Sjtsje ne vmerla Ukraina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ще не вмерла Українa
Norsk: Enda er ikke Ukraina død
Sjtsje ne vmerla Ukraina
Norsk: Enda er ikke Ukraina død
Noteark

Nasjonalsang for
Ukraina Ukraina
Tekst Pavlo Tsjubynskyj, 1862
Musikk Mykhajlo Verbytskyj, 1865
Innført 15. januar 1992 (musikk)
6. mars 2003 (tekst)
Multimedia


Problemer med å lytte til disse filene? Se Hjelp:Multimedia.

Komponisten Mykhajlo Verbytskyj

Sjtsje ne vmerla Ukraina (ukr.Ще не вмерла Україна, «Enda er ikke Ukraina død») er Ukrainas nasjonalsang. Navnet kommer fra sangens åpningslinje; Sjtsje ne vmerla Ukrajiny i slava, i volja («Enda er den ikke død, Ukrainas ære og frihet»).

Historie[rediger | rediger kilde]

Den ukrainske etnografen, folkloristen og dikteren Pavlo Tsjubynskyj skrev høsten 1862 det patriotiske diktet «Enda er ikke Ukraina død», som skulle ende opp som teksten til Ukrainas nasjonalsang. Første linje er en parafrase av Józef Wybickis opprinnelige åpningslinje i Mazurek Dąbrowskiego; Jeszcze Polska nie umarła («Enda er ikke Polen død»), senere omskrevet til Jeszcze Polska nie zginęła («Enda er ikke Polen tapt»). Motivet, som også finnes også igjen i den panslaviske Hej Sloveni («Enda lever vårt slaviske språk»), stammer fra en panslavisk gjenfødelsesbevegelse.

I 1863 ble diktet publisert i det Lviv-baserte tidsskriftet Мета («Målet») nr. 4. Den gresk-katolske presten Mykhajlo Verbytskyj, som også var en kjent komponist i sin tid, ble så begeistret for diktet at han satte seg ned for å komponere musikk til det, først for sangstemme, senere for orkester. Sangen ble sunget offentlig første gang i 1864 i Ukraina-teateret i Lviv, og i 1865 offentliggjorde han det tonesatte diktet med noter i g-moll.

Sangen ble tatt i bruk som nasjonalsang første gang under folkerepublikken Ukrainas korte selvstendighet fra 1917 til 1920, men også andre sanger ble benyttet i denne perioden. Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen og grunnleggelsen av et uavhengig Ukraina i 1991, ble musikken til Verbytskyj skrevet inn i artikkel 20 i landets grunnlov som nasjonalsang den 15. januar 1992. Teksten ble imidlertid først offisielt innført 6. mars 2003 etter et forslag fra president Leonid Kuchma, og det ble i den forbindelse gjort noen små endringer i den. Blant annet ble begrepet «ukrainske bror» byttet ut med «unge bror» for bedre å inkludere alle nasjonaliteter som bor i landet.

Sangtekst[rediger | rediger kilde]

Ukrainsk:

Ще не вмерла України і слава, і воля,
Ще нам, браття молодії, усміхнеться доля.
Згинуть наші воріженьки, як роса на сонці.
Запануєм і ми, браття, у своїй сторонці.
Душу й тіло ми положим за нашу свободу,
І покажем, що ми, браття, козацького роду.
Станем, браття, в бій кровавий від Сяну до Дону
В ріднім краю панувати не дамо нікому;
Чорне море ще всміхнеться, дід Дніпро зрадіє,
Ще у нашій Україні доленька наспіє.
Душу, тіло ми положим за нашу свободу,
І покажем, що ми, браття, козацького роду.
А завзяття, праця щира свого ще докаже,
Ще ся волі в Україні піснь гучна розляже,
За Карпати відоб'ється, згомонить степами,
України слава стане поміж народами.
Душу, тіло ми положим за нашу свободу.
І покажем, що ми, браття, козацького роду.

Transliterasjon:

Šče ne vmerla Ukrajiny i slava, i volja,
Šče nam, brattja molodiji, usmichnetsja dolja.
Zhynut naši voriženky, jak rosa na sonci.
Zapanujem i my, brattja, u svojij storonci.
Dušu j tilo my položym za našu svobodu,
I pokažem, ščo my, brattja, kozackoho rodu.
Stanem, brattja, v bij krovavyj vid Sjanu do Donu
V ridnim kraju panuvaty ne damo nikomu;
Čorne more šče vsmichnetsja did Dnipro zradije,
Šče u našij Ukrajini dolenka naspije.
Dušu, tilo my položym za našu svobodu,
I pokažem, ščo my, brattja, kozackoho rodu.
A zavzjattja, pracja ščyra svoho šče dokaže,
Šče sja voli v Ukrajini pisn hučna rozljaže,
Za Karpaty vidobʹjetsja, zhomonyt stepamy,
Ukrajiny slava stane pomiž narodamy.
Dušu, tilo my položym za našu svobodu,
I pokažem, ščo my, brattja, kozackoho rodu.