Novorossija

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Novorossija

Novorossija «Nye Russland», (russisk: Новоро́ссия, ukrainsk: Новоросія) er en historisk benevnelse på det land som ble innlemmet i Det russiske keiserdømmet etter besettelsen av Krim-khanatet i 1783 av Grigorij Potemkin på vegne av Katarina den store. Den russiske kontrollen over området ble senere anerkjent gjennom Jassytraktaten av 1792.

Området omfatter deler av Ukraina, Bessarabia, Krimhalvøya og de nordlige breddene til Azovhavet og Svartehavet.

Som første guvernør over Novorossija preget Potemkin utviklingen av dette området i svært stor grad. Han hadde svært frie fullmakter og i realiteten styrte dette som et enevelde. Han oppmuntret til både russisk og fremmed innvandring for å fremme utviklingen av området, særlig tyskere, polakker, italienere, grekere, serbere og andre. Denne fremmede innvandringen og russifiseringen da og senere av området har blant annet ført at russisk er mer vanlig i byene, mens ukrainsk snakkes mer på landsbygda.

Han grunnla en rekke byer, blant dem Odessa, Kherson, Mykolajiv, Sevastopol og Dnipropetrovsk, samt den russiske Svartehavsflåten. Potemkin stod for en sentralistisk politikk og fjernet det selvstyret som hetmanene tidligere hadde hatt, og integrerte de nyerobrede områdene inn i Det russiske keiserdømmet.

Kronologi over bygrunnleggelser[rediger | rediger kilde]

En rekke av de byer som ble grunnlagt i denne historiske fasen, er etterhvert blitt ganske store.

Første bølge[rediger | rediger kilde]

Annen bølge[rediger | rediger kilde]

Tredje bølge[rediger | rediger kilde]