Wikipedia:Torget/Arkiv/2019/april

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2019
januar
februar
mars
april
mai
juni

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Månedens konkurranse april: TV og film![rediger kilde]

--- Løken (diskusjon) 1. apr. 2019 kl. 07:58 (CEST)

Ukens artikkel, Skomvær fyr[rediger kilde]

Forsiden / Ukens artikkel (uke 14) - Skomvær fyr indikerer at Skomværvalsen er oppkalt etter Skomvær fyr. Dette er nok unøyaktig, noe jeg har presisert i artikkelen. Men dette slår ikke igjennom til forsiden. For altså å ta det en gang til. Valsen er indirekte oppkalt etter fyret. Erik Bye synger om en skute, lytt på Skomværvalsen: Og skuta het Skomvær av Porsgrunn by .... Men seilskuta som Erik Bye sang om, er riktig nok oppkalt etter Skomvær fyr. Senere gikk navnet i arv til to redningsskøyter - hvorav den første stadig seiler i antarktiske farvann, nå under annet navn. TorSch (diskusjon) 2. apr. 2019 kl. 10:30 (CEST)

Hei, for at dette skal plukkes opp på forsiden må man også endre det her: [1] (noe jeg nå har gjort). Hilsen Kjetil_r 2. apr. 2019 kl. 11:34 (CEST)

Malbestilling[rediger kilde]

Jeg har ikke satt meg inn i den programmeringen/kodingen som ligger til grunn for malene her, og tiden tillater ikke osv. Jeg lurer derfor på om noen kan hjelpe til med å lage en mal til bruk i henvisninger.

Det finnes en mal kalt «kulturminne» der man kan legge inn IDen som Riksantikvaren bruker, og dermed lenke til aktuell side på Kulturminnesøk. Denne malen brukes mye under overskriften «Eksterne lenker», men den legger inn tittelen på oppslaget der den brukes, som lenketekst. Den er egentlig bare nyttig i en slik kontekst med kun én henvisning.

Det jeg ser for meg, er en mal som bruker samme lenkefunksjonalitet, men der lenketeksten (tittelen) kan legges inn manuelt. Det må altså være et felt for denne i malen. En slik mal kan være nyttig f.eks. i oppslag om gater eller arkitekter der det brukes mange henvisninger til Kulturminnesøk for forskjellige adresser. Teoretisk sett burde det være enkelt å lage en slik mal, men man må altså kunne kodingen, så hvis noen føler seg kallet... Vinguru (diskusjon) 3. apr. 2019 kl. 11:03 (CEST)

@Vinguru: Hvis du ser på malen, vil du se at det er mulig å legge til et eget fritekstfelt til slutt, f.eks. {{kulturminne|000|Per Pettersen}}. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 3. apr. 2019 kl. 11:20 (CEST)
D'oh. Vinguru (diskusjon) 3. apr. 2019 kl. 11:26 (CEST)
Tror jeg har sagt det noen ganger, men kulturminnemalen og oppslag på Wikidata, bruker kulturminne-iden og denne gjelder et område og ikke objektet den vanligvis hektes på. Det skaper en del problemer. — Jeblad 3. apr. 2019 kl. 17:28 (CEST)

Strømming av språkdagen[rediger kilde]

Språkdagen 2019, tema tilgang til språk, blir sømmet på regjeringa.no fra kl. 0930 torsdag 4. april. — Jeblad 3. apr. 2019 kl. 17:30 (CEST)

Kanskje nærmere bestemt her? Vinguru (diskusjon) 3. apr. 2019 kl. 19:07 (CEST)
Virker riktig! — Jeblad 3. apr. 2019 kl. 19:24 (CEST)

Talk to us about talking[rediger kilde]

Første fase av prosjektet Wikipedia:Torget/Arkiv/2019/februar#Talk to us about talking er iferd med å avsluttes, og det er ikke kommet noen innspill fra dette prosjektet utover at jeg satte opp en diskusjonsside. Hvis noen har innspill før innspillene oppsummeres så må de komme ASAP! — Jeblad 3. apr. 2019 kl. 20:29 (CEST)

User reporting system consultation 2019[rediger kilde]

Det er på gang innsamling av innspill og erfaringer om m:Community health initiative/User reporting system consultation 2019. Dette er på mange vis det samme som et varslersystem på arbeidsplassen, men tilpasset de spesielle behovene på et åpent sosialt medium slik som Wikipedia. Hvis noen har erfaringer de vil dele, så kommenter på prosjektets diskusjonsside. — Jeblad 3. apr. 2019 kl. 20:52 (CEST)

Wikitreff på Litteraturhuset i Oslo den 23. mai 2019 med faktisk.no[rediger kilde]

Torsdag 23. mai kl 18:00 blir det Wikitreff igjen. Wikitreffet skal være i Kverneland-salen på Litteraturhuset i Oslo og faktisk.no skal innlede om hvordan de jobber med faktasjekking og hva de tenker om Wikipedia som prosjekt. Vi reserverer plass i Kafe Oslo etterpå, for alle som vil fortsette praten. Velkommen! Wikimedia Norge kan dekke reiseutgifter for deltakere, ta kontakt med meg om det: astrid@wikimedia.no. Meld deg gjerne på på denne siden. Håper mange har anledning til å komme! --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 15:25 (CEST)

Mangelfulle lister[rediger kilde]

Sidene Liste over verdens eldste personer, Liste over verdens eldste kvinner og Liste over verdens eldste menn har kolonner med navn, fødselsdato og for de fleste dødsdato. (Alle på førstnevnte liste står også, naturlig nok, på en av de to sistnevnte.) Men ikke nasjonalitet! Dette er en svakhet jeg har forsøkt å skrive på diskusjonssidene, uten at det har skjedd noe. Forsøker derfor her. Kronny (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 17:07 (CEST)

Tvillinger[rediger kilde]

Vi har to tvillinger - Hilde Olausson og Hilde Olaussen som hadde fødselsdag i går. Jeg har unektelig mine mistanker om dem, men for den 0.1%-muligheten at min mistanke er feil, tar jeg det opp her. Oppdaget på gårsdagens utgave av min Bruker:Haros/født i dag. Haros (diskusjon) 28. mar. 2019 kl. 12:32 (CET)

De ligger inne på IMDB med forskjellig filmografi. Begge kan da ikke være født i går? --Russisk ubåtkaptein Farm-Fresh yellow submarine.png [D][B] 28. mar. 2019 kl. 12:57 (CET)
Hvis de hadde vært født igår så tviler jeg egentlig sterkt på at de har filmografi på IMDb, men de kan jo ha hatt bursdag igår, som sagt. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 28. mar. 2019 kl. 16:49 (CET)
Unektelig mystisk, men jeg tror det er to forskjellige personer. En liten disclaimer først: jeg har tilgang til navneregisteret (les: folkeregisteret), og det er faktisk to personer født i 1957 som kan matche disse to; Hilde Olausson og Hilde Dybaas Olaussen. Jeg har dessverre (ev. heldigvis) ikke tilgang til fødselsdato, bare fødselsår. Det er imidlertid mange som heter Hilde (sett inn ev. mellomnavn) Olaussen, men ut fra bosted og inntekt (ja, har tilgang til skattelistene også), så virker det som om nevnte sisteperson kan være skuespiller (i Oslo). Så jeg tror dette stemmer. – Toreau (diskusjon) 28. mar. 2019 kl. 17:54 (CET)
Jeg tror kanskje det er samme person, men at etternavnet skrives forskjellig alt etter som (kanskje pga likheten). Det er i allefall en skuespiller Hilde Olausson som er gift med teatersjef Otto Homlung. I en artikkel om ham fra 30.3.1990 nevnes hennes navn to ganger; først som Olausson og lenger ut i artikkelen som Olaussen. Jeg tror det er Olausson som er riktig etternavn. I hvertfall oppererer hun med det på sosiale medier.--Ezzex (diskusjon) 28. mar. 2019 kl. 18:32 (CET)--Ezzex (diskusjon) 28. mar. 2019 kl. 18:20 (CET)
Noen må da ha sett en film med begge (?) disse personene og sett hvordan de ser ut? Påskekrimen kom tidlig i år. :) – Toreau (diskusjon) 28. mar. 2019 kl. 18:37 (CET)
Her er et stort bilde på hun som heter -son. Hun som heter -sen forekommer hhv. 7, 43 og 57 minutter inn i filmen 22 July på Neflix men det er jammen ikke godt å si. Hjelper ikke at det er mørkt i rommet. Begge har lyst hår og virker å være jevngamle. --Russisk ubåtkaptein Farm-Fresh yellow submarine.png [D][B] 28. mar. 2019 kl. 19:11 (CET)
Jeg har søkt litt i Atekst og legger merke til at i flere artikler omtales hun både som Olausson og Olaussen. Det er ganske samssynlig at det er snakk om samme person, men at pressen har rotet med skrivemåten - og at dette har avspeilet seg her og andre steder.--Ezzex (diskusjon) 28. mar. 2019 kl. 19:47 (CET)
Det var større likhet på bildene fra Trøndelag Teater og en oppsetning på stykket John Gabriel Borkman av Ibsen. Men jeg føler meg ikke komfortabel med å konkludere. --Russisk ubåtkaptein Farm-Fresh yellow submarine.png [D][B] 29. mar. 2019 kl. 00:19 (CET)
Det er jo gledelig å kunne lage påskekrim, og minst like gledelig at den forsøkes løses med så stor entusiasme. Jeg gjorde et søk på filmfront.no. Der finner jeg også to, denne og denne. Haros (diskusjon) 29. mar. 2019 kl. 02:03 (CET)
Det står ingen fødselsdato i artikkelen Hilde Olaussen. Kronny (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 14:03 (CEST)

Forsøker å komme litt videre ved å ta det opp på diskusjonssidene. Kronny (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 19:05 (CEST)

Det er nesten garrantert samme person. Olausson med "o" virker å være riktig. Sikkert bare å slette Hilde Olaussen--Ezzex (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 19:47 (CEST)
Personlig hørte jeg henne, hva det nå er, som oppleser av SVK i radioen ca. 1988. Kronny (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 20:08 (CEST)

Referansen fra Nasjonalbiblioteket lenker til forskjellig steder[rediger kilde]

Vil bare varsle om at vi må være obs på at når man legger inn referanse fra Nasjonalbiblioteket i Visual editor så omformes lenken. Hvis man legger den inn via den tradisjonelle "rediger kilde" så får man riktig lenke, men hvis man bruker autofunksjonen i VE så vil akkurat samme lenker dirigeres til www.worldcat.org. Bare til opplysning.--Ezzex (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 16:49 (CEST)

Sjekket i nb.no, men kan ikke finne noen tilfeller hvor det angis lenker til WorldCat. Det ser tvert imot ut som om lenken i nettleserens adressefelt nå kan puttes rett i dialogboksen til citoid, tidligere måtte en selv finne permlenka, og en vil få riktig permlenke i den genererte malen. Muligens har du ved en feil limt inn søkefrasen du brukte ved søk i Bokhylla, da kan du få treff som viser til WorldCat. Hvis du her et detaljert eksempel på hva du gjorde så skal jeg se på det. — Jeblad 6. apr. 2019 kl. 21:38 (CEST)
Se her. Test1 er lagt inn på tradisjonelt vis, mens test2 er lagt inn via automatgenereringen i VE.--Ezzex (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 21:43 (CEST)
Hvis du søker opp en bok og kopierer lenka fra adressefeltet i nettleseren og limer den inn i arkfanen for «automatisk» i VE så vil citoid åpne akkurat denne siden, og bare denne siden, når dataene samles inn. Hvis du putter inn noe annet enn en lenke, for eksempel forslaget til kildemal på «referere» i Bokhylla, så vil dette bli brukt for et generelt søk på andre tjenester. Disse vil typisk vise til WorldCat, for Bokhylla til Nasjonalbiblioteket er en særnorsk greie. — Jeblad 6. apr. 2019 kl. 23:53 (CEST)

Ny ansatt i Wikimedia Norge[rediger kilde]

Hei! Mitt Navn er Åsa Paaske Gulbrandsen. Jeg er ansatt på Wikimedia Norges kontor fra april i en 30% stilling, etter at Jorid Martinsen sluttet i mars. Jeg overtar mange av hennes arbeidsoppgaver, og mitt hovedansvar blir å jobbe med mangfoldsarbeidet fra Wikimedia Norges side. Jeg var tidligere ansatt i 2014 og 2015, da jeg jobbet med å holde redigeringskurs for nye kvinnelige bidragsytere. Jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet, og er glad for å jobbe hos Wikimedia igjen. Jeg kommer til å ha min arbeidstid primært på fredager. Redigeringer gjort fra denne kontoen er gjort som ansatt. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bruker:Aasapaaske (WMNO) (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Velkommen. Haros (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 16:07 (CEST)
Signerer Haros! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 18:43 (CEST)
Velkommen! Orf3us (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 20:20 (CEST)
Velkommen tilbake, og all honnør til organisasjonen som åpenbart er attraktiv for de som har vært ansatt tidligere! --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 20:49 (CEST)
Vi er vel ikke flere enn at det «er plass til» noen flere velkomsthilsener, så: Velkommen fra en av damene også! Kjersti L. (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 20:51 (CEST)
Velkommen--Ezzex (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 16:50 (CEST)
Velkommen! Sam Vimes (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 14:44 (CEST)

Beregning av alder i tabeller[rediger kilde]

Er det mulig å beregne alder i en egen kolonne ut i fra fødselsdato og dødsdato? Mvh Pmt (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 20:38 (CEST)

Tja, maler for {{Alder}} finner du i maldokumentet. Men om det er i forbindelse med bruk i Listeria-tabeller er jeg usikker på hvordan man får til aldersberegninger. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 20:55 (CEST)

Rediger overvåkningsliste virker ikke[rediger kilde]

Funksjonen "Vis og rediger overvåkningsliste" virker ikke.--Ezzex (diskusjon) 21. mar. 2019 kl. 18:28 (CET)

Den er endret, og den nye formen laster langsomt. — Jeblad 21. mar. 2019 kl. 21:15 (CET)
Den funker ikke i det heletatt. Ett 1-2 minutter kommer det opp Error fra wikimedia foundation. Det virket helt fint i går.--Ezzex (diskusjon) 21. mar. 2019 kl. 23:59 (CET)
Det virker fremdeles ikke! Men det virker fint på andre wikipediaer.--Ezzex (diskusjon) 22. mar. 2019 kl. 12:57 (CET)
Hvem er det som har rotet dette til ???--Ezzex (diskusjon) 22. mar. 2019 kl. 13:05 (CET)
Du har nok slått på en tilleggsfunksjon som ikke fungerer. — Jeblad 22. mar. 2019 kl. 19:15 (CET)
Jeg har ikke endret noen på tillegsfunksjoner siste 3-4 ukene, men jeg slo av to ting i ettermiddag (uten at det hjalp).--Ezzex (diskusjon) 22. mar. 2019 kl. 20:32 (CET)
Det her holder ikke--Ezzex (diskusjon) 22. mar. 2019 kl. 22:49 (CET)
Jeg vil ha denne endringen fjernet hvis jeg ikke kan laste den inn den lista lenger!!--Ezzex (diskusjon) 23. mar. 2019 kl. 10:10 (CET)
Følg oppskriften på Hjelp:Slett nettleserens mellomlager. Virker ikke det må du skrive en skikkelig feilrapport, for det er ikke mulig å gjenskape denne feilen. — Jeblad 23. mar. 2019 kl. 10:22 (CET)
Ha prøvd å slette mellomlager. Når jeg klikker på "Vis og rediger overvåkningsliste" så forsøker den å laste, men etter 1 minutt kommer følgende beskjed opp fra wikimedia: --Ezzex (diskusjon) 23. mar. 2019 kl. 10:56 (CET)

Error

Our servers are currently under maintenance or experiencing a technical problem. Please try again in a few minutes.

See the error message at the bottom of this page for more information.

If you report this error to the Wikimedia System Administrators, please include the details below.

PHP fatal error: entire web request took longer than 60 seconds and timed out

@Ezzex: Hvor rask linje har du? Er det en ADSL-linje? Virker Spesial:Rediger overvåkningsliste/raw? — Jeblad 23. mar. 2019 kl. 11:12 (CET)
Jeg bruker ikke denne funksjonen, men jeg får det samme når jeg prøver. Kanskje det har med antall sider overvåket? Jeg har alt for mange. --- Løken (diskusjon) 23. mar. 2019 kl. 13:14 (CET)
Det er flere som har rapportert at de får problemer når de har maksimalt antall sider på overvåking. Jeg har oppunder 11k sider på overvåking og har ikke problemer, mens en med 14k sider har problemer. — Jeblad 23. mar. 2019 kl. 14:18 (CET)
Jeg har 7k sider lagret. Jeg har holdt på å fjerne en del de siste dagene på grunn av at jeg gjennom årenes løp har autolagret en masse sider dit - sider hvor jeg kun har hatt noen få redigeringer. Men den hadde ikke problemer med å virke tidligere, selv om det gikk litt tregt å få hele lista frem. Tok ca 15-25 sekunder. Siden i går har den ikke virket i det heletatt. Den virker på de andre prosjektene.--Ezzex (diskusjon) 23. mar. 2019 kl. 16:34 (CET)
Lenge siden jeg har brukt denne funksjonen, men nå har jeg har visst over 19k sider lagret og det fungerer ikke for meg heller!:( @Ezzex: Fungerer i hvertfall for meg å redigere den rå overvåkningslisten, prøv dét enn så lenge! =) Mvh. lil2mas (diskusjon) 23. mar. 2019 kl. 17:00 (CET)
Jeg vet, men den er desverre et dårlig alternativ for meg.--Ezzex (diskusjon) 23. mar. 2019 kl. 19:06 (CET)
Dette påvirkes av hastigheten på nettet. Litt hoderegning gir at min liste laster på 15-20 sekunder, men linja jeg er på er omtrent 5-10 ganger kjappere enn en ordinær ADSL-linje. Det vil si at dette fungerer for meg på denne linja, men skifter jeg til en ADSL-linje så vil jeg få feil. Jeg tror ikke vi skal kreve mer enn ADSL for å kunne være skribent, så dette bør nok fikses. — Jeblad 23. mar. 2019 kl. 23:30 (CET)
Tror ikke det har så mye med hastighet å gjøre. Det fungerte ikke med meg på jobben og vi har iallefall ikke noe ADSL. Men så har jeg 48K på listen min da ;) --- Løken (diskusjon) 23. mar. 2019 kl. 23:32 (CET)
Har du mange nok sider på overvåking så vil du få feil uansett, for selve prosesseringen tar tid. — Jeblad 24. mar. 2019 kl. 15:32 (CET)
Dette problemet ligger ikke hos brukerne, men hos wikipedia.--Ezzex (diskusjon) 24. mar. 2019 kl. 15:54 (CET)
Ingen endring enda. Samme feilmelding kommer opp.--Ezzex (diskusjon) 28. mar. 2019 kl. 15:11 (CET)
Hvis ingen gjør noe med phab:T216877 så vil det ikke bli noen endring, og så langt ser det ikke ut som om det er noen interesse for å gjøre noe med den. — Jeblad 30. mar. 2019 kl. 14:27 (CET)
Desverre så funker fremdeles ikke den lista. Er det noen sjanse for at det kan bli ordnet i nærmeste fremtid?--Ezzex (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 22:52 (CEST)

Da virker den igjen. Cred til den/de som fikset det. Tok godt under 10 sek å laste 7k.--Ezzex (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 23:31 (CEST)

Object-vector cells[rediger kilde]

Hvordan vil dere skrive «object-vector cells» på norsk? Dette er det nye store fra Edvard Moser og May-Britt Moser. De innledende termene bør muligens skrives «objektvektor», med celler etter bindestrek? Eller trekkes helt sammen som «objektvektorceller»? Mitt eget petproject er at dette er «vektorceller», hvor visuelle objekter er et særtilfelle av mer generelle vektorer, men akkurat det er nok tett på Wikipedia:Originalforskning. — Jeblad 3. apr. 2019 kl. 19:32 (CEST)

