Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/mars

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2022
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
2021
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2020
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2019
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Workshop og sosialt samvær - Oslo S[rediger kilde]

Spisestedet La Baguette sett fra rulletrapp ned mot gamle Østbanehallen, møterom til høyre

Tid for ny workshop med ditto sosialt samvær i februar (lenke til tråd om foregående her). Jeg foreslår onsdag 10. februar fra klokken 17, med tema VisualEditor i det ene møterommet, Wikidata i det andre møterommet. Andre emner kan selvfølgelig også luftes.

Vi avholder treffet samme sted som sist, spisestedet La Baguette har egnet møterom med WiFi og overhead. Etter et par timer der forflytter vi oss til Royal Gastropub (ca. 50 meter, i samme hall), hvor en kan spise og drikke mens vi fortsetter erfaringsutveksling fra workshop. Det er ikke noe krav om å ha med egen PC, men fint om ihvertfall halvparten har det. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 19:13 (CET)Reply[svar]


Påmelding (skriv brukernavn fortløpende som vist under), deltakere blir fordelt på to møterom (de ligger vegg-i-vegg). De som tar med PC (laptop eller nettbrett) markerer det med kursiv. Hvilken workshop er angitt først, om noen ønsker å endre så flytt brukernavnet dit
VisualEditor

Ulf Larsen, Telaneo, Trygve N, Anne-Sophie Ofrim

Wikidata

Profoss, Kjetil_r, Peter Fisk, Vinguru, Hogne, Kimsaka, Frankemann, Bergenga, Ole Anders, Haros


Finn et mer egnet sted, dette er forb lite. — Jeblad 2. jan. 2016 kl. 19:17 (CET)Reply[svar]

Gikk jo greit sist gang vi var der.--Telaneo (Diskusjonsside) 2. jan. 2016 kl. 19:36 (CET)Reply[svar]

Om nødvendig så kan jeg ta med to PCer, om noen trenger å låne.--Telaneo (Diskusjonsside) 2. jan. 2016 kl. 19:36 (CET)Reply[svar]

Spisestedet la Baguette som det benevnes, har et utmerket kjøkken, men kanskje ikke så stor en spisesal. Jeg kan godt stå, ettersom jeg satt sist gang. Det var veldig hyggelig, og jeg anbefaler alle å komme.--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 20:16 (CET)Reply[svar]
Kan bekrefte at det var hyggelig og lærerikt sist gang, men temaet som er valgt nå er noe utenfor min kjerneinterresse da jeg ikke bruker det selv. Og siden plasskapasiteten er noe begrenset så melder jeg avbud denne gangen, så sant ikke temaet endres til noe som er mere interressant for meg, men trenger ikke endres for min del, blir det andre temaer i fremtiden kan det hende jeg dukker opp på de isteden. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 00:17 (CET)Reply[svar]
Har omskrevet noe så det er åpning for flere deltakere. Om vi bruker begge møterommene så kan vi maksimalt ha 20 deltakere. Så mange har vi vel bare vært samlet på 10-års markeringen for Wikipedia i 2011. Når det gjelder tema så er jeg som sagt åpen for å diskutere det, og det er uansett mulig å reise andre saker underveis. Under forrige workshop ble det tatt opp både patruljering og andre saker. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 00:24 (CET)Reply[svar]
Jeg har ikke noen sterke følelser på tema og vi kan godt endre det om noe annet er mer passende. Jeg snakker heller ikke «for min syke mor» som det heter når noen skal fremme egne hjertesaker, jeg bruker ikke VisualEditor. Tanken er at endel har begynt å bruke VisualEditor og at det selv om en ikke bruker det så kan det være nyttig å se hva som ligger i det.
I tillegg nevner jeg igjen at vi ikke følger noe veldig fast skjema, en kan godt ta opp andre saker selv om vi har annonsert et hovedtema. Om det dertil melder seg på så mange at vi kan leie begge lokalene så kan vi for den saks skyld kjøre ulike tema i hvert rom. For det bør vi nok ha rundt 12 deltakere (halvparten i hvert rom). Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 12:30 (CET)Reply[svar]
Sist var vi 11, det var trangt, men fungerte (sjekk kommentarer over for å få det verifisert). Det er mye som er mulig, vi kan f.eks leie et vesentlig større lokale. Men kommer det noen? Som nevnt over så var vel oppmøtet sist blant de beste vi har hatt, unntatt markeringen av Wikipedia 10 år i 2011. En stor fordel ved å arrangere det på Oslo S er også at det er svært sentralt, hvilket øker sjansene for at folk stiller. I tillegg er det lett å gå ut etterpå da det er en mengde spisesteder der. Om vi f.eks arrangerer det i Wikimedia Norges lokaler på Tøyen som er gratis og større, så er det mindre sentralt.
Dersom det er ønske om et konkret annet lokale så kom gjerne med det, men det bør både være sentralt og ikke alt for dyrt, to kriterier som dette lokalet tilfredsstiller. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 13:13 (CET)Reply[svar]
Rommene ligger vegg-i-vegg så det tar maksimalt 10 sekunder å gå fra det ene til det andre, videolink er nok å dra det litt langt. Siden det er workshop så har vi ikke noen «hovedtalestol», men skifter på å lufte ulike problemstillinger knyttet til hovedemne. Noe av poenget er også at dette skal være lett å arrangere, hvem som helst bør kunne invitere til en slik workshop. WMNO dekker leie av lokale og mat under workwhop (alt innen rimelighetens grenser) og siden det vi trenger er der (trådløst nett, prosjektor, whiteboard) så er det minimalt med forberedelser som trengs. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 14:35 (CET)Reply[svar]
Jeg bruker VS så mye jeg kan, og jeg vil gjerne lære mer om det. Det er fremtiden for «ikke-tekniske» brukere! Blir det for trangt går vi bare tidligere ned i avgangshallen og fortsetter diskusjonen der. Det blir sikkert snakk om WD også, så møt opp! Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 15:30 (CET)Reply[svar]

Da har jeg gjort en liten justering i teksten, siden det allerede nå er endel påmeldte så har jeg bestilt begge møterom. Om ønskelig kan vi da kjøre et annet tema i det andre møterommet. Om noen har forslag så kom gjerne med det, hvis ikke er vel Wikidata fremdeles svært aktuelt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. jan. 2016 kl. 12:21 (CET)Reply[svar]

Kunne det vært av interesse å avholde disse treffene i et kontorlokale i Oslo sentrum, bestilt pizza og/eller gått til nevnte gastropub etter? Jeg kunne evt. hørt med min arbeidsgiver om tillatelse. Vi har kaffemaskin, toaletter, nett, projektor, TV-er og hva det nå skulle være, i tillegg til et møterom som har – tja – 15+ stk. sitteplasser. Veldig sentralt; 300 meter fra Oslo S i retning slottet. Face-smile.svg Toreau (diskusjon) 4. jan. 2016 kl. 19:16 (CET)Reply[svar]
Facebook like thumb.pngLiker, takker gjerne ja til det.--Telaneo (Diskusjonsside) 4. jan. 2016 kl. 19:24 (CET)Reply[svar]
Det er absolutt interessant synes jeg. Bestiller vi opp et par-tre pizza, eventuelt supplert med noen baguetter så har vi litt å tygge på under workshop, og går deretter på et egnet sted etter et par timers felles aktivisering. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. jan. 2016 kl. 21:31 (CET)Reply[svar]
Jeg skal ha dette i bakhodet, og ta det opp ved neste samvær; jeg drar på ferie i midten av januar, og blir i USA en stund, så det passer dessverre dårlig ift. 10. februar. Toreau (diskusjon) 5. jan. 2016 kl. 09:41 (CET)Reply[svar]
Den er god, da kjører vi som tidligere denne gangen, så melder du tilbake om det er en åpning for det hos ditt firma ved andre workshops. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. jan. 2016 kl. 12:31 (CET)Reply[svar]
Dette er et bra tiltak, ikke minst fordi det er så mye lettere å utvikle en positiv samarbeidskultur med folk en har møtt ansikt til ansikt, så jeg anbefaler alle som kan å møte opp. Det var ihvertfall veldig hyggelig sist, så dersom jeg får anledning vil jeg gjerne komme denne gangen også, men er foreløpig ikke sikker på om jeg kan, og venter derfor med en eventuell påmelding til nærmere inn mot 10. februar. Om det er plass igjen, da. Kaitil (diskusjon) 5. jan. 2016 kl. 19:45 (CET)Reply[svar]
Tanken bak å avholde slike workshop er at det er lettere å kommunisere ansikt til ansikt, i tillegg gjør vi noe konstruktivt sammen. Jeg har bestilt begge møterom så vi har plass til 20 deltakere, hittil har det meldt seg på 7 så det er fremdeles god plass. Samtidig er det fint om de som vet de kan stille skriver seg på. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 23:57 (CET)Reply[svar]
Må innrømme at jeg er sånn måtelig interessert i Visual Editor, som jeg ikke har tatt i bruk ennå, men det er flott om man kan lufte et par andre saker, om ikke annet mned tanke på senere sammenkomster. Og det er vanskelig å takke nei til en sjanse til å møte denne gjengen. — Vinguru (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 20:09 (CET)Reply[svar]

Til deltakere så langt: Telaneo, Trygve N, Anne-Sophie Ofrim, Profoss, Kjetil_r, Ole Anders, Peter Fisk, Vinguru Vi kommer til å bruke begge møterom og det er fint om de som allerede har meldt seg på (og andre interesserte) kan komme med forslag til tema for workshop i det andre rommet. Vi kan selvfølgelig kjøre samme tema parallelt, men vi kan også ha to ulike tema.

Jeg har allerede nevnt Wikidata som et aktuelt emne, det tåler en ny runde, selv om det var oppe sist. Andre emner kan være media (Wikimedia Commons), oversettelsesverktøy, bruk av ulike kilder (som bokhylla.no) og Wikipedia Library for å nevne noen muligheter. Bemerk at siden dette er workshop så forberedes det ingen særlig innledning, vi drar igang med valgt emne, viser eksempler på prosjekter mens hver og en også arbeider med sitt - eller blir vist av andre hvordan de arbeider. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. jan. 2016 kl. 17:31 (CET)Reply[svar]

To forslag ut av løse luften: «Utmerkede og anbefalte artikler» og «Sletting av artikler»?--Telaneo (Diskusjonsside) 10. jan. 2016 kl. 17:33 (CET)Reply[svar]
Jeg har forsåvidt tenkt på det første, men anså det vel litt for sært + at siden jeg er sterkt involvert i det selv, så er jeg usikker på om det er noe for en større forsamling. Når det gjelder sletting av artikler så er vel det såpass håndterlig at jeg er usikker på om det er noe å hente på å ha det som workshop, men er ikke helt avvisende. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. jan. 2016 kl. 18:52 (CET)Reply[svar]
Visual Editor er lissom ikke fint nok nå? Jeg kunne ha et håp om at GAD og jeblad ville komme, så kunne vi diskutert overskrifter for kilder! Det er nyttig og interessant - og vanskelig.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 09:44 (CET)Reply[svar]
Jeg har to ønsker. Det ene er Wikidata, der jeg føler behov for en slags kompendium/kokebokoppskrift som er litt tilpasset de temaene jeg diller med. Det andre gjelder kilder. Jeg har etterhvert tenkt å begi meg i kast med geografioppslag av ymse slag, og det jeg søker i den forbindelse, er forslag til gode kilder samt hva som bør med i slike oppslag. En slags diskusjon der de som kan litt om dette, viser de andre, hadde vært fint. Men jeg er villig til å la meg belære om Visual Editor også. -- Vinguru (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 10:24 (CET)Reply[svar]
Wikidata er et interresant tema, som jeg gjerne vil lære mer om. -PeterFisk (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 20:52 (CET)Reply[svar]

Ser ut som det er mest interesse for Wikidata som emne nummer to, så om det ikke kommer store protester på det så kjører vi da workshop i Visual Editor i det ene rommet og Wikidata i det andre rommet. De to rommene ligger vegg-i-vegg så en kan lett skifte mellom de, bemerk også at det selvfølgelig er mulig å ta opp andre emner enn hva som er hovedtema. I tillegg er det sosialt samvær etter workshop og der kan vi da fortsette diskusjonene. Så langt er det ti deltakere og vi har fremdeles plass, maksimalt antall er tyve. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. jan. 2016 kl. 10:27 (CET)Reply[svar]

Om vi ser på de debattene som har skapt mest engasjement siste måneder har de alle endt i skjæringspunktet Wikipedia, Wikidata, kilder. Her bør vi etter min mening drive fram en slags 4-K-klubb. Stilt overfor dette nye, vanskelige trenger vi mer kunnskap, kommunikasjon, kollegialitet og kameratskap! Jeg håper flest mulig av de bidragsytere kan mest om WD-integreringen har mulighet til å delta. Kimsaka (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 20:00 (CET)Reply[svar]
Enig med Kimsaka og håper at flere har anledning til å stille, vi har plass til enda 10 deltakere (maksimalt 20). Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. jan. 2016 kl. 17:55 (CET)Reply[svar]

Minner om at det fremdeles er plass til flere på workshop Oslo S, onsdag 10. februar. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan. 2016 kl. 23:51 (CET)Reply[svar]

Til påmeldte så langt: @Ulf Larsen:, @Telaneo:, @Trygve N:, @Anne-Sophie Ofrim:, @Profoss:, @Kjetil r:, @Ole Anders:, @Peter Fisk:, @Vinguru:, @Hogne:, @Kimsaka:, @Frankemann:. Da det pga. plassen blir to separate workshop så har jeg forsøkt å dele inn etter hva jeg antar interesserer de enkelte. Om noen ønsker å flytte gruppe er det bare å klippe og lime i seksjonen for påmelding. Jeg minner om at det ikke er noen rigid struktur, det er selvfølgelig full anledning til å ta opp andre emner enn hovedtema. Videre er de to møterommene vegg-i-vegg så det tar bare noen sekunder å gå fra det ene til det andre.

Til sist har vi også den sosiale samlingen etterpå hvor det er ytterligere muligheter for å ta opp ulike emner knyttet til vår innsats som frivillige på Wikipedia. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. feb. 2016 kl. 11:30 (CET)Reply[svar]

Etter å ha vært (mer eller mindre) aktiv bidragsyter et drøyt år nå kan det være greit å prøve å bli en smule bedre kjent med noen av dere, og da er jo en sånn workshop en veldig fin anledning. Jeg har absolutt null og niks interesse av VisualEditor, men Wikidata er for meg faglig sett ganske interessant, og jeg er nok nesten like aktiv der, så en sånn workshop blir jeg gjerne med på. Jeg har ikke meldt meg på tidligere fordi jeg ikke er sikker på om jeg har mulighet til å komme, noe jeg fortsatt ikke er, men om jeg skulle måtte melde avbud så sier jeg eventuelt fra mandag eller tirsdag sånn at andre kan få plassen min om det skulle bli for trangt på møterommet. Bergenga (diskusjon) 4. feb. 2016 kl. 17:59 (CET)Reply[svar]
Det spiller liten rolle hvor jeg er, begge temaene er interessante for min del.--Telaneo (Diskusjonsside) 5. feb. 2016 kl. 09:41 (CET)Reply[svar]

Til påmeldte så langt: @Ulf Larsen:, @Telaneo:, @Trygve N:, @Anne-Sophie Ofrim:, @Profoss:, @Kjetil r:, @Ole Anders:, @Peter Fisk:, @Vinguru:, @Hogne:, @Kimsaka:, @Frankemann:. Da det pga. plassen blir to separate workshop så har jeg forsøkt å dele inn etter hva jeg antar interesserer de enkelte. Om noen ønsker å flytte gruppe er det bare å klippe og lime i seksjonen for påmelding. Jeg minner om at det ikke er noen rigid struktur, det er selvfølgelig full anledning til å ta opp andre emner enn hovedtema. Videre er de to møterommene vegg-i-vegg så det tar bare noen sekunder å gå fra det ene til det andre.

Til sist har vi også den sosiale samlingen etterpå hvor det er ytterligere muligheter for å ta opp ulike emner knyttet til vår innsats som frivillige på Wikipedia. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. feb. 2016 kl. 13:37 (CET)Reply[svar]

Litt praktisk info før workshop, det blir som nevnt to workshop og vi trenger et par bidragsytere som kan stille sin laptop til disposisjon ved å koble den til overhead. Dersom Trygve N kan være den som viser sitt skjermbilde i workshop for VisualEditor og Kjetil_r tilsvarende i workshop for Wikidata så er det fint. Om det ikke skulle passe, så gi beskjed her, så prøver vi å finne en annen.

Møterommene er dekket av flere trådløse nett, men for sikkerhets skyld har både Anne-Sophie Ofrim og jeg med mobil miniruter, så uansett skal vi komme oss på nett.

Det er fremdeles plass til flere deltakere, vi kan ha maksimalt ti i hvert rom. Så i workshop for VisualEditor har vi plass til fem og i workshop for Wikidata har vi plass til to. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 18:14 (CET)Reply[svar]

Noen som trenger PC i morgen? Eller har vi nok? Hvis noen trenger, så si ifra.--Telaneo (Diskusjonsside) 9. feb. 2016 kl. 22:25 (CET)Reply[svar]

Virker ikke som noen trenger, da tar jeg bare med til meg selv.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. feb. 2016 kl. 15:48 (CET)Reply[svar]
Jeg har PC men trenger parkeringsplass. Hvor lønner det seg å parkere? -PeterFisk (diskusjon) 10. feb. 2016 kl. 08:29 (CET)Reply[svar]
Det er flere parkeringshus der, Paleet parkeringshus er to minutter å gå, det er også et Oslo S P-hus parkering som ligger rett sør for Oslo s, også ett par minutter å gå. Ulf Larsen (diskusjon) 10. feb. 2016 kl. 12:59 (CET)Reply[svar]

Oppsummering og ny workshop[rediger kilde]

Deltakere i workshop i Wikidata, Oslo S, onsdag 10. februar

Det var totalt 14 deltakere i de to workshopene og fra kommentarer etterpå virker det som de fleste var fornøyd og syns det var nyttig å møtes på en slik måte.

Dersom noen av deltakerne har kommentarer til hva som kan forbedres så kom gjerne med de. Er stedet bra, eller bør vi holde det et annet sted neste gang? Hva med tema? Er det ønskelig med en ny workshop før sommeren?

For egen del ser jeg at det f.eks passer med mitt jobbskjema tirsdag 5. og 26. april. Av tema jeg kunne tenkt meg er patruljering/referanser og at vi eventuelt særlig prøvde å nå ut til ferske bidragsytere, med meldinger på deres brukersider. Jeg vil ellers minne om at det selvfølgelig er åpning for å ta opp andre saker enn hva som er hovedtema. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. feb. 2016 kl. 19:30 (CET)Reply[svar]

Kan bekrefte at workshopet var en hyggelig opplevelse, nok en gang. Flere er nok bare bra. Jeg blir gjerne med på nytt workshop med temaene nevnt over, alle er ganske viktige også.--Telaneo (Diskusjonsside) 11. feb. 2016 kl. 19:58 (CET)Reply[svar]
Ja, dette var et flott arrangement! Hyggelig å bli kjent med folk, og gleder meg til å bli kjent på nytt ved neste anledning. Inntil videre husker jeg de fleste, men sånt sitter ikke like godt som andre ting. ;-) Jeg fikk kanskje ikke lært så mye selv, men håper at andre fikk nytte av det jeg hadde funnet ut. Jeg er absolutt ingen ekspert på feltet, men deler gjerne det jeg har funnet ut så langt. Det var flere ting jeg sikkert kunne nevnt og tipset om, og også ting jeg selv lurte på, men som jeg ikke fant det verdt å spørre om der, som jeg nok etter hvert kommer til å skrive om på d:Wikidata:Diskusjon.
Det var kanskje litt små rom, men jeg tror ikke det hemmet oss noe egentlig. Projektor med kun gammel skjermkontakt (D-SUB, "VGA") og ikke noen nyere standarder, sånn at de med nyere utstyr ikke kunne bruke den, var vel eneste "feilen" på vårt møterom. Men det som er aller best med å ha det der er plasseringa, det at det er på Oslo S sånn at det også er lett tilgjengelig for folk utenbysfra. Jeg tror for min egen del at jeg hadde vært mer skeptisk til å dra om det hadde vært noe lengre inn i byen sånn at jeg hadde måttet bytte til noe annen kollektivtransport eller gått et langt stykke. Å ha det så lett tilgjengelig garanterer ikke at det kommer flere fra utenfor Oslo, men det motsatte tror jeg vil kunne gjøre at hvem som kommer blir veldig geografisk begrenset.
Begge de to datoene du nevner er åpne for meg så langt, men tiden vil vise om noe kommer i veien. Hva som skal være temaer bør vi vel ha relativt åpent fram til det er rundt en måned igjen, for jeg tror gjerne at temaene kan variere med hva folk holder på med og sånt. Har ingen klare idéer selv, men en ting jeg har tenkt på er at selv for meg med relativt god teknisk innsikt så føler jeg at det er mye rundt hvordan man gjør ting på Wikipedia som er tynt dokumentert eller ikke så veldig tydelig forklart, for eksempel ting relatert til Wikidata, og at en interessant workshop kunne være å finne ut hvor det mangler mest og hvordan en kan gjøre det mer forståelig. Da kunne det faktisk vært greit å ha med en eller flere helt ferske brukere som ikke har noe særlig teknisk innsikt og rett og slett lært av dem hvor de støter på problemer og hva som kan være vanskelig. (Det er godt mulig at noe lignende har vært gjort før, jeg har tross alt ikke vært med så lenge, så det er mulig idéen ikke har så mye for seg.) Bergenga (diskusjon) 11. feb. 2016 kl. 22:38 (CET)Reply[svar]
Også denne gangen var det et interessant arrangement. For min del kunne vi like gjerne brukt lokaler andre steder om noen har konkete forslag, men det fungerer også helt greit der vi har vært på Oslo S. Det er årsmøte i Wikimedia Norge her i Oslo torsdag 7. april, så jeg vil foreslå at neste arrangement er en annen uke, feks 26. april.
Vi har til nå hatt tekniske tema (wikidata/VE), og innholdsmessig kan en ide være å sette opp enda litt smalere wiki-tekniske temaer med opplæring/demonstrasjon. En annen ide kan være å tvert imot legge opp til en workshop med hovedsakelig skriving/redigering, kanskje i tilknytning til et bestemt felt, som feks sportsartikler, biografier, geografi, kranglete infobokser, pjuskete kategoritrær osf. mvh --Ooo86 (diskusjon) 13. feb. 2016 kl. 13:26 (CET)Reply[svar]

Jeg har sendt en prisforespørsel til Hotel Opera (rett ved Oslo S) og de kan tilby konferanserom fra 17 til 20, med 40 plasser for totalt 14 tusen, servering kommer i tillegg. Det er vel over fire ganger prisen av hva vi betaler hos La Baguette. Jeg antar at andre hotell i samme området har noenlunde samme pris.

