Paristraktatene (1947)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grensemerke mellom Frankrike og Italia, resultat av andre verdenskrig og formalisert ved traktaten i 1947
For andre betydninger av ordet/navnet Paristraktaten, se pekersiden Paris-traktaten

Paristraktatene av 1947 var resultatet av fredskonferansen i Paris og var en serie avtaler som ble undertegnet den 10. februar 1947. Avtalene var fredsavtaler mellom de seierrike allierte og land som hadde kjempet mot de allierte, bortsett fra Tyskland og Japan.

Fredskonferansen i Paris fant sted fra 29. juli til 15. oktober 1946. De viktigste allierte land ved konferansen var USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike. Landene som var involvert fra aksemaktene var Italia, Romania, Ungarn, Bulgaria og Finland. Paristraktaten lot disse landene gjenoppta sine plasser som suverene stater og bli medlemmer i de Forente Nasjoner.

Blant det som ble dekket av Paristraktaten var krigsskadeerstatning, respekt for minoriteters rettigheter og grensejusteringer, som avviklingen av det italienske koloniveldet i Afrika og endringer av grensene mellom Ungarn-Slovakia, Ungarn-Romania, Sovjet-Romania, Bulgaria-Romania og Sovjet-Finland.

I en politisk klausul ble det også uttrykt at signaturmaktene skulle:

Sitat ta nødvendige tiltak for å sikre at alle mennesker under dets jurisdiksjon, uten hensyn til rase, kjønn, språk eller religion nøt godt av menneskerettigheter og av de grunnleggende friheter, inkludert ytringsfrihet, pressefrihet, religionsfrihet, politisk meningsytring og møtefrihet. Sitat
Kartskisse over Finland, områder landet måtte avgi etter andre verdenskrig er markert

Borgere av land tilhørende aksemaktene skulle heller ikke straffes for å ha støttet de allierte. De som tiltrådte traktaten påtok seg også å forhindre fremveksten av fascistiske organisasjoner eller andre; «om de er politiske, militære eller semi-militære og hvis hensikt det er å frata folket dets demokratiske rettigheter.»

Spesielt i Finland ble de pålagte grenseendringene sett som en stor urett og et forræderi fra vestmaktene, da landet mistet om lag ti prosent av sitt førkrigsterritorium til Sovjetunionen. Den sympatien Finland hadde fått under vinterkrigen hadde imidlertid forsvunnet etter Finlands deltakelse i angrepet på Sovjetunionen i 1941. Sovjetunionens overtakelse av finsk territorium var basert på våpenhvilen i Moskva som ble undertegnet den 19. september 1944 og som endte fortsettelseskrigen.

Krigsskadeerstatning[rediger | rediger kilde]

Krigsskadeerstatningen er angitt i kurser for 1938:

  • $360 000 000 fra Italia til:
$125 000 000 Jugoslavia
$105 000 000 Hellas
$100 000 000 Sovjetunionen
$25 000 000 Etiopia
$5 000 000 Albania
  • $300 000 000 fra Finland til Sovjetunionen (innen 8 år fra og med den 19. september 1944), Finland var det eneste landet som fullt ut betalte de pålagte krigsskadeerstatninger.
  • $300 000 000 fra Ungarn til:
$200 000 000 Sovjetunionen
$100 000 000 Tsjekkoslovakia og Jugoslavia
  • $300 000 000 fra Romania til Sovjetunionen
  • $70 000 000 fra Bulgaria til:
$45 000 000 Hellas
$25 000 000 Jugoslavia

Finlands militære begrensninger[rediger | rediger kilde]

For Finlands del kom Parisfreden å bety militære begrensninger, blant annet med hensyn til raketter, ubåter, bombefly og jagerfly.

  • Forbud mot offensive våpen (bombefly med intern bombelast, ubåter)
  • Begrensning av antallet jagerfly i første linje til 60
  • Forbud mot anskaffelse av tyskprodusert krigsmateriell
  • Forbud mot selvstyrende våpen og atomvåpen
  • Begrensning av forsvarsstyrkenes størrelse:
    • Hæren: 34 400 mann (også medtatt grensetropper og luftvern)
    • Marinen: 4 500 mann og fartøy til ett sammenlagt tonnasje på 10 000 tonn
    • Flyvåpnet: 3 000 mann og 60 jagerfly

Finland fulgte disse reglene, men med tiden ble noen av de fjernet eller oppmyket etter forhandlinger. Blant annet ble defensive rakettvåpen tillatt på 1960-tallet. Andre regler ble ikke fulgt i det hele tatt, Finland kjøpte blant annet bombefly som ble anvendt som slepefly for mål, flere jagerfly, som ble kalt for «øvelsesfly uten operativ verdi» (Draken, BAE Hawk), torpedoer med mere. Da Sovjetunionen kollapset, dikterte president Mauno Koivisto den 21. september 1990 en kunngjøring til statsrådets protokoll at Finland ikke lenger anså seg bundet av fredsavtalens begrensninger.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]