Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/januar

Arkiv

2023

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2022

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2021

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2020

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2019

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2018

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2017

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2016

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2015

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2014

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2013

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2012

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2011

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2010

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2009

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2008

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

Godt nytt år og velkommen til 2018

Godt nytt år alle sammen. Haros (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 00:02 (CET)

Og et godt nytt år til deg og alle sammen. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 1. jan. 2018 kl. 00:12 (CET)

Jeg ønsker alle på Wikipedia et godt nytt år også. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 00:33 (CET)

Riktig godt nyttår! Mitt forsett er å bli mer aktiv her, så får vi se hvordan det går.. —Tarjeimo (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 12:47 (CET)

Godt nytt år...

... og godt nyttår til alle voksne og barn! Med tanke på de siste vil jeg gjerne få gjenta min forespørsel fra tidligere år om at man ser særdeles velvillig på bidrag fra de yngste skribentene som ønsker å dele sin kunnskap om det som interesserer dem. Det er ikke alltid slike tilføyelser eller artikler holder «Wikipedia-standard», men jeg vil oppfordre alle til å forsøke å foreta redigeringer, slik at de får en brukbar form dersom innholdet i utgangspunktet kan være relevant.

Med andre ord bør man kanskje tenke seg om både én og to ganger før man tilbakestiller/sletter/hurtigsletter bidrag som de yngste er kommet med i beste mening; det er tross alt morgendagens redaktører det er tale om her, og det er ingen grunn til å frustrere eller skuffe unger som har vist velvilje overfor Wikipedia. Det er de som skal redigere dette leksikonet i år 2068! Asav (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 10:36 (CET)

• Signerer Asav. Ulf Larsen (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 12:51 (CET)
• Riktig godt nytt år til alle sammen fra meg også. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 31. des. 2017 kl. 15:29 (CET)
• God nytt år --Mbakkel2 (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 15:43 (CET)
• Godt nyttår! --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 17:31 (CET)
• Godt nyttår! Nyttårsforsett: Bruke mer av tiden aktivt på Wikipedia og kaste bort mindre av tiden min på passiv bruk av (sosiale) medier. H@r@ld (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 03:46 (CET)

Ti år med Wikipedia!

Jeg registrerte meg på Wikipedia 31. desember 2007 klokken 20:11. Jeg kan med andre år feire tiårsjubileum. Jeg tror den første redigeringen jeg foretok var på en artikkel om Torstrand, kanskje ikke så merkelig, for det var bydelen som jeg vokste opp i. I begynnelsen var det mest larviksrelatert stoff jeg syslet med. Jeg prøvde å finne meg en nisje. Derfor skrev jeg i lengre tid artikler om utenlandske sanger, hvor jeg var svært opptatt av å finne fram til de ulike norske oversettelsene og versjonene. Så ble det filmer.

Rent tilfeldig oppdaget jeg at Ingmar Bergmans film Ungt blod var basert på Oskar Braatens Bra mennesker. Jeg tenkte: Hvor mange utenlandske filmatiseringer finnes det av norske forfatteres verk? Det kunne være mange vi ikke visste om. Jeg oppdaget også at nordmenn hadde skrevet manus til danske og svenske stumfilmer. Jeg begynte også å lage oversikter over filmatiseringer av verkene til flere kjente forfattere. Jeg skrev også artikler om selve filmene. Neste trinn var å kartlegge utenlandske filmer hvor norske skuespillere medvirket. Det har blitt blålenker på samtlige artikler om filmene til Sigrid Gurie og Sonja Henie. Jeg holder fortsatt på med Greta Gynt. Jeg er veldig forsiktig med å skrive handlingsreferater. Jeg oppdaget at handlingsreferatene, som ble gjengitt i forskjellige kilder (ikke minst på engelsk Wikipedia), av og til var motstridende. Iblant kjente jeg ikke igjen handlingsreferater til filmer jeg selv hadde sett. Jeg stoler imidlertid mer på handlingsreferatene i AFI Catalog of Feature Films.

Jeg begynte å lese leksika som seksåring, i 1968, og har hele livet vært opptatt av historie og politiske styresett. Det er merkelig at jeg har skrevet så få artikler om dette. På engelsk Wikipedia har jeg imidlertid opprettet flere artikler om parlamentsledere verden over.

Jeg vil ønske alle mine kollegaer på Wikipedia et riktig godt nytt år. Jeg kan i dag humre litt over at jeg i starten ikke visste hvordan jeg skulle besvare henvendelser på diskusjonssiden min, noe som skapte problemer. Alt dette er tilbakelagt. Nå er det på tide å se fremover - til 2018 og et fremgangsrikt nytt år for Wikipedia. Beste ønsker fra --Mbakkel2 [Brukerdiskusjon:Mbakkel2|diskusjon]]) 31. des. 2017 kl. 14:17 (CET)

Tillykke med jubiléet, jeg nyter å lese filmartiklene dine og synes at du gjør en fin jobb. Godt nyttår! mvh. Orf3us (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 14:36 (CET)

Takk skal du ha, Orf3us. Dette satte jeg virkelig stor pris på. God nytt år til deg. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 15:46 (CET)

• Tillykke, gratulerer og et riktig godt nytt Wikiediaår fra meg. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 31. des. 2017 kl. 15:27 (CET)

Takk skal du ha, Dyveldi. Et riktig godt nytt Wikipediaår til deg også. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 15:46 (CET)

Så artig å lese, Mbakkel2! Takk for at du delte dette på årets siste dag! Lykke til videre! Godt nytt år til deg også! Kjersti L. (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 15:44 (CET)

Takk skal du ha, Kjersti L. Lykke til og godt nytt år til deg også. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 15:46 (CET)

Gratulerer med 10 år på wikipedia. Godt nytt år.--Ezzex (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 15:53 (CET)

Takk skal du ha, Ezzex. God nytt år til deg også. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 16:05 (CET)

Gratulerer også med 10 år på Wikipedia. Godt Nyttår! Pmt (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 16:12 (CET)

Takk skal du ha, Pmt. Godt nyttår! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 19:37 (CET)

Det finnes verre ting å bedrive enn å skrive på Wikipedia! Takk for dine bidrag, gratulerer med jubileet om fem timer. Mitt frimodige nyttårsønske til deg er at du gjør denne til en god liste, i løpet av neste år!--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 17:02 (CET)

Det er jeg enig med deg i, Trygve W Nodeland. Jeg liker å skrive på Wikipedia. Takk for gratulasjonen og fordi du har gjort at jeg ikke mangler oppgaver i det nye året. Godt nytt år til deg. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 19:37 (CET)

Til lykke og godt nytt år. Haros (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 21:45 (CET)

Takk skal du ha, Haros. Lykke til og godt nytt år til deg også. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 22:07 (CET)

Gratulerer med jubileet! Godt å se at folk holder ut over lang tid, dette er viktig for kontinuiteten. Godt nytt produksjonsår! Ssu (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 20:07 (CET)

Takk skal du ha, Ssu. Et godt nytt produksjonsår til deg også. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 20:09 (CET)

Dennis Vareide

Artikkelen om Dennis Vareide ble beskyttet 3. feb 2014, Vareide har siden dette blitt en mye større figur i media. Jeg ble oppfordret av Erik d.y. under Wikipedia:Sletting/Stina_Bakken om å lage en egen artikkel til Vareide, jeg har derfor skrevet en liten artikkel om Vareide (Bruker:FiskFesk/Dennis_Vareide), og lurer på hva dere tenker om at noen flytter siden til Dennis_Vareide

Mvh. FiskFesk (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 03:12 (CET)

Ja, jeg var en av dem som opprodret deg og har nå forsøkt å flytte den uten hell. Det ligger en nå overflødig omdirigering og stenger. Så jeg har tabbet meg når jeg flyttet til Wikipedia:Dennis Vareide, beklager. Orker noen å fjerne omdirigeringen. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 2. jan. 2018 kl. 06:51 (CET)

Jeg har nå flyttet den til Dennis Vareide. Hilsen Kjetil_r 2. jan. 2018 kl. 08:41 (CET)

Tusen takk Kjetil_r og tusen takk til FiskFesk for tålmodighet og innsats. Nå går utfordringen videre til Bruker:Tarjeimo som lovet å hjelpe til å la Prebz og Dennis får to separate artikler. Kan Rakkerfilm omskrives til en artikkel om Preben Fjell? Vi bør vel ha artikler om de to berømthetene heller enn om bedriften som strengt tatt er en samleartikkel om to personer? --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 2. jan. 2018 kl. 23:06 (CET)

Runde jubileer i 2018

Kan hende noen har laget lignende oversikter, men har oppdatert liste over viktige 100, 150, 200 og 500-årsjubileer i 2018 i 2018-årstallsartikkelen.

Noen utvalgte jubileer: Slutten på Første verdenskrig, utrbuddet av spanskesyken og Tredveårskrigen, forvaltningsnavnet fylke, 1. utgave av Encyclopædia Britannica, kultromanen Frankenstein, Oslo Børs, Universitetsbiblioteket i Trondheim, Tegneskolen, Turistforeningen, Samlaget, Fløibanen samt uavhengighet til Estland, Litauen, Jugoslavia og flere andre land.

H@r@ld (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 04:06 (CET)

Godt innspill! For de mindre trillrunde jubileer og andre begivenheter, kan det vises til kollega Wikijens' instituerte terminiliste på mal:aktuelt. Kanskje kan det der legges en høvelig lenke til jubileumslisten. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 16:54 (CET)

von og de

Vi skriver heldigvis aldri fullt navn på Karl-Theodor Maria Nikolaus Johann Jacob Philipp Franz Joseph Sylvester Freiherr von und zu Guttenberg, og om vi nevner ham med etternavn er bare «Guttenberg». Altså verken «Freiherr», «von» oder «zu». Men når det gjelder Charles André Joseph Marie de Gaulle, da skriver vi «de Gaulle» som etternavn. Gjør vi ikke det? --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 19:21 (CET)

Har aldri hørt annet enn de Gaulle - jeg tror denne artikkelen forklarer bakgrunnen for navnet og skrivemåten - https://fr.wikipedia.org/wiki/Famille_de_Gaulle mvh, --Apple farmer (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 19:38 (CET)

Hovedregelen er vel stor bokstav er del av etternavnet, mens liten bokstav ikke er del av etternavnet. Det er mulig det finnes unntak og at de Gaulle er et av de, men ser at det både på norsk, engelsk og fransk er sortert på G. --- Løken (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 19:46 (CET)

Mulig at «de Gaulle» er så innarbeidet at likevel er riktig tross brudd på hovedregelen? --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2018 kl. 20:00 (CET)

Den franske artikkelen har nok et svar, jeg skal bare studere det nærmere... «de Gaulle», it is, anyway! Mange takk.--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 21:35 (CET)

Jeg kan ikke huske noensinne å ha sett ham omtalt som Gaulle. Jeg er rimelig sikker på at han alltid kalles de Gaulle eller Charles de Gaulle i norske og engelske tekster. Jeg vet ikke om bibliotekene alfabetiserer ham på G eller de har gitt seg for praksis og setter ham på d. Deichman alfabetiserer Gabriel García Márquez på M siden nordmenn regelmessig ikke er klare over at han heter Garcia Marzuez til etternavn. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 2. jan. 2018 kl. 22:58 (CET)

Vi bør følge denne, men jeg tror ikke vi er konsekvente. Alfabetisering/sortering. Oslo: Norsk bibliotekforening. 1985.  — Jeblad 3. jan. 2018 kl. 00:19 (CET)

Annet navn på Norsk journalisthøgskole

Jeg antar at det som jevnlig omtales som «Journalisthøgskolen i Oslo» er det samme som Norsk journalisthøgskole (siden en del av Høgskolen i Oslo).--Ezzex (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 20:56 (CET)

Ja, avdeling JBI ved HIOA, men blandes ofte sammen med journalistikk-studiet ved UiO. — Jeblad 3. jan. 2018 kl. 00:42 (CET)

Skrivefeil

Kunne noen rette opp skrivefeilen «stipent» i sitenotice om Wikimania? Asav (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 12:28 (CET)

Dette gjelder denne meldingen. Jeg har gitt beskjed og den er rettet for bokmål, m:Talk:CentralNotice#Special:CentralNoticeBanners/edit/wm2018scholarcfp. — Jeblad 2. jan. 2018 kl. 16:25 (CET)

Flott! Asav (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 02:12 (CET)

Sportsjournalistenes statuett

Hvordan får vi oppdatert denne oppføringen på wikidata, slik at Karsten Warholm sin infoboks fanger opp denne prisen under Utmerkelser? Ssu (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 19:48 (CET)

Jeg har forsøkt å oppdatere. Ser det riktig ut? Er det forresten mulig å få infoboksen til å vise året? --Wikijens (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 19:54 (CET)

Oppdateringen fungerte i alle fall. Takker! Har vi kontroll på de norske oppføringene på wikidata slik at disse oppdateres....? Ssu (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 20:02 (CET)

Tror bare noen må ordne det manuelt for hver enkelt atlet. Det er ikke så vanskelig å legge det til på Wikidata såfremt prisen allerede eksisterer der. --Wikijens (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 20:12 (CET)

Jeg søkte opp prisen på wikidata, og fant denne, men her finner jeg ikke fram til hvor jeg kan oppdatere noen liste? Ssu (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 20:16 (CET)

Det var riktig pris. Du må gå inn på Warholms side: d:Q13900927, så finne i listen over Statements/Utsagn det hvor det står "utmerkelser" og så legge til Q1859368 der. --Wikijens (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 20:23 (CET)

Det er altså ikke en liste, men et punkt som må legges inn for hver enkelt utøver. --Wikijens (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 20:24 (CET)

Aha, skjønner! Ssu (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 20:27 (CET)

Bare en ørliten presisering om hvorfor prisen bør inn på wikidata-siden for Karsten Warholm for å få den inn på wikipedia-siden hans, fordi de biografiske informasjoner om de enkelte ligger på de enkeltes wikidata-sider. Så derfor bør også mottakerne/vinnerne av prisen legges inn på selve prisens wikidata-side, med kvalifikator for tidspunkt. Foreløpig ligger det bare to tidligere vinnere der. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 23:35 (CET)

Finnes det et enkelt verktøy eller annen måte å kryssjekke at det som står i prisens wikidata-side stemmer overens med det som står i de enkelte utøverartiklene? --Wikijens (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 23:55 (CET)

Det ligger 59 idrettsutøver som har fått denne prisen og som har den registrert på wikidata i følge denne listen Bruker:Pmt/test020118. Mvh Pmt (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 00:03 (CET)

Nice. Disse bør da også legges inn i Sportsjournalistenes statuett (Q1859368)? Finnes det en måte å sortere vinnerne i selve wikidata-editor, f.eks. kronologisk? Da ville det være enklere å se hvilke år som mangler. --Wikijens (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 00:09 (CET)

Det er 69 stykker som har fått prisen siden 1948 DVs det er 10 stykker som ikke har fått den på Wikidata. Mvh Pmt (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 00:14 (CET)

Takk. Jeg tenkte egentlig på listen i selve Sportsjournalistenes statuett (Q1859368). Jeg har begynt å fylle inn fra de tidligste og utover, og det ville være praktisk hvis jeg bare kunne flytte ned dem som allerede er lagt inn (skal nok klare å holde orden akkurat her, men lurer på om det er mulig generelt). --Wikijens (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 00:19 (CET)

Hos meg vises først Petter Solberg, så Petter Hugsted og så Warholm. Vet ikke om det er samme hos andre. --Wikijens (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 00:21 (CET)

Noen har vel fått den flere ganger (Grete Waitz 4) så det spørs om det er kun 59 unike navn som har fått den. Det er helt sikkert mulig å sortere dette pr år, men da beveger jeg meg utenfor mitt inkompetansenivå... mvh Pmt (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 00:24 (CET)

Ok. Jeg har fylt inn manuelt t.o.m. 1954 nå. Det hadde vært veldig greit hvis det var mulig automatisk å speile de individuelle oppføringene på wikidata (som da ser ut til å være komplette) på selve prisens wikidata-side. Si gjerne fra hvis noen vet om/hvordan det kan gjøres. --Wikijens (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 00:30 (CET)

@Wikijens: Det er ikke mulig å sortere data (navn) inne i listen Sportsjournalistenes statuett (Q1859368) og null redigeringsmuligheter. Men det er heller ikke "nødvendig" at den ligger sortert pr år. For kommer det f.eks en etterslenger fra 1963 vil denne legge seg på bunnen uten at det går å flytte den. Rapporter / lister må genereres "utenfor" wikidata, det er ingen mulighet for å printe en liste fra wikidata vinduet. dårlig forklart....men jeg tror det er slik... på en måte. mvh Pmt (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 00:34 (CET)

@Wikijens: Håper vi ikke snakker forbi hverandre nå, men Sportsjournalistenes statuett (Q1859368) vil ikke være statisk, og skal ikke være det. Slik at dersom noen skulle redigerer og legger til en verdi så vil hele listen endre seg. Og det er ingen muligheter for å speile data (med forbehold,sånn uten videre) Mvh Pmt (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 00:42 (CET)

Ok, takk. Det var det jeg tenkte på. Er klar over at det ikke har noe å si for funksjonaliteten, men ville være praktisk å kunne sortere mens man jobber med det når det begynner å bli mange elementer å holde styr på. Men det aller beste er jo hvis de 59 navnene du får opp i din liste automatisk kunne komme inn i Sportsjournalistenes statuett (Q1859368) (med en eller annen form for bot e.l.). --Wikijens (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 00:44 (CET)

Jeg tror det har vært nevnt på Wikidata diskusjonssiden og at det ikke går. Men dette kan nok @Jeblad: eller @Jon Harald Søby: svare bedre på. Mvh Pmt (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 01:04 (CET)

Det finnes noe funksjonalitet for å manuelt sortere oppføringer i dataelementer, men det er slått av selv om planen er å slå den på igjen. Et alternativ er å sortere i Lua-script på dato for tildelingen, eller på mottakerens familienavn. Tidligere i vinter kom det en notis om hvordan oppføringer kunne sorteres, men jeg husker ikke akkurat hva dette var for noe. — Jeblad 3. jan. 2018 kl. 12:23 (CET)

Det er fint om det legges inn referanser også. Referanser som er noe mere enn importert fra en eller annen Wikipedia, kan vi bruke til å legge til referanse også når vi bruker dataene. Det er ikke implementert noe slikt ennå, men det er fullt mulig. Haros (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 01:08 (CET)

Referansene i Sportsjournalistenes statuett (Q1859368) vil jo kunne være den samme for alle utøverne som har mottatt prisen. Og da finnes det et skript som muliggjør kopiering av referanser. som vist her [[1]] Mvh Pmt (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 01:19 (CET)

Har lagt inn t.o.m. 1984 i kronologisk rekkefølge og lagt inn referanse både i elementet for prisen og for de enkelte utøverne. Et teknisk spørsmål: Hva er riktig måte å gjøre det på når samme har vunnet flere ganger? Som Stein Eriksen (Q712989) eller Sverre Strandli (Q1384068)? --Wikijens (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 12:29 (CET)

Da skulle listen være komplett. Angående det foregående spørsmålet, så virker jo sistnevte løsning ryddigst, men løsningen i Stein Eriksen (Q712989) har fordelen at man kan legge til kvalifikator "forrige" og "neste" for hver oppføring. Dette blir vel problematisk slik det er gjort i Sverre Strandli (Q1384068)? --Wikijens (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 13:00 (CET)

Er det noen som kan gjøre noen tester med gjenbruk av dette f.eks. i navigeringsbunnmal? Så kan vi se hva og hvordan det er fornuftig å legge inn data? --Wikijens (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 13:05 (CET)

@Wikijens: Det er Stein Eriksen som vil være den rette. Mvh Pmt (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 14:01 (CET)

Ok, men i Stein Eriksen ser det etter min mening ikke helt pent ut i infoboksen til høyre med dobbelt oppføring. I alle fall ikke så lenge årstall er utelatt. --Wikijens (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 14:09 (CET)

Ser for øvrig i wikidatahistorikken at Bruker:Avilena samlet oppføringene i juli 2015, mens Bruker:Jon Harald Søby splittet dem igjen i desember 2015. Kanskje disse har innspill. Jeg synes jeg aner fordeler og ulemper med begge løsninger. --Wikijens (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 14:13 (CET)

Enig. Det blir ikke pent i Infoboksene på Wikipedia på norsk. Men det er infoboksene som ikke er gode nok ennå. Infoboksene er ikke tilpasset wikipedia på norsk, og det skal ikke være omvendt, med at at wikidata skal tilpasses wikipedias norske infobokser. Infoboksene greier heller ikke pr i dag å lese kvalifikatorer for emner/items. Mvh Pmt (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 14:45 (CET)

Ønske om flytting 22. desember 2017

Siden Vesteraalens Hermetikkfabrikk AS ønskes flyttet til Vesteraalens AS

Begrunnelse: Selskapet har nå endret navn

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Oysteinlh (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 13:09 (CET)

Hei, jeg flyttet den til Vesteraalens nå, siden vi vanligvis ikke har med selskapsform i oppslagsordet. Hilsen Kjetil_r 3. jan. 2018 kl. 13:44 (CET)

Posisjonskart for Trøndelag fylke - kan noen lage?

Vi har nå fått artikler som har skjemmende feilmeldinger om « Lua-feil i package.lua, linje 80: module 'Modul:Kartposisjon/data/Trøndelag' not found» (se skjermbilde). Ok, tenkte jeg, det skal vel være en smal sak å opprette Modul:Kartposisjon/data/Trøndelag (etter modell av Modul:Kartposisjon/data/Sør-Trøndelag), og det ser det også ut til å være, med ett viktig unntak: Det ser ikke ut som vi har noe passende kart i Category:Location maps of Norway. Er det noen med litt grafiske ferdigheter som kan tenke seg å lage et slikt posisjonskart for det nye fylket? Mvh. Kjetil_r 2. jan. 2018 kl. 20:03 (CET)

Det ser ut til at det er de:Wikipedia:Kartenwerkstatt/Positionskarten som har laget disse kartene. Haros (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 21:28 (CET)

Jeg la inn identen til Wikidata for Trøndelag på osm.org i går, og nå har den endringen kommet med i det vi kan bruke. Så nå er det mulig å vise Trøndelag slik jeg la inn over. Imidlertid er ikke det tilstrekkelig med det interaktive kartet, for vi har behov for å vise gamle kommuner, fylker i tillegg til de til enhver tid eksisterende. Dette er ikke tilfellet hos osm, der finnes ikke lenger de gamle fylkene. Så å få laget slike posisjonskart kan være en god ide uansett. Haros (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 11:10 (CET)

@Kjetil r, Haros: Virker som Bruker:NordNordWest er i gang med å lage ett nytt Trøndelagskart, men at det tar litt lengre tid enn Vestfoldkartene. Mvh. lil2mas (diskusjon) 4. jan. 2018 kl. 15:33 (CET)

Takk. Det høres bra ut. Haros (diskusjon) 4. jan. 2018 kl. 18:57 (CET)

Sletteforslag: Veiledning

Støtte på et problem da jeg ville foreslå artikkelen Veiledning slettet, ettersom Wikipedia:Sletting/Veiledning er opptatt. Tar derfor forslaget her, så kan eventuelt noen flytte/arkivere det på en fornuftig måte hvis de klarer å omgå problemet. Men altså til artikkelen Veiledning: Jeg ser ikke at dette er annet enn en ordbokdefinisjon med noen fine formuleringer uten noe egentlig innhold. --Wikijens (diskusjon) 4. jan. 2018 kl. 20:16 (CET)

• Jeg har omdirigert den til Rådgivning. Dette var ikke en leksikonartikkel. Dens eneste funksjon etterhvert blitt å vise til Wikibøker, Pedagogisk veiledning. Interwikilenkene så under alle omstendigheter ikke helt treffende ut. Rådgivning trenger nok også litt revisjon og et par gode råd underveis i prosessen kan sikkert hjelpe på ryddesulten (huff forsøk på å være morsom). --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 4. jan. 2018 kl. 21:03 (CET)

Ønske om flytting 4. januar 2018

Siden Øistein borge ønskes flyttet til Øistein Borge

Begrunnelse: Mangler stor bokstav på etternavn

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Siljeki (diskusjon) 4. jan. 2018 kl. 22:12 (CET)

Gjort. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 4. jan. 2018 kl. 22:16 (CET)

Tegnforklaringsboks er flyttet, jippi !!!

Ville bare takke for fiks av flytting av tegnforklaringsboksen på min overvåkningsside inn i boksen for Alternativ for overvåkningslisten-boksen. Se gjerne tidligere/arkivert tråd om dette emne. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 03:55 (CET)

Russisk

Jeg har siden 2015 hovedsakelig opprettet artikler om filmer, mens min eldre hovedinteresse for utenlandske styreformer og parlamenter har blitt bortprioritert. Er det noen her på Wikipedia som har kjennskap til hvordan russiske navn blir skrevet? I tabellen nedenfor har jeg oppført navnene, slik de blir gjengitt på engelsk, og navnene, slik jeg tror de blir skrevet på norsk. Jeg venter på kommentarer. På forhånd takk!

Formenn i Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikks Øverste Sovjet 1938–1990

Engelsk	Norsk
Andrei Zhdanov	Andrej Sjdanov
Mikhail Tarasov	Mikhail Tarasov
Leonid Solov'ev	Leonid Solovjov
Ivan Goroshkin	Ivan Gorosjkin
Vasily Prokhorov	Vasilij Prokhorov
Vasily Krestyaninov	Vasilij Krestyaninov Vladimir Krestianinov ?
Mikhail Millionshchikov	Mikhail Millionsjikov
Vladimir Kotelnikov	Vladimir Kotelnikov
Nikolai Gribachev	Nikolaj Gribatsjov

Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 18:09 (CET)

Hvis du vet hvordan navnene skrives på russisk kan du bruke tilleggsfunksjonen Transkripsjon-kyrillisk til å få dem over på norsk. Man finner vanligvis den russiske skrivemåten enklest ved å følge interwiki-listen fra engelsk Wikipedia. Hilsen Kjetil_r 5. jan. 2018 kl. 18:28 (CET)

Hei Kjetil r. Jeg har vært på Wikipedia i ti år, men lærer stadig om nye funksjoner. Takk skal du ha. Videoen din var meget informativ. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 18:37 (CET)

Tillot meg å endre til "engelsk" i tabellen (antar det var det som var ment). Det mest virker riktig slik du foreslår med tre unntak: Den første skal nok være Zjdanov. I "gamle dager" brukte vi gjerne sj på norsk, men nå markeres det at lyden skal være stemt (som fransk j/g). Den sjette er antagelig Krestjaninov (men bør sjekkes hvordan det er med kyrilliske bokstaver). Og til den syvende tyder engelsk Millionshchikov på at det skal være både sh-lyd og ch-lyd (antar det er Щ), altså Millionsjtsjikov på norsk. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 19:27 (CET)

Takk skal du ha, Wikijens. Det var det som var ment. Du hadde rett i alle dine oversettelser. Til Kjetil r.: Jeg finner ikke transkribsjons-nedtrekksmenyen under «Avansert» hos meg. Mvh.--Mbakkel2 (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 19:36 (CET)

@Mbakkel2: Har du slått på tilleggsfunksjonen, som beskrevet under «Installasjon» på hjelpesida? :-) Jon Harald Søby (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 22:16 (CET)

Hei og takk Jon Harald Søby. Jeg misforstod tidligere i dag, men nå er den ferdig installert. Jeg har brukt funksjonen og den fungerte helt greit. Det var gøy. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 22:20 (CET)

Hvilken transkripsjon skal jeg bruke for å oversette hviterussiske navn? På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 22:51 (CET)

Det er enkelte avvik fra russisk (se Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk#Hviterussisk). I tillegg må du være sikker på at navnet du har med kyrilliske bokstaver faktisk er den hviterussiske og ikke den russiske formen. Det er enklest å se enten fra noen av de vanligste fornavnene (Siarhjej, Dzmitryj, Aljaksandr osv. for Sergej, Dmitrij, Aleksandr osv.) eller fra at det forekommer bokstavene і eller ў. --Wikijens (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 23:15 (CET)

Fylkes- og kommune- sammenslåinger

Det er flere ting jeg har lurt på angående nåværende fylkes- og kommunestruktur i Norge og forsåvidt også når det gjelder nåværende og tidligere nasjoner. Jeg har lagt merke til noen kategori-endringer som følge av dette, men synes ikke det er helt korrekt utifra min forståelse av disse entiteter som nåværende og tidligere. Mener også at den ikke er helt konsistent, siden Sandefjord kommune før og etter kommunesammenslåingen med Andebu og Stokke jo er forskjellig. Slik at en person fra f.eks. Stokke som døde før kommunesammenslåingen har lite med at han skal være fra Sandefjord kommune, det var jo bare nabokommunen så lenge den personen levde. Samme er det jo med en avsluttet hendelse eller avsluttet arrangement i tidligere f.eks. Andebu. hadde jo ikke noe med kommunale myndigheter i nabokommunen å gjøre så sant de ikke måtte dit for hjelp til hendelsen eller arrangementet. Derfor synes jeg det blir noe rart å omkategorisere slike til den nye kommunene når de ble avsluttet før disse oppsto som kommuner/fylker/nasjoner. Hvis jeg skal komme med eksempler så kan jo Omkategorisering av den nå avdøde tidligere skøyteløperen Fred A. Maier (hva har han å gjøre i kategorien for personer fra Færder kommune ?), avdøde bokseren og skøyteløperen Johan Sæterhaug (Hva skal han i kategorien for personer fra Indre Fosen kommune å gjøre ?)

Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 03:12 (CET)

Jeg ser poenget, men på et eller annet tidspunkt forsvinner de gamle kommunene ut av folks bevissthet. Hvis noen er på rundreise i Sandefjord kommune, og et sted oppe i nordøst finner en statue av en eller annen berømt person, men har glemt av navnet, så kan de kanskje forsøke å se om de finner igjen navnet i en liste over kjente folk fra Sandefjord. Sandefjord kommunen kan jo også være den som vedlikeholder statuen av det de ser på som en del av sin kulturarv. Et annet eksempel er at min far i sine barneår bodde i en annen kommune enn det jeg gjorde i mine barneår, selv om vi begge vokste opp på samme eiendom, men jeg ser jo ikke på det sånn. Og om noen av oss er fra samme kommune som Erik Werenskiold er et spørsmål som krever god innsikt i hvor kommunegrensene gikk til enhver tid for å svare på. Det kan langt enklere slås fast at både jeg, min far og Erik Werenskiold hovedsakelig vokste opp innenfor grensene til dagens Kongsvinger kommune, selv om det kun er for min del dette var sant underveis. I tillegg kommer det faktum at mange kjente nordmenn aldri har levd i en norsk kommune, som Petter Dass og Peter Wessel, da kommuner er en relativt ny oppfinnelse. Skal vi utelukkende kategorisere disse etter hva nå enn inndeling Norge hadde på den tiden? Det blir fort upraktisk. Anså Mozart seg som østerriksk? Anså Bach seg som tysk? Vi gjør det i alle fall nå. Ters (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 07:56 (CET)

Jeg forstår problemstillingen, og har også grublet litt på den selv noen ganger, og ser egentlig tre løsninger på dette: Enten, som vi her gjør, å omkategorisere historiske forhold (personer, steder, hendelser mv.) etter hvert som den administrative inndelingen endres; eller lage et mer finmasket nett av underkategorier, for eksempel basert på mer stabile inndelinger som kirkesogn (som mange steder også svarer til kommuneinndelingen før 2018 eller 1960); eller å lage et finmasket nett av kategorier som ikke bare baserer seg på sted, men også tid. For vedlikehold og navigasjon er jeg i liten tvil om at den første løsningen er best, tett etterfulgt av den andre, selv om den heller ikke er uberørt av endringer over tid. Erik F. 5. jan. 2018 kl. 13:10 (CET)

Jeg er enig med de to andre, og kjenner godt på dette siden jeg bor i en kommune som ble slått sammen i 2012; Mosvik. Vi er fremdeles oss selv. Men samtidig vil vi jo insistere på at vår historie nå er en del av Inderøys historie. Man kan ikke si at «Inderøys historie før 2011» bare handler om kulturminner og hendelser innen de forrige/gamle kommunegrensene. På samme måte som Petter Dass er en person fra både Norge og Alstahaug, selv om verken landet eller kommunen fantes på hans tid. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 13:24 (CET)

Problemstillingen har vært diskutert noen ganger, men løsningen er ikke opplagt. Selv synes jeg det er uryddig og forvirrende å hekte en ny kommune på en tidligere bare fordi den tilfeldig har likt navn. Sandefjord og Ålesund er eksempler på at navnet videreføres, mens Rauma og Grytten er eksempel på at navnet ikke ble videreført. Oddgeir Bruaset ble naturligvis ikke født i Rauma fordi kommunen ble opprettet 20 år etter at Bruaset ble født. På samme måte ble ikke Franz Kafka født i Tsjekkoslovakia. Kommuner er imidlertid praktisk for å plassere ting (personer, infrastruktur, steder) geografisk og er slik sett greit å bruk i kategorisystemet. Men for politiske/administrative forhold er jeg mer skeptisk: Joachim Holmboe Rønneberg var ordfører i tidligere Ålesund kommune som bare har navnet og et bittelite sentrum felles med dagens Ålesund kommune, enda mindre felles har den lille bykommunen anno 1896 med den nye storkommunen anno 2020. Jan Tore Sanner har ansvar for mye rot på Wikipedia. Det hadde vært mye greiere med nye navn på de nye enhetene, for eksempel Trøndelag der det er tydelig at man begynner på nytt. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jan. 2018 kl. 19:15 (CET)

Vel, vi anvender jo ikke dagens administrative inndeling i selve artikkelen, hvor vi forholder oss til verden slik den fremstod da (ergo ble Kafka født i Bøhmen og hadde østerriksk-ungarsk statsborgerskap, slik det der står). Vi bruker derimot kategoriene til å gruppere personer som faller sammen i sted, men ikke nødvendigvis tid, og da er det naturlig å ta utgangspunkt i verden slik den fremstår nå. Ellers ville det være naturlig med en inndeling som ligner den som finnes på Commons, som Category:19th-century men by country. Men selv der er Østerrike og Ungarn gruppert hver for seg … For å trekke dette resonnementet lengre, så vil det også være avgjørende forskjell på norske lensmenn på 2000-tallet og 1800-tallet, i stillingens vilkår, men vi grupperer dem likevel sammen, ikke fordelt på århundre, fordi den samme stillingen har blitt utviklet over tid. Erik F. 5. jan. 2018 kl. 19:46 (CET)

Ja, i kategorisystemet er nok mest praktisk å gjøre det slik. Men da må vi holde tunga rett i munnen slik at for eksempel Terje Vadset og andre ordførere i Skodje etter sammenslåingen i 2020 fremkommer i kategorien for ordførere i Ålesund. Sett fra år 2020 tilhører både Vadset og Svein Tømmerdal kategorien ordførere i Ålesund (Ålesund anno 2020, ikke anno 1980). --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jan. 2018 kl. 23:37 (CET)

Apropos, for Bergen er for eksempel ordførere i Fana lagt i Kategori:Ordførere i Fana som er underkategori til Kategori:Ordførere i Bergen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jan. 2018 kl. 23:41 (CET)

Tenker du på dette som et utslag av prinsipp eller av hensiktsmessighet? En kommunesammenslåing kan sees som flere ting. Den kan blant annet sees som en i rekken av byutvidelser. Om dette ikke blir riktig i Ålesunds tilfelle (jeg kjenner ikke byhistorien godt nok), og det bare blir snakk om en kommune med samme navn, så ville jeg ha vurdert en egen kategori for ordførere i bykommunen. Jeg vil mene at det er avgjørende forskjell på kategoriseringen av personer som kommer fra et sted, som over tid tilhører ulike administrative enheter, og at en person har vært øverste politiske leder i en bestemt kommune. Tidligere kommuner kan gjerne kategoriseres under den nåværende kommunen for min del; det gjør det sannsynligvis enklere å finne frem. Slik er det løst flere steder, blant annet i Bergen, som du nevner. Erik F. 6. jan. 2018 kl. 00:50 (CET)

Jeg tror det er viktig å skille mellom kommune som geografisk enhet til kategorisering av diverse ting (for eksempel Trollveggen er i Rauma kommune, Trollveggen er det den er og der den er enten kommunen heter Rauma, Grytten eller Romsdal, det er bare en plassering på kartet, Trollveggen var der lenge før Rauma var påtenkt; så får det til nød også være OK at Sylvi Listhaug en gang i fremtiden blir kategorisert som person fra Ålesund) og kommune som en politisk-administrativ enhet - det er på dette siste punktet vi bør være nøye både i artiklene og i kategorisystemet. Det er nokså tilfeldig at da Ålesund (byen) og Borgund slo seg sammen for 50 år siden ble hetende Ålesund, dermed ble historien koblet til den unge lille byen ytterst mens Borgunds historie forsvinner inn på et sidespor. Borgund var den største og mest folkerike av de to. og Ålesund var til og med del av Borgund prestegjeld. Ålesund fikk egen kirke for vel 100 år siden, mens Borgund var «byen» på Sunnmøre i middelalderen med flere steinkirker. Det nåværende Ålesund (tettsted) ligger hovedsakelig i gamle Borgund. Eksempelet viser at kontinuitet i navn i ikke nødvendigvis gjenspeiler noe vesentlig.

Mulig at tidligere kommunesammenslåinger ofte var byutvidelser, for eksempel da Christiania ble utvidet til blant annet å omfatte Oslo ("Gamlebyen") og Aker eller da Ålesund fikk tilført mindre deler av Borgund. Men nå er det ikke lenger noe skille mellom by- og landkommune (det er ingen spesielle byrettigheter) og sammenslåing av Ålesund med lille Sandøy nær Molde kan neppe kalles en byutvidelse, uansett er dette vanskelig for oss å ta stilling til. For å gjøre det ryddig bør det kanskje settes strek ved tidspunktet for sammenslåing slik at det lages en egen underkategori for eksempel for ordførere i «Ålesund (til 2020)» under hovedkategori «Ålesund (fra 2020)». For eksempel Svein Tømmerdal bør da ligge i en underkategori på lik linje med ordførere i kommunene som inngikk i sammenslåingen, 1. januar 2020 skal det da ligge bare en person i hovedkategorien nemlig den som da er valgt til ordfører for den nye storkommunen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2018 kl. 02:07 (CET)

WD

Jeg legger merke til at det er tre valg for rektor på wikidata. Minst to av dem fremstår ganske like.--Ezzex (diskusjon) 6. jan. 2018 kl. 00:48 (CET)

Den ene rektor (Q1056391) som heter rektor i den norske beskrivelsen og som ikke har interwiki til noen norsk artikkel heter Skoleinspektør på dansk, head teacher på engelsk og chef enseignant på fransk. Så denne etiketten bør vel hete skoleinspektør eller overlærer på norsk. Den andre rektor (Q212071) omhandler den akademiske tittelen rektor, og den siste rektor (Q6415017) omhandler et kirkelig embete. Navneregelene i wikidata er slik at etikettene (søkeordet) kan være flertydige, mens beskrivelsen av et item/emne skal være unikt. Ved søk vil både søkeordet Rektor og beskrivelsen akademisk leder vises i søkefeltet forutsatt at beskrivelsen er satt inn på norsk språk. Dersom en ikke finner det en søker etter på wikidata kan det være lurt å gjøre samme søket når man er innlogget på engels språkversjon. Merk også at det ikke skal være stor forbokstav i beskrivelser og kun stor bokstav i emner som er særnavn. Mvh Pmt (diskusjon) 6. jan. 2018 kl. 01:26 (CET)

Jeg brukte den første varianten (og var også den som føyde inn «leder ved en skole»). Men dette er et problem i tilfeller med lenking til wikipedia. Samme er tilfellet med manusforfatter, som på wikipedia er en omdirigering til dramatiker. Men på wikidata er de splittet i to. Manusf. kan ikke lenkes fra WD siden den der er opptatt av dramatiker. PÅ WD er dramatiker spesifisert som en som skriver skuespill. Manusforfatter brukes oftest om de som skriver for film eller TV.--Ezzex (diskusjon) 6. jan. 2018 kl. 01:59 (CET)

Jeg har opprettet siden Manuskriptforfatter og lenket den på wikidata manusforfatter (Q28389),. Mvh Pmt (diskusjon) 6. jan. 2018 kl. 12:35 (CET)

Fikse maler ifb. med sammenslåing av Sør- og Nord-Trøndelag

Det virker som om sammenslåingen av Sør- og Nord-Trøndelag skaper litt problemer for en del av malene våre. Se Opphaug for et eksempel på hva problemet er. Det er vel parameteret fylke i {{Infoboks tettsted}} som skaper problemer for bla. koordinatvisning. Er det noen som føler seg kallet til å fikse litt på relevante maler? TommyG (d^b) 2. jan. 2018 kl. 19:01 (CET)

@TommyG: Virker som Bruker:NordNordWest er i gang med å lage ett nytt Trøndelagskart, men at det tar litt lengre tid enn Vestfoldkartene. Mvh. lil2mas (diskusjon) 4. jan. 2018 kl. 15:33 (CET)

Kartet må være ferdig før fylkesnavnet kan endres i malene, det brukes internt i malen for å velge kart. Mvh BjørnN (diskusjon) 6. jan. 2018 kl. 10:33 (CET)

File:Norway Trøndelag adm location map.svg is available now. Please have in mind that this map has got a conic projection like the map in Mal:Kartposisjon Russland, so you have to find out how x and y are calculated here. In German Wikipedia this is done by our template, so you might not be able to copy/paste de:Vorlage:Positionskarte Norwegen Trøndelag. NNW (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 18:04 (CET)

Infoboks

Jeg har registrert at utgivelsesårene i flere filmartikler, som jeg har opprettet, har forsvunnet. Når jeg går inn for å redigere, ser jeg at de står der fortsatt. Jeg har også vært inne på Wikidata og de står der også. Hva er grunnen til at de ikke kommer fram i selve artikkelen? Utgivelsesåret har forsvunnet fra The Vicar of Wakefield (1917) og den finner jeg ikke på Wikidata. --Mbakkel2 (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 01:33 (CET)

Det må stå utgivelsesår siden utgitt ikke funker lenger. Den var tidligere en omdirigering, men Torfilm bruker den nå til omdirigering på noe annet.--Ezzex (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 01:42 (CET)

Takk skal du ha, Ezzex. Nå er det i orden. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 13:44 (CET)

Her har det nok sneket seg inn en liten unøyaktighet. Se for eksempel Fotojuss for arkiv, bibliotek, og museum for forskjellene på utgitt og offentliggjort. En førpremiære er en utgivelse, mens etter en premiære er noe offentliggjort. Hvis datoen for en premiære ikke er mer nøyaktig enn et år så spiller nok ikke forskjellen noen rolle, men hvorvidt det har vært en førpremiære kan være vesentlig. — Jeblad 7. jan. 2018 kl. 04:26 (CET)

Problemet er at vi tidligere har brukt utgitt om både premieredatoer og utgivelsesår. Nå som utgitt-tittelen har forsvunnet helt, måtte vi velge om parameteren skulle omdirigere til utgitt eller premierer. Jeg valgte å omdirigere til premierer, så da kan det hende at årstallet ligger nederst i infoboksen. // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 13:25 (CET)

Dårlig med kart på wikipedia

Jeg synes kartene på wikipedia (og commons) er lite brukbare. Det er mange spesialkart, men få geografiske kart der man ser en oversikt over regioner og viktige byer. F.eks. finner jeg nesten ikke noe brukbart kart over USA der man kan se delstatene kombinert med viktige byer. Bare masse spesialkart og historiske kart. Omtrent samme for Norge. Tar man frem en trad. kartbok er slike kart de første man får opp.--Ezzex (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 08:31 (CET)

Det finnes to tag-funksjoner for å lage kart on the fly, som ofte er langt bedre enn de ferdige spesialkartene. Jeg skrev om dette i 2016, Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/september#Nye tagger mapframe og maplink, men noen var behjelpelige med å slette eksemplene. De tidlige utgavene fungerte ikke helt som de skulle i de forskjellige navnerommene. I den nåværende utgaven er det mulig å få inn karttjenestene fra Kartverket, men det må gjøres en utviklingsjobb. (Vi må ha egen cachingtjeneste, det er et krav fra Kartverket.) Det er mer om hvordan funksjonene brukes på mw:Help:Extension:Kartographer. — Jeblad 7. jan. 2018 kl. 11:03 (CET)

Eksempel på wikitekst
<mapframe text="Geoshape av Oppland" width=300 height=300 zoom=5 latitude=61.24 longitude=9.20> { "type": "ExternalData", "service": "geoshape", "properties": {"title": "Oppland fylke"}, "ids": "Q50617" } </mapframe>

Det er mulig å få til ganske mye morsomt med denne funksjonen. For eksempel kan en lage fylkeskart hvor de enkelte kommunene blir skilt ut, og administrasjonsentre blir angitt. Slike kart kan også lages på kommunenivå, og er grensene definert så kan delområder og grunnkretser vises. Eller hva med kart over vassdrag hvor bekker, elver og innsjøer er angitt? Mulighetene er nokså mange. — Jeblad 7. jan. 2018 kl. 11:26 (CET)

spørsmål

Men hvorfor kan ikke dette lages til på wikipedia på norsk? Mvh Pmt (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 11:34 (CET)

Funksjonene er tilgjengelig på alle prosjektene, men det er ikke laget lokale maler på nowiki. Funksjonen maplink ble tilgjengelig i 2016, mens mapframe ble tilgjengelig på ettervinteren 2017. — Jeblad 7. jan. 2018 kl. 11:42 (CET)

Jeg har noe under uttesting. Se bruker:Haros/kart. Jeg hadde tenkt å legge inn noe mer funksjonalitet før jeg slipper det løs. Dessuten så er det noe jeg ikke har funnet ut av, som hvorfor jeg ikke får markering av Glomma.Haros (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 13:08 (CET)

Glomma er/var lagt inn med flere Q-id. Ta også en sjekk på mw:Help:Extension:Kartographer#GeoShapes via Wikidata Query for det siste eksempelet ditt. — Jeblad 7. jan. 2018 kl. 13:14 (CET)

Ser ut som om samme problemet finnes hvis jeg setter opp enklest mulig form. Mener jeg hørte noe om et cachingproblem, men er usikker på hva det gjaldt. — Jeblad 7. jan. 2018 kl. 14:21 (CET)

Disse dataene er hentet til WMF-serverne, i alle fall er ting jeg har lagt inn hos osm.org kommet med. Haros (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 14:28 (CET)

Eksempel på wikitekst
<mapframe text="Geoline av Glomma" width=300 height=300 zoom=6 latitude=61.24 longitude=9.20> { "type": "ExternalData", "service": "geoline", "properties": {"title": "Glomma"}, "ids": "Q214535" } </mapframe>

(kollisjon) Jeg må legge til at for å få en del markeringer i kartet til å fungere, så må vi oppdatere osm.org med Wikidataelementer. Det er faktisk ikke spesielt vanskelig. Jeg har selv gjort det fx. for Færder kommune og Trøndelag fylke. Det tar deretter en dag eller to før det er oppdatert på Wikipedia. Haros (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 13:17 (CET)

Jeg har sett det eksemplet, men var på det tidspunktet jeg laget det eksemplet ikke ute etter å teste det. Det ligger en q-id på en relasjon for Glomma inne på osm.org, og jeg kan der inne få se elven markert. Riktignok ikke hele, men at jeg ikke ser noe som helst er det som jeg ikke har funnet ut av. Så er jeg samtidig i tvil med hva man gjør med slikt som Gyldenløves gate, som jeg la inn Wikidata-id på for hver enkelt del, mens Elisenbergveien er lagt inn for hele gaten. Haros (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 13:24 (CET)

Her er Glomma slik det kan sees i osm.org. Haros (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 13:45 (CET)

Ok, lagde phab:T184367. — Jeblad 7. jan. 2018 kl. 15:00 (CET)

Fint. Hadde tenkt gjøre det på et tidspunkt, evt. spørre på mailinglisten.

Det jeg egentlig føler mest at jeg mangler før jeg kan lage en mal som kan tas i bruk, er å få zoom til å være noe mer hjelpsom. Å regne det ut fra en bounding-box hadde jo vært det ideelle, men det kan jo også gjøres noe ved å se på P31. P31 kan jo også brukes til å velge markør, selv om jeg gjerne skulle hatt en markør som var helt enkel som en opsjon også. Haros (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 15:28 (CET)

God oversettelse av visiting scholar

Har vi noen gode oversettelser av det engelske/amerikanske begrepet en:visiting scholar? Gjesteforeleser? Gjesteprofessor som svenskene lenker til føler jeg ikke er riktig. Kanskje skal vi bare opprette en artikkel under visiting scholar som vi har gjort for associate professor og forklare bruken slik som på en-wp? Nsaa (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 14:03 (CET)

Gjesteforsker kanskje? Hilsen Kjetil_r 7. jan. 2018 kl. 14:05 (CET)

Iblant vil gjesteforsker være riktig - andre ganger gjesteforeleser... Jeg tok et kjapt, trunkert søk på UiO.no: http://www.uio.no/?vrtx=searchuio&query=gjeste* og av trefflisten kan man se både de to betegnelsene og (bl.a.) bare "gjester ved instituttet". Jeg lurer på om kanskje en samlebetegnelse kunne være Gjestende akademikere?? Mvh Annelingua (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 17:30 (CET)

We too

Betimelig Wikipedia-spørsmål i Dagbladet: «Er kjente, døde menn viktigere enn sine kvinnelige kolleger»? Kimsaka (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 03:42 (CET)

Ja, hvis man skal ta hvem som finnes i Wikipedia/Wikidata som tegn på hvem som er viktig, så ser det slik ut.

På Wikidata er det 2280 kvinner som døde i 2017 (15.6%), 12257 menn, 3 transkvinner, 1 transmann. Med statsborgerskap Norge er det 35 kvinner (20%) og 152 menn. Jeg laget liste med de norske. Hvor mange norske som ikke har registrert statsborgerskap vet jeg ikke. Haros (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 09:30 (CET)

Vel, døde i 2017 tilsier vel gjerne aktiv på 1950/60-tallet, og det er vel liten tvil om at det stadig var et mannsdominert samfunn, så synes ikke det er så godt grunnlag for å si noe om tingenes tilstand idag. Kunne være interessant å se om forholdet mellom kvinner og menn var tilsvarende f.eks. for født i 1970. I så fall ville det være en bedre indikasjon på skjevhet i dekning på wikipedia. --Wikijens (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 09:38 (CET)

Er det forresten enkelt å hente frem slik statistikk fra wikidata? Jeg har tenkt på om man kunne finne andre skjevheter av denne typen, f.eks. antall biografier om personer fra bestemte land i forhold til antall innbyggere i landet. Så kunne man kanskje ha noen konkurranser for å fylle de mest påfallende hullene. --Wikijens (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 09:43 (CET)

Jeg er enig i at vi avspeiler samfunnet, og det skal vi jo også gjøre. Det er ganske enkelt å lage slike lister. Her er en av de listene jeg sjekket. Den kan enkelt tilpasses andre egenskaper, fx. land. Å regne forholdstall blir nok noe mer komplisert. Jeg laget lister også på en underside, fx. liste over menn med statsborgerskap registrert som Norge som døde i 2018. Den vil automatisk bli oppdatert. Listen for 2018 av norske kvinner er tom. Haros (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 10:03 (CET)

Takk. Jeg forsøkte på Bruker:Wikijens/Norske kvinner født 1970 og Bruker:Wikijens/Norske menn født 1970, men tror noe gikk feil. Ser du hva det kan være? --Wikijens (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 10:15 (CET)

Fant ut av det selv. Resultat for nordmenn født i 1970: 366 menn (71%) og 149 kvinner (29%) --Wikijens (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 10:20 (CET)

Resultat for nordmenn født i 1980: 259 menn (67%) og 128 kvinner (33%) --Wikijens (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 10:20 (CET)

Det er en fare for at vi får en forsterkning av skjevhet i omtale av kvinner og menn dersom både samfunnet og Wikipedia er mannsdominert. - 4ing (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 10:21 (CET)

Helt enig med deg i det. Haros (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 10:30 (CET)

Helt på siden. Inge Berge dukket opp på listen over kvinner. Det er jo normalt et mannsnavn på norsk. Det er ingen pronomener i artikkelen, så jeg ble usikker. Er det noen som kjenner til denne artisten? --Wikijens (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 10:35 (CET)

Den ene (arkiverte) referansen omtaler Inge som "he" og "him". - 4ing (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 10:37 (CET)

Han er registret som kvinne på Wikidata, med referanse til at påstanden er importert fra dansk Wikipedia. Jeg finner ingen indikasjon i artikkelens historikk på dansk Wikipedia at han noensinne har vært registret som kvinne der. - 4ing (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 10:42 (CET)

Inge er et kvinnenavn på dansk, så det kan kanskje ha vært en bot som har lagt til kjønn ut fra navn? --Wikijens (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 10:44 (CET)

Litt googling på platetittlene ledet meg til denne siden med et bilde som definitivt tyder på at kjønn er feil på Wikidata. Haros (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 10:44 (CET)

Takk. Da fikk vi rettet opp det. --Wikijens (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 10:49 (CET)

Og økt skjevheten, slik tallene viser det i alle fall. Haros (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 10:54 (CET)

Haha. Det er riktig. Men for å snu på det, så har vi økt den positive utviklingen fra 1970 til 1980 ;-) --Wikijens (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 10:57 (CET)

Nyttig med slike lister. Jeg fant en feil på Wikidata fra en ny liste over alle døde i år. Men å rette det var ikke like enkelt, jeg bare nedgraderte dødsdato 21. juli i år, og ba en byråkrat på id-wiki om hjelp. Så får vi se hva det leder til. Haros (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 12:34 (CET)

Tallene Dagbladet oppgir reflekterer vel i hovedsak (som antydet ovenfor her) at flere menn enn kvinner i den generasjonen er/var «notable». Blant politikere, professorer og politimestre for 30-60 år siden var vel det store flertallet menn. Rocken på 50-60 tallet hadde muligens også flertall menn? Elvis ville vært 82 år i 2017. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jan. 2018 kl. 14:23 (CET)

Jeg har laget noen flere slike lister. Bruker:Wikijens/Norske menn født på 1990-tallet (1141 artikler) er over dobbelt så lang som Bruker:Wikijens/Norske kvinner født på 1990-tallet (499 artikler). Kanskje man kan se om det er spesielle områder (f.eks. sport) hvor skjevheten er særlig påfallende? På Bruker:Wikijens/Norske menn født 2000 dukker det opp mange som er født i "2000s", men det ser ut til at det skal være 1900-tallet (20th century). Kan noen se hvorfor dette oppstår? Og en liten dugnad hvis noen er interessert: Kan vi finne fødselsår for noen av disse? --Wikijens (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 14:46 (CET)

@Wikijens: Det er de personene som i Wikidata står med fødselsdato skrevet som "bare" 20. århundre som dukker opp i Bruker:Wikijens/Norske menn født 2000. Mvh Pmt (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 16:00 (CET)

Ja, det skjønte jeg, men ikke hvorfor disse dukker opp som "2000s" når jeg begrenser til 1. jan 2000-31. des 2000, men ikke f.eks. fra 1. jan 1999-31. des 1999. Tenkte det måtte være en feil et sted. --Wikijens (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 16:04 (CET)

20. århundre som 1. januar 1901 til 31. desember 2000 kanskje? Haros (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 16:58 (CET)

Joda, men i så fall burde de jo også dukke opp f.eks. i spennet 1. januar 1999 til 31. desember 1999? Og i tillegg ville man forvente at det sto 20th century e.l. og ikke 2000s? --Wikijens (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 22:32 (CET)

Lekte meg litt videre med spørringen. Her er kjønnsbalanse etter fødselsår, fortsatt avgrensa til nordmenn. For de siste årene er det så få artikler at ting blir litt ustabilt.

