Wikipedia:Torget/Arkiv/2017/november

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arkiv
Arkiv

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Innhold

Ensemble cast[rediger kilde]

Hei!

Hva kan en oversette en:ensemble cast med på norsk? På forhånd takk! Mvh.--Mbakkel2 (diskusjon) 1. nov. 2017 kl. 01:05 (CET)

Ordet «ensemble» kan også brukes på norsk, så jeg ville sagt «ensemblefilm» om filmer, «ensemblestykke» om teater og annen scenekunst, og så videre. Hilsen Kjetil_r 1. nov. 2017 kl. 09:01 (CET)
Takk skal du ha, Kjetil r. Da skriver jeg «ensemblefilm». Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 1. nov. 2017 kl. 11:12 (CET)

Problemer med «noen» som blir til «nøn»?[rediger kilde]

Hvorfor får jeg opp «nøn» i kommentaren min når jeg faktisk taster no en med o og e?? TorSch (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 10:00 (CET)

Slå av inndatametoder, dette er for brukere som ikke har norsk tastatur. — Jeblad 2. nov. 2017 kl. 10:07 (CET)
Sidekommentar: Om du noen gang roter deg inn i wiki-systemet på et slikt vis at tastaturet ditt begynner å skrive «ø» når du taster «oe» - og du ikke har tid/ork til å finne ut hvordan du enderer det - er kjapp-løsningen der og da å taste «oee», altså taste «noeen» om du vil skrive «noen» ... Kimsaka (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 10:36 (CET)
Enda litt mer på siden; dette startet som et forslag fra meg i en annen sammenheng, og en av utviklerne la det inn som en input metod (IME) for norsk uten at det var skikkelig testet. Senere har jeg foreslått å rette det opp ved flere anledninger, men det har vist seg litt vanskelig. Sist gang i februar, men i juni ga jeg opp og trakk forslaget. Det enkleste er å slå av hele greia.
For å slå av IME, gå inn på tannhjulet i venstremargen, klikk på «inndata», og klikk på «slå av inndataverktøy». — Jeblad 2. nov. 2017 kl. 11:01 (CET)
(Nøn nabør røt seg under Børkrigen. Noøn naboør roøt seg under Boørkrigen. Noen naboer slappa.....) Joda, jeg har gjort nøn endringer slik Kimsaka sier, og som du sier, slått av inndataverktøy. Er det også nø som virker først etter nøn dager? --TorSch (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 12:11 (CET)
Klikke lagre? 176.11.95.242 2. nov. 2017 kl. 12:19 (CET)
Det var ikke nøn knapp for å lagre. Menyen sier «Inndataverktøy er avslått», knappene sier [Slå på inndataverktøy] / [ Avbryt ] / [Bruk innstillinger]. Kan det ha nø med brukervennlighet å gjøre? TorSch (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 13:05 (CET)
Prøv å slå det på og så av igjen? Jeg har av og til hatt problem med ULS/IME, vet ikke hvorfor. — Jeblad 2. nov. 2017 kl. 13:26 (CET)
Javel? Sukkerroer, sukkerrør… OK - det hjalp visst, noe endret seg, men det er ikke lett å forstå. Kanskje forsto jeg ikke helt om [Bruk innstillinger] egentlig betydde «Lagre endringer» eller «Tilbakestill endringer», når statusknappen allerede viste at «Inndataverktøy er avslått». --TorSch (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 13:44 (CET)
Så her om kvelden at ett eller annet var feil med dette, men hadde ikke tid til å teste. Nå har flere rapportert dette, så noe er nok galt. — Jeblad 2. nov. 2017 kl. 17:05 (CET)

Nei, dette gjelder ikke «the usual suspects», men derimot input metod (IME). Dette verktøyet endrer det du skriver slik at æ, ø, og å blir enklere (dvs mulige) å skrive. Det finnes to utgaver av verktøyet, fordi det finnes to metoder som er ganske vanlige. I utgangspunktet er ikke verktøyet for oss, men for folk i andre land som ikke har tastatur for norsk språk.

Det kan se ut som om noe har skjedd slik at verktøyet er slått på for noen brukere. Normalt skal du kunne se om verktøyet er slått på ved å klikke på tannhjulet i sidemargen og så klikke på «Inndata». Hvis verktøyet er slått vil du da få en knapp hvor det står «slå av inndataverktøy». Tilsvarende vil du ha en liten meny som flagrer inn og ut nede til høyre i tekstruter. Den har et symbol som ser ut som et tastatur. Det kan se ut som om noe er feil, for selv om verktøyet er påslått så sier dialogen «slå inndataverktøy», det vil si at det er avslått.

Hvis du får menyen nede til høyre så klikk deg inn til dialogboksen via tannhjulet, slå verktøyet, og bekreft. Deretter laster du siden på nytt, klikker deg inn til dialogen igjen og nå skal det stå «slå av inndataverktøy» i boksen. Slå verktøyet av og bekreft. Når du nå laster siden skal den lille menyen nede til høyre være borte. — Jeblad 2. nov. 2017 kl. 17:25 (CET)

Infoboks politiker[rediger kilde]

Hvorfor hentes ikke fødselsdatoen til infoboksen for den nylig avdøde tidligere guvernør og skøyteløper Judy Martz, født Judith Helen Morstein ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 20:21 (CET)

Fant feil det var feil bruk av parameter brukte født isteden for fnavn. Beklager innleggstråd. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 20:25 (CET)

Mal-kyndig trengs[rediger kilde]

Overskriftene i fotballmalene nederst i denne artikkelen (lenkingen) ser ikke helt bra ut ... Kimsaka (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 23:15 (CET)

Fikset. --- Løken (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 23:25 (CET)
Wow! Her er det tempo... Kimsaka (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 23:28 (CET)

Nedgradering av artikkel[rediger kilde]

En bruker har påpekt at Liste over land etter HDI ikke har vært oppdatert på flere år, slik at den bør miste status som «God liste». Er det bare å fjerne merket {{God liste}}? Asav (diskusjon) 30. okt. 2017 kl. 21:45 (CET)

Det er bare 3 år siden den ble oppdatert. Jeg synes ikke det er dramatisk utdatert, selv om vi gjerne skulle hatt en nyere versjon. Det er jo bare små endringer fra år til år, 1-2 plasser opp eller ned. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. okt. 2017 kl. 21:52 (CET)
Den burde vel flyttes til Liste over land etter HDI (2014) - de foregående årslistene følger dette mønsteret ihvertfall. --- Aldebaran (diskusjon) 30. okt. 2017 kl. 22:12 (CET)
Enig med Aldebaran. SÅ får vi håpe «noen» lager en ny artikkel m ed oppdaterte tall. --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. okt. 2017 kl. 01:04 (CET)
Pictogram voting keep-green.svg Gjort Ja, det virker som en god løsning. Asav (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 07:48 (CET)
Til Asav (og andre): Ja, det er bare å fjerne merket. I tillegg kan merket sikkert fjernes på 1/3 av andre artikler merket AA/UA fordi de ikke tilfredsstiller de krav vi har i dag, som slaget ved Midway og slaget ved Trafalgar for å nevne noen. Men. Hva er hensikten med AA/UA? Er det noen av våre lesere som ser merkene for AA/UA? Blir artikkelen om global oppvarming lest fordi den har havnet på forsiden pga. UA-merket, fordi den er merket UA, eller fordi noen er interessert i global oppvarming og har søkt etter det på Google? Om sistnevnte er rett, betyr det noe om det er denne versjonen av artikkelen som er tilgjengelig eller denne versjonen? Dersom forbedringene som er gjort på artikkel om global oppvarming betyr noe, hva kan da bidra til å bygge opp under det, så flere artikler får samme løft? Eller omvendt, hva kan bidra til å undergrave slikt arbeid, så forbedring av artikler reduseres?
Jeg anser arbeidet med AA/UA som et av de mest suksessfulle underprosjektene i denne kunnskapsdugnaden (mye takket være M O Haugen), og suksess måles da med mengde arbeide lagt ned i å forbedre artikler. I et dugnadsprosjekt har vi få midler for å oppmuntre bidragsyterne, én av de er det arbeidet andre bidrar med under artiklers kandidatperiode, og én liten oppmuntring er at artikkelen, om den blir godtatt, får merke med AA eller UA. Hvorvidt fjerning av merker undergraver dette er umulig å si før vi har gjort det. For min del kan jeg si klart at det betyr ingenting, merkene på artiklene om slagene ved Midway og Trafalgar må gjerne fjernes. Samtidig ville jeg ikke satt mange kronene på Erik d.y.s ønske om at noen lager en ny oppdatert artikkel om HDI. Jeg vil heller tro at om noen registrerer dette så innser de at å begi seg inn på å legge mye dugnadsinnsats ned i noe slikt betyr mye arbeide og lite, om i det hele tatt noe som helst belønning.
Skal vi få et større og bedre leksikon så må vi ha flere bidragsytere, og da tror jeg (understreker tror) at vi må benytte de få positive gulrøttene vi har. Fjerning av merker er slik sett i beste fall bortkastet arbeide (som nevnt over ser knapt nok noen disse merkene), i verste fall innvirker de over tid negativt. Tilsvarende ser vi på opprettelse av nye artikler, som jeg har vist i denne diskusjonen på Tinget. Jeg har imidlertid små forhåpninger om at dette får noe gjennomslag, vi må nok ned på langt færre bidragsytere før det erkjennes at å ta vare på nye og eksisterende bidragsytere bør prioriteres høyt. Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 09:26 (CET)
Bare for ordens skyld: Det var på grunnlag av et innlegg på artikkelens diskusjonsside at jeg tok opp spørsmålet. I og med at artikkelen ble flyttet i samsvar med det Aldebaran skrev, var det ingen grunn til å fjerne merket, siden den dekker tidsrommet den er ment å dekke, så den er hverken blitt bedre eller verre.
Ellers er jeg helt enig i hva Ulf skriver, nemlig at AA/UA er en hyggelig markering for dem som har bidratt til artikkelen, selvom det neppe har noen særlig betydning for leserne. Kanskje man kunne innføre en automatisk sletting av UA/AA-merking efter et fast tidsrom, f.eks. ett år; på den måten ville man slippe problemet med at standardkravene for gode artikler blir høyere, samtidig som man beholdt incentivet til å bidra med kvalitetsstoff. Asav (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 09:43 (CET)
Om vi aksepterer at det neppe betyr noe for leseren, så betyr det neppe noe om merket står. Men det har en betydning for noen, det kan vi se fra deres brukersider: Bruker:Haakon K, Bruker:Torfilm og Bruker:3s for å nevne noen. Kanskje bryr de seg ikke om vi fjerner et merke fra én av deres artikler som ikke lenger holder mål etter dagens krav, men hva har vi å tape på å la merket stå? I stedet for å ha fokus på fjerning av de få gulrøttene vi kan tilby (som dette og overivrig sletting) velger jeg å legge inn tiden jeg har her på det som kan bidra til at vi får flere med på kunnskapsdugnaden, så vi etterhvert får et bedre leksikon. Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 10:09 (CET)
En ting er om leseren legger merke til artikkelen fordi den har et kvalitetsmerke, eller om leseren ser merket når leseren likevel leser om feks global oppvarming. Vi burde kanskje oppdra leserne til å forstå kvalitetsforskjellene. Det er en kjempejobb som blir gjort med UA/AA, ikke minst for å løfte artikler om sentrale tema (her kan WP ha impact i samfunnet) men også for å sikre kvalitet på interessante tema som knapt er omtalt av andre. Nuvel, interessant avsporing fra utgangspunktet. Face-smile.svg --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. okt. 2017 kl. 10:24 (CET)
Nå da selve innledningsspørsmålet er besvart, kan det kanskje være interessant å se litt på den mer generelle siden. Jeg tror det er almen enighet om at UA/AA er en bra ting, som det legges mye flid i. Når jeg foreslo å gjøre merket tidsbegrenset, var det nettopp for å presisere at det ikke ligger noen kvalitetsvurdering bak fjerningen, men at UA/AA-merket i seg selv er tidsbegrenset. På den måten slår man to fluer i ett smekk; man beholder incentivet ved UA/AA og sørger samtidig for at man slipper å fjerne merkingen fra artikler som faktisk ikke lenger holder mål, siden all merkingen blir tidsbegrenset og det dermed ikke er noen desavuering at merket blir borte efter et års tid. Asav (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 17:30 (CET)

Jeg har vurdert å be om det samme for Martin Luther. Artikkelen er mer enn lang nok, det er ikke det, men den har en alvorlig mangel jeg dessverre ikke har kunnskap til å utbedre, nemlig salmene. Jeg har nevnt det på diskusjonssiden, og en annen bruker ville se om han kunne få skrevet en egen liten artikkel om det. Det gjør dessverre ikke den skjemmende mangelen bedre. Er det noen som kan forbarme seg over den? Mvh Noorse 1. nov. 2017 kl. 17:32 (CET)

I dette tilfellet er nok problemet dynamiske data og en statisk artikkel. Jeg har tatt opp dette noen ganger, det er ikke lurt å lage artikler om slike forhold hvor en må løpende oppdatere en eller annen nå-verdi. Vi kan bruke data fra Wikidata i noen tilfeller, men i slike overskrifter kan en lett nå grensen for tunge dataoppslag. — Jeblad 1. nov. 2017 kl. 18:03 (CET)
Viser du til artikkel om Martin Luther og hans forhold til musikk, tekstene han skrev osv nå, Jeblad? Tror ikke det er noe som må bli oppdatert videre løpende, se feks de:Martin_Luther#Musik. Mvh Noorse 2. nov. 2017 kl. 12:25 (CET)
Liste over land etter HDI, det tråden gjelder. — Jeblad 2. nov. 2017 kl. 13:29 (CET)
Trådtittel er bare «Nedgradering av artikkel»... Mvh Noorse 2. nov. 2017 kl. 13:38 (CET)

En AA eller UA-artikkel vil forfalle fra første dag. Det skyldes 1) at det kommer ny kunnskap til om et emne, enten det er Martin Luther eller Angela Merkel, og 2) at våre egne kvalitetskrav stadig blir høyere. Merkel-artikkelen vil av naturlige grunner foreldes tidligere, ettersom hun jo gjør nye ting hele tiden. En UA/AA-artikkel blir datomerket, men det kan godt tenkes at denne datomerkingen kan gjøres tydeligere. Da kan vi se at, denne artikkelen tilfredsstilte kravene i 2017, så det må vi ta i betraktning i 2025. Men noen ganger må den tas ned, om det blir for påfallende forskjell mellom de krav som lå til grunn da den fikk et merke, og de aktuelle krav. Vi har nå fått en prosedyre for nedgradering i Notiser. Den følger i prinsippet samme prosedyre som oppgradering. Det bør være slik av hensyn til hovedforfatterne som har lagt dager, uker og år med arbeid bak en slik artikkel. Det er etter min oppfatning ingen god idet å ta ned skiltet etter et år, for så tidlig vil den meget sjelden bli foreldet. Og noen skal dessuten ha full beskjeftigelse med å foreslå artikkelen på nytt, og da kaster vi bare bort tiden. I hvert enkelt tilfelle bør det foretas et skjønn. En god prosedyre sikrer et slikt skjønn. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 20:09 (CET)

Jeg er en av dem som synes det er hyggelig med den anerkjennelsen AA/UA/GL gir for omfattende arbeid. Hvis merket tidsavgrenses per automatikk, synes jeg det vil gjøre gulroten betydelig mindre attraktiv enn den er i dag, så det er jeg imot. Da synes jeg det er bedre om terskelen for å nedgradere blir hakket lavere enn den er i dag, siden det da skjer på bakgrunn av en skjønnsmessig vurdering. Det er to hensyn som må balanseres her: På den ene siden har vi at dette er et merke som signaliserer kvalitet, og det er derfor uheldig for prosjektet at lite oppdaterte artikler med mange mangler får beholde merket. Det er en prinsipiell innvending som gjelder uavhengig av om hvor mange som faktisk legger merke til det. På den annen side har vi at arbeid med nedgradering av artikler kanskje ikke er fornuftig prioritering av knappe ressurser dersom det tar bort motivasjonen og tiden til dem som arbeider med kandidatartikler – særlig hvis det heller ikke fører til at de nedgraderte artiklene utbedres, bare at de deklassifiseres.
Hvis vi går til dagens retningslinjer, synes jeg at de legger seg på en fornuftig linje. Her heter det at «Malen bør brukes ved artikler, lister og portaler som har status som utmerket, anbefalt eller god, men ikke oppfyller grunnleggende krav (se Wikipedia:Kandidatsider) for slike, enten fordi det har skjedd endringer siden artikkelen fikk statusen, eller fordi statusen er gammel og feil ikke ble fanget opp. Typiske problemer med slike artikler kan være dårlig språk, faktafeil, tvilsomme påstander eller ufullstendig omtale. Manglene må være vesentlige.» Det siste er min utheving, og det kan fange opp den linjen jeg synes vi bør legge oss på: Nedgradering bør fortrinnsvis benyttes på de absolutt svakeste av dem, artikler/lister/portaler som har store huller og mangler. Et eksempel på et slikt tilfelle var artikkelen om Astrid Lindgren, som var anbefalt inntil ganske nylig. Hvis mangelen først og fremst er manglende oppdatering, ville jeg gått lenger for å forsøke å få den up to date før jeg gikk til det skritt å nominere den for nedgradering, for eksempel ved å ta saken opp her på Torget i håp om at vi kan få utbedret den. Martin Luther ville etter mitt syn stå et godt stykke bak i køen, for den er tross alt ganske omfattende og virker tillitvekkende. Den oppgir ikke referanser etter dagens standard, men den har en omfattende litteraturliste, og for slike gamle artikler vil jeg da la tvilen komme den til gode. Men hvis andre kommer til at manglene er betydelige, kan så klart saken stille seg annerledes. Generelt synes jeg imidlertid at en pragmatisk holdning er veien å gå. Semikolon (diskusjon) 3. nov. 2017 kl. 04:00 (CET)
Jeg er helt enig i det som sies av Semikolon i det foregående innlegg. Svaret er derfor nei, på det innledende spørsmål i tråden: «En bruker har påpekt at Liste over land etter HDI ikke har vært oppdatert på flere år, slik at den bør miste status som «God liste». Er det bare å fjerne merket». Ingen hadde svart noe annet før stjernen ble fjernet, heller. Overskriften på tråden er helt nøytral og gir intet tilbørlig varsel og hva som foreslås. En ting er at vi skal være «modige» (be bold), men vi skal også være hensynsfulle. Å rive av en stjerne er ikke det samme som å rette en feil. --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. nov. 2017 kl. 09:50 (CET)
I hovedsak enig med Semikolon. Men. Vedrørende lavere terskel for nedgradering og uheldig at lite oppdaterte artikler får beholde merket. Vi må se dette i forhold til hva vi vil oppnå. For å ta en parallell: I forsvaret er det slik at uniformen skal være ren og korrekt, hilseplikt skal overholdes osv. Men er det noe man som offiser kikker på når det begynner å bli varmt om ørene? Neppe, fordi det viktigste er å vinne krigen, ikke ha en plettfri uniform.
Samme her, hva hjelper det om vi har et lite antall artikler som er anbefalt eller utmerket, om antallet bidragsytere som arbeider med de går ned? Bidragsyter Semikolon nevner også det mht. ressursbruk i arbeide med nedgradering. Jeg kommer ikke til å protestere på at artikler nedgraderes, men jeg kommer heller ikke til å bruke noe tid på det. Om vi skal bruke ressurser her så tror jeg vi er best tjent med å prøve å få med flere på kunnskapsdugnaden, og prøve å få med flere som kan bidra til anbefalt og utmerkede artikler. Ulf Larsen (diskusjon) 3. nov. 2017 kl. 10:15 (CET)

Underlig flytting/sletting[rediger kilde]

  1. Søk opp artikkelen Svenskekrigene.
  2. Jeg antar at fler enn meg får opp advarselen om at «du er i ferd med å opprette en side som er blitt slettet … … den 1. november uten å etterlate en omdirigering».
  3. Klikk på «Det som lenker hit» og finn ut at et drøyt tjuetall artikler stadig lenker til artikkelen «Svenskekrigene». Burde ikke disse artiklene få sine lenker korrigert?
  4. Plukk etpar-tre tilfeldige artikler blant de over tjue. Ser du at lenkene til «Svenskekrigene» stadig er blå, altså aktive?
  5. Klikk på disse lenkene, og du er tilbake på punkt 2. Hva skjer? - --TorSch (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 09:21 (CET)
Tror det bare er en forsinkelse i systemet. Hvis du gjør en null-redigering i en av disse artiklene, blir ikke lenken så rød? --Wikijens (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 09:39 (CET)
Testet, og den biten av problemet er altså forklart. Men, punkt 3: Burde ikke disse artiklene få sine lenker korrigert? Ikke fortell meg «joda, bare sett igang», jeg ser også at det foreligger nøn fram- og tilbake-forslag om flytting videre, så vedkommende som gjorde flytteoperasjonen bør selv finne veien.
Tilleggsspørsmål:
Og hvorfor i H får jeg opp «nøn» i kommentaren min når jeg faktisk taster no en med o og e?? TorSch (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 10:00 (CET)
Her er en slags forklaring på hvordan dette er skrudd sammen. Det har med hvordan vi klarer å oppdatere sider på Wikipedia.
Når det er endringer på en side som påvirker en annen, for eksempel at en lenke skal bli rød, så settes det opp en utsatt (forsinket) jobb som purger sidene. Når noen da går inn på sidene vil de regenereres, og først da blir sidene riktige. Hvis serverne har andre jobber som er satt opp tidligere, eller som har høyere prioritet, så vil disse jobbene gjøre at purge-jobben utsettes. Da vil for eksempel lenker fortsatt være blå slik som i dette tilfellet. Av og til går ting i ball, og jobben går ikke som den skal. Da vil sidene først oppdateres etter at andre ting har utløst en purge-jobb.
Det er nokså mange ting som kan utløse slike forsinkede jobber, og noen tar lengre tid enn andre. Endringer i mye brukte maler kan skape svært mange slike jobber, og noen ganger kan også en slik jobb skape nye jobber. Endres en mal på en kategoriside så kan det for eksempel oppstå slike kaskadeeffekter.
Tidligere var jobbkøens lengde listet på Spesial:Statistikk, men nå går disse utsatte jobbene på separate maskiner og blir ikke listet av webserverene. — Jeblad 2. nov. 2017 kl. 10:07 (CET)

Når har jeg fikset alle artiklene som lenket inn til svenskekrigene, det som nå lenker dit er diskusjonssider eller andre sider. Disse bør vel ikke gjøres noe med. Lenkene skulle jeg gjort noe med en gang når jeg flyttet den, men så glemte jeg det. Beklager. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 3. nov. 2017 kl. 21:51 (CET)

Mal:Aktuelt[rediger kilde]

