Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/mars

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Arkiv
Arkiv

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Innhold

Workshop og sosialt samvær - Oslo S[rediger kilde]

Spisestedet La Baguette sett fra rulletrapp ned mot gamle Østbanehallen, møterom til høyre

Tid for ny workshop med ditto sosialt samvær i februar (lenke til tråd om foregående her). Jeg foreslår onsdag 10. februar fra klokken 17, med tema VisualEditor i det ene møterommet, Wikidata i det andre møterommet. Andre emner kan selvfølgelig også luftes.

Vi avholder treffet samme sted som sist, spisestedet La Baguette har egnet møterom med WiFi og overhead. Etter et par timer der forflytter vi oss til Royal Gastropub (ca. 50 meter, i samme hall), hvor en kan spise og drikke mens vi fortsetter erfaringsutveksling fra workshop. Det er ikke noe krav om å ha med egen PC, men fint om ihvertfall halvparten har det. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 19:13 (CET)


Påmelding (skriv brukernavn fortløpende som vist under), deltakere blir fordelt på to møterom (de ligger vegg-i-vegg). De som tar med PC (laptop eller nettbrett) markerer det med kursiv. Hvilken workshop er angitt først, om noen ønsker å endre så flytt brukernavnet dit
VisualEditor

Ulf Larsen, Telaneo, Trygve N, Anne-Sophie Ofrim

Wikidata

Profoss, Kjetil_r, Peter Fisk, Vinguru, Hogne, Kimsaka, Frankemann, Bergenga, Ole Anders, Haros


Finn et mer egnet sted, dette er forb lite. — Jeblad 2. jan. 2016 kl. 19:17 (CET)

Gikk jo greit sist gang vi var der.--Telaneo (Diskusjonsside) 2. jan. 2016 kl. 19:36 (CET)

Om nødvendig så kan jeg ta med to PCer, om noen trenger å låne.--Telaneo (Diskusjonsside) 2. jan. 2016 kl. 19:36 (CET)

Spisestedet la Baguette som det benevnes, har et utmerket kjøkken, men kanskje ikke så stor en spisesal. Jeg kan godt stå, ettersom jeg satt sist gang. Det var veldig hyggelig, og jeg anbefaler alle å komme.--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 20:16 (CET)
Kan bekrefte at det var hyggelig og lærerikt sist gang, men temaet som er valgt nå er noe utenfor min kjerneinterresse da jeg ikke bruker det selv. Og siden plasskapasiteten er noe begrenset så melder jeg avbud denne gangen, så sant ikke temaet endres til noe som er mere interressant for meg, men trenger ikke endres for min del, blir det andre temaer i fremtiden kan det hende jeg dukker opp på de isteden. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 00:17 (CET)
Har omskrevet noe så det er åpning for flere deltakere. Om vi bruker begge møterommene så kan vi maksimalt ha 20 deltakere. Så mange har vi vel bare vært samlet på 10-års markeringen for Wikipedia i 2011. Når det gjelder tema så er jeg som sagt åpen for å diskutere det, og det er uansett mulig å reise andre saker underveis. Under forrige workshop ble det tatt opp både patruljering og andre saker. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 00:24 (CET)
Jeg har ikke noen sterke følelser på tema og vi kan godt endre det om noe annet er mer passende. Jeg snakker heller ikke «for min syke mor» som det heter når noen skal fremme egne hjertesaker, jeg bruker ikke VisualEditor. Tanken er at endel har begynt å bruke VisualEditor og at det selv om en ikke bruker det så kan det være nyttig å se hva som ligger i det.
I tillegg nevner jeg igjen at vi ikke følger noe veldig fast skjema, en kan godt ta opp andre saker selv om vi har annonsert et hovedtema. Om det dertil melder seg på så mange at vi kan leie begge lokalene så kan vi for den saks skyld kjøre ulike tema i hvert rom. For det bør vi nok ha rundt 12 deltakere (halvparten i hvert rom). Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 12:30 (CET)
Sist var vi 11, det var trangt, men fungerte (sjekk kommentarer over for å få det verifisert). Det er mye som er mulig, vi kan f.eks leie et vesentlig større lokale. Men kommer det noen? Som nevnt over så var vel oppmøtet sist blant de beste vi har hatt, unntatt markeringen av Wikipedia 10 år i 2011. En stor fordel ved å arrangere det på Oslo S er også at det er svært sentralt, hvilket øker sjansene for at folk stiller. I tillegg er det lett å gå ut etterpå da det er en mengde spisesteder der. Om vi f.eks arrangerer det i Wikimedia Norges lokaler på Tøyen som er gratis og større, så er det mindre sentralt.
Dersom det er ønske om et konkret annet lokale så kom gjerne med det, men det bør både være sentralt og ikke alt for dyrt, to kriterier som dette lokalet tilfredsstiller. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 13:13 (CET)
Rommene ligger vegg-i-vegg så det tar maksimalt 10 sekunder å gå fra det ene til det andre, videolink er nok å dra det litt langt. Siden det er workshop så har vi ikke noen «hovedtalestol», men skifter på å lufte ulike problemstillinger knyttet til hovedemne. Noe av poenget er også at dette skal være lett å arrangere, hvem som helst bør kunne invitere til en slik workshop. WMNO dekker leie av lokale og mat under workwhop (alt innen rimelighetens grenser) og siden det vi trenger er der (trådløst nett, prosjektor, whiteboard) så er det minimalt med forberedelser som trengs. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 14:35 (CET)
Jeg bruker VS så mye jeg kan, og jeg vil gjerne lære mer om det. Det er fremtiden for «ikke-tekniske» brukere! Blir det for trangt går vi bare tidligere ned i avgangshallen og fortsetter diskusjonen der. Det blir sikkert snakk om WD også, så møt opp! Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 15:30 (CET)

Da har jeg gjort en liten justering i teksten, siden det allerede nå er endel påmeldte så har jeg bestilt begge møterom. Om ønskelig kan vi da kjøre et annet tema i det andre møterommet. Om noen har forslag så kom gjerne med det, hvis ikke er vel Wikidata fremdeles svært aktuelt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. jan. 2016 kl. 12:21 (CET)

Kunne det vært av interesse å avholde disse treffene i et kontorlokale i Oslo sentrum, bestilt pizza og/eller gått til nevnte gastropub etter? Jeg kunne evt. hørt med min arbeidsgiver om tillatelse. Vi har kaffemaskin, toaletter, nett, projektor, TV-er og hva det nå skulle være, i tillegg til et møterom som har – tja – 15+ stk. sitteplasser. Veldig sentralt; 300 meter fra Oslo S i retning slottet. Face-smile.svg Toreau (diskusjon) 4. jan. 2016 kl. 19:16 (CET)
Facebook like thumb.pngLiker, takker gjerne ja til det.--Telaneo (Diskusjonsside) 4. jan. 2016 kl. 19:24 (CET)
Det er absolutt interessant synes jeg. Bestiller vi opp et par-tre pizza, eventuelt supplert med noen baguetter så har vi litt å tygge på under workshop, og går deretter på et egnet sted etter et par timers felles aktivisering. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. jan. 2016 kl. 21:31 (CET)
Jeg skal ha dette i bakhodet, og ta det opp ved neste samvær; jeg drar på ferie i midten av januar, og blir i USA en stund, så det passer dessverre dårlig ift. 10. februar. Toreau (diskusjon) 5. jan. 2016 kl. 09:41 (CET)
Den er god, da kjører vi som tidligere denne gangen, så melder du tilbake om det er en åpning for det hos ditt firma ved andre workshops. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. jan. 2016 kl. 12:31 (CET)
Dette er et bra tiltak, ikke minst fordi det er så mye lettere å utvikle en positiv samarbeidskultur med folk en har møtt ansikt til ansikt, så jeg anbefaler alle som kan å møte opp. Det var ihvertfall veldig hyggelig sist, så dersom jeg får anledning vil jeg gjerne komme denne gangen også, men er foreløpig ikke sikker på om jeg kan, og venter derfor med en eventuell påmelding til nærmere inn mot 10. februar. Om det er plass igjen, da. Kaitil (diskusjon) 5. jan. 2016 kl. 19:45 (CET)
Tanken bak å avholde slike workshop er at det er lettere å kommunisere ansikt til ansikt, i tillegg gjør vi noe konstruktivt sammen. Jeg har bestilt begge møterom så vi har plass til 20 deltakere, hittil har det meldt seg på 7 så det er fremdeles god plass. Samtidig er det fint om de som vet de kan stille skriver seg på. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 23:57 (CET)
Må innrømme at jeg er sånn måtelig interessert i Visual Editor, som jeg ikke har tatt i bruk ennå, men det er flott om man kan lufte et par andre saker, om ikke annet mned tanke på senere sammenkomster. Og det er vanskelig å takke nei til en sjanse til å møte denne gjengen. — Vinguru (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 20:09 (CET)

Til deltakere så langt: Telaneo, Trygve N, Anne-Sophie Ofrim, Profoss, Kjetil_r, Ole Anders, Peter Fisk, Vinguru Vi kommer til å bruke begge møterom og det er fint om de som allerede har meldt seg på (og andre interesserte) kan komme med forslag til tema for workshop i det andre rommet. Vi kan selvfølgelig kjøre samme tema parallelt, men vi kan også ha to ulike tema.

Jeg har allerede nevnt Wikidata som et aktuelt emne, det tåler en ny runde, selv om det var oppe sist. Andre emner kan være media (Wikimedia Commons), oversettelsesverktøy, bruk av ulike kilder (som bokhylla.no) og Wikipedia Library for å nevne noen muligheter. Bemerk at siden dette er workshop så forberedes det ingen særlig innledning, vi drar igang med valgt emne, viser eksempler på prosjekter mens hver og en også arbeider med sitt - eller blir vist av andre hvordan de arbeider. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. jan. 2016 kl. 17:31 (CET)

To forslag ut av løse luften: «Utmerkede og anbefalte artikler» og «Sletting av artikler»?--Telaneo (Diskusjonsside) 10. jan. 2016 kl. 17:33 (CET)
Jeg har forsåvidt tenkt på det første, men anså det vel litt for sært + at siden jeg er sterkt involvert i det selv, så er jeg usikker på om det er noe for en større forsamling. Når det gjelder sletting av artikler så er vel det såpass håndterlig at jeg er usikker på om det er noe å hente på å ha det som workshop, men er ikke helt avvisende. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. jan. 2016 kl. 18:52 (CET)
Visual Editor er lissom ikke fint nok nå? Jeg kunne ha et håp om at GAD og jeblad ville komme, så kunne vi diskutert overskrifter for kilder! Det er nyttig og interessant - og vanskelig.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 09:44 (CET)
Jeg har to ønsker. Det ene er Wikidata, der jeg føler behov for en slags kompendium/kokebokoppskrift som er litt tilpasset de temaene jeg diller med. Det andre gjelder kilder. Jeg har etterhvert tenkt å begi meg i kast med geografioppslag av ymse slag, og det jeg søker i den forbindelse, er forslag til gode kilder samt hva som bør med i slike oppslag. En slags diskusjon der de som kan litt om dette, viser de andre, hadde vært fint. Men jeg er villig til å la meg belære om Visual Editor også. -- Vinguru (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 10:24 (CET)
Wikidata er et interresant tema, som jeg gjerne vil lære mer om. -PeterFisk (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 20:52 (CET)

Ser ut som det er mest interesse for Wikidata som emne nummer to, så om det ikke kommer store protester på det så kjører vi da workshop i Visual Editor i det ene rommet og Wikidata i det andre rommet. De to rommene ligger vegg-i-vegg så en kan lett skifte mellom de, bemerk også at det selvfølgelig er mulig å ta opp andre emner enn hva som er hovedtema. I tillegg er det sosialt samvær etter workshop og der kan vi da fortsette diskusjonene. Så langt er det ti deltakere og vi har fremdeles plass, maksimalt antall er tyve. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. jan. 2016 kl. 10:27 (CET)

Om vi ser på de debattene som har skapt mest engasjement siste måneder har de alle endt i skjæringspunktet Wikipedia, Wikidata, kilder. Her bør vi etter min mening drive fram en slags 4-K-klubb. Stilt overfor dette nye, vanskelige trenger vi mer kunnskap, kommunikasjon, kollegialitet og kameratskap! Jeg håper flest mulig av de bidragsytere kan mest om WD-integreringen har mulighet til å delta. Kimsaka (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 20:00 (CET)
Enig med Kimsaka og håper at flere har anledning til å stille, vi har plass til enda 10 deltakere (maksimalt 20). Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. jan. 2016 kl. 17:55 (CET)

Minner om at det fremdeles er plass til flere på workshop Oslo S, onsdag 10. februar. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan. 2016 kl. 23:51 (CET)

Til påmeldte så langt: @Ulf Larsen:, @Telaneo:, @Trygve N:, @Anne-Sophie Ofrim:, @Profoss:, @Kjetil r:, @Ole Anders:, @Peter Fisk:, @Vinguru:, @Hogne:, @Kimsaka:, @Frankemann:. Da det pga. plassen blir to separate workshop så har jeg forsøkt å dele inn etter hva jeg antar interesserer de enkelte. Om noen ønsker å flytte gruppe er det bare å klippe og lime i seksjonen for påmelding. Jeg minner om at det ikke er noen rigid struktur, det er selvfølgelig full anledning til å ta opp andre emner enn hovedtema. Videre er de to møterommene vegg-i-vegg så det tar bare noen sekunder å gå fra det ene til det andre.

Til sist har vi også den sosiale samlingen etterpå hvor det er ytterligere muligheter for å ta opp ulike emner knyttet til vår innsats som frivillige på Wikipedia. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. feb. 2016 kl. 11:30 (CET)

Etter å ha vært (mer eller mindre) aktiv bidragsyter et drøyt år nå kan det være greit å prøve å bli en smule bedre kjent med noen av dere, og da er jo en sånn workshop en veldig fin anledning. Jeg har absolutt null og niks interesse av VisualEditor, men Wikidata er for meg faglig sett ganske interessant, og jeg er nok nesten like aktiv der, så en sånn workshop blir jeg gjerne med på. Jeg har ikke meldt meg på tidligere fordi jeg ikke er sikker på om jeg har mulighet til å komme, noe jeg fortsatt ikke er, men om jeg skulle måtte melde avbud så sier jeg eventuelt fra mandag eller tirsdag sånn at andre kan få plassen min om det skulle bli for trangt på møterommet. Bergenga (diskusjon) 4. feb. 2016 kl. 17:59 (CET)
Det spiller liten rolle hvor jeg er, begge temaene er interessante for min del.--Telaneo (Diskusjonsside) 5. feb. 2016 kl. 09:41 (CET)

Til påmeldte så langt: @Ulf Larsen:, @Telaneo:, @Trygve N:, @Anne-Sophie Ofrim:, @Profoss:, @Kjetil r:, @Ole Anders:, @Peter Fisk:, @Vinguru:, @Hogne:, @Kimsaka:, @Frankemann:. Da det pga. plassen blir to separate workshop så har jeg forsøkt å dele inn etter hva jeg antar interesserer de enkelte. Om noen ønsker å flytte gruppe er det bare å klippe og lime i seksjonen for påmelding. Jeg minner om at det ikke er noen rigid struktur, det er selvfølgelig full anledning til å ta opp andre emner enn hovedtema. Videre er de to møterommene vegg-i-vegg så det tar bare noen sekunder å gå fra det ene til det andre.

Til sist har vi også den sosiale samlingen etterpå hvor det er ytterligere muligheter for å ta opp ulike emner knyttet til vår innsats som frivillige på Wikipedia. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. feb. 2016 kl. 13:37 (CET)

Litt praktisk info før workshop, det blir som nevnt to workshop og vi trenger et par bidragsytere som kan stille sin laptop til disposisjon ved å koble den til overhead. Dersom Trygve N kan være den som viser sitt skjermbilde i workshop for VisualEditor og Kjetil_r tilsvarende i workshop for Wikidata så er det fint. Om det ikke skulle passe, så gi beskjed her, så prøver vi å finne en annen.

Møterommene er dekket av flere trådløse nett, men for sikkerhets skyld har både Anne-Sophie Ofrim og jeg med mobil miniruter, så uansett skal vi komme oss på nett.

Det er fremdeles plass til flere deltakere, vi kan ha maksimalt ti i hvert rom. Så i workshop for VisualEditor har vi plass til fem og i workshop for Wikidata har vi plass til to. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 18:14 (CET)

Noen som trenger PC i morgen? Eller har vi nok? Hvis noen trenger, så si ifra.--Telaneo (Diskusjonsside) 9. feb. 2016 kl. 22:25 (CET)

Virker ikke som noen trenger, da tar jeg bare med til meg selv.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. feb. 2016 kl. 15:48 (CET)
Jeg har PC men trenger parkeringsplass. Hvor lønner det seg å parkere? -PeterFisk (diskusjon) 10. feb. 2016 kl. 08:29 (CET)
Det er flere parkeringshus der, Paleet parkeringshus er to minutter å gå, det er også et Oslo S P-hus parkering som ligger rett sør for Oslo s, også ett par minutter å gå. Ulf Larsen (diskusjon) 10. feb. 2016 kl. 12:59 (CET)

Oppsummering og ny workshop[rediger kilde]

Deltakere i workshop i Wikidata, Oslo S, onsdag 10. februar

Det var totalt 14 deltakere i de to workshopene og fra kommentarer etterpå virker det som de fleste var fornøyd og syns det var nyttig å møtes på en slik måte.

Dersom noen av deltakerne har kommentarer til hva som kan forbedres så kom gjerne med de. Er stedet bra, eller bør vi holde det et annet sted neste gang? Hva med tema? Er det ønskelig med en ny workshop før sommeren?

For egen del ser jeg at det f.eks passer med mitt jobbskjema tirsdag 5. og 26. april. Av tema jeg kunne tenkt meg er patruljering/referanser og at vi eventuelt særlig prøvde å nå ut til ferske bidragsytere, med meldinger på deres brukersider. Jeg vil ellers minne om at det selvfølgelig er åpning for å ta opp andre saker enn hva som er hovedtema. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. feb. 2016 kl. 19:30 (CET)

Kan bekrefte at workshopet var en hyggelig opplevelse, nok en gang. Flere er nok bare bra. Jeg blir gjerne med på nytt workshop med temaene nevnt over, alle er ganske viktige også.--Telaneo (Diskusjonsside) 11. feb. 2016 kl. 19:58 (CET)
Ja, dette var et flott arrangement! Hyggelig å bli kjent med folk, og gleder meg til å bli kjent på nytt ved neste anledning. Inntil videre husker jeg de fleste, men sånt sitter ikke like godt som andre ting. ;-) Jeg fikk kanskje ikke lært så mye selv, men håper at andre fikk nytte av det jeg hadde funnet ut. Jeg er absolutt ingen ekspert på feltet, men deler gjerne det jeg har funnet ut så langt. Det var flere ting jeg sikkert kunne nevnt og tipset om, og også ting jeg selv lurte på, men som jeg ikke fant det verdt å spørre om der, som jeg nok etter hvert kommer til å skrive om på d:Wikidata:Diskusjon.
Det var kanskje litt små rom, men jeg tror ikke det hemmet oss noe egentlig. Projektor med kun gammel skjermkontakt (D-SUB, "VGA") og ikke noen nyere standarder, sånn at de med nyere utstyr ikke kunne bruke den, var vel eneste "feilen" på vårt møterom. Men det som er aller best med å ha det der er plasseringa, det at det er på Oslo S sånn at det også er lett tilgjengelig for folk utenbysfra. Jeg tror for min egen del at jeg hadde vært mer skeptisk til å dra om det hadde vært noe lengre inn i byen sånn at jeg hadde måttet bytte til noe annen kollektivtransport eller gått et langt stykke. Å ha det så lett tilgjengelig garanterer ikke at det kommer flere fra utenfor Oslo, men det motsatte tror jeg vil kunne gjøre at hvem som kommer blir veldig geografisk begrenset.
Begge de to datoene du nevner er åpne for meg så langt, men tiden vil vise om noe kommer i veien. Hva som skal være temaer bør vi vel ha relativt åpent fram til det er rundt en måned igjen, for jeg tror gjerne at temaene kan variere med hva folk holder på med og sånt. Har ingen klare idéer selv, men en ting jeg har tenkt på er at selv for meg med relativt god teknisk innsikt så føler jeg at det er mye rundt hvordan man gjør ting på Wikipedia som er tynt dokumentert eller ikke så veldig tydelig forklart, for eksempel ting relatert til Wikidata, og at en interessant workshop kunne være å finne ut hvor det mangler mest og hvordan en kan gjøre det mer forståelig. Da kunne det faktisk vært greit å ha med en eller flere helt ferske brukere som ikke har noe særlig teknisk innsikt og rett og slett lært av dem hvor de støter på problemer og hva som kan være vanskelig. (Det er godt mulig at noe lignende har vært gjort før, jeg har tross alt ikke vært med så lenge, så det er mulig idéen ikke har så mye for seg.) Bergenga (diskusjon) 11. feb. 2016 kl. 22:38 (CET)
Også denne gangen var det et interessant arrangement. For min del kunne vi like gjerne brukt lokaler andre steder om noen har konkete forslag, men det fungerer også helt greit der vi har vært på Oslo S. Det er årsmøte i Wikimedia Norge her i Oslo torsdag 7. april, så jeg vil foreslå at neste arrangement er en annen uke, feks 26. april.
Vi har til nå hatt tekniske tema (wikidata/VE), og innholdsmessig kan en ide være å sette opp enda litt smalere wiki-tekniske temaer med opplæring/demonstrasjon. En annen ide kan være å tvert imot legge opp til en workshop med hovedsakelig skriving/redigering, kanskje i tilknytning til et bestemt felt, som feks sportsartikler, biografier, geografi, kranglete infobokser, pjuskete kategoritrær osf. mvh --Ooo86 (diskusjon) 13. feb. 2016 kl. 13:26 (CET)

Jeg har sendt en prisforespørsel til Hotel Opera (rett ved Oslo S) og de kan tilby konferanserom fra 17 til 20, med 40 plasser for totalt 14 tusen, servering kommer i tillegg. Det er vel over fire ganger prisen av hva vi betaler hos La Baguette. Jeg antar at andre hotell i samme området har noenlunde samme pris.

En annen variant kan være å arrangere neste workshop enten hos WMNO på Tøyen eller f.eks på Litteraturhuset, da kan vi få rimelig/gratis lokale, ulempen er at det ikke er så sentralt. Hva synes bidragsyterne, skal vi fortsette som nå, ta Litteraturhuset eller Tøyen neste gang, eller er det andre passende lokaler? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. feb. 2016 kl. 17:12 (CET)

Litteraturhuset er utmerket for meg (gangavstand, bare det er på riktig ukedag, som nok vil være begrensningen i noen uker fremover). Tøyen er heller ikke noe problem. Vinguru (diskusjon) 15. feb. 2016 kl. 17:44 (CET)
Nøyaktig hvor er nok ikke et problem for meg, så lenge det er innen rimlig gåavstand fra en t-banestasjon så skal vel jeg klare å finne veien dit.--Telaneo (Diskusjonsside) 15. feb. 2016 kl. 21:57 (CET)
Har sendt en forespørsel til Litteraturhuset om den aktuelle datoen (26. april), med kopi til WMNOastrid, så får vi se hva de kan tilby. En side ved å ha det på Litteraturhuset er at de muligens kan sette oss opp på sitt program, så vi kan nå ut til flere. Ulf Larsen (diskusjon) 15. feb. 2016 kl. 23:17 (CET)

Har fått et tilbud fra Litteraturhuset på et rom med plass til 30 personer (Kverneland). Rommet er relativt rimelig (3000 eller 1750, avhengig om vi godtas som et åpent arrangement) og vi kan få mat fra kaféen. Dato blir i så fall 27. april. Hva synes bidragsyterne om dette, bør vi forsøke det? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2016 kl. 13:36 (CET)

Høres kjempebra ut!--Telaneo (Diskusjonsside) 18. feb. 2016 kl. 13:55 (CET)
Fint. Holder av den datoen. Hva med lukket arrangement med åpent innhold? --Ooo86 (diskusjon) 18. feb. 2016 kl. 14:16 (CET)
Slik jeg har forstått Litteraturhusets regler betyr åpent arrangement at hvem som helst kan melde seg på, men det er jo hva vi er interessert i - flere bidragsytere. Tviler på at noen gidder gå kun for å gumle gratis baguetter med ditto kaffe eller mineralvann... :-) Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2016 kl. 14:37 (CET)
Blander meg inn for å ta opp tråden fra Toreau over. Er det fremdeles et alternativ å låne lokaler hos din arbeidsgiver datoen det er snakk om? WMNOastrid (diskusjon) 18. feb. 2016 kl. 14:52 (CET)

Ny workshop, onsdag 27. april, på Litteraturhuset[rediger kilde]

Da blir det ny workshop onsdag 27. april, 17-20, på Litteraturhuset i rommet «Kverneland». Det blir et åpent arrangement, så om alt går som det skal kommer det i Litteraturhusets aktivitetskalender. Det blir plass til totalt 30. Emne er åpent, men hva med kilder? Det er sikkert endel som kan diskuteres innen det, i tillegg kan vi kanskje få til en presentasjon av særlig nyttige kilder, som bokhylla.no. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. feb. 2016 kl. 17:51 (CET)

Siden wikipedia sjelden har holdt workshop der, foreslår jeg at de første minuttene brukers til «hemningsløs publikumsfrieri», jfr idemyldring på forhånd. «5 minutter om hvordan man opplaster bilde til artikkel på wikipedia» er mitt foreløpige forslag. Husk at når man idemyldrer så sier noen eksperter at det er mere hensiktsmessig å forkaste dårlige ideer på slutten av diskusjonen. Hvis du synes at en ide er dårlig, så prøv å kom med en bedre ide - eller still spørsmål som kanskje fører til at andre kommer med en innertier av en ide. 89.8.222.118 22. feb. 2016 kl. 18:44 (CET)
Tror nok kilder kan være et aktuelt tema i et slikt åpent arrangement, ikke minst fordi det er viktig å understreke at WP streber mot etterrettelighet uansett hva enkelte måtte påstå. Mulig noen burde si noen få ord om det innledningsvis. Dernest ville det være interessant med gode konkrete tips innenfor noen enkeltområder (med behov varierende ettersom hva man skriver om). Jeg er interessert i arrangementet, men det er ikke helt klart ennå hvorvidt jeg har anledning. -- Vinguru (diskusjon) 22. feb. 2016 kl. 21:05 (CET)
Denne hadde jeg ikke sett da jeg postet mitt innlegg på Tinget, idag. Referansebruk er mitt forslag. Kanskje kunne noen i så fall hatt et par innledninger om dette? En innleder kunne kanskje si noe om gjeldende regler, begrunnelsen for dem, den aktuelle situasjon, veien videre. En annen, kunne kanskje opplyse oss om det er noe spennende i gjære i den tekniske utvikling som endrer vårt syn på behovet. Sentraliserte opplysninger om areal, folketall etc. Selv tror jeg dessuten også på at verktøyet er viktig. VisualEditor som altfor få bruker, gjør det svært enkelt å bruke referanser, og å gjenbruke dem. Det gjør ikke noe å peke på det også. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 10:58 (CET)

Det som har forhindret meg i å komme på samtlige av disse workshopene er at de alltid er på onsdager, da jeg er opptatt fast. Hadde det vært mulig å variere ukedagene litt? Trenger ikke endre noe i det som allerede er planlagt, men hadde vært hyggelig til senere treff. --Tarjeimo (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 11:22 (CET)

Til Tarjeimo: Gjerne en annen dag enn onsdag for min del, men denne gangen var det ønske om et annet lokale og Litteraturhuset har en relativt tett kalender, vi får heller endre dag for samlinger til høsten.
Til Trygve Nodeland: Mitt forslag var (og er) kilder, det innbefatter jo hele det som underbygger artikkelen (litteratur, referanser/fotnoter og eksterne lenker) så der er vi vel på linje. Siden det er workshop så bør vi vri det så praktisk som mulig, i tillegg synes jeg vårt arbeide med kilder bør ha en positiv vinkel. Som jeg har nevnt før i diskusjonen så ser jeg to sentrale positive punkter mht. kilder; at andre «kan se oss i kortene» og at gode kilder (litteratur, referanser/noter og eksterne lenker) kan lede leseren videre og gi økt folkeopplysning.
Så mens Store norske leksikon med sin vinkel mot fagfolk spissformulert er et endepunkt, så er Wikipedia et startpunkt for folkeopplysningen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 12:13 (CET)

Virker som det er aksept for at neste workshop har kilder som tema, det bør være mye å få ut av det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 08:58 (CET)

Nytt Lua-bibliotek for infobokser[rediger kilde]

Det er på gang et nytt bibliotek for infobokser, mw:Extension:Capiunto (workboard), som er planlagt å også håndtere utlegg av data fra Wikidata. For meg virker det som det så langt er mer styling og bells and whistles enn løsning av problemet med hvilken oppføringer som skal vises frem. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 02:04 (CET)

Det er en del enkeltstående notater om hvordan dette er tenkt løst, og dette vil få veldig store konsekvenser. Veldig lite av nåværende Lua-biblioteker og malverk kan tas videre, for Capiunto er kun overflaten av en veldig omfattende omlegging. Skal jeg tolke notatene som er nokså ustrukturerte så får vi egne (under)sider av artiklene som holder lokale data, og så henter vi inn globale data fra repoet. En slags miniutgave av Wikidata som overstyrer store Wikidata.
Ja det kan fungere rent teknisk, men uten en løsning av filter-problemet (hva skal vises frem, og hvorfor) vil hele infoboks-diskusjonen rulle videre. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 23:38 (CET)

Vi sender nå ut «referrer»[rediger kilde]

Ved siste utrulling ble det gjort en endring som medfører at nettleserne får beskjed om å legge ved informasjon hvem som har lenket til dem når de følger lenker. Hvis siden det lenkes til er listet som tiltrodd så vil en URL som inkluderer info ned til den enkelte side tas med. Typisk at står du på Norge og går til w:en:Norway så får serveren vite at du kom fra https://no.wikipedia.org/wiki/Norge. Hvis siden det lenkes til ikke er tiltrodd så tas kun domenet med. Hvis du derimot går fra Norge til Norge på Store norske leksikon så får serveren kun vite at du kom fra https://no.wikipedia.org.

Tidligere fikk ikke nettsteder vite at du kom fra Wikipedia overhodet, det såkalte referrer-feltet ble ikke tatt med. Grunnen var at vi brukte HTTPS, og det medførte at denne informasjonen som standard var utelatt. Selv om vi fortsatt bruker HTTPS på Wikipedia så vil denne informasjonen bli lagt ved.

Jeg tror ikke dette har noen store konsekvenser for personvern, utover at det kanskje ikke er helt gjennomsiktig hvem som er på lista over tiltrodde nettsteder. Politiet får ikke vite om du har vært innom siden Cannabis (rusmiddel), de får kun vite at du har vært på «Wikipedia».