Kilde. Én til: kvinneandel etter beskjeftigelse, personer født 1950 og senere – Danmichaelo (δ) 8. jan. 2018 kl. 23:40 (CET)

Interessant. Jeg tror det store utslaget for 2000 (hvis jeg leser riktig) skyldes "feilen" jeg nevnte lenger opp, at personer som har fødselsdato 20. århundre regnes som født i 2000. Kanskje det regner siste mulige dato når det et tidsspenn er lagt inn? --Wikijens (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 00:07 (CET)

Hviterussisk

Takket være det morsomme transkripsjonsprogrammet som Kjetil r tipset meg om, så har jeg prøvd meg på å oversette fra hviterussisk i dag. Jeg la merke til at personnavnene i de norske artiklene om Stanislav Sjusjkevitsj og Mjetsjyslaw Hryb skiller seg litt ut fra de jeg kom fram til. Hvis det er noen som har litt kjennskap til hviterussisk, kan de jo kikke litt på denne tabellen. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 14:02 (CET)

P.S. Dette er resultatet klokka 21:27 etter Wikijens' kommentarer.

Hviterussisk	Norsk
Надзея Грэкава	Nadzieja Hrekava
Васіль Казлоў	Vasіl Kazlow
Яўген Бугаёў	Jawhjen Buhajow
Іосіф Бельскі	Іosіf Bjelskі
Цімафей Гарбуноў	Tsіmafjej Harbunow
Васіль Шавура	Vasіl Sjavura
Яўген Скурко	Jawhjen Skurko
Іван Шамякін	Іvan Sjamjakіn
Іван Навуменка	Іvan Navumjenka
Мікалай Дземянцей	Mіkalaj Dziemiantsiej
Станіслаў Шушкевіч	Stanіslaw Sjusjkjevіtsj
Вячаслаў Кузняцоў	Vjatsjaslaw Kuznjatsow
Мечыслаў Грыб	Mjetsjyslaw Hryb
Сямё́н Шарэ́цкі	Siamion Sjaretskі

@Mbakkel2: Kjennskap til hviterussisk er ikke så viktig, kjennskap til siden Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk er en fordel. 😊 Jon Harald Søby (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 02:18 (CET)

Takk skal du ha, Jon Harald. Jeg kopierte over avsnittet om hviterussisk fra den siden over på brukersiden min samtidig som jeg transkriberte navnene fra russisk. Da jeg så de særskilte hviterussiske bokstavene forekom erstattet jeg de russiske med dem. Det var to bokstaver som jeg måtte endre på, de som på norsk blir til h og w. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 06:39 (CET)

Jeg synes umiddelbart det virker riktig, bortsett fra at е alltid skal transkriberes je/ie ifølge [2] (denne forskjellen fra russisk mangler i Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk). Altså Nadzieja, Jawhjen, Bjelski, Tsimafjej, Navumjenka, Dziemjantsej, Sjusjkjevitsj, Mjetsjyslaw, I tillegg ville jeg ha fjernet trykkmarkeringen i det siste navnet – Сямён Шарэцкі (eller alternativt lagt til i alle de andre). Mvh. --Wikijens (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 09:05 (CET)

Wikijens. Slik du nå har forklart, må det vel da også bli Mіkalaj Dziemiantsiej? Og kan du fortelle nærmere dette med trykkmakeringen? Er Siamjon Sjaretski feil? Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 21:36 (CET)

Jøss, de har jo oppgradert transkripsjonshjelpesidene sine. Det står på [3] at «Reglane for dei slaviske språka blei justerte på nokre punkt i 2017.», og jeg tror dette må være et av punktene, for jeg studerte de forrige sidene ganske inngående. Jon Harald Søby (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 13:30 (CET)

Jeg tror ikke det er så nytt. Jeg har knotet med hviterussiske navn ved flere anledninger i forbindelse med konkurransesider, og f.eks. her (januar 2013) har jeg neppe hatt annet grunnlag enn Språkrådets side for å legge til en j. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 13:47 (CET)

Jeg ser at du har det med i Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk#Sammenligningstabell men ikke i Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk#Hviterussisk. Jeg tror kanskje den nye endringen i 2017 er at ukrainsk har fått inn regelen "i i stedet for j etter s-lyd" som alle de andre [4]. Denne utelatelsen var nok i utgangspunktet bare var en forglemmelse, og jeg vet at jeg har stusset på og kommentert dette ved flere anledninger. Ikke utenkelig at det faktisk er vi som har gjort Språkrådet oppmerksomme på dette gjennom en av de mange diskusjonene om transkripsjon som av og til har ledet til direkte forspørsler. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 14:03 (CET)

👍 Da husker jeg sikkert feil. Har lagt inn den på den sida nå, men det gjenstår fortsatt å ta en nøye gjennomgang av de nye reglene og sjekke om det er noen andre forskjeller. Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 15:18 (CET)

Supert. Tror i alle fall du kan ta bort fra Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk#Sammenligningstabell det grønne feltet for ukrainsk ю og я da de nå skal oppføre seg som russisk og de andre. --Wikijens (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 15:36 (CET)

Tusen takk for hyggelige innspill til dere begge. Jeg har forsøkt å transkribere fra kazakhsk og armensk. Det ble ikke fullt så enkelt. Noen steder ble det på armensk oversatt til ian, mens det andre steder ble oversatt til jan, selv om det lot til at bokstavkombinasjonen var den samme. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 21:18 (CET)

Måling av tetthet med radioaktive isotoper

Er Måling av tetthet med radioaktive isotoper det samme som en:Isotope-ratio mass spectrometry eller i det minste såpass tett at de med litt omskrivning kan lenkes? Eller er det helt ulike ting? --Wikijens (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 12:35 (CET)

Helt ulike ting. Men fant en:Nuclear density gauge! – Danmichaelo (δ) 8. jan. 2018 kl. 21:54 (CET)

Supert. Tusen takk. --Wikijens (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 22:15 (CET)

Wikitreff 16. januar

Minner om Wikitreff på Litteraturhuset i Oslo tirsdag 16. januar med Thomas Hylland Eriksen som innleder. Meld deg gjerne på! --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 15:47 (CET)

Årsmøte Wikimedia Norge

Årsmøtet i Wikimedia Noreg er lørdag 3. mars klokka 11.00, jf. årsmøtesiden. Årsmøtet finner sted på Samisk hus i Oslo (Adresse: Dronningensgate 8b).

Alle forslag (politisk, budsjett, valg, osv) må være styret i hende senest torsdag 15. februar 2018. Styret kan nås på e-postadressa wikimedia-no-styre-at-lists.wikimedia.org. Hogne (diskusjon) 8. januar 2018 kl. 19:50 (CET)

Wikidata -Antall brukere pr innbygger?

Wikidata Country (Q6256) Item usage across the Wikimedia. Based on the 16. Decemeber 2017 WDCM update. Pmt (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 16:13 (CET)

Jeg tolket det som antall "ting" registrert som tilhørende Norge (etc) og brukt til noe på Wikipedia, visualisert som areal. Jeg vil tro at det at vi bruker Wikidata i infobokser er med på å gjøre arealet til Norge stort, ettersom vi da også faktisk legger inn ting på Wikidata. Men jeg syns at presentasjonen ikke var helt klar på eksakt hva det er som er målt. Haros (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 17:11 (CET)

Oversettelse

Noen som har et godt forslag til oversettelse? Lithuanian Popular Peasants' Union (Lithuanian: Lietuvos valstiečių liaudininkų sajunga, LVLS). På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 00:24 (CET)

«Popular» –> «Folke-» (som i «Popular Front for the Liberation of Palestine» -> «Folkefronten for Palestinas frigjøring»). «Den litauiske folke- og bondeunion» kanskje? Klinger ikke helt godt på norsk, men jeg har ikke noe bedre forslag. Mvh. Kjetil_r 10. jan. 2018 kl. 08:21 (CET)

Det litauiske folks bondeforbund kanskje? --Simen113 (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 09:53 (CET)

Takk skal dere ha begge to. Lithuanian Popular Peasants' Union var en fusjon mellom Lithuanian Popular Socialist Democratic Party (Lithuanian: Lietuvos socialistų liaudininkų demokratų partija) og det som på norsk lar seg oversette med Bondeunionen. Mvh- --Mbakkel2 (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 09:56 (CET)

Testing med RemexHTML

Vi har holdt på med uttesting av mw:RemexHTML en stund, og nå skal flere prosjekter forsøke det samme. Det kommer etter hvert en melding på andre prosjekt, men ikke her i og med at vi allerede har slått på RemexHTML. Vi bør imidlertid gjøre et forsøk på å rydde i de kjente gjenstående problemene, de er listet på Spesial:LintErrors. For å enklere kunne inspisere de enkelte sidene er det et valg «Slå på parsermigrasjonsverktøyet» under «Generelle valg» på Innstillinger for redigering. Slår du på denne får du en lenke «Rediger med migrasjonsverktøyet» i sidemargen, og klikker du på denne når du er på en artikkel så åpnes den for redigering i en tokolonnemodus. Du kan da se hvilken av Tidy og RemexHTML som feiler, de er henholdsvis «Gammel» og «Ny» versjon.

Det er mer informasjon på Wikipedia:Tinget/Arkiv/2017-42#Skal vi bli med på testing av RemexHtml?, og på Tidy, RemexHtml, mw:Parsing/Replacing Tidy, OSS. — Jeblad 10. jan. 2018 kl. 22:57 (CET)

Ord

Hei! Er det noen som kjenner til den norske oversettelsen av «bell captain», en ansvarshavende for pikkoloer på et hotell? Eller «radio announcer»? Jeg trodde det kunne oversettes med kanalvert, men ordet kan visstnok også omfatte disc jockeys og nyhetsopplesere. «Chief councillor» kan kanskje oversettes til «ledende rådsmedlem»? På forhånd takk! Mvh.--Mbakkel2 (diskusjon) 25. des. 2017 kl. 17:23 (CET)

Jeg tror «chief councillor» kommer an å på hvilket råd vedkommende er medlem av. Svenkerud oversetter det med (by)styremedlem eller rådsmedlem, men council kan også være et annet form for råd, som Europarådet eller et kirkemøte. Her gjelder det vel kanskje å finne ut hva det aktuelle rådet kalles på norsk. Jeg tror vi også kan bruke styreformann i enkelte tilfelle. Herbert Svenkerud, red. (1988). «Council». Cappelens store engelsk-norsk ordbok. Oslo: Cappelen. s. 245. ISBN 8202108233. 

-- En «bell captain» er «supervisor» for «bell-hop»ene, «bell-boy»ene, «page-boy»ene og befinner seg et spesielt sted i hotellhierarkiet, se w:en:Hotel manager. Supervisor oversetter med oppsynsmann, tilsynsførende, inspektør, kontrollør, forstander(inne) Svenkerud. s. 1118.  Jeg tror vi har et norsk ord for denne typen stilling i et hotell, men jeg har ikke klart å finne det.

-- «Radio announcer» var heller ikke av den enkle sorten og OED gir ingen beskrivelse, men har to eksempler som ikke sier noe særlig. Jeg mistenker at «radio announcer» er noen som "bekjentgjør" noe på radio, dvs omtaler det og kan være alt fra hallodame/kanalvert til plateprater/DJ eller nyhetsoppleser. Her tror jeg du må håpe på at sammenhengen avslører hva slags "annonsering" det dreide seg om. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 26. des. 2017 kl. 11:33 (CET)

Takk for viktige opplysninger, Dyveldi. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 26. des. 2017 kl. 16:36 (CET)

Så snublet jeg over en artikkel [[5]] hvor det ser ut til at Hotell Continental kaller bel-hop'ene for halltjenere. Jeg har ingen anelse om hvor etablert det er eller om det er noe nytt de har funnet på. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 5. jan. 2018 kl. 23:45 (CET)

"Halltjener" får mange treff i Bokhylla.no, i alle fall, bl.a. i et hefte kalt "Resepsjon : Temahefte" fra 1992, utgitt av Norsk Reiselivs Institutt: der det står at "Store byhotell har fremdeles halltjener eller pikkolo"... (Skulle ha lagt inn lenke, men har fått noe krøll med copy+paste-funksjonen og må visst restarte maskinen...) Annelingua (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 18:31 (CET)

«Portier» er også brukt i Norge. 91 (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 19:16 (CET)

Portier er vel sjefen til pikkoloene? 109.247.144.11 11. jan. 2018 kl. 07:40 (CET)

Rikskonsertene/Kulturtanken

Rikskonsertene er nå omdøpt til Kulturtanken. Jeg er i tvil om at dette er helt riktig. Rikskonsertene selv benytter fortsatt dette navnet, og såvidt jeg kan se, er de bare en del av konglomeratet Kulturtanken, som også omfatter blant annet Den kulturelle skolesekken. Er det ikke bedre å flytte Rikskonsertene tilbake og ha en separat artikkel for paraplyorganisasjonen Kulturtanken? Asav (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 07:51 (CET)

Høres rimelig ut for meg. Rikskonsertene er da et fenomen som er interessant nok i seg selv, ikke bare som et eller annet under en administrativ enhet. Haros (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 10:24 (CET)

Jeg var inne på nettsidene deres og fant følgende på http://www.kulturtanken.no/tankebloggen/2018/1/9/vd5aiz9q9peb2xvog429axim5lt4c3:

Nesten femti år

Rikskonsertene fikk i august 2015 et nytt og utvidet mandat, nytt navn og nye oppgaver som en nasjonal enhet for alle kunst- og kulturuttrykkene i Den kulturelle skolesekken. I 2016 ble den nasjonale etaten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge opprettet. Omstillingsprosessen har pågått siden 2016, og i løpet av våren 2018 fases den siste delen av Rikskonsertene ut: Skolekonsertene.

Så langt sitatet. Nå synes jeg det ofte blir forvirrende med artikler som sammenblander historisk organisasjon og omskapt, "ny" organisasjon. Jeg lurer på om det ville blitt klarere å beholde to artikler som pekte til hverandre, altså slik at Rikskonsertene ble "frosset ned" og beholdt sitt innhold, men innledningsvis forklarte at fra 2016 ble Rikskonsertene omdannet til den nasjonale stiftelsen Kulturtanken - Den kulturelle skolesekken Norge, med peker dit. Og at artikkelen om Kulturtanken på sin side pekte tilbake til Rikskonsertene innledningsvis. I stedet for å opprette "hybrid-artikler" der mer og mer av historikken til Rikskonsertene sannsynligvis vil forsvinne ut av artikkelen fordi nye brukere med tiden ikke ser relevansen av "gammalt innhold". Eller er det bare meg som helst vil ha slikt "gammelt leksikonstoff in spe" lagt ned på hermetikkboks/sylteglass/sprit før vi går løs på å dokumentere den nye stiftelsen? Annelingua (diskusjon) 11. jan. 2018 kl. 19:55 (CET)

Jeg er nok enig med deg. Og tror det gjelder mange ting hvor en tidligere enhet går over til å være en del av en ny. OÅ peke fra den ene til den andre er en av de ting som formatet vårt gjør enkelt, det bør vi utnytte. Så å la de 50 årene med rikskonserter være egen artikkel tror jeg er riktig. Haros (diskusjon) 11. jan. 2018 kl. 20:13 (CET)

Blir ikke dette litt som de kommunene som blir slått sammen, artikkelmessig sett ? Og femti år med rikskonserter burde jo være nok for å være notabel alene om man skal sammenligne med andre noen andre sammenlignbare artikkelobjekter. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 11. jan. 2018 kl. 23:34 (CET)

«Rikskonsertene» er antageligvis det de fleste fortsatt søker på, og da er vel Wikipedia-regelen at det også er det som skal være oppslagsordet. Men det vil bli misvisende om man da kommer til en artikkel om paraplyorganisasjon, som – såvidt jeg skjønner – også driver med andre ting. Om ikke hukommelsen min sviktet, var det «Den kulturelle skolesekken» vi drev Adbuster-opplæring i aktivisme blant ungdom for, men det er over ti år siden, så det er mulig jeg husker feil.

Er vi da enige om å splitte dette i to artikler, én om Rikskonsertene og én om Kulturtanken? Asav (diskusjon) 12. jan. 2018 kl. 15:05 (CET)

Hvorfor ikke i tre som i tilfelle med Færder kommune, versus tidligere Tjøme kommune og tidligere Nøtterøy kommune? Altså en for Rikskonsertene, en for Den kulturelle spaserstokken og en for Kulturtanken ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 12. jan. 2018 kl. 16:28 (CET)

Youtube-dommen

Antar denne saken har interesse her, i og med at vi på mange måter er internett. Akkurat hvem som har rett og hvem som har feil er ikke så viktig for oss, men dette er viktig

«Etter saksøktes forklaring i retten, sitter retten med inntrykk av at saksøkte og andre unge youtubere kan se ut til å være av den oppfatning at det foreligger en form for utvidet ytringsfrihet på YouTube og andre sosiale medier. På denne bakgrunn finner retten det innledningsvis nyttig kort og overfladisk å fremheve den uomstridte og overordnede regel på dette området, nemlig at det gjelder de samme regler om ærekrenkelser og privatlivets fred på internett som i samfunnet for øvrig. De samme regler om ytringsfrihetens grenser som for eksempel aviser og NRK i utgangspunktet er bundet av, gjelder også for eksempel på YouTube, Facebook, Snapchat, Twitter og Instagram. Å beskylde noen for straffbare forhold, eller å fremsette andre ærekrenkende beskyldninger på en åpen YouTube- eller Facebookside, kan være forbudt og føre til erstatningsansvar. Det samme gjelder for straffelovens bestemmelse om krenkelse av privatlivets fred (straffeloven $ 267), som har en strafferamme på fengsel inntil ett år, og for diskriminerende og hatefulle ytringer fremsatt på internett (straffeloven $ 185), som har en strafferamme på fengsel inntil tre år.» [6] [7] (s. 6)

Vel verd å huske på! Det er også litt interessant at Wikipedia ikke er listet, det kan bety at vi igrunnen gjør en god jobb. — Jeblad 12. jan. 2018 kl. 16:25 (CET)

Hva med Youtube-opptak av kjøretøyer? Varulv2468 (diskusjon) 12. jan. 2018 kl. 16:33 (CET)

Ja? Hva med det, Varulv? Hebue (diskusjon) 12. jan. 2018 kl. 17:59 (CET)

Access to Nasjonalbiblioteket

A request from Germany: Having asked Nasjonalbiblioteket to scan a 1923 flagbook for me, they did so, but now the book is only available to vistors of the national library. OK, that is why I ask here: Has someone here access to the library and download it for me it for me?--Antemister (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 23:08 (CET)

Sorry. You will have to visit Nasjonalbiblioteket at Solli plass (Oslo) to read the book. The book is scanned and readable in their rooms, but their scanned books are not possible to download unless they are more than 100 years old and all copyrights have run out. It is however possible to copy one page at a time with a cut-and-paste tool and email the picture of the page. The book is 138 pages so this will take some time. The library also have scanning facilities in their reading room and it is possible to borrow the book in the reading room and scan it there. The pictures or the scan is not OCR and you will not be able to search for text in the picture or the scan, but they are both quite readable. If you log on at their facilities and read the book online there the text is OCR scanned and it is possible to search for words in the book and find out exactly which pages contain a word or a string of words you look for. If you need a page or two, three I can try to remember to get those pages on my next visit. I'll have to plan though as I used to use their PC reading room which they have changed to a lounge. There are some PC/pads on loan, but what they offer is seriously reduced and the best ting is to bring your own laptop. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 11. jan. 2018 kl. 19:07 (CET)

@Antemister: Use a Norwegian VPN, open proxy, or TOR exit node. 46.46.201.228 11. jan. 2018 kl. 19:33 (CET)

These books are constructed not to be downloadable. Even if you visit Nasjonalbiblioteket and work from one of their computers you cannot download the books, you can only read them on the site. They can definitely not be downloaded with a Norwegian VPN. If there is an illegal way to cheat the system I do not know. I only know what I can do with a Norwegian VPN, from a Norwegian ip-adress or from their reading room. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 11. jan. 2018 kl. 20:21 (CET)

@Antemister: Just search for "Norwegian VPN", there are several. Then download the book with the Firefox extension Grab Them All. You can set the site to show a single page, get each page by enumerating them, and set the extension to only grab the page frame. The individual pages can then be converted to PDFs, check out How to convert image to ePub file, and those can be collected and converted into an epub file. Expect the file to be rather large. You will probably not be able to easily read it on your typical ereader as the pages won't fit. 46.46.201.228 13. jan. 2018 kl. 09:02 (CET)

Thanks for the replies, I got the volume (via eMail from a user here wo had access to it). I tried to download books from the digital collection of Nasjonalbiblioteket via a Norwegian VPN some days ago (before my subscription had run out), but I wasn't successful, and since for that book it is stated clearly that access is only possible from the library itself, so it seemed obvious for me that it is protected not by a geoblock (we Germans are very skilled in bypassing geoblocks;-)--Antemister (diskusjon) 13. jan. 2018 kl. 13:48 (CET)

Ny programleder

4. januar 2018 ble Viktor Sotberg ny programleder i tillegg til Henrik Hildre og Jonas Lihaug Fredriksen i FlippKlipp Studio, hvordan skal dette skrives under "Programledere"? FiskFesk (diskusjon) 13. jan. 2018 kl. 16:33 (CET)

@FiskFesk: Har skrevet det inn. --Tarjeimo (diskusjon) 13. jan. 2018 kl. 17:02 (CET)

@Tarjeimo: Tusen takk :-D FiskFesk (diskusjon) 13. jan. 2018 kl. 17:16 (CET)

Yrke i infoboks

Jeg ser at personers yrke har forsvunnet ut av mange infobokser, eller blitt erstattet av en serie lemfeldigheter fra Wikidata. Det ser ikke ut til at parameteren "yrke" i infoboksene våre vil "lystre" lenger. I mange tilfeller er det ønskelig å overstyre de verdiene for yrker eller beskjeftigelser som er lagt inn i Wikidata. Jeg ber derfor om at de som har peiling på slikt, gir oss den muligheten igjen. Erik F. 6. jan. 2018 kl. 17:07 (CET)

Kunne du være så snill å lenke til noen eksempler? Kanskje dette knytter seg til den generelle omlegningen til bruk av Wikidata, men det er vanskelig å si uten konkrete artikler/infobokser å se på. Takk! Asav (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 00:36 (CET)

Hei, se Maldiskusjon:Infoboks_biografi#Endret_"yrke"_til_"beskjeftigelse", der jeg redegjorde for endringen. Hvis du vil overstyre Wikidata må du nå bruke | beskjeftigelse = i infoboksen. Vi trenger en botjobb for å oppdatere de infoboksene som allerede bruker | yrke = , er det noen som har muligheten til å gjøre dette? Hilsen Kjetil_r 7. jan. 2018 kl. 02:51 (CET)

Er det egentlig nødvendig å bytte selve posten | yrke = med | beskjeftigelse = ? Det kan vel fortsatt stå Beskjeftigelse i infoboksen uten at selve posten | yrke trengs å byttes ut? Asav (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 06:46 (CET)

Slutter meg til Asav. Eventuelt så bør det la seg gjøre å la både | yrke = og | beskjeftigelse = vise til den samme verdien i Wikidata (men la det stå "beskjeftigelse", det er greit nok). Erik F. 7. jan. 2018 kl. 10:14 (CET)

Ja, ser ut som dette er mulig å få til, men det blir nok fort et lite hack i Modul:WikidataListe. Slike ting vil jo gjøre fremtidig vedlikehold litt tyngre, og øke risikoen for å innføre feil ved fremtidige oppdateringer, så det er en avveining. @Haros: Som opprinnelig opphavsmann til modulen, hva tenker du er den beste fremgangsmåten? @Danmichaelo:, noen sterke meninger fra din side? Mvh. Kjetil_r 7. jan. 2018 kl. 11:55 (CET)

Jeg antar at det vil være uheldig å ha både | yrke = og | beskjeftigelse = som peker på samme verdi. Jeg er redd for at det kan bli kilde til en god del rot pga. doble oppføringer og misforståelser. (Når sant skal sies, er jeg heller ikke særlig begeistret for termen «Beskjeftigelse» istedenfor «Yrke», men jeg har egentlig ikke noe bedre forslag.) Asav (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 12:16 (CET)

For øvrig fungerer det ikke å bruke | beskjeftigelse = for å overstyre Wikidata. Jeg vet ikke hvorfor. Erik F. 7. jan. 2018 kl. 12:31 (CET)

Tror det skal være fikset nå. Det viste seg at man også måtte oppdatere alle infoboksmaler som bygger på {{infoboks biografi}} for at dette skal virke, det holder ikke å oppdatere toppnivåmalen. Si i fra om du finner infoboksmaler jeg har oversett. Hilsen Kjetil_r 7. jan. 2018 kl. 13:50 (CET)

Det lages etter det jeg kan se en rad med beskjeftigelse for yrke, og samme funksjon kan jo kalles opp for beskjeftigelse der det trengs. (Eller det kan lages en ny), Det er klart at om begge ligger inne i samme infoboks, vil det se dumt ut. Er ikke sikker på hvordan det best kan forhindres. Haros (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 12:59 (CET)

Jeg så på hvordan dette (altså en automatisk retting av | yrke = til | beskjeftigelse = ) kunne gjøres med bot nå, og det virker veldig rett frem. Se detaljer i Wikipedia:Dugnadskontor/Endre yrke til beskjeftigelse i infobokser. Jeg tror dette er den beste løsningen.