Førstesiden besøkes av mellom tjue og tredve tusen hver dag. En del av besøkene avlegger vi kanskje selv, men fortsatt er det mange, slik at det er verdt å bry seg om den, og det som står der. For bruk av Aktuelt-spalten står det blant annet «UNDER STREKEN (----) kan det være kortere lenker til aktuelle saker innen de tre kategoriene bakgrunn, kultur og sport.» «Bakgrunn» er nå falt bort og erstattet med «Politikk». Jeg har selv bidratt med noen artikler under både bakgrunn og politikk, men da har det alltid vært politikk. Dersom en artikkel om valg er relativt fyldig utfylt med informasjon om kandidater, partier, valgsystem etc., kan den tjene til informasjon også før resultatene kommer. Da passer den som bakgrunnsinformasjon til avisenes kommentarer. Når valget er over har jeg satt artikkelen opp et hakk, og latt den dø ut etterhvert som det kommer andre aktuelt-artikler på plass. Det finnes knapt større kioskveltere enn tyske delstatsvalg, men det skal jo være plass til annet også! For også artikler om andre emner kan selvsagt danne bakgrunn for løpende diskusjoner i pressen. Jeg lurer derfor å om vi kanskje skal bytte tilbake til «bakgrunn»? Hvis dette er fyldestgjørende diskutert et sted, så har jeg dessverre oversett det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. nov. 2017 kl. 10:52 (CET)

Wikikjærlighet[rediger kilde]

Før vi går til sengs i kveld, skal vi lese denne: Wikikjærlighet påbegynt av gamleunge Bjørklid. Og se hva sluttordet er: «Og sist, men ikke minst: Dette er bare Internett. Slapp av, og husk å spre Wikikjærlighet». --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. nov. 2017 kl. 20:04 (CET)

To brukere er blokkert. Begge blokkeringene er like tullete. Snakk sammen! Grrumpf. — Jeblad 4. nov. 2017 kl. 20:07 (CET)

Vil Wikipedia eksistere om 20 år - video med Katherine Maher på[rediger kilde]

Det er en interessant video på Youtube med foredrag og utspørring med utgangspunkt i spørsmålet om Wikipedia vil eksistere om 20 år. Ikke uventet blir tema som også diskuteres hos oss her og nå berørt. Haros (diskusjon) 24. okt. 2017 kl. 22:49 (CEST)

Videoen finnes nå også på commons: c:File:Will Wikipedia exist in 20 years-.webmHaros (diskusjon) 24. okt. 2017 kl. 22:59 (CEST)
Må innrømme at jeg begynte, men falt av etter to minutter, har liten tålmodighet med hva jeg oppfatter som corporate speak. Om Haros har fått noe ut av det og kan gi oss et sammendrag så etter jeg pris på det. Og til spørsmålet? Selvfølgelig eksisterer ikke Wikipedia om 20 år om sivilisasjonen på jorden er utradert av kometen fra helvete... Ulf Larsen (diskusjon) 25. okt. 2017 kl. 00:22 (CEST)

Takk til Haros for den lenken. Har hørt meg gjennom hele og dette var et veldig interessant og nyttig foredrag med etterfølgende veldig gode spørsmål. Anbefales på det varmeste Face-smile.svg. Det imidlertid mye informasjon, mye henvisninger til andre diskusjoner, samt referanser til andre tekster og steder, og det pløyde faktisk ganske dypt, men favnet veldig vidt og her var mange betraktninger å fordype seg i. Foredraget har nok såpass høy inngangsterskel i form av kunnskap om det det snakkes om at hele foredraget burde vært skrevet ned. Det er lettere å fordype seg i som tekst enn som muntlig fremføring. Å finne frem i en muntlig fremstilling er adskillig mer komplisert enn i en tekst. Noen som kan tenke seg en slik utfordring, å overføre det til tekst? Dette løser ikke umiddelbare problemer eller pågående diskusjoner, men er veldig nyttige betraktninger og bakgrunnsstoff som fortjener ettertanke. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 28. okt. 2017 kl. 13:17 (CEST)

Det var noe snakk om versjonen på Commons kunne få undertekster. Hvis så skjer vil det jo være mulig å lese disse. På Youtube er det vel mulig å få automatisk genererte tekster, men det blir jo mens man ser dem, og ikke til så mye hjelp ellers. Haros (diskusjon) 29. okt. 2017 kl. 01:31 (CEST)

Selve foredraget varer i om lag 25 minutter. Noe data og annet fra foredraget:

  • 1,4 milliarder enheter i verden benytter Wikipedia hver måned (synes som et grovt anslag mht. unike brukere, ULs kommentar), hvor mange unike brukere Wikipedia har er ikke kjent, pga. våre regler for personvern.
  • Verdens 5. største nettsted (det største som ikke er kommersielt), 40 millioner artikler i rundt 300 ulike språkversjoner, 350 redigeringer i minuttet, over 250 tusen bidragsytere hver måned, over 70-80 tusen har mer enn 5 redigeringer i måneden.
  • Wikipedia er det eneste større nettsted hvor bidragsyterne over tid bidrar med mer balanserte innlegg, altså mer saklige - og ikke omvendt.
  • Wikidata bidrar med over 50% av redigeringene til Wikimedias økosystem.
  • I de neste 15 årene stagnerer befolkningen i de land Wikipedia er størst, men øker i land hvor Wikipedia er dårlig representert.
  • Kjennskap til Wikipedia blant brukere av internett: USA 87 %, Brasil 39 %, Frankrike 84 %, Nigeria 27 %, Irak 19 %, India 33 %, Japan 64 %
  • Prosentandel Wikimediatrafikk fordelt på regioner i verden: Afrika 2,1 %; Asia 24,0 %; Europa 38,2 %; Sentralamerika: 0,8 %; Nordamerika 26,8 %; Søramerika 6,0 %; Oseania 6,9 %
  • Sitat: De fleste vet ikke at Wikimedia Foundation (WMF) finnes, når vi snakker med folk så tror de vi er et prosjekt drevet av Google.

Etter foredraget var det en samtale mellom Katherine Maher (leder for WMF, som holdt foredraget) og Yochai Benkler (professor ved Yale). Benkler kommenterte at han savnet politisk og ideologisk utdannelse i målene som Maher skisserte og hans første spørsmål var om et eventuelt politisk engasjement fra Wikimedia-bevegelsen (som i protestene mot SOPA og PIPA). Mahers svar var at mange ønsker å påvirke mer (engelsk: advocacy), men at fri tilgang til informasjon uansett er radikalt, det bryter med tusener av års forsøk på å kontrollere kunnskap. Når vi møter virkeligheten, enten den er kommersiell eller politisk, så må vi innse at vårt arbeide er politisk (ikke partipolitisk). Fra 24:50 til 29:50.

Spørsmål fra salen: Hva er muligheten for å etablere sikre områder (engelsk: safe spaces) for nye bidragsytere som ikke føler de kan forsvare seg mot etablerte bidragsytere? Eksempel, artikler som blir nominert for sletting. Mahers svar: En utfordring, hun viste til Teahouse på engelskspråklig Wikipedia, som hadde den største konverteringsfaktoren (altså interesserte som ble nye bidragsytere) av noe de har gjort. I tillegg viste hun til mulige tekniske løsninger, som å ha digitale hjelpere som automagisk foreslår at denne artikkelen trenger flere kilder osv. Fra 50:20 til 53:40.

Så langt jeg kom i kveld (20 minutter), fyller på mer i morgen. Ulf Larsen (diskusjon) 29. okt. 2017 kl. 23:10 (CET)

Oj, oj, oj Face-smile.svg, denne utfordringen hadde jeg ikke ventet svar på. Tusen tusen takk til Ulf Larsen. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 30. okt. 2017 kl. 19:48 (CET)
Ja tusen takk til Ulflarsen (diskusjon · bidrag) for en strålende oppsummering (selv liker jeg å lese, ikke se videoer :-) Nsaa (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 11:47 (CET)

Oppdatering av gamle rå referanser[rediger kilde]

Mye av diskusjonen rundt F.bendik og oversatte artikler har opphav i feil i malverk hos oss, men også at referanser som kommer over når malene er feil blir så himla rota til i etterkant. Det er ikke bare på grunn av feil i oversettelsesverktøyet, det er også på grunn av botter som ikke finner ut av koden. Blant annet har InternetArchiveBot en lei tendens til å droppe sine bidrag midt i referansen, slik at noe kommer foran og noe etter WayBack-malen. Antallet artikler som har akkurat den her typen feil er ikke så stort, det er under hundre artikler for referanser, og rundt 250 hvis en tar med alle former. Altså ikke mer enn at en person fikser det på noen dager. Det egentlige problemet er langt større enn kun Bendik sine artikler, et overfladisk søk sier mer enn 70k artikler med rå referanser – vår kollektive «vedlikeholdsgjeld».

Vi har masse slike rå referanser, og de kommer absolutt ikke fra oversettelsesverktøyet. Det gikk en god stund før vi begynte å bruke kildemaler, og noen har ikke startet å bruke dem ennå. Disse rå referansene er vanskelig å vedlikeholde, selv om de er enkle å lage. Med citoid har det blitt veldig enkelt å lage referanser med kildemaler, og det blir stadig mer vi kan legge inn automatisk.

Vi mangler et verktøy for å kunne gjøre om de gamle rå referansene til referanser med kildemaler. Jeg har skrevet et forslag på User scenario to fix old raw references, men er ikke helt sikker på at dette er en god løsning, eller eneste mulige løsning. Er det noen som har andre idéer om hvordan dette kan gjøres? Jeg mener vi må ha en bruker i loopen, og samtidig må det være enkelt og effektivt å endre fra rå referanse til referanse med kildemal. — Jeblad 4. nov. 2017 kl. 23:52 (CET)

Jeg er en av synderne som bruker "rå" referanser, altså bare tekst formatert på vanlig akademisk måte. En grunn er at malene er plundrete å bruke dersom referansen ikke genereres automatisk (fra NY Times fungerer det bra, fra NRK kommer ikke dato med). Det jeg savner er automatisk import fra Google Scholar og lignende verktøy for forskningslitteratur, dersom det finnes har jeg ikke oppdaget. Nå bare kopierer jeg fra APA-formatet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. nov. 2017 kl. 01:30 (CET)
Jeg er også en av dem som skriver rå referanser, men jeg regner meg ikke som en synder. Jeg kan ikke se at vi har noe krav om bruk av maler, og jeg kan ikke se at vi bør ha det. Ensretting, strigling og automatisering av Wikipedia er ikke alltid et gode. Og hva er det med referansene som skal vedlikeholdes? Hilsen GAD (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 08:47 (CET)
Referanser blir vedlikeholdt og oppdatert, og volumet av slike endringer er nokså stort. Hvis dere mener at ensretting og «strigling» er feil så får dere forsøke å få til et forbud mot oppdatering av referanser. Jeg vil imidlertid advare mot noe slikt, da konsekvensene vil bli nokså omfattende. Noe slikt vil blant annet medføre at bruk av arkiver vil stoppe opp. For eksempel har InternetArchiveBot nå 195,441 redigeringer på dette prosjektet. — Jeblad 5. nov. 2017 kl. 13:56 (CET)
Her tror jeg det snakkes forbi hverandre. Selv skriver jeg ofte rå referanser pga. tidsaspektet. Det er bedre å ha en rå referanse, enn ingen. Når jeg har tid setter jeg det inn i mal, og får med meg eksakte sitater og annet som kan være særdeles viktig å ta vare på, inkl. arkivering til en av disse: archive.org, archive.is eller webcitation.org alt etter hvilke som fungerer i det gitte tilfellet. At vi har fått en bot som automatisk arkiverer sider er fantastisk (enklere å finne stoff som er fjernet). Ergo så tror jeg både jeg, Erik d.y. og GAD med flere kan fortsette med rålenker, men at vi da har en bot som faktisk hjelper til med å gjøre mye av det kjedelige jobben med å fylle ut metadata om lenken. Så jeg sier som Ole Brum. Ja takk begge deler, og helt greit med noe som ikke funker hundre prosent. Noe av sjarmen med Wikipedia ligger faktisk der at ting ikke er perfekt og kan stadig forbedres. Nsaa (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 15:01 (CET)
Opplys meg! Hva er en rå referanse? Er dette f.eks. en rå referanse? Bratberg, Terje T.V. (2008) ''Trondheim byleksikon''. Oslo, Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1762-1 og dette dét som er ønskelig, sånn bortimot?: {{Kilde bok | forfatter=Bratberg, Terje | tittel=Trondheim byleksikon | utgivelsesår=1996 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041 | kommentar=e-bok fra bokhylla.no} Kjersti L. (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 15:16 (CET)
1) Jeg har ikke sagt noe om at ensretting og strigling er feil. Jeg har sagt at det ikke alltid er et gode. 2) Sjøl foretrekker jeg å bruke kilder fra papir, der slike finnes. Krever disse vedlikehold? 3) Det er (etter det jeg har sett) i stor grad et fint arbeid arbeid som gjøres av arkivboten. Men kanskje kunne det være enda bedre med en proaktiv arkivbot, altså en som arkiverer lenkemåla lenge før lenkene dør. Jeg er ikke datakyndig, men for meg høres det ikke ekstremt komplisert ut. I så fall ville det vel da heller ikke være nødvendig med maler, ettersom det synes nokså uproblematisk å identifisere en vev-adresse i en tekst. (Og når jeg sier «ikke nødvendig», så mener jeg ikke «forbudt». Jeg skjønner at mange finner malene nyttige og enkle å bruke. Men ikke jeg.) Hilsen GAD (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 15:19 (CET)
Dette er en rå referanse
Dette er en referanse med en mal
  • <ref>{{Kilde bok | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062801064 | tittel=Berte Skrukkefyllhaugen - boken om Vassfaret og de som bodde der | etternavn=Elsrud | fornavn=Edvard | dato=1979 | utgiver=Grøndahl | isbn=8250403584 | utgivelsessted=Oslo}}</ref>
  • Elsrud, Edvard (1979). Berte Skrukkefyllhaugen - boken om Vassfaret og de som bodde der. Oslo: Grøndahl. ISBN 8250403584. 
Den første er skrevet inn manuelt, den siste hentet inn automatisk fra Oria med citoid i VisualEditor. Når en skriver en referanse så er det nesten alltid fordi en har en side oppe i nettleseren. Da er det langt mer effektivt å kopiere lenka og automatisk generere referansen enn å gjøre det på noe annet vis. Lenkene i Google Scholar fungerer helt greit, det er en forutsetning for at Google Scholar skal finne dem. Både URL-er, DOI-er, ISBN og PMC/PMID kan brukes innhøsting av underlagsdata for kildemaler.
Hvis InternetArchiveBot skal vedlikeholde den rå utgaven så vil den plassere sin mal mellom lenka og før årstallet. I det siste tilfellet har botten ingen problemer med å legge til en arkivurl. Før noen hevder at det er enkelt å legge til en arkivurl på riktig sted i den første varianten så husk på at dette er slik jeg vil skrive en rå referanse. Det finnes et utall varianter, og svært få (faktisk ingen) skriver referansene på konsistent form.
Dette er forøvrig ikke en tråd om å lage og bruke botter. Det er en tråd om få til noe slik at gamle rå referanser kan oppdateres til en form som bruker kildemaler, slik at rydding og vedlikehold av referansene kan bli mulig. Spørsmålet er om det foreslåtte løser problemet, eller om det finnes andre og bedre måter å gjøre dette på. — Jeblad 5. nov. 2017 kl. 16:12 (CET)
Takk for litt bedre forklaring. Det kan godt hende du har rett i at referanser «nesten alltid» skrives med ei side oppe i nettleseren. Mine papirkilder er i stor grad (og mer og mer) på papir av den gammeldagse typen. Hilsen GAD (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 18:51 (CET)

lenker bruker jeg i farten, men prøver å gjøre disse om til komplette referanser med navn på kilden, publiseringsdato og lesedato. Ingen er perfekt så det skjer at referanser bare i form av URL blir hengende. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. nov. 2017 kl. 15:30 (CET)

Åpner du siden for redigering i VisualEditor og klikker deg inn til referansen, så er det en knapp nede til venstre for å konvertere lenka til en kildemal. — Jeblad 5. nov. 2017 kl. 16:14 (CET)
Ja er klar over den, bruker den hele tiden. Spørsmålet er direkte import fra Google Scholar eller fra de vitenskapelige tidsskriftenes nettside. Både Google Scholar og Oria er tilrettelagt for import til EndNote og lignende program, så jeg savner en tilsvarende knapp for WP, enten ved at WP kan lese noen av disse formatene eller at Google Scholar lager en egen knapp for WP. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. nov. 2017 kl. 16:49 (CET)
Sidene har nødvendig informasjon embeddet på siden, men du må kopiere over lenka. Det finnes ikke noe «wikipediaformat», men det finnes flere metadataformat som citoid leser. Disse er implementert som del av Zotero, som citoid bruker. Det inkluderer slikt som Dublin Core, w:Open graph, osv. — Jeblad 5. nov. 2017 kl. 20:53 (CET)

Litt på siden av det som er det opprinnelige poenget her, men siden det virker som et forsøk på å legge til rette for arkivering: Er bruk av Wayback Machine til å arkivere nettsider virkelig uproblematisk rettighetsmessig? Jeg har ingen spesielle innvendinger når det gjelder det som gjelder offentlig informasjon, men jeg kan egentlig ikke fatte at det skal være lovlig for et nettsted å oppbevare kopier av andre nettsteder etter eget ønske. Vinguru (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 20:43 (CET)

Se blant annet her: https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/februar#Partienes_landsm.C3.B8tepapirer_og_generelle_pressemeldinger.2F.C3.A5rsberetninger. Hilsen GAD (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 20:55 (CET)
Det tråden gjelder, før alle avsporingene, er et forsøk på å gjøre det enklere å omforme en rå referanse til en referanse med kildemal.
Nei, det er ikke uproblematisk å arkivere sider. I USA har det vært noen saker, og såvidt jeg har forstått er konklusjonen at arkivering for dokumentasjonsformål (citations) er akseptabelt om den som arkiverer kan fjerne allmenn tilgang til det arkiverte materialet ved klage. Ikke alle aktører gjør det. — Jeblad 5. nov. 2017 kl. 21:12 (CET)

Jeg har muligens misforstått Jeblad, og i så fall beklager jeg avsporinga. Jeg leste startinnlegget som om ei automatisk løsning skulle endre alle rå referanser – noe som vel impliserte at det er feil/uønska å referere rått. Ved finlesing av phabricator-tråden skjønner jeg at det Jeblad etterspør er et verktøy som kan gjøre det enklere manuelt å gjøre om en rå referanse til en mal-referanse. Et verktøy som kan forenkle hverdagen for wikifanter som vil arbeide med referanser, har jeg ingen grunn til å protestere på. Hilsen GAD (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 21:51 (CET)

No problemo, ja det gjelder et verktøy for å gjøre om en rå referanse til en mal-referanse. Det er mulig å utløse en hard regenerering av referansene med en bot, men da forsvinner sidehenvisninger og annet, og det er uheldig. — Jeblad 5. nov. 2017 kl. 22:12 (CET)

Biblioteksøk[rediger kilde]

Burde Biblioteksøk legges til på Spesial:Bokkilder? (Det finnes også Biblioteksøk ved Universitetsbiblioteket i Oslo.) — Jeblad 5. nov. 2017 kl. 17:06 (CET)

Linker, kun relevante[rediger kilde]

Hei! (flyttet fra:[1] diskusjonssiden) Når det gjelder linker, så erfarer jeg ofte at ikke-relevante linker brukes i overmål.

Et typisk eksempel:
«Terje Formoe har utgitt en rekke [[LP]]er, [[kassett]]er og [[CD|CD-er]], både som musikkplater og [[lydbok|lydbøker]].»
https://no.wikipedia.org/wiki/Terje_Formoe

Her forventer jeg som bruker å klikke på LP og så finne en liste over Terje Formoes utgivelser på LP. I steden får jeg en link om hva LP'er er.
Er dette relevante linker for 99% av brukerne? Jeg tror ikke det. Om den ene brukeren lurer på hva en LP er, så finnes det lett tilgjengelig søkefelt å bruke.

Gsoler (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 19:25 (CET)

Den evangelisk-lutherske kirke[rediger kilde]

Luthersk kristendom tema for ukens konkurranse denne uken. Vi har vel rimelig god dekning innenfor Den norske kirke, men det er sikkert muligheter for å bidra til at vår dekning av temaet blir bredere for de av dere som måtte ønske å være med. Klikk på lenken og meld dere på. --Harald Haugland (diskusjon) 6. nov. 2017 kl. 00:07 (CET)

Høyde over havet fra Wikidata[rediger kilde]

Infoboks geografi grunnmal henter nå høyde over havet fra Wikidata, men hvis man ser på Columbia, så ser man at det står 89±1 meter istedenfor 89 meter, som gir mer mening. Noe som Jeblad eller andre kan fikse? --- Løken (diskusjon) 3. nov. 2017 kl. 14:20 (CET)

her hentes den.--Andrez1 (diskusjon) 3. nov. 2017 kl. 18:10 (CET)
Jeg mener at alle mål bør oppgis med anførsel for usikkerhet. Kun når det som oppgis er entydig og udelbart kan en se bort fra usikkerheten. Skrev litt på Bruker:Jeblad/quantity, men det ble alt for langt. — Jeblad 3. nov. 2017 kl. 19:12 (CET)
Det ser jo litt rart ut bare når det ikke er oppgitt hva denne ± betyr. Er det mulig å legge til noe i malen {{#property:P2044}} som gjør at denne ikke viser ±-tegnet? Eventuelt som et tillegg til malen, eller en annen mal som gjør samme nytten. --- Løken (diskusjon) 3. nov. 2017 kl. 19:32 (CET)
Fragmentet 89±1 meter er generert av en parser funksjon, og det er begrenset hva vi kan konfigurere. Tegnet ± er forøvrig en veldig vanlig måte å vise grenser for målte verdier, så vanlig at jeg ikke har tenkt over at noen kan ha hatt problemer med formen. Har lett litt i bøker og finner bare noen få varianter. En er når verdiene er absolutte, med noen tilfeller av større og mindre-tegn når grensene er ensidige. Det er også noen tilfeller av prosent-tegn når det er snakk om relative størrelser.
Formen nå er det nokså korte «89±1 meter». Vi kan endre tegnet og skrive det ut, «89 meter +/- 1 meter» er en eldre variant, eller skrive det helt ut som «89 meter pluss/minus 1 meter». Ulempen er at det tar mer plass. En litt mindre påtrengende løsning er kanskje å bruke en hovereffekt og så skrive det ut via title, noe ala «89±1 meter» (pek på det for å se effekten). Dette kan vi få til med Javascript, eller vi kan be om å få lagt det til i parserfunksjonen. Fordi parserfunksjonen brukes i testing så kan noe slikt ikke slås på overalt.
Jeg er litt usikker på nytteverdien, kanskje noen andre har forslag. — Jeblad 3. nov. 2017 kl. 21:05 (CET)

89±1 Er en helt vanlig måte innen mekaniske fag og matematikken å angi tall med usikkerhet. Det er vel ikke noe poeng for WP å finne opp en egen wiki-versjon? En annen sak er om dette er formålstjenelig. Slik angivelse er ikke vanlig i geografibøkene.

