NSDAP

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

NSDAP er forkortelsen for Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti), partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.

Innhold 1 Opprinnelse 1918 – 1925 1.1 Ølkjellerkuppet 1.2 Mein Kamp 2 På vei mot makt 1925 – 1933 2.1 Reorganisering av Nazipartiet 2.2 Parlamentarisk gjennombrudd 3 NSDAP under det tredje riket 3.1 Etablering av ettpartistaten og diktatur 3.2 Hitler blir Führer 4 Partiets organisasjon 4.1 Organisasjonshiarki 4.2 Medlemsutvikling 5 Noter

[rediger] Opprinnelse 1918 – 1925

NSDAP ble dannet den 24. februar 1920 og gikk ut fra det tidligere Deutsche Arbeiterpartei (DAP, Det tyske Arbeiderparti), grunnlagt av Anton Drexler, som var formann til 29. juli 1921. Partiformann fra og med 1921 var Adolf Hitler.

Allerede fra starten av bestod symbolet for partiet et hakekors Da partiet ble stiftet bestod organisasjonen av et styre bestående valgt av medlemmene. Styrets leder ble valgt av styret. Etter en intern maktkamp i partiet klarte Hitler å fjerne denne ordningen og innføre førerprinsippet med seg selv som enerådende fører. Hitler så på NSDAP som et revolusjonært parti med hovedoppgave å fjerne Weimarrepublikken, som han mente var styrt av sosialister, jøder og de som Hitler mente sviktet de tyske soldatene i 1918 ved å kapitulere under den 1. verdenskrig. Det var på denne tiden at SA/«brunskjortene ble stiftet som en paramilitær enhet som beskyttet partiets møter og angrep andre partier. På begynnelsen av 20-tallet økte partiet sin oppslutning. Medlemstallet i januar 1920 var 190 medlemmer. I august 1921 var det 3300 medlemmer i partiet. ^[1] Organisasjonen ble styrket og tiltrakk seg nye medlemmer. Hitlers talegaver, SAs tiltrekningskraft på unge arbeidsledige og Tysklands økonomiske problemer er noe av grunnen til at organisasjonen vokste. Partiet fikk også grupper utenfor Bayern. Julius Streicher i Nürnberg var en som kom tidlig med i partiet. Ernst Röhm, Heinrich Himmler og Herman Göring ble også medlemmer på denne tiden. I desember 1920 startet partiet opp avisen «Völkischer Beobachter» som kom ut som dagsavis fra 1923 og ble partiets hovedorgan.

I 1922 kom fascistene til makten i Italia, noe som inspirerte Hitler. I januar 1923 okkuperte Frankrike industriregionen Ruhr fordi Tyskland ikke klarte å betale krigsskadeersatningen. Dette og den vanskelige økonomiske situasjonen og påfølgende hyperinflasjon fører til at Regjeringen senere må gå av. I januar 1923 samler Hitler troppene til de første Rikspartidagene og arrangementet samler hele 7000 mennesker i München.

[rediger] Ølkjellerkuppet

• Hovedartikkel Ølkjellerkuppet

30. september 1923 gikk flere høyreorienterte paramilitære grupperinger sammen i et kampforbund (kampfbund). NSDAP var da blitt Bayerns største politiske kraft med 70 000 medlemmer og 15 000 i SA-gruppene. I det politisk turbulente Bayern var den konservative Gustav Ritter von Kahr innsatt som Statskommisær («Staatskomissar») for Bayern av Statsminsteren i Bayern. Hitler og kampforbundets medlemmer prøvde å overbevise Kahr om å marsjere mot Berlin, etter modell fra de fascistiske Italia. Kahr hadde et mer ambivalent forhold til nazistene. Under hans ledelse hadde han fått stengt Nazi-avisen «Völkischer Beobachter» i 10 dager og han hadde også iverksatt unntakstilstand når Hitler annonserte 14 massemøter i München fra 27. september 1933.

Hva som var årsaken til Hitlers endelig brudd med Kahr er ikke kjent, men 8. november omringet Kampforbundet med 600 soldater Bürgerbräukeller hvor Kahr holdt et møte. 16 nazister mistet livet under kuppforsøket og Adolf Hitler ble dømt til fem år fengsel 1. april 1924. Han slapp ut i desember samme år.

[rediger] Mein Kamp

• Hovedartikkel «Mein Kampf»

Under fengselsoppholdet i Landsberg fengsel skriver Hitler 1. bind av «Mein Kampf». Bindet ble diktert til Rudolf Hess som Hitler sonet samme med. Han skriver andre del etter løslatelsen i desember 1924. I juli 1925 ble første bind offenliggjort, og i desember 1926 det andre.

