Wikipedia:Torget/Arkiv/2012/september

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2019
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Innhold

Bildeformat - Commonssak[rediger kilde]

Undertegnede har nylig lastet opp logoen til Olavsrosa på Commons. Jeg fikk da beskjed om at det ville ha vært en fordel om jeg hadde lastet det opp i et vektorbasert format; helst .svg (alternativt .ai, som Commons-hjelperen kunne konvertere). Jeg har ikke (kunnskap om) Adobe Illustrator - og ofte får jeg ikke valg om noen kjekke vektorformat når jeg skal lagre filer. Akkurat nå har jeg fått Norsk folkemuseum ti å frigi to tegninger i digitaltmuseum.no. De har lagt på en cc-by-sa-lisens, men jeg får bare valg om å laste ned i .jpg-format. Er det helt forkastelig å laste opp strektegninger i .jpg?? Jeg skjønner at det blir litt stusslig med informasjon; at noe kan forringes ved skalering osv, men noe er vel bedre enn ingenting? Er det ikke noe en kyndig person kan gjøre med en .jpg-fil? Jeg ser det er gjort med den ene tegningen i Binders-artikkelen. (Roedes tegning av Vaalers papirklemme). mvh Kjersti Lie (diskusjon) 30. aug 2012 kl. 21:04 (CEST)

Det er ikke forbudt å laste opp tegninger i .jpg-format. De mener bare at dersom man har mulighet til formatvalg bør en velge .svg-formatet. Som jeg skjønner leverer digitaltmuseum.no ikke .svg, og da er det greit å laste opp det som blir levert. En eventuell konvertering kan du trygt overlate til eventuelle frivillige som har lyst og tid, begge deler er som regel nødvendig for denslags. Mvh BjørnN (diskusjon) 30. aug 2012 kl. 21:20 (CEST)
Takk for raskt svar. Jeg kommer til å skissere noen situasjonsplaner over gårdsanlegg, bl.a. - og vil helst bare digitalisere/fotografere dem og laste dem opp i .jpg-format. Latskap, kanskje. Orker ikke sette meg inn i .svg-formatets forunderlige verden akkurat nå. Ang. digitaltmuseum.no: Jeg har skrevet og spurt, for man kan "bestille bilde" - og betale - og få høyere oppløsning, ihvertfall. Ansvarlig person skulle undersøke muligheten for .svg-filer og gi meg svar i morgen. mvh Kjersti Lie (diskusjon) 30. aug 2012 kl. 21:32 (CEST)
Det var undertegnede som svarte dette med svg-filer, og det er mer eller mindre et standardsvar når folk laster opp strekillustrasjoner av denne typen. Grunnen er at de kan skaleres uten å miste kvalitet, at de tar mindre plass og at det er enkelt å oversette evt. tekst de måtte inneholde. Men det er absolutt ikke noe krav; det er titusenvis slike illustrasjoner på Commons som skulle vært konvertert. Det er også noen brukere som driver med akkurat dét, men altfor få, beklageligvis. Poenget var bare at man bør spørre kildene om de har en original i vektorformat; de som har brukt grafiske designere, vil f.eks. ofte motta materiellet i svg eller ai. Asav (diskusjon) 31. aug 2012 kl. 05:32 (CEST)
Takk, Asav. Jeg var bare glad for å få informasjonen fra deg - og heretter spør jeg selvsagt. Nå vet jeg at jeg kan laste opp .jpg av strektegninger, hvis jeg ikke får tak i noe annet! mvh Kjersti Lie (diskusjon) 31. aug 2012 kl. 09:55 (CEST)
Bruk av svg (og tilsvarende) er viktig hvis filene finnes tilgjengelig på et slikt format. Hvis en må konvertere fra et rasterformat til svg før en laster opp så vil en uansett miste kvalitet. Konvertering fra rasterformat til vektorformat er ikke tapsfri, det er kun skalering av vektorformater som er noe nær tapsfrie. Moralen er; bruk det formatet du har tilgjengelig, og har du mulighet til å scanne skisser til png eller annet så gjør det og blås i konvertering til vektorformat. — Jeblad 31. aug 2012 kl. 17:17 (CEST)
.dxf er vel en bankers ? som er vektorbasert og kan konverteres til svg. --Pmt (diskusjon) 31. aug 2012 kl. 21:37 (CEST)
Det er ikke gitt at man taper kvalitet på konvertering fra png/jpg til ai/svg. Det avhenger helt av kvaliteten på og typen av original. Jeg har gjort det (kommersielt) for oppdragsgivere uten noe kvalitetstap, men avhengig av type illustrasjon bør man kanskje efterbehandle i Inskscape e.l. Inkscapes innebyggede vektoriseringsrutiner er okay, men jeg bruker vanligvis Vector Magic. Anbefales. Mht. .dxf, så er vel det et proprietært format, så det kan ikke brukes på Commons. Det eneste vektor-formatet vi bruker, er faktisk svg, så alt av denne art illustrasjoner må leveres i svg. Men vær obs på at det er mulig å kombinere f.eks png og jpeg med svg, slik at man ender med en illustrasjon hvor deler av bildet kan redigeres som vektor. Se f.eks. Fil:Bomb attack on Oslo 2011 (Updated infographic).svg, hvor tekst og tekstbokser kan redigeres/oversettes uavhengig av bakgrunnsillustrasjonen. Asav (diskusjon) 1. sep 2012 kl. 01:59 (CEST)
PS la inn en vektor-utgave under Olavsrose. Asav (diskusjon) 1. sep 2012 kl. 03:10 (CEST)

Site notice om Wiki Loves Monuments[rediger kilde]

Det må være noe feil med site noticen som vises når man står inne på en artikkel. Klikker man på lenken som sier Wiki Loves Monuments: Fotografer et kulturminne for Wikipedia og vinn! kommer man ikke til noe annet sted enn der man står i øyeblikket. Lenken burde lenke til Wikipedia:Wiki Loves Monuments 2012. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 1. sep 2012 kl. 09:32 (CEST)

Det fungerer på samme måte på flere andre prosjekter. Haros (diskusjon) 1. sep 2012 kl. 10:07 (CEST)

Artikkel som er vinklet[rediger kilde]

Prøvde å pusse opp «Stenbocken» litt tidligere, men den er full av fargede ord (vandal, sterkt agg mot skipet osv) som gir artikkelen en tydlig vinkling. Kilder er angitt nederst i artikkelen, men uten at de er knyttet til disse fargede utsagnene. Savner bedre referansebruk. Jeg mener at {{språkvask}} ikke er dekkende, hva kan denne merkes med? 85.165.116.91 1. sep 2012 kl. 17:59 (CEST)

Det er en bra og interessant artikkel, og din fjerning av et par ladede ord gjør den enda bedre. Slik fungerer wikipedia. Mvh 88.89.150.10 1. sep 2012 kl. 20:36 (CEST)
Takk, men mitt bidrag er langt fra godt nok. Uten kildene ville jeg ikke ta hardere fatt i artikkelen som er mer et essay eller en avisartikkel enn en leksikonartikkel. Om noen har tilgang på kildene ville det være godt om den ble ryddet opp i. 85.165.116.91 2. sep 2012 kl. 00:47 (CEST)

Oversettelse av engelsk sea til sjø[rediger kilde]

Kom tilfeldigvis over Molukksjøen og Celebessjøen. Har alltid trodd at den engelske endelsen «sea» skulle oversettes til hav - altså Molukkhavet og Celebeshavet. Ser at språkrådet lister Celebessjøen som navn, men ble liksom ikke helt fornøyd likevel, siden jeg er ganske sikker på at det engelske ordet «sea» betyr hav, mens det engelske ordet «ocean» oftere brukes om verdenshavene. Noen synspunkter på dette? Regner med at det gjelder flere artikler, uten at jeg har sjekket. TorbjørnS (ʦ) 2. sep 2012 kl. 02:29 (CEST)

Dersom språkrådet oppgir Celebessjøen så bør vel den være grei. Ulf Larsen (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 08:32 (CEST)
Det blir vel feil å si at navna er oversatt fra engelsk til norsk. Da virker det som det engelske navnet har en slags opprinnelig forrang. Begge navna er nok oversettelser. Så stemmer det antakelig at det er en tendens til at vi på norsk bruker hav om større frie sjøområder, der engelsk gjerne bruker sea, men det er ingen absolutt regel. Vi trenger ikke gå lenger enn til Østersjøen og Nordsjøen (på dansk Vesterhavet). Hilsen GAD (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 09:12 (CEST)

Noen spørsmål om bilder og lisenser[rediger kilde]

Det er jammen ikke lett å holde tunga rett i munnen når det gjelder lisenser og copyright på bilder. Det er mulig spørsmålene mine er besvart andre steder, men jeg må enkelte ganger ha ting inn med en veldig liten teskje, så jeg tar sjansen på å spørre likevel.

Jeg har forstått at bilder kan benyttes 70 år etter opphavsmannens død, men hvordan er det så når opphavsmannen er ukjent? Og er det tilfeller der dette heller ikke gjelder, for eksempel om bildet er fra et museum? Et konkret eksempel er dette bildet som hverken er merket med opphavsmann eller lisens, men som er en del av IOCs museumsbilder. Kan dette uten videre lastes opp med fri lisens?

Heldigvis er det bildebaser og samlinger som tillater at bilder lastes opp på Commons, men finnes det en oversikt hos oss over slike samlinger? Hvis ikke, hadde dette vært en idé, for eksempel som en underside til Hjelp:Bilder?

Mvh Håvard (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 11:06 (CEST)

Det stedet du kan få best svar er Village Pump på Commons. I det tilfellet du peker på tviler jeg på at du fil få ok til å laste det opp. Ukjent fotograf er stort sett en ulempe i en føre var sammenheng, og det er prinsippet de benytter seg av på Commons. Hvis i tvil, si nei. Med andre ord, hvis du kan bevise at fotografen har vært død i 70 år, er bildet greit. Med ukjent fotograf, tja, han/hun kan i prinsippet fortsatt være i live. Når dette i tillegg er IOC, tror jeg ikke muligheten til at de slipper det er stor heller. Haros (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 11:20 (CEST)
1928 og ukjent fotograf var 20 år, lever til han er 100, da er vi i 2008, så 70 år, dvs 2078, det var det bildet... Det er synd, for vedkommende fotograf ville vel helst sett at bildene ble - nettopp, sett, men altså ikke på Wikipedia, før minst 2078, med mindre vi finner ut hvem det var og hun eller han døde før 2008. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 12:46 (CEST)

Var redd for det ja. Hva med idéen om å samle lenker til bildebaser vi kan laste opp fra da? Håvard (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 13:09 (CEST)

Vi må alltid sjekke. Andre kan gjøre feil, og hvis vi skal redusere sannsynligheten for feil hos oss, må vi også sjekke. Dette er imidlertid det jeg mener burde vært argumentet for ikke å være så ekstremt forsiktige på Commons. Den som skal bruke bildet bør også sjekke. Hvis bildet da faktisk ikke har noen som ønsker å ta vare på rettighetene for seg selv, eller kunne vært villige til å slippe det under en fri lisens, kunne det etter min mening vært brukt av oss med en vær varsom plakat, noe ala: "Så langt vi er istand til å finne ut er dette bildet fritt, men vi er ikke istand til å gi noen garanti for det. Hvis det skulle vise seg at det ikke er fritt vil vi slette det. Vær varsom ved bruk." Jeg ser noen farer ved en slik praksis, fx. bondefangeri, men mener vi allikevel er overdrevent forsiktige idag. Ditt bilde er imidlertid i samlingen til IOC, og de er nok ikke blant de som vil la oss slippe unna tror jeg. Haros (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 13:19 (CEST)
Norsk lov sier at om opphavspersonen er ukjent, så blir verket fritt 70 år etter første publisering. Ukjent i denne sammenheng innebærer at en har gjort reelle forsøk på å finne ut hvem det er. Commons vil sannsynligvis forholde seg til reglene i USA samt reglene i bildets sannsynlige opphavsland. Det kan derfor variere hvordan det vil slå ut konkret.
I tillegg kommer spørsmålet om en kan bruke frie bilder fra f.eks nettsidene til et museum. Tja. Her kommer annen lovgivning inn. Et eksempel: I et galleri henger bilder malt av Rembrandt. Disse bildene er fri og etter åndsretten kan de fritt fotograferes og brukes andre steder. Men så henger det er skilt ved inngangen til galleriet: «Avfotografering av kunstverkene er ikke tillatt.» Når du går inn i galleriet, kan det hevdes at du inngår en kontrakt om å følge denne regelen. Fotografering er da brudd på en sivilrettslig avtale. Kan tilsvarende vern oppnås av en bokutgiver eller en eier av et nettsted? Kanskje – kanskje ikke. Vil det vedkomme oss juridisk om slike «ulovlige» bilder opplastes på Commons? Kanskje – kanskje ikke. Hilsen GAD (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 15:38 (CEST)

Hva med stumfilmen Nosferatu. Bildene på commons har blitt slettet - til tross for at filmen er 90 år gammel og regissøren døde for 80 år siden ?--Ezzex (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 17:04 (CEST)

Men fotografen (Fritz Arno Wagner) døde for bare 54 år siden… det ser ut som det er dette de har basert seg på (vet ikke hvordan det blir i tilfeller der regissøren lever lenger enn fotografen, men tipper man da bruker h*ns dødsår istedet). – Danmichaelo (δ) 2. sep 2012 kl. 19:12 (CEST)
Den norske regelen for filmer er slik: «For filmverk løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av hovedregissøren, forfatteren av filmmanuskript, dialogforfatteren og komponisten av musikk som er frembragt med henblikk på filminnspillingen.» Hilsen GAD (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 20:48 (CEST)

Theisen eller Trægde?[rediger kilde]

Digitalt Museum har et bilde tatt i 1968 der det sies at Vidar Theisen er med, men jeg lurer på om det heller kan være Kristian Trægde. Noen som kan kalle fram gamle fjernsynsminner og gi sin mening? Bildet har en lisens som gjør det brukbart hos oss. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 18:28 (CEST)

Du har naturligvis rett, det der er Trægde. Det er ikke sjelden feil på Digigalt Museum, jeg har selv rettet (eller rettere sendt korrigeringer) på flere personer. Pål N. (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 18:34 (CEST)
Men, ingen av de artiklene har bilde, så da kan det jo være verdt å laste det opp uansett. TommyG (d^b) 2. sep 2012 kl. 18:54 (CEST)
- en digresjon, absolutt, Paaln! Digigalt hørtes ut til å være på sin plass! TorSch (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 19:18 (CEST)
Lisensen ser ikke grei ut, merket med NC-ND. Vidariv (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 19:22 (CEST)
Ja, nå ser jeg også det med liten skrift i lisensen. Synd, da blir Trægde uten bilde. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 20:30 (CEST)

Skjult / Åpen kategori[rediger kilde]

Henger meg på med en ny tråd. Hva er forskjellen på en skjult og en åpen kategori, og hvordan og hvorfor brukes de ? --Pmt (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 21:02 (CEST)

En skult kategori er en kategori som ikke er synlig med mindre du selv velger å se den. De er dermed ikke synlige for andre enn de som er logget inn. Dvs. hvis du går direkte til den, kan du se den iallefall. Alle innholdskategorier må derfor være åpne. Men kategorier for vedlikehold kan være skjult. På Commons er det også akseptert å ha kategorier for bilder du har laget, men disse skal selvsagt være skjulte. Haros (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 21:12 (CEST)
Så hvis jeg laget en kategori foreksempel, for å raskt å få samle en rekke artikler om bygder på Sunnmøre, kunne disse få en skjult kategori kalt f.eks Sunnmørsbygder, som jeg så kunne søke på senere, men som ikke en vanlig uinnlogget leser ikke ville være klar over var der kun for f.eks vedlikehold ?--Pmt (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 21:17 (CEST)

Sortering av tyske navn med ü[rediger kilde]

Jeg har lagt merke til at mange tyske navn med ü sorteres etter bokstaven y (f. eks. Albrecht Dürer). For meg er det naturlig å lete under u. Hva er normal bibliotekspraksis i Norge? --Wikijens (diskusjon) 8. jul 2012 kl. 02:40 (CEST)

Jeg vet ikke hva som er praksis på biliotekene, men Språkrådet sier følgende om rekkefølgen: «Talltegnene kommer først, deretter bokstavene i det latinske, greske, kyrilliske, georgiske og armenske alfabetet. I første omgang spiller det ingen rolle om det er store eller små bokstaver, og en ser bort fra diakritiske tegn (aksenter) og skilletegn. Det latinske alfabetet har rekkefølge a–z + þ. En skal merke seg at «sammensatte tegn» som æ og œ blir behandlet som henholdsvis ae og oe. De norske reglene behandler þ som en kombinasjon th, og æ ø å kommer etter z. Dessuten behandles ä ö ü som æ ø y. For fullstendighets skyld behandles også ő og ű som ø og y.» (kilde) --Helt (diskusjon) 8. jul 2012 kl. 20:49 (CEST)
Så det skulle bety at så langt jeg kan se at ved slike tegn i artikkel-navn for {{DEFAULTSORT}} så skriver vi altså y istedenfor ü osv. Eller hvordan bør det gjøres på Wikipedia. --Migrant (diskusjon) 8. jul 2012 kl. 21:22 (CEST)
Etter tyske regler alfabetiseres ä som a, ö som o og ü som u ifølge min ordbok.Fjordsol (diskusjon) 8. jul 2012 kl. 21:31 (CEST)
Helt har sagt det vesentlige. "Ü" er en bokstav som brukes på flere språk enn tysk. 8. jul 2012 kl. 21:45 (CEST) mvh Pkw
Migrant fikk vel ikke helt svar her, men jeg tolker Helt slik at vi i DEFAULTSORT skal erstatte ä ö ü med æ ø y, og ő og ű med ø og y. Ssu (diskusjon) 8. jul 2012 kl. 22:05 (CEST)
Det er mulig å fikse sorteringen hvis det er interesse for det, det ble aldri gjort for flere syntes det var "riktig" å fikse ved å bruke et redusert tegnsett i DEFAULTSORT. Jeg mener vi kunne sette opp en sortering som følger Språkrådet i dette tilfellet. Største jobben blir vel å rydde opp etter oppryddingen, men det kan vel igrunnen tas litt etter hvert. — Jeblad 9. jul 2012 kl. 00:31 (CEST)

Slik jeg ser det er sorteringen grei per idag, vi har nok vedlikeholdsoppgaver slik det er. Til deg Migrant, du kan lese mer om sortering blant annet her. Mvh Helt (diskusjon) 13. jul 2012 kl. 12:33 (CEST)

Ü i tyskspråklige navn hverken uttales eller sorterer under Y. Derfor er det nok grunnløst å sortere det slik. Brødkurv 22. jul 2012 kl. 19:10 (CEST)

