Andrej Kurkov
| Andrej Kurkov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. apr. 1961[1][2][3] (63 år)Budogoshch | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, manusforfatter, journalist, redaktør, oversetter, filmmanuskriptforfatter, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Kyiv National Linguistic University | ||
| Nasjonalitet | Ukraina | ||
| Medlem av | Ukrainas nasjonale forfatterforening Natsionalna spilka kinematohrafistiv Ukrajiny | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (2014) Søsknene Scholls pris | ||
Andrej Jurjevitsj Kurkov (russisk: Андрей Юрьевич Курков, ukrainsk: Андрій Юрійович Курков [Andrij Jurijovytsj Kurkov], født 23. april 1961 i Budogosjtsj i Leningrad oblast i Sovjetunionen) er en ukrainsk forfatter. Han har skrevet 19 romaner og fem barnebøker, og skriver på russisk.
Barndom og ungdom[rediger | rediger kilde]
Kurkovs far var testpilot for Sovjetunionen og moren var doktor. Kurkov begynte å skrive da han var syv år gammel. Da to av hans tre hamstere døde på tragisk vis, en av dem ble spist av en katt og den andre ble klemt i hjel av en dør, skrev han et dikt om hvor ensom den siste hamsteren følte seg. Da denne hamsteren også døde like etterpå, i et stygt fall ut balkongdøra og ned på asfalten, skrev han et nytt dikt om Lenin. Dette diktet sies å være inspirert av hans sovjetiske utdannelse på denne tiden.
Fordi han var en trent japansk oversetter, ble han ansatt i militærtjenesten for å assistere KGB. Men han fikk byttet papirene sine slik at han kunne jobbe for militærpolitiet i stedet. Dette gav ham en stor grad av frihet i og etter hans tjenesteperiode. Han fikk arbeid som fengselsvakt i Odessa, og i denne perioden skrev han alle sine barnebøker.
Forfatter og bokselger[rediger | rediger kilde]
Kurkovs første roman ble publisert to uker før Sovjetunionens fall. Under de følgende sosiale og politiske urolighetene tok han sine første steg mot selv-publisering og distribusjon. Ved å låne penger fra venner, fikk han publisert omkring 75 000 bøker på egen hånd. Og mens han organiserte distribusjon rundt om i Ukraina, stilte han seg også opp i gatene for å selge bøker.
Som mange vellykkede forfattere hadde Kurkov problemer med å etablere den første publiseringskontrakten. Han skal ha blitt avslått 500 ganger før han endelig ble akseptert. I mellomtiden hadde han nesten skrevet ferdig åtte komplette romaner.
Etablert forfatter[rediger | rediger kilde]
Senere i karrieren har han fått mer anerkjennelse, og han hylles nå som en av de mest suksessfulle russiskspråklige forfattere i tiden etter Sovjetunionens fall. Han har også mange høye plasser på europeiske bestselgerlister. Bøkene hans er fulle av svart humor, post-sovjetisk realia og elementer av surrealisme.
Kurkov er en ukrainsk forfatter, men han skriver på russisk. Dette har ført til kritikk, og noen mener at han på denne måten ikke er med på å støtte opp om den blomstrende ukrainske litterære bevegelsen.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Hans arbeider er oversatt til 37 språk, blant annet engelsk, japansk, fransk, kinesisk og hebraisk. Han har også skrevet skuespill. Hans artikler har blitt publisert i en rekke land.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Døden og pingvinen, 1996, Cappelen forlag i 2006 ISBN 82-02-24590-7
- Venn av avdøde, 2001, Cappelen forlag i 2010 ISBN 9788202290436
- Grå bier, 2020, på norsk i 2023, Cappelen Damm, ISBN 9788202770631
- Dagbok frå ein invasjon, 2022, Cappelen Damm, ISBN 9788202764807
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Andrej Kurkow, Munzinger IBA 00000025505, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Andreï Kourkov, Babelio forfatter-ID 2956[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Speculative Fiction Database, oppført som Andrey Kurkov, ISFDB forfatter-ID 194010, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Andrey Kurkov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Døden og pingvinen hos Cappelen. Omtale, utdrag av anmeldelser og av boka
- Lenke til intervju med Andrej Kurkov på dansk