Korn
Cerealier (latin etter Ceres, korngudinnen), fellesbetegnelse for kornsortene eller kornprodukter.
Korn er frukt fra gressarter som dyrkes for å kunne benyttes som føde for mennesker og dyr. Menneskene har dyrket korn siden steinalderen og vi dyrker korn av forskjellige sorter over hele verden. Kornet er bygget opp av karbohydrater, proteiner og fett. Utover det inneholder kornet også vitaminer og mineraler. Innholdet av de ulike næringsemnene varierer mellom de ulike kornartene, innen arten mellom sortene og påvirkes av klima og jordsmonn.
Botanisk sett er korn en egen frukttype. En type nøttefrukt hvor frøskallet er vokst sammen med fruktveggen. Denne frukttypen kalles også karyopsis eller skallfrukt. Frukttypen finnes kun innen gressfamilien (Poaceae).
Innhold |
Næringsinnhold [rediger]
Karbohydrater [rediger]
Karbohydratene utgjør 70–80 % av kornet og består vesentlig av stivelse og kostfiber. Kostfibrene finnes primært i det ytre laget av kornet og stivelsen i den hvite delen av kornet.
Proteiner [rediger]
Proteiner utgjør 8–16 % av kornet. Mengden protein og kvaliteten på proteinet betyr mye for hvor egnet de ulike kornartene er til brødbaking. Hvete inneholder glutenproteiner som er viktige når brød bakes. Glutenproteinene danner et nettverk som gjør at deigen ikke faller sammen når den hever, og siden bakes. Havre inneholder ikke gluten og egner seg derfor ikke til bakst som skal heve, med mindre hvete tilsettes.
Fett [rediger]
Fett utgjør bare 1 – 7 % av kornet, avhengig av art. Fettet finnes primært i kimen og består hovedsakelig av umettet fett. I siktet mel er kimen fjernet, noe som gjør at fettinnholdet blir svært lavt.
Vitaminer og mineraler [rediger]
Korn er en av våre viktigste kilder til vitaminer, spesielt B-vitaminer, men også vitamin E. B-vitaminene finnes primært i den ytre delen av kornet mens e-vitamin finnes i kimen. Korn og melprodukter er viktige kilder til mineraler i kosten vår. Spesielt jern og sink. Mineralene finnes også i den ytre delen av kornet. Det betyr at siktet mel inneholder mindre vitaminer og mineraler enn sammalt mel.
Kornslag [rediger]
- Bygg – dyrkes for å fremstille malt, som kraftfôr og også i brød.
- Durra – er særlig viktig i tropiske strøk, og spesielt i Afrika.
- Havre – blir også brukt i brød, men er ofte også benyttet til grøt.
- Hirse – et hovednæringsmiddel i Afrika og Asia.
- Hvete – den viktigste kornsorten i tempererte klimasoner, mest benyttet til baking av for eksempel brød og som en del av annen matlaging.
- Spelt – lite foredlet konsort, nært beslektet med hvete. Brukes i brød og bakeverk
- Mais – et hovednæringsmiddel i Amerika og Afrika, mye brukt som dyrefor.
- Ris – den viktigste kornsorten i tropiske klimasoner.
- Rug – benyttes også i brød.
- Teosint – en underart av mais.
- Rughvete (Triticale) – krysning mellom rug og hvete, brukes til dyrefôr.
- Enkorn – En av de opprinnelige hveteformene. Svært lite foredlet.
- Emmer – En tidlig form for hvete. Svært lite foredlet.
Korndyrking i Norge [rediger]
I Norge brukes korn i all hovedsak til to formål: menneskeføde og dyrefor. Av kornet som er dyrket i Norge, er det stort sett hvete og noe rug som brukes som menneskeføde, men ikke alt korn av disse artene kan brukes til mat. Kravet for at hvete skal godkjennes som matkorn er at falltallet skal være større enn 200 sekunder, og større enn 120 sekunder for rug.[1] I tillegg må proteinandelen i kornet være høyere enn 10%. Dersom kornet ikke oppfyller disse kravene, blir det brukt til dyrefor.
Andelen matkorn brukt i Norge som er norskdyrket har blitt stadig høyere, som man kan se av tabellen under. Dette skyldes i all hovedsak innføring av nye kornsorter, samt fruktbart samarbeid mellom bønder, industri og bakere.[2] I praksis er vi nå i gode år relativt selvforsynte med matkorn – andelen som er igjen er fra kornsorter som ikke kan dyrkes i norsk klima. I dårlige år (se for eksempel 2008 i tabellen) er vi imidlertid avhengige av en mye høyere import.
| År | Totalt forbruk (tonn) | Norskprodusert (tonn) | Prosentandel |
|---|---|---|---|
| 1961 | 355 501 | 13 951 | 4 % |
| 1962 | 348 701 | 15 674 | 4 % |
| 1963 | 357 501 | 12 233 | 3 % |
| 1964 | 337 101 | 12 746 | 4 % |
| 1965 | 348 601 | 9 550 | 3 % |
| 1966 | 345 601 | 9 061 | 3 % |
| 1967 | 340 401 | 11 399 | 3 % |
| 1968 | 336 001 | 9 323 | 3 % |
| 1969 | 340 801 | 14 917 | 4 % |
| 1970 | 331 301 | 13 494 | 4 % |
| 1971 | 332 001 | 10 144 | 3 % |
| 1972 | 337 601 | 12 551 | 4 % |
| 1973 | 349 101 | 13 758 | 4 % |
| 1974 | 359 701 | 28 621 | 8 % |
| 1975 | 356 701 | 47 812 | 13 % |
| 1976 | 368 101 | 46 984 | 13 % |
| 1977 | 372 601 | 79 758 | 21 % |
| 1978 | 375 501 | 85 317 | 23 % |
| 1979 | 377 301 | 52 761 | 14 % |
| 1980 | 394 001 | 75 445 | 19 % |
| 1981 | 389 901 | 48 346 | 12 % |
| 1982 | 389 701 | 52 218 | 13 % |
| 1983 | 355 401 | 73 543 | 21 % |
| 1984 | 355 101 | 93 022 | 26 % |
| 1985 | 355 664 | 129 767 | 36 % |
| 1986 | 366 573 | 111 609 | 30 % |
| 1987 | 362 427 | 117 213 | 32 % |
| 1988 | 374 371 | 124 463 | 33 % |
| 1989 | 378 856 | 94 996 | 25 % |
| 1990 | 369 751 | 149 916 | 41 % |
| 1991 | 386 058 | 206 378 | 53 % |
| 1992 | 381 106 | 190 643 | 50 % |
| 1993 | 392 708 | 137 287 | 35 % |
| 1994 | 382 827 | 204 314 | 53 % |
| 1995 | 388 904 | 170 791 | 44 % |
| 1996 | 367 732 | 191 133 | 52 % |
| 1997 | 394 771 | 228 891 | 58 % |
| 1998 | 391 722 | 239 579 | 61 % |
| 1999 | 396 151 | 172 384 | 44 % |
| 2000 | 383 085 | 215 731 | 56 % |
| 2001 | 392 933 | 245 298 | 62 % |
| 2002 | 399 006 | 160 337 | 40 % |
| 2003 | 375 951 | 234 981 | 63 % |
| 2004 | 392 466 | 277 338 | 71 % |
| 2005 | 376 346 | 270 438 | 72 % |
| 2006 | 389 397 | 283 599 | 73 % |
| 2007 | 377 390 | 266 733 | 71 % |
| 2008 | 365 171 | 278 349 | 76 % |
| 2009 | 361 961 | 187 715 | 52 % |