Reglene i Wikipedia:Roboter/Generell bot sier at vi må vente tre døgn, og at minst én bruker som ikke er meg må godkjenne kjøringen. Dessuten må en byråkrat gi botflagg til Bruker:Reebot2k. Hva tror dere, Bruker:Haros & Bruker:Profoss (som vel er de to byråkratene med mest erfaring med slikt)? Hilsen Kjetil_r 7. jan. 2018 kl. 14:55 (CET)

Disse kjøringene er mangelfulle, en god del malkall i artikler er nå endret fra «yrke» til «beskjeftigelse», men underskogen av maler er ikke korrekt oppdatert. Se for eksempel endringen av {{Infoboks vitenskapsmann}} som nå bruker «yrke» og sender verdien videre som «beskjeftigelse».[8] Resultatet er at oppdaterte artikler som har «beskjeftigelse=stjernetitter» hos oss og «astronom» på Wikidata, vil få «astronom» i infoboksen for malen bruker fortsatt «yrke» som parameternavn. Disse malene [9] må oppdateres. — Jeblad 14. jan. 2018 kl. 10:09 (CET)

Hei, du har rett i at det ikke ble riktig for {{Infoboks_forsker}}, jeg rettet den nå. Jeg tok en runde for en uke siden der jeg ryddet i underskogen, men det er nok en og annen undermal som snek seg under radaren. Botkjøringen hjelper heldigvis til med å finne disse, for jeg kan se hvilke endringer botten har gjort i Mal-navnerommet, for så å fikse opp disse fortløpende. Nå er vi omtrent en tredel igjennom botkjøringen (5000 av 15000 artikler oppdatert), og man har da oppdaget (og rettet) to undermaler som ble oversett forrige uke. Hilsen Kjetil_r 14. jan. 2018 kl. 11:22 (CET)

Dette ser ut som en redigeringskrig mellom boten, en ip-adresse og en erfaren bruker. Kan noen som har ansvar for boten gå i mellom krigerne og finne ut av det? --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 14. jan. 2018 kl. 13:50 (CET)

Det ser ut til en redigeringskrig mellom en bot og dens eier. En borgerkrig(?) som er startet bevisst for å teste oppsettet. Tror vi lever vel med utfallet av den uansett hva eieren av boten måtte komme til for den artikkelen. Haros (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 14:00 (CET)

Som Haros sier: Ingen fare. Dette er jeg som gjorde en testredigering med botten, tilbakestilte meg selv, gjorde en ny testredigering, tilbakestilte, osv. Dette var en del av arbeidet med å forsikre meg om at botten oppførte seg som den skulle, før jeg slapp den løs på alle artikler (ref. « legger inn infoboks - bevisst litt klønete, for å teste botkjøring)»-redigeringskommentaren min). Hilsen Kjetil_r 14. jan. 2018 kl. 14:01 (CET)

Tillatelse

Hei, jeg tenker å legge til et bilde av Dennis Vareide på artikkelen hans, har fått tillatelse av han til å bruke bildet til det, men hvordan skal jeg skrive dette på wikimedia slik at det ikke blir fjernet? FiskFesk (diskusjon) 13. jan. 2018 kl. 16:44 (CET)

Du må ha tatt bildet selv. --- Løken (diskusjon) 13. jan. 2018 kl. 16:53 (CET)

…eller ha tillatelse fra den som har tatt bildet, og vedkommende må akseptere at bildet legges ut med en fri lisens. — Jeblad 13. jan. 2018 kl. 17:33 (CET)

Det du gjør, er 1) å få tillatelse, muntlig eller skriftlig, av RETTIGHETSHAVER (som regel fotografen, hvis vedk. ikke har overdratt alle rettigheter til - i dette tilfellet - Dennis V.). Når du har fått det, … 2) laster du opp bildet på Wikimedia Commons. God hjelp å få i opplastingsveilederen der: https://commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard. Dermed har bildet fått en unik URL, og du kan sende en standardmail til rettighetshaver, med bildet identifisert med denne URL. 3) Rettighetshaver må få beskjed av deg om å returnere mailen til deg, som den er. 4) Du videresender mailen til permissions-no@wikimedia.org MED KOPI til rettighetshaver, så permissions-no ser at vedk. er «i bildet». Her er et forslag til tillatelsesmail, basert på de forslagene som ligger her: https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Email_templates som du kan sende rettighetshaver. Du ser forhåpentligvis hva du må bytte ut:

I hereby affirm that I, FOTOGRAF (HVIS VEDK. ER RETTIGHETSHAVER, HVIS IKKE, FÅR DU SKRIVE OM LITT, SÅ DET PASSER), am the creator of this photo, and the sole owner of the exclusive copyright of the file shown here: File:HER ER FILNAVNET DU HAR GITT BILDET.jpg I agree to publish the above-mentioned content under the following free license: Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International (DET ER NOEN ANDRE LISENSER SOM ER GODTATT SOM "FRIE", F.EKS. UTEN "SHARE ALIKE"). I acknowledge that by doing so I grant anyone the right to use the work, even in a commercial product or otherwise, and to modify it according to their needs, provided that they abide by the terms of the license and any other applicable laws. I am aware that this agreement is not limited to Wikipedia or related sites. I am aware that the copyright holder always retains ownership of the copyright as well as the right to be attributed in accordance with the license chosen. Modifications others make to the work will not be claimed to have been made by the copyright holder. I acknowledge that I cannot withdraw this agreement, and that the content may or may not be kept permanently on a Wikimedia project.

RETTIGHETSHAVERS NAVN (OG EVT TITTEL. "FOTOGRAF", EL. LIGN.)

DATO

Lykke til! Kjersti L. (diskusjon) 13. jan. 2018 kl. 17:52 (CET)

Jeg ser nå at du skrev at du hadde tenkt å legge bildet "på artikkelen hans". Jeg håper du forstår, av det jeg skrev, at bildet skal lastes opp på Wikimedia Commons. Der skal alle Wikipedia-illustrasjoner ligge, med fri lisens. Kjersti L. (diskusjon) 13. jan. 2018 kl. 17:56 (CET)

@Kjersti Lie: Dette er jeg fullt klar over, takk for hjelp. :-) FiskFesk (diskusjon) 13. jan. 2018 kl. 22:09 (CET)

Aha! Det fremgikk ikke av ditt spørsmål, kan man si … Lykke til med opplasting! :D Kjersti L. (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 13:13 (CET)

Tykk strek

Hei, er det noen som er aktive på Wikipedia nå i kveld? Hva må man gjøre for å få en tykk strek mellom disse to herrene i denne tabellen. På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 13. jan. 2018 kl. 19:55 (CET)

Bilde		Navn (født–død)	Embetstid	Parti
		General Władysław Anders (1892-1970)	3. august 1954 – 12. mai 1970 †	Uavhengig
		General Stanisław Kopański (1895–1976)	1970 – juli 1972	Uavhengig

Det er ikke lurt å legge inn mer formatering enn det som er nødvendig, da det utløser manuelt vedlikehold. Vi har hatt noen runder på å rydde i bruk av manuell styling, men det fortsetter å krype inn i artikler. Du legger på en tykkere strek med border, men uten å endre i Mediawiki:Common.css så må dette endres for hvert enkelt td-element. Igjen, jeg er ikke for slik manuell styling. — Jeblad 14. jan. 2018 kl. 01:08 (CET)

Hei Jeblad! Kan du skrive nedenfor hvordan du får til en tykkere strek med border? På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 10:23 (CET)

Jeg mener vi ikke skal gjøre dette, på samme måte som vi ikke skal legge på annen manuell styling. Det skaper et manuelt vedlikeholdsbehov som aldri vil bli utført. Hvis en absolutt skal gjøre det så legges en tykkere strek til med style="border-bottom-width:3px" for hver tabellcelle. — Jeblad 14. jan. 2018 kl. 10:34 (CET)

Jeg følger ditt råd og gjør det på en litt annen måte. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 11:42 (CET)

Politiske fargemaler

Hei, jeg bruker veldig ofte politiske fargemaler i artiklene mine, men to partier mangler. Det er Det nasjonale parti (Polen) og Ustaše (Kroatia). Hva gjør jeg da? Jeg kan vel ikke bare plukke ut farger etter eget forgodtbefinnende? Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 10:23 (CET)

Ustasja var (er?) jo en nasjonalistisk-fascistisk kroatisk organisasjon, så den bruker nasjonalfarvene (rødt og blått på hvit bakgrunn) pluss sort, som vel er fascistenes foretrukne farve. Men det blir jo tre eller fire, men den som gir uttrykk for selve en politiske holdningen er nok sort, mener jeg. Asav (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 11:41 (CET)

Takk skal du ha. Hva med det polske partiet da? Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 11:53 (CET)

Det har vel vært flere av dem i løpet av landets historie? Såvidt jeg vet, finnes ingen av dem lenger, men hvilket var det du hadde i tankene? Asav (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 14:05 (CET)

Dette: [[10]] Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 14:13 (CET)

Fant en god del stoff om dette online, men ingenting som nevnte noe om farvebruk («Barwa» på polsk). Det er kanskje ikke gitt at partiet brukte noen spesiell farve? Asav (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 15:55 (CET)

F.eks. er ikke LDPD eller CDU i DDR oppført med egne farger under colour templates, men allikevel forekommer de i enkelte artikler. Jeg hadde et stort strev med å søke fram fargene. Tusen takk for letingen, Asav. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 16:04 (CET)

CDUs farve er ihvertfall sort, men det visste du sikkert! Og tyske WP angir farven for LDPD som gul; det er vel den samme som for «søsterpartiet» FPD. Asav (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 19:58 (CET)

Ja, og CDU i DDRs farge var blå. Liberaldemokratene og Fridemokratene har også ulike farger. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 20:12 (CET)

Det er ofte litt vanskelig å vite hvor fargene kommer fra. Se artikkelen om politiske farger og kilden det det er vist til i Bundeszentrale für politische Bildung.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 22:54 (CET)

Lenker til feilstavet ordfører

Trodde jeg skuller klare å bli kvitt alle lenkene til det feilstavede navnet, Spesial:Lenker_hit/Terje_Hofstad, se Terje Hoffstad, når jeg fikset navnet i Mal:Nåværende ordførere i Hedmark. Det var gode grunner til feilen, den stammet fra NRK. Det ser ut til at det fortsatt går lenker fra feilstavingen. Hvis alle lenkene til feilstavingen blir borte er det jo ingen grunn til å etterlate en omdirigering. Er det treghet i systemet, eller noe jeg ikke ser her. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 14. jan. 2018 kl. 15:02 (CET)

Hvis du endrer noe som er feil på en side, slik som en lenke, så utløser dette en forsinket jobb. Denne jobben vil oppdatere alle sider hvor denne lenka er brukt. Ofte kan det finnes tusener, noen ganger millioner, av slike utsatte jobber. Hvis det går botjobber så vil disse generere massevis av slike utsatte jobber, og disse vil igjen forsinke andre slike jobber. Noen ganger vil en ikke se noen forsinkelse, mens andre ganger kan forsinkelsen være helt oppe i en time eller mer. Blir forsinkelsen for stor så kan databasen bli automatisk låst inntil lasten (forsinkelsene) er tilbake til det normale.

For øyeblikket blir en god del infobokser endret, og dette har en kaskadeeffekt på antall utsatte jobber. Omtrent 25% av alle artikler blir nå regenerert, og en god del av dem blir regenerert flere ganger på rad.

En av de tingene som utviklerne jobber med er en løsning som skal effektivisere regenerering av sider. Hvis dette kommer på plass så vil slikt som å regenerere en infoboks skje uten at hele siden blir regenerert. Skal dette fungere så forutsetter det at vi bruker det som kalles hygieniske maler, det vil si at alle tagger stenges i samme mal som åpnet dem. Hvis en side bruker uhygieniske maler så må hele siden regenereres. Kort sagt at alle start og slutt-maler må omarbeides. — Jeblad 14. jan. 2018 kl. 15:18 (CET)

Takk skal du ha. Håpet det bare var en forsinkelse. Nå ser i alle fall malen ut til å generere riktige lenker, Spesial:Lenker_hit/Terje_Hoffstad, og det ligger bare igjen noen sider som ikke er artikler. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 14. jan. 2018 kl. 16:07 (CET)

Er det samme person som er listet i Nord-Trøndelag Kristelig Folkeparti (selvom det er annet parti og fylke)? --Wikijens (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 20:31 (CET)

Mer trolig at den Terje Hofstad som per 2015 var partileder i Verdal KrF var fylkessekretær i Nord-Trøndelag Krf. Det finnes ganske mange Terje Hofstad/Hoffstad og jeg er ganske sikker på at her er mer enn en feilstaving.ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 14. jan. 2018 kl. 21:51 (CET)

Denne trykkfeilen har starta hos NRK [[11]] som var referanse for trykkfeilen. Etter NRK-artikkelen finner jeg 8 artikler i Retriever hvis jeg søker på "terje hofstad" ordfører hvor det dreier seg om ordføreren i Stor-Elvdal så avisene ser denne gangen heldigvis ikke i nevneverdig grad ut til å ha kopiert NRKs og Wikipedias stavemåte. Hvis jeg søker på "ordfører terje hoffstad" får jeg 117 treff i norske medier og ingen treff hvis jeg fjerner en f. Etter dette var jeg så sikker som det er lov å være på at NRK tok feil i 2015. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 14. jan. 2018 kl. 22:12 (CET)

Mer om Nasjonalbiblioteket

Prøver meg med en egen tråd på norsk med spørsmål om Nasjonalbiblioteket:
1. På nb.no kan man søke i kilder der noen er elektronisk tilgjengelig i sin helhet, mens andre er merket med "Tilgang i norske bibliotek" og noen med "Kan kun åpnes i Nasjonalbibliotekets lokaler". Jeg troppet opp på biblioteket i min kommune, men de kunne ikke tilby tilgang til kildene som er merket med "Tilgang i norske bibliotek". Heller ikke i nabokommunen var dette mulig. De anbefalte meg å reise inn til hovedbiblioteket i Bergen for å prøve der uten å være sikre på om . Spørsmålene er da:

A) Er det noen som har kjennskap bibliotek som har en slik tilgang, evt. om det finnes noen oversikt over hvilke bibliotek som har en slik tilgang?

B) For de som har en slik tilgang, har man kun anledning til å lese kildene der på bibliotekets PC, eller får man tilgang fra sin egen PC?

C) Har man anledning til å få med seg PDF eller screenshot derfra?

2. Det finnes mange gamle bøker elektronisk tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket, og det er mulig å finne fotografier fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

A) Kan man hente bilder ut fra kilder hos Nasjonalbiblioteket og laste opp på Commons?

B) Hvordan angir man utgivelsesrettighetene for et slikt bilde?

---- cavernia -- (diskusjon) 12. jan. 2018 kl. 23:12 (CET) «»

Til 1a) Jeg får i alle fall tilgang til kilder som er merket «Tilgang i norske bibliotek» dersom jeg logger meg på Universitetet i Oslo sitt nett via VPN. Dette kan kanskje være en mulighet dersom du har tilknytning til en høyere utdanningsinstitusjon? UiO-VPNen er faktisk så nyttig at jeg hadde vurdert å betale semesteravgift bare for dette (dersom jeg ikke hatt hatt tilgang via annen tilknytning). Hilsen Kjetil_r 12. jan. 2018 kl. 23:57 (CET)

Aviser er det som regelmessig er merket med tilgang i norske bibliotek. Tror ikke det gjelder bøker. Biblioteket må abonnere hos NB. UB-Oslo har et slikt abonnement. Jeg vet ikke hvordan UB-Oslo gjør det hvis noen som ikke har brukeridentitet hos UiO møter og vil lese, men regner med at de har en slags låne-identitet-løsning. Jeg bruker min egen UiO identitet hvis jeg går dit. Det er mulig det er lurt å spørre NB hvilke bibliotek i nærheten av deg som har et slikt biblioteksabonnement.

-- Jeg vil som Kjetil r tro at de fleste høgskoler og universitet abonnerer og gir sine studenter og ansatte vpn-tilgang hjemmefra. Siden jeg er "medlem" av UiO kan jeg laste ned aviser som er merket med tilgang i norske bibliotek via deres vpn-tilgang hjemmefra. Dette er ikke ting som kan lastes opp til Commons.

-- Du får også en del tilganger hjemmefra ved å ta med deg det elektroniske bibliotekskortet ditt, møte hos Nasjonalbiblioteket på Solli plass (Oslo) og vise frem legitimasjon. Når du er registeret som låner hos dem kan du logge deg på Retriever her. Retriever og avisabonnementet til bibliotekene er ikke helt like. Det er også en del aviser som ikke ligger i avisabonnementet og som bare kan leses hos NB. NB har også en del andre ressurser du får tilgang til ved å melde deg som låner der. Dette er ikke ting som kan lastes opp til Commons.

-- Hvis jeg leser en avis med biblioteksavisabonnementet kan jeg laste ned hele avisen eller enkeltsider som pdf.

-- Bøker som er lesbare enten hos NB eller hjemmefra kan bare lastes ned hvis de har en copyright-status som tilsier at alle kan ha tilgang, dvs for eksempel mer enn 100 år gamle eller offentlige utredninger eller utgiver har gitt lov. Bøker som kan leses men ikke er på en eller annen måte i det fri kan du heller ikke laste ned hos NB. Hvis du vil ha en kopi må du ta skjermdump. Du må åpne eposten din på maskinen hos NB. Skjermdumpen må du så kopiere inn i en epost og sende til deg selv.

-- Det er en del aviser som ikke ligger i biblioteksabonnementet. Disse kan bare leses hos NB og da kan de lastes ned hos dem, men ikke opp til Commons.

-- Når det gjelder bruk på Commons hadde jeg sjekket copyright. Alt du kan lese av aviser og bøker som er tilgjengelig for alle (også ikke-norske ip-adresser) er ikke alltid falt i det fri. Alle bøker og aviser som er begrenset til norske ip-adresser kan du regne med at ikke er i det fri. Kan en bok som er mer enn 100 år gammel lastes ned uten noen form for abonnement for alle ip-adresser vil jeg tro at er falt i det fri. Det går an å kontrollere ved å spørre NB. NB vet jo hvorfor de har lagt boka ut slik at hele verden kan laste den ned. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 13. jan. 2018 kl. 00:30 (CET)

Ad bilder: Nasjonalbiblioteket er meget velvillige med hensyn til å frigjøre bilder, men det tar litt tid, for de har mye å gjøre. Skriv til dem i en kommentar eller på annen måte, så får du alltid svar. Det beste er kanskje å ha en bestemt artikkel å skulle illustrere. De pleier å laste opp på flickr, så da må man selv laste opp på commons. Om det alltid er riktig lisens, vet jeg ikke. Jeg vet ikke om man laster opp eller ned på norsk, på utenlandsk er det download eller hochladen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jan. 2018 kl. 10:56 (CET)

Ang pkt 2 B). « Hvordan angir man utgivelsesrettighetene for et slikt bilde?» Gitt at repro (scanning, avfotografering) ikke gir ny copyright; så har ikke NB copyright til det scannede materialet. Ingenting i veien for å oppgi de som kilde til materialet, men de er ikke «autor». (Hva som avgjør om ting har falt i det fri er tid etter første offentligjøring, kjent/ukjent forfatter/fotograf/kunstner. Men det er en annen historie.) Andrez1 (diskusjon) 13. jan. 2018 kl. 19:53 (CET)

Jeg fikk kontakt med Nasjonalbiblioteket nå ang. spørsmål 1, dette skal være en tjeneste alle bibliotek skal kunne få tilgang til uten ekstra kostnad for dem, ref. info på deres nettsider. Da er det nok bare å oppfordre det lokale biblioteket til å følge med i timen slik at dette blir tilgjengelig hos dem. ---- cavernia -- (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 10:58 (CET)

Søknadsfrist wikistipend fra Wikimedia Norge 15. februar 2018

Neste søknadsfrist for wikistipend fra Wikimedia Norge er 15. februar 2018. Alle bidragsytere til de ulike Wikimedia-prosjektene kan søke om stipend. Maks søkesum er kr 8 000,- Stipendet skal brukes til å gjennomføre aktiviteter som støtter opp om ett eller flere av wikimedia-prosjektene. Søknadsskjema finner du på denne siden. --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 12:14 (CET)

Dubletter!

Jeg opprettet artikkelen Liste over Polens statsoverhoder for noen dager siden uten å vite at det allerede finnes en artikkel som dekker samme periode i polsk historie. Hva skal gjøres? Min artikkel er trolig mer detaljert enn den eldre artikkelen. Takknemlig for innspill. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 12:42 (CET)

Jeg ville bare ha overskrevet den andre artikkelen (forutsatt at din er bedre) og så flyttet til Liste over Polens statsoverhoder (som en admin kan slette i mellomtiden, slik at artikkelnavnet blir frigjort). --Wikijens (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 13:24 (CET)

Hvis jeg har forstått det riktig erstatter jeg innholdet i den eldre artikkelen med det som står i den nyere? Det flyttes senere over til Liste over Polens statsoverhoder. Takk skal du ha. Da gjør jeg det! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 13:38 (CET)

Ja, det var det jeg tenkte. Noen må nå slette Liste over Polens statsoverhoder slik at du får flyttet, alternativt kan en admin selv flytte/flette. I alle tilfeller er det ikke noe problem med historikken så lenge du er eneste bidragsyter til artikkelen, men viktig at historikken til den "gamle artikkelen" fortsatt finnes. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 13:47 (CET)

Jeg tror lenke bør fikses i Modul:Statsledere/Polen, men er litt usikker på hvordan moduler skal redigeres. --Wikijens (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 14:26 (CET)

Oversettelsesprogram

Hei, finnes det et oversettelsesprogram for polsk til norsk på Wikipedia. Jeg skal bare oversette noen navn på måneder. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 17:48 (CET)

https://translate.google.com/#no/pl/januar%20februar%20mars%20april%20mai%20juni%20juli%20august%20september%20oktober%20november%20desember

Hilsen GAD (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 18:01 (CET)

Takk skal du ha, GAD. Dette var en god idé. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 19:46 (CET)

Gratulerer med dagen!

Da har vi 17 års-dag. Gratulerer, alle ivrige entusiaster! Kjersti L. (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 20:22 (CET)

Dette er et snapshot fra 31. mars 2001. Det er en del forandringer siden den gang! — Jeblad 15. jan. 2018 kl. 20:38 (CET)

Gratulerer. Dette umulige prosjektet har nådd langt. Haros (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 20:44 (CET)

Gratulerer. Fortsatt mindreårig og i utvikling måtte det bare fortsette å utvikle seg like raskt som ungdommen gjør og aldri bli helt voksen. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 15. jan. 2018 kl. 21:07 (CET)

Gratulerer til alle ivrige wikipedianere som bidrar til det store fellesskapet! :) // Mvh Torfilm (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 21:57 (CET)

Gratulerer. Selv er jeg 10 år på Wikipedia - idag. Et pussig sammentreff, men et slags treff, likevel.--Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 22:55 (CET)

Wikipedia-kurs på Åsane fhs

Akkurat nå sitte det en gjeng flinke elever på Åsane folkehøgskole og redigerer på sine første artikler - hjelp dem gjerne underveis! Jorid Martinsen (WMNO) (diskusjon) 16. jan. 2018 kl. 12:43 (CET)

Ingen ny regjering, men en utvidelse.

Regjeringsmedlemmene med blomster etter statsråd på Slottet

Det blir endring i regjeringen, men på samme måte som i 1983 blir det en utvidelse av regjeringen, ikke en ny regjering. Dette kan vi lses om på regjeringen.no.

Vi bør imidlertid vurdere om vi kanskje skulle dele den artikkelen vi har om regjeringen Solberg på ett eller annet vis. den er ganske stor allerede, kanskje statssekretærer og politiske rådgivere burde inn i en egn liste? Haros (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 00:25 (CET)

Kongens fortjenstmedalje i infoboks

Jeg legger merke til at det nesten konsekvent står Kongens fortjenstmedalje i infoboks selv om vedkommende har fått Kongens fortjenstmedalje i gull. Er det noen spesiell årsak til at gull er utelatt?--Ezzex (diskusjon) 16. jan. 2018 kl. 08:52 (CET)

Ja vel da.--Ezzex (diskusjon) 16. jan. 2018 kl. 13:56 (CET)

Tror det har mye med at i mange tilfeller så er det i referansene bare opplyst at det personen har fått Kongens fortjenstmedalje uten at det er angitt om det er gull eller sølv. Nå tildags ser det ut som om det er kun sølv som utdeles, og da er det vel lett for at valøren ikke blir oppgitt. Mvh Pmt (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 13:38 (CET)

Artikkel omhandler begge, derfor har jeg satt opp «sølv og gull» for sletting på WD.--Ezzex (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 16:43 (CET)

Det er en fellesartikkel Kongens fortjenstmedalje (Q3358664) som omtaler noe som har to bestanddeler, Kongens fortjenstmedalje i gull (Q20749418) og Kongens fortjenstmedalje i sølv (Q19693148). Samme problem som for Bonnie&Clyde, hvor paret har to bestanddeler. Personer som har fått medaljen skal lenkes med de to spesifikke valørene. Navngivingen er imidlertid litt uklar, og vi kan eventuelt sette «sølv» i parentes. — Jeblad 17. jan. 2018 kl. 17:23 (CET)

Herfra lenker jeg dem utelukkende til Kongens fortjenestemedalje. Jeg utelater Gull/sølv--Ezzex (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 17:32 (CET)

(redigeringskollisjon) ::::Det er artikkelen om Kongens fortjenstmedalje på wikipedia på bokmål med Kongens fortjenstmedalje (Q3358664) som omhandler begge valørene, men det er ikke dermed nødvendigvis slik at det derfor skal kun være et emne på wikidata som omhandler Kongens fortjenstmedalje. Det kan eksistere like emner med samme beskrivelse, men med unike beskrivelser. Wikipedia på nynorsk har en egen artikkel både om Kongens fortjenestmedalje i gull og en om Kongens fortjenestemedalje i sølv og disse har hvert sitt emne på wikidata. Mvh Pmt (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 17:32 (CET)

Skal bokser være over eller under referanser ?

Skal vervboksene være over eller under referanser og eksterne lenker. Jeg synes de passer best under, men legger merke til at de i flere biografier er de plassert over, som her.--Ezzex (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 08:32 (CET)

I ditt ekspempel er infoboksen først, mens vervboksen kommer til slutt - etter referanser, men før kategorier. Dette er korrekt i henhold til stilmanualen. - 4ing (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 09:25 (CET)

Jeg mener vervboksen ja.--Ezzex (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 09:53 (CET)

Da blir konklusjonen av slike vervbokser skal være under Referanser og eksterne lenker, men over kategorier--Ezzex (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 14:46 (CET)

Sakralbygg

Idag er en «artikkel» kalt Sakralbygg slettet for tiende gang på omtrent like mange år. Neppe noe å si på det, jeg har ikke engang sett noen av disse forsøkene på en artikkel. Men det som slår meg er at den eneste artikkelen som peker til [[Sakralbygg]] er Moské. Rødlenka finnes i første linje, og inviterer liksom til å skape en artikkel. Det hadde ikke kostet meg noe å avlenke begrepet, men hvis Sakralbygg er et begrep som brukes om kirker, templer og moskéer, slik ordet best tolkes, burde ikke noen lage en artikkel om et slikt fellesbegrep? Ikke jeg forresten, jeg har ikke kunnskaper eller forhold til sånt. TorSch (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 12:51 (CET)

Tja, kanskje noen vil oversette denne stubben fra nynorsk? - 4ing (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 13:03 (CET)

Jeg gjorde et forsøk med oversettelsesverktøyet. Det var mitt første forsøk med dette verktøyet, så utelukker ikke at ting kan ha gått feil, men tok sjansen siden artikkelen var såpass kort. Jeg tar gjerne imot korreksjoner og tilføyelser til Sakralbygg. --Wikijens (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 14:24 (CET)

Denne tror jeg at jeg hadde flyttet til Sakralarkitektur som ser ut til å være en helt kurant betegnelse på sakral arkitektur (i motsetning til profan arkitektur), se f eks Norges kunsthistorie. Oslo: Gyldendal. 1981. ISBN 8205122644. . Den engelske tvillingen dreier seg ikke om sakralbygg den dreier seg om sakralarkitektur.

