Donau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Donau
Donau
Budapest er en av de fire hovedstedene langs Donau. De øvrige er Wien, Bratislava og Beograd.

Kart over Donau
Donaus løp gjennom Europa
Lengde 2845 eller 2888 km
Nedslagsfelt 801463 km2
Kilde Donaueschingen (offisiell) eller Furtwangen (geografisk)
Høyde ved kilden 686 eller 1 080 moh
Utløp Sulina ved Svartehavet
Renner gjennom Tyskland, Østerrike, Slovakia, Ungarn, Kroatia, Serbia, Romania, Bulgaria, Moldova og Ukraina
Sideelver Iller, Lech, Isar, Inn, Altmühl, Naab, Regen, Morava, Váh, Drava, Tisza, Sava, Velika Morava, Olt, Siret, Prut, oa
Verdensranking 29
«Donau» har flere betydninger.

Donau (slovakisk Dunaj, ungarsk Duna, serbisk, kroatisk og bulgarsk Dunav, rumensk Dunărea) er en elv i Europa. Donaus utspring er i Schwarzwald i Tyskland ved sammenløpet av de to elvene Brigach og Breg. Elvens lengde er 2 845 eller 2 888 kilometer, avhengig av hvilken kilde som velges. Det gjør den til verdensdelens nest lengste, bare slått av elven Volga (Russland). Elven renner igjennom slettene i Schwaben og Niederbayern, de nordlige For-Alpene og den pannoniske sletten. Etter Jernporten fortsetter elven gjennom landskapet Valakia til den munner ut i et bredt delta (Donaudeltaet) ved Svartehavet.

Innhold

[rediger] Etymologi

Det rumenske navnet på Donau er Dunărea, det bulgarske, serbiske og kroatiske Dunav, det ungarske Duna, og det slovakiske, russiske, polske og tsjekkiske er Dunaj. Alle disse navnene stammer fra det latinske Danubius. Endelsen au stammer fra det germanske ouwe (Aue=elv). Donau er i likhet med Dnepr, Dnestr, Donets og Don, sannsynligvis av iransk eller keltisk opphav. Navnene kan også komme fra de iranskspråklige skyterne og sarmaterne, som også stammer fra de keltiske østeuropeerne. En nøyaktig språklig opprinnelse er det vanskelig å fastslå. Vanskeligheten skyldes bl.a. at såvel det keltiske som det iranske er indo-europeiske språk. Videre er danu ordet for elv både på keltisk og gammeliransk (avestisk) og dessuten utvandret begge folkestammene til Don og Donau.

I den tyske navnetradisjonen oppsto Donau i 1763. Tidligere ble elven kalt Tonach og senere også Donaw.

Det latinske navn på Donaus nedre løp er Hister og på gresk Ister (Istros). Enkelte romerske byer langs nedre Donau bar tilleggsbetegnelsen ad Istrum, for eksempel Nicopolis ad Istrum. Det greske navnet på Donau blir av Hesiod brukt som navnet på Okeanos og Tethys sønn. Istros føres også tilbake til det keltiske ordene ys (rask) og ura (vann, elv). En annen teori er ys det samme som høy og dyp og står dermed for det vertikale. I de tidligere keltiske bosettingsområdene er en rekke navn på elver avledet av dette ordet:

Hans Bahlow, forfatteren av «Deutschlands geographische Namenswelt», går ut fra at navnet er avledet av es, as eller os (sumpvann). Det fremgår også av at Isère i Frankrike tidligere var elv i myrområder, slik som også Isar ved München. Ytterligere en teori bygger på en antatt indoeuropeisk opprinnelse til es eller is, og avledet av dette en generisk betegnelse for ”(flytende) vann.”

[rediger] Geografi

[rediger] Generelt

Donaus nedslagsfelt

Donaus nedslagsfelt utgjør mer enn 801 463 kvadratkilometer og er dermed Europas nest største etter Volgavassdraget. Det omfatter store deler av det sørlige mellomeuropa og sørøsteuropa. Nedslagsfeltet berører 20 ulike stater og omfatter en befolkning på 81 millioner mennesker.

Fra kilden i Schwarzwald til elven når Svartehavet berører Donau direkte territoriet til 10 stater. Seks av disse statene, Tyskland, Østerrike, Slovakia, Ungarn, Serbia og Romania har Donau som innlandselv og delvis også grenseelv. For ytterligere fire stater, Kroatia, Bulgaria, Moldova og Ukraina er Donau en ren grenseelv. 1071 kilometer eller 37 % av Donau danner riksgrenser.

Nedslagsfeltet omfatter deler av territoriet til ytterligere 10 stater som er uten direkte forbindelse med elven. Det dreier seg om Slovenia, Montenegro, Albania, Bosnia Herzegovina, Makedonia, Kosovo, Italia, Sveits, Tsjekkia og Polen.

Savas nedslagsfelt rommer fire av disse statene. Elven oppstår vest i Slovenia ved sammenløpet av to elver ved Radovljica. Lim som også hører til Savas nedslagsfelt, har sitt utspring i grenseområdet mellom Albania og Montenegro. Derfra renner den gjennom Montenegro, tilbake til albansk område og endelig over grensen til Bosnia Herzegovina hvor den munner ut i Drina like før Visegrad. Drina har sitt utløp i Sava i det nordøstlige hjørnet av Bosnia Herzegovina.

Makedonias tilknytning til Donau starter helt nord i landet med Južna Morava. Južna Morava renner deretter inn i Kosovo for så å vende østover og inn i Serbia. Ved Stalac løper elven sammen med Zapadna Morava og blir da Velika Morava som munner ut i Donau øst for Smederevo.

I landsbyen Toblach i Sør-Tirol, Italia finnes kilden til Drava som også er sideelv til Donau. Elvens utløp er ved Osijek i Kroatia.

Sveits’ forbindelse til det danubiske systemet har sitt utgangspunkt i Malojapasset i kantonen Graubünden hvor man finner kilden til Donaus sideelv Inn.

Tsjekkia knyttes til Donaus nedslagsfelt ved flere elvesystemer som alle ender opp i Morava. Morava har sitt utløp ved Devin-Bratislava.

Polens forbindelse med Donau har utgangspunkt i elven Svarte Orava i Karpatene, vest for Tatrafjellene. Ved sammenløpet med Hvite Orava i Slovakia, dannes Orava som igjen munner ut i Váh. Váh har sitt utløp i Donau ved Komárno.

Donau renner gjennom fire hovedsteder: Wien, Bratislava, Budapest og Beograd. I elvens nedslagsfelt finner man seks millionbyer. Av disse ligger Wien, Budapest og Beograd direkte til elven. De øvrige er München, Sofia og Bukarest.

Nabolandenes andel av elven
Land kilometer
langs elven		 høyre bredd begge bredder venstre bredd
km  % Donaukilometer km  % km  % Donaukilometer
Tyskland 687,00 658,6 23 2888,77–2230,20 658,6 36 687,0 24 2888,77–2201,77
Østerrike 357,50 357,5 12 2230,20–1872,70 321,5 18 321,5 11 2201,77–1880,26
Slovakia 172,06 22,5 1 1872,70–1850,20 22,5 1 172,1 6 1880,26–1708,20
Ungarn 417,20 417,2 14 1850,20–1433,00 275,2 15 275,2 10 1708,20–1433,00
Kroatia 137,50 137,5 5 1433,00–1295,50 0,0 0 0,0 0
Serbia 587,35 449,9 16 1295,50–845,65 220,5 12 358,0 12 1433,00–1075,00
Romania 1075,00 374,1 13 374,10–0,00 319,6 18 1020,5 35 1075,00–134,14
79,63–0,00
Bulgaria 471,55 471,6 16 845,65–374,10 0,0 0 0,0 0
Moldova 0,57 0,0 0 0,0 0 0,6 0 134,14–133,57
Ukraina 53,94 0,0 0 0,0 0 53,9 2 133,57–79,63

(Kilde: Ty. Wikipedia/Donaukommisjonen, Budapest, januar 2000 til mars 2004)

[rediger] Sideelver

Den lengste sideelven til Donau er Tisza. Ytterligere seks sideelver har en lengde på mer enn 500 kilometer: Prut, Sava, Drava, Olt, Siret og Inn. Tisza, Sava og Drava munner ut i det sørlige pannoniske bekkenet (Serbia og Kroatia). Prut og Siret munner ut like før Donaudeltaet ved grensen mellom Muntenia (Stor-Valakia) og de moldaviske landene. Nord for alpene er Inn den eneste sideelv lengre enn 500 km.