Den eksakte konfigurasjonen vi bruker er «origin-when-cross-origin», som settes via sidens header. Mer om dette på m:Research:Wikimedia referrer policy, Set an explicit "Origin When Cross-Origin" referer policy via the meta referrer tag, og W3: Referrer Policy, 4. Referrer Policy Delivery. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 20:20 (CET)

Hva er egentlig dette ?--Ezzex (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 20:24 (CET)
La oss anta at du leser en Wikipedia-artikkel om valgkampen i USA, og en referanse peker mot en artikkel i Aftenposten, slik som denne om valgene i USA. Når du klikker på den lenken, får Aftenpostens server samtidig overført en beskjed om at brukeren som klikket på artikkel-lenken gjorde det i norske Wikipedia, nærmere bestemt i siden om valgkampen. Aftenposten kan da bruke denne opplysningen til statistiske formål, for eksempel for å se hvor leserne «kommer fra». (Det er ganske uskyldige greier, for å si det sånn.) Asav (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 20:38 (CET)
Ok, takk.--Ezzex (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 20:48 (CET)
Ikke helt riktig. Før vi skiftet til HTTPS fikk de vite at du klikket på lenka på siden om valgkampen, dvs en full lenke slik som https://no.wikipedia.org/wiki/Norge. Etter at vi skiftet til HTTPS fikk de ikke vite noe, referer ble borte. Nå får de vite litt mer, dvs at du har vært på https://no.wikipedia.org. Kun hvis du er på en tiltrodd tjeneste så får de vite like mye som tidligere, dvs https://no.wikipedia.org/wiki/Norge. Aftenposten eller andre nettaviser er ikke tiltrodde tjenester. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 21:10 (CET)

Kravene fra firmaet Sjøwall[rediger kilde]

For en tid tilbake fikk flere museum krav fra firmaet Sjøwall, hvor en av de tidligere fotografene hadde tatt mange bilder av dronning Maud av Norge. Saken havnet for retten, og Sjøwall tapte. Per Olav Torgnesskar har skrevet en artikkel Lov eller ikke lov? som er publisert hos Kulturrådet. I denne artikkelen påpekes det at «bestillerretten» i tidligere fotolov ble brukt som argument for at den nåværende digitale publiseringen er innenfor bestillers interesse og formål. Han presiserer også at det ikke er tatt høyde for dette i ABM-skrift #72: Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum. Han var redaktør for denne publikasjonen. Tidligere omtale av saken hos oss finnes på Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/oktober#Saksøkt for bilder fra 1929 og Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/februar#Saken mellom Sjøwall og Norsk folkemuseum. Ankefristen går ut 9. mars 2016. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 22:05 (CET)

Interessant, og om det blir stående endrer det kanskje tom. noe for hvordan norske foto må behandles på Commons. Haros (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 22:18 (CET)

Hvor er referansene gjemt i denne artikkelen ?[rediger kilde]

Artikkelen Imaginaerum (film) har (i følge referanseoversikten) 8 referanser, men jeg ser de ingen steder i teksten. Hvordan henger dette sammen.--Ezzex (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 22:57 (CET)

Noen har prøvd å være smart og lage sitt eget referansesystem. Ingen av referansene er brukt i teksten.--Telaneo (Diskusjonsside) 1. mar. 2016 kl. 23:11 (CET)
Sjekk engelsk wp, tror du finner igjen referansene der! — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 23:14 (CET)
Ja eller ikke visst hvordan man lager referanser på wikipedia-vis. Referansene står i referanseavsnittet skrevet inn som utseende-tekst som vanlig referanseoppsett, men er ikke ref-tagget fra artikkeltekst. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 23:16 (CET)
Jeg fjernet de og satte inn mangler kilder-mal siden det såpass mye tekst.--Ezzex (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 23:33 (CET)
Kan du ikke språkvaske artikkelen også mens du er igang? Det ser ille ut som det er nå. --Finn Bjørklid (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 00:55 (CET)

Malapropos om skip og flaggstater m.m.[rediger kilde]

Jeg støtte nettopp på et lite problem i infoboks for skip. Der har noen gjort seg flid og ført på flaggstater, men oversett at flaggene bør stemme med registrert hjemby. Nå har for eksempel HF «Silvia Ana L» fått 4 forskjellige flaggstater men bare hjemby i Nassau, som vanligvis ligger på Bahamas, og ikke i en del andre land som Argentina. Andre «flaggstater» er Gøteborg, Le Havre m.fl. for andre Stena Line-ferger. Kan noen med shippinginteresser prøve å ordne? Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bjørn som tegner (diskusjon · bidrag) 1. mar. 2016 kl. 23:56 (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg oppdaget det samme i artikkelen Firedagersslaget. Her er skjedd et eller annet som har uheldige konsekvenser for flere artikler. --Finn Bjørklid (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 00:52 (CET)

Ønske om flytting 20. februar 2016[rediger kilde]

Siden Søre Castrenøya ønskes flyttet til Søre Castrénøya

Begrunnelse: [1]

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Ardalazzagal (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 05:08 (CET)

Pictogram voting keep-green.svg Gjort Asav (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 05:51 (CET)

Apropos skremme vekk brukere[rediger kilde]

Hvis man vil ha et eksempel på ting som nok garantert skremmer vekk brukere, er det bare å se hva som skjer på Torget og Tinget nå. Er virkelig dette spørsmålet fra denne IPen noe å bry seg om? Er et spørsmål, som kunne stått ubesvart for all tid, virkelig verdt å holde på slik som dette for? Jeg begynner virkelig å bli skremt av hvordan WP har utviklet seg det siste halvåret. Aksepten er på et bunn-nivå nå, og denne Sju hav må ha sju hav av IPer å forsyne seg av, får nå er det vel blokkert noen hundretalls med denne unnskyldningen. Om dette er Sju hav eller ikke er uansett irrelevant for spørsmålet mitt. Er det verdt det? --TorbjørnS (ʦ) 2. mar. 2016 kl. 16:07 (CET)

Han er forstyrrende, bruker sokkedukker og endesløse mengder med IPer for å komme tilbake for å fortsette å forstyrre, så jeg svarer ja. Han har ikke noe godt å bringe hit.--Telaneo (Diskusjonsside) 2. mar. 2016 kl. 16:21 (CET)
Det er langt fler enn den som er forstyrrende og faller under din beskrivelse videre, med unntak av at det brukes "endeløse mengder" med IPer. Det som er synd, er at det av og til ser ut til at relevant innhold og relevante kommentarer feies brutalt under teppet under dekke av "sju hav" slik at det blir unødvendig å svare eller ta grep. Det scores stadig billige (hersketekniske) poeng mot uinnloggede som ikke er mer anonyme enn de fleste registrerte på Wikipedia. Det er på tide at en ser på hva som sies og ikke bare hvem. Noorse 2. mar. 2016 kl. 19:27 (CET)

«Personlig har jeg et håp om at man har dette i bakhodet ved fremtidige administratorvalg. Med denne utviklingen begynner WP å utvikle seg til et diktaturregime der motstandere knebles og makta får holde på som de vil. At en IP stiller et ubehagelig spørsmål er ikke hverken tilbakestillings- eller blokkeringsgrunn - men det er klart at når man lager en situasjon der to/tre parter går i strupen på hverandre med tilbakestillingskrig, så har man plutselig satt opp en situasjon der noen må blokkeres. Har det noen gang fallt dere inn å se hva som skjer hvis kommentaren bare får stå? Ville det da utartet seg til vandalisme? Jeg er ikke nødvendigvis enig med denne IPen, men det er heller ikke det saken dreier seg om. En dag er det meg, eller deg som blir blokkert - dette er noe alle brukere på dette prosjektet bør få øynene opp for nå - og dette er noe som jeg tror krever en diskusjon», sto det tidligere i diskusjonen. Jeg er kanskje enig i mye av det. 46.212.132.77 2. mar. 2016 kl. 20:39 (CET)

Det er sikkert opportunt å framstille det som at onde og slemme administratorer kaster terninger om hvem som blir blokkert, en dag er det deg og en annen dag er det meg eller en annen. Helt tilfeldig, særlig utsatt er de som stiller spørsmål... Dette har absolutt ingen basis i noen virkelighet. Brukere som er opptatt av skrive artikler og forbedre og utvikle Wikipedia har aldri blitt blokkert. Det er vandalisme og meningsløs forstyrrelse av Wikipedia som blir blokkert. Det er symptomatisk at de selvoppnevnte konspiratoriske ikke en gang har mot til å stå fram med brukernavnet. --Finn Bjørklid (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 21:46 (CET)
Jo, Finn Bjørklid. Brukere som har bidratt på prosjektet har tidligere blitt blokkert, og det har til og med rullet administratorhoder på grunn av slike saker. Ingen navn nevnt, men jeg tror de fleste administratorer vet hvem og hva det er snakk om... En annen bruker som nå nylig har dukket opp igjen har også blitt blokkert på prosjektet - og det var et rabalder da også fordi noen var enig og noen var veldig uenig. Jeg prøver heller ikke å fremstille det som om onde administratorer kaster terninger om hvem som blir blokkert, men når man tilfeldigvis går inn på siste endringer og man ser at der foregår en redigeringskrig som dekker halvparten av oppføringene, er det betimelig å stille seg spørsmål om hva som foregår, hvorfor og om det virkelig er nødvendig. TorbjørnS (ʦ) 2. mar. 2016 kl. 21:59 (CET)

Artikkel om By:Larm-seminarist og landskjent DJ[rediger kilde]

En artikkel ble nettopp slettet om en av dem som skal holde seminar på By:Larm - DJ Olle Abstract. Kan noen kikke på om det er noe kritikkverdig ved slettingen? 46.212.18.114 2. mar. 2016 kl. 18:02 (CET)

Kampanje på Wikipedia:etiketter[rediger kilde]

Den første kampanjen er satt opp på Wikipedia:Etiketter. Det er nokså rett frem å sette opp dette verktøyet, bare følg beskrivelsen på siden. Når alt er ferdig så skal du få opp et datasett, det skal stå «Edit kvalitet (5k balansert)» i ruta til høyre, hvis ikke må du gjøre som beskrevet på Hjelp:Slett nettleserens mellomlager. Deretter er det bare å klikke seg frem gjennom datasettet. — Jeblad 3. mar. 2016 kl. 18:43 (CET)

Artikler som tilsynelatende ikke er koblet til wikidata[rediger kilde]

Det er ingenting her på nowiki som tyder på at Lutz Hill og Rudolf Nadolny er koblet til wikidata. På wikidata og andre språkversjoner ser jeg at de faktisk er koblet. Noen som har en forklaring? --Avilena (diskusjon) 4. mar. 2016 kl. 18:58 (CET)

Det har vært noen kapasitetsproblemer i det siste, og det kan ha påvirket overføring av data mellom datalageret og oss. På Lutz Hill var det feil på siden, men ikke på Rudolf Nadolny. Dette skal normalt ikke utløse den her typen feil.
En artikkel mangler kobling så er førstehjelp å slette serverens mellomlager. Det er en tilleggsfunksjon for dette. Dernest kan du prøve en mindre redigering i artikkelen. Fungerer ikke sletting av mellomlageret så fungerer ikke en nullredigering. Hvis dette ikke fungerer så tror jeg det neste er å gjøre en mindre redigering på Wikidata. Finn en etikett som mangler og legg den til. Dette skal utløse en ny dataoverføring til oss, og den skal utløse en purge på vår side.
Jeg tror ikke det finnes noen enkel «purge all» som tvinger datalageret til å sende datene påny. — Jeblad 4. mar. 2016 kl. 19:24 (CET)

Tregt ?[rediger kilde]

Synes wikipedia (til tider) går veldig tregt i dag. Er det noe tekniske endringer ?--Ezzex (diskusjon) 5. mar. 2016 kl. 15:05 (CET)

Sammendrag i infoboks[rediger kilde]

Det fremgår av infoboksen til artikkelen om Fredrik I av Preussen at han hadde seks brødre. Det er laget et sammendrag av den, slik at man trykker på «vis» for se alle. Funksjonen har sikkert et navn. Hillary Clinton har fått (minst) 16 utmerkelser. Kunne man ikke lage tilsvarende løsning for disse, slik at det kun kommer opp et antall, som man studere nærmere om man vil?--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. mar. 2016 kl. 17:09 (CET)

Lenking til andre wikipediaer ?[rediger kilde]

Jeg lurer på om vi har noen regler angående lenking til andre wikipediaer. Disse lenkene ser ut som interne artikler men er i realiteten eksterne lenker. Vi skal vel helst ha egne artikler--Ezzex (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 09:50 (CET)

  • Jeg her helt enig i at i utgangspunktet skal vi ha egne artikler, men for en som bruker norsk wikipedia for å finne informasjon så kan en "blålenke" som peker til en annen språks Wikipedia være nyttigere enn at det er en rødlenke. De burde muligens ha en egen farge slik at det var klart at det var en annenspråkslenge eller at lenken var merket med f.eks. (en). Dette bør dog tas inn i Mediawiki som en automatisk funksjon, ikke noen spesialtilpassning i noWP, sammen høyst trolig med noe i wikidataene også. --J. P. Fagerback (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 10:20 (CET)
Det er en som har lenket nesten hele artikkelen med slike.--Ezzex (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 10:31 (CET)
Jeg ville fjernet dem. Slike lenker er veldig misledende for lesere, de burde heller være røde enn at de uforventet går til en annen wiki. --Telaneo (Diskusjonsside) 27. feb. 2016 kl. 10:33 (CET)
Jeg er på linje med Telaneo her, selv om jeg ser nytten av å veilede leseren til relevant artikkele på annet språk når norsk mangler - leseren finner jo også motsvarende artikkel på andre språk i kolonnen til venstre. Uansett ville jeg vært svært restriktiv med slik lenking og vil helst legge et fåtall utvalgte lenker under "eksterne lenker", ellers er jeg redd det flyter ut. Ved la lenken være røde er det også en oppfordring til å lage en norsk artikkel. --Mvh Erik d.y. 27. feb. 2016 kl. 13:08 (CET)
  • Ikke alle som bruker er så bevandret i hvordan Wikipedia fungerer. Du finner heller ikke alltid den samme teksten og den samme inndelingen i en annen wikipedia. --J. P. Fagerback (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 15:17 (CET)
Jeg har fjernet dem og la beskjed på vedkommendes brukerside. Slike lenker er ikke akkurat noen innbydelse til å opprette artikler. Jeg tror også dette går imot wikipedias ide.--Ezzex (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 13:11 (CET)
  • Helt greit. Mediawiki bør evt. støtte slikt bedre ved å synliggjøre det enn at vi har en masse blålenker som peker til en WP med et annet språk. --J. P. Fagerback (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 15:17 (CET)
Det er fullt mulig å legge til en CSS-styling for slike lenker. De er av klassen "extiw", så hvis du f.eks. legger til følgende i din CSS-fil (for Vector-skin), vil det deretter se ut som en ekstern lenke:
#bodyContent a[class="extiw"] {
        background:url(//no.wikipedia.org/w/skins/Vector/images/external-link-ltr-icon.png?325de) center right no-repeat;
        padding-right:13px;
}
Stigmj (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 16:38 (CET)
Russisk Wikipedia som lenker til andre wikier.
  • Kommentar: Om vi skal begynne å tilate lenking til andre wikier på en noen som helst slags måte (noe jeg tror ikke skjer, but here goes), så vil jeg foreslå å følge russisk Wikipedias metode å lenke til andre wikier. Se bildet. Eventuelt se artikkelen for hvordan det fungerer.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. feb. 2016 kl. 22:40 (CET)
Her er jeg helt på linje med Telaneo og Ezzex. Hensikten med en egen Wikipedia på bokmål er at vi har egne artikler, og derfor skal det lenkes til disse. Hvis vi begynner å lenke til til engelske wiki-artikler kan vi like godt opprette en redirigering til engelske Wikipedia for hele greia, for vi vil alltid ha færre artikler. Vi kommer heller ikke til øke antallet egne artikler med å lenke til engelske Wikipedia. Så, når man kommer over lenker til engelske Wikipedia, da skal de fjernes og erstattes med lenker til vår Wikipedia, enten artiklene eksisterer eller ikke. Hvis man misliker røde lenker får man heller gjøre et personlig valg i settingen. --Finn Bjørklid (diskusjon) 29. feb. 2016 kl. 23:16 (CET)
Signerer Telaneo, Ezzex og Finn Bjørklid. Rødlenker er faktisk bra for å øke antallet artikler i no-wiki. I løpende tekst skal man ikke lenke til andre språks artikler. Dette har vært praksis på no-wiki så lenge jeg har vært her (+ 10 år). Man henviser til andre språkartikler ved å benytte lenken på venstre side av artikkelen til tilsvarende artikler på andre språk. Nsaa (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 15:11 (CET)

Er det akseptabelt å slette omdirigeringer som det ikke lenkes til?[rediger kilde]

...eller bør slikt beholdes «just in case» og/eller på grunn av at vi kanskje (selv om jeg tviler) forenkler jobben til søkemotorene? -- Toreau (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 12:44 (CET)

Det avgjørende er vel ikke om det er lenker, men om brukere som søker trenger omdirigeringene for å finne (lettere) fram. Om noe eller noen er kjent for ulike brukere under ulike navn/betegnelser trengs omdirigeringer. Kimsaka (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 12:56 (CET)
Generelt bør omdirigeringer som ikke er feil beholdes. Spesielt omdirigeringer som er skapt fordi en artikkel har ligget på oppslagsordet tidligere er viktige, for det kan finnes eksterne sider som lenker til oppslagsordet/-frasen. Hvis vi hadde verktøy som kunne si oss om eksterne sider lenker til en omdirigering, så kunne vi kanskje ryddet mer hardhendt.
Søkemotorer bruker konteksten til lenker de finner for å ranke sider. Hvis dette er en omdirigering, og denne bruker en litt avvikende frase, så blir dette med i vektingen av ord fra siden. Hvis vi i tillegg markerer samme tekst i bold på siden så kan en omdirigering bli tilnærmet like viktig som oppslagsordet/-frasen. Men altså gitt at en spider faktisk finner omdirigeringen.
Tidligere ble det opprettet en del omdirigeringer på mindre variasjoner over oppslagsordet. Dette er iferd med å bli unødvendig da Completion suggester blir rullet ut som standard i løpet av mars. Den er nå en av beta-funksjonene. Denne vil gjøre at mindre variasjoner i skriveform vil bli fanget opp. Jeg vil sterkt anbefale at flere prøver ut denne og sier sin mening før den eventuelt blir slått på som standard. Selv har jeg slått den på, og som oftest får jeg bedre resultater enn tidligere. — Jeblad 28. feb. 2016 kl. 13:08 (CET)

Ja takk til omdirigeringer! --- Løken (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 13:24 (CET)

Takk for alle svar! Face-smile.svg -- Toreau (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 14:13 (CET)
Jeg har brukt en del tid på Wikipedia:Flertydige titler med mange lenker til. Der hender det jeg treffer på omdirigeringer som bare går i ring. Håper automagikken kan la være å lage slike. (;--§D) --Bjørn som tegner (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 14:26 (CET)

En god del i Kategori:Omdirigeringer fra skrivefeil kan og bør slettes, særlig omdirigeringer fra feilskrevne person- og stedsnavn. – Ordensherre (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 14:35 (CET)

Uten å ha sett nærmere på nevnte kategori omdirigeringer fra skrivefeil, så bør korrekt transkibering av utenlandske person- og stedsnavn være på et høyere nivå enn dagens og da spesielt fra språk med ikke-latinske bokstaver. Så jeg er litt skeptisk til å slette alle blanco uten nærmere kontroll, noen omdirigeringer på omdirigeringer for person og stedsnavn kan kanskje bytte omdirigeringskategori til Omdirigeringer fra xxx språk eller lignende. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 15:10 (CET)
Jeg mener vi skal la slike omdirigeringer bli. Jeg baserer dette på denne anbefalingen fra w3c. Vi skal ikke tenke på hvordan det er for oss, men hvordan det er for den leseren som har lagret en lenke i sin browser eller på sin side. Hvis vi kan være 100% sikre på at vi ikke bryter en lenke hos noen andre, da er det greit. Hvis vi ikke kan være sikre, lar vi den stå. Vi vet noe om hvor ergerlig det er når vi har funnet en kilde, og den forsvinner. Vi skal være bedre enn det, vi skal la våre lenker fortsette å fungere. Haros (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 16:02 (CET)
Der er jeg veldig uenig; URI redirects er ikke det samme som redirects inne i Wikimedia-appen; hvis noen lagrer/bookmarker URI-en før en redirect i en app, så er det deres egen feil. -- Toreau (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 16:12 (CET)
Du har rett for en del av omdirigeringene, og du har rett for de som måtte finne på å lage lenke til en omdirigeringsside. Men det er ikke hele problematikken. Noen lenker kan være eldre enn omdirigeringen, og det er disse jeg bekymrer meg for. Haros (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 23:38 (CET)
Jeg mener det er viktigere at artiklene framstår for leserne med riktig språk. Omdirigeringer fra feilskrevne steds- og personnavn bidrar til at feil ikke rettes fordi lenken er blå. – Ordensherre (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 16:13 (CET)
Det er en tilleggsfunksjon for å merke lenker som er omdirigeringer. Jeg har også skrevet en tilleggsfunksjon for å merke lenker til pekersider, men den er ikke i bruk på nowiki. Lenker til pekersider er et større problem enn lenker via pekersider. — Jeblad 28. feb. 2016 kl. 19:04 (CET)
Jeg ser også av og til en tendens til at i steden for at en skrivefeil rettes i en rødlenke som er rød fordi den har en typo, så oppretter man bare en omdirigering ved å klikke på rødlenken og lage omdirigering til det riktige isteden for å rette skrivefeilen i selve artikkelen. Jeg mener man heller burde ta skrivefeilen for å gjøre lenken blå. Jeg synes også omdirigeringer fra ulike verbtider og bøyninger av substantiver er helt unødvendig, men ser av og til at det opprettes slike. TorbjørnS (ʦ) 28. feb. 2016 kl. 23:55 (CET)
Hva om slike feilstavingsomdirigeringer merkes som det. Da kunne man ha laget egne sider som inneholder alle artikler med disse feilstavingene og man kunne enten manuelt (antagelig best) eller automatisk rydde? Referanseintegriteten Bruker:Haros nevner er særdeles viktig (spesielt om siden var opprettet først under et gitt feilstavet navn). Nsaa (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 15:19 (CET)
Å rydde i feilstavinger manuelt er så tidkrevende og kjedelig at det kommer aldri til å la seg gjøre - gjør slikt selv når det passer seg, og det er mye tid brukt på tull som tar tid vekk fra fornuftig arbeid på prosjektet. Slikt burde være mulig å få gjort av en bot. Jeg kunne tenkt meg å ha en slik bot, men ikke kan jeg lage en og jeg kan neppe kjøre en. TorbjørnS (ʦ) 6. mar. 2016 kl. 16:51 (CET)

Skiskyting under Kategori:Sportsarrangementer[rediger kilde]

Jeg tenkte å opprette en felles underkategori for Kategori:Skiskyting og Kategori:Sportsarrangementer, men ble plutselig usikker på korrekt terminologi.

Både prefiks og suffiks varierer, se mine alternativer under:

Prefiks
  • Skiskytings-
  • Skiskytter-

Suffiks
  • -arrangementer
  • -konkurranser
  • -renn

Til informasjon: Norges Skiskytterforbund bruker skiskytterarrangementersitt nettsted. Hva blir mest korrekt? Mvh. lil2mas (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 17:14 (CET)

I mitt hode så foretrekker jeg «skiskytingskonkurranser» for konkurranser, f.eks. VM, EM etc., mens «skiskytingsrenn» for enkeltrenn. «Skiskytter» høres så individuelt ut, og «arrangement» er for bredt. Men, det er mitt hode. Face-smile.svg -- Toreau (diskusjon) 3. mar. 2016 kl. 16:49 (CET)
Jeg tror vi ikke skal overse ordet «tevling», og da er «skiskytingtevling» kanskje ingen dårlig kandidat. «Skiskytingrenn» funker for meg, i entall og flertall. «Renn» oppfatter jeg som et mere norsk ord enn «konkurranse». 46.15.17.155 3. mar. 2016 kl. 18:12 (CET)
Jo, vi kan se bort fra «tevling», ettersom artikkelen om tevling omdirigeres til konkurranse. Jeg har tygd litt på det, og funnet at «skiskytingsrenn» kanskje ikke er så bra allikevel; det er et renn for skiskyttere, så sånn sett så burde det være «skiskytterrenn». Men dette er antagelig noe som kan diskuteres i det uendelige. Kanskje ta alle kombinasjonene, google hver enkelt, og se hva som blir mest benyttet? -- Toreau (diskusjon) 4. mar. 2016 kl. 17:50 (CET)
Jeg tror at ordene må smakes på en stund til, før vi skal nedlate oss til det som google evt. serverer oss. Det bør kanskje avklares at følgende begrep ikke finnes: «en skiskyting» og «kappskiskyting». For øvrig kan jeg ikke si at noen av de andre ordene er blitt definitivt tilbakevist. Det ordet som har de beste argumentene som taler for seg, vil ideelt sett bli beholdt. Jeg er skeptisk til «skiskytterrenn»: At ordet ikke ser pent ut, er en ting. At ordet høres likt ut som «skiskytteren» (utøveren), er et annet problem. At disse tevlingene kalles «arrangementer» er en omskrivning som kanskje kan betraktes som uheldig. Tross alt så er det en utsiling av tapere, fram til man står med en vinner. Hvis wikipedia bruker ordet «skirenn» i stedet for «skikonkurranser», da er kanskje «skiskytingsrenn» en sterk kandidat. 46.15.220.29 4. mar. 2016 kl. 18:17 (CET)

En patruljør og en admin og Vassdal-ulykken[rediger kilde]

Det er en patruljør og en administrator som begge driver på å tilbakestiller [5] artikkelen om Vassdal-ulykken. Forsøkes det å få artikkelen låst for endringer fra IP-adresser? Jeg sier ikke at det er derfor de nevnte redigeringene har blitt gjort, men ... ? 46.15.25.149 6. mar. 2016 kl. 01:01 (CT)

Her er patruljørens tilbakestilling av annen tekst [6]. 46.212.21.114 6. mar. 2016 kl. 11:56 (CET)
Tilbakestilling av en enda en annen tekst [7]. 178.232.227.246 6. mar. 2016 kl. 12:07 (CET)
Jeg har lest gjennom artikkelens historikk de siste to mnd. Nye avsnitt er lagt til fra en IP-adresse, og artikkelen er deretter tilbakestilt av en med brukernavn. Min vurdering er at opplysningene som er forsøkt lagt til absolutt er relevante, men de kunne med fordel vært formulert noe annerledes. Opplysningene har referanse, og denne kunne vært brukt. Med tanke på at dette er en aktuell og følelsesfull sak synes jeg tilbakestillingene er uhensiktsmessige for norsk W. En bedre måte å handtere saken på hadde vært å skrive om teksten til W-stil. (Ikke direkte sitat av hva involverte har uttalt til media). krg (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 12:50 (CET)
Det ser ut til at bare en enkelt tilbakestilling av materiale er begrunnet, resten er behandlet som vandalisering – noe som virker svært merkelig. Ingenting virker være meddelt noen noe sted om bakgrunnen for tilbakestillingene, bare en ren redigeringskrig trass i at det er referensiert materiale som fjernes. Hva skjer? Noorse 6. mar. 2016 kl. 12:52 (CET)
Jeg synes ikke det er grunn til å gjøre noe nummer ut av disse tilbakestillingene. Artikkelen beholder de viktigste momenter om at det var bedt om forsikringer på sikkerhet etc., men behøver/bør ikke gå inn i detaljer som til dels er kontroversielle, og muligens gjenstand for ny gransking. Et leksikon har ingen rolle i den sammenheng. Dette er pressens arena. Hebue (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 13:00 (CET)
Det kan være så, men en ren tilbakestillingskrig drevet av en registrert bruker, som ikke gir noen som helst grunn for sin oppførsel hverken på brukerdiskusjoner eller i redigeringskommentarer er merkelig. Regner med at dette er en ny (og for meg ukjent) akseptert metodikk? Noorse 6. mar. 2016 kl. 13:05 (CET)
Om dette er en akseptert metodikk skal ikke jeg ha sagt, men begrunnelse finnes altså, og den burde nok vært gitt samtidig (i redigeringsforklaring). Hebue (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 13:15 (CET)
@Noorse: Det som er relativt nytt, er at det ikke reageres på sokkedukker som omgår blokkering så lenge de redigerer uinlogget. - 4ing (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 18:32 (CET)
@4ing: Det er ikke nytt, det er slik det var før det ble in å drive klappjakt på sokkedukker med all forstyrrelsen det fører med seg. Men dersom de ikke skal reageres på, hva kaller vi da redigeringskrigen? Og er det å ignorere årsaken til at grunnen til tilbakestillingen ikke fylles inn? Noorse 6. mar. 2016 kl. 22:29 (CET)
Jeg mener det ikke er holdbart at sokkedukker uten videre tillates å omgå blokkering ved å redigere uinnlogget. Jeg mener også at redigeringsforklaring bør benyttes ved tilbakestilling, med mindre det dreier seg om åpenbar vandalisme eller dersom det anses hensiktsmessig å benytte RBI (revert, block, ignore). - 4ing (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 22:40 (CET)
En mening til: Blokkering av sokkedukker er mindre forstyrrende enn sokkedukkenes aktivitet på Ting, Torg, artikkeldiskusjoner, brukerdiskusjoner og ikke minst slettediskusjoner. Dessuten skyldes forstyrrelsen rundt blokkeringer i første rekke protester fra etablerte brukere som ikke evner å se at det dreier seg om én sokkefører, ikke sokkedukken selv. - 4ing (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 23:25 (CET)
Skal ikke se bort fra at det hele ble litt essaypreget og at det var sent på natten. Prøv på nytt med en litt mer leksikalsk stil. — Jeblad 6. mar. 2016 kl. 14:08 (CET)
@ Hebue, «begrunnelse finnes altså», sier du. Hvor finnes begrunnelsen? 46.212.26.2 6. mar. 2016 kl. 14:59 (CET)

Patruljørens tilbakestilling av enda nyere stoff [8]. 178.232.196.160 6. mar. 2016 kl. 17:02 (CET)

Du kan da i det minste referere til han med navn.--Telaneo (Diskusjonsside) 6. mar. 2016 kl. 17:03 (CET)

Tilbakestillingen skjedde i det samme minuttet som redigeringen ble gjort. Er patruljøren en av de raskeste til å lese og tolke norsk - eller er det en annen agenda som gjør seg gjeldende? 178.232.196.160 6. mar. 2016 kl. 17:05 (CET)

Jeg ser ett nødvendig langt sitat i redigeringen. Skal det bli med burde det omformuleres.--Telaneo (Diskusjonsside) 6. mar. 2016 kl. 17:09 (CET)
Denne tilbakestillingen var vel helt på sin plass. Et langt sitat fra en privat blogg. --Mvh Erik d.y. 6. mar. 2016 kl. 17:31 (CET)

Fjerningen av denne teksten var også på sin plass: «Militærøvelsen skjedde under den kalde krigen. Norges naboland Sovjetunionen hadde allerede invadert et annet naboland 6 år i forveien, og den påfølgende afghansk-sovjetiske krigen hadde ennå ikke tatt slutt.» Dette er spekulasjon og dermed original forskning per syntese. WP er uansett ikke en talerstol der man kan fremføre synspunkter. Mvh Erik d.y. 6. mar. 2016 kl. 17:37 (CET)

Til orientering så er "tilbakestilling" en hurtig funksjon, mens "fjern endring" gir mulighet til å legge inn redigeringsforklaring på vanlig måte. Mvh Erik d.y. 6. mar. 2016 kl. 17:40 (CET)

Man kan også gi redigeringsforklaring ved bruk av tilbakestilling hvis man krysser av for dette i Spesil:Instillinger (Tilleggsfunksjoner/Tilbakestill). - 4ing (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 18:29 (CET)

@Erik d.y. - ulykken skjedde under en militær-øvelse, derfor er det relevant å fortelle med få ord om de militære truslene rettet mot Norge som gjorde seg gjeldende dengang. Myndighetenes beslutninger om øvelser og øvrig trening for soldater er ikke noe som oppstår i et vakum! Det du her kaller syntese ville jeg heller kalle bakgrunnsstoff og/eller relevante fakta. Kan du gjøre nærmere rede for hvorfor du oppfatter dette som syntese? 46.15.196.42 6. mar. 2016 kl. 21:53 (CET)

Dette er en formodning, antakelse eller slutning du gjør selv og er derfor det som på WP speak heter original forskning. Du må gjengi kilder som viser at den kalde krigen og den antatte trusselen fra Sovjet hadde noe med ulykken å gjøre. --Mvh Erik d.y. 6. mar. 2016 kl. 22:19 (CET)
Tror nok du må akseptere at militærøvelsen var en konsekvens av trusselnivået som eksisterte på den tiden, men det er ikke dermed gitt at trusselnivået utløste snøskredet. Og nei, det er ikke originalforskning å påpeke at trusselnivået kommer til uttrykk i øvningsaktiviteten. — Jeblad 6. mar. 2016 kl. 22:37 (CET)
Militærøvelsen var sikkert en konsekvens av den politiske situasjonen, ja. Og det er ikke noe feil med opplysningen at det var kald krig og at vårt naboland hadde invadert Afghanistan. Men hadde denne situasjonen noe som helt med avgjørelsen(e) om å sende ingeniørtroppen inn i Vassdalen? Det kunne i så fall gjøre dette relevant for en artikkel om ulykken. Det er helt ok å mene det, men det er for speskulativt for et leksikon. Skriv leserbrev i stedet. Hebue (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 23:02 (CET)
Artikkelen handler om ulykken, ikke om militærøvelsen. Det blir rett og slett ganske far fetched å trekke inn Afganistan som bakgrunn for en skredulykke. Øvelsen kunne helt sikkert vært gjennomført uten skredulykken. Det skal være en ganske god teori for å underbygge at offiserenes/befalets beslutninger var et resultat av Sovjets krig i Afganistan, å legge en slik formodning inn teksten er original forskning. Dessuten var kilden som ble brukt en privat blogg. Mvh Erik d.y. 6. mar. 2016 kl. 23:07 (CET)
Person A er på et sted B som følge av en ordre C, og der skjer det en ikke-planlagt hendelse D. Ordre C er en nødvendig forutsetning for at A skal bli involvert i D på stedet B. Bakgrunnen for ordre C er absolutt vesentlig for hendelsen D.
Hvis noen i fullt alvor hevder at bakgrunnen for øvningsplanen er uvesentlig så tror jeg de bør vurdere om de har et saklig forhold til denne ulykken. — Jeblad 6. mar. 2016 kl. 23:22 (CET)
@Hebue, Det er ikke så dumt å drysse tynne argumenter (og manglende forklaring på din påstånd om syntese) med en dæsj spydighet. Et poeng er at det var litt andre tider for Forsvaret õg Norge, og da kan man skrive kort og leksikalt om det. Både på wikipedia og evt. i et leserbrev-forum der du evt.har førstehåndskunnskap. 46.15.196.42 6. mar. 2016 kl. 23:25 (CET)
@Erik d.y. - den setningen om den sovjetisk-afghanistanske krigen har ikke en blogg som en delvis referanse - publikasjonen er en masteroppgave ved Uit. 46.15.196.42 6. mar. 2016 kl. 23:38 (CET)
Ja beklager, det var en tidligere tilbakestilling som omfattet en blogg. Masteroppgaven er en kurrant kilde. Problemet er likevel å trekke en lang årsakskjede fra Kabul til Vassdalen. Om det er gode kilder som dokumenterer en slik kjede så er det greit, ellers er det far fetched (ergo original forskning). Mvh Erik d.y. 6. mar. 2016 kl. 23:59 (CET)
Hmmm...Det var meningen å være sakelig, ikke spydig. Skal prøve å holde saklig nivå. Jeg har ikke brukt ordet syntese (du diskuterer med flere her), men min mening dekker omtrent det samme; jeg kalte det spekulativt (som min oppfatning av den angivelige relevansen). Når det gjelder masteroppgaven, så nevner ikke den Vassdalen-ulykken i sammenheng med verken kald krig, Afganistan eller Sovjet i det hele tatt, så vidt jeg kan se. Referansen gir derfor ikke dekning for opplysningenes relevans (selv om opplysningen i seg selv er riktig nok). Dette er et forsøk på å være saklig. Håper ikke det oppfattes som spydighet å bli motsagt. Hebue (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 00:03 (CET)

Pageviews[rediger kilde]

Tidligere diskusjon på Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/februar#Pageviews

Hvis noen vil teste så er det en ny utgave av tilleggsfunksjonen for «pageview» på m:User:Jeblad/pageview1, med lokale meldinger på Bruker:Jeblad/pageview#Justerte meldinger 2. Funksjonen lager en tekst øverst i sidens footer, men jeg tror det blir godtatt fordi dataene som brukes kommer fra WMF-servere. Det lastes et datasett rett etter at siden er åpnet (som dette) og ett sett rett før grafikken åpnes (denne malen).