Det finnes minst én god grunn til å sortere ü under y - det har vært konvensjon i trykte publikasjoner siden over 100 år. Dette betyr at svært mange brukere venter å finne ord med slike tegn sortert på denne måten. Mvh BjørnN (diskusjon) 22. jul 2012 kl. 20:52 (CEST)
-og jeg er helt satt ut. Jeg ser ikke helt hvordan alle tyske navn med ü skal y'es. Noen har jeg nok støtt på, som Nyrnberg, Lybeck (svensk by?) og Dysseldorff, men aldri Mynchen, f. eks. Men spør du meg, så ser det bare rart yt (üt), unnsküld: ut. Men så tynne tyskkunnskaper som finnes i befolkningen, er det vel bare å finne seg i det. --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. jul 2012 kl. 00:00 (CEST)
Det heter da Bayern Mynchen. Ü uttales ikke eksakt som y, men er vel så nærme vi kommer på norsk. Er vel ikke noe fasitsvar her, svenk ä er som norsk æ, mens den tyske ä ligger vel nærmere norsk e. Grrahnbahr (diskusjon) 23. jul 2012 kl. 00:28 (CEST)
Når det gjelder tyske omlydstegn er det min oppfatning at vi burde gjøre som på tysk, dvs sortere på rotformene «auo». Eksempel fra no:wp:{{DEFAULTSORT:Allgæu}} mot de:wp: {{SORTIERUNG:Allgau}} Nordmenn er vant med de engelske formene Allgau, Munich etc og dessuten kommer München fram i dropplista om vi skriver Munchen i søkefeltet mens Mynchen ikke fungerer. Men det er mye som ikke er helt perfekt (f.eks. flertallformer i kategorinavnene), men det er tross alt mindre irritasjonsmomenter; det er bedre å bruke kreftene på å skrive leksikon. --Kaitil (diskusjon) 23. jul 2012 kl. 07:01 (CEST)
Prinsipielt tror jeg at det hensiktsmessigste er å legge sorteringen slik som «alle andre» (=norskspråklige nettsteder med søkefunksjon) gjør, å gå egne veier her kan bli irriterende for brukerne. Mvh BjørnN (diskusjon) 23. jul 2012 kl. 16:40 (CEST)
Hvorfor ikke be om å få fikset sorteringen? Mekking for å få til "liksomsortering" blir uansett bare tøv. — Jeblad 26. jul 2012 kl. 08:59 (CEST)
Problemet er at det handler om bokstaver som ikke finnes i det norske alfabetet, derfor er det ikke innlysende hva man skal be om å få fikset. Bokstaven ü feks ligger på tysk mellom norsk u og norsk y, på spansk mellom norsk u og norsk o. Forøvrig blir fremdeles Å sortert foran Ø, se Kategori:Kommuner i Sør-Trøndelag. Mvh BjørnN (diskusjon) 26. jul 2012 kl. 12:52 (CEST)
Se her. Andre avsnitt (Das Deutsche Alfabet). Enkelt og greit. Slik sorterer tyskerne alfabetet. Og a er første bokstav, og ä er andre bokstav... Blir merkelig å ü som y. Bokstaven brukes vel ikke bare i tysk, og vil sikkert ikke alltid uttales som y eventuelle andres språk som bruker den. TorbjørnS (ʦ) 14. aug 2012 kl. 16:57 (CEST)
Joda, slik sorterer tyskerne sitt alfabet. Men det går ikke frem av artikkelen hvordan de sorterer bokstaver som ikke finnes i det tyske alfabetet. Mvh BjørnN (diskusjon) 14. aug 2012 kl. 18:28 (CEST)
Var det noen gode grunner til at det tyske alfabetet skulle sortere bokstaver som ikke forekommer i det tyske alfabetet? Det blir jo i såfall ikke lengre det tyske alfabetet. Det norske alfabetet sorterer heller ikke bokstaver som ikke forekommer i norsk. Er det ikke et internasjonalt system på sortering av alle bokstaver/bokstaver med diakritiske tegn som hører hjemme i det latinske alfabetet? Er ikke det aller mest fornuftige og enkle å sidestille u og ü eller a og â, slik at Munch kommer før München og München kommer før Munk.. for eksempel. TorbjørnS (ʦ) 14. aug 2012 kl. 20:19 (CEST)

I det estiske alfabetet er Ü den aller siste bokstaven, hvorfor er det tyske alfabetet en riktigere sortering for oss på norsk Wikipedia? I det spanske alfabetet er Ñ en egen bokstav, blir det feil når vi sorterer den som N? Hva gjør vi med det islandske alfabetet hvor Þ sorterer mellom Ý og Æ?

Det er helt riktig at uttalen av Ü på tysk (/ʏ/ eller /yː/) er nærmere vår U enn vår Y. I Norge har vi likevel en tradisjon for å uttale den som Y når vi importerer ord og navn. Hvor mange av oss omtaler for eksempel den belgiske hovedstaden som /brusel/ til tross for at Ü ikke engang er inkludert i den norske stavemåten? Det er mange eksempler på at vi tilpasser uttalen når vi tar inn nye ord, tenk bare på hvordan vi uttaler den franske endelsen -ant i et ord som «restaurant».

Vi har brukt Språkrådet som guide, unnskyld gaid, i tidligere diskusjoner rundt andre tema, og jeg foreslår at vi gjør det i denne diskusjonen også og beholder sorteringen slik den er i dag. --Helt (diskusjon) 19. aug 2012 kl. 11:05 (CEST)

Hmm. Er det mulig å lage en fullstendig liste over hvordan DEFAULTSORT skal skrives? Det vi har på Hjelp:Kategorier i dag er ikke til særlig stor hjelp slik den står i dag. Tenker på at for eksempel hvordan kinesiske, koreanske, tyske, islandske og navn med von/van/da/de skal skrives. Tror det vil være til stor hjelp for nybegynnere hvertfall. --- Løken (diskusjon) 29. aug 2012 kl. 16:01 (CEST)

We usually have two ways of ordering words with ü in Germany. One way is to say that ü = u, the other way is to say ü = ue (see: http://de.wikipedia.org/wiki/Alphabetische_Sortierung#Einsortierungsregeln_f.C3.BCr_weitere_Buchstaben (tysk)), you might do that differently in Norwegian. (Unnskyld min uhøflig engelsk ;) ) Incarus diskusjon 4. sep 2012 kl. 09:56 (CEST)

Normal sortering både av et primærspråk og mye brukte sekundærspråk burde bli løst skikkelig, ikke hacket på plass via triksing med defaultsort. Bokstaver som æ, ø og å hører med til normal sortering av primærspråket på denne wikien. Som et minimum bør dette på plass. Andre bokstaver som naturlig tilhører sekundærspråk i området, slik som (nord)samisk, svensk og dansk og som kan samsorteres med primærspråket bør også på plass. Kun når normal sorteringsorden må fravikes er det akseptabelt med triksing.
Skal det avsettes ressurser for å få til dette så må det flagges et ønske fra nettsamfunnet. Få på plass en bug som beskriver problemet og hva som er det ønskede. Så lenge kun en eller to enkeltbrukere sier triksingen er tøvete og bortkastet arbeid så skjer det ingen ting. — Jeblad 4. sep 2012 kl. 19:26 (CEST)

wiki-loves monuments-spørsmål[rediger kilde]

jeg er usikker på om jeg bør spørre på Commons, men ettersom jeg kan skrive norsk her på Torget, prøver jeg: Jeg har vært på fotosafari i dag, sammen med en mer fotokyndig, t.o.m. Vi hadde med RAs liste over kulturminner i området, men værforhodene var ikke spesielt gunstige for de store vinnerbilder. Enkelte av bildene vil jeg uansett laste opp, til bruk i artikler om monumentet. Spørsmålet er: Er det uansett ønskelig at vi laster opp bildene med RAs ID - eller er det bare for folk som vil delta i konkurransen? Håper noen kan svare lynraskt, for her sitter vi klare til å laste opp bilder! Et spørsmål til: Skal vi selv legge på category: Cultural monuments in ...; selv om ID spesialopplastingsassistenten legger inn "hidden category: Cultural monuments in ..." mvh Kjersti Lie (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 19:35 (CEST)

Kategorien skal ikke legges inn manuelt. Den kommer automatisk inn fra malen. Det ER ønskelig at dere bruker den. Delta gjerne selv om dere ikke forventer gevinst. Det har jeg gjort selv idag. Haros (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 19:45 (CEST)
Takk for svar, Haros! Verden er full av misforståelser... Jeg har lest - og forstått - at den skjulte kategorien kommer automatisk når vi registrerer ID-er. Det finnes imidlertig en ÅPEN "category", ikke SKJULT category, som er "Cultural monuments in ..." Jeg ser at noen av kulturminneartiklene har begge deler, både den åpne, og den skjulte. Da skal jeg altså ikke legge inn den godt synlige, i kategori-treet eksisterende, "Cultural monuments in ..." OK OK! mvh Kjersti Lie (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 20:02 (CEST)
Da har jeg prøvd - og fått til - og skjønte omsider hva du mente, Haros! (kanskje) mvh Kjersti Lie (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 20:17 (CEST)
Tror i alle fall det ble riktig. Den synlige kategorien skal brukes, den skjulte skal ikke legges inn manuelt. Flyttet forøvrig bildet ned i subkategorien for fylket, så kommer sikkert ASO etterhvert til å lage en egen kategori for Orkdal også og flytte det dit. :-) Haros (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 20:30 (CEST)
Jeg har flere bilder fra gården. Den må nok få en egen kategori - under Orkdal. mvh Kjersti Lie (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 20:35 (CEST)
For sikkerhets skyld: Opprett gjerne Cult... mon... Orkdal, men ikke en egen kategori for gården. Ennå. Jeg undersøker korrekt skrivemåte! mvh Kjersti Lie (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 20:53 (CEST)

Et tips som er litt på siden, og dessverre ubrukelig for Norge, men på toolserver er det satt opp kart for flere av de deltagende wikiene her, et eksempel er øya Hiiumaa i Estland. Dersom noen skal på reise kan dette kanskje være et godt hjelpemiddel? Finnes det noe lignende for Norge, eller har vi bare lister? 85.165.116.91 3. sep 2012 kl. 06:16 (CEST)

Neida, hvis du ser på kartet så går det an å trykke på «Norway» nederst. Da kommer man hit. Kartet vises bare et lite område, men klikker du så på fylke (øverst) får du opp alle kulturminnene i fylket; f.eks. Hordaland. Skal legge inn lenke fra Wikipedia:Wiki Loves Monuments 2012. – Danmichaelo (δ) 5. sep 2012 kl. 11:28 (CEST)
Joda, da jeg skrev ovenstående hadde Norge ikke noe kart. Det har kommet i tiden mellom mitt og ditt innlegg. Internett er et levende medium, ikke et statisk. Derfor blir det lett gjort slike feil som du gjør her. Det er flott at Norge endelig har kommet med. Tror du ikke jeg hadde lenket til Norge dersom det hadde hatt et kart den gangen? 85.165.116.91 5. sep 2012 kl. 13:38 (CEST)

Dette passer til overskriften, men ikke til tråden ovenfor: Hvor er det blitt av informasjonen om Riksantikvarens kulturminneliste og spesialopplastingsassistenten mm, i forbindelse med wiki loves monuments? Jeg har ikke hode til å huske sånt. Nå har jeg lett (litt), men spør her: Hvor er informasjonen? mvh Kjersti Lie (diskusjon) 3. sep 2012 kl. 11:38 (CEST)

Fant det! http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Wiki_Loves_Monuments_2012 mvh Kjersti Lie (diskusjon) 3. sep 2012 kl. 19:00 (CEST)

Funksjonen Bidragsutvikling og Bidragsytere forsvinner fort[rediger kilde]

Funksjonen Bidragsutvikling og Bidragsytere forsvinner før jeg rekker å lese hele. Kan noe fikse dette ?--Ezzex (diskusjon) 3. sep 2012 kl. 02:51 (CEST)

Det er endringer i deler a APIet som skaper denne effekten. Jeg har ikke lengre aksess til tilleggsfunksjonene før det sentrale repoet kommer på plass. Det er vel på tide å skrive om dette slik at det kjører fra en spesialside. Kunne være greit å vite hvor mange som bruker denne tilleggsfunksjonen før jeg gjør noe med den. Det er flere funksjoner som har problemer nå, husker ikke hvem i farten… — Jeblad 3. sep 2012 kl. 19:10 (CEST)
Dette har jo ingen funksjon hvis det forsvinner etter noen få sekunder.--Ezzex (diskusjon) 5. sep 2012 kl. 15:59 (CEST)
Innholdet forsvinner ikke så lenge musepekeren er plassert i ruta. Kaitil (diskusjon) 5. sep 2012 kl. 17:34 (CEST)

Abuja-avtalen[rediger kilde]

Opsethmedia (diskusjon) 5. sep 2012 kl. 15:58 (CEST) En avtale som regulerer etableringen av det afrikanske fellesmarkedet (African Economic Community - AEC) fra 1991. Avtalen ble vedtatt på toppmøtet til Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU, senere Den afrikanske union AU) i Abuja i Nigeria.

http://www.au2002.gov.za/docs/key_oau/aectreat1.htm

Kommentar: Det forekommer rett som det er at noen skriver slik som dette her. Jeg trur det kommer av fanen "Nytt emne". Kanskje den burde endres til "Ny tråd" eller noe sånt? Hilsen GAD (diskusjon) 5. sep 2012 kl. 16:34 (CEST)

CatGraphApi vil erstatte dagens CatScan[rediger kilde]

Tjenesten CatScan er iferd med å dø selv om den nok vil være tilgjengelig ennå en god stund. Koden blir nå omskrevet som del av RENDER prosjektet (Wikipedia als Datenbasis: Das RENDER-Projekt) og foreløpig er kun tysk (de) og engelsk (en) støttet. Hvis det er ønske om det så kan det settes opp en instans for bokmål (no) og/eller nynorsk (nn), men det kan ta noe tid før alt er på plass. Hvis det er et ønske om å få til dette så tror jeg det er lurt å sette opp tjenesten for både bokmål og nynorsk og ikke kun en av målformene. Det er litt arbeid som må gjøres og muligens trenger de en frivillig som kan følge opp. — Jeblad 5. sep 2012 kl. 10:33 (CEST)

En tjeneste som CatScan er jo nyttig for blant annet vedlikeholdsarbeidet, og jeg har inntrykk av den blir benyttet noe også på vårt prosjekt. Jeg vet egentlig ikke hva endringen til CatGraphApi innebærer, men om den nye løsningen kan settes opp for de norske prosjektene også bør det være veldig velkommen. Mvh Ooo86 (diskusjon) 5. sep 2012 kl. 15:39 (CEST)
Dette er mest om vi ønsker å få en instans av dette verktøyet (jeg vil ikke si ja på vegne av andre) og om det er tilstrekkelig interesse til at lokaliseringsarbeidet og andre tilpassinger blir gjort. — Jeblad 6. sep 2012 kl. 18:35 (CEST)
Støtter Bruker:Ooo86 i det. Jeg har brukt den en endel for hjelp med å finne manglende artikler med et eller annet i forbindelse med sportsbiografier og resultatartikler. Så en videreføring kan jeg godt like, så sant det blir noe av samme nytten. Den brukes også ved idrettsrelaterte dugnader. OL, PL og VM i forskjellige idretter. Ps. Har heller ikke sett på hvordan den nye CatGraphApi blir, og vet lite om det prosjektet, ved siden av at mine tyskspråklige kunnskaper gjør seg svært dårlig for wikipedia. Mvh --Migrant (diskusjon) 6. sep 2012 kl. 21:06 (CEST)
Det er uklart for meg hva slags arbeid det er snakk om, men et slikt verktøy vil være svært nyttig, og noe jeg absolutt kan være interessert i å ta i et tak for. – Danmichaelo (δ) 7. sep 2012 kl. 15:33 (CEST)
Jeg har ikke selv sett på koden, så jeg vet sant og si ikke hvor mye arbeid som kreves for å få verktøyet til å fungere for bokmål og nynorsk. Det kan være såvidt lite som å oversette tekst i brukergrensesnittet til norsk, tilpasse deler av koden til norsk, eller kjøre ut lister av aktuelle maler og kategorier. Hvis jeg har forstått rett så kan det bli nødvendig med noen enkle analyser senere hvis verktøyene for å påvise bias (en:Sentiment analysis) skal inkluderes. Og så kommer det noe visualisering på et eller annet tidspunkt.
For de som ønsker å skrive gadgets så er det verd å merke seg at CatGraphApi kan levere data som JSON, og dermed kan resultatene brukes som underlag til andre data. For eksempel er det mulig å bruke data fra dette verktøyet til å produsere oversikter for dugnader (slik som tidligere nevnt) eller analyser av resultater fra dugnader. — Jeblad 8. sep 2012 kl. 12:17 (CEST)
Trodde jeg hadde tatt med lenkene, sorry! Dagens CatScan, avløseren CatGraphApi. — Jeblad 8. sep 2012 kl. 12:23 (CEST)

Wikitude og norske wikiartikler[rediger kilde]

Wikitude er en AR mobilapplikasjon som viser georefererte wikiartikler i nærheten av der du befinner deg. Men bare artikler fra engelsk wiki. Er det noen som vet hav som skal til for at også artikler fra norsk wiki skal vises, ev. om dette er diskutert tidligere? mvh Lars Rogstad 7. sep 2012 kl. 14:54 (CEST)

Dette er vel en lukket, kommersiell applikasjon, så det er nok lite vi kan gjøre direkte, men hvem som helst kan jo sende en mail til de og spørre. Jeg kjenner ikke til at det har vært diskutert her ihvertfall. – Danmichaelo (δ) 8. sep 2012 kl. 17:39 (CEST)

Norge under Paralympiske sommerleker 2012 ‎[rediger kilde]

Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle bli den som startet artikkelen om paralympics 2012, men da jeg leita etter navna på de norske deltakerne, fant jeg ingenting, så jeg laget en artikkel. OL 2012 var ukens konkurranse både en og to uker, men paralympics har mange røde lenker både når det gjelder den norske troppen og de andre lands tropper, så her er det noe å ta fatt i for å yte det som er omtalt som verdens nest største idrettsarrangement i år rettferdighet, i alle fall til en viss grad. --Harald Haugland (diskusjon) 29. aug 2012 kl. 23:17 (CEST)

Hmm, det er sant, hva om vi gjør paralympics (ikke bare årets, men hele kategorien paralympics) til ukens konkurranse neste uke? Profoss (kontakt) 30. aug 2012 kl. 01:50 (CEST)
Synes jeg er god ide. Ssu (diskusjon) 30. aug 2012 kl. 07:47 (CEST)
Ved en slik konkurranse bør det legges frem flere gode ressurser for tidligere arrangement for å få en best mulig ukes-dugnad. Da disse utøverne og konkurransene ikke ellers er så mye fremme i media, så de blir litt ukjente for den jevne mannen i gata. PS: Svar til Harald Haugland, det ligger noen kilder for de norske uttakene for både Sommer-OL og Sommer-PL på de samme artiklene på referansene fra NIF under Norge under Sommer-OL 2012. Mvh --Migrant (diskusjon) 30. aug 2012 kl. 14:30 (CEST)
Savner bidrag fra forslagsgiver Profoss og organisator for neste ukes konkurranse som er satt opp med tema Portaler men kanskje andre tar stafettpinnen videre ? Mvh --Migrant (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 20:46 (CEST)

Interwiki til norsk[rediger kilde]

Er det en spesiell grunn til at interwiki til norsk (bokmål og nynorsk) har små forbokstaver? --Pirker (diskusjon) 8. sep 2012 kl. 14:57 (CEST)

Formen som brukes er slik språknavnet skrives i en løpende tekst. Det er nokså enkelt å skifte alle språklenker til å bruke stor (eller liten) forbokstav om det er ønsket. — Jeblad 8. sep 2012 kl. 15:09 (CEST)
Men det var ikke slik før, eller husker jeg helt feil? --Pirker (diskusjon) 8. sep 2012 kl. 15:13 (CEST)
Hvorfor er de andre store da? Man skriver jo ikke dansk, svensk og fransk med store forbokstaver. Ikke gjør dem det på svensk, dansk eller fransk heller. Engelsk og tysk skrives med stor forbokstav på engelsk og tysk. TorbjørnS (ʦ) 8. sep 2012 kl. 16:32 (CEST)
Dette er forklaringen som ble gitt av i18n-folka. Såvidt jeg har forstått kommer dataene fra CLDR som igjen henter sine data fra Unicode Consortium. Tidligere har språknavn vært gitt på forskjellig form, og det er sikkert mulig å få noen tilpassinger. Hvis det eneste som er ønsket er å få de med stor forbokstav så er det nokså enkelt å fikse i Mediawiki:Common.css, men ønskes noe mer fancy så bør det tas med i18n-folka eller i praksis de som utvikler mw:Universal Language Selector. — Jeblad 9. sep 2012 kl. 17:07 (CEST)

Helsewikipedianere[rediger kilde]

Har utvidet en temmelig svak artikkel om Menstruasjon, men har egentlig veldig lite kompetanse innen anatomi og helse. Artikkelen dekker et område hvor det hersker mange myter og mye usikkerhet. Kunne noen med interesse og kunnskap om kropp og helse sett over artikkelen og sjekket at jeg ikke har gjort for mange feil? Hadde det også vært en idé å forenkle språket litt siden dette nok er en artikkel som leses av unge jenter med mange spørsmål? Mvh Håvard (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 11:44 (CEST)