Når man derimot tar utgangspunkt i middelvannføringen til sideelvene, gir det delvis et annet bilde. Således har Prut som er den nest lengste sideelven, omtrent en like stor middelvannføring som Velika Morava, som ikke engang er halvparten så lang. Inn har omtrent like stor middelvannføring som den tre ganger så lange Tisza. Den av Donaus sideelver med størst middelvannføring er Sava.

De fleste av de større sideelvene har sine utspring i Karpatene, i de slovakiske fjellene, på Balkanhalvøya og øst i alpene.

Sideelver til Donau lengre enn 140 km
H/V Sideelv Lengde i km Middelvannføring i m³/s Merknader
H Iller 147 90 har ved munningen tidvis større vannføring enn Donau
H Lech 264 191
H Isar 295 175
H Inn 517 730 ved utløpet bredere og tidvis med større vannføring enn Donau
H Traun 153 135
H Enns 254 195
H Leitha 180
H Rába 250
H Kapos
H Drava 749 670
H Sava 945 1513 den sideelven til Donau som har størst vannføring
H Morava 185 255
H Timok 203 24
H Iskar 368
H Jantra 285
V Altmühl 220
V Naab 165
V Regen 169
V Kamp 153
V Velika Morava 358 109
V Váh 403
V Hron 298
V Ipel 233
V Tisza 1308 813 Den lengste av Donaus sideelver
V Timiş 359 47
V Jiu 331 94
V Olt 737 190
V Vedea 224
V Argeş 327 73
V Ialomița 417
V Siret 706 230
V Prut 953 110

[rediger] Tyskland

[rediger] Striden om kilden

Breg (venstre) og Brigach (høyre) flyter sammen til Donau (ned til høyre)

Donau oppstår som geografisk navn ca 1,4 km øst for Donaueschingen, hvor de to elvene Brigach og Breg flyter sammen. Herav uttrykket «Brigach und Breg bringen die Donau zuweg» – Brigach og Breg bringer Donau i vei. Donaubekkens utspring i Donaueschingen blir gjerne kalt Donaus offisielle kilde. Andre holder elven Bregs utspring i Furtwangen som Donaus egentlige kilde. Donau har i alle fall har sitt utspring i Schwarzwald og sitt utløp i Svartehavet. Det finnes derfor ingen tilsvarende strid om tilnavnet Den svarte elven.

[rediger] Naturen langs den tyske ruten

Utsyn fra Wartenberg mot Baaralb og (unge) Donau

Den tyske Donau, fra kilden til grensen mot Østerrike, er 687 kilometer lang og dermed den tredje lengste elven i Tyskland. Elvens kilde ligger i delstaten Baden-Württemberg og fortsetter videre inn i Bayern på grensen mellom Ulm og Neu-Ulm.

Den øverste delen av elven flyter igjennom Baar (landskap) og kalles da gjerne ”unge Donau” (Junge Donau). Deretter møter den karakteristiske daler og pass i den schwabiske del av Jurafjellene. Et særlig fenomen er at deler av elveleiet tørker ut deler av året (Donauversickerungen). Beuron utgjør sentrum i Naturpark Obere Donau (Schwabisk Alb). Etter Sigmaringen åpner landskapet mot sør seg mot høysletten Oberschwaben eller Schwäbisches Oberland som strekker seg helt til Bodensjøen. Mellom Weltenburg og Kelheim skjærer elven seg gjennom et fjellpass (Weltenburger Enge). Langs elvebredden reiser det seg karakteristiske bergknauser.

Kelheim ligger 2415 km fra nullpunktet i Sulina. Herfra er det mulig å trafikkere Donau med større skip helt til Svartehavet. Ved Kelheim utløper også Altmühl i Donau. De siste 34 km er Atlmühl kanalisert for å utgjøre en del av Main-Donaukanalen. Kanalen går nordvest via Nürnberg til Bamberg hvor den påtreffer Main. Dermed er det mulig å ferdes på kjøl fra Svartehavet til Nordsjøen.

Passau kalles gjerne de tre elvers by (Dreiflüssestadt). Fra venstre bredd kommer Ilz med sitt svarte vann fra myrområdene i Bayerischer Wald. Like nedenfor kommer fra høyre side Inn med sin grønnfargete strøm. I noen kilometer er dermed den blå Donau trefarget (grønn/blå/svart). Det påfallende er at Inns grønne vann trenger de øvrige vannmassene til side. Dette har sammenheng med at Inn ofte har en sterk vannføring, men også at Inn er grunnere enn Donau (Inn: 1,90 meter, Donau: 6,80 meter). I snøsmeltingen fører Inn fem prosent mer vann enn Donau, mens Donau likevel har den mest stabile vannføring og overveiende også den største, fra oktober til april.

[rediger] Sideelver langs den tyske ruten

Donaus sideelver langs høyre bredd er Iller (Neu-Ulm), Lech ved Marxheim (øst for Donauwörth), Isar ved Deggendorf og Inn i Passau. Langs venstre bredd er de største elvene Wörnitz i Donauwörth, Altmühl ved Kelheim, Naab og Regen ved Regensburg. Også en rekke mindre elver renner ut i Donau, som for eksempel Riss, Roth, Grosse Lauter, Blau, Günz, Brenz, Mindel, Zusam, Schmutter, Paar, Abens, Grosse Laber, Vils og Erlau. Ranna har sitt utspring i Tyskland, men munner ut i Østerrike.

[rediger] Byer langs den tyske ruten

Byer av betydning langs den tyske delen av Donau er bl.a. Donaueschingen, Tuttlingen, Sigmaringen, Ulm, Neu-Ulm, Günzburg, Donauwörth, Ingolstadt, Kelheim, Regensburg, Straubing, Deggendorf og Passau.

[rediger] Byggverk langs den tyske ruten

Betydelige byggverk langs den tyske ruten er klosteret (med rang av erzabtei) i Beuron, Hohenzollernes slott i Siegmaringen og den gotiske klosterkirken i Ulm (Ulmer Münster) med verdens høyeste kirketårn (161,6 meter). Ovenfor Kelheim ligger ved høyre bredd det store klosteret Weltenburg og noe lenger ned på venstre bredd, Befrielseshallen (Befreiungshalle) reist på en høyde over byen. Regensburg er særlig kjent for Steinerne Brücke og Dom St. Peter. Bemerkelsesverdig er også Walhalla ca åtte kilometer øst for Regensburg og endelig Dom St. Stephan i Passau.

[rediger] Østerrike

Knapt noe land blir så nært knyttet til Donau som Østerrike. Det være seg på grunn av valsen ”An der schönen blauen Donau” eller som følge av ”Donaumonarkiet” en folkelig betegnelse på dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn som omfattet omtrent 1300 kilometer av Donaus løp.

Østerrikes vassdrag renner i det alt vesentlige ut i Donau og dermed Svartehavet. Bare området i delstaten Vorarlberg har sine vassdrag rettet mot Rhinen, et mindre område nordvest i Niederösterreich (Waldviertel). Lainsitz har sitt utløp i Moldau (> Elben > Nordsjøen), mens elvene i en liten del av Mühlviertel i Oberösterreich også har retning direkte mot Moldau.

Like etter Passau ligger den tysk-østerrikske grensen og ca 50 kilometer deretter følger Schlögener Schlinge, hvor elven endrer sitt løp 180 grader. Etter ca 70 kilometer følger Linz, Østerrikes tredje største by anlagt på begge sider av Donau. Deretter følger Mauthausen, for alltid knyttet til konsentrasjonsleiren ved samme navn, Enns og Grein.

Melk (by) med det store klosteret (Stift Melk) er inngangen til et av Donaus vakreste landskaper Wachau, som strekker seg forbi Dürnstein til Krems og deretter gjennom slettene ved Tulln.