En annen variant kan være å arrangere neste workshop enten hos WMNO på Tøyen eller f.eks på Litteraturhuset, da kan vi få rimelig/gratis lokale, ulempen er at det ikke er så sentralt. Hva synes bidragsyterne, skal vi fortsette som nå, ta Litteraturhuset eller Tøyen neste gang, eller er det andre passende lokaler? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. feb. 2016 kl. 17:12 (CET)Reply[svar]

Litteraturhuset er utmerket for meg (gangavstand, bare det er på riktig ukedag, som nok vil være begrensningen i noen uker fremover). Tøyen er heller ikke noe problem. Vinguru (diskusjon) 15. feb. 2016 kl. 17:44 (CET)Reply[svar]
Nøyaktig hvor er nok ikke et problem for meg, så lenge det er innen rimlig gåavstand fra en t-banestasjon så skal vel jeg klare å finne veien dit.--Telaneo (Diskusjonsside) 15. feb. 2016 kl. 21:57 (CET)Reply[svar]
Har sendt en forespørsel til Litteraturhuset om den aktuelle datoen (26. april), med kopi til WMNOastrid, så får vi se hva de kan tilby. En side ved å ha det på Litteraturhuset er at de muligens kan sette oss opp på sitt program, så vi kan nå ut til flere. Ulf Larsen (diskusjon) 15. feb. 2016 kl. 23:17 (CET)Reply[svar]

Har fått et tilbud fra Litteraturhuset på et rom med plass til 30 personer (Kverneland). Rommet er relativt rimelig (3000 eller 1750, avhengig om vi godtas som et åpent arrangement) og vi kan få mat fra kaféen. Dato blir i så fall 27. april. Hva synes bidragsyterne om dette, bør vi forsøke det? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2016 kl. 13:36 (CET)Reply[svar]

Høres kjempebra ut!--Telaneo (Diskusjonsside) 18. feb. 2016 kl. 13:55 (CET)Reply[svar]
Fint. Holder av den datoen. Hva med lukket arrangement med åpent innhold? --Ooo86 (diskusjon) 18. feb. 2016 kl. 14:16 (CET)Reply[svar]
Slik jeg har forstått Litteraturhusets regler betyr åpent arrangement at hvem som helst kan melde seg på, men det er jo hva vi er interessert i - flere bidragsytere. Tviler på at noen gidder gå kun for å gumle gratis baguetter med ditto kaffe eller mineralvann... :-) Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2016 kl. 14:37 (CET)Reply[svar]
Blander meg inn for å ta opp tråden fra Toreau over. Er det fremdeles et alternativ å låne lokaler hos din arbeidsgiver datoen det er snakk om? WMNOastrid (diskusjon) 18. feb. 2016 kl. 14:52 (CET)Reply[svar]

Ny workshop, onsdag 27. april, på Litteraturhuset[rediger kilde]

Da blir det ny workshop onsdag 27. april, 17-20, på Litteraturhuset i rommet «Kverneland». Det blir et åpent arrangement, så om alt går som det skal kommer det i Litteraturhusets aktivitetskalender. Det blir plass til totalt 30. Emne er åpent, men hva med kilder? Det er sikkert endel som kan diskuteres innen det, i tillegg kan vi kanskje få til en presentasjon av særlig nyttige kilder, som bokhylla.no. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. feb. 2016 kl. 17:51 (CET)Reply[svar]

Siden wikipedia sjelden har holdt workshop der, foreslår jeg at de første minuttene brukers til «hemningsløs publikumsfrieri», jfr idemyldring på forhånd. «5 minutter om hvordan man opplaster bilde til artikkel på wikipedia» er mitt foreløpige forslag. Husk at når man idemyldrer så sier noen eksperter at det er mere hensiktsmessig å forkaste dårlige ideer på slutten av diskusjonen. Hvis du synes at en ide er dårlig, så prøv å kom med en bedre ide - eller still spørsmål som kanskje fører til at andre kommer med en innertier av en ide. 89.8.222.118 22. feb. 2016 kl. 18:44 (CET)Reply[svar]
Tror nok kilder kan være et aktuelt tema i et slikt åpent arrangement, ikke minst fordi det er viktig å understreke at WP streber mot etterrettelighet uansett hva enkelte måtte påstå. Mulig noen burde si noen få ord om det innledningsvis. Dernest ville det være interessant med gode konkrete tips innenfor noen enkeltområder (med behov varierende ettersom hva man skriver om). Jeg er interessert i arrangementet, men det er ikke helt klart ennå hvorvidt jeg har anledning. -- Vinguru (diskusjon) 22. feb. 2016 kl. 21:05 (CET)Reply[svar]
Denne hadde jeg ikke sett da jeg postet mitt innlegg på Tinget, idag. Referansebruk er mitt forslag. Kanskje kunne noen i så fall hatt et par innledninger om dette? En innleder kunne kanskje si noe om gjeldende regler, begrunnelsen for dem, den aktuelle situasjon, veien videre. En annen, kunne kanskje opplyse oss om det er noe spennende i gjære i den tekniske utvikling som endrer vårt syn på behovet. Sentraliserte opplysninger om areal, folketall etc. Selv tror jeg dessuten også på at verktøyet er viktig. VisualEditor som altfor få bruker, gjør det svært enkelt å bruke referanser, og å gjenbruke dem. Det gjør ikke noe å peke på det også. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 10:58 (CET)Reply[svar]

Det som har forhindret meg i å komme på samtlige av disse workshopene er at de alltid er på onsdager, da jeg er opptatt fast. Hadde det vært mulig å variere ukedagene litt? Trenger ikke endre noe i det som allerede er planlagt, men hadde vært hyggelig til senere treff. --Tarjeimo (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 11:22 (CET)Reply[svar]

Til Tarjeimo: Gjerne en annen dag enn onsdag for min del, men denne gangen var det ønske om et annet lokale og Litteraturhuset har en relativt tett kalender, vi får heller endre dag for samlinger til høsten.
Til Trygve Nodeland: Mitt forslag var (og er) kilder, det innbefatter jo hele det som underbygger artikkelen (litteratur, referanser/fotnoter og eksterne lenker) så der er vi vel på linje. Siden det er workshop så bør vi vri det så praktisk som mulig, i tillegg synes jeg vårt arbeide med kilder bør ha en positiv vinkel. Som jeg har nevnt før i diskusjonen så ser jeg to sentrale positive punkter mht. kilder; at andre «kan se oss i kortene» og at gode kilder (litteratur, referanser/noter og eksterne lenker) kan lede leseren videre og gi økt folkeopplysning.
Så mens Store norske leksikon med sin vinkel mot fagfolk spissformulert er et endepunkt, så er Wikipedia et startpunkt for folkeopplysningen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 12:13 (CET)Reply[svar]

Virker som det er aksept for at neste workshop har kilder som tema, det bør være mye å få ut av det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 08:58 (CET)Reply[svar]

Nytt Lua-bibliotek for infobokser[rediger kilde]

Det er på gang et nytt bibliotek for infobokser, mw:Extension:Capiunto (workboard), som er planlagt å også håndtere utlegg av data fra Wikidata. For meg virker det som det så langt er mer styling og bells and whistles enn løsning av problemet med hvilken oppføringer som skal vises frem. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 02:04 (CET)Reply[svar]

Det er en del enkeltstående notater om hvordan dette er tenkt løst, og dette vil få veldig store konsekvenser. Veldig lite av nåværende Lua-biblioteker og malverk kan tas videre, for Capiunto er kun overflaten av en veldig omfattende omlegging. Skal jeg tolke notatene som er nokså ustrukturerte så får vi egne (under)sider av artiklene som holder lokale data, og så henter vi inn globale data fra repoet. En slags miniutgave av Wikidata som overstyrer store Wikidata.
Ja det kan fungere rent teknisk, men uten en løsning av filter-problemet (hva skal vises frem, og hvorfor) vil hele infoboks-diskusjonen rulle videre. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 23:38 (CET)Reply[svar]

Vi sender nå ut «referrer»[rediger kilde]

Ved siste utrulling ble det gjort en endring som medfører at nettleserne får beskjed om å legge ved informasjon hvem som har lenket til dem når de følger lenker. Hvis siden det lenkes til er listet som tiltrodd så vil en URL som inkluderer info ned til den enkelte side tas med. Typisk at står du på Norge og går til w:en:Norway så får serveren vite at du kom fra https://no.wikipedia.org/wiki/Norge. Hvis siden det lenkes til ikke er tiltrodd så tas kun domenet med. Hvis du derimot går fra Norge til Norge på Store norske leksikon så får serveren kun vite at du kom fra https://no.wikipedia.org.

Tidligere fikk ikke nettsteder vite at du kom fra Wikipedia overhodet, det såkalte referrer-feltet ble ikke tatt med. Grunnen var at vi brukte HTTPS, og det medførte at denne informasjonen som standard var utelatt. Selv om vi fortsatt bruker HTTPS på Wikipedia så vil denne informasjonen bli lagt ved.

Jeg tror ikke dette har noen store konsekvenser for personvern, utover at det kanskje ikke er helt gjennomsiktig hvem som er på lista over tiltrodde nettsteder. Politiet får ikke vite om du har vært innom siden Cannabis (rusmiddel), de får kun vite at du har vært på «Wikipedia».

Den eksakte konfigurasjonen vi bruker er «origin-when-cross-origin», som settes via sidens header. Mer om dette på m:Research:Wikimedia referrer policy, Set an explicit "Origin When Cross-Origin" referer policy via the meta referrer tag, og W3: Referrer Policy, 4. Referrer Policy Delivery. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 20:20 (CET)Reply[svar]

Hva er egentlig dette ?--Ezzex (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 20:24 (CET)Reply[svar]
La oss anta at du leser en Wikipedia-artikkel om valgkampen i USA, og en referanse peker mot en artikkel i Aftenposten, slik som denne om valgene i USA. Når du klikker på den lenken, får Aftenpostens server samtidig overført en beskjed om at brukeren som klikket på artikkel-lenken gjorde det i norske Wikipedia, nærmere bestemt i siden om valgkampen. Aftenposten kan da bruke denne opplysningen til statistiske formål, for eksempel for å se hvor leserne «kommer fra». (Det er ganske uskyldige greier, for å si det sånn.) Asav (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 20:38 (CET)Reply[svar]
Ok, takk.--Ezzex (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 20:48 (CET)Reply[svar]
Ikke helt riktig. Før vi skiftet til HTTPS fikk de vite at du klikket på lenka på siden om valgkampen, dvs en full lenke slik som https://no.wikipedia.org/wiki/Norge. Etter at vi skiftet til HTTPS fikk de ikke vite noe, referer ble borte. Nå får de vite litt mer, dvs at du har vært på https://no.wikipedia.org. Kun hvis du er på en tiltrodd tjeneste så får de vite like mye som tidligere, dvs https://no.wikipedia.org/wiki/Norge. Aftenposten eller andre nettaviser er ikke tiltrodde tjenester. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 21:10 (CET)Reply[svar]

Kravene fra firmaet Sjøwall[rediger kilde]

For en tid tilbake fikk flere museum krav fra firmaet Sjøwall, hvor en av de tidligere fotografene hadde tatt mange bilder av dronning Maud av Norge. Saken havnet for retten, og Sjøwall tapte. Per Olav Torgnesskar har skrevet en artikkel Lov eller ikke lov? som er publisert hos Kulturrådet. I denne artikkelen påpekes det at «bestillerretten» i tidligere fotolov ble brukt som argument for at den nåværende digitale publiseringen er innenfor bestillers interesse og formål. Han presiserer også at det ikke er tatt høyde for dette i ABM-skrift #72: Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum. Han var redaktør for denne publikasjonen. Tidligere omtale av saken hos oss finnes på Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/oktober#Saksøkt for bilder fra 1929 og Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/februar#Saken mellom Sjøwall og Norsk folkemuseum. Ankefristen går ut 9. mars 2016. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 22:05 (CET)Reply[svar]

Interessant, og om det blir stående endrer det kanskje tom. noe for hvordan norske foto må behandles på Commons. Haros (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 22:18 (CET)Reply[svar]

Hvor er referansene gjemt i denne artikkelen ?[rediger kilde]

Artikkelen Imaginaerum (film) har (i følge referanseoversikten) 8 referanser, men jeg ser de ingen steder i teksten. Hvordan henger dette sammen.--Ezzex (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 22:57 (CET)Reply[svar]

Noen har prøvd å være smart og lage sitt eget referansesystem. Ingen av referansene er brukt i teksten.--Telaneo (Diskusjonsside) 1. mar. 2016 kl. 23:11 (CET)Reply[svar]
Sjekk engelsk wp, tror du finner igjen referansene der! — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 23:14 (CET)Reply[svar]
Ja eller ikke visst hvordan man lager referanser på wikipedia-vis. Referansene står i referanseavsnittet skrevet inn som utseende-tekst som vanlig referanseoppsett, men er ikke ref-tagget fra artikkeltekst. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 23:16 (CET)Reply[svar]
Jeg fjernet de og satte inn mangler kilder-mal siden det såpass mye tekst.--Ezzex (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 23:33 (CET)Reply[svar]
Kan du ikke språkvaske artikkelen også mens du er igang? Det ser ille ut som det er nå. --Finn Bjørklid (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 00:55 (CET)Reply[svar]

Malapropos om skip og flaggstater m.m.[rediger kilde]

Jeg støtte nettopp på et lite problem i infoboks for skip. Der har noen gjort seg flid og ført på flaggstater, men oversett at flaggene bør stemme med registrert hjemby. Nå har for eksempel HF «Silvia Ana L» fått 4 forskjellige flaggstater men bare hjemby i Nassau, som vanligvis ligger på Bahamas, og ikke i en del andre land som Argentina. Andre «flaggstater» er Gøteborg, Le Havre m.fl. for andre Stena Line-ferger. Kan noen med shippinginteresser prøve å ordne? Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bjørn som tegner (diskusjon · bidrag) 1. mar. 2016 kl. 23:56 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)Reply[svar]

Jeg oppdaget det samme i artikkelen Firedagersslaget. Her er skjedd et eller annet som har uheldige konsekvenser for flere artikler. --Finn Bjørklid (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 00:52 (CET)Reply[svar]

Ønske om flytting 20. februar 2016[rediger kilde]

Siden Søre Castrenøya ønskes flyttet til Søre Castrénøya

Begrunnelse: [1]

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Ardalazzagal (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 05:08 (CET)Reply[svar]

Pictogram voting keep-green.svg Gjort Asav (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 05:51 (CET)Reply[svar]

Apropos skremme vekk brukere[rediger kilde]

Hvis man vil ha et eksempel på ting som nok garantert skremmer vekk brukere, er det bare å se hva som skjer på Torget og Tinget nå. Er virkelig dette spørsmålet fra denne IPen noe å bry seg om? Er et spørsmål, som kunne stått ubesvart for all tid, virkelig verdt å holde på slik som dette for? Jeg begynner virkelig å bli skremt av hvordan WP har utviklet seg det siste halvåret. Aksepten er på et bunn-nivå nå, og denne Sju hav må ha sju hav av IPer å forsyne seg av, får nå er det vel blokkert noen hundretalls med denne unnskyldningen. Om dette er Sju hav eller ikke er uansett irrelevant for spørsmålet mitt. Er det verdt det? --TorbjørnS (ʦ) 2. mar. 2016 kl. 16:07 (CET)Reply[svar]

Han er forstyrrende, bruker sokkedukker og endesløse mengder med IPer for å komme tilbake for å fortsette å forstyrre, så jeg svarer ja. Han har ikke noe godt å bringe hit.--Telaneo (Diskusjonsside) 2. mar. 2016 kl. 16:21 (CET)Reply[svar]
Det er langt fler enn den som er forstyrrende og faller under din beskrivelse videre, med unntak av at det brukes "endeløse mengder" med IPer. Det som er synd, er at det av og til ser ut til at relevant innhold og relevante kommentarer feies brutalt under teppet under dekke av "sju hav" slik at det blir unødvendig å svare eller ta grep. Det scores stadig billige (hersketekniske) poeng mot uinnloggede som ikke er mer anonyme enn de fleste registrerte på Wikipedia. Det er på tide at en ser på hva som sies og ikke bare hvem. Noorse 2. mar. 2016 kl. 19:27 (CET)Reply[svar]

«Personlig har jeg et håp om at man har dette i bakhodet ved fremtidige administratorvalg. Med denne utviklingen begynner WP å utvikle seg til et diktaturregime der motstandere knebles og makta får holde på som de vil. At en IP stiller et ubehagelig spørsmål er ikke hverken tilbakestillings- eller blokkeringsgrunn - men det er klart at når man lager en situasjon der to/tre parter går i strupen på hverandre med tilbakestillingskrig, så har man plutselig satt opp en situasjon der noen må blokkeres. Har det noen gang fallt dere inn å se hva som skjer hvis kommentaren bare får stå? Ville det da utartet seg til vandalisme? Jeg er ikke nødvendigvis enig med denne IPen, men det er heller ikke det saken dreier seg om. En dag er det meg, eller deg som blir blokkert - dette er noe alle brukere på dette prosjektet bør få øynene opp for nå - og dette er noe som jeg tror krever en diskusjon», sto det tidligere i diskusjonen. Jeg er kanskje enig i mye av det. 46.212.132.77 2. mar. 2016 kl. 20:39 (CET)Reply[svar]

Det er sikkert opportunt å framstille det som at onde og slemme administratorer kaster terninger om hvem som blir blokkert, en dag er det deg og en annen dag er det meg eller en annen. Helt tilfeldig, særlig utsatt er de som stiller spørsmål... Dette har absolutt ingen basis i noen virkelighet. Brukere som er opptatt av skrive artikler og forbedre og utvikle Wikipedia har aldri blitt blokkert. Det er vandalisme og meningsløs forstyrrelse av Wikipedia som blir blokkert. Det er symptomatisk at de selvoppnevnte konspiratoriske ikke en gang har mot til å stå fram med brukernavnet. --Finn Bjørklid (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 21:46 (CET)Reply[svar]
Jo, Finn Bjørklid. Brukere som har bidratt på prosjektet har tidligere blitt blokkert, og det har til og med rullet administratorhoder på grunn av slike saker. Ingen navn nevnt, men jeg tror de fleste administratorer vet hvem og hva det er snakk om... En annen bruker som nå nylig har dukket opp igjen har også blitt blokkert på prosjektet - og det var et rabalder da også fordi noen var enig og noen var veldig uenig. Jeg prøver heller ikke å fremstille det som om onde administratorer kaster terninger om hvem som blir blokkert, men når man tilfeldigvis går inn på siste endringer og man ser at der foregår en redigeringskrig som dekker halvparten av oppføringene, er det betimelig å stille seg spørsmål om hva som foregår, hvorfor og om det virkelig er nødvendig. TorbjørnS (ʦ) 2. mar. 2016 kl. 21:59 (CET)Reply[svar]

Artikkel om By:Larm-seminarist og landskjent DJ[rediger kilde]

En artikkel ble nettopp slettet om en av dem som skal holde seminar på By:Larm - DJ Olle Abstract. Kan noen kikke på om det er noe kritikkverdig ved slettingen? 46.212.18.114 2. mar. 2016 kl. 18:02 (CET)Reply[svar]

Kampanje på Wikipedia:etiketter[rediger kilde]

Den første kampanjen er satt opp på Wikipedia:Etiketter. Det er nokså rett frem å sette opp dette verktøyet, bare følg beskrivelsen på siden. Når alt er ferdig så skal du få opp et datasett, det skal stå «Edit kvalitet (5k balansert)» i ruta til høyre, hvis ikke må du gjøre som beskrevet på Hjelp:Slett nettleserens mellomlager. Deretter er det bare å klikke seg frem gjennom datasettet. — Jeblad 3. mar. 2016 kl. 18:43 (CET)Reply[svar]

Artikler som tilsynelatende ikke er koblet til wikidata[rediger kilde]

Det er ingenting her på nowiki som tyder på at Lutz Hill og Rudolf Nadolny er koblet til wikidata. På wikidata og andre språkversjoner ser jeg at de faktisk er koblet. Noen som har en forklaring? --Avilena (diskusjon) 4. mar. 2016 kl. 18:58 (CET)Reply[svar]

Det har vært noen kapasitetsproblemer i det siste, og det kan ha påvirket overføring av data mellom datalageret og oss. På Lutz Hill var det feil på siden, men ikke på Rudolf Nadolny. Dette skal normalt ikke utløse den her typen feil.
En artikkel mangler kobling så er førstehjelp å slette serverens mellomlager. Det er en tilleggsfunksjon for dette. Dernest kan du prøve en mindre redigering i artikkelen. Fungerer ikke sletting av mellomlageret så fungerer ikke en nullredigering. Hvis dette ikke fungerer så tror jeg det neste er å gjøre en mindre redigering på Wikidata. Finn en etikett som mangler og legg den til. Dette skal utløse en ny dataoverføring til oss, og den skal utløse en purge på vår side.
Jeg tror ikke det finnes noen enkel «purge all» som tvinger datalageret til å sende datene påny. — Jeblad 4. mar. 2016 kl. 19:24 (CET)Reply[svar]

Tregt ?[rediger kilde]

Synes wikipedia (til tider) går veldig tregt i dag. Er det noe tekniske endringer ?--Ezzex (diskusjon) 5. mar. 2016 kl. 15:05 (CET)Reply[svar]

Sammendrag i infoboks[rediger kilde]

Det fremgår av infoboksen til artikkelen om Fredrik I av Preussen at han hadde seks brødre. Det er laget et sammendrag av den, slik at man trykker på «vis» for se alle. Funksjonen har sikkert et navn. Hillary Clinton har fått (minst) 16 utmerkelser. Kunne man ikke lage tilsvarende løsning for disse, slik at det kun kommer opp et antall, som man studere nærmere om man vil?--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. mar. 2016 kl. 17:09 (CET)Reply[svar]

Lenking til andre wikipediaer ?[rediger kilde]

Jeg lurer på om vi har noen regler angående lenking til andre wikipediaer. Disse lenkene ser ut som interne artikler men er i realiteten eksterne lenker. Vi skal vel helst ha egne artikler--Ezzex (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 09:50 (CET)Reply[svar]