Helsebiblioteket har gjort en svær jobb med en del helsefaglige artikler, så hvis du kontakter Runar Eggen der, kan det hende du får napp. Helge Høifødt (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 16:18 (CEST)

Universal Language Selector[rediger kilde]

Det kommer en ny felles gadget for alle innholdsspråkene på Wikipedia, og også for valg av brukerspråk. Dette er en nokså viktig endring for å gjøre navigering mellom språkene enklere. ULS vil også gjøre det mulig å få webfonts på andre språk enn de få som nå har utvidelsen påslått. Se også introduksjonen Designs for the Universal Language Selector og andre oppslag under taggen Universal Language Selector. ULS er forøvrig tilgjengelig i toppen på Wikidata sin testserver, gadgeten åpnes ved å klikke på de to karakterene til høyre for engelsk (standard når du er uinnlogget). Gadgeten er også tilgjengelig på Translatewiki, samme plassering og form. — Jeblad 9. sep 2012 kl. 17:19 (CEST)

Foto på digitalt museum og Wikipedia/Commons?[rediger kilde]

Gitt at det på digitalt museum finnes 4 fotografier av "samme" gjenstand og at det eksisterer en WP-artikkel som omtaler gjenstandstypen og diskuterer forskjellene mellom de 4 versjonene av gjenstanden. WP-artikkelen ville bli vesentlig mer leseslig om en kan "kopiere" inn de 4 fotoene fra digitalt museum. Er det lov? Hvis ikke, hva er strategien? Det blir for meg pussig med en artikkel som sier: Gjenstand versjon 1 bla bla. (referanse 1 med lenke til foto 1), mens gjenstanden i versjon 2 bla bla.. (ref 2 med lenke til foto 2..) Et annet alternativ er å ramse opp de 4 under eksterne lenker. Noen forslag? KjellG (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 17:33 (CEST)

Det er vel enkelte bilder på Digitalt Museum som er merket med CC-BY-SA og de kan man vel ev. bruke, men hvis de ikke er merket med en akseptabel lisens så blir det vel verre. TommyG (d^b) 9. sep 2012 kl. 17:44 (CEST)
Så det etterpå på noen bilder ja, men ikke de bildene jeg ville ha, f.eks. dette: NF.08319-002 Er det noen konvensjon som sier at en kan reise til museet og "forlange" å få gjenstanden utlånt for egen fotografering? Vil løse noen problemer, men ikke historiske bilder. KjellG (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 18:05 (CEST)
Folkemuseet jobber på harde livet med å laste opp med fri lisens bilder som kan lastes opp med fri lisens. Foreløpig er situasjonen at hvis man trenger en av deres illustrasjoner fra digitaltmuseum.no, som IKKE har cc-by-sa-lisens, må man kontakte dem i hvert enkelt tilfelle og spørre om de kan legge fri lisens på bildet man trenger. Jeg har gjort det med hell. Jeg skrev til <Alexander.Lindback@norskfolkemuseum.no>, som sa han var riktig mann. Håper jeg ikke setter i gang et rush nå. Det er ihvertfall en mulighet! mvh Kjersti Lie (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 18:48 (CEST)
Utmerket, så får vi se om det blir noe svung på Spinnekroken. KjellG (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 19:45 (CEST)
Det er riktig som det påpekes over at man fritt kan bruke bilder fra Digitalt museum som er lisensiert i overensstemmelse med Wikipedias retningslinjer. I praksis betyr det at man kan gå på "Utvidet søk" på www.digitaltmuseum.no og huke av for de tre øverste lisensene (Public domain, CC-Attribution og CC-Attribution-Share-Alike) når man søker. Andre bilder må man ganske riktig kontakte museet for evt. å få tilgang til å bruke. Det jobbes målrettet i mange museer, med Folkemuseet og Oslo museum i spissen, med å merke bilder i Digitalt museum med så åpne lisenser som mulig, innenfor de rammene museet selv jobber under (begrenset av åndsverksloven, personvernloven, egen policy og evt. særavtaler med opphavsperson/giver).Bjørn Olav Tveit (diskusjon) 11. sep 2012 kl. 09:33 (CEST)
Takket være en nyopprettet artikkel hos oss oppdaget jeg Oslobilder, som med sine bilder fra Oslo Museum med Wikipedia-brukbar lisens (kanskje 40 % av alle bildene der) ser ut til å være en gullgruve for oss. Jeg begynte å hente bilder derfra til Commons i forrige uke, men fikk litt kalde føtter, og mailet Oslo Museum for sikkerhets skyld. Svaret kom i dag, og det var både positivt og entusiastisk. Jeg har planer om å hente mye mer derfra til Commons. Blue Elf (diskusjon) 11. sep 2012 kl. 21:05 (CEST)

Fulltekst fra Nasjonalbiblioteket[rediger kilde]

Som mange sikkert er klar over, er Nasjonalbiblioteket nå iferd med å digitalisere den norske bokskatten, se NB/Bokhylla. Det kunne være flott om en lurifaks utarbeidet en mal, slik at man kunne lenke rett til fulltekst, fortrinnsvis rett til korrekt side i boken. Dette kan bli et uhyre nyttig verktøy, og jeg håper det vil bidra til at vi alle blir flinkere med å påføre artiklene direkte verifiserbare referanser. Jeg skulle faktisk hatt moro av å prøve å lage en selv, men finner ikke noe særlig dokumentasjon om malprogrammering. Asav (diskusjon) 8. sep 2012 kl. 17:20 (CEST)

Er ikke sikker på hva som er den beste guiden til malprogrammering, men m:Help:Template er ihvertfall ganske omfattende, og antakelig et greit sted å starte :) Ellers finnes det jo en del lignende maler i Kategori:Maler for eksterne lenker som man kan se på. – Danmichaelo (δ) 8. sep 2012 kl. 17:47 (CEST)
Nasjonalbiblioteket lagrer jevnlig databasedump av alle bøker med forfattere og ISBN-nummre som publiseres gjennom bokhylla.no. I stedet for å lete opp én og én boklenke, kan jeg generere lenker til alle de 49029 bøkene som er innskannet, så kan en plukke ut ferdige mal-lenker til de bøkene som det bør opprettes lenke til i de wikipediaartiklene som bøkene er relevant for. H@r@ld (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 16:53 (CEST)
Selv om tjenesten er fin og flott så er det viktig å huske på at dette bare er en av flere tilbydere av bøker. Bøker bør lenkes opp via Spesial:Bokkilder i den grad det er mulig, men hvis noen vil lage noe som gjør det valgfritt å direktelenke til bøker er det en mulighet. Såvidt jeg kan se så fungerer ikke oppslag på ISBN (right, Bokhylla?), derfor mener jeg at dette bør vente til Bokhylla kan aksesseres på lik linje med andre bokkilder. — Jeblad 9. sep 2012 kl. 16:54 (CEST) (Ikke lag spesielle maler, bruk Special:Booksources)
For 97%-99,X% av bøkene i denne tjenesten, er bokhylla.no eneste tilbyder av boka leselig for publikum fra nettleser. ISBN-lenker i artikler er alltid viktige å ha i bibliografier og referanser, men disse har til hensikt å lenke til biblioteker som har papirbok eller de bokhandlerne som fortsatt har boka i salg. Dette er noe annet enn lenker til en innskannet versjon av boka, og det ikke noen grunn til å gjemme bort direktelenker til å gjøre tekstsøk i bokteksten eller skjule at det går an å bla i boka på nett. Så lenge det bare er én aktør (Nasjonalbiblioteket) i verden som tilbyr opphavsrettsvernede norske bøker innskannet på nett, gir det ikke mening i å røre det sammen med Spesial:Bokkilder "en av flere tilbydere av bøker" H@r@ld (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 17:23 (CEST)
Jeg er ikke enig, vi skal ikke være en markedsføringskanal for bøker fra Bokhylla. Hvis det skal lenkes til disse bøkene så skal det gjøres på lik linje med andre tjenester. Ikke lag sær-løsninger som kun støtter en leverandør, bruk (og om nødvendig lag) løsninger som er generelle og nøytrale. Og ja bøker fra Bokhylla kan med fordel «røres sammen med andre tilbydere av bøker». — Jeblad 9. sep 2012 kl. 18:04 (CEST)
Når vi lenker til en kilde/artikkel på aftenposten.no eller nrk.no er jo dette en "særløsning" for hhv Aftenposten eller NRK. Vi gjemmer ikke bort lenkene til disse netstedene via en mal som har Google-cachekopien, bibliotekenes mikrofilmrullboksenummer og Retriever-betaltjenesten som alternativ lenkedestinasjon for en slik artikkellenke. Hvis noen gikk i mot at Wikipedia har lenker til afenposten.no og nrk.no med begrunnelse at det gjør oss til en "markedføringskanal" for disse mediehusene, ville det vært en pussig logikk. At også nordmenn som ikke er i nærheten av universitetsbibliotek kan sjekke en referanse til noe som står i en bok ved å følge en lenke i en bokhylla-lenke vil være et gjennombrudd i arbeidet å gjøre Wikipedia (praktisk) verifiserbart. H@r@ld (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 19:01 (CEST)
Når vi lenker til aftenposten.no eller nrk.no så bruker vi lenker basert på http fordi det er en spesiell kilde som publiserer egenprodusert materiale, når vi lenker til bøker bruker vi ISBN som angir boka, og så gis brukeren et valg mellom tjenester som har denne boka. Kilden er i dette tilfellet boka. Nei vi bør absolutt ikke lage spesialløsninger for en spesifikk formidlingskanal. Bruk Spesial:Bokkilder. — Jeblad 10. sep 2012 kl. 12:33 (CEST)
Gi leserne data, ikke bare metadata:-D Det er forskjell på en bibliografisk referanse til en bok, og en innskannet versjon av en hel bok. Spesial:Bokkilder er riktig og viktig for det førstnevnte, mens lenke til bokhylla.no er eneste mulige og lovlige måte å lenke til en innskannet versjon av det overveldende flertall av nyere norske bøker. Hvis opphavsrettforvaltningsorganisasjonene f.eks. hadde gjort avtale med f.eks. Google Book Search om å skanne og tilgjengeliggjøre all norskspråklig litteratur, ville det vært mer enn en aktør med skannede bøker, og det ville vært korrekt å sende brukerne innom en tjenesteleverandørvalgside, slik det er på kartreferanser og bibliografiske isbn-referanser.
Hvis jeg skriver om et politikkrelatert emne og lenker til en stortingsmeling, lovtekst eller en NOU-rapport, finnes jo disse også som papirversjon. Det forhindrer meg ikke fra å "særbehandle" stortinget.no, lovdata. no eller regjeringen.no ved å legge en lenke til web-versjonen som inneholder hele-teksten til dokumentene, dette på tross av at de er tilgjengelig ved å finne et bibliotek eller en bokhandler. En direktelenke til hele dokumentet gir bedre nytte for brukerne og enklere verifiserbarhet enn om vi hadde skjult eksistensens av nettversjonen for å sende dem 3-4 klikk ekstra til nettversjonen via BIBSYS/SAMBOK eller et produktsøk i en bokhandel. H@r@ld (diskusjon) 10. sep 2012 kl. 13:32 (CEST)
Ja, takk, begge deler. Som kilde vil det nok ofte være best å oppgi ISBN (eller begge deler), men under Eksterne lenker vil det være veldig praktisk med en lenke direkte til Bokhylla, som sier tydelig at her finner du boka i fulltekst. Noe annet er muligheten for å lenke direkte til sidetall, som ikke finnes med Spesial:Bokkilder. Og så var det alle de gamle bøkene som ikke har ISBN. – Danmichaelo (δ) 10. sep 2012 kl. 13:25 (CEST)

En sideopplysning: Det er satt opp ønske om Ukens Konkurranse-tema Litteraturåret 2012 for Uke 48, så en slik liste som H@r@ld nevner kan sikkert brukes i forbindelse med den konkurransen. Men er forøvrig også enig i H@r@lds siste innlegg. Mvh --Migrant (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 20:35 (CEST)

Har ikke hørt noe fra Nasjonalbiblioteket når de utvider tjenesten fra 50 000 bøker fra 90-tallene (1990-tallet, 1890-tallet etc.) til 250 000 bøker andre tiår. Uvisst om dette er påbegynt til uke 48?
Har laget en demo av dataene som bokhylla kan se ut: bokhylla.no-metadata, utgivelsesår mangler og må med om vi "malifiserer" slike uttrekk, for å systematisere arbeidet med referansebelegging og bibliografier i Wikipedia H@r@ld (diskusjon) 10. sep 2012 kl. 14:36 (CEST)
Oki, ser ved første øyekast at samme boka har fått hver sin linje for hver sin forfatter med samme ISBN-nummer det er vel boka som er interessant her i førstehånd så hvem så som har forfattet verket. Håper på en bedre oppstilling for slikt i fremtidige utgave. Første jeg så innenfor mitt interressefelt var:
  • Gunnar Tore Larsen: Da OL kom til Norge: en historie om ansvarsoppsmuldring og stilltiende akseptering av en kostnadssprekk på over 7 milliarder kroner ISBN 82-02-13325-4
  • Tron Strand: Da OL kom til Norge: en historie om ansvarsoppsmuldring og stilltiende akseptering av en kostnadssprekk på over 7 milliarder kroner ISBN 82-02-13325-4
Ellers virker jo oppsettet greit som en start, muligens lagt det inn i en sorterbar tabell til slutt, eller eventuelt som en søkemotor på ord i tittel og/eller forfatter. Om jeg får være med på en videre vurdering. Men dette kan nok bibliotekarene bedre enn meg. Mvh --Migrant (diskusjon) 10. sep 2012 kl. 15:53 (CEST)
Har fikset dette i demosiden bokhylla.no-metadata slik at forfatterne kommer alfabetisk på etternavn. H@r@ld (diskusjon) 10. sep 2012 kl. 16:10 (CEST)

Det var egentlig ikke meningen å starte noen voldsom debatt om dette; jeg hadde bare tenkt meg noe slikt som vi allerede har med {{imdb tittel}} og {{filmweb}}. Siden vi har maler til dem, tenkte jeg det ikke kunne være noe i veien for at vi har maler for gratis fulltekstutgaver? Jeg har forresten bedt NB om å gjøre en endring på sidene, slik at boktitel/forfatter kommer opp som sidetitel (idag er det bare «Sok på NB».) Det syntes de var en god idé, så den endringen kommer i månedsskiftet september/oktober. Da blir det enklere å bygge en mal efter modellen imdb. Om man vil bruke den eller ikke, blir jo et annet spørsmål! Asav (diskusjon) 12. sep 2012 kl. 23:20 (CEST)

Aftenposten etterlyser artikkel på Wikipedia[rediger kilde]

Wikipedia er blitt del av hverdagen til folk og ikke minst journalister. I en artikkel om Nobelpriskandidater er det snakk om en kandidat så ukjent at hun ikke en gang har egen artikkel på Wikipedia! «Svaret ligger ikke på Wikipedia. Så ukjent er hun at hun ikke er oppført i det enorme nettbiblioteket...» og med lenke til søk på engelske Wikipedia. Der fikk vi den. Men egentlig er det slik Wikipedia skal fungere: bli kjent først, deretter oppføring i Wikipedia. Skjønt, så raskt som dagens samfunn er kan det være kort tid mellom de to ytterpunktene. --Finn Bjørklid (diskusjon) 11. sep 2012 kl. 09:47 (CEST)

Skulle tro at Ctande med sin rutine og kapasitet, og med sin evne til å skille skitt fra kanel, vil være istand til å forsyne Wikipediaene på norsk og engelsk med en artikkel i løpet av kort tid. Siden en slik artikkel vil bli etterspurt fra dag en, tør ikke jeg engang forsøke på egen hånd, det ville bli for platt. TorSch (diskusjon) 11. sep 2012 kl. 10:41 (CEST)
Har lagt inn en liten sak. Det er ikke så altfor mye biografisk materiale å oppdrive, ser det ut til, men jeg har ikke foretatt noe dypsøk, heller. Asav (diskusjon) 11. sep 2012 kl. 12:00 (CEST)
Jeg så det i går, men det var så tynt med info å finne at jeg istedet skrev om den befolkningsgruppen hun engasjerer seg for, zabbalin. Så får vi se om noen i f eks den engelsk- eller arabisktalende verden etterhvert hjelper oss med en artikkel på sin wiki. Ctande (diskusjon) 11. sep 2012 kl. 15:35 (CEST)
Jeg har lagt inn litt mer fra nominasjonsbrevet og spurt Bruker:Gisle om hjelp. Han jobber for Stefanusalliansen som er den norske organisasjonen som har hatt mest med henne å gjøre, og som også skal ha henne på besøk i neste måned. Jeg har også sendt en mail til dem med spørsmål om kilder til artikkelen og om de har et bilde de kan donere. Vi får vente og se hva som skjer. Mvh 3s (diskusjon) 11. sep 2012 kl. 20:00 (CEST)
Kanskje vi burde etablere lytteposter hos de mest kjente prisutdelerne. Raftoprisen er vel også kjent for å finne sjeldenheter. Har vi noen kontakter? --Bjørn som tegner (diskusjon) 11. sep 2012 kl. 19:06 (CEST)
Raftoprisvinnere pleier det å bli oppmerksomhet om i nobelprissammenheng, ut fra det ord denne prisen har for å "forutse" nobelprisvinnere. At den traff sist gang for omkring ti år siden og i alt "bare" fire av tjuefem vinnere senere fått Nobels fredspris (vel bare tre, da Ramos Horta egentlig vel kun mottok på vegne av østtimoreserne), spiller liten rolle for oss, da medieoppmerksomhet skaper trafikk hos oss og etterspørsel etter biografier om omtalte kandidater.
Nå er det egyptiske navnet som er framme i Aftenpostens oppslag en gjenganger. Navnene som lanseres nå er vel så mye forsøk fra tilhengere og støttespillere om å skape blest om sine kandidater, som å rette søkelys mot sannsynlige vinnere.
Jeg tror en måte å øke sjansen for at vi har artikler om nobelprisvinnere - og nominerte - at vi sørger for å lage artikler om personer som vinner andre og mindre velkjente priser, slike som det ikke er usannsynlig at en nobelprisvinner kan ha fått tidligere i sitt virke. Jeg tenker da på priser som Fyrsten av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid, Fyrsten av Asturias' pris for enighet, Sakharovprisen, Friedenspreis des Deutschen Buchhandels, Ramon Magsaysay-prisen, osv, osv. Det er den slags lytteposter jeg tror kan være nyttige. Tilsvarende vil gjelde litteraturprisen.
Merker meg også at Aftenposten har en boks med liste over nominerte og hvordan de ligger an på oddsen:
Ligger vi godt an med artikkeldekning? En god del røde lenker. Noen av disse burde vi opplagt ha artikler om uavhengig av Nobelpris (Abreu, f.eks.), og noen av de blå kunne trenge utvidelse. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 11. sep 2012 kl. 20:06 (CEST)
Direktøren ved PRIO har lansert noen av sine favoritter (og bransjekolleger), samt listet opp kjente/bekreftede, kampanjer og spekulasjoner. De nominerte er (tar ikke med de nevnt ovenfor):
Direktørens egne favoritter og andre spesielt nevnte
Nominerte kjente gjennom medieomtale
Nominasjonskampanjer og rykter

Noen opplagte og mange mindre opplagte kandidater (kanskje særlig i siste pulje…), etter mitt syn, men så er det jo forholdsvis fritt med hensyn til hvem som kan nominere. Om disse ikke får Nobels fredspris, så fortjener de gjerne en artikkel hos oss, mange av dem. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 11. sep 2012 kl. 20:48 (CEST)

