Pripjat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For elva Pripjat, se det.
Den fraflyttede ukrainiske byen Pripjat i 2007 med utsikt mot det ødelagte kjernekraftverket i Tsjernobyl.

Pripjat eller Prypjat (på ukrainsk При́п'ять) er en fraflyttet by ti mil nord for Kiev i Ukraina, nær grensa till Hviterussland. Byen ble internasjonalt kjent etter Tsjernobylulykken i april 1986, da en av reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl eksploderte og enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder. Før katastrofen hadde byen 48 000 innbyggere. Da byen ble evakuert, lot myndighetene innbyggerne tro at de etter kort tid kunne dra tilbake. Byen er derfor i dag en ubebodd spøkelsesby som er forfallen, men likevel stort sett intakt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen ble grunnlagt i 1970 som en modellby for arbeidere i det sovjetiske samfunnet. Byen hadde skoler, fire barnehager, samt et idrettsanlegg med eget svømmebasseng. Byen hadde ingen militær betydning og var derfor en «åpen» by i Sovjetunionen . Det sovjetiske samfunnet så på kjernefysisk kraft som en trygg energikilde og ansett som en av de store teknologiske bragder som Sovjetunionen hadde oppnådd etter den andre verdenskrig. Sovjetiske ingeniører så kjernekraft som den tryggeste energikilde og jobbet under mottoet «Det fredelige atomet» (russisk: мирный атом, mirnyj atom). Opprinnelig var planene at kjernekraftverket skulle bygges kun 25 km unna Kiev. Det ukrainske forskningsinstituttet og andre forskere uttrykte bekymring for at et kjernekraftverk skulle ligge så nært en storby. Derfor ble det bestemt at kjernekraftverket, sammen med byen Pripjat, skulle bygges ca. 100 km fra Kiev på nåværende plassering.

Tsjernobylkatastrofen[rediger | rediger kilde]

se egen artikkel om Tsjernobylulykken

Fredag kveld den 25. april 1986 forberedte kjernefysiske teknikere på Tsjernobyl sin reaktor nummer 4 for å kjøre en test neste dag. Denne testen besto i å kjøre reaktoren på sitt maksimale og finne ut hvor lenge turbinene kunne fortsette å produsere elektrisitet når systemet samtidig hadde blitt slått av. Dette var en farlig test, men den hadde blitt gjennomført tidligere. Som en del av forberedelsene for testen hadde noen livsviktige systemer, som blant annet det automatiske frakoblingsmekanismen, blitt skrudd av. Alt dette var for å se hvordan reaktoren reagerte på maksimal effekt.

Rett etter kl 01.00 den 26. april, begynte tilstrømningen av kjølevann å synke. Dette resulterte i at effekten på reaktoren økte. Kl 01.26 ble reaktoren skrudd tilbake til den vanlige lavmodus-innstillingen, men en dominoeffekt av de tidligere feilene som var gjort, fikk et katastrofalt utfall. Dette resulterte i at effekten sank kraftig og igjen utløste en dampeksplosjon. Denne eksplosjonen var så kraftig at den sprengte beskyttelseshetten på 1 000 tonn i fillebiter.

Mange av de 211 kontrollstavene smeltet, og da den andre eksplosjonen (årsaken til denne er ennå debattert blant eksperter) skjedde, ble mengder med fragmenter av det radioaktive drivstoffet slynget ut fra reaktoren. Dette igjen tillot store mengder med luft å trenge inn, som igjen tente grafittblokker som var ment for isolering av rektoren. Når grafitt antennes er det nærmest umulig å få slukket. Det tok 9 dager og 5 000 tonn med løsmasse som sand, gjørme og bly for å få brannen under kontroll. Dette var sluppet fra en armada av redningshelikoptere som fløy så nært som 30 meter fra brannen. Strålingen var så intens slik at de aller fleste av pilotene døde kort tid etter ulykken.

Etter Tsjernobylulykken[rediger | rediger kilde]

Fra et tidligere boligområde i Pripjat, fotografert 2001
Tidligere offentlig svømmebasseng i Pripjat fotografert i 2007.

Inntil nylig var Pripjat nesten som et museum i tid som dokumenterte den senere era i Sovjettiden. Boligblokker(hvorav 4 som var enda under oppføring), svømmebasseng, skoler, ett hotell og en rekke andre bygninger ble alle forlatt. Alt av inventar som møbler, bilder, tv, leker, verdisaker og klær ble forlatt slik det sto. Dette var ting som folk vanligvis ville ha tatt med seg. Alt innbyggerne fikk lov til å ta med seg var en koffert med ting som klær, bilder og dokumenter som ikke hadde blitt strålesmittet. I ettertid har flere av bygningene blitt plyndret. Denne plyndringen skal ha begynt i tiden rundt årtusenskiftet. Alt av verdi har blitt fjernet i de aller fleste av Pripjat sine bygninger. Ting som toalettseter var også blitt fjernet, på den annen side finnes det enda bygninger som står nærmest urørt. Mange av bygningenes inventar har blitt vandalisert og gjennomsøkt etter alt av verdi de siste årene. Som resultat av at bygningene ikke har vært vedlikeholdt, lekker det i takene til mange bygninger. Om våren er det flere bygninger som opplever å bli oversvømt av smeltevann. Det er ikke uvanlig å se det gro trær på hustak, i noen bygninger har trær vokst tvers gjennom fasaden. Ett resultat av det pågående forfallet var at en 4 etasjers skolebygning kollapset i juni 2005.

Se også[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 51°24′20″N 30°03′25″Ø