Teksten som brukes er forenklet i forhold til tidligere, det er bedre å vise noen av de mer komplekse fenomenene i grafikken. Det er en vis-lenke ute til høyre, er ikke helt sikker på om dette er beste løsningen. Klikkes det på denne så åpner grafikken i en egen boks. Muligens bør dette gjøres mer som boksen for språklenker. Selve grafikken er en helt ordinær mal som åpnes på samme tittel som den ordinære siden. Dermed kan alle de vanlige parserfunksjonene brukes, inklusive utsagn fra dataelementet. — Jeblad 6. mar. 2016 kl. 01:49 (CET)

Da skal tilleggsfunksjonen være tilgjengelig og påslått for de som er innlogget og er autoconfirmed. Merk at grafikken blir feil når det mangler data, men dette problemet må løses på mw:Template:Graph:PageViews. — Jeblad 6. mar. 2016 kl. 22:05 (CET)

Pekersider fra etternavn[rediger kilde]

Inviterer til en kort meningsutveksling om dette fenomenet med utgangspunkt i pekersiden Wiborg (fullstendig tilfeldig valgt). Er det egentlig ønskelig med slike pekersider? Jeg forutsetter da at det ikke er noen personer som i noen rimelig grad er kjent som (eller kunne tenkes å finnes under) bare "Wiborg". Jeg forutsetter også at det ikke er noe å skrive om selve navnet/slekta – i så fall kunne man jo ha en artikkel om det i stedet for pekerside. Men altså, når funksjonen kun er å liste opp de ulike personene med etternavnet mener jeg det er vel så effektivt og fornuftig at man ved å skrive "Wiborg" i søkefeltet kommer til søkesiden hvor man vil se alle relevante artikler (mange fler enn de som er i den utdaterte pekersiden). Hva mener andre? --Wikijens (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 09:44 (CET)

Wikidata og tilgjengelighet[rediger kilde]

En tanke som slo meg, som nok ikke er opp til no.wp å avgjøre, men som kanskje noen kan ta med videre hvis det har noe for seg: Kunne det være mulig å ha en tredje arkivfane ved siden av "Prosjektside" og "Diskusjon", som het "Wikidata"/"Data"/"Bakgrunnsdata" e.l.? Her kunne man enten komme direkte til relevant wikidata-side, eller kanskje bedre, hvis mulig, til en slags krysningsside hvor man kunne se og redigere alle elementer fra wikidata som har innflytelse på utseendet til gjeldende side på no.wp. Jeg tror det kunne være en intuitiv måte å knytte datalageret tydeligere til artikkelen. På sikt kunne man kanskje se for seg en slags generell "metadata"-fane hvor slikt som kategorier, portalmedlemskap, kursivering av tittel osv. også kunne ligge i stedet for å være blandet inn i tekstredigeringsvinduet. --Wikijens (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 11:26 (CET)

Endring i malen Toppikon[rediger kilde]

Oppe til høyre er det et felt hvor vi kan dytte inn ting hvor de legges pent og pyntelig etter hverandre. Dette er kalt «indicators» (mw:Help:Page status indicators). Løsningen gjør at vi unngår å plassere ting oppå hverandre. Malen {{Toppikon}} er endret slik at ikonet blir en slik indikator. Si ifra om dette kolliderer med andre ting som plasseres oppe til høyre, slik at vi eventuelt kan gjøre om flere av malene. Det er ingenting i veien for at vi kan lage en kart-indikator, hvor vi åpner en meny med direktelenker til aktuelle kart istedenfor å ha malen med koordinatene hengende under linja. — Jeblad 6. mar. 2016 kl. 17:03 (CET)

«Feil: Sidestatus-indikatornes navn-attributt kan ikke være tomt.» dukker nå opp istedenfor ikonet der hvor malen er. Hjelp?--Telaneo (Diskusjonsside) 6. mar. 2016 kl. 17:08 (CET)
Det betyr at noen har brukt toppikon-malen uten å oppgi en gyldig id. Hvor finner du dette? — Jeblad 6. mar. 2016 kl. 17:11 (CET)
Egen brukerside, og andres. Flere som bruker malen for egne personlige ikoner. Å legge til en ID fikser det.--Telaneo (Diskusjonsside) 6. mar. 2016 kl. 17:14 (CET)
Ser ut til å være fikset nå! Kjempebra, siden nå går ikke ikonet gjennom linjen helt øverst heller. Ser mye bedre ut!--Telaneo (Diskusjonsside) 6. mar. 2016 kl. 17:24 (CET)

Treliste og PDF-generering[rediger kilde]

Jeg har forsøkt å lage generere PDF av artikler som bruker malen {{treliste}}, den fine grafikken som malen lager kommer ikke med i PDF-en, det står bare:
«Treliste

  • xyz
    • cvb
  • nmo
    • oiu
    • qwerty»

Etc --Mvh Erik d.y. 6. mar. 2016 kl. 17:34 (CET)

Løsning på MediaWiki-diskusjon:Print.css#TreeviewJeblad 6. mar. 2016 kl. 18:18 (CET)

Koordinater i wikitekst[rediger kilde]

Bruker:wikijens spurte på brukersiden min om vi kan få vekk malen {{koord}} fra wikiteksten. Det vil si at vi lager noe som legger til lenker om de finnes i dataelementet, uten at vi må vedlikeholde malen i artiklene. Jeg mener dette er en god idé, og har skrevet en task for det, men et forslag som var svært likt dette ble avvist for noen uker siden. Hvis vi skal få til dette så tror jeg flere må markere at de er for forslaget. Hvis ikke blir det nok bare stengt pånytt.

Argumentet som brukes for å stenge forslagene er at Lua kun skal brukes for å lage maler i wikitekst, men det impliserer at alt vedlikehold utløser endringer i hver enkelt artikkel når vi skal bruke data som allerede finnes i dataelementet. Jeg mener det er bedre å sette opp slik gjenbruk et enkelt sted, på samme vis som vi ikke definerer sidemargen (den ute til venstre) i hver enkelt artikkel. — Jeblad 6. mar. 2016 kl. 18:07 (CET)

Hvordan markerer man støtte til forslaget? Kan man gjøre det via lenken til høyre eller henvises det til denne diskusjonen? --Wikijens (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 00:00 (CET)
Bruk lenken til høyre. Du kan bruke din vanlige konto for innlogging. Inne på Phabricator bruker du «Award Token». — Jeblad 7. mar. 2016 kl. 00:08 (CET)
Brukernavn/passord ser ikke ut til å fungere. --Wikijens (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 00:14 (CET)
Ble for kronglete å opprette konto med e-mail osv. så markerer min støtte til forslaget her, og håper det tas hensyn til. --Wikijens (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 00:42 (CET)

Feil på siden for nye dataelementer[rediger kilde]

Det er fortsatt feil på siden d:Special:NewItem inne på Wikidata, selv om feilen ble rapportert 17. oktober ifjor. Denne siden må brukes når en skal opprette nye dataelementer. Feilen består i at siden åpner med feil språk, dermed må en manuelt lete gjennom flere hundre språk som kommer i noe nær tilfeldig orden. Skal det skje noe med denne feilen, dvs skal den rettes, så må flere i nettsamfunnet involvere seg.

En quick-fix er å lage en alternativ lenke som tvangssetter nynorsk eller engelsk som språk. Dette fungerer, men burde være unødvendig. — Jeblad 7. mar. 2016 kl. 08:59 (CET)

Opera er ikke var det var[rediger kilde]

Mener å huske at det ble rapportert at vår Wikipedia ikke lenger gir støtte til gammel utgave Internet Explorer, og jeg som bruker (brukte) gammel utgave av Opera (versjon 11) ser at javascript ikke fungerer lenger, og de to ting henger sikkert sammen. Dette er ikke syting for at verden endrer seg, men begynnelsen på et spørsmål. Jeg forsøker nå å bli venner med FireFox. Gamle Opera hadde den funksjonen at klipping av tekst fra nettside som engelsk Wikipedia og deretter liming inn i Word skjedde uten formatering. Det er hensiktsmessig da man slipper å gå innom Paste Special i Word, deretter velge Uten formatering (ren tekst). Nå som jeg bruker FireFox hender det at jeg glemmer dette, og brått har teksten i Word endret skriftstørrelse til eksempelvis 36 punkt. Deretter Undo, og på igjen. Arbeidsprosessen blir med andre ord mer tungvint. Så spørsmålet: er det mulig å få til denne prosessen med å lime tekst fra en nettleser inn i Word uten formatering på en smart måte som jeg ikke kjenner til? --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 10:32 (CET)

Jeg har fått med meg at den gamle Opera-leseren har fått sin fortsettelse som Vivaldi (nettleser). Jeg har ikke prøvd den selv enda, dette derfor bare som info. Mvh BjørnN (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 10:43 (CET)
Vivaldi (nettleser) er ikke gamle Opera (nettleser), det er en ny webkit-basert nettleser fra noen av de samme folka. Den er forøvrig sluppet i Beta 3. Mye spennende der, ikke minst muligheten til å sette opp grupper av nettsider. Jeg kjenner ikke Opera-nettleseren særlig godt, men det kan se ut som en del grunnstrukturer går igjen.
Står litt om formatløs copy-paste på How to paste as plain text in Firefox. Det står litt om hvordan du paste-er uten formattering i Word på Paste plain text into Word. — Jeblad 7. mar. 2016 kl. 18:38 (CET)
Gamle Opera brukte egen motor for gjengi websider, i motsetning til andre nettlesere, og da Opera fant at de ikke ville fortsette arbeidet med hva som gjorde Opera unikt, gikk de over til den motoren som alle andre nettlesere bruker. Med andre ord kan man nå like gjerne bruke en hvilken som helst annen nettleser enn Opera. Vivaldi er spennende og ser ut til å ville skape en nettleser for den avanserte brukeren, ikke en billig folkevogn for alle. Nå har ikke Vivaldi en egen motor for å gjengi nettsider, men styrer det meste via preferanser. Håpet er at skribenter, slik som aktive Wiki-brukere, også vil bli tatt hensyn til. Jeg har lastet ned Vivaldi og den ser så langt lovende ut. Takk for lenkene, Jeblad, jeg skal studere dem for å se om jeg kan plukke opp noe. --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 23:08 (CET)

Ny workshop, onsdag 27. april, på Litteraturhuset[rediger kilde]

(Kopiert fra arkiv)

Da blir det ny workshop onsdag 27. april, 17-20, på Litteraturhuset i rommet «Kverneland». Det blir et åpent arrangement, så om alt går som det skal kommer det i Litteraturhusets aktivitetskalender. Det blir plass til totalt 30. Emne er åpent, men hva med kilder? Det er sikkert endel som kan diskuteres innen det, i tillegg kan vi kanskje få til en presentasjon av særlig nyttige kilder, som bokhylla.no. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. feb. 2016 kl. 17:51 (CET)

Siden wikipedia sjelden har holdt workshop der, foreslår jeg at de første minuttene brukers til «hemningsløs publikumsfrieri», jfr idemyldring på forhånd. «5 minutter om hvordan man opplaster bilde til artikkel på wikipedia» er mitt foreløpige forslag. Husk at når man idemyldrer så sier noen eksperter at det er mere hensiktsmessig å forkaste dårlige ideer på slutten av diskusjonen. Hvis du synes at en ide er dårlig, så prøv å kom med en bedre ide - eller still spørsmål som kanskje fører til at andre kommer med en innertier av en ide. 89.8.222.118 22. feb. 2016 kl. 18:44 (CET)
Tror nok kilder kan være et aktuelt tema i et slikt åpent arrangement, ikke minst fordi det er viktig å understreke at WP streber mot etterrettelighet uansett hva enkelte måtte påstå. Mulig noen burde si noen få ord om det innledningsvis. Dernest ville det være interessant med gode konkrete tips innenfor noen enkeltområder (med behov varierende ettersom hva man skriver om). Jeg er interessert i arrangementet, men det er ikke helt klart ennå hvorvidt jeg har anledning. -- Vinguru (diskusjon) 22. feb. 2016 kl. 21:05 (CET)
Denne hadde jeg ikke sett da jeg postet mitt innlegg på Tinget, idag. Referansebruk er mitt forslag. Kanskje kunne noen i så fall hatt et par innledninger om dette? En innleder kunne kanskje si noe om gjeldende regler, begrunnelsen for dem, den aktuelle situasjon, veien videre. En annen, kunne kanskje opplyse oss om det er noe spennende i gjære i den tekniske utvikling som endrer vårt syn på behovet. Sentraliserte opplysninger om areal, folketall etc. Selv tror jeg dessuten også på at verktøyet er viktig. VisualEditor som altfor få bruker, gjør det svært enkelt å bruke referanser, og å gjenbruke dem. Det gjør ikke noe å peke på det også. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 10:58 (CET)

Det som har forhindret meg i å komme på samtlige av disse workshopene er at de alltid er på onsdager, da jeg er opptatt fast. Hadde det vært mulig å variere ukedagene litt? Trenger ikke endre noe i det som allerede er planlagt, men hadde vært hyggelig til senere treff. --Tarjeimo (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 11:22 (CET)

Til Tarjeimo: Gjerne en annen dag enn onsdag for min del, men denne gangen var det ønske om et annet lokale og Litteraturhuset har en relativt tett kalender, vi får heller endre dag for samlinger til høsten.
Til Trygve Nodeland: Mitt forslag var (og er) kilder, det innbefatter jo hele det som underbygger artikkelen (litteratur, referanser/fotnoter og eksterne lenker) så der er vi vel på linje. Siden det er workshop så bør vi vri det så praktisk som mulig, i tillegg synes jeg vårt arbeide med kilder bør ha en positiv vinkel. Som jeg har nevnt før i diskusjonen så ser jeg to sentrale positive punkter mht. kilder; at andre «kan se oss i kortene» og at gode kilder (litteratur, referanser/noter og eksterne lenker) kan lede leseren videre og gi økt folkeopplysning.
Så mens Store norske leksikon med sin vinkel mot fagfolk spissformulert er et endepunkt, så er Wikipedia et startpunkt for folkeopplysningen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 12:13 (CET)

Virker som det er aksept for at neste workshop har kilder som tema, det bør være mye å få ut av det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 08:58 (CET)

Ønsker noe mer bruk av forkortelser i infoboks ?[rediger kilde]

Jeg vet at forkortelser ikke er ønskelig ordinære artikkeltekst, men jeg lurer på om man kunne bruke dette noe mer i infobokser. Bakgrunnen er i tilfeller hvor det er blitt veldig brede bokser. Siden det er ønskelig at informasjonen er på linjer medfører det ofte at boksen blir i overkant bred (spes ved bruk av {{nowrap|}}). Jeg benytter TV-boksen en del og mye av problemet ligger i bruken av startdato+år og sluttdato+år. Hvis månedene har mange bokstaver (september, oktober, osv) så blir linja lang. Jeg lurer på om det i slike tilfeller er greit å bruke forkortelser (f.eks. sept. og okt.) Dette er ganske innarbeidede forkortelser og det ligger vel også i sakens natur siden de er plassert på periode ?--Ezzex (diskusjon) 4. mar. 2016 kl. 19:01 (CET)

Har i enkelte tilfeller (egentlig bare i tabeller) funnet ut at en fin løsning er å bruke for eksempel {abbr|jan.|januar}. Dette for å unngå store «tomrom»/«luftrom» i en kolonne som bare skal ha et tall i. Dette kan sikkert være en grei løsning for infobokser også, hvis man helst vil ha teksten på samme linje (noe jeg selv også foretrekker) --TorbjørnS (ʦ) 5. mar. 2016 kl. 18:16 (CET)
Jeg tolker dette som OK.--Ezzex (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 14:52 (CET)

Maskinoversettelsens gleder og sorger[rediger kilde]

Mens vi omsider er iferd med å få en Special:Innholdsoversettelse som er sjokkerende god ved oversettelse til og fra nynorsk, er det andre som sliter big time med fenomenet. Det er nå programmer (les Apertium) som er så gode at elever bruker dem under prøver for å få bedre karakter. Det er artikler i Aftenposten Elever bruker data-oversettelse til å jukse med nynorsken og Digi Elever bruker dataoversettelse til å jukse med nynorsken. — Jeblad 7. mar. 2016 kl. 18:45 (CET)

Apertium gir ihvertfall bort gratis 4er i nynorsk.--Telaneo (Diskusjonsside) 7. mar. 2016 kl. 18:47 (CET)
Merk skjermdumpet i artikkelen til Aftenposten, dette er Apertium aka slemme Unhammer! =D — Jeblad 7. mar. 2016 kl. 18:49 (CET)
Gratis artikler på oss da Face-grin.svg.--Telaneo (Diskusjonsside) 7. mar. 2016 kl. 18:52 (CET)
Her er det jeg har funnet. — Jeblad 8. mar. 2016 kl. 14:03 (CET)
[Bokmål] Det er også to kronikker i Klassekampen som er verd å lese (og som dessverre krever innlogging); Programforplikta (atekst) av Sylfest Lomheim (professor i norsk og omsetjing ved Universitetet i Agder), og Den forbaskede teknologien (atekst) av Erik Velldal (førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo). I første er Lomheim i harnisk over en melding han har fått på e-post fra Posten Norge (lukter spam lang vei) og i andre gir Velldal et nokså saklig svar på hvorfor maskinoversetting har noe for seg. — Jeblad 8. mar. 2016 kl. 14:20 (CET)
[Nynorsk] Det er òg to kronikkar i Klassekampen som er verd å lesa (og som di verre krev *innlogging); *Programforplikta (atekst) av Sylfest Lomheim (professor i norsk og *omsetjing ved Universitetet i Agder), og Den forbaska teknologien (atekst) av Erik Velldal (førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo). I første er Lomheim i harnisk over ei melding han har fått på e-post frå Posten Noreg (lukter *spam lang veg) og i andre gir Velldal eit nokså sakleg svar på kvifor *maskinoversetting har noko for seg. — Jeblad 8. mar. 2016 kl. 14:23 (CET)
Første innlegget skrev jeg, mens andre kommer fra bokmål-nynorsk -paret i Apertium.[10] Det er fjernet en del feil som er gjort i lenker, disse feilene vil ikke forekomme på vår spesialside for innholdsoversettelse, og merking av feil er fjernet for navn. De gjenstående ordene som er merket med en stjerne er ord hvor Apertium er usikker på oversettelsen. I tillegg finnes det noen andre feil. «Første» er faktisk godtatt på nynorsk, men «maskinoversetting» er «maskinomsetjing». Legg merke til at «en melding» blir til «ei melding». Ordet «omsetjing» som er brukt i bokmålsteksten kommer fra en tekst som er på nynorsk, og et nynorskord er vanskelig når det står i en bokmålstekst. Ordet «gir» vil nok mange oversette med «gjer», men det er korrekt nynorsk. Jeg synes dette er meget bra! — Jeblad 8. mar. 2016 kl. 14:36 (CET)

Attributter i elementer[rediger kilde]

[Teknisk, men litt viktig!] Det er en kommende endring som kan skape problemer på noen sider, hovedsakelig fordi vi har vært sloppy med hvordan vi skriver wikitext og lager maler. Attributter i elementer skal nå følge HTML5-standarden, som er ørlite snillere enn XML og en god del strengere enn HTML-ish som vi har brukt. Det vil si at <pages from= to= section=1> (mangler hermetegn) vil tolkes som <pages from="to=" section="1"> (automatisk innsatte hermetegn) og ikke som tidligere <pages from="" to="" section="1"> (de automatiske hermetegnene står annerledes). Som hovedregel bør alle attributter bruke enkle eller doble hermetegn <pages from="" to="" section=1>, aldri utelat dem![11]Jeblad 7. mar. 2016 kl. 22:52 (CET)

Jeg tok nettopp et søk igjennom XML-dump med følgende regexp: re.compile(u'(\<\w+ \w+\s*=\s+\w+\s*=)', re.I) og fant følgende artikler: Mercosur, Fjelberg, Khojalymassakren, Dharmachakra, Mor Norge, Royal-La Marine og Västerbottens regemente. Det er i gallery at samtlige får feil. Stigmj (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 12:03 (CET)
Kjører nytt søk nå med følgende: re.compile(u'(\<\w+ [^\>]*?\w+\s*=\s+\w+\s*=)', re.I) Stigmj (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 12:18 (CET)
Fikk med Sykehuset i Vestfold i tillegg da. Alle er fikset. Stigmj (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 12:27 (CET)
Søkene er feil, for det du finner er et spesialtilfelle som er brukt for å illustrere feilen. Du leter etter et attributt som etterfølger et annet attributt. Det generelle tilfellet er en tekst som følger en attributt uten at attributtets verdi er innelukket i hermetegn eller skilletegn(space), og hvor det er uklart om den etterfølgende teksten skal regnes til attributtets verdi. Tidligere ble ikke etterfølgende tekst regnet til attributtet, mens den nå blir det. Et søk ala re.compile(u'(\<\w+ [^\>]*?\b\w+\s*=\s*[^"\'\s]+(?:\s+|["\']\s*)\S)', re.I) skal finne feilene, men det er mulig du får false positives. (Muligens kan du få problemer med \b) — Jeblad 8. mar. 2016 kl. 13:52 (CET)
Mnja, søket er ikke feil i seg selv slik jeg ser det, jeg tror utgangspunktet ditt er feil. <tag from= section> er helt gyldig html5, men vil bli parset som <tag from="section"> mens meningen kanskje var <tag from="" section="">. Det som derimot aldri er korrekt er <tag from= section="1"> og det er disse tilfellene mitt søk finner, altså hvor det er spesifikt flere attributter og en av disse mangler en verdi og er uten hermetegn. HTML5 sier ikke at det må være "hermetegn" rundt verdiene. Ditt søk vil reagere på alle tilfeller som ikke benytter hermetegn rundt verdiene og vil dermed ikke kunne luke ut de eksplisitte feilene som vi er ute etter her og nå.
Vi kan heller ta diskusjonen om hermetegn rundt attributt-verdier et annet sted. Jeg kan sette opp et bot-dugnadsforslag på det så kan vi ta diskusjonen på det der. Stigmj (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 14:15 (CET)
Gyldig parsing, dvs at parseren kommer opp med et svar, vs hvilket svar vi forventer at parseren produserer, er ikke alltid det samme. Hvis du mener at eksempelet ditt er det vi skal forvente så tror jeg du må skrive en task og få den implementert. — Jeblad 8. mar. 2016 kl. 14:51 (CET)
Beklager, eksempelet mitt ble litt feil. Poenget mitt var bare at forutsetning om at mangel på "hermetegn" tilsier en feil ikke holder her. Ditt søk vil reagere på følgende eksempel: <gallery widths=350 style="font-size:90%" heights="" perrow="3">, mens mitt ikke vil reagere der. Mitt søk (og ditt) vil derimot reagere på dette eksempelet: <gallery widths=350 style="font-size:90%" heights= perrow="3"> Stigmj (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 15:07 (CET)

Brigadesjefen fra Vassdal-ulykken[rediger kilde]

Brigadesjefen under Vassdal-ulykken, er han notabel per i dag? I etterkant av en katastrofe i 2011 spurte jeg en belest bekjent om han kunne huske en eneste gang da en statsansatt «tok et ansvar» ved å forlate sin stilling: Arne Pran fra Vassdal- var svaret jeg fikk.
Er han en kjendis? Jeg antar at «han er kjent for bare en ting»-siden vil mobilisere sterkt. Dette begrunner jeg med at på wikipedia nylig så ble det sagt at det snakkes om at en ny granskningskommisjon skal settes. Wikipedia har aldri hatt referanser på at det nå finnes notable vurderinger som er underveis med hensyn til en ny granskning, så man behøver ikke ta hensyn til slikt snakk. Jeg ser muligheten for at Pran er den mest kjente personen forbundet med en meget kjent militærulykke som skjedde fem år før den kalde krigen sluttet (og førti år etter begynnelsen).
Hvis han ikke er notabel nå, hvor få reportasjer om ham skal til før han blir aktuell for forsiden av wikipedia - høyre kolonne? 178.232.150.81 8. mar. 2016 kl. 14:38 (CET)

Arne Pran ble 22. januar 2016 utnevnt til Riddar av første klasse av St. Olavs Orden,[12] så ja han er nok relevant. Se også liste over tildelinger av St. Olavs Orden under Harald V. — Jeblad 8. mar. 2016 kl. 14:56 (CET)
General Pran var sjef for brigaden i NN og dessuten infanteriinspektør, dette alene burde vel gjøre ham notabel selv om kriteriene ikke er helt spesifikke for offiserer. --Mvh Erik d.y. 8. mar. 2016 kl. 19:19 (CET)

Norsk Ordbok 2014[rediger kilde]

Norsk Ordbok er ferdig! Med litt flaks blir dette en fungerende lenke til deres fb-side, der Dag og Tids artikkel om begivenheten også er lagt ut. Ordboka skal lanseres med brask & bram & HKH Kronprinsesse MM i Universitetets aula i morgen, 9. mars, kl 13:00. Noen som har tid, lyst og anledning til å utvide/oppdatere/føre artikkelen om verket frem til dagen i dag/i morgen? Kjersti L. (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 18:48 (CET)

Det ble nevnt på radioen i morges, også at den digitaliserte utgaven skulle ligge offentlig tilgjengelig på nett. Håper ikke det skjer på Facebook. Hva er lenken? --Finn Bjørklid (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 09:07 (CET)
Er det denne? http://no2014.uio.no/perl/ordbok/no2014.cgi --GAD (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 09:13 (CET)

Bulgarske navn[rediger kilde]

Ifølge Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk skal ъ i bulgarsk transkriberes ă. Er det noe vi praktiserer, bør altså f.eks. Emilia Valeva flyttes til Emilija Văleva? Noen som kan/forholder seg til bulgarsk her? --Wikijens (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 01:00 (CET)

Ja, det er i henhold til Språkrådets retningslinjer for transkripsjon av ikke-russisk kyrillisk. Jeg oppretter en del bulgarske artikler, og forholder meg normalt til det, for eksempet som her. Visse innarbeidede unntak finnes, se Sofia. Mye av det som skrives på norsk wp kommer nok inn med engelsk transkripsjon, sportsbiografier hvor resultatlister er på engelsk og lignende kan gjøre det litt krevende, for man er kanskje vant til å se navnet i en annen latinsk form. Norske aviser er heller ikke særlig reflekterte på transkripsjon, om de slumper til å skrive om noe bulgarsk. Selv bulgarere som bor i Norge vil typisk være registrert og bruke navnet sitt etter engelsk transkripsjon, da det ikke er vanlig med bulgarske pass hvor den latinske transkripsjonen er etter norske regler. Det vil nok derfor være fremmed for mange, både nordmenn og bulgarere, å se en transkripsjon etter norske regler. Selv hadde jeg nesten ikke kjent igjen kona etter en norsk transkripsjon, men i seg selv burde de norske reglene gjøre det lettere å lese navnene riktig. mvh --Ooo86 (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 08:30 (CET)
Takk for utfyllende svar. Virker som det bør være greit å transkribere med ă da (tegnet er heller ikke voldsomt fremmedgjørende, og vi bruker det jo alleredefor rumenere, jf. Nadia Comăneci). Litt pussig at ikke andre språk har valgt å skille а fra ъ i transkripsjonen. --Wikijens (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 08:49 (CET)
Veldig godt svar av Ooo86. Det er dessverre ikke bare i bulgarsk engelsk transkripsjon sniker seg inn; det ligger en jobb i mange sammenhenger her. --Finn Bjørklid (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 09:11 (CET)
Angående ukrainsk: Er det noen som vet hvorfor regelen om at Я og Ю blir ia og iu i stedet for ja og ju etter s-lyd ikke gjelder på ukrainsk i motsetning til de andre språkene? F. eks. Hanna Kasjanova hvor jeg umiddelbart tolker etternavnet som Кашанова, men så viser det seg at det er (tilsynelatende korrekt) transkripsjon av Касьянова. --Wikijens (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 22:01 (CET)

Hvordan håndtere større endringer ("vandalisme")[rediger kilde]

Som en ikke veldig erfaren bruker trenger jeg nå litt veiledning når det gjelder en konflikt med en annen bruker. Jeg opplever at denne brukeren sletter store mengder tekst som jeg arbeider med. Jeg betviler ikke at det er riktig å fjerne/redigere deler av teksten men jeg synes at slettingen av store tekststykker blir nærmest vandalisme i stedet for et forsøk på å nå frem til et bedre resultat. Jeg har tilbakestilt fjerningen av tekst og invitert til diskusjon på diskusjonssiden. Brukeren har i stedet resatt min igjeninnsettelse uten ytterligere konstruktivt bidrag. Hvordan bør jeg gå frem? Siden det gjelder er for øvrig "Bluferdighet" MicMacMoo (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 13:22 (CET)

Det enkleste for å unngå videre konflikt er kanskje å kopiere teksten som du arbeider med til en underside av din brukerside, og så legge den inn igjen i artikkelen når du anser den som klar? --Wikijens (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 13:28 (CET)

Men hvordan håndterer man det når to er uenige om en tekst og den ene parten ikke vil delta på diskusjonssidene? Å avgjøre det ved hvem som trykker sist på "tilbakestilling" virker litt primitivt. Avstemning? MicMacMoo (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 13:42 (CET)

Wikipedia:Konsensus er offisielt den foretrukne metoden, men dessverre er det ikke alltid denne som blir brukt i praksis. - Soulkeeper (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 13:45 (CET)
Jeg har nå satt en underarbeid-mal på artikkelen, så får du nok jobbe i fred for admin.er og andre en stund. Kjersti L. (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 14:23 (CET)
Egentlig kunne slike fram- og tilbakestillingsfeider vært «løst» ved å blokkere krigerne fra å redigere WP etter tredje forsøk. Metoden er lite egnet når det ikke er umiddelbart klart for andre at det er vandalisering fra en part eller begge. Alternativet er låsing for redigering av den aktuelle artikkelen med henvisning til diskusjonssiden. Denne er bedre når det gjelder uenighet om innhold og ordvalg.
Det som av og til skjer er at ens ordvalg og framlegging av tekst gir fornemmelser av at dette er kun egne vurderinger (POV), og så blir ting tilbakestilt før skribenten får en sjans til å legge inn referanser. For artikler som «Bluferdighet» er referanser viktige. Mvh: --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 14:49 (CET)
Det er positivt at andre engasjerer seg men det oppleves ganske negativt når man jobber med en tekst og bidraget fra en annen bruker i hovedsak er gjentatt sletting av tekst uten å gå inn i en nærmere diskusjon/forklaring på temaets diskusjonsside. Jeg vet ikke hvordan man forholder seg til en bruker som kun sletter uten å forklare/diskutere og som kanskje også har en politisk agenda?MicMacMoo (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 15:58 (CET)
La oss avstå fra spekulasjoner om motiver, men heller fokusere på observerbar adferd. Du har helt rett i at man bør unngå å tilbakestille bidrag som ikke åpenbart er vandalisme uten å begrunne tilbakestillingen i en redigeringskommentar. Og når man blir invitert til saklig diskusjon om en artikkels innhold, bør man enten godta invitasjonen, eller, hvis man finner at man mangler gode argumenter for sin versjon, trekke seg tilbake og ikke bråke mer med det. Når det er sagt, håper jeg at denne konkrete konflikten nå har stilnet av, slik at vi kan redigere videre i fordragelighet. - Soulkeeper (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 12:11 (CET)

Internlenking i Visual editor (savner både innsnevring og fleksibilitet)[rediger kilde]

Når jeg skal internlenke årstall i visual editor, feks finne Filmåret 1991, så kommer det opp 2 alternativer (Filmåret 1991 og filmåret 1991). Jeg skjønner ikke hvorfor sistnevnte skal komme opp siden den tydeligvis bare er en omdirigering.
På den motsatte siden savner jeg mer fleksibilitet. Når jeg feks skal lenke 1991, og jeg skriver 1991 (i dialogboksen som kommer opp) så får jeg opp bare alternativer som starter på 1991, og ikke f.eks Filmåret 1991. Her burde det gjøres justeringer.--Ezzex (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 16:00 (CET)