Hovedstaden Wien har gjennom århundrer vært den største og viktigste av alle byer langs Donau, kanskje delvis i konkurranse med Beograd og Budapest. Elven gjorde byen til et betydelig handelssentrum. Også i dag er Donau en viktig handelsrute mellom øst og vest. For å hindre virkningene av oversvømmelser av Donau er elven i betydelig grad regulert.

Etter Wien passerer elven nasjonalparken Donau-Auen før den når Hainburg an der Donau, umiddelbart før grensen mot Slovakia.

Viktige sideelver i Østerrike er Inn (høyre; ved den tyske grensen), Aist (venstre), Traun (høyre), Enns (høyre), Ybbs (høyre), Traisen (høyre), Kamp (venstre), Wien (høyre), Schwechat (høyre).

Langs den østerrikske ruten ligger elleve kraftverk i Donau.

Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse av Donau (ICPDR) har sete i Wien.

[rediger] Slovakia

Ved Devin møter Donau sideelven Morava og samtidig Østerrikes grense mot Slovakia. Bratislava som er hovedstaden i Slovakia følger umiddelbart deretter. De påfølgende 15 kilometer renner Donau med slovakisk territorium på begge sider inntil Ungarn dukker opp på høyre bredd.

Før grensen mot Ungarn forgrener Donau seg til Lille Donau (Kleine Donau) på venstre side. Mellom Donau og Lille Donau dannes Store Schüttinsel (Grosse Schüttinsel), den største øya i noen europeisk elv. Lille Donau løper i det slovakiske landskapet gjennom tallrike buktninger til den ved Kolárovo renner ut i Váh, den største slovakiske elv etter Donau. Váh har sitt utløp i Donau ved Komárno. Andre slovakiske elver som munner ut i Donau er Hron ved Stúrovo og Ipoly ved Szob.

[rediger] Ungarn

Eztergom ved Donau. St. Istvan-katedralen t.h., Maria Valéria-broen t.v. Slovakiske Stúrovo på motsatt side.

Donau danner deler av den slovakisk-ungarske grensen.

Ved den slovakiske landsbyen Čunovo, deler Donau seg også mot høyre og danner sideelven Mosoni Donau. Mosoni Duna styrer etter kort tid inn i ungarsk territorium. Ved Mosonmagyarovar tar Mosoni Duna opp i seg Leitha som har sitt utspring i Østerrike. Videre nedover Mosoni Duna ligger industri-, handels- og universitetsbyen Györ, hvor elven også tar opp i seg Raab. Videre fra Györ fortsetter Mosoni Duna i østlig retning inntil den igjen forenes med Donau.

Mellom Komárom og den slovakiske tvillingbyen Komárno hvor Váh treffer Donau, er det broforbindelse. Videre nedover elven påtreffes Ungarns tidligere hovedstad Esztergom med den enorme St. Istvan basilikaen. Esztergom innleder det meget vakre partiet av Donau som går under navnet Donaukneet. Maria-Valéria-broen knytter forbindelse til Stúrovo på motsatt side.

Ved Szob på venstre bredd munner Ipoly ut og Donau forlater statsgrensen for deretter å bli ungarsk på begge sider. Langs venstre bredd hever Börzsöny-fjellene seg over elven og på høyre Gerecse- og Pilisfjellene. Ved Visegrád bøyer Donau seg 90 grader mot sør og former dermed selve Donaukneet. Herfra renner elven rett sørover i ca 500 kilometer. På omtrent samme sted deler elven seg i to og fortsetter på hver side av Szentendreøya (Szentendresiget) helt til den når Budapest. Byer av betydning er Vác på venstre og Szentendre på høyre side av øya.

Budapest er Ungarns hovedstad og med sine 1,8 millioner innbyggere den største langs elven. Etter manges oppfatning er den også den vakreste. Donau er på dette punktet mellom 400 og 500 meter bred. Budapest er anlagt på begge sider av elven, for øvrig som den siste med slik beliggenhet før Donau når Svartehavet.

Lengst sør i Budapest forgrener elven seg ved at Rackeve-Duna trenger inn i landskapet mot venstre. De to elvenes parallelle løp danner Csepeløya inntil de igjen forenes ved Rácalmás. Etter å ha passert tallrike mindre byer som Dunaujvaros, Baja, Dunaföldvár, Paks og Kalocsa, forlater Donau kort etter Mohács, det ungarske territoriet.

[rediger] Kroatia

Hovedgaten i Vukovar (2008)

Med 137 kilometer samlet lengde har Kroatia, etter Moldova og Ukraina, den korteste delen av Donau. Den kroatiske Donau begynner like ovenfor Batina, rett vest for trerikshjørnet mellom Kroatia, Ungarn og Serbia. Grensen følger deretter mer eller mindre elvens løp til den når Ilok og Backa Palanka på serbisk side. Underveis i Kroatia passerer elven naturparken Kopački rit. Drava danner parkens sørlige grense fra Osijek og ca 20 kilometer til elvens munning ut i Donau. Den viktigste byen langs den kroatiske delen av Donau er Vukovar, som fikk store skader i krigen mot Serbia.

[rediger] Serbia

Kalemegdan festning i Beograd
Golubac festning i Braničevo distrikt (okrug)

Fra Batina er Donau grense mellom Kroatia (høyre bredd) og Serbia (venstre bredd). Etter broen mellom Bačka Palanka og den kroatiske byen Ilok fortsetter Donau mot øst og får serbisk territorium på begge sider.

Etter en kort strekning når Donau Novi Sad på venstre bredd. Byen er hovedstaden i den autonome serbiske provinsen Vojvodina. Festningen Petrovaradin på motsatt side, fremstår som et markert landemerke. Broene i Novi Sad ble under Kosovokrigen i 1999 ødelagt av NATO. En pongtongbro over elven løste midlertidig transportbehovet over elven. Da broen kun ble åpnet for skipstrafikk en gang per tredje uke, utgjorde den likevel et betydelig hinder for skipstrafikken. Frihetsbroen over Donau ble gjenåpnet 11. oktober 2005.

Etter ytterligere 75 kilometer når Donau Beograd ved Savas utløp. Byen er med sine 1,57 millioner innbyggere den tredje største langs Donau og med sin 7000 års historie et av de eldste bebodde steder langs elven. Byens sentrum er den veldige festningen Kalemegdan som troner over Saves munning.

Langs den videre veien gjennom Serbia passerer Donau på venstre side industribyen Pančevo, utløpssted for Timiş. Videre ca 40 kilometer nedover elven dukker Smederevo festning opp på den høyre siden. Festningen og byen omkring var i en periode av middelalderen hovedstad i Serbia. Deretter følger etter ca 10 kilometer utløpet til Velika Morava. Snart blir Donau Serbias grense mot Romania. På høyre side passeres ruinene av Golubac festning. Donaus videre løp fortsetter inn i en trang slukt kjent som Jernporten, hvor elven på det smaleste er 150 meter. Demningene Djerdap 1 og 2 er de betydeligste byggverk i området i nyere tid. Den serbiske siden omfattes av Djerdap nasjonalpark.

[rediger] Romania

Mer enn en tredel av Donau, nærmere bestemt 1075 kilometer ligger til Romania. Her kalles elven kalles Dunărea.

Den rumenske delen av Donau begynner sørvest for Banatfjellene. Etter Orşova bryter Donau igjennom Jernporten like før den passerer Drobeta-Turnu Severin. Elven gjør da en sving sørover til et stykke forbi Calafat for deretter å fortsette i østlig retning.

Donau er grenseelv med Bulgaria i ca 500 kilometer.

Mellom Calafat og Vidin på bulgarsk side går det ferge som skal erstattes med Calafat-Vidinbroen i løpet av 2010. Sideelven Jiu møter Donau ca 75 km etter Calafat. Like etter kommer byen Bechet med fergeforbindelse til Orjahovo på bulgarsk side. Videre langs den rumenske bredden finnes byene Dăbuleni, Corabia, Turnu Măgurele (ved utløpet av Olt), Zimnicea, Giurgiu (bro til Ruse), Oltenita (ved utløpet av Arges) og endelig Călăraşi hvor Donau bøyer nordover og inn i rent rumensk område.

