. Her er en liste over noen av dem.

  • Narvik: Trinigon (Det nasjonale frihetsmonument), en stålskulptur i Narvik, avduket mai 1995 av kong Harald. Laget av billedhugger Espen Gangvik. Blåste ned under en storm 7. november 2003, reparert og avduket på ny 23. september 2005.
  • Gratangen: Minnebautaer i Minnelunden i Gratangsbotn, og minnebauta på Gratangsfjellet. Samt minnebauta i Foldvik for flyangrepet den 1. mai 1940 på DS «Dronning Maud», da merket som hospitalskip.
  • Lapphaugen: Minnebauta på Lapphaugen i Lavangen for 6. divisjon under ledelse av general Fleischer. Avduket 16. juli 1950 av oberst Hunstad. Inskripsjonen på støtten lyder: «Her ble tyskerne første gang i andre verdenskrig slått tilbake.  6. divisjon under ledelse av general Fleischer gjorde det». 
  • Harstad: Statue av general Fleischer i Harstad, avduket 20. juli 1950 av kong Haakon. Kunstner Finn Eriksen.
  • Bjerkvik: Minnebauta. Innskrift på norsk og fransk. Norsk: Til minne om de franske soldater som falt ved de alliertes første landgang under den annen verdenskrig. Bjerkvik-Elvegaard 13-5-1940.  Avduket av den franske general Béthouart den 10. juli 1954.
  • Narvik: Fleischers minnebauta på Veteranplassen ved Narvik. Avduket 18. juli 1950 av generalløytnant Ole Berg. Inskripsjon: ”Til minne om de norske styrkers tapre innsats i krigsoperasjonene ved gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940 under ledelse av generalmajor Carl Gustav Fleischer”.
  • Narvik: Fransk minnebauta på Veteranplassen ved Narvik. Avduket 28. mai 1946, eksakt 6 år etter frigjøringen av Narvik, av ambassadør M. Blondel. Inskripsjon: «La France à ses fils et à leurs frères d’armes tombés glorieusement en Norvège. Narvik 1940.» (For øvrig finnes komplett oversikt over franske krigsminnesmerker i Norge i artikkel fra den franske ambassaden:  Les monuments commemoratifs militaires français en Norvège.)
  • Narvik: Den 11. juli 1954 avduket forsvarsminister Kai Knudsen et monument på Narvik nye gravlund over franske soldater som var falt i slaget om Narvik. Monumentet var utført av billedhugger Per Palle Storm.[8]
  • Narvik: Polsk minnesmerke over falne polske soldater og sjømenn, som omkom da den polske destroyeren ORP «Grom» ble senket i kamp 4. mai 1940.  Står på Groms plass. Avduket av minister Janusz Wieczorek den 10. juli 1949. To minneplater montert 1979.
  • Nice: Den franske byen Nice innviet i 2011 en plass til minne om de falne i Narvik. Plassen har fått navnet «Square de Narvik». Midt på plassen står en minnesten med innskriften «Square de Narvik / 28. mai 1940 / A la gloire du corps éxpéditionnaire de Norvège». Det arrangeres en minnestund med bekransning av minnestenen i mai hvert år.[6]
  • Marseille: I Marseille står det et stenmonument til minne om slaget Det ble avduket den 1. november 1946, og står på plassen «Place de Narvik».[7]
  • Ville-de-Sciez: I byen Ville-de-Sciez i det franske departementet Haute-Savoie ble det i 1999 reist en minnesten til minne om de falne fra Narvik og Namsos.[8]

Flere franske byer har navngitt plasser og gater til minne om slaget ved Narvik, blant andre:

  • Évian-les-Bains («Avenue de Narvik»)
  • Marseille («Place de Narvik»)[9]
  • Nice («Square de Narvik»)[10]
  • Paris («Place de Narvik», plassen ligger i 8. arrondissement)
  • Aix-en-Provence, Toulouse, Tours, Annecy

Verning av krigshistorisk landskap i Narvikfjellene[rediger | rediger kilde]

8. juni 2020, på dagen 80 år etter at Narvik falt, kunngjorde riksantikvaren at krigshistorisk landskap i Narvikfjellene blir fredet. Fredningen ble markert 10. september 2020 med en marsj i fjellene med representanter fra Regjeringen, Forsvaret og riksantikvaren.[11]

Verning av området freder med dette kulturminner fra de siste kampene mellom norske og tyske styrker i mai og juni 1940. Formålet er å sikre det krigshistoriske landskapet og spor etter blant annet kamphandlinger og støttetjenester.