Vel, åpenbart er det meningen at disse cellene kalkulerer "object-vectors", og jeg kan ikke huske at artikkelen jeg leste om det noesteds spekulerte/sa noe om mer generelle "vector-cells", hva nå det skulle være...
Så norsk skrivemåte vil naturlig være "objektvektor-celler" (eventuelt med mellomrom istedenfor bindestrek), siden det er vektorer til objekter disse beregner, og ikke vektorer generelt...
Signert: Autokefal Dialytiker (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 21:14 (CEST)
Det er nok greiest om en finner ut hvordan tingen skal navngis på norsk, uten å tolke for mye.
Tolker en for mye blir det lett en avsporing. Hvis en ikke kan si hva en vektor-celle er så kan en heller ikke si hva en objektvektor-celle er, da en objektvektor er en spesialisering av en vektor. Eneste forskjell er at en objektvektor er en vektor som peker på et objekt. Veldig mye tyder på at disse vektorene er operasjoner i generelle rom, i og med at organisering av navigasjon og minner skjer i samme område.
Litt mer konkret: Det kan se ut som om denne vektoren tilsvarer vinkelen subjekt-predikat-objekt i kunnskapsrepresentasjon. For eksempel er retningen til et lands hovedstad i alltid den samme i noen slike, uavhengig av hvilket land det er snakk om. Vektoren Norge → Oslo er den samme som vektoren Sverige → Stockholm. Det har en del konsekvenser for hvordan vi tolker verden. [Og der sporet jeg av…] — Jeblad 8. apr. 2019 kl. 16:45 (CEST)

Aktuelt-malen[rediger kilde]

Hva er skjedd med {{Aktuelt}}, som skal vise nyhetssakene på forsiden? Plutselig viser den bare én sak. Historikken gir heller ikke noe svar. Er det skjedd en endring i underliggende kode? Asav (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 09:28 (CEST)

@Asav: malene/kodene er satt opp til å vise sakene bare et visst antall dager før de vurderes som gamle nyheter. Jeg justerte datoene nå, og fikk fram en sak til. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 10:06 (CEST)
Så langt tenkte jeg selvsagt ikke! Takk for svar og fiks! Asav (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 10:49 (CEST)
Dersom valget i Israel ajourføres, har vi en sak til. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 14:34 (CEST)

Malsnekker?[rediger kilde]

Lange nettadresser fører noen ganger til ekstremt brede infobokser. Eksempel: Cutting Edge med infoboks band. Kan noen fikse så det blir vræppet linje som vises...? Kimsaka (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 10:56 (CEST)

Det løser ikke problemet, men i dette tilfellet er det vel feil å liste opp dette som offisielt nettsted? Det ser ut som én av mange oppføringer på et (nå nedlagt) informasjonsnettsted for musikk? Mewasul (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 13:27 (CEST)
Jeg mener vi skal fjerne disse lenkene fra infoboksen, dette er ikke bandets offisielle nettsted. Dette er forøvrig ett av flere nettsted som fikk underlagsdata fra samme database hos ABMu. Noen av disse nettstedene mikset inn sitt eget innhold, og i dette tilfellet Norsk pop- og rockleksikon,[2] det vil si Rockipedia.[3]Jeblad 8. apr. 2019 kl. 16:49 (CEST)
Jeg fjernet nettstedet fra offisielt nettsted (P856) på Wikidata og la lenken under Eksterne lenker inntil videre, samt fant noen flere kataloger for aut.data. Når det gjelder lange lenker i infoboksen .. Kanskje det er bedre å legge lenken under tittelen Offisielt nettsted og midtsentrert slik Commons-lenken? (Kan flytte Imdb-lenken i samme slengen) – Desoda [D] [B] 9. apr. 2019 kl. 21:20 (CEST)
Dette siste tror jeg kan være en god ide for å slippe lange lenker. Vi trenger jo egentlig ikke å vise frem lenken, den vil jo både være klikkbar og kopierbar selv om det er en standard tekst som vises frem. Selve malen som brukes for å lage lenkene er imidlertid ikke spesielt fristende å gå løs på. Å neste doble og triple krøllparenteser, hva skal man kalle det?. Haros (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 21:49 (CEST)
Jeg mener lenkene ikke hører hjemme i infoboksen, uansett hvordan man formaterer dem. De hører enten hjemme i {{offisielle lenker}} eller i {{autoritetsdata}}. — Jeblad 9. apr. 2019 kl. 23:34 (CEST)
Jeg liker Desodas forslag til visning av lenkene, - det vil jo gjøre infoboksene litt renere og visuelt ryddigere også. Sikkert ikke enkelt å fikse det, men fint om noen med mal-kompetanse klarer det!
Jeblad har muligens rett (han har ofte det...) i at nettlenken burde ligge et annet sted. Og på sikt er det mulig vi ender der. Men det er ikke noe argument mot å foreta en liten forbedring i boksen nå... Egentlig adresserer Jeblad et større, nokså omfattende problem: Vi mangler en overordnet plan for å utvikle malapparatet vårt slik at Wikidatas nye muligheter utnyttes optimalt. Skulle ønske noen med sans for strategi og mal-koding kunne starte en egen tråd om dette. I mellomtiden blir det vel, i tråd med dugnadens ånd, en del flikking og i noen tilfeller dobbeltvisning av info på sidene. Kimsaka (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 11:35 (CEST)
Signerer i grunn det Jeblad skriver. Flytt ut av infoboksen alt som dekkes av {{offisielle lenker}}, {{musikklenker}}, {{filmperson}} eller {{autoritetsdata}} (etc). Dvs, nettsted, imdb, norsk filmografi, og tilogmed Commons. Jeg tror det vil bli litt ryddigere også. – Desoda [D] [B] 10. apr. 2019 kl. 18:21 (CEST)
Enig med Bruker:Desoda Mvh Pmt (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 19:30 (CEST)
På sikt kan sikkert Desodas, Pmts og Jeblads løsning med å slette nettadresse fra boksene være OK. Men det forutsetter vel at man først forsikrer seg om at maler som {{offisielle lenker}}, {{musikklenker}}, {{filmperson}}, {{autoritetsdata}} eller andre fins på alle sidene som berøres av endringen?
Inntil så skjer opprettholder jeg spørsmålet som startet denne tråden! Nytt eksempel: Garnes ungdomsskole. Det ser ikke bra ut! Kimsaka (diskusjon) 11. apr. 2019 kl. 11:09 (CEST)
Plastret {{infoboks skole}} slik at den nå viser «Offisielt nettsted» istedenfor full url når elementet hentes fra wikidata. Kan sikkert gjøres på en penere måte, men nå er ikke den infoboksen bredere enn artikkelen… Vi må ha konsensus før vi løper hen og fjerner linjene helt fra infoboksene, synes jeg. Er det en ide å la en bot løpe igjennom artikler med infobokser og generere en liste med artikler uten autoritetsdata eller offisielle lenker? – Desoda [D] [B] 11. apr. 2019 kl. 14:37 (CEST)
Personlig må jeg si at jeg liker commons-lenken nederst i infoboksen siden infoboksen da gjerne innehar et bilde fra aktuell commons-kategori og man da har veldig nær lenke til mulige alternative bilder av aktuelt objekt for wiki-artikkelen. En annen ting jeg lurer på er hva som skiller {{Somelenker}} med {{Offisielle lenker}} egentlig ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 11. apr. 2019 kl. 20:22 (CEST)
Bot som la til {{autoritetsdata}} i alle artikler ble vel kjørt i 2016 eller 2017 @Jeblad:? Mvh Pmt (diskusjon) 11. apr. 2019 kl. 20:32 (CEST)
Jeg vet at jeg har lagt den malen til artikler selv, så jeg antar det jevnlig dukker opp nye og ubesudlede artikler. Uansett inkluderer vel ikke autoritetsdata alt. Men når vi snakker om Commons; Sånn ståa er nå så er det lenket til Commons potensielt tre steder; I kolonnen til venstre, i infoboks, og under eksterne lenker. Det nærmer seg vel metningspunkt etterhvert? – Desoda [D] [B] 11. apr. 2019 kl. 20:42 (CEST)

Orientering = Friidrett?[rediger kilde]

Veldig mange orienteringsløpere ligger på wikidata med beskjeftigelse (P106) = friidrettsutøver (Q11513337) og idrettsgren (P641) = friidrett (Q542). Jeg tror dette er feil, men det kan være noe språklig som ligger til grunn her. Noen som vil se nærmere på det? --Avilena (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 21:14 (CEST)

Jeg tror alle disse er feil - fint om noen tar en tørn i å korrigere disse på wikidata. --Avilena (diskusjon) 11. apr. 2019 kl. 19:34 (CEST)
Orientering er ikke en friidrettsøvelse, den er kategorisert som bare «Sportsgren» på norsk wikipedia. Men det er veldig mulig at utøvere innen orientering også er friidrettsutøvere, så vis aktsomhet. :) – Toreau (diskusjon) 11. apr. 2019 kl. 20:20 (CEST)

Problemer med transkripsjon.[rediger kilde]

Hei!

Selv om jeg følger anvisningene fra videoen nøye og jeg har brukt transkripsjonsfunksjonen mange ganger tidligere, får jeg det ikke til å fungere. Det gjelder å oversette fra det kyrilliske til det latinske alfabetet. Funksjonen er skrudd på. Jeg trykker på avansert, merker med blått det russiske ordet jeg vil ha oversatt, trykker russisk på transkripsjon - men uten hell. Kan det ha noe å gjøre med at når jeg redigerer framtrer setningene i artiklene i ulike farger? Det har ikke forekommet tidligere. Håper på hjelp. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 11. apr. 2019 kl. 13:36 (CEST)

Hei, jeg prøvde funksjonen selv nå, og det fungerer for meg i alle fall. Hvilken nettleser bruker du, og er det snakk om Windows eller Mac? Hilsen Kjetil_r 11. apr. 2019 kl. 13:50 (CEST)
Jeg fikk PC'n av en god venn for et par, tre år siden. Jeg mener å huske at det er Windows. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 11. apr. 2019 kl. 14:07 (CEST)

Nye gode artikler[rediger kilde]

Kom over Charles White Whittlesey under patruljering, og jeg syns den fortjener en snutt på forsiden. Hvor er det egentlig man skal foreslå det, eller er det en administrator som følger med på nye saker og tar seg av slikt? Asav (diskusjon) 12. apr. 2019 kl. 00:15 (CEST)

Dette foreslår man på Maldiskusjon:Nye. Enig i at den gjerne kan få {{Gode nye}} og nevnes på forsiden. Hilsen Kjetil_r 12. apr. 2019 kl. 00:24 (CEST)
Takk! Asav (diskusjon) 12. apr. 2019 kl. 00:29 (CEST)

Utviklingsplan for Wikidata[rediger kilde]

Det ble satt opp en d:Wikidata:Development plan ifjor høst, men jeg mistenker at den er litt optimistisk. Planen har noen «deadlines» som jeg ikke forstår. Vanligvis er en deadline når noe skal være ferdig for å kunne tas videre i produksjon, men her ser det ut som om det er en deadline på aktivitet forut for utvikling. Kanskje er det en deadline for å avgjøre hvorvidt utvikling skal igangsettes på et senere tidspunkt, men noen av disse «deadlines» er på andre spor enn utvikling av dem så det hele er litt uklart. — Jeblad 6. apr. 2019 kl. 23:25 (CEST)

Svært interessant. Spesielt biten om «Increase data quality and trust» er viktig når vi diskuterer kilde- og referanseproblematikk her. Sett i et lengre perspektiv er vel integrering med Wikidata noe av det mest effektive vi kan gjøre om vi vil gi Wikipedia-brukerne bedre muligheter til å verifisere innholdet vi presenterer. Kimsaka (diskusjon) 12. apr. 2019 kl. 13:54 (CEST)
Det de ønsker er digital signering av enkeltbidrag fra identifiserte aktører. Vi klarer ikke engang å oppgi riktig navn på faste skribenter. Sammenlign med hva du gjør i nettbanken. — Jeblad 13. apr. 2019 kl. 15:43 (CEST)

Problemer med redigering[rediger kilde]

Det kan se ut som om «noe» skaper problemer med redigering. Problemet består i at markør står på annet sted enn der teksten dukker opp. Dette kan ha flere årsaker, deriblant Unicode-tegnet for tekstretning, men jeg kan ikke se noe slikt. Si ifra om det dukker opp igjen, hvis ikke skylder jeg på kosmisk stråling.[4]Jeblad 13. apr. 2019 kl. 18:57 (CEST)

Antall redigeringer[rediger kilde]

Er det en måte jeg kan se hvor mange redigeringer jeg har? Znuddel (diskusjon) 14. apr. 2019 kl. 22:35 (CEST)

Sjekk denne:

https://xtools.wmflabs.org/ec/no.wikipedia.org/znuddel

Gir en omfattende oversikt over hva en bidrar med. Ulf Larsen (diskusjon) 14. apr. 2019 kl. 22:53 (CEST)

Flott, takk. Znuddel (diskusjon) 14. apr. 2019 kl. 23:03 (CEST)

Forfatter som argumenterer mot "wikipediaskribent" i bok[rediger kilde]

I Kent Andersen har denne endringen stått en stund, det gjelder dette fra Andersens bok:

SitatI sin bok Godhetens tanketomme ondskap, utgitt på Document Forlag i 2017, bestrider han denne tolkningen til den anonyme wikipediaskribenten. «Hver gang noen korrigerer ham og setter inn korrekt sitat, setter han inn løgnen igjen, og dermed er han med på å undergrave hele Wikipedias troverdighet. Han burde fått sparken.»Sitat

Den «anonyme skribenten» er undertegnede. Jeg bryr meg ikke personlig, men er dette naturlig å ha med i en artikkel i hovedrommet? Se Diskusjon:Kent Andersen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. apr. 2019 kl. 22:10 (CEST)

Hvis du skriver en biografi om en person, og personen mener du tar feil og skriver det i en bok, så tror jeg du bør akseptere at boka siteres. Du har (ved din aktivitet i artikkelen) gjort hans omtale av deg relevant for biografien. Jeg tviler ikke på at du kan få noen til å fjerne omtalen, men personlig mener jeg dette bør stå som det er. Det eneste jeg kanskje ville gjort var å presisere hva han mener er løgn. Vær imidlertid forsiktig med starte noen argumentasjon i artikkelen.
Det er forøvrig flere wikifanter som har fått lite flatterende omtaler, både on- og off-wiki, og på ymse trykte media. I noen tilfeller ført i pennen av aktive på dette prosjektet. Jeg tror det kan være lurt å tenke gjennom om en tåler slikt før en skriver i biografier. — Jeblad 11. apr. 2019 kl. 23:32 (CEST)
  • Kikket litt på artikkelen og diskusjonen, og kan ikke se noen åpenbare eksempler på at personen blir tillagt meninger han ikke har. Når det er sagt det mangler referanse fra Dagbladet hvor han blir sammenlignet med ABB. Dette er reductio ad hitlerium og ikke greit, spesielt ugreit er det når en stor avis tillater seg slike retoriske triks ovenfor meningsmotstandere som såvidt jeg kan se dreier seg om en grov feilsitering. En annen felle jeg kan nevne, slik at man er obs på den. Man bør være svært forsiktig med å klippe og lime i sitater. Det er veldig fort gjort at man ender opp med et annet meningsinnhold en det som var tilfelle. Men jeg kan ikke se at det har skjedd i dette tilfellet.
I og med at dette er snakk om person som aktivt involverer seg i samfunnsdebatten bør det være innenfor å skrive om hans politiske meninger. K.A. har ikke belegg for påstanden om feilsitering i det tilfellet som er omtalt på diskusjonssiden. Merk at hvis man lar sitatet av hans personlige mening stå vil det tvert imot bestride at WP driver med noen form for siling av informasjon, feilrepresentasjoner eller sensur. Nå får det bli opp til andre om det ovenstående skal beholdes eller ei, men hvis man tenker seg om vil man fort se at dette fremstår som en personlig seier heller enn en brysom kritikk. Om konsensus er behold bør det som Jeb sier klargjøres hva K.A. sikter til, de færreste liker å leke detektiv. --Russisk ubåtkaptein Farm-Fresh yellow submarine.png [D][B] 12. apr. 2019 kl. 07:34 (CEST)
Har tatt ut nevnte del fra artikkelen. For øvrig understreker vel dette nok en gang hva jeg pleier å si når jeg holder kurs i redigering på Wikipedia. Ikke bruk ditt virkelige navn, det har ingen hensikt for dine bidrag til Wikipedia, og vil i verste fall før eller siden gi deg problemer. Ulf Larsen (diskusjon) 12. apr. 2019 kl. 08:01 (CEST)
Det skal noe til for at en redigering på Wikipedia er relevant for et leksikon, herunder vårt eget. Det er åpenbart at Andersen har ergret seg over redigeringene på Wikipedia. Det har han kanskje grunn til, men ikke vet jeg noe om det. Spørsmålet er om denne ergrelsen er relevant for et leksikon? Ville SNL i en like bredt anlagt artikkel om Andersen nevnt hans oppfatning av Wikipedia-redigeringen? Selvsagt ikke. Wikipedia er ikke en tilfeldig samling av informasjon. Jeg er enig i at man ikke må bruke hovedrommet til argumentasjon. Men postingen av sitatet er jo en slik argumentasjon. En bidragsyter bruker på denne måten hovedrommet til å argumentere mot en annen bidragsyter, ved å sette inn dette leksikalsk helt uinteressante sitatet. Dersom noen mener at en redigering er uriktig, må den påføres vedlikeholdsmal og dette kan gjerne kommenteres på artikkelens diskusjonsside. Spørsmålet om bidragsyternes tålegrense er ikke her temaet, men om en redigeringskrig på Wikipedia skal opphøyes til folkeopplysning. Det er ikke grunn til å gjøre det. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. apr. 2019 kl. 10:36 (CEST)
Takk til Trygve for en kommentar som setter dette i rett perspektiv. Redigeringskriger i WP bør ikke være tema i en artikkel selv om noen finner på å skrive om det i en bok. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. apr. 2019 kl. 13:32 (CEST)

For øvrig er det lett å sjekke om han er rett gjengitt, fordi det ordrette sitatet står både i fotnote og på diskusjonssiden. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. apr. 2019 kl. 13:33 (CEST)