-- Pinger Bruker:Kjersti Lie som jeg mistenker at har vesentlig mer peiling enn jeg kan skaffe meg ved et par raske søk i Bokhylla.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. jan. 2018 kl. 20:38 (CET)

Idag er en «artikkel» kalt Sakralbygg slettet for tiende gang på omtrent like mange år. @TorSch: Hvilken artikkel og slettediskusjon viser du til da? Mvh Pmt (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 21:05 (CET)

@Pmt: Hurtigslettet! Finnes altså ikke i noen slettediskusjon. Men sett at artikkelen hadde blitt slettet en gang til, og du søkte på Sakralbygg ville du sett alle 11 forsøkene datert og listet. TorSch (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 22:32 (CET)

Sletteloggen er her.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. jan. 2018 kl. 22:45 (CET)

Hvis artikkelen skal handle om noe annet og mer enn arkitekturen, og det skal den vel, er «sakralbygg» sikkert OK, selv om jeg ville ha foretrukket «sakrale bygg». Hvis det skal være en ren arkitekturartikkel, er «sakral arkitektur» bedre enn «sakralarkitektur». Både sakralarkitektur og sakral arkitektur brukes, også av fagfolk. Sakralbygg er litt rarere. Nå har jeg skrevet for å slå opp i to av mine ark.hist.-kolleger Kjersti L. (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 21:08 (CET)

Første svar innløpt fra en emeritus: «Jeg ville foretrekke sakral arkitektur eller sakral byggekunst som et mer abstrakt begrep. Det konkrete bygget er vel ikke sakralt? Vanskelig!» Ikke bare bare, som dere skjønner. Kjersti L. (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 21:20 (CET)

Jeg er ikke enig med emeritusen, i den grad det betyr noe. Et rom, en bygning kan være sakral, men ikke religiøs. Kjersti L. (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 21:30 (CET)

Jeg får godt med treff både på sakralarkitektur og sakral arkitektur i Bokhylla, begge deler ser ut til å være omtrent like vanlig. Den engelske artikkelen dreier seg om arkitekturen, w:en:Sacred architecture. Skal denne dreie seg om bygningene må den kobles vekk fra nåværende Wikidata-element. Den tyske var om hellige hus, den har i alle fall en litteraturliste. Den nynorske bygger på en svært forkortet versjon av den engelske fra 2014 hvor arkitekturen har forsvunnet. Her bør nynorsk og tysk få eget Wikidata-element, ingen av dem er om arkitekturen. De andre språkversjonene bør sjekkes for innhold om arkitektur vs bygninger.

-- Fant mer om «sakral arkitektur» her Cooper, J.C. (1993). Symbol-lex. Oslo: Hilt & Hansteen. ISBN 8244400161. . Jeg tror ikke det er særlig grunnlag for en artikkel om sakralbygninger. Da blir det en pekerside til kirkebygg, moskeer, osv. Jeg klarer ikke å finne en engelsk artikkel som kan være tvillingkandidat (men kan hende jeg ikke søkte godt nok. Jeg finner w:en:Sacred geometry. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. jan. 2018 kl. 21:36 (CET)

- og der kom svaret fra den andre emeritusen. Han mente alle varianter kunne brukes, det viktigste var at man holdt seg unna "religiøse bygninger"! :D Kjersti L. (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 21:39 (CET)

Vi hadde en bruker som nok kunne svart på dette, men Jane Doe has left the company. — Jeblad 18. jan. 2018 kl. 22:48 (CET)

Det er nok

Det er på tid for dere administratorene og ansvarlig for Wikipedia å konfrontere Dyveldi om denne tendensen om å utestenge ord basert på overfladiske søk i et forsøk om å fornorske benevnelser selv på ikke-norske emner når oversettelsesord og låneord er tilstrekkelig, skal alle artikler med ikke-norske benevnelser og navn forkastes? Først dette med semitrailerbuss/semitrailer-buss. Jeg var nødt til å lete opp begrunnelser for ordet «skinnebuss» da det kom trusler i denne retningen. Deretter begrunnelser for ordet «sedanbuss». Skal den nye artikkelen Gyrobuss forkastes fordi den ikke omtales i norske publikasjoner som er skannet i Internett? Dette er for snevert ifølge reglementet for wikipedia, andre wiki. har ikke en liknende praksis. Hvis Dyveldi får det man vil - må hele no.wiki reorganiseres, og ettersom ikke-norske artikler har norske benevnelser som oversettelsesord, kan man underrette disse om å be de andre om å fjerne dem. Det mente flere tusen artikler må forkastes eller omskrives.

Bruker:Varulv2468/Hotellbuss Dette er nødvendig for å omtale et utenlandsk fenomen som har vært observert i Norge og kommentert blant annet i Klikk.no, her prøvd man å slette bort innholdet for kun ren fornorskning.

De som støtter henne i dette, ser ikke konsekvenser av hennes inngrep, hun klart ikke å innse at hvis vi skulle forkaste alt som ikke er norsk i språkrettingens ånd - da kan Wikipedia like godt kutte ut no.wiki. Det er gått for langt, dessuten burde retten til å kuppe artikler ved å skape brukersider trekkes fra alle som ikke har administrasjonsrettigheter, ettersom det åpner for maktmisbruk og overtredelser. Spesielt ettersom det kan hindre andre fra å hjelpe til og samarbeide, og unngår oppmerksomhet om noe man burde fatte enighet omkring. Som sett i saken omkring «mobile missilkjøretøy» som skyldes ufullstendig engelsk-norsk oversettelse, og da man skulle finne av dette, hadde Dyveldi på egenhånd grepet inn, skapt en umulighet som ikke kan aksepteres. For en vanlig bruker skal ikke kunne sabotere og hersker over andre uten å ha rettigheter som en administrator, og som reglementene regulere for alles skyld. Hun hadde prøvd å argumentere at «man ikke skal finne opp ord», men dette punktere på et faktum; all arbeid her baseres på andres verk.

Skal no.wiki lever videre - få en slutt på dette, Dyveldi har etter min mening mister kontrollen, hvem gir henne retten til å overstyre sunn fornuft her? Vi skal formidle informasjon og vise fram det som finnes der ute, ikke praktisere forskjellbehandling på sneverhet som gjør mer skade enn nytte. Feilen med hennes tro på at overfladiske søk i bøker og avis er at hun ikke klart å innse at dette kan skape konflikter fordi det er mye som ikke kom fram, ingen har den fullstendige oversikt på all norsk publikasjon. For hva med utenlandsk publikasjon som majoriteten av wiki-artikler i no.wiki er basert på?

Nok er nok, vi kan ikke la enkeltbrukere tar definisjonsretten fra mange brukere. Spesielt ikke en bruker som ikke har flere rettigheter enn mesteparten av alle her, inkludert meg selv. Varulv2468 (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 19:00 (CET)

Jeg tror jeg er langt på vei enig med Varulven, selv om innholdet forkludres noe av dårlig språk/rettskriving. Jeg mener det ikke bør tillates vanlige skribenter å flytte artikler inn i andre brukeres brukerrom, som alternativ til en mer åpen meningsutveksling/slettediskusjon. Hebue (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 19:35 (CET)

Det er vel ikke verre enn at du bare kan flytte de tilbake til artikkelrommet igjen. Dyveldi har ingen beslutningsmyndighet utover hva enhver annen bruker har, så om du er uenig så er det bare å revertere. TommyG (d^b) 1. jan. 2018 kl. 19:40 (CET)

For så vidt riktig, i dette tilfelle hvor varulven gjorde saken kjent på torget. Hebue (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 19:43 (CET)

Det er ikke første gang, og ikke bare meg. Dette kan ikke gjentar seg på nytt, langt på vei trenger vi korrekte benevnelser, men vi kan ikke være for sneversynt i dette - og vi kan ikke tillate konflikter hvor man revertere og motrevertere på uklar grunnlag. Det er mange artikler som er av samme type som hotellbuss, som har flerdelt betydning, buss som hotell og buss som transport for et hotell. Pram er et godt eksempel. Og det er massevis der ute som trenger artikler i no.wiki, og ikke alle har norske benevnelser som kun kan sees i skannede bøker og avis (det er en for liten del, og søkemotoren i Nasjonalbiblioteket som enhver har sine mangler) Har man ikke mange artikler hvor det var sagt at de er «for norsk» om emner som er mer enn det som er i Norge? Vi skal jo samarbeide, krangle, akseptere, surmulere - men å bruke beslutningsmyndighet i tydelige overtredelser? No way. Varulv2468 (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 20:01 (CET)

Artikkelen har feil navn og Varulv2468 må finne ut hva dette heter på norsk. Hotellbuss er en buss som går til og fra et hotell, gjerne på vegne av hotellet. Det er et ordboksoppslag og ikke en leksikonartikkel. Den kan selvfølgelig gå som vanlig slettediskusjon, men nå får Varulv2468 beholde bidragene og har muligheten til å finne et annet navn på artikkelen. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 1. jan. 2018 kl. 20:17 (CET)

Det kan kanskje være aktuelt å bruke betegnelsen busshotell, jfr. denne. Hebue (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 20:31 (CET)

Man sletter da vel ikke artikler fordi de ligger på feil oppslagsord. TommyG (d^b) 1. jan. 2018 kl. 20:32 (CET)

En artikkel kan jo ikke bare flyttes uten videre. Mvh Pmt (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 20:49 (CET)

Nei. Klikk.no har dette ordet, og er et oversettelsesord fra tysk. Det er ikke første gang Dyveldi tar feil, hun går overfladisk og fant ikke «semitrailer-buss» på flere bøker som er ikke skannet hos NB, og det er ikke kun henne som har beslutningsmyndighet - som hun har tilranet seg på denne måten - dessuten har vi avis og tidsskrifter som ikke er skannet eller digitalisert, ordet «semitrailerbuss» går om igjen. Jeg kan bytte til «busshotell» - men merke dere det; hun sa ingenting om dette, hun grepet inn og foreta endringer som ikke kunne akseptere uten å være til hjelp i det hele tatt. Hun kunne ha oppklart hele saken omkring «mobil missilkjøretøy», men skapt konflikt da man nektet å akseptere trykte ord fra en bok utgitt i 1989, og dertil nektet å henvise til begrunnelsen for dette avslaget. Hun har ikke administrasjonsrettigheter, og ytet ikke mye hjelp når hun regelrett sabotere for andre, det er ikke første gang man hadde sett denne oppførselen av henne. Istedenfor å bruke diskusjonssiden som det er normal praksis, eller setter på merknader, hadde man regelrett begått overtredelser ved å ta en beslutningsmyndighet uten grunnlag - dertil med en atferd som er konfliktskapende - hadde man slette og skapt brukersider uten varsel eller solid begrunnelse. Dette er et dugnad der alle hjelpe til, støtter hverandre, ikke skaper konflikt på konflikt.

Dyveldi burde miste retten til å skape brukersider og oppfører seg som alle andre. Da jeg bemerket det merkelige artikkelnavnet på «mobilt missilkjøretøy», gikk jeg, som alle andre, til diskusjonssiden og setter spørsmål på dette. Vi skal varsle hverandre om det begås feil, vi har nå et varslersystem som gjør det lett å komme i kontakt med hverandre. Administratorer og bedrestilte wikipedianere med respekterte myndighet når disse har høy aktivitet og god forståelse om hva som kreves, har en autoritet som innbar at man ikke skal legge seg ut med andre i provoserende handlinger på uklar grunnlag som TommyG er inn på. Dyveldi oppfører seg dårlig i det siste, det er ikke en god ide å skape brukersider uten videre, og deretter ikke villet hjelpe til. Dette kan ikke fortsette, for det er mye arbeid for alle i fremtiden, vil vi ha den rette motivasjon om noen skulle komme og sabotere oss på korreksjon av ord tatt fra skannede bøker og avis?!! Det er å gå for langt. En grense er krysset. Varulv2468 (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 21:04 (CET)

Artikkelen er ikke slettet og Varulv2468 bør nå være klar over at dette kan skje når oppslaget ikke enda hører hjemme i hovedrommet. Det er en myk løsning som gir brukeren en sjanse til å rette feilene uten at noe forsvinner eller slettes. Jeg tar avstand fra ordbruken til Varulv2468. Denne flyttingen er nettopp det varslet som hn etterlyser og da er det opp til brukeren å forbedre. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 1. jan. 2018 kl. 21:07 (CET)

Lese det du skrev, Dyveldi. Har man ikke forstått hva slags signaler man gir? Du har demonstrert dårlig oppførsel og foretatt handlinger som er ikke av det godt for alle. Vi kan ikke sabotere hverandre på egenhånd! Du har ikke vært hjelpsomt til tross for en intensiv bruk av søk hos NB og andre kilder med digitaliserte publikasjoner, istedenfor hadde man brukt dette for å tilrane seg en myndighet som de færreste ønsker seg! Semitrailerbuss-saken var ment for å være engangstilfelle. Men «mobilt missilkjøretøy» demonstrert at man ikke er på samme nivå som oss alle andre. Vi hjelper når vi skal fordele og formidle informasjon. Du kunne ha varslet meg uten å ta seg bryet om å flytte artikkelen, du reagerer for voldsomt, for enerådig. Det er dog mulig å bytte artikkelnavnet fra Hotellbuss til Busshotell uten at jeg skulle reagere på dette om man begrunnet dette godt nok. Vi alle redigere, endre og godkjenne som slette - men å fjerne artikler og gjør dem til enmannsforetak uten at andre kan komme til? Og dertil på svak grunnlag, som er simpelt for sneversynt? Hvis det er seriøse mangler, kan dette gjøres - men av disse som forstå hva slags ansvar man har. Det gjør ikke du. Varulv2468 (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 21:19 (CET)

Du får det til å høres ut som om du sitter i noe slags rolle hvor du egenhendig bestemmer hva som kan eller ikke kan publiseres på Wikipedia. Det er åpenbart ikke riktig. Jeg ser at det kan være praktisk å flytte åpenbart uferdige bidrag til en underside av brukeren som opprettet en artikkel, men det blir for meg feil å bruke det på artikler som enkeltbrukere mener ikke oppfyller de kvalitetskravene de selv setter til nye artikler. TommyG (d^b) 1. jan. 2018 kl. 21:22 (CET)

Innrykk bli igrunnen meningsløst når «noen» til stadighet redefinerer hva tråden gjelder. Dette er ikke et svar til TommyG, det er bare en fortsettelse av innrykket.

La til en referanse til Banedata 2013 for «Kristine Valdresdatter». Det gikk flere skinnebusser på Valdresbanen, men dette tror jeg var første. Nyere omtale bruker «motorvogn», mens de tidligere er omtalt som «skinnebuss». Regner med at navnet gikk ut av bruk når skinnebusser forsvant. De eldre bøkene er bortlånt så får ikke gitt bedre referanser på selve navnet «skinnebuss», men har gitt en til Bokhylla. Fenomenet med skinnegående privatbusser burde vel også vært omtalt, men det er nokså sært. Ser at det finnes avisnotiser om skinnebusser med campingvogn i Bokhylla, så burde vært mulig å få til.

Regner med at om jeg starter å lete på «sedanbuss» [Fra bygderute til trafikkselskap. Tvedestrand boktr. 1994. s. 27. ], «gyrobuss» [Verdens sporveier, trolleybusser og undergrunnsbaner. Oslo: Baneforlaget. 1996. s. 3,4. ], og «hotellbuss» [ser ut som «busshotell» er vanligste begrepet] så dukker det opp flere aktuelle treff, uten at de dermed har grodd fast i dagligspråket. (Morsom avsporing: Prinsippet til gyrobuss er gjennopplivet med flywheels som går med ekstreme hastigheter. Dette kan lagre mer energi enn et vanlig batteri. Det uheldige er at ved katastrofale uhell avgis den mekaniske energien eksplosivt. Et kjemisk batteri vil vanligvis forbrenne eller i høyden deflagrere.)

Jeg har tatt opp noen ganger at enkelte her inne tror at vi kun omtaler ting som har norske navn og begreper. Det er feil. En encyklopedi på norsk omtaler entiteter som på noe vis eksisterer, og bruker norske navn og begreper til å beskrive disse. Dernest kan en encyklopedi bruke en leksikonstruktur for å organisere oppslagene. Det er ikke strukturen som er bestemmende for hvorvidt noe er en encyklopedi, men målet om å beskrive entitetene. Det er heller ikke noe mål i seg selv å bruke norske navn og begreper for oppslagene, det er kun ønskelig når det finnes slike navn og begreper.

En annen sak som er relatert er at et ordbokoppslag beskriver hvordan et ord eller en frase (oppslagsfrasen) brukes i en tekst, mens et encyklopedioppslag beskriver hva et ord eller frase er. Satt på spissen så kan oppslagsordet settes i hermetegn i det første tilfellet, uten at meningen forsvinner, mens en ikke kan gjøre det i det siste tilfellet. En annen beskrivelse er at i det første tilfellet er det selve oppslagsfrasen som omtales, mens i det siste tilfellet er oppslagsfrasen en proxy for den dypere meningen som beskrives. Det virker som flere her inne tror at forskjellen kun går på mengden tekst som noen har skrevet. — Jeblad 1. jan. 2018 kl. 21:59 (CET)

Jeg har opprettet en ny artikkel, «busshotell» - som demonstrasjon om at vi hjelper hverandre. Hebue hjalp, ikke gjør bruk av makt som sett av Dyveldi. Jeg er av den meningen at administratorene burde forbyr Dyveldi fra å fortsette med sin oppførsel ved å bruke brukersider på uklar grunnlag i strid med ånden av Wikipedia, kvalitetskravene etterses ikke av enkeltbrukere som tok til seg en autoritet man ikke er voksen for. Hvis dette fortsetter, vil saken tars til Tinget og kanskje enda høyere opp, ettersom hun ikke har administrasjonsrettigheter eller en forståelse av sin oppførsel. Varulv2468 (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 22:01 (CET)

Er enig med Jeblad her. Jeg har som regel ikke noe problem med hva andre gjør med «mine» artikler - det eneste kravet er at disse blir bedre - og har ikke problemer med navnendring og alt slags så lenge den begrunnes, og har heller ikke problemer med å akseptere andres motargumenter så lenge disse er lettfattelig, ideen er å hjelpe hverandre hvis det oppstår problemer. (språkvask - du er fritt til å overhale alt jeg skriver) Men brukersider brukes før i fortiden når det forelå konflikter som med diskusjonssiden omkring MH17-nedskytningen i 2014 (jeg fikk likevel den siste latteren i slutten), og da av langt alvorligere saker enn med ordkorreksjon og trivielle saker man kunne ordne uten å skape konflikt over. Man regelrett gjør bruk av slike virkemidler på langt svakere grunnlag, og dertil uten å begrunne dette med annet enn «standardsvar», dette ansees for å være provoserende. Wikipedia har ikke godt av dette, og saken med «mobilt missilkjøretøy» vist at dette går i et mønster, at noen hadde tatt til seg en definisjonsrett som er for sneversynt. Dette må man reagere mot for at det ikke skal gjentar seg. Det er dårlig nok med motivasjon for å lage nye artikler fra før. Varulv2468 (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 22:27 (CET)

[Digresjon, og litt på siden av tråden.] Ett forhold som kanskje ikke er så kjent er at retting i artikler ofte blir utløst av at noen observerer en feil, men at det ikke er gitt at rettingen medfører en reduksjon i antall feil. Grunnen er at grammatikalske feil ofte skiftets til faktuelle feil og vica verca. Dette kan gjøre at vi på ett eller annet tidspunkt må begrense tilgang til artikler for de som kun driver med korrektur hvis vi ønsker å redusere antall faktuelle feil. En mulighet er at korrektur må gjennom review av en med fagbakgrunn før den godkjennes, eller at alle tillegg må gjennom review. Hvorvidt dagens skribenter på Wikipedia vil godta noe slikt er et åpent spørsmål, men det er nødvendig om en skal klare å oppnå høyere kvalitet enn dagens nivå. — Jeblad 1. jan. 2018 kl. 23:26 (CET)

Dyveldi har rett i at flytting av uferdige artikler til brukersider er en myk løsning, da kan artikkeloppretter jobbe i fred med forbedring og evt bistand fra inviterte. Men uenighet om artikkelnavn bør ikke løses på denne måten, da er forslag om flytting og diskusjon til konsensus løsningen. Dersom det ikke finnes en etablert betegnelse på norsk skal vi ikke introdusere et nytt navn, derimot bør det være OK å lage en beskrivende tittel som ikke er en betegnelse. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2018 kl. 23:40 (CET)

Jeg er av den mening at kun trykte ord skal brukes på artikkelnavn, men Dyveldis problem ligger i hennes oppførsel fordi bruk av brukersider var ment for mer alvorligere saker enn uenigheter over artikkelnavn på skrøpelig grunnlag som sett med semitrailerbuss, og ikke for å hindre konsensusarbeid - eller nektet å bidra for alles skyld. Hvis en benevnelse ikke finnes i NB, eller er utilgjengelig fordi den er i bøker og avis som ikke er digitalisert (kun for nordmenn, noe som gir ikke-nordmenn problemer) - burde man ikke opptre nærmest despotisk på denne saken, ettersom søkemotoren i NB har sine mangler, og ikke all publikasjon er tilgjengelig med tastetrykk som sett omkring semitrailerbuss-saken. Her hadde man oppvist mangel på varsomhet. Jeblad hadde utvilsomt noe i dette med rettingsproblemet, men dette er uløselig med tanke på Wikipedias natur - og menneskets natur. Selv ikke verdens beste encyclopedia er feilfri eller helt rensket for rettingsfeil. Enda verre med en encyclopedia hvor alle kan bidrar i tråd med reglement som skal regulere disses handlinger, det er meget store forskjeller mellom folk her. Strengere reaksjoner har blitt mer og mer vanlig med tiden etter hvert som man vil ha høyere kvalitet, men det finnes grenser som garantere Wikipedias eksistens og utforming. Bedre å forsøke enn å gå for hardt ut om man vil bevare Wikipedia. Her hadde Dyveldi med hennes misbruk på uklar grunnlag nådde en grense. Derfor må man reagere, ettersom man kan risikere at det blir for mange brukersider, for mange misfornøyde skribenter og for mange som ikke vil fortsette eller starte om terskelen settes altfor lavt.

Om Erik d.y. tenker på «beskrivende tittel», vi har en busstype fra Tyskland som kalles «halvannendekker» etter den tyske betegnelsen Eineinhalbdecker - som NB ikke har noe som helst om. Trolleybuss fra Achen i Tyskland De.wiki har en artikkel om denne. Hvis man skulle oversette det til norsk, hva da? Det er hvorfor Dyveldis handlinger kan sette en presedens som kan bli umulig å akseptere. Det norske språket er tross alt et lite språk i en stor verden. Varulv2468 (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 00:39 (CET)

Med tanke på fenomenet «semitrailerbuss», «leddbuss», «busstog» («togbuss» er en form for buss som går på betongskinner, finnes en i Cambrodge [12]), og «monsterbuss»; Toleddet bussmonster kommer til Norge, Kjør gratis i toleddet buss, og Evaluering dobbeltleddet buss i Bergen. Kanskje Nina-no har bilder av bussmonsteret? — Jeblad 2. jan. 2018 kl. 02:35 (CET)

En beskrivende tittel kan for eksempel være De tidligere tyske østområder eller «kjøretøy for utskyting av missiler», mens Potsdamkonferansen er et etablert navn/betegnelse. Når tingen ikke har etablert navn på norsk skal ikke vi introdusere ett, alternativet er å bruke originalspråkets navn (for eksempel filmtitler som ikke er oversatt til norsk) eller en beskrivende tittel som ikke innebærer å lage et nytt ord. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2018 kl. 18:14 (CET)

Norsk er ett av flere språk hvor det er vanlig å konstruere ord (og navn) ved å trekke sammen fraser. Tendensen er ikke så utpreget som i en del andre språk, men den er der. En annen sak er at en bør være forsiktig med å påstå hvilken ord og fraser som brukes innen et fagfelt uten i det minste å ha sjekket. — Jeblad 2. jan. 2018 kl. 18:44 (CET)

Dersom ord/betegnelsen ikke finnes i publiserte norske kilder, bør heller ikke WP bruke det Wikipedia:Navnekonvensjoner. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2018 kl. 18:56 (CET)

Du bør nok lese denne anbefalingen en gang til. — Jeblad 3. jan. 2018 kl. 20:41 (CET)

Hvilket punkt har jeg oversett? Dette?: «Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne på et norsk navn, men bruke navnet som vanligvis er i bruk.» --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jan. 2018 kl. 21:42 (CET)

Nå vil Dyveldi få artikkelen om Hotellbuss slettet. Wikipedia:Sletting/Hotellbuss En artikkel Hun hadde bidratt til med sin oppførsel. Hva har dere administratorene tenkt på å gjøre med henne? Først hadde hun satt opp brukersider på usaklig grunnlag gjennom ukomplett søkning på nb. Deretter hadde hun kastet tvil på wikipedia`s policy om bruk av benevnelser omkring temaer som er viktig for encyclopedia. Nå ønsker hun å slette en artikkel på et tynt grunnlag. Som jeg hadde sagt før, hvem gav henne en beslutningsmyndighet som overgikk normalen? Og deretter, hvordan kunne man ha en slik oppførsel som avslørt her, kommentert av TommyG?

Og forresten, Erik d.y., du kan ikke utestenge utenlandske emner ved å bare bruke det norske språket, da vil majoriteten av alle wiki-artikler som ønskes oversettes, være utilgjengelig. Som det sies i navnekonvensjonen; norsk form er tillatt, vi skal bruke navn som er vanligvis i bruk, det brukes anbefalinger, ikke svart-hvitt på hva som er og hva som er ikke tillatt som Dyveldi ikke forstår. Dette er ikke vedtatt og dermed ikke en fast del av reglementet. Jeg holder meg til oppfatningen om at hvis ordet er trykt, har det gyldighet. La oss si om noen vil ha en artikkel, «Improvisert artilleri i den syriske borgerkrigen» som en direkte oversettelse fra engelsk - er tittelen forbudt? De fleste ord vi har på utenlandske objekter er oversettelsesord eller vanlige ord som hadde blitt adoptert før disse var nedskrevet. (de engelske forkortelser som SAM for luftvernsmissil er svært populært) La meg si det slikt: krigsskip vi har hatt i 1650-1850 het «man-of-war» og «orlogsskip», siden 1850 bruker vi «linjeskip» om disse. Som oppsprang rett ut av «ship-of-line», som først var et vanlig oversettelsesord i begynnelsen på 1900-tallet. Det er hvorfor man ikke kan bruke ordbokslag, og hvorfor jeg vil kun bruke trykte ord som artikkelnavn.

Over til saken; hva å gjøre? Man får en god aning om hvorfor visse hadde mistet fatningen i fortiden med Dyveldi. Varulv2468 (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 19:00 (CET)

Dels så er det vanskelig å forstå hva Varulv2468 skriver. Dels skriver du noe som minne om trusler, men språket er vanskelig å forstå. og få sammenheng i. Det du skriver er imidlertid langt fra høflig.

-- Det er forbilledlig og rosverdig at du selv skiver at du har problemer med språket, men det fritar deg ikke fra å ta konsekvensene og arbeide nøyere med de tekstene du skriver. Det gjelder både artikler og diskusjonsinnlegg.

-- 1) du fikk siden som kladdeside slik at du hadde muligheten til å jobbe videre med den. En av tingene du trengte å jobbe med var å finne riktig tittel på artikkelen.

-- 2) du ønsket ikke å ha artikkelen som kladdeside. Du endret den til et ordboksoppslag og la den tilbake i hovedrommet. Konsekvensen av det er at den blir foreslått slettet.

-- 3) det er på tide at Varulv nå heller leser hva andre skriver enn å bare fortsette i samme spor og opprette lange diskusjonsinnlegg hvis noen sier noe til deg.

