Nestor Makhno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nestor Makhno

Nestor Ivanovytsj Makhno (ukrainsk: Нестор Іванович Махно; født 26. oktoberjul./ 7. november 1888greg. i Huljajpole, død 6. juli 1934 i Paris) var en ukrainsk anarkokommunistisk revolusjonær. Han ledet en ukrainsk styrke under den russiske borgerkrigen, og kjempet mot både tyske, østerriksk-ungarske og «hvite» antirevolusjonære russiske styrker. Mot slutten av borgerkrigen kom Makhno i konflikt med bolsjevikene, og han ble tvunget til å rømme landet i 1921.

Makhnos geriljastyrke besto av 50 000 mobile ryttere, ofte støttet av takhankaer, et lett hestespann med påmontert maskingevær. Under borgerkrigen lyktes Makhno å opprette en anarkistisk rådsrepublikk i det østlige Ukraina. Idéene til Makhno skilte seg klart fra de russiske kommunistenes idéer. Makhno var motstander av alle former for statlig styring, og han forkastet blant annet marxistenes konsept med «proletariatets diktatur». Likevel brukte makhnoistene brutale metoder til å undertrykke politiske motstandere i republikken, og de opprettet blant annet to hemmelige politistyrker for å knuse opposisjonen.

Etter hvert som kampene i Ukraina gikk de revolusjonæres vei, utviklet det seg alvorlige samarbeidsproblemer mellom Makhno og Lenin. Lenin ga etterhvert ordre om at den røde armé skulle behandle Makhnos tilhengere som kriminelle og kontrarevolusjonære. I august 1921 hadde Makhno tapt kontrollen over Ukraina, og han måtte flykte utenlands. Han kom seg etterhvert til Paris, der han fortsatte sin anarkistiske virksomhet fram til sin død i 1934. Makhno ble begravet på Père Lachaise.