Jeg er uenig med Ulf Larsen sin sensurering av artikkelen, dette bidrar kun til å understreke Kent Andersen sitt poeng. Hans meninger blir overkjørt av wikipediaskribenter i en biografi om han selv. Akkurat dét mener jeg er en særdeles udelikat side av Wikipedia. — Jeblad 13. apr. 2019 kl. 15:53 (CEST)
Den som mener at artikkelen er uriktig eller ufullstendig står fritt til å redigere den, slik at den blir riktig. Endringene kan kommenteres på artikkelens diskusjonsside. Andersen eller andre må gjerne ha meninger om bidragsytere på Wikipedia, og skrive om det i bøker. Men Andersen oppfatning av at en bestemt bidragsyter på Wikipedia bidrar til å spre løgner, er ikke nødvendigvis notabelt stoff i artikkelen. Ikke alt hva Andersen mener er leksikonstoff, om han nå er sitert korrekt her. Når sitatet dessuten inneholder udokumenterte påstander om løgn, er det grunn til å tenke seg særlig grundig om før de settes «på trykk» i hovedrommet. Det fjernede sitatet er innledningen på en diskusjon mot vedkommende bidragsyter, og det har ingen plass her.--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. apr. 2019 kl. 16:52 (CEST)
Beklager, men jeg ser ingenting annet enn nye udokumenterte påstander. Er påstanden om wikipedianeren verifiserbar? Ja, den er fremkommet i en referert bok, om enn med noen feil og uklarheter i referansen. Er påstanden gyldig? Det har tydeligvis foregått en redigeringskrig, men det er litt uklart hva som er «løgnen». Er påstanden sann? Kommer an på hva en mener er løgnen, og så langt har ingen klargjort det.
Artikkelenes innhold er gitt av skribentenes aktivitet, og det er skribentene (i dette tilfellet Erik d.y., Ulf Larsen, JohnMagneTrane, m.fl., som har publisert og revidert materiale. Det er ikke slik at WMF har publisert materiale i artikkelen, og det er ikke slik at skribenter kan skyve WMF foran seg. Dere har et selvstendig ansvar for å respektere de dere skriver om, at de blir gjengitt nøytralt og nøyaktig, også når dere starter redigeringskrig med biograferte personer. Det er ikke slik at skribenter har rett til å omtale personer slik de måtte ønske. Faktisk er det slik at personer skal omtales fra nøytralt ståsted, på verifiserbart vis, og uten egen synsing om personene.
Hvis biograferte personer reagerer på det som er skrevet så aksepter det, spesielt hvis dere har vært i redigeringskrig med de samme biograferte personene. — Jeblad 13. apr. 2019 kl. 18:37 (CEST)
Beklager men dette forstår jeg ingenting av. Hvem har nevnt WMF? Innholdet i Andersens kronikker er gjengitt så riktig som mulig etter beste evne. Det er ikke noe synsing om personen, det er hentet fra noe han selv har skrevet. Alle, også Jeblad og den biograferte selv, kan delta i forbedring av artikkelen, jeg understreker forbedring. Sletting av ting man misliker er ikke forbedring. Jeg har mange ganger oppfordret til å sjekke innholdet i artikkelen mot kildene, som er utførlig henvist til med direkte sitat. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. apr. 2019 kl. 18:49 (CEST)
Teskje: Hvis Kent Andersen er sinna på deg/dere – godta det og gå videre. Han er i sin fulle rett, det er du/dere som har gjort en boo-boo. — Jeblad 13. apr. 2019 kl. 19:15 (CEST)
Kent Andersen står fritt til å være sinna. Men hvilken boo-boo har vi gjort? Teskje: Pek på eventuell feil så retter vi det opp. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. apr. 2019 kl. 20:23 (CEST)
Fikk rettet opp i det problemet jeg nevnte så nå skulle artikkelen være grei i og med at den nå ikke ser ut til å inneholde noe det ikke er belegg for. Revisjonen ble skrevet 6. oktober 2015 av Inakristine som lot K.A. lese gjennom materialet før posting. Revisjonen inneholder som sagt en feilsitering (som nå er fikset). --Russisk ubåtkaptein Farm-Fresh yellow submarine.png [D][B] 13. apr. 2019 kl. 18:30 (CEST)
I en redigering fra 26. april 2017 la IPen 88.88.32.205 inn informasjon med kilde fra klassekampen og antirasistisk senter som ble tilbakestilt av Inakristine. Nå anser jeg Klassekampen for å ha journalistisk integritet men jeg kan ikke si det samme om Antirasistisk Senter da de har en åpenbar politisk bias (på linje med andre interesseorganisasjoner) og ikke er journalister, de er ikke stort bedre som kilde enn document.no. I en redigering 27. april dagen etter fjernes informasjon av en wikipediaskribent med begrunnelse i relevans, og går så inn i redigeringskonflikt med Inakristine. Mitt umiddelbare inntrykk er at flere personer har en personlig/ideologisk interesse i å vinkle ting på en bestemt måte. Nå er det jo som jeg sa tidligere tilstrekkelig kildebelagt det som står der nå, slik at den saken er forsåvidt grei. Men biografien (i hvert fall på ett tidspunkt) ender opp med en ensidig vinkling fordi flere tydeligvis sliter med å være nøytrale her, noe som åpenbart har skapt irritasjon hos flere inkludert K.A. Jeg nekter å velge en side her. Hvis man klistrer opp en permanent notis om nøytralitet på biografien så burde det være et lite kompromiss. --Russisk ubåtkaptein Farm-Fresh yellow submarine.png [D][B] 15. apr. 2019 kl. 10:40 (CEST)
Hallo ubåtkaptein! Takk for ditt engasjement! Spørsmålet innledningsvis var om sitatet av Andersens utfall mot en wikipediaskribent hadde noe i denne artikkelen å gjøre. Et svar på det spørsmålet må bero på om utfallet gjelder en hendelse som er notabel/relevant i biografien om Andersen. Er den det? Svaret skal selvsagt ikke bero på hensynet til Wikipedia eller en bestemt skribent som har vært inne i artikkelen. Spørsmålet er hvorvidt Andersens kritikk mot skribenten er en viktig del av Wikipedias beskrivelse av Andersens virksomhet? Jeg tror ingen mener det. Når utfallet mot wikipedia-skribenten likevel settes inn i artikkelen, er nok det i beste fall en tankeløshet, i verste fall en måte å diskuterei artikkelen.
Det viktigste er innholdet i artikkelen, altså biografien over Andersen. Er den dekkende, balansert etc. Dersom man mener at artikkelen lider av faktiske feil eller politisk slagside, er det et viktig spørsmål å stille, men den beste måte å luke ut slike ting på er å være konkret. Som man vil se stilte jeg nylig et spørsmål vedrørende en parafrasering av Andersens utsagn angivelig gjengitt i Dagbladet. Det ble gitt svar på diskusjonssiden, som jeg fant tilfredsstillende, i den forstand at jeg mener Andersen var riktig gjengitt.
Noen er misfornøyd med artikkelen Mitt spørsmål er helt konkret: hvilken «tolkning», jf ovennevnte sitat innledningsvis, er det vi gjengir og som er uriktig, til og med løgnaktig. Det er sakens enkle tema, og det må løses ved å redigere artikkelen, eventuelt diskutere den på diskusjonssiden. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. apr. 2019 kl. 12:06 (CEST)
Joda, jeg ser poenget ditt. Jeg tror flere kan tenke seg å sette punktum siden saken fikk en dårlig tone. En nøytralitets-mal kan fint lenke til diskusjonssiden og det må vel være en grei måte å sette punktum på? Jeg kan i hvert fall ikke se for meg en løsning som alle vil være fornøyde med. Slettenominering kan kanskje fungere, ikke vet jeg. --Russisk ubåtkaptein Farm-Fresh yellow submarine.png [D][B] 15. apr. 2019 kl. 14:26 (CEST)

Dersom vi ønsker å utvikle et leksikon er det åpenbart at slike bidrag ikke skal stå i biografier:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kent_Andersen&type=revision&diff=19356663&oldid=19335939

Når det er sagt, så synes deler av denne biografien mer som en blanding av en blogg og en kampanjeartikkel mot en relativt ubetydelig politiker (ikke stortingsrepresentant, eller kommunestyrerepresentant). For å sette dette i sammenheng. Alle bør vurderes etter samme mal, og med noenlunde lik tyngde.

I tillegg er det seksjoner som ikke skal være med (vi har lang hevd på at vi ikke har såkalte kritikk og kontrovers-seksjoner). Om vi skal holde oss til å utvikle et leksikon bør denne artikkelen beskjæres grundig, kanskje til og med slettes. Ulf Larsen (diskusjon) 15. apr. 2019 kl. 11:40 (CEST)

Katie Bouman[rediger kilde]

Bilde sluppet 10. april 2019 av det supermassive sorte hullet i Messier 87

Vi burde (mener jeg) ha en artikkel om w:Katie Bouman (lokalt Katie Bouman, foreløpig artikkel på 18 språk), men den siste tidens aktivitet på dette prosjektet har gjort at jeg er veldig betenkt over hvorvidt hun er relevant. Hun har gjort et bachelor-arbeid sammen med andre, de skapte en algoritme, og dette har siden blitt brukt som utgangspunkt for et større sammarbeidsprosjekt som har endt med et bilde av det sorte hullet i Messier 87. I praksis har hun skapt avisoverskrifter i utlandet på grunn av en enkelt hendelse, gjort på et tidspunkt da hun ikke har en utdanning som i seg selv gir relevans. I Norge er det relativt få aviser som har omtalt henne, de har derimot omtalt bildet og de som lagde dette.

Så er hun relevant? Jeg mener hun er det. — Jeblad 11. apr. 2019 kl. 20:29 (CEST)

Et par kvinner som gjorde det mulig for noen menn å få en nobelpris - Rosalind Franklin, Jocelyn Bell Burnell.
Jo, jeg mener at en som har vært så sentral i arbeidet bør være relevant. Men en av de kvinnelige nobelprisvinnerne i fjor leste jeg et sted (klarer neppe finne tilbake som referanse) at var blitt slettet som ikke relevant på en-wiki ikke lenge før hun altså fikk prisen. Dette er ikke personer som ved å ha artikkel her gjør dette til en telefonkatalog, så det er imo ikke bare mann med jobb, eller i dette tilfellet kvinne med jobb. Vi har lav terskel for personer innen sport, underholdning, media og politikk. Jeg mener ikke de grensene er feil, men kanskje det at de er såpass lave burde tilsi at også forskere burde kunne omtales litt oftere enn vi gjør i dag. Det er unektelig ikke lett å finne skikkelig stoff gjennom kilder, så for svært mange vil det jo strande der, men ytterligere barrierer bør vi ikke ha. Så, ja, hun bør være velkommen hit. (Se hennes TED fra for et par år tilbake forøvrig). Haros (diskusjon) 11. apr. 2019 kl. 21:02 (CEST)
Er det Katie Bouman: How to take a picture of a black hole? fra november 2016 du tenker på? — Jeblad 11. apr. 2019 kl. 21:21 (CEST)
Ja. Haros (diskusjon) 11. apr. 2019 kl. 21:41 (CEST)
Ønsker mer om astronomi på WP. Men først og fremst bør det vel lages en utfyllende artikkel på Event Horizon Telescope (EHT), hvis ikke har vi noen merkelige prioriteringer her. Når det er sagt så vil jeg heller se en artikkel om henne enn om rosabloggere. Thumbs up. --Russisk ubåtkaptein Farm-Fresh yellow submarine.png [D][B] 12. apr. 2019 kl. 09:15 (CEST)
Det er ingen sentrale prioriteringer på wikipedia, Russisk ubåtkaptein. Dersom du mener en slik utfyllende artikkel trengs og er viktig er det fullt mulig for deg å gjøre det til en av dine prioriteter. Du kan ikke gjøre det til noen andres prioriteter. Det er mange ting jeg heller hadde sett artikler om enn sportsfolk og politikere, men når det er det folk digger så blir det det de skriver om. Ikke det jeg mener er viktig. Sånn virker ikke Wikipedia, og har det aldri gjort. 109.247.27.7 12. apr. 2019 kl. 12:41 (CEST)
Jeg mener Wikipedia gjerne kan prioritere biografier om kvinnelige forskere, kunstnere o.l. Så, ja, vi burde ha en artikkel om henne. Asav (diskusjon) 12. apr. 2019 kl. 15:57 (CEST)

jaja: en:Wikipedia:Articles for deletion/Katie Bouman. Haros (diskusjon) 12. apr. 2019 kl. 22:30 (CEST)

Det var en tvers igjennom tullete nominasjon. Her er noen saker fra Spiegel og NZZ, for dem som måtte være interessert. Asav (diskusjon) 13. apr. 2019 kl. 07:36 (CEST)
Flirte godt av denne kommentaren: «this is exactly why en.wp is such a sausage party». Nå er standarden for hva som er notabelt svært sprikende alt etter hva som omtales. Jeg synes som en del andre at vi legger lista litt for høyt når det gjelder akademikere i forhold til andre ting. Vi bør ikke la det være til hinder for en potensiell interessant artikkel. Hun her har i tillegg godt med media omtale. --Russisk ubåtkaptein Farm-Fresh yellow submarine.png [D][B] 13. apr. 2019 kl. 07:56 (CEST)
Sletteforslaget pga manglene notabilitet kom fra en som opprettet en artikkel om en katt tilhørende den franske europaministeren. Heldigvis varte det bare litt over en time, men den slags sletteforslag kan definitivt skade Wikipedia, selv om vi som er her vet at det er en prosess rundt dette.
Forøvrig vil det være meget gledelig om ubåtkapteinen følger opp dette innlegget og skriver nye eller forbedrer eksisterende artikler om forskere osv. Det er mye å ta tak i, også blant røde lenker i lister over vinnere av den ene eller andre prisen. Har du lyst har du lov. Haros (diskusjon) 13. apr. 2019 kl. 22:50 (CEST)
Det er nok mer sannsynlig at jeg kommer til å oversette en artikkel om teleskop eller noe slikt. Enten det er EHT, Arecibo eller Mauna Kea. Biografier får noen andre kose seg med. --Russisk ubåtkaptein Farm-Fresh yellow submarine.png [D][B] 13. apr. 2019 kl. 23:42 (CEST)

Det er forøvrig kommet en ny video fra Caltech hvor Katie Bouman forteller "Imaging a Black Hole with the Event Horizon Telescope". Dette bare til opplysning for de som måtte ha interesse. Den er nesten en time lang, og jeg har foreløpig bare sett litt av den. Haros (diskusjon) 13. apr. 2019 kl. 22:38 (CEST)

Det er nå 26 språk som har artikkel om henne. — Jeblad 17. apr. 2019 kl. 16:19 (CEST)

God påske![rediger kilde]

Slapp av og nyt solen!

Ta deg/dere en tur ut i solen, på stranda, i fjellet, ut av godstolen… — Jeblad 16. apr. 2019 kl. 19:13 (CEST)

Thumbs up --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. apr. 2019 kl. 09:58 (CEST)
Takk, det samme!--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. apr. 2019 kl. 20:22 (CEST)

Ikke sunket i havet lenger.[rediger kilde]

For en tid siden kom Kimsaka med et problem med kartene, hvor noen øyer hadde sunket i havet. Nå er den feilen rettet, testet og til og med tatt i bruk. Men nå befinner Åland seg ikke lenger under vann på kartene våre. Så ikke lenger trenger noen bli fristet til å rette terrenget. Haros (diskusjon) 17. apr. 2019 kl. 20:14 (CEST)

Skriptfeil flere steder på bokmåls-Wikipedia nå?[rediger kilde]

Jeg opprettet akkurat artikkelstubben Kasim Bæder, og alle de tre referansene jeg omhyggelig opprettet, "blankes ut". Det vil si at ingen av opplysningene i referansemalene vises i artikkelen. Da jeg nå skulle opprette et innlegg her på Torget for å henlede oppmerksomheten på problemet, fortrinnsvis med en løsning som resultat, dukket denne meldingen opp i rød, fet skrift øverst på siden: Skriptfeil: Modulen returnerte en nil-verdi. Det forventes at den returnerer en eksporttabell. Det minnet meg om at jeg i den tredje av referansene jeg la inn i Kasim Bæder-artikkelen, fikk jeg melding om LUA-feil da jeg forsøkte å legge inn publiseringsdato i malboksen. Sitat fikk jeg heller ikke legge inn... Så: hjelp? Annelingua (diskusjon) 17. apr. 2019 kl. 13:36 (CEST)

Kan bekrefte dette. Det rammer også flere andre maler, slik som {{kildeløs}}. Asav (diskusjon) 17. apr. 2019 kl. 13:52 (CEST)
Det var brukerkontoen Russisk ubåtkaptein som hadde satt i gang en større operasjon med tømming av sentrale maler og moduler. Alt skal være tilbakestilt nå (og brukeren blokkert), men det tar kanskje noen minutter før ting stabiliserer seg igjen. Hilsen Kjetil_r 17. apr. 2019 kl. 14:04 (CEST)
Litt irriterende når slikt skjer, men en skal vel være glad for at ikke flere av svakhetene til programvaren er kjent. Det er nokså trivielt å få hele nettstedet til å knele, og det langt mer brutalt enn en feilmelding pga slettede moduler. Så langt har vi fått en slags status som «untouchable» fra seriøse hackere, men så var det alle scriptkiddies som bare prøve sine siste påfunn. — Jeblad 17. apr. 2019 kl. 14:30 (CEST)
Det er kjempefint at malene er tilbakestilt og funksjonaliteten på plass! Men jeg lurer på om det gjenstår å skru litt på noen muttere? Jeg har et par ganger siste døger fått litt ekstraarbeid ved innlegging av referanser i VE: det som skjer, er at referansemalen (for automatisk innlegging bare ved å lime inn URL og trykke på knappen) tar med seg for mye kode fra kilden. Dermed må jeg ettergå ved å plukke bort masse kode-snutter fra en haug med forfatter-navnefelter - dette plukket jeg for eksempel vekk fra feltet "Fornavn, Forfatter nr. 7": height=436');return false; } (o.s.v. - resten av koden forårsaket hærverk lenger ned på siden, så jeg fjernet den igjen. Annelingua (diskusjon) 18. apr. 2019 kl. 16:39 (CEST))
(Og nå husker jeg jo ikke hvilken kode jeg skal legge til for å kan vise frem kode uten at den påvirker siden. Det kan sikkert noen andre hjelpe meg med?)
@Annelingua: <nowiki></nowiki>? – Desoda [D] [B] 18. apr. 2019 kl. 16:42 (CEST)
Ja! Takk, Desoda! Dette var koden jeg fjernet fra et av feltene i referansemalen jeg mener det fortsatt må være noe tull med: height=436');return false; } //--> <!-- function twitThis{ var targetUrl = 'http://twitter com/home?status=' + encodeURIComponent+ ' ' + encodeURIComponent; window open; return
Og nå har jeg skjønt at dette er en programmert, villet feil, som forårsaker at etterfølgende innhold på siden ikke vises, men til gjengjeld "forvrenger" innholdet. Etterfølgende innlegg postet av Ezzex ble for eksempel re-postet med min signatur. - Noen malsnekkere der ute som ikke har tatt påskeferie som kan foreta en understellsbehandling på referansemalen asap? Annelingua (diskusjon) 18. apr. 2019 kl. 16:51 (CEST)
Dette med feil signatur kom direkte av at linjen du postet inneholdt <!-- som gir wp-systemet beskjed om at det etterfølgende er en kommentar og innholdet ikke skal behandles eller vises før den støter på -->. (Også kjent som Javascript comment) Da dette ble fjernet av Ezzex ble plutselig ~~~~ (tildetildetildetilde) synlig for wp-motoren og behandlet som om det var Ezzex som hadde skrevet det. Det er alt jeg vet. Hva som feiler det resterende malsystemet aner jeg ikke. – Desoda [D] [B] 18. apr. 2019 kl. 21:17 (CEST)
Jeg fjernet noen tegn som gjorde at den posten jeg hadde opprettet ble synlig etter å ha vært usynlig (merkelige greier). Da ble min signatur av en eller annen grunn stående der.--Ezzex (diskusjon) 18. apr. 2019 kl. 21:22 (CEST)
Jepp. ~~~~ som var kommentert bort vha javascript ble plutselig synlig for wpmotoren og umiddelbart konvertert til din signatur. Ikke noe mer mystisk ved det. – Desoda [D] [B] 18. apr. 2019 kl. 22:19 (CEST)

Lenker hit-funksjoner og maler[rediger kilde]

Jeg finner det litt underlig og uhensiktsmessig at maler indirekte vil danne koblinger mellom artikler som ikke omtales i artikkelen. Ta f.eks denne. På grunn av malen "Filmer regissert av Steven Spielberg" vil den lenke til alle de sidene hvor malen brukes. Jeg mener at det riktig må være at den lenker til malen, men ikke de steder hvor malen brukes. Jeg vet imidlertid ikke om det lar seg gjøre å endre på dette?--Ezzex (diskusjon) 18. apr. 2019 kl. 16:31 (CEST)

Såvidt jeg vet så er det ikke mulig å få Spesial:Lenker hit til kun å liste lenker i brødteksten slik databasen er nå. Med et ørlite forbehold, det er på gang noen endringer som kanskje gjør dette mulig. Det er ikke gitt at endringene vil bli synlige for denne spesialsiden, og det er heller ikke gitt at noen vil gjøre den ekstra jobben. — Jeblad 18. apr. 2019 kl. 22:11 (CEST)
Ok, takk for svar. Kanskje vil da dette endres i nærmeste fremtid.--Ezzex (diskusjon) 18. apr. 2019 kl. 22:16 (CEST)
Når jeg skrev at det er på gang noen endringer, så er ikke dette endringer som vil komme med det første. [Det er på gang en større endring hvor artikler deles opp og hver del parses og reparses for seg.] — Jeblad 19. apr. 2019 kl. 13:13 (CEST)

Jeg liker også denne spesialfunksjonen Lenker hit. I tillegg så liker jeg også denne vedlikholds-/hjelpe-malen {{Navboks vedlikehold}} hvor man kan sjekke den aktuelle malens transkluderinger. Så er det noen muligheter for å få et filter hvor man kan luke ut lenker fra navigasjonsmaler og/eller eventuelt andre interne mal-lenker ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 19. apr. 2019 kl. 00:09 (CEST)

Europavei 6' historie i Nordland[rediger kilde]

For fire måneder siden skrev jeg dette. Noen som er (u)enig? Nording 19. apr. 2019 kl. 13:43 (CEST)

Meritokrati[rediger kilde]

Det er en ganske interessant post om meritokrati; Mark, Clifton (13. mars 2019). «Meritocracy doesn’t exist, and believing it does is bad for you». Fast Company (engelsk). Besøkt 19. april 2019. .

