Metropolitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
en metropolitanerkebiskops våpenskjold
Den katolske kirkens hierarki
Pave
Patriark
Kardinal
Storerkebiskop
Primas
Metropolitt
Erkebiskop
Biskop
Generalsuperior
Biskop-prelat
Biskop-abbed
Militærordinarius
Personalprelat
Abbed
Apostolisk vikar
Apostolisk eksark
Apostolisk ordinarius
Apostolisk prefekt
Apostolisk administrator
Misjonsprest sui iuris

Metropolitt er en geistlig tittel som forekommer i flere kristne kirker. Den nøyaktige betydningen varierer noe mellom de ulike kirkene:

Den romersk-katolske kirke[rediger | rediger kilde]

I den romersk-katolske kirke er metropolitt betegnelsen for lederen av en kirkeprovins. Bispedømmet hans kalles metropolitanbispedømme og er vanligvis et erkebispedømme. De resterende bispedømmene i kirkeprovinsen kalles suffraganbispedømmer. Metropolitten er på enkelte områder overordnet biskopene i suffraganbispedømmene. Den høyere rangen gjelder først og fremst i administrative og rettslige spørsmål; i åndelig forstand er biskoper og metropolitter sidestilt. I tillegg er den administrative og rettslike overhøyhet til en katolsk metropolitt i dag stort sett begrenset til ettersyn[1] og en biskop er fortsatt suveren i sitt bispedømme.

Det mest vanlige er at en kirkeprovins består av ett erkebispedømme – som samtidig er provinsens metropolitanbispedømme – og flere suffraganbispedømmer. Metropolitten er altså en erkebiskop. Det fins imidlertid en rekke unntak fra regelen:

Metropolitten er berettiget til å bære pallium mens hans oppholder seg i sin kirkeprovins.

Den russisk-ortodokse kirke[rediger | rediger kilde]

I den russisk-ortodokse kirken er metropolitt betegnelsen for en «overbiskop», som står i rang mellom biskop og patriark. Denne ordningen er nesten uforandret siden oldkirken (se under).

Den gresk-ortodokske kirke[rediger | rediger kilde]

I den gresk-ortodokse kirken er metropolitt per i dag ensbetydende med biskop.

Historie[rediger | rediger kilde]

I oldkirken fantes en biskop i hver by. Biskopene i provinshovedstedene (gresk μητρόπολις [metropolis]) var samtidig ledere for kirkeprovinsen, som den gang var sammenfallende med de administrative romerske provinsene. Betegnelsen metropolitt kom altså av at de holdt til i «metropolen». De var overordnet de resterende biskopene i provinsen og hadde domsmyndighet som gikk utover suffraganbiskopenes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Code of Canon Law - §436, Kirkeretten paragraf 436, Vatikanstatens offisielle sider, lovtekst på engelsk, 28.08.2012