Slaget om Narvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget om Narvik
Konflikt: Andre verdenskrig
Narvik.jpg
Koordinater Koordinater: 68°26′N 017°25′Ø
Dato 9. april 1940 til 8. juni 1940
Sted Norge Norge, Narvik
Resultat
Norsk kapitulasjon
Parter
Norge Norge
Storbritannia Storbritannia
Frankrike Frankrike
Polen Polen
Tyskland Tyskland
Kommandanter
Norge Carl Gustav Fleischer
Storbritannia William Boyle
Frankrike Raoul Magrin-Vernerey
Polen Zygmunt Bohusz-Szyszko
Tyskland Eduard Dietl
Styrker
24 500 menn 5 600 menn
(2 600 marinesoldater og 1 000 fallskjermjegere)

Slaget om Narvik var et slag under andre verdenskrig mellom de tyske invasjonsstyrkene under ledelse av Eduard Dietl mot de norske og allierte britiske, franske, polske styrkene. De norske styrkene var ledet av Carl Gustav Fleischer. Slaget varte fra 9. april 1940 frem til gjenerobringen av Narvik 28. mai og den påfølgende tilbaketrekningen av allierte styrker 8. juni 1940.

Tysklands hensikt med invasjonen var å sikre forsyningen med jernmalm fra de svenske gruvene i Kiruna og Gällivare som ble skipet ut i Narvik som var antatt å ha avgjørende betydning for Tysklands rustningsindustri, samt erobre den norske flyplassen på Bardufoss.

Tysk invasjon[rediger | rediger kilde]

Invasjonen ble utført ved troppetransport av ca. 2 000 østerrikske Gebirgsjägere fra 139. Gebirgsjägerregiment på ti nybygde tyske jagere. Dette var soldater som var spesialtrente på fjellandskap og hadde rykte på seg til å være blant annet gode skiløpere. I grålysningen og snøværet den 9. april ble de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» torpedert og senket på Narvik havn. Den norske kommandøren i Narvik, oberst Konrad Sundlo (som var medlem av Nasjonal Samling) overga byen uten kamp. Kapitulasjonen ble unngått ved at 200 norske soldater under ledelse av majorene Sigurd Omdal og Sverre Spjeldnes unnslapp byen i en dramatisk fluktmanøver langs Ofotbanen.

Det første sjøslaget om Narvik[rediger | rediger kilde]

Flaggskipet HMS «Hardy» sank under det første sjøslaget om Narvik
Tyske og britiske krigsskip senket i Ofotfjorden ved Narvik 10.-13. april 1940


Den 10. april slo den britiske Force H til, og fem britiske jagere under kommando av Bernard Warburton-Lee på flaggskipet «Hardy», seilte inn i Narvik havn. De senket de to tyske jagerne «Wilhelm Heidkamp» og «Anton Schmitt», og alvorlig skadet «Diether von Roeder», og senket ytterligere syv andre tyske skip, deriblant ammunisjonforsyningsskipet «Rauenfels». De to britiske jagerne «Hunter» og flaggskipet «Hardy» ble senket, samt 11 handelsskip (seks tyske, ett britisk, to svenske og to norske). Kommandørene på begge sider i slaget ble drept. Friedrich Bonte fikk Jernkorsets Ridderkors og Bernard Warburton-Lee fikk Victoria Cross post mortem.

Allierte skip i det første sjøslaget om Narvik
Tyske skip i det første sjøslaget om Narvik

Det andre sjøslaget om Narvik[rediger | rediger kilde]

Viseadmiral William Whitworth ble sendt til Narvik med slagskipet HMS «Warspite» og ni jagere i følge med fly fra hangarskipet HMS «Furious». 13. april ble det andre sjøslaget i Narvik satt igang, og resten av de tyske jagerne ble senket eller satt på land for egen maskin for å forsøkte å berge mannskapet. Britene ødela åtte tyske jagere og en undervannsbåt og fikk selv tre jagere skadet. Undervannsbåten «U-64» ble senket av et fly fra HMS «Warspite», og var den første ubåt som ble senket av et fly under andre verdenskrig. Ett av de tyske skipene, «Georg Thiele», står fortsatt (2011) med baugen 30 meter over vannflaten i Sildvik i Ofotfjorden.

Som følge av at tyskerne mistet større deler av sine forsyninger, var de nødt til å utstyre egne soldater med norske uniformer og geværer fra Elvegårdsmoen (disse om lag 5 000 troppene gikk senere under den ironiske benevnelsen «fjellmarine»).

Det britiske slagskipet HMS «Warspite» under det andre sjøslaget ved Narvik
Allierte skip i det andre sjøslaget om Narvik
Tyske skip i det andre sjøslaget om Narvik
Vraket av det tyske skipet «Bernd von Arnim», en av jagerne den tyske marinen mistet under slaget om Narvik.

