Dnipropetrovsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 48°28′N 35°2′Ø

Utsyn over det sentrale Dnipropetrovsk
Dnepropetrovsk i Ukraina

Dnipropetrovsk (ukrainsk: Дніпропетровськ, russisk: Днепропетровск) er en viktig industriby i Ukraina med ca. 1,2 millioner innbyggere som gjør det til landets tredje største by. Den ligger sørøst for hovedstaden Kiev ved elven Dnepr og er slik en viktig innenlandshavn. Byen ble opprinnelig grunnlagt av fyrst Grigorij Potemkin i 1787.

Byen er hovedstad i Dnepropetrovsk oblast og er det sentrale industrielle senter i Ukraina.

Dnepropetrovsk har et velutviklet offentlig transportsystem med blant annet en egen metro.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dnipropetrovsk ble grunnlagt i 1787 av fyrst Grigorij Potemkin, da under navnet Jekaterinoslav, som en hyllest til sin de facto ektefelle og med-regent i Russland, keiserinne Katarina den store. (Navnet ble endret til Dnepropetrovsk i 1926.)

Byen skulle være midtpunkt for de områdene som var blitt erobret av de ukrainske kosakkere, som i 1775 hadde underkastet seg etter erobringen av deres hovedsete Zaporizja Sitsj, og av det osmanske rike, i den russisk-tyrkiske krig 1768–1774.

William Hastie fra Skottland var mannen bak den byplaner for Jekaterinoslav som ble godkjent i 1817 og som ble fulgt under hele 1800-tallet. Byen vokste kraftig etter at Dneprogesdammen ble bygd i 1932. Under andre verdenskrig var byen administrasjonssete for Generalbezirk Dnjepropetrowsk, som var tt av seks distrikter i Reichskommissariat Ukraine.

Dnepropetrovsk var i den påfølgende sovjettiden en av de viktigste forskningsentrene for utvikling av kjernefysiske våpen og i romprogrammet. Byen er hjemstedet til Juzjmasj, en viktig utvikler og produsert av romfarts- og ballistiske raketter. Den var likesom Sevastopol en såkalt lukket by fram til 1990-tallet, som ingen utlendinger fikk adgang til uten offisiell tillatelse. Fram til 1991 ble byens russiske navn, Dnepropetrovsk, benyttet. Fra Ukrainas selvstendighet det året gikk man over til å benytte byens ukrainske navn, Dnipropetrovsk.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Dnipropetrovsk er en av Ukrainas største industribyer, med en omfattende jern- og stålindustri som baseres på jernmalm fran Kryvyj Rih, mangan fra Nikopol, kull fra Donetsbassenget og elektrisk kraft fra de mange kraftstasjonene i Dnjepr. Byen har også produksjon av platestål, rørstål, stålvaier m.m., som utgjør grunnlaget for en betydelig mekanisk industri som produserer lokomotiv, jordbruksmaskiner, gruvemaskiner og annen tung utrustning.

Øvrig industri omfatter blant annet produksjon av kjemikalier, bildekk, farge, sement, tekstiler, sko og næringsmidler.

I Dnipropetrovsk finnes et universitet som ble grunnlagt i 1918, og mange tekniske skoler.

Religion[rediger | rediger kilde]

De fleste innbyggerne er ortodokse kristne. Svært mange av jødene derfra er utvandret til Vesten eller til Israel, men de som er forblitt i byen er med på at sette sitt preg der. Dessuten har byen en myuslimsk minoritet, som for det meste består av krimtatarer.

Byen har dessuten både latinmske og bysantinske katolikker.