  • Jeg her helt enig i at i utgangspunktet skal vi ha egne artikler, men for en som bruker norsk wikipedia for å finne informasjon så kan en "blålenke" som peker til en annen språks Wikipedia være nyttigere enn at det er en rødlenke. De burde muligens ha en egen farge slik at det var klart at det var en annenspråkslenge eller at lenken var merket med f.eks. (en). Dette bør dog tas inn i Mediawiki som en automatisk funksjon, ikke noen spesialtilpassning i noWP, sammen høyst trolig med noe i wikidataene også. --J. P. Fagerback (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 10:20 (CET)Reply[svar]
Det er en som har lenket nesten hele artikkelen med slike.--Ezzex (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 10:31 (CET)Reply[svar]
Jeg ville fjernet dem. Slike lenker er veldig misledende for lesere, de burde heller være røde enn at de uforventet går til en annen wiki. --Telaneo (Diskusjonsside) 27. feb. 2016 kl. 10:33 (CET)Reply[svar]
Jeg er på linje med Telaneo her, selv om jeg ser nytten av å veilede leseren til relevant artikkele på annet språk når norsk mangler - leseren finner jo også motsvarende artikkel på andre språk i kolonnen til venstre. Uansett ville jeg vært svært restriktiv med slik lenking og vil helst legge et fåtall utvalgte lenker under "eksterne lenker", ellers er jeg redd det flyter ut. Ved la lenken være røde er det også en oppfordring til å lage en norsk artikkel. --Mvh Erik d.y. 27. feb. 2016 kl. 13:08 (CET)Reply[svar]
  • Ikke alle som bruker er så bevandret i hvordan Wikipedia fungerer. Du finner heller ikke alltid den samme teksten og den samme inndelingen i en annen wikipedia. --J. P. Fagerback (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 15:17 (CET)Reply[svar]
Jeg har fjernet dem og la beskjed på vedkommendes brukerside. Slike lenker er ikke akkurat noen innbydelse til å opprette artikler. Jeg tror også dette går imot wikipedias ide.--Ezzex (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 13:11 (CET)Reply[svar]
  • Helt greit. Mediawiki bør evt. støtte slikt bedre ved å synliggjøre det enn at vi har en masse blålenker som peker til en WP med et annet språk. --J. P. Fagerback (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 15:17 (CET)Reply[svar]
Det er fullt mulig å legge til en CSS-styling for slike lenker. De er av klassen "extiw", så hvis du f.eks. legger til følgende i din CSS-fil (for Vector-skin), vil det deretter se ut som en ekstern lenke:
#bodyContent a[class="extiw"] {
        background:url(//no.wikipedia.org/w/skins/Vector/images/external-link-ltr-icon.png?325de) center right no-repeat;
        padding-right:13px;
}
Stigmj (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 16:38 (CET)Reply[svar]
Russisk Wikipedia som lenker til andre wikier.
  • Kommentar: Om vi skal begynne å tilate lenking til andre wikier på en noen som helst slags måte (noe jeg tror ikke skjer, but here goes), så vil jeg foreslå å følge russisk Wikipedias metode å lenke til andre wikier. Se bildet. Eventuelt se artikkelen for hvordan det fungerer.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. feb. 2016 kl. 22:40 (CET)Reply[svar]
Her er jeg helt på linje med Telaneo og Ezzex. Hensikten med en egen Wikipedia på bokmål er at vi har egne artikler, og derfor skal det lenkes til disse. Hvis vi begynner å lenke til til engelske wiki-artikler kan vi like godt opprette en redirigering til engelske Wikipedia for hele greia, for vi vil alltid ha færre artikler. Vi kommer heller ikke til øke antallet egne artikler med å lenke til engelske Wikipedia. Så, når man kommer over lenker til engelske Wikipedia, da skal de fjernes og erstattes med lenker til vår Wikipedia, enten artiklene eksisterer eller ikke. Hvis man misliker røde lenker får man heller gjøre et personlig valg i settingen. --Finn Bjørklid (diskusjon) 29. feb. 2016 kl. 23:16 (CET)Reply[svar]
Signerer Telaneo, Ezzex og Finn Bjørklid. Rødlenker er faktisk bra for å øke antallet artikler i no-wiki. I løpende tekst skal man ikke lenke til andre språks artikler. Dette har vært praksis på no-wiki så lenge jeg har vært her (+ 10 år). Man henviser til andre språkartikler ved å benytte lenken på venstre side av artikkelen til tilsvarende artikler på andre språk. Nsaa (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 15:11 (CET)Reply[svar]

Er det akseptabelt å slette omdirigeringer som det ikke lenkes til?[rediger kilde]

...eller bør slikt beholdes «just in case» og/eller på grunn av at vi kanskje (selv om jeg tviler) forenkler jobben til søkemotorene? -- Toreau (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 12:44 (CET)Reply[svar]

Det avgjørende er vel ikke om det er lenker, men om brukere som søker trenger omdirigeringene for å finne (lettere) fram. Om noe eller noen er kjent for ulike brukere under ulike navn/betegnelser trengs omdirigeringer. Kimsaka (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 12:56 (CET)Reply[svar]
Generelt bør omdirigeringer som ikke er feil beholdes. Spesielt omdirigeringer som er skapt fordi en artikkel har ligget på oppslagsordet tidligere er viktige, for det kan finnes eksterne sider som lenker til oppslagsordet/-frasen. Hvis vi hadde verktøy som kunne si oss om eksterne sider lenker til en omdirigering, så kunne vi kanskje ryddet mer hardhendt.
Søkemotorer bruker konteksten til lenker de finner for å ranke sider. Hvis dette er en omdirigering, og denne bruker en litt avvikende frase, så blir dette med i vektingen av ord fra siden. Hvis vi i tillegg markerer samme tekst i bold på siden så kan en omdirigering bli tilnærmet like viktig som oppslagsordet/-frasen. Men altså gitt at en spider faktisk finner omdirigeringen.
Tidligere ble det opprettet en del omdirigeringer på mindre variasjoner over oppslagsordet. Dette er iferd med å bli unødvendig da Completion suggester blir rullet ut som standard i løpet av mars. Den er nå en av beta-funksjonene. Denne vil gjøre at mindre variasjoner i skriveform vil bli fanget opp. Jeg vil sterkt anbefale at flere prøver ut denne og sier sin mening før den eventuelt blir slått på som standard. Selv har jeg slått den på, og som oftest får jeg bedre resultater enn tidligere. — Jeblad 28. feb. 2016 kl. 13:08 (CET)Reply[svar]

Ja takk til omdirigeringer! --- Løken (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 13:24 (CET)Reply[svar]

Takk for alle svar! Face-smile.svg -- Toreau (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 14:13 (CET)Reply[svar]
Jeg har brukt en del tid på Wikipedia:Flertydige titler med mange lenker til. Der hender det jeg treffer på omdirigeringer som bare går i ring. Håper automagikken kan la være å lage slike. (;--§D) --Bjørn som tegner (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 14:26 (CET)Reply[svar]

En god del i Kategori:Omdirigeringer fra skrivefeil kan og bør slettes, særlig omdirigeringer fra feilskrevne person- og stedsnavn. – Ordensherre (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 14:35 (CET)Reply[svar]

Uten å ha sett nærmere på nevnte kategori omdirigeringer fra skrivefeil, så bør korrekt transkibering av utenlandske person- og stedsnavn være på et høyere nivå enn dagens og da spesielt fra språk med ikke-latinske bokstaver. Så jeg er litt skeptisk til å slette alle blanco uten nærmere kontroll, noen omdirigeringer på omdirigeringer for person og stedsnavn kan kanskje bytte omdirigeringskategori til Omdirigeringer fra xxx språk eller lignende. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 15:10 (CET)Reply[svar]
Jeg mener vi skal la slike omdirigeringer bli. Jeg baserer dette på denne anbefalingen fra w3c. Vi skal ikke tenke på hvordan det er for oss, men hvordan det er for den leseren som har lagret en lenke i sin browser eller på sin side. Hvis vi kan være 100% sikre på at vi ikke bryter en lenke hos noen andre, da er det greit. Hvis vi ikke kan være sikre, lar vi den stå. Vi vet noe om hvor ergerlig det er når vi har funnet en kilde, og den forsvinner. Vi skal være bedre enn det, vi skal la våre lenker fortsette å fungere. Haros (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 16:02 (CET)Reply[svar]
Der er jeg veldig uenig; URI redirects er ikke det samme som redirects inne i Wikimedia-appen; hvis noen lagrer/bookmarker URI-en før en redirect i en app, så er det deres egen feil. -- Toreau (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 16:12 (CET)Reply[svar]
Du har rett for en del av omdirigeringene, og du har rett for de som måtte finne på å lage lenke til en omdirigeringsside. Men det er ikke hele problematikken. Noen lenker kan være eldre enn omdirigeringen, og det er disse jeg bekymrer meg for. Haros (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 23:38 (CET)Reply[svar]
Jeg mener det er viktigere at artiklene framstår for leserne med riktig språk. Omdirigeringer fra feilskrevne steds- og personnavn bidrar til at feil ikke rettes fordi lenken er blå. – Ordensherre (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 16:13 (CET)Reply[svar]
Det er en tilleggsfunksjon for å merke lenker som er omdirigeringer. Jeg har også skrevet en tilleggsfunksjon for å merke lenker til pekersider, men den er ikke i bruk på nowiki. Lenker til pekersider er et større problem enn lenker via pekersider. — Jeblad 28. feb. 2016 kl. 19:04 (CET)Reply[svar]
Jeg ser også av og til en tendens til at i steden for at en skrivefeil rettes i en rødlenke som er rød fordi den har en typo, så oppretter man bare en omdirigering ved å klikke på rødlenken og lage omdirigering til det riktige isteden for å rette skrivefeilen i selve artikkelen. Jeg mener man heller burde ta skrivefeilen for å gjøre lenken blå. Jeg synes også omdirigeringer fra ulike verbtider og bøyninger av substantiver er helt unødvendig, men ser av og til at det opprettes slike. TorbjørnS (ʦ) 28. feb. 2016 kl. 23:55 (CET)Reply[svar]
Hva om slike feilstavingsomdirigeringer merkes som det. Da kunne man ha laget egne sider som inneholder alle artikler med disse feilstavingene og man kunne enten manuelt (antagelig best) eller automatisk rydde? Referanseintegriteten Bruker:Haros nevner er særdeles viktig (spesielt om siden var opprettet først under et gitt feilstavet navn). Nsaa (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 15:19 (CET)Reply[svar]
Å rydde i feilstavinger manuelt er så tidkrevende og kjedelig at det kommer aldri til å la seg gjøre - gjør slikt selv når det passer seg, og det er mye tid brukt på tull som tar tid vekk fra fornuftig arbeid på prosjektet. Slikt burde være mulig å få gjort av en bot. Jeg kunne tenkt meg å ha en slik bot, men ikke kan jeg lage en og jeg kan neppe kjøre en. TorbjørnS (ʦ) 6. mar. 2016 kl. 16:51 (CET)Reply[svar]

Skiskyting under Kategori:Sportsarrangementer[rediger kilde]

Jeg tenkte å opprette en felles underkategori for Kategori:Skiskyting og Kategori:Sportsarrangementer, men ble plutselig usikker på korrekt terminologi.

Både prefiks og suffiks varierer, se mine alternativer under:

Prefiks
  • Skiskytings-
  • Skiskytter-

Suffiks
  • -arrangementer
  • -konkurranser
  • -renn

Til informasjon: Norges Skiskytterforbund bruker skiskytterarrangementersitt nettsted. Hva blir mest korrekt? Mvh. lil2mas (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 17:14 (CET)Reply[svar]

I mitt hode så foretrekker jeg «skiskytingskonkurranser» for konkurranser, f.eks. VM, EM etc., mens «skiskytingsrenn» for enkeltrenn. «Skiskytter» høres så individuelt ut, og «arrangement» er for bredt. Men, det er mitt hode. Face-smile.svg -- Toreau (diskusjon) 3. mar. 2016 kl. 16:49 (CET)Reply[svar]
Jeg tror vi ikke skal overse ordet «tevling», og da er «skiskytingtevling» kanskje ingen dårlig kandidat. «Skiskytingrenn» funker for meg, i entall og flertall. «Renn» oppfatter jeg som et mere norsk ord enn «konkurranse». 46.15.17.155 3. mar. 2016 kl. 18:12 (CET)Reply[svar]
Jo, vi kan se bort fra «tevling», ettersom artikkelen om tevling omdirigeres til konkurranse. Jeg har tygd litt på det, og funnet at «skiskytingsrenn» kanskje ikke er så bra allikevel; det er et renn for skiskyttere, så sånn sett så burde det være «skiskytterrenn». Men dette er antagelig noe som kan diskuteres i det uendelige. Kanskje ta alle kombinasjonene, google hver enkelt, og se hva som blir mest benyttet? -- Toreau (diskusjon) 4. mar. 2016 kl. 17:50 (CET)Reply[svar]
Jeg tror at ordene må smakes på en stund til, før vi skal nedlate oss til det som google evt. serverer oss. Det bør kanskje avklares at følgende begrep ikke finnes: «en skiskyting» og «kappskiskyting». For øvrig kan jeg ikke si at noen av de andre ordene er blitt definitivt tilbakevist. Det ordet som har de beste argumentene som taler for seg, vil ideelt sett bli beholdt. Jeg er skeptisk til «skiskytterrenn»: At ordet ikke ser pent ut, er en ting. At ordet høres likt ut som «skiskytteren» (utøveren), er et annet problem. At disse tevlingene kalles «arrangementer» er en omskrivning som kanskje kan betraktes som uheldig. Tross alt så er det en utsiling av tapere, fram til man står med en vinner. Hvis wikipedia bruker ordet «skirenn» i stedet for «skikonkurranser», da er kanskje «skiskytingsrenn» en sterk kandidat. 46.15.220.29 4. mar. 2016 kl. 18:17 (CET)Reply[svar]

En patruljør og en admin og Vassdal-ulykken[rediger kilde]

Det er en patruljør og en administrator som begge driver på å tilbakestiller [5] artikkelen om Vassdal-ulykken. Forsøkes det å få artikkelen låst for endringer fra IP-adresser? Jeg sier ikke at det er derfor de nevnte redigeringene har blitt gjort, men ... ? 46.15.25.149 6. mar. 2016 kl. 01:01 (CT)

Her er patruljørens tilbakestilling av annen tekst [6]. 46.212.21.114 6. mar. 2016 kl. 11:56 (CET)Reply[svar]
Tilbakestilling av en enda en annen tekst [7]. 178.232.227.246 6. mar. 2016 kl. 12:07 (CET)Reply[svar]
Jeg har lest gjennom artikkelens historikk de siste to mnd. Nye avsnitt er lagt til fra en IP-adresse, og artikkelen er deretter tilbakestilt av en med brukernavn. Min vurdering er at opplysningene som er forsøkt lagt til absolutt er relevante, men de kunne med fordel vært formulert noe annerledes. Opplysningene har referanse, og denne kunne vært brukt. Med tanke på at dette er en aktuell og følelsesfull sak synes jeg tilbakestillingene er uhensiktsmessige for norsk W. En bedre måte å handtere saken på hadde vært å skrive om teksten til W-stil. (Ikke direkte sitat av hva involverte har uttalt til media). krg (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 12:50 (CET)Reply[svar]
Det ser ut til at bare en enkelt tilbakestilling av materiale er begrunnet, resten er behandlet som vandalisering – noe som virker svært merkelig. Ingenting virker være meddelt noen noe sted om bakgrunnen for tilbakestillingene, bare en ren redigeringskrig trass i at det er referensiert materiale som fjernes. Hva skjer? Noorse 6. mar. 2016 kl. 12:52 (CET)Reply[svar]
Jeg synes ikke det er grunn til å gjøre noe nummer ut av disse tilbakestillingene. Artikkelen beholder de viktigste momenter om at det var bedt om forsikringer på sikkerhet etc., men behøver/bør ikke gå inn i detaljer som til dels er kontroversielle, og muligens gjenstand for ny gransking. Et leksikon har ingen rolle i den sammenheng. Dette er pressens arena. Hebue (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 13:00 (CET)Reply[svar]
Det kan være så, men en ren tilbakestillingskrig drevet av en registrert bruker, som ikke gir noen som helst grunn for sin oppførsel hverken på brukerdiskusjoner eller i redigeringskommentarer er merkelig. Regner med at dette er en ny (og for meg ukjent) akseptert metodikk? Noorse 6. mar. 2016 kl. 13:05 (CET)Reply[svar]
Om dette er en akseptert metodikk skal ikke jeg ha sagt, men begrunnelse finnes altså, og den burde nok vært gitt samtidig (i redigeringsforklaring). Hebue (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 13:15 (CET)Reply[svar]
@Noorse: Det som er relativt nytt, er at det ikke reageres på sokkedukker som omgår blokkering så lenge de redigerer uinlogget. - 4ing (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 18:32 (CET)Reply[svar]
@4ing: Det er ikke nytt, det er slik det var før det ble in å drive klappjakt på sokkedukker med all forstyrrelsen det fører med seg. Men dersom de ikke skal reageres på, hva kaller vi da redigeringskrigen? Og er det å ignorere årsaken til at grunnen til tilbakestillingen ikke fylles inn? Noorse 6. mar. 2016 kl. 22:29 (CET)Reply[svar]
Jeg mener det ikke er holdbart at sokkedukker uten videre tillates å omgå blokkering ved å redigere uinnlogget. Jeg mener også at redigeringsforklaring bør benyttes ved tilbakestilling, med mindre det dreier seg om åpenbar vandalisme eller dersom det anses hensiktsmessig å benytte RBI (revert, block, ignore). - 4ing (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 22:40 (CET)Reply[svar]
En mening til: Blokkering av sokkedukker er mindre forstyrrende enn sokkedukkenes aktivitet på Ting, Torg, artikkeldiskusjoner, brukerdiskusjoner og ikke minst slettediskusjoner. Dessuten skyldes forstyrrelsen rundt blokkeringer i første rekke protester fra etablerte brukere som ikke evner å se at det dreier seg om én sokkefører, ikke sokkedukken selv. - 4ing (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 23:25 (CET)Reply[svar]
Skal ikke se bort fra at det hele ble litt essaypreget og at det var sent på natten. Prøv på nytt med en litt mer leksikalsk stil. — Jeblad 6. mar. 2016 kl. 14:08 (CET)Reply[svar]
@ Hebue, «begrunnelse finnes altså», sier du. Hvor finnes begrunnelsen? 46.212.26.2 6. mar. 2016 kl. 14:59 (CET)Reply[svar]

Patruljørens tilbakestilling av enda nyere stoff [8]. 178.232.196.160 6. mar. 2016 kl. 17:02 (CET)Reply[svar]

Du kan da i det minste referere til han med navn.--Telaneo (Diskusjonsside) 6. mar. 2016 kl. 17:03 (CET)Reply[svar]

Tilbakestillingen skjedde i det samme minuttet som redigeringen ble gjort. Er patruljøren en av de raskeste til å lese og tolke norsk - eller er det en annen agenda som gjør seg gjeldende? 178.232.196.160 6. mar. 2016 kl. 17:05 (CET)Reply[svar]

Jeg ser ett nødvendig langt sitat i redigeringen. Skal det bli med burde det omformuleres.--Telaneo (Diskusjonsside) 6. mar. 2016 kl. 17:09 (CET)Reply[svar]
Denne tilbakestillingen var vel helt på sin plass. Et langt sitat fra en privat blogg. --Mvh Erik d.y. 6. mar. 2016 kl. 17:31 (CET)Reply[svar]

Fjerningen av denne teksten var også på sin plass: «Militærøvelsen skjedde under den kalde krigen. Norges naboland Sovjetunionen hadde allerede invadert et annet naboland 6 år i forveien, og den påfølgende afghansk-sovjetiske krigen hadde ennå ikke tatt slutt.» Dette er spekulasjon og dermed original forskning per syntese. WP er uansett ikke en talerstol der man kan fremføre synspunkter. Mvh Erik d.y. 6. mar. 2016 kl. 17:37 (CET)Reply[svar]

Til orientering så er "tilbakestilling" en hurtig funksjon, mens "fjern endring" gir mulighet til å legge inn redigeringsforklaring på vanlig måte. Mvh Erik d.y. 6. mar. 2016 kl. 17:40 (CET)Reply[svar]

Man kan også gi redigeringsforklaring ved bruk av tilbakestilling hvis man krysser av for dette i Spesil:Instillinger (Tilleggsfunksjoner/Tilbakestill). - 4ing (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 18:29 (CET)Reply[svar]

@Erik d.y. - ulykken skjedde under en militær-øvelse, derfor er det relevant å fortelle med få ord om de militære truslene rettet mot Norge som gjorde seg gjeldende dengang. Myndighetenes beslutninger om øvelser og øvrig trening for soldater er ikke noe som oppstår i et vakum! Det du her kaller syntese ville jeg heller kalle bakgrunnsstoff og/eller relevante fakta. Kan du gjøre nærmere rede for hvorfor du oppfatter dette som syntese? 46.15.196.42 6. mar. 2016 kl. 21:53 (CET)Reply[svar]

Dette er en formodning, antakelse eller slutning du gjør selv og er derfor det som på WP speak heter original forskning. Du må gjengi kilder som viser at den kalde krigen og den antatte trusselen fra Sovjet hadde noe med ulykken å gjøre. --Mvh Erik d.y. 6. mar. 2016 kl. 22:19 (CET)Reply[svar]
Tror nok du må akseptere at militærøvelsen var en konsekvens av trusselnivået som eksisterte på den tiden, men det er ikke dermed gitt at trusselnivået utløste snøskredet. Og nei, det er ikke originalforskning å påpeke at trusselnivået kommer til uttrykk i øvningsaktiviteten. — Jeblad 6. mar. 2016 kl. 22:37 (CET)Reply[svar]
Militærøvelsen var sikkert en konsekvens av den politiske situasjonen, ja. Og det er ikke noe feil med opplysningen at det var kald krig og at vårt naboland hadde invadert Afghanistan. Men hadde denne situasjonen noe som helt med avgjørelsen(e) om å sende ingeniørtroppen inn i Vassdalen? Det kunne i så fall gjøre dette relevant for en artikkel om ulykken. Det er helt ok å mene det, men det er for speskulativt for et leksikon. Skriv leserbrev i stedet. Hebue (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 23:02 (CET)Reply[svar]
Artikkelen handler om ulykken, ikke om militærøvelsen. Det blir rett og slett ganske far fetched å trekke inn Afganistan som bakgrunn for en skredulykke. Øvelsen kunne helt sikkert vært gjennomført uten skredulykken. Det skal være en ganske god teori for å underbygge at offiserenes/befalets beslutninger var et resultat av Sovjets krig i Afganistan, å legge en slik formodning inn teksten er original forskning. Dessuten var kilden som ble brukt en privat blogg. Mvh Erik d.y. 6. mar. 2016 kl. 23:07 (CET)Reply[svar]
Person A er på et sted B som følge av en ordre C, og der skjer det en ikke-planlagt hendelse D. Ordre C er en nødvendig forutsetning for at A skal bli involvert i D på stedet B. Bakgrunnen for ordre C er absolutt vesentlig for hendelsen D.
Hvis noen i fullt alvor hevder at bakgrunnen for øvningsplanen er uvesentlig så tror jeg de bør vurdere om de har et saklig forhold til denne ulykken. — Jeblad 6. mar. 2016 kl. 23:22 (CET)Reply[svar]
@Hebue, Det er ikke så dumt å drysse tynne argumenter (og manglende forklaring på din påstånd om syntese) med en dæsj spydighet. Et poeng er at det var litt andre tider for Forsvaret õg Norge, og da kan man skrive kort og leksikalt om det. Både på wikipedia og evt. i et leserbrev-forum der du evt.har førstehåndskunnskap. 46.15.196.42 6. mar. 2016 kl. 23:25 (CET)Reply[svar]
@Erik d.y. - den setningen om den sovjetisk-afghanistanske krigen har ikke en blogg som en delvis referanse - publikasjonen er en masteroppgave ved Uit. 46.15.196.42 6. mar. 2016 kl. 23:38 (CET)Reply[svar]
Ja beklager, det var en tidligere tilbakestilling som omfattet en blogg. Masteroppgaven er en kurrant kilde. Problemet er likevel å trekke en lang årsakskjede fra Kabul til Vassdalen. Om det er gode kilder som dokumenterer en slik kjede så er det greit, ellers er det far fetched (ergo original forskning). Mvh Erik d.y. 6. mar. 2016 kl. 23:59 (CET)Reply[svar]
Hmmm...Det var meningen å være sakelig, ikke spydig. Skal prøve å holde saklig nivå. Jeg har ikke brukt ordet syntese (du diskuterer med flere her), men min mening dekker omtrent det samme; jeg kalte det spekulativt (som min oppfatning av den angivelige relevansen). Når det gjelder masteroppgaven, så nevner ikke den Vassdalen-ulykken i sammenheng med verken kald krig, Afganistan eller Sovjet i det hele tatt, så vidt jeg kan se. Referansen gir derfor ikke dekning for opplysningenes relevans (selv om opplysningen i seg selv er riktig nok). Dette er et forsøk på å være saklig. Håper ikke det oppfattes som spydighet å bli motsagt. Hebue (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 00:03 (CET)Reply[svar]

Pageviews[rediger kilde]

Tidligere diskusjon på Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/februar#Pageviews

Hvis noen vil teste så er det en ny utgave av tilleggsfunksjonen for «pageview» på m:User:Jeblad/pageview1, med lokale meldinger på Bruker:Jeblad/pageview#Justerte meldinger 2. Funksjonen lager en tekst øverst i sidens footer, men jeg tror det blir godtatt fordi dataene som brukes kommer fra WMF-servere. Det lastes et datasett rett etter at siden er åpnet (som dette) og ett sett rett før grafikken åpnes (denne malen).