Boken fikk store salgstall, blant annet fordi det offentlige bidro til utbredelsen. Som eksempel fikk alle som giftet seg borgerlig Mein Kampf i gave. I 1943 var den utgitt i 10,24 millioner utgaver.

Mens Hitler satt i fengsel ble Nazipartiet kraftig svekket, noe han ikke gjorde noe for å forhindre.

[rediger] På vei mot makt 1925 – 1933

[rediger] Reorganisering av Nazipartiet

Da Hitler kom ut fra fengsel startet han med å reorganisere partiet. Økonomien i Tyskland hadde forbedret seg og behovet for et revolusjonært parti var ikke lenger tilstedet i samme grad.

Partiet ble delt inn i et «lederskapskorps» og et for generelt medlemskap Partiet og SA ble delt og SS ble opprettet som livvakter for Hitler, ledet av Himmler. Partiet ble mer strømlinjeformet med 98 Gauleitere som ledet hver sitt Gau (gammeltysk for region). Under disse igjen var det Kreisleiter (Kretsledere), Zellenleiter (Celleledere) og Blockleiter (Blokkledere). Alle i et hiarktisk system hvor ordre ble gitt ovenfra og nedover og med lojalitetsplikt den andre veien. Kun SA beholdt en viss form for egenråderett. Joeseph Goebbels startet sin karriere i partiet som Gauleiter i Berlin i 1926.

Det var på denne tiden at «Hitlerhilsen ble innført i organisasjonen.

Det tok imidlertid tid før partiet fikk oppslutning gjennom valg. Partiet hadde stilt lister til Riksdagsvalget i 1924, mens Hitler satt fengslet, men fikk kun 6.5% oppslutning. Partiet deltok i en nasjonalsosialistisk fellesliste (den nasjonalsosialistiske frihetsbevegelse) i desember 1924, men listen fikk bare 3% oppslutning. Oppslutningen dalte ytterligere til 2.6% ved valget i 1928. Men den organisasjonsmessige styrken vokste. På Rikspartidagene i 1926 i Weimar deltok 30 000 mennesker. På møtet ble Hitler-Jugend reetablert. Året etter deltok 100 000 på partiets rikspartidager i det som senere skulle bli den offisielle rikspartibyen Nürnberg. 1nnen 1929 hadde partiet vokst til 130 000 medlemmer.

Samme året vant partiet oppmerksomhet i en aksjon med DNVP og Stahlhelm mot Young-planen. NSDAP ble deretter støttet av industrimannen August Thyssen. Allerede i 1930 ble NSDAP medlem av regjeringene i delstatene Thüringen og Braunschweig. I 1932 ble dessuten den sosialdemokratiske regjeringen i Preussen avsatt og erstattet med en kommisarisk NSDAP-regjering. Partiet vant også makten i Bayern og Württemberg.

[rediger] Parlamentarisk gjennombrudd

• Se også « Tysklands historie: Republikken bryter sammen»

Det var først når den økonomiske krisen satte inn på begynnelsen av 30-tallet at partiet vokste i velgeroppslutning. NSDAP fremstod som et klart alternativ til sosialdemokratene som hadde sittet i regjering i to år frem til mars 1930. Partiet vant oppslutning på bekostning av de øvrige ytre-høyrepartiene og begynte også å få fotfeste blant konservative. Ved valget i september 1930 fikk partiet 18.3% oppslutning.

Hitler fremstod nå som lederen for den nasjonalistiske bevegelsen i Tyskland og de andre nasjonalistiske partiene mistet oppslutning eller ble absorbert. På denne tiden var Rudolf Hess offisielt viseformann i partiet. Den reelle lederkvartetten bestod imidlertid av Hitler, Himmler, Göring og Goebbels.

I 1931 og 1932 forsterket den økonomiske krisen seg i Tyskland. I mars 1932 stilte Hitler som motkandidat til Hindenburg i presidentvalget og fikk henholdsvis 30,1% i første runde og 36,8% i andre valgomgang. Samtidig som SA representerte en paramilitær styrke på over 400 000 mann som sloss med paramilitære sosialdemokratiske og kommunistiske grupper i tyrke byer, var lov og orden en av Hitlers hovedsaker. Orden på tysk økonomi og gjenreising av tysk storhet etter Versaille-traktatene var andre viktige saker som bidro til oppslutningen. Den åpenbare antisemittismen var nå tonet ned.

