Atomvåpen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et atomvåpen, eller et kjernefysisk våpen, er et våpen med enormt ødeleggende krefter som bruker energien fra en kjernefysisk reaksjon som sprengkraft. Et enkelt atomvåpen kan ødelegge en hel by, noe som ble bevist under 2. verdenskrig, da USA bombet de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i august 1945. Dette er de eneste gangene atomvåpen har blitt brukt i krig, men prøvesprengninger har blitt foretatt hundrevis av ganger av flere land.
Atomvåpen defineres på grunnlag av måten de fungerer på, det vil si om de er fisjons- eller fusjonsbaserte. Forskjellen mellom disse to våpentypene har imidlertid blitt mindre med tiden, da kompleksiteten i dagens våpen krever at disse to teknologiene kombineres. En mindre fisjonsbombe blir ofte brukt til å generere høy nok temperatur og høyt nok trykk til at en fusjon skjer. På den andre siden vil en fisjonsbombe være mer effektiv hvis en fusjonskjerne først bidrar til å frigjøre energien i våpenet. På grunn av dette er det vanlig å omtale begge disse våpentypene som «atomvåpen».
Sprengkraften måles i antall kg eller tonn, i forhold til TNT. Den første atombomben ble prøvesprengt i New Mexico, USA, 16. juli 1945.
De kjente atommaktene er (kronologisk) USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan og Nord-Korea. I tillegg er det flere land som man tror innehar atomvåpen;
- Man går ut fra at Israel har atomvåpen, selv om de offisielt benekter det.
- Nord-Korea gjennomførte i oktober 2006 en kontrollert prøvesprengning.
- Ved oppløsningen av Sovjetunionen fantes det atomvåpen i sovjetrepublikkene Ukraina, Hviterussland og Kasakhstan i tillegg til Russland. Bare Russland fortsatte å inneha atomvåpen etter Sovjetunionen brøt sammen og antas å ha overtatt alle atomvåpen som hadde tilhørt Sovjetunionen. Under denne prosessen mistenkes det fra noen hold at en viss andel atomvåpen kom på avveie, kanskje til terrorister.
- Iran anriker uran som kan brukes til å utvikle atomvåpen.
- Sør-Afrika hadde et arsenal av atomvåpen som det uskadeliggjorde før overgangen til flertallsregimet i 1994.
- I tillegg vurderer blant annet Egypt, Bangladesh, Ghana, Indonesia, Jordan, Namibia, Polen, Thailand, Tyrkia, Vietnam og Jemen å starte med anriking av uran [1].
Innhold |
[rediger] Historikk
Forskning på atomvåpen kom som en følge av Albert Einsteins oppdagelse av sammenhengen mellom masse og energi og oppstod etter utbruddet av andre verdenskrig. Manhattan-prosjektet, et hemmelig, storstilt forskningsprosjekt i USA for å utvikle kjernevåpen, ble startet i 1942. Prosjektet kulminerte med den første prøvesprengningen i Alamogordo-ørkenen i New Mexico i USA 16. juli 1945.
[rediger] Atomvåpenkappløpet
Oversikten viser noen viktige datoer for noen viktige hendelser i atomkappløpet mellom særlig USA og NATO på den ene sida og Sovjetunionen og Warszawapakten på den andre [2]
- 16. juli: Den første atomvåpenspreningen i New Mexico i USA.
- 6. august: USA slipper den første atombomben over Hiroshima i Japan.
- 9. august: USAs andre atombombe faller over Nagasaki i Japan.
- 24. januar: FNs Atomenergibyrå blir opprettet etter initiativ av USA, Storbritannia og Canada.
- USAs fjerde atomeksplosjon skjer på øya Bikini i Stillehavet.
- 23. september: Sovjetunionens første atomprøve.
- USA tar i bruk bombefly (B-50 og B-36) som kan frakte atomvåpen fra USA til Sovjetunionen. Tilsvarende fly utplasseres i Storbritannia.
- 3. oktober: Storbritannias første atomprøve.
- 1. november: USAs første prøvesprengning med hydrogenvåpen.
- 12. august: Sovjetunionens første hydrogenvåpenprøve.
- Sovjetunionen tar i bruk bombefly med samme egenskaper for strategisk krigføring som de amerikanske.
- Sovjetunionen plasserer ut SS-3 mellomdistanseraketter som kan frakte atomvåpen.
- 15. mai: Storbritannias første prøve med hydrogenvåpen.
- USA prøver mellomdistanserakettene Jupiter og Thor.
- 19. desember: NATOs regjeringssjefer bestemmer å forhåndslagre atomvåpen i Europa
- En konferanse om stans i atomvåpenprøvene blir holdt i Genève.
- 13. februar: Frankrikes første prøvesprengning med atomvåpen
- Jupiter-raketter blir plassert ut i Italia og Tyrkia.
- Atlas interkontinentale raketter blir klare i USA.
- 9. juli: Den sovjetiske statsministeren Nikita Khrusjtsjov truer med å bruke atomvåpen dersom USA angriper den nye Castro-regjeringen på Cuba
- Amerikansk atomubåt utstyres med Polaris-raketter med en rekkevidde på 2 200 km
- 30. august: Sovjet gjenopptar prøver med atomvåpen.
- 15. september: USA gjenopptar sine underjordiske atomprøver.
