Holodomor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fotgjengere passerer lik under holodomor; fotografi fra Kharkiv i 1933.
Minnesmerke i Calgary.

Holodomor (ukrainsk: Голодомор), også kalt det sovjetiske folkemordet på ukrainerne eller sulteholocaust var en sultkatastrofe i Ukraina mellom 1932 og 1933. Forklaringsmodellene som brukes er at enten ble sultkatastrofen skapt for å knuse «kulakkene», et sovjetisk skjellsord for bønder som motsatte seg tvangskollektiviseringen, eller så var det en følge av feilslått industrialisering av landbruket. Meningene går i hovedsak mellom en ukrainisk forståelse og en russisk forståelse av katastrofen. Det er noe internasjonal støtte til at dette var et planmessig utført folkemord for å fremtvinge en kollektivisering av det ukrainiske landbruket og at det ble gjennomført av det stalinistiske regimet i Sovjetunionen. Det ble eksportert 1,72 millioner tonn korn ut fra Ukraina i 1932 og 1,68 millioner tonn året etter, volumer som kunne ha spart livet til millioner.[trenger referanse] Anslag på antall døde går fra 2,2 millioner (fra folketellinger) til 14 millioner (ukrainske historikere).[trenger referanse]

I en diplomatisk rapport hjem fra den italienske konsul Sergio Gradenigro i Kharkiv (hovedstad for Ukraine SSR til 1934) var hovedstad 31 mai 1933 konkluderer han "Gjennom nådeløs konfiskering forårsaket regjeringen i Moskva hungersnød og fratok ukrainske landsbyer alle muligheter for overlevelse" og videre "Basert på dette konkluderer jeg: den nåværende katastrofen vil resultere i kolonisering av Ukraina i hovedsak av russere. Dette vil endre dets etnografiske struktur."

Fra Tysklands generalkonsul i Kharkiv 26 januar 1934 kan en lese "På under ett år har Postychev tatt grep og forsterket Sovjetisk autoritet i Ukraina, gjennom å ofre mange offer og tilsammen millioner av døde i hungersnød har han ødelagt en farlig nasjonal bevegelse for uoverskuelig fremtid. Dette er måten det nasjonale spørsmålet, slik det forstås her, ble løst i Ukraina." Videre i samme melding hjem fortelles det "I følge pålitelige data fra ofisielle kilder, er dødstallet estimert til å være neste 7 millioner mennesker."

Som landbruksekspert ved den tyske ambassaden skrev Otto Schiller 18 september 1933 en rapport, Hungersnød i Sovjetuinionen. Fra denne kan en lese "Som et resultat av lokalt kaos, eller på ordre ovenfra, ble det aller siste av korn systematisk tatt fra landsbyene for å bringe de i kne gjennom hungersnød for å tvinge de til arbeide ved kollektive gårder." Uten adgang til offisielle dødsstatistikker estimerte han at 10 millioner døde som følge av hungersnød i Ukraina, det nordlige Kaukasus og Volga regionen.

I et belte fra Zhytomyr i vest via Kyiv, Cherkasy, Poltava og Sumy til Kharkiv var dødeligheten i 1993 mer enn 9 ganger høyere enn 1927. Holodomor følger ikke dagens grenser til Ukraina og Kuban (som ligger øst for Azovsjøen er en stor del av den russiske Krasnodar kraj og altså en del av Russlands sydlige føderale krets) var også gjenstand for holodomor. Det som i dag er det vestligste delen av Ukraina var untatt fra holodomor, det samme gjelder den autonome ukrainske republikken Krim.[trenger referanse]

Fridtjof Nansen drev sammen med Vidkun Quisling, som var tilknyttet den norske legasjonen i Moskva, omfattende humanitært arbeid i Sovjetunionen i 1920-årene for å avhjelpe hungersnøden.

Sovjetiske tropper beslagla maten fra landsbyene og nektet innbyggerne å forlate dem, slik at alle ble dømt til sultedøden. Ukrainere som gjorde motstand mot russerne ble sendt til Josef Stalins konsentrasjonsleire i øst, og mange, deriblant kvinner og barn, ble også skutt.[1]

Folkemordet er anerkjent som folkemord av ti land, deriblant USA. 28. november 2006 vedtok Ukrainas parlament at det var et folkemord. Ukrainas president Viktor Jusjtsjenko har uttalt at folkemordet hadde til hensikt å utrydde det ukrainske folk.[trenger referanse]

Fornektelse av holodomor forekommer fremdeles ofte i Russland og blant kommunister. Russland benekter offisielt folkemordet.[trenger referanse].

Land som har anerkjent holodomor som folkemord[rediger | rediger kilde]

Kart over land som anerkjente holodomor som folkemord.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Holodomor of 1932-33 in Ukraine Documents and materials Publisert 2008 av National Academy of Sciences of Ukraine, Institute of History of Ukraine og Ministry of Foreign Affairs of Ukraine. ISBN 978-966-518-497-3 på forlaget Kyiv Mohyla Academy Publishing House

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]