Dette må du ta som en feedback til VE-teamet, eller skrive en task i Phabricator. Ingen av utviklerne leser Torget. — Jeblad 9. mar. 2016 kl. 23:54 (CET)
Nei nå var du flink.--Ezzex (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 02:20 (CET)
Men det ligger et ikke så rent lite element av fremmedgjøring i at man må «gi feedback til VE-teamet, eller skrive en task i Phabricator.» Det er minst tre av ordene som følger av den siterte setningen jeg ikke forstår, og jeg vet sannelig ikke når jeg skal få tid til å oppklare gåten. Det er mulig at vi som bare behersker «alminnelig» norsk, av og til trenger en oversetter - eller ambassadør.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 11:22 (CET)
Signerer Trygve Nodeland. Jeg skal varsle det som et forslag overfor Wikimedia Norge (WMNO), de har jo bedt om innspill til hva som kan bidra til å gjøre vanlige bidragsyteres hverdag enklere. Om for eksempel Danmichaelo, Profoss eller andre teknisk kyndige, som også har vist over tid at de kan kommunisere med andre, får en godtgjørelse for å være vår «liason officer» overfor utviklerne så bør det være en god løsning. Ulf Larsen (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 11:30 (CET)
Legg inn et innlegg på mw:VisualEditor/Feedback med beskrivelse av problemet og følg opp der. Stigmj (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 12:07 (CET)
Vis et minimum av interesse istedenfor å bruke tid på å klage på at andre ikke vil hjelpe dere.
Åpne VisualEditor (det er redigeringsløsningen dere har brukt flere år på å skjelle ut) der er det et spørsmålstegn oppe til høyre. Klikk på dette og dere får en meny hvor det står «Gi tilbakemelding på programvaren». Fyll inn og klikk «Send». Så vanskelig er det! Dialogen for feedback til teamet for VisualEditor er to klikk unna når VisualEditor er åpen!
Hvis tilbakemeldingen gjelder et teknisk problem så er det en knapp nede til høyre i dialogen. Denne åpner et tilsvarende skjema på Phabricator. Dette er verktøyet som brukes for tekniske feilmeldinger. — Jeblad 10. mar. 2016 kl. 12:15 (CET)

@Stigmj:Problemet er bare at da må man beherske den type engelsk som denne kommunikasjonen fordrer. I dette språket faller jeg av, og gir opp. Så er kanskje ikke det så farlig. Men jeg synes at vi til og med på norsk lager språket fremmed og vanskelig. Det blir så presist, og ofte sterkt lenket til engelsk at det blir dødt og uforståelig. «Sitering» er nevnt tidligere. Det brukes på VisualEditor som skal være Hvermannsens hjelpemiddel til redigering. Wikidata er fullt av det - slik jeg ser det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 13:32 (CET)

Takk for alle svar. Årsaken til mitt ironiske tilbakesvar til Jeblad var at jeg knapt forsto noe av hans tekniske sjargong.
Til saken: Når man taster et gitt år i VA så bør man få opp alle alternativer (unntagen omdirigeringer), og ikke bare de som begynner på 1999 (1999 og 1999 Hirayama). Man bør også få opp Filmåret 1999, Bokåret 1999, TV året 1999, osv.--Ezzex (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 14:19 (CET)

Radikalt bokmål[rediger kilde]

Blant de tusen mest leste artiklene, er det en overvekt av antall artikler som har en konservativ målform? Jeg vilde være megen fornøyd om jeg nu kunde få svar på dette spørmål. Er det behov for en skjult kategori for artikler som er skrevet på radikalt bokmål? Jeg spør fordi jeg kan ikke huske å ha sett artikler med radikal bokmål? Hvis det finnes artikler på radikalt bokmål, kanskje de finnnes i kategorier som jeg knapt har kontakt med. (For øvrig finnes uttrykket «Nynorsk er min hijab»; jeg har lånt noen av orda.) 46.212.159.244 10. mar. 2016 kl. 12:05 (CET)

En del wikipedianere, spesielt de som ikke har veldig lang fartstid, har en tendens til å «rette» radikalt bokmål til konservativt, gjerne med redigeringskommentarer som indikerer at de mener at de retter feil. Noen ganger blir dette fanget opp og tilbakestilt, andre ganger ikke. Få eller ingen brukere gjør «rettelser» andre veien. I sum fører dette til at målformen på denne wikien driver mer og mer mot det konservative. Jeg vet ikke om dette lar seg stoppe, eller hvordan. - Soulkeeper (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 12:15 (CET)
Er det ikke slik at den som starter en artikkel kan bestemme om artikkel skal bruke konservativ målform eller ikke? Hvis wikipedia har en vridning mot konservativt bokmål, har det blitt foreslått hvordan dette kan måles og om tiltak bør vurderes på sikt? 46.212.159.244 10. mar. 2016 kl. 12:30 (CET)
Hva er egentlig problemet ditt? Og hvordan er det vårt? Vi har fleksibelt forhold til de som liker mer radikalt bokmål og de som har mer ordinært bokmål, men vi kommer ikke til kategorisere artikler etter graden av arkaisk kontra radikalt norsk. Å innføre tiltak for om skribenter bruker a-endelser eller ikke, er rett ut sagt meningsløst. --Finn Bjørklid (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 13:52 (CET)
Slik jeg tolker brukeren, er problemet som følger: Alle former for normert bokmål og riksmål er i teorien tillatt på dette prosjektet, men i praksis er det ingen kår for radikalt bokmål. Jeg har ikke tenkt å avfeie brukeren eller bagatellisere problemet, men vet av erfaring at det er fåfengt å diskutere denslags på dette prosjektet, så jeg håper ikke jeg har provosert noen alt for mye ved å skrive dette, og lar det bli med det. - Soulkeeper (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 14:18 (CET)

Kulturnett[rediger kilde]

Kulturnett har vært nedlagt i tre år, ikke desto mindre brukes det fortsatt i en eller annen for for mal; se f.eks Liste over norske grafikere. Er det kommet noe som erstatter kulturnett.no, og kan man evt. oppdatere Wikipedia til å peke på de rette lenkene? Asav (diskusjon) 29. feb. 2016 kl. 16:56 (CET)

Kan spørre Kulturrådet en gang til. Det er noen metadata som kan brukes, selv om selve innholdet er opphavsrettslig beskyttet. Har endret {{Kunstner}} slik at den går til archive.org. — Jeblad 29. feb. 2016 kl. 17:24 (CET)
Arkivert som OTRS:9040219. — Jeblad 11. mar. 2016 kl. 03:02 (CET)

«Bruker&shy;rettighets&shy;kontroll» i venstremeny[rediger kilde]

Hvis man er på en brukerside står det nå «Bruker&shy;rettighets&shy;kontroll» i menyen på venstre side.[13] Noen som vet hvor man kan rette opp dette? Mvh. Kjetil_r 1. mar. 2016 kl. 14:24 (CET)

Vet at &shy; er kode for en:Soft hyphen, men har ikke satt meg inn i å redigere menyen. - Soulkeeper (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 14:40 (CET)
Antakelig noen som har oversatt MediaWiki:Userrights feil. Nope, vi har en noe bredere venstremarg enn standard, og dermed trenger vi ikke å bruke «Bruker&shy;rettighets&shy;kontroll», men mange språk trenger den. Problemet oppstår ved at meldinger i sidebar er tolket på en veldig strikt måte. Lurer på om det brukes escaped() istedenfor plain(). Vi kan antakelig unngå problemet ved å fjerne &shy; lokalt ved å opprette MediaWiki:Userrights med verdien «Brukerrettighetskontroll» inntil koden er fikset. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 15:46 (CET)
Takk til bruker:stigmj som har fikset problemet. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 17:00 (CET)
Jepp, takk til Stig, nå er det slikt det var før. Men de to siste tegnene kommer på en ny linje (i alle fall hos meg[14]), finnes det mer elegante måter å gjøre det på? Mvh. Kjetil_r 1. mar. 2016 kl. 17:09 (CET)
Skyte inn mellomrom og bindestrek ala «Brukerrettighets -kontroll», men da må det sjekkes hvordan dette blir seende ut i andre nettlesere. Skal melde dette inn som en feil, men feilretting kan ta tid. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 17:31 (CET)
Meldingen som bruker entiteten &shy; har ankommet før den aktuelle koden som fikser teksten. Dette kommer av at det er forskjellig publiseringskanaler for kode og systemmeldinger. Koden skal gjennom en formell godkjenningsprosess og rulles ut annenhver uke, mens systemmeldingene kommer rett fra Translatewiki og oppdateres etter en dag eller to. Beste løsning er å korte ned teksten fra «Bruker&shy;rettighets&shy;kontroll» til «Rettighetskontroll» uten &shy;-entiteten. — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 18:03 (CET)
Har nå lagt inn med de faktiske softhyphens-tegnene. Ser ut til å ha løst problemet? Stigmj (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 18:38 (CET)
Ser bra ut for meg i alle fall. Takk! Hilsen Kjetil_r 1. mar. 2016 kl. 18:52 (CET)
I og med at det ikke kan gjøres rettighetskontroll på annet enn brukere, så trenger en ikke et så langt ord at det brekker. Uansett ikke et problem jeg ser. ;p — Jeblad 1. mar. 2016 kl. 18:59 (CET)
Kan en administrator sette MediaWiki:Userrights til «Bruker&shy;rettighets&shy;kontroll» og så se om lenka i venstremargen brekker som den skal? Hvis den gjør det så kan den lokale meldingen slettes. Bruk av entiteten skal nå være del av programvaren. Translatewiki bruker det kortere «Rettighets&shy;kontroll», men hvis det er et ønske om å bruke det lengre ordet så oppdater ordet der. — Jeblad 11. mar. 2016 kl. 02:24 (CET)
Det fungerte nå, så da slettet jeg MediaWiki:Userrights. For min del kan vi med fordel beholde «Rettighets&shy;kontroll», for man forstår nok av sammenhengen at det dreier seg om brukere.
Takk til Jeblad for å ha tatt tak i saken og fulgt den opp til den er løst. Face-smile.svg Mvh. Kjetil_r 11. mar. 2016 kl. 06:26 (CET)
Tidligere ble systemmeldingene oppdatert fortløpende, men nå oppdaterer i hvertfall ikke alle fortløpende. Det kan være verd å huske på til senere. — Jeblad 11. mar. 2016 kl. 10:58 (CET)
Test 
Denne er 131px bred og med 12px font, dvs samme som øverste boks i sidemargen til Vector

Rettighets­kontroll
Bruker­rettighets­kontroll
Lille­trille­lå­på­hylle­lille­trille­trillet­ned…

Test 
Denne er 119px bred og med 12px font, dvs samme som verktøyboksen i sidemargen til Vector

Rettighets­kontroll
Bruker­rettighets­kontroll
Lille­trille­lå­på­hylle­lille­trille­trillet­ned…

Wikimedia Norge skal støtte opp om frivilliges, din, innsats. Hvordan gjør vi det best?[rediger kilde]

Wikimedia Norge er en liten frivillig organisasjon som skal støtte opp om frivilliges innsats, men hvordan gjør vi det best? Vi blir glade for alle innspill og ideer som vi kan bruke til planlegge arbeidet vårt videre. Takk!--WMNOastrid (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 12:03 (CET)

Noen strøtanker:
Siden det er meningen at der skal være kontinuitet i form av en stab, bør denne kanskje satse på utadvendt virksomhet + naturligvis å holde kontakt innad mot fotfolket.
Ett problem som jeg tror ergrer mange av de engasjerte, er hvordan et fåtall vandaler kan ødelegge for at skoler får beholde åpen redigeringsadgang for mere seriøse elever. Kan det være mulig via offisielle kanaler (jeg tenker kontakt med departement og lign.) å få utbredt en forståelse innen skoleverket at dette bør være noe en bør være mere obs på? Hver gang jeg blokkerer en overivrig IP-bidragsyter eller nicknavngitt med lekegrindfakter, blir jeg sittende og undres over hvilke andre av den samme skolens elever som kunne gjort noe nyttig i blokkeringstidsrommet. Noen kommunale og fylkeskommunale IPer er nesten permanent blokkert. Administratorene bestemmer hvem som ikke får delta – men det blir for meg et åpent spørsmål om ikke det går an å trekke skoleverket inn i prosessen. Til det trengs formelle kontakter, noe noWP ikke uten videre kan hoste opp.
Vi har flere WPer som på sitt vis sorterer in under WMN. Er det mulig å støtte de samiske på flere måter? nnWP har jo nettopp fått fantastiske oversettermuligheter, så de små bør vel stå for tur. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 14:31 (CET)
Et bedre hjelpesystem tror jeg er vel verd å sette inn ressurser på. Det vi har nå synes jeg fungerer dårlig og det er en utakknemlig jobb å fikse noe der, en klar oppgave for betalte bidrag. Om Wikimedia Norge (WMNO) f.eks fikk midler til å la et par studenter arbeide med det i sommerferien kunne nok en del vært gjort for en rimelig penge. Ved opprydding bør en bruke større språkutgaver som mønster (engelsk, tysk og svensk) og i tillegg bør det produseres enkle videoer med veiledning som knyttes til hver punkt. Videoene bør typisk ha en lengde på 2-4 minutter. Et par ivrige studenter bør kunne produsere 5-10 slike videoer om dagen og det bør lagres på YouTube så vi enkelt kan se hvor mye de blir brukt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 16:25 (CET)
Det er stadig ulike tekniske spørsmål som kommer opp og hvor vi kunne hatt utbytte av en god kommunikasjon med utviklerne. Dersom WMNO kunne ordne så en av de teknisk kyndige, som også over tid har vist at de kan kommunisere med andre brukere, som Profoss, Danmichaelo eller andre kunne fått en godtgjørelse for å være vår «liason officer» mot utviklerne så tror jeg det hadde vært nyttig for bidragsyterne. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 11:33 (CET)

Takk for innspill her og på epost! Kom gjerne med flere også! --WMNOastrid (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 10:17 (CET)

TEKNISK FORUM[rediger kilde]

Merkelig kode i Infoboks musiker[rediger kilde]

Jeg legger merke til en merkelig kode i denne infoboksen under seksjonen Utdannelse, samt under dødssted. Koden er Q5015810 og synes å være umulig å få vekk. Jeg antar dette stammer fra Wikidata. Det er uheldig at man ikke kan fjerne denne delen manuelt. Jeg la merke til dette på artikkelen om Jon English. Det litt snedige er at når jeg fjerner seksjonen td_grupper i boksen så kommer det frem «Cabramatta High School» under Utdanning. Hva skjer? --Ezzex (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 16:51 (CET)

Hmm. Jeg vet ikke om jeg helt forstår hva du mener. Nå ser jo alt bra ut, og jeg tittet på noen av de eldre revisjonene, men kunne heller ikke se noe galt der. Kan du lenke til en av revisjonene hvor feilen kan sees? -- Toreau (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 18:31 (CET)
Cabramatta High School fikk norsk etikett på wikidata idag, så mulig det bare tok litt tid før det kom med i artikkelen. --Wikijens (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 18:48 (CET)
Ja, det var egentlig det jeg også trodde; Wikidata kan være litt treig innimellom. Men jeg reagerte litt på Ezzex' forklaring om at denne koden (som altså tilhører utdannelsessted) havnet under dødssted. -- Toreau (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 18:51 (CET)
Tipper Dødssted har vært i en annen artikkel. Jon Englishs dødssted Newcastle (i Australia) har hatt norsk etikett lenge, men er overstyrt lokalt av "Australia". --Wikijens (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 18:55 (CET)
Nei, nå ser jeg det. Det har vært dødsårsak, ikke dødssted som hadde q-verdi, jf [15]. --Wikijens (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 18:58 (CET)
Antagelig ikke relatert, men ifm. «Tilbake til 90-tallet» på NRK1, så sjekket artikkelen om New Kids on the Block, så at den manglet en infoboks, og la til det. Men ikke noe fra Wikidata kommer inn der, selv om jeg har valgt å slette mellomlageret på siden. Er det, nok en gang, fordi Wikidata er treig, eller er det noe annet? -- Toreau (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 18:59 (CET)
Tipper det er fordi de typiske biografipunktene (født, fødtsted osv.) ikke finnes for en gruppe. --Wikijens (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 19:04 (CET)
Det går en automatisk jobb (kall det bot om det er mer forståelig, men det er ikke en bot) som overfører endringer fra datalageret (Wikidata) til de enkelte klientene (bl.a. nowiki). Denne går svært hyppig og normalt vil det bare gå få minutter før en side oppdater, selv om det ikke er artikkelens eget dataelement. Artikkelen Jon English er koblet til Jon English (Q4357464) som er artikkelens eget dataelement, mens det brukes data fra et eksternt dataelement Cabramatta High School (Q5015810). Det siste dataelementet er det Ezzex så Q-iden til, fordi det manglet etikett på bokmål.
Under gitte vilkår vil det faktisk bare gå sekunder før siden du jobber på oppdaterer. I noen tilfeller kommer ting i utakt, selv om det finnes en løsning for å fange opp avvik. Slik jeg leser Ezzex sitt innlegg og aktiviteten på artikkelen, så har han redigert og lagret artikkelen før dataelementet ble oppdatert (hans redigeringer stoppet kl. 02:53‎ ), og så fortsatt redigering uten lagring etter at dataelementet ble endret. Ved videre redigering ser han resultatet med det oppdaterte dataelementet i forhåndsvisning, men har han hatt en lokal kopi fra sist lagring av artikkelen i en annen arkfane så ser han ikke samme endring der.
Når 4ing gjør en mindre endring [16] (kl. 14:27) så brukes det dataelementet før Apple farmer sin redigering [17] (kl. 15:02). Hvis Ezzex hadde gjort en ny lasting av siden etter Eplebondens redigering så ville Q-iden vært borte. — Jeblad 10. mar. 2016 kl. 19:15 (CET)

Nå ser jeg det har falt på plass. Det sto bare koder tidligere i dag. Takk for opplysningen.--Ezzex (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 21:28 (CET)

Tilbakestillinger[rediger kilde]

Hvorfor står det ikke alltid tilbakestilt til .... når jeg tilbakestiller redigeringer? Ofte står det ingenting--Ezzex (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 16:52 (CET)

Utrulling av ny programvare[rediger kilde]

Vaskebrett

Minner om at det rulles ut ny programvare i kveld/natt, vi skal fra 1.27.0-wmf.15 til 1.27.0-wmf.16. Du ser når skiftet har skjedd på Spesial:Version. Vi har hatt noen uker med litt rusk i utrullingen, men regner med at det skal gå på skinner nå. — Jeblad 10. mar. 2016 kl. 19:50 (CET)

Takk for opplysningen. Og takk for arbeidet og innsatsen, til deg og de andre «programteknikerne». At «vi andre» ikke alltid forstår hva dere sier, medfører ikke at vi ikke er takknemlig for hva dere utretter.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 20:25 (CET)
Vi er over på ny versjon, skiftet kl. 20:52 — Jeblad 10. mar. 2016 kl. 23:02 (CET)
Woho!--Telaneo (Diskusjonsside) 10. mar. 2016 kl. 23:03 (CET)
Slutter meg til Trygve Nodeland. -- Vinguru (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 06:49 (CET)

Maskinoversettelse - betafunksjon[rediger kilde]

Jeg prøvte for første gang maskinoversettelse, men får bare en blank side når jeg forsøker å starte funksjonen. Sitter nå på Firefox - kan det være problemet? --Mvh Erik d.y. 11. mar. 2016 kl. 16:49 (CET)

Bruker du tilleggsfunksjonen: «Patruljering: Legg til en boks for siste endringer med klikkbare lenker»? Prøv eventuelt å huke den vekk og prøv så. --- Løken (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 17:07 (CET)
Jøss det funka. Takk. --Mvh Erik d.y. 11. mar. 2016 kl. 17:40 (CET)

Spørsmål om opphavsrett[rediger kilde]

Se gjerne Bruker:Iceblock/Klassisk og moderne astronomi og Wikipedia:Sletting/Bruker:Iceblock/Klassisk og moderne astronomi. Jeg lurer på om denne brukersiden oppfyller kravene til opphavsrett. Iceblock (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 21:28 (CET)

En alfabetisk liste med faguttrykk er har ikke opphavsrettslig vern med mindre den «er resultatet av en vesentlig investering». H@r@ld (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 14:02 (CET)
Bruker:H@r@ld: Takk for svar! Iceblock (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 19:10 (CET)

Popcorn-time.no[rediger kilde]

Skjermskudd av siden som publiseres på popcorn-time.no.
Beslutning om beslag av domenet popcorn-time.no

Det pågår en sak om aktiviteten på et domene «popcorn-time.no» (lenka går nå til en side hos politiet) som har interesse for oss. Politiet har tatt beslag i domenet fordi de lenker til en side for tjenester som igjen lenker til en side hvor det etter deres mening pågår ulovlig nedlasting av materiale. De har altså tatt beslag i et nettsted fordi 2.-ordens lenker går til ulovlig publisert materiale. Ethvert nettsted kan i snitt nås med litt mindre enn 6.-ordens lenker.

For å sette dette i perspektiv så er vår avstand til materialt «popcorn-time.no» har lenket til identisk. Det kan faktisk se ut som om vi har noen av de samme lenkene i vår artikkel Popcorn Time, og det er noen flere på siden w:en:Popcorn Time. Samme lenkene finnes også på et utall andre nettsteder i Wikimedia-universet.

«Når Økokrim synes å mene at nettsidens lenking til en annen side der popcorntime-applikasjonen kan lastes ned, i seg selv kvalifiserer til strafferettslig medvirkning til de lovbrudd som begås av dem som faktisk legger ut filmer ulovlig, er det også svært tvilsom jus, etter min mening. Da vil mange nettsider – og dermed ytringsfriheten – ligge lagelig til for Økokrims hugg. Det er en tvilsom tilnærming i et ytringsfrihetsperspektiv»[18]Jon Wessel-Aas til ITavisen.

«Popcorn-time.no er i alle fall et steg lenger unna selve den ulovlige tilgjengeliggjøringen, […]. Det er i alle fall ikke åpenbart at tjenesten vil være ulovlig, slik Økokrim synes å forutsette. Innholdet på siden skiller seg ikke vesentlig fra det vi finner på sidene til nettaviser som har skrevet om slike tjenester.»[19]Olav Torvund, til ITavisen.

Det finnes nokså mange andre sider med tilsvarende problemer, for eksempel The Pirate Bay og andre nettsteder under Kategori:Fildeling.

Noen lenker til saken (bare noen, det er veldig mange)

Min personlige mening er at vi ikke skal ta hensyn til norsk politi i denne saken før de har klart å bevise at dette faktisk er straffbart, og om dette blir et reelt problem så støtter vi oss på lenker andre har satt opp i Wikidata. Da er det ingen av oss som vedlikeholder lenkene. — Jeblad 10. mar. 2016 kl. 21:57 (CET)

Oj! Ikke bra for å si det mildt. Vi har nok en del slike halv-shady lenker som går til noen sider om lignende tjenester (The Pirate Bay er vel den mest åpenbare). For min del burde vi beholde de, men være forsiktige (noe jeg antar de før oss har har vært til en viss grad). Tror ikke dette er noe stort problem, ikke ennå ihvertfall.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. mar. 2016 kl. 22:05 (CET)
Jeg regner med at hver og en av de som har bidratt til artikkelen om popkortid er klar over at hver og en av oss er ansvarlig for våre bidrag her. Om jeg tråkker over en eller annen grense som Økokrim anser bør reageres på så er det altså jeg som får et problem. Ulf Larsen (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 23:00 (CET)
Vet ikke hvordan de tenker det ville endt opp, men det er vel slik det egentlig skulle ha skjedd. Det blir nok vanskelig for dem å reagere på noe som helst hvis si noe endres på WD som for konsekvenser her som de ikke liker for eksempel. Hvem skylder de på da? Eller hvis kontoen som la til noe er forlatt for lengst?--Telaneo (Diskusjonsside) 10. mar. 2016 kl. 23:05 (CET)
Det er vel ikke så lett å vite hva politiet mener - generelt. Politiet, her Økokrim, reagerer i enkeltsaker. Det er som Ulflarsen sier, hver og en av oss som må ta stilling til om det vi gjør er lovlig. Jeg mener nok også at administratorer (som forstår hva dette dreier seg om) forsiktig bør prøve å unngå at våre artikler kommer i faresonen. Det gjelder av hensyn til Wikipedias renommé og til skribenter som ikke har visst hva de gjorde. Men om nå norsk politi likevel skulle uttale seg om noe, spesielt eller generelt, må vi ikke oppfordre almenheten til ikke å følge dem. Borgerne har lydighetsplikt når det kommer ordre fra politiet. Skulle det være slik at Wikipedia har ønske om å avklare prinsipielle spørsmål, vil jeg anbefale at man tar opp med WMNO for å skaffe midler til et søksmål. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 08:21 (CET)
Wikipedia er ingen part i denne saken, men saken har nokså klare implikasjoner for skribenter som oppholder seg i Norge hvis saken blir stående. — Jeblad 11. mar. 2016 kl. 19:49 (CET)
Beslaget er foretatt av påtalemyndighetene. Dette har ikke vært behandlet av noen domstol. Som man kanskje vil huske fra «DVD-Jon»-saken, har norsk politi begrenset forståelse for juridiske forhold som knytter seg til ny teknologi, og synes å støtte sine handlinger og beslutninger på en av partene i saken, nemlig representantene for de økonomiske interessene. Wikimedia er ingen forlengelse av påtalemyndighetene eller andre offentlige instanser, og plikter ikke å følge noen politisk eller kulturell linje som måtte være vedtatt av Stortinget, for eksempel. Jeg vil finne det svært betenkelig om norske Wikipedia gjorde seg til håndlanger for offentlige eller private interesser uten å være blitt tvunget til det ved dom. Om så skulle skje, får det være opp til den enkelte om man fortsatt ønsker å bidra. Asav (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 11:19 (CET)

Å opprette ein artikkel der det alt er eit oppslag som dekkjer eit delemne[rediger kilde]

Behov for artikkel: Lysebu (Astrup, Poulsson, Hammerich, Danskehjelpen, Hammerich) Eksisterande artikkel: Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg Korleis opprettar eg ein artikkel med LYSEBU som oppslag?

Eg vil gjerne skrive ein artikkel om Lysebu. Staden har ei historie tilbake til 1916 med fleire viktige arkitektar som utformarar, og etter krigen er det den norske folkegava til Danmark som takk for hjelpa under krigen. Eg har tidlegare oppretta artiklar som ikkje kjem opp på Wikipediasøk, det er lett, og har redigert eksisterande artiklar. Men når eg søkjer på Lysebu kjem det opp ein artikkel om SS Soldatenheim Ragnar Berg, og under den rubrikken. Den inneheld heilt kortfatta litt om den seinare historia, men som einaste artikkel om Lysebu blir den under oppslagsrubrikken fullstendig feil, sidan ideen med folkegaven nettopp var ein takk til Danmark frå det norse folket for bidrag til kampen mot nazismen. Eg trur heller ikkje at det vil vera rettvisande at ein framtidig link frå Lysebu-erlkeringa vil gå til ein artikkel med overskrifta den første Syse-regjeringa ville føle tilfreds med å bli linka til artikkelen "Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg". Dette usignerte innlegget ble skrevet av Consecutiosykkelisten (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Rent praktisk: Søk Lysebu. Når du da kommer til artikkelen Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg ser du i bitteliten skrift lenka til omdirigeringssiden Lysebu rett under tittelen. Klikk på den, så kommer du til omdirigeringssiden Lysebu. Rediger der, dvs fjern omdirigeringen og legg inn din tekst om Lysebu. Kimsaka (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 11:51 (CET)

Ingen upatruljerte![rediger kilde]

Dette skjer ikke hver dag!--Telaneo (Diskusjonsside) 12. mar. 2016 kl. 17:20 (CET)

Yeeeii !! Hebue (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 17:31 (CET)
Regner med Telaneo skal ha æren! Imponerende. --Mvh Erik d.y. 12. mar. 2016 kl. 21:33 (CET)
Næææ, heller til patruljørerne og administratorne generelt som gidder å bruke litt tid på å holde den listen så kort som mulig. Jeg har nok brukt en del tid der på å få ned listen, men jeg er langt fra den eneste.--Telaneo (Diskusjonsside) 12. mar. 2016 kl. 21:34 (CET)
Det må en applaus til! Godt jobba!! Face-wink.svg // Mvh Torfilm (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 21:36 (CET)
Dæven! -- Vinguru (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 21:46 (CET)
Fantastico! Jeg husker enda da vi hadde 1500+ i backlog. Håper vi greier å holde dette nivået, og samtidig ikke blir for harelabbete. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 21:56 (CET)

Etter hvert "etterhvert"[rediger kilde]

...må man kanskje stoppe opp og tenke. Et program (bot?) kalt AWB (AutoWikiBrowser) har rettet en åpenbar skrivefeil (ordet «etterhvert») til «etter hvert» i artikkelen om Bauhaus. Rettingen medfører at setningen mister betydning. Setningen lød slik: «Etterhvert underviste han også i «videregående maleri» sammen med Vasilij Kandinskij.» Altså i betydningen «Etterhvert (som tiden gikk)...» Nå lyder den slik: «Etter hvert underviste han også i «videregående maleri» sammen med Vasilij Kandinskij.» Til det siste vil man spørre: «Etter hvert (hva da) underviste han»? Etter hvert peker på en bestemt hendelse (av intetkjønnsord). Altså er «etterhvert» og «etter hvert» to vidt forskjellige språkuttrykk. Det samme gjelder for eksempel «etterape Dem» og «etter Dem, ape». Jeg mener at programmet må korrigeres.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 07:58 (CET)

Det er ikke en bot som gjør det, jeg må godkjenne alle endringene selv. I følge bokmålsordboka er det ikke noe norsk ord som heter etterhvert (prøv å slå det opp), men det er et uttrykk som heter etter hvert. Korrekturavdelingen sier det heter aldri etterhvert og her svarer Språkrådet (første spørsmålet) på om det skal være etter hvert eller etterhvert. Om det skulle fins betydninger av ordet som ikke er nevnt, som er blitt gjort om, så må man selvfølgelig bare tilbakestille dette. TorbjørnS-AWB (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 08:07 (CET)
Dette er forøvrig ikke den eneste skrivefeilen som florerer på Wikipedia, og som sikkert derfor alle mener er riktig skrivemåte. TorbjørnS-AWB (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 08:08 (CET)
Dette er Wikipedia på bokmål og riksmål. Det er en kjent sak at ord som har særskrivning på bokmål, skrives i ett ord på riksmål. Dette er bare ett av flere eksempler hvor denne virksomheten har forandret fullgode riksmålsformer til bokmål/samnorsk. Endringene som er gjort av TorbjørnS-AWB bør tilbakestilles en bloc. Asav (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 08:46 (CET)
Jeg har problemer med å tro at alle artiklene dette gjelder er skrevet på riksmål, men de som er det bør vel tilbakestilles. TorbjørnS-AWB (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 08:48 (CET)
Jeg har slått det opp, i Riksmålsordboken (1977). Det står det om etterhvert (efterhvert): «adv.; litt etter litt; gradvis, han kom seg e., det blir bedre efter(hvert) som tiden går.»--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 08:49 (CET)
Jeg nekter ikke et sekund på at det er riktig på riksmål, men er en artikkel på riksmål bare fordi det står et ord som er samskrevet der? Bør ikke i såfall resten av artikkelen også være på riksmål? Er det så stor prosentandel riksmålsartikler her at alt bør tilbakestilles? TorbjørnS-AWB (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 08:53 (CET)
Gjør som dere vil. Jeg gir meg på Wikipedia nå. Har holdt på med dette såpass at jeg har hatt hodepine to dager i strekk, og uansett hva man gjør på WP for å prøve å forbedre, så er hylekoret der, og man skal bli kritisert. TorbjørnS-AWB (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 08:56 (CET)
Språkrådets synspunkter kjente jeg ikke, så det var nyttig å få vite. Men det er interessant å se hva rådet skriver: «Ikke alle vedtakene fra 1907, 1917, 1938 osv. har hatt like lett for å slå igjennom, så skrivemåter som etterhvert, forøvrig o.a. er ikke blitt borte. Men de er ikke korrekte i den offisielle rettskrivningen.» Det er jo i og for seg interessant at den offisielle rettskrivningen ikke er i samsvar med folks språkfølelse. Jeg, som ikke skriver noe konsekvent riksmål, ikke noe konsekvent i det hele tatt, er i og for seg glad for alle korrekturarbeidere på Wikipedia. Akkurat den distinksjon som vi her snakker om, var for meg så åpenbar at jeg prøvde å være morsom på «botens» bekostning. Som ikke var noen bot, så boten går til meg! Det er i og for seg bare å rette i vei. Av og til kan man imidlertid kanskje spore et språklig valg i det som står. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å utvise litt forsiktighet, og for eksempel si i fra på diskusjonssiden. Vi har tid til det. Men om det ikke går, så retter vi bare tilbake. Bare husk at de som gjør noe på en annen måte enn en selv, også legger noe av seg selv i dette.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 09:05 (CET)
Jeg tenkte jeg burde ta dette opp på Torget før jeg startet akkurat med disse rettingene (idag/etterhvert/ombord), men siden det står så uttrykkelig klart, både hos Språkrådet og korrekturavdelingen.no at disse formene eksisterer ikke på bokmål, tenkte jeg at det ikke var problematisk i det hele tatt. Ja, jeg vet at på riksmål kan man velge å samskrive dette, men med tanke på at jeg antar at det er en svært liten del artikler på riksmål her, tenkte jeg det ikke var et problem å tilbakestille dette. Jeg antar også at en artikkel på riksmål også er en artikkel der hele teksten er skrevet på riksmål, og ikke en der hele teksten er skrevet på bokmål med unntak av ordet etterhvert (som likevel heter efterhvert på riksmål). Jeg har ingen intensjoner om å prøve å fjerne riksmål herfra, men det er såpass vanskelig å se forskjell på riksmål og bokmål at enten måtte jeg gjøre dette og la være å rette der jeg mente det ikke skulle rettes, eller kunne jeg ikke gjøre det i det hele tatt. Uansett: Det er et faktum at her er tusenvis av artikler der uttrykkene etterhvert, idag, ombord og en rekke andre benyttes. Flere av disse har jeg skrevet slik selv, fordi jeg var sikker på det skulle skrives slik. Når jeg derimot ser at dette er ikke-eksisterende ord på bokmål, så regner jeg med Språkrådet og korrekturavdelingen står over enkeltpersoners meninger om hva som burde være riktig. Hvis ikke, så har ikke jeg noe mer her å gjøre, for da kjemper jeg vistnok mot noe jeg ikke skal eller kan kjempe mot. TorbjørnS (ʦ) 12. mar. 2016 kl. 09:13 (CET)
Siden denne utgaven av Wikipedia skal gi rom for både bok- og riksmålsformer, holder det ikke å lese korrektur med bokmålsordlista som «fasit». Etterhvert / etter hvert er bare ett eksempel på former som må tolereres/respekteres om hverandre ut fra hva oppretter/hovedforfatter av artikkelen har valgt. 91 (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 09:24 (CET)
Jeg slutter meg helt og holdent til 91s innlegg. Jeg ville aldri ha opprettet artikler på Wikipedia om det ikke fantes en klar overenskomst om at oppretter/hovedforfatters målform er gjeldende.
Det er like absurd å la et statlig organ bestemme «korrekt» rettskrivning på Wikipedia som å la et statlig organ bestemme andre «korrekte» politiske eller kulturelle holdninger. Det er du som har rotet til dette, og da har du også plikt til å rydde opp i det, TorbjørnS. Asav (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 09:27 (CET)
Jeg lurer på når den klare overenskomsten om å binde artikler til en målform oppsto?--Odd M. Nilsen (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 13:31 (CET)
Engelsk og tysk wp har påskrifter øverst i artikkelen som forteller hvilken standard som gjelder, f.eks <!--schweizbezogen!--> Hadde dett vært en ide også hos oss, f.eks. <!--riksmål!-->/<!--bokmål!-->? Kaitil (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 09:38 (CET)
Det synes jeg var en god ide. Da kan man være ekstra oppmerksom hvis man skal redigere en artikkel.--Odd M. Nilsen (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 13:31 (CET)