In addition to being false, a growing body of research in psychology and neuroscience suggests that believing in meritocracy makes people more selfish, less self-critical, and even more prone to acting in discriminatory ways. Meritocracy is not only wrong; it’s bad.

I vår setting kan dette tolkes som at skriver en mye artikler så vil en ha en tendens til å underkjenne andres bidrag i artikler, eller at får en gjennomslag for sletting på slettesiden så vil dette utløse en tendens til å underkjenne andres meninger på slettesiden. En diskriminerer andre utfra at en selv har hatt suksess på de samme områdene.

Vel verd å huske på når en viser til at Wikipedia er et meritokrati! — Jeblad 19. apr. 2019 kl. 16:10 (CEST)

Kategorier igjen – hendelse vs. historisk hendelse[rediger kilde]

En ikke alt for stor ting, men likevel noe jeg gjerne tar imot innspill på: Vi har en del kategorien som bruker begrepet historiske hendelser, se f.eks. Kategori:Historiske hendelser etter land, og noen som bare bruker hendelser, se f.eks. Kategori:Historiske hendelser etter periode. I den siste kategorien og en del (men ikke alle) andre steder kobles dette mot event på engelsk og lignende begreper på andre språk i Wikidata. Det ser ut til at man mener det samme; skal vi flytte alle over på den siste formen, nemlig hendelser og la historie være underforstått? Tagger spesielt @Edorfbir som ser ut til å ha jobbet med dette (for mange år siden) :) Mewasul (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 11:02 (CEST)

Jeg støtter forenklingen og la historie være underforstått. Edorfbir (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 11:47 (CEST)
Jeg støtter også forenklingen. Men det må settes noen begrensninger slik at det blir hendelser og ikke personer og organisasjoner. F.eks er ikke Raymond LaRoche eller Rote Zora hendelser. Kategorien Hendelser etter periode bør jo ha en underkategorier som f.eks skipshavari, rasulykker osv... se f.eks Amoco Cadiz som har Kategori:Sjøulykker i 1978, kontra Rissaraset som har både Kategori:Ras i Norge og Kategori:Hendelser i 1978. Mvh Pmt (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 12:20 (CEST)
Enig. Man kan jo også skrive historiske hendeler i kategoriforklaringen.--Ezzex (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 17:01 (CEST)
Synes også vi bør vurdere hvilke kategorier som skal ligge som underkategorier - jeg synes blant annet at Kategori:Sport etter år ikke hører hjemme som underkategori til Kategori:Hendelser etter år. Sportsartikler er ikke nødvendigvis (historiske) hendelser (events) selv om de kan kobles til et årstall. Kategori:Sportsarrangement etter år, derimot... Synes vi bør følge oppsettet som er valgt på store språkversjoner, dersom det er gjennomførbart på norsk (språklige forskjeller medfører at det ikke alltid er mulig å speile f.eks enwp). - 4ing (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 21:14 (CEST)
Vi trenger ikke se lenger enn til Sverige før språkproblemene melder seg. Kategori:Historiske hendelser etter land er koblet til sv:Kategori:Evenemang efter land (en underkategori til sv:Kategori:Nöjen efter land). Jeg tror vi kan enes om at verken historiske hendelser eller bare hendelser nødvendigvis er nöjen (underholdning). sv:Evenemang er for øvrig ikke koblet til noen artikkel på nowp, derimot er den koblet til en:Event (philosophy). - 4ing (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 21:21 (CEST)
Den svenske kategorien burde igjen kanskje burde være koblet til en:Category:Entertainment events by country istedet? Men det overlater jeg til dem å finne ut av. Det er litt omtrentlige begreper man bruker her, så det er ikke så rart det kan oppstå unøyaktigheter. Jeg er enig i at hverken personer som Raymond LaRoche eller kategorier som Kategori:Sport etter år skal anses som hendelser. Mewasul (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 14:42 (CEST)
I og med at vi i teorien ikke skriver om kommende hendelser så vil alle oppføringer være historiske. Hvis år fremgår så vil «historiske» være overflødig. Hvis det er en sammenblanding av historiske og fremtidige, så vil nok være bedre å kun bruke «hendelser». — Jeblad 15. apr. 2019 kl. 19:51 (CEST)

Alle kategorier som var i Kategori:Historiske hendelser etter land er nå flyttet til Kategori:Hendelser etter land nå, og jeg har forsøkt litt å skape mer struktur rundt det hele (f.eks. finne alle underkategorier av en viss type som bør klassifisere som hendelse). Det er ikke alltid åpenbart, så kom gjerne med innspill rundt dette (altså spørsmålet hva skal ligge under kategorien Kategori:Hendelser?), her eller senere.

Via via kom jeg over en slektning av denne kategorien, Kategori:Historiske stater som blant annet har underkategorier Kategori:Historiske stater og riker i Europa og Kategori:Tidligere land i Afrika ... det er ingen åpenbar vinnerkandidat her, men igjen fint å være konsekvent? Mewasul (diskusjon) 21. apr. 2019 kl. 16:40 (CEST)

Liste over komponister[rediger kilde]

Kom tilfeldigvis over denne: Liste over komponister. Tror vi har diskuterte lignende tema før. Er det ikke litt for optimistisk å regne med at en slik liste blir vedlikeholdt? Og der ikke kategorisystemet mer effektivt til dette? Jeg bare lurer. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. apr. 2019 kl. 21:45 (CEST)

Gitt hvordan lista er formulert (ikke ingressen) så tviler jeg på at vedlikeholdsbehovet er særlig stort.
Har eksperimentert med tabeller hentet rett fra Wikidata, og om noen vil ta jobben med å lage en liste av q-ider og fylle inn sjanger (P136) så skal jeg sette opp et eksempel. — Jeblad 18. apr. 2019 kl. 21:51 (CEST)
Men det er vel mange komponister NO WP ikke har biografi om? Også fra 1600-1800-tallet? Hver gang det lages en ny biografi må vel lista sjekkes? --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. apr. 2019 kl. 22:07 (CEST)

PS: Det ville naturligvis være fint med en automatisk liste, gjerne med stikkord som land, periode og sjanger. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. apr. 2019 kl. 22:08 (CEST)

Muligens ikke det beste eksempelet, for det er ikke gitt at et annet prosjekt vil gjøre samme utvalget. En tabell ala Liste over medlemmer av det kongelige svenske kunstakademiet er enklere, for den er uavhengig av prosjekt-spesifikke utvalg. Lista defineres som en delmengde i elementet på Wikidata, og er ikke avhengig av hvilke biografier som finnes på det enkelte prosjekt. Det er bare noen tester foreløpig, se for eksempel Bruker:Jeblad/test-wb-table, men det fungerer for noen tabelltyper. — Jeblad 18. apr. 2019 kl. 22:39 (CEST)
Dette er ikke en liste slik vi er vant til å se dem hos oss. En liste vil måtte ha en «fasit» som må være vist til i en referanse. Et land har et bestemt antall utenriksministre, og det vil være notert i vedkommende UD. Et land har derimot et ubestemt antall «komponister». Hvordan skal man kunne kalle dette en God Liste, dersom ingen har definert listen på forhånd? En ønskeliste kanskje, men det er noe annet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. apr. 2019 kl. 22:48 (CEST)
Hvilken liste snakker du om nå? Tror ikke noen av de som er nevnt er merket «God liste»? — Jeblad 20. apr. 2019 kl. 23:40 (CEST)

For den som leiter etter flere slike udefinerte lister er så kan man sikkert finne noen under denne kategorien (Kategori:Lister over personer) eller underliggende kategorier. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 20. apr. 2019 kl. 23:15 (CEST)

En «liste» på Wikipedia bør ha en referanse som viser til kilden for at den er en liste. Vi bør ikke lage lister i hovedrommet som ikke har en forankring i en kilde som viser hva listen skal bestå av. Min henvisning til God Liste var en illustrasjon. Ingen av våre gode lister er uten referanse til selve listekonstruksjonen. Er listen over italienske statsministre komplett? Vi kan lage en Liste over olympiske medaljevinnere i hurtigløp på skøyter (kvinner), men ikke en liste over norske skøyteløpere. Listen over komponister er meningsløs. Den har ingen begynnelse og ingen slutt, definert i en kilde utenfor Wikipedia. Den forutsetter at en eller flere wikipedianere definerer hva som er en komponist,og det er forskning. Liste over medlemmer av Norsk komponistforening derimot, ville hatt en eventuell referanse, i medlemsregisteret.--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. apr. 2019 kl. 09:44 (CEST)
Sagt på en annen måte, er denne listen egentlig bare en kategori, laget som en artikkel. Aleksander Rybak er trukket ut som komponist, fordi han ikke er «klassisk» komponist. Men Frank Zappa er med. Sondringen er ikke faglig begrunnet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. apr. 2019 kl. 09:54 (CEST)
Klart nei ville jeg sagt. Som Trygve Nodeland påpeker over, er den meningsløs; det er ingen klar avgrensning – hva tilsier at én person skal være med på listen, og en annen ikke? Slike lister har en viss verdi som arbeidslister, men ut ifra stikkprøver her tror jeg kategorisystemet dekker det samme (sett bort ifra at første person på listen, Thomas Aquinas, ikke er med noe sted – men han er vel heller ikke kjent for å være en komponist?). Mewasul (diskusjon) 21. apr. 2019 kl. 11:46 (CEST)
Ikke kjent for å være komponist, men hvem vet? Kan ikke denne listen flyttes og bli en lemmaliste?--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. apr. 2019 kl. 17:03 (CEST)

Biografier om straffedømte etc[rediger kilde]

Wikipedia:Sletting er det nå mange saker som omhandler personer dømt for en enkelt sak. Takk til Ezzex som har satt disse på dagsorden, jeg er selv skeptisk til å lage biografier der hele biografien bare er personens rolle i saken (se også en:Wikipedia:Notability_(people)#Crime_victims_and_perpetrators). Dette er en viktig prinsippdiskusjon og jeg er usikker på om vi har hatt den oppe før. Det berører også Retten til å bli glemt som åpenbart er en relevant problemstilling for WP. Mulig at vi bør ta denne på Tinget og utarbeide retningslinjer? --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mar. 2019 kl. 18:25 (CET)

De amerikanske retningslinjene kan ikke legges til grunn her. Det er tildels store forskjeller i rettspraksis i USA og Europa. De har ikke det samme fokuset på at straffedømte skal kunne vende tilbake til samfunnet, noe som understrekes av den skyhøye andelen av befolkningen som er i fengsel. Eksempelvis se blant annet på Megan's law som i praksis er en form for livstidsstraff utover idømt soning i fengsel. Jeg mener også å huske at informasjon om rulleblad er i større grad offentlig i USA. Helt enig i at det trengs retningslinjer, og de bør basere seg på Norsk og Europeisk rettspraksis. --Russisk ubåtkaptein Farm-Fresh yellow submarine.png [D][B] 29. mar. 2019 kl. 18:57 (CET)
Hmm, det er egentlig ikke amerikanske retningslinjer, men retningslinjer på WP på engelsk. Men så lenge Wikipedia har base i USA vil amerikanske regler slå inn så vidt jeg har forstått. Dette handler imidlertid mest om hva vi mener er grunnlag for å omtale personen med egen biografi. En biografi WP gjør rede for nøkkelinfo om en person (fødsel, nasjonalitet, yrke/utdanning) samt personens virke i offentligheten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mar. 2019 kl. 22:06 (CET)
Dette har vært diskutert flere ganger (Wikipedia:Torget/Arkiv/2017/august#Biografier for personer dømt for kriminelle forhold, Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-19#Personer som ikke ønsker artikler om seg selv, Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-37#Kategori:Nordmenn kjent for lovbrudd, m.fl.), og jeg kan ikke egentlig se at noe er endret fra tidligere. Det som omtales som «retten til å bli glemt» berører kun unntaksvis oss, og det kan være lurt å se på hva som blir etterkommet av slike anmodninger. Det er ikke mye (nada, zipp, none). Kan ellers nevne at «retten til å bli glemt» er noe som i tilfelle må kreves av den som er omtalt, og ikke av skribenter. I den grad en kan vise til rettspraksis så er det amerikansk lov som gjelder for nettstedet (Wikimedia Foundation ertjenestetilbyder) og lokal lov som gjelder for skribentene (i hovedsak norsk lov). — Jeblad 29. mar. 2019 kl. 21:09 (CET)
  • "kjent lovbrudd"~5 prefix:wikipedia:t(søk)
  • "dømt lovbrudd"~5 prefix:wikipedia:t(søk)
  • "er dømt for" prefix:wikipedia:t(søk)
Det er jo egnet til bekymring det poenget du tar opp der. Wikipedia sine retningslinjer er mao. utformet for å beskytte WP juridisk, men beskytter på ingen måte skribenter fra å skive noe som kan være ulovlig i følge norsk lov. --Russisk ubåtkaptein Farm-Fresh yellow submarine.png [D][B] 30. mar. 2019 kl. 15:41 (CET)
Ooops, manns minne er tydeligvis mindre enn 2 år.Face-smile.svg Diskusjonen var ikke så lang og grundig, men det var i allefall ingen klare motforestillinger mot å bruke de engelske kriteriene. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mar. 2019 kl. 22:02 (CET)
Det er diskusjonene rundt kategorien som er vesentlige. — Jeblad 29. mar. 2019 kl. 23:47 (CET)
Du må gjerne starte en tråd om kategoriene, men akkurat her er det relevans og sletting som er saken. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. mar. 2019 kl. 11:10 (CET)
Dette er samme diskusjonen, ref GADs svar i din egen tidligere diskusjon Wikipedia:Torget/Arkiv/2017/august#Biografier for personer dømt for kriminelle forhold. Jeg kan ikke se at svar i den diskusjonen gir noe grunnlag for å endre praksis. — Jeblad 30. mar. 2019 kl. 11:41 (CET)
Dersom du ønsker på å diskutere kategorisystemet foreslår jeg at du starter en ny tråd. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. mar. 2019 kl. 15:06 (CET)
Tror det er lurt om du leser innlegg på dine egne diskusjonstråder, inklusive henvisninger til andre tråder, før du tar opp samme sak på nytt. Men altså, bare en idé, … — Jeblad 30. mar. 2019 kl. 21:30 (CET)
Såvidt jeg kan bedømme etter å ha sett de sakene Erik tar opp, og som Ezzex i første omgang fortjenstfullt har problematisert, skjer det en revisjon av notabiliteten for de aktuelle artikler. Men dersom vi holder oss til at det dreier seg om notabilitet, må vi konstatere at denne kan endre seg over tid, ihvertfall erkjennelsen av den. Kanskje viser diskusjonen at artikkelen ikke burde vært postet i første omgang. Ikke i noe tilfelle betyr det at artikkelen skal leve evig. I revisjonen vil det være relevant å trekke inn de hensyn som begrunner regelen om retten til å bli glemt. En norsk skribent vil kanskje vurdere det strengere enn en amerikansk? En tysk skribent vil, tror i alle fall jeg, være strengere enn en norsk. Det dreier seg om et menneskelig skjønn over et tema med uklare grenser. Jeg tror ikke det er enklere å skrive retningslinjer for et slikt skjønn, enn det er for noe annet skjønn, og det er stort sett umulig! Resultatet må komme etter en saklig diskusjon, og det er som nevnt fint at noen reiser den. Men jeg tror løsningene må finnes konkret. Trygve Nodeland (diskusjon) 31. mar. 2019 kl. 09:45 (CEST)
Her er ett av flere merkelige eksempler: Vedkommende har fått en egen infoboks for kriminelle som blant annet inneholder informasjon om hans "status". Der står det "løslatt". Slikt hører ikke hjemme i et leksikon! Man kan i det dessuten stille seg spørsmål om vedkommende notabel.--Ezzex (diskusjon) 1. apr. 2019 kl. 19:27 (CEST)

Nytt forsøk[rediger kilde]

Løken har tatt hurtigbehold på en del slettesaker som er et godt stykke unna opplagte. Det gjelder særlig sletteforslag som gjelder personer kjent/dømt for ett enkelt lovbrudd. Uten særlig hell har jeg forsøkt å trekke opp en prinsipiell diskusjon (se også tidligere). Jeg mener at vi normalt ikke skal biografier om personer som kun er kjent/dømt i en enkeltsak, spesielt dersom biografien i praksis bare handler om saken, selv om personen er bredt omtalt i forbindelse med saken. Jeg mener vi bør legge oss på EN WPs linje som beskriver unntakene fra hovedregelen:

  1. The victim of the crime is a renowned national or international figure, including, but not limited to, politicians or celebrities.
  2. The motivation for the crime or the execution of the crime is unusual—or has otherwise been considered noteworthy—such that it is a well-documented historic event. Generally, historic significance is indicated by sustained coverage of the event in reliable secondary sources which persists beyond contemporaneous news coverage and devotes significant attention to the individual's role.

Eksempel nr 1: Veronica Andreassen - dette er ikke en biografi, det er kun en beskrivelse av saken og hennes begrensede rolle i saken (hun ble dømt til 3 år for medvirkning), det står ingenting om hennes liv før og etter saken. Offeret er derimot bare omtalt i Holmlia-drapet. I sum synes jeg dette er temmelig corny og biografien burde vært flettet til saken. At hun er kortvarig mye omtalt i forbindelse med rettssaken mener jeg vi ikke kan tillegge særlig vekt, det vil alltid skje i slike tilfeller selv om personen i ettertid viser seg å være perifer.

Eksempel nr 2: Viggo Kristiansen - i utgangspunktet burde også denne vært innbakt i artikkelen om saken, men dette er en reell biografi og han er mye omtalt i ettertid (soning, gjenopptakelse etc).