Ved riksdagsvalget i juli 1932 fikk partiet 37,2% av stemmene og var nå landets klart største politiske parti. På venstresiden oppnådde kommunistpartiet 14,3%. Partiene som støttet parlamentarismen var kommet i mindretall i Riksdagen. Dette gjorde det umulig å danne en flertallskoalisjon. Derfor skrev Rikskansler Franz von Papen ut nyvalg i november samme året. Selv om Nazipartiet fikk en tilbakegang ble det parlamentariske resultatet det samme. Ingen konstellasjon hadde flertall i Riksdagen. NSDAP hadde imidlertid fått et skudd for baugen, økonomien i landet hadde bedret seg og partiet mistet protestvelgere. Flere i partiet mente at partiet burde sikre seg makt før storhetstiden tok slutt. I desember 1932 og januar 1933 prøvde Papens etterfølger Kurt von Schleicher og nasjonalistpolitikeren Alfred Hugenberg å overtale Hindeburg til å la Hitler og NSDAP delta i en regjeringskoalisjon med Nazipartiet i mindretall, men med Hitler som Rikskansler. Dette lykkes de med.

Valgresultater for NSDAP
Dato	Antall stemmer (i 1000)	Prosent	Riksdagsplasser	Bakgrunn
Valg mai 1924	1,918.3	6.5	32	Hitler i fengsel
Valg desember 1924	907.3	3.0	14	Hitler løslatt fra fengsel
Valg mai 1928	810.1	2.6	12
Valg september 1930	6,409.6	18.3	107	Etter starten på den økonomiske krisen
Valg juli 1932	13,745.8	37.4	230	Etter at Hitler hadde vært presidentkandidat
Valg november 1932	11,737.0	33.1	196
Valg mars 1933	17,277.0	43.9	288	Mens Hitler var rikskansler i Tyskland

[rediger] NSDAP under det tredje riket

• Se artikkel det tredje rike.

[rediger] Etablering av ettpartistaten og diktatur

Med Hitler som Rikskansler og Herman Göring som president for Riksdagen startet et systematisk arbeid for å omgjøre den demokratiske Weimarrepublikken til en ettpartistat med Adolf Hitler som øverste leder. Nazistene brukte ordet «Gleichschaltung» som betyr synkronisering eller koordinering om denne perioden. Perioden strekker seg fra tiden etter Hitlers maktovertakelse i januar 1933 til Hindenburgs død i august 1934 og hvor all makt samles i et verv: «Führer und Reichskanzler».

Allerede 2. februar forbød Herman Göring kommunistiske demonstrasjoner og møter. Dagen etter ble den sosialdemokratiske avisen «Vorwarts» for to dager. Senere blir avisen totalforbudt og siste utgave kommer ut 4. mars.

Natten mellom 27. og 28. februar 1933 ble den tyske Riksdagsbygningen satt i brann. Brannen førte til at rikspresident Paul von Hindenburg utstedte Riksdagsbrannforordningen den 28. februar. De grunnleggende borgerrettighetene som var garantert av Weimarrepublikkens forfatning ble dermed satt ut av kraft, slik at veien ble klar for forfølgelse og arrestasjon av nazipartiets motstandere. Kommunistpartiet blir forbudt og den 3. mars blir kommunistpartiets leder Ernst Thälmann arrestert.

I Riksdagsvalget to dager senere fikk NSDAP 43,9% av stemmene. 21. mars ble den første konsentrasjonsleiren opprettet i Dachau.

23. mars ble fullmaktsloven vedtatt i Riksdagen. Loven satte regjeringen istand til å vedta lover uten å gå veien om Riksdagen. Sammen med Riksdagsbrannforordningen ga den Adolf Hitler diktatoriske fullmakter.

1. april arrangerte nazistene boikott av jødiske forretninger. Senere ble det innført forbud mot jøder i statsadministrasjonen og begrensninger for jøder til å utøve enkelte yrker.

26. april tok NSDAP over de lokale styresmaktene og Politiet. Lærere og universitetsprofessorer som var negative til nazistene ble fjernet fra sine stillinger. Gestapo ble opprettet av Herman Göring.

2. mai ble fagbevegelsen forbudt og deres eiendeler konfiskert.

10. mai arrangerte den naziledede tyske studentorganisasjonen, Deutsche Studentenschaft, bokbrenning i mange tyske byer. Bøker av jødiske forfatter, opposisjonelle forfattere og forfattere med et annet ståsted blir brent under planlagte arrangementer med rituelt innhold.

