Vin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For stedsnavnet, se Vin (stedsnavn)
Årlig vinkonsum i liter pr. person (minst i lyse områder, mest i de mørkerøde): under 1 liter; 1 til 7 liter; 7 til 15 liter; 15 til 30 liter; over 30 liter

Vin (fra latin vinum) er en alkoholholdig drikk som fremstilles ved gjæring av druesaft. Drueplanten tilhører familien Vitis Vinifera. Vin laget på annen frukt eller bær enn drue kalles fruktvin.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dyrking av vindruer spredte seg fra Den fruktbare halvmåne og Svartehavet til Middelhavet og Romerriket i tidlig historisk tid. De fleste druesorter kommer opprinnelig fra Italia og Sicilia og noe av Middelhavet.[trenger referanse]

Vinifikasjon - Fremstilling av vin[rediger | rediger kilde]

Fremstillingsprosessen[rediger | rediger kilde]

Vindruer

I og med at vin lages av druer, er det druen som i stor grad bestemmer vinens smak og farge.

Noen rødvinsdruer kan også brukes til produksjon av hvitvin. Da fjernes drueskallet før fargen har begynt å slippe ut i mosten, mens fruktkjøtt og saft gjæres.

Slik foregår prosessen:

  1. Druene høstes og sorteres. Råtne druer fjernes. Enkelte vinmakere er mer nøye på dette enn andre.
  2. Druene sendes til produksjonslokalet. Druene bearbeides tidligst mulig og knuses i en vinpresse tilpasset druesorten og vintypen.
  3. Gjæring (også kalt fermentering). Ved rødvinsproduksjon gjæres most og skall sammen for å gi vinen farge. Fargeuttrekk kalles maserasjon. Ved hvitvinsproduksjon gjæres bare den fraskilte mosten, mens skall og stilker fjernes. Gjærsoppen, som sitter rett innenfor drueskallet, blir aktivert når druen moses og soppen kommer i kontakt med saften.
  4. Filtrering. Etter at vinen er lagret ferdig blir den silt for grums.
  5. Lagring. Hovedregelen er at kvalitetsviner lagres en tid slik at de kan utvikle aroma. Størsteparten av all vin lagres likevel kun kort tid, gjerne på ståltanker. For kvalitetsvin er lagring i eiketønner vanlig. Mest brukt er amerikansk og fransk eik. Den amerikanske er kjent for å gi en karakteristisk vaniljepreget aroma. Eik tilfører kompleksitet til vinen.

Momenter med betydning for vinens kvalitet[rediger | rediger kilde]

  • Terroir er en betegnelse franskmennene og vinbøndene bruker om vinmarkene sine. Ordet omhandler alt som har med vekstbetingelsene til en vinmark å gjøre. Altså jordsmonnets karakter, vær og temperatur, druetrærnes alder, druetrærnes plantningstetthet. Kort sagt miljøet rundt drueplantene.
  • Hvilke druesorter som benyttes, og blandingsforholdet mellom dem.
  • Modningsgrad ved høstingen
  • Gjæringstemperatur, og jevn kvalitet på druer ved innhøsting.
  • Lagringsmåte
    Eik (eller ikke), og hvilken skog/region eika eventuelt er hentet fra.
    Malolaktisk gjæring (rødviner gjennomgår alltid malolaktisk gjæring, om ikke smaker de beskt).

De viktigste vindruene[rediger | rediger kilde]

Se også: Liste over vindruer

Selv om ikke alle typer druer gir vin, finnes det et stort antall typer vindruer. Ulike druesorter kan blandes sammen for å variere aroma, smak og kvalitet.

Noen av de mest kjente blå druesortene er:

Noen av de mest kjente grønne druesortene:

Vintyper[rediger | rediger kilde]

  • Rødvin, laget av blå druer
  • Hvitvin, laget av grønne/gule druer, eller blå der drueskallet er blitt fjernet etter at gjæringen har startet.
  • Rosévin kan blandes av vin fra grønne og blå druer, eller ved å bruke blå druer der drueskallet fjernes når gjæringen har vart en tid.
  • Musserende vin, vin med kullsyre. Både hvit, rosé og grønn kan være musserende
  • Sterkvin, også kalt hetvin, med litt høyere alkoholinnhold enn øvrige viner, herunder portvin, Sherry og Madeira
  • Fruktvin, herunder eplesider

Vinproduserende land[rediger | rediger kilde]

Se også: Liste over vinproduserende land

Tradisjonelt er det blitt produsert vin i Frankrike, Italia, Spania, Portugal og Tyskland med flere, innbefattet land som befant seg bak «Jernteppet». Fra 1990-tallet er disse landene i stigende grad blitt utfordret av nye vinproduserende land som Australia, Chile, Sør-Afrika og Argentina. De sistnevnte landene går under betegnelsen «Den nye verden». Asiatiske land som Kina begynner også gradvis å gjøre seg bemerket som vinland. De ikke-europeiske vinene tilbyr ofte en kombinasjon av sødmefull smak, lave priser og lettfattelig kommunikasjon[trenger referanse] – en kombinasjon, som har vist seg å være en alvorlig utfordring for de europeiske vinbøndene.