Hm... kanskje vi skulle hatt en ukens konkurranse om nominerte? – Danmichaelo (δ) 12. sep 2012 kl. 00:54 (CEST)
Jeg tenker der er muligheter, hvis en kan få ut rådata fra det enkelte sekretariat, som nødvendigvis må drive egen - og kritisk - research om kandidatene. Å wikifisere pleier å gå greit, bare vi har noe å jobbe ut fra. Alternativet er selvsagt å sende Ulf & Co inn med Wikikurs - men det kan vel oppleves som i overkant nøytralitetskrenkende, og utenfor rammene for disse institusjonene. (;--§P) --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. sep 2012 kl. 10:07 (CEST)
Konkurranse er en god ide. Det er en god del røde lenker og mange eksisterende artikler trenger utvidelse og vedlikehold. Konkurransen må i tilfelle arrangeres før offentliggjøringen av årets vinner fredag 12. oktober? Kanskje passer uke 39 eller uke 40?
En liten skepsis jeg har dreier seg om å fokusere for mye på fredsprisnominasjonen i artiklene. Det er forholdsvis fritt å foreslå kandidater og de nominerte er en svært sammensatt gruppe. Noen er knyttet til kampanjer av ulikt slag og enkelte er ubeskjedne nok til å nominere seg selv. Nominasjon til Nobels fredspris trenger ikke være noen hedersbevisning i seg selv.
En konkurranse burde fremme produksjon av kildebelagt artikler skrevet ut fra standard kriterier om objektivitet og verifiserbarhet i gode, uavhengige kilder. Tror derfor at det ikke er rette veg å gå innom prissekretariater eller de som står bak nominasjonene og som naturlig nok har et ønske om å framstille sin utvalgte i best mulig lys. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 12. sep 2012 kl. 16:34 (CEST)

Porno på Wikipedia[rediger kilde]

Fra Fox News: Exclusive: Wikipedia ignores solution to rampant porn problem

Storm i et vannglass, og knapt nok dét. Det er bare et israelsk selskap som har funnet en smart måte å markedsføre seg på. «… a more or less free offer for software…» sier vel det meste. Wikimedia bygger på fri og åpen programvare. Vi får forresten tilbud om å kjøpe programvare hele tiden, men annet enn FOSS er ikke aktuelt. I tillegg er det jo allerede mulig å «slå av» bilder man ikke vil se! Asav (diskusjon) 11. sep 2012 kl. 11:35 (CEST)
Du har kanskje ingen innsikt i hva som foregår på engelske Wikipedia. Brødkurv 12. sep 2012 kl. 11:33 (CEST)
Joda, og OTRS mottar rett som det er klager på bilder av forskjellig art. Nå er det jo på Commons selve bildene er lagret, så det er der «hovedslaget» står. Og med Fæ-saken i ferskt minne, er det hevet over enhver tvil at det ikke skader med en en opprydning, men alt i alt betrakter jeg akkurat denne saken som storm i et vannglass/et rent PR-fremstøt, som sagt. Det blir jo ikke særlig bedre av at mannen som har gjort sutring over Wikipedia til en levevei, er brukt som sannhetsvitne heller! Asav (diskusjon) 12. sep 2012 kl. 23:11 (CEST)
Jeg er enig med Asav her. Larry Sangers kampanje mot Wikipedia og Jimmy Wales, konkretisert gjennom disse bildene Sanger vil ha bort, er ganske kjent, men utenom noen journalister og et begrenset antall andre amerikanere er det få som bryr seg allverden om det. Men jeg er i prinsippet også enig i at det kan være behov for en opprydning på Commons, for i tillegg til mye bra, er det også mye ubrukelig møl der. Men det er en annen historie. Blue Elf (diskusjon) 13. sep 2012 kl. 14:38 (CEST)
Larry Sanger klarte ikke å holde seg unna Philip Roth-saken heller. Den sympati man enn måtte ha for sangeren, er nok blitt litt tynnslitt selv for de mest tolerante. Kampanjen for at Wikipedia er pornografisk er ikke så entydig som Fox vil ha det til. Bilder som Wikipedia betrakter som informative, som eksempelvis i artikler om menneskelig anatomi, står også i fare om Fox får det som de vil. --Finn Bjørklid (diskusjon) 14. sep 2012 kl. 13:00 (CEST)

Krøll med infoboksen[rediger kilde]

Hvorfor får jeg ikke slettet elementer i infoboksen under bildet på Danvik Folkehøgskole? 2r C

Det er flere av dere på samme kurs som har erfart det samme; jeg har gitt et svar her: Knepet er å beholde alle feltene i infoboksen, selv om de ikke fylles ut. Jeg kan ikke forklare deg hvorfor det er slik, det noen ulike strukturer i de forskjellige infoboksene våre, som det ikke alltid er lett å bli klok på. Det enkleste er å finne ut hva som fungerer, og holde seg til det. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. sep 2012 kl. 12:45 (CEST)
Har oppgradert den aktuelle infoboksen nå, slik at det går an fjerne elementer. Normalt skal det gå an å fjerne elementer, men det er en del gamle infobokser rundt omkring der det ikke går an. – Danmichaelo (δ) 14. sep 2012 kl. 13:52 (CEST)

Har hatt et tyvetalls informasjonsansvarlige fra folkehøyskoler på 2 timers workshop, assistert av elever fra Drømtorp VGS. Litt krøll med infoboks, men det ordnet seg... :-) Jeg måtte løpe før det hele var over (for å rekke min vakt), men virket som de var rimelig fornøyd. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. sep 2012 kl. 16:25 (CEST)

Et lite problem med loggene fra slettediskusjonssiden[rediger kilde]

På loggsidene etter slettediskusjonen har vi noen dobbeltoppføringer. Ikke sånn at det er «farlige feil», men kanskje en grunn til å finne ut om dette skyldes fingertrøbbel, eller systemfeil.

Først, på Wikipedia:Sletting/Beholdt/september 2012 finner vi dobbeltoppføringer slik:

  • 8 Hortenpartiet (beholdt)
  • 9 Holborn (gate) (beholdt)
  • 10 Stavsmartn (beholdt)
  • 11 Singha Nakhon (beholdt)
  • 12 Vigrid: Siste oppgjør (beholdt)

Så, på Wikipedia:Sletting/Slettet/september 2012 har vi en dobbeltoppføring, og et tilleggsproblem:

  • 2 Elin sofye (slettet)
  • 3 Playtime (slettet)
  • 4 Elin sofye (slettet)

Slettediskusjonen omkring Elin Sofye (omdirigeringssiden) er videre arkivert og fjernet uten at slettediskusjonen har fått noen konklusjon. Merk forskjellen mellom stor og liten S i navnet. TorSch (diskusjon) 14. sep 2012 kl. 14:32 (CEST)

Dette er nok min feil. Ved arkivering legger SDBot først nominasjonene i arkivet, før den fjerner de fra slettesiden. Slik mistes ihvertfall ingen nominasjoner, men det som skjedde 5. september kl. 22 var at boten ikke fikk lagret slettesiden fordi den kom i redigeringskonflikt med Keanu :) Alle dobbeltoppføringene ser ut til å stamme derfra. Skal fikse en oppdatering sånn at den håndterer slike tilfeller. Ift. Elin sofye ble nominert med liten «s», og ble avsluttet som {{hurtigslettet}}. Men avjørelsen innebar jo egentlig også en behold av Elin Sofye med stor S, så det ble litt rotete det hele. Jeg regnet den som avsluttet, men forstår hvis det ble oppfattet annerledes. – Danmichaelo (δ) 14. sep 2012 kl. 19:33 (CEST) (har fjernet dobbeltoppføringene nå)

Foredrag om Wikipedia, hjelper og spørreundersøkelse?[rediger kilde]

Jeg skal holde et foredrag om Wikipedia for Oslo Folkeakademi, mandag 1. oktober på Hellerud i Oslo, klokken 19-20, tema blir «Kan vi stole på Wikipedia?»

For å assistere meg under foredraget trenger jeg en hjelper, vedkommende styrer PCen med skjermbilder og bringer opp nye etterhvert som foredraget skrider frem. Det blir presentasjon direkte fra nett, så automatisk fremdrift i Powerpoint er ikke noe alternativ. Om noen kan tenke seg å stille som hjelper er det fint.

Det er grunn til å tro at det kommer endel folk på det foredraget. Spørsmålet er om vi kan ha flere aktiviteter for å synliggjøre Wikipedia. En tanke er å dele ut en spørreundersøkelse, en annen er å forsøke å verve nye bidragsytere og begge deler trenger jeg innspill og hjelp til å realisere, hvis vi skal få til noe. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. aug 2012 kl. 12:03 (CEST)

Du er prisverdig aktiv, Ulf! hilsen Kjersti, som dessverre ikke kan hjelpe. Det er litt for mange mil unna! mvh Kjersti Lie (diskusjon) 23. aug 2012 kl. 12:16 (CEST)
Jeg kan stille 1. oktober, i alle fall. Det er ikke langt for meg, og høres ikke så vanskelig ut. Hva slags muligheter i tid og rom er det før/etter foredraget til å gjøre noe mer ut av dette? Mvh Ooo86 (diskusjon) 24. aug 2012 kl. 20:48 (CEST)
Om du kan hjelpe meg med foredraget er det flott. Om vi finner ut noe vi kan kjøre som en spørreundersøkelse, så kan vi eventuelt dele ut den før foredraget og samle den inn etterpå. I tillegg kan vi kanskje også verve folk til kurs/workshop, kanskje Knut kan låne oss lokaler hos RORG. Vedrørende utdeling av en eventuell spørreundersøkelse så må jeg høre med oppdragsgiver, men det bør vel ikke være noe i veien for det. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. aug 2012 kl. 21:00 (CEST)
Dersom det også er behov for hjelp i forkant, antar jeg at Ulf greier å kontakte meg. Selve gjennomføringen av en spørreundersøkelse bør gå greit, men vi må i så fall ha en å bruke. Jeg vet ikke om bakgrunnen for ideen er en eksisterende undersøkelse som egner seg og kan benyttes? Det krever litt mer å lage en fra bunnen av, men det er fullt mulig. Man må uansett ha en klar tanke om hva man vil vite mer om og hva man ønsker å få ut av det, samt påregne litt etterarbeid. Kanskje kan vi få flere innspill på dette her? Ad kurs, dersom det er snakk om å verve enkeltpersoner, vil det kanskje være lettest å få tak i deltagere om man har sted og dato klart. Kanskje kan det planlegges et åpent kurs/workshop litt uavhengig av dette? Mvh Ooo86 (diskusjon) 25. aug 2012 kl. 17:52 (CEST)
Spør de som driver med «editor retention», men jeg tror det hovedsakelig er tre ting. Det ene er hva som motiverer de som ikke skriver men bare kommer på foredrag (altså de som ikke vil bli skribenter men kun er nysgjerrige), det andre er hva som får nysgjerrige til å prøve å skrive, og det tredje er hva som fikk de til å slutte. Dernest bør dere spørre om lov til å gjenta spørsmålene etter noen uker og så et halvt år eller så. Spør også om de har skrevet på mer enn en artikkel og om det kun er retting eller om de har forsøkt å legge til nytt stoff. Det er fem spørsmål som er nokså greie. Dere bør nok også ta med de vanlige spørsmålene om hvordan de opplevde foredraget og om de fikk besvart sin spørsmål, og om de kan skrive ned hva de ikke fikk besvart, og hva de mener kan forbedres. da er det 8 spørsmål og det er vel omtrent grensen for hva dere kan få svar på. — Jeblad 25. aug 2012 kl. 21:27 (CEST)
Jeg skal forsøke å lage et enkelt spørreskjema, tenker meg maksimalt 2 A-4 sider og bokser for avkryssing + mulighet for å fylle inn kommentar. Ulf Larsen (diskusjon) 30. aug 2012 kl. 19:24 (CEST)

Det blir også et foredrag tirsdag 16. oktober, tema er «Wikipedia - en kunnskapsdugnad hvor det fokuseres på de mange frivilliges innsats». Det blir tirsdag 16. oktober kl 1730 på Deichmanske bibliotek avdeling Gamle Oslo Tøyensenteret. Om noen kan tenke seg å holde det foredraget så ta kontakt, det er Voksenopplæringsforbundet i Oslo som står som arrangør. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. sep 2012 kl. 20:49 (CEST)

Foredraget den 1. oktober er nå annonsert på sidene til Folkeakademiet, men informasjonen om meg er feil. Jeg er ikke «styremedlem i Wikipedia» og det har jeg gjort min kontakt i Folkeakademiet oppmerksom på og foreslått at det endres til bidragsyter. Ulf Larsen (diskusjon) 16. sep 2012 kl. 18:43 (CEST)

Arkivering av nettsider[rediger kilde]

Gitt at eneste referanse for en artikkel om et eksempel på Perpetuum Mobile, er omtale på en seriøs nettside. Gitt at en regner med at denne nettsiden vil forsvinne om noe tid. Hvordan kan en da sikre referanse for en WP-artikkel? Utsagnene er reelle, av fagfolk, men en må anta at enkelte av dem nå gjerne ser at dette diffunderer bort snarest mulig. KjellG (diskusjon) 13. sep 2012 kl. 15:14 (CEST)

En kan ta med ganske mye når en siterer, eksempel på det er MS «Brandanger» og det er noe jeg ofte benytter meg av, i og med at lenker har en tendens til å råtne. Jeg tror mange har en viss redsel for å ta med annet enn en ren referanse til tidsskrift og dato, men for å vise sammenheng så kan altså ganske mye tas med, uten at det bryter mot opphavsretten. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. sep 2012 kl. 17:40 (CEST)
Tenker du på hvordan referansen kan bevares, selv om nettsiden tas bort? I så tilfelle er WebCite og WaybackMachine nyttige. 84.202.218.222 13. sep 2012 kl. 17:49 (CEST)
Hvordan bruker man disse da? Kan/må jeg arkivere der selv, eller må jeg finne lenken min på disse arkivstedene og lenke dit i stedet for til selve artikkelen...? Ssu (diskusjon) 16. sep 2012 kl. 19:35 (CEST)
WaybackMachine (Internet Archive) arkiverer selv. Du skriver inn nettadressen i søkefeltet, og hvis WaybackMachine har arkivert nettsida, får du opp en kalender der du kan se når sida ble arkivert, og du kan velge hvilken versjon du vil se på, og kopiere nettadressen til den bestemte versjonen. For eksempel kan du se nrk.no's forside 12. november 1996 (første gang den ble arkivert). Relativt ofte vil lenkene på de arkiverte sidene fungere, men bare hvis WaybackMachine også har arkivert de sidene også. Det positive med WaybackMachine er at du ikke trenger å gjøre noen arkiveringsoperasjon selv. Det negative er at du ikke kan finne det som ikke er arkivert der.
WebCite fungerer slik at du gjør arkiveringen selv. Velg Archive. Du legger så inn nettadressen til den sida du vil arkivere, samt epostadressen din. Eopstadressen skal være bare for at de kan sende deg en automatisk melding om arkiveringen gikk bra eller ikke, og adressen til den arkiverte sida. Men adressen (både i forkortet og vanlig (lang) form) kommer også opp på sida når du har valgt å arkivere. Den arkiverte sida får et banner øverst der det står at den er arkivert av WebCite og når det ble gjort. Lenkene på den arkiverte sida går til original versjon av de andre sidene - det er bare den ene sida du velger å arkivere som blir arkivert. Eksempel: Ei nyhetsside hos NRK fra 13. september i år. Positivt: Du velger selv hva som skal arkiveres. Negativt: Første gang du skal arkivere, må du lære deg hvordan det gjøres. Men det tar ikke mange sekundene å skjønne det. Blue Elf (diskusjon) 16. sep 2012 kl. 21:45 (CEST)
Ved bruk av Waybackmachine og WebCite kan denne malen brukes {{Kilde www}}. For å få til noe adresse søk på wayback machine som jeg kjenner best så kan man selvfølgelig bruke noe * -tegnet for å få flere søk opp fra samme katalog og underliggende kataloger. Mvh --Migrant (diskusjon) 16. sep 2012 kl. 22:27 (CEST)

Oslo bokfestival[rediger kilde]

Tok ein runde med kameraet mitt i dag, ser eg fyller inn nokre hol her - men er for doven til legge dei inn sjølv. http://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Oslo_bokfestival_2012 --Bep (diskusjon) 16. sep 2012 kl. 21:13 (CEST)

Fine bilder! Har brukt tre av dem i artiklene om Jeffrey Archer‎, Finn Bjelke‎ og Jenny Skavlan‎. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 16. sep 2012 kl. 21:30 (CEST)

Svæveru’[rediger kilde]

En artikkel om et studentkor er i seg selv litt på kanten til å være notabelt, men har møtt nølende velvilje fordi andre tilsvarende studenikose løyer allerede har fått innpass tidligere. Dette her er ingen slettedebatt, men jeg lurer på om artikkelen bør låses. Jeg ser at ivrige sjeler (innenfor eller utenfor korets omgangskrets) stadig tilfører artikkelen stadig mer fyllmasse, nå nettopp to meter liste over allle medlemmer med ølglass og stemmerett.