-- det er heller ikke særlig greit å svare på andre brukeres innspill med å skjelle dem ut. Det er rett og slett verken høflig, folkeskikk, eller Wikipedia:Wikikette eller Wikipedia:Ta ting i beste mening.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 10. jan. 2018 kl. 19:27 (CET)

Bussekspertene har talt; redaktør Tom Terjesen har i en artikkel for fagtidsskriftet Bussmagasinet bruker ordet hotellbuss om en buss med sengerom. Neoplan Jumbocruiser Interessant artikkel, forresten - men dessverre viser det at vi har ikke mange bussentusiaster her. Slettediskusjonen - konflikten over navn - opprettelse av to artikler når en målartikkel er nok - det er semitrailerbuss igjen; man hadde begått overtredelser. Hvordan kunne man tolerere en slik oppførsel, som framprovoserte unødvendigheter og setter prinsipper på spissen? Alt dette bunnet i en voldsom arroganse om at det er nok med overfladiske søk etter ord. Jeblad har rett i det med at Wikipedia er ikke ment som norskspråklig ordbok over entiteter, flere wiki som en.wiki har hundretusener av artikler med navn og ord fra andre språk. Varulv2468 (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 19:33 (CET)

Det vesentlige er at vi ikke lager nye ord som ikke finnes på norsk fra før, vi skal beskrive tingen eller fenomenet ved hjelp av et kurrant ord/betegnelse. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jan. 2018 kl. 19:45 (CET)

Kan dette «Improvisert artilleri i den syriske borgerkrigen» brukes? Vi basere all arbeid på det som finnes, så bruk av ord som ikke finnes på norsk er vanskelig å oppnå. Skjønt saken omkring Dagbladets bruk av «missilkjøretøy» er en demonstrasjon om at ingen har den fullstendige oversikten på norske publikasjoner med utilstrekkelige søkemotor (den perfekte finnes ikke).Varulv2468 (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 19:57 (CET)

«Improvisert artilleri i den syriske borgerkrigen» er en OK beskrivende tittel som gjør bruk av etablerte norske ord/betegnelser, det er ikke konstruksjon av et nytt ord. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jan. 2018 kl. 20:27 (CET)

Du leser ikke det du skriver, Dylvedi? Jeg tror alle ser det samme som meg her. Du skaper konflikter. Konflikter på småtteri og overreagert i noe som er et dugnad. Vi går alle ut i full offentlighet, jeg nektet å skjule noe. Jeg skjeller deg ut fordi du har demonstrert en oppførsel som ikke er mulig å tolerere som sett omkring dine handlingene. Det er ikke bare «deg og meg», dette angår alle og enhver. Jeg har latt merke til at du hadde kommet ut i konflikter med andre, som alle andre. Hele saken omkring Hotellbuss er i ferd med å bli en farse, fordi noen ville ikke se ånden bak navnekonvensjonen, at den er anbefalinger, og det skal danne konsensus. Ved å nominere en artikkel som bare er få uker gammelt - man deretter hadde en konflikt omkring - for sletting, er det ikke mulig å unngå synet av røde blinklys overalt. Varulv2468 (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 19:40 (CET)

Det er på tid å fatte en avgjørelse her for bidragsytere her; må vi deretter dokumentere alle artikkelnavn på diskusjonssider i samtidige wiki-artikler? Saken omkring semitrailerbuss er oppklart, saken omkring Hotellbuss er oppklart, og skapning av brukersider hadde hendt på usaklig grunnlag gjennom overfladisk søk av NB under en arrogant tro om alt publikasjon er lett tilgjengelig. Det er den ikke, bygdebøker, lokalhistoriebøker, fagtidsskrifter, medlemstidsskrifter, etc. og etc. er ikke mulig å bare knappe seg til med få tastetrykk. Ennå hadde visse fått det inntrykket at man skulle i «språkets renhet» kun ha «etablert», eller «ordbokdefinerte» ord og dermed reserverte seg retten til å avvise trykte ord og sjeldne ord som er muntlig brukt og allment kjent med en beslutningsmyndighet som det ikke er adgang for ifølge reglementet i Wikipedia. En grense hadde blitt krysset i en sterk besettelse om å ha så sterk språkkorreksjon som mulig, og dermed ignorerte faktumet om at Wikipedia er et Encyclopedia hvor navnekonvensjonen har en eneste fast regel omkring artikkelnavn, det skal ikke finnes opp et «nytt navn», og det er tillatt å bruke utenlandsk navn så lenge disse definere person eller enestående produkter som fenomener. Om denne tillatelsen ikke forelå, må samtidige artikler slettes. Det er hvorfor Jeblad hadde sagt dette om hva Wikipedia gjør, om man vil ha Encyclopedia på alle eksisterende entiteter - det er ikke mulig å praktisere forskjellbehandling som vil utestenge svært mye. Hvis denne tendensen fortsetter... jeg trenger ikke å si mer. Praksisen med å bruke NB som avvisningsbegrunnelse må forbys fordi NB har en mangelfull søkemotor, flesteparten av bøkene er ikke skannet og gjort tilgjengelig, og utilstrekkelig oversikt på all publikasjon. Den kan brukes som hjelpemiddel, ikke som myndighetsbegrunnelse. Varulv2468 (diskusjon) 12. jan. 2018 kl. 16:21 (CET)

Det blir stillt samme krav til referanser for Varulv2468 som for alle andre. Oversettelsesprogram eller ordrettingprogram er ikke referanse til om et ord eksisterer eller hva det betyr. Leksikonartikler skal bygges på hva andre har skrevet og vise frem både hvem som skrev det og hvor det ble skrevet.
-- Vi skal ikke ha noe forbud mot å bruke Bokhylla som er en av våre mest nyttige kilder til å finne referanser. Det er heller ikke slik at om et ord forekommer en gang eller to i en trykt kilde så "skal" ordet ha egen artikkel. Det skal først og fremst vises frem at noe finnes og er beskrevet av andre. Først og fremst så er det vesentlige hva som beskrives, deretter kommer valg av navn på artikkelen. Språk er alltid i endring, men vi starter ikke med å endre språket på Wikipedia ved å finne opp nye navn, vi viser frem endringer som allerede har skjedd og som vi kan dokumentere.
-- Det er ikke snakk om å utstenge, det er snakk om å finne riktig betegnelse på norsk. Dette dersom det som beskrives har relevans i et leksikon og det er mulig å lage en artikkel som baserer seg på det som andre har skrevet. Alt som står på nettet skal ikke flyttes til Wikipedia. Vi skal bruke nøytrale og pålitelige referanser.
-- Varulv2468 bør forvente å få spørsmål og forsøke å svare på spørsmål som stilles i stedet for å gå til angrep på andre personer. Denne tråden viser nå først og fremst at Varulv2468 velger å gå til angrep med fulle mugger i stedet for å sette seg ned og lese tilbakemeldingen hn fikk og forsøke å diskutere den der tilbakemeldingen kom. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 13. jan. 2018 kl. 09:44 (CET)

Interessant, «Først og fremst så er det vesentlige hva som beskrives, deretter kommer valg av navn på artikkelen.»[13] Dette er nye toner, kan nesten virke som om mine presiseringer har gått inn. Da regner jeg med at det blir slutt på å sette opp artikler for sletting kun fordi «noen» er uenige i valg av tittel på artikkelen. — Jeblad 13. jan. 2018 kl. 10:44 (CET)

Nei, Jeblad det er ikke noe nytt. Artikler som har feil tittel flyttes og blir ikke foreslått slettet. Både du og Varulv2468 glemte helt å lese det jeg faktisk skriver. Varulv2468 svarte i stedet med noen tirader som først og fremst er usedvandlig dårlig folkeskikk. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 13. jan. 2018 kl. 15:08 (CET)

Det er direkte sitat av hva du skriver, med referanse til diffen. — Jeblad 13. jan. 2018 kl. 15:32 (CET)

Det er nok dårlig folkeskikk

Denne tråden viser nå frem fullstendig mangel på vanlig folkeskikk. Den viser frem at her bør Varulv2468 sette seg ned og lese både Wikipedia:Wikikette og Wikipedia:Ta ting i beste mening. I stedet for å lese det jeg skrev på diskusjonssiden til Varulv2468 så velger brukeren å skrive lange tirader som selv om de er så dårlig språklig formulert at de er vanskelige å forstå hva som menes, så fremstår de som både trusler og utskjelling. Dette er rett og slett en uakseptabel fremferd. Brukeren bør sette seg ned og tenke nøye gjennom hvordan hn møter andre brukere. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 13. jan. 2018 kl. 15:08 (CET)

Se deg i speilet, Dyveldi. 109.247.52.67 19. jan. 2018 kl. 16:05 (CET)

Semitrailerbuss er ferdig. Alle som kan, oppmuntres til å gå over på språk og innhold. Jeg kan garantere at det er svært mye, mye! Flere artikler vil tars opp. For i fremtiden burde vi unngå en slik arrogant tro på at søking i NB og annet som er ment som hjelpemidler er nok for å skape konflikt, ettersom det er kommet fram at ingen har den fullstendige oversikt på all publikasjon, NB har bare et lite antall bøker som er tilgjengelig etter å ha vært skannet, med en dårlig søkemotor. Vi har hatt en farseaktig konflikt som ville ikke ha hendt om man hadde fulgt det som er fastslått i ånden bak Wikipedia. Ressurser skal hjelpe, ikke misbrukes. Varulv2468 (diskusjon) 20. jan. 2018 kl. 00:29 (CET)

Fylkesordførere i Oslo ?

Jeg er litt usikker på info om at Marianne Borgen er fylkesordfører i Oslo. I artikkelen er hun ordfører i Oslo, men følge malen over nåværende fylkesordførere så er hun også fylkesordfører i Oslo. Men har ikke Oslo og Akershus felles fylkesordfører? Eller er det bare fylkesmann ? Har evt. Oslo-ordføreren en dobbelfunksjon?--Ezzex (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 09:21 (CET)

Det er et korrekt spørsmål å stille. Kommunestyret og fylkestinget er ifølge lovens § 6 de øverste kommunale og fylkeskommunale organer. Fylkestinget velger etter kommuneloven § 9 fylkesordfører. Oslo er en kommune og et fylke, men ifølge kommuneloven § 3 ingen fylkeskommune. Oslo bystyre ivaretar oppgavene til både en kommune og en fylkeskommune, men kalles ingen av delene. Borgen er ordfører i Oslo bystyre. Oslo og Akershus har felles fylkesmann, Valgerd Svarstad Haugland. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 22:54 (CET)

Takk for oppklarende svar. Oslo er en hybrid som opptrer som eget fylke i en del sammenhenger, men som kommune i andre.--Ezzex (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 14:48 (CET)

Oslo er landets hovedstad, der hvor kongen bor. Den engelske betegnelse er capital, av caput, hode. Det er ikke uvanlig at hovedstedene er både en kommune og en selvstendig region. Slik er det for eksempel både for Berlin, Paris, Wien og København, og sikkert også flere. Få stater trives med flat struktur, og vil gjerne ha én by for storting og styringsverk. Men slik har det ikke alltid vært, og det går an å finne ut mer om det. Jeg bare nevner at vår artikkel om hovedstad er liten og dårlig, sammenliknet med mange på andre språk!--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 23:34 (CET)

Det med flat struktur gjelder ikke bare hovedsteder. Norge, og muligens de andre skandinaviske/nordiske landene, er slik jeg har forstått det uvanlige ved å ha delt inn landet på en enhetlig måte. Andre land kan ha områder som ligger i noe tilsvarende fylke, men ikke i noe som tilsvarer kommune, og hvor byer igjen kanskje har sin egen administrasjon underlagt eller sidestilt med kommunen rundt. Det er kanskje derfor de ikke kan skjønne at Trondheim kan ha et areal på 341 kvadratkilometer, men en befolkning på bare 190 tusen. Kiel, som vel ikke akkurat har all verdens befolkningstetthet, har litt flere på halve arealet. Det franske sivile politiet dekker ikke hele landet, så resten er overlatt til militæret. Oslo er vel siste rest av den gamle, ujevne måten å dele landet inn i administrative enheter. Ters (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 23:04 (CET)

Takk til Trygve for påpekninger av artikkelen om hovedstad. Et interessant tema som fortjener grundigere artikkel. For Norges vedkommende ble vel Christiania hovedstad underforstått. I Nederland er Haag og/eller Amsterdam hovedstad. Og hva er Israels hovedstad? Her er det mange nyanser. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. jan. 2018 kl. 22:34 (CET)

Parti

Hei! Er det noen som kan oversette navnet på det slovakiske partiet Občianska demokratická únia til norsk. Jeg befatter meg mye med sentral- og østeuropeiske partier nå om dagen. Svært få av dem er oversatt til norsk. Noen ganger har jeg brukt Google Translate og oversatt direkte. Andre ganger har jeg sett på engelske eller svenske oppslag på Wikipedia for bedre å kunne finne et norsk navn. Det jeg frykter er at det av og til kan bli gjetning (og det passer ikke i leksikonartikler), men hva skal jeg gjøre? Det finnes få offisielle norske oversettelser. Trolig er det slik på Wikipedia at navnene på utenlandske partier bør skrives på norsk? Det er leit at det ikke finnes en bok som inkluderer norske titler på utenlandske partier. Det som også forvirrer meg er at noen ganger på norsk Wikipedia skrives partinavn med ubestemt form («Det nasjonal-sosiale parti»), mens andre skrives med bestemt form («Det sosialdemokratiske partiet»). Akkurat nå behøver jeg en bra oversettelse på det slovakiske partiet. Jeg er i tvil om jeg skal bruke «Medborgernes demokratiske union», «Borgernes demokratiske union», «Den borgerlige demokratiske union» eller «Den demokratiske [med}borgerunionen». Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 21:57 (CET)

Jeg synes ikke du skal oversette partinavn og slikt til norsk i det hele tatt. Dersom du ikke finner noen (gode) norske kilder som allerede har oversatt navnene til norsk, bør du bruke originalformen - men gjerne forklare hva navnet betyr. Dersom du formulerer artiklene slik at det ser ut som om din navneoversettelse "er" det som partiet kalles på norsk, får din oversettelse lett en normativ funksjon, og et leksikon skal være deskriptivt, ikke normativt. Vi vet jo alle at mange bruker Wikipedia som en fasit (selv om vi og andre "advarer" mot dét), og dermed kan brukere av Wikipedia oppfatte oversettelsene dine som noe mer enn det de er: en (kvalifisert) gjetning på hva partiet kan kalles på norsk. Jeg håper du ikke tar det ille opp at jeg skriver dette - min mening er altså at det er fint å få en forklaring på hva partiet står for (historisk og i nåtiden), men at det ikke er deg (eller oss) som skal påta oss å gi dem et norsk navn. Annelingua (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 23:28 (CET)

Nei, og der er jeg enig. Hva med de partiene som allerede har fått norske navn i artikler på Wikipedia? Er de offisielle, eller er de hjemmesnekra? Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 00:53 (CET)

ODU hadde nokså kort levetid under dette navnet, men jeg finner i alle fall én avisartikkel som omtaler det. Der har det fått det norske navnet Borger-demokratisk union. Jeg synes ikke det klinger like bra som noen av dine forslag, men dette er i alle fall noe som ikke er funnet på her inne i wikiverden. Referanse er: Aasmund Willersrud: «Byen som vil styre seg selv», Aftenposten 10. oktober 1992, side 12. Om du velger å ha artikkelen på det slovakiske navnet, synes jeg du bør ha et norsk navn som omdirigerer dit. Det norske navnet bør uansett ha Slovakia i parentes. Hilsen GAD (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 19:59 (CET)

Litt uvanlig brukerside

En bruker som har vært inaktiv i mange år har en litt spesiell brukerside. Antakelig helt harmløst, men forvirrende. Skal vi bry oss om å endre noe? TorSch (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 15:23 (CET)

Jeg vil si den bør slettes. Det bør ikke være omdirigeringer mellom navnerommene etter min mening, og antagelig er det heller ikke et bevisst ønske fra brukeren men bare et resultat av at "behold omdirigering" er default ved flytting. Er det forresten mulig å endre så det ikke blir default? Det er mye lettere å legge til en omdirigering i etterkant enn å bli kvitt en hvis omdirigering først er opprettet. --Wikijens (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 15:30 (CET)

Jeg har slettet omdirigeringen. Jeg gjorde det samme i 2009... - 4ing (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 15:37 (CET)

Takk. Ser ut til at han brukte brukersiden som kladdeside for ulike artikler før de ble flyttet til hovedrommet. Helt kurrant praksis i og for seg, men ville være fint hvis omdirigering ikke ble hengende i slike tilfeller. Hva sier folk til å fjerne "etterlat omdirigering" som standard (hvis det er teknisk mulig)? Eller kanskje mindre radikalt: at det fjernes som standard når det flyttes mellom ulike navnerom (hvis teknisk mulig)? --Wikijens (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 20:25 (CET)

Bjelovar

Jeg interwiki-feilkoblet dessverre ~Bjelovar til feil by. Kan noen hjelpe meg ut og rette på koblingen? Ctande (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 21:28 (CET)

Hat forsøkt. Ble det riktig by? --Wikijens (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 21:32 (CET)

Bryst

Artikkelen vår om bryst omtaler primært de kvinnelige attributter, anatomisk presis og korrekt. Litt nede i teksten dekkes også den utvidede betydningen: «Bryst (latinsk og anatomisk thorax) betegner også kroppsavsnittet mellom hals og mage hos mennesker og dyr av begge kjønn, altså området der brystene befinner seg hos kvinner (jf. brysthule, brystkasse, brystsvømming osv.).» Likevel begynte jeg å korrigere endel lenking som kanskje heller burde vise til andre artikler. Så oppdager jeg at heller ikke thorax nødvendigvis er mer presis - akkurat som bryst kan ordet tolkes på flere måter. Så jeg stoppet opp i ryddingen (basert på Lenker hit). Bryst ser ut til å tolkes som øvre del av torso, fremre del av torso, thorax, brystvirvler, brystkassen, brysthulen, lungene eller hjertet, alt ettersom. Jeg hadde fokusert på thorax. Om det er grunnlag for en pekerside, eller om vi skal leve med litt upresis lenking, får andre gjerne si sin mening om. Jeg pauser rettelsene mine, de ble heller ikke presise nok. TorSch (diskusjon) 16. jan. 2018 kl. 14:15 (CET)

Ingen respons her, utfordringen var vel dårlig definert. Dessuten er det også mulig at vi i disse #metoo-tider er ekstra varsomme med å vise påfallende oppmerksomhet om sånt.

Vel, spøk til side. Funksjonen Lenker hit viser endel artikler på formene [[bryst]]smerter, [[bryst]]kasse, [[bryst]]muskler, [[bryst]]virvler, [[bryst]]vidde (om kles-størrelser), [[bryst]]regionen, [[bryst]] (hos insekter, eller hos dyr). Min tanke (ikke noe krav, knapt et forslag) er at vi finner ut hvor vi kan lenke opp de forskjellige artiklene som IKKE dreier seg om kvinnens mammae. Spesielt ofte finner jeg brystsmerter eller smerter i brystet. Disse kunne lenkes til egen artikkel, selv om brystsmerter ikke er en entydig diagnose. «Store medisinske leksikon/ Store norske» har et godt utgangspunkt for en slik artikkel, Kolbjørn Forfang: brystsmerter , som noen med en slump medisinsk kompetanse kan omskrive. Hva gjelder de andre mulige oppslagene har vi jo allerede flere artikler som begynner på bryst, og det finnes kanskje rom for flere artikler? TorSch (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 23:09 (CET)

Jeg assosierer ordet bryst først og fremst med den delen av kroppen hvor vi har ribbein, tilsvarende engelsk chest. De fettfylte greiene noen har hengende på i forkant av dette har jeg mange andre ord for. Det merkelige er at ingen av dem unike for akkurat dette (bortsett fra kanskje ett, men det er muligens egentlig for en litt annen løsning enn det mennesker har). De ville nok fått folk til å reagere om vi brukte dem som artikkeltittel også, selv om kanskje ikke alle ville medført en like kraftig reaksjon. Ters (diskusjon) 20. jan. 2018 kl. 10:11 (CET)

Valutaspørsmål 1

Har vi en standard for hvordan oppslaget skal være? Det vil si, skal vi for alle valutaer ta med landadjektivet i tillegg til pengeenhetsbetegnelsen? Altså ungarsk forint istedenfor forint selv om Ungarn skulle være alene om denne pengeenhetsbetegnelsen? Nå ligger valutaer både på oppslag som togrog og ringgit og på oppslag med formen laotisk kip og armensk dram. Norges banks valutakursliste benytter systematisk landindikasjon, bortsett fra for euro. – Ordensherre (diskusjon) 20. jan. 2018 kl. 11:29 (CET)

Artikkel på «Ungarsk forint» og med omdirigering fra «forint» og «HUF». Dette fungerer generelt og bryter ikke med leserens mentale modell. — Jeblad 20. jan. 2018 kl. 12:50 (CET)

Enig med Jeblad i at dette er det beste systemet, men at vi bør gjøre unntak for euro og at for valutaer med likt navn må det bli en pekerside, jf. franc. – Ordensherre (diskusjon) 20. jan. 2018 kl. 13:09 (CET)

Ja, og ja. — Jeblad 20. jan. 2018 kl. 13:20 (CET)

Valutaspørsmål 2

Wikipedia på engelsk har en mal som sørger for lenker til oppdaterte valutakurser: en:Template:Exchange rate. Hadde noe tilsvarende – gjerne enklere – vært mulig hos oss, da slik at NOK tas med? Hos oss finnes Mal:Valutakurs, men den ser ut til å gi valutakursen fra februar 2014. Med daglig skiftende valutakurser trengs gjerne noe som er enkelt å vedlikeholde samtidig som det gir eller leder til oppdatert informasjon. – Ordensherre (diskusjon) 20. jan. 2018 kl. 11:31 (CET)

Valutakurser kan hentes fra Wikidata, men tallene er ikke akkurat ferske. Merk også at det er et problem med uklar basis for vekslingskursene, dvs hvordan de veksles og hvem som veksler. — Jeblad 20. jan. 2018 kl. 13:22 (CET)

Om vekslingskurs skal være med, så synes jeg den bør være godt oppdatert.

Nå ser jeg forresten at vi også har Mal:Vekslingskurs med vekslingskurs hentet fra xe.com. Norges Bank noterer rundt 40 valutaer og henviser til Oanda.com for øvrige. Jeg vil tro at om Norges Bank går god for en kilde, så vil det være noe vi er på trygg grunn med lenking til også. – Ordensherre (diskusjon) 20. jan. 2018 kl. 14:36 (CET)

Noen med Retriever-tilgang som kan tilby seg å hjelpe?

Er det noen her med Retriever-tilgang som kan lete seg fram til denne Aftenposten-utgaven. Jeg ønsker meg artikkelen om Meryl Streep og Sofies valg. Hadde vært evig takknemlig! // Mvh Torfilm (diskusjon) 20. jan. 2018 kl. 12:31 (CET)

Dette er en hel del omtaler av hva som skjer i Oslo og det som står om Streep og Sofies Valg er ikke mye. Referansen vil se slik ut

--St.K. (16. april 1983). «VELKOMMEN TIL BY'N...». Aftenposten 1983.04.16. Oslo. s. 39. 

og det som står er en billedtekst:

-- «Meryl Streep kan beundres for sine prestasjoner i «Sofies Valg» (på Gimle) og i grøsseren «I ly av mørket» (på Saga).»

pluss at artikkelen avsluttes med

-- «Oscar-nominerte filmer også på flere andre av Oslos kinoer. Igår hadde «Sofies Valg» première på Gimle (mens «Fanny og Aleksander» ble flyttet over til Veslefrikk, til glede for dem som forgjeves prøvde å få billetter tidligere i uken). «En offiser og (en) gentleman» og og fabelaktige «domain» vises begge på Saga.»

Jeg vet ikke om det var dette du var ute etter? --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 20. jan. 2018 kl. 13:02 (CET)

Nei, var nok ikke det, men jeg har fått tak i noe annet jeg kan bruke. Tusen takk uansett! // Mvh Torfilm (diskusjon) 20. jan. 2018 kl. 13:37 (CET)

Det er også en anmeldelse av filmen i den avisa. Om du sender meg e-adressen din, så kan jeg sende deg pdf. Hilsen GAD (diskusjon) 20. jan. 2018 kl. 14:15 (CET)

Community health initiative

Mockup av den kommende Interaction Timeline

Det pågår en del diskusjoner om hvordan brukere interagerer, og hvordan en kan oppnå et bedre miljø. I praksis er det nok mer en diskusjon om hvordan en kan begrense de mest rabiate tilfellene. Mye av dette er sentrert rundt m:Community health initiative og undersidene Interaction Timeline og Blocking tools and improvements. Spesielt den siste har jeg hatt en del meninger om, og jeg har da også påpekt flere ganger det uheldige i at hele ISP-er har blitt helt eller delvis blokkert.

Enkelte brukere kommer nok til å bli overrasket over den kommende Interaction Timeline, og vil nok mene at det er ubehagelig at denne spesialsiden tydeliggjør interaksjon mellom brukere. Siden vil gjøre det veldig tydelig hva den enkelte brukeren ser av interaksjoner, og dermed hva som driver frem reaksjoner og motreaksjoner.

Som en følge av disse diskusjonene har det blitt diskutert hvordan brukersider og brukerdiskusjoner kan beskyttes, og hvorvidt brukerne selv kan beskytte egne sider. For oss vil det si at våre gamle uskrevne regler blir fulgt, hvor vi har sagt at brukernes sider er deres eget domene. Det er allerede implementert mekanismer for å ignorere brukere i beskjedsenteret (User Mute features), og etter hvert vil det komme mer av dette (Allow users to restrict which user groups can send them direct emails). Skal jeg gjette er det nok kun et tidsspørsmål før brukere kan beskytte sine egne sider. — Jeblad 20. jan. 2018 kl. 14:10 (CET)

Tekst som blir usynlig i WikitextEditor

Av og til forsvinner tekst, den blir usynlig, når suntaksutheving er påslått. Denne er en beta-funksjon. Ingen har klart å lage en en beskrivelse som er pålitelig for hvordan dette skjer, og dermed er det vanskelig å feilsøke problemet. Hvis noen finner en oppskrift på hvordan feilen kan gjenskapes, så skriv det inn på Invisible text in new wikitext editor. Vedkommende vil nok få en stjerne i boka hos utviklerne! — Jeblad 20. jan. 2018 kl. 14:33 (CET)

DNT 150 år i dag

I dag fyller Den Norske Turistforening 150 år. Det burde kanskje få være med på forsiden? --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 21. jan. 2018 kl. 13:13 (CET)

Forsiden er ikke lenger beskyttet for "Dagen i dag" --- Løken (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 18:18 (CET)

Mirakel på isen ?

Burde ikke Mirakel på isen flyttes til «Miracle on Ice». Synes bare å være en oversettelse.--Ezzex (diskusjon) 20. jan. 2018 kl. 15:19 (CET)

Burde i alle fall være «Mirakelet på isen», jf. https://www.dagbladet.no/sport/hevder-kgb-sto-bak-en-av-sovjetunionens-verste-smeller/60806898. Hilsen GAD (diskusjon) 20. jan. 2018 kl. 15:55 (CET)

Et godt eksempel på hvordan en Wikipedia-artikkel sprer seg til avisene. Her har Dagbladet modifisert oss ved å skrive mirakelet i stedet for mirakel, men det er like fullt Wikipedia som de henviser og lenker til. Artikkelen kan ikke brukes som referanse, Dagbladet har brukt Wikipedia som grunnlag for å kalle dette «mirakelet på isen» og vi kan ikke bruke Wikipedia som referanse.

-- Når jeg søker i Retriever Norge så får jeg 296 treff i norske aviser på søkestrengen -- "Miracle on Ice" --. Søk på andre muligheter gir en håndfull treff og de skriver i hovedsak om at det må komme et mirakel på isen eller at noe var et mirakel på isen. Treffene henviser sjelden til ishockeykampen i Lake Placid eller er en omskriving som ikke gir grunnlag for å kalle artikkelen verken «mirakelet på isen» eller «et mirakel på isen».