--Vennlig hilsen Erik d.y. 31. mar. 2019 kl. 11:49 (CEST)

Generelt bør terskelen for artikler eller navns nevnelse være høyere i et leksikon enn i en dagsavis, selv i en tid der gamle aviser gjøres tilgjengelig elektronisk. De menneskene vi her taler om, er hjemfalne til straff og de har på et tidspunkt sonet straffen. Det er nokså tilfeldig hvilke drapsmenn som blir gjenstand for omtale på Wikipedia. Det som står i våre artikler skrives ikke med den presisjon som man finner i en dom. En drapsmann vil normalt ikke ha gjort noe bemerkelsesverdig før den aktuelle handlingen, og slett ikke i ettertid. Dermed vil hans person heller ikke være notabel, og dermed ikke kunne begrunne en artikkel. Selve handlingens særpreg eller grusomhet vil ikke bringe noen endring i dette. Det finnes innlysende unntak, som for eksempel for massemorderen fra 22. juli.
For eksempel nr. 1 ovenfor er det vel meget som taler for en sletting. At hennes navn i dag skal nevnes i det hele tatt, om så i en artikkel, finner jeg vel egentlig ingen begrunnelse for. Hensynet til personen selv, for å skape klarhet i rollen, er ikke så sterkt, slik jeg ser det. Under enhver omstendighet lever hun nå under et annet navn (men med samme fødselsdato), slik at det ikke er noen «nålevende» person å ta hensyn til. En ung mann mistet livet, så det kunne ikke gått verre, men hun må ikke desto mindre, ha rett til å bli glemt - av Wikipedia. Andre vil huske henne for alltid, og det skal ingen få ta fra dem.
Eksempel nr. 2 er vanskeligere. For det første fordi hans navn stadig blir nevnt, også av de som hevder han er uskyldig, men også fordi navnet fremkommer så ofte i pressen.
Kampen om disse sakene vil alltid stå konkret. «Hardliners» vil ikke synes disse diskusjonene er interessante i det hele tatt. Intet er så uansvarlig som en stor forsamling, for ikke å snakke om et pseudonym. Tiden leger alle sår, heter det, og Wikipedia er ikke laget for å holde sårene åpne. Det må være en grunn til at vi holder et navn frem i offentligheten. Mangler den, er det bare å slette og stryke.--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. mar. 2019 kl. 13:28 (CEST)
Veldig godt sagt av Nodeland. Jeg må ellers si at jeg ser litt av hvert når jeg går over disse artiklene. Jeg ser ofte at den kriminelle handlingen allereder omtales i første linje av innledningen (i tilegg til at den i nøye ordelag er beskrevet i eget kapittel, eller lenger nede i teksten). Her virker det som at hovedpoenget er å hamre fast at vedkommende er en kriminell!! Jeg oppdaget også at det brukes en egen infoboks for de har blitt dømt for noe. Det er meget uheldig, spesielt for personer som kanskje er dømt for en enkeltsak som fikk mye oppmerksomhet i sin tid. F.eks kan man ta den unge kvinnen Andreassen som er nevnt lengre oppe - og jeg kan også nevne nylig avdøde Trond Kristoffersen. Vedkommende er trolig notabel, uavhengig av den dommen, og da er han vel ikke først og fremst en kriminell (selv om han blir nærmest stemplet som det i artikkelen). Det vil kanskje stille seg litt anderledes for mer "vanekriminelle" som Pål Enger som har flere meget omtalte dommer på seg som strekker seg over det meste av hans voksne liv. Men jeg synes også han burde ha en vanlig infoboks, og ikke en for kriminelle. Mange av de andre straffedømte personene burde vi seriøst vurdere å slette totalt.--Ezzex (diskusjon) 31. mar. 2019 kl. 17:40 (CEST)
For personer kjent for mange saker er det naturlig å ha en egen biografi. Dette er ofte slik vi gjør det når en person er kjent fra flere sammenhenger, da er det et poeng med en biografi som samler trådene. Vennlig hilsen Erik d.y. 31. mar. 2019 kl. 18:15 (CEST)
Apropos: «Tilbakefall» for drapsdømte er overraskende sjelden. Så det er nok riktig som Trygve skriver at drapsdømte ofte ikke har gjort noe spesielt verken før eller etter drapet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. mar. 2019 kl. 19:46 (CEST)
Ser mann på Lommemannsaken er ikke navnet på personen som ble dømt for seksuelle overgrep mot 66 gutter og sannsynligvis skyldig i langt flere over en peride på mange tiår, nevnes ikke engang navnet i artikkelen om saken. Og det ser ut til å ha vært vist stor iherdighet i å beskytte ham selv om navnet er godt kjent i media. Dette viser en stor inkonsekvens. 2A02:F58:0:400:21CD:CA7:5E7F:4A4C 31. mar. 2019 kl. 20:24 (CEST)
For ordens skyld kan jeg legge til hvorfor jeg beholdte alle 17 (!) slettediskusjoner om disse kriminelle: Jeg følger retningslinjene som sier: "For sletting av sider det kan være tvil om, bør det i regelen kreves konsensus. Hvis minst én etablert bruker har alvorlige innvendinger mot, skal man være noe forsiktig med å slette. Hvis flere uttaler seg mot sletting og presenterer vektige argumenter, bør artikkelen i regelen beholdes." Disse artiklene som omhandlet linux-systemer og kriminelle og diverse andre omkamper hadde IKKE fått konsensus for sletting om de hadde fått stått i noen dager til.
P.S.: Mange av de i slettediskusjonene har flere IW-lenker så det virker ikke som vi er helt ute å kjører? --- Løken (diskusjon) 31. mar. 2019 kl. 22:37 (CEST)
Det har tidligere vært konsensus for at en slettekandidat skal stå minst 1 uke. Og der er flere som faktisk tar til orde for å slette flere av de jeg har nominert. Jeg ser at det er enkelte saker på slettesiden som står i 3-4 uker uten konklusjon.--Ezzex (diskusjon) 31. mar. 2019 kl. 22:56 (CEST)
Det er OK å avslutte noe før det er gått en uke hvis utfallet allerede er gitt, les retningslinjene. Slettediskusjoner er heller ikke en avstemming. Anbefaler fortsatt å slutte med å slettenominere 17 artikler som omhandler det samme, for det skaper bare kaos. Anbefaler også å ikke slettenominere en artikkel tre ganger. --- Løken (diskusjon) 31. mar. 2019 kl. 23:21 (CEST)
Jeg slettenominere de jeg mener mener et av tvilsom notabilitet. Jeg sier ikke mer om den saken.--Ezzex (diskusjon) 31. mar. 2019 kl. 23:27 (CEST)
Det var bare en anbefaling. --- Løken (diskusjon) 31. mar. 2019 kl. 23:28 (CEST)

Jeg foreslo fletting i noen tilfeller, det er mindre radikalt enn full sletting og et kompromiss vi burde ha diskutert. Dessverre har det vært vanskelig å få til konstruktive diskusjoner om slike løsninger, kanskje hadde vært lettere om slettediskusjonen hadde blitt stående. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. apr. 2019 kl. 09:39 (CEST)

Hvis en eller noen få markedsfører et synspunkt som går på tvers av det resten av nettsamfunnet mener, så bør en tenke grundig gjennom hvorvidt dette synspunktet faktisk representerer flertallet, selv om en har en lang tråd. Selv har jeg ofte trukket forslag hvor jeg har sett at det mangler tilstrekkelig konsensus, selv om motargumentene har vært nokså svake. — Jeblad 1. apr. 2019 kl. 13:43 (CEST)
Det er faktisk bare 2-3 personer som har ytret seg til fordel for å beholde disse, så hva som flertall og konsensus her er for meg uklart. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. apr. 2019 kl. 14:14 (CEST)
Noen har i det ovenstående berørt reelle standpunkter, andre formelle, en tredje for at man alltid skal være enig med den tause majoritet. Det er klart at iw-lenker kan bety at de som kanskje har oversatt en artikkel også har gjort en etisk vurdering, som dette også dreier seg om, men det er ikke sikkert. Kanskje har Løken likevel rett i at man ikke skal fremme for mange forslag om gangen, men langsomt og møysommelig argumentere seg til en praksis. Det dreier seg om revisjon av noe som er gjort og skrevet, og det går alltid vanskelig og tregt. Men tiden for å lage retningslinjer tror jeg er forbi. --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. apr. 2019 kl. 18:14 (CEST)
Det handler også om hvordan dette prosjektet er nå, hvordan det kan/vil bli, og i en viss grad om hvordan det var for noen år tilbake. For en 8-10 år tilbake hadde dette prosjektet utvilsomt et mer lemfeldig og useriøst preg (meg inkludert). I dag er seriøsiteten og kvalteten hevet noen hakk, forsåvidt noe som er naturlig i den tid prosjektet har klart å holde på sin eksistens. Og vi blir nok også oppfattet som et noe mer seriøst leksikon i dag, enn i tidligere år!? Jeg antar at de aller fleste av bidragsyterne ønsker at kvaliteten skal heves ytterligere et hakk (eller to), nå som vi snart går inn i et nytt tiår. Da bør vi ikke ha innhold som oppsummerer og nærmest katalogiserer "løpebanen" til enkelte lovebrytere. Lista for å opprette slike artikler må ligge en del høyere enn idag. Både på grunnlag at notabilitet og personvern! Noen hevder vi må ha yttringsfrihet, men det er faktisk slik at mennesker også har et personvern i Norge, og desverre koliderer dette noen ganger med ytringsfriheten. Dette har vi sett ut i fra flere dommer som er blitt avsagt av Høyesterett. Som høyesterettsdommen mot filmen To mistenkelige personer (1950), høyesterettsdommen mot Jack Erik Kjuus (1997)[5], og høyesterettdommen mot Se og Hør vedrørende deres omtale av to tidligere Big Brother-deltakere (2007) [6]. I tillegg har vi den nye EU-loven om Retten til å bli glemt. Jeg skal ikke gå for nøye inn på alle disse sakene, men alle dommene stadfester (i allefall indirekte) at det er personvern og at det i noen tilfeller trumfer yttringsfriheten.--Ezzex (diskusjon) 1. apr. 2019 kl. 19:20 (CEST)
@Erik den yngre: du skriver ...så hva som flertall og konsensus her er for meg uklart Jeg tillater å melde min menig om at slike artikler bør beholdes. En prinsipiell diskusjon om innholdet på wikipedia på norsk bør vel utføres på Tinget? MvhPmt (diskusjon) 1. apr. 2019 kl. 20:09 (CEST)
Og deri ligger vel hovedpoenget i denne diskusjonen. Prinsipielle diskusjoner rundt hva som skal eller ikke skal være relevant på Wikipedia bør vel taes her, heller enn å forsøke å snike det inn bakveien via slettesiden hvor en relativt begrenset andel av de aktive Wikipedianerne deltar. TommyG 2. apr. 2019 kl. 09:13 (CEST)
Støtter TommyGs kommentar Sam Vimes (diskusjon) 2. apr. 2019 kl. 09:55 (CEST)
Ezzex får ikke betalt for å anvende gjeldende regler i samsvar med det han mener er i samsvar med etikk og personvern i vår del av verden. Han gjør det fordi han mener det er viktig. Han gjør bare det vi har bedt ham om å gjøre: "be bold". Dette utløser en prinsipiell diskusjon på Torget, som i det ovenstående to ganger er forsøkt torpedert. Ta den gjerne til Tinget, men ikke vent for meget. I løpet av diskusjonen har motstanderne av sletting ikke presentert ett eneste reelt argument. Jeg klandrer ingen. Dette dreier seg om så skjønnsmessige vurderinger at generelle retningslinjer knapt har noen verdi. Når man i jussen blir riktig høystemt, taler man om "rettslige standarder". Innholdet av dem kan variere over tid! "Notabilitet" behøver ikke være det samme idag, som for 10 år siden. Og vi kan vel kanskje til og med erkjenne at vi noen ganger tok feil, den gangen. Praksis er derfor ikke «snikete», men helt nødvendig for den normdannelse som må foregå, retningslinjer eller ikke. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. apr. 2019 kl. 10:30 (CEST)

Medieomtale som kriterium[rediger kilde]

Omfanget av mediedekningen har i de konkrete slettediskusjonene blitt brukt som argument for behold. Jeg er enig i at det er nødvendig kriterium, men ikke tilstrekkelig. Generelt synes jeg medieomtale er et usikkert eller utilstrekkelig kriterium for kriminelle/straffedømte. Det vil alltid være mye medieomtale i forbindelse med kriminalsaker, noen ganger med navngitte personer (at norsk media er tilbakeholdne med navn på mistenkte/siktede er relevant her). I ettertidens skarpe lys kan det imidlertid vise seg at det er lite grunn til leksikonoppføring. Omfattende men kortvarig medieomtale synes jeg ikke alene er nok. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. apr. 2019 kl. 11:30 (CEST)

Medieomtale som målestokk medfører nødvendigvis et element av «recentism», spesielt i et lite samfunn som Norge, hvor f.eks. drap ikke er hverdagskost, men får langt mer omfattende omtale enn f.eks. i USA. Samtidig har norsk presse (ennå så lenge) en noe høyere terskel for å identifisere mulige eller dømte lovbrytere. For igjen å ta USA som eksempel, er det ikke uvanlig at lovbrytere der blir identifisert med både uretusjert bilde og hjemmeadresse.
Rent generelt syns jeg ikke norske Wikipedia er tilstrekkelig restriktiv mht. omtale av lovbrytere, spesielt innenfor BLP, idet et leksikon bør være enda mer tilbakeholden enn en i utgangspunktet forsiktig presse. Jeg så altså gjerne at man slettet flere av sakene som nå er oppe til diskusjon. Asav (diskusjon) 2. apr. 2019 kl. 14:08 (CEST)

Hvor står vi, hvor går vi?[rediger kilde]

Diskusjonen av Wikipedia:Sletting/Trine Frantzen-saken viser at vi dessverre er langt unna noen prinsipiell enighet om (mulige) kriminalsaker og relaterte personer. Så vidt jeg kan lese diskusjonen om Trine Frantzen-saken dreier uenigheten seg om prinsipper, ikke vurderingen av foreliggende fakta om saken: Er medieomtale tilstrekkelig? Må det være en straffesak for at det skal være relevante? Mitt syn er ganske klart: Listen ligger for lavt. Men det viktigste: Hvordan skal vi gå frem for å skape konsensus og lage retningslinjer på dette området? --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. apr. 2019 kl. 16:42 (CEST)

Trine-saken handler jo ikke om personer som er dømt for lovbrudd som vi jo diskuterer her. Tror det blir vanskeligere å komme til enighet om man skal dra inn kriminalsaker i tillegg til det vi allerede diskuterer. Uansett, en restart av diskusjonen kan kanskje hjelpe på. Akkurat hvor går grensen? Breivik? Toska? Dan Pettersen? De fra Orderud-saken? Hvis man ikke klarer å finne en grense, så klarer man ikke å bli enige. --- Løken (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 16:54 (CEST)
Det var bare en illustrasjon på at den prinsipielle uenigheten stikker dypt. Bedre eksempler på temaet straffedømte: Wikipedia:Sletting/Gale, Wikipedia:Sletting/Reppe, Wikipedia:Sletting/Hoen, Wikipedia:Sletting/Linde, Wikipedia:Sletting/Thendrup, Wikipedia:Sletting/Gill. Vanlige argumenter for behold er av typen «viktig sak» eller «mye medieomtale (over lang tid)». En viktig innvending mot mange av disse biografiene er at det ikke er reelle biografier men omtale av saken. Dersom det ikke er mer å si om disse personene enn deres rolle i saken mener jeg det blir helt feil med biografier. Det holder lenge med å omtale i forbindelse med saken og flette eksisterende «biografier» dit. Dessverre er det vanskelig å få til konstruktive diskusjoner om fletting som kompromiss mellom sletting og behold. Så dette handler også om minstekrav til biografier. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. apr. 2019 kl. 17:27 (CEST)
Jeg skal ikke være for bastant i Frantzen-saken, men jeg må si at jeg er betengt over en god del av disse sakene. Spesielt de rykferske sakene der det kan involvere flere nålevende eller nylig avdøde. Jeg tror jeg må si at jeg i det store og hele vil stå på det standpunktet jeg hadde i forbindelse med de flest andre slettenomineringene den siste uken. Det er flere ting å ta hensyn til, spes anng. biografier over kriminelle: Personvern, notabilitet, artiklenes sterke preg til å være sterkt ensidig ved at de er en oppramsing av vedkommendes forbrytelser. Og det er heller ikke alt som passer å ha på wikipedia. Når det gjelder notabilitet og ensidighet kan man bare ta denne som nettoppp har blitt besluttet beholdt. Dette er kun en kort oppramsing av vedkommendes forbrytelser. Og jeg har enda ikke fått noen reaksjoner på denne Vedkommende har fått en egen infoboks for kriminelle som blant annet inneholder informasjon om hans "status". Der står det "løslatt". Hører slikt hjemme i et leksikon!!!--Ezzex (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 18:55 (CEST)
Jeg oppfatter at det i utgangspunktet dreier seg om notabilitet. I relevanskriteriene finner man disse kriteriene for en rekke grupper, men ikke for forbrytere. Gjennomgående oppstiller relevanskriteriene strenge krav til vedkommendes prestasjon for at en biografi skal kunne forsvare sin plass. Spørsmålet er om vedkommendes liv objektivt sett inneholder noe som det er verd å fortelle om. I alminnelighet vil en som står bak et bildrap, et bankran eller et underslag ikke ha gjort noe annet enn denne udåden. I slike saker er det handlingen som er gjenstand for vår interesse, og det er denne som skal vurderes mot relevanskriteriene. Er det interessant å fortelle om Nokas-ranet? Ja, det er det. Er det interessant å fortelle om en brøytebil som kjører ihjel en syklist? Nei, det er det ikke. Ennå er forbryterens person uten interesse.
Noen ganger slippes forbryterens navn ut i pressen. Skal det avgjøre om personen er notabel? Hvorfor skulle det gjøre det? Men hva om hans navn nevnes ofte? Hvorfor gjør det ham mer interessant for en biografi? De helt store forbrytere, hvis handlinger er så store at de utgjør formidable unntak, ja da må han vel nevnes. Men strengt tatt, hva er det med Toska som gjør han interessant for en biografi?
Men selv om man skulle gi en konsesjon til «kjendisverdien» av forbryteren - hans navn holdes varmt i pressen over lang tid - er det hensyn som taler mot å lage en biografi? Det måtte først og fremst være personvernhensynet. Det gjelder de kriminelle, hvis navn ikke brenner seg inn i vår bevissthet for alltid, men som uten vår artikkel ville blitt glemt. Hvordan skal vi resonnere oss frem til hvor grensen skal gå. En måte er å føle seg frem. En test er tiårstesten. Vil navnet være av interesse om ti år? En annen test er «billedtesten». Ville du med god samvittighet ha satt inn et bilde av vedkommende, slik at hun eller han ville blitt kjent på gaten, selv om vedkommende hadde skiftet navn og begynt sitt liv på nytt? Jeg tror at vi vil komme til omtrent det samme svar på det i nesten alle saker. Ville du satt inn et bilde av Veronica Andreassen i infoboksen? Dersom svaret er nei, synes jeg ikke vi skal ha en artikkel heller.Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 21:50 (CEST)

La meg prøve å spesifisere de springende punktene når det gjelder straffedømte personer:

  1. Er det å være straffedømt tilstrekkelig grunnlag for egen biografi?
  2. Skal vi ta hensyn til hvor alvorlige sakene er?
  3. Skal vi ta hensyn til Retten til å bli glemt?
  4. Er medieomtale (omfang, over lengre tid) tilstrekkelig grunnlag for egen biografi?
  5. Skal vi ha biografier for straffedømte som er kjent i forbindelse med en enkelt sak? Eller skal de omtales i artikkelen om saken?
  6. Er det tilstrekkelig saken er godt kjent? jfr Dan Pettersen.

Vennlig hilsen Erik d.y. 4. apr. 2019 kl. 22:16 (CEST)