Intensjonene til TorbjørnS har vært gode, så honnør til ham for å rette skrivefeil. Det er helt riktig at det trengs. Det er også riktig at riksmål, som normert av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, er godtatt her på prosjektet (ikke selvvalgte riksmålsnormeringer). Det er også nedfelt i offisiell politikk. Riksmålsformene lar seg lett sjekke på nettsiden til Riksmålsforbundet (søkefelt ute til høyre litt nede på siden, under bildet). Men det spørs om ikke riksmålstilhengerne ser sin foretrukne målform i langt flere artikler enn det det er grunnlag for. – Ordensherre (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 09:43 (CET)

Noe av særpreget med denne utgaven av W, er at det finnes langt mer enn to språklige, veldefinerte standarder. Svært mange artikler har en språklig «signatur» som er typisk for den enkelte bidragsyter. Enkelte skriver et bokmål som kan kalles «radikalt», andre mer moderat, mens noen har faste riksmålsformer. Dessuten har vi en utrolig mix av enkelt språk og artikler som har tilnærmet kansellistil. Å rubrisere alt dette ser jeg som en uoverkommelig oppgave. 91 (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 09:50 (CET)
Jeg skal ta det jeg greier, men jeg vet ikke hvor mye jeg greier nå. Å sitte med dette programmet gir meg hodepine på tredje dag. Fint hvis dere som mener jeg har gjort feil er behjelpelige med å tilbakestille det dere har i deres overvåkningsliste, for jeg tror uansett aldri jeg greier å fange opp absolutt alle, uansett hvor mye jeg prøver. TorbjørnS-AWB (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 10:01 (CET)
@TorbjørnS:Takk for innsatsen så langt, og lykke til videre! Vi skal nok vide at ri vore kjeppheste, nå du iler forbi! Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 10:18 (CET)
For å unngå at språkstridene flammer opp med ujevne mellomrom og tar oppmerksomheten fra det som virkelig teller, bør det langsiktige målet være at rettskrivingen innen en og samme artikkel er i henhold til en av de to godkjente ordbøkene, inklusive alle de variantene som der tillates. Jeg vingler dessverre, men det kommer av uvitenhet, derfor setter også jeg pris på innsatsen til @TorbjørnS:. Kaitil (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 10:28 (CET)
Jeg har en gang lest at det i praksis er en tommelfingerregel som inneholder en %-sats? Når man selv har tilført artikkelen en viss andel, så kan man endre formen. Selv om det vel ikke helt løses Torbjørns problem, for han retter (stort sett) feil. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 11:03 (CET)
Nå vet jeg ikke om det er mulig å bli mer forvirret... retter jeg feil eller retter jeg hva? Og retter jeg nå feil igjen når jeg retter tilbake? Hvem er fornøyd og hvem er ikke fornøyd? Jeg skjønte i alle fall mer og mer etterhvert som jeg holdt på å "tilbakestille" at jeg har tenkt feil, og jeg skylder de involverte en beklagelse. Jeg var 100% sikker på at minst 99%, og kanskje litt mer, av korrigeringene mine ble gjort på artikler der det var snakk om "ufrivillige skrivefeil" - men jeg skjønner etterhvert at de som skriver på riksmål kanskje også har skrevet veldig mange artikler. I alle fall... jeg greier ikke å få rettet opp i alt, så får de bare skyte meg de som vil - og de som har oppdaget i overvåkningslista si at deres riksmålsartikler har blitt bokmålifisert - vennligst tilbakestill og aksepter min unnskyldning. Skal se litt mer på dette utover dagen - og skal fjerne alle disse kontroversielle korrigeringene fra lista på AWB-en når jeg er ferdig. Skal holde meg til Store Norske Leksikon og annet som ikke kan være fullt så kontroversielt (selv om det ikke fornundrer meg ett sekund om noen forlanger at jeg tilbakestiller alle disse også). TorbjørnS-AWB (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 11:13 (CET)
Dette er en type retting som dukker opp nokså ofte, og når jeg så at brukere ukritisk rettet med AWB så tenkte jeg at dette går galt. Automatisk retting av språk er vanskelig, og enkelte av forskjellene mellom riksmål og bokmål er slik at det er nær umulig å si hva som er riktig. Vi kan i noen tilfeller si hva som er rett på bakgrunn av enkelte markørord og endinger, men disse målformene er svært like. Hvis vi merker artikler manuelt så ender vi med at folk tolker målformen utfra sin ønskede form. Andre vil tolke annerledes fordi de har andre preferanser. At noen ord peker i en retning og noen andre peker i en annen er ikke tilstrekkelig for å påstå at hele artikkelen er skrevet med en form. Som oftest har vi ikke engang nok tekst i originalutgaven til å kunne si hvilken målform opprinnelig forfatter ønsket!
Skal vi avgjøre hvilken målform som brukes så er målet «andel ord og fraser som ikke kan forekomme på bokmål, men er lovlig på riksmål, vs andel ord og fraser som ikke kan forekomme på riksmål, men er lovlig på bokmål». Fordi målformene er veldig like så blir tallene veldig små, i mange artikler får vi 0 – 0, og tilfeldige skrivefeil vil avgjøre påvist målform. Forskjellene mellom bokmål og nynorsk er mye større, og da er en slik måling mer meningsfull.
Det er et gammelt vedtak om at automatisk stavesjekk ikke skal brukes, men jeg tror det er mulig i begrenset omfang hvis de involverte er særs varsomme. Det er også lurt å angi i sammendraget hvilken type retting som foretas slik at en kan rulle tilbake hvis noe blir feil. Dette er en type redigering hvor en vil gjøre feil, og hvor det derfor er nødvendig å lagre hyppig. — Jeblad 12. mar. 2016 kl. 11:23 (CET)
Vil bare korrigere deg i en ting: Jeg kjører overhodet ikke ukritisk - men det betyr ikke nødvendigvis at det ikke kan gå litt galt av og til. Jeg har sjekket/dobbelsjekket og trippelsjekket om etterhvert/idag/ombord var tillatt på BOKMÅL, og det er de altså ikke - men jeg har beregnet feil med hensyn til hvor mange som hadde ment å skrive dette som riksmål. Altså... ikke ukritisk, men kan ta feil. TorbjørnS (ʦ) 12. mar. 2016 kl. 11:28 (CET)
Jeg har gjort 3-4000 nyttige korrigeringer på andre ting... (lenkefikser etc) men det er det ingen som legger merke til. TorbjørnS (ʦ) 12. mar. 2016 kl. 11:30 (CET)
Jeg har selv skrevet etterhvert og ombord i hver eneste artikkel jeg har brukt ordet i, men har aldri hatt intensjoner om å ha en riksmålsartikkel. Har ingen intensjoner om å start en språkstrid her, men jeg tror faktisk ikke at alle som har skrevet etterhvert i en artikkel hadde intensjoner om at det skulle være riksmål. Dette er snakk om noen av de mest utbredte skrivefeilene vi har på norsk. --TorbjørnS (ʦ) 12. mar. 2016 kl. 11:37 (CET)
Hei TorbjørnS setter pris på måten du takler dette på :) Rene stavefeil som «sykelist» er lettere å rette halvautomatisk enn sammensatte ord som «etterhvert». Med det mener jeg at det ene tydelig er en skrivefeil, akkurat som feks «desvere», mens sammensatte ord ofte trenger at en setter seg inn i teksten så innholdet i den stemmer også etter rettingen. Jeg tror ikke det er så svart-hvitt som bokmål eller riksmål, mange kan nok bruke riksmålsformer som denne uten at de egentlig mener å skrive riksmål.
Så ellers en som rettet så ingenting mer skulle gå via omdirigeringer og slik laget (for meg) litt ufrivillig komikk / dårlig språk når det ukritisk ble rettet fra noe ala «studerte ved universitetet i Edinburgh, universitetet i Oxford og universitetet i London» til «studerte ved universitetet i Edinburgh, University of Oxford og universitetet i London». God 'elg :) Mvh Noorse 12. mar. 2016 kl. 15:27 (CET)
@TorbjørnS: Utakk er verdens lønn, det er slik det er, og må være. Vi gjør dette stort sett for oss selv. Takk for 3999 av de 4000 rettingene. Så skal jeg ikke være morsom en eneste gang til idag.Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 16:55 (CET)
Litt på siden, kan/bør/skal man rette feil som har oppstått på grunn av ord som har blitt tatt ut ved en revisjon av ordlisten? Proletar68 (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 16:02 (CET)

Utvidete beskjeder[rediger kilde]

I går ble det slått på «utvidete beskjeder» mellom prosjektene. Det gjør at tråder og beskjeder på andre prosjekter kommer sammen med lokale beskjeder i de to varslingsboksene oppe i toppen av siden. Noen tråder har svært stor aktivitet, og har du en av disse på overvåking så blir nok boksene røde hele tiden. Du slår av og på disse varslingene via beta-funksjoner. — Jeblad 12. mar. 2016 kl. 15:00 (CET)

Hos meg må denne beta-funksjonen være slått på for at jeg i det hele tatt skal se beskjeder. Se Ezzex' tråd om Varsler under. Asav (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 19:19 (CET)

Kildetips - avishistorie[rediger kilde]

Vi har visstnok 141 kildeløse artikler i Kategori:Norske aviser med underkategorier. Jeg kom borti et par av dem mens jeg jobbet med kildeløse artikler om Nord-Trøndelag. Da fant jeg en nyttig basiskilde i bokhylla.no, som jeg gjerne vil anbefale til flere: Norske aviser 1763-1969 : en bibliografi, utgitt av Universitetsbiblioteket i Oslo. Den er detaljrik så det rekker.

Dere kan se den i bruk i artiklene om Nordtrønderen og Namdalen og Namdalens Folkeblad, og jeg ser at den har vært brukt i 14-15 artikler tidligere også. Mvh, og med ønske om en god søndag, --M O Haugen (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 14:38 (CET)

Facebook like thumb.pngLiker Kjersti L. (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 14:56 (CET)

Dine varsler virker ikke[rediger kilde]

Dine varsler virker ikke som det skal. Det står bare å ruller når jeg trykker på den. Må trykke på Alle beskjeder.--Ezzex (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 15:07 (CET)

Samme her. Det gjelder både Opera, Firefox og Chrome, alle under Linux Mint. Se tråden Utvidete beskjeder over for å fikse problemet. Asav (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 19:11 (CET)
Har antageligvis sammenheng med «Utvidete beskjeder» (over), så gi det litt tid. Face-smile.svg -- Toreau (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 19:21 (CET)

Infoboks-feil[rediger kilde]

Kan en malsnekker kikke på Novo Xingu. Infoboksen hoster opp stygge røde feilmeldinger... Kimsaka (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 19:14 (CET)

Vil tro det er pga endring i kommunestrukturen. Dette er kommuner i Brasil, og Stigmj bør vite mer om det. — Jeblad 13. mar. 2016 kl. 20:14 (CET)
Fikset, manglet korrekt knr2 i infoboksen. Hentet det fra IBGE-siten og la inn. Stigmj (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 20:16 (CET)

Hurtigtaster i VisualEditor[rediger kilde]

VisualEditor har fått en god del hurtigtaster, og noen av dem gjør skriving av ordinær tekst mye raskere. Ved å klikke på spørsmålstegnet oppe til høyre i VisualEditor er et av punktene i menyen «Hurtigtaster». Her er det mye nyttig, og jeg lærte også en del nye funksjoner. Det er nok en god del som gjenstår før alt vi ønsker er på plass, men at formatering og lenking kan gjøres rett fra tastaturet er særs nyttig.

Utklipping gjør du med [ctrl]-[X] (X-it out), kopiering gjør du med [ctrl]-[C] (C-opy), innliming med [ctrl]-[V] (send to V-irtual clipboard), og så er [ctrl]-[shft]-[V] uformatert innliming. Hurtigkoder som *⎵ (star-space) på en ny linje lar deg lage et kulepunkt, #⎵ (star-space) lar deg lage en nummerert liste, [tab] lar deg rykke inn i lista, [shft]-[tab] lar deg rykke ut. Skriver du {{ så åpnes malverktøyet. Det finnes mange andre "wikikoder".

For å få dette til å gå enda raskere så kan du bevege deg (litt raskere) rundt i teksten med [ctrl] og [←][↑][↓][→]. Tastekombinasjonene er litt forskjellig i nettlesere, dette er for Firefox på Ubuntu.[20][21] Du kan også velge tekst med [ctrl]-[shft] og [←][↑][↓][→]. Etter å ha valgt litt tekst kan du prøve å hoppe rett inn i lenke-dialogen med [ctrl]-[K]. Skriver du [[ så fungerer dette også, men kanskje ikke helt som du hadde ventet.

Det var reklamen. Jeg får ikke [ctrl]-[M] «fjern tekststil» til å fungere. [ctrl]-[Y] «redo» er vanligvis «gjenta» og ikke «gjør om», og forutsetter «undo» eller «angre». Det er sikkert mer. — Jeblad 14. mar. 2016 kl. 01:48 (CET)

Byline og dataelementer[rediger kilde]

Infoboks biografi bør oppdateres til å håndtere billedtekst og byline. Utsagn om bilder kan ta skaper (P170), bildetekst (P2096) (alias på det vanligere billedtekst), per (P585), og lisens (P275). Dette vil se ut som på bilde for Trygve Rønningen. Vi kan antakelig gjøre det meste av disse oppdateringene med en bot, med unntak av selve billedteksten.

Den eller de som oppdaterer infoboksen; det kan være flere skapere av et verk og alle skal i utgangspunktet listes, men det skal kun brukes en billedtekst og den skal velges utfra tilbakefallslista for det aktuelle språket. Hvis det er veldig mange skapere av et verk så er det litt forskjellig hvor mange og hvordan de skal listes. Egentlig avhenger formen av lisensen som er valgt, og det gjør det vanskelig å få dette korrekt. Jeg er for å velge en metodisk kreditering ala Harvard, men skal kreditering bli formelt korrekt så må det håndteres individuelt for hver enkelt lisensmodell.

Før noen spør om hvorfor vi krediterer bilder så bør de lese Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-17#Kreditering i byline. Det er en tråd Wikipedia:Torget/Arkiv/2015/november#Wikidata & bildetekst/byline som er aktuell, og en tråd om en tilleggsfunksjon Wikipedia:Tinget/Arkiv/2015-48#Billedkreditering rett fra Commons. Tilleggsfunksjonen vil la være å legge inn tekst hvis det legges noe i infoboksen, også om dette kommer fra Wikidata. — Jeblad 8. mar. 2016 kl. 23:39 (CET)

Dette har kommet opp på d:Wikidata:Project chat#Files, qualifiers, and licenses. Jeg kan ikke se at vi kan følge disse brukernes meninger uten å bryte konsensus på nowiki og nnwiki, og norsk åndsverkslovgiving på området, gitt den tekniske løsningen som ikke lar oss hente disse dataene fra Commons. Det blir kanskje en løsning i fremtiden, men inntil den kommer så er det enten å bruke de tilgjengelige mulighetene på Wikidata eller en tilleggsfunksjon som gjør det samme. Vi har ingen konsensus på å slå på tilleggsfunksjonen for alle brukere, dermed blir det qualifiers på Wikidata. Hvis vi ikke kan bruke noen av dem er konsekvensen å fjerne bruk av billeddata fra Wikidata i infoboksene og revertere til transkludering fra Commons som tidligere. Da har vi kontroll på opphavsmann og lisens. — Jeblad 12. mar. 2016 kl. 14:46 (CET)
Hvilken tilleggsfunksjon snakker du om? Hvis det er "Tekst fra Commons i infobokser" så kan jeg ikke se at den løser byline-problemet for oss uten videre? Stigmj (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 23:25 (CET)
Det er mere data tilgjengelig enn det vi bruker (eksempel 1 og eksempel 2 fra Camilla Collet) og vi kan be om enda mer metadata (lisens f.eks.). [22] Merk at det fortsatt er uløste problemer med bruk av "no" for å hente metadata.[23]Jeblad 13. mar. 2016 kl. 00:08 (CET)
Personlig ønsker jeg ikke bruk av byline på mine bilder så lenge det er mulig å kreditere meg i artikkelens metadata (som vel mer eller mindre er historikken). Når alt blir så veldig automatisk frykter jeg at dette ikke blir så lett å overholde. Ters (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 07:35 (CET)
Da må du bruke CC-by-sa og skrive en tekst om hvordan du ønsker kreditering, men merk at CC-by-sa impliserer varsel om kreditering slik metadata på Commons er satt opp og fungerer per idag. Vi har ingen løsning for kreditering av bilder i artiklenes historikk (utover at de finnes i revisjonene), og heller ingen løsning for å korrigere historikken om noe utelates. Merk at hvis du tar bilder av andres verk så kan du ikke endre deres rett til kreditering av deres verk, som er gitt av åndsverksloven §3 og §4. — Jeblad 14. mar. 2016 kl. 08:05 (CET)
At et illustrasjonsbilde følges ad av tilleggsinformasjon i form av en beskrivelse og byline, tilfører i alle tilfeller artikkelen noe, og bør med. Hva som nøyaktig kreves i henhold til lisensene generelt, eller norsk åndsverkslovgiving spesielt i de tilfellene det måtte gjelde, er likevel interessant å diskutere. Både Creative Commons og åvl. §3 (lovdata) sier at fotografen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier. «God skikk» er likevel en dynamisk norm som kan tilsi ulik navngivelse i ulike tilfeller til ulik tid. Olav Torvund omtaler for eksempel ideelle rettigheter her, og påpeker også at navngivelse ikke er en absolutt rett, men begrenset gjennom modifiseringen av normen for god skikk. Han gir også eksempler på tilfeller hvor det er i henhold til god skikk å helt utelate navngivelse. Ellers kan man jo eksempelvis se nettaviser med navn på fotograf nederst i artikkelen, mens mange bøker har bildekrediteringer samlet bakerst i boken. På Wikipedia trykker du direkte på bilde og får opp fullstendig informasjon om lisens og opphavsmann, hvilket er minst like tilgjengelig som om du må skrolle nedover eller bla til siste side i en bok. Få andre Wp-versjoner enn her bruker byline i stor utstrekning. Wikipedia-skikk, om den nå er god eller ikke, er utvilsomt at man trykker for å få opp navngivelse og lisensinfo. Om dette i vårt konkrete tilfelle er i henhold til «god skikk» etter norsk lov dersom denne kommer til anvendelse, må man uansett til domstolen for å få et endelig svar på. Det kunne være interessant å høre fra Jeblad eller andre på OTRS om manglende byline direkte i artikkelen faktisk er noe noen klager på? Da det er sagt; blant alle mer og mindre nyttige bot-jobber som kjøres på prosjektet, ville det ikke vært mulig å hente ut linjen for opphavsperson og legge til byline i artiklene der det mangler? Byline kan ligge lokalt selv om resten av infoboksen hentes fra WD, og vi er da ikke avhengig av at andre prosjekter legger særlig til rette for oss. mvh --Ooo86 (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 10:13 (CET)
Problemet oppstår ved gjenbruk hvor billedlenka blir brutt. Det enkleste eksemplet er at noen skriver ut en artikkel, men situasjonen oppstår i nokså mange tilfeller. Henter vi kun billedlenka fra Wd så er det ikke gitt at billedkreditering vil være korrekt etter at bilde blir oppdatert på Wd, vi må ha en beilledkreditering som følger bilde som er brukt. Tenk Skagenmalerne hvor bildet byttes ut med et annet og en ikke lengre har samme opphavsmann. — Jeblad 14. mar. 2016 kl. 10:19 (CET)
Ja, det kan lage krøll. Men, kan det være et alternativ å legge over selve filnavnet lokalt også? Når vi først har et illustrasjonsfoto i en infoboks, hvor viktig er det egentlig for oss at dette skal endres frem og tilbake av brukere som ikke er inne på no:wp? Det er kanskje en brutal holdning til WD, men er det ikke bare en fordel om vi selv tar uttrykkelig stilling til bildebruk i våre norske artikler? mvh --Ooo86 (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 11:08 (CET)
Et problem med å hente opphavsperson (og beskrivelse) fra Commons (via Wikidata) er at utforminga av disse opplysningene på Commons er veldig lite standardisert. Det vil derfor kunne bli mye rar og uforståelig informasjon i artiklene våre, og jeg er ikke sikker på om vi kan/vil/bør prioritere arbeidet med å rydde i dette på Commons. Se noen eksempler i denne diskusjonen. Hilsen GAD (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 11:45 (CET)
(marg) Bare så vi ikke blir for sikre på at vår manuelle måte å legge inn bilder på gir de riktige krediteringer vil jeg vise til en side hvor krediteringen har vært feil i over 6 år. Jeg har ikke rettet den, feilen tåler sikkert stå til denne diskusjonen arkiveres, selv om artikkelen har vært redigert siste uken og ganske sikkert også lest. Ja, jeg har sett skjermdump fra den på Twitter nylig. Byline er til en Flickr bruker som la det ut under en lisens som ikke er lov på Commons. Bildet ble slettet, men bildetekst ikke slettet hos oss. Den ble heller ikke endret av den som la inn nytt bilde. Slike feil kan oppstå så lenge bilde og bildetekst ikke hører hjemme sammen. Jeg tror derfor vi bør automatisere dette, og hente bildeteksten enten fra Wikidata eller fra Commons hvis/når Commons får sin versjon av Wikidata. Den store jobben blir da å legge inn gode beskrivelser tilknyttet bildene, det er det lite av i dag. Haros (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 13:08 (CET)
@Ooo86: Vi har ikke så mange i den norske køen, kanskje en i måneden eller noe slikt, men det er en del om en ser på alle køene. De sakene som kommer er imidlertid «ubehagelige». — Jeblad 14. mar. 2016 kl. 14:07 (CET)
(Prøver å holde innrykket tilsvarende det jeg svarer på, men det blir rart dette her.) Det er det ikke det at jeg vil utelate navnegivelse, det er bare det at kreditering for teksten ligger ved siden av, og blir ikke med på utskrift, mens bilder navngis i selve artikkelteksten, enten det er hardkodet (med alle de utfordringer det tydeligvis har) eller brukt mal/«magi» som bare får det til å se sånn ut i presentasjonen av artikkelen. Resultatet er at jeg får mer eksponering for mine bilder skutt fra hofta, enn for artikler jeg har brukt mange timer på. Det er dem samme lisensen som gjelder for både tekst og bilder. Alt jeg egentlig ber om er at begge blir kreditert tilsvarende, i alle fall der hvor jeg har bidratt med både tekst og bilde. Sammenligning med kreditering i bøker og aviser blir litt rart, for de har, så vidt vi kan se, ikke skillet mellom innhold og metadata på samme måten, og tekstforfatteren er til gjengjeld minst like godt navngitt. Et annet aspekt er jo at illustrasjoner kan være like mye et samarbeidsprosjekt som teksten. Mye her ligger riktignok utenfor hva et enkelt Wikipedia-prosjekt rår over, i den tekniske løsningen Commons er. Ters (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 18:08 (CET)

Direkte lenker til Bokhylla i bibliografier[rediger kilde]

I fanen Referanser i hver av de (pr i dag) 3 728 015 publikasjonene i Nasjonalbibliotekets database er det en ferdiglaget {{kilde bok}}-mal for lettere å kunne lenke lenke fra Wikipedia.

Jeg ser at spørsmålet om direkte eksterne lenker (ikke via referansenoter) til bokhylla.no har vært diskutert et par ganger tidligere. Altså lenking fra bibliografi-seksjonen, ikke fra brødteksten, feks Hans Skjervheim. Men jeg er i villrede hva som er konsensus. Beklager å rippe opp i gamle diskusjoner. --Mvh Erik d.y. 10. mar. 2016 kl. 14:26 (CET)

Etter mye diskusjon så tror jeg det ble til at lenker kunne brukes hvis det ble påført ISBN-kode, men det beste er nok å bruke {{kilde bok}} selv om denne har noen merkeligheter, og bruke URL til Nasjonalbiblioteket ([24]) eller Oria ([25]) der de finnes. — Jeblad 10. mar. 2016 kl. 16:08 (CET)
Direktelenker til den (vanligvis) eneste skannede versjon av norske bøker som er opphavsrettslig klarert for publisering på nett er den suverent beste måten å forbedre bibliografiavsnitt på. ISBN-lenker har elendig brukervennlighet fordi bøker før 1971 mangler ISBN helt, og nyere bøker har forskjellig ISBN for forskjellig utgaver av samme bok og for e-bok og p-pok. Dermed består lenkesiden Spesial:Bokkilder typisk av 15 råtne nettbutikklenker og 5 fungerende lenker til papirutgave i bibliotek. Hvis vi mener alvor med oppfordringer til elever og studenter til å bruke Wikipedia som beste inngangsport til å finne god litteratur og primærkilder, er nb.no-dyplenking beste kvalitetshevingstiltak jeg kan komme på.
Etter endel masing var Nasjonalbiblioteket villig til å legge til en {{kilde bok}}-mal for å generere {{kilde bok}}-fra bibliografidatabaser (se bilde), noe som gjør det enklere å referansebelegge Wikipeida-artikler. H@r@ld (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 21:54 (CET)
Grunnen til at vi bruker ISBN-kode og ikke kun lenker til nettsteder som Bokhylla er at vi er et nettsted på norsk og ikke for Norge. Dermed kan vi ikke basere oss på lenker som kun fungerer her på steinrøysa. — Jeblad 14. mar. 2016 kl. 22:15 (CET)
nb.no-lenkene fungrer utenfor steinrøysa, dvs. ikke-norske IPer også. De sender da brukeren til en bibliografisk metadataside, men uten skanna boksider (som ser slik ut). Hvis boka har falt i det fri opphavsrettslig er også skanna sider synlig i utlandet og boka er nedlastbar.
Hva en norskspråklig bruker i utlandet gjennom Spesial:Bokkilder skal med 15 råtne lenker i nettbokhandlere og 5 lenker til bibliotekbøker de neppe kan fjernlåne i utlandet, er høyst uvisst. H@r@ld (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 22:51 (CET)
Grunnen til at vi bruker ISBN-kode og ikke kun lenker til nettsteder som Bokhylla er at vi er et nettsted på norsk og ikke for Norge. Dermed kan vi ikke basere oss på lenker som kun fungerer her på steinrøysa. — Jeblad 14. mar. 2016 kl. 22:15 (CET)
Hmm! Her er vel «jatakk! Begge deler!» på sin plass. Selv om vi er en del av et internasjonalt nettverk, er det vel mange av publikasjonene som ikke ennå finnes på andre språk. De vil vel da være for spesielt interesserte, som f.eks studenter og lignende + en ikke ubetydelig del av norske lesende. Altså er NB helt på sin plass. Ditto for den internasjonaliserte oversikten.
Selv har jeg en boksamling som ikke er digitalisert, og med en del bøker fra før 1971. Jeg bruker dem av og til til referanser. Skulle noen finne at NB har boken, er det helt OK å legge inn.
Minuset med de nye referansemalene oppdaget jeg her forleden: Hvis tittelen på boken eller publikasjonen er et flertydig ord som blir internlenket, er det ikke alltid så enkelt å finne ut hvor lenken er gjemt, når jeg skal fikse til direktelenker. Mitt ønske blir da, at en aldri lenker ord inne i slike maler. Danskene gjorde det med «BT», og det ble en del hodesvette selv om jeg visste det var slik. (Bergen er nok ikke Berlingske) --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 23:27 (CET)
Det er over år etablert en ikke ubetydelig konsensus på at ISBN-kode skal oppgis. Det er også en ikke ubetydelig enighet om at lenker til Bokhylla er en god ting. Det er derimot ikke noen enighet om at lenker til bokhylla kan erstatte hverken ISBN-kode eller ordinær kildeangivelse. Bruk kildemalen, da oppgis både lenke til Bokhylla og ISBN-kode, og en følger konsensus. — Jeblad 14. mar. 2016 kl. 23:39 (CET)

Filmarbeidere - relevans?[rediger kilde]

Jeg finner ikke noe spesifikke relevanskriterier for filmarbeidere, men antar at regissører uten videre er relevante, ihvertfall de som har laget minst 2 filmer. Frida Eggum Michaelsen omhandler det som ser ut som en filmklipper, har vunnet 1-2 priser, synes den er i grenseland. Synspunkt? --Mvh Erik d.y. 11. mar. 2016 kl. 14:33 (CET)

Her var det veldig stille..... ;) Kanskje slettenominere? --Mvh Erik d.y. 13. mar. 2016 kl. 11:54 (CET)
Tror det er trygt å gjøre.--Telaneo (Diskusjonsside) 13. mar. 2016 kl. 11:58 (CET)
OK, tar deg på ordet :) --Mvh Erik d.y. 14. mar. 2016 kl. 16:27 (CET)

Holocaust eller holocaust?[rediger kilde]

Tenkte å korrigere Holocaust til holocaust, på grunnlag av korrekturavdelingen som skriver «har mange sett så ofte på engelsk at de tror det også på norsk skal skrives med stor h, men det skal det altså ikke». Holocaussenteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) skriver det vistnok med stor H, og ut fra hovedartikkelen fikk jeg en forståelse av at det var valgfritt. Noen synspunkter? --TorbjørnS-AWB (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 17:29 (CET)

Kanskje best å lese diskusjonen på Torget fra juli 2013 først. – Ordensherre (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 17:37 (CET)
Ok. Tror jeg skjønner at det kanskje ikke er det smarteste å korrigere... :) --TorbjørnS-AWB (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 17:39 (CET)
Tror det er lurest å holde seg unna å rette det ordet ja.--Telaneo (Diskusjonsside) 13. mar. 2016 kl. 17:47 (CET)
Uten å ta opp den gamle diskusjonen så er det muligens lurt å være klar over at i mange artikler så omtales et eller annet fenomen som er blitt et begrep. Da kan det ha utløst endring av skrivemåte både til former med og uten stor forbokstav. Når vi angir slikt i løpende tekst så kan vi også få merkelige endringer av bokstaver i titler vi lenker til. Og ikke minst husk på at begreper du tror kun brukes på en måte kan ha flere betydninger, hvor ikke alle skal skrives med stor (eller liten) bokstav. — Jeblad 13. mar. 2016 kl. 20:06 (CET)
Nå ønsker ikke jeg heller å ta opp denne diskusjonen, men synes bare det må påpekes at det er ikke Wikipedia som bestemmer stavemåten på noe som helst, uansett hvor mange stavemåter som har måttet utvikle seg her - og det er et faktum at på Wikipedia utvikler det seg de helt utroligste stavemåter. Og, etter å ha holdt på med dette i en uke nå, er jeg også blitt mer og mer sikker på at wikipediaartikler er med på å gjøre at slike språkfeil utbrer seg andre steder også, eller sagt rett ut, at Wikipedia bidrar til å forringe språket. Men, det er bare min personlige oppfatning. Når man har et statlig organ i dette landet som faktisk har som jobb å gi brukere råd om hvilke skriveformer som er tillatt eller ikke, så blir det feil å bare akseptere alle mulige språklige former fordi noen har en oppfatning om at sånn og sånn. Det er subjektivt, og så vidt jeg vet er en av de viktigste reglene som gjelder på WP at man ikke skal være subjektive. TorbjørnS (ʦ) 14. mar. 2016 kl. 15:28 (CET)
Helt enig!--Odd M. Nilsen (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 15:44 (CET)
Vi er ikke underlagt Norsk språkråd her inne. Dette ble forøvrig diskutert for noen år siden.--Ezzex (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 15:46 (CET)
Det er vel ingen som er underlagt Norsk språkråd, annet enn offentlige institusjoner som skal er pliktig til å følge deres råd (slik jeg har forstått det), men det er jo komplett umulig å ha et system der man lar hver enkelts mening om hvordan ting skal skrives være gjeldende. Vi er vel underlagt noen form for ordbøker, eller er det jo fritt frem for å skrive hvordan man vil,og all korrektur av skrivefeil - uansett grad og omfang, må jo i så fall opphøre per nå. TorbjørnS (ʦ) 14. mar. 2016 kl. 17:07 (CET)

13 000 historiske bilder på nett[rediger kilde]

Idag åpner Arkivverket sitt digitale historiearkiv med bilder. De fleste bildene er enten CC-by-lisensiert eller helt i det fri, men OBS! noen har CC-by-nc-llisens, og dem kan vi som kjent ikke bruke. Ikke desto mindre burde det være mye å plukke herfra. Asav (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 08:54 (CET)

Takk for tipset. -- Vinguru (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 09:10 (CET)
Suverent. Kan vi laste opp CC-by til Commons uten videre? --Mvh Erik d.y. 11. mar. 2016 kl. 11:35 (CET)
Bare ikke sett i gang noe slags ukritisk masseopplasting av bilder derfra for da tror jeg vi ender opp med veldig mye duplikater. Ser ut til at en god del av det som ligger der er ting som alt lastet opp av Riksarkivet eller importert fra div. bibliotek/arkiv på Flickr. TommyG (d^b) 11. mar. 2016 kl. 11:54 (CET)
Bør nok sjekke, ja, og det har vært mye CC-by-NC blant det som er innenfor min interessesfære. -- Vinguru (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 12:32 (CET)

Forresten er bildene lagret i tif-format. Det er et godt arkivformat, men litt for tungt for vårt behov. Jeg anbefaler at man konverterer bildene til .png før man evt. laster dem opp til Wikimedia Commons. Asav (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 14:26 (CET)

Spørsmål: Har funnet et bilde som kan være aktuelt for en bildeløs artikkel her på no:wp. Under regler for gjenbruk står det oppgitt Lisens: CC BY-SA. Den regner jeg med er grei. Spørsmålet er hva oppgir jeg på Commons? Malene for CC BY-SA på Commons heter jo enten 1.0, 2.0, 3.0 eller 4.0? 176.11.182.149 11. mar. 2016 kl. 14:40 (CET)
Jeg skulle anta 4.0 er aktuell, siden bildene nettopp er offentliggjort, og versjon 4 er over to år gammel. Asav (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 14:52 (CET)
Angående TIF-format så har vi hatt en diskusjon om dette tidligere, og tilbakemeldingen er at vi skal bruke beste oppløsning tilgjengelig. Er dette TIF så bruker vi TIF. Ikke konverter bilder lokalt, dette skaper datatap som vi ikke kan rekonstruere. Kan forøvrig legge til at nettopp nowiki er grunnen til at størrelsesbegrensingen for TIF er så høy som den er. — Jeblad 11. mar. 2016 kl. 19:36 (CET)

Kommentar fra Riksarkivet på Facebook tidligere i dag: Vi vil foreta en masseopplasting til wikimedia av alle bilder som kan publiseres der. [26] Blue Elf (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 18:40 (CET)

Det høres ut som veldig gode nyheter. Har alt blitt importert veldig mye bra fra bla. Riksarkivet på Flickr og ut fra det de sier der så er det bare en liten del av det totale arkivet. Skal bli spennede å se hva som dukker opp etterhvert. TommyG (d^b) 11. mar. 2016 kl. 18:52 (CET)

Nettstedet virker ikke, men har noen funnet bilder der som ikke allerede finnes og kan hentes fra Digitaltmuseum? Pål N. (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 19:02 (CET)

De er visst litt overbelastet akkurat nå. Face-smile.svg Blue Elf (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 19:04 (CET)

Det ser ut til at alle bildene fra statsarkivet i Kristiansand er påført NC-lisens. Jeg setter et spørsmålstegn ved det, men her og nå tør jeg ikke slå fast sikkert at det er feil. I tillegg finnes det også noen tilfeller der bilder er dobbeltmerket, både med at de er falt i det fri, og en fri eller ikke fri Creative Commons-lisens. Men mye er klart og tydelig brukbart for oss. Blue Elf (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 19:04 (CET)

Fenrik Werner Christie på flyving mens de siste forberedelsene blir gjort før start av flyet.