En annen ting er «Høyde». Hva er f.eks. høyden på Sveits? Høyeste punkt over havet, eller differansen mellom høyeste og laveste punkt innen Sveits? Bør høyde erstattes med høyeste punkt? 2001:4646:939F:0:60AC:FB33:19DD:1895 3. nov. 2017 kl. 20:09 (CET)

Det virker snodig, ja. I infoboksen for Oslo står det nå at høyden er 23±1 meter. Skal det være noe poeng i å ha med høyde for annet enn fjell og innsjøer, må det i det minste finnes en forklaring på hvor tallet kommer fra og hvordan det er målt eller beregnet. Den oppgitte høyden for Oslo gir ingen mening, og det blir verken mer eller mindre korrekt av at det er slengt på et standardforbehold om ±1 meter. Blue Elf (diskusjon) 3. nov. 2017 kl. 20:50 (CET)
Dette er presisjonen/toleransen/feilverdien på en målt verdi, og høyde over havet (P2044) er et målepunkt. Når dette brukes som «høyden på Sveits» så er dette helt klart feil. Sveits er et areal som har en utstrekning i høyde. — Jeblad 3. nov. 2017 kl. 21:10 (CET)

Forklaring på hvor høyden over havet måles bør vel med før vi i det hele tatt nevner tallets nøyaktighet. Oslo er vel ikke akkurat et punkt så hvor i Oslo er Oslo 23 moh. Tryvannshøyden som ligger i Oslo er på 529 moh (jeg vet ikke om dette er Oslos høyest punkt, men derfra går det vel ned til null moh (vi regner vel ikke med havbunnen som meter under havet). Dessuten står det i infoboksen bare høyde og ikke at det skal være høyde over havet. Opplysningen er uten referanser, eller rettere referansen er oppgitt som engelsk Wikipedia og der er den uten referanse. ツDyveldi☯ prat ✉ post 3. nov. 2017 kl. 22:03 (CET)

Bare en liten digresjon: For noen dager siden kom jeg tilfeldigvis over en tysk artikkel om «meter over Adriaterhavet», som enten blir benyttet eller ble benyttet i enkelte sentral- og østeuropeiske land. Man kan lære seg litt om de særeste ting her på Wikipedia :) TorbjørnS (ʦ) 3. nov. 2017 kl. 23:53 (CET)
For Oslo vil jeg gjette på at det er Stortorget som er stedet som er målt. I Trondheim er det vel ikke vanskelig å gjette på statuen på torvet. Det er jo slike steder avstander langs veiene måles fra, og det må jo være fra et bestemt sted hvis man skal få ett tall som resultat. Haros (diskusjon) 4. nov. 2017 kl. 01:19 (CET)
Det er uansett ganske meningsløst å angi en bestemt høyde over havet for et objekt med utstrekning og topografi som Trondheim eller Oslo. Det er like riktig/feil å si at Oslo ligger 23 meter over havet bare fordi Stortorvet muligens har den høyden, som å si at byen ligger 0 moh (selv om byen har over 30 km strandlinje med den høyden). Eller 351 moh, som er høyden på Blankvann, nær kommunens geografiske midtpunkt. Hvorfor ikke Slottet (34 moh), eller St. Hanshaugen, 85 moh? Det er altså disse objektene som har de respektive høyder, og ikke byen som sådan. Hebue (diskusjon) 4. nov. 2017 kl. 02:05 (CET)
Ja, eller på hvilket nivå ligger Operatunnelen ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 4. nov. 2017 kl. 05:11 (CET)
Dersom vi forestiller oss en lesers ønske, vil det være av interesse å vite at Mexico by ligger 2 250 over havet. Vi tenker ikke så mye på hvor i denne byen dette er målt, men vi får da ihvertfall vite at byen ikke ligger ved havet. Oslo ligger ved havet og da krever det kanskje en forklaring hvor i denne byen det er målt, men vi forstår kanskje at det er et sentralt sted i byen. Statuen på Stortorget peker på hvor byen skal ligge, men det er det flere statuer i denne byen som gjør. «±» oppfatter man først som fluelort, men så forstår man kanskje intuitivt hva det betyr. Jeg synes det er en forstyrrende opplysning i selve infoboksen. Flere av de andre begrepene i boksen har blålenker til artikler der disse blir forklart. I en slik artikkel kunne man også forklare at de fleste høydemål (eller alle?) hos oss oppgis med en feilmargin på 1 meter. Videre kunne man forklart, om vi vet det, hvor man normalt måler høyden. Om vi nå ikke forsto det fra før. Spesialister kjenner åpenbart tegnet «±», men det er ikke vanlig å skrive det slik - ikke blant «folk flest» - enn så lenge. Jeg ville derfor tatt det bort, men nølende tatt inn «+/- 1 meter». --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. nov. 2017 kl. 10:35 (CET)
Om tegnet ±: Jeg har vondt for å forstå at tegnet må forklares, det har vært i bruk lenge. Da jeg gikk på gymnaset (videregående altså) for snart 50 år siden var det like kjent som pluss og minus hver for seg (og jeg kan jo legge til at jeg ikke engang gikk på det som da het real-linjen). Tegnet har egen artikkel på wikipedia, og brukes både om svar som er enten/eller, og som angivelse av feilmarginer ved målinger. Om bruken: Tegnet er definitivt fornuftig når det gjelder avstander (luftlinje/veivalg), eller høyder på objekter, som fjelltopper. Hvor nøyaktig er målinger av f.eks Mount Everest? Selv med perfekte måleintrumenter og nivelleringer kommer vi ut med endel tommers unøyaktighet, og hva med høydeangivelse i meter eller fot da? For ikke å snakke om landheving og jordskjelv som påvirker høyden. Vel, dette var en digresjon, men forklarer nødvendigheten av å angi feilmarginer.
Men for byer synes tegnet ± meningsløst. Oslo har ikke én høyde, men strekker seg fra Operatunnellen via Tryvannshøgda (nærområdet) til Kjerkeberget (høyest i marka). Om bruken er fornuftig for Mexico by? Vel, jo, den byen er rimelig flat, men skal vi bruke ± burde det kanskje heller stå 2300 ±100 meter, ikke ±1 .--TorSch (diskusjon) 4. nov. 2017 kl. 11:18 (CET)
Det ideelle ville vært å ha høyeste/laveste punkt, men for byen Oslo vil nok Kjerkeberget bli feil, selv om det for kommunen/fylket Oslo blir helt greit. Imidlertid er problemet at vi antagelig vil måtte gjøre et forskningsarbeid selv for å finne det ut, for alle de steder jeg har sett noe om det, har det vært en høyde. Så det må vi nok leve med. En artikkel eller fotnote som forklaring vil sikkert være lurt å ha. Jeg synes forøvrig det har interesse å vite at Quito ligger på vel 2800 m, selv om det er en by med så store høydeforskjeller at det eksakte tallet blir litt tilfeldig. Dvs. det er sikkert ikke tilfeldig, men sikkert målt til det som nå er sentrum med et torg ved katedral og andre offentlige monumentalbygg. Haros (diskusjon) 4. nov. 2017 kl. 11:42 (CET)
Hvordan tallet blir generert antar jeg er en del av saken. Det skulle ikke forundre meg om wikidatas tall er generert ved å lese høyde på en karttjeneste på en gitt posisjon. Og om stortorvet er der kristian sa byen skulle ligge, så lar høyden seg utlede av posisjonen. Hvor presise sånne tall er vil avhenge av kartgrunnlaget og hvilken standard det måles etter. NN2000 og NN1954 blir en norsk øvelse. Å Bruke GPS som forholder seg til ideell klode gir andre tall enn å forholde seg til at kloden bulker. Mange hensyn å ta. Andrez1 (diskusjon) 4. nov. 2017 kl. 12:11 (CET)
Hvordan verdier som går over et helt verdiområde skal vises og skrives inn er ikke avklart. Håpet var opprinnelig at dette stort sett kunne gjøres med to enkle utsagn «minste høyde over havet» og «største høyde over havet», men egentlig er en over på det litt vanskeligere feltet w:Summary statistics. For å håndtere slikt må en enten ha egne datatyper eller ha ordnede lister. Egentlig er typen vi nå bruker som «quantity» en datatype som implementerer en helt bestemt type summary statistics, og ikke bare det som kalles w:single-precision floating-point format. — Jeblad 4. nov. 2017 kl. 16:59 (CET)
Oslo på wikidata er angitt som 59°54'40"N, 10°45'10"E, noe som ifølge google map er oslo sentralstasjon. Den posisjonen er ikke et utregnet gjennomsnitt, den posisjonen er ifølge wikidata importert fra russisk wikipedia. Om det er den posisjonen, det punktet, som utløser høyden 23 meter. Greit for meg. Men om den posisjonen er riktig, det er en annen sak. --Andrez1 (diskusjon) 4. nov. 2017 kl. 19:08 (CET)
Var ikke meningen å lage en stor diskusjon altså, bare hvordan vi forholder oss til ±. Gjelder jo ikke bare høyde, men også for eksempel folketall på Wikidata bruker dette tegnet. --- Løken (diskusjon) 4. nov. 2017 kl. 19:47 (CET)
"en goebbels" er en mengdeangivelse eller pris eller påstand som er nøyaktig ned til desimalen og gir inntrykk av en presisjon som reelt sett ikke er der. Å både gi tall og presisjonsnivået, og gjerne når et fakta stemte. Synes jeg er ryddigigere. --Andrez1 (diskusjon) 4. nov. 2017 kl. 21:33 (CET)

Middelhøyde (average (eller mean) elevation) er et nokså standard geografisk mål. Med stadig bedre kartografi og satellitt-målinger blir det også stadig enklere å få gode data for dette, og med rett programvare kan en finne middelhøyden for et område av hvilken som helst størrelse. Jeg vil tru at svært mange kartverk rundt omkring har oversikter over denne verdien for sitt lands kommuner. CIA Fact Book har tall for mange land. Det er kjedelig at Wikidata har slikt uten kildeangivelse. Jeg er absolutt tilhenger av å ha slike opplysninger (kildebelagt) i Wikidata, men er mer usikker på verdien av å ha dem i infobokser uten nærmere forklaring. Hilsen GAD (diskusjon) 4. nov. 2017 kl. 23:29 (CET)

Det wikidata viser som høyde er «elevation above sea level ». P2044 på wikidata. --Andrez1 (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 11:10 (CET)
På Oslos 23meter er kilden «English Wikipedia» og og den er kildeløs. Posisjonen er lenket til tools.wmflabs.org/geohack. Hvordan det punktet er satt. Si det. For her er oslo et punkt, ingen utstrekning i horisontalplanet å måle høyde_r_ på.. skal området måles som en horisontal flate med varierende høyde over havet og evt utregnet snitt. Så krever det litt mer.Andrez1 (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 11:35 (CET)
Det aktuelle punkt i Oslo er vel Oslo S? Selv oppfatter jeg opplysningen i infoboksen intuitivt som ett bestemt, sentralt sted i en by, ikke som uttrykk for høyde av hele byens overflate. Oslo sentrum ligger vel like i nærheten av Tryvannsstua, men det er selvsagt ikke det man mener. Men det bør avklares hva man mener, det er jeg enig i. Men da gir det mening - synes jeg. Forøvrig bøyer jeg meg for at «±» har vært i bruk minst et halvt århundre, men hvor ofte brukes det for eksempel i avisene? Jeg ser det aldri. Men dersom det forklares, og vi får en referanse, kan det selvsagt brukes. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 12:02 (CET)
Tegnet er nok noe eldre. Albert Girard brukte det sammen med det franske ordet «ou» («eller») i 1626, og William Oughtred brukte det slik det skrives nå i verket Clavis Mathematicae i 1631. Tegnet brukes da for å beskrive ligninger på formen Det står om dette i A History of Mathematical Notations (1928) s. 245 ISBN 9780486677668, A Discourse Concerning Algebra: English Algebra to 1685 (2002) s. 67 ISBN 0198524951 (viser til senere oversettelse av Robert Wood fra 1647), og flere andre verk. — Jeblad 5. nov. 2017 kl. 14:37 (CET)
Det er ingen garanti for at en oppgitt geografisk posisjon på Wikidata hører sammen med en oppgitt elevasjon. Det samme gjelder alle utsagn på Wikidata, de skal være gyldige og sanne for den oppgitte entiteten, eller i dette tilfellet så skal det finnes et punkt i entiteten hvor elevasjon er gyldig og sann. — Jeblad 5. nov. 2017 kl. 14:42 (CET)
Oslo kommune har en middelhøyde på omtrent 280 meter om tallene fra SSB brukes, med midtpunktet i hver bin som utgangspunkt.[2] Merk at dette er kommunen og ikke tettstedet. — Jeblad 5. nov. 2017 kl. 15:33 (CET)
Slutter meg til at påstander skal kildebelegges. Og at Wikidatas framstilling ikke er umiddelbart forståelig. Om jeg tar utgangspunkt i «Selv oppfatter jeg opplysningen i infoboksen intuitivt som ett bestemt, sentralt sted i en by,» så viser jo denne tråden at den forventningen er det ikke alle som har i møte med den påstanden. Noen ser for seg snitttall, noen eksakte tall, noen høy og lav, jeg får noen bilder i hodet. Litt babelsk dette. Oslo Har sentralbanestasjonen, Berlin har midt i Unter den Linden. Hvem har bestemt at det skal være sånn? Her antar jeg det er en historie bak.
Kilder ble etterspurt. Fortsatt i jaktmodus. På posisjon Oslo på wikidata og så ned til «coordinate location» 1 reference «imported from Russian Wikipedia». Den russiske ru:Oslo har pr nå 4 noter på posisjonen. Siste er openstreetmap med gitt posisjon. Ved å der søke etter Oslo kommer dette punktet inne i sentralbanestasjonen. Zoom inn. Mellom Burger King og 7-eleven. Mellom Narvesen og Kafe Opus. De tre andre sjekket jeg ikke. Det er langt til kildene for påstanden. Men det er noen kilder der.
Samme sted, russisk WP oppgir høyden som «23±1 м». Gitt at dette antagelig stammer fra EN:WP's Oslo som har «23 m (75 ft)» så er det mulig å tenke seg grunner til «±1 м». 23 meter rundt 1900 pluss landhevning på en fot eller to. Men om den høyden er knyttet til posisjonen er ikke gitt. (Men det er mulig å tenke seg en masseløs linje på max 2 meter hvor et horisontalt lag på «23±1 м» krysses av en søyle som går 90grader ut av horisontalplanet. På det ovenfor angitte sted i sentralbanestasjonen. Det er enheten Oslo gitt hva som blir opplyst. En tilsynelatende motstridende opplysning er at Marianne Borgen oppgis å være ordfører _i_ Oslo. Gitt at ordføreren her har en (teoretisk og praktisk) større fysisk utstrekning enn byen hun er ordfører _i_; ville det ha vært plass til byen _i_ henne. Noen må ta en Sanity check på hva Wikipedia driver med.) (Spøk det siste. Byen oppgis å ha et Areal.). --Andrez1 (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 15:33 (CET)
Nok en gang; det er ikke noen sammenheng mellom forskjellige utsagn om en entitet, det eneste kravet er at de er gyldige og sanne. Skal utsagn kunne kobles så må containers implementeres, og det finnes ikke per nå. — Jeblad 5. nov. 2017 kl. 16:26 (CET)
«Men om den høyden er knyttet til posisjonen er ikke gitt.» --Andrez1 (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 16:43 (CET)
Høyden er et utsagn, og posisjonen er et utsagn, men det er ikke gitt at begge disse er det samme stedet. Det eneste som er kjent er at de begge hver for seg skal være gyldige og sanne for entiteten «Oslo». Hvis stedet er domkirketårnet så kan det være oppgitt med en høyde som qualifier for å angi nøyaktig lokasjon. Omvendt kan domkirketårnet være oppgitt som høyden til byen, med posisjonen som qualifier. Hvis de står som to enkle utsagn så er det derimot ikke gitt at de omhandler samme lokasjon i byen, bare at de er i byen Oslo. Merk at en qualifier ikke er en container, det er et reified statement, som i og for seg er en selvmotsigelse. Slå det opp. — Jeblad 5. nov. 2017 kl. 16:54 (CET)
Så intrikat og fullstendig virkelighetsfjernt går det altså an med wikidata å gjøre noe som egner seg best for menneskespråk. Hebue (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 17:06 (CET)
Litt googling ledet meg til noe som ser ut til å være en russisk tjeneste dateandtime.info, hvor det er mulig å finne koordinater for steder ved hjelp av geonames-indikator (P1566). Der er også en høyde oppgitt. Har ikke funnet ut hvor de har sine data fra. For Oslo er denne posisjonen rett utenfor Domkirken.
For oss som har bakgrunn i realfag har pluss-minus vært en så selvfølgelig del av landskapet at vi ikke engang har tenkt på at det kan være ukjent for andre. At journalister ikke bruker det ofte kommer sikkert av at de sjelden har sin bakgrunn fra realfag. Men når det er ukjent må vi forklare, da gjerne i en fotnote lenket fra høyde. Hvis folk skulle komme til å lære noe de ikke forventet å lære når de slo opp i Wikipedia, vil jeg ikke betrakte det som noen stor ulykke. Haros (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 15:58 (CET)
Og da er Oslo på 26 meter eller 85 fot. Ellers enig. --Andrez1 (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 16:51 (CET)
Med noten «Elevation above sea level is a measure of a geographic location's height. We are using the global digital elevation model GTOPO30.» --Andrez1 (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 16:58 (CET)
w:GTOPO30 er en terrengmodell som er meget grov (grid på omtrent 30 buesekunder eller 1 km, høyde omtrent ±30 meter), og utdatert. Grunnen til at den brukes er at den er gratis. Antakelig er det bare høyden på oppgitt sted, men å oppgi høyden til 26 meter med en feilmargin på 30 meter er uansett litt optimistisk. — Jeblad 5. nov. 2017 kl. 17:33 (CET)
Som dette har utviklet seg ved å se på hva som er gjort; Som NO:Oslo nå står med «Høyde 23±1 meter» via wikidata basert på kildeløs påstand i EN:Oslo om «23 m (75 ft)», påklistret et tilsynelatende umotivert «±1 meter» av wikidata; så leser jeg det som at noen har tatt et tilfeldig tall ut av luften og klistret det inn på EN:WP, hvoretter noen i wikidata synes det er uproblematisk å bruke wikipedia som kilde for wikipedia, og smører på en liten feilmargin for å skape et inntrykk av legtimitet.
Gitt at det fortsatt vil bli stilt krav til troverdig kilde ville dateandtime.info basert på GTOPO30 med «26 meter eller 85 fot» vært en bedre kilde. Tross alle sine feil. 26 meter ±30 meter, på en ca posisjon. Det Wikidata tilbyr (her) er det ingen grunn til å juble over. Jeg blir ikke imponert av at noe pakkes inn i en infoboks eller faktaramme. --Andrez1 (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 22:51 (CET)
Eller database. --Andrez1 (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 23:34 (CET)
På wikidata ser det ut til at det er Dexbotsom legger inn høyder og feilmarginer. Oslo her og Columbia her --Andrez1 (diskusjon) 6. nov. 2017 kl. 00:26 (CET)
Hvis du har spørsmål om konkrete bidrag så er det bedre å spørre den eller de som har gjort bidraget hva som er grunnlaget for det. Joda, jeg har alt spurt Thricecube. Andre arealtall har opphav hos Kartverket,[3] men ikke akkurat dette tallet.
Du har fått en forklaring på hvorfor det er nødvendig med presisjon på tallene. Nei det er ikke tilfeldige tall tatt ut av luften.
Nei det er ikke Wikidata som har importert disse dataene til Wikidata, og det er ikke Wikidata som tvinger prosjekter på Wikipedia til å bruke tallene. Det er brukere som selv er ansvarlig for hva de gjør, og som har fått presisert gang på gang at de skal oppgi kilder. (Du husker vel selv å oppgi kilder?)
Ditt forslag om å bruke GTOPO30-modellen som grunnlag tror jeg de fleste vil protestere på, men du kan jo lodde stemningen. SSB har publisert høydedata for kommunene, og disse kan brukes for å regne seg tilbake til nokså greie tall. Vi har et par brukere som jobber med kart, det er sikkert mulig å spørre de om å ta ut tallene om nødvendig.
Ønsker du mer informasjon om grunnlaget for Wikibase som er plattformen til Wikidata, så kan jeg anbefale Foundations of Semantic Web Technologies av Hitzler, Krötzsch, og Rudolph. Du får kjøpt boka hos Akademika på Blindern. Krötzsch var en av de som designet strukturen i Wikibase, sammen med Kintzler og Vrandečić. — Jeblad 6. nov. 2017 kl. 01:00 (CET)
Da er vi enige om at det ikke finnes noen oppgitt kilde for EN:WP Oslo's påstand om «Elevation 23 m (75 ft)». Har markert på EN:WP at den påstanden trenger en kilde.
Nødvendig med presisjon både ved at wikidatas tall baserer seg på troverdige kilder, noe det nå ikke gjør. Det vil også gjelde det oppgitte aviket på «±1», det er like kildeløst som «Elevation 23 m (75 ft)»
Å bruke dateandtime.info - GTOP030 som kilde er litt å spisse påstanden. Budskapet er at det er bedre med en kilde enn ingen kilde, likt med at det er bedre med to reperatører enn ingen reperatører. (Var det nå det?)Andrez1 (diskusjon) 6. nov. 2017 kl. 23:27 (CET)
Legg merke til at «±1» sier noe om hvor nøyaktig tallet er, ikke om hvor korrekt det er. Hvis jeg la inn «24.001±0.001» så ville jeg fortelle at dette tallet har en presisjon på en mm. Det sier allikevel ikke noe om at kanskje 26 ville vært bedre. Som vi som bor i byen godt vet, er høyden på det som er byen noe som varierer fra havoverflaten (evt -45 i Operatunnelen) til nesten til Tryvannstårnet. Men det beste tallet vil være høyden på det stedet man tradisjonelt har regnet avstander ut fra. Jeg har ikke funnet kilder på det, men mener det er på Stortorget, kanskje fra rett utenfor domkirken der dateandtime har oppgitt koordinater. Haros (diskusjon) 7. nov. 2017 kl. 00:52 (CET)
Det er umulig å si noe om hvor nøyaktig tallet «Elevation 23 m (75 ft)» er sålenge kilden er ukjent. På GTOP030 finnes kilde som opplyser om aviket, det er mulig regne seg fram til og angi.
Det er ingen urimelig forventning at byens posisjon var stortorget. At jernbane(stasjonen) blir brukt av kartjenester kan tenkes å ha historiske årsaker, det var jernbanen som måtte ha kontroll på stigning og med det høyder over havet, og som delte den informasjonen. Like viktig som stedsnavnet var høyden over havet. Det er ikke bare en norsk praksis.
Jeg mistenker at det finnes et 'institutt for stedsangivelse' ved det 'geografiske menighetsfakultetet' som setter steders posisjon nasjonalt, og at instituttet deltar på internasjonale konferanser hvor data utveksles og globale lister dannes. Om dette bare gjelder posisjon eller om høyde også er en del av dette, vanskelig å si. At det finnes noen etablerte standarder tror jeg sterkt på. Dette er ikke egnet for avstemning på torvet. (Men WP må gjerne etablere sin egen målemetode og standard basert på tilgjengelige data.)
Om den informasjonen ikke finnes på nett vil jeg tro noen i Kartverket eller muligens NTNU Geografi kan bidra. Jeg ser Trurl bidrar med mye fornuftig i emneområdet. --Andrez1 (diskusjon) 7. nov. 2017 kl. 13:20 (CET)
@Haros: Feilkildene er forutsetningene for presisjonen, som så gir hvor nøyaktig tallet vises. Vi har ingen god måte å vise utsrekning i høyde, men vi kan bruke kvalifikatorene nedre verdi (P2313) og øvre verdi (P2312). Disse passer imidlertid best sammen med midlere høyde, men det er ikke klart om høyde over havet (P2044) kan brukes som dette. — Jeblad 7. nov. 2017 kl. 14:30 (CET)
Sentralt stadnamnregister har koordinater for alle offisielle stedsnavn i Norge. Posisjonen til Oslo by er i Kirkegata rett utenom døra til Oslo domkirke (N 59.9127278°, Ø 10.7460917°).[4] Kartverket har ikke knyttet noen høyde til stedsnavnene så vidt jeg vet.--Trurl (diskusjon) 7. nov. 2017 kl. 16:12 (CET)
Takker.
Da blir det å ta en tur til russisk wikipedia og fortelle de hvor byen ligger. Om den kilden trumfer de fire som allerede er der. Og så en tur på Wikidata. (det blir ikke denne uken.) --Andrez1 (diskusjon) 7. nov. 2017 kl. 23:00 (CET)
Tror du misforstår. Dette er posisjonen som er brukt for plassering av navn på kart. — Jeblad 7. nov. 2017 kl. 23:12 (CET)
«Oslo, By i Oslo»
«Oslo
Stedsnavn i Oslo kommune
Høyde (anslått ved interpolering): 10.5 moh » --Andrez1 (diskusjon) 7. nov. 2017 kl. 23:18 (CET)
Ja? Det er høyden der stedsnavnet er plassert for kartformål. Et objekt kan ha flere stedsnavn. Posisjonen til stedsnavn er angitt slik at de reflekterer stedet hvor de er i bruk. For eksempel kan et fjell ha forskjellig stedsnavn i to dalfører, og en elv kan ha flere navn på forskjellige strekninger. Her har du «Begna»[5] men dette er kun ett enkelt sted på en strekning hvor elva heter «Begna». Her er andre steder; [6] [7] [8] [9]Jeblad 7. nov. 2017 kl. 23:43 (CET)
Hvis noen har lyst så er data fra den pågående laserscanningen av Norge tilgjengelig for nedlasting.[10] Denne har som mål å lage en grid på 1x1 meter og med 0,2 meter i høyde. Dette er i samme størrelsesorden som tidevannbevegelsene i jordskorpa. — Jeblad 6. nov. 2017 kl. 01:46 (CET)
Fint det, men det blir fortsatt spørsmål om hvilken kvadratmeter som definerer Oslos høyde. Dette blir som å gå på rypejakt med salongrifle: Ganske presis, men garantert bom. Hebue (diskusjon) 7. nov. 2017 kl. 00:08 (CET)
Fra GAD sitt innlegg, «Middelhøyde (average (eller mean) elevation) er et nokså standard geografisk mål.» Middelhøyde er ikke noen bestemt kvadratmeter, det er midlere elevasjon for hele kommunen. Omregnet fra SSB sine tall har jeg anslått det til 280 meter for kommunen Oslo. Midlere høyde for tettstedet Oslo er nok vesentlig lavere enn dette. — Jeblad 7. nov. 2017 kl. 00:55 (CET)
Jeg begynner å engste meg for at diverse verktøyer skal gi villedende input til Wikidata. Spørsmålet om hvilken kvadratmeter som skal definere et areal (uansett størrelse) er høyst relevant. Artikkelen om Preikestolen gir for eksempel en gitt høyde for et platå, som rett nok er ganske flatt, men gi en meter eller to i høydeforskjell. Sett at oppgitt GPS-koordinater skulle være utgangspunkt for høydeberegningen ville det være avgjørende at posisjonen ble satt helt eksakt! Dersom posisjonen var satt 20 meter til siden kunne vi fått en helt annen høyde. Heldigvis er posisisjonen satt riktig. Men om GPS-posisjon for Oslo er satt litt tilfeldig, og høyden er beregnet ut fra det, er vi på ville veier. TorSch (diskusjon) 7. nov. 2017 kl. 14:27 (CET)

