Günther von Kluge
| Günther von Kluge | |||
|---|---|---|---|
Portrett fra 1939
|
|||
| Født | 30. oktober 1882 Posen, Vest-Preussen |
||
| Død | 19. august 1944 Metz i tyskokkupert Frankrike |
||
| Kallenavn | Der kluge Hans («Den kloke Hans») |
||
| Troskap | Tyske keiserriket til 1918 Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1944 |
||
| Tjenestetid | 1916–1944 | ||
| Rang | Generalfeltmarskalk | ||
| Enhet |  Kaiserliche Armee.svg){kind=small} Reichswehr Wehrmacht Heer |
||
| Kommandoer | 4. Armé | ||
| Militære slag | Første verdenskrig *Slaget ved Verdun Andre verdenskrig |
||
| Utmerkelser | Königlicher Hausorden von Hohenzollern Jernkorsets ridderkors med ekeløv og sverd |
||
|
|
|||
Günther Adolf Ferdinand von Kluge (kallenavn Hans) (født 30. oktober 1882 i Posen, død 19. august 1944 i Metz) var en tysk offiser under første og andre verdenskrig. Han var til en viss grad involvert i attentatforsøket på Adolf Hitler.
Innhold |
Barndom, utdannelse og første verdenskrig [rediger]
Günther von Kluge ble født i den prøyssiske byen Posen (idag kjent som Poznań i Polen). I 1901 begynte han sin offiserskarrière ved artilleriet. Generalmajor Max Kluge, hans far, ble adlet i 1913 og dermed fikk også sønnen Günther en adelstittel. Under første verdenskrig hadde han kapteins rang og tjenestegjorde ved generalstaben.
Mellomkrigstiden [rediger]
Etter første verdenskrig gikk Kluge i 1919 inn i det nylig opprettede Reichswehr hvor han steg raskt i gradene. Han ble i 1933 forfremmet til generalmajor og i 1934 til generalløytnant og ansatt ved Wehrkreis (militærdistrikt) IV i Münster. Som artillerigeneral fikk han kommandoen over Armégruppe 6 i Hannover i 1938, senere samme år ble han midlertidig satt tilside da han støttet general Werner von Fritsch.
Andre verdenskrig [rediger]
Ved krigsutbruddet i 1939 ble Kluge igjen kalt til aktiv tjeneste og gitt kommandoen over hærgruppe IV, som okkuperte den polske korridoren. I 1940 kjempet han på vestfronten, og etter Frankrikes kapitulasjon ble han og elleve andre forfremmet til generalfeltmarskalk av Hitler 19. juli 1940. Etter dette deltok han i operasjon Barbarossa mot Russland og i 1942 fikk han kommandoen over Armégruppe Senter. Høsten 1943 ble han hardt skadd i en bilulykke da han reiste fra Orsja til Minsk, og etter dette tok det flere måneder før han igjen var rehabilitert. 2. juli 1944 ga Hitler ham kommandoen over de tyske troppene i Normandie etter at Gerd von Rundstedt ikke hadde greid å stoppe de alliertes invasjon. Det tok ikke lang tid før også von Kluge falt i unåde hos Hitler og måtte vike for Walter Model.
Rolle i motstanden mot Hitler [rediger]
Så tidlig som i 1942 deltok Kluge indirekte i Wehrmachts motstand mot Hitler, men bestemte seg for å ikke involvere seg aktivt i denne saken. Likevel holdt han seg informert om hvordan motstanden ble videreført. Etter Claus von Stauffenbergs mislykkede attentatet 20. juli ble han forsøkt knyttet til kuppforsøket. Han ble kalt tilbake til Tyskland, noe som bekreftet at hans frykt ikke hadde vært uten grunn. Dette, sammen med skuffelsen over de mislykkede militære kampene han hadde deltatt i på slutten av krigen, førte til at han begikk selvmord på vei til Berlin i nærheten av Metz ved å ta gift 18. august 1944.[trenger referanse]
Kilder [rediger]
- Louis L. Snyder, Encyclopedia of the Third Reich, Wordsworth Editions, 1998. ISBN 1-85326-684-1
- Trevor N. Dupuy, Curt Johnson & David L. Bongard, Harper Encyclopedia of Military Biography, Castle Books, 1995. ISBN 0-7858-0437-4
- Biografie Von Kluge på Deutschen Historischen Museums nettside Lebendiges virtuelles Museum Online