  1. - bør artikkelen beholdes?
  2. - hvem føler for å stagge tastatur-terroristene?
TorSch (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 22:06 (CEST)
Jeg kan være enig i at dette grenser til «fyllmasse», men flere meter med medlemmer iført ølglass ligger vel under de eksterne lenkene (i hvert fall ser ikke jeg dette i artikkelen), og således ikke innenfor hva vi behøver å bekymre oss om? Artikkelen er i verste fall unødvendig, men etter mitt syn ikke feil, og heller ikke i veien; å kalle dette tastatur-terrorisme er jeg uenig i. Jeg tror det finnes atskillig større problemer å bekymre seg om enn dette (og jeg føler derfor ikke behov for å stagge noen her). Hebue (diskusjon) 10. sep 2012 kl. 10:58 (CEST)
Artikkelen ble kraftig barbert av flere etter TorSch sitt innlegg her, bare se på denne versjonen. Den er den siste før TorSch lagret innlegget her på Torget, og med den i minne, er hans undring forståelig. 85.165.116.91 10. sep 2012 kl. 11:53 (CEST)
Ser ikke at enhver studentorganisasjon er relevant for omtale i et verdensomspennende leksikon. Dersom en studentorganisasjon gjør seg bemerket med samfunnsnyttige aktiviteter så er jeg enig i at den kan anses notabel. Akkurat dette mannskoret ser det ikke ut til at har gjort annet enn å eksistere for å styrke de sosiale båndene mellom medlemmene. Artikkelen fremstår i så måte primært som et middel for å styrke organisasjonens oppfatning av seg selv som angivelig relevant i den store sammenheng. Om omtalen blir nominert så vil jeg argumentere for sletting. Keanu (diskusjon) 10. sep 2012 kl. 12:10 (CEST)
Når jeg ser tidligere versjoner av artikkelen (jeg tenkte ikke så langt i farten), er jeg selvfølgelig enig i at den fortjente å barberes. (Hvor verdensomspennende No-versjonen av Wikipedia er, kan vel diskuteres. Jeg er likevel enig i at artikkelen knapt er relevant utenfor studentenes egne kretser). Hebue (diskusjon) 10. sep 2012 kl. 14:48 (CEST)
no:WP er ikke et leksikon for Norge, men bokmålsvarianten av wikipedia. Keanu (diskusjon) 10. sep 2012 kl. 16:58 (CEST)
Jeg reagerte litt på den kommentaren da jeg først så den, og skjønte etter hvert hvorfor. Selv om dette på papiret er/skal være Wikipedia på bokmål og riksmål så peker ganske mye på at dette leksikonet i stor grad er for Norge. For det første så kommer over 90% av sidevisningene (ref WMF-statistikk for sidevisninger) og nesten 90% av redigeringene (ref WMF-statistikk) på no-WP fra Norge.
Et annet moment er hvorvidt utgavene av Wikipedia går mot å inneholde det samme, både når det gjelder hvilke emner de inneholder og dekningen av emner de har til felles. Forskning på dette har pekt på at det nok ikke er tilfelle, da de hverken overlapper i særlig stor grad når det kommer til hvilke emner de inneholder eller dekningen av de samme emnene (ref Hecht & Gergle - Tower of Babel 2.0… og ref Bao et al., Omnipedia…). Det er også vist at emner som kan lokaliseres geografisk ofte er begrenset til spesifikke land (ref Hecht & Gergle, Measuring self-focus bias…) og i en artikkel jeg presenterte på WikiSym 2012 i Linz for et par uker siden viste vi at mengden emner Wikipedia-utgaver har til felles synker med økene avstand, dvs at no-WP har mer til felles med sv-WP enn no-WP har til felles med for eks. Portugisisk eller Japansk (ref In Search of the Ur-Wikipedia…). Vi jaktet også på å forstå hva som karakteriserer artikler som ikke er delt med andre utgaver, og sjekket blant annet no-WP, sv-WP og da-WP. Basert på våre undersøkelser var det ganske klart at bokmåls-Wikipedia har en hel del artikler som har et snevert nedslagsfelt, for eks. om norske artister, TV-personligheter, forfattere og andre kunstnere, og dermed vil trekke mot at dette er Wikipedia for Norge.
For meg ligner dette på spørsmålet om en ordbok skal være deskriptiv eller normativ. Det kan godt være at målet for no-WP er å være Wikipedia på bokmål og riksmål, men det er kanskje verdt å spørre seg om det også skal være Wikipedia for Norge. Mvh, Nettrom (diskusjon) 15. sep 2012 kl. 22:59 (CEST)
Godt sagt, og solid underbygget, av Nettrom. Jeg er enig; for alle praktiske formål skriver vi et leksikon for mennesker som bor i Norge og snakker norsk. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. sep 2012 kl. 23:48 (CEST)
Det at det er sånn, betyr ikke at det bør være sånn. Haakon K (diskusjon) 16. sep 2012 kl. 22:51 (CEST)
(Kanskje greit å dra denne mot venstremargen, har no-WP en variant av en:Template:Outdent?) Nettopp! Et ganske stort spørsmål vi tar opp i avslutningen av forskningsartikkelen vår er hvilken rolle en utgave skal ha i det globale nettverket av Wikipediaer, og da er det naturlig å diskutere for eksempel hvordan balansen skal være mellom å skrive nye artikler om norske fenomener, oversette gode norske artikler til andre språk (basert på våre resultater foreslår vi at de skal oversettes til engelsk fordi det er det språket flest andre oversetter fra), og oversette gode artikler fra andre språk til norsk. Når det gjelder å oversette artikler til norsk er det også naturlig å se på hvorvidt det er mulig å legge til informasjon som er relevant fra et norsk synspunkt (og så eventuelt kopiere den tilbake i kildeartikkelen).
I hvilken grad denne type ideer lar seg gjennomføre i praksis har jeg ikke vurdert nærmere. Endel av dette heller kanskje mer i retning av vedlikeholdsarbeid, og slikt er kanskje litt mindre moro enn å drive research for å skrive nye artikler? Annen forskning jeg driver med antyder at mye av det folk gjør på Wikipedia er motivert ut fra egeninteresse, kan derfor være verdt å spørre seg i hvilken grad det fører til et Wikipedia for Norge, eller en norsk utgave av Wikipedia? Mvh, Nettrom (diskusjon) 17. sep 2012 kl. 17:09 (CEST)
Jeg er ikke spesielt redd for at bokmåls-Wikipedia skal bli for lokal, med for stor vekt på norske emner. Men det er vel ganske naturlig at de ulike språkversjonene får et visst tyngepunkt i emner som de som snakker de forskjellige språkene er interessert i og opptatt av. Sånn er det vel med alle språkversjonene, og like mye den engelske som de andre. Samtidig bør vi jo ikke glemme at det finnes en verden utenfor vår egen lille krok, men jeg har ikke inntrykk av at vi gjør det heller. Vi skriver om emner fra andre deler av verden også, bare ikke like mye som de som bor der. Blue Elf (diskusjon) 17. sep 2012 kl. 21:10 (CEST)
Her synes det å være to hovedspørsmål, hva tar vi med og hvilket perspektiv har vi?
Vedrørende hva vi tar med: Vi kan fortsette som nå og da vil slike debatter komme med ujevne mellomrom og diskusjonene rundt sletting vil ta en god del energi fra bidragsyterne. Mitt forslag er at vi endrer retningslinjer til å akseptere det som kan belegges med gode referanser. Forhåpentligvis vil en slik endring føre til mindre synsing, diskusjoner og mindre tidsbruk på obskure artikler.
Vedrørende perspektiv: Nettrom har sikkert rett, for alle praktiske formål så er nok dette Wikipedia for Norge. Jeg vil allikevel sterkt argumentere mot å endre at dette er bokmålsvarianten av Wikipedia. Dels er det i tråd med hva «bevegelsen» generelt mener og dels gir det en helt annen basis og er i tråd med vår visjon om å tilby fri kunnskap, på alle språk, til alle i hele verden.
Det er også slik at med at dette er «bokmålsvarianten av Wikipedia» så gir det et helt annet grunnlag både for spredning av «sære artikler», som Moss Jernverk, men også for at vi over tid får flere og bedre artikler om forhold som i utgangspunktet er perifert for nordmenn, som Hungersnøden i Bengal i 1943. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. sep 2012 kl. 21:16 (CEST)

Byggforskning med utg.punkt i Wikipedia-artikkel (humor)[rediger kilde]

humoradvarsel i overskriften - og så håper jeg på tilgivelse: http://www.universitetsavisa.no/campus/article14582.ece mvh Kjersti Lie (diskusjon) 10. sep 2012 kl. 14:06 (CEST)

Artig, og et eksempel på at Wikipedia kan føre til nye eventyr, inkludert vaskejobb. --Finn Bjørklid (diskusjon) 11. sep 2012 kl. 10:00 (CEST)
Artig, ja. Haros (diskusjon) 17. sep 2012 kl. 21:28 (CEST)

Wikitravel og opprøret i nettsamfunnet[rediger kilde]

Det er en pågående diskusjon om en:Wikitravel (Wikitravel.org) og hva som skjer med innholdet og nettsamfunnet. Over lang tid har eiere av nettstedet og nettsamfunn kommet mer og mer i utakt, først forlot den tyske del av nettsamfunnet nettstedet og så den italienske delen. Nå ønsker et flertall av de gjenværende å forlate nettstedet og ønsker et nytt hjem under Wikimedia-paraplyen. Et forslag ble postet på Meta (m:Travel Guide) og det er også et Board statement (m:Talk:Requests for comment/Travel Guide#Board statement). Som svar har eierene av nettstedet tatt ut søksmål mot to av de involverte i nettsamfunnet, og Wikimedia Foundation har også bedt retten om å avgi en erklæring om at eierne ikke kan stoppe eller forstyrre slik pågående aktivitet i nettsamfunnet. Det er et oppslag en:Wikipedia:Wikipedia Signpost/2012-09-10/Special reportTwo Wikipedians may face jury trial og to bakgrunnsartikler i The New York Times: Travel Site Built on Wiki Ethos Now Bedevils Its Owner og Heise.de: Right To Fork: Wikimedia verklagt Wikitravel-Betreiber. Se også Wikimedia Foundations bloggpost Wikimedia Foundation seeks declaratory relief in response to legal threats from Internet Brands. — Jeblad 16. sep 2012 kl. 14:48 (CEST)

Kan noen gi et ekstrakt av hva krangelen handler om, for de av oss som ikke er så gode til å lese utenlandsk? Hebue (diskusjon) 16. sep 2012 kl. 15:33 (CEST)
Ser ut som om det er mye gammel uenighet. Opprinnelig ble nettstedet startet av et par idealister (Evan Prodromou og Michele Ann Jenkins) i juli 2003 og var basert på fritt innhold på samme måte som Wikipedia. Så ble nettstedet solgt til en:Internet Brands som slo dem sammen med en:World66 i april 2006. Wikitravel var hovedsakelig objektive reiseguider, mens World66 var personlige opplevelser. Internet Brands et et firma som lever av nettsteder (~200 sies det). De startet med reklame på det nye nettstedet, og i 2008 begynte de med reklame fra Google Ads. Etter hvert forlot den tyske delen Wikitravel og startet Wikivoyage. De tyske artiklene er fortsatt tilgjengelig på nettstedet. Senere har også den italienske delen forlatt nettstedet. Etter mye nedetid så ble uenigheten med eierselskapet mer uttalt og to av de aktive ønsker å flytte til et nytt prosjekt. Etter noe diskusjon ønsker nå 48 av de 58 mest aktive i nettsamfunnet å migrere til et nytt nettsted og ta innholdet med seg. Det forsøker Internet Brands å blokkere ved å gå til søksmål mot de som målbærer krittikken. Søksmålet mot William Ryan Holliday er lastet opp til Commons, det finnes der som Commons:File:Internet Brands v William Ryan Holliday.pdf. Det hele er nokså typisk, hvor en skremmer kritikere til stillhet og blokkerer åpen diskusjon.
Når slike nettsamfunn begynner å røre på seg er det vanskelig å stoppe dem. Flere lignende hendelser er observert i nettsamfunn i Norge, ikke minst Hamarungdom, Blink og Nettby. På sett og vis er det vel forståelig det Internet Brands gjør, men det er tvilsomt om det har annen effekt enn å aksellerere nettsamfunnets misnøye og dermed forflytning til det nye nettstedet.
Så langt ser det ut som både det tyske og italienske prosjektet ønsker å gå inn i et nytt nettsted under Wikimedia-paraplyen. — Jeblad 16. sep 2012 kl. 19:17 (CEST)
Fin og grei oppsummering. --Finn Bjørklid (diskusjon) 17. sep 2012 kl. 12:53 (CEST)

Sørgelig dårlig om lærer[rediger kilde]

Omdirigerte nettopp artikkel om huslærer til lærer og sistnevnte er sørgelige saker. Tynt og kun med perspektiv mot Norge. Så om vi har noen som kan bidra så er det en artikkel om et sentralt begrep som virkelig behøver en innsats fra en eller flere gode bidragsytere. Ulf Larsen (diskusjon) 16. sep 2012 kl. 21:43 (CEST)

Det er alltid noe som kunne ha vært bedre. I Aftenposten leser jeg at de land som Norge gir bistand til er Brasil det landet som får mest (hvem skulle ha gjettet på det?), deretter 2. Afghanistan, 3. Tanzania, 4. De palestinske områdene og 5. Moasambik (sic). Vår artikkel om Bistand/Utviklingshjelp er derimot svært generell. Ettersom «Hele 64 prosent svarer «vet ikke» på spørsmålet om hvilket land som får mest penger fra Norge, mens bare 1 prosent svarer riktig», og hvor undertegnede også ville ha vært blant det store flertallet av uvitende, synes det som Wikipedia har en oppgave for en mulig artikkel som kan eksempelvis hete Norges utviklingshjelp. --Finn Bjørklid (diskusjon) 17. sep 2012 kl. 12:48 (CEST)

Tregt[rediger kilde]

Synes wikipedia har vært treg siden i ettermiddag. Tekniske problemer? Noen flere som opplever det samme? --Ezzex (diskusjon) 15. sep 2012 kl. 19:57 (CEST)

Samme her, går i sneglefart, er nok noe problemer et sted, er kun Wikipedia som er sent, andre nettsteder er som normalt. Ulf Larsen (diskusjon) 15. sep 2012 kl. 20:12 (CEST)b
Det er fremdels ikke helt bra.--Ezzex (diskusjon) 16. sep 2012 kl. 16:03 (CEST)
Funksjonen «Bidragsytere på siden» ser ut til å gå og gå og ikke bli ferdig. Men hvis det i det hele tatt har noen sammenheng, er det vel mer en følge enn en årsak. TorSch (diskusjon) 16. sep 2012 kl. 16:32 (CEST)
Har samme med antall besøk-statistikken. Trodde det bare var meg... TorbjørnS (ʦ) 16. sep 2012 kl. 16:49 (CEST)
Vel, det er "kun" nowiki som er treg. Eg skrudde av alle tillegsfunksjonane og det er tilbake til normalen. Truleg eit javascript som heng mot ein ressurs som ikkje svarar lenger. --Bep (diskusjon) 18. sep 2012 kl. 00:25 (CEST)
Det er hele tiden oppdateringer av Mediawiki og det medfører at en god del tilleggsfunksjoner får problemer. Noen av problemene med de lokale funksjonene ble påpekt for over et år siden, så de er ikke akkurat ukjente.
Det er nokså store endringer på gang og disse vil også skape problemer, men på pluss-siden kommer et nytt sentralt repo for tilleggsfunksjoner. I praksis blir det en ny arkfane på Spesial:Innstillinger. Det gjør at funksjonene blir lett tilgjengelig, og vil bli fortløpende testet og vedlikeholdt. Jeg vil sterkt anbefale at dere bruker fellesrepoet når det er klart.
Testing for å se hvor det er problemer er litt mer komplisert enn å sammenligne nowiki og enwiki. Disse to wikiene er ikke engang på samme servere, så hvis en av de har problemer så reflekteres ikke dette nødvendigvis på den andre. Testing flere dager etter at problemer er observert bedrer ikke situasjonen.
I tilfellet 15. september så mener jeg det var serverproblemer. Det enkleste i slike tilfeller er å gå på #wikimedia-tech og se om det er feilmeldinger eller om det diskuteres problemer. Det finnes også feillogger og verktøy for monitorering om noen ønsker å følge med i mer detalj, slik som Current status Wikimedia Foundation - Core services og Server admin log. — Jeblad 18. sep 2012 kl. 01:07 (CEST)

Hjelpeside for tilleggsfunksjoner - Gadget kitchen[rediger kilde]

Det er en side på Mediawiki.org kalt mw:Gadget kitchen. Denne siden lister en mengde nyttige ressurser for de som utvikler tilleggsfunksjoner. Legg spesielt merke til siden om mw:ResourceLoader og at det finnes et pågående prosjekt for ResourceLoader versjon 2, som også er kjent som «Gadgets 2.0». Dette prosjektet vil ende opp med et delt felles lager for tilleggsfunksjoner som kan gjenbrukes på alle delprosjektene. — Jeblad 18. sep 2012 kl. 10:07 (CEST)

Overgang til HTML5[rediger kilde]

Såvidt jeg kan se av eposter så generer vi nå HTML5. Det skal i teorien ikke medføre alvorlige feil, men en del gammelt malverk kan gi merkelige resultater. Blant annet så kan malverk med <font> -taggen gi feil. Også boter som gjør screen scraping kan feile. For å finne slikt må det søkes rett i databasedumpene, de ordinære søkene vil ikke finne tagger i løpende tekst. Hvis noen sjekker maler og lignende så sjekk resultatet mot W3: Markup Validation Service. — Jeblad 18. sep 2012 kl. 10:53 (CEST)

Fotomulighet: Norges fremste yngre forskere[rediger kilde]

En jury har for Morgenbladet kåret 11 av Norges fremste forskere under 40. Disse må selvsagt biograferes her. Håper noen i Oslo kunne deltatt på arrangementet i forbindelse med kåringen som skal foregå 20. september kl. 19, og fotografert flest mulig av universitetsnorges A-landslag og U-landslag. Sted: Blå, Brenneriveien 9C Programleder: Thomas Hylland Eriksen H@r@ld (diskusjon) 19. sep 2012 kl. 12:19 (CEST)

Åpent brev til Wikipedia fra Philip Roth[rediger kilde]

Roth var misfornøyd med tolkningen av hans ene bok «The Human Stain» på Wikipedia. Da artikkelen ikke ble rettet etter Roths ønske og han fikk beskjed fra en administrator om at Wikipedia redigeres ut fra sekundærkilder og ikke primærkilder som forfatteren selv, skrev han et langt, åpent brev som ble publisert av The New Yorker om saken. Og nå er Wikipedia-artikkelen endret i tråd med Roths syn. BBC har også en artikkel om saken. iselilja (diskusjon) 12. sep 2012 kl. 10:32 (CEST)

Godt eksempel på at det ikke er helt enkelt å orientere seg for nye brukere. Lurer f.eks. på hvem the English Wikipedia Administrator er :) Også litt uklart hvor konversasjonen foregikk.. ser ikke ut til å ha vært på artikkelens diskusjonsside, så kanskje på mail (OTRS). – Danmichaelo (δ) 12. sep 2012 kl. 15:00 (CEST)
Det er flere interessante aspekter her. En av dem er problemet med å klamre seg hardnakket til Wikipedias retningslinjer i enhver henseende, heller dø enn endre mening. En annen er er at Wikipedia faktisk kan endres, eventuelt til det bedre, ved at Wikipedia er en evig prosess. Andre medier fungerer annerledes. Som når en sportsjournalist begår karakterdrap på en landslagsfotballspiller med over 100 kamper, for da er det ugjenkjennelig begått og siden begrått. Wikipedia kan derimot endres. I dagens Aftenposten går Bjørn Sørensen, professor ved institutt for kunst og mediavitenskap ved NTNU, til rette mot en debattant som bruker Wikipedia for å vise forskjellen mellom spillefilm og fiksjonsfilm. Sørenssen vet at kildegranskning betyr å sjekke mer enn én kilde, og leser seg derfor opp på hva de tilsvarende artiklene på engelsk Wikipedia sier, og finner ikke overraskende at de er mer utdypende og langt mer nyansert. Et tredje aspekt i historien om Roth er at nå er Wikipedia blitt en del av forfatterens biograf, men kan det nevnes i artikkelen om ham på Wikipedia? --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. sep 2012 kl. 17:41 (CEST)
Tja, om man kikker litt nærmere på hva som faktisk sto i artikkelen og fremgangsmåten Roth benyttet for å endre det, så fremstår det vel egentlig mer som en storm i et vannglass. Det som opprinnelig sto i artikkelen på en:wp var jo dette: «Salon.com critic Charles Taylor argues that Roth had to have been at least partly inspired by the case of Anatole Broyard, a literary critic who, like the protagonist of The Human Stain, was a man identified as Creole who spent his entire professional life more-or-less as white. Roth states there is no connection, as he did not know Broyard had any black ancestry until an article published months after he had started writing his novel.»
En anonym IP-bruker forsøkte 2 ganger å fjerne dette og hevdet i redigeringsforklaringen at han var Roths biograf uten å hverken understøtte denne påstanden eller det han prøvde å fjerne. Det som opprinnelig sto i artikkelen er jo korrekt og Roths egen uttalelse om at denne antagelsen var feil har også fått plass.
Personlig så synes jeg dette mer ligner på manglende forståelse for at man på Wikipedia faktisk må understøtte sine påstander og antagelsen om at det er tilstrekkelig å skrive i redigeringsforklaringen hvem man er som en verifikasjon på at endringen man gjør er gyldig vitner om at Roth og hans biograf kanskje ikke helt har tatt over seg mengden svindlere, spammere, trollere og andre som skaper bråk bare fordi de kjeder seg. Jeg vet ikke om det har kommet fram hvem denne redaktøren på Wikipedia er, som han nevner i leserbrevet sitt og jeg har heller ikke sett noen henvisninger til hvor denne kommunikasjonen har foregått. Det er derfor litt vanskelig å si noe om den taler til fordel for Philip Roths syn eller ikke. TommyG (d^b) 12. sep 2012 kl. 19:16 (CEST)
Vi hører som innvending mot Wikipedia at hvem som helst kan endre på hva som helst. Og så hører vi denne innvendingen, som jo igrunnen er den stikk motsatte. Det kan jo tenkes at den middelveien mellom disse mulighetene som er realiteten på Wikipedia, ikke er så helt håpløs når det kommer til stykket. Haros (diskusjon) 12. sep 2012 kl. 21:19 (CEST)
Slik man får inntrykk av i den lange diskusjonen på artikkelens diskusjonsside, som jeg koste meg med i går kveld, var redigeringen egentlig helt ok. Artikkelen nevnte kritikernes meninger av boken, med kilder. Roth har tilsynelatende ikke forsøkt å gå til rette med disse i deres fora. Det er først når det står i Wikipedias artikkel at det blir et problem med ham. Men hva som gir et mediamessig problematisk forhold, om enn midlertidig kanskje, er at Roth blir fortalt at «he is not a valid source». Sett isolert høres det ut som en fornærmende påstand. Man skal være inne i Wikipedias tankegang for å forstå hva det innebærer. Jeg har selv redigert bort et tvilsomt innlegg i artikkelen om et norsk band fra en anonym IP, bare for å få hissige mail fra en som sier at han spiller i bandet og vet selv best, og hver gang jeg forsøkte å forklare hvorfor sære påstander må underbygges, fikk jeg samme ordlyd tilbake, bare med flere utropstegn. Et godt råd til alle som klager, bruk flest mulig utropstegn, og helst også store bokstaver, det virker alltid... --Finn Bjørklid (diskusjon) 13. sep 2012 kl. 09:34 (CEST)
En artikkel av Andrew Lih om saken med Philip Roth. Et interessant poeng i artikkelen er at Philip Roth muligens har to motstridende uttalelser om hvem som inspirerte han for boken, det gjør det ikke enklere for oss. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. sep 2012 kl. 11:19 (CEST)
Artikkel i avisen Guardian om saken: «Why Philip Roth needs a secondary source», viser hvorfor Wikipedia bygger på kilder og ikke kan godta original forskning. Ulf Larsen (diskusjon) 20. sep 2012 kl. 15:08 (CEST)

