Vei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vei er opprinnelig en gammel lengdeenhet, men i dag er betydningen snarere en smal strekning gjennom terrenget beregnet for ulike former for ferdsel. Som lengdeenhet var en vei lik en rast og en mil, og ble gjerne inndelt i fire fjerdingveier eller tilsvarende 36 000 fot. Lengden har variert mellom ca. 9 og 11,3 km gjennom historien (se rast for detaljer).

Innhold 1 Moderne veier 1.1 Historie 1.2 Administrativ inndeling 1.3 Veinavn 2 Se også 3 Referanse

[rediger] Moderne veier

Dagens betydning av en vei har ingenting med avstander å gjøre, men er generell og sikter helst til strekninger som er utbedret for ferdsel med motoriserte kjøretøyer. Veiene er i dag mye bredere enn før, og har stadig bedre standard. I tillegg kreves mange steder at fortau og eventuelt sykkelbane kommer i tillegg. I svinger er det vanlig med dossering av veien. Det gjør at bilen kan holde høyere fart.

I bebygde strøk er det vanlig med fartsbegrensning, gjerne forbundet med fartsdumper for å beskytte myke trafikanter som også har prioritet når de krysser veien på fotgjengeroverganger.

[rediger] Historie

Den første egentlige veien i Norge ble bygget i årene 1625-1630 mellom Kongsberg og Hokksund. Etter vedtaket om veiloven (vegloven) av 1851 ble det fart over veiutbyggingen i alle deler av landet.

[rediger] Administrativ inndeling

I Norge kan veiene deles inn i følgende kategorier:

• Europaveier
• Riksveier
• Fylkesveier
• Kommunale veier
• Private veier

I 1912 ble de offentlige veiene inndelt i hovedveier og bygdeveier. Inndelingen i riks-, fylkes- og bygdeveier (senere kommunale veier) ble innført i 1931.

Det var i 2007 i alt 92 946 km offentlige veier i Norge, fordelt på riksveier (inkludert europaveier) 27 343 km (29,4 %), fylkesveier 27 075 km (29,1 %) og kommunale veier 38 528 km (41,5 %).^[1] I tillegg til dette kommer private veier.

[rediger] Veinavn

Navn på lokale gater og veier i Norge blir bestemt av kommunen. Ofte har navnet lange tradisjoner eller lages med lokalhistoriske referanser. Tidligere ble det oppfattet som finere å bruke begreper som allé, terrasse, promenade, chaussé i adressen enn gate, veg, gutu, brekke, kneik, li, eng og andre hjemlige ord.

[rediger] Se også

• Rast
• Mil
• Sti
• Kjerrevei
• Kongevei
• Postvei
• Ridevei
• Hulvei
• Motorvei
• Dossering
• Nordmannsslepa
• Pilgrimsvei
• Trafikk
• Gate
• Chausse
• Makadamisering
• Vegtype
• Vegteknologi

[rediger] Referanse

1. ^ Statistisk sentralbyrå: Tabell 416: Offentlige veier etter fylke 1. januar 2007
   Merk: Tallene er medregnet gatenettet i byene. For kommunale veier er ikke alle kommunene oppdatert.