Jalta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Livadiapalasset i Jalta

Jalta (russisk: Ялта, ukrainsk: Ялта, krimtatarisk: Yalta) er en by på Krim i Sør-Ukraina. Den ligger på nordkysten av Svartehavet. Byen har 200 000 innbyggere.

Fra 1783 tilhørte byen Russland, før den ble overgitt til Ukraina. Innbyggerne er i overveiende grad russere.

Nær byen ligger Livadiapalasset som tidligere var tsarfamiliens sommerresidens og hvor Jaltakonferansen fant sted. I Sovjettiden var palasset først barnehjem, senere rekreasjonssted for sovjeteliten. I dag er deler av palasset museum. Byen er et utpreget turistmål, med sitt behagelige klima, vakker natur og mange strender.

Historie[rediger | rediger kilde]

Jalta ble grunnlagt på 1300-tallet som en bysantinsk koloni.

Jalta ble det russiske rikes viktigste sjøbadby på 1800-tallet da Tsar Alexander II lot bygge sin sommerresidens i nærliggende Livadija. Aristokrater som Lev Tolstoj og Anton Tsjekhov tilbragte lang tid her.

Byen er mest kjent for Jaltakonferansen mellom Churchill, Roosevelt og Stalin under den annen verdenskrig.

Jalta stod seg senere som en av Sovjetunionens fornemste kurbyer.Den havnet atter i begivenhetenes sentrum i 1991 da Sovjetunionens president Mikhail Gorbatsjov ble holdt som fange i sin egen datsja utenfor Jalta under noen hektiske dager. Det endte med at hele Sovjetunionen ble oppløst, og i Moskva utropte Boris Jeltsin seg selv til president over Russland.

Da Ukraina deretter ble selvstendig fikk Jalta de første årene se en nedgang i antall besøkende turister, mens turistene i større grad foretrakk Sotsji. Senere har Jalta tatt seg opp igjen som reisemål.

Yalta locator map transparent.png

Gerb Yalty.jpg
Jalta