Biri postkontor[rediger kilde]

Vi har i natt fått en ny artikkel om Biri postkontor. Teksten har vært publisert tidligere, se Om Biri postkontor. Jeg vet fint lite om "vår bidragsyter" er den samme som har skrevet teksten som er kopiert, men jeg ser at han, som politiker og journalist, har vært flittig på Wikipedia, med blant annet lokalhistorie. Han har (med stor sannsynlighet) identifisert seg, se her [11].

Etter endel diskusjoner over flere år, håper jeg at noen som kan være tilstrekkelig diplomatiske kan fortelle bidragsyteren om gjenbruk av tekster, og ikke bare hurtigslette. Bruker Torvild kan være en slik bruker vi ønsker å beholde. --TorSch (diskusjon) 7. nov. 2017 kl. 07:33 (CET)

Her er vel også relevans et problem? --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. nov. 2017 kl. 18:17 (CET)
Ikke etter mitt syn! Når det dokumenteres historie så langt tilbake som de første postrutene over fjellet, har postkontoret relevans. Her er det copyvio-problemet som kan diskvalifisere. --TorSch (diskusjon) 7. nov. 2017 kl. 18:22 (CET)
Posten er en av Norges eldste bedrifter og postrutene er blant de eldste offentlige kommunikasjonslinjer, så absolutt relevant i så måte. Jeg lurte mer på om det enkelte postkontor er relevant, men som du sier er det vel her en lang sammenhengende historie. OK skal forsøke å legge en melding. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. nov. 2017 kl. 23:20 (CET)

Søk i Ting og Torg[rediger kilde]

Ser at det stadig dukker opp spørsmål om hvordan en søker på Ting og Torg. Et triks for å finne alle aktuelle sider, også undersider, er å søke med prefix:wikipedia:t. Dette søket fungerer omtrent som Spesial:Prefixindex/Wikipedia:T og treffer alle sider i prosjektrommet som begynner med «T». Skal en i tillegg finne enkeltord så må dette plasseres foran det forannevnte søket. Dette er ikke helt opplagt. Skal en søke på et tilleggsord, slik som «nobel» så legges dette til slik nobel prefix:wikipedia:t(søk)

Hvis en skal spisse søket så kan en bruke nærhetssøk på flere ord. Da er det ikke tilstrekkelig at ordene forekommer i samme arkiv, de må stå ved siden av hverandre. I tillegg må en slå på stemming, hvis ikke blir det få treff. Et eksempel er "edit-a-thon nobel"~2~ prefix:wikipedia:t(søk) Her er nærhetssøket på ordene «edit-a-thon» og «nobel» ("*"), disse må ha maksimalt to ord mellom seg (*~2), samtidig som stemming slås på (*~). Nærhetssøk beholder rekkefølgen på ordene, så i dette tilfellet får en ikke treff på følgen «nobel» og «edit-a-thon».

Det er nokså stor fleksibilitet i hva en kan få til, sjekk ut siden mw:Help:CirrusSearch. — Jeblad 7. nov. 2017 kl. 19:16 (CET)

Enda en betydning av stemming – et oppslagsord jeg slettenominerte … Nording 7. nov. 2017 kl. 20:12 (CET)

Navn på medlemmer av kongefamilie[rediger kilde]

Flytteforslag her James, viscount Severn og jeg ble i stuss på praksis. Retningslinjene sier «Artikler om kongelige skal ha navnet uten tittel som artikkelnavn.» Som i dette eksempelet: Sophie Helen Rhys-Jones? --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. nov. 2017 kl. 20:12 (CET)

Jeg slettet flytteforslaget fordi tittel ser ut til å være i tråd med praksis. Skrik ut om dere er uenig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. nov. 2017 kl. 19:44 (CET)

Identifisering[rediger kilde]

Hei!

Jeg lurte på om noen kunne hjelpe meg med å identifisere den eldre mannen med skjegg, som seks minutter inne i filmen snakker med Merete Skavlan ved matbordet. Det er også en ynge lyshåret kvinne i denne filmen, som jeg ikke drar kjensel på. Om dere har tid eller lyst, gi meg et svar. På forhånd takk!

FILMEN: Kråkeslottet

Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 7. nov. 2017 kl. 15:26 (CET)

Minner litt om Ingolf Rogde.--Ezzex (diskusjon) 7. nov. 2017 kl. 15:58 (CET)
Muligens. Takker. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 7. nov. 2017 kl. 17:30 (CET)
Ingolf Rogde er ikke med her. Den gamle mannen er Hans Stormoen. Og hvem av damene er det du mener er Merete Skavlan? Pål N. (diskusjon) 8. nov. 2017 kl. 00:09 (CET)
Tusen takk! Stormoen spilte jo også Major von Knarren. Skavlan er den mørke og eldste av damene. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 8. nov. 2017 kl. 01:14 (CET)
Hun het Rønnaug Alten. Skavlan er ikke med her. Pål N. (diskusjon) 8. nov. 2017 kl. 23:49 (CET)
Takk for kjempefin innsats. Du har ikke klart å finne ut hvem den unge kvinnen er? Hun medvirker i flere episoder. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 9. nov. 2017 kl. 00:42 (CET)

Det Norske Blåseensemble[rediger kilde]

Det Norske Blåseensemble har en del medlemmer som er notable og har biografier her. Jeg hadde mulighet til å fotografere orkesteret under en konsert for noen uker siden, og bilder av musikkerne ligger nå med fri lisens på på Flickr. Om noen kjenner igjen disse personene er det en fin mulighet til å få illustrert et par biografier.

I samme anledning, og fra samme konsert, det er en trio som jeg aldri har klart å identifisere. Er det noen som vet hvem disse tre musikerne er?

Toresetre (diskusjon) 6. nov. 2017 kl. 00:45 (CET)

Mannen på kontrabass er i alle fall Roger Morland, kan man se på bilder på nettet; ref. http://dnbe.no/nyheter/nyheter/roger-morland-gleder-seg-til-p%C3%A5skebarokk-i-hjembyen-halden. Annelingua (diskusjon) 9. nov. 2017 kl. 15:13 (CET)
Og... er ikke mannen ved tangentene Mats Hålling, altså dirigenten? Som Tore Sætre har fotografert og identifisert på et annet bilde i mappen på Flickr? Sammenlign med bildene av Hålling her: http://www.västerviksstorband.se/bilder-2017/bilder-2016-30520403. (Men menn med mørke brilleinnfatninger og skjegg er lette å forveksle, så 100 % sikker tør jeg ikke være.) Annelingua (diskusjon) 9. nov. 2017 kl. 22:59 (CET)

Norsk designråd[rediger kilde]

Det ser ut som Norsk designråd har startet en flytting av domene, fra http://norskdesign.no og til http://norskdesignrad.no, og så har det stoppet opp midt i endringen. Det blir nok en del feilmeldinger fra InternetArchiveBot, men jeg tror det er like greit om flest mulig av lenkene blir satt til å peke til arkivene. — Jeblad 11. nov. 2017 kl. 10:53 (CET)

Nei dit har de ikke flyttet. De flyttet til http://designogarkitektur.no, som så er flyttet til http://doga.no, og der forsvant de gamle artiklene. Sidene er også slik at svært få av dem indekseres av søkemotorer. — Jeblad 11. nov. 2017 kl. 11:01 (CET)

Matmerk[rediger kilde]

Det ser ut som også Matmerk har vært på flyttefot, og flyttet fra http://kslmatmerk.no til http://matmerk.no uten omdirigering. I tillegg har de fjernet en del gamle artikler. — Jeblad 11. nov. 2017 kl. 11:09 (CET)

SkyWay Capital[rediger kilde]

SkyWay Capital er beskyttet pga redigeringskrig. Utover at selskapet mistenkes for å drive pyramidespill og ikke ha de nødvendige offentlige tillatelser, har jeg problemer med så hvorfor vi skal ha en slik artikkel. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. nov. 2017 kl. 19:39 (CET)

Det er en noe kompleks struktur av selskaper og funksjoner her, den engelske artikkelen har fokus på transportkonseptet, mens den norske går på investeringskonseptet, ideelt sett burde det kanskje ha vært funnet et minste felles multiplum her. SkyWay har fått mest oppmerksomhet i Øst-Europa og Asia, men det har også vært omtale i en norsk avis tidligere i år. ---- cavernia -- (diskusjon) 9. nov. 2017 kl. 10:36 (CET)
IW er jo ikke helt riktig i og med at EN handler om et transportsystem (på konseptstadiet?) og NO om et omstridt selskap/finansieringsmodell. Som du forstår er jeg skeptisk til en artikkel som fokuserer på kontrovers omkring finansieringsform. Kunne vi gjort om artikkelen til å fokusere på teknologien, selv om den er på idestadiet? --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. nov. 2017 kl. 10:53 (CET)
Ja, det optimale er nok å utvide artikkelens horisont til å omhandle hele konseptet/teknologien, og at finansieringskonseptet Skyway Capital blir et avsnitt i denne artikkelen. Skal se hva jeg får til etter hvert. ---- cavernia -- (diskusjon) 9. nov. 2017 kl. 11:14 (CET)
Jeg har spurt Trygve W Nodeland om å se på artikkelen; Brukerdiskusjon:Trygve W Nodeland#Trenger nye øyne på en artikkel. — Jeblad 12. nov. 2017 kl. 20:16 (CET)

Lens grinder[rediger kilde]

Hei, hva heter dette yrket på norsk? På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 12. nov. 2017 kl. 12:00 (CET)

Den er ikke lett. Baruch de Spinoza jobbet som dette, og der bruker vi ingen egen yrkesbetgnelse i artikkelen. Vi skriver derimot at han «tjente til livets opphold ved å slipe og polere linser til briller, mikroskoper og teleskoper». Jeg tror jeg ville ha gjort det samme i andre artikler, men hvis du bruke en kortform av yrket kan du kanskje skrive «linsesliper»? Hilsen Kjetil_r 12. nov. 2017 kl. 12:29 (CET)
Takk skal du ha, Kjetil r. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 12. nov. 2017 kl. 13:22 (CET)

Årets Wikipedianer 2017[rediger kilde]

Årets wikipedianer er Wikimedia Norges øverste heder til frivillige på Wikipedia i Norge. Prisen deles ut årlig av styret i Wikimedia Norge.

Styret ønsker nå at de frivillige sender oss navn og begrunnelse på gode kandidater til denne æren. En oppmerksomhet vil bli tildelt den eller de utkårede ved Årsmøtet til Wikimedia Norge i 2018.

Send forslag til hogne @ wikimedia.no.

Vennlig hilsen
Hogne Neteland
Styreleder Wikimedia Norge
-- Hogne (diskusjon) 12. nov. 2017 kl. 12:31 (CET)

    • Skal vi ikke heller kutte ut utelingen av denne prisen?? Synes det blir feil og urettferdig og fremheve 1 eller 2 personer for deres innsats når det er så mange andre som bidrar så mye. Man burde heller ha en ordning der man får en symbolsk gave etter "lang og tro tjeneste", f.eks. etter x år og x antall redigeringer. Har aldri likt denne rangeringen "årets wikipedianer" og det er synd at det gikk i gjennom.--85.166.193.13 12. nov. 2017 kl. 12:40 (CET)--85.166.193.13 12. nov. 2017 kl. 12:40 (CET)
Enig. Blue Elf (diskusjon) 12. nov. 2017 kl. 14:03 (CET)
Enig. Facebook like thumb.pngLiker Pål N. (diskusjon) 12. nov. 2017 kl. 14:11 (CET)
Enig. Mbakkel2 (diskusjon) 12. nov. 2017 kl. 18:06 (CET)
Enig. Mvh Noorse 12. nov. 2017 kl. 19:25 (CET)
Enig. Jeg synes det er uheldig og ikke i helt wikipedias ånd å vurdere bidragsytere ut i fra slike kvalitative kriterier (som bestemmes av et lite råd på bakrommet). Det viker som om Wikimedia ønsker å fremheve personer som de vil skal stå som gode eksempler på hvem som bidrar på wikipedia. Ikke for å disse noen grupper, men jeg legger merke til at de fleste av de som har vunnet har akademisk bakgrunn. Det er nå engang slik at bidragsyterne på dette prosjektet er en brokete forsamling, slik har det vært og slik vil det også være i fremtiden (hvis prosjektet skal være liv laga). Og hvis disse som Wikimedia har fremhevet er ment å være prosjektet ansikt utad så stemmer det kanskje ikke så godt med virkeligheten. Jeg synes også at slike vurderinger er gammeldags iforhold til den nye tid som oppstod etter internettets fremvekst. Man burde heller, som nevnt ovenfor, gi "gullklokke" til alle bidragsytere etter f.eks. 10 år og 20.000 redigeringer. Så kan man gi et oppmerksomhet etter hver tiende år derfra (forutsatt at vedkommende fortsatt har noe aktivitet).--Ezzex (diskusjon) 12. nov. 2017 kl. 19:33 (CET)
Enig. Asav (diskusjon) 12. nov. 2017 kl. 23:32 (CET)
Uenig. Er det ikke slik at all wikipedia-omtale er god omtale da og er en slik hederspris et av flere bidrag til å kunne fremheve wikipedia i hverdagen, og gjøre noe for nysgjerrigheten rundt omkring wikipedia som en greie. Wikipedia må jo være litt fremme i dagens lys og nevnt i dagligsamtalen ihvertfall sånn innimellom for å få en viss publisitet, som kan være med på å skape en ide om hva Wikipedia er og kanskje også forhåpentligvis noe om hvordan det utvikles artikler på nettstedet som heter wikipedia og er til for norske brukere. Uten en slik hederspris har man en mulighet mindre til å skape blest om wikipedia, og er dermed nok en grunn til å at interressen om wikipedia synker. PS. Om tidligere mottakere av hedersprisen som @Ezzex: nevner, har jeg en følelse av at brukerne Bruker:Torfilm (2015) og Bruker:Ulflarsen (2016) faller utenom et slikt kriterie som har akademisk bakgrunn. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 13. nov. 2017 kl. 00:35 (CET)
La meg presisere med at både jeg og sikkert de fleste aktive bidragsytere her inne synes at de som allerede har vunnet prisen er innenfor hva som er fortjente mottakere av prisen. Men både jeg (og sikkert mange andre) mener at det er mange flere enn disse som hadde fortjent den. Og hvis kriteriene Wikimedia legger til grunn er at de skal plukke ut noen som er tenkt å være prosjektet ansikt utad, ja så faller trolig mange utenfor. Det er uheldig og ligner faretruende mye på "trynefaktor".--Ezzex (diskusjon) 13. nov. 2017 kl. 13:52 (CET)

Utakk er verdens lønn, heter det. Det er og må være slik. Men vi trenger jo ikke gjøre noen dyd av det! Intet bør hindre oss i å lage noen unntak fra de grå hovedregel. Det er lenge til det blir for meget anerkjennelse i verden. La oss gjerne få æresbevisninger for å ha holdt på i mange år. Det vil jo ikke stå i motstrid til Årets wikipedianer. Og så kan jo dette være en påminnelse om å bruke takk-knappen litt oftere i det året som snart kommer. Eller til og med henge opp en barnstar på kollegaens brukerside. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2017 kl. 18:55 (CET)

Jeg kan forstå skepsisen andre uttrykker her. Jeg har ikke funnet noen kriterier for kåringen - annet enn at det er styret i Wikimedia som bestemmer. Wikimedia Norge er vel en uavhengig forening hvis formål er å støtte oss bidragsytere her på Wikipedia, og jeg synes ikke de fortjener kritikk for å ville hedre frivillige wikipedianere - tvert imot. Imidlertid kan mangelen på uttalte kriterier (og begrunnelse for tidligere kåringer) dessverre lett gi et inntrykk av at "Årets Wikipedianer" egentlig er "den/de bidragsytere som er best likt av Wikimedia Norges styre". Det er uansett opp til Wikimedia Norges medlemmer å avgjøre hvordan - og om - de eventuelt vil vise anerkjennelse overfor bidragsytere. --- Aldebaran (diskusjon) 12. nov. 2017 kl. 20:22 (CET)
Dette er et hederstegn til de som gjør en innsats utover det vanlige, og som med alle «innsatspokaler» er det umulig, og heller ikke ønskelig å sette opp objektive kriterier for hva som fortjener heder. Tildelingene kommer jo nettopp an på hva som har skjedd det foregående år. Det dreier seg ikke om hva eller hvem styret i WMNO liker. Det de gjør er å utøver et fritt, men saklig skjønn. Prisen utdeles ikke bare som belønning, men også til inspirasjon. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2017 kl. 21:22 (CET)
Den første delsetningen i innlegget ditt er jo en grei beskrivelse av krieriet. Er det Wikimedias definisjon eller din egen? Jeg mente selvsagt ikke fastspikrede objektive/målbare kriterier, men når det oppfordres til å nominere folk, kan det jo være greit å ha en idé om hva som forventes av kandidaten(e). Siden prisen (i følge deg) skal være til inspirasjon, ville en begrunnelse for tildelingene kanskje være klokt (for å gi en indikasjon på HVA slags aktivitet Wikimedia ønsker å inspirere til)? Mye av det du skriver om prisen kunne ha stått på siden Hogne lenker til (antar at du ikke snakker bare for deg selv). --- Aldebaran (diskusjon) 12. nov. 2017 kl. 21:51 (CET)
Jeg har delt ut kulturpriser og innsatspokaler i de forskjelligste organisasjoner i flere tiår. Min erfaring er at det ikke kan settes noen kriterier på forhånd. De får prisen som takk for strevet og som inspirasjon for ytterligere innsats, til dem og til oss. Alle de som har fått den har fortjent den, og de har ytet meget ulike innsatser til ulike tider. De følger sitt hjerte og gjør det de har lyst til. Hederstegnene gjør at det daglige strev får en anerkjennelse, og jeg synes det er en vidunderlig ting at det skjer. Det kan vi andre identifisere oss med. Så følger alltid en liten misnøye med slike pokaler, som det er viktig å si imot, - av og til. Nå får det holde, for min del. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2017 kl. 23:26 (CET)

