Orientalske katolske kirker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

De orientalske katolske kirker er 22 særkirker innenfor Den katolske kirke. De kalles også østlige katolske kirker eller katolske kirker av orientalsk/østlig ritus. Det er variasjoner i hierarki og liturgi mellom dem; det eneste som må være felles er det trosmessige innholdet og båndet til paven.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gjennom den kristne kirkens første tusen år delte den seg i fem hoveddeler, hver underlagt et av de oldkirkelige patriarkatene: Roma, Jerusalem, Konstantinopel, Antiokia og Alexandria. Etterhvert ble flere og flere særkirker stående på egne ben. I 1054 oppsto det største bruddet ved det store skisma, da patriarken av Konstantinopel og paven ekskommuniserte hverandre – og hverandres medlemmer.

Deler av den østlige kirken forble allikevel underlagt Roma; dette gjelder Den maronittiske kirke og Den italo-albanske kirke. I tiden som har fulgt siden skismaet mellom øst og vest har flere grupper brutt ut av Den ortodokse kirke, og sluttet seg til den katolske. Den syro-malabarske kirke i India har en annen historie; den ble isolert fra resten av kirken tidligere, og har så kommet inn i Den katolske kirke.

Rettsstatus[rediger | rediger kilde]

De orientalske katolske kirkene utgjør en del av Den katolske kirke, og er underlagt paven. De har allikevel sin egen kirkelov, De østlige kirkers kanoniske rett (Codex Canonnum Ecclesiarum Orientalum). Denne avviker fra den latinske (romersk-katolske) kirkeloven på en rekke punkter, fremst i forhold til egne ordninger i liturgi og hierarki.

Det at disse kirkene er en del av Den katolske kirke, gjorde at representanter for disse også deltok på Andre Vatikankonsil. Dette konsilet befestet tilknytningen gjennom dokumentet Erklæringen om de orientalske katolske kirker (Orientalium Ecclesiarum), hvor det blant annet henvises til disse kirkenes opprinnelse allerede i urkirken og anerkjennelsen av patriarkatet som har sitt opphav i urkirken. De orientalske katolske kirkene som har slikt patriarkat, er det patriarken som er den øverste lederen. Videre anerkjennes de eldgamle liturgiske skikkene.

I den romerske kurie er det Kongregasjonen for Østkirkene som har ansvar for denne delen av den katolske kirke.

Liturgi[rediger | rediger kilde]

Liturgien har et klart østlig preg og kan være til forveksling lik Den ortodokse kirkes liturgi. Språket varierer; lenge var det noen hovedspråk som var helt enerådende (kirkeslavisk, gresk, syrisk, koptisk og geez), men etterhvert har liturgien blitt oversatt til lokale folkespråk.

Kirkene[rediger | rediger kilde]

Kirkene deles inn i fem grupper, kalt «riter» eller «tradisjoner». Innenfor disse finnes det særkirker som er knyttet til et land eller en folkegruppe.

Alexandrinsk tradisjon[rediger | rediger kilde]

Kirke Medlemmer (2003) Hovedland Liturgisk språk
Den koptiske katolske kirke 216 990 Egypt Koptisk og arabisk
Den etiopisk-katolske kirke 205 999 Etiopia og Eritrea Geez

Antiokensk tradisjon[rediger | rediger kilde]

Kirke Medlemmer (2003) Hovedland Liturgisk språk
Den syro-malankariske kirke 395 476 India Syrisk og malayalam
Den maronittiske kirke 3 083 754 Libanon Syrisk og arabisk
Den syriske katolske kirke 112 849 Tyrkia ,Syria Syrisk og arameisk

Armensk tradisjon[rediger | rediger kilde]

Kirke Medlemmer (2003) Hovedland Liturgisk språk
Den armenske katolske kirke 369 297 Armenia Klassisk armensk

Kaldeisk eller øst-syrisk tradisjon[rediger | rediger kilde]

Kirke Medlemmer (2003) Hovedland Liturgisk språk
Den kaldeiske kirke 343 501 Irak og Tyrkia Syrisk og arabisk
Den syro-malabariske kirke 3 588 172 India Syrisk og malayalam

Konstantinopelitansk eller bysantinsk tradisjon[rediger | rediger kilde]

Kirke Medlemmer (2003) Hovedland Liturgisk språk
Den albanske katolske kirke 2 800 Albania Gresk og albansk
Den bulgarske katolske kirke 15 000 Bulgaria Gresk og kirkeslavisk
Den hellenske katolske kirke 2 345 Hellas Gresk
Den hviterussiske katolske kirke 5 000 Hviterussland Kirkeslavisk
Den italo-albanske kirke 60 548 Italia Gresk
Den melkittiske kirke 1 295 061 Libanon og Syria Syrisk
Den rumenske katolske kirke 752 500 Romania kirkeslavisk og rumensk
Den russiske katolske kirke 3 500 Russland Kirkeslavisk
Den rutenske katolske kirke 610 688 Ukraina Kirkeslavisk og ukrainsk
Den slovakiske katolske kirke 221 331 Slovakia Kirkeslavisk
Den ukrainske katolske kirke 4 366 131 Ukraina Kirkeslavisk og ukrainsk
Den ungarske katolske kirke 278 000 Ungarn Kirkeslavisk og ungarsk
Eparkiet Krizevci 48 174 Det tidl. Jugoslavia Kirkeslavisk

Orientalske katolske kirker i Norge[rediger | rediger kilde]

Den katolske kirke i Norge tilhører den latinske ritus, og det finnes ingen etablert struktur for de orientalske katolske kirker i Norge. Flere hundre (nøyaktig antall er ukjent) orientalske katolikker er bosatt i Norge; langt de fleste har innvandrerbakgrunn, men noen få er konvertitter av norsk avstamning. Normalt vil en nordmann som konverterer høre hjemme i den latinske (romersk-katolske) kirke, men dersom han eller hun er gift med en orientalsk katolikk er det mulig å velge samme ritus som ektefellen. Selv om alle katolikker i Norge er underlagt de latinske biskopene, har de orientalske katolikkene likevel krav på å bli behandlet i henhold den østlig kirkelov, og ikke vestlig.

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Broen, katolsk kirkeblad nr 6 – 2009