På veien nordover i Romania passeres byene Cernavodă, Topalu, Hârşova (i nærheteten av Ialomiţas utløp), Giurgeni og Gropeni, før elven når de store byene Brăila og Galaţi, den sistnevnte ved utløpet av Siret.

Like etter Galati vender elven igjen i østlig retning. Donau blir da langs en meget kort strekning grense mot Moldova for deretter å bli grense mot Ukraina.

Elven forgrener seg deretter i to: den ene grenen (Bratul Chilia) går i retning av den ukrainske byen Ismail og fortsetter som grenseelv mot Ukraina. Den andre grenen (Bratul Tulcea) går i retning av Tulcea. Like etter Tulcea deler elven seg nok en gang i to mot henholdsvis Sulina und Sfântu Gheorghe. Sulina er Donaus offisielle nullpunkt og utløpssted i Svartehavet.

Donau-Svartehavskanalen er 64 km lang og går fra Cernavodă til Agigea og Năvodari ved Constanţa. Kanalen forkorter veien fra Cernavodă til Svartehavet med 240 km og til Constanţa med ca 400 km.

[rediger] Bulgaria

For Bulgaria utgjør Donau grensen mellom landets nordligste områder (den donauske sletten) og Romania. Dette innebærer at Donau alltid har Bulgaria på sin høyre side.

Langs den nesten 500 kilometer lange strekningen finnes bare én bro. Vennskapsbroen Giurgiu-Ruse har siden 1954 forbundet Ruse som er den største bulgarske byen langs Donau og den rumenske byen Giurgiu. Calafat-Vidinbroen er under oppføring og ventes fullført i 2010.

For Bulgaria har elven på tross av lengden mindre betydning enn for andre land. Dette gjelder selv om Donau er den eneste av landets elver som kan nyttes som transportvei. Byer langs bredden er bl.a. Vidin, Lom, Orjahovo (med fergeforbindelse til Bechet), Nikopol, Belene, Svisjtov, Ruse og Silistra.

[rediger] Moldova

Moldovas bredd langs Donau er den korteste av alle tilgrensende stater. Inntil 1999 besto landets grense mot elven kun av 340 meter ved utløpet av Prut ved Giurgiuleşti. Etter et makeskifte med Ukraina er strekningen forlenget til 570 meter. Utbyggingen av havnen i Giurgiuleşti er omstridt sett fra et naturvernsynspunkt.

[rediger] Ukraina

Etter å ha tatt opp i seg Prut i det moldaviske hjørnet, fortsetter Donau som grenseelv mellom Romania og Ukraina. Ukrainske byer langs Donau er Ismail, Kilija og Wylkove hvor Bystrekanalen begynner. Deretter blir Donau igjen rumensk. Elven sprer seg i Donaudeltaet som omfatter ca 800 000 hektar (hvorav ca 680 000 hektar rumensk område) og munner endelig ut i Svartehavet.

[rediger] Geologi

Selv om den øverste delen av Donau i dag er mindre enn Rhinen, er Donau geologisk langt eldre en sistnevnte. Rhinen kan gjerne karakteriseres som Donaus konkurrent i den delen av nedslagsfeltet som omfatter dagens sørtyskland. Dette fører til visse særlige forhold.

[rediger] Elvens opprinnelige løp

Rhinen er den eneste elv i alpene som renner i nordlig retning, mot Nordsjøen. Dermed tar den opp i seg vannet nord for det europeiske hovedvannskillet. Dette vannskillet deler med en usynlig linje deler av sørtyskland.

Inntil Saaleistiden (nest siste istid for 188 000 år siden) begynte Rhinen ved den sørvestlige spissen av Schwarzwald. Vannet fra alpene som i dag renner ut i Rhinen, ble transportert med ur-Donau mot øst, som inntil Saaleistiden rant ut i det vi i dag kaller Altmühl (Altmühldonau) og i Willheimer Trockental langs ruten Willheim-Dolnstein-Eichstätt-Beilngries-Riedenburg. De uttørkede sluktene i dagens Fränkischen Alb er deler av leiet for disse tidligere elvene, som var vesentlig større enn dagens Donau. Etter dannelsen av den forsenkningen som i dag utgjør Rhinens øvre leie, endret imidlertid det meste av vannet fra alpene retning og forsyner i dag Rhinen.

[rediger] Dagens situasjon med «Donauversickerungen»

Det tørre elveleiet i en Donauversickerung

Deler av Donaus vannføring foregår allerede i dag gjennom de porøse kalksteinene i Schwäbische Alb til de dypere deler av Rhinen. Dette underjordiske vannet vil mer og mer spise seg inn i kalksteinen, og det antas derfor at Donaus overflatevann i disse områdene på et tidspunkt fullstendig vil forsvinne inn i Rhinen.

Mellom Immendingen og Möhringen forsvinner en stor del av Donaus vann ned i grunnen og renner gjennom hulrom i såkalt karstkalkstein til Aachtopf mer en 14 km unna, hvorfra vannet renner videre til Bodensjøen og deretter ut i Rhinen. Ved lite vann kan det elven gå helt tørr og elveleiet blir helt tørt (Versickerungen). Donau blir da kun tilført vann fra de små elvene Krähenbach i Möhringen og Elta. Ettersom disse tørkeperiodene har tiltatt de siste tiårene, blir en del av Donaus vann ledet forbi tørkestedene gjennom en tunnel. Tunnelen og det tilhørende demningen er lagt ved utkanten av Immendingen, mens selve tunnelen fører til Möhringen. Ytterligere en Donauversickerung som gir vanntilførsel til Aachtopf, finnes ved Fridingen an der Donau.

[rediger] Historie

[rediger] Grekerne

I det sjuende århundre før Kristus tok grekerne seg opp elven. De hadde kommet fra Svartehavet over byen Tomis, dagens Constanţa. Deres oppdagelsesreise endte imidlertid ved Jernporten. Elvestrømmen stanset de greske skipene fra å dra videre forbi det som i dag er grensen mellom Serbia og Romania. Det nedre løpet kalte grekerne for Istros, mens elveløpet ovenfor var ukjent for dem.

[rediger] Romerne

Relieff av Trajansbroen på Trajansøylen i Roma

Navnet Istros kom deretter i bruk blant antikkens romere. Romerne kalte elvens løp ovenfor Jernporten for Danuvius og det var samtidig navnet på romernes egen gud knyttet til elven.

Donau utgjorde fra et punkt vest for Regensburg og videre nedover elven, romerrikets grense mot folk og stammer i nord (Donaulimes). Egentlig var det ikke tale om en limes som er en fastlandsgrense, men en ripa, det vil si en elvegrense. Langs denne grensen ble det stasjonert legioner og festningsverker. Samtidig var elven ferdselsvei for både tropper og forsyninger til bosettingene langs elven. Donaulimes var med enkelte avbrudd inntakt fra år 37 til keiser Valentinian den førstes regjeringstid (364–375).

Romernes keiser Trajan vernet om rikets grenser og en av hans utfordringer var de krigerske dakerne under ledelse av Decebalus. Dakerne bebodde deler av dagens Romania. De dakiske krigene foregikk fra 101 og 102 fra 106-107. Trajansbroen ble bygget fra 103 til 105 ved garnisonsbyen Drobeta ved Jernporten. Broen inspirerte senere til konstruksjonen av Steinerne Brücke i Regensburg. Kampene ved Donau og romernes kryssing av elven er skildret med illustrasjoner på Trajanssøylen i Roma. Trajan bekjempet dakerne, og provinsen Dacia ble deretter etablert. Dacia omfattet Siebenbürgen (Transilvania) og besto til 271. En 40 meter høy Decebalusstatue hugget inn i fjellet ved Orsova i Romania ble fullført i 2004.

[rediger] Magyarene

I det niende århundre var Donau atkomst for de asiatiske magyarene. Magyarene vandret fra sitt urhjem Magna Hungaria (området mellom Volga, Kama, Bjelaja og Ural) til Levedia ved elvene Don og Volga, hvor de var med i Khazarenes statsdannelse, deretter til Etelköz (steppeområdet mellom Dnepr, Dnestr og Svartehavet) og til slutt, i år 896 i Karpatbekkenet. Der slo de seg sammen med den slaviske befolkning på stedet og dannet i løpet av de kommende 150 til 200 årene dagens ungarske nasjon.