Teksten som brukes er forenklet i forhold til tidligere, det er bedre å vise noen av de mer komplekse fenomenene i grafikken. Det er en vis-lenke ute til høyre, er ikke helt sikker på om dette er beste løsningen. Klikkes det på denne så åpner grafikken i en egen boks. Muligens bør dette gjøres mer som boksen for språklenker. Selve grafikken er en helt ordinær mal som åpnes på samme tittel som den ordinære siden. Dermed kan alle de vanlige parserfunksjonene brukes, inklusive utsagn fra dataelementet. — Jeblad 6. mar. 2016 kl. 01:49 (CET)Reply[svar]

Da skal tilleggsfunksjonen være tilgjengelig og påslått for de som er innlogget og er autoconfirmed. Merk at grafikken blir feil når det mangler data, men dette problemet må løses på mw:Template:Graph:PageViews. — Jeblad 6. mar. 2016 kl. 22:05 (CET)Reply[svar]

Pekersider fra etternavn[rediger kilde]

Inviterer til en kort meningsutveksling om dette fenomenet med utgangspunkt i pekersiden Wiborg (fullstendig tilfeldig valgt). Er det egentlig ønskelig med slike pekersider? Jeg forutsetter da at det ikke er noen personer som i noen rimelig grad er kjent som (eller kunne tenkes å finnes under) bare "Wiborg". Jeg forutsetter også at det ikke er noe å skrive om selve navnet/slekta – i så fall kunne man jo ha en artikkel om det i stedet for pekerside. Men altså, når funksjonen kun er å liste opp de ulike personene med etternavnet mener jeg det er vel så effektivt og fornuftig at man ved å skrive "Wiborg" i søkefeltet kommer til søkesiden hvor man vil se alle relevante artikler (mange fler enn de som er i den utdaterte pekersiden). Hva mener andre? --Wikijens (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 09:44 (CET)Reply[svar]

Wikidata og tilgjengelighet[rediger kilde]

En tanke som slo meg, som nok ikke er opp til no.wp å avgjøre, men som kanskje noen kan ta med videre hvis det har noe for seg: Kunne det være mulig å ha en tredje arkivfane ved siden av "Prosjektside" og "Diskusjon", som het "Wikidata"/"Data"/"Bakgrunnsdata" e.l.? Her kunne man enten komme direkte til relevant wikidata-side, eller kanskje bedre, hvis mulig, til en slags krysningsside hvor man kunne se og redigere alle elementer fra wikidata som har innflytelse på utseendet til gjeldende side på no.wp. Jeg tror det kunne være en intuitiv måte å knytte datalageret tydeligere til artikkelen. På sikt kunne man kanskje se for seg en slags generell "metadata"-fane hvor slikt som kategorier, portalmedlemskap, kursivering av tittel osv. også kunne ligge i stedet for å være blandet inn i tekstredigeringsvinduet. --Wikijens (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 11:26 (CET)Reply[svar]

Endring i malen Toppikon[rediger kilde]

Oppe til høyre er det et felt hvor vi kan dytte inn ting hvor de legges pent og pyntelig etter hverandre. Dette er kalt «indicators» (mw:Help:Page status indicators). Løsningen gjør at vi unngår å plassere ting oppå hverandre. Malen {{Toppikon}} er endret slik at ikonet blir en slik indikator. Si ifra om dette kolliderer med andre ting som plasseres oppe til høyre, slik at vi eventuelt kan gjøre om flere av malene. Det er ingenting i veien for at vi kan lage en kart-indikator, hvor vi åpner en meny med direktelenker til aktuelle kart istedenfor å ha malen med koordinatene hengende under linja. — Jeblad 6. mar. 2016 kl. 17:03 (CET)Reply[svar]

«Feil: Sidestatus-indikatornes navn-attributt kan ikke være tomt.» dukker nå opp istedenfor ikonet der hvor malen er. Hjelp?--Telaneo (Diskusjonsside) 6. mar. 2016 kl. 17:08 (CET)Reply[svar]
Det betyr at noen har brukt toppikon-malen uten å oppgi en gyldig id. Hvor finner du dette? — Jeblad 6. mar. 2016 kl. 17:11 (CET)Reply[svar]
Egen brukerside, og andres. Flere som bruker malen for egne personlige ikoner. Å legge til en ID fikser det.--Telaneo (Diskusjonsside) 6. mar. 2016 kl. 17:14 (CET)Reply[svar]
Ser ut til å være fikset nå! Kjempebra, siden nå går ikke ikonet gjennom linjen helt øverst heller. Ser mye bedre ut!--Telaneo (Diskusjonsside) 6. mar. 2016 kl. 17:24 (CET)Reply[svar]

Treliste og PDF-generering[rediger kilde]

Jeg har forsøkt å lage generere PDF av artikler som bruker malen {{treliste}}, den fine grafikken som malen lager kommer ikke med i PDF-en, det står bare:
«Treliste

  • xyz
    • cvb
  • nmo
    • oiu
    • qwerty»

Etc --Mvh Erik d.y. 6. mar. 2016 kl. 17:34 (CET)Reply[svar]

Løsning på MediaWiki-diskusjon:Print.css#TreeviewJeblad 6. mar. 2016 kl. 18:18 (CET)Reply[svar]

Koordinater i wikitekst[rediger kilde]

Bruker:wikijens spurte på brukersiden min om vi kan få vekk malen {{koord}} fra wikiteksten. Det vil si at vi lager noe som legger til lenker om de finnes i dataelementet, uten at vi må vedlikeholde malen i artiklene. Jeg mener dette er en god idé, og har skrevet en task for det, men et forslag som var svært likt dette ble avvist for noen uker siden. Hvis vi skal få til dette så tror jeg flere må markere at de er for forslaget. Hvis ikke blir det nok bare stengt pånytt.

Argumentet som brukes for å stenge forslagene er at Lua kun skal brukes for å lage maler i wikitekst, men det impliserer at alt vedlikehold utløser endringer i hver enkelt artikkel når vi skal bruke data som allerede finnes i dataelementet. Jeg mener det er bedre å sette opp slik gjenbruk et enkelt sted, på samme vis som vi ikke definerer sidemargen (den ute til venstre) i hver enkelt artikkel. — Jeblad 6. mar. 2016 kl. 18:07 (CET)Reply[svar]

Hvordan markerer man støtte til forslaget? Kan man gjøre det via lenken til høyre eller henvises det til denne diskusjonen? --Wikijens (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 00:00 (CET)Reply[svar]
Bruk lenken til høyre. Du kan bruke din vanlige konto for innlogging. Inne på Phabricator bruker du «Award Token». — Jeblad 7. mar. 2016 kl. 00:08 (CET)Reply[svar]
Brukernavn/passord ser ikke ut til å fungere. --Wikijens (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 00:14 (CET)Reply[svar]
Ble for kronglete å opprette konto med e-mail osv. så markerer min støtte til forslaget her, og håper det tas hensyn til. --Wikijens (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 00:42 (CET)Reply[svar]

Feil på siden for nye dataelementer[rediger kilde]

Det er fortsatt feil på siden d:Special:NewItem inne på Wikidata, selv om feilen ble rapportert 17. oktober ifjor. Denne siden må brukes når en skal opprette nye dataelementer. Feilen består i at siden åpner med feil språk, dermed må en manuelt lete gjennom flere hundre språk som kommer i noe nær tilfeldig orden. Skal det skje noe med denne feilen, dvs skal den rettes, så må flere i nettsamfunnet involvere seg.

En quick-fix er å lage en alternativ lenke som tvangssetter nynorsk eller engelsk som språk. Dette fungerer, men burde være unødvendig. — Jeblad 7. mar. 2016 kl. 08:59 (CET)Reply[svar]

Opera er ikke var det var[rediger kilde]

Mener å huske at det ble rapportert at vår Wikipedia ikke lenger gir støtte til gammel utgave Internet Explorer, og jeg som bruker (brukte) gammel utgave av Opera (versjon 11) ser at javascript ikke fungerer lenger, og de to ting henger sikkert sammen. Dette er ikke syting for at verden endrer seg, men begynnelsen på et spørsmål. Jeg forsøker nå å bli venner med FireFox. Gamle Opera hadde den funksjonen at klipping av tekst fra nettside som engelsk Wikipedia og deretter liming inn i Word skjedde uten formatering. Det er hensiktsmessig da man slipper å gå innom Paste Special i Word, deretter velge Uten formatering (ren tekst). Nå som jeg bruker FireFox hender det at jeg glemmer dette, og brått har teksten i Word endret skriftstørrelse til eksempelvis 36 punkt. Deretter Undo, og på igjen. Arbeidsprosessen blir med andre ord mer tungvint. Så spørsmålet: er det mulig å få til denne prosessen med å lime tekst fra en nettleser inn i Word uten formatering på en smart måte som jeg ikke kjenner til? --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 10:32 (CET)Reply[svar]

Jeg har fått med meg at den gamle Opera-leseren har fått sin fortsettelse som Vivaldi (nettleser). Jeg har ikke prøvd den selv enda, dette derfor bare som info. Mvh BjørnN (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 10:43 (CET)Reply[svar]
Vivaldi (nettleser) er ikke gamle Opera (nettleser), det er en ny webkit-basert nettleser fra noen av de samme folka. Den er forøvrig sluppet i Beta 3. Mye spennende der, ikke minst muligheten til å sette opp grupper av nettsider. Jeg kjenner ikke Opera-nettleseren særlig godt, men det kan se ut som en del grunnstrukturer går igjen.
Står litt om formatløs copy-paste på How to paste as plain text in Firefox. Det står litt om hvordan du paste-er uten formattering i Word på Paste plain text into Word. — Jeblad 7. mar. 2016 kl. 18:38 (CET)Reply[svar]
Gamle Opera brukte egen motor for gjengi websider, i motsetning til andre nettlesere, og da Opera fant at de ikke ville fortsette arbeidet med hva som gjorde Opera unikt, gikk de over til den motoren som alle andre nettlesere bruker. Med andre ord kan man nå like gjerne bruke en hvilken som helst annen nettleser enn Opera. Vivaldi er spennende og ser ut til å ville skape en nettleser for den avanserte brukeren, ikke en billig folkevogn for alle. Nå har ikke Vivaldi en egen motor for å gjengi nettsider, men styrer det meste via preferanser. Håpet er at skribenter, slik som aktive Wiki-brukere, også vil bli tatt hensyn til. Jeg har lastet ned Vivaldi og den ser så langt lovende ut. Takk for lenkene, Jeblad, jeg skal studere dem for å se om jeg kan plukke opp noe. --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 23:08 (CET)Reply[svar]

Ny workshop, onsdag 27. april, på Litteraturhuset[rediger kilde]

(Kopiert fra arkiv)

Da blir det ny workshop onsdag 27. april, 17-20, på Litteraturhuset i rommet «Kverneland». Det blir et åpent arrangement, så om alt går som det skal kommer det i Litteraturhusets aktivitetskalender. Det blir plass til totalt 30. Emne er åpent, men hva med kilder? Det er sikkert endel som kan diskuteres innen det, i tillegg kan vi kanskje få til en presentasjon av særlig nyttige kilder, som bokhylla.no. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. feb. 2016 kl. 17:51 (CET)Reply[svar]

Siden wikipedia sjelden har holdt workshop der, foreslår jeg at de første minuttene brukers til «hemningsløs publikumsfrieri», jfr idemyldring på forhånd. «5 minutter om hvordan man opplaster bilde til artikkel på wikipedia» er mitt foreløpige forslag. Husk at når man idemyldrer så sier noen eksperter at det er mere hensiktsmessig å forkaste dårlige ideer på slutten av diskusjonen. Hvis du synes at en ide er dårlig, så prøv å kom med en bedre ide - eller still spørsmål som kanskje fører til at andre kommer med en innertier av en ide. 89.8.222.118 22. feb. 2016 kl. 18:44 (CET)Reply[svar]
Tror nok kilder kan være et aktuelt tema i et slikt åpent arrangement, ikke minst fordi det er viktig å understreke at WP streber mot etterrettelighet uansett hva enkelte måtte påstå. Mulig noen burde si noen få ord om det innledningsvis. Dernest ville det være interessant med gode konkrete tips innenfor noen enkeltområder (med behov varierende ettersom hva man skriver om). Jeg er interessert i arrangementet, men det er ikke helt klart ennå hvorvidt jeg har anledning. -- Vinguru (diskusjon) 22. feb. 2016 kl. 21:05 (CET)Reply[svar]
Denne hadde jeg ikke sett da jeg postet mitt innlegg på Tinget, idag. Referansebruk er mitt forslag. Kanskje kunne noen i så fall hatt et par innledninger om dette? En innleder kunne kanskje si noe om gjeldende regler, begrunnelsen for dem, den aktuelle situasjon, veien videre. En annen, kunne kanskje opplyse oss om det er noe spennende i gjære i den tekniske utvikling som endrer vårt syn på behovet. Sentraliserte opplysninger om areal, folketall etc. Selv tror jeg dessuten også på at verktøyet er viktig. VisualEditor som altfor få bruker, gjør det svært enkelt å bruke referanser, og å gjenbruke dem. Det gjør ikke noe å peke på det også. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 10:58 (CET)Reply[svar]

Det som har forhindret meg i å komme på samtlige av disse workshopene er at de alltid er på onsdager, da jeg er opptatt fast. Hadde det vært mulig å variere ukedagene litt? Trenger ikke endre noe i det som allerede er planlagt, men hadde vært hyggelig til senere treff. --Tarjeimo (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 11:22 (CET)Reply[svar]

Til Tarjeimo: Gjerne en annen dag enn onsdag for min del, men denne gangen var det ønske om et annet lokale og Litteraturhuset har en relativt tett kalender, vi får heller endre dag for samlinger til høsten.
Til Trygve Nodeland: Mitt forslag var (og er) kilder, det innbefatter jo hele det som underbygger artikkelen (litteratur, referanser/fotnoter og eksterne lenker) så der er vi vel på linje. Siden det er workshop så bør vi vri det så praktisk som mulig, i tillegg synes jeg vårt arbeide med kilder bør ha en positiv vinkel. Som jeg har nevnt før i diskusjonen så ser jeg to sentrale positive punkter mht. kilder; at andre «kan se oss i kortene» og at gode kilder (litteratur, referanser/noter og eksterne lenker) kan lede leseren videre og gi økt folkeopplysning.
Så mens Store norske leksikon med sin vinkel mot fagfolk spissformulert er et endepunkt, så er Wikipedia et startpunkt for folkeopplysningen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 12:13 (CET)Reply[svar]

Virker som det er aksept for at neste workshop har kilder som tema, det bør være mye å få ut av det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 08:58 (CET)Reply[svar]

Ønsker noe mer bruk av forkortelser i infoboks ?[rediger kilde]

Jeg vet at forkortelser ikke er ønskelig ordinære artikkeltekst, men jeg lurer på om man kunne bruke dette noe mer i infobokser. Bakgrunnen er i tilfeller hvor det er blitt veldig brede bokser. Siden det er ønskelig at informasjonen er på linjer medfører det ofte at boksen blir i overkant bred (spes ved bruk av {{nowrap|}}). Jeg benytter TV-boksen en del og mye av problemet ligger i bruken av startdato+år og sluttdato+år. Hvis månedene har mange bokstaver (september, oktober, osv) så blir linja lang. Jeg lurer på om det i slike tilfeller er greit å bruke forkortelser (f.eks. sept. og okt.) Dette er ganske innarbeidede forkortelser og det ligger vel også i sakens natur siden de er plassert på periode ?--Ezzex (diskusjon) 4. mar. 2016 kl. 19:01 (CET)Reply[svar]

Har i enkelte tilfeller (egentlig bare i tabeller) funnet ut at en fin løsning er å bruke for eksempel {abbr|jan.|januar}. Dette for å unngå store «tomrom»/«luftrom» i en kolonne som bare skal ha et tall i. Dette kan sikkert være en grei løsning for infobokser også, hvis man helst vil ha teksten på samme linje (noe jeg selv også foretrekker) --TorbjørnS (ʦ) 5. mar. 2016 kl. 18:16 (CET)Reply[svar]
Jeg tolker dette som OK.--Ezzex (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 14:52 (CET)Reply[svar]

Maskinoversettelsens gleder og sorger[rediger kilde]

Mens vi omsider er iferd med å få en Special:Innholdsoversettelse som er sjokkerende god ved oversettelse til og fra nynorsk, er det andre som sliter big time med fenomenet. Det er nå programmer (les Apertium) som er så gode at elever bruker dem under prøver for å få bedre karakter. Det er artikler i Aftenposten Elever bruker data-oversettelse til å jukse med nynorsken og Digi Elever bruker dataoversettelse til å jukse med nynorsken. — Jeblad 7. mar. 2016 kl. 18:45 (CET)Reply[svar]

Apertium gir ihvertfall bort gratis 4er i nynorsk.--Telaneo (Diskusjonsside) 7. mar. 2016 kl. 18:47 (CET)Reply[svar]
Merk skjermdumpet i artikkelen til Aftenposten, dette er Apertium aka slemme Unhammer! =D — Jeblad 7. mar. 2016 kl. 18:49 (CET)Reply[svar]
Gratis artikler på oss da Face-grin.svg.--Telaneo (Diskusjonsside) 7. mar. 2016 kl. 18:52 (CET)Reply[svar]
Her er det jeg har funnet. — Jeblad 8. mar. 2016 kl. 14:03 (CET)Reply[svar]
[Bokmål] Det er også to kronikker i Klassekampen som er verd å lese (og som dessverre krever innlogging); Programforplikta (atekst) av Sylfest Lomheim (professor i norsk og omsetjing ved Universitetet i Agder), og Den forbaskede teknologien (atekst) av Erik Velldal (førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo). I første er Lomheim i harnisk over en melding han har fått på e-post fra Posten Norge (lukter spam lang vei) og i andre gir Velldal et nokså saklig svar på hvorfor maskinoversetting har noe for seg. — Jeblad 8. mar. 2016 kl. 14:20 (CET)Reply[svar]
[Nynorsk] Det er òg to kronikkar i Klassekampen som er verd å lesa (og som di verre krev *innlogging); *Programforplikta (atekst) av Sylfest Lomheim (professor i norsk og *omsetjing ved Universitetet i Agder), og Den forbaska teknologien (atekst) av Erik Velldal (førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo). I første er Lomheim i harnisk over ei melding han har fått på e-post frå Posten Noreg (lukter *spam lang veg) og i andre gir Velldal eit nokså sakleg svar på kvifor *maskinoversetting har noko for seg. — Jeblad 8. mar. 2016 kl. 14:23 (CET)Reply[svar]
Første innlegget skrev jeg, mens andre kommer fra bokmål-nynorsk -paret i Apertium.[10] Det er fjernet en del feil som er gjort i lenker, disse feilene vil ikke forekomme på vår spesialside for innholdsoversettelse, og merking av feil er fjernet for navn. De gjenstående ordene som er merket med en stjerne er ord hvor Apertium er usikker på oversettelsen. I tillegg finnes det noen andre feil. «Første» er faktisk godtatt på nynorsk, men «maskinoversetting» er «maskinomsetjing». Legg merke til at «en melding» blir til «ei melding». Ordet «omsetjing» som er brukt i bokmålsteksten kommer fra en tekst som er på nynorsk, og et nynorskord er vanskelig når det står i en bokmålstekst. Ordet «gir» vil nok mange oversette med «gjer», men det er korrekt nynorsk. Jeg synes dette er meget bra! — Jeblad 8. mar. 2016 kl. 14:36 (CET)Reply[svar]