-- Denne bør utvilsomt flyttes og da går det an å skrive at «Miracle on Ice» betyr «mirakelet på isen» (eller «et mirakel på isen») og at det også har blitt kalt «miraklet i Lake Placid». Først må imidlertid noen fjerne omdirigeringen Miracle on Ice som står i veien for flytting til riktig artikkelnavn. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 20. jan. 2018 kl. 16:45 (CET)

Godt og korrekt observert av Dyveldi. Etter en liten tankepause er jeg likevel kommet til at artikkelen bør ha norsk navn. Jeg ser ingen grunn til at ikke et slikt kallenavn bør oversettes ord for ord, når oversettelsen gir fullgod mening. Jeg ser at dette gjøres i svensk presse, der denne kampen er omtalt som «Miraklet på isen»: https://www.aftonbladet.se/sportbladet/hockey/article10386453.ab. Hadde det vært et egennavn, ville jeg lettere kunne akseptere originalnavnet om et norsk ikke fantes. Det er laga flere filmer om denne kampen, og jeg finner «Miraklet på isen» som både svensk og dansk navn, men kan i farta ikke se om disse har vært vist i Norge. Hilsen GAD (diskusjon) 22. jan. 2018 kl. 21:50 (CET)

«En svale gjør ingen sommer, heller ikke noen få. »Når jeg søker på "Miracle on Ice" i svenske aviser på web og papir (Retriever) så får jeg 1076 treff pluss 6 treff i finlandssvenske aviser. Med søkestrengen "miraklet på isen" får jeg 35 treff i svenske aviser. Jeg får 4 treff (3 unike) i artikler som inneholder begge søkestrenger. På svensk WP heter artikkelen w:sv:Miracle on Ice. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å bruke det svenske navnet på norsk WP (heller ikke om vi sier at norsk og svensk her er sammenfallende). Her er den engelske betegnelsen så grundig etablert på både svensk og norsk at det bør være navnet på artikkelen. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 23. jan. 2018 kl. 00:00 (CET)

Wikidata: Hva er nedlagte og hva fusjonerte skoler ?

Jeg er litt usikker på når man skal definere en skole som nedlagt da mange "nedlagte" skoler har fått et slags videre liv gjennom en fusjon. Dette gjelder spesielt høyere utdanningsinstitusjoner. Ta f.eks. Norges lærerhøgskole som på Wikidata en omdirigering til Den allmennvitenskapelige høgskole (Men den er ikke omdirigert til NTNU) Et annet eks. er Høgskolen i Telemark som har eget element på WD, og ikke en omdirigering til Høgskolen i Sørøst-Norge (etter fusjonen i 2015). En del av dette slår litt ujevn ut på wikidata. Mye er omdirigert, mens andre ikke er det. Er litt usikker på hvor grensene går i henhold til en evt «videre eksistens» for utdanningsinstitusjoner.--Ezzex (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 12:08 (CET)

Elementer skal ikke omdirigeres, for entiteten fantes en gang. Kun der to element beskriver samme entitet skal det ene elementet omdirigere til det andre. Hvis en entitet avsluttes så settes det inn en sluttdato for tidspunktet da entiteten opphørte, og/eller en angivelse av hva den gikk inn i. — Jeblad 21. jan. 2018 kl. 12:37 (CET)

Bra du tar det opp, jeg har faktisk lurt på akkurat det samme. Ser man for eksempel på infoboksen til han øverste i Kategori:Alumni fra Universitetet i Trondheim, så står det nå: «Utdannet ved: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet». Det blir jo feil. Så da regner jeg med at vi skal opprette et nytt element for «Universitetet i Trondheim», og heller bruke dette for de som gikk her? Hilsen Kjetil_r 21. jan. 2018 kl. 13:21 (CET)

Men hva er /var "Universitetet i Trondheim"? NTNU ble opprettet i 1996 gjennom en sammenslåing av seks institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, men representerer en videreføring av vitenskapelige institusjoner med røtter tilbake til 1700-tallet. De seks institusjonene som inngikk i NTNU, var:

• Vitenskapsmuseet (VM), etablert i 1767
• Norges tekniske høgskole (NTH), etablert i 1910
• Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH), etablert i 1922
• Musikkonservatoriet i Trondheim, etablert som konservatorium i 1973
• Kunstakademiet i Trondheim (KiT), etablert som akademi i 1987
• Det medisinske fakultet (DMF), etablert i 1975.

Regner med at @Kjersti Lie: kan hjelpe. Jeg finner mye stoff under søkeordet Universitetet i Trondheim. Men var det kun et felles navn / "merkevare" eller hadde det egen administrasjon rektor og budsjett. Mvh --Pmt (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 13:45 (CET)

I artikkelen til Den allmennvitenskapelige høgskole står det «Skolen gikk så i 1968 inn i Universitetet i Trondheim som en autonom høyskole på linje med Norges tekniske høgskole (NTH). Høyskolen byttet navn til Den allmennvitenskapelige høgskolen i 1984.» Jeg tror jeg aldri har hørt om Universitetet i Trondheim.--Ezzex (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 13:58 (CET)

Universitetet i Trondheim var en overbygning uten særlig betydning, NTH, AVH etc fortsatte som før. Den fulle integrasjonen skjedde i 1996 da UiT ble omgjort til NTNU og de gamle grensene mellom NTH og AVH ble oppløst. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. jan. 2018 kl. 15:17 (CET)

Skal ikke denne diskusjonen flyttes til wikidata? Det finnes jo artikler på andre språkwikier om norske skoler som ikke nødvendigvis sammenfaller med de norske artiklene og som har sitt eget emne på wikipedia, som f.eks wikipedia på nynorsk. Mvh --Pmt (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 12:26 (CET)

Jeg mener det ikke er riktig å si at skolene ble nedlagt ved fusjon. Virksomheten blir videreført og det er juridisk kontinuitet (den nye enheten overtar retter og plikter). Vennlig hilsen Erik d.y. 21. jan. 2018 kl. 15:22 (CET)

Erik d.y. har forklart hva Universitetet i Trondheim var. Han har også forklart at skolenes virksomhet videreføres ved fusjon. Ingen nedlegging. Jeg trenger vel ikke tilføye noe? Kjersti L. (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 16:22 (CET)

Med andre ord: Det er helt greit å si at Gunnar Husan er «Utdannet ved: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet» på bakgrunn av cand.philol.-graden fra 1970-tallet? Mvh. Kjetil_r 21. jan. 2018 kl. 16:39 (CET)

Nei. Mvh --Pmt (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 17:04 (CET)

Reglene for grader ved NTNU er litt, vel, merkelige. Tror vi skal forholde oss til når de enkelte entitetene ble oppretta for å si hvor folk studerte. Det er det her med kausalitet. — Jeblad 21. jan. 2018 kl. 17:08 (CET)

Kjetil_r, jeg har ofte gjort det sånn: "… I 1988 ble han dr.techn. ved NTH (senere integrert i NTNU) med avhandlingen …" Kjersti L. (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 17:31 (CET)

Siden dette nå havnet på wikipedia og ikke på wikidata som det Ezzex spurte om. Det er jo merkelig at Universitetet i Trondheim skal bli avføyd med.. Universitetet i Trondheim var en overbygning uten særlig betydning. Diskusjonene gikk jo høyt både blant studenter, professorer og på Stortinget og som blir karakterisert som en strid som aldri ble tillat utkjempet. Diskusjonen om de humanistiske fagene i Trondheim som ble inkorperert i de naturvitenskaplige fagene var jo prinsippiel. Mvh Pmt (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 17:53 (CET)

Jo da, men nå snakker vi altså om Wikidata, der man ikke kan skrive fulle setninger av den typen. Hva er best for Gunnar Husan: «Utdannet ved: Universitetet i Trondheim» eller «Utdannet ved: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet»? Hilsen Kjetil_r 21. jan. 2018 kl. 18:10 (CET)

(kollisjon) Vi beskriver både det historiske og det nåværende. Den historiske enheten fx. NTH opphørte å eksistere da den gikk inn i NTNU. Det er mye som kan høre hjemme i en artikkel om NTH som ikke like godt passer i en artikkel om NTNU. Og på Wikidata er det ytterligere vanskelig. Hvis du skal legge inn rektorer ved de historiske enhetene blir det bare rot hvis alle skal legges inn på NTNU. Det som kan legges i forskjellige avsnitt i en Wikipedia-artikkel kan ikke det i Wikidata. Etter min mening passer det bedre også i Wikipedia å dele det opp for så å henvise frem og tilbake, men på Wikidata er det nødvendig.

Derfor må elementene på Wikidata fortsette å bestå, og inneholde det som var situasjonen frem til enheten ble en del av noe nytt. Haros (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 18:14 (CET)

Siden dette egentlig handler om hvordan gjøre det på wikidata. Hvorfor ikke inkludere på wikidata en kvalifikator for tidsriktig navn ? Med Vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 18:15 (CET)

Fordi det ikke dreier seg om navnet, men om institusjonen. Dessuten er det flere enheter som eksisterte på samme tid, så det blir ekstremt komplisert med kvalifikatorer mens det er enkelt å la det være som egne enheter. Haros (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 18:20 (CET)

@Kjetil r - I tråd med det jeg sier over mener jeg at det er utdannet ved den institusjonen han faktisk ble utdannet ved, ikke en som ikke eksisterte på det tidspunkt han studerte. Haros (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 18:16 (CET)

Følger Haros. Universitetet i Trondheim eksisterte fra 1968 til 1995. På wikidata (som var Bruker:Ezzex sitt tema) er det en eget emne med start og sluttdato. Med egne identifikatorer og har en klart etterfølgende emne. Gunnar Husan oppgir i sin egen CV fra 2017 at han er utdannet ved universitetet i Trondheim. Mvh Pmt (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 18:24 (CET)

En person med eksamen fra 1977 ble naturligvis ikke utdannet ved NTNU, men ved AVH/UiT (evt NTH/UiT). Kanskje ikke så nøye med kategorisystemet, men wikidata bør ha dette riktig slik at det blir riktig på alle språkvarianter, hvordan vet ikke jeg. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. jan. 2018 kl. 19:10 (CET)

Emnet Universitetet i Trondheim (Q47473770) er opprettet på wikidata. Gunnar Husan (Q43376534) har fått lagt til utdannet ved (P69) Universitetet i Trondheim. Infoboks biografi henter parameteren Utdannet ved fra wikidata. Data om Gunnar Husan sin utdanning fra wikidata er tilgjengelig for alle infobokser på alle språkwikier som har infobokser som henter data fra wikidata. Mvh Pmt (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 19:37 (CET)

Pmt: Takk for opprettelsen av Universitetet i Trondheim (Q47473770). Jeg tok det i bruk i et åttitalls Wikidata-oppføringer nå,[14] så det var absolutt til nytte. Hilsen Kjetil_r 22. jan. 2018 kl. 00:35 (CET)

@Kjetil r: Flott da har alle språkwikier som henter opplysninger fra wikidata fått de samme opplysningene. Og kudos til bruker:Ezzex som er villig til å stille spørsmål om saker og ting. Mvh Pmt (diskusjon) 22. jan. 2018 kl. 22:22 (CET)

Sammenlign Høgskolen i Oslo (Q1622139) som har et utsagn neste (P156) som peker til Høgskolen i Oslo og Akershus (Q15068371), som peker videre til Oslomet – storbyuniversitetet (Q47249304). Samtidig peker Oslomet – storbyuniversitetet (Q47249304) tilbake via forrige (P155) til Høgskolen i Oslo og Akershus (Q15068371), som peker videre til Høgskolen i Oslo (Q1622139) og Høgskolen i Akershus (Q502566). Det vil si at dette er en graf med grener, slik at en ikke nødvendigvis kommer tilbake til utgangspunktet. I dette tilfellet dukket Høgskolen i Akershus (Q502566) opp selv om vi startet med Høgskolen i Oslo (Q1622139). Noen av disse grenpunktene har påført et tidspunkt for når grenpunktet oppstod, og på samme tid kan entiteter ha oppstått eller blitt avviklet. Det vil si at når grenpunktet det vises til i neste (P156) så ble Høgskolen i Oslo (Q1622139) avviklet og Høgskolen i Oslo og Akershus (Q15068371) oppstod.

Slik Wikidata er definert nå så blir ikke disse grenpunktene kontrollert. Det er nokså lett å si at de skal sjekkes, men det er langt fra så enkelt som en del tror. På ett eller annet tidspunkt må dette på plass, men det er ikke slik nå. — Jeblad 21. jan. 2018 kl. 19:40 (CET)

På WD har vi dette og dette. Hvis begge skal beholdes bør omdirigeringen på den ene sløyfes.--Ezzex (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 19:47 (CET)

@Ezzex: Høgskolen i Telemark (Q1368733) har artikkelen Høgskolen i Telemark på wikipedia på bokmål. Universitetet i Sørøst-Norge (Q20112014) har artikkelen Høgskolen i Sørøst-Norge. Universitetet i Sørøst-Norge (Q20112014) har artikler "lenket" på følgende språkwikier Norsk(?), nynorsk, Svenska, Deutsch, English, Nederlands. Høgskolen i Telemark (Q1368733) har artikler "lenket" til Norsk (?), nynorsk,العربية, English. wikidata emnene til disse språkene vil bli opprettholdt, selv om man (teoretisk) skulle finne på å slå sammen artiklene på en eller annen språkwiki for disse to skolene. Mvh Pmt (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 20:09 (CET)

Men jeg lurer på om vi (på WD) burde fjerne Høgskolen i Telemark som omdirigering på siden til Høgskolen i Sørøst-Norge.?--Ezzex (diskusjon) 22. jan. 2018 kl. 09:15 (CET)

Satte på forrige (P155) og neste (P156). — Jeblad 21. jan. 2018 kl. 19:58 (CET)

Pluss/minus 0 sekunder...

Se Usain Bolt, de personlige rekordene i infoboksen som hentes fra wikidata vises med ±0 sekund. Kan dette unngås? Ssu (diskusjon) 22. jan. 2018 kl. 08:02 (CET)

Kortversjonen er at om det oppgis «tall ±0 enhet» så kan en med god samvittighet gå inn og slette «±0» i de aktuelle utsagnene.

Opprinnelig var dette «tall ±presisjon enhet». Grunnen til at presisjon ble lagt inn var for å avgjøre når tall er tilstrekkelig like hverandre. Når Usain Bolt har en personlig rekord på 9,58 sekunder på 100 meter, så er dette det noen har klokket han inn på. Tallet har ikke uendelig oppløsning, og det skaper en del problemer. Er 9,581 sekunder den samme tiden eller er det en dårligere tid? Hva med 9,585 sekunder? Ved å oppgi at presisjonen er på 0,01 kan en finne ut at 0,001 og 0,005 skal rundes av. Hvis en oppgir at presisjonen er på 0 så sier en egentlig at ingenting skal rundes av, noe som ikke gir mening hvis tallet allerede er rundet av. Noen brukte jo en klokke og da ble tiden rundet av i denne.

Fordi det ikke er helt enkelt å forstå hvordan dette fungerer, så er det skiftet til en modell hvor representasjonen til tallene brukes isteden. Det vil si at når tallet er oppgitt med to desimaler så rundes det ved tredje desimal.

Det igjen har gjort at den tidligere presisjonen nå blir tolket som usikkerhet, en såkalt w:Three-point estimation, men uten at dette er beskrevet noe sted. — Jeblad 22. jan. 2018 kl. 13:00 (CET)

Men denne lista med ulike sekundverdier er jo en smule underlig. Det burde kanskje stått hvilke distanser tidene gjelder for? --Avilena (diskusjon) 22. jan. 2018 kl. 18:57 (CET)

Håper det kommer snart, det ble snakket om det for en stund siden. Men det burde gå an å hente verdier som har ±0 i Wikidata uten at infoboksen henter ±0? --- Løken (diskusjon) 22. jan. 2018 kl. 22:03 (CET)

Lista er ganske verdiløs uten at det står hvilke distanser det gjelder. Ssu (diskusjon) 22. jan. 2018 kl. 22:21 (CET)

Kart - via Kartographer

Jeg har sett på å erstatte det vi har hatt til nå av OpenStreetMap i våre artikler gjennom {{koord}} med den nye Kartographer utvidelsen. Det er ikke alt som har vært like godt dokumentert, men etterhvert har jeg fått løsninger som begynner å kunne brukes.

En stor fordel med den nye utvidelsen er at oppdateringer på OpenStreetMap.org raskt hentes til Wikimedias egne servere. Jeg har gjort en del endringer der selv, kommer tilbake til det, og de endringene er synlige hos oss etter en dag eller to. Den gamle måten ser ikke ut til å bli oppdatert i det hele tatt lenger. Dermed er dette etter min mening grunn nok til å bytte.

Jeg har noen eksempler på undersider hos meg. Bruker:Haros/kart, Bruker:Haros/kart2 viser begge fylker med kommuner. En mulighet for å kunne se fylkeskart med kommunegrenser i det, har jeg benyttet der. Jeg har også et eksempel på hvordan et kart kunne legges inn skjult i starten av en artikkel i Bruker:Haros/kartfrognerlinjen. Der vises også hvordan det er mulig å vise hvor veier, eller i dette tilfellet en trikkelinje går.

Dette henter ut koordinater og for fylkenes den hvilke kommuner det har, fra Wikidata. Det betyr at vi kan overlate til Wikidata å holde på koordinater. For karteksemplet jeg har lagt ved her, er det bare zoom jeg har oppgitt, koordinater og teksten under kartet kommer fra Wikidata, omrisset kommer fra OpenStreetMap. Jeg har riktignok måttet inn der å legge inn en Q-verdi som Wikidata-tag, som jeg har gjort for kommuner.

Hvordan ønsker vi bruke kartene i våre artikler?

1. Skjult, på tvers av siden, øverst i artikkelen?
2. Som frittstående kart?
3. I infobokser?
4. En kombinasjon av disse?

Jeg heller til å muliggjøre kombinasjonen, men er ikke helt der nå.

Det ligger fortsatt en del muligheter i Kartographer som jeg ikke har utnyttet. Det finnes noen kart som er lagret som data på Commons, det har jeg ikke med. Det finnes også muligheter til å bruke SPARQL-søk i Wikidata, det har jeg heller ikke med.

Det kan være at det vil mangle informasjon som er nødvendig for å utnytte dette. En titt på kartet over Trøndelag på kart2 siden hos meg, avslører at det ikke er noen kommuner i det fylket på WIkidata. Det dette riktignok ikke avslører, er at vi på Wikidata har både regionen Trøndelag og fylket Trøndelag, mens vi hos oss bare har regionen som også nå opptrer som fylke. Jeg er ikke sikker på hvor vellykket den løsningen egentlig er, men den diskusjonen trenger vi ikke ta her.

Kommunene i Trøndelag er heller ikke lagt inn i OpenStreetMap, og det lovet jeg vi skulle komme tilbake til.

Det prosjektet ligner på mange måter på dette prosjektet. Det er avhengig av at brukerne, dvs. vi, legger inn det som skal være med. For å gjøre det er det nødvendig å lage seg en bruker, men det er mulig å la Wikipedia logge deg inn. Så er det å legge inn tagger, avhengig av at du finner det du skal legge det inn på, på kartet. Jeg har brukt browservinduet for redigering. For å ta kommuner som eksempel, let opp kommunegrensen på kartet, zoom inn, og velg edit. Da er det gunstig, ser det ut til for meg, å finne et sted der grensen ikke er en helt rett linje. Du må zoome inn til du kan velge grensen. Du vil da komme til at den er en grense, og kan se hva det er grense mellom til venstre på skjermen. Velg det riktige og legg til en ny tag - Wikidata og den q-verdien den kommunen har. Så kan du bruke Submit, vente en dag eller to, og glede deg over at nå ser du det du ønsker. Det er tilsvarende for landskapsvernområder, innsjøer, veier osv. Det er omtrent det jeg har forsøkt.

Malen {{kart}} finnes nå, og brukt i dette innlegget, men det er garantert mer som bør gjøres før den brukes veldig mye. Haros (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 22:34 (CET)

Frittstående kart bør bruke tagfunksjonene slik at redigeringsverktøy fungerer. Lenkene som nå kommer på posisjonen til page indicators kan med fordel holdes i infoboksen, lanke lenker skaper problemer for de tingene som mer naturlig hører hjemme der. Hvis kartlenker må flyttes opp dit vil jeg foretrekke at de finnes i en meny som henger på et kartsymbol. — Jeblad 18. jan. 2018 kl. 22:51 (CET)

Beklager, dette forstod jeg ikke alt av hva du mener. Når det gjelder TemplateData, så har jeg ikke startet med å produsere den. Imidlertid kan alle argumenter utelates. Haros (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 23:14 (CET)

Jeg kan anbefale det nye kartet til Haros. Sjekk ut forskjellen mellom gammelt og nytt her. Dette var en skikkelig forbedring. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 21. jan. 2018 kl. 13:24 (CET)

Takk for det. Jeg så i går at du redigerte på den sjøen, og ettersom jeg drev å tittet på området i forbindelse med at jeg la inn Wikidata tagger i OpenStreetMap for kommuner og verneområder at jeg kunne forsøke den sjøen også for å se hvordan det tok seg ut. Så i løpet av natten er den da hentet til våre servere og kan brukes. Men for de fleste artikler finnes ikke taggingen som gjør at grensene kan hentes ut.

Det er mer som bør gjøres med kartene som sådan også, fortsatt er dette i en testfase. Haros (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 14:08 (CET)

Nå la jeg inn et kart i Håøya (Frogn)-artikkelen over naturreservatet. For å gjøre det riktig med en referanse til Wikidata i OpenStreetMap laget jeg en egen Wikidata-item for den, selv om det ikke finnes noen artikkel. Så får vi se om en dag eller to om det ikke dukker opp en markering av grensene på det kartet også. Når OpenStreetMap har lagt inn grensene til noe vi ønsker omtale, er dette en mulighet jeg synes vi godt kan benytte oss av. Haros (diskusjon) 23. jan. 2018 kl. 21:58 (CET)

Kart, Haukeliekspressen

Er det noen som kan lage et kart til artikkelen om Haukeliekspressen? Se diskusjonssiden. Ekspressen finner nok frem, men dette er for leserne. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. jan. 2018 kl. 15:35 (CET)

Det må vel være mulig å bruke OpenStreetMap? Se f.eks dette utsnittet, jeg gjorde et enkelt forsøk hvor jeg tok en screendump og deretter begynte frihåndstegning i Irfanview. Jeg har ikke noen spesielt god mus for dette, men om ingen har noe bedre forslag, kan jeg eventuelt gjøre det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jan. 2018 kl. 12:04 (CET)

Det er mulig å tegne linjer på toppen av et kart. Slike kan forøvrig også legges på Commons som data. Det finnes noen der allerede, men jeg har ikke sett på det ytterligere.

Det man må gjøre er å finne de geografiske koordinatene til endepunktene for disse linjene og legge dem inn. Jeg laget et forenklet eksempel som dere kan se her. Det bør legges til noen stoppesteder mellom Oslo og Haukeli hvis det skal brukes. Antall siffer i koordinatene må ikke være mer enn 6 ellers kommer mapframe til å klage. Jeg redigerte dette med http://geojson.io/, det er jo ikke akkurat helt menneskevennlig format på det som skal til. Haros (diskusjon) 23. jan. 2018 kl. 13:53 (CET)

Sånn, nå tror jeg alle stoppene skal være med. Da er det mulig å kopiere den teksten til artikkelen. Haros (diskusjon) 23. jan. 2018 kl. 21:28 (CET)

Oversettelsesfunksjonen til Google

Til høyre for de utenlandske artiklene på internett står det «Oversett denne siden». Det har fungert bra i flere dager, for jeg er ikke så flink i tsjekkisk. I går ettermiddag dukket det opp «That's an error. Your client has issued a malformed or illegal request». Dette kom veldig ubeleilig, for jeg er avhengig av å få oversatt noen sider på tsjekkisk. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 22. jan. 2018 kl. 02:45 (CET)

Er dette noe du får opp inne i en nettleser, eller på en side i Wikipedia? Du kan gå rett til Google translate med lenka translate.google.com, og legge inn en lenke i venstreboksen istendfor tekst. Pass på at du har valgt riktig språk i høyreboksen. Det kan også være lurt å velge «detect language» for venstreboksen, men jeg tror det går bra uten. Når du klikker på «translate» får du opp den oversatte siden.

Det er en maksstørrelse på sider som du kan oversette. For å gå rundt denne så kan du kopiere inn tekstbiter i venstreboksen på siden til Google translate istedenfor å oversette hele siden. — Jeblad 22. jan. 2018 kl. 13:11 (CET)

God kveld, Jeblad. Jeg fjernet infokapslene og da fungerte det igjen. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 24. jan. 2018 kl. 22:51 (CET)

Alternativ måte å diskutere innhold i artikler

Det er en task Provide an inline discussion feature, "DiscussThis" som er veldig spennende. Tenk dere at en angir hva som diskuteres på subjektsiden, mens all diskusjon er på diskusjonssiden. Det er ikke nødvendig å sette inn noen mal på subjektsiden, det underliggende systemet sporer hva som endres, men redigerer en på subjektsiden så får en opp en angivelse av hva som diskuteres. — Jeblad 24. jan. 2018 kl. 22:33 (CET)

Det Norske Akademis ordbok lanseres 24. januar

I morgen lanseres Det Norske Akademis ordbok. Noen som kan tenke seg å legge den på forsiden? Den kommer i alle fall til å være en viktig kilde til norsk for oss som skriver på WP og sannelig er det en stor gave alle norsktalende og -skrivene får i gave denne dagen. Vi kan vel gjøre litt ære på den på WP også. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 23. jan. 2018 kl. 21:56 (CET)

En viktig begivenhet. Jeg la den inn i aktuelt. Haros (diskusjon) 23. jan. 2018 kl. 22:05 (CET)

Jeg ser en klar mangel for slike som oss som gjerne lar oss overraske - det mangler en tilfeldig ord knapp på websiden deres. Haros (diskusjon) 23. jan. 2018 kl. 22:08 (CET)

Jeg ble i alle fall overraska da jeg satte meg ned for å revidere litt i den nye artikkelen. Gi den i alle fall litt referanser og plutselig oppdaget at god tid var det smått med her. Tips underveis mottas med takk på artikkelens diskusjonsside siden det er en viss fare for redigeringskonflikter mens jeg holder på å sjekke hva jeg finner i Retriever og legge det inn. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 23. jan. 2018 kl. 22:26 (CET)

Retta litt på språket, men for øyeblikket er artikkelen i overkant skrytete og mange egenreferanser. Men jippi for ordboka, uansett. Hilsen GAD (diskusjon) 23. jan. 2018 kl. 23:26 (CET)

Nå tror jeg at jeg har melket norske aviser for det meste som så ut til å være nyttig om NAOB. Håper at artikkeloppretter har noen flere tips og gjerne litt fra offentlige publikasjoner som Stortingsmeldinger og dess like. Nå har i alle fall artikkelen referanser til opp over ørene og det er fint lite som mangler referanse. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 24. jan. 2018 kl. 01:49 (CET)

Har oppdatert malen {{Mal:Ordbok-søk|oppslagsord-i-ordboka}} slik at den setter inn eksternlenker til både bokmåls-, nynorsk- og Det Norske Akademis ordbok. H@r@ld (diskusjon) 24. jan. 2018 kl. 20:27 (CET)

Støtter GAD, la inn opprydningsmal. Artikkelen er stakkato og tunglest slik den er nå. Preget av reklame fra en av dem som har finansiert den, oppramsing og lite variert språk. Sjekket historikken, og ser at det har vært tilløp til redigeringskrig, valgte derfor mal fremfor å gjøre noe med den. Mvh Noorse 25. jan. 2018 kl. 09:57 (CET)

Mulig å bruke Wikipedia på mobilen?

Jeg har alltid synes Wikipedia er på grensen til det ubrukelige når jeg bruker mobiltelefonen. Problemet er at jeg ikke klarer å finne noen måte å vise den fulle versjonen. Jeg stiller inn nettleseren på at jeg vil ha fullversjonen, jeg prøver å fjerne m-en fra adressefeltet, men Wikipedia hører ikke på meg, og jeg tvinges over på den svært begrensete mobilversjonen der det er veldig vanskelig eller umulig å finne det man skal ha.

Det jeg ville ha tak i denne gangen var historikken til en omdirigeringsside, men kommer ikke inn på omdirigeringssida fordi mobilversjonen ikke gir noen link når man søker, og lurer på om ikke historikk også er utilgjengelig.