19. mai ble Nazisangen «Horst Wessel Lied» gjort til nasjonalsymbol ved lov. Sangen blir etterhvert Tysklands andre nasjonalsang, sammen med «Das Lied der Deutschen».

22. juni ble det sosialdemokratiske partiet SPD forbudt. Dagen før hadde over 500 medlemmer av det sosialdemokratiske og det kommunistiske partiet blitt kidnappet og mishandlet.

23. juni fikk det konservative partiet ordre om å oppløse seg. 27. juni bestemte det tysknasjonale folkepartiet («Deutschnationale Volkspartei for oppløsning. Mange av medlemmene hadde allerede gitt opp eller blitt medlem av Nazipartiet.

24. juni ble det vedtatt en lov mot overbefolkning av tyske skoler og studiesteder. Loven begrenset jøders muligheter til å ta utdanning.

14. juli ble det vedtatt en lov som slår fast at Nazipartiet er det eneste partiet i Tyskland og som forbød opprettelse av nye partier. ^[2]

30. august – 3. september ble de tradisjonelle Rikspartidagene i Nürnberg holdt. Foran hundretusener av tilreisende nazisympatisører erklærte Adolf Hitler: «Det nasjonalpolitiske partiet har blitt staten».

Høsten 1933 og våren 1934 ble det gjennomført en rekke begrensninger i jøders rettigheter. Jødene ble ekskludert fra kulturlivet, forbudt å eie land, nektet å være avisredaktører, nektet deltakelse i den tyske arbeidsfronten (nazikonstruksjonen som bl.a. skulle erstatte fagbevegelsen), og nektet nasjonal helseforsikring.

Natt til 30. juni 1934 gikk Hitler løs på den indre opposisjon i Nazipartiet ved å likvidere ledelsen for de nazistiske stormtroppene under «de lange knivers natt». Minst 77 av høyere rang ble henrettet, og i tillegg minst 100 andre.

[rediger] Hitler blir Führer

Sommeren 1934 lå President Paul von Hindenburg for døden i hans ferieleilighet i Øst-Prussen. Han hadde vært syk lenge, noe som ga Adolf Hitler friere spillererom til å utøve sin politikk. Hitler planla å bruke Hindenburgs død til å sikre seg total makt i Tyskland.

2. august 1934 døde den 87 år gamle Hindenburg. Hitler annonserte umiddelbart en lov som slo fast at Presidentemebetet skal kombineres med embetet som Rikskansler. Myndigheten vil overføres til Fører og Rikskansler, Adolf Hitler. Han vil selv velge sin stedfortreder. Loven skulle tre ikraft på det tidspunktet President Hindenburg døde. ^[3] Etter innføringen av loven måtte alle medlemmer av den tyske hær sverge en personlig ed til Hitler.

Deretter ble det holdt en folkeavstemming for å gi det tyske folk muligheter til å godkjenne Hitlers nye makt. Imellomtiden kom Hindenburgs testament. Hindenburg ønsket at Tyskland skulle gå tilbake til et konstitusjonelt demokrati. Dette ble ignorert av Hitler. 19. august stemte 95% av de registrerte velgerne ja til Hitlers maktkonsentrasjon

Partiet og dets organisasjoner opphørte å eksistere i september 1945.

[rediger] Partiets organisasjon

Ordinært medlemskap
Det ordinære medlemskapet i Nazipartiet, kjent som partimedlemmer (tysk: Parteimitglieder) bestod hovedsakelig av den lavere middelklasse i byer og distrikter. 7% tilhørte overklassen, 7% var bønder, 35% var industriarbeidere og 51% tilhørte middelklassen. Den største gruppen var leger. ^[4]

Klassebakgrunn NSDAP
Klasse	Medlemmer NSDAP	Befolkningen totalt
Arbeiderklassen	35,9%	54,56%
Lavere middelklasse	54,9 %	42,65%
Overklassen	9,2%	2,78%

Kilde: Michael H. Kater, The Nazi Party (Oxford 1983) side 12,250 ^[5]

Da nazistene kom til makten i 1933 hadde partiet over 2 millioner medlemmer. Med en gang partiet fikk makt tiltrakk det seg nye medlemmer og da det ble oppløst i 1945 hadde NSDAP 8.5 millioner medlemmer.