Attributter i elementer[rediger kilde]

[Teknisk, men litt viktig!] Det er en kommende endring som kan skape problemer på noen sider, hovedsakelig fordi vi har vært sloppy med hvordan vi skriver wikitext og lager maler. Attributter i elementer skal nå følge HTML5-standarden, som er ørlite snillere enn XML og en god del strengere enn HTML-ish som vi har brukt. Det vil si at <pages from= to= section=1> (mangler hermetegn) vil tolkes som <pages from="to=" section="1"> (automatisk innsatte hermetegn) og ikke som tidligere <pages from="" to="" section="1"> (de automatiske hermetegnene står annerledes). Som hovedregel bør alle attributter bruke enkle eller doble hermetegn <pages from="" to="" section=1>, aldri utelat dem![11]Jeblad 7. mar. 2016 kl. 22:52 (CET)Reply[svar]

Jeg tok nettopp et søk igjennom XML-dump med følgende regexp: re.compile(u'(\<\w+ \w+\s*=\s+\w+\s*=)', re.I) og fant følgende artikler: Mercosur, Fjelberg, Khojalymassakren, Dharmachakra, Mor Norge, Royal-La Marine og Västerbottens regemente. Det er i gallery at samtlige får feil. Stigmj (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 12:03 (CET)Reply[svar]
Kjører nytt søk nå med følgende: re.compile(u'(\<\w+ [^\>]*?\w+\s*=\s+\w+\s*=)', re.I) Stigmj (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 12:18 (CET)Reply[svar]
Fikk med Sykehuset i Vestfold i tillegg da. Alle er fikset. Stigmj (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 12:27 (CET)Reply[svar]
Søkene er feil, for det du finner er et spesialtilfelle som er brukt for å illustrere feilen. Du leter etter et attributt som etterfølger et annet attributt. Det generelle tilfellet er en tekst som følger en attributt uten at attributtets verdi er innelukket i hermetegn eller skilletegn(space), og hvor det er uklart om den etterfølgende teksten skal regnes til attributtets verdi. Tidligere ble ikke etterfølgende tekst regnet til attributtet, mens den nå blir det. Et søk ala re.compile(u'(\<\w+ [^\>]*?\b\w+\s*=\s*[^"\'\s]+(?:\s+|["\']\s*)\S)', re.I) skal finne feilene, men det er mulig du får false positives. (Muligens kan du få problemer med \b) — Jeblad 8. mar. 2016 kl. 13:52 (CET)Reply[svar]
Mnja, søket er ikke feil i seg selv slik jeg ser det, jeg tror utgangspunktet ditt er feil. <tag from= section> er helt gyldig html5, men vil bli parset som <tag from="section"> mens meningen kanskje var <tag from="" section="">. Det som derimot aldri er korrekt er <tag from= section="1"> og det er disse tilfellene mitt søk finner, altså hvor det er spesifikt flere attributter og en av disse mangler en verdi og er uten hermetegn. HTML5 sier ikke at det må være "hermetegn" rundt verdiene. Ditt søk vil reagere på alle tilfeller som ikke benytter hermetegn rundt verdiene og vil dermed ikke kunne luke ut de eksplisitte feilene som vi er ute etter her og nå.
Vi kan heller ta diskusjonen om hermetegn rundt attributt-verdier et annet sted. Jeg kan sette opp et bot-dugnadsforslag på det så kan vi ta diskusjonen på det der. Stigmj (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 14:15 (CET)Reply[svar]
Gyldig parsing, dvs at parseren kommer opp med et svar, vs hvilket svar vi forventer at parseren produserer, er ikke alltid det samme. Hvis du mener at eksempelet ditt er det vi skal forvente så tror jeg du må skrive en task og få den implementert. — Jeblad 8. mar. 2016 kl. 14:51 (CET)Reply[svar]
Beklager, eksempelet mitt ble litt feil. Poenget mitt var bare at forutsetning om at mangel på "hermetegn" tilsier en feil ikke holder her. Ditt søk vil reagere på følgende eksempel: <gallery widths=350 style="font-size:90%" heights="" perrow="3">, mens mitt ikke vil reagere der. Mitt søk (og ditt) vil derimot reagere på dette eksempelet: <gallery widths=350 style="font-size:90%" heights= perrow="3"> Stigmj (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 15:07 (CET)Reply[svar]

Brigadesjefen fra Vassdal-ulykken[rediger kilde]

Brigadesjefen under Vassdal-ulykken, er han notabel per i dag? I etterkant av en katastrofe i 2011 spurte jeg en belest bekjent om han kunne huske en eneste gang da en statsansatt «tok et ansvar» ved å forlate sin stilling: Arne Pran fra Vassdal- var svaret jeg fikk.
Er han en kjendis? Jeg antar at «han er kjent for bare en ting»-siden vil mobilisere sterkt. Dette begrunner jeg med at på wikipedia nylig så ble det sagt at det snakkes om at en ny granskningskommisjon skal settes. Wikipedia har aldri hatt referanser på at det nå finnes notable vurderinger som er underveis med hensyn til en ny granskning, så man behøver ikke ta hensyn til slikt snakk. Jeg ser muligheten for at Pran er den mest kjente personen forbundet med en meget kjent militærulykke som skjedde fem år før den kalde krigen sluttet (og førti år etter begynnelsen).
Hvis han ikke er notabel nå, hvor få reportasjer om ham skal til før han blir aktuell for forsiden av wikipedia - høyre kolonne? 178.232.150.81 8. mar. 2016 kl. 14:38 (CET)Reply[svar]

Arne Pran ble 22. januar 2016 utnevnt til Riddar av første klasse av St. Olavs Orden,[12] så ja han er nok relevant. Se også liste over tildelinger av St. Olavs Orden under Harald V. — Jeblad 8. mar. 2016 kl. 14:56 (CET)Reply[svar]
General Pran var sjef for brigaden i NN og dessuten infanteriinspektør, dette alene burde vel gjøre ham notabel selv om kriteriene ikke er helt spesifikke for offiserer. --Mvh Erik d.y. 8. mar. 2016 kl. 19:19 (CET)Reply[svar]

Norsk Ordbok 2014[rediger kilde]

Norsk Ordbok er ferdig! Med litt flaks blir dette en fungerende lenke til deres fb-side, der Dag og Tids artikkel om begivenheten også er lagt ut. Ordboka skal lanseres med brask & bram & HKH Kronprinsesse MM i Universitetets aula i morgen, 9. mars, kl 13:00. Noen som har tid, lyst og anledning til å utvide/oppdatere/føre artikkelen om verket frem til dagen i dag/i morgen? Kjersti L. (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 18:48 (CET)Reply[svar]

Det ble nevnt på radioen i morges, også at den digitaliserte utgaven skulle ligge offentlig tilgjengelig på nett. Håper ikke det skjer på Facebook. Hva er lenken? --Finn Bjørklid (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 09:07 (CET)Reply[svar]
Er det denne? http://no2014.uio.no/perl/ordbok/no2014.cgi --GAD (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 09:13 (CET)Reply[svar]

Bulgarske navn[rediger kilde]

Ifølge Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk skal ъ i bulgarsk transkriberes ă. Er det noe vi praktiserer, bør altså f.eks. Emilia Valeva flyttes til Emilija Văleva? Noen som kan/forholder seg til bulgarsk her? --Wikijens (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 01:00 (CET)Reply[svar]

Ja, det er i henhold til Språkrådets retningslinjer for transkripsjon av ikke-russisk kyrillisk. Jeg oppretter en del bulgarske artikler, og forholder meg normalt til det, for eksempet som her. Visse innarbeidede unntak finnes, se Sofia. Mye av det som skrives på norsk wp kommer nok inn med engelsk transkripsjon, sportsbiografier hvor resultatlister er på engelsk og lignende kan gjøre det litt krevende, for man er kanskje vant til å se navnet i en annen latinsk form. Norske aviser er heller ikke særlig reflekterte på transkripsjon, om de slumper til å skrive om noe bulgarsk. Selv bulgarere som bor i Norge vil typisk være registrert og bruke navnet sitt etter engelsk transkripsjon, da det ikke er vanlig med bulgarske pass hvor den latinske transkripsjonen er etter norske regler. Det vil nok derfor være fremmed for mange, både nordmenn og bulgarere, å se en transkripsjon etter norske regler. Selv hadde jeg nesten ikke kjent igjen kona etter en norsk transkripsjon, men i seg selv burde de norske reglene gjøre det lettere å lese navnene riktig. mvh --Ooo86 (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 08:30 (CET)Reply[svar]
Takk for utfyllende svar. Virker som det bør være greit å transkribere med ă da (tegnet er heller ikke voldsomt fremmedgjørende, og vi bruker det jo alleredefor rumenere, jf. Nadia Comăneci). Litt pussig at ikke andre språk har valgt å skille а fra ъ i transkripsjonen. --Wikijens (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 08:49 (CET)Reply[svar]
Veldig godt svar av Ooo86. Det er dessverre ikke bare i bulgarsk engelsk transkripsjon sniker seg inn; det ligger en jobb i mange sammenhenger her. --Finn Bjørklid (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 09:11 (CET)Reply[svar]
Angående ukrainsk: Er det noen som vet hvorfor regelen om at Я og Ю blir ia og iu i stedet for ja og ju etter s-lyd ikke gjelder på ukrainsk i motsetning til de andre språkene? F. eks. Hanna Kasjanova hvor jeg umiddelbart tolker etternavnet som Кашанова, men så viser det seg at det er (tilsynelatende korrekt) transkripsjon av Касьянова. --Wikijens (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 22:01 (CET)Reply[svar]

Hvordan håndtere større endringer ("vandalisme")[rediger kilde]

Som en ikke veldig erfaren bruker trenger jeg nå litt veiledning når det gjelder en konflikt med en annen bruker. Jeg opplever at denne brukeren sletter store mengder tekst som jeg arbeider med. Jeg betviler ikke at det er riktig å fjerne/redigere deler av teksten men jeg synes at slettingen av store tekststykker blir nærmest vandalisme i stedet for et forsøk på å nå frem til et bedre resultat. Jeg har tilbakestilt fjerningen av tekst og invitert til diskusjon på diskusjonssiden. Brukeren har i stedet resatt min igjeninnsettelse uten ytterligere konstruktivt bidrag. Hvordan bør jeg gå frem? Siden det gjelder er for øvrig "Bluferdighet" MicMacMoo (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 13:22 (CET)Reply[svar]

Det enkleste for å unngå videre konflikt er kanskje å kopiere teksten som du arbeider med til en underside av din brukerside, og så legge den inn igjen i artikkelen når du anser den som klar? --Wikijens (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 13:28 (CET)Reply[svar]

Men hvordan håndterer man det når to er uenige om en tekst og den ene parten ikke vil delta på diskusjonssidene? Å avgjøre det ved hvem som trykker sist på "tilbakestilling" virker litt primitivt. Avstemning? MicMacMoo (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 13:42 (CET)Reply[svar]

Wikipedia:Konsensus er offisielt den foretrukne metoden, men dessverre er det ikke alltid denne som blir brukt i praksis. - Soulkeeper (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 13:45 (CET)Reply[svar]
Jeg har nå satt en underarbeid-mal på artikkelen, så får du nok jobbe i fred for admin.er og andre en stund. Kjersti L. (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 14:23 (CET)Reply[svar]
Egentlig kunne slike fram- og tilbakestillingsfeider vært «løst» ved å blokkere krigerne fra å redigere WP etter tredje forsøk. Metoden er lite egnet når det ikke er umiddelbart klart for andre at det er vandalisering fra en part eller begge. Alternativet er låsing for redigering av den aktuelle artikkelen med henvisning til diskusjonssiden. Denne er bedre når det gjelder uenighet om innhold og ordvalg.
Det som av og til skjer er at ens ordvalg og framlegging av tekst gir fornemmelser av at dette er kun egne vurderinger (POV), og så blir ting tilbakestilt før skribenten får en sjans til å legge inn referanser. For artikler som «Bluferdighet» er referanser viktige. Mvh: --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 14:49 (CET)Reply[svar]
Det er positivt at andre engasjerer seg men det oppleves ganske negativt når man jobber med en tekst og bidraget fra en annen bruker i hovedsak er gjentatt sletting av tekst uten å gå inn i en nærmere diskusjon/forklaring på temaets diskusjonsside. Jeg vet ikke hvordan man forholder seg til en bruker som kun sletter uten å forklare/diskutere og som kanskje også har en politisk agenda?MicMacMoo (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 15:58 (CET)Reply[svar]
La oss avstå fra spekulasjoner om motiver, men heller fokusere på observerbar adferd. Du har helt rett i at man bør unngå å tilbakestille bidrag som ikke åpenbart er vandalisme uten å begrunne tilbakestillingen i en redigeringskommentar. Og når man blir invitert til saklig diskusjon om en artikkels innhold, bør man enten godta invitasjonen, eller, hvis man finner at man mangler gode argumenter for sin versjon, trekke seg tilbake og ikke bråke mer med det. Når det er sagt, håper jeg at denne konkrete konflikten nå har stilnet av, slik at vi kan redigere videre i fordragelighet. - Soulkeeper (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 12:11 (CET)Reply[svar]

Internlenking i Visual editor (savner både innsnevring og fleksibilitet)[rediger kilde]

Når jeg skal internlenke årstall i visual editor, feks finne Filmåret 1991, så kommer det opp 2 alternativer (Filmåret 1991 og filmåret 1991). Jeg skjønner ikke hvorfor sistnevnte skal komme opp siden den tydeligvis bare er en omdirigering.
På den motsatte siden savner jeg mer fleksibilitet. Når jeg feks skal lenke 1991, og jeg skriver 1991 (i dialogboksen som kommer opp) så får jeg opp bare alternativer som starter på 1991, og ikke f.eks Filmåret 1991. Her burde det gjøres justeringer.--Ezzex (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 16:00 (CET)Reply[svar]

Dette må du ta som en feedback til VE-teamet, eller skrive en task i Phabricator. Ingen av utviklerne leser Torget. — Jeblad 9. mar. 2016 kl. 23:54 (CET)Reply[svar]
Nei nå var du flink.--Ezzex (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 02:20 (CET)Reply[svar]
Men det ligger et ikke så rent lite element av fremmedgjøring i at man må «gi feedback til VE-teamet, eller skrive en task i Phabricator.» Det er minst tre av ordene som følger av den siterte setningen jeg ikke forstår, og jeg vet sannelig ikke når jeg skal få tid til å oppklare gåten. Det er mulig at vi som bare behersker «alminnelig» norsk, av og til trenger en oversetter - eller ambassadør.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 11:22 (CET)Reply[svar]
Signerer Trygve Nodeland. Jeg skal varsle det som et forslag overfor Wikimedia Norge (WMNO), de har jo bedt om innspill til hva som kan bidra til å gjøre vanlige bidragsyteres hverdag enklere. Om for eksempel Danmichaelo, Profoss eller andre teknisk kyndige, som også har vist over tid at de kan kommunisere med andre, får en godtgjørelse for å være vår «liason officer» overfor utviklerne så bør det være en god løsning. Ulf Larsen (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 11:30 (CET)Reply[svar]
Legg inn et innlegg på mw:VisualEditor/Feedback med beskrivelse av problemet og følg opp der. Stigmj (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 12:07 (CET)Reply[svar]
Vis et minimum av interesse istedenfor å bruke tid på å klage på at andre ikke vil hjelpe dere.
Åpne VisualEditor (det er redigeringsløsningen dere har brukt flere år på å skjelle ut) der er det et spørsmålstegn oppe til høyre. Klikk på dette og dere får en meny hvor det står «Gi tilbakemelding på programvaren». Fyll inn og klikk «Send». Så vanskelig er det! Dialogen for feedback til teamet for VisualEditor er to klikk unna når VisualEditor er åpen!
Hvis tilbakemeldingen gjelder et teknisk problem så er det en knapp nede til høyre i dialogen. Denne åpner et tilsvarende skjema på Phabricator. Dette er verktøyet som brukes for tekniske feilmeldinger. — Jeblad 10. mar. 2016 kl. 12:15 (CET)Reply[svar]

@Stigmj:Problemet er bare at da må man beherske den type engelsk som denne kommunikasjonen fordrer. I dette språket faller jeg av, og gir opp. Så er kanskje ikke det så farlig. Men jeg synes at vi til og med på norsk lager språket fremmed og vanskelig. Det blir så presist, og ofte sterkt lenket til engelsk at det blir dødt og uforståelig. «Sitering» er nevnt tidligere. Det brukes på VisualEditor som skal være Hvermannsens hjelpemiddel til redigering. Wikidata er fullt av det - slik jeg ser det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 13:32 (CET)Reply[svar]

Takk for alle svar. Årsaken til mitt ironiske tilbakesvar til Jeblad var at jeg knapt forsto noe av hans tekniske sjargong.
Til saken: Når man taster et gitt år i VA så bør man få opp alle alternativer (unntagen omdirigeringer), og ikke bare de som begynner på 1999 (1999 og 1999 Hirayama). Man bør også få opp Filmåret 1999, Bokåret 1999, TV året 1999, osv.--Ezzex (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 14:19 (CET)Reply[svar]

Radikalt bokmål[rediger kilde]

Blant de tusen mest leste artiklene, er det en overvekt av antall artikler som har en konservativ målform? Jeg vilde være megen fornøyd om jeg nu kunde få svar på dette spørmål. Er det behov for en skjult kategori for artikler som er skrevet på radikalt bokmål? Jeg spør fordi jeg kan ikke huske å ha sett artikler med radikal bokmål? Hvis det finnes artikler på radikalt bokmål, kanskje de finnnes i kategorier som jeg knapt har kontakt med. (For øvrig finnes uttrykket «Nynorsk er min hijab»; jeg har lånt noen av orda.) 46.212.159.244 10. mar. 2016 kl. 12:05 (CET)Reply[svar]

En del wikipedianere, spesielt de som ikke har veldig lang fartstid, har en tendens til å «rette» radikalt bokmål til konservativt, gjerne med redigeringskommentarer som indikerer at de mener at de retter feil. Noen ganger blir dette fanget opp og tilbakestilt, andre ganger ikke. Få eller ingen brukere gjør «rettelser» andre veien. I sum fører dette til at målformen på denne wikien driver mer og mer mot det konservative. Jeg vet ikke om dette lar seg stoppe, eller hvordan. - Soulkeeper (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 12:15 (CET)Reply[svar]
Er det ikke slik at den som starter en artikkel kan bestemme om artikkel skal bruke konservativ målform eller ikke? Hvis wikipedia har en vridning mot konservativt bokmål, har det blitt foreslått hvordan dette kan måles og om tiltak bør vurderes på sikt? 46.212.159.244 10. mar. 2016 kl. 12:30 (CET)Reply[svar]
Hva er egentlig problemet ditt? Og hvordan er det vårt? Vi har fleksibelt forhold til de som liker mer radikalt bokmål og de som har mer ordinært bokmål, men vi kommer ikke til kategorisere artikler etter graden av arkaisk kontra radikalt norsk. Å innføre tiltak for om skribenter bruker a-endelser eller ikke, er rett ut sagt meningsløst. --Finn Bjørklid (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 13:52 (CET)Reply[svar]
Slik jeg tolker brukeren, er problemet som følger: Alle former for normert bokmål og riksmål er i teorien tillatt på dette prosjektet, men i praksis er det ingen kår for radikalt bokmål. Jeg har ikke tenkt å avfeie brukeren eller bagatellisere problemet, men vet av erfaring at det er fåfengt å diskutere denslags på dette prosjektet, så jeg håper ikke jeg har provosert noen alt for mye ved å skrive dette, og lar det bli med det. - Soulkeeper (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 14:18 (CET)Reply[svar]

Kulturnett[rediger kilde]

Kulturnett har vært nedlagt i tre år, ikke desto mindre brukes det fortsatt i en eller annen for for mal; se f.eks Liste over norske grafikere. Er det kommet noe som erstatter kulturnett.no, og kan man evt. oppdatere Wikipedia til å peke på de rette lenkene? Asav (diskusjon) 29. feb. 2016 kl. 16:56 (CET)Reply[svar]

Kan spørre Kulturrådet en gang til. Det er noen metadata som kan brukes, selv om selve innholdet er opphavsrettslig beskyttet. Har endret {{Kunstner}} slik at den går til archive.org. — Jeblad 29. feb. 2016 kl. 17:24 (CET)Reply[svar]
Arkivert som OTRS:9040219. — Jeblad 11. mar. 2016 kl. 03:02 (CET)Reply[svar]

«Bruker&shy;rettighets&shy;kontroll» i venstremeny[rediger kilde]

Hvis man er på en brukerside står det nå «Bruker&shy;rettighets&shy;kontroll» i menyen på venstre side.[13] Noen som vet hvor man kan rette opp dette? Mvh. Kjetil_r 1. mar. 2016 kl. 14:24 (CET)Reply[svar]

