Viktor Brack

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Viktor Brack

Viktor Brack (født 9. november 1904 i Haazen i Tyskland, henrettet 2. juni 1948 i Landsberg am Lech) var sjef for II. embede i Adolf Hitlers private kanselli (KdF) i Berlin og fikk 9. november 1940 rang som SS-Oberführer. Han var en sentral medarbeider ved organiseringen av eutanasiprogrammet «Aktion T4».

Brack, som kom fra en legefamilie, studerte økonomi i München etter første verdenskrig. Der meldte han seg inn i NSDAP (medlemsnr. 173 388) i 1929. Fra 1932 arbeidet han under Philipp Bouhler i «Det brune hus» i München, og var venn av og i perioder sjåfør for Heinrich Himmler.

Da Bouhler i 1934 ble utnevnt til sjef for Adolf Hitlers kanselli, fulgte Brack med. I 1936 ble han Bouhlers stedfortreder og sjef for Amt II i kanselliet. Fra desember 1939 til august 1941 tjenestegjorde Brack ved Dienststelle T4 og var dermed en av sjefsorganisatorene for Eutanasiprogrammet «Aktion T4».

Han var personlig beskjeftiget med å velge ut personell for Aktion T4. Senere ble de satt inn som eksperter ved de nazistiske anstrengelser for å utrydde den europeiske jødedom (holocaust). I 1941 tilbød han Himmler «sine» anstalter for tvangssterilisering av 3000-4000 jøder daglig ved hjelp av røntgenbestråling. Han var aktivt medvirkende ved oppbyggingen av dødsleirer og innsatsen av mobile gassingkjøretøy i Riga og Minsk.

I 1947 ble han dømt til døden under legeprosessen i Nürnberg, og henrettet i Landsberg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]