[rediger] Det første korstoget

Gottfried von Bouillons var en av lederne for det første korstoget mellom 1096 og 1099. Gottfried førte troppene sine langs Donau fra Regensburg til Beograd.

[rediger] Tyrkerne

I det femtende århundre rykket den tyrkiske hæren fremover langs Donau på sitt felttog gjennom sørøsteuropa. Elven gjorde det mulig for tyrkerne å forflytte seg raskt fremover. Omkring 1440 var de kommet 2000 kilometer fra elvens munning og innledet det første slaget om Beograd. Beograd falt imidlertid ikke før 1521. Få år senere, i (det første) slaget ved Mohács 1526 seiret den osmanske hæren over den ungarske kongen. Kong Ludvig II falt under slaget, noe som igjen førte til at Ungarn ble innlemmet i det habsburgske Østerrike. Dette var kimen til det såkalte Donaumonarkiet.

I 1529 sto tyrkerne utenfor Wien, men klarte aldri å erobre byen. Dermed var osmanernes ekspansjon langs Donau stanset. Etter slaget ved Mohács 1687 tapte tyrkerne litt etter litt sin innflytelse i området. Nest etter det østerrikske forble imidlertid det osmanske riket lenge den mest betydningsfulle politiske faktoren i sørøsteuropa. Dette varte inntil balkanområdene gikk tapt i den russisk-tyrkiske krigen 1768-1774. Donau var derfor ikke bare en militær og kommersiell hovedpulsåre, men også en politisk, kulturell og religiøs grense mellom Oksidenten og Orienten.

[rediger] Donauschwaberne

Historisk fremstilling av «ulmkassen» (Ulmer Schachtel)

Donauschwabere er et samlebegrep for tyske, men også franske, spanske og italienske utvandrere til øst i mellomeuropa og sørøsteuropa. Utvandringen foregikk i flere omganger fra det 17. til andre halvdel av det 19. århundret. Kolonialiseringen av de områdene som tyrkerne hadde forlatt, ble planlagt av habsburgerne i Wien.

Innvandrerne ble kalt schwabere av sine nye naboer, selv om mindre enn 10 % av dem kom fra Schwaben. En mulig årsak til dette er at ferden på Donau ofte begynte i Ulm. Transporten på elven foregikk gjerne på såkalte ulmkasser (tysk: Ulmer Schachtel). Dette var en flåte bygget kun for nedstrøms transport. Ved ankomst til bestemmelsesstedet ble materialene brukt som bygningsmaterialer eller brensel.

Donauschwaberne oppsto som begrep i 1920, bl.a. for å avgrense disse innvandrerne mot siebenbürgen-sakserne og de østerrikske landlerne som hadde en helt annen innvandringshistorie. Dessuten var bosettingsområdene som hadde tilhørt Østerrike-Ungarn, nå spredt på flere stater. Begrepet donauschwabere er derfor mest av alt et politisk og ikke et etnisk begrep.

[rediger] Rettsutviklingen

Etter den andre verdenskrigen ble i 1946 trådte i kraft en ny regulering av elvetrafikken. Denne avløste Parisavtalen fra 1921. Under Beograd-konferansen i 1948 var alle nabostatene bortsett fra Østerrike og Tyskland invitert. Et tillegg til overenskomsten banet vei for Østerrikes medlemskap i Donaukommisjonen. Forbundsrepublikken Tyskland ble som følge av Sovjets forbehold medlem av kommisjonen først i 1998.

[rediger] Livet langs Donau

[rediger] Faunaen langs Donau

I flere hundre kilometer passerer Donau flere landskaper og klimasoner og endrer dermed flere ganger sin karakter, tilsvarende mangfoldig er flora og fauna langs elven. På tross av tallrike og tildels store menneskelige inngrep, er Donau i flere deler ennå meget rik på arter, dertil er enkelte særlig viktige områder vernet.

Til sammen finnes over 300 fuglearter langs Donau. Donau er en av de viktigste europeiske trekkveier og flere områder i nærheten er viktige områder for overvintring, hekke- og hvileplasser, for eksempel for sjeldne arter som hubro, isfugl, havørn, svartstork, svartglente og steppefalk (Falco rupicoloides). Fremtredende verneområder er Nasjonalpark Donau-Auen og Kopački rit, og fremfor alt donaudeltaet.

Donauauen er sentrum i området som dannes av Neusiedlersee, Donau og Morava som særlig vinterstid huser en rekke arter som gås, terne, laksand, kvinand, stokkand i tillegg til en rekke vadefugler, men også mange sjeldne arter som storskrikørn, fiskeørn og sangsvane.

Våtmarksområdene i Kopački rit ved Dravas munning i Donau, er et viktig overvintringssted. Over 260 arter hekker her, også en så sjelden art i området som havørnen.

Det viktigste området for fuglelivet langs Donau er donaudeltaet. Dette er et sentralt område for trekkrutene i Europa og likeledes et grenseland mellom europeisk og asiatisk fauna. Mer enn 300 fuglearter hviler, overvintrer eller hekker her, herunder som eksempel, pelikan, hegre, skjestork, flere rovfugler og den sjeldne rødhalsgåsen.

Typiske fiskeslag i Donau er barbe, nesekarpe, stam, gullbust, brasme, karpe, flire, gjedde, gjørs, piggfinnefisker, ål, asp, huchen (Hucho hucho), sterlet (Acipenser ruthenus) og malle, videre bitterling (Rhodeus), gründling (Gobio gobio), Schlammpeitzger (Misgurnus), schrätzer (Gymnocephalus schraetse) og Zingel. Støren gikk tidligere helt opp til Wien, men etter byggingen av demningene ved Jernporten er det ikke lenger mulig. Enkelte arter er endemiske som for eksempel bekkeniøye. Støttet av forsterkete landskapsvern og gjenvinning av naturområder i Donaus nedslagsfelt har sjeldne fiskeslag fått bedre levevilkår fremfor alt i Tyskland og Østerrike. Slik ble den antatt utryddete Hundsfische (Umbra krameri) gjenoppdaget i 1992 ble innenfor rammene av et oppdrettsprogram reetabler i elven. I Donaudeltaet finnes over 150 fiskearter, som for eksempel stør, europeisk hausen (Huso huso), karpe, maller, stør, gjedde og piggfinnefisker.

Hjemmehørende langs Donau er også pattedyr som steinmår (Martes foina), europeisk mår, røyskatt, grevling, villkatt, bever og oter. I donaudeltaet finnes bl.a. ilder (Mustela lutreola), europeisk oter, steppeiltis (Mustela eversmannii) og Ziesel (Spermophilus). Videre inneholder Donau tallrike amfibier og reptiler, herunder eskulapsnok, østlig smaragfirfirsle (Lacerta viridis), mauerfirfirsle (Podarcis muralis), buorm, glattsnok og sandfirfirsle, gresk landskilpadde (Testudo hermanni), maurisk landskilpadde (Testudo graeca ibera), og europeisk sumpskilpadde (Emys orbicularis) og endelig donau-kammolch (Triturus dobrogicus) en type salamander.

[rediger] Floraen langs Donau

Viktige treslag i våtmarksområdene langs elven er sølvpoppel, langs de øvre deler av elven gråor og hvitpil. Hardere tresorter er smalbladet ask som forekommer fra Wien og oppstrøms. Videre fines alm og eik. I selve Donau vokser wasserfalle (Aldrovanda vesiculosa) og blærerot.

[rediger] Større nasjonalparker og reservater

[rediger] Naturpark Obere Donau

Mellom Immendingen og Eringen løper elven gjennom den såkalte Naturpark Obere Donau. De karakteristiske bergene hvor Donau bryter gjennom Schwäbische Alb hører til de få naturlig skogfrie områder med plantevekster i Tyskland. Da grunnen er svært tørr og temperaturen svinger sterkt, vokser det i dette området flere sterkt solhungrige planter, delvis fra istiden. Slik oppstår det i nasjonalparken en uvanlig kombinasjon av middelhavs-, alpin- og tundrisk Flora. Med sine neste 750 plantearter, herunder flere utrydningstruete, er området et av de mest artsrike i Baden-Württemberg.