Kamper på land[rediger | rediger kilde]

Norske soldater med en Colt mitraljøse m/29 nord for Narvik
Soldater fra Den selvstendige Podhalebrigaden under kampene om Narvik 1940.
Tysk bergjeger 1942 med Narvik Schild på uniformen til minne om felttoget og kampene der i 1940
Generalmajor Carl Gustav Fleischer (1883–1942) ledet de norske styrkene

Tyske styrker nedkjempet i april en norsk styrke på 200 mann fra Trøndelag på Bjørnfjell, nær svenskegrensa som hadde unnsluppet fra Narvik invasjonsdagen. I Gratangen ble den tyske oppmarsjen fra Bjerkvik stoppet av norske befalskoleelever. Senere ble en annen norsk bataljon som hadde vært på nøytralitetsvakt nedkjempet på nattestid i Gratangen på grunn av manglende vakthold.

Etter dette begynte en 40 dagers sammenhengende norsk offensiv ledet av general Fleischer med to bataljoner fra IR 15 og to bataljoner fra IR 16 under og Alta bataljon . Etter kontinuerlige kamper ble fjellene i Læigastindmassivet og på Kuberg-platået erobret: Roasme, Ørnfjell, Storebalak, Lillebalak, Næverfjell, Kuberget. Slaget på nordfronten kulminerte med harde kamper nær svenskegrensa ved 620-høgda og Holmvann i månedsskiftet mai/juni.

På sørfronten ble de tyske og østerrikske styrkene presset stadig lenger mot svenskegrensa av en polsk eksil-bataljon Ankenes-halvøya. Den franske fremmedlegionen invaderte Bjerkvik den 13. mai med tung britisk sjøveis artilleristøtte. Dette, samt press fra Alta Bataljon førte til tysk retrett til en ny forsvarslinje sør for Jernvannene ved Haugfjell og Rundfjell.

Trefninger Dato
Narvik 9. april Tyskerne ilandsettes og okkuperer byen. Kaotiske tilstander
Gratangsbotn 10. april, 25. april Norsk bataljon overraskes og nedkjempes
Bjørnfjell stasjon 16. april 200 norske soldater under majon Omdal som unnslapp Narvik 9.4 nedkjempes ved svenskegrensen
Lapphaugen 24. april Norsk offensiv starter, tyske tropper trekker seg tilbake
Læigastind-massivet 2. mai-7. mai Norske styrker slår tilbake tyske styrker på Roasme-fjellet, men blir stående fast ved Ørnfjell.
Bjerkvik 13. mai Alliert invasjon. Tettstedet bombarderes med skipsartilleri. Norske sivile omkommer.
Næverfjell 14. mai Tyske styrker nedkjempes av norske styrker
Storebalak 14. mai Tyske styrker nedkjempes av norske styrker
Kobberfjell 22. mai Tyske styrker nedkjempes av norske styrker
Kuberget og høyde 794 15. mai-21. mai Tyske styrker nedkjempes av norske styrker
Ankenes-fjellene 17. mai-24. mai Kamp mellom polske og tyske tropper
Narvik 28. mai Franske og norske styrker gjenerobrer Narvik
Høyde 620 ved Holmvann 30. mai-1. juni Kamphandlinger mellom norske og tyske styrker ved svenskegrensen
Grensevarde 267A ved Rundfjell 3. juni-8. juni Kamphandlinger mellom norske og tyske styrker ved svenskegrensen

Gjenerobring av Narvik[rediger | rediger kilde]

Den 28. mai tok en norsk bataljon fra IR 15 og en avdeling fra den franske fremmedlegionen tilbake Narvik fra Øyjord-halvøya. Selve byen var ubesatt, men i fjellene øst for byen måtte østerrikerne trekke seg ut etter harde kamper og tung beskytning fra britisk marine.

Allierte styrker trekker seg ut[rediger | rediger kilde]

Første uka av juni var det ifølge den tyske hærledelsen kun et tidsspørsmål før tyskerne ville ha måtte kapitulere eller la seg internere i Sverige. Men på det tidspunktet hadde Wehrmacht brutt igjennom fronten i Frankrike, og det ble besluttet av de allierte å trekke seg ut av Norge. Den 8. juni måtte de norske styrkene legge ned våpnene, da den allierte hærledelsen nektet å etterkomme den Norske forespørselen om å etterlate sine våpen til de Norske styrkene slik at de kunne fortsette striden på egenhånd.[trenger referanse]

Slaget om Narviks betydning[rediger | rediger kilde]

  • Den tyske marine mistet ti av sine nyeste jagere i Ofotfjorden og to ubåter den 10. og 13. april. Dette var et avgjørende hinder for Tysklands planlagte invasjon av Storbritannia som var ment å finne sted høsten 1940 ("Operasjon Sjøløve").
  • Lærdommer fra invasjonen av Narvik den 28. mai var viktig i de alliertes planlegging av D-dagen i 1944.
  • Mens styrker i Sør-Norge kapitulerte etter kort tid, var nordnorske avdelinger de eneste som førte større offensive operasjoner mot invasjonshæren. Dette var under den kalde krigen en vesentlig del av den kollektive erindringen til befolkningen. Fortellingen/myten om "Fiskerbondesønnene som slo Hitlers elitesoldater" var en vesentlig kilde til kollektiv identitet i tiårene etter krigen.
  • Narvik var i to måneder sentrum for verdensnyhetene. I tiårene etter krigen var Narvik muligens Norges mest kjente by i utlandet på grunn av dette slaget.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]