Foreløpig er det registrert rundt 700 slike kulturminner i området. Det er rester etter sko, ski, hermetikkbokser, patronhylser. Det er svært mange gjenstander som beskriver hvordan disse dagene var for soldatene under slaget.

Det fredete området er på nesten 27 km2, og med er med dette det største landområdet som noen gang er vernet i Norge. Fredningen omfatter et stort mangfold av krigsminner i form av enkle skyte-, hvile- og observasjonsstillinger, telt- og leirplasser, og tusenvis av gjenstander fra krigshandlingene i mai og juni 1940.[12][13]

Krigsgravplasser i Narvik[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.nrk.no/nordland/75-arsmarkering_-35.000-kjempet-i-narvik_-8.500-dode-1.12380139
  2. ^ a b Ketil Jensen (12. juli 2016). «Den lange marsjen mot Narvik». Arkiv i Nordland. Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 16. oktober 2016. 
  3. ^ Joakimsen, Oddmund (2010). Narvik 1940. Nazi-Tysklands første tilbakeslag under 2. verdenskrig. Narviksenteret. s. 102. ISBN 978-82-91451-14-5. 
  4. ^ http://www.wlb-stuttgart.de/seekrieg/40-04.htm
  5. ^ Bjørn Bjørnsen: Narvik 1940. Oslo: Gyldendal, 1980.
  6. ^ «Stêle de Narvik à Nice». Anciens du 22e BCA. Besøkt 20.08.2016. 
  7. ^ «Monument du square Narvik, Marseille, Bouches-du-Rhône». Musée de la Résistance en Ligne. Besøkt 16.09.2016. 
  8. ^ «Manifestation du souvenir au port». Ville-de-Sciez.com. Besøkt 16.09.2016. «Répondant au souhait de 2 anciens combattants de Sciez, Messieurs Albert Coyret et Jean Guyon, de faire revivre cet épisode trop méconnu de 1940, le maire de Sciez accepta en 1999, la création d’une stèle symbolisant la victoire en Norvège des chasseurs alpins et des marins des deux Savoies. L’objectif principal de cette opération de Norvège, consistait à couper la route aux troupes allemandes débarquées dans le sud du pays qui devaient remonter vers le nord pour protéger la route du fer. Un minerai extrait au nord de la Suède, indispensable à l’industrie de guerre allemande. Point stratégique sur la «route du fer», Narvik tomba aux mains des Allemands le 9 avril 1940. Après deux batailles navales qui eurent lieu les 10 et 13 avril, des troupes britanniques, puis françaises débarquèrent dans la région et réussirent dès le 28 mai à s'emparer de la ville, mais celle-ci fut reprise en juin par les Allemands.» 
  9. ^ «Kart: Square Narvik, 13001 Marseille, Frankrike». Google Maps. Besøkt 16.09.2016. 
  10. ^ «Stêle de Narvik à Nice». Anciens du 22e BCA. Besøkt 20.08.2016. 
  11. ^ https://www.nrk.no/nordland/narvikfjellene-i-narvik-fredet-av-riksantikvaren-_-krigshistorie-fra-andre-verdenskrig-i-ofoten-1.15155877
  12. ^ https://www.nrk.no/nordland/riksantikvaren-verner-narvikfjellene-i-narvik-_-norgeshistoriens-storste-fredning-1.15042667
  13. ^ https://www.riksantikvaren.no/siste-nytt/pressemeldinger/krigshistorisk-landskap-i-narvikfjellene-fredet/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slaget_om_Narvik&oldid=24385466»