[rediger] Nasjonalpark Donau-Auen

Parken er et av de største våtmarksområder langs noen elv i mellomeuropa og ligger like utenfor Wien i retning Hainburg an der Donau. Den strekker seg fra Lobau som ligger innenfor Wiens grenser, til munningen av Morava og inneholder ca 70 fiskeslag, 30 pattedyrslag og 100 fugleslag.

Nasjonalparken ble dannet etter en folkeprotest mot byggingen av et kraftverk. Kraftverket ville ha ødelagt våtmarkene nå innenfor parkens grenser. En del av protesten foregikk i 1983/1984 ved okkupasjon av mer enn tusen mennesker. En underskriftskampanje mot prosjektet samlet mer enn 350 000 underskrifter. Folkebevegelsen var starten til det østerrikske Die Grünen – Die grüne Alternative - det grønne partiet. I 1996 ble nasjonalparken vedtatt.

I dag er parken truet av veibygging (Lobauautobahn). Veien vil delvis bli ført under Lobau i tunnel, men vil også fordre tallrike bygninger over grunnen. Det for Donau-Auen viktige og ømfintlige grunnvannssystemet fryktes ødelagt av tunnelbyggingen.

[rediger] Nasjonalpark Donau-Eipel i Ungarn

Nasjonalparken Donau-Eipel, ungarsk Duna-Ipoly Nemzeti Park, omfatter Börsönyfjellene, Pilisfjellene, Visegrádfjellene, venstre bredd av Eipel, Szentendreøya og venstre bredd av Donau i dette området med sentrum i Donaukneet. To tusen forskjellige plantearter og noen tusen dyreslag finnes i nasjonalparken, herunder den endemiske linplanten Piliser Lein (Linum dolomiticum).

[rediger] Naturpark Kopački rit

Skjestorken finnes i Kopački rit. Om sommeren og særlig i august kan den ses i store flokker der.

Naturparken Kopački rit ligger hvor Drava munner ut i Donau. Det urørte sump-, myr- og våtmarksområdet er habitat for tallrike dyreslag og plantearter, herunder 260 fuglearter. I de tallrike bekker og innsjøer finnes 40 fiskelag. Naturparken er nominert til listen over UNESCOs verdensarven.

[rediger] Spesial-naturreservat Deliblatska peščara

Naturreservatet Deliblatska peščara ligger i fylket Južni Banat i den autonome provinsen Vojvodina i Serbia. Det strekker seg fra Donau, sørkarpatene og elven Timiş og omfatter 30 000 hektar. Reservatet frembyr et øde sanddynelandskap med en unik orografi, flora og fauna for Europa og kalles i Serbia gjerne for Det europeiske Sahara. Ved begynnelsen av det nittende århundre ble sanddynene plantet med akasier og annen skog. I dag er mer enn halvparten av området skogbevokst og deler av det er jaktområde i sesongen. Sandbergene går mer enn 200 meter over havet og det stadige fargespillet fra plantenes blomstring gjør sanddynene attraktive for besøkende.

[rediger] Đerdap

Tabula Traiana

Nasjonalparken strekker seg over 100 km og et området på 63 680 hektar langs Donau fra byen Golubac til det mindre stedet Tekija. Det karakteristiske ved nasjonalparken er de svære slukter og pass som Donau flyter igjennom. Đerdapska klisura er navnet på det største passet som samtidig også er det største i Europa. Den tertiære flora, vegetasjon og fauna gjør dette til et unikt naturreservat. Dette bekreftes av de over 1100 planteslag i tillegg til dyr og fugler som bjørn, gaupe, ulv, gullsjakal, svartstork, flere ugleslag og andre sjeldne arter.

På tross av den store naturrikdom i området er det tallrike spor av mennesket der også. Lepenski Vir, Tabula Traiana og Trajanbroen er bare noen av de tallrike arkeologiske funnene i parken. Ytterligere spor av menneskelig aktivitet skjuler seg på bunnen av den store dammen ved Jernporten.

Andre serbiske nasjonalparker er spesial-naturreservatet Gornje Podunavlje og nasjonalparken Fruška Gora.

[rediger] Biosfærereservatet Donaudeltaet

Donaudeltaet i Romania er munningsområdet til Donau ved Svartehavet og – etter Volgadeltaet – det nest største elvedeltaet i Europa. Området består av tre hovedarmer i tillegg til utallige sidearmer, sivlandskaper, flytende øyer, gamle elveleier og sjøer, og i tillegg flodlanskaper så vel som ekstreme ørkenbiotoper på sanddyner. Like før Tulcea deler elven seg i to armer mot hhv Chilia og Tulcea, kort etter Tulcea deler den seg nok en gang i to armer mot hhv Sulina og Sfântu Gheorghe.

Det 5000 km² store og i verden unike økosystemet er Europas største våtmarksområde. Det regnes som det største sivrørsområde på Jorden og er habitat for mer enn 4000 dyrearter og mer enn 1000 plantearter. Randskog av eik, pil og poppel omkranser breddene av donaudeltaet.

I 1991 ble deltaet oppført på listen til UNESCOs verdensarven, som biosfærereservat. Regjeringene i Romania, Bulgaria, Moldova og Ukraina forpliktet seg 5. juni 2000 til å beskytte og gjenopprette til naturlig tilstand den ca 1000 kilometer lange nedre delen av Donau. Denne såkalte Grønne korridoren ble dermed det største grenseoverskridende verneområde i Europa.

Etter tusenårsskiftet utviklet området seg mer og mer til et mål for turister.

[rediger] Store økologiske inngrep

I likhet med andre elver har Donau vært gjenstand for en rekke store inngrep siden begynnelsen av den industrielle tidsalder. Kun 20 % av oversvømmelsesområdene som eksisterte i det nittende århundre, finnes fortsatt og kun halvparten av elveløpet kan i dag betegnes som ”naturlig”.

Ved siden av forurensningen som følge av industri, landbruk, turisme og tilførsel av spillvann, så vel som regulering av demninger, kunstige innsjøer, kanaler etc er det fremfor alt de store prosjektene som påvirker naturen rundt Donau. Da likeledes ti stater, herunder noen av de fattigste land i Europa som Romania, Moldova og Ukraina prioriterer fremfor noe annet sine næringsmessige interesser langs elven, er det vanskelig å etablere et grenseoverskridende vern av elven.

[rediger] Kraftverket Jernporten

I 1964 begynte det daværende Jugoslavia og Romania byggingen av et kraftverk mellom sørkarpatene og de serbiske Erzgebirge mot grensen mellom Romania og Serbia. Kraftverket var ferdig i 1972. Demningen med to sluser førte til dannelsen av en 150 kilometer lang innsjø og en hevning av vannspeilet med 35 meter. I tillegg til energiutvinningen ble også vannveien Donau bygget ut skipstrafikken fikk lettere vilkår gjennom sprengningen av strykene i elven.

For å gi plass til dammen som rekker helt til Beograd, måtte fem landsbyer fraflyttes og øya Ada Kaleh ble satt under vann. Øya var bosatt av tyrkere siden 1669 og innbyggerne utflyttet til Tyrkia. Til sammen måtte 17 000 mennesker flytte og se sine boliger oversvømt av dammen. For miljøet har byggingen av demningen hatt følger, bl.a. ved at støren ikke lenger kan svømme opp Donau for å gyte.

For å begrense de økologiske skadene er enkeltobjekter fra flora og fauna, så vel som geomorfologiske, arkeologiske og kulturhistoriske gjenstander, flyttet til to nasjonalparker og museer. Det er i Serbia Djerdap nasjonalpark som siden 1974 omfatter 63 608 hektar og i Romania Portile de Fier nasjonalpark som ble opprettet i 2001 og omfatter 115 655 hektar.

[rediger] Gabčíkovo-Nagymaros

I Budapestavtalen av 16. september 1977 avtalte det daværende Tsjekkoslovakia og Ungarn byggingen av den store kraftverket Gabčíkovo mellom denne byen nær Bratislava og Nagymaros.