Vet at &shy; er kode for en:Soft hyphen, men har ikke satt meg inn i å redigere menyen. - Soulkeeper (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 14:40 (CET)Reply[svar]
Antakelig noen som har oversatt MediaWiki:Userrights feil. Nope, vi har en noe bredere venstremarg enn standard, og dermed trenger vi ikke å bruke «Bruker&shy;rettighets&shy;kontroll», men mange språk trenger den. Problemet oppstår ved at meldinger i sidebar er tolket på en veldig strikt måte. Lurer på om det brukes escaped() istedenfor plain(). Vi kan antakelig unngå problemet ved å fjerne &shy; lokalt ved å opprette MediaWiki:Userrights med verdien «Brukerrettighetskontroll» inntil koden er fikset. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 15:46 (CET)Reply[svar]
Takk til bruker:stigmj som har fikset problemet. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 17:00 (CET)Reply[svar]
Jepp, takk til Stig, nå er det slikt det var før. Men de to siste tegnene kommer på en ny linje (i alle fall hos meg[14]), finnes det mer elegante måter å gjøre det på? Mvh. Kjetil_r 1. mar. 2016 kl. 17:09 (CET)Reply[svar]
Skyte inn mellomrom og bindestrek ala «Brukerrettighets -kontroll», men da må det sjekkes hvordan dette blir seende ut i andre nettlesere. Skal melde dette inn som en feil, men feilretting kan ta tid. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 17:31 (CET)Reply[svar]
Meldingen som bruker entiteten &shy; har ankommet før den aktuelle koden som fikser teksten. Dette kommer av at det er forskjellig publiseringskanaler for kode og systemmeldinger. Koden skal gjennom en formell godkjenningsprosess og rulles ut annenhver uke, mens systemmeldingene kommer rett fra Translatewiki og oppdateres etter en dag eller to. Beste løsning er å korte ned teksten fra «Bruker&shy;rettighets&shy;kontroll» til «Rettighetskontroll» uten &shy;-entiteten. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 18:03 (CET)Reply[svar]
Har nå lagt inn med de faktiske softhyphens-tegnene. Ser ut til å ha løst problemet? Stigmj (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 18:38 (CET)Reply[svar]
Ser bra ut for meg i alle fall. Takk! Hilsen Kjetil_r 1. mar. 2016 kl. 18:52 (CET)Reply[svar]
I og med at det ikke kan gjøres rettighetskontroll på annet enn brukere, så trenger en ikke et så langt ord at det brekker. Uansett ikke et problem jeg ser. ;p — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 18:59 (CET)Reply[svar]
Kan en administrator sette MediaWiki:Userrights til «Bruker&shy;rettighets&shy;kontroll» og så se om lenka i venstremargen brekker som den skal? Hvis den gjør det så kan den lokale meldingen slettes. Bruk av entiteten skal nå være del av programvaren. Translatewiki bruker det kortere «Rettighets&shy;kontroll», men hvis det er et ønske om å bruke det lengre ordet så oppdater ordet der. — Jeblad 11. mar. 2016 kl. 02:24 (CET)Reply[svar]
Det fungerte nå, så da slettet jeg MediaWiki:Userrights. For min del kan vi med fordel beholde «Rettighets&shy;kontroll», for man forstår nok av sammenhengen at det dreier seg om brukere.
Takk til Jeblad for å ha tatt tak i saken og fulgt den opp til den er løst. Face-smile.svg Mvh. Kjetil_r 11. mar. 2016 kl. 06:26 (CET)Reply[svar]
Tidligere ble systemmeldingene oppdatert fortløpende, men nå oppdaterer i hvertfall ikke alle fortløpende. Det kan være verd å huske på til senere. — Jeblad 11. mar. 2016 kl. 10:58 (CET)Reply[svar]
Test
Denne er 131px bred og med 12px font, dvs samme som øverste boks i sidemargen til Vector

Rettighets­kontroll
Bruker­rettighets­kontroll
Lille­trille­lå­på­hylle­lille­trille­trillet­ned…

Test
Denne er 119px bred og med 12px font, dvs samme som verktøyboksen i sidemargen til Vector

Rettighets­kontroll
Bruker­rettighets­kontroll
Lille­trille­lå­på­hylle­lille­trille­trillet­ned…

Wikimedia Norge skal støtte opp om frivilliges, din, innsats. Hvordan gjør vi det best?[rediger kilde]

Wikimedia Norge er en liten frivillig organisasjon som skal støtte opp om frivilliges innsats, men hvordan gjør vi det best? Vi blir glade for alle innspill og ideer som vi kan bruke til planlegge arbeidet vårt videre. Takk!--WMNOastrid (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 12:03 (CET)Reply[svar]

Noen strøtanker:
Siden det er meningen at der skal være kontinuitet i form av en stab, bør denne kanskje satse på utadvendt virksomhet + naturligvis å holde kontakt innad mot fotfolket.
Ett problem som jeg tror ergrer mange av de engasjerte, er hvordan et fåtall vandaler kan ødelegge for at skoler får beholde åpen redigeringsadgang for mere seriøse elever. Kan det være mulig via offisielle kanaler (jeg tenker kontakt med departement og lign.) å få utbredt en forståelse innen skoleverket at dette bør være noe en bør være mere obs på? Hver gang jeg blokkerer en overivrig IP-bidragsyter eller nicknavngitt med lekegrindfakter, blir jeg sittende og undres over hvilke andre av den samme skolens elever som kunne gjort noe nyttig i blokkeringstidsrommet. Noen kommunale og fylkeskommunale IPer er nesten permanent blokkert. Administratorene bestemmer hvem som ikke får delta – men det blir for meg et åpent spørsmål om ikke det går an å trekke skoleverket inn i prosessen. Til det trengs formelle kontakter, noe noWP ikke uten videre kan hoste opp.
Vi har flere WPer som på sitt vis sorterer in under WMN. Er det mulig å støtte de samiske på flere måter? nnWP har jo nettopp fått fantastiske oversettermuligheter, så de små bør vel stå for tur. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 14:31 (CET)Reply[svar]
Et bedre hjelpesystem tror jeg er vel verd å sette inn ressurser på. Det vi har nå synes jeg fungerer dårlig og det er en utakknemlig jobb å fikse noe der, en klar oppgave for betalte bidrag. Om Wikimedia Norge (WMNO) f.eks fikk midler til å la et par studenter arbeide med det i sommerferien kunne nok en del vært gjort for en rimelig penge. Ved opprydding bør en bruke større språkutgaver som mønster (engelsk, tysk og svensk) og i tillegg bør det produseres enkle videoer med veiledning som knyttes til hver punkt. Videoene bør typisk ha en lengde på 2-4 minutter. Et par ivrige studenter bør kunne produsere 5-10 slike videoer om dagen og det bør lagres på YouTube så vi enkelt kan se hvor mye de blir brukt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 16:25 (CET)Reply[svar]
Det er stadig ulike tekniske spørsmål som kommer opp og hvor vi kunne hatt utbytte av en god kommunikasjon med utviklerne. Dersom WMNO kunne ordne så en av de teknisk kyndige, som også over tid har vist at de kan kommunisere med andre brukere, som Profoss, Danmichaelo eller andre kunne fått en godtgjørelse for å være vår «liason officer» mot utviklerne så tror jeg det hadde vært nyttig for bidragsyterne. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 11:33 (CET)Reply[svar]

Takk for innspill her og på epost! Kom gjerne med flere også! --WMNOastrid (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 10:17 (CET)Reply[svar]

TEKNISK FORUM[rediger kilde]

Merkelig kode i Infoboks musiker[rediger kilde]

Jeg legger merke til en merkelig kode i denne infoboksen under seksjonen Utdannelse, samt under dødssted. Koden er Q5015810 og synes å være umulig å få vekk. Jeg antar dette stammer fra Wikidata. Det er uheldig at man ikke kan fjerne denne delen manuelt. Jeg la merke til dette på artikkelen om Jon English. Det litt snedige er at når jeg fjerner seksjonen td_grupper i boksen så kommer det frem «Cabramatta High School» under Utdanning. Hva skjer? --Ezzex (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 16:51 (CET)Reply[svar]

Hmm. Jeg vet ikke om jeg helt forstår hva du mener. Nå ser jo alt bra ut, og jeg tittet på noen av de eldre revisjonene, men kunne heller ikke se noe galt der. Kan du lenke til en av revisjonene hvor feilen kan sees? -- Toreau (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 18:31 (CET)Reply[svar]
Cabramatta High School fikk norsk etikett på wikidata idag, så mulig det bare tok litt tid før det kom med i artikkelen. --Wikijens (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 18:48 (CET)Reply[svar]
Ja, det var egentlig det jeg også trodde; Wikidata kan være litt treig innimellom. Men jeg reagerte litt på Ezzex' forklaring om at denne koden (som altså tilhører utdannelsessted) havnet under dødssted. -- Toreau (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 18:51 (CET)Reply[svar]
Tipper Dødssted har vært i en annen artikkel. Jon Englishs dødssted Newcastle (i Australia) har hatt norsk etikett lenge, men er overstyrt lokalt av "Australia". --Wikijens (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 18:55 (CET)Reply[svar]
Nei, nå ser jeg det. Det har vært dødsårsak, ikke dødssted som hadde q-verdi, jf [15]. --Wikijens (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 18:58 (CET)Reply[svar]
Antagelig ikke relatert, men ifm. «Tilbake til 90-tallet» på NRK1, så sjekket artikkelen om New Kids on the Block, så at den manglet en infoboks, og la til det. Men ikke noe fra Wikidata kommer inn der, selv om jeg har valgt å slette mellomlageret på siden. Er det, nok en gang, fordi Wikidata er treig, eller er det noe annet? -- Toreau (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 18:59 (CET)Reply[svar]
Tipper det er fordi de typiske biografipunktene (født, fødtsted osv.) ikke finnes for en gruppe. --Wikijens (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 19:04 (CET)Reply[svar]
Det går en automatisk jobb (kall det bot om det er mer forståelig, men det er ikke en bot) som overfører endringer fra datalageret (Wikidata) til de enkelte klientene (bl.a. nowiki). Denne går svært hyppig og normalt vil det bare gå få minutter før en side oppdater, selv om det ikke er artikkelens eget dataelement. Artikkelen Jon English er koblet til Jon English (Q4357464) som er artikkelens eget dataelement, mens det brukes data fra et eksternt dataelement Cabramatta High School (Q5015810). Det siste dataelementet er det Ezzex så Q-iden til, fordi det manglet etikett på bokmål.
Under gitte vilkår vil det faktisk bare gå sekunder før siden du jobber på oppdaterer. I noen tilfeller kommer ting i utakt, selv om det finnes en løsning for å fange opp avvik. Slik jeg leser Ezzex sitt innlegg og aktiviteten på artikkelen, så har han redigert og lagret artikkelen før dataelementet ble oppdatert (hans redigeringer stoppet kl. 02:53‎ ), og så fortsatt redigering uten lagring etter at dataelementet ble endret. Ved videre redigering ser han resultatet med det oppdaterte dataelementet i forhåndsvisning, men har han hatt en lokal kopi fra sist lagring av artikkelen i en annen arkfane så ser han ikke samme endring der.
Når 4ing gjør en mindre endring [16] (kl. 14:27) så brukes det dataelementet før Apple farmer sin redigering [17] (kl. 15:02). Hvis Ezzex hadde gjort en ny lasting av siden etter Eplebondens redigering så ville Q-iden vært borte. — Jeblad 10. mar. 2016 kl. 19:15 (CET)Reply[svar]

Nå ser jeg det har falt på plass. Det sto bare koder tidligere i dag. Takk for opplysningen.--Ezzex (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 21:28 (CET)Reply[svar]

Tilbakestillinger[rediger kilde]

Hvorfor står det ikke alltid tilbakestilt til .... når jeg tilbakestiller redigeringer? Ofte står det ingenting--Ezzex (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 16:52 (CET)Reply[svar]

Utrulling av ny programvare[rediger kilde]

Vaskebrett

Minner om at det rulles ut ny programvare i kveld/natt, vi skal fra 1.27.0-wmf.15 til 1.27.0-wmf.16. Du ser når skiftet har skjedd på Spesial:Version. Vi har hatt noen uker med litt rusk i utrullingen, men regner med at det skal gå på skinner nå. — Jeblad 10. mar. 2016 kl. 19:50 (CET)Reply[svar]

Takk for opplysningen. Og takk for arbeidet og innsatsen, til deg og de andre «programteknikerne». At «vi andre» ikke alltid forstår hva dere sier, medfører ikke at vi ikke er takknemlig for hva dere utretter.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 20:25 (CET)Reply[svar]
Vi er over på ny versjon, skiftet kl. 20:52 — Jeblad 10. mar. 2016 kl. 23:02 (CET)Reply[svar]
Woho!--Telaneo (Diskusjonsside) 10. mar. 2016 kl. 23:03 (CET)Reply[svar]
Slutter meg til Trygve Nodeland. -- Vinguru (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 06:49 (CET)Reply[svar]

Maskinoversettelse - betafunksjon[rediger kilde]

Jeg prøvte for første gang maskinoversettelse, men får bare en blank side når jeg forsøker å starte funksjonen. Sitter nå på Firefox - kan det være problemet? --Mvh Erik d.y. 11. mar. 2016 kl. 16:49 (CET)Reply[svar]

Bruker du tilleggsfunksjonen: «Patruljering: Legg til en boks for siste endringer med klikkbare lenker»? Prøv eventuelt å huke den vekk og prøv så. --- Løken (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 17:07 (CET)Reply[svar]
Jøss det funka. Takk. --Mvh Erik d.y. 11. mar. 2016 kl. 17:40 (CET)Reply[svar]

Spørsmål om opphavsrett[rediger kilde]

Se gjerne Bruker:Iceblock/Klassisk og moderne astronomi og Wikipedia:Sletting/Bruker:Iceblock/Klassisk og moderne astronomi. Jeg lurer på om denne brukersiden oppfyller kravene til opphavsrett. Iceblock (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 21:28 (CET)Reply[svar]

En alfabetisk liste med faguttrykk er har ikke opphavsrettslig vern med mindre den «er resultatet av en vesentlig investering». H@r@ld (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 14:02 (CET)Reply[svar]
Bruker:H@r@ld: Takk for svar! Iceblock (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 19:10 (CET)Reply[svar]

Popcorn-time.no[rediger kilde]

Skjermskudd av siden som publiseres på popcorn-time.no.
Beslutning om beslag av domenet popcorn-time.no

Det pågår en sak om aktiviteten på et domene «popcorn-time.no» (lenka går nå til en side hos politiet) som har interesse for oss. Politiet har tatt beslag i domenet fordi de lenker til en side for tjenester som igjen lenker til en side hvor det etter deres mening pågår ulovlig nedlasting av materiale. De har altså tatt beslag i et nettsted fordi 2.-ordens lenker går til ulovlig publisert materiale. Ethvert nettsted kan i snitt nås med litt mindre enn 6.-ordens lenker.

For å sette dette i perspektiv så er vår avstand til materialt «popcorn-time.no» har lenket til identisk. Det kan faktisk se ut som om vi har noen av de samme lenkene i vår artikkel Popcorn Time, og det er noen flere på siden w:en:Popcorn Time. Samme lenkene finnes også på et utall andre nettsteder i Wikimedia-universet.

«Når Økokrim synes å mene at nettsidens lenking til en annen side der popcorntime-applikasjonen kan lastes ned, i seg selv kvalifiserer til strafferettslig medvirkning til de lovbrudd som begås av dem som faktisk legger ut filmer ulovlig, er det også svært tvilsom jus, etter min mening. Da vil mange nettsider – og dermed ytringsfriheten – ligge lagelig til for Økokrims hugg. Det er en tvilsom tilnærming i et ytringsfrihetsperspektiv»[18]Jon Wessel-Aas til ITavisen.

«Popcorn-time.no er i alle fall et steg lenger unna selve den ulovlige tilgjengeliggjøringen, […]. Det er i alle fall ikke åpenbart at tjenesten vil være ulovlig, slik Økokrim synes å forutsette. Innholdet på siden skiller seg ikke vesentlig fra det vi finner på sidene til nettaviser som har skrevet om slike tjenester.»[19]Olav Torvund, til ITavisen.

Det finnes nokså mange andre sider med tilsvarende problemer, for eksempel The Pirate Bay og andre nettsteder under Kategori:Fildeling.

Noen lenker til saken (bare noen, det er veldig mange)

Min personlige mening er at vi ikke skal ta hensyn til norsk politi i denne saken før de har klart å bevise at dette faktisk er straffbart, og om dette blir et reelt problem så støtter vi oss på lenker andre har satt opp i Wikidata. Da er det ingen av oss som vedlikeholder lenkene. — Jeblad 10. mar. 2016 kl. 21:57 (CET)Reply[svar]

Oj! Ikke bra for å si det mildt. Vi har nok en del slike halv-shady lenker som går til noen sider om lignende tjenester (The Pirate Bay er vel den mest åpenbare). For min del burde vi beholde de, men være forsiktige (noe jeg antar de før oss har har vært til en viss grad). Tror ikke dette er noe stort problem, ikke ennå ihvertfall.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. mar. 2016 kl. 22:05 (CET)Reply[svar]
Jeg regner med at hver og en av de som har bidratt til artikkelen om popkortid er klar over at hver og en av oss er ansvarlig for våre bidrag her. Om jeg tråkker over en eller annen grense som Økokrim anser bør reageres på så er det altså jeg som får et problem. Ulf Larsen (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 23:00 (CET)Reply[svar]
Vet ikke hvordan de tenker det ville endt opp, men det er vel slik det egentlig skulle ha skjedd. Det blir nok vanskelig for dem å reagere på noe som helst hvis si noe endres på WD som for konsekvenser her som de ikke liker for eksempel. Hvem skylder de på da? Eller hvis kontoen som la til noe er forlatt for lengst?--Telaneo (Diskusjonsside) 10. mar. 2016 kl. 23:05 (CET)Reply[svar]
Det er vel ikke så lett å vite hva politiet mener - generelt. Politiet, her Økokrim, reagerer i enkeltsaker. Det er som Ulflarsen sier, hver og en av oss som må ta stilling til om det vi gjør er lovlig. Jeg mener nok også at administratorer (som forstår hva dette dreier seg om) forsiktig bør prøve å unngå at våre artikler kommer i faresonen. Det gjelder av hensyn til Wikipedias renommé og til skribenter som ikke har visst hva de gjorde. Men om nå norsk politi likevel skulle uttale seg om noe, spesielt eller generelt, må vi ikke oppfordre almenheten til ikke å følge dem. Borgerne har lydighetsplikt når det kommer ordre fra politiet. Skulle det være slik at Wikipedia har ønske om å avklare prinsipielle spørsmål, vil jeg anbefale at man tar opp med WMNO for å skaffe midler til et søksmål. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 08:21 (CET)Reply[svar]
Wikipedia er ingen part i denne saken, men saken har nokså klare implikasjoner for skribenter som oppholder seg i Norge hvis saken blir stående. — Jeblad 11. mar. 2016 kl. 19:49 (CET)Reply[svar]
Beslaget er foretatt av påtalemyndighetene. Dette har ikke vært behandlet av noen domstol. Som man kanskje vil huske fra «DVD-Jon»-saken, har norsk politi begrenset forståelse for juridiske forhold som knytter seg til ny teknologi, og synes å støtte sine handlinger og beslutninger på en av partene i saken, nemlig representantene for de økonomiske interessene. Wikimedia er ingen forlengelse av påtalemyndighetene eller andre offentlige instanser, og plikter ikke å følge noen politisk eller kulturell linje som måtte være vedtatt av Stortinget, for eksempel. Jeg vil finne det svært betenkelig om norske Wikipedia gjorde seg til håndlanger for offentlige eller private interesser uten å være blitt tvunget til det ved dom. Om så skulle skje, får det være opp til den enkelte om man fortsatt ønsker å bidra. Asav (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 11:19 (CET)Reply[svar]

Å opprette ein artikkel der det alt er eit oppslag som dekkjer eit delemne[rediger kilde]

Behov for artikkel: Lysebu (Astrup, Poulsson, Hammerich, Danskehjelpen, Hammerich) Eksisterande artikkel: Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg Korleis opprettar eg ein artikkel med LYSEBU som oppslag?

Eg vil gjerne skrive ein artikkel om Lysebu. Staden har ei historie tilbake til 1916 med fleire viktige arkitektar som utformarar, og etter krigen er det den norske folkegava til Danmark som takk for hjelpa under krigen. Eg har tidlegare oppretta artiklar som ikkje kjem opp på Wikipediasøk, det er lett, og har redigert eksisterande artiklar. Men når eg søkjer på Lysebu kjem det opp ein artikkel om SS Soldatenheim Ragnar Berg, og under den rubrikken. Den inneheld heilt kortfatta litt om den seinare historia, men som einaste artikkel om Lysebu blir den under oppslagsrubrikken fullstendig feil, sidan ideen med folkegaven nettopp var ein takk til Danmark frå det norse folket for bidrag til kampen mot nazismen. Eg trur heller ikkje at det vil vera rettvisande at ein framtidig link frå Lysebu-erlkeringa vil gå til ein artikkel med overskrifta den første Syse-regjeringa ville føle tilfreds med å bli linka til artikkelen "Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg". Dette usignerte innlegget ble skrevet av Consecutiosykkelisten (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Rent praktisk: Søk Lysebu. Når du da kommer til artikkelen Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg ser du i bitteliten skrift lenka til omdirigeringssiden Lysebu rett under tittelen. Klikk på den, så kommer du til omdirigeringssiden Lysebu. Rediger der, dvs fjern omdirigeringen og legg inn din tekst om Lysebu. Kimsaka (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 11:51 (CET)Reply[svar]

Ingen upatruljerte![rediger kilde]

Dette skjer ikke hver dag!--Telaneo (Diskusjonsside) 12. mar. 2016 kl. 17:20 (CET)Reply[svar]

Yeeeii !! Hebue (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 17:31 (CET)Reply[svar]
Regner med Telaneo skal ha æren! Imponerende. --Mvh Erik d.y. 12. mar. 2016 kl. 21:33 (CET)Reply[svar]
Næææ, heller til patruljørerne og administratorne generelt som gidder å bruke litt tid på å holde den listen så kort som mulig. Jeg har nok brukt en del tid der på å få ned listen, men jeg er langt fra den eneste.--Telaneo (Diskusjonsside) 12. mar. 2016 kl. 21:34 (CET)Reply[svar]
Det må en applaus til! Godt jobba!! Face-wink.svg // Mvh Torfilm (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 21:36 (CET)Reply[svar]
Dæven! -- Vinguru (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 21:46 (CET)Reply[svar]
Fantastico! Jeg husker enda da vi hadde 1500+ i backlog. Håper vi greier å holde dette nivået, og samtidig ikke blir for harelabbete. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 21:56 (CET)Reply[svar]

Etter hvert "etterhvert"[rediger kilde]

...må man kanskje stoppe opp og tenke. Et program (bot?) kalt AWB (AutoWikiBrowser) har rettet en åpenbar skrivefeil (ordet «etterhvert») til «etter hvert» i artikkelen om Bauhaus. Rettingen medfører at setningen mister betydning. Setningen lød slik: «Etterhvert underviste han også i «videregående maleri» sammen med Vasilij Kandinskij.» Altså i betydningen «Etterhvert (som tiden gikk)...» Nå lyder den slik: «Etter hvert underviste han også i «videregående maleri» sammen med Vasilij Kandinskij.» Til det siste vil man spørre: «Etter hvert (hva da) underviste han»? Etter hvert peker på en bestemt hendelse (av intetkjønnsord). Altså er «etterhvert» og «etter hvert» to vidt forskjellige språkuttrykk. Det samme gjelder for eksempel «etterape Dem» og «etter Dem, ape». Jeg mener at programmet må korrigeres.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 07:58 (CET)Reply[svar]