Mine svar er:
  1. Nei.
  2. Nei, «alvorlig» er et for vanskelig kriterium å anvende.
  3. Ja.
  4. Nei, som hovedregel ikke. Jeg er imot å telle meg frem til hva som er viktig. Leksikonet må gjøre en selvstendig vurdering. Er dette en person vi kommer til å ønske å vite noe om 10 år? En straffesak, selv med 21 års fengsel, vil om få år for allmennheten kunne være helt uten interesse som en leksikonopplysning. For noen tiår siden hadde vi et par brødre som begikk grufulle handlinger. Hvorfor skal vi ha deres navn inn i vårt leksikon? Hvilken del av folkeopplysningen tjener det å holde minnet om deres navn levende?
  5. Nei, de bør omtales i artikkelen. Det er drivkreftene bak Holmlia-drapet som forteller noe om Norge på det aktuelle tidspunktet, ikke navnet på de kriminelle. Når det omtales kun i artikkelen om saken, gir det den fordel at de ikke kan identifiseres med fødselsdato. Men deres navn som de kanskje allerede har byttet, vil forøvrig ofte være uten interesse. Dersom de har et karakteristisk og sjeldent etternavn, vil navnebruken dessuten bare gå ut over deres slektninger, og det bringer ikke folkeopplysningen videre.
  6. Nei. Selv har jeg forlengst glemt hvem DP er, og jeg er ikke interessert, heller. Men NOKAS-ranet, der en politimann mistet livet, er et viktig tema.
Generelt: det finnes ingen regel uten unntak. Motsatt: vi må være modige nok til å revidere vår oppslag, også når vi ser at vi i sin tid gjorde feil.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 09:12 (CEST)
Til det siste: Enig. At vi allerede har en del biografier betyr ikke at vi skal ha disse evig. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. apr. 2019 kl. 14:39 (CEST)
Mine svar:
  1. Nei.
  2. Nei, i all hovedsak ikke. Noen ytterst få slik som ABB tilhører unntakene.
  3. Ja.
  4. Nei.
  5. Nei, så absolutt ikke. Noen få kan muligens omtales i en eventuelle artikkel vi har om saken. F.eks. Fritz Moen-saken. Kanskje også de som har utgitt selvbiografi der saken i betydelig grad berøres.
  6. Nei. --Ezzex (diskusjon) 11. apr. 2019 kl. 21:54 (CEST)
Merk at innleggene til Erik d.y. og Trygve Nodeland legger opp til at en ikke skal ha objektive kriterier, og at en skal ta opp artikler til fornyet vurdering. Mangel på objektive kriterier gjør at en får diskusjoner som vanskelig lar seg avgjøres i noen retning, avstanden mellom entydige ytterrom blir for stor, og antall saker som ikke stenges vil øke. Samtidig vil en stadig fornyet behandling av tidligere saker gjøre at antall saker som åpnes øker. Tilsammen gjør at omfanget antall oppføringer på slettesiden vil øke.
Jeg tror det er lurt å bruke objektive kriterier, av både kvantitativ og kvalitativ art. (Les Jürgen Habermas, han har bedre svar på hvorfor dette er lurt.)
Motsatt så er det ikke lurt å trekke inn Retten til å bli glemt, for det berører ikke skribenter på Wikipedia overhodet. Hvis en biografi går over grensa så vil vi helt sikkert få høre om det. Enkelte skribenter kan nok få problemer om noen viser til plagsom oppførsel, men det er noe helt annet. Retten til å bli glemt er noe en omtalt person kan påberope seg, og er ikke et reelt problem for leksikonskribenter. Finn ut om personen er relevant, det er det reelle problemet. — Jeblad 5. apr. 2019 kl. 21:37 (CEST)
Feil. Jeg antyder at alvorlighetsgrad kan være et kriterium, objektivt nok spør du meg, straffeloven kan helt sikkert hjelpe oss med å angi gradsforskjeller. Å være kjent for mer enn en enkelt sak er også ganske objektivt. Jeg antyder også at straffedømt er et minstekrav (objektivt!), men det ligger vel i sakens natur at vi ikke kan føre opp alle som har noe rullebladet. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. apr. 2019 kl. 22:15 (CEST)
Og hvordan / hvem vil angi alvorlighetsgrad? Dette lukter problemer lang vei. 109.247.27.7 5. apr. 2019 kl. 22:48 (CEST)
Det Erik og Ezzex prøver å få oss til forstå at det eksisterer et problem. Erik vil løse problemet med generelle retningslinjer. En kategori biografiobjekter er de straffedømte. Hvilke av dem skal vi skrive biografier om, som følge av deres handlinger? Det er nevnt ovenfor at spørsmålet er om vedkommende er relevant eller ikke. Dersom det er den knaggen vi skal henge saken på, er problemet at relevanskriteriene ikke gir oss svar. Kategorien straffedømte omhandles ikke, og de straffedømte er av en helt annen karakter enn de som allerede omtales i retningslinjene. En annen retningslinje er Wikipedia:Biografier om levende personer, og den inneholder flere relevante regler. Men også disse reglene viser at det gjør seg gjeldende kryssende hensyn.
Det står:
«Artikler skal ikke inneholde sensitive personopplysninger.» Dette kan være «at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling».
Men så står det også at
«Det kan være relevant å skrive om personer som er anklaget eller dømt for lovbrudd. Samtidig skal ikke wikipedia ta stilling til eventuell skyld.
Wikipedia skal ikke være det første stedet som publiserer slik informasjon uten at det allerede er allment kjent (publisert i etablerte medier, sammen med vedkommendes navn) eller at personen selv har valgt å kommentere hendelsen i medier, egen blogg eller lignende.»
Hvordan skal avgjøre det dilemmaet som melder seg i grenselandet mellom de to reglene?
Wikipedia har nå eksistert i snart et par tiår. Det er klart at nettstedet har utviklet seg. Terskelen for å sette inn opplysninger om noe nå, er høyere enn for 15 år siden. Kravet til referanser er skjerpet. Jeg er ganske sikker på at når et grufullt og kanskje politisk motivert drap begås, vil man kunne komme til å poste en artikkel som man senere ikke ville funnet relevant. Det er en slik revisjon som det nå er tatt initiativet til. Artikkelen om Veronica Andreassen ble postet av en IP, og på en måte som tyder på at det ikke var en erfaren wikipedianer.
I slettediskusjonen argumenteres det med at «700 treff i norske aviser på søket "Veronica Andreassen" benjamin*». Hvor mange av disse treffene skyldes artikkelen på Wikipedia? Er det kanskje slik at det er vi som holder minnet om denne ikke-eksisterende person varmt? Hun har skiftet navn, men ikke fødselsdato. Spørsmålet er om man i det minste kan flytte omtalen av «Veronica Andreassen» til artikkelen om Holmlia-drapet. Det er ikke nok å svare at «spørsmålet er om hun er relevant eller ikke». Det må løses gjennom et skjønn. Å utøve et skjønn er ikke det samme som å bli subjektiv. I det skjønnet må også hensynene bak retten til å bli glemt, trekkes inn. Det er ikke slik at når personen selv ikke søker, er vi som ansvarlige drivere av et nettsted forhindret fra å utøve et skjønn, der også menneskelige hensyn trekkes inn.
I slettediskusjonen fremheves også at hennes bidrag var av en annen karakter. Jeg er enig i at det er et relevant hensyn. Men det holder at det fremheves i artikkelen om drapet. VA deltok i denne handlingen. Hun er ikke relevant som et eget artikkelobjekt. Og det er relevant å ta menneskelige hensyn. Den lange og vel-formulerte retningslinjen om biografier om levende personer, er skrevet med slike hensyn for øye. Menneskelige hensyn er relevante, og denne diskusjonen er trukket opp for å minne oss om det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 10:05 (CEST)
For den videre saksbehandling vil jeg anbefale at man velger ett av de ovenstående kriterier for eventuell implementering i retningslinjene. Så snart det blir flere ledd i forslaget, synker muligheten til å få konsensus drastisk. Isteden for ett stort nederlag vil man (kanskje) få et vedtak og et nederlag. Det er kanskje best å begynne med relevanskriteriene, som er vedtatt allerede. Forslaget bør fremmes på Tinget.--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 13:38 (CEST)
En kan nok skryte av mye på Wikipedia, men aviser skriver ikke om personer fordi de har en artikkel på Wikipedia. Derimot skriver brukere på Wikipedia om personer som blir omtalt i avisene. Her har det nok stokket seg litt i argumentasjonen. — Jeblad 6. apr. 2019 kl. 21:14 (CEST)
Når en avis skal skrive om Holmlia-drapet, vil journalisten ganske sikkert google begrepet og finne vår artikkel helt øverst. Jo flere personnavn denne artikkelen inneholder eller er lenket til, desto flere navn vil journalisten sannsynligvis nevne. Dersom artikkelen ikke inneholder personnavn, vil sannsynligheten for at personnavn blir nevnt synke tilsvarende. Det er min tese.
Som jeg har vist ovenfor tilsier våre normer følgende:
  1. Artikkelen skal ikke inneholde sensitive opplysninger som blant annet er at en person er straffedømt. Men så kommer unntaket:
  2. Det kan være relevant å skrive om lovbrudd.
I dette ufullkomne «retningslinjebildet» er det noen som ønsker seg en presisering av når det er relevant å skrive om lovbrudd.
Slik situasjonen er i dag, er det, basert på de normer jeg har vist til, den som ønsker å poste en artikkel om en forbryter som har bevisbyrden for at artikkelen er relevant, jf ordet «kan». Denne bevisbyrden vil i prinsippet gjelde også ved en revisjon av artikkelens relevans. Det må også da finnes hensyn som nokså innlysende taler for å opprettholde den. Ved postingen så vel som senere, er vi idag henvist til et skjønn på grunnlag av praksis. Det er ikke et helt vilkårlig skjønn, for vi har lang praksis og mange kloke mennesker som steller med dette. Men det er klart at det subjektive element i skjønnet («synsingen»), lettere får stor vekt under slike forhold, enn om vi har en retningslinje. Jeg har vært pessimistisk til at vi klarer å lage retningslinjer, ikke negativ til retningslinjer i seg selv.
Det har konsekvenser, det vi gjør. Dersom vi skriver om en kunstner for meget, altså en som ikke er relevant, er konsekvensene ikke så store. Men dersom vi opprettholder minnet om en kriminell, som ikke er relevant, er konsekvensene store. Det viser derfor en ansvarlig innstilling når noen ønsker en revisjon av disse artiklene. Jeg ser at det blir hevdet at «Hvis en biografi går over grensa så vil vi helt sikkert få høre om det.» Det er vel ikke helt sikkert, og det må under enhver omstendighet være irrelevant. Både den biograferte og Wikipedia er tjent med at bidragsyterne søker å unngå at biografien går over streken. Det eneste etisk forsvarlige er etter min oppfatning at vi løpende foretar en revisjon av alle artikler som kan skade mennesker. --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 09:42 (CEST)

──────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────── La oss ta eksempelet Holmlia-drapet.

  • Saken: mye omtalt, ledet til demonstrasjoner, politisk betydning i Norge etc. Klart relevant, ikke fordi det er lovbrudd, men pga sakens brede omtale og betydning.
  • Benjamin Hermansen: Offeret. 15 år gammel, så normalt ikke grunnlag for biografi fordi det ikke er noe annet enn saken å skrive om, selv ikke pga Benjaminprisen som bærer hans navn.
  • Veronica Andreassen: Bortsett fra fødselsdato handler biografien bare om saken, hun er ellers helt ukjent og det har heller ikke vært noe etterspill i hennes tilfelle. Ihht EN WP retningslinjer skal denne flettes til saken.
  • Ole Nicolai Kvisler: Bortsett fra fødselsdato handler biografien i utgangspunktet bare om saken og burde i utgangspunktet ha vært flettet til saken. Det som kan tale for selvstendig biografi er den (litt for) lange omtalen av arvesaken.
  • Joe Erling Jahr: Bortsett fra fødselsdato handler biografien bare om saken, inkludert de to linjene om mulig motiv, alt dette kunne og burde like godt ha vært omtalt under saken. Biografien utdyper ikke tilknytning til nynazistisk miljø.

Benjamin Hermansen, et navn som de fleste voksne i Norge kjenner, omtales bare under saken (korrekt mener jeg). Menes en helt ukjent person som Veronica Andreassen som fikk 3 år i fengsel altså «beæres» med en biografi. Dette misforholdet er mildt sagt påfallende. På bakgrunn av dette vil jeg si (merk ordet «normalt», unntakene er åpenbare):

  • punkt 2) Jo mindre alvorlig dom, dess flere andre kriterier bør veie tungt.
  • punkt 5) Straffedømte som bare er kjent for en enkelt sak skal normalt ikke omtales med egen artikkel
  • punkt 6) Sakene vedkommende er dømt for må være godt kjent og bredt omtalt i allmenheten (nødvendig, men ikke tilstrekkelig)

I mitt hode er altså Veronica Andreassen klart under lista, mindre klart for Jahr og Kvisler, men også disse kunne rett og slett vært flettet til saken fordi de er overflødige. Av momentene nevnt over tror jeg nummer (5) generelt er det beste fordi det rett og slett handler om at biografi er unødvendig, altså som utgangspunkt omtale saken og ikke den dømte. Dersom vi fokuserer på (5) vil også det etiske lettere falle på plass, slik Trygve peker på. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. apr. 2019 kl. 22:35 (CEST)

Personlig synes at ingen av disse du nevner her bør være nevnt med navn, verken i egne biografier eller i artikkelen om saken. Dette var dessuten unge personer da ugjerningen ble begått. Jeg vet ikke om hvorvidt det lar seg gjøre å ha rettningslinjer, men om så ikke så bør vi allefall følge rådet til UlfLarsen om å legge oss på en svært forsiktig linje.--Ezzex (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 15:53 (CEST)

Enig med mye av det Ezzex, Trygve W Nodeland og Erik d.y. har skrevet over. Over tid er mange av de som har «utmerket seg» gjennom forbrytelser av liten interesse, om noe så er det kun saken som bør omtales. Noe objektivt kriterium tror jeg ikke er mulig å sette, derimot kan vi vedta at vi skal legge oss på en svært forsiktig linje, og praktisere den med godt skjønn. Jeg forsøker meg på en første formulering:

«Wikipedia på bokmål praktiserer en svært forsiktig omtale av personer som har begått ulovlige handlinger. Utgangspunktet er at kun saken (som Nokas-ranet) skal omtales, de enkelte personene som deltok skal som regel ikke ha egne biografiske artikler. Forøvrig er det ingen faste kriterier, eventuelt hurtig sletting av artikler avgjøres ved bidragsyternes gode skjønn.»

Det er et første utkast, og kan sikkert formuleres bedre, men jeg mener det inneholder det vesentligste, som også påpekt av flere i diskusjonen over. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 12:36 (CEST)

Hvis regelen er at det ikke er noen regel og at det kun er skjønn som rår, så er det bedre å kalle en spade for en spade og akseptere at det ikke er noen regel på dette området. Alt som er foreslått ĩ tråden ovenfor er ikke annet enn skjønn ispedd en dose moralsk panikk. — Jeblad 8. apr. 2019 kl. 16:25 (CEST)
Jeblad: Kan du for en gangs skyld spare oss for løst prat om moralsk panikk. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. apr. 2019 kl. 19:00 (CEST)
Det dere beskriver er selve definisjonen av moralsk panikk. — Jeblad 9. apr. 2019 kl. 10:34 (CEST)
Kan du for en gangs prøve å la være å avspore diskusjonen? Vennlig hilsen Erik d.y. 9. apr. 2019 kl. 13:20 (CEST)
Kan Erik d.y. (og Ezzex, Trygve Nodeland, og Ulf Larsen) for en gangs skyld komme med klare objektive kriterier? Hva du/dere føler og mener er ikke objektive kriterier, det er subjektive kriterier som tar utgang i deg/dere og ditt/deres skjønn. Vi kan kalle det mye rart, men når vurdering av vår (tidligere) leksikalske omtale tar utgangspunkt i hva du/dere liker og misliker så er det moralsk panikk som får styre.
Hvis personer får medieomtale, la oss si mer enn 20 omtaler over en periode på et halvt år, så er det et objektivt kriterium. Hvis en person får en dom på over 10 år så er det et objektivt kriterium. Hvis en person blir uskyldig dømt og dommen oppheves, så kan det være et objektivt kriterium. Hvis en eller annen person mener at noen er uskyldig dømt så er det ikke et objektivt kriterium, det er et subjektivt kriterium. — Jeblad 9. apr. 2019 kl. 22:43 (CEST)
Det er forskjell på et saklig og et vilkårlig skjønn. Temaet er hvorvidt det skal tydeliggjøres hvilke hensyn som skal ligge til grunn for det saklige skjønnet, og hvordan disse hensyn skal formuleres i en tydeligere retningslinje. Jeg synes i og for seg at Eriks punkt 5 ovenfor nærmer seg noe som med en viss språklig tilpasning kan settes direkte inn i en retningslinje. Våre venner i SNL har heller ikke retningslinjer for forbrytelser, så vidt jeg kan se. Deres biografier skal imidlertid omhandle person er hvis innsats «skal ha vært av nasjonal eller internasjonal betydning». Dersom vi sier at «Straffedømte som bare er kjent for en enkelt sak skal som hovedregel ikke omtales med egen artikkel». I Holmlia-drapet er det handlingen, ikke gjerningsmennenes og -kvinnens personer som er av nasjonal betydning. Det har medført at i SNL er alle navnene på de som utøvet eller medvirket til drapet er utelatt. I Torgersen-saken er navnet til Fredrik Fasting Torgersen derimot og logisk nok tatt med. Men Torgersen selv har egentlig ingen biografi, det er saken som er omtalt. I våre retningslinjer kunne vi med fordel ha brukt disse eksemplene som retningsgivende, om vi nå også selv hadde gjort det slik SNL gjør det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 17:29 (CEST)
Til Jeblad: Når jeg ser på de store sakene som er nevnt over (Nokas-ranet og Holmlia-drapet) så er det ingen tvil om at de skal omtales. De er så kjent, og har hver på sin måte preget både samtiden og ettertiden. Men når en ser på de personene som var involvert, hva annet har de gjort enn å delta i nevnte sak? Hver for seg er de sørgelig lite interessante, det er først når de opptrer samlet, at de er noe å omtale. Og det gjør vi. I begge artiklene (altså om Nokas-ranet og Holmlia-drapet) omtales deltakerne ved fullt navn, og så kjent som de er, mener jeg det er rett. Noe annet ville vært tilnærmet komisk. Men egne artikler for hver og en av de? Med mindre vi har individer som ABB, eller Fredrik Fasting Torgersen, begge med et nivå av omtale og et livsløp som må antas å ha interesse for almenheten. Ulf Larsen (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 08:08 (CEST)
Jeg synes ikke Jeblad treffer med påstand om moralsk panikk. Kjernen i dette (slik jeg ser det) er dels hva som er leksikalsk interessant, og dels en forsiktig holdning til artikler om personer, hvis liv har tatt en vei de fleste av de vel i ettertid beklager. Det er altså ikke snakk om noen sensur, eller noe forsøk på å skjule artikler om kriminalitet fra en antatt lett påvirkelig almenhet. Som jeg har skrevet over, så mener jeg det er på sin plass å nevne involverte personer i artikler om aktuelle saker (altså Nokas-ranet og Holmlia-drapet), men at det ikke er grunnlag for egne artikler om de. Ulf Larsen (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 11:54 (CEST)
@Ulflarsen: Vi kan ikke gå inn på en diskusjon om noen av synspunktene ovenfor er basert på panikk, moralsk eller av et annet slag. Påstanden fremsettes som en obstruksjon, og drøfter vi den, stopper resten av diskusjonen med en gang. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 14:51 (CEST)
Subjektive meninger skaper ikke gode styringsregler (retningslinjer) i et åpent nettsamfunn hvor alle skal bidra, det skaper konflikter fordi det gir tolkingsrom. Når dette tolkingsrommet blir preget av moralsk panikk (moralsk vinglepetter) blir det spesielt ille. Det som er relevant i ett tilfelle skal etter det som foreslås revurderes utfra et lite knippe brukeres gode smak, og revurderes igjen og igjen inntil de er fornøyd. Hver gang noen utvikler antipati for en eller annen artikkel så kan den settes opp for sletting, kun fordi noens gode smak er utfordret. Det åpner for en prosess som ikke kan stanses, og som vil gi vedvarende konflikt. Vi har hatt en del slike, så hvor mange ganger skal disse brukernes «gode smak» få være utløsende for fornyet debatt? Én gan? To ganger? Tre ganger? Vi har hatt en del omkamper som har gått tre ganger. Se for dere at vi får retningslinjer hvor det blir helt gyldig å sette opp artikler for sletting i det uendelige så lenge noen er misfornøyd. Jeg tror de fleste ser at dette vil være en nokså udugelig retningslinje. — Jeblad 9. apr. 2019 kl. 22:58 (CEST)
Du mener hvor mye ugang man må gjøre for å "fortjene" bli hengt ut på Wikipedia??--178.232.130.113 10. apr. 2019 kl. 00:35 (CEST)--178.232.130.113 10. apr. 2019 kl. 00:35 (CEST)

Et litt usaklig (beklager) apropos som kanskje setter ting i perspektiv: Jeg skriver en god del om straffedømte og åpenbare forbrytere, men stort sett i klassen 1000 til 1 million mord, for eksempel Odilo Globocnik. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. apr. 2019 kl. 19:08 (CEST)

Jeg er stort sett enig i det flere her sier, at mange straffedømte stort sett kan omtales (med eller uten navns nevnelse) i artikkel om det aktuelle lovbruddet, og at de ikke trenger egen artikkel. Men for å komplisere det litt. Om en straffedømt er relevant for andre forhold, bør da forbrytelsen nevnes i biografien. Eksempel: Vi tenker oss at i artikkelen om et ran så anonymiseres alle de dømte. En av dem er en høyt meritert idrettsutøver, som har egen artikkel. Om dommen nevnes der, vil vedkommende være den eneste vi identifiserer. Er det rimelig? Hilsen GAD (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 23:02 (CEST)
Dommen bør i utgangspunktet ikke nevnes i biografien dersom navnene forøvrig ikke nevnes i artikkelen om ranet. Det kan tenkes at forholdet er så kjent at man må resignere, men våre retningslinjer burde tilsi at det sitter langt inne. Gatas parlament bør ikke rule på Wikipedia. Husk at straff er til for at utøveren gjør opp for seg. Et navn i en artikkel om ranet gjør at han aldri blir glemt. Hvorfor skal ikke en idrettsutøver som har begått et ran, bli glemt for dette, når de andre ranerne blir det? --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 23:45 (CEST)
Til GAD: Selv om vi kan enes om svært forsiktig omtale og ellers godt skjønn, så er det noen tilfeller jeg mener er opplagt mht. at kriminelle handlinger må nevnes, ett eksempel er Kjell Inge Røkke. I tillegg til at saken er svært godt kjent, så er Røkke en så offentlig person, at en dom for korrupsjon osv. bør nevnes i en biografi om han, noe annet ville virke besynderlig. Ulf Larsen (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 00:03 (CEST)
GAD tar opp en interessant problemstilling, altså om det dreier seg om personer vi av andre grunner uansett har en biografi. Enig med Trygve i at det i utgangspunktet bør sitte langt inne, kravet bør være bred omtale og at forholdet uansett er (svært) godt kjent i allmenheten som Ulf skriver. Røkke er et eksempel, Erling Havnå er også et opplagt eksempel. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. apr. 2019 kl. 09:37 (CEST)

Forslag til retningslinje[rediger kilde]

Prøvde meg på en retningslinje med objektive kriterier.