Hvor skarpe er vi på kinesisk?[rediger kilde]

Jeg ser at det er en rekke uregistrerte IP-adresser som redigerer på artikkelen Daliandialekt, som altså er en kinesisk dialekt, men hva som settes inn er ikke mulig å verifisere om man ikke kan kinesisk. Det som står på norsk er i beste fall noe som kun ligner. Under avsnittet «Røst» (!) står «Kontrast av Dalianese og Putonghua på udtale». Hm, Google translate? --Finn Bjørklid (diskusjon) 18. sep 2012 kl. 09:47 (CEST)

Det er noe ubehjelpelig ute og går her. Det er en oversettelse fra engelsk, med enkelte feil som både menneske og maskin kan gjøre. Det er trist at den aktive benytter dynamisk ip, for det kan godt være at brukeren etter å ha fått litt veiledning kunne bli veldig nyttig. Ctande (diskusjon) 18. sep 2012 kl. 12:45 (CEST)
Vi skal kanskje ikke vente oss for mye dialog med denne/disse bruker(ne), IP-ene er kinesiske. Men kanskje undervurderer jeg Ctande her?
(Whois IP = http://ip-lookup.net/index.php)
inetnum: 113.224.0.0 - 113.239.255.255
inetnum: 119.112.0.0 - 119.119.255.255
netname: UNICOM-LN
descr: China Unicom Liaoning province network
descr: China Unicom
country: CN
TorSch (diskusjon) 18. sep 2012 kl. 13:25 (CEST)
I gamle Britannica forventet redaksjonen at deres distingverte lesere selvsagt behersket fransk, således var det unødvendig å oversette franske sitat. Den nevnte dialektartikkelen over forutsetter at man allerede er velbevandret i kinesisk, noe som kanskje ikke er rart hvis bidragsyterne er kinesere, men uansett har vi et problem. --Finn Bjørklid (diskusjon) 18. sep 2012 kl. 14:00 (CEST)
Jeg så litt mer på det -- nei, dette klarer vi nok ikke å rette opp (evt ikke uten å innby til mer maskinoversetting fra engelsk, og utløse mer strev). Best å slette - en dialog med kinesiske maskinoversettere er nok enda mer utsiktsløs en Panettas forsøk på megling om Senkakuøyene. Men at eksemplifiseringen forutsetter kinesiskkunnskaper, er ikke den største innvendingen. Slik er det vel også i våre artikler om franske alpedialekter også, og sikkert om noen av våre mer spissede matematikkartikler. Hovedproblemet er at dette er ubehjelpelig norsk. Ctande (diskusjon) 18. sep 2012 kl. 19:35 (CEST)
- For ordens skyld sjekket jeg også en IP som oppdaterte tidligere; IP 60.20.148.109 tilhører også samme nettverket, «China Unicom Liaoning province network». For tilbakerulling bør også disse oppdateringene helt tilbake fra september i fjor vurderes. TorSch (diskusjon) 18. sep 2012 kl. 20:10 (CEST)
Spurte min bedre halvdel (som er kinesisklærer og lingvistutdannet). Hun mente at dialektforskjellene i Nord-Kina er så små (de er store i sør), at dette emnet blir som om å ha en egen artikkel om Tromsø-dialekten. H@r@ld (diskusjon) 19. sep 2012 kl. 14:11 (CEST)
Kanskje din halvdel kunne foreslå hvordan artikkelen kan skjæres ned til hva som er relevant? Og eventuelt vurdere setninger som «Dalianese av full østers smaken», før Per Egil Hegge får se det? --Finn Bjørklid (diskusjon) 19. sep 2012 kl. 14:44 (CEST)
Det som kan gjøre daliandialekten artikkelverdig er vel delvis at den kinesiske befolkningen her i stor grad er kommet fra sør for bukta (Shandong) i moderne tid (mens mange av de øvrige nordsøstkinesere kom fra Hebei og annetsteds fra), og at det er noen russiske og japanske låneord her? Resten turde vel være bagatellmessige nyanseforskjeller. Gjetter jeg. Ctande (diskusjon) 20. sep 2012 kl. 20:00 (CEST)

Illustrasjoner inn i artikler[rediger kilde]

her er jeg igjen, med mas om den nye skjermen man får opp ved å klikke på det lille bildet i redigeringsskjermen. Jeg skrev for noen uker siden at det ikke var noe felt - eller noen hjelp - for å legge inn byline. Svaret her på Torget var at det var bare å legge det inn selv. Ja, jeg vet - men vi vil vel gjerne ha nybegynnere også til å kreditere fotograf? Det er mange nok terskler å overstige for nye bidragsytere. Hvem har laget den nye hjelpeskjermen? "Tilstå!" :) Kan du ikke legge til et felt for "fotografens navn" - eller noe annet begripelig? "Opphavsmann..."?! Jeg skal gi meg nå, hvis det bare er jeg som synes dette er et savn. mvh Kjersti Lie (diskusjon) 18. sep 2012 kl. 11:47 (CEST)

Godt spørsmål. Dialogen er ikke noe lokalt prosjekt, men noe som har kommet med de jevnlige oppdateringene til Wikimedia, nærmere bestemt herfra. Den er altså laget av en som kaller seg Eranroz, men det hjelper kanskje ikke så mye? Vi kan sende inn et endringsforslag, men dette vil gjelde wikipedia på alle språk, og jeg tviler litt på om vi får gjennomslag for å innføre et slikt felt.. Har inntrykk av at det er litt motstand mot byline på enwp, og vet ikke hvordan stemningen er for det på andre språkutgaver. En annen mulighet er å prøve å lage en tilpasning av dialogen bare her på nowp, men jeg vet ikke hvor lett eller vanskelig det er å få til, og jeg mistenker at det ikke er kjempelett ihvertfall :) – Danmichaelo (δ) 18. sep 2012 kl. 20:43 (CEST)
Har vel inntrykket av at nb/nn.wp er omtrent de eneste som praktiserer kreditering av fotograf med byline. TommyG (d^b) 18. sep 2012 kl. 22:52 (CEST)
Hurra for det: «§ 3: Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten.» --Vidariv (diskusjon) 19. sep 2012 kl. 13:34 (CEST)
Politikken ser ut til å være at det holder med at bildet peker til bildesiden hvor kreditt står. Det kan forsåvidt være, man ser jo i bøker at kreditt for foto ofte kommer på en samleside. Jeg tror imidlertid at bruk av byline bidrar til at de som finner bildet i en artikkel og selv bruker det i hvert fall nevner fotografen. Profesjonelle aktører bør imidlertid klare det uansett. Haros (diskusjon) 20. sep 2012 kl. 18:52 (CEST)

Malønske[rediger kilde]

Kunne en av kodekarene (Eller kanskje aller helst en kodekvinne? De har vi for få av) ha lagd en mal som heter noe slikt som {{Oversettelse pågår}} og som sier noe om at artikkelen er i ferd med å bli oversatt fra en annen Wikipediaversjon og derfor foreløpig er delvis på et annet språk? Altså ikke {{Uoversatt}}, men noe mer ala {{Arbeid pågår}} med litt mer og annen tekst? Når jeg importerer artikler som jeg bruker litt tid på å oversette føler jeg ofte at det hadde vært fint med en forklarende mal i toppen som forteller hvorfor artikkelen bare er delvis på norsk en stund. Mvh 3s (diskusjon) 19. sep 2012 kl. 20:41 (CEST)

Gjorde en start. Det er fritt frem for endringer/forbedringer på denne. Haros (diskusjon) 19. sep 2012 kl. 20:58 (CEST)
Det er godt mulig jeg er en tosk som ikke fostår ting, men når jeg prøver denne ser den kliss lik ut som {{Arbeid pågår}} 3s (diskusjon) 20. sep 2012 kl. 19:10 (CEST)
Hvis den ikke fungerer er det selvsagt ikke din feil, men min :-) Jeg tok selvsagt utgangspunkt i arbeid pågår, men ser nå at den var mer komplisert enn jeg trodde. Sorry, kan kanskje likegodt slette denne som mislykket forsøk. Vinen ble servert alt for mange ganger til middagen idag til at jeg skal gjøre forsøk nå. Beklager. Haros (diskusjon) 20. sep 2012 kl. 21:10 (CEST)
Gjorde et lite forsøk på å endre den med utgangspunkt i {{Under utvikling}}. Kan du bruke den slik? Cocu (d) 20. sep 2012 kl. 23:10 (CEST)
Ser flott ut! Tusen takk, begge to. 3s (diskusjon) 21. sep 2012 kl. 09:49 (CEST)

Bergen ohoy![rediger kilde]

Bør vi følge opp initiativet lokalt her, selv om det kommer fra «provinsen»? Interesse kan evt meldes på min brukerside. Har bil med 4 komfortable seter og ett som holder på kortdistanser, og ca. full tank. Tid og sted er fra min side svært fleksibelt. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. sep 2012 kl. 00:16 (CEST)

Hjelp med formatering av regjeringa[rediger kilde]

Jeg oppdaterte statsrådslista i Jens Stoltenbergs andre regjering, men klarte ikke å få alle navnene i riktig kolonne uten å sette inn ekstra linjer. Fint hvis noen som forstår tabeller bedre enn meg gidder å ordne opp her. iselilja (diskusjon) 21. sep 2012 kl. 13:22 (CEST)

Gjort. Hilsen GAD (diskusjon) 21. sep 2012 kl. 13:37 (CEST)
Mange takk. iselilja (diskusjon) 21. sep 2012 kl. 14:30 (CEST)

Wikiartikler på Google Maps[rediger kilde]

Google Maps viser wikiartikler, men ikke alle? Eller er det bare en lang forsinkelse pga. oppdateringsrutiner? Eller er det et bestemt triks eller bruk av en spesiell mal ved registrering av koordinater som jeg ikke kjenner? Se f.eks. Hausmanns bru, som ble opprettet for ca tre uker siden. mvh Lars Rogstad 7. sep 2012 kl. 15:10 (CEST)

Har lagt merke til det samme med en del strøksartikler med koordinater. Helge Høifødt (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 21:33 (CEST)
La inn ein artikkel for ca 2 mnd sidan og den har enno ikkje dukka opp på GM. Hadde vore nyttig å vita korleis og kor ofte oppdatering skjer. Sjå elles www.wikilocation.org for meir om Wikipedia og kart. Ser ut til at ca 66.000 artiklar er georefererte i no.wikipedia.org. Gunnar Urtegaard (diskusjon) 10. sep 2012 kl. 16:39 (CEST)
Jeg rapporterte problemmet til Google Maps for et halvt år siden og fikk svar tilbake om at det ikke var enkelt å løse problemmet. I tillegg ble det forsikret om at det aktuelle teknikerteamet jobber hardt med å finne ut av det.--Kristoffer hh (diskusjon) 11. sep 2012 kl. 16:19 (CEST)
Sist jeg tenkte over koblingen mellom Google Maps og Wikipedia artikler, så kom jeg fram til at Google kun leter opp koordinater på engelsk Wikipedia, for så å finne tilsvarende artikler på andre språk derfra. Har de endret på dette, eller var min konklusjon dengang feil? Ters (diskusjon) 11. sep 2012 kl. 18:54 (CEST)
Sjekket Google Maps og engelsk / norsk wiki, men det er ingen systematikk her. Dvs. mange artikler som kun er på norsk Wiki vises på Google Maps. mvh Lars Rogstad 19. sep 2012 kl. 15:11 (CEST)
Rapporterte om at artikkelen om Hausmanns bru ikke vises i Google Maps.--Kristoffer hh (diskusjon) 22. sep 2012 kl. 19:20 (CEST)
Har ikke så mye info om dette, men mener Google bruker alle artikler de finner som har geokoordinater. Om de selv gjør uttrekket eller bruker data fra andre er jeg usikker på, det kan i tilfelle forklare lang oppdateringstid. Nokså mange som tilsynelatende bruker Wikipedia som kilde for data av ymse slag bruker ikke Wp direkte, de går via DBpedia (dbpedia.org) eller en av de andre som leverer slike data. Jeg kan forhøre meg om noen vet hvor Google henter sine geokoordinater. — Jeblad 22. sep 2012 kl. 19:35 (CEST)
@Jeblad - har du forhørt deg noe mer? I andre sammenhenger har vi gode erfaringer med http://wikilocation.org/; APIet herfra viser alle wiki-artikler med koordinater, i f.eks. en test-app for android, med data fra http://mr.kulturnett.no/delving/search - Lars Rogstad 30. okt 2012 kl. 21:28 (CET)

«Kabylsk vev», hva skal barnet hete?[rediger kilde]

Vg ta en titt på kladden over. Ta gjerne og gjør endringer dersom det er formålstjenelig. Som en ser så er emnet litt vrient å sette artikkelnavn på. Jeg synes det er uheldig at en introduserer et begrep på norsk som en ikke kan gjøre rede for. Gode forslag til forbedringer? KjellG (diskusjon) 19. sep 2012 kl. 23:27 (CEST)

Du har to referanser, boken Tråd og i en artikkel i bladet Norsk husflid, det må være en grei rettesnor. Ellers er det gøy at du tar for deg et slik smalt emne. Ofte er det de man lærer mest av. --Finn Bjørklid (diskusjon) 20. sep 2012 kl. 15:13 (CEST)
Har artikkelen Spinnekrok i ermet - den er nok smalere! Problemet mitt er at jeg ikke ønsker å kalle denne artikkelen «Kabylsk vev» da det er uklart om det faktisk eksisterer en slik vevteknikk som kan spores til Kabylia. Utsagnet om "staur" er også ytterst tvilsom. Det er ikke logikk i å veve dette med bruk av staur. En kan finne flere foto av kvinner/vevere som spenner opp renningen på bakken mellom treplugger, men ikke med 2,5m lange staur. Tviler rett og slett på Norsk Husflid og de kan ikke svare for seg. KjellG (diskusjon) 20. sep 2012 kl. 22:31 (CEST)
Hvis det er valg mellom to, synes jeg personlig mest om «plankeveving», som du foreslo, ettersom det høres mest upretensiøst ut, mens «kabylsk vev» virker mest som en akademisk betegnelse som ingen som vever ville bruke. --Finn Bjørklid (diskusjon) 22. sep 2012 kl. 17:46 (CEST)

Hans Rasmus Astrup[rediger kilde]

Vår artikkel om Hans Rasmus Astrup er nokså tynn. Dette er en av Norges rikeste menn og mannen bak Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst som åpner til uka. Er det mulig å gjøre noe mer ut av biografien om han, selv om han bevist har unngått oppmerksomhet om seg selv? Se også Dagbladet: Mannen, myten og museet. — Jeblad 22. sep 2012 kl. 20:54 (CEST)

Advarsel: Eplekart til å bli sur av.[rediger kilde]

Hvis noen, som jeg, har installert den nye versjonen av operativsystem for iPhone: Ikke prøv å naviger etter kartene deres! Det er helt utrolig at et seriøst firma kan levere fra seg slikt tøv, selv om det er et nytt prosjekt. Det ligner på da jeg prøvekjørte min nye håndholdte Garmin for en del år siden. Den var konsekvent med å fortelle at jeg var på feil side av motorveiene i Frankrike i forhold til det jeg selv kunne se av vei.
Apples kart har for sikkerhets skyld flyttet meg lengre inn på land i forhold til forrige versjon (Google?), og frister med en tørrlagt Vågen. Med forvirret hilsen: --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. sep 2012 kl. 14:53 (CEST)
En megetsigende fotoserie med screenshots finnes her: http://www.spiegel.de/fotostrecke/apple-maps-in-ios6-voller-fehler-fotostrecke-87690.html BjørnN (diskusjon) 21. sep 2012 kl. 21:44 (CEST)
Denne er jo også ganske fornøyelig, da! Asav (diskusjon) 22. sep 2012 kl. 17:26 (CEST)
Selv er jeg Android-bruker og liker særdeles dårlig Apple sin patenttrolling. Når jeg ser slikt som deres siste forsøk med iPhone, som neppe kan kalles annet enn en umoden eplekart, så gliser jeg fra øre til øre. — Jeblad 22. sep 2012 kl. 18:10 (CEST)
Problemmene med Google Maps er plutselig bare bagateller.--Kristoffer hh (diskusjon) 22. sep 2012 kl. 19:30 (CEST)
Akkurat som flere ovenfor her gliser jeg også. Aftenposten supplerer her med lekre bilder av en berg-og dal-flyplass, og en elv som ser ut til å klatre over en høy demning. TorSch (diskusjon) 22. sep 2012 kl. 20:26 (CEST)
En snill nettredaktør på sol.no har gitt meg tilbake GoogleMaps, så nå kan jeg gå tørrskodd rundt Vågen. Ellers registrerer jeg at treningsløypa for Fl.fjord kajakk-klubb er tettet igjen flere steder, slik at der må innføres en ny gren: «Kajakk-biathlon med bæring» i alt noe over en km med blandet løype (tre fire småtjern istf. sammenhengende kanal. Bra Verås Larsen ikke ble utsatt for den?
Apple var kjent for å være strenge med hva de slapp til - men dette er vel prematurt til grensen av dødfødt, selv om underholdningsverdien er høy. --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. sep 2012 kl. 20:53 (CEST)

Et tips - det finnes et kart som i likhet med wikipedia er brukerprodusert. Dere kan selv sjekke kvaliteten på det i alle no-wp artikler som har koordinater i hjørnet. Det er selvsagt ikke ferdig, men jeg tror brølere som det vi har sett fra denne store kommersielle leverandøren er luket ut. Haros (diskusjon) 22. sep 2012 kl. 23:09 (CEST)

Det er nå et ikke ubetydelig antall apper som bruker OSM-kartene, dette er de samme vi bruker. For en tid siden sjekket jeg OSM-kartene ut på noen småveier, og jeg blir mer og mer forbløffet over hvor gode de er så lenge en er i rimelig tettbebodd område. Google-kartene er nok vesentlig bedre, og det virker for meg som om de er tilnærmet komplette. Selv nokså nye skogsbilveier er med på disse, også slike som er stengte med bom. Hvis en er i Norge så vil jeg likevel anbefale kart fra Kartverket, noen av appene basert på disse kartene blåser det meste av banen. Prøv for eksempel Norgeskart på en Android-mobil. Jeg har brukt disse kartene for å sette geopos på bilder inne på museer. De har så høy oppløsning at du kan få geopos etter hvilket hushjørne du står ved. — Jeblad 23. sep 2012 kl. 00:20 (CEST)

Ravstein[rediger kilde]

Hei, jeg önsker å få opplysninger om hvor jeg kan få kjöpt ravsteiner da jeg har tenkt å produsere smykker. Jeg har sökt på nettet i flere dager men kommer ingen vei. Har dere opplysninger om dette er jeg takknemlig for svar, vennlig hilsen Sonja Solibakke. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 91.149.51.45 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Dette er egentlig ikke stedet å spørre om slikt, dette er et leksikon, ikke en spørrespalte. Det du søker burde være tilgjengelig på nettet. Jeg søkte etpar minutter, og fant ut at en vei å gå var via den danske nettsiden http://www.ravsiden.dk/27390939 - prøv der, om du rekker det, før denne notisen slettes fra Wikipedia. TorSch (diskusjon) 23. sep 2012 kl. 15:37 (CEST)

Brugge[rediger kilde]

Kan noen som har greie på Belgia se over artikkelen om Brugge? Det har blitt lagt til en del, og noe av det som spriker når jeg sammenligner med engelsk er delen som ramser opp byens kjente historiske gater som på engelsk kalles gateways. Er ikke det egentlig byporter? Det er også veldig mange bilder uten noen som helst sammenheng eller bildetekst i artikkelen, og jeg har lyst til å fjerne flere men våger ikke siden jeg ikke har lyst til å bli kalt vandal. Er det virkelig nødvendig med så mye bilder som ikke er knyttet til teksten? 85.165.117.15 24. sep 2012 kl. 01:03 (CEST)

Det er ganske riktig byporter. Jeg har rettet det. Ellers skal du ikke være redd for å ta skikkelig grep i artiklene. De faste patruljørene ser godt forskjell på vandalisme og velmente redigeringer (selv om også de kan bli tilbakestilt iblant)! Asav (diskusjon) 24. sep 2012 kl. 02:12 (CEST)
Artikkelen trenger absolutt mer tekst for at bildene skal komme til sin rett. Det er eksempelvis to venstrestilte bilder, men til høyre for disse er det en kuleliste (innrykkstekst er kanskje et bedre ord?) og på grunn av parsingen, havner kulene på bildene, hvilket ikke se pent ut. --Finn Bjørklid (diskusjon) 24. sep 2012 kl. 14:49 (CEST)

Album-omtaler[rediger kilde]

Vi får stadig inn saker om (ny)utgitte album av relevante grupper, se f.eks. Kors på halsen, Ti kniver i hjertet, Mor og far i døden. I dette tilfellet er det bare en klipp-og-lim fra gruppens egen hjemmeside, men det er ikke poenget mitt. Spørsmålet er heller om ikke sidene med bare sporliste tråkker over grensen til «Wikipedia er ingen samling av tilfeldig informasjon», eller i disse tilfellene heller en samling av intetsigende informasjon? Ønsker man å finne en sporliste fra et album, finnes det tusenvis av ressurser på nettet til det.