Det er ikke en bot som gjør det, jeg må godkjenne alle endringene selv. I følge bokmålsordboka er det ikke noe norsk ord som heter etterhvert (prøv å slå det opp), men det er et uttrykk som heter etter hvert. Korrekturavdelingen sier det heter aldri etterhvert og her svarer Språkrådet (første spørsmålet) på om det skal være etter hvert eller etterhvert. Om det skulle fins betydninger av ordet som ikke er nevnt, som er blitt gjort om, så må man selvfølgelig bare tilbakestille dette. TorbjørnS-AWB (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 08:07 (CET)Reply[svar]
Dette er forøvrig ikke den eneste skrivefeilen som florerer på Wikipedia, og som sikkert derfor alle mener er riktig skrivemåte. TorbjørnS-AWB (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 08:08 (CET)Reply[svar]
Dette er Wikipedia på bokmål og riksmål. Det er en kjent sak at ord som har særskrivning på bokmål, skrives i ett ord på riksmål. Dette er bare ett av flere eksempler hvor denne virksomheten har forandret fullgode riksmålsformer til bokmål/samnorsk. Endringene som er gjort av TorbjørnS-AWB bør tilbakestilles en bloc. Asav (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 08:46 (CET)Reply[svar]
Jeg har problemer med å tro at alle artiklene dette gjelder er skrevet på riksmål, men de som er det bør vel tilbakestilles. TorbjørnS-AWB (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 08:48 (CET)Reply[svar]
Jeg har slått det opp, i Riksmålsordboken (1977). Det står det om etterhvert (efterhvert): «adv.; litt etter litt; gradvis, han kom seg e., det blir bedre efter(hvert) som tiden går.»--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 08:49 (CET)Reply[svar]
Jeg nekter ikke et sekund på at det er riktig på riksmål, men er en artikkel på riksmål bare fordi det står et ord som er samskrevet der? Bør ikke i såfall resten av artikkelen også være på riksmål? Er det så stor prosentandel riksmålsartikler her at alt bør tilbakestilles? TorbjørnS-AWB (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 08:53 (CET)Reply[svar]
Gjør som dere vil. Jeg gir meg på Wikipedia nå. Har holdt på med dette såpass at jeg har hatt hodepine to dager i strekk, og uansett hva man gjør på WP for å prøve å forbedre, så er hylekoret der, og man skal bli kritisert. TorbjørnS-AWB (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 08:56 (CET)Reply[svar]
Språkrådets synspunkter kjente jeg ikke, så det var nyttig å få vite. Men det er interessant å se hva rådet skriver: «Ikke alle vedtakene fra 1907, 1917, 1938 osv. har hatt like lett for å slå igjennom, så skrivemåter som etterhvert, forøvrig o.a. er ikke blitt borte. Men de er ikke korrekte i den offisielle rettskrivningen.» Det er jo i og for seg interessant at den offisielle rettskrivningen ikke er i samsvar med folks språkfølelse. Jeg, som ikke skriver noe konsekvent riksmål, ikke noe konsekvent i det hele tatt, er i og for seg glad for alle korrekturarbeidere på Wikipedia. Akkurat den distinksjon som vi her snakker om, var for meg så åpenbar at jeg prøvde å være morsom på «botens» bekostning. Som ikke var noen bot, så boten går til meg! Det er i og for seg bare å rette i vei. Av og til kan man imidlertid kanskje spore et språklig valg i det som står. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å utvise litt forsiktighet, og for eksempel si i fra på diskusjonssiden. Vi har tid til det. Men om det ikke går, så retter vi bare tilbake. Bare husk at de som gjør noe på en annen måte enn en selv, også legger noe av seg selv i dette.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 09:05 (CET)Reply[svar]
Jeg tenkte jeg burde ta dette opp på Torget før jeg startet akkurat med disse rettingene (idag/etterhvert/ombord), men siden det står så uttrykkelig klart, både hos Språkrådet og korrekturavdelingen.no at disse formene eksisterer ikke på bokmål, tenkte jeg at det ikke var problematisk i det hele tatt. Ja, jeg vet at på riksmål kan man velge å samskrive dette, men med tanke på at jeg antar at det er en svært liten del artikler på riksmål her, tenkte jeg det ikke var et problem å tilbakestille dette. Jeg antar også at en artikkel på riksmål også er en artikkel der hele teksten er skrevet på riksmål, og ikke en der hele teksten er skrevet på bokmål med unntak av ordet etterhvert (som likevel heter efterhvert på riksmål). Jeg har ingen intensjoner om å prøve å fjerne riksmål herfra, men det er såpass vanskelig å se forskjell på riksmål og bokmål at enten måtte jeg gjøre dette og la være å rette der jeg mente det ikke skulle rettes, eller kunne jeg ikke gjøre det i det hele tatt. Uansett: Det er et faktum at her er tusenvis av artikler der uttrykkene etterhvert, idag, ombord og en rekke andre benyttes. Flere av disse har jeg skrevet slik selv, fordi jeg var sikker på det skulle skrives slik. Når jeg derimot ser at dette er ikke-eksisterende ord på bokmål, så regner jeg med Språkrådet og korrekturavdelingen står over enkeltpersoners meninger om hva som burde være riktig. Hvis ikke, så har ikke jeg noe mer her å gjøre, for da kjemper jeg vistnok mot noe jeg ikke skal eller kan kjempe mot. TorbjørnS (ʦ) 12. mar. 2016 kl. 09:13 (CET)Reply[svar]
Siden denne utgaven av Wikipedia skal gi rom for både bok- og riksmålsformer, holder det ikke å lese korrektur med bokmålsordlista som «fasit». Etterhvert / etter hvert er bare ett eksempel på former som må tolereres/respekteres om hverandre ut fra hva oppretter/hovedforfatter av artikkelen har valgt. 91 (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 09:24 (CET)Reply[svar]
Jeg slutter meg helt og holdent til 91s innlegg. Jeg ville aldri ha opprettet artikler på Wikipedia om det ikke fantes en klar overenskomst om at oppretter/hovedforfatters målform er gjeldende.
Det er like absurd å la et statlig organ bestemme «korrekt» rettskrivning på Wikipedia som å la et statlig organ bestemme andre «korrekte» politiske eller kulturelle holdninger. Det er du som har rotet til dette, og da har du også plikt til å rydde opp i det, TorbjørnS. Asav (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 09:27 (CET)Reply[svar]
Jeg lurer på når den klare overenskomsten om å binde artikler til en målform oppsto?--Odd M. Nilsen (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 13:31 (CET)Reply[svar]
Engelsk og tysk wp har påskrifter øverst i artikkelen som forteller hvilken standard som gjelder, f.eks <!--schweizbezogen!--> Hadde dett vært en ide også hos oss, f.eks. <!--riksmål!-->/<!--bokmål!-->? Kaitil (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 09:38 (CET)Reply[svar]
Det synes jeg var en god ide. Da kan man være ekstra oppmerksom hvis man skal redigere en artikkel.--Odd M. Nilsen (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 13:31 (CET)Reply[svar]

Intensjonene til TorbjørnS har vært gode, så honnør til ham for å rette skrivefeil. Det er helt riktig at det trengs. Det er også riktig at riksmål, som normert av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, er godtatt her på prosjektet (ikke selvvalgte riksmålsnormeringer). Det er også nedfelt i offisiell politikk. Riksmålsformene lar seg lett sjekke på nettsiden til Riksmålsforbundet (søkefelt ute til høyre litt nede på siden, under bildet). Men det spørs om ikke riksmålstilhengerne ser sin foretrukne målform i langt flere artikler enn det det er grunnlag for. – Ordensherre (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 09:43 (CET)Reply[svar]

Noe av særpreget med denne utgaven av W, er at det finnes langt mer enn to språklige, veldefinerte standarder. Svært mange artikler har en språklig «signatur» som er typisk for den enkelte bidragsyter. Enkelte skriver et bokmål som kan kalles «radikalt», andre mer moderat, mens noen har faste riksmålsformer. Dessuten har vi en utrolig mix av enkelt språk og artikler som har tilnærmet kansellistil. Å rubrisere alt dette ser jeg som en uoverkommelig oppgave. 91 (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 09:50 (CET)Reply[svar]
Jeg skal ta det jeg greier, men jeg vet ikke hvor mye jeg greier nå. Å sitte med dette programmet gir meg hodepine på tredje dag. Fint hvis dere som mener jeg har gjort feil er behjelpelige med å tilbakestille det dere har i deres overvåkningsliste, for jeg tror uansett aldri jeg greier å fange opp absolutt alle, uansett hvor mye jeg prøver. TorbjørnS-AWB (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 10:01 (CET)Reply[svar]
@TorbjørnS:Takk for innsatsen så langt, og lykke til videre! Vi skal nok vide at ri vore kjeppheste, nå du iler forbi! Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 10:18 (CET)Reply[svar]
For å unngå at språkstridene flammer opp med ujevne mellomrom og tar oppmerksomheten fra det som virkelig teller, bør det langsiktige målet være at rettskrivingen innen en og samme artikkel er i henhold til en av de to godkjente ordbøkene, inklusive alle de variantene som der tillates. Jeg vingler dessverre, men det kommer av uvitenhet, derfor setter også jeg pris på innsatsen til @TorbjørnS:. Kaitil (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 10:28 (CET)Reply[svar]
Jeg har en gang lest at det i praksis er en tommelfingerregel som inneholder en %-sats? Når man selv har tilført artikkelen en viss andel, så kan man endre formen. Selv om det vel ikke helt løses Torbjørns problem, for han retter (stort sett) feil. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 11:03 (CET)Reply[svar]
Nå vet jeg ikke om det er mulig å bli mer forvirret... retter jeg feil eller retter jeg hva? Og retter jeg nå feil igjen når jeg retter tilbake? Hvem er fornøyd og hvem er ikke fornøyd? Jeg skjønte i alle fall mer og mer etterhvert som jeg holdt på å "tilbakestille" at jeg har tenkt feil, og jeg skylder de involverte en beklagelse. Jeg var 100% sikker på at minst 99%, og kanskje litt mer, av korrigeringene mine ble gjort på artikler der det var snakk om "ufrivillige skrivefeil" - men jeg skjønner etterhvert at de som skriver på riksmål kanskje også har skrevet veldig mange artikler. I alle fall... jeg greier ikke å få rettet opp i alt, så får de bare skyte meg de som vil - og de som har oppdaget i overvåkningslista si at deres riksmålsartikler har blitt bokmålifisert - vennligst tilbakestill og aksepter min unnskyldning. Skal se litt mer på dette utover dagen - og skal fjerne alle disse kontroversielle korrigeringene fra lista på AWB-en når jeg er ferdig. Skal holde meg til Store Norske Leksikon og annet som ikke kan være fullt så kontroversielt (selv om det ikke fornundrer meg ett sekund om noen forlanger at jeg tilbakestiller alle disse også). TorbjørnS-AWB (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 11:13 (CET)Reply[svar]
Dette er en type retting som dukker opp nokså ofte, og når jeg så at brukere ukritisk rettet med AWB så tenkte jeg at dette går galt. Automatisk retting av språk er vanskelig, og enkelte av forskjellene mellom riksmål og bokmål er slik at det er nær umulig å si hva som er riktig. Vi kan i noen tilfeller si hva som er rett på bakgrunn av enkelte markørord og endinger, men disse målformene er svært like. Hvis vi merker artikler manuelt så ender vi med at folk tolker målformen utfra sin ønskede form. Andre vil tolke annerledes fordi de har andre preferanser. At noen ord peker i en retning og noen andre peker i en annen er ikke tilstrekkelig for å påstå at hele artikkelen er skrevet med en form. Som oftest har vi ikke engang nok tekst i originalutgaven til å kunne si hvilken målform opprinnelig forfatter ønsket!
Skal vi avgjøre hvilken målform som brukes så er målet «andel ord og fraser som ikke kan forekomme på bokmål, men er lovlig på riksmål, vs andel ord og fraser som ikke kan forekomme på riksmål, men er lovlig på bokmål». Fordi målformene er veldig like så blir tallene veldig små, i mange artikler får vi 0 – 0, og tilfeldige skrivefeil vil avgjøre påvist målform. Forskjellene mellom bokmål og nynorsk er mye større, og da er en slik måling mer meningsfull.
Det er et gammelt vedtak om at automatisk stavesjekk ikke skal brukes, men jeg tror det er mulig i begrenset omfang hvis de involverte er særs varsomme. Det er også lurt å angi i sammendraget hvilken type retting som foretas slik at en kan rulle tilbake hvis noe blir feil. Dette er en type redigering hvor en vil gjøre feil, og hvor det derfor er nødvendig å lagre hyppig. — Jeblad 12. mar. 2016 kl. 11:23 (CET)Reply[svar]
Vil bare korrigere deg i en ting: Jeg kjører overhodet ikke ukritisk - men det betyr ikke nødvendigvis at det ikke kan gå litt galt av og til. Jeg har sjekket/dobbelsjekket og trippelsjekket om etterhvert/idag/ombord var tillatt på BOKMÅL, og det er de altså ikke - men jeg har beregnet feil med hensyn til hvor mange som hadde ment å skrive dette som riksmål. Altså... ikke ukritisk, men kan ta feil. TorbjørnS (ʦ) 12. mar. 2016 kl. 11:28 (CET)Reply[svar]
Jeg har gjort 3-4000 nyttige korrigeringer på andre ting... (lenkefikser etc) men det er det ingen som legger merke til. TorbjørnS (ʦ) 12. mar. 2016 kl. 11:30 (CET)Reply[svar]
Jeg har selv skrevet etterhvert og ombord i hver eneste artikkel jeg har brukt ordet i, men har aldri hatt intensjoner om å ha en riksmålsartikkel. Har ingen intensjoner om å start en språkstrid her, men jeg tror faktisk ikke at alle som har skrevet etterhvert i en artikkel hadde intensjoner om at det skulle være riksmål. Dette er snakk om noen av de mest utbredte skrivefeilene vi har på norsk. --TorbjørnS (ʦ) 12. mar. 2016 kl. 11:37 (CET)Reply[svar]
Hei TorbjørnS setter pris på måten du takler dette på :) Rene stavefeil som «sykelist» er lettere å rette halvautomatisk enn sammensatte ord som «etterhvert». Med det mener jeg at det ene tydelig er en skrivefeil, akkurat som feks «desvere», mens sammensatte ord ofte trenger at en setter seg inn i teksten så innholdet i den stemmer også etter rettingen. Jeg tror ikke det er så svart-hvitt som bokmål eller riksmål, mange kan nok bruke riksmålsformer som denne uten at de egentlig mener å skrive riksmål.
Så ellers en som rettet så ingenting mer skulle gå via omdirigeringer og slik laget (for meg) litt ufrivillig komikk / dårlig språk når det ukritisk ble rettet fra noe ala «studerte ved universitetet i Edinburgh, universitetet i Oxford og universitetet i London» til «studerte ved universitetet i Edinburgh, University of Oxford og universitetet i London». God 'elg :) Mvh Noorse 12. mar. 2016 kl. 15:27 (CET)Reply[svar]
@TorbjørnS: Utakk er verdens lønn, det er slik det er, og må være. Vi gjør dette stort sett for oss selv. Takk for 3999 av de 4000 rettingene. Så skal jeg ikke være morsom en eneste gang til idag.Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 16:55 (CET)Reply[svar]
Litt på siden, kan/bør/skal man rette feil som har oppstått på grunn av ord som har blitt tatt ut ved en revisjon av ordlisten? Proletar68 (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 16:02 (CET)Reply[svar]

Utvidete beskjeder[rediger kilde]

I går ble det slått på «utvidete beskjeder» mellom prosjektene. Det gjør at tråder og beskjeder på andre prosjekter kommer sammen med lokale beskjeder i de to varslingsboksene oppe i toppen av siden. Noen tråder har svært stor aktivitet, og har du en av disse på overvåking så blir nok boksene røde hele tiden. Du slår av og på disse varslingene via beta-funksjoner. — Jeblad 12. mar. 2016 kl. 15:00 (CET)Reply[svar]

Hos meg må denne beta-funksjonen være slått på for at jeg i det hele tatt skal se beskjeder. Se Ezzex' tråd om Varsler under. Asav (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 19:19 (CET)Reply[svar]

Kildetips - avishistorie[rediger kilde]

Vi har visstnok 141 kildeløse artikler i Kategori:Norske aviser med underkategorier. Jeg kom borti et par av dem mens jeg jobbet med kildeløse artikler om Nord-Trøndelag. Da fant jeg en nyttig basiskilde i bokhylla.no, som jeg gjerne vil anbefale til flere: Norske aviser 1763-1969 : en bibliografi, utgitt av Universitetsbiblioteket i Oslo. Den er detaljrik så det rekker.

Dere kan se den i bruk i artiklene om Nordtrønderen og Namdalen og Namdalens Folkeblad, og jeg ser at den har vært brukt i 14-15 artikler tidligere også. Mvh, og med ønske om en god søndag, --M O Haugen (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 14:38 (CET)Reply[svar]

Facebook like thumb.pngLiker Kjersti L. (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 14:56 (CET)Reply[svar]

Dine varsler virker ikke[rediger kilde]

Dine varsler virker ikke som det skal. Det står bare å ruller når jeg trykker på den. Må trykke på Alle beskjeder.--Ezzex (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 15:07 (CET)Reply[svar]

Samme her. Det gjelder både Opera, Firefox og Chrome, alle under Linux Mint. Se tråden Utvidete beskjeder over for å fikse problemet. Asav (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 19:11 (CET)Reply[svar]
Har antageligvis sammenheng med «Utvidete beskjeder» (over), så gi det litt tid. Face-smile.svg -- Toreau (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 19:21 (CET)Reply[svar]

Infoboks-feil[rediger kilde]

Kan en malsnekker kikke på Novo Xingu. Infoboksen hoster opp stygge røde feilmeldinger... Kimsaka (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 19:14 (CET)Reply[svar]

Vil tro det er pga endring i kommunestrukturen. Dette er kommuner i Brasil, og Stigmj bør vite mer om det. — Jeblad 13. mar. 2016 kl. 20:14 (CET)Reply[svar]
Fikset, manglet korrekt knr2 i infoboksen. Hentet det fra IBGE-siten og la inn. Stigmj (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 20:16 (CET)Reply[svar]

Hurtigtaster i VisualEditor[rediger kilde]

VisualEditor har fått en god del hurtigtaster, og noen av dem gjør skriving av ordinær tekst mye raskere. Ved å klikke på spørsmålstegnet oppe til høyre i VisualEditor er et av punktene i menyen «Hurtigtaster». Her er det mye nyttig, og jeg lærte også en del nye funksjoner. Det er nok en god del som gjenstår før alt vi ønsker er på plass, men at formatering og lenking kan gjøres rett fra tastaturet er særs nyttig.

Utklipping gjør du med [ctrl]-[X] (X-it out), kopiering gjør du med [ctrl]-[C] (C-opy), innliming med [ctrl]-[V] (send to V-irtual clipboard), og så er [ctrl]-[shft]-[V] uformatert innliming. Hurtigkoder som *⎵ (star-space) på en ny linje lar deg lage et kulepunkt, #⎵ (star-space) lar deg lage en nummerert liste, [tab] lar deg rykke inn i lista, [shft]-[tab] lar deg rykke ut. Skriver du {{ så åpnes malverktøyet. Det finnes mange andre "wikikoder".

For å få dette til å gå enda raskere så kan du bevege deg (litt raskere) rundt i teksten med [ctrl] og [←][↑][↓][→]. Tastekombinasjonene er litt forskjellig i nettlesere, dette er for Firefox på Ubuntu.[20][21] Du kan også velge tekst med [ctrl]-[shft] og [←][↑][↓][→]. Etter å ha valgt litt tekst kan du prøve å hoppe rett inn i lenke-dialogen med [ctrl]-[K]. Skriver du [[ så fungerer dette også, men kanskje ikke helt som du hadde ventet.

Det var reklamen. Jeg får ikke [ctrl]-[M] «fjern tekststil» til å fungere. [ctrl]-[Y] «redo» er vanligvis «gjenta» og ikke «gjør om», og forutsetter «undo» eller «angre». Det er sikkert mer. — Jeblad 14. mar. 2016 kl. 01:48 (CET)Reply[svar]

Byline og dataelementer[rediger kilde]

Infoboks biografi bør oppdateres til å håndtere billedtekst og byline. Utsagn om bilder kan ta skaper (P170), bildetekst (P2096) (alias på det vanligere billedtekst), per (P585), og lisens (P275). Dette vil se ut som på bilde for Trygve Rønningen. Vi kan antakelig gjøre det meste av disse oppdateringene med en bot, med unntak av selve billedteksten.

Den eller de som oppdaterer infoboksen; det kan være flere skapere av et verk og alle skal i utgangspunktet listes, men det skal kun brukes en billedtekst og den skal velges utfra tilbakefallslista for det aktuelle språket. Hvis det er veldig mange skapere av et verk så er det litt forskjellig hvor mange og hvordan de skal listes. Egentlig avhenger formen av lisensen som er valgt, og det gjør det vanskelig å få dette korrekt. Jeg er for å velge en metodisk kreditering ala Harvard, men skal kreditering bli formelt korrekt så må det håndteres individuelt for hver enkelt lisensmodell.