Ungarske og delvis også østerrikske eksperter advarte mot utbyggingens miljømessige konsekvenser langs den slovakisk-ungarske grense så vel som for vannforsyningen av Budapest. Fra 1983 ble arbeidene forsinket og året etter ble Duna Kör (Donaukretsen) dannet. Denne miljøbevegelsen som av mange ble ansett som kimen til ”fløyelsrevolusjonen” i Ungarn, fant sterk støtte i befolkningen, 140 000 personer underskrev en protest mot kraftverket og i 1988 ble det arrangert en demonstrasjon som samlet 40 000 mennesker foran det ungarske parlamentet. På bakgrunn av de politiske rystelser i østblokken i 1989 trakk Ungarn seg etter press fra befolkningen ut av prosjektet.

Den Tsjekkoslovakiske hhv fra 1993 den slovakiske regjeringen krevde gjenopptakelse av byggingen av kraftverket på et annet sted. Da Ungarn avslo ble landet i 1993 og på nytt i 1997 innklaget for den internasjonale domstolen i Haag med krav om gjennomføring av avtalen fra 1977. Domstolen har prinsipielt tatt stilling for at avtalen skal oppfylles, men det har ennå ikke skjedd. Forholdet anses å være en belastning på forbindelsene mellom Ungarn og Slovakia.

[rediger] Havnen ved Giurgiuleşti

I 1995 grunnlag den moldoviske regjeringen Terminal S. A., et joint venture med gresk deltakelse, for oppføring av en havn med tilhørende oljeraffineri på den korte elvebredden ved Giurgiuleşti. I 1996 garanterte den europeiske sentralbanken for gjenoppbygging og utvikling med 19 millioner dollar og har dermed en andel på 20 %. Moldaviske Tirex-Petrol har 40 % og det greske Tecnovax 39 %. Grunnsteinen ble lagt i 1998, men etter dette har det vært liten fremdrift i prosjektet. Den moldoviske regjeringen forsøker nå å selge sin andel og etter 2003 har russiske og aserbadjanske interessenter meldt seg.

Anleggets plassering skaper en stor risiko for miljøskader i det nærliggende donaudeltaet. Den moldoviske regjeringen har imidlertid konsekvent sett bort fra de protestene som er meldt mot prosjektet.

[rediger] Bystre-kanalen

Den 27. august 2004 ble Bystre-kanalen i den lille ukrainske byen Wylkowe gjenåpnet. Da kanalen løper rett gjennom donaudeltaet og gjennom en senking av vannspeilet og dermed kan medføre en uopprettelig skade på unik flora og fauna, protesterte så vel miljøorganisasjoner, den rumenske regjeringen og EUs miljøvernkommisær mot kanalen. Den ukrainske regjeringen innvendte at protestene egentlig var motivert av økonomiske interesser på rumensk side. Det ble anført at disse interessene til nå hadde hatt monopol på skipsfartstrafikken til Svartehavet, man fraba seg innblanding i interne forhold.

[rediger] Næringslivet langs Donau

[rediger] Vannressurser

[rediger] Drikkevann

Donau er en viktig drikkevannskilde for ca 10 millioner mennesker. I Baden-Württemberg får vannverkene i området Stuttgart, Bad Mergentheim, Aalen og Alb-Donau-området dekket ca 30 % av sitt behov fra Donau. Byer som Ulm og Passau får det meste av sitt drikkevann fra Donau.

Derimot baserer Østerrike opptil 99 prosent av sitt drikkevann på grunnvann og kildevann og bare svært sjelden, for eksempel i tørkeperioder, blir vann hentet fra Donau. Det samme gjelder for Ungarn som henter 91 % av sitt drikkevann fra grunnvann. Også de andre statene langs Donaus midtre løp avstår på grunn av den sterke forurensningen å bruke vann fra Donau som drikkevann. Bare områder langs Donau i Romania hvor elven er blitt renere, forsyner seg i større grad av vann fra Donau, for eksempel Turnu-Severin og i donaudeltaet.

[rediger] Vannkraft

Fem nabostater til Donau får nevneverdige deler av sin energi fra vannkraftverkene i Donau. Det gjelder Tyskland, Østerrike, Slovakia, Serbia og Romania. For de øvrige statene mangler det enten territorial kontroll for å kunne bygge egne kraftverk (Kroatia, Bulgaria og Moldova disponerer for eksempel kun over en av elvebreddene), vannkraftverk er ikke politisk gjennomførbare som i Ungarn, eller så egner elvens løp seg ikke til slike formål som for eksempel i Ukraina.

I Tyskland ble de første kraftverkene bygget mot slutten av det 19. århundre, særlig i øvre Donau, men også som eksempel i Ulm. På denne strekningen gir imidlertid elven for lite energi til å bli av noen særlig betydning for området.

Situasjonen for Østerrike er ganske annerledes, også fordi utbyggingen av vannkraft startet relativt sent med Ybbs-Persenbeug i 1953 som ble fullført i 1957. I dag dekker Østerrike etter Island og Norge den største andel av sitt energibehov ved vannkraft. Donaukraftverkene dekker ca 20 % av det nasjonale kraftbehovet i Østerrike. Langs den østerrikske er det kun elvekraftverk uten mulighet for å oppdemme vannet. Dette medfører komplikasjoner for miljøet, idet kraftverket påvirker elvevannets gjennomstrømshastighet og medvirker til oversvømmelser av verdifulle våtmarksområder. Videre utgjør demningene barrierer for fisk og annet som ikke lenger kan bevege seg fritt i elven.

I Slovakia utgjør vannkraften ca 16 % av energitilførselen og dermed den nest viktigste energikilden etter brunkullet. Den største andel av vannkraften, nemlig 11 prosent kommer fra vannkraftverket Gabčíkovo som opprinnelig var planlagt som en del av det store kraftverket mellom Gabčíkovo og Nagymaros i Ungarn og i samarbeid med Ungarn.

Det hittil største vannkraftverk i Europa ble i 1972 sluttført ved Jernporten. Prosjektet ble utført i samarbeid mellom daværende Jugoslavia og Romania. Kraftverket dekker 37,1 prosent av Serbias hhv 27,6 prosent av Romanias energibehov og utgjør dermed en av det mest betydningsfulle energikilder for de to landene.

[rediger] Skipsfart

Den øvre delen av Donau er kun farbar for mindre båter. Mellom Ulm og Kelheim er det laget 22 m x 4 m store sluser i samtlige demninger. Offentlig skipstrafikk med større fartøyer foregår først etter Kelheim (nesten 500 km etter kilden) og de neste 2 415 km til munningen. Med Main-Donau-kanalen som munner ut ved Kelheim, er det etablert en gjennomgående vannvei fra Nordsjøen opp Rhinen og Main til Svartehavet.

Med tanke på skipstrafikken blir Donau oppdelt i tre ruter:

Øvre Donau fra Kelheim til Komárom/Komárno Midt-Donau fra Komárom/Komárno til Turnu Severin Nedre Donau fra Turnu Severin til munningen.

I motsetning til en rekke andre elver blir lengden av Donau og elvens sideelver, målt oppstrøms. Det offisielle nullpunktet er fyrlykten i Sulina ved Svartehavet. Fra nullpunktet til Galati i Romania måles elven i sjømil (Donaus munningsområde). Videre fra Galati måles elven i kilometer.

[rediger] Skipsfartshistorie på Øvre Donau

Donau er en av de eldste og viktigste europeiske handelsruter. Allerede i førhistorisk tid tjente den som transportvei for handelsvarer som for eksempel pels, som ble fraktet på enkle flåter langs elven. Allerede i romertiden ble det drevet skipsfart og da med fartøyer som kun var ment for nedstrøms transport. Fremme ved ankomststedet ble de demontert og brukt som byggemateriale. Dersom den vanskelige returen oppstrøms ikke kunne betales med returfrakt ble også skipene etterlatt. Typisk for skipsfarten langs Donau var derfor enkle skipsfartskonstruksjoner som prammer og langbåter uten kjøl, såkalte «ulmkasser» (Ulmer Schachtel). Disse fartøyene trafikkerte ruten fra Ulm og krevde mindre forbruk av materialer enn flåter. Større prammer opptil ca 30 meter og 2 tonn lastevekt, de såkalte Kelheimer, eller Ulmer Ordinarischiffe ble leilighetsvis dratt oppstrøms med kostbare varer som vin og salt. Vanligvis returnerte man bare med mindre prammer for å få med seg mannskapets pikk og pakk.