De største vinproduserende land med distrikter blir omtalt i egne artikler:

Servering av vin[rediger | rediger kilde]

Et glass rødvin
Et glass hvitvin

Glass[rediger | rediger kilde]

Vinglass bør krumme innover slik at duften konsentreres i glasset. Dessuten bør de være klare, så man kan se vinens farge tydelig. Glassene bør fylles ca. en tredjedel. Da blir det plass til at duften kan samles i glasset, og til å rotere vinen i glasset slik at ekstra duft utvikles. Glasset bør ha stett som man kan holde i, slik at vinen ikke blir varmet opp av hånden. Det finnes mange fasonger å velge i, spesielt laget for å fremheve ulike vintypers smak og aroma.

Serveringstemperatur[rediger | rediger kilde]

Tallene er hentet fra Vinbladet[1]

Rødvin blir ofte servert varmere enn det som anbefales, og hvitvin kaldere. Vinen bør ha rett temperatur for å vise seg fra sin beste side. Kjøleskapskald vin (4 °C) er forfriskende, men har lite smak. Stiger temperaturen til over 20 °C, svekkes fort de fine smakene og luktene, og vinen blir slapp og alkoholisk. Det kan være bedre å servere vinen litt for kald enn for varm; temperaturen stiger fort i glasset.

Serveringstemperatur
Vintype Serveringstemperatur
Musserende viner 6 - 10 °C
Tørre, lette hvitviner 8 - 10 °C
Kraftige hvitviner 10 - 12 °C
Rosévin 8 - 10 °C
Lette rødviner 12 - 14 °C
Middels kraftige rødviner 14 - 16 °C
Kraftige og tanninrike rødviner 16 - 18 °C
Tørre sterkviner 14 - 16 °C
Søte viner 10 - 12 °C
Søte sterkviner 16 - 18 °C

Temperaturen i et kjøleskap ligger på rundt 4 °C. En vin fra kjøleskapet holder ca. 8 °C etter 20 minutter i romtemperatur. Settes en rødvin som holder 24 °C inn i kjøleskapet, er den ca. 18 °C etter 30 minutter.

Vinetiketter[rediger | rediger kilde]

Etikketen på flasken kan fortelle mye om en vin. Det finnes forskjellige typer etiketter, men standard informasjon er druesort, opprinnelsesregion, produsent, kvalitetskategori og alkoholinnhold.

Årgangsviner får alltid oppgitt navn etter vingård eller produsent. Normalt er distriktet nevnt på etiketten hvis det ikke dreier seg om en enkel, «folkelig» blandingsvin. Vinmonopolets «femkronersrødvin» er i så måte en klassiker. Enkeltdruevin har alltid druesort oppgitt på etiketten. Det samme gjelder vin laget av en blanding av to druesorter. Hvis det er flere druer i blandingen, finner man ofte opplysninger bak på flasken. Druen som det er størst andel av står nevnt først, og de andre deretter.

I reklameøyemed gis i dag mange viner et eget navn. Vanligvis er dette viner som blir standardisert, de blandes ulikt år for år for å få fram samme smak i hver flaske. Der blir ikke oppgitt årgang. Disse flaskene tåler maksimum noen års lagring, og er gjerne best det første året etter tapping.

Dekantering[rediger | rediger kilde]

Dekantering betyr omhelling. Det kan være på en karaffel, men en hvilken som helst (ren og luktfri) beholder kan brukes.

Som hovedregel er det ikke nødvendig å dekantere vin. Men det kan i noen tilfeller være en god idé av to grunner:

1. Noen viner utvikler med tiden bunnfall. Dette er ikke farlig og ødelegger ikke vinen, men det kan være udelikat å få i glasset og drikke. Derfor dekanteres eldre kvalitetsvin ofte før servering. Ved å avslutte omhellingen på riktig tidspunkt, kan man sortere bunnfallet før vinen blir servert.

2. Unge, kraftige viner kan via dekantering få en mer avrundet smak og utvikle en bedre duft.

Alkoholprosent[rediger | rediger kilde]

Vin kan være hvit, rosa eller rød, og deles videre i tre kategorier: tørr, halvtørr eller søt. All vin er gjæret druesaft og kan i utgangspunktet ikke få mer enn 14 – 15 % alkohol. Gjærsoppen dør når alkoholinnholdet når 15 %. For å nå høyere prosent, må man tilsette sprit. Hovedsakelig inneholder vin mellom 8,5 og 14 volumprosent alkohol, men strengt tatt finnes det vin med alt mellom 5,5 og 22 volumprosent alkohol. Vin som inneholder mellom 15 og 22 volumprosent alkohol kalles sterkvin.

Vin er en økende del av norsk drikkekultur. Ifølge norsk lov er aldersgrensen for å kjøpe vin 18 år.