Fins det noen måte å få tak i fullversjonen til Wikipedia når man bruker mobilrelefon? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 2001:4645:E436:0:5DF9:D483:B7F1:871C (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Har du prøve vanlig nettleser istedet for W-appen? --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jan. 2018 kl. 01:13 (CET)

Brukte den vanlige mobilnettleseren, men det hjalp å prøve en annen nettleser i stedet, fant det jeg skulle 2001:4645:E436:0:5DF9:D483:B7F1:871C 25. jan. 2018 kl. 01:31 (CET)

Nederst på siden kan du velge mellom mobil- og desktoputgave. Hvis du bruker en eller annen mekanisme for å fjerne sporing så vil ikke valget overleve. Det samme om du åpner lenka i privat modus. — Jeblad 25. jan. 2018 kl. 14:43 (CET)

«Du kan fultrere listen etter karttype»

Ja, i de nye kartene så får du beskjed om at «Du kan fultrere listen etter karttype». Er det noen av dere som oversetter meldinger som kan rette det opp? Haros (diskusjon) 25. jan. 2018 kl. 11:55 (CET)

Rettet. — Jeblad 25. jan. 2018 kl. 14:45 (CET)

Takk. Haros (diskusjon) 25. jan. 2018 kl. 16:17 (CET)

infoboks biografi, bilde i WD, men kommer ikke opp

Kan noen forklare hvorfor bildet ikke kommer opp her: Christian Martin Tegner? Kjersti L. (diskusjon) 26. jan. 2018 kl. 15:20 (CET)

Det er der visst nå? Mvh. Orf3us (diskusjon) 26. jan. 2018 kl. 15:28 (CET)

Noen ganger må man slette mellomlageret for at slike endringer fra Wikidata skal vises på Wikipedia. Du kan for eksempel bruke tilleggsfunksjonen Hjelp:Slett mellomlager-fane. (Jeg gjorde det for deg i dette tilfellet, så bildet vises nå) Hilsen Kjetil_r 26. jan. 2018 kl. 15:29 (CET)

Man kan også gå inn på artikkelens historikk og velge "Oppdater interwikilenkene fra Wikidata for denne siden". - 4ing (diskusjon) 26. jan. 2018 kl. 15:31 (CET)

Takk, hjelpsomme dere! :) Kjersti L. (diskusjon) 26. jan. 2018 kl. 15:54 (CET)

Speaker

Ifølge Wikipedia blir speaker oversatt til parlamentspresident. Når det gjelder ikke-britiske nasjonalforsamlinger har jeg brukt president eller formann. Jeg er mer i tvil når det gjelder de britiske. Jeg har riktignok (under tvil) skrevet både Presidentene i Nord-Irlands underhus og Presidentene i Gibraltars parlament. Sverige har talman, som er en god oversettelse av speaker, men noe slikt uttrykk har vi ikke her i Norge. Gibraltar hadde et såkalt Legislative Council, som ble ledet av en president og dernest av en speaker. Jeg må altså trekke et skille mellom presidentene og speakerne. Er det noen som har noen kommentarer til denne vesle «språklige floken»? På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 26. jan. 2018 kl. 18:42 (CET)

Svenkerud oversetter det med 1) taler, .. the speaker den talende 2a) (Parlamentarisk): the Speaker, formannen [især i det britiske underhus]; (in Nor) presidenten; 2b) (radio, sport etc) dirigent, formann, ordstyrer 3) loudspeaker 4) antologi av deklamasjonsstykker 5) -talende (eks. Gaelic spaker) ISBN 8202108233. Jeg sjekket også OED og det hadde nok også Svenkerud gjort.

-- «President» er med andre ord en god oversettelse når det dreier seg om en parlamentarisk forsamling, vi har f eks en stortingspresident i Norge. «Ordstyrer» er det mest generelle som alltid vil være riktig, men i noen tilfelle ikke helt dekkende da rollen noen ganger innebærer noe mer enn å være ordstyrer for ett enkelt møte eller en serie møter. Den norske stortingspresident er typisk en «møteleder» for en serie møter. Det kan dreie seg om å lede en organisasjon og da vil det i dagens språk være riktigere med «leder» («formann» har vel etterhvert blitt veldig gammeldags og blitt byttet ut med leder). «Talsperson» er aktivt i bruk av MDG om personer som ikke ønsker å kalle seg ledere fordi de ønsker å ikke bli sett som ledere, men som talerør og vi bør derfor unngå ordet om personer i en lederrolle. Mulig pekersiden Speaker (andre betydninger) bør utvides og vi bør vel miste noen -menn i Parlamentspresident. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 26. jan. 2018 kl. 20:10 (CET)

Takk for utdypende kommentarer. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 26. jan. 2018 kl. 20:28 (CET)

I utgangspunktet er det kanskje slik at det lokale språket bestemmer hva vi skal skrive. Dersom skriftspråket er kyrillisk, er det nødvendig å oversette, men kanskje også ellers. Spørsmålet er vel hva norske ører er vant til, i det konkrete tilfellet. Jeg kan ikke se at det vil være nødvendig eller korrekt å oversette «The speaker», dersom det dreier seg om underhuset i England. «Talmannen» er identisk med Riksdagens talman i Sverige. Dersom det er nødvendig å bruke et norsk ord, bør valget treffes på grunnlag av det som per i dag er vanlig om slike verv, på norsk. For norske ører vil det være vanlige være «president» eller «leder». Formann er ut, men leder er inn, på norsk. Dersom noen i Norge ble valgt som «formann i Orienteringsklubben Lillevik», kan man selvsagt skrive det, men også at han (eller hun) var leder samme sted. Det er ikke så lett, dette. I Tyskland kjempet de kvinnelige politikerne for å kunne bruke den feminine endelse «-in», for eksempel på minister: «Ministerin». Det vil imidlertid ikke være korrekt norsk å skrive forbundskanslerinne, men forbundskansler Merkel. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. jan. 2018 kl. 10:27 (CET)

Det lokale språket bestemmer, men samtidig skal vi skrive norsk og med norsk alfabet. Der vi oversetter til en til tilsvarende norsk betegnelse bør originalspråkets betegnelse oppgis første gang. Noen ganger kan det være vanskelig å finne en passende norsk betegnelse og originalspråkets betegnelse er innarbeidet i norsk, «speaker» brukes en god del i norsk media, og jeg ville ikke oversatt dette med det nokså generelle leder, ordstyrer er mer treffende for hvilken rolle vedkommende har. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. jan. 2018 kl. 11:52 (CET)

Takk skal dere ha. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 27. jan. 2018 kl. 23:58 (CET)

Malsnekkere ?

Hei er det noen malsnekkere som kan lage slike sesongmaler for kategorier som har høst–vår som sesong. Noe ala den engelske en:Template:Navseasoncats ? Den vil så absolutt være aktuell for sesonger av vinteridretts-sesonger med egne sesongkategorier samt kategorier for lagidretter med samme sesongoppsett. Med håpefull og vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 27. jan. 2018 kl. 17:57 (CET)

Ønske om flytting 15. januar 2018 (Folketeatret/Folketeateret)

Siden Folketeatret ønskes flyttet til Folketeateret

Begrunnelse: Eksisterende navn er ikke korrekt stavet.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen 109.74.178.234 23. jan. 2018 kl. 18:01 (CET)

I følge Oslo byleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 2000. s. 133-134. ISBN 8257308153. 

heter dette Folketeatret og ikke Folketeateret. Skrivemåten med en ekstra e forekommer i bøker i Bokhylla men den ekstra e'en forekommer i 5% av alle treffene. Denne bør ikke flyttes. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 23. jan. 2018 kl. 18:54 (CET)

Hm. Men det nåværende teateret som holder til i bygget, skriver seg for Folketeateret. Kinkig. Hilsen GAD (diskusjon) 23. jan. 2018 kl. 21:00 (CET)

Jeg tror muligens den nye bedriften som bruker en ekstra e kanskje skal ha en egen artikkel. Her finnes allerede en omdirigering med ekstra e som kan brukes til dem. Den norske Opera var lenge i huset, men Operaens historie er ikke inkorporert i artikkelen om Folketeatret. Jeg tror ikke vi uten videre skal endre navn på et så gammelt hus som dette. Vi skal ikke stable for mange ting oppå hverandre i samme artikkel. Her må også finnes balansen mellom artikkelen om bygningen og det gamle Folketeatret (uten ekstra e). --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 23. jan. 2018 kl. 22:23 (CET)

Artikkelen handler både om det opprinnelige teateret (Folketeatret), det nåværende teateret (Folketeateret) og om bygningen (Folketeaterbygningen). Jeg kommer til å flytte artikkelen i morgen hvis ingen andre protesterer eller kommer meg i forkjøpet. - 4ing (diskusjon) 23. jan. 2018 kl. 22:29 (CET)

Det ville være fint, hvis det eldre navnet kom med i ingressen. Mvh. Orf3us (diskusjon) 23. jan. 2018 kl. 22:52 (CET)

Det er faktisk protester jeg gjør. Her synes jeg den nye bedriften bør ha egen artikkel og at ikke alt for mye blandes i samme artikkel. Da får vi heller ha en artikkel om Folketeatret og en om Folketeateret og så kan de henvise til hverandre. Dvs omskriving og ikke flytting. Folketeateret finnes allerede som omdirigering og da kan den bli artikkel det nye få sin plass der. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 24. jan. 2018 kl. 02:03 (CET)

Enig 4ing. Noe omskriving trengs, men flytting er viktig for historikken. 109.247.52.67 24. jan. 2018 kl. 11:52 (CET)

Hallo, jeg er enig i at det bør være flere enn én artikkel om dette, så jeg tror at jeg støtter at det teaterhuset som åpnet dørene 19. mars 2009, får egen artikkel. Men det blir litt feil for meg at en artikkel med navnet "Folketeatret (bygning)" er stedet der jeg finner informasjon om bl.a. dukketeateret til Myklene (Agnar og Jane) og senere Strøm-ene (Julian, Birgit og Elisabeth). Det jeg vil si, er at artikkelen Folketeatret (bygning) rommer mer enn det arkitektoniske/bygningsmessige. Burde det vært tre artikler her, egentlig??? Annelingua (diskusjon) 26. jan. 2018 kl. 20:30 (CET)

Enig med Annelingua. Én artikkel for huset og egne utdypende artikler for de notable institusjonene. Det kan være flere av dem. Myklene sitt dukketeater har nok forbindelser til Folketeatrets dukketeater som ble inkorporert i Oslo Nye Teater sammen med Folketeatret, men de er kanskje ikke helt det samme. I en av disse lå et lesetips [[15]] som avslørte en doktoravhandling om norsk dukketeater Tittel: Animasjonen - figurteatrets velsignelse og forbannelse : norsk figurteaterhistorie Forfatter: Anne Helgesen. Den ser ikke ut til å være digitalisert og må lånes på et bibliotek. Helgesen har imidlertid også skrevet ting som er digitalisert Helgesen, Anne (1955-) (1999). Figurteatrets historie: europeisk teaterhistorie fra en annen kant. Vollen: Tell forl. ISBN 8275221528.  og Helgesen, Anne (1955-) (1998). Kattas katalog: betraktninger om egne forestillinger og norsk figurteaters historie. Bodø: Katta i sekken. ISBN 8299470706. . I alle fall i doktoravhandlingen bør det være en hel del nyttig stoff. De andre to gir nok også litt. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 26. jan. 2018 kl. 22:59 (CET)

Bare for å bekrefte Dyveldis antagelser: Myklenes dukketeater hadde forbindelse til Folketeatrets dukketeater; jeg la for en tid siden info om dette inn i bl.a. den artikkelen som nå heter Folketeatret (bygning) - avsnittet 'Dukketeater'. Anne Helgesens doktoravhandling har jeg også puttet inn info om i endel artikler (- jeg har for øvrig boken som er en bearbeidet/popularisert versjon av avhandlingen). (Jeg har også funnet noen andre doktoravhandlinger om denne kunstarten - se artikkelen Dukketeater; har hatt mitt eget lille figurteaterdokumentasjonsprosjekt gående siden i høst. Derfor jeg har hatt veiene forbi Folketeatret-artikkelen noen ganger i det siste.) Men Myklene, altså: teatersjef Hans Jacob Nilsen fikk dem inn i folden da Folketeatret omsider kunne komme i gang med et repertoar; da det hadde gått noen år, trakk de seg ut igjen fordi de heller ville konsentrere seg om sitt eget kompani. Og da steppet Julian Strøm opp fra rekkene og ble dukketeaterets leder på Folketeatret. Da Folketeatret og Det Nye Teater fusjonerte og ble til Oslo Nye, fulgte Strøm, ensemble og dukker med til Oslo Nye. Annelingua (diskusjon) 27. jan. 2018 kl. 00:43 (CET)

Så det var Annelingua sine opplysninger om dukketeater jeg så i artiklene. Du har jo åpenbart både kunnskap og referanser så det hadde vært veldig flott om du laget noen artikler her. Begge Myklene har egne artikler og selv om dukketeaterprosjektet bør omtales litt der så er det vel naturlig at det finnes en utdypende artikkel om det felles prosjektet. Det prosjektet som ble igjen i Folketeatret (eller Oslo Nye) er jo ikke det samme og bør vel også ha egen artikkel. Sånn som det ser ut til å ha flyttet rundt bør det jo nevnes i flere artikler (som det er gjort), men stoffet bør jo også finnes samlet i en utdypende artikkel. Det kan vel også finnes andre ting som har hatt sitt tilholdssted i bygningen og som er tilstrekkelig notable til å ha egne artikler. Bygningen har jo huset en del av Oslos "underholdningshistorie". ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 27. jan. 2018 kl. 16:13 (CET)

Jo takk - jeg holder nå på :D - har siden i høst opprettet over 50 artikler om figurteater, hovedsakelig om personer og kompanier i Norge... (Bjørg Mykle-artikkelen er f.eks. "min". Hun er svigerdatter av Agnar Mykle, var i mange år gift med Arne Bust Mykle - jeg har vært inne i begge de artiklene og redigert, også...) Men det vi har touchet innpå her, er jo egentlig et gjenganger-dilemma: når temaet er Den norske opera (eller Nationaltheatret, Edderkoppen teater, Kunstindustrimuseet i Oslo) - snakker vi om bygningen eller aktiviteten inni bygget da? Skal vi ha en separat artikkel for bygningen (det arkitektoniske) - for det kan jo tenkes bruksendring? Kulturinstitusjoner flytter på seg i blant, fusjonerer, nedlegges, - hvor gjør vi av historikken? For dukketeateret på Folketeatret --> Oslo Nye var jeg såpass i tvil at jeg lot spørsmålet bero, og sørget inntil videre for å legge info inn i de artiklene som fantes fra før. Og det skal kanskje godt gjøres at man kommer frem til noen konsensus om dette? Det jeg i alle fall er opptatt av, er at vi ikke må risikere at historiske opplysninger forsvinner når artikler oppdateres ved fusjoner, flyttinger o.l.! Annelingua (diskusjon) 27. jan. 2018 kl. 19:38 (CET)

Vi må jo alltid vurdere notabilitet. Gamle bygninger med en historie synes jeg ikke er så vanskelige. Her har vi vel flest problemer med hoteller som ikke alltid er så interessante som bygning og heller ikke alltid er særlig gamle. At innhold i bygningen og bygningen selv er grunnleggende forskjellige ting synes jeg USAs ambassade i Oslo som tidligere hadde tilhold i Henrik Ibsens gate 48 er gode eksempler på. Vi har også artikkel om Den Norske Opera & Ballett som flyttet fra Folketeatret til Operahuset i Oslo og jeg synes det er temmelig opplagt at vi skal ha tre artikler.

--Når innholdet i en bygning er en eller flere bedrifter så kan jo vurderingen være vanskeligere, men jeg synes alltid det er nyttig å se på om det finnes en historie. Særlig når historien går mer enn 50 år tilbake i tid og den er mulig å skrive historien med referanser ser jeg det som rimelig opplagt at vi skal ha egen artikkel. En av hovedleverandøren til slettediskusjoner er imidlertid nye bedrifter som verken har historie eller er særlig store og da ender vi egentlig opp med bare reklame.
-- Dukketeatervirksomheten på Folketeateret hadde både tilhold i bygningen og var en del av Oslo Nye samtidig som det også var knyttet til Myklene. Det er i alle fall gammelt nok til å ha ganske mye historie. Regner også med at det er skrevet ganske mye og da har vi fylt noen vesentlige kriterier, har en historie og historien er mulig å skrive. Vi har ikke noe forbud mot å har artikler om prosjekter som er en del av noe annet, men jeg følger deg på at det er lurt å være forsiktig. Vokser imidlertid en del helt ut av sin opprinnelige tilhørighet så er det på sin plass med utdypende artikler.
-- Her vurderer i alle fall jeg det slik at denne dukketeaterhistorien er en viktig del av teaterhistorien i Oslo som bør skrives om. Det at dette ikke er én kontinuerlig virksomhet, men noe som er flyttet og omorganisert skaper utfordringer i skrivingen. Jeg regner med at du sitter på nok stoff til å forsvare egne utdypende artikler om både dukketeateret til Myklene og dukketeateret som var ved Folketeatret (flyttet til Oslo Nye). Det som kan være en utfordring her er at noe av historien kan til en viss grad være sammenfallende og skrivemessig må det skapes gode overganger og koblinger mellom artiklene slik at det ikke blir for mye dublering. Jeg ser det ikke som noen særlig god løsning å forsøke å klemme disse to dukketeatrene inn i verken Folketeaterbygningen eller i artikkelen om Oslo Nye Teater. Det vil ikke være bra for noen av artiklene og ikke bli særlig opplysende om dukketeatrene.
-- Jeg hadde satset på én artikkel om Myklenes dukketeater og én artikkel om dukketeateret til Oslo Nye. Det er tross alt bare to sesonger de har til felles. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 27. jan. 2018 kl. 21:44 (CET)

Siden dukketeateret ikke har vært noen selvstendig enhet hverken da det var del av Folketeatret, eller siden som del av Oslo Nye, er jeg mest stemt for at dukketeateret bør behandles som eget avsnitt i artiklene om de to teatrene. MEN det jeg gjorde nå, var å splitte opp Folketeatret (bygning)-artikkelen - den eksisterende artikkelen fikk beholde info om selve bygningen, og en summarisk redegjørelse for institusjonene som har holdt til der. Så laget jeg en ny artikkel Folketeatret (1952-1959) med utgangspunkt i utklippet info fra bygningsartikkelen. Jeg var litt i tvil om hvilken tittel jeg burde gi den nye artikkelen - er svært åpen for omdøping, vitsen var å finne et navn som skilte den fra alle tilnærmet homonyme artikler. Ta gjerne en titt og kom med synspunkter, eller forbedre det jeg satte i gang nå! Annelingua (diskusjon) 28. jan. 2018 kl. 20:30 (CET)

(Og etterpå la jeg til endel info i artikkelen om Folketeaterbygningen - det er jo egentlig tre bygg som henger sammen, og det bør artikkelen gjenspeile, ikke sant? (Jeg la inn noen stikkord i overskriften her nå, for lettere å finne tilbake til hva akkurat denne flytte-tråden omhandler.) Annelingua (diskusjon) 28. jan. 2018 kl. 23:01 (CET)

Hva skal man kalle et område som marka rundt Oslo

På Wikidata trenger man at ting er en forekomst av ett eller annet. For Marka er jeg i tvil om hva som blir riktig. Det har en egen lov som regulerer det, men skogeierne kan fortsatt drive virksomhet innen området. verneområde (Q473972) er kanskje riktig, men vi har også noe som er gitt vern spesifikt som dette, så kanskje ikke allikevel. Opp et nivå finner vi region (Q82794), som jo egentlig ikke sier noe annet enn at det finnes en grense. Jeg har prøvd lete i hierarkiet, men finner ikke noe som sier, ja dette er det. Det det imidlertid helt sikkert ikke er er det som Vestmarka har fått - bosetning (Q486972). Haros (diskusjon) 28. jan. 2018 kl. 00:03 (CET)

Hva med friområde (Q338112). Denne har jo allerede OpenStreetMap-tagg eller -nøkkel (P1282) med https://wiki.openstreetmap.org/wiki/Tag:landuse=recreation_ground. Mvh Pmt (diskusjon) 28. jan. 2018 kl. 00:58 (CET)

Det kan jo være en mulighet. Riktignok har jeg ikke sett den taggen brukt for hverken markagrensen eller Nordmarka i OpenStreetMap. På OpenStreetMap har jeg begrenset meg til å legge inn tag for Wikidata, så jeg har heller ikke sett etter andre tagger sånn sett. Haros (diskusjon) 28. jan. 2018 kl. 01:26 (CET)

naturområde (Q10594991) kunne vært aktuell, hvis ikke engelskmennene hade kludret det til med "untouched by humans". Hebue (diskusjon) 28. jan. 2018 kl. 22:54 (CET)

Sånn i forbifarta: Ser at landskapsvernområde på nynorsk er lik Bøkeskogen ... --GAD (diskusjon) 28. jan. 2018 kl. 23:41 (CET)

… og slik har det vært siden elementet ble opprettet i 2012.[16] Jaja, fjernet det nå. Mvh. Kjetil_r 29. jan. 2018 kl. 00:00 (CET)

@Hebue - så på den, og forkastet den av den grunn du nevner.

@GAD - så også den, og lot være med å gjøre noe med det. Det er for lenge siden jeg har skrevet noe som helst på nynorsk til å våge meg på det.

Jeg har for nå benyttet friområde (Q338112), selv om den kanskje egentlig er ment for områder som nok er noe mindre enn Nordmarka. Men det ble endret for fx. fr:Bærumsmarka i infoboksen umiddelbart. (Kartet i den infoboksen hadde forøvrig blitt riktigere hvis vi hadde areal for området på Wikidata tror jeg, men har ikke funnet noen kilde jeg kan bruke. ) Haros (diskusjon) 29. jan. 2018 kl. 00:12 (CET)

Rette "entrepenør" til "entreprenør" i Wikidata?

Jeg snublet innom Frank Gilbreth (ok, det skjedde fordi jeg gjorde søk på feilstavingen "entrepenør", i den hensikt å korrekturlese litt). Og der står det "entrepenør" i info-boksen - det går jo ikke an. Såvidt jeg kan skjønne er det Wikidata som må rettes - men jeg skjønner ikke hvordan, så om noen Wikidata-eksperter kunne trå til? Mvh Annelingua (diskusjon) 28. jan. 2018 kl. 22:57 (CET)

Rettet her: [17] Hilsen Kjetil_r 28. jan. 2018 kl. 23:12 (CET)

Flott - takk! Annelingua (diskusjon) 28. jan. 2018 kl. 23:59 (CET)

Diakritiske tegn og lenker

Jeg kom over en artikkel med wikikoden [[Tyskland]]sturné, som gir Tysklandsturné. I min nettleser er é ikke del av lenken. Er det slik også for andre, og er det i så fall noe som kan/bør fikses? --Wikijens (diskusjon) 26. jan. 2018 kl. 13:43 (CET)

Det må vel skrives som [[Tyskland|Tysklandsturné]] for å få Tysklandsturné. Forøvrig er den nye redigereren veldig ivrig på å ekskludere slike haler og setter inn <nowiki/> stadig vekk. Hender jeg fjerner det, men ser ut til at softwaren ønsker andre tider enn de vi vokste opp med i Wikipedias barndom. Jeg ville endret det tror jeg. Haros (diskusjon) 26. jan. 2018 kl. 14:06 (CET)

@Wikijens: Jeg opplever det samme, må være en bug et eller annet sted, for man skal/bør ikke bruke alternativ lenketekst (piped link) i disse tilfellene. Dette bør kanskje luftes på Phabricator? Jeg har aldri gjort det før, men kanskje Jeblad kan hjelpe? Mvh. lil2mas (diskusjon) 26. jan. 2018 kl. 19:14 (CET)

Jeg foreslo for en tid tilbake (Wikipedia:Tinget/Arkiv/2016-11#Linktrail og hvordan vi kan skrive lenker) at vi skulle justere linktrail fra $linkTrail = '/^([æøåa-z]+)(.*)$/sDu'; til $linkTrail = '/^([-\'a-zàáâçčʒǯđðéèêëǧǥȟíìîïıǩŋñóòôõßšŧúùûýÿüžþæøåäö]+)(.*)$/sDu';, men hele diskusjonen endte med delvis motstridende forslag (phab:T130451, phab:T29473, gerrit:278449) og ingen av de er tatt i bruk. Vi bruker fortsatt den eldre utgaven, men den er også justert fra det opprinnelige. Mitt forslag har fortsatt et par feil, det er to former for bindestrek (HYPHEN og HYPHEN-MINUS, siste er på tastaturet) og to former for apostrof (APOSTROPHE og MODIFIER LETTER APOSTROPHE, første er på tastaturet). Apostrofen som er på tastaturet skaper problemer fordi tegnet brukes for å lage kursiv og fet skrift.

Det finnes også en $linkPrefixCharset, men jeg er litt usikker på om vi har noe reelt behov for å bruke denne.

Med andre ord er det litt mer komplisert enn å fikse et enkelt tegn. Hvis vi skal endre dette så må vi ha en klar formening om hva vi vil linke og hvorfor. — Jeblad 27. jan. 2018 kl. 03:43 (CET)

@Jeblad: Jeg tror diskusjonen rant ut i sanda fordi det ble for komplisert. Dersom vi ikke inkluderer bindestrek og apostrof i forslaget så er det en enkel sak. Så jeg vil foreslå at du først foreslår endringa med alle de ekstra bokstavene, og så tar det med apostrof og bindestrek i en egen sak. Jon Harald Søby (diskusjon) 29. jan. 2018 kl. 17:29 (CET)

@Jon Harald Søby: Bindestrek bør med i begge varianter, og vi kan ta med modifier utgaven av apostrofen. Det er kun den normale apostrofen som skaper problemer. — Jeblad 29. jan. 2018 kl. 23:38 (CET)

Hvis vi utvider tegnsettet vi kan skrive etter lenker, såkalt linktrail, hvordan skal vi avgrense settet? Skal vi ta med tegn fra

1. det norske alfabetet; /a-zæøå/i (det vi har nå)
2. det samiske alfabetet; /a-záčđŋšŧž/i
3. det svenske alfabetet; /a-zåäö/i
4. det islandske alfabetet; /a-záéóðþæö/i
5. det færøyske alfabetet; /a-záðíóúýæø/i
6. alle de nordiske språkenes alfabet?
7. alle de germanske språkenes alfabet?
8. alle de angelsaksiske språkenes alfabet?
9. alle de europeiske språkene med latinsk skrift?
10. alle de europeiske språkene uavhengig av skriftform?

Er et utgangspunkt 1, 2, og 6? Bare foreslå andre språk om dere mener det finnes vektige grunner for å ta dem med. I tillegg til disse kommer bindestrek i to former og en apostrof som brukes etter genetiv-s. — Jeblad 30. jan. 2018 kl. 00:10 (CET)

Selv vil jeg inkludere latinsk skriftformer. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 30. jan. 2018 kl. 01:09 (CET)

Bulgarsk

Hei, jeg transkriberer bulgarske partinavn for tiden. Når jeg skal transkribere for eksempel Det liberale parti får jeg både Libernalna partija og Liberalnata partija. Hvilket er korrekt? Jeg tror at nata indikerer bestemt form. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 30. jan. 2018 kl. 15:09 (CET)

Din antagelse ser ut til å være korrekt: en:Bulgarian language#Definiteness (article). Altså bør du nok utelate -ta i transkripsjonen. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 30. jan. 2018 kl. 19:19 (CET)

Språkrådet har reglene for transkripsjon av bulgarsk. Og hjelper ikke disse, har vi Ooo86--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. jan. 2018 kl. 19:32 (CET)