Det er to problemer såvidt jeg kan se etter å ha lastet ned og satt opp et bilde til bruk i Werner Christie (1917–2004). Det er ikke enkelt å finne frem til fotografen, denne er gjemt bort i taggen som brukes på bildet. Det er heller ikke vist til noen spesifikk utgave av CC-by-sa, som ikke er et problem for Arkivverket, men som skaper en uklarhet ved gjenbruk. De bruker også sa-versjonen, og denne skal såvidt jeg har forstått følges av en klargjøring om hvordan den skal tolkes. Jeg kan ikke se om det finnes noen slik klargjøring. Vi presiserer for eksempel hva som er tilstrekkelig kreditering. Kopi av e-post på Ticket#2016031110022331. — Jeblad 11. mar. 2016 kl. 20:46 (CET)

Fikk et svar som ikke gjorde meg mye klokere. Såvidt jeg kan se mangler mange av bildene nødvendig informasjon (fotograf), uten at det er godtgjort at det er grunnlag for at fotografiets eier kan gå inn i fotografs sted (ukjent fotograf). — Jeblad 15. mar. 2016 kl. 09:34 (CET)

Brudd på opphavsrett[rediger kilde]

Jeg har kontakt med en bidragsyter som mener opphavsrett har blitt brutt og jeg skal forsøke å veilede vedkommende i hvordan en går frem. Men hvordan? Jeg forsøkte å finne en mal for det, men det fant jeg ikke. Tilsvarende forsøkte jeg å se etter det på våre hjelpesider, men fant heller ikke noe der.

Som en start er det kanskje en tanke å legge inn mal for brudd på opphavsrett i Avansert/Vedlikehold? I tillegg bør det vel skrives noe om det for hjelpesidene. Når det gjelder hjelpesidene så synes jeg de fungerer dårlig, jeg har tidligere lagt inn et forslag for Wikimedia Norge (WMNO) om å betale en/flere studenter til å arbeide med de i sommer. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar. 2016 kl. 09:52 (CET)

{{Copypaste}} er for mulige opphavsrettsbrudd.--Telaneo (Diskusjonsside) 16. mar. 2016 kl. 09:53 (CET)

Hjelpesiden[rediger kilde]

Hjelpeforsiden ligger på Hjelp:Portal? Jeg synes dette er et litt merkelig navn. Kunne den kanskje heller ligge under Hjelp:Forside/Hjelp:Innhold/Hjelp:Oversikt? Eventuelt, er det kanskje ikke nødvengig med eget navnerom "Hjelp:" i det hele tatt, og hjelpesiden kunne heller ligge under Wikipedia:Hjelp (som på svensk)? Er det ikke uansett veldig mye overlapp mellom det som regnes som "hjelpesider" (se lenker fra Hjelp:Portal) og det som regnes som "prosjektsider" (se lenker fra Wikipedia:Portal)? --Wikijens (diskusjon) 16. mar. 2016 kl. 18:17 (CET)

Hjelpesidene er et eget navnerom som opprettes som standard. Vi har plassert en del hjelpesider i prosjektrommet, og det er uheldig. Prosjektrommet er, vel, prosjektspesifikt. Hjelpesider skal i utgangspunktet være mer gjenbrukbare på tvers av prosjekter, men det er nok blitt en del rot. — Jeblad 17. mar. 2016 kl. 02:16 (CET)

Kart over museer basert på Wikidata[rediger kilde]

Aron Ambrosiani som jobber ved Nordiska museet har laget en kartvisning av hvilke museer som har geografiske koordianater. Fin tjeneste for å sjekke kvalitet og kompletthet for museumskategorien. Lenke: Museer i Norge. Ta en kikk! H@r@ld (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 14:01 (CET)

Mer omfattende og oppdatert oversikt finnes på Kulturrådets nettsider Museene i Norge Mvh Lars Rogstad 17. mar. 2016 kl. 15:47 (CET)

Referanse i Visual Editor (artikkeldato)[rediger kilde]

Det er uheldig at artikkelens dato ikke kommer med når man legger inn ref i Visual editor. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Ezzex (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Delen «Besøkt 3. februar 2010» bør stå bakerst i parantes siden denne informasjonen ikke er en del av kilden.--Ezzex (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 16:27 (CET)
@Ezzex:Dersom du bruker manuell innleggelse av referanse får du med deg kildeartikkelens dato, hvis det er det du mener. (Sitering/Manuell/Nettside) gir en ny meny som du må fylle ut. url + tittel, ++++. Jeg får alltid besøktdatoen til slutt, men ikke i parentes, selvsagt. Besøkt begynner med stor bokstav, så kanskje det er tydelig nok?--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 12:00 (CET)

Aktuelt[rediger kilde]

Ezzex bedriver igjen innsiktsløse og meningsløse endringer endringer i aktueltspalten. Det hadde vært fint om noen kunne stanse vedkommende. Det er intet parti i tysk politikk som kalles «Alternativ.» --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 23:46 (CET)

Det er vel ikke helt fjernt å kalle «Alternative für Deutschland» («AfD») [27] for «Alternativ» i og med at de bruker «Alternative» og med «für Deutschland» som stikktittel. Antakelig er det enklere å bruke «AfD», men det er nok ikke feil å bruke noe annet. — Jeblad 15. mar. 2016 kl. 00:12 (CET)
@Jeblad:I fantasien er alt mulig. Når vi på Wikipedia bruker et partinavn må det imidlertid ha en forankring i en kilde. Partiet bruker ikke dette navnet. Jeg har fulgt denne bevegelsen i tysk presse siden før partiet ble stiftet, og har aldri sett en slik avkortet bruk av navnet anvendt. Partiet er nasjonal-konservativt, derfor blir Tyskland en nødvendig del av enhver bruk av navnet. Den opprinnelige, uhensiktsmessige endringsredigering avskar dessuten de direkte lenkene til tre artikler om valgene. Disse tre artiklene er der hvor man på norsk språk finner mest og helt korrekte fakta om disse valgene, som «alle» snakker om. Dersom noen mener at det er grunnlag for å endre noe her eller der, er det en god idé 1) å tenke seg om, 2) å spørre den som har skrevet den eksisterende tekst. Da kan det tenkes at diskusjonen fører til noe bedre. Dersom man endrer kun fordi man selv ikke liker det man ser, blir det ingen diskusjon. Og vanligvis ingen forbedring. --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 09:00 (CET)
Det er vel igrunnen det som kalles «redigeringskrig» hvor det er to parter, Ezzex og Trygve Nodeland. Begge parter bør anta gode hensikter om motparten. Når du skriver at en skal spørre den som har skrevet en eller annen tekst, så er det nettopp det sentrale med eierskap. Be bold, endre teksten til noe som er bedre. — Jeblad 15. mar. 2016 kl. 09:20 (CET)
«Vær dristig, skjønn jomfru, men ikke altfor dristig.» Når Jeblad mener at jeg går for langt i en redigering - eller for kort - bruker han epost eller diskusjonssiden. Han omredigerer ikke etter det som faller ham inn i hodet, og fullt av POV. Slik bør det være. Krig kan forøvrig føres på de mest subtile måter. --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 11:11 (CET)
Denne aktueltseksjonen henviser til blodferske nyhetssaker og det ligger i sakens natur at man bør bruke kraftigere språk her enn i være leksikon artikler. Dessuten, i slike begrensede nyhetsspalter er det begrenset med plass og da har man liten mulighet til å utdype. (Du hadde dessuten ikke skrevet noe om denne saken i den aktuelle artikkelen du henviste til i Aktuelt-spalten).--Ezzex (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 15:10 (CET)
@Ezzex:Dersom du sikter til at det ikke var laget lenker i artikkelen om partiet, til valgartiklene, har du helt rett. Det kunne i og for seg enhver ha gjort, men det er nå på plass. Dersom det skulle være behov for å omredigere i aktueltspalten, mener jeg. Dette er jo i noen grad ferskvare. Jeg prøvde å forkorte partiets navn til AfD, men det syntes andre var for lite kjent, og utvidet teksten, noe jeg kan forstå. Men jeg tror kanskje ikke de alternative redigeringsforslagene som inkluderte lange ord som høyrepopulistiske eller innvandringskritiske, i tillegg til kraftig (fram) tok så mye mindre plass. At det gjelder en regel for eller behov for å bruke kraftigere språkbruk i aktueltspalten enn i artiklene, er noe jeg ikke finner noen enighet om noe sted, og som jeg uansett er uenig i. Det jeg oppfatter at du er en eksponent for, og som tilnærmet den eneste, er at du påtar deg en slags redaktørrolle. Du omredigerer spalten etter en egen policy. Tar ned artikler etter egne prioriteringsregler, eller som her, omredigerer dem. Jeg har bemerket dette ett eller annet sted, en gang tidligere også. Det er lenge siden, og jeg mistet helt lysten til å bidra til denne del av prosjektet. Nå er det ikke lenge siden det kom en oppfordring til å differensiere titlene, og det har jeg forsøkt å bidra til. I den saken vi her har å gjøre med, gjør du en feil, ganske enkelt, og kaller partiet med uriktig navn. Den hensynsfulle, moderate og kollegiale formen ville vært å vente til det ble «din tur», og fremskaffet andre saker som var av interesse. Alternativt stilt spørsmål til meg på min brukerside, og pekt på at teksten var for lang eller om jeg hadde forslag til å endre parti-artikkelen. Ovenfor i denne tråden er et slikt syn kommentert som eierfølelse, som ikke er ønsket. Vel, vi må jo kunne ha eierfølelse til det som er riktig, når alternativet er det uriktige. Jeg aksepterer at når det gjelder aktuelt-spalten har vi dårlig plass. Det er andre som er flinkere enn meg med å formulere slike saker kortfattet, og det aksepterer jeg også uten videre. Men i dette tilfellet var rettingen feil og de alternative lenkene ledet leseren ut på en meningsløs omvei, via delstatsforsamlinger, eller hva det nå var. Mot er en dyd, men det er moderasjon også. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 17:30 (CET)
@Trygve W Nodeland: Jeg forstår din frustrasjon, men jeg kan ikke akseptere at man alltid skal kontakte vedkommende hovedforfatter når man ønsker å endre en overskrift i Aktuelt. Og jeg må legge til at jeg gjorde dette i god tro og forventet ingen reaksjoner. Forøvrig har jeg selv (en rekke ganger) opplevd at bidragsytere har endret min opprinnelige tekst i denne spalten, og jeg har blitt alt i fra glad til kraftig provosert etter endringen. Noen ganger har jeg tilbakestilt og det har noen ganger utartet til en liten redigeringskrig.
Slik jeg ser det var hovedproblemet med det du skrev (eller ikke skrev) at dette partiet (bare) gikk frem i valget. Det synes jeg ikke var noen nyhetssak i det hele tatt (spesi. med tanke på at dette partiet er ganske ukjent for dem utenfor Tyskland og er såpass nytt). Nyhetssaken ligger heller i at partiet gikk kraftig frem og at denne fremgangen var noenlunde uventet. Nyhetssaken ligger også på at årsaken til fremgangen var den store flyktningestrømmen som har kommet til Europa og Tyskland den siste tiden og dette partiets sterk motstand mot dette.
Jeg synes man kan koste på seg noe mere adjektiver i denne spalten enn ellers i Wikipedia. Endringene mine var kanskje i overkant store. Vi er vel ikke helt enige om dette, men jeg skal forsøkt å trå noe mer varsomt i fremtiden (men det kan være vanskelig når man blir ivrig). --Ezzex (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 19:58 (CET)
Det synes jeg var et hyggelig og konstruktivt svar. Du skal slippe å be om lov til å flytte de kommaer jeg eller andre har satt! Det gjelder bare å finne en balanse. Når det gjelder aktueltspalten mener jeg vel at hovedoppgaven ikke er å fortelle hva som foregår ute i den store verden, men hva som finnes på Wikipedia om det som foregår. Den første oppgaven tilkommer journalistene. Vi skal fremheve de av våre artikler som kan forklare bakgrunnen for, og gi korrekte faktaopplysninger om aktuelle begivenheter. Leserne kjenner temaet allerede, men ønsker å vite mer. Når man ser det på denne måten, blir behovet for adjektiver mindre. Leserne får i vårt tilfelle, i tillegg til informasjon om størrelsen av AfDs fremgang, kunnskap om at de grønne vinner valget i største delstaten, - også det mens flyktningene strømmer/-et på, og at valgdeltakelsen var 60+70+70 %. De to siste elementer kunne også fortjent et adjektiv, men ikke hos oss. Synes nå jeg. Takk for diskusjonen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. mar. 2016 kl. 09:09 (CET)
Siden det er krav om at saken er dekket i en artikkel på Wikipedia, er det et svært begrenset antall saker vi kan skrive om i Aktuelt-spalten. Jeg synes derfor lista for hva som er en «nyhet» må ligge lavere hos oss enn hos rene nyhetsmedier. Det er bedre med fem små nyheter enn en tom aktuelt-spalte. Mvh --Mollerup (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 12:39 (CET)

Greit å kjenne til[rediger kilde]

Her er en historie fra en journalist i Bloomberg som har blitt trakassert grunnet avsløring av svindel:

«The Journalist and the Troll: This Man Spent Two Years Trying to Destroy Me Online»

Ut fra egne erfaringer synes jeg spesielt denne var bra:

SitatFriends and colleagues told me appealing to Google was pretty much hopeless, and I found that to be true.Sitat

Bloomberg er jo ikke akkurat noen bygdeavis, når ikke engang de kan gjøre noe med at deres medarbeidere trakasseres på nett fordi de gjør jobben sin så kan det være grunn til å tenke seg godt om både en og to ganger før en går på visse redigeringer her. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar. 2016 kl. 22:49 (CET)

Netttroll kommer i mange utgaver, eksempelvis de som logger av for å spy edder og galle som IP-adresse. På et eller annet tidspunkt kommer vi til å stramme inn på denne praksisen. --Finn Bjørklid (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 15:55 (CET)

Oversette en artikkel, helt eller delvis[rediger kilde]

Jeg har aldri oversatt en artikkel fra en annen språkversjon, verken helt eller delvis – rett og slett fordi jeg ikke synes det er så artig! (Ærlig sak?). Nå er det mulig jeg skal/må oversette en artikkel, og da vil jeg helst balansere meg rundt de fleste fallgrubene. Jeg har forsøkt å se på hjelpesider av ymse slag, uten å finne noen SKAL/MÅ/BØR. Jeg har også sett på noen artikler jeg vet er oversatt, og hadde ventet å finne informasjon om dette på artikkelens diskusjonsside, men der var ingen info.

Spørsmål 1: Skal flytting foregå på et bestemt vis, eller er det bare klipp/lim/redigér som gjelder?

Spørsmål 2: Hva med historikken, alle stakkarer som har redigert før jeg begynner å oversette? Jeg mener å ha sett henvisning til orig.artikkel (på disk.sider) med beskjed om å gå dit for å se historikk. Hvordan gjør jeg?

Spørsmål 2: Det gjelder et arkitektkontor, og jeg har prøvd å finne en tilsvarende artikkel som har forsynt seg med infoboks fra WD, men det har jeg – hittil – ikke funnet. Finnes det? God påske, etterhvert – og på forhånd takk for svar! Kjersti L. (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 14:43 (CET)

Det finnes en mal {{Oversatt}} som kan settes på diskusjonssiden med henvisning til originalartikkelen. Ellers tror jeg endel bare nevner det i første redigering, altså copy-paste og så i red.forklaring "fra svensk wp" e.l. Ellers er det også en mulighet for teknisk å importere historikken fra artikkelen på originalspråket, dette må en administrator gjøre. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 14:50 (CET)
Konkret for at du skal komme raskt videre: Jeg tror det er uproblematisk med klipp/lim/redigér, men som sagt, gjerne en kort henvisning i redigeringsforklaring. Mal på diskusjonssiden og/eller eventuell import av historikk, mener jeg kan ordnes i ettertid. --Wikijens (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 14:53 (CET)
Hoi, det var raskt svar! Takk, Wikijens. Kjersti L. (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 14:57 (CET)
Kan noen svare på spørsmålet om WD-data også, tro? Jon Harald, f.eks.? Kjersti L. (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 15:24 (CET)
Til Kjersti L.: Jeg har oversatt endel artikler (som f.eks denne om Paul Ehrenfest) og stort sett «dumper» jeg inn hele tekstmengden uoversatt og begynner med å oversette ingressen med en gang, så kan interesserte få en første innføring. Sammen med oversettelse ingress og kategorier kobler jeg til Wikidata. Jeg legger også inn en mal for oversatt på diskusjonssiden, deretter oversetter jeg seksjon for seksjon. Har ikke fått noen klager på denne fremgangsmåten, så det betyr vel at det er akseptert. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 16:01 (CET)
Takk, Ulf Larsen! Stemmer ganske bra med det jeg hadde tenkt. Greit tips med ingressoversettelse først osv. Nå håper jeg bare noen ser spørsmålet mitt om WD-infoboks for arkitektkontorer. Kan vel bruke en vanlig firma-boks, antar jeg. Kjersti L. (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 16:32 (CET)

Menn som står i historiebøkene i gullskrift[rediger kilde]

I en artikkel i dagens utgave av VG står det om Espen Haugeland som har blitt tildelt Krigskorset:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/forsvaret/mottar-krigskorset-med-sverd-kastet-seg-over-bombemann-i-kabul/a/23636780/

Videre står det om krigskorset:

Sitat8. mai skriver Espen Haugeland seg inn sammen med menn som står i historiebøkene med gullskrift.Sitat
– Fra VGs artikkel «Mottar krigskorset med sverd: Kastet seg over bombemann i Kabul»

Det høres jo flott ut, men er det sant? Jeg har sendt en e-post til de to journalistene bak artikkelen (gjengitt under) hvor jeg viser at det er en rekke mottakere som det ikke er mulig å finne særlig informasjon om. Dersom nasjonen Norge mener at disse menneskene har gjort en ekstraordinær innsats og ønsker å markere det, så er det vel også rimelig at man sørger for at minnet om de bevares?

Som jeg nevner i e-posten så søkte jeg for et par år siden om 200 tusen for å forsøke å grave frem mer informasjon om de vi ikke har noen biografi om, men det blir avslått. At jeg som amatør ikke får midler til dette har jeg ingen problemer med å akseptere, men at forsvaret ikke selv tar fatt og løfter glemselen fra de mottakerne vi vet lite eller ikke noe om, det forstår jeg ikke.


Hei, jeg har lest artikkel om krigskorset til Espen Haugeland. Der står det blant annet at "8. mai skriver Espen Haugeland seg inn sammen med menn som står i historiebøkene med gullskrift".

Er det korrekt? Hvor finner man f.eks informasjon om Roy David Page, Maurice Polo og Leon Słupieński? En engelskmann, franskmann og polakk som har fått Krigskorset.

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_tildelinger_av_Krigskorset

https://no.wikipedia.org/wiki/Krigskorset

Wikipedia på bokmål/riksmål har flere gode artikler om Krigskorset, men vi savner biografier om en rekke av mottakerne. Gjennom vårt nettverk av bidragsytere har jeg forsøkt å få dekket disse, men en rekke gjenstår.

For en tid siden søkte jeg Forsvarsdepartementet om 200 tusen for å forsøke å få skrevet korte biografiske omtaler om flere av disse mottakerne, men det ble avslått. Det er forståelig, jeg er kun amatør, men det er paradoksalt at staten ikke selv tar tak i og får utarbeidet biografier om de vi ikke har informasjon om, så de få som har gjort seg fortjent til landets høyeste utmerkelse ikke forblir glemt.

Med vennlig hilsen

Ulf Larsen


En tilknyttet sak, i forbindelse med skriving av dette innlegget fant jeg denne artikkelen på nettstedet krigskorset.no - for meg virker likheten med vår artikkel om Clarence Peacock. Det synes som enten en direkte avskrift fra vår artikkel, eller omvendt. Hvis vår artikkel har kopiert teksten så bør artikkelen slettes og skrives på ny, dersom det er nettstedet som har kopiert vår artikkel bør de gjøres oppmerksom på det og kreditere Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 13:46 (CET)

Jeg tror nok det er nettstedet som har gjenbrukt Wikipedia.
Ellers forsøker jeg å holde øye med om det kommer ny informasjon angående utmerkelsen og mottakerne. Et historikerprosjekt har arbeidet noen år og det kommer nye opplysninger om tildelingspraksis og andre ting som gjør at artikkelen vår må revideres. Det sies at artikler skal komme i Norsk Militært Tidsskrift og det er nå tilgjengelig på nett. Jeg ser fram til at mer publiseres. Det står en nyttig artikkel i siste nummer (4/2015). Når det gjelder mottakerne, ser det ikke ut til at det skjer så mye. Kanskje kan det komme opplysninger om norske mottakere, men de utenlandske virker det ikke å være så mye oppmerksomhet om. – Ordensherre (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 14:52 (CET)
Til Ordensherre: Skal sende en e-post til nettstedet krigskorset.no og høre hva de tenker om saken, eventuelt få de til å kreditere Wikipedia.
Interessant at det er i ferd med å komme ny informasjon om emnet, men trist at det ikke gjøres noe med de utenlandske mottakerne. Jeg har hatt noen runder med e-post til ulike bidragsytere på Wikipedia på polsk, fransk og engelsk, uten at så mye kom ut av det. Skal gjøre et nytt forsøk gjennom Wikimedia UK, om de har kontakt med en historiker som kan påta seg et slikt oppdrag så er det mulig at en kan få støtte til det fra forsvaret. Ulf Larsen (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 16:03 (CET)

Da har jeg sendt e-post om saken til nettstedet krigskorset.no (se kopi under):


Emne: Mulig kopiering, uten henvisning, av artikkel på Wikipedia

Hei, jeg er Ulf Larsen, frivillig bidragsyter til Wikipedia. Jeg kom over denne artikkelen om en mottaker av krigskorset:

http://www.krigskorset.no/pages/mak-peacock.html

Artikkelen synes sammenfallende med denne artikkelen på Wikipedia:

https://no.wikipedia.org/wiki/Clarence_Peacock

Som en ser av artikkelens redigeringshistorikk ble den opprettet først:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Clarence_Peacock&action=history

For meg virker det følgelig som nettstedet krigskorset.no har kopiert deler eller hele artikkelen, uten å henvise til Wikipedia.

Når det gjelder gjenbruk av stoff så har Wikipedia en svært åpen linje på dette og vi oppmuntrer til gjenbruk av det som er lagt ut på våre nettsider. Det forutsettes imidlertid at det vises til hvor stoffet kom fra, såvidt jeg kan se er det ikke nevnt noe om det i artikkelen. Det er tilstrekkelig om det legges ut en kort tekst hvor det f.eks står at stoffet er basert på en artikkel i Wikipedia på bokmål/riksmål.

Med vennlig hilsen

Ulf Larsen, frivillig bidragsyter til Wikipedia


Så får vi se hva som kommer ut av det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. mar. 2016 kl. 15:16 (CET)

Har fått et svar fra nettstedet krigskorset.no - det ble lovet kreditering, men lite har skjedd så langt. Følger det opp over påske om ikke noe har skjedd da.

Når det gjelder å få biografier over mottakere av krigskorset så har jeg tidligere vært i kontakt med Wikimedia UK (fant det i gmail's utmerkede e-post arkiv), men dessverre ikke noe resultat av det den gang, så det har vel lite for seg å purre den veien nå. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mar. 2016 kl. 20:57 (CET)

Ola Tjørhom[rediger kilde]

Artikkelen Ola Tjørhom trenger omarbeiding. I og med at det er lite tekst på siden så er det en fordel om noen nye ser på den. Det vil si slett all tekst og start på nytt. (Inklusive historikk!) — Jeblad 19. mar. 2016 kl. 00:00 (CET)

Fergenavn[rediger kilde]

Dette med skipsnavn ser ut til å være et evig tema, men jeg blir jo litt forvirret. Jeg tenker spesielt på ferger denne gangen, da det jo er skip som gjerne er i daglig drift. Noen av Bastøfergene har byttet navn, og har derfor også byttet navn her på Wikipedia, jeg tenker da på «Bastø VII» og «Bastø VIII», som tidligere var «Bastø IV» og «Bastø V». Samtidig ser jeg at ferger som for eksempel «Sogn», «Skutvik» og «Lustrafjord» har sine artikler under originale navn. Hva er årsaken til dette? Er det fordi det er folk som holder til i for eksempel Nordhordland og Hardanger mener at «Alversund» og «Odda» er langt mer kjent enn «Sogn» og «Lustrafjord», og at stakkarane i Indre Sogn heller får føye seg? Jeg ser i historikken at «Sogn» på et eller annet tidspunkt er blitt flyttet til «Alversund». Blir ikke det i så fall en avgjørelse som utfordrer NPOV? Floyd (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 12:00 (CET)

Dette kan jeg lite om, men jeg ville vel forventet å finne et skip under det nyeste navnet. Unntaket er vel kun hvis skipet er overveldende mer kjent under ett av sine tidligere navn. --Mollerup (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 12:58 (CET)
Egentlig er dette et nesten umulig spørsmål som har blitt debattert før. Tror man kom frem til at det var best å legge på opprinnelig navn, men det er så mange ulike varianter ute å går i kategoriene om skip at noen regel fins vel ikke, og om den fins blir den ikke brukt. Et argument med hva som er best kjent navn er så som så. Når det gjelder ferger er de stort sett best kjent for enkelte under det navnet de hadde når de gikk på det aktuelle sambandet de selv benyttet ofte. Eksemepet som du tar opp med «Skutvik», som før het «Lødingen» viser dette. For meg, og andre som tidligere benyttet Lofotsambandene, vil dette skipet på en måte alltid hete «Lødingen», og alle de gangene jeg har reist med det har det hett det. For folk bosatt på Senja (tror det er der den går) vil nok dette skipet for de fleste bare være «Skutvik». Det er litt enklere å avklare «mest kjent navn» på skip som har andre funksjoner. En danskebåt vil være mest kjent under det navnet det hadde som danskebåt, mens da det gikk i fergefart i en annen del av verden tidligere hadde det navn som for de fleste nordmenn er helt ukjente. --TorbjørnS (ʦ) 19. mar. 2016 kl. 17:35 (CET)

Mormonere og kristne[rediger kilde]

Det kan være interessant å få bekreftet, kanskje fra en av Wikipedias teologer (som f.eks. Ctande), hvordan mormonere bør registreres i religionsstatistikker. Jeg er nokså overbevist om at de ikke kan regnes med blant kristne trossamfunn - og baserer det blant annet på at de ikke inkludert i De forente bibelselskaper (United Bible Societies) og har en lære som går på tvers av sentrale kristne dogmer. --Hovde (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 17:00 (CET)

De regner seg selv som kristne, og det er vel neppe opp til Wikipedias bidragsydere å bestemme hvem som evt. slipper inn i himmelen i kraft av å følge «sentrale kristne dogmer», og Wikipedia blir heller ikke redigert av De forente bibelselskaper. Om man skulle følge Hovdes logikk, kunne man ikke omtale Ahmadiyya som muslimsk fordi mange muslimer mener det ikke er det. Det er ikke måte på hvor mange religioner som oppfatter konkurrerende trosretninger som falske, så det er ikke en målestokk Wikipedia bør overta. Asav (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 17:49 (CET)
Amen. --Andrez1 (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 18:14 (CET)
Støtter Asav her.--Ezzex (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 18:16 (CET)
En religion som insisterer å kaller seg Jesu kristi kirke av de siste dagers hellige med domene jesukristikirke.no høres unektelig ut som er av de mange tusen variantene av kristendommen. H@r@ld (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 20:57 (CET)
Her må vi ta utgangspunkt hvordan trossamfunnet definerer seg selv, men i artikkelen er det jo naturlig å nyansere hvordan andre ser på saken (som i tilfellet med Ahmadiyya. På den annen side: Ting skjer. Kristendommen begynte vel også som en jødisk sekt (som kjent var jo Jesus jøde, og ikke kristen), men regnes vel av de færreste som en gren av jødedommen i dag. Tror det er tryggest å holde oss til hvordan f.eks. mormonerne plasserer seg selv (åpenbart som kristne), og holde oss unna teologiske analyser. --Mvh Erik d.y. 14. mar. 2016 kl. 21:14 (CET)
Jeg skulle gjerne ønsket at en av teologene hadde ytret seg i denne sammenhengen, men når de ikke gjør det på norsk Wikipedia - er det jo alltid mulighet å se hvordan andre prosjekter plasserer mormonerne i religionsstatistikker.--Hovde (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 22:25 (CET)
denne forsøker å plassere mormonerne innenfor en bredere kristen bevegelse hvor det å gjenopprette noe tapt var målet. --Andrez1 (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 23:38 (CET)
Mainstream kristne har et sett læresetninger som er nokså vidtfavnene. Både protestanter, katolikker og ortodokse er mainstream kristne. Latter Day Saints er en nokså broket forsamling, hvor noen er tett på protestanter og noen er nokså langt unna. Det er ingen enighet om hvor de skal plasseres i et slags religiøst landskap, utover at deler av deres tro har elementer fra jødedom, andre deler fra kristendom, og noe er kort og greit heimavla. De definerer seg som kristne, men det er nok få andre som gjør det. Det vanlige er vel å plassere de i kategorien «nyreligiøse» (der er scientologer) og da undergruppen «kristne nyreligiøse». I denne gruppen er det nokså mye som ikke er mainstream. — Jeblad 14. mar. 2016 kl. 23:56 (CET)
Litt usikker på hva som er den praktiske bakgrunn for spørsmålet om mormoner/kristne. Dersom det er et spørsmål vedrørende oppsett i religionsstatistikk, håndteres det med nokså forskjellig "taksomoni" (både hva gjelder detaljeringsgrad og innsikt og ståsted) ut fra de kriterier som den som "bestemmer" over oppsettet. En tenkt systematisk leksikalsk inndeling, som nevnes lenger oppe, etter «hvem som evt. slipper inn i himmelen», evt mindre flåsete formulert, eksisterer nok fortrinnsvis bare hos folk med en slags "fra-lang-avstand-utenfra" perspektiv på en materie de verken vil eller evner å sette seg inn i.
I Norge har det historisk vært nokså inkonsekvent på mange måter både i offentlig sammenheng og i eldre leksikon. Så her må Hovde helst forklare litt mer konkret hvor (eksempelvis i hvilke artikler) han ser behovet for slike grupperinger. Jeg besitter et voldsomt omfattende verk, David T. Barrett m.fl.: World Christian Encyclopedia, som har utviklet et system, men et er så detaljert at jeg ikke er sikker på om det vil være tjenlig for Hovdes formål. (Hva gjelder artikkelen om "Jesu kristi kirke osv osv" kan vel - på et passende sted og ikke for dominerende - problemstillingen berøres på NPOV måte). Ctande (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 12:10 (CET)
Jeg antar at det er denne (og muligens noen andre?) redigeringshistorikker det dreier seg om; Hovde har insistert på å fjerne mormonerne fra kategorien «kristne» i statistikken over religioner i Wyoming. Jeg antar det er en overveiende del av bidragsyderne som mener det mangler saklig grunnlag. Asav (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 13:07 (CET)
Helt riktig formodning, Asav - det er i forbindelse med statistiske oversikter jeg mener at mormonerne ikke kan inkluderes i tallene over kristne. Jeg håper dette også var svar på Ctandes spørsmål.--Hovde (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 16:58 (CET)

Om mormonere eller andre blir regnet som kristne eller ikke har ingenting med «å bestemme hvem som evt. slipper inn i himmelen» slik Asav sier. Det er heller ikke allid hensiktsmessig å se på hvordan disse, eller for den saks skyld andre trossamfunn, definerer seg selv, slik Erik d.y. sier.
Hvordan man definerer et trossamfunn henger sammen med hvilke kriterier man har for hva som konstituerer de ulike religionene. Om det i det hele tatt skal være noe poeng i å definere noe som en religion, må denne størelsen avgrenses. Om den ikke blir avgrenset, blir begrepet ubrukelig, og kan derfor heller ikke brukes til å forklare hvordan andre grupper faller innenfor religionen. Dette er objektive, religionsvitenskaplige krav, og ikke noe som handler om noens «tilgang til himmelen». Man kan heller ikke alltid se på egenpresentasjon, siden disse kan være preget av ønske om å stå i en tradisjon man har beveget seg vekk fra (mange moderne kvekergrupper kan ikke sies å være kristne, selv om tradisjonen som helhet regnes som en kristen tradisjon, for å ta et eksempel) eller bære preg av polemikk mot andre (grupper som omtaler seg som de eneste sanne kristne, muslimer osv).