- 30. oktober: Sovjet sprenger historiens største atombombe på mer enn 50 megatonn på Novaja Zemlja.
- 22-27. oktober: Cubakrisen fører nesten til krig, men sovjetunionen trekker tilbake sine atomraketter som er planlagt utplassert på Cuba og som er rettet mot amerikanske byer. Seinere trekker amerikanerne Jupiter- og Thor-rakettene sine tilbake fra Europa.
- 10. oktober: Avtalen mellom Sovjetunionen, USA og Storbritannia om delvis prøvestans (PTB) trer i kraft. Avtalen forbyr atomprøvesprengninger i atmosfæren, verdensrommet og under vann, men ikke under jorda.
- 16. oktober: Kinas første atomvåpenprøve.
- Sovjet utplasserer SS-5.
- 17. juli: Kina foretar prøve med hydrogenbombe
- 1. juli: Ikkespredningsavtalen (NPT) undertegnes.
- 24. august. Frankrikes første prøve med hydrogenvåpen.
- Sovjetunionen prøver ut SS-9-raketter med flere stridshoder (MRV). USA prøver ut Minuteman-raketter med flere uavhengige styrbare stridshoder (MIRV). Storbritannia tar i bruk rakettubåt med Polaris A-3 MRV-raketter.
- 17. november: Forhandlinger om begrensning av strategiske våpen (SALT) starter.
- Frankrike tar i bruk ubåt med atomvåpen.
- Frankrike plasserer ut landbaserte mellomdistanseraketter.
- Sovjet tar i bruk MIRV på strategiske raketter.
- USA og Sovjetunionen begynner forhandlinger om å begrense mellomdistanse- og krysserraketter i Europa
[rediger] Våpentyper
[rediger] Vanlige våpen
[rediger] Fisjonsbomber
Fisjonsbomber utnytter energien fra en fisjon (spalting) av tunge atomkjerner (uran eller plutonium), hvor de blir spaltet til mindre enheter når de blir bombardert av nøytroner, som igjen produserer flere nøytroner, og som igjen bombarderer andre atomkjerner (en kjedereaksjon). Fisjonsbombene blir av historiske årsaker kalt atombomber eller A-bomber, selv om dette ikke er helt riktig, da fusjon (nedenfor) ikke er mindre «atomisk» enn fisjon.
[rediger] Fusjonsbomber
Fusjonsbomber baserer seg på en fusjon (sammensmelting) av lette atomkjerner, som for eksempel hydrogen og helium, til tyngre atomkjerner. Disse bombene kalles også hydrogenbomber (H-bomber), på grunn av hydrogenets rolle, og termonukleære bomber på grunn av den ekstremt høye temperaturen som må til for at en fusjon skal finne sted.
[rediger] «Skitne» bomber
«Skitne» bomber, fra engelsk dirty bombs, er en betegnelse på et radioaktivt våpen som ikke er kjernefysisk anlagt på samme måte som fisjons- og fusjonsbomber, men som fungerer på samme måte som konvensjonelle – vanlige – bomber. De er imidlertid pakket inn med et radioaktivt stoff, og dette stoffet vil fungere på samme måte som radioaktivt nedfall etter en eksplosjon.
[rediger] Avanserte, termonukleære våpen
De største og mest avanserte atomvåpnene i dag, har et ytre skall av uran. Hastigheten og intensiteten til nøytronene som oppstår ved en fusjon, sørger for at til og med utarmet uran fisjonerer, noe som igjen øker effekten mange ganger.
[rediger] Kobolt-bomber
Kobolt-bomben bruker kobolt i skallet, og nøytronene dannet ved en fusjon omdanner dette stoffet til kobolt-60 – et stoff som sender ut kraftig gammastråling med lang virkningstid (fem år). Effekten av det radioaktive nedfallet kan i stor grad bestemmes ut fra hvilken isotop-sammensetning man velger. Hovedformålet med slike bomber er nettopp å skape radioaktivt nedfall, slik at et større område blir ubeboelig i lang tid fremover. Hittil har denne typen bomber aldri blitt testet offentlig.
[rediger] Nøytronbomber
Nøytronbomben, strålebomben, er et forholdsvis lite termonukleært våpen, hvor nøytronene generert ved en fusjon ikke blir absorbert i selve våpenet, men slippes fri. Dette fører til en dødelig stråling, mens selve trykkbølgen og varmeeffekten bare er en brøkdel av hva som er vanlig for andre typer atomvåpen.
Nøytronstrålingen fanges opp av hydrogen, men har en god evne til å trenge gjennom andre stoffer og materiell. For mennesker, som for det meste består av vann, er denne strålingen svært skadelig. Mange former for beskyttelse mot atomvåpen, som primært beskytter mot gammastråling, vil ikke gi vern mot en nøytronbombe. For å isolere en nøytronkilde er det vanlig å bruke parafinvoks fordi det er et billig materiale som inneholder mye hydrogen.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne Lenker
- Oppslagsordet «Atomvåpen» i det venstreorienterte Pax leksikon utgitt 1978-1983
- Query Nuclear Explosions Database – Liste over alle atombombeeksplosjoner i historien
- The Nuclear Weapon Archive
[rediger] Referanser
- ^ Nettavisen: «Frykter 20 nye atomstater»
- ^ Oppslagsordet «Atomvåpenkappløp» i Pax leksikon utgitt 1978-1983
