Rostov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rostov, sett fra Nerosjøen.
Rostovs kreml sommeren 1911.
Nyklassisistisk interiør i Jakovlevskijklosteret (1913).
Fra Rostovs kreml
Rostovs byvåpen
Denne artikkelen er om den historiske byen i Jaroslavl oblast. For den betydelig større byen i Rostov oblast se Rostov-na-Donu.

Rostov (russisk: Росто́в; norrønt: Rostofa) er en av de eldste byene i Russland, og et viktig turistsenter. Den ligger i Jaroslavl oblast, ved bredden av Nerosjøen, rundt 50 km sørvest for Jaroslavl. Innbyggertall: 35 300 (folketelling 2002).

Byens offisielle navn er Rostov, men den er nok bedre kjent blant russere som Rostov Velikij, dvs. Rostov den store. Dette navnet brukes for å skille den fra Rostov-na-Donu, som nå er en betydelig større by. Rostov Jaroslavskij er det offisielle navnet på jernbanestasjonen (ettersom den ligger i Jaroslavl oblast), men selve byen blir så godt som aldri kalt ved det navnet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før Rostov lå byen Sarskoje Gorodisjtsje på stedet, som noen forskere tolker som hovedstaden til Merja-stammen, mens andre mener den var en viktig handelsenklave for vikingene og en festning for å vokte handelsruten langs Volga. Byen nevnes første gang i 862 som en allerede viktig bosetning. Innen 1200-tallet var Rostov hovedstad for et av de viktigste russiske fyrstedømmene. Det ble innlemmet i Storfyrstedømmet Moskva i 1474.

Selv etter at den mistet sin uavhengighet var Rostov fremdeles et overmåte viktig kirkelig senter (fra 988 var den bispesete for et av de første russiske bispedømmene). På 1300-tallet ble biskopene i Rostov erkebiskoper, og på slutten av 1500-tallet metropolitter. Det er fra en av disse metropolittene, Iona (Jonas) Sysojevitsj (ca. 1607–1690) at byen har fått et av sine viktigste landemerker, byens kreml, som mange anser som den flotteste utenfor Moskva.

Etter å ha blitt plyndret av mongolene1200- og 1300-tallet (siste gang av Edigu i 1408) og av polakkene i 1608, var Rostov ikke stort mer enn en søvnig landsby. Metropolittsetet ble overført til Jaroslavl på slutten av 1700-tallet.

Bortsett fra sin historie, så er Rostov også kjent for sin emalje.

Historisk arkitektur[rediger | rediger kilde]

Det sentrale torget i Rostov opptas av den enorme Maria Himmelfartskatedralen. Det er ikke kjent når den nåværende bygningen ble oppført, men midten på 1500-tallet er den mest sannsynlige tiden. De nederste delene av katedralveggene er datert til 1100-tallet. Klokketårnet ble stort sett bygget på 1500-tallet. Tårnets klokker er blant de største og mest berømte i Russland, og hver enkelt av dem har sitt eget navn. Den største av dem, støpt i 1688, veier rundt 32 tonn. Den kalles Sysoj til minne om metropolittens far.

På et område mellom katedraltorget og innsjøen valgte Jona Sysojevitsj å oppføre sin eventyrresidens. Alle byggearbeidene ble utført mellom 1667 og 1694. Blant de større bygningene er den sirlig dekorerte Frelserkirken-na-Senjakh (1675), den dystre Gregorkirken (1670), og vakttårn-kirkene til Apostelen Johannes (1683) og Jesu Gjenoppstandelse (1670). Residensen, som ofte blir feilaktig kalt kreml, omfatter også elleve fantasifullt utseende tårn, mange palasser, flere små klokketårn og den lille barokkkirken til Vår Frue av Smolensk (1693). Alle kirkene er omstendelig malt og dekorert.

Katedralen og fire høye kremlkirker med sine sølvkupler ble imitert over hele byen. Dette er spesielt tydelig i kirken Frelseren-ved-Markedet, og katedralkirken til Kristi Fødsels kloster, begge fra 1600-tallet og lokalisert nær kremlmurene. Den eldste kirken i bysenteret ble innviet til Isidore den Velsignede i 1565. Det sies at Ivan den grusomme henrettet arkitekten fordi hans kirke var så mye mindre enn forgjengeren.

Kreml blir flankert av to store klostere, som begge er vendt mot Nerosjøen. Til høyre for kreml ligger Abraham-klosteret, grunnlagt på 1000-tallet, og et av Russlands eldste. Klosterets katedral, bestilt av Ivan den grusomme i 1553 til minne om erobringen av Kazan inspirerte tallrike kirker i regionen, spesielt i Jaroslavl. Jakovlevskijklosteret, som ligger til venstre for kreml i utkanten av byen, holdes i ære som et minne til Dmitrij av Rostov. De fleste av klosterets bygninger ble oppført på slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet i en vakker nyklassisistisk stil. Det finnes også to 1600-tallskirker. Til forskjell fra byens øvrige kirker tilhører klosteret det russiske ortodoksi og huser et teologisk seminar.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Rostov – bilder, video eller lyd

Koordinater: 57°12′N 39°25′Ø