LUA-feilmeldinger[rediger kilde]

På artikkelen Annabelle Vestry hostes det opp LUA-feilmeldinger hos meg... Noen som begriper dette? Kimsaka (diskusjon) 13. nov. 2017 kl. 14:40 (CET)

Det fantes ingen utsagn på Wikidata, og ingen sjekk på om utsagn var ikkeeksisterende. Jeg la inn at hun var menneske, det fjernet meldingen, men feilen i LUA-skriptet er ikke borte med det, så det kan være at det finnes flere slike. Haros (diskusjon) 13. nov. 2017 kl. 15:04 (CET)
De som har infoboks, Wikidata, men ingen utsagn havner fortsatt i Kategori:Sider med skriptfeil. Den kan fylles også fra andre steder enn infobox, men en god gjetning er at å legge inn at de er menneske hvis de har infoboks biografi (og er menneske) vil fjerne slike. Jeg fjernet et par til. Haros (diskusjon) 13. nov. 2017 kl. 15:26 (CET)
Har rettet de fleste feilene som berører artikler i hovedrommet. — Jeblad 14. nov. 2017 kl. 00:59 (CET)

ISBN og siteringer[rediger kilde]

Det er mulig [siden mai 2017] å bruke ISBN identifikatoren for å lage siteringer i VisualEditor og WikitextEditor. Dette er spesielt interessant for eldre bøker, eller engelske, for det tar gjerne litt tid før bøker blir tilgjengelig hos de engelske tjenestene som leverer dataene. Ulempen er at bruker vi ISBN identifikatoren så får vi ikke automatisk lagt til Bokhylla sin lenke, men i de tilfellene er det vel like greit å bruke Bokhylla sin permlenke. [Ser ut som WorldCat brukes for ISBN-søk.] — Jeblad 14. nov. 2017 kl. 20:30 (CET)

Tilbakestilling til bestemt versjon[rediger kilde]

Furu er det flere brukere/IP som har drevet vandalisering. Hvordan tilbakestiller jeg til en versjon før dette begynte? --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. nov. 2017 kl. 10:49 (CET)

Det enkleste er vel å gå i historikken og åpne den siste gode versjonen, trykke redigere og lagre den. Du får advarsel om at du redigerer en gml. versjon. Jeg pleier å skrive i redigeringsforklaringen noe ala «Tilbakestiller manuelt til siste gode versjon». mvh, --Apple farmer (diskusjon) 15. nov. 2017 kl. 10:53 (CET)
I samme redigeringsforklaring kan det jo også henvises til hvem (brukernavn/ip-adresse med tidspunkt med eventuelt lenke til) som hadde siste redigering til siste gode versjon. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 15. nov. 2017 kl. 15:02 (CET)

Tusen takk! --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. nov. 2017 kl. 16:06 (CET)

Istedenfor å klikke på dato-lenken på siste akseptable versjon (på historikksiden), kan man klikke på "nå"-lenken. Da får man opp en diff. Klikker man "omgjør", og lagrer, så tilbakestilles begge/alle brukerne. For øvrig fins Hjelp:Hvordan sette en side tilbake til en tidligere versjon. Hilsen Nording 15. nov. 2017 kl. 17:37 (CET)
Takker! Vennlig hilsen Erik d.y. 16. nov. 2017 kl. 15:52 (CET)

Pressbook[rediger kilde]

Ifølge definisjon er pressbook «a booklet or leaflet put together by a film producer to publicize a new film». Er det noen som har en fyndig og dekkende norsk oversettelse av ordet pressbook? På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 16. nov. 2017 kl. 16:36 (CET)

  • Direkte oversatt «materiale til forhåndsreklame», se Cappelens store engelsk-norsk ordbok. Oslo: Cappelen. 1988. s. 866. ISBN 8202108233. . Foreslår reklamemateriell, om det skal utdypes avhenger av hvordan den opprinnelige setningen ser ut. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. nov. 2017 kl. 18:59 (CET)
    • Takk skal du ha, Dyveldi. Her er de opprinnelige setningene: «According to a NYT article and a [pressbook] for the film, Ali Baba Goes to Town cost more than one million dollars to produce. The [pressbook] also notes that the "Old Baghdad" set was built on a twenty-five acre plot». Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 16. nov. 2017 kl. 22:28 (CET)
      • Hva med en direkteoversettelse fra pressbook -> pressebok (Ps. må ikke forveksles med bokpresse), vi har jo trossalt begrepet pressemelding. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. nov. 2017 kl. 22:42 (CET)
Hei Migrant! Jeg lurte faktisk på om det var et slikt ord på norsk. Tusen takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 00:16 (CET)
Det har jeg ikke sjekket om mitt foreslåtte pressebok faktisk står i noen ordbok, så den garantien vil jeg dessverre ikke gi deg. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 00:36 (CET)
Kan ikke huske å ha sett/hørt noe norsk begrep for dette. Personlig synes jeg at pressebok kanskje kan virke litt "kryptisk" - altså ikke så veldig innlysende hva det dreier seg om. Hva med å skrive reklamefolder eller promoterings-hefte/materiale eller PR-hefte/folder/materiale eller noe i den gaten? Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 01:03 (CET)
Hva med vaskeseddel eller blurb? Ref språkrådet På norsk har ordet vaskeseddel lenge vært brukt i den aktuelle betydningen, altså veiledning om innholdet i en bok (eller en film). På norsk har ordet vaskeseddel lenge vært brukt i den aktuelle betydningen, altså veiledning om innholdet i en bok (eller en film). http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/blurb-vaskeseddel-og-baksidetekst/ Mvh Pmt (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 02:33 (CET)
Gode forslag både fra Aldebaran og Pmt. Jeg heller nok mot PR-hefte. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 07:02 (CET)
Pressemappe. Kimsaka (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 07:56 (CET)

Foreslår noe sånt som «Ifølge en artikkel i NYT og produsentens pressemateriell kostet det mer enn en million dollar å produsere filmen Ali Baba Goes to Town. I pressemateriellet fremheves det også at tomten hvor "Old Baghdad" ble bygget var på 100 mål.» Aldebaran har rett i at det er litt "størrelse" på dette reklamemateriellet og vi har ikke et eget ord for det på norsk. Alt som koster mye penger har en tendens til å få slike mapper/foldere/materialsamlinger, som inneholder mye "rart" som bilder, vaskesedler, mange blurber, faktaark, osv. Det kan være brosjyrer på flere sider og det kan være mapper med mange løse deler inni. På engelsk har altså en slik reklamemateriellsamling/samling pressemateriell fått et eget navn når det dreier seg om lansering av en film, se w:en: Pressbook. Det kompliserer en oversettelse til norsk, men jeg tror pressemateriell kan være en brukbar omskrivning i akkurat denne sammenhengen. Her finnes ganske sikkert flere måter å omskrive til norsk. ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. nov. 2017 kl. 11:07 (CET)

Du har overbeivst meg, Dyveldi. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 12:55 (CET)
Kan bekrefte at det heter pressemappe. Asav (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 14:59 (CET)
Takk til Asav. Da har vi en norsk artikkel som kan lenkes til. Da er det litt lettere å bruke ordet Pressemappe i en artikkel. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. nov. 2017 kl. 16:06 (CET)

Interwikilenking fra Commons virker ikke[rediger kilde]

Man får feilmelding ved forsøk på interwikilenking fra kategorier på Commons. Hva skjer? Vinguru (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 06:54 (CET)

Hva slags feilmelding er det du får? Jeg har vært bort i en del ganger at en kategori på commons alt er lenket fra et kategori-element på Wikidata sånn at man derfor ikke får lagt til commons-kategorien i selve artikkelelementet. F.eks slik som kategorien Oslo på wikidata som peker til kategorien Oslo på commons. Da vil det ikke være mulig å legge til den samme commons-kategorien i wikidata-elementet for Oslo, og man ser der at det er lenket til en galleri-side på Commons istedet. TommyG (d^b) 17. nov. 2017 kl. 07:40 (CET)
Her er det snakk om feilmelding (nokså nøytral formulering oppe i høyre hjørne; husker ikke formuleringen i farten) ved første forsøk på IW-lenking. For å omgå problemet har jeg så gått inn i det norske oppslaget for å lenke til Commons. Da blir jeg overført til Wikidata, der jeg kan definere Commons-kategori. Denne blir så vist i det norske oppslaget, men lenke til no:wp mangler fortsatt i venstremargen når man er på Commons-siden for kategorien. Slik har situasjonen vært i går og i dag. For øvrig kom en generell melding om teknisk feil i går, og det var åpenbart at ting gikk tregt en periode. Vinguru (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 08:25 (CET)
Formuleringen lyder: «En ukjent feil oppsto.» Vinguru (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 08:35 (CET)

Kan noen se på malen Hundreårskategorier ?[rediger kilde]

Jeg oppretter "mal-rekka" Personer på XXXX-tallet, men det blir noen krøll når jeg skal bruke det på første århundre f. kr. Jeg ser det funker på Kategori:0-tallet, men Personer på 0-tallet korresponderer åpenbart ikke med dette. Der står det Personer på -100-tallet som foregående valg, men det skal vel være Personer på 0-tallet f.Kr. Kan noen endte malen på dette punkt?--Ezzex (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 14:23 (CET)

Hjelp med arikaraene[rediger kilde]

De jeg var kommet så langt at jeg ville tilkoble arikaraene til andre språk, var det på mystisk vis allerede feilkoblet til artikler om språket, ikke indianerfolket. Å rette opp feil i interwikistyret behersker jeg ikke. Kan noen fjerne, og erstatte med rette interwiki? Ctande (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 20:44 (CET)

Da tror jeg det skal være riktig.--Ezzex (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 20:59 (CET)
Takk! Ctande (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 22:51 (CET)

Oslo kommune og Vigeland-museet fikk ikke medhold om Sinataggen. Anke avgjort.[rediger kilde]

Oslo kommune og Vigeland-museet fikk ikke medhold om Sinataggen. Var en sak i 2014. I 2017 har EFTA-domstolen hatt et innspill. Nå melder NRK Sinnataggen og Monolitten er fritt vilt og baserer det på en avgjørelse på KFIR (datert nå mandag). Dommen der kan være av interesse for de som interesserer seg for sånt. --Andrez1 (diskusjon) 15. nov. 2017 kl. 21:16 (CET)

Kommentar. Fra Nrk's artikkel om EFTA-domstolens inspill «Ifølge domstolen kan varemerket i ytterste konsekvens bli oppfattet som misbruk eller "vanhelligelse" av kunsten.» Det er å begi seg inn på noen slags kunstens blasfemiparagraf basert på at noen forarges. (finnes også litt i åndsverksloven der.) Slippery slope. Hva skulle Marcel Duchamp ha gjort med Mona Lisa om han ikke kunne ha gitt henne barter og bemerket at hun var varm i baken? --Andrez1 (diskusjon) 15. nov. 2017 kl. 21:47 (CET)
Gode nyheter. Hørte også at Caprino tapte saken mot Hunderfossen familiepark. Kan det tenkes at de rigide reglene rundt opphavsretten er litt på glid? Kan det tenkes at man kan legge ut bilde av kunstverk på commons uten å bli slettet?--Ezzex (diskusjon) 15. nov. 2017 kl. 21:51 (CET)
Det med Il Tempo Gigante gikk vel ut hvem som hadde opphavsretten og dermed rett til utnyttelse, ikke at opphavsretten ikke var så viktig lenger. Enden på visa ble at Aukrust alene hadde opphavsrett, ikke Aukrust og Caprino i fellesskap. Ters (diskusjon) 15. nov. 2017 kl. 22:01 (CET)
@Ezzex. Det korte svaret på begge spørsmålene er: ja, og nei, det kommer an på. Ikke så enkelt mao.
I avgjørelsen på ankesaken, (ingen «dom» sånn sett), som klagenemdas grunnlag for sin konklusjon ligger «25 Oslo kommunes motivasjon for å søke varemerkeregistrering av verkene indikerer at det i realiteten er tale om et ønske om fortsatt kontroll over Vigelands verk, blant annet som følge av det arbeidet man har nedlagt for å fremme kulturarven etter Gustav Vigeland.» Dette blir avist, sånn sett er vigelands verk fritt vilt og Oslo kommunes ambisjoner avist.
Men det er ingen prinsippiell avisning av å etablere et varemerke på et åndsverk hvor vernetiden har utløpt. «26 (...) nektes registrert (...) da registrering må anses å stride mot offentlig orden.» Annet sted henvises det til «offentlig moral», det er noen overlegninger utav EFTA-domstolen det da tygges på.
Det kan også sies sånn: Om ingen protesterte på veien ville Oslo kommune ha fått det de ba om. Med WP's avhengighet av det som har falt i det fri bør det bekymre. --Andrez1 (diskusjon) 18. nov. 2017 kl. 20:48 (CET)

Tabular data[rediger kilde]

Det har kommet en ny datatype for tabelldata, som blant annet er i bruk på befolkningsutvikling (P4179). Denne viser til en side på Commons som holder de aktuelle dataene, som her er c:Data:Taipei Population.tab. I dette tilfellet er den i bruk på Taipei (Q1867), litt nede på siden i d:Q1867#P4179. Disse dataene kan leses inn i et hvilket som helst prosjekt via Lua-kode. Da ser kallet ut som mw.ext.data.get("Taipei Population.tab").

Se for dere oppdaterte prisindekser, barnehagedekning, klima- og miljødata, fyllingsgrad i vannkraftmagasin, stemmeresultat ved valg, osv. Ganske spennende!

For oss er dette ekstra spennende fordi Statistisk sentralbyrå gjør data tilgjengelig på et format som kan brukes i denne løsningen. Det vil si, det er nesten mulig å plugge de rett inn. SSB bruker det som kalles JSON-stat [12], og det krever noen ekstra bibliotek skal de fungere. Jeg skrev et slikt bibliotek for noen år siden, og med dette kan vi hente og plukke data fra slike tabeller. Det betyr at vi kan kvitte oss med en del uhåndterlige løsninger, slik som kinfo, linfo, og flagg. Det er imidlertid ikke helt uproblematisk, for skal vi få det til må vi også fikse et par slemme bugs i Scribunto (greia som drar rundt Lua) og akkurat den diskusjonen er vanskelig. [Blant annet er det en feil i JSON-implementeringen, slik at skal store tabeller med JSON-stat behandles så må en bruke et annet bibliotek.]

Skal vi virkelig få dette til å svinge så trenger vi en metode for å hente inn oppdatert statistikk fra SSB. Vi kan selvfølgelig drive med copy-paste, men det er litt ukult og alle her vet vel hvor fort noe går i ball når noen skal trykke på knapper på riktig vis og til faste tidspunkt. Det hadde vært bedre å oppdatert dette automatisk og fortløpende når statistikkene er oppdatert. SSB har en løsning hvor en selv kan lage spørringer som henter de aktuelle dataene rett fra servere hos dem. Dette er beskrevet på API med åpne data. En ting som gjør det ekstra spennende å se hva en kan få til ovenfor SSB er at integrasjonslaget er omtrent det samme som vi mangler mot andre lands statistikkbyråer.

Altså; vi har fått på plass en bit som har manglet som så gjør det mulig å få til en god del andre spennende ting. Spørsmålet nå er om vi skal ta det her i bruk, og om vi har kapasitet til det. Det er også gjemt en litt vanskelig diskusjon her, for Wikidata-innføringen viser hvor mye diskusjon som kan oppstå ved selv nokså enkle og trivielle faktaopplysninger. Fra tidligere er det også kjent at det er lett å overlesse artikler med litt unyttig statistikk, så om vi skal sette grenser, og hvordan, kan nok bli en vanskelig diskusjon. — Jeblad 18. nov. 2017 kl. 14:31 (CET)

For å presisere; det er koblingen mot Wikidata, at tabelldata på Commons nå kan bruke JSON-format, og at vi har et API som kan hente dataene fra Commons som gjør at dette nå er blitt funksjonelt. Det har tidligere vært mulig å lagre en del typer regneark på Commons, men disse har kun vært aktuelle som lenkemål.
Det er fortsatt problemer med løsningen, for den gjør antakelser og forutsettninger om innholdet i JSON-filene som gjør at de vil feile under validering. I tillegg er det stilt et krav om lisensiering av filene som kun unntaksvis kan tilfredsstilles. — Jeblad 18. nov. 2017 kl. 20:07 (CET)
Triste greier, implementasjonen er slik at den blokkerer JSON-stat og et utall andre JSON-formater. — Jeblad 18. nov. 2017 kl. 21:47 (CET)

Folk fra norrøn tid og etternavn ?[rediger kilde]

Jeg legger merke til at få personer fra denne perioden er sortert etter etternavn i kategoriene. Er dette tilfeldig eller er det andre regler for historiske personer?--Ezzex (diskusjon) 18. nov. 2017 kl. 18:05 (CET)

Langt utenfor mitt felt, men inntrykket er at personer i norrøn tid ble omtalt primært etter fornavn, så kanskje det er en grunn, kanskje Bruker:IdaScott kan hjelpe? --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. nov. 2017 kl. 18:33 (CET)
Hei, jeg har svart på dette på min diskusjonsside, men kan skrive svaret her også i tilfelle andre lurer. Disse personene har ikke etternavn, og skal derfor alfabetiseres etter fornavnet. I middelalderen hadde de aller fleste patronymikon eller et tilnavn de hadde fått på grunn av utseende, egenskaper, bragder e.l. Det var få som hadde slektsnavn (arvelige etternavn), slik alle må ha i dag. Mvh --IdaScott (diskusjon) 18. nov. 2017 kl. 19:08 (CET)

Mine oldeforeldre hadde «fleksible» slektsnavn, brødre hadde ulike etternavn fordi de bodde forskjellige steder, men i 1923 måtte bestemme seg. Takk til IdaScott for faglig oppklaring! --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. nov. 2017 kl. 22:00 (CET)

Fikk svar på en god del fra Ida. Navn på personer fra middelalderen og eldre tider skal normalt kategoriseres etter fornavn siden etternavnene ikke er egentlige etternavn, men patronymikon. I andre tilfeller er det snakk om tilnavn som f.eks Erik Blodøks. Jeg legger merke til at alt på 1500-tallet begynner det å komme en god del vanlige etternavn, primært mannlig adelsmenn. Dette bør man derfor være litt obs på når man kategoriserer.--Ezzex (diskusjon) 18. nov. 2017 kl. 22:49 (CET)

Apropos: Er dette reflektert i retningslinjene? --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. nov. 2017 kl. 14:06 (CET)
Problemstillingen har i det minste blitt diskutert flere ganger i forbindelse med islandske navn, som fortsatt (i alle fall til dels) følger gammel norrøn praksis. I 2014, i 2012, i 2006 og så langt tilbake som i 2005. Ters (diskusjon) 19. nov. 2017 kl. 21:40 (CET)

… bare et av ansiktene deres![rediger kilde]

Denne morbide oppfordringen har jeg funnet i artikkelen om Caravaggios maleri Peters korsfestelse. Hverken maleriet selv eller bibelhistorien bak er lystig stoff, men jeg har bevisst gjort det enda litt mer makabert ved å legge til utropstegnet. Men det jeg vil fram til er at artikkelen «et» benyttes altfor ofte istedet for tallordet «ett». Et søk (ja, her er artikkel riktig) gir idag 14536 tilslag på «et av» innenfor vår Wikipedia. Det finnes tilfeller hvor artikkel også gir mening, men ellers skal uttrykket «ett av» skrives med tallordet. La gå at vi skjønner hva som menes, men anslagsvis 95+ % av forekomstene er feil og burde rettes. Å kjøre en botjobb for å korrigere er nok på sin plass, selv om vi retter enkelte forekomster der artikkelen kunne forsvares. Så hvem kan lage en slik bot? -- TorSch (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 15:46 (CET)

Sjekket hos språkrådet, og de har et svar i Et eller ett? Der sier de at en skal skille utfra hva som er trykksterkt. Ser av artikler hos dem at de bruker formen«et av», så jeg tror ikke vi kan rette dette automatisk. Kanskje vi kan rette noe ala «et av flere» til «ett av flere», men jeg tror retting av «et av» blir for ukritisk. Aktuelle artikler kan søkes opp med (søk) Kanskje noe for TorbjørnS-AWB? — Jeblad 17. nov. 2017 kl. 19:40 (CET)
OK. Jeg vil ikke påstå at Språkrådet og Jeblad tar feil, ergo er det meg. Men jeg har lært (grunnskole i 50- og 60-årene) at tallordet alltid skal brukes når vi snakker om et antall av / i forhold til en mengde; altså ett av to, ett av tre, .... ett av hundre, ett av flere, ett av mange. Grensetilfellene der det oppstår tvil er nettopp det som språkrådet nevner i eksemplet med blåveisen: Blåveisen er et av vårens underverker / Blåveisen er (bare) ett av vårens underverker, gåsunger et annet. Langt de fleste eksemplene som nevnes går på annen bruk av et/ett enn «ett av». Jeg mener fortsatt at San Marino er ett av verdens minste land (tallord, fordi det måles opp mot mange andre) og ikke for at det er et land (artikkel) som også er lite. Men jeg ser at det som er grensetilfeller nok er flere enn de 5% jeg tok helt ut av luften da jeg skulle anslå noe. Og det gjør at jeg ikke krever at automatikken retter alle; det må nok gjøres i mange omganger, og med manuell gjennomgang av grensetilfellene, endel tusen forekomster. -- TorSch (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 20:54 (CET)
Sjansene for at det faktisk skal stå «et av» (tallerkenen min) er så små og dette ser så lite bra ut at vi lever bedre med ett og annet sted hvor det skulle stått ete av. Hvis det skal være ett av så er det tallordet vi snakker om og det er ganske riktig trykksterkt. At «blåveisen er ett av vårens underverker» er jeg ikke mye i tvil om. Dette ser såpass ille ut at her bør vi heller leve med et par feil enn å ha 14536 feil. For botjobb. Orker Bruker:TorbjørnS eller Bruker:4ing ta jobben? Jeg vet dere stadig korrigerer trykkfeilene mine og her var det nok å ta av (sikkert noen som er mine også). Det er veldig hyggelig om dere titter på endringene, men her er vel det primære å få et langt ryddigere Wikipedia enn å la disse språkleifene overleve. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. nov. 2017 kl. 21:09 (CET)
Jeg har ikke noen spesiell mening om språket i Wikipedia-artiklene, men det har gått inflasjon i ett og én på en del nyhetssider i det siste. Den som skal rette i artiklene våre bør iallfall vite hva han/hun gjør, så vi ikke risikerer å innføre nye feil. Blue Elf (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 21:11 (CET)
Jeg er for øvrig uenig i TorSch's eksempel med San Marino. San Marino kan ikke være mer enn ett (1) land, derfor er det i de fleste tilfeller unødvendig å bruke det trykksterke tallordet ett. Unntaket er nettopp de få gangene det er et poeng i at det dreier seg om (bare) 1 land. Blåveisen kan som oftest heller ikke være flere underverker (men som vi ser, det forekommer unntak der tallet og trykket er viktig). Blue Elf (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 21:21 (CET)
Nåja, San Marino er ihvertfall ett av flere små land. -- TorSch (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 21:30 (CET)
(red.koll.) Jeg mener også vi bør være litt forsiktige. Slik jeg tolker språkrådet er det på ingen måte klart at det alltid eller nesten alltid skal være "ett av". Jeg kan lese «blåveisen er et(t) av vårens underverker» både med og uten betont et(t) alt ettersom. Strengt tatt er vel det vi kaller ubestemt artikkel i norsk og andre relaterte språk – også engelsk a(n) – etymologisk nettopp det ubetonte tallordet og ikke noe som er prinsipielt annerledes. Dermed følger jeg språkrådet i at man kan "trygt rette seg etter øret" her. Når det gjelder eksempelet som var utgangspunktet, er jeg enig i at det bør være ett. Her er det vel "bare" som er nøkkelordet. Altså skulle jeg tro botkorrigering av "bare et av" til "bare ett av" skulle være ganske trygt, men også der kan jeg forestille meg unntak. Jeg leser f.eks. ulikt i "San Marino er bare ett av Europas mikroland – det finnes mange flere" og "San Marino er ikke bare et av Europas minste land, men et av verdens minste". --Wikijens (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 21:48 (CET)
Tror ikke et script greier å "tolke" hvor betoningen skal være i en setning, og derfor bør vi avstå fra å kjøre autokorrektur på dette. San Marino kan være både et av verdens minste land, og (bare) ett av verdens minste land. Begge deler er riktig, men det er en nyanseforskjell i meningen (i den første innlemmes San Marino i gruppen "verdens minste land", mens i den andre presiseres det at San Marino ikke er det eneste landet i gruppen "verdens minste land"). Samme dilemma gjelder forøvrig med en og én; noen ganger kan begge former brukes. Andre ganger er kun den ene formen riktig. En firkantet tilnærming til disse tilfellene der begge deler kan være riktig, vil nok kunne forringe den språklige presisjonen - og dét er vel ikke helt ideelt hvis vi ønsker at Wikipedia en dag (ikke én dag) skal bli tatt på alvor. Manuell korrigering av åpenbar feilbruk er nok den beste - om enn ikke den mest effektive metoden. --- Aldebaran (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 22:20 (CET)

Jeg vil nesten si motsatt av trådstarter – det er mange tilfeller der vi bør endre «ett av» til «et av». Dette er ikke noe som kan bot-kjøres. Hver setning må leses, og en må høre etter om det er naturlig å ha trykk (ett) eller ikke (et). Et eksempel med feil er etter mi mening i artikkelen om Sunnfjord: «Sunnfjord er ett av de 15 distriktene som til sammen utgjør landsdelen Vestlandet.» Jeg mener det er unaturlig å lese dette med trykk på «ett», ettersom Sunnfjord er og bare kan være ett(!) av distriktene. Det kan ikke være to av distriktene, og det er sånn sett ikke meningsbærende med trykk på kvantoren. (Både artikkel og tallord er kvantorer i grammatikken.)