Når det gjelder moronerne vil de ofte ikke regnes som kristne i en tradisjonell forstand av begrepet. Samtidig er det slik at de, sammen med Jehovas vitner, er vanskelig å plassere. Derfor blir de ofte også plassert som en undergruppe av kristendomen. Et vanlig kriterie for å definere kristendom er at kristne trossamfunn tror på treenigheten. Der faller begge disse gruppene ut. Et annet kriterie er synet på Jesus som Guds sønn. Her er mormonerne innenfor kravene, selv om de også her skiller seg en del fra vanlige kristne dogmer. Lion's The World's Religions skriver om mormonerne at de er en «unorthodox Christian sect» mens Geir Winje i Fra bønn til magi. Nye religioner og menneskesyn karakteriserer dem som «en kristen åpenbaringsreligion». Einar Molland sier derimot i Konfesjonskunnskap. Kristenhetens trosbekjennelser og kirkesamfunn at vi står «overfor et ikke-kristent trossamfunn. Det er en ny religionsdannelse som har opptatt i seg momenter hentet fra kristendomen. Ved omforming og tillegg til den kristne tradisjon er det oppstått en ny religion.»
En «uortodoks kristen sekt» er på sett og vis en relativt dekkende beskrivelse. Jeg vil samtidig hevde at det skaper såpass mye forvirring å kalle mormonerne for kristne, at det er bedre å formulere seg slik det har blitt gjort i artikkelen om Jehovas vitner. Det er mer komplisert, men samtidig gjør det det lettere å presentere trossamfunnet uten å bli preget av det man forventer av kristne dogmer. En presentasjon der de blir beskrevet som kristne blir fort preget av negasjoner («Tror ikke på...», «mener ikke..., «I motsetning til...») mens man lettere kan presentere læren selvstendig om man i utgangspunktet «befrir» trossamfunnet litt fra forventningene om kristne dogmer. For det er jo riktig, slik Molland skriver, at det har skjedd omforming og tillegg, tildels kraftig. Det er derfor noe ganske annet.
Grunnen til at disse trossamfunnene ikke er med i felleskirkelige sammenhenger er blant annet at de skiller seg så mye fra klassisk kristendom at de fleste vil si at de faller utenfor definisjonen (i tillegg er de vel heller ikke så interessert i slike fora, tror jeg). Da blir det fort kompliserende å skulle definere dem inn fra utsiden, da man må tøye og strekke på kriterier. Det er da bedre å heller være tydelig på at dette er noe annet, men samtidig noe som ligger ganske nær.
Når det er sagt: Jeg vil tro det er lettere å klassifisere mormonere som kristne enn JV, pga av ulike syn på Jesus. Dette gjør at mormonerne ligger nærmere tradisjonell kristendom, i alle fall om man holder Mormons bok utenfor. (Samtidig har også kirker som blir regnet som kristne innimellom kanoniske bøker de er alene om, så akkurat denne boken gjør dem kanskje ikke så prinsippielt spesielle som vi gjerne tror?)
Oppsummert: Mormonerne er veldig vanskelig å sette i bås. Jeg ville gått for rett noe ala det som er gjort i JV-artikkelen. Selv om de kanskje kan hevdes å lande såvidt innenfor, uten at jeg ville definert dem som kristne. Tror jeg.... Mvh 3s (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 13:11 (CET)

Takk til 3s for en grundig redegjørelse. Jeg er langt på vei enig, men vil nok trekke et helt tydelig skille mellom kristne og mormonere: Også muslimene tror på Jesus, men de kan likevel ikke klassifiseres som kristne. Jeg opplever at parallellen til Mormonerkirken ikke er så langt unna. --Hovde (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 16:58 (CET)
Spørsmålet ditt var opprinnelig hvordan man skal klassifisere visse grupper i forbindelse med statistikker. Så lenge kilden for statistikkene ikke har gjort denne grupperingen for deg, så skal vi være forsiktige med å gjøre dette på "egen hånd" så lenge du ikke kan fremvise en annen kilde for å støtte opp under akkurat den grupperingen i en slik setting. Ref. Ingen OR og WP:OR så kan vi ikke finne på "noe nytt", men vi kan trekke logiske slutninger fra flere kilder innenfor visse grenser. Siden temaet er religion, så må du regne med at det vil være uenigheter. Stigmj (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 17:45 (CET)
Enig med Stigmj her. Vi bør som hovedregel følge samme gruppering kilden for statistikkene. Grensen mellom sammenstilling av fakta slutninger (dvs OR) er ikke helt klar, vi driver jo tross alt med mye sammenstilling som i realiteten baseres på slutninger, dog av så triviell art at vi ikke tenker over det. Sammenstilling av statistiske grupperinger er ikke alltid trivielt, derfor er gjerne SSB svært nøye med sine definisjoner. --Mvh Erik d.y. 15. mar. 2016 kl. 18:13 (CET)
Jeg er også enig med det Stigmj sier over. Om vi bruker statistikker som kildemateriale, må vi holde oss til den inndelingen de har gjort i statistikken. Om vi mener statistikken har gjort en inndeling som er helt på viddene, er det kanskje et tegn på at det ikke er en statistikk som bør brukes som kilde på Wikipeida? Mvh 3s (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 20:18 (CET)
Enig med Stigmj. Det er enkelte som iherdig argumenterer for at de skal stå utenfor kristendommen. Hva så med trosbevegelsen?? Tror de minst må ha tre av fire bein utenfor.--Ezzex (diskusjon) 16. mar. 2016 kl. 02:09 (CET)
Enig med Stigmj her. Formuleringen - «Siden temaet er religion, så må du regne med at det vil være uenigheter» - kan utbroderes. Jeg tror noe av problemet ligger i spørsmålstillers (Hovde) forventning om at «kanskje fra en av Wikipedias teologer (som f.eks. Ctande), hvordan mormonere bør registreres i religionsstatistikker.» og spørsmålstillers overbevisning om «at de ikke kan regnes med blant kristne trossamfunn - og baserer det blant annet på at de ikke inkludert i De forente bibelselskaper (United Bible Societies) og har en lære som går på tvers av sentrale kristne dogmer.» - vil kunne møte gehør hos de spørsmålet er stillet til. Hvorpå en katolsk prest (Ctande) og en protestantisk prest (3s) føler seg kallet. Sistnevntes «uten at jeg ville definert dem som kristne. Tror jeg....» er interessant. Dette er et troende menneske og hva dette mennesket tror. Kan her med fordel formuleres eksplisitt.
Formuleringen «det er bedre å formulere seg slik det har blitt gjort i artikkelen om Jehovas vitner.» - ledet dit - hvor formuleringen - « De betraktes som kristne av religionsvitenskapen, sosiologien og i andre sammenhenger hvor sekulære definisjoner er tatt i bruk.» etterfølges av et avsnitt der med: «Innen konfesjonskunnskap, eller læren om kristne kirker og trossamfunn, er definisjonen av Jehovas vitner som kristne noe mer nølende. (...osv)»
Det som må flagges og klargjøres og avklares i kilder er da: er dette utsagn basert på sekulære definisjoner, eller er konklusjoner og utsagn utrykk for religøse definisjoner og tro, dogmer.
Konflikt blir det når relgiøst troende gies definisjonsmakt ovenfor anderledes troende. Asav's peking på Ahmadiyya (som mange muslimer mener ikke er islamsk) er 'spot on'. En ref der, Morgenbladet 01. oktober 2010 Moskédrøm og mareritt illustrerer problemstillingen:
sitat:

Definisjonsmakten. Hva er en muslim? Det har vært det grunnleggende stridsspørsmålet siden Hadrat Mirza Ghulam Ahmed grunnla trosretningen ahmadiyya i India i 1889. Han hevdet å være den lovede Messias som muslimene ventet på, og en ny profet. Han fikk mange følgere, og ahmadiyya har med årene vokst til en bevegelse minst ti millioner medlemmer i nesten 200 land. Den dag i dag aksepterer likevel ikke det vi kan kalle «mainstream islam» ahmadiyya som en islamsk trosretning – verken internasjonalt eller i Norge.

Jeg kontakter norske myndigheter for å høre hva de mener om saken. Kan ahmadimuslimene kalle seg muslimer? Kulturdepartementet viser til religionsfriheten, og vil ikke blande seg i hva noen velger å definere seg som:

«Hvordan trossamfunn benevner sitt trosgrunnlag er et indre anliggende som Kulturdepartementet og offentlige myndigheter for øvrig ikke involverer seg i. Religionsfriheten innebærer at Ahmadiyya Muslim Jamaat fritt kan definere seg som et islamsk trossamfunn,» er svaret derfra.

Hos Islamsk Råd Norge (IRN) er holdningen en annen, når jeg spør hvorfor ahmadimuslimene ikke kan være medlem av paraplyorganisasjonen for norske muslimske menigheter.

«Trosgrunnlaget til ahmadiene oppfyller ikke allment anerkjente minstekrav til islam som er en nødvendighet for å kunne bli medlem i Islamsk Råd Norge. Hvordan de selv definerer seg er irrelevant i denne sammenheng,» er det kontante svaret vi får på e-post fra leder i Islamsk Råd Norge (IRN), Shoaib Sultan.

sitat slutt: Andrez1 (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 21:49 (CET)
3s sin utlegning er såvidt jeg kan se riktig, og en god del av de andre skriveriene er surr. — Jeblad 15. mar. 2016 kl. 22:06 (CET)
Jeg synes tankene til 3s kombinert med påpekningen til Stigmj ser fornuftige ut. Samtidig synes jeg alle innleggene i debatten, også dem jeg er uenig i, har hatt en verdi, fordi de viser ulike tanker rundt et noe vanskelig tema, noe som nok gjenspeiles blant ulike lesere. Floyd (diskusjon) 16. mar. 2016 kl. 00:10 (CET)

Generelt tror jeg vi bør være veldig forsiktige med å trekke slutninger av typen "å være kristen innebærer A (f.eks. tro på treenigheten), religionssamfunn X tror ikke på A, derfor tilhører ikke X kristendommen", dette blir mye OR per syntese. Vi kan derimot gjengi slutningen dersom den finnes i en faglig kilde (religionsvitenskapelig). --Mvh Erik d.y. 16. mar. 2016 kl. 11:03 (CET)

@Andrez1:: Skal man definere noe som har med religion å gjøre må man faktisk forholde seg til hva de religiøse dogene innen en bestemt religion er. Ellers blir det som jeg forsøkte å forklare over, helt meningsløst å snakke om religioner som noenlunde enhetlige størelser. Er noe utenfor disse grensene, er det noe annet. Mormonerne er et vanskelig grensetilfelle som noen vil plassere innenfor, andre utenfor. Det er ikke mer problematiske enn tilsvarende diskusjoner rundt for eksempel om et parti skal kunne kalles sosialdemokratisk eller sosialistisk eller om en stat er demokratisk eller ikke. Der kan vi ikke se på om staten kaller seg «demokratisk» i navnet sitt,men om den faktisk er demokratisk.
@Erik den yngre:: Det er stor forskjell på en slutning av typen «å være kristen innebærer» for en enkeltperson og for et trossamfunn. Her snakker vi om trossamfunn. Det er ikke på noen som helst måte original forskning. Det er å holde seg til definisjonene for hva de ulike religionene er. Skal man gå på tvers av slike definisjoner må man ha gode grunner. Hva et trossamfunn kaller seg kan kanskje være det, men trenger ikke være det. 3s (diskusjon) 16. mar. 2016 kl. 16:45 (CET)
Jeg takker for mange konstruktive innspill. Så langt jeg kan se er vi kommet fram til at mormonere ikke uten videre kan inkluderes i statistikken for kristne trossamfunn. Dette er jo særlig aktuelt i USA, og ofte gjelder det statistikk på delstatsnivå. Det er heller ikke aktuelt å omtale Mormonerkirken som et kristent trossamfunn - like lite som man omtaler muslimer som kristne, selv om de også tror på Jesus.--Hovde (diskusjon) 16. mar. 2016 kl. 17:00 (CET)
Svar til 3s: Enig at det er forskjell på individer og trossamfunn, så jeg var nok litt upresis. Men poenget mitt var uansett at vi må være svært forsiktige med å gjøre våre egne analyser av f.eks. mormonernes læresetninger for å trekke en konklusjon om det er et kristent trossamfunn eller ikke. For å trekke en slik konklusjon må vi holde to separate fakta opp mot hverandre: (A) mormonernes læresetninger og (B) definisjonen av kristendom. Når to premisser/fakta fra ulike kilder sammenholdes for å komme frem til en tredje poeng har vi en syntese, altså OR. I noen tilfeller er syntesen triviell og derfor OK også her på WP. Men med religion tror jeg slikt sjelden er trivielt, f.eks. vil jeg tro at hverken (A) eller (B) er enkle og det er neppe helt enkelt og ukontroversielt å sammenholde disse for å komme til en konklusjon. Jeg er redd vi da må gjøre en slags religionsvitenskapelig, sammenlignende analyse og da blir det fort mye OR. Jeg vil klart fraråde slik analyser og overlate dette til fagfolkene på Blindern. --Mvh Erik d.y. 16. mar. 2016 kl. 17:04 (CET)
Til @Hovde:: Ikke enig. Jeg mener at vi på egenhånd ikke kan trekke slike konklusjoner. Det er ikke hva vi kommer frem til som gjelder, men hva relevante kilder og mormonerne selv sier. Kaller de seg kristne så er det god grunn til at vi omtaler dem som kristne, ellers er vi fort ute på tynn is. Mvh Erik d.y. 16. mar. 2016 kl. 17:07 (CET)
Dette er virkelig ikke OR - dette er det gjort mange studier på. Det gjelder bare å få fram de korrekte kildene og de rette forskerne - og informere om resultatene som har vært kjent lenge. --Hovde (diskusjon) 16. mar. 2016 kl. 17:25 (CET)
Ja dersom det er faglige (religionsvitenskaplige) kilder som gjør disse analysene er det jo greit, samtidig bør vi legge til grunn hvordan de selv definerer seg - dersom kildene er i strid med hverandre får vi oppgi begge synspunktene uten å felle noen dom. Når det gjelder statistikken bør vi bruke samme inndeling som kildene (f.eks. SSB). Jeg har ikke noen oppfatninger om mormonerne, det jeg går sterkt imot er at vi skal drøfte oss from til om mormonerne egentlig er et kristent trossamfunn. Og som sagt, er kildene uenige så får vi oppgi begge standpunktene. --Mvh Erik d.y. 16. mar. 2016 kl. 17:49 (CET)
@Erik den yngre: Du skriver: «Jeg vil klart fraråde slik analyser og overlate dette til fagfolkene». Dette er eg enig i. Det jeg forsøkte å vise med de tre sitatene lenger oppe i tråden er at fagfolkene ikke er enige her. Noen regner dem innenfor kristendommen, andre utenfor. Og blant dem som regner dem innenfor gjør mange det med forbehold (ref. «unorthodox Christian sect»). De tre sitatene var fra de tre første og beste bøkene jeg hadde i bokhylla mi, men jeg tror spennet i vurderinger i dem er ganske representativt. Kildene vi kan bruke spriker rett og slett veldig i sine vurderinger. Det er derfor utfordrende å skrive om blant annet mormonerne på Wikipedia.
«samtidig bør vi legge til grunn hvordan de selv definerer seg». Dette er jeg ikke enig i. Man kan referere det, men en egenpresentasjon kan ikke alltid være grunnlaget for hva man kaller noe. Church of Satan er for eksempel ingen kirke, fordi «kirke» er et ord som i alle sammenhenger blir brukt som et ord for en kristen forsamling eller bygg. DDR var ikke et demokrati selv om de kalte seg for det, og NSDAP var ikke et arbeiderparti siden dette er et navn vi bruker på sosialdemokratiske/sosialistiske partiere (Og for alle som henger seg opp i et eksempel: De er eksempler. Bit irritasjonen i deg, og la oss holde oss til en sak her.) Egenpresentasjon kan være relevant, og er det ofte, men trenger ikke være den endelige fasiten. Om det er det i tilfellet mormonerne er noe fagfolk strides om. Mvh 3s (diskusjon) 16. mar. 2016 kl. 18:54 (CET)
Til 3s: Ja godt poeng med Church of Satan, det er naturligvis ikke en kirke (i betydningen kristelig trossamfunn), men det kan sikkert regnes som religionssamfunn. Så ja, selvpresentasjon er et poeng som bør nevnes, men det kan være problematisk å la det være avgjørende. Når gode og uavhengige (altså uavhengig av det religionssamfunnet som omtales) kilder har ulike konklusjoner, så kan heller ikke vi trekke en konklusjon - det mener jeg er helt i tråd med WPs grunnide. I og med religioners metafysiske (av mangle på et bedre ord) preg og den store variasjonen innenfor kristendommen, islam, hinduisme etc er det vanskelig å være kategorisk, og hvordan trossamfunn definerer seg selv bør komme tydelig frem. La oss si at flertallet av muslimer definerer islam på en måte som gjør at ahmadiyya ikke regnes som islam, mens ahmadiyya selv sier det er ekte og opprinnelig islam - det kan ikke være vår oppgave å si at den ene eller andre har rett. Det vi kanskje kan si noe om er i hvilke grad en selvpresentajon er mer eller mindre omstridt. Det er ikke omstridt at paven er katolikk (selv om det sikkert finnes noen som er uenig i det også) eller at paven leder et kristelig trossamfunn (jeg kjenner rettnok et par stykker mener paven ikke er kristen), mormonernes definisjon som kristendom er klart mer omstridt. --Mvh Erik d.y. 16. mar. 2016 kl. 20:47 (CET)
PS: Sammenligningen med DDR eller NSDAP er interessant selv om jeg ikke kjøper den 100 %. "Demokratisk" i DDR er kanskje den beste analogien. Vi har vel alle en oppfatning av hva demokrati er, men om vi forsøker å være konkrete er det sikkert like mange oppfatninger som personer. Frank Aarebrot sa en gang at demokrati er vanskelig å definere entydig (det er mye lettere å si om et land beveger seg i mer eller mindre demokratisk retning). Akkurat som "demokrati" er "kristendom" eller "islam" store containere som rommer mye forskjellig, uten at vi behøver å ta alt for god fisk. Det spesielt ironiske med navn som DDR er at ordet "demokratisk" var et sikkert tegn på det motsatte (akkurat det er ikke helt overførtbart til diskusjonen her). Land med "kongerike" i navnet var (og er) til gjengjeld de mest demokratiske. --Mvh Erik d.y. 16. mar. 2016 kl. 21:04 (CET)
Land med "kongerike" i navnet er ikke de mest demokratiske, de har bare den mest hjernevaskede befolkningen. --Wikijens (diskusjon) 16. mar. 2016 kl. 21:11 (CET)
PS. Ikke ta det for alvorlig, bare en illustrasjon på Eriks poeng :-) --Wikijens (diskusjon) 16. mar. 2016 kl. 22:03 (CET)
Sniker inn en presisering. Sammenligningen med DDR som kalte seg "demokratisk" treffer bare delvis ved nærmere ettertanke. Demokrati er som kristendom og islam ikke entydige og fasttømrede størrelser. Men religion har et langt mer subjektivt element enn demokrati. Islam er det muslimer sier islam er, for å sette det på spissen. "Demokrati" er imidlertid utviklet gjennom en lang faglig og offentlig debatt. Mvh Erik d.y. 19. mar. 2016 kl. 15:58 (CET)
Svar til 3s: Behovet for å definere egen og andres religiøse innenforskap og utenforskap tror jeg er mer påtrengende for troende enn ikketroende. Det settet med dogmer som ofte utrykkes i en Trosbekjennelse er for mange en svært viktig del av den religiøse identiteten. En forutsetning for at folk møtes og er kirke for hverandre. Islams Shahadah har noe av samme funksjonen. Dette er en av flere Religion#Religionens_dimensjoner relgiøse dimensjoner. Jeg har ikke noe problem med å forstå behovet for en grensedragning for hva det egne, de egne, - er-og-ikke-er. Religionsfrihet handler også om denne friheten til å definere seg og sine og retten til å tro. Deler av det undervises i den offentlige skolen og det utdannes diverse forsvarere av troen.
Mer problematisk blir det når behovet for å definere det egne brukes til å omtale og definere andre på vis som vil oppfattes som krenkende. Rådet ditt - «at det er bedre å formulere seg slik det har blitt gjort i artikkelen om Jehovas vitner» - og samtidige henvisning til «Geir Winje i Fra bønn til magi. Nye religioner og menneskesyn» - gjør det relevant å se på _hvordan_ den kilden er brukt i den artikkelen. Det som er gjort er at det (både i boken og artikkelen) settes opp noen kriterier. Hvorpå JV taust (boken, implisitt) eller støyende (artikkelens kilde «denne ukristelige sekt» eksplisitt) faller igjennom de oppsatte kriterier gitt av «Kirkenes Verdensråd og andre tverrkirkelige organisasjoner: «For det første kreves en forståelse av Bibelen som Guds ord, og for det andre en tilslutning til de oldkirkelige dogmene som fastslår at Gud er treenig, og at Jesus er sann Gud og sant menneske».»
Den «konfesjonskunnskap» det henvises til i artikkelen antar jeg ikke er konfesjonsløs. Kildens (Geir Winje i Fra bønn til magi.) bruk av en organisasjons inklusjonskriterier («... særlig to kriterier som gjelder når samfunn og bevegelser defineres som kristne:») brukes så som et overført ekslusjonskriterium i den ortodokse prestens tirade. Og problemet er fortsatt ikke at troende mennesker definerer hva de oppfatter innenfor sin tro.
Konflikt blir det når relgiøst troende gies definisjonsmakt ovenfor anderledes troende. Gjentar meg selv der. «Kristne» er ikke et registrert varemerke på linje med «jarlsberg» eller «potetgull». Det eierskapet som oppleves som utøvd i forlengelsen av hva en organisasjons (Kirkenes Verdensråd) opplever som innenfor sin forståelse av kristen: vil kunne oppleves som krenkende. Ser du den? 500 millioner kristne med totalitetsambisjoner kan jo få seg til å tro at de eier definisjonsmakten.
Felles for de to relgiøse bevegelsene som det er uenighet om, er at de begge kan sees som å ha utspring i en amerikansk vekkelsesbølge hvor det å gjenopprette det som ble oppfattet som en tapt kristen storhetstid innebar å avise det meste, fra Konsilet i Nikea i år 325 og framover. At den type relgiøs bevegelse vil mangle, fraskrive seg, de dogmer som gir andre bevegelser identitet. Det ligger i saken. EN:WP har denne som omfatter begge. Svenskene har sin versjon av Restorationism. No:wp mangler den type tilnærming, men har til gjengjeld religiøse mennesker i omløp med følelser for hva som er rett tro og ikke. Nøytral leksikalsk kunnskap hvor NPOV er mer enn bare ord. Alltid artig. Andrez1 (diskusjon) 16. mar. 2016 kl. 22:21 (CET)
PS: Deler av denne diskusjonen ser ut til å være [denne diskusjonens] gjenkomst. Andrez1 (diskusjon) 16. mar. 2016 kl. 23:58 (CET)
På'n igjen 3s. Er litt kritisk til sitatet du tidligere i tråden tillegger Einar Molland at vi står «overfor et ikke-kristent trossamfunn. Det er en ny religionsdannelse som har opptatt i seg momenter hentet fra kristendomen. Ved omforming og tillegg til den kristne tradisjon er det oppstått en ny religion.» Det stemmer for 1953-utgaven av boken. Jeg finner ikke formuleringen i hverken 1961-utgaven eller 1976-utgaven. Og da har forfatteren funnet grunn til å endre eller slette formuleringen.
Når jeg alikevel var der. Introen til JV er i 1953-utgaven mer krass enn senere utgaver. Formuleringer som «Romerkirken er den store skjøge, de evangeliske kirker er skjøgens døtre, og presteskapet er en bande som har sammensvoret seg mot sannheten.» - blir også borte i den siste utgaven. Det som beholdes i 1976-utgaven er formuleringer som (tillegges JV) «Satan har gjennom århundrer behersket verden ved sine organisasjoner av økonomisk, politisk og religiøs art. Til disse hører også Kirkenes Verdensråd og De forente nasjoner.» At det har vært endel gammelt agg og fiendskap i omløp mellom det som er rivaliserende religiøse bevegelser. Mener jeg kilden bidrar til å dokumentere.
De som identifiserer seg for sterkt med noen av partene i denne konflikten, vil de ha tilstrekkelig avstand til å kunne bidra med NPOV-info, eller er det maskerte partsinnlegg i gamle kriger som fortsetter? Andrez1 (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 12:23 (CET)
Sitatet står på side 304 i 61-utgaven. I 76-utgaven finner jeg det ikke, og Molland ser der ut til å ha endret syn på mormonerne til å si at de er «en eiendommelig variant av kristendommen». (s. 338)Noe som igjen viser at det er vanskelig å plassere dem.
Hele poenget her er at hva man kaller noe, er avhengig av definisjoner. Ikke alle organisasjoner kan kalle seg for kristne, på samme måte som ikke alle organisasjoner kan kalle seg for et idrettslag. Å kalle noe for «kristendom» er hverken et kvalitetsstempel eller et minus. Herrens motstandsarmé er desverre en kristen organisasjon så langt min kunnskap om den strekker seg. Andre, fine, organisasjoner er det ikke. Mormonerne er i grenseland.
Dette grunner ikke i noen stor konflikt og hele det bildet du forsøker å sette opp om en maktkamp der en majoritet bedriver en eller annen form for krenkelse faller på sin egen urimelighet. Skal man forsøke seg på noe slikt kan man jo like gjerne si at disse småsamfunnene «krenker» den milliarden av kristne de kaller for ikke-kristne med å hevde at de er de eneste sanne kristne. Dette er selvsagt ikke en farbar vei. Skal man i det hele tatt kunne snakke om «kristendom» må det kunne være mulig å definere hva dette er for noe. Og skal man kunne gjøre det, må man kunne sette opp objektive kriterier. Mormonerne havner da i et grenseland i følge de aller fleste definisjoner. Vanskeligere er det ikke.
Med dette avslutter jeg diskusjonen med deg. Jeg gidder ikke bruke tid på en diskusjon der mine motiver for å delta blir mistenkliggjort på en slik måte som det du gjør i dine innlegg. («Behovet for å definere egen og andres religiøse innenforskap og utenforskap tror jeg er mer påtrengende for troende enn ikketroende.»; «behovet for å definere det egne brukes til å omtale og definere andre på vis som vil oppfattes som krenkende»; «sitatet du tidligere i tråden tillegger Einar Molland»; «De som identifiserer seg for sterkt med noen av partene i denne konflikten, vil de ha tilstrekkelig avstand til å kunne bidra med NPOV-info, eller er det maskerte partsinnlegg i gamle kriger som fortsetter?») Det hadde vært interessant å se en meterolog som uttaler seg om meterologi bli møtt med den samme form for konspiranoia som når en teolog uttaler seg om noe som ligger innenfor sitt fagfelt. Med oppgitt hilsen 3s (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 16:26 (CET)
Den opprinnelige spørsmålstilleren etterlyste en teolog til å avgjøre spørsmålet. Meteorolog eller teolog, jøde eller greker. Troverdige kilder er det som gir substans til WP.
1961-utgaven. Mea culpa. Ellers ser jeg ingen grunn til å beklage at jeg presser litt på i forhold til det jeg oppfatter som vagt formulerte påstander med uklar avsender og tvilsomme kilder brukt på en relgiøs minoritet som har meldt seg ut av verden. Det du møter er min lesning av dine ord. Hvordan den praksis du argumenterer for kan leses. Jeg savner svar på hvilken konfesjon (JV, protestantisk, katolsk, ateistisk?) den «konfesjonskunnskap» det henvises til i JV artikkelen utgår fra. Det framgår ikke av sekundærkilden (Geir Winje i Fra bønn til magi) om det som kan være (Kirkenes Verdensråd) inklusjonskriterier for hva de regner som "kristne" har gyldighet utover egne rekker på et slikt vis at de legger seg opp i anderledes troendes rett til å kalle seg «kristne». Å filtrere noe eller noen igjennom et sett med subjektive kriterier gir subjektive resultater. Den som vil ha objektive resultater inntar allviterens posisjon. Troen på «man kunne sette opp objektive kriterier» som illustreres ovenfor ville noen troende kunne oppfatte som blasfemisk. Filteret som er angitt av kilden, med henvisning til Kirkenes Verdensråd vil ekskludere. - JV, mormonere, Orientalsk-ortodokse kirker, flere... - fra å være «samfunn og bevegelser» (som) «defineres som kristne».
Det er noen sitt utsagn. Hvem, med hvilke kriterier, gyldig ovenfor hvem. Jeg har ingen problemer med at Kirkenes Verdensråd tror som de gjør. Og utrykker det. (her kun via sekundærkilde) Jeg er tilhenger av relgionsfrihet. Problemet oppstår når den type definisjoner blir søkt gjort gyldig ovenfor anderledes troende. Når det som er kurant religiøst materiale for de troende blir brukt offensivt mot andre. Ahmadiyya har vært nevnt før, jeg har sitert Morgenbladet 01. oktober 2010 Moskédrøm og mareritt (betalingsmur..) neste avsnitt der er (han=leder i Islamsk Råd Norge (IRN), Shoaib Sultan.):
«Han legger til: «Vi tar på generelt grunnlag avstand fra all forfølgelse av enhver minoritet, inkludert ahmadiyya. Rent konkret har IRN tidligere fordømt tilfeller av tagging og hærverk på ahmadienes gudshus i Norge, uavhengig av hvem som måtte stå bak dette.»»
Du lufter muligheten av at «småsamfunnene «krenker» den milliarden av kristne de kaller for ikke-kristne med å hevde at de er de eneste sanne kristne.» Det er selvsagt ikke en farbar vei. Enige der. Men motsvaret til den praksis du argumenterer for, ville være f.eks på JV's vegne, å ta turen innom Den katolske kirke og gjøre leserne oppmerksomme på at JV regner de som «den store skjøge», Den norske kirke og gjøre leserne oppmerksomme på at JV regner de som en av «skjøgens døtre», en og annen prest kunne også få sitt pass påskrevet, Kirkenes Verdensråd en av «Satan» «sine organisasjoner av» «religiøs art.» . Kilder har jeg allerede angitt. Men jeg holder ikke på sånn. JV holder ikke på sånn. Mormonerne holder ikke på sånn. De angitte organisasjoner slipper den type oppmerksomhet. Den typen digital 'tagging'. Markeringsbehov som når en hannhund løfter beinet.
Jeg kommer til å se på det omtalte avsnittet i Jehovas vitner. Det som er vagt, har uklar avsender, hopper til konklusjoner. Fjerner jeg. Dersom noen har et veldig behov for for å mene noe så har den svenske JV en egen «Kontroverser och kritik av Jehovas vittnen» - seksjon. Fryktelig mye usubstansiert. Vet ikke om det er en god ide. Ahmadiyya har en enlinjer med en kilde som eksplisitt gir dekning for det som hevdes. Og så må det vel holdes et lite blikk på mormonerne og de Orientalsk-ortodokse kirker.
Neida 3s, ingen tvinger deg til å¨svare, men din taushet forplikter ikke meg. Det er ihvertfall ingen farbar vei. Andrez1 (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 21:49 (CET)
Det er nok nå Andrez1. — Jeblad 17. mar. 2016 kl. 23:12 (CET)

────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────Det virker som Andrez1 har et noe eiendommelig og ikke helt korrekt bilde av hva fagdisiplinen teologi går ut på: Den handler ikke om å dømme folk til helvete eller klassifisere grupper av troende som "Den store skjøge", slik han skriver. Teologisk forskning er derimot en deskriptiv vitenskap på lik linje med øvrig humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Store deler av fagfeltet handler om religionsvitenskap - og gjør blant annet at teologer er kvalifiserte til å undervise i det livssynsnøytrale religionsfaget i videregående skole.