Derimot vil det selvsagt være noe annet om artiklene faktisk inneholdt informasjon av interesse for brukerne, slik som bakgrunn for albumet, utgivelsesår, studioet det er innspilt i, evt. gjennomgangstemaer og tilsvarende ting, slik at det faktisk blir en artikkel av det.

Kunne det altså være en idé å opprette en mal, f.eks {{Albumstubb}}, som lød f.eks. slik:

SitatDenne artikkelen inneholder utelukkende en liste over lydspor på et album. Dette er informasjon som er tilgjengelig mange andre steder. Om det ikke blir lagt til stoff av større informasjonsverdi innen <et gitt tidsrom>, kan siden bli slettet.Sitat

med henvisning til Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er#Wikipedia er ikke en tilfeldig samling av informasjon?

Hensikten er å forsøke å få folk til å bidra med leksikonrelevant informasjon om de enkelte innspillingene. Asav (diskusjon) 22. sep 2012 kl. 17:41 (CEST)

Vi har ganske mange av disse artiklene etterhvert, mest sukker jeg når jeg ser samleplater, Greatest Hits Vol 123, men massesletting er kanskje ikke vegen å gå når de først er kommet inn og folk har brukt tid og krefter som har gitt dem musearm ved å rydde opp og sette på blant annet norske sitattegn. Hensikten med en slik mal må være å oppmuntre platesamlerne til å øke omfanget av informasjonen noe. Det er mulig vi tross alt har sett en bedring over tid fra de første primitive artiklene på en linje, nå er de tross alt formatert. Jeg vil gjerne ha sett minst én ekstern kilde på disse, men det er kanskje ingen god autorativ norsk kilde til plateutgivelser, unntatt musikernes egne nettsider? --Finn Bjørklid (diskusjon) 22. sep 2012 kl. 17:54 (CEST)
Trusler om sletting fungerer ikke hvis en vil ha inn mer innhold på sidene, det eneste en oppnår er svært polariserte slettediskusjoner. I de fleste tilfellene så finnes det mere informasjon, ofte i form av avisomtaler og på bandsider, men ingen finner det nødvendig å bruke tid på å lete opp og skrive inn denne informasjonen. Det jeg ønsker er en tilstrekkelig stor gulrot for å oppnå det som er ønsket, ikke å true med en king size pisk (sletting) for det tror jeg ikke fungerer.
Så hva er en fungerende gulrot i dette tilfellet? — Jeblad 22. sep 2012 kl. 18:27 (CEST)
Jeg er enig i at vi bør ha stoff om disse albumene, men det bør være meningsbærende. Det er poengløst å ha saker uten informasjonsverdi bare for å pumpe opp antallet artikler i statistikken. I realiteten er jo saker som dette substubber, og kunne likegodt vært merket som substubb og bli behandlet derefter. (Jeg mener forresten ikke at vi skal masseslette de eksisterende sakene, jeg tenke mer på hvordan vi skal forholde oss til nye. Jeg brukte/kastet bort litt tid på å få den noenlunde wikifisert, f.eks.). Men om ingen viser noen interesse i å forbedre slike saker, er det vel like godt å autoslette dem?
Noen spesielle gulrøtter for å få folk til å skrive skikkelige artikler om dette, kan jeg beklageligvis ikke komme på, ihvertfall ikke i farten! Asav (diskusjon) 22. sep 2012 kl. 22:29 (CEST)
Det er nok substubbartikler som kan slettes, om du bruker "tilfeldig side" kommer det rikelig med amerikanske steder, brasilianske steder, norske kirker og svenske steder forbi som generelt sett ikke er stort mer enn en setning (pluss infoboks om en er heldig). Hvorfor ikke utvide noen av disse istedenfor å ase på sletting? Arranger en konkurranse? Om Wikipedia er så fryktelig for deg er det kanskje på tid med en wikipause, så kan du komme tilbake med friske krefter når ting virker lysere? 85.165.117.15 22. sep 2012 kl. 23:23 (CEST)
Diskusjoner som denne er ikke rett sted for personlige bemerkninger av denne art. Når det er sagt, er det at WP allerede har en rekke problematiske artikler, ingen grunn til å tilføye flere. Spørsmålet er som sagt om det finnes tiltak som kan være til hjelp. Asav (diskusjon) 23. sep 2012 kl. 08:37 (CEST)
For meg som ikke har noe forhold til det meste av nyere utgivelser, virker det som om stilmanualen med fordel kan tydeliggjøres enda mere, og tilføres en kortform med «krav» som kan kopieres over til den håpefulles brukerside. Det vil kanskje også kunne lette vurderingen for den som tenker slett/behold. Det som blir spørsmålet er om det holder med data fra et cover, eller om hva som skal mere til for å beholde. Det bør involverte aktive wikifanter bli enige om. Sporlister alene bør imø betraktes som substubber, og behandles deretter - men, som nevnt, helst med melding til innlegger om hvorfor. --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. sep 2012 kl. 10:09 (CEST)
Jeg tror stubbmaler som viser til spesifikke stilmanualer og konkrete mangler kan være til hjelp. Problemet er at ordinære stubbmaler forsvinner når en redigerer og det er gjerne da en trenger disse hintene. Kanskje kan kortformer av spesifikke stilmanual være en idé hvis de kan vises på redigeringssiden når artikler med stubbmaler redigeres. — Jeblad 23. sep 2012 kl. 11:37 (CEST)
Kunne vi begynne med å se om de fleste er enige i påstanden om at sporlister som Kors på halsen, Ti kniver i hjertet, Mor og far i døden ikke i seg selv tilfører WP noen informasjonsverdi? Hvis vi oppnår enighet om det, bør vi efter min mening diskutere om det er noe poeng i å beholde slike nykommere dersom de ikke utvides eller utbedres. Det er jo vanligvis litt (om ikke allverdens) jobb med å få dem wikifisert, og det er gjerne tid som kunne brukes på mer konstruktiv måte. Mitt konkrete spørsmål er altså: Mener man at en sporliste alene har noen informasjonsverdi for Wikipedia? Asav (diskusjon) 23. sep 2012 kl. 12:16 (CEST)
Vi er her i grenseområdet til reklame, når det dreier seg om nynytt. Det er vel greit nok at dette nevnes med platetittel i artikkel om band/artist. Omtale av selve platen synes jeg bør kunne vente til det er andre ting å forholde seg til enn coveret på en nyanskaffelse, og dett var liksom dett. Dersom en av låtene har tatt helt av og ligger på topp tre på et barometer eller terningkast superbt er den låten verd omtale fordi den har andre referanser. WP skal vel primært være tredjeparts-, og ikke andreparstreferent.
Jeg er ikke sikker på om jeg klarer det skillet, men vil formene at coverne (les: sporlister m.m.) er annenpartsinnslag, og trenger omtale annetsteds (i seriøse media) før leksikalitet kan fastslås. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bjørn som tegner (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Et album av Karpe Diem har relevans selv om det kun oppgis en sporliste, trur eg… — Jeblad 23. sep 2012 kl. 13:41 (CEST)
Jeg deler oppfatningen om at sporlister alene er alt for lite til å forsvare en artikkel om et album. Men så er det heller ikke alle album som i utgangspunktet er verd omtale. Til tross for at det stadig påpekes at vi har «Wikipedia på norsk» og ikke «Wikipedia for Norge», støtter jeg dem som mener at salgstall, listeplasseringer og oppmerksomhet i Norge bør sette en standard, slik at et album som selger 20 millioner i Japan, og bare 200 eksemplarer i Norge er like lite interessant som et norsk «hjemmebrent» album uten listeplasseringer.
For å supplere en artikkel finnes det jo mengder av relevante og interessante opplysninger som kunne eller burde være med:
  • Innspilling
    • Studio / sted
    • Tidsangivelse, ihvertfall år
  • Plateselskap
    • Utgiver i opprinnelsesland
    • Utgiver i Norge
  • Utøver / artist / gruppe
    • Hvis gruppe med store utskiftninger : Hvilke utgjorde besetningen på dette albumet
    • Var det noen markante gjestemusikanter / studiomusikere? (Med markante menes artister med egen artikkel på Wikipedia)
  • Andre nøkkelpersoner
    • Arrangører
    • Produsenter
    • Albumdesignere
  • Listeplasseringer
    • I relevante land (opprinnelsesland / USA / England / Norge)
  • Melodiene / albumsporene
    • Opphavsmenn for tekst og melodi
    • Hvis coverversjoner, hvem hadde originalinnspillingene?
    • Tid / lengde på sporet
    • Lenke, hvis sangen / sporet har Wikipediaartikkel
Å ta med alt dette ville nok i mange tilfelle være information overkill, men et fornuftig plukk i lista ville definitivt tilføre artiklene substans. TorSch (diskusjon) 23. sep 2012 kl. 14:57 (CEST)
Jeg mener det bør være et krav om at alle slike artikler har referanser til sekundærkilder, som f.eks. kan være listeplassering, anmeldelser eller annen omtale i media. Dette i tråd med hva jeg generelt mener bør være et krav ved opprettelse av nye artikler og særlig artikler om personer, organisasjoner, bedrifter ol. og produkter i tilknytning til disse. iselilja (diskusjon) 23. sep 2012 kl. 17:18 (CEST)
Absolutt enig i det siste, og Bjørn som tegner sier vel noe tilsvarende. Det syndes mye på norske Wikipedia mht. referanser og kildebruk. At rene sporliste-saker ikke kan vise til sekundærkilder, gjør dem jo i utgangspunktet til slettekandidater. Så langt hadde jeg ikke tenkt! Asav (diskusjon) 23. sep 2012 kl. 19:00 (CEST)
Jeg synes det er helt uproblematisk med slike albumstubber, og at sporlister har en informasjonsverdi. Så lenge masseopprettelser er tilfredsstillende formatert, kan jeg heller ikke se at foreligger et problem med stort ekstraarbeid. Siden vi ikke har et generelt krav om sekundærkilder for alle artikler, ser jeg heller ikke at det skal kreves for albumstubber (med mindre de inneholder kontroversielle eller vanskelig verifiserbare opplysninger). - mvh 4ing (diskusjon) 23. sep 2012 kl. 22:13 (CEST)
Vi snakker her om artikler om emner som i utgangspunktet anses inklusjonsverdige, og det absolutte minimum som kreves av en stubb er normalt ikke mye. Den typiske albumstubben inneholder da tross alt noe informasjon, selv om det er kort. I tillegg til hvilke sanger som finnes og ikke finnes på et gitt album, og at det faktisk finnes et slikt album, inneholder disse stubbene nesten alltid informasjon om hvem som er artist (lenket), når albumet er utgitt og faktisk ofte sporlengder. Normalt formatert, kategorisert og tidvis med iw, er dette noe. Selv har jeg faktisk opplevd å ha hatt nytte av en slik stubb. De kildekravene som bør stilles til en kort stubb med normalt ukontroversiell basisinformasjon og hvor fakta lett kan sjekkes opp, må ikke være urimelig strenge. Det er selvsagt ikke mulig å si imot et ønske om god kildebruk, men dette er i så fall ikke et særmerkt problem for albumstubbene. De som skulle søke og treffe et gamelt norsk album på no:wp vil nok like så sannsynlig som å irritere seg over manglende info om albumdesignere være fornøyde med å finne et oppslag og en viss basisinfo. En annen side av dette er også helheten i den dekningen vi har. Kategori:Norske musikkalbum etter artist har snart 800 underkategorier(!) Rimeligvis er en andel korte oppslag, og vil forbli det i lang tid. Dette er uproblematisk, og man må minne om at wp generelt og no:wp spesielt fortsatt er et ungt prosjekt under oppbygging, selv om noen har vært med en del år alt. Også andre typer artikler på no:wp har vært preget av store mengder småstubber, feks. kirkeartikler, men her har ting blitt bedre fordi det har fått vokse i fred. Etter min vurdering er de stubbene vi her snakker om hverken uforståelig korte eller så korte at de ikke har noen informasjonsverdi. Jeg tror derfor at vi kan senke skuldrene mtp albumstubber, selv om det er mange korte per idag. Dette kommer til å vokse seg til, som er det vi alle er ute etter, og enn så lenge skjer det ingenting galt. Mvh Ooo86 (diskusjon) 24. sep 2012 kl. 21:16 (CEST)
Jeg er helt enig med Ooo86. Jeg har selv hatt nytte av flere av disse albumstubbene. Og så lenge de gjør nytte og ingen skade, er det heller ingen grunn til å slette dem. Haakon K (diskusjon) 25. sep 2012 kl. 22:21 (CEST)

Tips om ressurspersoner/wikientusiaster innen kunstfeltet (til GLAM-prosjektet)[rediger kilde]

Prosjektet Wiki for museum, arkiv og kunst (GLAM-prosjektet) går jevnt og trutt for museenes og arkivenes del. Vi (Kulturrådet) skal nå også sette i gang kunstdelen av prosjektet. Dette feltet er mer fragmentert, for å si det forsiktig, enn museums- og arkivfeltet, så en viss kartlegging må til. Er det noen her som regner seg som sentrale ressurser / flittige bidragsytere / på andre måter wikientusiastiske personer innen områdene visuell kunst, litteratur, musikk og scenekunst? Eller som har tips til andre av slagsen? (Ta det gjerne på diskusjonssiden min dersom det passer bedre.) Tomklev (diskusjon) 24. sep 2012 kl. 14:36 (CEST)

Jeg ble nettopp oppfordret til å «melde meg frivillig» her. Jeg er vel egentlig det som noen kaller en diversør. Jeg kan f.eks. plutselig finne på å skrive om en sauerase, hvis jeg lurer på noe om den - og ikke finner svaret her i wp; men ellers skriver jeg nok mest om arkitektur- og kunstrelaterte emner. Nå vet du om meg, ihvertfall. Litt mer på brukersiden min. mvh Kjersti Lie (diskusjon) 25. sep 2012 kl. 19:05 (CEST)
Så fint at Kjersti åpner denne tråden. I tillegg til Kjersti vil jeg nevne Bruker:Anne-Sophie Ofrim, Bruker:Roede, Bruker:Wolfmann‎, Bruker:Nina, Bruker:Kaitil og meg selv, som alle med ulike utgangspunkt har jobbet med kunst- og kunstnerartikler. Det er også noen andre som har jobbet med enkeltkunstnere, men de får heller stå fram sjøl. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. sep 2012 kl. 22:35 (CEST)
Jeg vet ikke om det jeg kan prestere er hva du/dere er ute etter, men ett sted nede i mitt artikkelarkiv som du finner via brukersiden min, er en ikke helt fullstendig oversikt over leveransene hertil, så får du vurdere selv.
Jeg har til nå tatt utfordringer, men er også opptatt av å holde styr på nye bidrag og skribenter. Finner derre noe i min gate: si fra! - gjerne på min disk side eller via mail. --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. sep 2012 kl. 22:48 (CEST)

Hjelp til rammeverk[rediger kilde]

Hei,

kunne noen her hjulpet meg å få rammeverket for Anmeldte og domfelte voldtekter og voldtektsforsøk 1999 - 2011 i Norge riktig? Klarer dessverre ikke å se hvor feilen ligger: http://no.wikipedia.org/wiki/Voldtekt

Ser også at artikkelen generelt trenger en opprydding, sikkert smart å gjøre dette da det virker som om voldtektssaker er en god del i media i det siste: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10045999 og det er en kjent sak at journalister ofte besøker wiki først for å finne kilder / statistikk..

Takk :-)

Gulosten (diskusjon) 25. sep 2012 kl. 21:40 (CEST)

Importkrøll[rediger kilde]

Jeg opplever oftere og oftere at det er store problem når jeg importerer artikler fra andre språkutgaver. Nå nettopp, for eksempel, skulle jeg importere en artikkel, men kun revisjonene fram til en eller annen gang i 2008, neste gang kom det med til 2011, men ikke lenger. Det kommer heller ikke alltid opp i importloggen. Av og til får jeg en feilmelding og det står ikke i importloggen eller på siste endringer, men om jeg søker på artikkelen, finner jeg den... Det frustrerende, da importverktøyet er et svært nyttig verktøy for meg. Mvh 3s (diskusjon) 26. sep 2012 kl. 21:15 (CEST)

Såvidt jeg husker så er det en maksgrense på antall revisjoner under import. Er litt usikker på hva denne grensa er. — Jeblad 26. sep 2012 kl. 21:42 (CEST)
Det kan selvsagt være noe der, men jeg tviler litt på det, siden det oftest går til slutt, og det ikke alltid er sammenheng mellom problemer og mange revisjoner. 3s (diskusjon) 26. sep 2012 kl. 23:04 (CEST)

WLM fotosafari søndag 30. september[rediger kilde]

Det blir fotosafari i Oslo søndag 30.september, og felles opplasting av bilder etter utflukten. Arrangør er Wikimedia Norge.

Det er nå ti dager igjen av fotokonkurransen Wiki Loves Monuments 2012, og det er kommet inn 165.000 bilder globalt og 700 bilder i Norge.

Vi møtes søndag kl 0900 utenfor Oslo domkirke, og kjører ut på safari i det nærmeste distriktet for å bidra til å forevige kulturarven.

Påmelding innen kvelden torsdag 27.september, til Kjetil Ree.Dette udaterte innlegget ble skrevet 20. sep 2012 kl. 19:03:16 (CEST)‎ Bjoertvedt (Husk å datere dine innlegg!)