Militært medlemskap
Medlemmer av NSDAP med militære ambisjoner ble oppmuntret til å melde seg for tjeneste i den militære grenen av Nazipartiet, Waffen SS. Til tross for dette var det mange som meldte seg inn i det ordinære tyske forsvaret Wehrmacht. Tidligere regler for Wehrmacht krevde at man ikke kunne være medlemmer av noe politisk parti når man deltar i Wehrmacht. Og mange måtte forlate Nazipartiet. Mange valgte imidlertid å se bort fra denne bestemmelsen, særlig etter utbruddet av andre verdenskrig.

Studentmedlemskap
I 1926 opprettet NSDAP en spesiell avdeling som skulle engasjere studentene. Organisasjonen fikk navnet Den Nasjonalsosialistiske Tyske Studentorganisasjonen (tysk: Nationalsozialistischer Deutscher Studentenbund).

Paramilitære grupper
Flere paramilitære grupper tjenestegjorde for partiet. Alle medlemmer av slike grupper ble bedt om å bli NSDAP medlemmer først og så bli medlem av den gruppen man ønsket.

De største paramilitære gruppene var:

• Schutzstaffel (SS): «beskyttelsesavdeling»
• Sturmabteilung (SA): «stormtropper»
• Nationalsozialistisches Fliegerkorps (NSFK): «Nasjonalsosialistisk flygerkorps»
• Nationalsozialistisches Kraftfahrerkorps (NSKK): «Nasjonalsosialistisk motorkorps»

Hitlerungdommen («Hitlerjugend») var en paramilitær gruppe inndelt i et voksen lederskapskorps og et ordinært medlemskap åpent for gutter mellom 14 og 18.

[rediger] Organisasjonshiarki

1. Der Führer (Adolf Hitler)
Fra 2. august 1934 ble Rikskansler og Presidentembete slått sammen til ett verv ”Führer und Reichskanzler”. Fra dette tidspunktet hadde førerembetet all makt både reelt og formelt.

2. Reichsleiter
Reichsleiter («riksleder») var et av de høyeste embeter i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP fra 1922 til 1945. Embetsinnehaverene rapporterte direkte til Adolf Hitler og hans nærmeste medarbeidere, og utførte sitt arbeid etter ordre fra disse.

3. Gauleiter
Gauleiter var en embetstittel i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP. En gauleiter var partiets øverste embetsmann innenfor et gau, en region. Det var på det meste 42 slike regioner i Tyskland, og regioner for utlandet. Gauleitere ble utnevnt av Hitler.

4. Kreisleiter
Kreisleiter (kretsleder) var øverste leder for en krets i et Gau. Kretslederne ble oppnevnt av og rapporterte til Gauleiter i sitt Gau.

5. Ortsgruppenleiter
Ortsgruppenleiter (Lokalgruppeleder) var den politiske lederen for en underavdeling i en krets og bestod av flere byer eller tettsteder, eller en del av en større by. Den inkluderte fra 1500 til 3000 husstander. Ortsgruppelederen ble oppnevnt av og rapporterte til Kreisleiter i sin krets.

6. Zellenleiter
Den politiske lederen av en gruppe fra 4 – 8 byblokker eller tilsvarende gruppe husstander på landsbygda.

7. Blockleiter
Blockleiter (blokkleder) var representant på lavest nivå i Nazihiarkiet. Blokklederen var ansvarlig for den politiske oversikten over nabolaget eller byblokken og var bindeleddet mellom partiet og befolkningen. En gjennomsnittlig blokkleder hadde ansvaret for 40 – 60 husstander. I tillegg til å distribuere informasjon fra Nazipartiet skulle blokklederen overvåke nabolaget og rapportere om antinazistiske aktiviteter og ble ofte mislikt av befolkningen. Det er anslått at det var om lag en halv million blokkledere i det tredje rike. I dag er den opprinnelige tittelen ”Blockwart” et vanlig skjellsord for en angiver.

Andre organisasjoner:

• Bund Deutscher Mädel (BDM)
• NS-Deutscher Dozentenbund (NSDD)
• NS-Frauenschaft (NSF)
• NSDAP/AO - Utenlandsorganisasjonen

[rediger] Medlemsutvikling

Medlemsutvikling i NSDAP (DAP) fra 1919 til 1933. ^[6]

Dato	Medlemmer
Slutten av 1919	64
Slutten av 1920	3.000
Slutten av 1921	6.000
23. november 1923	55.787
Slutten av 1925	27.117
Slutten av 1926	49.523
Slutten av 1927	72.590
Slutten av 1928	108.717
Slutten av 1929	176.426
Slutten av 1930	389.000
Slutten av 1931	806.294
April 1932	1.000.000
Slutten av 1932	1.200.000
Slutten av 1933	3.900.000

[rediger] Noter