I artikkelen om triptyk heter det: «Ett av Albrecht Dürers altere (Heller-alteret) ble også reversdekorert av hans samtidige Matthias Grünewald, som laget sitt arbeide i grisaille.» Her er «ett» korrekt dersom hovedpoenget er at det var ett og bare ett av altrene som blei reversdekorert av Grünewald, mens flere er blitt reversdekorert av andre malere. I artikkelen om Sommer-OL 1984 står dette: «Lekene i Los Angeles var således ett av få OL som har latt seg gjennomføre uten bruk av skattebetalernes penger.» Dette OL-et kunne bare være ett, og dermed holder det å skrive «et» (enda om dette kan virke forvirrende). Derimot er det riktig som det står om Nobels fredspris: «Nobel stilte tre krav til fredsprisvinnere, og de trengte bare oppfylle ett av dem.» Her er jo poenget nettopp ett i motsetning til to eller alle tre.

For øvrig er det en annen klassisk feil i sitatet i overskrifta på denne tråden. Et menneske har bare ett ansikt, og det blir derfor feil å snakke om «ansiktene deres», enda om det totalt sett er flere. Her bør «deres» sløyfes, eller setninga bør omskrives. Hilsen GAD (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 22:51 (CET)

Problem nummer én her er å identifisere alle «et av» som skal være «ett av». Å lage en liste over mer enn 14000 forekomster og så bruke lista til å merke av hva som er sjekket er en håpeløs oppgave for ikke å snakke om alt arbeidet med å skrive i lista at "denne er sjekket". Å forsøke å gjøre noe her ved å søke opp forekomstene vil bare føre til at folk slår opp de samme artiklene flere ganger (dersom det skulle bli noen særlige et av igjen). Hvis det kjøres en bot vil boten etterlate seg en bidragshistorikk. Deretter kan man manuelt gå gjennom bidragshistorikken. Det kan flere gjøre ved å avtale at jeg tar 20.11.2017 fra og med kl. 1700 til og med 1730, eller 1800, litt avhengig av hvor mange redigeringer boten har gjort i minuttet. Det praktiske her er å kjøre jobben først, deretter etterkontrollere alt manuelt. Bidragshistorikken til boten er listen som man kontrollerer etter. Skal det kjøres ny botjobb må den la de gamle rettelsene være i fred. Det vil si at da må en bot som ikke har annen jobb enn denne finne de nye «et av» som har oppstått og det kan den gjøre ved å få beskjed om å ikke redigere artikler den har redigert i en gang til. Dette var en overveldende menge blåveis som tross alt bare er ett av vårens underverker. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. nov. 2017 kl. 23:03 (CET)
Dyveldi tar feil. Problem nummer én er at vi ikke er enige om reglene for et/ett. Hilsen GAD (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 23:39 (CET)

Hva med å prøve-oversette til engelsk? Der skal vel one tilsvare ett/én, men a/an tilsvarer et. Klinger det best med one of så ville jeg skrevet «ett av». Vennlig hilsen Erik d.y. 18. nov. 2017 kl. 18:38 (CET)

Tror ikke det er noen god ide. På engelsk brukes tallordet one oftere enn ett og én på norsk. Blue Elf (diskusjon) 18. nov. 2017 kl. 19:44 (CET)
Mulig du har rett, jeg bruker i alle fall å anbefale (bergensere) dette trikset for å sjekke om det skal være å eller og. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. nov. 2017 kl. 14:18 (CET)

Et (eller «ett»?) eksempel fra [ http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=3106 Per Egil Hegge]: «"Et eller flere trådløse nettverk er innenfor rekkevidde av datamaskinen." Her bør det stå "Ett eller flere trådløse nettverk", for det er snakk om tallordet og ikke den ubestemte artikkelen.» Hegge anbefaler å mumle setningen høyt for seg selv. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. nov. 2017 kl. 14:22 (CET)

Ja, dette er ikke lett. Jeg mener Hegge tar feil her. Det er ikke noen vesentlig forskjell på de to eksemplene han har (stearlinlys og nettverk). Ordsammenstillinga «et eller flere» betyr rett og slett et ubestemt antall. Merk at både tallordet ett og artikkelen et grammatikalsk er kvantorer (mengdeord). Artikkelen en/et/ei uttrykker samme mengde som tallorda én/ett. Spørsmålet er om mengden har vesentlig betydning. Men dette viser i grunnen bare at vi ikke bør gå videre på forslaget om å la en bot ordne opp i dette. Hilsen --GAD (diskusjon) 19. nov. 2017 kl. 22:32 (CET)
Tror GAD har rett, det går et skille på ubestemt vs bestemt form. Det virker også som det går noen skiller ved hvordan frasen relaterer til lokativ og komparativ, men dette kan ikke brukes av en bot. Vi har ingen botrammeverk som kan gjøre grammatikalsk analyse. — Jeblad 20. nov. 2017 kl. 04:36 (CET)
Jeg trodde aldri at jeg, med en middels avgangseksamen fra språklinja, skulle fungere som lærer. Men når noe som for meg synes så opplagt, og så grunnleggende godt forklart til meg, ender opp med å mistolkes hit og dit, og at Per Egil Hegge blir avvist som ekspert, da må jeg bare!
Et er en ubestemt artikkel (hunkjønn). Ett er hva som i min skoletid ble kalt et tallord (hunkjønn). Uttrykket ett av (evt. to av, tre av etc.) er nesten bestandig en mengdeangivelse. Det lille ordet av kan leses som grammatikkens svar på matematikkens brøkstrek, et forholdstall. Når brøken er helt klar, brukes «ett av» , som i ett av tre søsken, ett av fem land, ett av seksten fotballag i serien. Av og til er den «grammatiske brøken» ikke like klar, men likevel grei nok (ett av hovedserielagene, ett av de nordiske landene). Selv om vi ikke skulle vite hvor mange lag eller hvilke land det gjelder, er det er grammatisk brøk, og ett er riktig. Det samme gjelder hvis vi putter inn det ekstra ordet de, som «ett av de fire».
Men, jo lenger vekk man kommer fra en «grammatisk brøk» øker valgfriheten. Siden vi ikke kan angi skriftlig om meningen er trykksvak eller trykksterk, blir brøken litt diffus. «Et av mange», eller «ett av mange»? Begge deler kan forsvares. Noen ganger ser vi knapt brøken. Ett av de andre? «Et av vårens vakreste eventyr» bør nok ikke skrives med tallord. For ikke å fortsette å ramse opp eksempler ad absurdum foreslår jeg at vi kjører bot-jobber som endrer
  • Et av / to, tre, fire fem, seks, sju, syv, åtte, ni, ti, elleve, tolv til «Ett av to» - etc.
  • Et av de / to, tre, fire fem, seks, sju, syv, åtte, ni, ti, elleve, tolv til «Ett av de to» - etc.
Når vi har ryddet opp i disse, blir de gjenværende færre, og lettere å håndtere manuelt, hvis vi kan bli enige om at uttrykket «ett av» er et antall og forholdstall. Og at vi ikke begynner å harsellere over særtilfeller som «et av tallerkenen» eller «ett av en løve». -- TorSch (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 15:58 (CET)
Tilater meg et lite ønske til GAD og Aldebaran. Jeg trenger noen eksempler som ikke dreier seg om uttale, men om lesning. Kan dere tenke dere å ta en titt på de første 500 eksemplene som dukker opp når jeg søker på «et av» (håper søket overlever å lenkes til) og se om det der finnes noen eksempler på at det er direkte feil å bytte ut «et av» med «ett av». Min sprogfølelse strekker ikke til og jeg vil gjerne høre hva dere ser når dere leser. Da kan vi få en idé om hva slags feilprosent vi her kan få. Minner om at det jeg foreslo var at det hele skulle kontrolleres etterpå for å fungere, men litt forhåndslesnining skader ikke. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 20. nov. 2017 kl. 22:04 (CET)
Det er mulig jeg er veldig streng her, men i utgangspunktet mener jeg at «ett» bør brukes i de tilfeller der ordet kan erstattes med frasen «ett og bare ett», mens det i øvrige tilfeller stort sett bør klare seg med «et». En sjekk på de 20 første på Dyveldis liste viser ingen som forandres, men et par som har noe ulik betydning om det skrives «et av» eller «ett av», nemlig trojansk objekt og plateselskap. Merk også denne setninga i artikkelen om sekstiårig syklus: «De himmelske stammer har alle ett av de fem element og hver av de jordiske grenene hører sammen med et av tegnene i dyrekretsen.» Slik jeg leser den, kan være stamme bare ha ett av de fem elementene. Sannsynligvis (sia det står «hver av») er det også slik at ei grein bare kan knyttes til ett tegn, og i så fall burde det være en ekstra t i setninga.
Til TorSch's innlegg over er det bare å bemerke at også artikkelen «et» angir tallmengden 1. Hilsen GAD (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 23:14 (CET)

Kategori:Fødselsår/dødår usikkert ?[rediger kilde]

Jeg lurer på om vi burde opprette en kategori der fødselsår/dødsår er usikkert. Jeg legger merke til at det hefter en del usikkerhet rundt f.år-d.år på personer langt tilbake i historien, selv om det ofte er satt et konkret år for fødsel/død. Fra før har vi skjulte kategorier som Fødselsår/dødsår ikke opplyst og Fødselsår/dødsår ukjent, der sistnevnte kategori bruker på historiske personer der året trolig aldri vil bli kjent. Jeg synes ikke det er rett å bruke sistnevnte kat der fødselsår er oppgitt med ca foran årstall. Hva tror dere?--Ezzex (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 16:58 (CET)

Godt observert. For personer langt bak i historiene foretrekker jeg «ukjent»-kategorien. Jeg tror dette også er relevant for en del personer i (nesten) samtid, personer som har forsvunnet helt ut av offentligheten (for eksempel på grunn av landssvikdom) at dødsdato ikke er kjent og kanskje aldri blir det. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. nov. 2017 kl. 18:41 (CET)
Da har jeg opprettet Fødselsår og dødsår usikkert som skjult kategori. Kan brukes når de andre to blir for upresise.--Ezzex (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 19:50 (CET)

Samle flere grender under en artikkel?[rediger kilde]

Jeg har begynt å kikke litt på geografi-artikler for Haram kommune nå for tiden. Det startet med et ønske om å utvide artikkelen om kommunuesenteret og plutselig bare ballet det litt på seg, men det er en annen historie. Problemstillingen jeg kom over i den forbindelse er at Haram består av diverse bygder og grender. Noen av disse har fått egne artikler. Jeg ser også at det tidligere har vært diskutert høyt og lavt hvordan steder bør kategoriseres eller ha egen artikkel, litt usikker på hva den diskusjonen endte opp med. Referer til denne: Wikipedia:Torget/Arkiv/2009/Tettsteder i Norge

Uansett, det jeg lurer på er: For å unngå et vell av korte stub-artikler som kun dekker et stedsnavn i kartet med 1-3 gårder, kan det være en løsning å samle flere nærliggende grender i en artikkel som omhandler hele bygda med grender? Litt av bakgrunnen for spørsmålet er fordi Haram har sin egen kommune-mal Mal:Haram. I denne er både tettsteder og grender nå representert, men skjønte at kategorien grender raskt kan bli upraktisk stor om alle små stedsnavn er representert i den.

Noen som har erfaring eller synspunkter om problemstillingen? Hilsen Janisjan85 (diskusjon) 18. nov. 2017 kl. 17:17 (CET)

Høres fornuftig ut, særlig dersom stedene/grendene/gårdene er så små at artikkelen neppe vil bli utvidet. Samling i større artikler må imidlertid være begrunnet i kilder som viser at dette er den vanlige måten å omtale området på. Min eneste innvending er at geografisk steder i utgangspunktet alltid er relevant for artikkel, men dersom stedene som klynges sammen ligger så nær hverandre at det er OK med samme koordinater så er problemet lite. Du kan jo lage et par slike artikler så ser vi andre på det? --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. nov. 2017 kl. 18:49 (CET)
Skal gjøre et forsøk. Spesielt artiklene Hellestranda og Orvika er kandidater for å bli flettet sammen. Ellers har jeg hatt i tankene artiklene for Hildre og Hurla, men ser at disse grendene muligens er for langt unna hverandre geografisk til å forsvare det. Jeg sitter imidlertid på bygdeboka for områdene, så ta en vurdering ut i fra den. Hilsen Janisjan85 (diskusjon) 18. nov. 2017 kl. 19:16 (CET)
Beklager, men dette er ikke fornuftig. Lenkestrukturen i Mediawiki er bygd opp rundt artikler med lenker, og har ikke mekanismer for å lage stabile lenker til innhold samlet på en side. Det finnes noen hacks for å få det til, men de har andre problemer. Disse anker-malene brukes for prosjekt-spesifikke sider som fungerer som ordbøker, og fungerer i disse tilfellene fordi oppslagene er entydige. De fungerer ikke med de nye navigasjonshjelpemidlene, og de vil neppe bli tilpasset bruk av anker-maler. Samles flere artikler på en side så vil også koblinger mot Wikidata få problemer. Dette er kjent som «Bonnie og Clyde»-problemet. Det er mulig å løse det, men en hel masse maler er ikke forberedt for slikt [og jeg er vel ganske sikker på at vi ikke har en eneste slik mal]. En kan heller ikke kategorisere deler av en side, dermed får en også problemer med å skille en del nært beslektede fenomener. Dette er kjent som «skomaker vs sko», men vi har hatt tilsvarende diskusjoner om «litteratur vs bok» og «forfattere i Norge vs norske forfattere». Generelt går det på at en samling av ting er noe annet enn samlingen av tingene. Det vil heller ikke bli mulig for søkemotorer å skape lenker til entydige artikler, og dermed faller artiklene ut av førstesidetreffene. Søkemotorene bruker nå noen mekanismer for å skille en artikkels tema fra rema, og disse mekanismene vil feile for en artikkel som omhandler flere ting.
Hvis du ikke kan skrive en lang nok artikkel om en grend så passer den antakelig ikke inn på dette prosjektet. Den kan nok nevnes i en artikkel om bygda, men å lage en lapskausside for alskens grender uten noen overordnet og klar struktur er en dårlig idé. — Jeblad 18. nov. 2017 kl. 19:57 (CET)
Beklager Jeblad, men jeg tror ikke de tekniske innvendingene er relevante for Janisjan85s konstruktive forslag. Det dreier seg her om veldig små artikler som neppe blir utvidet (fordi det rett og slett ikke er mer å skrive) og som ikke har IW. I stedet for å ha en artikkel på 2 linjer om gårdene A, B og C i bygda X så kan gårdene A, B og C nevnes i artikkelen om bygd X. Gårdene A, B og C hører på samme måte som bygda X til kategorien Harams geografi. Dette er en øvelse vi gjør hele tiden: Medlemmer av musikkgrupper omtales i artikkelen om gruppen i stedet for egen artikkel. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. nov. 2017 kl. 14:14 (CET)
Beklager, men det du kaller «tekniske innvendinger» er et strukturproblem som ikke er løsbart slik Wikipedia er bygd opp. Hvis vi starter å skrive artikler på dette viset så kan vi like gjerne skrible kruseduller på et ark og hive det ut av vinduet, de vil ikke bli lest. Dette er et leksikon som er bygd opp rundt omtale av enkeltting. Hvis vi gjemmer viktig omtale som små notiser inne på andre sider så vil de ikke bli lest for hverken vi eller noen andre har mekanismer for å hente de frem. Det er en grunn til at vi ranker godt på søkemotorer. Det er en grunn til at infobokser og annet ræl fungerer. Det er en grunn til at det er lagt arbeid i stilmanualer. Les dem, og følg dem! — Jeblad 19. nov. 2017 kl. 14:24 (CET)
Kan legge til: Selv om det lages en "samle-artikkel" så må de nåværende sidene selvfølgelig omdirigeres til siden som omtaler flere av bygdene. Infoboks tror jeg ikke er så relevant her, ser for meg en overskrift 2 for hver grend med et avsnitt. Når det gjelder strukturen så ser jeg at det ikke er noe lett spørsmål og har tenkt litt på det. En mulighet er å bruke navnet til den største grenda som samlingsartikkel, forutsatt at denne faktisk har en historisk bakgrunn som kan forsvare det. Gamlem i Haram er eksempel på et slikt sted. En annen mulighet er å bruke veien som går gjennom alle bygdene som struktur. Ideen bak å samle grendene er et forsøk på å strukturere allerede eksisterende stubber som er opprettet, ikke lage flere stubber om de andre grendene som foreløpig ikke har egen artikkel (selv om disse dog kan komme i fremtiden). Hilsen Janisjan85 (diskusjon) 19. nov. 2017 kl. 14:45 (CET)
Samling i større artikler må ta utgangspunkt i allerede etablerte begreper (naturlig oppslagsord) for eksempel bør bygder/grender på Flemsøya omtales i artikkelen om Flemsøya. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. nov. 2017 kl. 15:03 (CET)

──────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────── Fletting er noe vi gjør hele tiden, at artikkelen er kort og neppe blir utvidet er en viktig grunn til fletting og helt i tråd med retningslinjene. Strukturen ivaretas vel ved omdirigering, ingenting tapt. Samling av miniartikler i større må naturligvis være begrunnet i kilder og hva som naturlig hører sammen under et overordent oppslagsord. Bygder i Gudbrandsdalen hører til under Gudbrandsdalen men kan normalt få egen artikkel, i noen tilfeller kan endog enkeltgårder få egen artikkel Tofte (Dovre). Grender i Eksingedalen hører til under Eksingedalen men er for små (for lite info) til å gi noe annet enn miniartikler. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. nov. 2017 kl. 14:57 (CET)