En straffesak kan omtales når den gjelder forhold som gir seks år fengsel eller mer. Personer i saken kan omtales med navn når det reises tiltale for forhold som gir seks år eller mer, gitt at de er offentlig identifisert i åpne kilder. Forutsetning for en første omtale av saken er omtale i en ekstern kilde, og omtale av personen at det er omtale i to eller flere eksterne kilder. Personer skal som hovedregel ikke navngis hvis de kun har status som mistenkt, hvis ikke andre forhold tilsier omtale.
Omtale av personen i separat biografi følger samme regler som omtale i artikkel om saken. Selv om personen kun er omtalt i sakens artikkel så kan det være ønskelig (eg. nødvendig) å ha en egen oppføring på Wikidata.
Artikler kan revurderes når tiltale er kjent, og ved endelig dom. Det er i begge tilfeller forholdets strafferamme som er gjeldende.

Dette er et minimumskriterie hvor subjektiv tolking er begrenset, dvs «hvis ikke andre forhold tilsier omtale». Minimumskriteriet bruker ikke utmålt straff, men strafferammen for det aktuelle forholdet. Bruk av utmålt straff reintroduserer skjønn, men da i form av dommerens skjønn.

Forslaget har et iboende problem, som ikke er vesentlig nå, men som på sikt kan bli et problem. Mange ønsker å få på plass autogenererte artikler utfra oppføringer på Wikidata. Det kan på sikt utløse autogenererte artikler hvis det finnes et slikt element, og disse kan være under denne retningslinjens minimumsmål. Det samme kan skje for andre oppføringer, typisk musikere uten utgivelse i Norge.

Et annet problem er at forslaget ikke håndterer yrkeskriminelle, det vil si personer som beskjeftiger seg med lovbrudd og har flere dommer. Disse blir i forslaget kun tatt med utfra største strafferamme. Det ville muligens være bedre å summert strafferammer for flere saker.

Et tredje problem er hva en gjør ved gjennopptatte saker. For eksempel vil «Rottenikken» falle utenfor om en kun ser på hans småkriminelle løpebane, mens den omstøtte drapsdommen vil (kanskje) gjøre at han tas med. — Jeblad 9. apr. 2019 kl. 23:30 (CEST)

I den grad det skal gjelde en minimum strafferamme foreslår jeg 8 år som er minstestraffen for drap som ikke er uaktsomme i hht. straffeloven §275. eller saker som omfattes av mafiaparagrafen §79 samt §198 eller på annen måte er av stor samfunnsmessig betydning skal kunne gi grunnlag for omtale av saken. Massemord, forbrytelser mot staten eller krigsforbrytelser kan godt gi automatisk notabilitet og grunnlag for biografi. --Russisk ubåtkaptein Farm-Fresh yellow submarine.png [D][B] 10. apr. 2019 kl. 00:43 (CEST)
Jeblads forslag bygger tilsynelatende på det syn at enhver forbrytelse kan gi grunnlag for en artikkel over gjerningsmannen, bare tiltalen er alvorlig nok. Det er ikke nødvendig med dom. Det er, slik jeg oppfatter det, dermed i prinsippet ingen forskjell på å utmerke seg positivt og å utmerke seg negativt i samfunnet. Dersom handlingen er oppsiktsvekkende nok, kan den gi grunnlag for en artikkel. Det er ingen forskjell på seks år i fengsel eller seks år på landslaget. Dette strider mot mitt syn på hvordan vi bør behandle mennesker som har gjort noe negativt, til og med begått drap, eller medvirket til det.
Hovedregelen bør være at kriminelle, herunder drapsmenn, ikke skal omtales med en egen artikkel, og heller ikke nevnes med navn noen andre steder. De kriteriene jeg søker må være slike som begrunner unntaket fra en slik hovedregel. Forbrytelsen - Holmlia-drapet - er en skjellsettende begivenhet i vårt lands nyere historie. Navnene på gjerningsmennene og -kvinnen er ikke det viktigste, men holdningene som lå bak.
En forbryter gjør opp for seg, gjennom sin straff. Han skal deretter ha de samme rettigheter som oss andre, herunder å kunne leve i anonymitet. Forbrytelser er således grunnleggende noe annet enn en hvilken som helst annen handling som vekker oppsikt. Wikipedia er ikke et passivt speilbilde av historien, men et leksikon i folkeopplysningens tjeneste. SNLs praksis i disse sakene er en god referanse. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 08:59 (CEST)
Et leksikon skal speile historien slik den var, ikke slik en eller annen ønsker den skulle være. Om denne «noen» er en politisk myndighet eller geskjeftig wikipedianer spiller ingen rolle, vi skal speile historien faktuelt korrekt. — Jeblad 11. apr. 2019 kl. 23:13 (CEST)
Hvis det er mulig å etablere objektive kriterier, så mener jeg det er en fordel. Men Jeblad nevner selv minst tre problemer med det forslaget han har lagt frem, og det kan godt tenkes det er flere. Så jeg er ikke totalt avvisende, men skeptisk. Det forslaget jeg la frem er ikke nødvendigvis bedre, men jeg tror noe tilsvarende, altså en svært rund formulering som åpner for en stor grad av godt skjønn, er det beste overfor denne utfordringen. Ulf Larsen (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 08:47 (CEST)
Signerer Trygve Nodelands innlegg over, særlig at Store norske leksikons praksis i disse sakene er en god referanse. Ulf Larsen (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 09:44 (CEST)
Det forslaget legger opp til historierevisjonisme, som jeg er sterk motstander av, uansett hva slags historie det er som skal omskrives. — Jeblad 11. apr. 2019 kl. 23:15 (CEST)
Hvis Ulf hadde tatt deg tid til å lese det jeg skrev så ville han sett at problem no 1 er et funksjonelt problem som gjelder alle retningslinjer som forsøker å ekskludere materiale fra Wikipedia. Problem no 2 er ikke løst av noe forslag såvidt jeg kan se, utover at sletteforslagene til Ezzex kan tolkes som at alle yrkeskriminelle skal ut. Jeg tenderer til å mene at summen av dommer er det som er avgjørende, det vil si personens samlede historie. Problem no 3 er heller ikke løst ved noe forslag, utover at slik jeg tolker Trygve så skal slike saker ikke omtales. Dommen er omstøtt, og grunnlaget for omtale er da borte. Jeg mener den omstøtte dommen er grunnlaget for omtale, fordi det er begått en feil som ble rettskraftig. Merk her at vi skriver om historien slik den var, ikke utfra revisjonisme. — Jeblad 11. apr. 2019 kl. 23:22 (CEST)

Helt entydige objektive kriterier er naturligvis det beste, men jeg tror ikke vi får det til så lett. Men forslaget om 6 eller 8 års fengsel etter norsk strafferett (som har relativt korte fengseslstraffer) kan være en god veiledning, dvs under 6 eller 8 år bør det være svært gode grunner til biografi. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. apr. 2019 kl. 21:27 (CEST)

Med 8 års fengsel som grense kan de fleste av de som deltok i NOKAS-ranet få en biografi, ønsker vi det? Til sammenligning så har ingen av de artikkel hos Store norske leksikon, ikke engang David Toska. Men de har en ok artikkel om selve ranet, hvor Toska og Schumann er nevnt, førstnevnte fordi han planla ranet, sistnevnte fordi han myrdet en politimann. Det synes jeg er en fornuftig linje, som vi bør legge oss nær. Ulf Larsen (diskusjon) 12. apr. 2019 kl. 07:30 (CEST)
Må si meg enig med Ulf. Å sette strafferammer som kriterium synes jeg ikke hører hjemme i et leksikon.--Ezzex (diskusjon) 12. apr. 2019 kl. 13:49 (CEST)
Hva Jeblad mener med historierevisjonisme skjønner jeg ikke. Jeg kan ikke se at noen i diskusjonen har argumentert for å omskrive historien. Det sentrale her er (etter min mening) at de fleste artikler her om kriminelle er i kategorien vi ellers omtaler som «mann med jobb», og sletter på det grunnlaget. Typisk er at noen i forbindelse med en sak skriver et par linjer, som så blir stående, som artikkel om Lars-Erik Andersen. Samtidig som vi har en rekke, svært ufullstendige biografier (ufullstendige, fordi de det gjelder knapt har gjort noe annet som har allmenn interesse enn å rane en bank eller ta livet av noen) så er overordnet artikkel ofte direkte dårlig, som den om NOKAS-ranet. Ulf Larsen (diskusjon) 12. apr. 2019 kl. 14:11 (CEST)
Nesten alle artiklene bærer sterkt preg av ensidighet og uthengning. Man oppererer t.o.m. med en egen infoboks for kriminelle. Det må ha gått fort i svingene for mange administratorer. Denne personen var mindreårig da forbrytelsen ble begått.--Ezzex (diskusjon) 12. apr. 2019 kl. 14:24 (CEST)

Forsøker formulering basert på Jeblads og Ulfs skisser:

Wikipedia på bokmål praktiserer en svært forsiktig omtale av personer som har begått straffbare handlinger. I utgangspunktet bør bare saken omtales og bare i den grad den er kjent gjennom bred dekning gjennom mediene. Personer som er offentlig kjent bare for en enkelt straffesak skal som hovedregel ikke ha egne biografiske artikler. Personer som har fått mindre enn 8 års fengsel av norsk domstol skal som regel ikke omtales (eller tilsvarende dom for land med andre strafferammer). Personer som er mistenkt eller tiltalt for straffbart forhold skal normalt ikke omtales med navn. Personer som var mindreårige (under 18 år) da handlingen ble begått skal som regel ikke omtales. Bred, omfattende medieomtale med fullt navn over tid er avgjørende for omtale med egen biografi. Straffedømte kan omtales med fullt navn bare dersom det er allment kjent gjennom bred medieomtale.

Vennlig hilsen Erik d.y. 13. apr. 2019 kl. 15:09 (CEST)

Endrer forslaget litt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. apr. 2019 kl. 14:20 (CEST)
Den formuleringen er tilbake på subjektive vurderinger. — Jeblad 13. apr. 2019 kl. 15:35 (CEST)
Til Erik d.y.: Jeg er skeptisk til forslaget over, slik det står så vil jeg tro at f.eks de fleste, kanskje alle, deltakerne i NOKAS-ranet kan inkluderes. Da har det lite hensikt å bruke tid på å få noe vedtatt.
Slik jeg leser diskusjonen over, og øvrige kommentarer rundt dette (se Diskusjon:Hege Haukeland Liadal og Redigeringskrig/manglende dialog) tror jeg muligheten for å få noe gjennomslag for en innskjerping av reglene rundt omtale av personer som har begått straffbare handlinger er svært liten. Følgelig har jeg ikke tenkt å bruke mer tid på dette, ei heller bidra til artikler om samme. Det er nok av annet å ta fatt i her. Ulf Larsen (diskusjon) 13. apr. 2019 kl. 21:30 (CEST)
@Ulflarsen: Det ville være synd, jeg syntes vi var inne på et godt spor her. Mulig at intensjonen ikke kom klart frem i forslaget mitt over. Jeg forsøkte å formulere nødvendige betingelser for å lage egne biografier om straffedømte personer, jeg ser for meg at hvert av punktene som minimum skal være oppfylt og da vil de fleste NOKAS-dømte ikke nå opp:
  • En enkelt straffesak er ikke tilstrekkelig for egen biografi
  • Minst 8 års fengsel
  • Bare straffedømte skal omtales med navn (ikke mistenkte eller tiltalte)
  • Personer kan omtales med navn bare dersom navnet allerede er godt kjent gjennom media
  • Mindreårige skal ikke omtales
Jeg håper vi kan finne frem til en akseptabel ordning som det er mulig å få vedtatt. Merk at dette er relatert til omtale av straffbare forhold i eksisterende biografier (personer som allerede er notable), men agendaen her er relevans for egen biografi. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. apr. 2019 kl. 14:20 (CEST)
Jeg mener vi kun skal ha biografi om et fåtall av de som vi allerede har - og at kun de som er aller mest relevant burde omtales i en eventuell artikkel vi har om forbrytelsen, f.eks Toska og Havnå i NOKAS og Per Liland i Lilandsaken osv. Men der er jo mange som er langt mindre kjent og relevant som har egen artikkel her. Og de fleste er nålevende personer. Som bidragsyter UlfLarsen forøvrig påpeker vil ditt punkt om 8 år gjøre at de fleste av biografiene vil bestå.--Ezzex (diskusjon) 14. apr. 2019 kl. 16:15 (CEST)
Som sagt så var ikke meningen med «minst 8 år» at det er tilstrekkelig for relevans, selv om det kan oppfattes slik. Tvert imot var min tanke å han rekke slik restriktive punkt (som alle bør være oppfylt) slik at vi bare sitter igjen med de som er virkelig grunn til å ha. Det vil alltids finnes unntak, for eksempel ABB er strengt tatt kjent for bare en sak. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. apr. 2019 kl. 16:50 (CEST)
Skal en skrive en retningslinje så er det en fordel å starte med en definerende kontekst, hvor konteksten avskjærer uvesentlige forhold. Deretter har en en serie alternative inkluderende kriterier (eller), og disse inkluderende kriteriene kan spisses (og). Tilsvarende kan det også lages ekskluderende lister på samme form. De inkluderende og ekskluderende kriteriene kan også ha unntak (men). En kan bruke andre former, men en slik disjunktiv normalform er vesentlig enklere å lese og forstå enn de fleste andre. Kriterier som støtter seg på subjektive vurderinger bør ikke forekomme. Husk også på kriterier ikke er endelige, men anbefalinger, og at en del brukere har vanskelig for å utøve skjønn. De kan ikke være endelige, for det vil gjøre gjenbruk av data fra Wikidata svært vanskelig og antakelig umuliggjøre gjenbruk i fremtiden. — Jeblad 15. apr. 2019 kl. 21:35 (CEST)

Jeg er ikke så aktiv som bidragsyter for tiden, men jeg vil bare komme med et lite innspill. Navngivelse av straffedømte/tiltalte/siktede i offentlige publikasjoner er en vanskelig øvelse. Innen presseetikken, som har et visst slektskap til å lage en encyklopedi, er det ikke uvanlig at personer som blir navngitt i et stadium av en sak, ikke blir navngitt ved senere tilfeller. Det gjelder ikke minst etter at straff er sonet. Overfører man det til Wikipedia, kan det være omtale som har et preg av recentism over seg, som ikke nødvendigvis skal bli stående. Derfor er jeg kritisk til at man låser seg til omfattende presseomtale på et gitt tidspunkt som et argument for at noe skal bli stående i all fremtid. Floyd (diskusjon) 16. apr. 2019 kl. 00:58 (CEST)

Kloke ord, Floyd. Håper det kan skru ned varmen i diskusjonen over så folk kan begynne å tenke klart og slutte å være i forsvarsposisjon hele tiden. 109.247.27.7 16. apr. 2019 kl. 02:03 (CEST)

Ta det rolig folkens, vi klarer å diskutere sak! God påske! (Med andre ord, gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør!) — Jeblad 16. apr. 2019 kl. 19:12 (CEST)

Er mye enig i det Floyd sier. Jeg satt nettopp å så på dokumentaren om NOKAS-ranet på TV 2. Jeg så ikke helt fra begynnelsen, men jeg mener å huske at det kun var Toska, Schuman og Havnå som var nevnt? De to sistnevnte stilte i tillegg opp til intervju. Denne dokumentaren ble sendt 15 år etter ranet. Hvis man tar hensyn til dette (sett litt i forhold til det Floyd mener) så vil jeg si at Toska er naturlig å nevne i artikkelen om NOKAS-ranet siden han var arkitekten bak. Schuman og Havnå finner jeg det også naturlig å nevne siden de hadde en fremtredende posisjon og at selv har stilt opp til intervju flere ganger etter ranet (både i avis og på TV). Men jeg synes at ingen av ranerne, unntagen Havnå, bør ha egen biografi. Havnå har den vel i kraft av å være europamster i kickboksing.--Ezzex (diskusjon) 16. apr. 2019 kl. 22:51 (CEST)
Jeg er enig med Ezzex. Det går i dette spørsmålet et meget skarpt skille mellom nålevende og døde personer. De levende kriminelle må behandles annerledes enn de døde. Noen ganger kommer man i et dilemma. I saken om ABB er løsningen enkel, etter min oppfatning like enkel i saken om Holmlia-drapet, bare motsatt vei: ingen biografi eller navn. Videre er det som Floyd sier, viktig ikke å låse seg til presseomtale på et tidspunkt kort tid etter forbrytelsen. Når det likevel skjer og det kommer en artikkel hos oss, må det når tiden er moden, foretas en revisjon. Da har de som vil opprettholde artiklene eller omtale med navns nevnelse av nålevende straffedømte, bevisbyrden for relevans. Vi har noen regler for å avklare disse spørsmålene, men de er mangelfulle. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. apr. 2019 kl. 15:21 (CEST)
Dette gir ikke et godt utgangspunkt, for du overfører din bevisbyrde til motparten. Dvs det Trygve oppfatter som motparten gitt hans ståsted. Hvis en kommer med en påstand så har en alltid selv i hovedsak bevisbyrden for denne påstanden. (Prinsippet om bevisbyrde.) Hvis dette er del av sannhetssøken i fellesskap så kan en hevde at partene er forpliktet til sammen å søke det mest velbegrunnede svaret. (Prinsippet om sannhetssøking.) Det er ingenting i veien for å ta en fornyet diskusjon om en biografi, men da må det vises til at noe er endret som gir denne nye diskusjonen. (Prinsippet om fornyet vurdering.) At en kun vil diskutere en biografi for diskusjonens egen skyld, det tror jeg er et dårlig utgangspunkt. En må ha noe som falsiferer tidligere vurderinger som ble gjort når biografien eller artikkelen ble skrevet. Kommentarer i parentes viser til Damers klassifiseringer. — Jeblad 17. apr. 2019 kl. 16:11 (CEST)
Den som poster en biografi har grunnleggende bevisbyrden for at biografien er notabel. En biografi over en straffedømt vil i den opphetede stemning som eksisterer rundt et rasistisk drap, kanskje gå igjennom, uten at noen tar opp kampen. Det er forståelig. På denne bakgrunn kan det være hensiktsmessig med en regel hvoretter biografier over nålevende straffedømte etter rimelig tid tas opp til ny vurdering. Med en slik regel får behold-tilhengerne igjen bevisbyrden, slik de hadde den da artikkelen ble postet, men som de ikke ble utfordret på. Dersom vi stiller spørsmålet om artikkelen har sin berettigelse, er det selvsagt intet reelt argument at den faktisk står der. Vi er ikke tvunget til å opprettholde og vedlikeholde feilene vi en gang gjorde. Formålet med den fornyete vurdering er blant annet å kontrollere om vi faktisk har låst oss til omfanget av den presseomtale som fant sted like etter den aktuelle hendelse eller sak. Jeg prøver å argumentere prinsipielt, og oppfordrer alle andre til å gjøre det samme.--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. apr. 2019 kl. 10:15 (CEST)
Det er de som oppretter en artikkel som har bevisbyrden for relevans ved opprettelsen, og det er de som setter opp en artikkel for sletting som har bevisbyrden for sletting. Jeg tror ikke det er lurt å endre dette. Derimot bør det skje en sannhetssøking i fellesskap ved fornyede diskusjoner, men det kan bli et reelt problem slik situasjonen er nå på slettesiden. Ikke alle er like opptatt av å finne frem til et riktig resultat, de er opptatt av å få sine egne ønsker oppfyllt. — Jeblad 18. apr. 2019 kl. 13:43 (CEST)
Er mye enig med Det Nodeland skriver. Forøvrig skjønner jeg egentlig ikke at såpass mange av disse "biografene" har sluppet i gjennom. Jeg var stort sett uvitende om dette helt til jeg skulle skjekke kategorien. Jeg tenker på den restrektive holdningen som flere admins har uttrykt om dette tidligere. Enkelte av biografiene har stått her i 10-12 år, og bortsett fra kategorier, fødeår og fødested så er mange av dem bare oppramsinger av ugjerninger. De har til og med en egen infoboks for kriminelle ? Slikt høre ikke hjemme i et leksikon. Jeg har egentig vanskelig for å se noen annet motiv bak enn at mange av forfatterne av disse artiklene hadde til hensikt å henge ut folk.--Ezzex (diskusjon) 18. apr. 2019 kl. 17:07 (CEST)
Det oppstår en bølge i pressen, og så hiver vi oss på. Det er menneskelig, for det er spennende å poste artikler, og vi føler at vi er av en viss betydning. Men etter at bølgen i pressen har lagt seg, blir biografien på Wikipedia stående. Ved en fornyet behandling stilles spørsmålet på nytt: Skal denne artikkelen om en straffedømt person bli stående? Da bør regelen være at vi må finne at det fortsatt er grunn til å la den bli stående. I motsatt fall bør den slettes. Artikler om levende straffedømte bør på denne måten behandles annerledes enn for eksempel artikler om idrettsfolk eller kunstnere. Det er ikke så farlig om uviktige biografier om langrennsløpere blir stående. Den straffedømte gjør opp for seg, og vi skal ikke, med mindre de kryssende hensyn er overveiende og innlysende sterke (ABB) forlenge straffen. Behovet for folkeopplysningen blir tilfredsstilt ved artikkelen om Holmlia-drapet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. apr. 2019 kl. 13:19 (CEST)
Jeg er enig. Og det er også en uting at såpass mange er "vevd" inn i en kriminell artikkelramme. F.eks. har flere av dem egen infoboks for kriminelle - som f.eks. Havnå (som jeg byttet til idrettutøver). Ensidigheten er dessuten påfallende hos flere av disse "biografiene". Informasjon om navn, fødested og fødeår ser ut til å være det eneste som gjør at de "ligner" på biografier, men de blir ikke biografier bare på dette grunnlag.
Det kan være forståelig at det opprettes en artikkel om en mye omtalt forbryter i mediene, men vi bør ta hensyn til retten til å bli glemt, recentisme og generelt være varsomme - og dette bør få følger for en stor andel av de "forbryterbiografiene" vi allerede har.--Ezzex (diskusjon) 24. apr. 2019 kl. 15:41 (CEST)