Gjennom årtusenene kunne båter bare ferdes oppstrøms ved hjelp av trekkraft. Først skjedde det ved hjelp av menneskenes egen kraft og deretter fra det 15. århundre med trekkdyr. Disse skipstrekkene krevde en omfattende organisering. Det kunne være nødvendig med opp til 60 hester og enda flere mannskaper når det skulle trekkes en Kelheimer (kalt Hohenau) eller de stadig flere prammene som ble brukt som hjelpefartøyer for tauverk, hester og forråd. Donau var på denne tiden ofte et vidt forgrenet system med ujevne dybdeforhold, i motsetning til dagens kanaliserte og mudrete elveløp. Slike transporter kunne derfor ta svært lang tid. Ofte klarte man ikke mer en få kilometer per dag. Hester måtte byttes ruten skiftet fra elvebredd til elvebredd, vær og vannføring hindret framdriften.

[rediger] Dampskipsfart på Donau

Med dampskipene og senere lokomotivene begynte en ny periode i skipsfarten på Donau. De siste skipstrekkene skjedde rundt 1900. I 1812 ble det første dampskipet satt i trafikk i Wien. Kort tid etter, i 1829, ble det første dampskipsselskap på Donau etablert. Dermed økte også hastigheten. For eksempel brukte det første dampskipet ”Franz I” 14 timer og 15 minutter fra Wien til Budapest. For den motsatte strekning brukte skipet 48 timer og 20 minutter. I september 1837 gikk det første skipet (”Maria Anna”) fra Wien til Linz. Et av de siste eksemplarer av disse fartøyene kan ses i Regensburg som museumsskip.

Fra midten til slutten av det 19. århundre var også en blomstringstid for kjedeskipene. Det dreide seg om spesialkonstruerte dampskip som ved hjelp av et vaiersystem kunne skyve en rekke lektere foran seg. Slike kjedeskip ble først konstruert for strekningen Wien-Bratislava og fra 1891 ved Ybbs og Regensburg.

Gjennom Jernporten ble skipene i det 20. århundre trukket med lokomotiv inntil demningen ble bygget.

[rediger] Skipsfarten i dag

Nærmere 100 hotellskip trafikkerer hovedsakelig strekningen mellom Passau, Budapest og Svartehavet. I tillegg finnes bl.a. i Passau i Tyskland og Wachau i Østerrike en rekke skip som gjør dagsutflukter. Strekningen Vidin - Passau trafikkeres av tunglastekatamaranen Khan Asparu.

[rediger] Rettslige rammer for den internasjonale skipsfarten på Donau

Opprinnelig var Donau en åpen handelsvei som enhver kunne benytte, men på tross av dette krevde alle nabolandene handelstoll. Under fredskonferansen i Paris 1856 som innebar avslutningen av Krimkrigen, ble retten til fri handel på Donau for første gang kodifisert og den Europeiske donaukommisjonen ble grunnlagt. Dette var en videreføring av prinsipper vedtatt av Wienerkongressen fra 1814 til 1815, om fri skipstrafikk i internasjonale farvann. Fra 1921 ble det opprettet en parallell organisasjon, den Internasjonale donaukommisjonen, med sete i Wien. Begge kommisjonene ble opphevet i 1940.

Beogradkonferansen i 1948 fastslo på nytt at ethvert skip under ethvert flagg har rett til å trafikkere Donau, kun krigsskip under fremmede flagg er unntatt. Overholdelsen av disse reglene og for øvrig fartøyenes standard blir overvåket av Donaukommisjonen med sete i Budapest.

[rediger] Tømmerfløting

I det 18. og 19. århundre tjente Donau som transportvei for tømmer fra Böhmerwald. Tømmeret ble fløtet fra de böhmiske skogene over Schwarzebergske fløtekanal og inn i Grosse Mühl. Der ble trevirket trukket opp av elven brakt om bord i fartøyer og deretter transportert til Wien hvor det ble solgt som ved.

[rediger] Fiskerier

I middelalderen livnærte befolkningen langs Donau seg på mange steder helt og holdent av fiske. I løpet av 19. og 20. århundre er fiskeriet gått sterkt tilbake. I Tyskland er det kun en aktiv fisker på strekningen mellom Straubing og Vilshofen. I Østerrike blir det i beskjeden grad fisket rundt Linz og Wien. Av større betydning er fiskeriene i donaudeltaet.

[rediger] Vinproduksjon

I to (strengt tatt tre) stater er Donau del av et vindistrikt. Det kvalitativt beste av disse er Wachau i Østerrike, som hovedsakelig produserer Grüner Veltliner, Riesling og Chardonnay.

I Ungarn blir det produsert vin nesten over alt mellom Visegrád og landets sørlige grense. Hovedstaden for den ungarske vinen var Vác. Under den sosialistiske perioden mistet de tidligere berømte ungarske vinene sterkt sin kvalitet, men etter nittiårene i det 20. århundre opplever den ungarske vinproduksjonen en renessanse.

Det tredje vindistriktet ligger i Tyskland ved Bach an der Donau mellom Regensburg og Straubing. Distriktet strekker seg over et par kilometer, men dets tradisjon går helt tilbake til romertiden. Vinen blir markedsført som Reinsburger Landwein.

[rediger] Turisme

I tillegg til de berømte og severdige høydepunkter langs Donau finnes flere landskaper og naturparker av betydning. Særlig på den øvre strekningen er det rike muligheter for kanopadling. Langs Donau går Donauradweg – sykkelveien langs Donau – som er særlig hyppig trafikkert i Tyskland og Østerrike.

Cruisetrafikken er også betydelig. I tillegg til strekningen fra Wien til Budapest trafikkerer fartøyer også hele strekningen fra Passau til deltaet og tilbake. I høysesongen finnes over 70 cruiseskip på elven samtidig.

[rediger] Donau i kulturen

Donau har selvsagt preget kulturen i nabostatene og i området for øvrig. I tillegg til tallrike eventyr og legender har flere kunstnerne latt seg inspirere av elven. Allerede Ovid beskriver i Tristia, bok 2, dikt 19 det sterke inntrykket av en tilfrosset Donau.

Claudio Magris og Péter Esterházy er forfattere fra slutten av det 20. århundre som har interessert seg for elven.

Det er imidlertid i musikken at man finner det meste kjente verk som identifiseres med elven, nemlig valsen An der schönen blauen Donau av Johann Strauss d.y. Kunstmalerne har lenge vært oppmerksom på Donaukneets vakre omgivelser. Donau blir besunget i Kroatias nasjonalsang «Lijepa naša domovino»

[rediger] Referanser

Litteratur


Eksterne lenker

(en) (de) Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse av Donau (ICPDR). Besøkt 28. mars 2009(2009-03-28 ). (en) (de) Donau turistkommisjon. Besøkt 28. mars 2009(2009-03-28 ).

Commons-logo.svg Commons: Category:Danube – bilder, video eller lyd


Donau
Land: Tyskland • Østerrike • Slovakia • Ungarn • Kroatia • Serbia • Romania • Bulgaria • Ukraina • Moldova Kart over Donau
Byer: Donaueschingen • Ulm • Ingolstadt • Regensburg • Passau • Linz • Wien • Bratislava • Győr • Komárno • Esztergom • Budapest • Baja • Vukovar • Ilok • Bačka Palanka • Novi Sad • Beograd • Smederevo • Drobeta-Turnu Severin • Vidin • Ruse • Brăila • Galaţi • Tulcea
Sideelver: Iller • Lech • Regen • Isar • Inn • Enns • Morava • Rába • Váh • Hron • Ipeľ • Drava • Tisza • Sava • Timiş • Velika Morava • Jiu • Iskar • Olt • Osam • Jantra • Vedea • Argeş • Ialomiţa • Siret • Prut

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Donau»