Å samle mindre emner i samleartikler er noe Wikipedia har holdt på med om ikke fra dag én, så ikke så veldig lenge etterpå. Hvis dette er så veldig problematisk, så har jeg ikke merket noe til det. Det er i så fall også merkelig man enten ikke har endret programvaren til å takle noe som er veldig vanlig, eller at det er noe tegn til å endre praksis (en:Wikipedia:Splitting nevner ikke tekniske grunner for splitting, annet en kanskje størrelse). Ters (diskusjon) 19. nov. 2017 kl. 20:22 (CET)
Dette var ett av de mest debatterte temaene når vi lagde grunnstrukturen i Wikibase. Problemet har ingen enkel løsning. På Wikipedia går det an å samle en masse stubber på en side, men det gjør ikke at Wikibase kan håndtere sidene på akseptabelt vis. I Wikibase er det helt bevisst lagt inn sperrer slik at en ikke kan lenke til avsnitt. Skal en tillate slik lenking så åpner det for nokså mange problemer. Det var faktisk jeg som skrev koden, men det var ikke jeg som skrev spec'en. Jeg har også foreslått andre løsninger. Hvis det er noen her som mener de vet om alternativer som fungerer så feel free til å skrive et forslag.
Søkemotorer er et problem for seg. Hvis du skriver om Gamlem i en samleartikkel, og så forsøker å søke på Gamlem, så vil du finne at treff på samleartikkelen vil flytte seg lengre og lengre ut i trefflista desto mer du skriver på siden, eller egentlig desto mer du skriver om andre steder enn det som er sidens tema. Hvis omtale av Gamlem er på en side for seg selv så vil den komme på førstesiden i resultatet. På Bing er den faktisk på toppen. Hvordan og hvorfor dette skjer er beskrevet nokså mange ganger på Ting og Torg. Trikset for å få god ranking er ikke verre enn å fokusere på tema, følge stilmanualen, og lenke internt og eksternt. — Jeblad 19. nov. 2017 kl. 21:55 (CET)
Andre retningslinjer sier noe om hva som har «rett» til sin egen artikkel, det såkalte notabilitetskravet. En samling av ting er som nevnt noe annet enn sine bestanddeler. Førstnevnte kan vel da oppfylle kravet, mens sistnevnte enkeltvis ikke gjør det. Ellers tror jeg ikke det temaet som blir diskutert her kommer til å ha så veldig mye å krangle med om Google-ranking. Der tror jeg diverse Harry Potter-figurer har større problemer når de ligger i samleartikler. Ters (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 07:53 (CET)
Vel, hvis dere ikke vil ha trafikk på artiklene så er det vel ingen problem. — Jeblad 20. nov. 2017 kl. 10:59 (CET)
Ved å etterlate en omdirigering tar man vel også vare på søkeordet (i tillegg til redigeringshistorikk)? Ved å samle ting som naturlig hører sammen (for eksempel grender i en bygd eller bydeler i en by) så kan fremstillingen få mer kontekst. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. nov. 2017 kl. 12:32 (CET)
Jeg tror ikke Jeblad tenker på den interne søkefunksjonaliteten i Wikipedia, hvis det er det du tenker på (siden du la vekt på omdirigeringer), for det er sannsynligvis et forsvinnende lite antall som bruker den uansett. Det går vel mer på hvordan Google (og for den saks skylde andre eksterne søkeleverandører, men Google er nok klart størst) rangerer nettsider ut fra søkeordene folk bruker. Om folk søker etter bakkebygrenda, så vil muligens Google rangere sider med bakkebygrenda i URL og sidetittel høyere enn sider som ikke gjør det, men bare har teksten grender i Lindgren kommune. For å fortsette å bruke temaet som jeg mener var eksempelet da vi besluttet å lage samleartikler i gamle dager, nemlig Harry Potters utallige figurer, så fører et søk etter «Percy Weasley» ikke til noen umiddelbare treff på den engelske samleartikkelen (Ministry of Magic). Selv om jeg endrer søket til «Percy Weasley wikipedia», så er Google ekstremt motvillig. Det interessante er at Google villig vil gir med den norske samleartikkelen (Familien Wiltersen) når jeg gjør dette, til tross for at den norske oversettelsen har endret navnet. Og hvis jeg søker på det norske navnet «Perry Wiltersen», så kommer den norske samleartikkelen på fjerde plass, og til og med med muligheten til å gå rett til riktig overskrift. Google er ikke lett å bli klok på, for det virker å være veldig mange variabler, inkludert sannsynligvis søkehistorikken til den som søker. Men jeg tviler på at avsnitt om norske grender, med unntak av noen veldig generelle navn som sannsynligvis vil kollidere internt på Wikipedia også (som vi kanskje vil at skal vinne), vil konkurrere mot så mange andre høyt rangerte nettsteder som IMDB og populære fanwikier og diskusjonssider som det avsnitt om Harry Potter-figurerer gjør. Ters (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 17:52 (CET)

Google Maps og GeoHack[rediger kilde]

Når jeg klikker på Google Maps i GeoHack, får jeg bare frem det aktuelle kartområdet uten nøyaktig markør. Noen som vet hva dette skyldes? Dette var i orden før, og Open Street Map ser ut til å fungere greit med GeoHack. Vinguru (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 08:20 (CET)

Google maps har for en tid siden endret seg, og det kan jo være det som er årsaken. Jeg har startet å titte på hvordan de gjør karttjenester på fr-wiki, men det har tatt lengre tid å komme skikkelig i gang enn jeg trodde. Haros (diskusjon) 5. nov. 2017 kl. 13:30 (CET)
Er det på grunn av denne endringen at det oppstår feil i «Norges kirker», tro? Der ser ikke kartfunksjonen til å fungere nå. Vinguru (diskusjon) 10. nov. 2017 kl. 10:00 (CET)
Google Maps viser markør i Satelitt-visning, ikke i Kart eller Topo slik det er nå. Magne Flåten (diskusjon) 19. nov. 2017 kl. 20:46 (CET)
Yes check.svgY Da skal problemet være løst. Ping meg hvis det blir flere problemer.--Kristoffer hh (diskusjon) 21. nov. 2017 kl. 16:06 (CET)

Har du bruk for tilgang til Retriever?[rediger kilde]

Litt på etterskudd, men 6 tilganger til Retriever skal fordeles igjen. Om det er noe du har bruk for, så skriv deg opp på denne siden.--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 14. nov. 2017 kl. 11:53 (CET)

  • Vil gjerne ha fornyet ja. Bruker det ofte.--Ezzex (diskusjon) 14. nov. 2017 kl. 13:04 (CET)
Har alle som har bruk for Retriever til Wikipedia-redigering skrevet seg opp på listen på denne siden?--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 21. nov. 2017 kl. 20:44 (CET)

Demontere eller ikke?[rediger kilde]

Det norske verbet å demontere er på tysk zu demontieren. Men i norske ordbøker finner jeg ikke demontering som substantiv, det som på tysk og svensk er Demontage. Stemmer det at vi ikke har et slikt substantiv, eller har jeg bare ikke lett godt nok? Det som ordet skal dekke er en naturalerstatning som krigserstatning, til forskjell fra pengeerstatning. Helt konkret dreier det seg om de alliertes demontering av tysk og japansk industri etter andre verdenskrig. Det finnes en artikkel om dette på tysk, engelsk, svensk og fransk. Vi kunne ha skrevet demontasje, eller kanskje bedre demontering. Eller kanskje ingen av delene? --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. nov. 2017 kl. 20:15 (CET)

Det var kanskje et dumt spørsmål. Det brukes jo for eksempel slik «Demonteringen av tyske fabrikker som erstatningsytelser støtte på stor motstand fra tysk side, og med Marshall-planen ble den allierte erstatningspolitikken overfor Vest-Tyskland helt endret.» (SNL) Men av en eller annen grunn er det fremmed for meg å snakke om «en demontering». Men jeg føler behov for det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. nov. 2017 kl. 20:21 (CET)
Usikker på om jeg skjønner hva verbalsubstantivet "Demontage" skal brukes om. Jeg leser setningene du skriver: Det som ordet skal dekke er en naturalerstatning som krigserstatning, til forskjell fra pengeerstatning. Helt konkret dreier det seg om de alliertes demontering av tysk og japansk industri etter andre verdenskrig. Jeg fant den tyske artikkelen Demontage, og der står det: Der Begriff Demontage benennt das Abbauen und Abtransportieren von Produktionsmitteln (---). Min tysk er ikke veldig sterk, men kunne avvikling være et brukbart begrep på norsk? Evt. i kombinasjon med nedbygging eller nedmontering? Annelingua (diskusjon) 19. nov. 2017 kl. 20:45 (CET)
Vil gjerne tilføye at det jeg først og fremst ikke skjønne, var hvordan slik "avvikling/nedbygging/nedmontering" utgjorde en erstatning(sytelse)? Å likestille dette med en pengeytelse virker litt unaturlig, synes jeg... Men det er kanskje bare meg som ikke har satt meg nok inn i hva som skjedde? Annelingua (diskusjon) 19. nov. 2017 kl. 20:48 (CET)
Er det noe problem å bruke demontering da? Det brukes da flittig i sammenhenger som «demonteringen av bygningen/maskinene/den gamle brua gikk som planlagt» o.l. Er også brukt i artikkelen om Potsdamkonferansen. mvh ,--Apple farmer (diskusjon) 19. nov. 2017 kl. 20:56 (CET)
Demonteringen innebar i praksis at i en fabrikk ble alt inventar fjernet, tatt ut på lastebiler og fraktet ut av landet. Et bilde fra Zeiss-fabrikken viser et eksempel etter gjennomført demontering.I Tyskland kunne hver av okkupasjonsmaktene demontere i sine soner, mens Sovjetunionen også fikk noe fra de andre sonene. Demonteringen (nedmonteringen) kunne ofte ikke skje uten beskyttelse av militære styrker, ettersom arbeiderne jo mistet sitt levebrød som følge av dette. Ett av formålene med demonteringen var at det skulle være kompensasjon (krigsbytte), mens et annet var å hindre Tyskland igjen å gå til krig. Petersbergavtalen reduserte demonteringen sterkt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. nov. 2017 kl. 21:04 (CET)
Kan jeg da bruke Demontering (krigserstatning) som overskrift? Det bør være litt om Japan også, nemlig. Takk for alle svar til nå! --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. nov. 2017 kl. 21:06 (CET)
Nedbygging høres for meg ut som det rette ordet når formålet er å redusere et lands industrielle kapasitet. Når det gjelder det å få utlevert mer eller mindre hele fabrikker som krigsbytte, så virker ikke demontering som et fullstendig dekkende begrep. Det var jo bare en del av det. At det ordet brukes på tysk kan jo skyldes at rivingen av de fabrikkene som fremdeles stod igjen var den delen de så og erfarte. Utskipingen og gjenoppbyggingen i andre land var mer usynlig. Siden vi i Norge ikke har opplevd noe tilsvarende, kan det jo være at vi ikke har tillagt noe enkelt ord akkurat denne betydningen slik tyskerne gjorde. Det nærmeste Norge vel har opplevd er Flåteranet, som forøvrig på ingen måte er direkte oversatt til engelsk, selv om de faktisk har et eget ord for den slags basert på akkurat den hendelsen. Ters (diskusjon) 19. nov. 2017 kl. 21:27 (CET)
Snakker vi om demilitariseringen av Tyskland herunder også w:en:Morgenthau plan? se demilitarisering her Pharo, Helge (1943-) (1972). Internasjonal politikk: 1941-1955. Oslo: Universitetsforlaget. s. 211. ISBN 8200011402.  og avmilitarisering her Johannessen, Bjørn (1970). Kampen om Tyskland: stormaktspolitikk og Norges ansvar. [Oslo]: Pax. s. 179. . Søket demontering* gir over 2000 treff i Bokhylla, men da er det mye demontering av duppeditter.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 20. nov. 2017 kl. 04:50 (CET)
w:en:Allied plans for German industry after World War II lenker til w:de:Demontage (Reparation), er det dette vi er på jakt etter? I så fall kommer vi helt utenom demonteringen.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 20. nov. 2017 kl. 05:38 (CET)

Den demonteringen det her er tale om, er i utgangspunktet den som er beskrevet i den tyske artikkelen, som Dyveldi nevner. Det kan være at vi er utenfor demonteringen, jeg lurer også på det, men hvorfor - lurer jeg på det?

Morgenthauplanen skulle lage et jordbruksland av Tyskland, ble aldri realisert. Det som ble realisert, og som jeg har i tankene, var en plan vedtatt av det allierte kontrollråd i 1946. Det dreier seg om dette: [13]. Slik DHM refererer den, skulle Tysklands industri settes tilbake til slik den var i 1932. Russland og Frankrike holdt lengre på planen enn USA og UK. Adenauer vant fagforeningene for seg, da han fikk en avtale med de allierte om at de skulle fjerne færre fabrikker enn det SPD fikk avtale om! Det dreier seg altså om en prosess som foregikk fra 1946 til 1951 med avtakende styrke.

Så hva skal barnet hete? Demontering er i militærvesenet uttrykk for det som foregår når man fjerner for eksempel et minefelt, se [14]. Man fjernet jo her også krigsmateriell, så det likner den egentlige (militære) demonteringen. Men de bedriftene som ble demontert og fraktet bort var ikke bare rustningsindustri. Det dreide seg om stål- og kullindustri, men også kjemisk industri, jernbanelinjer, etc, se [15]. I den sovjetrussiske okkupasjonssonen ble det fjernet 30 % av den totale industrielle kapasitet.

Det var således objektivt sett en demontering som foregikk, men med minst to formål: demilitarisering og erstatning. Man hentet hjem naturalerstatning, altså utstyr istedenfor penger. Det hadde nok også et tredje formål, nemlig å redusere konkurransen fra tysk industri. --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 17:42 (CET)

Det har ovenfor kommet mange meget nyttige og interesserte spørsmål og kommentarer som jeg er svært takknemlig for. Bare for det tilfellet at noen skulle lure på hva jeg innledningsvis mener, hvilket det kunne være grunn til, kan jeg kanskje få lov å presisere denne slik:«Den demonteringen det her er tale om, er i utgangspunktet den som er beskrevet i den tyske artikkelen, som Dyveldi nevner. Det kan være at vi er utenfor uttrykket 'demontering' etter vanlig norsk språkbruk, ...». Nok av det. Denne artikkelen som eventuelt kommer, er i så fall et spinn-off av et arbeid med Konrad Adenauer. Det kan forøvrig anbefales å begynne å skrive på en artikkel om en forlengst død og kjent person, som også ble gammel. Det dukker stadig opp nye sidetemaer å fordype seg i! --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. nov. 2017 kl. 09:19 (CET)

Screen story[rediger kilde]

Hei! Her trenger jeg hjelp til å finne et dekkende og fyndig norsk ord. «Screen story credit is given when a screenplay is based on source material, but the screenplay’s story is new and substantially different from the source material’s.» [16] På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 08:58 (CET)

Et forsøk: «Manusforfatter krediteres om et TV- eller filmmanus er basert på eksisterende materiale og handlingen i den nye produksjonen er ny og vesentlig forskjellig fra det opprinnelige materialet.» 91 (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 12:30 (CET)
Takk skal du ha, 91. Jeg søker først og fremst et norsk ord for «screen story» som er noe annet enn «original story». Norsk Filminstitutt fant ikke et slikt ord. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 16:02 (CET)
Da har jeg spurt filmkyndige folk i min ikke helt umiddelbare nærhet. Ukjent at det finnes et norsk begrep for «Screen story». Når ikke filminstituttet kjenner til noe, ligger det an til omskrivning av setningen, ser det ut til. Kjersti L. (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 18:58 (CET)
Takk Kjersti L. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 19:53 (CET)
Face-smile.svg Kjersti L. (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 19:59 (CET)

Litt forsøksvis fri oversettelse her. Heller ikke OED gir noen forklaring, men de har to sitater for sammenstillingen «screen story» som viser at screen story er en historie på en skjerm. 1913 «To support her for the success of her screen stories is the aim of Director Dwan». 2015 «Next week sees the release of Legend, the screen story of East End gangsters Ronnie and Reggie Kray.» Svenkerud oversetter screenplay med manuskript. Foreslår forsøksvis noe ikke helt ulikt 91 sitt forslag, noe sånt som at «når et manuskriptet er vesentlig forskjellig fra den opprinnelige teksten historien er basert på så krediteres forfatteren av filmmanuskriptet». Det vil for eksempel si at en film som er basert på Lord of the Rings vil selvfølgelig Tolkien krediteres, men også forfatteren av manuskriptet til filmen. Filmanuset vil her ha store likhetstrekk med opprinnelsen, men avvike såpass mye fra opprinnelsen at den som foretar "omskrivningen" bearbeidingen til ferdig filmmanus vil krediteres. Hvis derimot et skuespill som Who's Afraid of Virginia Woolf? filmatiseres så kan det hende at manus er så lite endret at ingen filmanuskriptforfatter blir kreditert. Jeg regner med at vi her snakker om å krediteres i rulleteksten som manusforfatter. I eksempel en vil det oppgis at historien baserer seg på og manus er forfattet av, mens i eksempel to vil opprinnelig forfatter stå i rulleteksten og ingen andre manusforfattere vil oppgis. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 20. nov. 2017 kl. 20:19 (CET)

Takk for forslaget. Saken er den at i filmen Høyfjellets sang er ett par kreditert for «screen story», mens et annet par er kreditert for «screenplay», altså manuset. Et par er også kreditert for «original story». Det er vel kanskje snakk om tre ulike faser i tilblivelsen av et filmmanus? Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 20:47 (CET)
Basert på Svenkerud som er den beste engelsk-norske ISBN 8202108233 så vil nok screeplay her bety selve filmmanuskriptet, så ja har skrevet manus. Original story er vel en bok eller noe lignende som det hele er basert på. Da tipper jeg at «screen story» er en bearbeiding av historien som manuskriptet baserer seg på. Historiebearbeider viker jeg unna som norsk oversettelse, men kan bearbeiding av opprinnelig historie fungere? eller blir det for langt og klønete. Eller noe sånt som at «x og y har bearbeidet den opprinnelige historien til (som ble laget av) æ og å (evt boka, eller lignende)». For meg ser stedet sitatet er hentet fra ut som krediteringsregler for rulletekster. Hvem som skal nevnes i rulleteksten. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 20. nov. 2017 kl. 21:46 (CET)

Men blir ikke dette gjetting i stedet for kunnskap? Dersom vi ikke veit hva som menes, bør vi vel ikke skrive om det? Hilsen GAD (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 23:18 (CET)

Det vi holder på med kan vanskelig kalles gjetting. Det er en kollektiv innsats for å finne frem til eventuelle norske begreper for spesifikke engelskspråklige. Ved å bruke egen kunnskap og sjekke med andre som har relevant erfaring, kan nok også denne posteringen gjennom kollektiv innsats etter hvert føre frem til et akseptabelt resultat som kan brukes i en W-artikkel. "Screenplay" refererer til manus for både TV og film og dessuten scene/teater. Det siste kjente jeg ikke til før jeg fikk ny, oppdatert info fra en fagperson. De spesialiserte, amerikanske begrepene er i liten grad i bruk hos oss og er heller ikke oversatt til norsk. Vår film- og TV-produksjon organiseres annerledes og kulturen i bransjen er på mange måter vesensforskjellig fra den amerikanske. Vi er et lite land med et lite publikum og budsjettene blir dermed også små. Vi må være effektive. I Norge skilles det vanligvis ikke mellom manusprodusent/showrunner og manusforfatter/manusskribent. Det eneste unntaket er visstnok maratonserien Hotel Cæsar som ble organisert annerledes enn de fleste andre TV-produksjoner i Norge. Distinksjonen mellom forfatter av et orignalmanus, forfatter(e) av TV-manus og replikkskribenter samt mellom manusprodusent og manusforfatter/-skribent gjøres nesten aldri i Norge, men er typisk på Oscar, hvor det er egen pris for beste originalmanus og beste adapterte manus. Men til vanlig brukes dette heller ikke i TV. Om vi da går tilbake til utgangspunktet, blir svaret at vi ikke har norske begreper som er dekkende for alle de nyanserte engelskspråklige innen film- og TV-produksjon. 91 (diskusjon) 21. nov. 2017 kl. 19:29 (CET)
Det jeg baserte meg på var 1) at sitatet på engelsk var riktig, dvs en beskrivelse av kreditering av en type opphav til historien som fortelles i en film 2) at OED har termen, men ikke har forklart den, av det slutter jeg at vi har to ord ikke har en spesiell betydning ut over at det er en historie vist på skjerm/film. Eksemplene til OED viser frem akkurat det.
-- Det som kan være verdt å sjekke videre er krediteringsregler for rulletekster i USA. Jeg regner med at norske filmer følger åndsverkloven og de har vel heller sjelden så kompliserte tilblivelseshistorier for fortellingens innhold (dvs historien i filmen) at det er mange som er med på å lage historien og deler av historien på en slik måte at de skal krediteres. Her vil åndsverkloven være styrende for hvem som blir kreditert for hva. For store filmer i USA regner jeg med at historien som fortelles i en film kan ha ganske mangslungne opphav som tilsier at de enkelte opphavsmenn skal krediteres på forskjellige måter. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 21. nov. 2017 kl. 20:35 (CET)

Godsaker det jobbes med[rediger kilde]

Av spennende ting det jobbes med kan nevnes er forbedringer av hvordan en kan løse redigeringskonflikter. Det ses på alternativer til to-kolonneløsningen, uten at det er helt klart hvordan det skal løses. (phab:T139601)

Mange synes nok dagens søk er avanserte nok, men når en skal gjøre virkelig avanserte ting går det lett i ball. Det er ikke helt lett å få til dette på et enkelt og forståelig vis, men det kan bli veldig spennende! (phab:T101087)

Flytting av filer fra Wikipedia og til Commons er vel ikke så viktig for oss, vi har vel ikke så mange filer at det gjør noe. (phab:T140462)

Andre ting som også kan bli viktig for oss er mekanismer for å gjøre det enklere å flytte rundt på tekst. Tidligere feilet fiff-løsningen og kom opp med en masse feil. Dette vil forhåpentligvis bli bedre. (phab:T139603) Her er et eksempel som er ganske imponerende!

Dette blir gjort av «two and a half men» hos WMDE. — Jeblad 22. nov. 2017 kl. 11:31 (CET)

Frie Sametinget-bilder?[rediger kilde]

Det fins fine nye bilder av representantene på Sametinget, men merket «Taken on October 10, 2017 All rights reserved» ... Jeg mins at bildene fra Sametinget hadde frie lisenser tidligere? Kanskje de er feil-lisensisert? Noen som har ideer på om dette kan løses? Kanskje kan Wikimedia Norge ta det vis-a-vis Sametinget? Min ryggmarksrefleks: Om våre skattepenger brukes til å ta bildene, burde vi også ha tilgang til dem i folkeopplysningens ånd. Kimsaka (diskusjon) 15. nov. 2017 kl. 17:09 (CET)

Jeg tar kontakt og sjekker det!--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 13:57 (CET)
@Kimsaka: Astrid har vært i kontakt med dem, og de sa at det at bildene var merka på den måten var en forglemmelse, og at de skal ha samme lisens som før (altså CC-by 2.0). Send oss en epost hvis du kommer over nye bilder med lukka lisens, så kan vi videreformidle det så det blir endra! Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 13:34 (CET)
Flott! Takk! Det ser ut som om sameting-bildesamlinga har litt blanda lisenser akkurat nå, - kanskje er de i ferd med å rette opp...
Forøvrig mener jeg WMNO har en klar og stor misjon i slike saker. Det fins mange bildesamlinger i Norge, der rettighetshaver gjerne så at bildene ble fritt tilgjengelige - og gjerne så at de ble brukt i WP - men rett og slett ikke vet at CC-lisensiering er en forutsetning. Ofte vet de ikke en gang hva CC er... Derfor tror jeg slike «mer offisielle» henvendelser fra WMNO kan skaffe oss mange etterlengta bilder. Kimsaka (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 14:16 (CET)
Ta gjerne kontakt med oss om dette! Dette er enkle henvendelser for oss å sende, en viktig del av jobben vår, og ofte er valg av lisens kanskje litt tilfeldig. --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 21. nov. 2017 kl. 10:02 (CET)
Vet ikke om jeg skal ta diskusjonen offentlig eller i e-post, men for undertegnede hadde det vært interessant å vite om det foregår noen slags kommunikasjon med museer tilknyttet Digitalt museum, der det finnes mye interessant som kan illustrere våre oppslag. Museene har ganske forskjellig policy på det området, og omverdenen har varierende måter å forholde seg til det på, har jeg lagt merke til. (Litt kryptisk, kanskje?) Vinguru (diskusjon) 21. nov. 2017 kl. 15:30 (CET)
Noen av museene tilknyttet Digitalt museum har vi en dialog med. Noen ganger er det en enkel dialog, og noen ganger går diskusjonen over år knyttet til bilderettigheter. Men, det er alltid lettere for oss å påvirke i retning åpne lisenser om vi kan vise til at frivillige bidragsytere etterspør bilder / bildesamlinger til bruk for oppslag på Wikipedia. Da blir det en mer konkret dialog og lettere å drive den fremover. Vinguru, hadde det vært en idé å sette opp en ønskelisteside på Wikipedia hvor frivillige bidragsytere kan sette opp bilder / bildesamlinger som er interessante for dem å få med åpen lisens? Så kan vi i WMNO jobbe ut fra den listen. --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 23. nov. 2017 kl. 10:13 (CET)
Ja, når jeg får summet meg litt, kan jeg godt ta kontakt per e-post med litt mer konkret om hvilke bilder, hvilke museer osv. Vinguru (diskusjon) 23. nov. 2017 kl. 10:24 (CET)

Supert! Andre må gjerne gjøre det samme selvsagt!--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 23. nov. 2017 kl. 13:38 (CET)

Tallmagi (sidene for århundrer) ?[rediger kilde]

Jeg legger merke til at i oversiktsiden for 12. århundre (1100-tallet) så starter første år i oversikten med 1101 og ikke 1100. Når jeg blar frem til 13. og 14 århundre så legger jeg merke til at de begynner med henholdsvis år 1200 og 1300. Mens 12. (og de århundre forut) starter med 1001, 901, 801 osv. Det virker m.a.o. som at det går et bevist skille mellom 12. århundre og 13. århundre anng. dette. Hva er årsaken til denne forskjell?--Ezzex (diskusjon) 19. nov. 2017 kl. 14:37 (CET)

13. og 14. århundre er feil. Århundrer går fra 01-00, og ikke fra 00-99. Logisk forklaring på dette er at år "0" ikke finnes, og første århundre således går fra 1-100. 88.23.108.172 19. nov. 2017 kl. 20:26 (CET)
Er dette tilfellet?--Ezzex (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 17:35 (CET)
Ja. Vinguru (diskusjon) 21. nov. 2017 kl. 15:25 (CET)
Kanskje flytte 12. århundre osv. til 1100-tallet osv.?? - 4ing (diskusjon) 21. nov. 2017 kl. 15:28 (CET)
Enig. Jeg har aldri likt benevnelsen xx århundre da gir feil inntrykk. Synes det blir feil å bruke begrep som det 20 århundre om 1900-tallet. Disse formene har vel større utbredelse i USA enn Norge.--Ezzex (diskusjon) 23. nov. 2017 kl. 16:57 (CET)

Oversettelse[rediger kilde]

Hei!