Kursiv: Nett- og papiraviser[rediger kilde]

Er det noen grunn til at papiraviser har oppslagsord i kursiv (f.eks. Aftenposten), mens nettaviser (f.eks. Resett og Nettavisen) ikke har det? Bør det ikke være konsekvent? Asav (diskusjon) 20. apr. 2019 kl. 16:14 (CEST)

Jo, det synes jeg det bør være (enten man omtaler Resett som en nettavis eller en blogg). - 4ing (diskusjon) 20. apr. 2019 kl. 18:54 (CEST)
Er det ikke feil å bruke kursiv i disse tilfellene, uavhengig av type avis? Jeg mener Aftenposten er et varemerke for avisen, og ikke et verk i seg selv. I tilfellet Resett så tror jeg ikke jeg vil omtale dette som en nettavis, de har ikke nyheter i vanlig forstand. — Jeblad 20. apr. 2019 kl. 19:43 (CEST)
Jeg syns nok Resett (eller Resett :) må kunne betegnes som avis, men det er ingen nyhetsavis. Det er heller ikke Morgenbladet, for eksempel. I likhet med Resett er det en kommentaravis, uten at jeg skal begi meg inn på å sammenligne kvaliteten, selvsagt. Asav (diskusjon) 20. apr. 2019 kl. 20:00 (CEST)
Var iferd med å klargjøre og fikk redigeringskollisjon. Tidligere var det vanlig å klasse enkelte aviser som kommentaraviser, hvor nyhetenes faktainnhold var underordnet og hensikten var samfunnskommentar. Morgenbladet er ofte omtalt som en partipolitisk nøytral kommentaravis, (Harbitz, Georg Prahl (1997). Presseglimt. [G.P. Harbitz]. s. 147. ) selv om den nok har sklidd kraftig til høyre over årene. I tilfellet med Resett mener jeg det er en kommentaravis på politisk (ytre) høyreside, men kommentarfeltet er nok langt mer ytterliggående enn det redaksjonelle innholdet. — Jeblad 20. apr. 2019 kl. 20:03 (CEST)
Nå er det riktignok svært lenge siden Morgenbladet hørte til på høyresiden i norsk politikk, men det er en helt annen sak. Uansett er det ikke den politiske retningen jeg spurte om, men hvorvidt papir- og nettaviser bør likebehandles mht. kursivering. Hva blir konklusjonen? Skal alle aviser kursiveres – eller ingen? Asav (diskusjon) 21. apr. 2019 kl. 09:00 (CEST)
Ja, er mitt svar. I stilmanualen er det førende synspunkt at en samling skal skrives i kursiv. Aviser er samlinger av nyheter. De fleste papiraviser er også på nett og under nesten samme navn. Da bør de behandles likt. Noen aviser er kanskje bare på nett, men fortsatt en samling.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. apr. 2019 kl. 13:36 (CEST)
Det er ikke vanlig å omtale en avis som en verksamling, selv om du finner verk i en avis. Er utvalget av artikler et resultat av et bevisst utvalg, eller er det drevet av noe som er tilfeldig. Dvs er forekomst av nyheter noe redaksjonen kontrollerer? En avis har verkshøyde, og den består av enkeltverk, men har samlingen verkshøyde? (Tror svært få journalister vil omtale Morgenbladet som noe annet enn en blekke godt ute på høyresiden i norsk politikk, men det finnes nok de som mener noe annet.) — Jeblad 24. apr. 2019 kl. 14:23 (CEST)

Ny markør «expect unused category»[rediger kilde]

Det er en ny (ikke helt ny da) markør __EXPECTUNUSEDCATEGORY__ som kan brukes i kategorier som kan bli tomme, men hvor dette er forventet. Slike kategorier vil normalt dukke opp i Special:UnusedCategories, men hvis denne markøren er satt på så vil kategorien bli unntatt slik listing. Jeg har lagt den til i Mal:Tom kategori [7], men det er sikkert andre steder hvor den bør legges til. — Jeblad 24. apr. 2019 kl. 14:30 (CEST)

Omdirigeringer som er feil[rediger kilde]

Vi (og andre prosjekter) har en del omdirigeringer som er feil, eller som i beste fall ikke er helt riktige. Typiske eksempler er at Bonnie Parker (person) og Clyde Barrow (person) omdirigeres til Bonnie og Clyde (par), som gir en litt merkelig konstruksjon. Ingen av personene er paret, de er derimot del av paret. Hos oss har personoppføringene egne artikler, og dermed har ikke vi dette problemet i dette tilfellet. Vi har derimot andre artikler med samme problem.

Problemet oppstår fordi våre omdirigeringer egentlig har litt flere betydninger, den dekker både relasjoner, navnevariasjoner, og en del andre ting. For å markere at en omdirigering ikke er helt det samme merker noen prosjekter omdirigeringer med __STATICREDIRECT__. Dette er heller ikke helt riktig, men gir på sett og vis en indikasjon om at noe er avvikende.

Når omdirigeringer har __STATICREDIRECT__ så kan denne lenka legges inn i Wikidata uten at en får feilmelding. Noen prosjekter gjør dette metodisk nettopp av denne grunnen.

Bør vi bruke denne markøren når personer lenkes til personrelaterte saker? Jeg er ikke overbevist om at det er en god løsning, men det er litt «pest eller kolera»… — Jeblad 24. apr. 2019 kl. 14:54 (CEST)

Vanskelig. Jeg har selv opprettet en del slike omdirigeringer på grunnlag av at "denne artikkelen er stedet hvor innholdet brukeren forventer befinner seg", og generelt bør etter min mening hvert prosjekt ha en viss frihet til å organisere stoff i artikler slik de selv ønsker, avhengig av hvor mye stoff er blitt skrevet av bidragsytere på hvert prosjekt. Så jeg vil støtte løsninger hvor dette merkes spesifikt, at dette ikke er en "ekte" omdirigering av typen "dette konseptet er kjent under flere navn". Sam Vimes (diskusjon) 25. apr. 2019 kl. 11:42 (CEST)

Oversettelse av filmtitler[rediger kilde]

Filmen w:en:The Taming of the Shrew (1908 film) har så vidt jeg kan se ikke blitt "offisielt" oversatt til norsk, men spillet den er basert på (Troll kan temmes) er oversatt. Skal jeg da beholde tittelen som den er når jeg lager en artikkel for den på norsk (The Taming of the Shrew (1908), eller oversette den til Troll kan temmes (1908)? Er det noen retningslinjer for slike tilfeller? KristofferAG (diskusjon) 25. apr. 2019 kl. 16:39 (CEST)

Du skal da beholde originaltittelen. Man skal aldri oversette titler på egen hånd.--Ezzex (diskusjon) 25. apr. 2019 kl. 16:43 (CEST)
Det var det jeg antok. Takk! KristofferAG (diskusjon) 25. apr. 2019 kl. 16:44 (CEST)
Hvis du senere oppdager at den har vært utgitt i Norge under en norsk tittel så kan du flytte den. Regelen er at man bruker norsk tittel på åndsverk hvis den har blitt utgitt med norsk tittel. I noen skjeldne tilfeller kan det være greit å beholde originaltittel uansett om den er utgitt på norsk.--Ezzex (diskusjon) 25. apr. 2019 kl. 16:48 (CEST)

Krysser fingre for flere NTNU-wikipedianere[rediger kilde]

I dag åpnet vi en ny informasjonskanal om Wikipedia på NTNUs intranett INNSIDA. I introduksjonen, som ble delt med det såkalte kommunikasjonsnettverket ved NTNU, står følgende: «Egen kanal for wikipedianere – og for oss wannabees 25.04.2019 Av Tone Kvenild (NTNU Komm.avd.) Da har vi opprettet en egen meldingskanal for alle som vet at Wikipedia er en viktig kanal for informasjon om NTNU og NTNUere. Det er Kjersti og Siv som har opprettet kanalen og som holder i trådene, men også du kan delta med tips, råd, få hjelp og hjelpe andre. Ikke minst vil det være en ok måte å holde seg oppdatert på. Så: Abonner, del gjerne, spør gjerne! Hvis du kjenner noen NTNUere utenfor nettverket som har en wikipedianer i seg, tips gjerne vedkommende om denne kanalen.» Fra introduksjonen kommer man til selve infokanalen, og kan klikke seg inn på en veiledning jeg har skrevet om enkel redigering. Dette kan bli bra! Håper jeg. Kjersti L. (diskusjon) 25. apr. 2019 kl. 14:21 (CEST)

Neimen - så smart tiltak! Da vil jeg tro at dere får flere NTNU'ere til å forholde seg til Wikipedia også som (potensielle) bidragsytere - for jeg går ut fra at de får den nye kanalen "opp i syninga" når de logger på intranett? Lurt! Annelingua (diskusjon) 30. apr. 2019 kl. 00:10 (CEST)

Et eller ett, igjen[rediger kilde]

Jeg forsøkte i november 2017 å få korrigert en utbredt feil som forekom i adskillige artikler hos oss, at tallordet ett nesten var gått ut av bruk, mens artikkelen et var brukt istedet. Se gjerne arkivert diskusjon (her). Om ikke forslaget falt for døve ører, skjedde det ihvertfall en diskusjon som førte til at ingen turde ta ansvaret for å rette et av til ett av, fordi bot-korreksjoner kunne komme til å rette tilfeller der artikkelen også kunne være grammatisk akseptabel. Nåja, jeg mener fortsatt at jeg har rett, men kan ikke skrive boter, og er ikke villig til å bli ansett som kverulant fordi jeg går imot (det formodede) flertallet.

Nå har jeg registret en annen variant av samme problemstilling, ved tidsangivelser. Uttrykket ett år før/etter er i stor grad erstattet av et år før/etter. Her er forskjellen lettere å se. Det er vel ingen tvil om at året 1946 er ett år etter annen verdenskrig, men det er også tilfelle at 1950 er et år etter krigen. Bruk søk i Wikipedia! Strengen "ett år før" (244 treff), "et år før" (178 treff) - og "ett år etter/efter" (446/16 treff) mot "et år etter/efter" (303/1 treff). Riktig form flest ganger, men stadig artikkel istedetfor tallord i altfor mange tilfelle.

Skal vi fortsette å ha denne feilen også? TorSch (diskusjon) 26. apr. 2019 kl. 11:12 (CEST)

Dette bør være en ukontroversiell retting som du kan bruke AutoWikiBrowser (AWB) til. =) Gi beskjed dersom du trenger hjelp... Mvh. lil2mas (diskusjon) 26. apr. 2019 kl. 12:11 (CEST)
Svarer umiddelbart ja til hjelp. Jeg er for gammal til å kaste meg ut i slike operasjoner. TorSch (diskusjon) 26. apr. 2019 kl. 12:40 (CEST)
Jeg kan eventuelt kjøre AWB, men i og med at Bokmålsordboka likestiller determinativformene ett og et er jeg usikker på hvor ukontroversielt dette er. - 4ing (diskusjon)
Problemet med språkutviklingen i bokmål er at alle de større språkfeilene som brer om seg, normeres som riktige fordi de blir "vanlige" og mye brukt. Idag er det for eksempel få som skjønner forskjellen på sjanse og risiko, fordi pressen nesten konsekvent skriver om sjansen for å drukne eller få kreft. Noen må kjempe for at feilene ikke fester seg! Det er en klar forskjell mellom tallordet ett, og den "foranstilte, ubestemte artikkelen" et. TorSch (diskusjon) 26. apr. 2019 kl. 20:16 (CEST)
Jeg skal kikke nærmere på hva som kan korrigeres (halv)automatisk med AWB. (Avsporing: Det blir vel heller ikke korrekt å skrive om risikoen for å drukne eller få kreft, det er vel sannsynligheten (eller frekvensen) for å drukne eller få kreft vi bør skrive? Risiko relaterer seg til en aktivitet, som i disse tilfellene kan være å kjøre småbåt uten redningsvest eller å drikke kokekaffe, mens drukning og kreft er potensielle (uønskede) konsekvenser. mvh 4ing (diskusjon) 26. apr. 2019 kl. 20:58 (CEST)
Avsporing, tja. En SJANSE er uansett en ønsket, positiv mulighet eller utfall, som sjansen til å bli frisk, bli rik, få et godt liv. Mens en RISIKO åpner for et uønsket eller negativt utfall, som for eksempel risikoen for å bli syk, skadet, ruinert eller tidlig død. TorSch (diskusjon) 26. apr. 2019 kl. 21:44 (CEST)

Jeg er da av dem som mener at det ikke er så enkelt som TorSch skriver. Når han lager ei motsetning mellom tallordet ett og artikkelen et, så ser han lett bort fra det enkle faktum at også artikkelen har et tall-innhold. «Et hus» angir antallet hus like mye som «ett hus». Om en skal bruke det ene eller det andre, kommer an på hva det legges vekt på i utsagnet. For å ta et eksempel fra artikkelen om Norges kokkelandslag, som får tilslag på ett av søka Tor nevner: «Laget ligger i trening ett år før viktige konkurranser, ...» Som det står her, har «ett» sterkt presis betydning. Det hevdes at de trener nokså nøyaktig ett år. Skriver vi «et år», blir betydninga mindre presis («et års tid»). I dette tilfellet er nok forskjellen bagatellmessig, men lett hørbar om en leser setninga. En enkel test kan ellers være å skifte ut substantivet med et hankjønnsord (i dette tilfellet dag eller time) og se om du da vil bruke «én» med aksent eller «en». Automatikk frarådes. Hilsen GAD (diskusjon) 26. apr. 2019 kl. 21:50 (CEST)

Sukk. Jeg er ikke ute etter å måle presisjon eller omtrentlighet i desimaler. Forsøk heller den enkle metoden å oversette til engelsk. Hvis tidsperioden i setningen tilsier 1 år enten presis eller omtrentlig, så prøv om setningen gir best mening med "a year" eller "one year". Et eller Ett. Jeg ble født et år etter krigen, og et år før den første månelandingen! I mine skoledager for lenge siden lærte vi og forsto vi forskjellen. Skolen må ha forsømt sine oppgaver siden. TorSch (diskusjon) 27. apr. 2019 kl. 00:23 (CEST)
Du må nok lenger enn til skoleverket for å finne rette klageinstans her. Språkrådet ser ut til å anse et[8] og ett[9] som likeverdige skrivemåter i bokmål. Hvordan riksmål ser på det blir jeg ikke like klok på, men Det Norske Akademi nevner tallord i beskrivelsen for søketreffet på et[10]. Jeg foretrekker at man bruker én og ett, for folk later til å fortsatt legge mer trykk på tallordene ved uttale (så ordene er ikke utrydningstruet, de er bare valgfritt homografer), men det ser ikke ut til å være noen støtte fra de som prøver å regulere norsk. Ters (diskusjon) 27. apr. 2019 kl. 10:02 (CEST)
Problemet er at «språk»rådet drives av en gjeng umusikalske akademikere som ikke ville klart å skille mellom en velformulert setning og en wienerpølse. At man jevnstiller ett og et, enda og ennå er bare noen få eksempler på forsamlingens sprogdøvhet, som har sitt historiske utspring i ekstremnasjonalismen fra slutten av tredveårene. I løpet av denne tiden har rådet dekonstruert bokmålet til de grader at det knapt duger som skriftsprog lenger; det er ganske godt synlig i nettavisenes kommentarfelt. Kort sagt er poenget mitt egentlig at Wikipedia ikke bør bidra til fordumming av noe slag, heller ikke innen ordtilfang. Derfor bør man altså skille mellom enda og ennå, ett og et. Asav (diskusjon) 27. apr. 2019 kl. 15:34 (CEST)
Denne tråden er iferd med å spore av. — Jeblad 27. apr. 2019 kl. 16:53 (CEST)

Jeg bøyer meg i støvet og beklager min ufølsomhet for det norske språk. Jeg foreslår at også andre sprogdøve settes på index og nektes omtale her:

  • «For et år siden fik den del af landet en ny amtman, ...» (Bjørnstjerne Bjørnson)
  • «For et år siden vilde Du mindst ha' skrevet 16.» (Amalie Skram)
  • «Jeg måtte avsted; det stod mig klart igår, iforgårs og for et år siden.» (Johan Borgen)
  • «Her var Hans Hartvig Baden blitt akseptert efter anbefaling av et par kjente kritikere allerede for et år siden, ...» (Herman Wildenvey)
  • «Det hendte mig oftere nu, at jeg kom til å huske aftenen for et år siden, ...» (Sigurd Hoel)
  • «... Det var just i oktober og idag for et år siden her ...» (André Bjerke)

Hilsen GAD (diskusjon) 27. apr. 2019 kl. 21:31 (CEST)

Når latterliggjøringa gjør sitt inntog som hersketeknikk tyder det på at gode argumenter ikke fins. Da har Jeblad rett i at dette sporer av. 109.247.27.7 27. apr. 2019 kl. 21:33 (CEST)
Ja, som GAD påpeker, er det er riktig å skille mellom det omtrentlige et år siden og det mer nøyaktige (på dagen) ett år siden. Som TorSch illustrerer, tilsvarer det hhv. a year ago og one year ago på engelsk. Jeg håper fortsatt det er noe Wikipedia vil holde seg til! Asav (diskusjon) 28. apr. 2019 kl. 14:29 (CEST)
Betyr dette at du er enig i at dette er et spørsmål som ikke egner seg for automatretting? (For å flisespikke: Min beskrivelse av distinksjonen mellom «et år» og «ett år» går mest på vekta som legges på at dette spesifikke antallet. Da kan nøyaktighet være ett (sic!) element som teller.) Hilsen GAD (diskusjon) 29. apr. 2019 kl. 07:10 (CEST)
Jeg gjorde et forsøk med halvautomatisk retting, men fant fort ut at dette er nøysom, manuelt arbeid, og med rom for ulike tolkninger. - 4ing (diskusjon) 29. apr. 2019 kl. 07:53 (CEST)
Dette egner seg neppe for automatisert virksomhet. Her må man bruke kontekst og stilfølelse, skulle jeg tro. Asav (diskusjon) 29. apr. 2019 kl. 09:37 (CEST)
Det finnes noen regler som kan brukes, men det forutsetter en skikkelig språkmodell, og såvidt jeg vet har vi ingen bot som bruker språkmodeller overhodet. (Jeg kan ikke se hvordan dette kan løses uten en språkmodell, men kanskje noen klarer det?) Så kortversjonen er vel at dette må gjøres manuelt. — Jeblad 29. apr. 2019 kl. 18:34 (CEST)