Før noen spør om hvorfor vi krediterer bilder så bør de lese Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-17#Kreditering i byline. Det er en tråd Wikipedia:Torget/Arkiv/2015/november#Wikidata & bildetekst/byline som er aktuell, og en tråd om en tilleggsfunksjon Wikipedia:Tinget/Arkiv/2015-48#Billedkreditering rett fra Commons. Tilleggsfunksjonen vil la være å legge inn tekst hvis det legges noe i infoboksen, også om dette kommer fra Wikidata. — Jeblad 8. mar. 2016 kl. 23:39 (CET)Reply[svar]

Dette har kommet opp på d:Wikidata:Project chat#Files, qualifiers, and licenses. Jeg kan ikke se at vi kan følge disse brukernes meninger uten å bryte konsensus på nowiki og nnwiki, og norsk åndsverkslovgiving på området, gitt den tekniske løsningen som ikke lar oss hente disse dataene fra Commons. Det blir kanskje en løsning i fremtiden, men inntil den kommer så er det enten å bruke de tilgjengelige mulighetene på Wikidata eller en tilleggsfunksjon som gjør det samme. Vi har ingen konsensus på å slå på tilleggsfunksjonen for alle brukere, dermed blir det qualifiers på Wikidata. Hvis vi ikke kan bruke noen av dem er konsekvensen å fjerne bruk av billeddata fra Wikidata i infoboksene og revertere til transkludering fra Commons som tidligere. Da har vi kontroll på opphavsmann og lisens. — Jeblad 12. mar. 2016 kl. 14:46 (CET)Reply[svar]
Hvilken tilleggsfunksjon snakker du om? Hvis det er "Tekst fra Commons i infobokser" så kan jeg ikke se at den løser byline-problemet for oss uten videre? Stigmj (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 23:25 (CET)Reply[svar]
Det er mere data tilgjengelig enn det vi bruker (eksempel 1 og eksempel 2 fra Camilla Collet) og vi kan be om enda mer metadata (lisens f.eks.). [22] Merk at det fortsatt er uløste problemer med bruk av "no" for å hente metadata.[23]Jeblad 13. mar. 2016 kl. 00:08 (CET)Reply[svar]
Personlig ønsker jeg ikke bruk av byline på mine bilder så lenge det er mulig å kreditere meg i artikkelens metadata (som vel mer eller mindre er historikken). Når alt blir så veldig automatisk frykter jeg at dette ikke blir så lett å overholde. Ters (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 07:35 (CET)Reply[svar]
Da må du bruke CC-by-sa og skrive en tekst om hvordan du ønsker kreditering, men merk at CC-by-sa impliserer varsel om kreditering slik metadata på Commons er satt opp og fungerer per idag. Vi har ingen løsning for kreditering av bilder i artiklenes historikk (utover at de finnes i revisjonene), og heller ingen løsning for å korrigere historikken om noe utelates. Merk at hvis du tar bilder av andres verk så kan du ikke endre deres rett til kreditering av deres verk, som er gitt av åndsverksloven §3 og §4. — Jeblad 14. mar. 2016 kl. 08:05 (CET)Reply[svar]
At et illustrasjonsbilde følges ad av tilleggsinformasjon i form av en beskrivelse og byline, tilfører i alle tilfeller artikkelen noe, og bør med. Hva som nøyaktig kreves i henhold til lisensene generelt, eller norsk åndsverkslovgiving spesielt i de tilfellene det måtte gjelde, er likevel interessant å diskutere. Både Creative Commons og åvl. §3 (lovdata) sier at fotografen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier. «God skikk» er likevel en dynamisk norm som kan tilsi ulik navngivelse i ulike tilfeller til ulik tid. Olav Torvund omtaler for eksempel ideelle rettigheter her, og påpeker også at navngivelse ikke er en absolutt rett, men begrenset gjennom modifiseringen av normen for god skikk. Han gir også eksempler på tilfeller hvor det er i henhold til god skikk å helt utelate navngivelse. Ellers kan man jo eksempelvis se nettaviser med navn på fotograf nederst i artikkelen, mens mange bøker har bildekrediteringer samlet bakerst i boken. På Wikipedia trykker du direkte på bilde og får opp fullstendig informasjon om lisens og opphavsmann, hvilket er minst like tilgjengelig som om du må skrolle nedover eller bla til siste side i en bok. Få andre Wp-versjoner enn her bruker byline i stor utstrekning. Wikipedia-skikk, om den nå er god eller ikke, er utvilsomt at man trykker for å få opp navngivelse og lisensinfo. Om dette i vårt konkrete tilfelle er i henhold til «god skikk» etter norsk lov dersom denne kommer til anvendelse, må man uansett til domstolen for å få et endelig svar på. Det kunne være interessant å høre fra Jeblad eller andre på OTRS om manglende byline direkte i artikkelen faktisk er noe noen klager på? Da det er sagt; blant alle mer og mindre nyttige bot-jobber som kjøres på prosjektet, ville det ikke vært mulig å hente ut linjen for opphavsperson og legge til byline i artiklene der det mangler? Byline kan ligge lokalt selv om resten av infoboksen hentes fra WD, og vi er da ikke avhengig av at andre prosjekter legger særlig til rette for oss. mvh --Ooo86 (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 10:13 (CET)Reply[svar]
Problemet oppstår ved gjenbruk hvor billedlenka blir brutt. Det enkleste eksemplet er at noen skriver ut en artikkel, men situasjonen oppstår i nokså mange tilfeller. Henter vi kun billedlenka fra Wd så er det ikke gitt at billedkreditering vil være korrekt etter at bilde blir oppdatert på Wd, vi må ha en beilledkreditering som følger bilde som er brukt. Tenk Skagenmalerne hvor bildet byttes ut med et annet og en ikke lengre har samme opphavsmann. — Jeblad 14. mar. 2016 kl. 10:19 (CET)Reply[svar]
Ja, det kan lage krøll. Men, kan det være et alternativ å legge over selve filnavnet lokalt også? Når vi først har et illustrasjonsfoto i en infoboks, hvor viktig er det egentlig for oss at dette skal endres frem og tilbake av brukere som ikke er inne på no:wp? Det er kanskje en brutal holdning til WD, men er det ikke bare en fordel om vi selv tar uttrykkelig stilling til bildebruk i våre norske artikler? mvh --Ooo86 (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 11:08 (CET)Reply[svar]
Et problem med å hente opphavsperson (og beskrivelse) fra Commons (via Wikidata) er at utforminga av disse opplysningene på Commons er veldig lite standardisert. Det vil derfor kunne bli mye rar og uforståelig informasjon i artiklene våre, og jeg er ikke sikker på om vi kan/vil/bør prioritere arbeidet med å rydde i dette på Commons. Se noen eksempler i denne diskusjonen. Hilsen GAD (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 11:45 (CET)Reply[svar]
(marg) Bare så vi ikke blir for sikre på at vår manuelle måte å legge inn bilder på gir de riktige krediteringer vil jeg vise til en side hvor krediteringen har vært feil i over 6 år. Jeg har ikke rettet den, feilen tåler sikkert stå til denne diskusjonen arkiveres, selv om artikkelen har vært redigert siste uken og ganske sikkert også lest. Ja, jeg har sett skjermdump fra den på Twitter nylig. Byline er til en Flickr bruker som la det ut under en lisens som ikke er lov på Commons. Bildet ble slettet, men bildetekst ikke slettet hos oss. Den ble heller ikke endret av den som la inn nytt bilde. Slike feil kan oppstå så lenge bilde og bildetekst ikke hører hjemme sammen. Jeg tror derfor vi bør automatisere dette, og hente bildeteksten enten fra Wikidata eller fra Commons hvis/når Commons får sin versjon av Wikidata. Den store jobben blir da å legge inn gode beskrivelser tilknyttet bildene, det er det lite av i dag. Haros (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 13:08 (CET)Reply[svar]
@Ooo86: Vi har ikke så mange i den norske køen, kanskje en i måneden eller noe slikt, men det er en del om en ser på alle køene. De sakene som kommer er imidlertid «ubehagelige». — Jeblad 14. mar. 2016 kl. 14:07 (CET)Reply[svar]
(Prøver å holde innrykket tilsvarende det jeg svarer på, men det blir rart dette her.) Det er det ikke det at jeg vil utelate navnegivelse, det er bare det at kreditering for teksten ligger ved siden av, og blir ikke med på utskrift, mens bilder navngis i selve artikkelteksten, enten det er hardkodet (med alle de utfordringer det tydeligvis har) eller brukt mal/«magi» som bare får det til å se sånn ut i presentasjonen av artikkelen. Resultatet er at jeg får mer eksponering for mine bilder skutt fra hofta, enn for artikler jeg har brukt mange timer på. Det er dem samme lisensen som gjelder for både tekst og bilder. Alt jeg egentlig ber om er at begge blir kreditert tilsvarende, i alle fall der hvor jeg har bidratt med både tekst og bilde. Sammenligning med kreditering i bøker og aviser blir litt rart, for de har, så vidt vi kan se, ikke skillet mellom innhold og metadata på samme måten, og tekstforfatteren er til gjengjeld minst like godt navngitt. Et annet aspekt er jo at illustrasjoner kan være like mye et samarbeidsprosjekt som teksten. Mye her ligger riktignok utenfor hva et enkelt Wikipedia-prosjekt rår over, i den tekniske løsningen Commons er. Ters (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 18:08 (CET)Reply[svar]

Direkte lenker til Bokhylla i bibliografier[rediger kilde]

I fanen Referanser i hver av de (pr i dag) 3 728 015 publikasjonene i Nasjonalbibliotekets database er det en ferdiglaget {{kilde bok}}-mal for lettere å kunne lenke lenke fra Wikipedia.

Jeg ser at spørsmålet om direkte eksterne lenker (ikke via referansenoter) til bokhylla.no har vært diskutert et par ganger tidligere. Altså lenking fra bibliografi-seksjonen, ikke fra brødteksten, feks Hans Skjervheim. Men jeg er i villrede hva som er konsensus. Beklager å rippe opp i gamle diskusjoner. --Mvh Erik d.y. 10. mar. 2016 kl. 14:26 (CET)Reply[svar]

Etter mye diskusjon så tror jeg det ble til at lenker kunne brukes hvis det ble påført ISBN-kode, men det beste er nok å bruke {{kilde bok}} selv om denne har noen merkeligheter, og bruke URL til Nasjonalbiblioteket ([24]) eller Oria ([25]) der de finnes. — Jeblad 10. mar. 2016 kl. 16:08 (CET)Reply[svar]
Direktelenker til den (vanligvis) eneste skannede versjon av norske bøker som er opphavsrettslig klarert for publisering på nett er den suverent beste måten å forbedre bibliografiavsnitt på. ISBN-lenker har elendig brukervennlighet fordi bøker før 1971 mangler ISBN helt, og nyere bøker har forskjellig ISBN for forskjellig utgaver av samme bok og for e-bok og p-pok. Dermed består lenkesiden Spesial:Bokkilder typisk av 15 råtne nettbutikklenker og 5 fungerende lenker til papirutgave i bibliotek. Hvis vi mener alvor med oppfordringer til elever og studenter til å bruke Wikipedia som beste inngangsport til å finne god litteratur og primærkilder, er nb.no-dyplenking beste kvalitetshevingstiltak jeg kan komme på.
Etter endel masing var Nasjonalbiblioteket villig til å legge til en {{kilde bok}}-mal for å generere {{kilde bok}}-fra bibliografidatabaser (se bilde), noe som gjør det enklere å referansebelegge Wikipeida-artikler. H@r@ld (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 21:54 (CET)Reply[svar]
Grunnen til at vi bruker ISBN-kode og ikke kun lenker til nettsteder som Bokhylla er at vi er et nettsted på norsk og ikke for Norge. Dermed kan vi ikke basere oss på lenker som kun fungerer her på steinrøysa. — Jeblad 14. mar. 2016 kl. 22:15 (CET)Reply[svar]
nb.no-lenkene fungrer utenfor steinrøysa, dvs. ikke-norske IPer også. De sender da brukeren til en bibliografisk metadataside, men uten skanna boksider (som ser slik ut). Hvis boka har falt i det fri opphavsrettslig er også skanna sider synlig i utlandet og boka er nedlastbar.
Hva en norskspråklig bruker i utlandet gjennom Spesial:Bokkilder skal med 15 råtne lenker i nettbokhandlere og 5 lenker til bibliotekbøker de neppe kan fjernlåne i utlandet, er høyst uvisst. H@r@ld (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 22:51 (CET)Reply[svar]
Grunnen til at vi bruker ISBN-kode og ikke kun lenker til nettsteder som Bokhylla er at vi er et nettsted på norsk og ikke for Norge. Dermed kan vi ikke basere oss på lenker som kun fungerer her på steinrøysa. — Jeblad 14. mar. 2016 kl. 22:15 (CET)Reply[svar]
Hmm! Her er vel «jatakk! Begge deler!» på sin plass. Selv om vi er en del av et internasjonalt nettverk, er det vel mange av publikasjonene som ikke ennå finnes på andre språk. De vil vel da være for spesielt interesserte, som f.eks studenter og lignende + en ikke ubetydelig del av norske lesende. Altså er NB helt på sin plass. Ditto for den internasjonaliserte oversikten.
Selv har jeg en boksamling som ikke er digitalisert, og med en del bøker fra før 1971. Jeg bruker dem av og til til referanser. Skulle noen finne at NB har boken, er det helt OK å legge inn.
Minuset med de nye referansemalene oppdaget jeg her forleden: Hvis tittelen på boken eller publikasjonen er et flertydig ord som blir internlenket, er det ikke alltid så enkelt å finne ut hvor lenken er gjemt, når jeg skal fikse til direktelenker. Mitt ønske blir da, at en aldri lenker ord inne i slike maler. Danskene gjorde det med «BT», og det ble en del hodesvette selv om jeg visste det var slik. (Bergen er nok ikke Berlingske) --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 23:27 (CET)Reply[svar]
Det er over år etablert en ikke ubetydelig konsensus på at ISBN-kode skal oppgis. Det er også en ikke ubetydelig enighet om at lenker til Bokhylla er en god ting. Det er derimot ikke noen enighet om at lenker til bokhylla kan erstatte hverken ISBN-kode eller ordinær kildeangivelse. Bruk kildemalen, da oppgis både lenke til Bokhylla og ISBN-kode, og en følger konsensus. — Jeblad 14. mar. 2016 kl. 23:39 (CET)Reply[svar]

Filmarbeidere - relevans?[rediger kilde]

Jeg finner ikke noe spesifikke relevanskriterier for filmarbeidere, men antar at regissører uten videre er relevante, ihvertfall de som har laget minst 2 filmer. Frida Eggum Michaelsen omhandler det som ser ut som en filmklipper, har vunnet 1-2 priser, synes den er i grenseland. Synspunkt? --Mvh Erik d.y. 11. mar. 2016 kl. 14:33 (CET)Reply[svar]

Her var det veldig stille..... ;) Kanskje slettenominere? --Mvh Erik d.y. 13. mar. 2016 kl. 11:54 (CET)Reply[svar]
Tror det er trygt å gjøre.--Telaneo (Diskusjonsside) 13. mar. 2016 kl. 11:58 (CET)Reply[svar]
OK, tar deg på ordet :) --Mvh Erik d.y. 14. mar. 2016 kl. 16:27 (CET)Reply[svar]

Holocaust eller holocaust?[rediger kilde]

Tenkte å korrigere Holocaust til holocaust, på grunnlag av korrekturavdelingen som skriver «har mange sett så ofte på engelsk at de tror det også på norsk skal skrives med stor h, men det skal det altså ikke». Holocaussenteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) skriver det vistnok med stor H, og ut fra hovedartikkelen fikk jeg en forståelse av at det var valgfritt. Noen synspunkter? --TorbjørnS-AWB (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 17:29 (CET)Reply[svar]

Kanskje best å lese diskusjonen på Torget fra juli 2013 først. – Ordensherre (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 17:37 (CET)Reply[svar]
Ok. Tror jeg skjønner at det kanskje ikke er det smarteste å korrigere... :) --TorbjørnS-AWB (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 17:39 (CET)Reply[svar]
Tror det er lurest å holde seg unna å rette det ordet ja.--Telaneo (Diskusjonsside) 13. mar. 2016 kl. 17:47 (CET)Reply[svar]
Uten å ta opp den gamle diskusjonen så er det muligens lurt å være klar over at i mange artikler så omtales et eller annet fenomen som er blitt et begrep. Da kan det ha utløst endring av skrivemåte både til former med og uten stor forbokstav. Når vi angir slikt i løpende tekst så kan vi også få merkelige endringer av bokstaver i titler vi lenker til. Og ikke minst husk på at begreper du tror kun brukes på en måte kan ha flere betydninger, hvor ikke alle skal skrives med stor (eller liten) bokstav. — Jeblad 13. mar. 2016 kl. 20:06 (CET)Reply[svar]
Nå ønsker ikke jeg heller å ta opp denne diskusjonen, men synes bare det må påpekes at det er ikke Wikipedia som bestemmer stavemåten på noe som helst, uansett hvor mange stavemåter som har måttet utvikle seg her - og det er et faktum at på Wikipedia utvikler det seg de helt utroligste stavemåter. Og, etter å ha holdt på med dette i en uke nå, er jeg også blitt mer og mer sikker på at wikipediaartikler er med på å gjøre at slike språkfeil utbrer seg andre steder også, eller sagt rett ut, at Wikipedia bidrar til å forringe språket. Men, det er bare min personlige oppfatning. Når man har et statlig organ i dette landet som faktisk har som jobb å gi brukere råd om hvilke skriveformer som er tillatt eller ikke, så blir det feil å bare akseptere alle mulige språklige former fordi noen har en oppfatning om at sånn og sånn. Det er subjektivt, og så vidt jeg vet er en av de viktigste reglene som gjelder på WP at man ikke skal være subjektive. TorbjørnS (ʦ) 14. mar. 2016 kl. 15:28 (CET)Reply[svar]
Helt enig!--Odd M. Nilsen (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 15:44 (CET)Reply[svar]
Vi er ikke underlagt Norsk språkråd her inne. Dette ble forøvrig diskutert for noen år siden.--Ezzex (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 15:46 (CET)Reply[svar]
Det er vel ingen som er underlagt Norsk språkråd, annet enn offentlige institusjoner som skal er pliktig til å følge deres råd (slik jeg har forstått det), men det er jo komplett umulig å ha et system der man lar hver enkelts mening om hvordan ting skal skrives være gjeldende. Vi er vel underlagt noen form for ordbøker, eller er det jo fritt frem for å skrive hvordan man vil,og all korrektur av skrivefeil - uansett grad og omfang, må jo i så fall opphøre per nå. TorbjørnS (ʦ) 14. mar. 2016 kl. 17:07 (CET)Reply[svar]

13 000 historiske bilder på nett[rediger kilde]

Idag åpner Arkivverket sitt digitale historiearkiv med bilder. De fleste bildene er enten CC-by-lisensiert eller helt i det fri, men OBS! noen har CC-by-nc-llisens, og dem kan vi som kjent ikke bruke. Ikke desto mindre burde det være mye å plukke herfra. Asav (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 08:54 (CET)Reply[svar]

Takk for tipset. -- Vinguru (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 09:10 (CET)Reply[svar]
Suverent. Kan vi laste opp CC-by til Commons uten videre? --Mvh Erik d.y. 11. mar. 2016 kl. 11:35 (CET)Reply[svar]
Bare ikke sett i gang noe slags ukritisk masseopplasting av bilder derfra for da tror jeg vi ender opp med veldig mye duplikater. Ser ut til at en god del av det som ligger der er ting som alt lastet opp av Riksarkivet eller importert fra div. bibliotek/arkiv på Flickr. TommyG (d^b) 11. mar. 2016 kl. 11:54 (CET)Reply[svar]
Bør nok sjekke, ja, og det har vært mye CC-by-NC blant det som er innenfor min interessesfære. -- Vinguru (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 12:32 (CET)Reply[svar]

Forresten er bildene lagret i tif-format. Det er et godt arkivformat, men litt for tungt for vårt behov. Jeg anbefaler at man konverterer bildene til .png før man evt. laster dem opp til Wikimedia Commons. Asav (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 14:26 (CET)Reply[svar]

Spørsmål: Har funnet et bilde som kan være aktuelt for en bildeløs artikkel her på no:wp. Under regler for gjenbruk står det oppgitt Lisens: CC BY-SA. Den regner jeg med er grei. Spørsmålet er hva oppgir jeg på Commons? Malene for CC BY-SA på Commons heter jo enten 1.0, 2.0, 3.0 eller 4.0? 176.11.182.149 11. mar. 2016 kl. 14:40 (CET)Reply[svar]
Jeg skulle anta 4.0 er aktuell, siden bildene nettopp er offentliggjort, og versjon 4 er over to år gammel. Asav (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 14:52 (CET)Reply[svar]
Angående TIF-format så har vi hatt en diskusjon om dette tidligere, og tilbakemeldingen er at vi skal bruke beste oppløsning tilgjengelig. Er dette TIF så bruker vi TIF. Ikke konverter bilder lokalt, dette skaper datatap som vi ikke kan rekonstruere. Kan forøvrig legge til at nettopp nowiki er grunnen til at størrelsesbegrensingen for TIF er så høy som den er. — Jeblad 11. mar. 2016 kl. 19:36 (CET)Reply[svar]

Kommentar fra Riksarkivet på Facebook tidligere i dag: Vi vil foreta en masseopplasting til wikimedia av alle bilder som kan publiseres der. [26] Blue Elf (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 18:40 (CET)Reply[svar]

Det høres ut som veldig gode nyheter. Har alt blitt importert veldig mye bra fra bla. Riksarkivet på Flickr og ut fra det de sier der så er det bare en liten del av det totale arkivet. Skal bli spennede å se hva som dukker opp etterhvert. TommyG (d^b) 11. mar. 2016 kl. 18:52 (CET)Reply[svar]

Nettstedet virker ikke, men har noen funnet bilder der som ikke allerede finnes og kan hentes fra Digitaltmuseum? Pål N. (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 19:02 (CET)Reply[svar]

De er visst litt overbelastet akkurat nå. Face-smile.svg Blue Elf (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 19:04 (CET)Reply[svar]

Det ser ut til at alle bildene fra statsarkivet i Kristiansand er påført NC-lisens. Jeg setter et spørsmålstegn ved det, men her og nå tør jeg ikke slå fast sikkert at det er feil. I tillegg finnes det også noen tilfeller der bilder er dobbeltmerket, både med at de er falt i det fri, og en fri eller ikke fri Creative Commons-lisens. Men mye er klart og tydelig brukbart for oss. Blue Elf (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 19:04 (CET)Reply[svar]

Fenrik Werner Christie på flyving mens de siste forberedelsene blir gjort før start av flyet.

Det er to problemer såvidt jeg kan se etter å ha lastet ned og satt opp et bilde til bruk i Werner Christie (1917–2004). Det er ikke enkelt å finne frem til fotografen, denne er gjemt bort i taggen som brukes på bildet. Det er heller ikke vist til noen spesifikk utgave av CC-by-sa, som ikke er et problem for Arkivverket, men som skaper en uklarhet ved gjenbruk. De bruker også sa-versjonen, og denne skal såvidt jeg har forstått følges av en klargjøring om hvordan den skal tolkes. Jeg kan ikke se om det finnes noen slik klargjøring. Vi presiserer for eksempel hva som er tilstrekkelig kreditering. Kopi av e-post på Ticket#2016031110022331. — Jeblad 11. mar. 2016 kl. 20:46 (CET)Reply[svar]

Fikk et svar som ikke gjorde meg mye klokere. Såvidt jeg kan se mangler mange av bildene nødvendig informasjon (fotograf), uten at det er godtgjort at det er grunnlag for at fotografiets eier kan gå inn i fotografs sted (ukjent fotograf). — Jeblad 15. mar. 2016 kl. 09:34 (CET)Reply[svar]

Brudd på opphavsrett[