Akkurat i det jeg skulle til å legge ut en notis så jeg at Bjoertvedt hadde kommet meg i forkjøpet. Han har vel sagt det som skal sies, men jeg kan legge til at det ikke er noen form for egenbetaling.
Send meg gjerne en mail på kjetilhr-at-gmail.com for påmelding. Du kan også skrive deg opp i denne diskusjonstråden.
Fristen for påmelding på torsdag er ikke absolutt, men den er satt for at vi skal kunne planlegge dersom vi trenger flere biler. Dersom vi har ledig kapasitet etter denne fristen skal jeg si i fra, slik at eventuelle etternølere kan bli med. Face-smile.svg
Kom gjerne med forslag til hvor vi kan kjøre.
Mvh. Kjetil_r 20. sep 2012 kl. 23:41 (CEST)

Vi har fortsatt to ledige plasser, så det er bare å melde seg på! Mvh. Kjetil_r 28. sep 2012 kl. 18:29 (CEST)

Tessera[rediger kilde]

Jeg rotet meg tilfeldig borti en artikkel om Madabakartet, og ga den artikkelen et par korreksjoner. Underveis var jeg innom ett av de lenkede ordene, Tessera, som skulle bety mosaikk-bit. Teksten her er enkel og (for) snau, og kan nok utvides av dem som måtte ha kunnskaper. Men illustrasjonen (uten tekst) forvirret; etter litt undring fant jeg via WP på engelsk at begrepet en:Tessera hadde flere betydninger, og at illustrasjonen dermed var misvisende. Er det noen med sans for historie / kunsthistorie / arkeologi som kan flikke litt på denne stubben? TorSch (diskusjon) 27. sep 2012 kl. 13:34 (CEST)

Enig med TorSch: Fint om noen kan gjøre noe. Og det er visst også nødvendig å rydde i interwiki, ser jeg. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. sep 2012 kl. 14:57 (CEST)
Tessera-artikkelen: Jeg ryddet i interwiki og utvidet artikkelen noe, med støtte i ulike artikler i italiensk wikipedia. La også inn noen flere bilder fra italiensk og eng.wp. Det er fortsatt behov for utvidelse av artikkelen, men dette var alt jeg rakk i kveld... Annelingua (diskusjon) 28. sep 2012 kl. 01:24 (CEST)

Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst[rediger kilde]

Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst har åpnet igjen og vi mangler bilde at den nye bygningen, i tillegg er artikkelen ganske kort. På tilsvarende på engelsk er f.eks de ulike utstillingene listet, kanskje det kan være en idé her også? mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. sep 2012 kl. 22:04 (CEST)

Nye bilder lagt til. --Vidariv (diskusjon) 28. sep 2012 kl. 13:47 (CEST)
Meget bra, nå mangler vi bare en passende utvidelse av artikkelen og skriving av viktige underliggende artikler, som Francis Bacon og Anselm Kiefer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. sep 2012 kl. 15:50 (CEST)
Har begynt på Kiefer-saken, så om noen tar seg av Francis Bacon… det er jo svært sentrale kunstnere, dette, så det er merkelig at det ikke fantes saker om dem allerede. Asav (diskusjon) 28. sep 2012 kl. 19:45 (CEST)

Wikipedia på svensk har rundet 500 000 artikler idag![rediger kilde]

Fredagen den 28 september 2012: Just nu finns det 500 181 artiklar på svenska. TorSch (diskusjon) 28. sep 2012 kl. 22:31 (CEST)

Ikke dårlig - gratulerer. Haros (diskusjon) 28. sep 2012 kl. 22:36 (CEST)
Godt jobbet og gratulerer til våre svenske venner! :-) Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. sep 2012 kl. 22:38 (CEST)

Lesbarhetsindeks[rediger kilde]

Jeg skrev for et år siden en tilleggsfunksjon for å måle lesbarhetsindeks i artikler. Den er litt halvferdig på et par punkt (trenger oppdatering), men er det interesse for å få satt opp denne? For de interesserte så bruker denne en variant av en:Dale-Chall Readability Formula. Merk at det er ikke opplagt hvem som skriver lettlest, og lettlest er ikke nødvendigvis hverken lettforståelig eller komplett. Generelt virker det som de mellomstore artiklene om popkultur er lettlest mens de større om utmerkede og anbefalte er tungleste. Litt etter minnet (tilleggsfunksjonen fungerer ikke for øyeblikket) så skriver Nina og Ezzex lettlest, mens Morten og særlig Bjørtvedt er i andre enden. (Sorry Bjørtvedt!) Ulf modererer som oftest språket under nominasjonsprosessen, men likevel ender de fleste artiklene på tungt språk. Jeg har ikke så mye notater om hvem som skiller seg ut så ta dette med en ørliten klype salt. Det enkleste er å få tilleggsfunksjonen til å fungere som den er nå, men om noen vil skrive løsningen om til en spesialside så er det fullt mulig. — Jeblad 23. sep 2012 kl. 00:43 (CEST)

Er det interesse for å få satt den opp? Ja. Kimsaka (diskusjon) 23. sep 2012 kl. 10:34 (CEST)
Lesbarhetsindekser er sikkert et interessant verktøy, og jeg ønsker gjerne en slik satt opp, men hvorfor basere seg på en variant som tar utgangspunkt i engelsk språk og hva elever forventes å forstå i barneskolen i USA?
Det burde forresten være unødvendig å dele ut spark til gode og produktive bidragsytere på så syltynt grunnlag som her. Etter å ha sjekket ut noen artikler som har status anbefalt og utmerket med verktøyet LIKS-kalkulatoren (jf. lesbarhetsindeks), ser det ut til at artiklene jevnt over havner på rundt 35 og dermed er regnet som lettlest (tilsvarende tekst i skjønnlitteratur eller ukeblader). Unntaksvis finner jeg artikler som får høyere score, opp på 40-tallet, som regnes som middels vanskelig språk, tilsvarende vanlig avistekst. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 23. sep 2012 kl. 11:17 (CEST)
Lesbarhet eller bedre, stoffets tilgjengelighet for lesere, er avhengig av flere faktorer enn liks. Selv om liks kan gi en viss indikasjon, vil stoffets tilgjengelighet først og fremst styres av individuelle forutsetninger hos leserne. Liks er utviklet på basis av skriftlig materiale på papir. For Wikipedia som er skjermbasert, bør liksverdiene for artikler ligge enda lavere. Det kan være et sunnhetstegn at artikler om populærkultur gjennomgående er mer tilgjengelige enn artikler om «tyngre» stoffområder. Uansett kan liks være en nyttig indikator, men resultatene for den enkelte bidragsyter bør alltid vurdere i forhold til kompleksiteten i det stoffet som artikkelen omhandler. (Dette innlegget har liksverdi:54 = Svår, normalt värde för officiella texter) 91 (diskusjon) 23. sep 2012 kl. 11:24 (CEST)
Det forekommer meg at en slik indeks kan være et interessant utviklingsprosjekt for spesielt interesserte. Som verktøy kan de ovennevte momentene for meg tyde på at artikler med mange og lange ukjente ord og tilhørende fagtermer lett kan havne på en ulesbarhetsliste. (Geologien i Bjørtvedts artikler garanterer trolig ulesbarhet for ikke-kyndige, men det sier utrolig lite om gehalten i det som står der.) Noen ganger vil det være fortjent - andre ganger trolig ikke. Alle (litt) faglige artikler bør imø inneholde nok i ingressen til å fortelle den gjengse leser noe om hva dette dreier seg om - med hverdagsord. Det videre blir ofte spesialisert slik at en faller av lasset. Det dreier seg for mitt vedkommende om avanserte formelsystemer og begreper, der det kreves forhåndsbakgrunn for å kunne følge med. Det er ikke nødvendigvis noe minus for WP. Tungt språk og ugode formuleringer, derimot.
Kanskje det å skape luft og avsnitt og ikke-Kierkegaardske setninger kan løfte noe? Det ser av og til slik ut.
Ikke alt fagstoff er like enkelt å gjøre 100% tilgjengelig. Jeg vet ikke om en indeks vil gi skribenten impulser til å jobbe mere med stoffet. I så fall må den raffineres og kunne antyde hva som utgjør lesbarhet eller ulesbarhet i den aktuelle artikkelen. Der har jeg vel så stor tro på meldinger fra personer med peil på enten fagstoffet eller hvordan kan en få bedre leksikalitet. (Jeg har ikke testet dette innlegget mht. lesbarhet, men aner at scoren blir høyere enn forrige innlegg.) --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. sep 2012 kl. 12:05 (CEST)
Når jeg skrev denne løsningen så prøvde jeg ut flere alternativer og leste en del av rapportene om dem. Veldig kort forklart så baserer alle seg på at noen ord er enkle å forstå og de er som oftest korte, og noen setninger er vanskelige og de er som oftest lange. Mellom disse ytterpunktene finnes noen ord som er lette selv om de er lange, typisk fordi vi bruker de ofte, og noen lange fraser som også er enkle fordi vi bruker de mye. Et av alternativene er en:LIX som neglisjerer alt unntatt korte ord og lange setninger, et annet er en:Dale-Chall Readability Formula som tar utgangspunk i mye brukte og gjenkjennelige ord.
Alle metodene gir omtrent de samme svarene hvis en tilpasser grenseverdier og har lange nok tekster. Fordelen med Dale-Chall er at den gir fornuftige resultater på korte tekster, mens LIX/LIKS krever lengre tekster. Kopieres tekst ukritisk fra en wikiside og inn i en LIX/LIKS-kalkulator vil en få lavere tall enn teksten normalt skulle gi (det blir med en del korte ord), i tillegg til at teksten ofte er for kort for denne algoritmen (den bruker en forenkling som holder for en lang tekst). Jeg skrev at tilleggsfunksjonen bruker en variant av Dale-Chall fordi den bruker norske ord istedenfor engelske, og har litt avvikende konstanter. Ordet «kanskje» blir ikke vanskelig fordi det har syv bokstaver, og «enigma» blir ikke lett fordi det har seks. Ordet «kanskje» er lett fordi det brukes ofte og er gjenkjennelig.
@ordensherre: Flere av algoritmene er forsøkt brukt som krav i skoleverket og lignende, men i utgangspunktet er tallene kun et mål på teksten og ikke noe mer. Når det gjelder eksemplene så har det ingenting med å utdele spark, det er eksempler for å vise at noen skriver lettlest mens andre skriver tyngre. Håpet er igrunnen at alle skal få et litt mer bevist forhold til lesbarhet.
@91: Fordi det er tyngre å lese på skjerm enn på papir så hevdes det av enkelte at lesbarheten i en skjermbasert tekst bør være bedre enn på papir. Jeg er litt usikker på om det holder generelt, men jeg tror det kan være lurt å se nærmere på artikler med svært komplekse setninger.
@Bjørn: Det er mulig å øke lesbarheten i vanskelig fagstoff ved å korte ned på setningene. Det igjen betyr som oftest at en må forklare begreper mer metodisk og unngå lange setninger med flere innskutte ledd. Den aktuelle funksjonen identifiserer ikke vanskelige setninger, det kan muligens bli lagt til. — Jeblad 23. sep 2012 kl. 12:31 (CEST)
Jeg synes dette er veldig interessant. Wikipedia har jo som en av målsetningene å «gjøre kunnskap tilgjengelig for alle», og for meg dreier tilgjengelighet seg ikke bare om at alle skal kunne finne artikler om mange emner i encyklopedien vår, men at artiklene skal kunne leses av mennesker som ikke nødvendigvis har sittet minimum fire år på en lesesal på et universitet. (Den setningen fikk forresten en veldig høy poengsum på lesbarhetsskalaen. «Veldig vanskelig, byråkratspråk. Skriv om.») Jeg tror flere av oss har godt av å lese Finn Erik Vinjes ti språkvettregler om igjen en gang iblant.
Sitat1. Det er ingen skam å sette punktum.
En leservennlig periode har sjelden mer enn 20-25 ord.
2. Har du flere ting på hjertet, så si én ting av gangen.
Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene posjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny.
3. Vær høflig mot leseren.
Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske på at det ikke er forbudt å forklare det.
4. Bli ikke smittet av substantivsjuken.
Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler - når du like gjerne kan skrive: Kari høster (inn) epler.
5. Vær gjerne høyrevridd når du skriver.
Sørg for at (hoved)verbet kommer langt ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre.
6. Du skal ikke pynte deg med ord.
Motstå fristelsen til å bruke sjeldne fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende "påfuglord".
7. Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmåten.
Mener du en spade, så skriv spade - ikke arbeidsredskap.
8. Sløs ikke med ord og bokstaver.
En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon
til lokalmiljøet - når du like gjerne kan skrive: idrettslaget skaper trivsel i bygda.
9. Vær ikke redd for det personlige tonefallet.
Personord som du, De, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også.
10. Bruk ørekontrollen.
Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet. Det kan hjelpe deg å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene.
Sitat
– Finn Erik Vinje: Bedre norsk - Språkråd fra A til Å
De fleste rådene her burde gjelde for våre artikler også. Mvh Håvard (diskusjon) 24. sep 2012 kl. 23:29 (CEST)
Når jeg skrev løsningen så møtte meg selv i døra, selv om jeg nokså fort oppdaget at andre var verre enn meg! Og joda, Finn Erik Vinjes råd gir økt lesbarhet. — Jeblad 25. sep 2012 kl. 00:42 (CEST)
Generalt greie regler, selv om nr. «9. Vær ikke redd for det personlige tonefallet. Personord som du, De, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også.» ikke er så aktuell for Wikipedia, vel? Asav (diskusjon) 25. sep 2012 kl. 13:24 (CEST)
Vinje er selvsagt en klok mann, bortsett fra at han også har et sympatisk fornavn. Jeg er enig at hvis det finnes et enklere ord enn «sjeldne fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende påfuglord» så bør det brukes, men vi har også en pedagogisk hensikt når vi skriver. Tidvis er det riktig å benytte det vanskelige ordet, for et sted må dette ordet introduseres, og selv om det finnes en egen artikkel for dette ordet (som det da lenkes til), kan det være hensiktsmessig å introdusere det, men man kan samtidig forklare det i parentes. Dette må velges med omhu for også mengden av parenteser senker leseligheten. Det er altså ikke bare en (1) måte å skrive god prosa, men gjerne flere, kanskje motstridende, og tidvis må man velge mellom flere onder. En måte å konstantere gode virkemidler er å se om teksten har en framgang, at tanken eller ideen i artikkelen faktisk beveger seg fra noe og til noe. I en psykologisk artikkel om ansiktsgjenkjennelse på engelsk Wikipedia som jeg forsøkte å oversette, var det et langt avsnitt med et titalls referanser, men i hovedsak fortalte det lange avsnittet kun at «barn kan gjenkjenne ansiktstrekk fra tidlig av». Jeg ga opp å oversette noe som bevegde seg så langsomt. --Finn Bjørklid (diskusjon) 29. sep 2012 kl. 14:18 (CEST)
Kartet er ikke alltid i samsvar med landskapet når det kommer til økt lesbarhet. Noen av målene kan faktisk være ganske villedende. Lesbarhet er knyttet til gjenkjennelige ord (vi leser noen ord som bilder og noen som samlinger av bokstaver) og lett lesbar når mange ord er gjenkjennelige. I tillegg må setninger ha en moderat informasjonsmengde, blir informasjonsmengden for høy så faller også lesbarheten. Noen ganger kan en tekst med god lesbarhet ha så dårlig progresjon at den blir komplett uleselig. Jeg tror at mellom ytterpunktene er det mulig å skrive en god tekst med grei flyt. — Jeblad 29. sep 2012 kl. 15:08 (CEST)

Navnerot på kongelige og påfølgende ryddejobb[rediger kilde]

Jeg har registrert at det er endret navn på dronninger fra unionstiden. «Josefine av Leuchtenberg» er endret til Josefine av Norge og Sverige, mens «Sofia av Nassau» er endret til «Sofie av Norge og Sverige». Det er ikke ført diskusjon over flyttingen på noen av sidene, og jeg kjenner ikke omfanget av flytting av artikler (om dette gjelder flere kongelige enn de to nevnte), men det er gjort tilsvarende endringer i tekst og infobokser i diverse artikler.

Jeg kan selvsagt være med på å rydde opp, men er greit med prinsippiell avgjørelse, så man er enig om hvordan det skal være. I flytteteksten står det at flyttingen er i henhold til navnekonvensjon for kongelige. Det stemmer ikke, for i navnekonvensjonen står det at «[h]vis monarken regjerte flere land, skal det viktigste landet angis. Ektefeller av regjerende monarker behandles som regjerende monarker.» Ved en eventuell oppføring av navn på land, må det da sies at Sverige i så måte er å anse som et viktigere land i denne sammenhengen, til tross for at landene offisielt var i union. Norge hadde til en viss grad selvstyre, men kongefamilien styrte fra Sverige, og er en del av den svenske kongefamilien.

For tilsvarende artikler om for eksempel Oscar II, som var konge i Sverige og Norge under unionstiden, heter artikkelen bare Oscar II, uten henvisning til hvor han var konge. Grrahnbahr (diskusjon) 28. sep 2012 kl. 18:03 (CEST)

Hvis jeg har forstått Grrahnbahr riktig, så er jeg nok enig med ham: det er ikke innlysende at alle artikler om konger og dronninger skal ha et navn som slutter med «… av Norge» eller «… av Norge og Sverige»; fordi dette prinsippet bryter med et annet prinsipp: Navnekonvensjonen om at «artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under». Vi hadde en variant av denne diskusjonen på Diskusjon:Liste_over_Norges_monarker for et år siden: Selv om «Erik av Pommern» teknisk sett kan betegnes som «Erik av Norge», så har jeg ikke funnet noen norske kongerekke-bøker hvor han omtales som annet enn «Erik av Pommern». Jeg vil tro at det samme gjelder «Sofia av Nassau». Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. sep 2012 kl. 13:41 (CEST)
Enig i det, eller for si det enkelt, konvensjonen «av Område eller Land» er for identifisere en hersker som ikke har noe annet navn og bedre navn vedkommende er kjent med, eksempelvis Harald Hårfagre og Gustav Vasa, særlig i de tilfeller hvor flere herskere har likelydende navn. --Finn Bjørklid (diskusjon) 29. sep 2012 kl. 14:05 (CEST)

onlyinclude?[rediger kilde]

Kan noen fortelle hensikten og funksjonaliteten til "onlyinclude" ? Selv etter noen eksperimentasjoner finner jeg ikke ut hva den gjør, og blir alltid rettet opp med at jeg må ha dem med. Takk for svar. -- Lord Hodne 29. september 2012 kl. 12:21 (CET)

<onlyinclude> angir den delen av teksten som skal vises når siden blir inkludert i en annen side f.eks ved bruk av mal-notasjon. Eksempelvis kan du kikke på Angrepet på Vallø som gjenbrukes på Portal:Andre verdenskrig/Operasjoner i Norge under Andre Verdenskrig. Her brukes onlyinclude for å angi den delen av teksten fra artikkelen om Angrepet på Vallø som skal vises på Operasjoner i Norge under Andre Verdenskrig. TommyG (d^b) 29. sep 2012 kl. 12:33 (CEST)

Eller du kan se på portalene, og de artiklene som vises der, med ingress. Onlyinclude merker gjerne et bilde og en tekstsnutt - oftest begynnelsen på artikkelen - som vises i en portal. Fjernes merkingen kommer hele artikkelen inn i portalen og det fungerer selvfølgelig ikke. Krgj 1. okt 2012 kl. 01:29 (CEST)

WLM og billeddokumentasjon[rediger kilde]

Har sett gjennom bilder fra WLM i Norge og mange av bildene er flotte! Det er imidlertid en ting jeg lurer på, mange steder er det tatt flere bilder og ofte uten at det finnes dokumentasjon av hva det det er bilde av. I noen tilfeller er det også tatt bilder av bygg hvor de nye delene er i fokus og de gamle delene er utelatt. Kanskje vi kan bli enige om et slags felles dokumentasjonsformat? Noe ala det som ble brukt under SEFRAK-registreringen fra 1975 til 1995? Det ble brukt noen enkle metodiske regler for å sikre at bygninger ble tilstrekkelig fotodokumentert. Et bilde mot hvert hjørne av bygget og et par oversiktsbilder, og en kartskisse hvor en noterer det mest essensielle. Det er fint med bilder av portaler på kirker, men når noen av de har flere så må det dokumenteres hvilken bilder som er av hvilken portal (typisk ved å angi himmelretning). Vi kan også tenke litt på presentasjon, hvis bilder plasseres i «filmstrips» hvor de gis naturlig følge så er det enklere å få oversikt over billedmaterialet. — Jeblad 1. okt 2012 kl. 01:29 (CEST)