Lagring av vin[rediger | rediger kilde]

Noen viner kan, og enkelte bør, lagres for å få ut hele sitt potensial. Vinen kan lagres i et vinskap, en vinkjeller eller et kjølig rom. Det er viktig at den oppbevares mørkt og kjølig for at de rette aromaene skal utvikles. Da unngår en også kvalitetsforringelse på grunn av sollys. Hvis temperaturen er høy eller vinen er eksponert for mye lys, risikerer en at vinen eldes raskere. En skal også unngå å utsette vinen for store temperatursvingninger. Mellom 13 og 15 grader celcius er en god temperatur for lagring av de fleste viner, selv om dette varierer. I tillegg bør det være luftfuktighet på over 50 % slik at korken holder seg fuktig. Er luften for tørr kan korken tørke, og oksygen når inn til vinen.

Ikke alle viner egner seg for lagring, derfor det er ingen automatikk i at en lagret vin er en god vin. Men hvis området, årgangen og produsenten tilsier at vinen er egnet for lagring, kan vinen utvikle seg i positiv retning under de rette forholdene.

Det er vanskelig å vite hva slags behandling vinen har fått under transport. Derfor bør en også lagre nyinnkjøpt vin som skal drikkes innen relativt kort tid, for at vinen skal få "roet" seg.

Vinsmaking[rediger | rediger kilde]

Vinsmaking er i utgangspunktet en subjektiv opplevelse, men det finnes likevel noen konkrete regler for hvordan det skal gjøres. Vinsmaking bør foretas i nøytrale omgivelser, dette for å kunne utnytte sansene fullt ut. Et luktfritt værelse med romtemperatur og dagslys er egnet.

Smaksprosessen kan gjerne foregå slik:

  1. Nøytraliser smaken i munnen – skyll munnen godt med vann og spytt ut.
  2. Roter glasset med vinen forsiktig, se om vinen «henger» igjen på sidene av glasset. Det forteller om vinens viskositet – om hvor mye sukker og/eller alkohol vinen inneholder. Ved hjelp av dette kan man ofte avsløre vinens bruksområde (hvilken type mat den passer best til).
  3. Lukt på vinen flere ganger til du kan identifisere lukten. Lukten kan si noe om vinens tyngde og skarphet. Allerede ved dette stadiet kan en vinekspert si svært mye om vinen.
  4. Smak på vinen, dvs. ta den i munnen og hold den der i noen sekunder. Mange slurper høylytt mens de smaker på vin – dette fører mer luft inn i munnhulen og kan hjelpe til med å gjenkjenne vinens dufter. Mens du har vinen i munnen kan du bevege tungen for å dekke den helt med vin. Dette fordi ulike smaker er plassert på ulike steder på tungen. Når dette er gjort, er smaksprosessen over, men for å kjenne ettersmaken (vin har tendens til å skifte smak etter at den er blitt svelget), kan den også svelges.

En festival for vinsmaking[rediger | rediger kilde]

I antikkens Athen feiret man den årlig nye vinen med festivalen Anthesteria. Ved vårens komme ble templene stengt og sperret av med tau, og folk smurte dørene sine med tjære og holdt seg innendørs mens de smakte på vinen. Alle fra treårsalderen og oppover, også slavene, fikk blomsterkrans i håret og måtte tømme hver sin kanne ny vin. Aristofanes forsikrer at «de hadde alt»: Sofaer, puter, dyner, parfyme, prostituerte, småretter og kaker, dansere og sangere. Imidlertid fryktet athenerne at keres (= skrømt som holdt til utenfor bymurene) streifet rundt i gatene, og først ved solnedgang, når den nye vinen var behørig smakt, turte de å åpne dørene og rope: «Bort med dere, keres, for Anthesteria er over!»[2]

Noen tall om vin[rediger | rediger kilde]

Tallene er hentet fra Vinbladet[3]

  • I EU fremstilles vinen av mer en 2,4 millioner vinhus som tilsammen eier 3,6 millioner hektar vinmarker. Dette er et areal som dekker 2 % av EUs totale landbruksområde.
  • Frankrike, Spania og Italia er verdens største vinproduserende land, og står for 80 % av det totale vinmark-arealet i EU.
  • 60 % av all vin som fremstilles i verden, blir drukket av europeere.
  • Hvert år siden 1996 har import av vin til EU steget med 10 %.
  • I perioden 1999–2004 ble vineksporten fra Australia og Chile fordoblet.
  • Produksjonen av vin i de ikke-europeiske vinlandene har steget kraftig de siste 10 årene. New Zealand topper med en stigning på hele 360 %. I EU har produksjonen i samme periode falt med 15 %.
  • Sør-Afrika eksporterer omtrent 85 % av sin produksjon til EU.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vinbladet (22. årg. 2009). Serveringstemperatur, 2. utg. (red. Marie Steffens). Vinmonopolet.
  2. ^ Tom Holland: Perserkrigene (s. 283-4), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-29299-7
  3. ^ Vinbladet (20. årg. 2007). Noen tall om vin i EU, 5. utg.. Vinmonopolet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]