Roing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Konkurranseroere, her i en «åtter med styrmann».
Kapproerne Alf (født 1948) og Frank Hansen (født 1945) i en dobbeltsculler.

1. I bruksbåt: Roing har vært brukt som fremdrift av åpne båter i Norden i minst tusen år, antakelig atskillig lenger. Før de små motorene ble vanlige i båter, hadde man kun årer og seil å hjelpe seg med, og ofte var vinden for svak eller hadde gal retning til å seile. Til hjemmebruk på småturer var det dessuten ofte upraktisk å styre med rigg for å seile litt, og mange av de hjemme var dessuten nokså urutinerte seilere.

Det finnes mange former for roing i bruksbåt, i Trøndelag snakker man om fire ulike: 1. Andøving, andøvsror; ved hjelp av årene holde båten på samme sted og i samme retning; 2. Småror; dra forsiktig i årene stort sett bare med armene; båten beveger seg nokså langsomt fremover; 3. Stort eller fullt ror; man legge seg godt fremover og bakover i hvert rotak, og får slik brukt både bein- og ryggmuskler i roingen; båten går ganske fort; 4. Havror; man legger seg alt man kan fremover og bakover i hvert åretak, og drar sterkt i årene; mellom hvert tak tar man en god pause, flere sekunder, og får slik både hvile litt og se an bølgene så man kan ro når årene er lett å sette i vannet. Det er uenighet i miljøet for bruksbåter om man alltid skal ta pause mellom rotakene; tilhengerne peker på at så får man en liten hvil; motstanderne hevder at det kan da ikke være forskjell på gange og roing – og når man går, beveger man jo bena hele tiden, og greier seg med den variasjonen som blir med at hvert skritt består av ulike bevegelser utført av ulike muskler, akkurat som ved roing.

2. Som idrett: Roing er en idrett der det gjelder å bevege seg fremover raskest mulig i en båt ved hjelp av to eller flere årer. Fédération Internationale des Sociétes d'Aviron (FISA) er det Internasjonale roforbundet som er det styrende organet for internasjonal roing.

Moderne kapproing stammer fra England. De berømte roregattaene på Themsen mellom universitetslag fra Cambridge og Oxford skriver seg helt tilbake til 1829.

Se også[rediger | rediger kilde]