Hva kan «file a motion» oversettes med på norsk?

«According to a May 1944 HR news item, author May Davies Martenet filed a motion to restrain United Artists from distributing the film on the grounds that the title and theme were stolen from a novelette that she published in 1942».

På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 23. nov. 2017 kl. 09:38 (CET)

«anla sak», «bad retten (stoppe)», eller et eller annet som tilsier at en ber en domstol gjøre noe (midlertidig). --GAD (diskusjon) 23. nov. 2017 kl. 10:13 (CET)
Takk GAD. Jeg får alltid god hjelp på Wikipedia. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 23. nov. 2017 kl. 10:20 (CET)

Net gross[rediger kilde]

Hei!

«DeWitt got 10% of the net gross». «Net gross?». Hva blir det på norsk? På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 23. nov. 2017 kl. 10:38 (CET)

Netto overskudd? Petter Bøckman (diskusjon) 23. nov. 2017 kl. 14:19 (CET)
Du mener det, Petter? Takk skal du ha. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 23. nov. 2017 kl. 15:23 (CET)
Du kan antagelig korte det ned til at «DeWitt fikk 10% av overskuddet». Denne var snedig siden net betyr netto og gross brutto og da gir ikke uttrykket mening, men OED har som en av forklaringene på gross: «The sum, sum total; the whole. Now usually (chiefly U.S.), the total amount earned or ‘grossed’ by a film, theatrical production, etc.» og for nett «Balanced, final, conclusive; remaining after all necessary considerations have been taken into account; esp. in net result, net effect, etc.» Da blir netto "gross" nettoen av hele omsetningen, dvs overskuddet. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 23. nov. 2017 kl. 20:28 (CET)
Tusen takk for fin redegjørelse, Dyveldi. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 23. nov. 2017 kl. 21:41 (CET)

Kilder, sitater, sekundær-/primærkilder[rediger kilde]

Tidligere har det vært noen utvekslinger rundt referansebruk. Denne artikkelen https://medium.com/@caityjohnstone/the-atlantic-commits-malpractice-selectively-edits-to-smear-wikileaks-65ecd7c2468f påpeker indirekte hvor feil det kan gå om man om man ikke siterer hele setninger og selv setter punktum der dette ikke er satt (å vite forskjell på punktum og utelatelsestegnet ellipse … ser også ut til å være viktig ;). Forståelsen sv innholdet kan endre seg totalt slik vi ser her. Dermed er det gode grunner for å gjengi flere kilder (uavhengige) på påstander som fremkommer, samt legge ved referanse til primærkilden, og ikke bare sekundærkilder.

Samme start, to vidt forskjellige meninger:

Sitat“because it won’t be perceived as coming from a ‘pro-Trump’ ‘pro-Russia’ source”Sitat

Og

Sitat“because it won’t be perceived as coming from a ‘pro-Trump’ ‘pro-Russia’ source, which the Clinton campaign is constantly slandering us with.”Sitat

https://medium.com/@caityjohnstone/the-atlantic-commits-malpractice-selectively-edits-to-smear-wikileaks-65ecd7c2468f

Nsaa (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 07:50 (CET)

Jeg har forsøkt å få interesse for et verktøy for å finne slike feil, men interessen har vært nokså liten. Dette verktøyet vil bare løse noen nokså begrensede problemstillinger, slik som å fortsette setninger fra sitatet for å skape lingvistisk forvirring, og omskrivinger av det som er sitert for å få det til å stemme med en eller annen påstand. Det igjen skaper problemer for det blokkerer meningssitat.
Problemet kan oppstå selv om det siteres hele setninger eller flere setninger. Det skyldes delvis at finnes utsagn som inverterer meningen i det som siteres, og delvis at teksten fra det som siteres leses inn i utsagn skrevet av den som siterer. I det første tilfellet blir sitatet tolket feil på grunn av manglende kontekst fra den eksterne kilden. I det andre tilfellet blir sitatet tolket feil på grunn av den nye konteksten. — Jeblad 17. nov. 2017 kl. 19:47 (CET)
Interessant. Kanskje noen deep learning/nevrale nettverk kunne fått relativ god treffprosent Dette usignerte innlegget ble skrevet av Nsaa (diskusjon · bidrag) 18. nov. 2017 kl. 00:39 (Husk å signere dine innlegg!)
Dette involverer ikke noe slikt. — Jeblad 18. nov. 2017 kl. 03:02 (CET)
Godt du er ekspert Jeblad. (ja jeg jobber med dette profesjonelt … ) Nsaa (diskusjon) 19. nov. 2017 kl. 21:20 (CET)
Hvis Nsaa eller andre vil skrive ny kode så feel free, men merk at lingvistisk analyse (med eller uten nevrale nett) er et ikke-trivielt problem. Frasen «Dette involverer ikke noe slikt.» betyr ikke annet enn at «Koden jeg har skrevet og eksperimentert med bruker regulæruttrykk for å gjenfinne forekomster av sitert tekst, uten at det er lagt til analyse av kildetekst eller måltekst, og uten at omkringliggende måltekst i Wikipedia er tilgjengelig.» — Jeblad 25. nov. 2017 kl. 06:29 (CET)
Da snakket vi nok forbi hverandre. Nsaa (diskusjon) 25. nov. 2017 kl. 16:37 (CET)

Romerske tall skrevet med bokstaver vs tall-tegn[rediger kilde]

Romerske tall skrives ofte med ordinære bokstaver, men bør skrives med riktige tall-tegn. I Unicode er disse gitt egne kodepunkt. Fordelene med å bruke riktige tegn er i hovedsak at vi klarer å skille tegnene fra ordinære bokstaver, nå flyter dette isammen. Hvis vi lenker på disse så blir det synlig at ikke alle er de samme. I noen fontsett er det også forskjell på dem, og de har forskjellig kerning. Store tegn er (bokstaver kommer før streken, tall etter) I/, II/, I/, IV/, V/, VI/, VII/, VIII/, IX/, X/, XI/, XII/, L/, C/, D/, og M/, og små tegn er i/, ii/, iii/, iv/, v/, vi/, vii/, viii/, ix/, x/, xi/, xii/, l/, c/, d/, og m/. Merk at mange av de romerske tallene er ligaturer. Dette ser du om du forsøker å velge dem.

Det er ganske mye feil lenking i det forestående, vi bør kanskje sette opp omdirigeringer? Hvis vi retter oppslag til å bruke riktige tegn så bør vi alltid sette opp omdirigeringer, for det er ikke gitt at lesere er klar over forskjellen.

Hvorvidt tallet skrives med tall-tegn eller med bokstaver tror jeg ikke skal spille noen rolle for søkemotorene. De folder nok dette ned til et grunnsett av tegn. Det vil si at de tolker pave «Pius ⅩⅠ» som «Pius XI».

Hvis vi skal bruke riktige tall-tegn så tror jeg vi må bli enige om det, for enten gjør vi dette overalt eller så gjør vi det ikke noe sted. Vi kan også snu på det slik at vi lenker fra form med riktige tall-tegn og til et oppslag hvor tallet er skrevet med bokstaver. I tillegg bør vi avgjøre om vi eventuelt skal bruke ligaturene eller skrive tallene ut, det vil si om vi skriver «Pius Ⅺ» med ligatur eller «Pius ⅩⅠ».

Foreslår at vi retter bruk i lenkede tall og navn. Jeg er litt usikker på om vi klarer å finne andre steder hvor romerske tall er brukt uten å gå gjennom alle treff manuelt. Spesielt på I (1) kan det bli mye feil hvis det kun brukes en bot. Hva tror TorbjørnS, det er vel han som har drevet mest med slike rettinger? Det berører også artikler skrevet av Ordensherre, Ctande, og sikkert en god del flere.

Et forsøksvist søk på slike former er søket. Det er ikke helt enkelt å finne alle formene. — Jeblad 25. nov. 2017 kl. 13:03 (CET)

Vi skriver romertall med helt vanlige bokstaver. Vi skal ikke ha bokstavene erstattet med "look-alike"-tegn. Vi har allerede hatt en aksjon for å fjerne kyrilliske a'er og o'er, se Brukerdiskusjon:Trey314159#Homoglyphs, og vi trenger ikke flere slike. "Ingen" kommer til å bruke noe annet enn helt vanlige bokstaver og vi skal ikke ha en aksjon for erstatte vanlige bokstaver med andre tegn eller noen form for vedlikehold for å fjerne bokstavene hver gang noen bruker dem. Om vi skal ha noe så må det være å fjerne de tegnene som ikke er helt vanlige bokstaver der det skal være et romertall. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 25. nov. 2017 kl. 13:50 (CET)
Dette er ikke om tegn fra andre script, dette er om tegn i latin-settet. Vi bruker forøvrig Unicode, og har gjort det i flere år. — Jeblad 25. nov. 2017 kl. 14:23 (CET)
Burde kanskje presisert at vi bruker et tegnsett fra Unicode. Dette tegnsettet gjør at vi kan få med mye mer informasjon om hva de enkelte tegnene betyr. I Unicode omtales tegnene som codepoints, for de kan være langt mer enn tall og bokstaver. Tidligere brukte vi ISO/IEC 8859-1 som var mye enklere, og kun for et subsett av latinske script. (Usikker på når vi endret, det er veldig lenge siden.) Med endringen til Unicode kan vi bruke andre script om hverandre. Når du skriver på latinsk, kyrillisk, arabisk, osv, bruker du forskjellige script, i tillegg til at selve språkene er forskjellige. De romerske tallene ligger i blokka for tall, og ikke som eget script. Kyrillisk «а» er feil i latinsk tekst, selv om den ser ut som det samme tegnet som «a». En latinsk «v» er også feil i et tall, selv om den ser ut som det samme tegnet som «ⅴ». — Jeblad 25. nov. 2017 kl. 14:57 (CET)

Hvordan lagrer jeg på slettesiden?[rediger kilde]

Hva skal til for at det jeg skriver på slettesiden blir lagret??? Håpløst system.--Ezzex (diskusjon) 25. nov. 2017 kl. 15:27 (CET)

Tror du har fått det til, jeg kan se to innlegg i forskjellige slettediskusjoner som du har lagret. Vet ikke hvorfor du ikke ser dem, men kan det være at du har sett på hele slettediskusjonssiden hvor alle forslagene synes samtidig? I så fall må du oppdatere siden før kommentarene synes der. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 25. nov. 2017 kl. 15:51 (CET)
Jeg ser ingen ting. Jeg har lagret svar på 2 slettediskusjoner. Utrolig irriterende.--Ezzex (diskusjon) 25. nov. 2017 kl. 16:26 (CET)
@Ezzex: Ikke en enkel forklaring, men kanskje litt mer fullstendig.
Dette har med at når du redigerer en synlig side, så lages en revisjon av siden og ikke selve siden. Sidene du ser lages utfra denne revisjonen, og deretter lagres disse sidene for gjenbruk. Når du trykker «publiser» så vil den tidligere siden slettes, men fordi du forsøker å laste den på nytt rett etter så vil den regenereres fra revisjonen du nettopp laget. Det gjør at du ser den nye siden og ikke den gamle. Alle andre sider som baserer seg på samme revisjon som du lagret vil også regenereres, men det skjer i en egen arbeidsprosess som jobber litt langsommere. Den kan imidlertid endre tusenvis av sider. Dette fungerer stort sett som det skal inntil du gjester en side som du forventer at skal være oppdatert, men som arbeidsprosessen ennå ikke har rukket å rette opp. I de tilfellene må du gjøre en «purge» eller «nulledit» for å få frem riktig side. Litt avhengig av hva du (og andre) har gjort så kan det gå fra noen få sekunder til mange timer før alle endrede sider er rettet opp.
Selv om disse mekanismene er en smule irriterende når de ikke fikser ting raskt nok, så er det de som gjør at vi kan levere himla mange tusen sider hvert sekund. — Jeblad 25. nov. 2017 kl. 16:48 (CET)
Det er ikke en smule irriterende, men jævla irriterende. Det er det mest idiotiske systemet på wikipedia og bidrar til å fremmedgjøre brukerne. Vennligst fiks denne dritten.--Ezzex (diskusjon) 25. nov. 2017 kl. 16:52 (CET)
Dette er noe av det mest praktiske ved slettediskusjonene. De er lagret som egne sider og det er bare en kopi som vises frem på samlesiden for alle slettediskusjonene. Når du har lagret for eksempel i denne Wikipedia:Sletting/Dødsgjengen så synes alt du har gjort i selve diskusjonen og alle kan se hva du har skrevet. Det er en viss tidsforsinkelse for hva som vises på samlesiden, men det er ikke noe å bekymre seg over siden alt er synlig når du åpner selve diskusjonssiden og det går ikke så lenge før endringen blir synlig også på samlesiden. Samlesiden gir god oversikt over hvilke sletteforslag som finnes. Funksjonaliteten gjør at alle slettesidene har en egen historikk som er enkel å finne frem i og se på i stedet for at slettediskusjonssiden skulle vært organisert som for eksempel Tinget og Torget hvor det kan være et slit å finne ut av historikken til en enkelt diskusjonstråd siden alle endringene er blandet sammen i en eneste lang historikk. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 25. nov. 2017 kl. 17:07 (CET)
Forsinkelser?? Det er snart gått to timer siden jeg lagret.--Ezzex (diskusjon) 25. nov. 2017 kl. 17:10 (CET)

Koordinater fra Wikidata[rediger kilde]

Kunne det vært en ide å importere en:Template:WikidataCoord for å hente koordinater fra Wikidata? Så vidt jeg kan forstå vil den fungere omtrent på samme måte som {{koord}}, bortsett fra at selve koordinatene hentes fra Wikidata. Usikker på hvordan den oppfører seg sammen med infobokser der koordinater også er oppført (disse kunne vel også vært hentet fra Wikidata), og om noen av parametrene er påkrevet. Hva tror f.eks. Jon Harald Søby? - 4ing (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 13:49 (CET)

Der tror jeg Haros har et eller annet i ermet, muligens? Jon Harald Søby (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 14:08 (CET)
Jeg har planer, men jeg har tittet mer på det de har på fr-wiki enn på engelsk. Grunnen er fremst at den løsningen vi har med å få kart vist i artikkelen ikke er god nok. Kartene oppdateres ikke så hyppig som de burde. Den franske løsningen bruker Kartographer og kartene er oppdatert hyppig. Det jeg tenker meg er:
  1. Lage en modul som kan brukes til å lage selve kartene, gitt lengde og bredde, zoom nivå, Wikidata-element-id og litt til.
  2. Bruke modulen til å vise interaktive posisjonskart i infobokser.
  3. Lage en kart-mal som kan hente koordinater fra Wikidata og bruke modulen til å vise frem kart. (Her kan det være det er nyttige elementer å hente fra den engelske)
  4. Skrive om koordinat modulen til å gå vekk fra geohack til å bruke <maplink>,
  5. Se hva som skal til for å få den franske modulen som lager interaktive kart i artiklene til å fungere hos oss. (Da får vi oppdaterte kart fra OSM der)
  6. Se om det kan lages en løsning for å samle opp koordinater fra lister for å vise dem som markører i kartene.
Så regner jeg med at ettersom vi lærer noe underveis, vil det komme ytterligere punkter på listen.
Ideelt skulle det bare behøves {{kart}} i en artikkel for å få et interaktivt kart over området, med markering av det som er emnet for artikkelen. Har dessverre ikke kode å vise til ennå. Haros (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 14:43 (CET)
Sjekk siden mw:Help:Map Data, egenskapen geografisk form (P3896), og de tilsvarende sidene på Commons (c:Data:Bundestagswahl2017/wahlkreis20.map, osv). Det er så langt 5-600 sider med slike kart. — Jeblad 26. nov. 2017 kl. 09:00 (CET)

Wikidata: Hvorfor kommer ikke verv frem ?[rediger kilde]

Informasjon om verv eller stilling kommer ikke frem i infoboks politikker. Hvorfor?--Ezzex (diskusjon) 26. nov. 2017 kl. 22:37 (CET)

Har du eksempler? Sjekket Jens Stoltenberg, og der kom ihvertfall vervene opp i infoboksen. --- Aldebaran (diskusjon) 26. nov. 2017 kl. 22:57 (CET)
Ikke her eller her.--Ezzex (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 00:20 (CET)
Dette er ikke lagt inn i koden til Mal:infoboks biografi (jeg vet ikke hvordan man gjør det). --Torstein (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 00:25 (CET)
Jeg bruker {{Infoboks politiker}}--Ezzex (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 00:27 (CET)
Det er heller ikke lagt inn der. --Torstein (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 00:34 (CET)
Du må legge inn linjen verv = (vervbeskrivelse) i malen. Dette blir ikke hentet fra Wikidata slik malen er nå. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 00:42 (CET)
Nei dette skjønner jeg intet av.--Ezzex (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 00:50 (CET)
Hvis du legger inn KUN {{Infoboks politiker}}, vil bare data som kan hentes fra Wikidata bli vist. Teksten som skal stå i feltet verv MÅ legges inn lokalt - infoboksen er ikke laget slik at den kan hente dette (verv) fra Wikidata. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 01:03 (CET)
Som Bruker:Aldebaran skriver så må du legge inn dette slik som testversjonen av Sigurd Busklein viser. Mvh Pmt (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 01:06 (CET)

Den nye Timeless-drakta[rediger kilde]

Den nye Timeless-drakta er vel verd å teste ut, spesielt om en bruker skjermer av veldig forskjellig størrelse. Denne drakta er slik at den tilpasser seg visningen, det vil si at den er responsiv. Noen vil kanskje huske at jeg maste om dette i 2008-2009-2010. Jeg har slått på drakta, og så langt synes jeg dette fungerer veldig bra!

Det er noen feil som dukker opp pga lokale tilpassinger og hacks. Si ifra hvor ting er litt merkelig, så kan vi sette noen på saken. Som oftest er det merkelige ting på dette prosjektet som slår ut i drakta, og ikke selve drakta som har feilen. Vi har en feil i språkboksen, vi har en feil i bredden til sidemargen, vi mangler en del padding rundt diverse bokser, osv.

En god del infobokser får et litt merkelig utlegg i den nye drakta. Dette kommer av at boksene er satt opp slik at de er gjennomsiktige, for at de skal fungere litt bedre sammen med andre drakter. Dette slår imidlertid uheldig ut for den nye Timeless-drakta. Jeg har derfor foreslått en liten fiks på MediaWiki-diskusjon:Common.css#Fiks for Timeless, slik at bakgrunnen blir den samme som i thumb-visning av bilder. Tilsvarende fiks må nok gjøres for flere bokser. — Jeblad 27. nov. 2017 kl. 22:08 (CET)

Teknisk spørsmål[rediger kilde]

Vet noen om det har blitt gjort endringer i Mediawiki (?) i dag? Jeg opplever problemer flere steder; på Wikidata får jeg opprettet element, men ikke lagt til statements. På Commons virker ikke HotCat eller Cat-a-lot og her på nowiki kommer det opp feilmelding når jeg prøver å patruljere en side. Det kommer heller ikke noe opp i boksen øverst i venstre hjørne der det står Upatruljerte, noen ganger forsvinner boksen helt. Før jeg postet dette spørsmålet på Torget prøvde jeg å skrive innlegget på diskusjonssiden til Jeblad, men det gikk ikke an å få lagret. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 29. nov. 2017 kl. 21:14 (CET)

Det blir gjort oppdateringer på litt forskjellige dager for hvert enkelt prosjekt hver uke, det kommer blant annet an på på hvor prosjektet er plassert. Det vil si hvilken servergruppe som brukes. Dette prosjektet blir vanligvis oppdatert sent på torsdag. Hva som rent konkret foregår, og er planlagt, finner du på WikiTech:Deplyments. HVilken slotter som brukes ser du enklest på mw:MediaWiki 1.31/Roadmap. Vi er i «all wikipedias» og omtrent midt i haugen så en eller annen gang etter klokken 18 på torsdager. — Jeblad 29. nov. 2017 kl. 21:26 (CET)
Hvis ting slutter å fungere, og det er noe som er dynamisk av natur, så kan det være noe i forbindelse med Javascript som er oppdatert. Da kan du få ting til å fungere igjen ved å slette nettleserens mellomlager. — Jeblad 29. nov. 2017 kl. 21:58 (CET)
Ok, takk! --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 30. nov. 2017 kl. 10:23 (CET)