Når jeg ber en teolog om å uttale seg er det fordi han/hun skal bruke denne deskriptive, religionsvitenskapelige tilnærmingen til problemstillingen jeg formulerte (jeg kunne like gjerne spurt en religionsviter). En deskriptiv studie av religionene, eller religiøse retninger, vil påpeke typiske særtrekk ved en religion eller en trosretning - og slik kunne danne grunnlag for en klassifisering eller statistikk. Det var bakgrunnen for mitt opprinnelige spørsmål.

En slik inndeling kan ikke basere seg på subjektive synspunkter hos den enkelte troende. (Om jeg ønsker å kalle meg pinsevenn, fordi jeg er glad i vår og pinse, kvalifiserer jeg likevel ikke som pinsevenn etter religionsvitenskapelige krav. For at jeg skal være pinsevenn må min tro og kult samsvare med de trekk som kjennetegner pinsebevegelsen.)

Som 3s har påpekt: Deskriptive kjennetegn på kristne er at de tror på treenigheten og at Jesus er Guds sønn. Hvis dette ikke er oppfylt, kan man neppe klassifisere den omtalte gruppen som kristne. I forhold til islam kan man på samme måte kreve at en muslim må tro at Muhammed er den siste profet. I motsatt fall kan man (kanskje) ikke omtale den troende som muslim.

Til syvende og sist blir da spørsmålet hvilke kriterier man velger, og hvor mange og "smale" de skal være: Setter man opp et krav om at en kristen er en person som tror på Gud og Jesus, da inkluderer man samtidig alle muslimer - og da kan man kanskje være enige om at kriteriene ikke er presise nok. I motsatt ende kan man selvsagt sette opp svært ekskluderende krav som gjør at kun en konfesjon kvalifiserer som kristne - det blir heller ikke riktig. Jeg opplever at 3s har presentert gode definisjonskriterier - og at mormonere ifølge dem helst faller utenfor en tradisjonell forståelse av hva kristendom er.--Hovde (diskusjon) 18. mar. 2016 kl. 13:02 (CET)

@Hovde: Meningene du tillegger meg - «hva fagdisiplinen teologi går ut på: Den handler ikke om å dømme folk til helvete eller klassifisere grupper av troende som "Den store skjøge", slik han skriver.» - er oppspinn som får stå for din regning.
At «Teologisk forskning er derimot en deskriptiv vitenskap på lik linje med øvrig humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning.» - er din påstand. Holdt opp imot de kildene som er framlagt i denne tråden har jeg etterspurt hvilken konfesjon denne konfesjonskunnskapen springer ut av. Gode svar har jeg ikke fått. At den type informasjon er viktig handler om WP's krav til nøytral framstilling, neutral-point-of-view, NPOV. Framstillinger av lutherske (presteutdannede?) teologer som med utgangspunkt i egen (utvidet til nærstående trosretninger) religiøs selvforståelse setter opp inklusjonskriterier for hva de regner som å falle innenfor begrepet «kristen» / «kristne». Er verdifulle kilder som POV. Det utrykker noens ståsted. Og kan brukes som det. Men framstillt som at dette er kilder som utrykker mer enn POV- framstillinger, så er det misvisende. Jeg oppfatter at ditt ønske om smale kriterier er et ønske om at den type POV (point-of-view) skal gjøres til norm.
I denne tråden har jeg tidligere sitert kulturdepartementets svar til morgenbladet ang Ahmadiyya's rett til å kalle seg islamsk. - ««Hvordan trossamfunn benevner sitt trosgrunnlag er et indre anliggende som Kulturdepartementet og offentlige myndigheter for øvrig ikke involverer seg i. Religionsfriheten innebærer at Ahmadiyya Muslim Jamaat fritt kan definere seg som et islamsk trossamfunn,» er svaret derfra.» Svaret var prinsippielt, at de ble som det ble, med henvisning til Religionsfriheten. Og bakenfor det lurker tilslutningen til internasjonale erklæringer som f.eks EMK's artikkel 9 igjennom menneskerettsloven.
Som jeg forstår det. Relgionsfriheten ved EMK art 9 gir Ahmadiyya rett til «såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning» ved å kalle seg Islamsk.
Tilsvarende gir samme paragraf Islamsk Råd Norge full rett til å mene og handle som de gjør. «Trosgrunnlaget til ahmadiene oppfyller ikke allment anerkjente minstekrav til islam som er en nødvendighet for å kunne bli medlem i Islamsk Råd Norge.»
Denne autonomien, retten til selv å sette sitt navn, og hvor plassere seg som et utrykk for egen religions overbevisning, enslags 'right to self-denomination' (enslag religionens parallell til staters rett til selvråderett EN:WP Self-determinationNasjonal selvråderett) er da noe som er beskyttet under religionsfriheten. Å tvinge Islamsk råd til endre definisjon eller å ta opp Ahmadiyya ville være å krenke Islamsk råd og deres medlemmers rett til relgionsfrihet. Å tvinge Ahmadiyya til å endre selvforståelse ville krenke deres relgionsfrihet. (Om Ahmadiyya har ønsket tilknytning til Islamsk råd vet jeg ikke noe om og er ikke relevant)
Paralellen i problemstilling til denne trådens problemstilling (og tildels krenkende tittel «Mormonere og kristne») gjør det vel unødvendig å sette opp samme utlegning med Siste Dagers Hellige('Mormonerne') og Kirkenes Verdensråd(Evangelisk luthersk?)/Den norske kirke('statskirken') i rollene. Med en religiøs forestilling som flere parter gjør krav på, det være seg «islamsk» eller «kristen»/«kristne» så gir relgionsfriheten begge parter rett til å leve med forestillingen, og ingen av partene retten til å frata den andre parten troen. Den praksis som kan leses utav avsnittsoverskrifter som Er Jehovas vitner kristne?, gitt bakgrunnen for spørsmålet og aktørene involvert, kan med litt uvilje leses som at her er det noen som benytter sin relgionsfrihet til å krenke andres.
Retten til selv å sette sitt navn og sammenheng stopper ikke EN:WP fra å klassifisere etter evne, JV og 'mormonerne'(omstridt) plasseres da som ikke-trinitariske kristne bevegelser. Definert ved sin mangel. Den norske Antitrinitarisme er også problematisk. (selv er jeg en pigment-hemmet ikke-kvinne.)
Å akseptere de kriteriene du argumenterer for vil være å krenke manges relgiøse tro, uten at jeg ser noen gode grunner for det. Andrez1 (diskusjon) 18. mar. 2016 kl. 22:52 (CET)
Andrez1: For å gjøre det litt mer oversiktlig, setter jeg svaret opp punktvis:

1. Teologiske studier er i Norge bygd opp av religionsvitenskapelige disipliner supplert med kirkehistorie og teksttolking (eksegese). Alle disse disiplinene forholder seg til samme vitenskapsteori som andre humanistiske fag. Teologistudenter har tilsvarende forprøver som andre akademiske kandidater. (Faktisk finnes det også ateistiske teologer.)

2. Ingen i denne debatten ønsker å krenke noen, og alle i denne debatten er enige om at det er opp til den enkelte troende hva han/hun ønsker å "kalle seg", og ingen har tatt til orde for at noen skal fratas den retten.

3. All religionsstatistikk kollapser imidlertid om den skal klassifisere religiøs tilhørighet i forhold til retten den enkelte har til selv å "kalle seg" det man ønsker.

4. Det finnes deskriptive religionsvitenskapelige kjennetegn som kan, og bør, danne grunnlag for religionsstatistikk. Disse bør selvsagt også danne grunnlag for Wikipedia. Det forhindrer selvsagt ikke at man i Wikipedia også informerer om hvordan det enkelte trossamfunnet omtaler seg selv - og hvilken tradisjon de selv ser seg som en del av. --Hovde (diskusjon) 19. mar. 2016 kl. 16:52 (CET)

Hovde Wikipedia skal være basert på troverdige etterprøvbare eksterne kilder. Vær forberedt på at kilder vil bli lest og forhåpentlig bli underkastet Kildekritikk. Det holder ikke å påberope seg at den påståtte kvaliteten til et akademisk løp: gir rett til noen ting. Forventningen \ bønnen om at den gud ga et embede måtte han også gi vett. Er mer relevant for leksika som holder seg med fagansvarlige. Om noe bør danne grunnlag for wikipedia. Bidra med det? --Andrez1 (diskusjon) 19. mar. 2016 kl. 20:55 (CET)
Andrez1, ikke tillegg andre utsagn og påstander de ikke har kommet med! Du må gjerne hevde, og mene, mye om hva vi skal skrive, og det er helt greit at EMK art 9 gir Ahmadiyya rett til «såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning», men vi står også helt fritt til å skrive og mene det vi ønsker både om Ahmadiyya, mormonere og Jehovas vitner. Det eneste som er bestemmende for oss er Wikipedias kjerneregler for innhold. Kort og greit at vi omtaler den nøytralt og ihht sentrale kilder. Det betyr at vi identifiserer hvordan sentrale aktører kategoriserer dem. Vi lar ikke subjektene bestemme sin egen omtale, vi bruker andres omtale av subjektet som utgangspunkt. Du har igrunnen selv gitt svaret på hvordan de bør omtales; ikke-trinitarisk kristen bevegelse, det vil si en nyreligøs bevegelse som er laaangt unna mainstream kristendom. — Jeblad 19. mar. 2016 kl. 13:28 (CET)
@Jeblad, vær gjerne litt konkret så jeg slipper å lure på hva jeg har tillagt andre av utsagn og påstander de ikke har kommet med. Dersom du mener det foreligger noen uenighet på Wikipedias kjerneregler for innhold, pek på det. Ingen uenighet på WP's rett til å skrive og mene. Eksternt i forhold til ytringsfrihet, internt bundet til egen logikk. AMK art 9 er ingen hindring i så måte medmindre - «2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.» - er satt i sving og ved lov søker å regulere adferd. Blasfemiparaagrafen er vel borte, noen norsk versjon av svenskenes lov om 'hets mot folkgrupp' (tror jeg den heter) er jeg ikke klar over.
Hva som er gode kilder for å ordne kunnskap er det all mulig grunn til å være oppmerksom og kritisk til. Å la rivaliserende religiøse bevegelser sette standarden synes jeg er uklokt. På områder med faktisk reløgiøs uenighet om religiøse dogmer er det ikke feil å vise til dette. Måten det blir gjort på er av interesse. Om WP oppfattes som å ha en bias i forholds til katolsk og protestantisk Dogmatikk, så er det et problem.
At EN:WP omtaler dette som en ikke-trinitarisk kristen bevegelse har jeg forståelse for. At «det vil si en nyreligøs bevegelse som er laaangt unna mainstream kristendom.» - oppfatter jeg som at du hopper til en konklusjon du også tidligere har ønsket deg. Å ordne noe ved hva det ikke er, sier vel mest om hva noe ikke er. Bruken av såpass ladet begrep som Antitrinitarisme som EN:WP toner ned til Nontrinitarianism , som et begrep brukt av de som bekjenner seg til trinitariske religioner, er ikke optimalt. Jeg har tidligere nevnt EN:WP's Restorationism som plasserer både 'mormonerne' og JV på et vis som gjør ikke-trinitarianismen til en virkning av en 'Restorationism' som årsak. Sånn sett ville en kategorisering som 'Restorationism' truffet bedre. Det er et lenger lerret, ingen sterke følelser.
ChristianityBranches.svg
Andrez1 (diskusjon) 19. mar. 2016 kl. 15:07 (CET)

<- Det er oppstått en redigeringskonslikt på artikkelen, idet en anonym bidragsyder insisterer på å fjerne mormonerne fra kristne trossamfunn. Jeg forslå at vi følger Store Norske Leksikon, som konkluderer med:

«Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige anser seg for å være den gjenopprettede Jesu Kristi kirke. Av andre kirker regnes den som et religionssamfunn med kristen bakgrunn og ikke-kristne innslag.«

Dette er det også klart flertall for blant dem som har deltatt i diskusjonen her. Eventuelt fpr man bare stemme over det, men det anser seg som helt unødvendig, også fordi resultatet synes å være gitt. Asav (diskusjon) 19. mar. 2016 kl. 13:04 (CET)

Jeg vet ikke helt hva du sikter til her, Asav, men om du mener at det er stor konsensus i denne debatten for å inkludere mormonere blant kristne, bør du lese den en gang til. Når det er sagt er jeg helt enig i at det, i artiklene, også bør framkomme hvilken tradisjon det enkelte trossamfunnet selv anser seg som del av - selv om man primært bruker religionsvitenskapelige kriterier i statistisk materiale. I den sammenhengen er eksemplet fra Store Norske forbilledlig. Jeg finner heller ikke ut i hvilken artikkel det har pågått såkalt "redigeringskonflikt". Det eneste jeg har gjort er en gang å tilbakestille din endring der du inkluderte mormonerne blant de kristne i den amerikanske delstaten Wyoming. Nå er hele statistikken slettet, og det er jeg greit fornøyd med. --Hovde (diskusjon) 19. mar. 2016 kl. 17:13 (CET)
I det konkrete tilfellet Wyoming bør man vel heller fjerne hele lista, da den ikke har referanser. --Avilena (diskusjon) 19. mar. 2016 kl. 13:24 (CET)

Søvnforstyrrelse og Dyssomni[rediger kilde]

Er det noen god grunn til at Søvnforstyrrelse og Dyssomni er to forskellige artikler? Er ikke dette det samme? — Jeblad 19. mar. 2016 kl. 08:47 (CET)

Humlepung?[rediger kilde]

Vi har vist hatt en artikkel humlepung som er blitt sletta, men uten diskusjon. Av det lille jeg kan se så er artikkelen riktig, selv om dannede mennesker fra møblerte hjem insisterer på at det er snakk om «humlepose». En humlepung er en sak for å ha humle i under ølbrygging.[28] (Nei det er ikke pungen til en humle!) Nå er det veldig vanlig å bruke pellets, og da er vel ikke problemet fullt så stort som i tidligere tider. Humlepung er også et skjellsord, men denslags omtaler vi ikke. — Jeblad 19. mar. 2016 kl. 11:50 (CET)

Kan du ikke bare be om å få den gjenopprettet, f.eks. på Administratorenes oppslagstavle? Asav (diskusjon) 19. mar. 2016 kl. 11:54 (CET)
Jeg må le ferdig først! — Jeblad 19. mar. 2016 kl. 11:55 (CET)

Fjerne stubbmalen[rediger kilde]

Det har sikkert vært diskutert mange ganger før, men har ikke stubbmalen snart utspilt sin rolle? Den stammer vel fra en tid, hvor man kanskje så for seg at man en gang ville bli "ferdig" med artikler, og så merket man artikler som ikke var "ferdige", men det er jo klart at slik fungerer det jo ikke med Wikimedias modell. Enhver artikkel her, til og med de såkalte utmerkede og anbefalte, har jo masse forbedringspotensiale. Stubbmalene oppleves som ganske tilfeldige og intetsigende, og jeg ser egentlig ingen måte de kan gjøres mere nyttige. Man kunne sikkert gjøre et forsøk på å finne noen klarere kriterier for merkingen og fjerne feilmerkede, men jeg ser som sagt ikke egentlig nytten. Skal vi bare fjerne dem helt? --Wikijens (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 01:46 (CET)

Jeg har klister denne malen på en del filmartikler de siste ukene. Jeg synes de kan være nyttige for eventuelle dugnader.--Ezzex (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 01:54 (CET)
Jeg faller ikke så sjelden over stubbmaler som er over 5 år gamle, og jeg føler ingen trang til at utdype dem fordi de er merket stubb. I mange tilfeller er det heller ikke så mye som kan utbygges. Var det kanskje dét malen var tenkt som, en pådriver for utvidelse av artiklen? Mvh. Orphée (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 07:43 (CET)
Jeg har faktisk ikke brukt malen {{stubb}} på i alle fall fem år. Støtter å fjerne den, ser ikke helt behovet.
Malen {{seksjonstubb}} bruker jeg imidlertid litt. Den er fin når en artikkel er veldig skjev i hva den dekker, og f.eks. sentrale perioder i en persons liv ikke får nok oppmerksomhet i en artikkel. Mvh. Kjetil_r 15. mar. 2016 kl. 09:26 (CET)
Malen «stubb» kan ikke fjernes uten å samtidig ta opp til diskusjon «substubb», som nå er foranledningen til at noe blir definert som stubb hos oss. Et vesentlig problem med løsningen er at vi aldri har fått klare regler på når noe ikke lengre er en stubb, dermed forblir artikkelmerket i artiklene. Når en artikkel har mer enn 10-15 setninger er den neppe en stubb, selv om den er kort. — Jeblad 15. mar. 2016 kl. 09:44 (CET)
Vi burde kanskje hatt en teknisk løsning hvor denne malen bestrides hvis artikkelen er over en viss grense med byte, men da burde evt. eksterne lenker utelukkes fra vurderingen. Kanskje sette en grense på 1000 byte? F.eks: Man burde få beskjed (eller anmodning) om å klistre stubbmal hvis den var under denne grensen - og motsatt, en anmodning om å fjerne den hvis artikkelen var over en gitt grense. Eller de artiklene som i utg. hadde malen (og var over en gitt grense byte) havner på en liste over artikler som burde sjekkes nøyere om hvorvidt de trenger malen. Enkelte små artikler kan være ganske utfyllende og enkelte halvstore kan være fult med mye svada.--Ezzex (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 15:04 (CET)
Det finnes tusenvis av korrekte stubbartikler som Song Na med mer enn 10-12 ord og over 1 000 byte. Jeg vil fortsatt anse en biografi som en stubb, såfremt artikkelen ikke inneholder minst én seksjon med prosa. Det vil si at Anna Wysokińska er en stubb, mens Karolina Kudłacz-Gloc er ikke én stubb. En liten kuriosa er at en:WP snart runder 2 000 000 stubbartikler! Mvh. lil2mas (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 16:28 (CET)

Svar til Orphée: Jeg har det på samme måte, føler hverken mer eller mindre behov for å utvide en artikkel om den er merket som stubb. Og om noen faktisk skulle ta til seg oppfordringen om å forbedre akkurat disse artiklene (på bekostning av eventuelle andre forbedringer de ville ha gjort), er det vel heller ikke gitt at dette er ønskelig, i så fall måtte man nesten kunne si at arbeidet med anbefalte artikler var toppen av ressurssløseri (bruke masse tid og krefter på å gjøre allerede gode artikler litt bedre).

Svar til Kjetil r: Enig i at det kan være viktig å kunne markere slik skjevhet som du nevner. Kanskje kan i noen grad {{Snever artikkel}} benyttes for det samme, men sikkert greit å bruke {{seksjonstubb}} også i noen tilfeller, eventuelt med et annet navn (skjevhet/skjevt fokus/???) hvis selve konseptet "stubb" på sikt skulle forsvinne ut av wikipediauniverset (jeg mistenker for øvrig at det er mere sentimentale enn praktiske grunner til at man har beholdt konseptet stubb så lenge).

Svar til Jeblad: Ville det ikke være mulig med en definisjon på en "substubb" (artikkel under minstekravet) som ikke forutsetter eksistensen av "stubb" (artikkel rett over minstekravet?). Det ville vel da være naturlig med et annet navn på malen/fenomenet "substubb", men ser ikke at det prinsipielt skulle være så problematisk.

Svar til Ezzex: Jeg har også vært inne på endel av de samme tankene, faktisk var det foranledningen til at jeg startet denne posten. Jeg begynte f.eks. en liten gjennomgang av Kategori:Veldig store stubber mtp. å fjerne malen i noen av artiklene, tok meg så i å «plage» andre brukere med spørsmål om stubbmarkering, vurderte litt om jeg skulle få med meg noen på en dugnad for å få ned antallet/få merkingen mer i samsvar med realitetene, vurderte å spørre en av «de tekniske» om mulige lister over stubber etter størrelse (evt. kun inkludert brødtekst), før jeg stilte meg selv spørsmålet: Hvorfor? Har dette noen som helst nytte utover opprettholdelsen av konseptet «stubb» i seg selv? Skulle man ønske en dugnad som går ut på å utvide veldig korte artikler, er det vel bare å få laget enn liste til anledningen med artikler under 1000 byte (evt. x antall byte brødtekst)? Skulle det være noen grunn til at disse artiklene må «hete» noe utover dugnaden? Mvh. --Wikijens (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 16:32 (CET)

Hvis denne malen har så liten støtte så dropper jeg å bruke den fremover. Har ikke noe noen sterke meninger om den, men husker den ble debattert for en del år tilbake. Hvis det er noenlunde konsensus så bør man kanskje slette den.--Ezzex (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 23:44 (CET)
Tror ikke en så mye brukt mal kan slettes etter innlegg fra en håndfull brukere. — Jeblad 15. mar. 2016 kl. 23:52 (CET)
Jeg ser heller ikke helt nytten med de stubbmerkingene annet enn å påpeke det allerede innlysende. Slik det står i dag lager de mer visuelt støy enn de gir noe meningsfullt tilbake. Hvis vi ønsker å ha oversikter over små artikler i forbindelse med oppryddinger/konkurranser etc., kan vi enten bruke Spesial:Korte_sider eller lage lister med script/oppslag. Jeg vil støtte å fjerne malene helt, eventuelt i det minste gjøre de om til rene kategorimerkinger (skjulte sådanne). Stigmj (diskusjon) 16. mar. 2016 kl. 11:01 (CET)
Stubbmalen er en utmerket måte å skape initiativer for at brukere skal bli bidragsydere. Jeg begynte selv i sin tid å redigere sider som var stubbmerket om jeg mente jeg kunne bidra med noe om emnene. Skjult merking har ingenting for seg; det gjør ingen for for nytte. Asav (diskusjon) 20. mar. 2016 kl. 17:55 (CET)

Skrivefeil[rediger kilde]

Jeg og TorbjørnS driver på på Wikipedia:AutoWikiBrowser/Typos, for å finne skrivefeil som er universale (altså feil på både bokmål og riksmål, og er så godt som alltid feil), slik at vi kan rette dem fortløpende med AWB, eventuelt med noen smarte søk. Om noen vet om noen, så skulle vi gjerne hatt dem på listen.--Telaneo (Diskusjonsside) 17. mar. 2016 kl. 22:33 (CET)

Det er mulig at jeg er alene om det, men jeg synes at masserettelser skaper uro (også selvom man kan slå synligheten fra). Når bølgene går som høyest, holder jeg meg fra å redigere, til det igjen er løyet. Det er sikkert noe jeg må leve med, ikke minst fordi jeg selv produserer mange feil. Mvh. Orphée (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 22:54 (CET)
Det er endeløse mengder feil ute å går, noen verre enn andre. Håpet er at listen kan rette noen av feilene mens vi allerede er i gang med noe annet, så vi tar to fluer i en smekk.--Telaneo (Diskusjonsside) 17. mar. 2016 kl. 22:58 (CET)
Det foregår masserettelser på alt nå for tiden (en bot som for eksempel lager et mellomrom mellom * og tekst kjører for tiden). Noen synes sikkert noen av disse er unødvendige, og noen synes nok de er nødvendige. Siden ikke AWB heller er en bot, er det ingen som kan protestere på at den kjøres. Noen kan riktignok protestere på en enkelt korrigering, men ikke på selve kjøringen. --TorbjørnS-AWB (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 23:05 (CET)
Men, jeg skjønner veldig godt at det kan være dels irriterende, og at det skaper støy på overvåkningslistene til en rekke brukere. Det er beklagelig, men de korrigeringene som blir gjort er korrigeringer som må og burde gjøres. Forskjellen er vel egegentlig om de skal gjøres så raskt som mulig, eller om de skal ta 30 år, eller kanskje aldri bli gjort. Selv holder jeg mest på på ettermiddagen/natta, hvis det gjør saken litt bedre. TorbjørnS-AWB (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 23:08 (CET)
Det har vært et stort fokus på kvalitet i det siste, med ulike brukere som har ulike kampsaker for å høyne den. For meg er slike ting som dette en kampsak og noe jeg mener høyner kvaliteten, akkurat som flere referanser og andre ting også gjør det. Det har vært en kampsak for meg siden jeg begynte her, eneste forskjellen er at jeg aldri har hatt verktøy for å gjøre noe, annet enn vanlige redigeringer når man tilfeldigvis oppdager noe. TorbjørnS-AWB (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 23:14 (CET)
Det kan protesteres og klages på det dere holder på med, på lik linje med at det kan protesteres og klages på alle andre endringer. I ytterste konsekvens kan dere ende opp med klage på forstyrrelse av Wikipedia, uten at enkeltendringer er kritikkverdige. Hvis dere tror at dere er fritatt så har dere nok misforstått. — Jeblad 17. mar. 2016 kl. 23:19 (CET)
Ingen mener vi er fritatt fra noe som helst.--Telaneo (Diskusjonsside) 18. mar. 2016 kl. 12:04 (CET)
@Telaneo: Du finner en del vanlige skrivefeil på Wikipedia:Liste over alminnelige stavefeil. - 4ing (diskusjon) 18. mar. 2016 kl. 12:55 (CET)
Mange av de er ganske universale også. Takker!--Telaneo (Diskusjonsside) 18. mar. 2016 kl. 12:56 (CET)
Og akkurat nå er Wikipedia på bokmål kjemisk renset for alle mulige måter å skrive Store norske leksikon på (med unntak av i diskusjonssider etc). Må være første gang det skjer (i de timene det måtte vare), og sikkert noe å skåle for (hvis man ikke synes det er veldig forstyrrende da). --TorbjørnS (ʦ) 18. mar. 2016 kl. 16:53 (CET)
Sikkert prisverdige tiltak, men jeg forstår ikke hva mellomrom mellom * og tekst har med kvalitet å gjøre. Utseende på punktlisten ser ut til å være lik før & etter kjøring? Det ble lange overvåkningsliste en tid, ja! Kjersti L. (diskusjon) 18. mar. 2016 kl. 19:45 (CET)
Mellomrommet må noen andre svare for... --TorbjørnS (ʦ) 18. mar. 2016 kl. 19:47 (CET)

Jeg kan svare for mellomrommet, siden det er jeg som har foreslått rydding i akkurat dette. Det er for å få en ryddigst mulig kildekode, da jeg innbiller meg at det for en nybegynner er enklest å forholde seg til færrest mulig (overflødige) varianter. Siden en bot gjør jobben (utover den jobben botføreren har gjort frivillig i forkant), ser jeg ikke riktig problemet. Som en illustrasjon har jeg skrevet dette innlegget med linjeskift etter hvert ord. Det har ingen ting å si for utseendet i visningsmodus, men er etter min mening svært uryddig i redigeringsmodus. --Wikijens (diskusjon) 18. mar. 2016 kl. 20:05 (CET)

Jeg har ingenting i mot den ryddingen, men har bare tenkt med meg selv at det er en rydding som må pågå i all fremtid. Man greier aldri å få alle nye brukere til å gjøre det slik alltid. Så, denne boten er vel en som skal kjøre jevnlig, også når alle nåværende artikler er ryddet? TorbjørnS (ʦ) 18. mar. 2016 kl. 20:07 (CET)
En del punktlister har maler som selv skyter inn kulepunktet. Dette er litt uheldig for botter som da ikke kan finne ut hva som er del av listen. Spesielt under «eksterne lenker» er dette et problem. Mellomrommet er ikke det viktigste, men at det fremgår at en mal hører med til lista er viktig. Det vil si at det er en stjerne (asterix) foran malen. — Jeblad 18. mar. 2016 kl. 20:38 (CET)
Litt utdypende til dette med mellomrom. Utgangspunktet for botjobben var Wikipedia:Dugnadskontor/Standardisere eksterne lenker-maler. Først og fremst ønsket jeg konsistent bruk av stor forbokstav i malkallene når malen faktisk har stor forbokstav. Både jeg og Kjersti Lie er klar over at det er hipp som happ om vi skriver {{Imdb}} eller {{imdb}}, men det er på ingen måte selvsagt for mindre erfarne brukere, særlig når det er sånn at det slett ikke er hipp som happ om vi bruker {{IMDb}} eller {{imdb}}, da de utløser/krever ulike parametre. (I dette tilfellet virket det jo dessuten naturlig å forsøke å standardisere {{IMDb}}, {{Imdb}}, {{Imdb navn}}, {{Imdb name}}, {{Imdb title}}, {{Imdb tittel}}, {{IMDb episoder}}, {{IMDb Name}}, {{Imdb episode}}, {{Imdb bio}}, {{Imdb rollefigur}}, {{Imdb selskap}} samt eventuelle andre varianter og omdirigeringer til ett format. Hvis man begir seg inn på noe sånt, må man imidlertid være forberedt på utbrudd som dette.)
Jeg og Kjersti Lie vet også at det er hipp som happ om vi har mellomrom etter asterisken i punktlister, men dette er heller ikke selvsagt for alle, og det er heller ikke gitt at det vil forbli hipp som happ i fremtiden – små endringer i wikimediaprogramvaren kan komme til å endre på slike ting. Inkonsistens kan også føre til at i utgangspunktet ikke-relaterte botjobber kompliseres eller får uønsket resultat. Kanskje forblir enkelte av disse standardiseringene kosmetiske endringer som ikke har betydning utenfor redigeringsmodus, kanskje viser de seg på sikt å bidra også til ryddigere/mer konsistent utseende i visningsmodus. Uansett klarer jeg ikke å forstå hvorfor de skal utløse slik motstand fra andre brukere. Er det ikke bare å ignorere, hvis man mener de er likegyldige? --Wikijens (diskusjon) 20. mar. 2016 kl. 15:13 (CET)

BIBSYS/ORIA – noen bedring?[rediger kilde]

Det er absolutt mulig det har gått meg hus forbi, men da får jeg vel en lenke til en tidligere tråd: Er det håp om noen bedring når det gjelder de milelange URL-ene i ORIA? Skulle ikke noen snakke med noen, for å si det klart på en palmesøndag? Kjersti L. (diskusjon) 20. mar. 2016 kl. 09:32 (CET)

Wikipedia:Torget/Arkiv/2015/desember#BIBSYS.2FOria? Stigmj (diskusjon) 20. mar. 2016 kl. 18:01 (CET)

Seljefløyteproduksjon og forsiden[rediger kilde]

Det er noe som kommer til å bli aktuelt i løpet av vårens begynnelse, og som kanskje bør lenkes til fra forsiden. Årets første seljefløyte og Produksjon av seljefløyte. Jeg minner om at en kjent mannlig folkemusiker ved navn Groven har forklart at denne fløytens betydning for norsk folkemusikk kan ikke overvurderes. Er det noen steder i landet som er kjente for at forholdene for produksjon av seljefløyter ofte ligger til rette dager eller uker før andre steder i Norge? Kanskje man kan si på forsiden at «Nå som ..., har det tradisjonelt vært den tiden på året når seljefløyter ble laget. Tidsvinduet der seljefløyter kan lages fra det samme treet regnes å være rundt ... dager/uker». Stigende sevje bør kanskje tidfestes til hvilken måned det pleier å inntreffe tidligst og seinest. 46.212.255.22 20. mar. 2016 kl. 21:19 (CET)

Et hint - Christian Skredsvigs maleri Gutten med Seljefløyten viser Dælivannet i Bærum, med et typisk Aprilklima, etter at isen er borte, men godt før knoppene springer ut... 178.232.17.98 20. mar. 2016 kl. 21:29 (CET)

Antall nye artikler[rediger kilde]

Antall nye artikler hver dag.

Det kan se ut som om vi har fått en økning i antall nyproduserte artikler som er nokså formidabel. Hvis tallene er riktige, og jeg er neimen ikke sikker, så har vi nå en ukesproduksjon på rundt 700-800 nye artikler.[29] Rundt 200-300 av dem kommer via Spesial:Innholdsoversettelse.[30] Det er noen ganske få brukere som utmerker seg, og over de rundt 250 siste oversettelsene er de fire mest aktive (når dette ble skrevet)

Det er tydelig at F.bendik liker verktøyet! Han står nå for over en fjerdedel av vår ukesproduksjon av nye artikler. :D — Jeblad 10. mar. 2016 kl. 01:45 (CET)

700-800 artikler uken?! Hjelpe meg! Nå driver F.bendik i sitt utrolige (og egentlig litt overdrevne tempo) men jeg ville ikke trodd vi produserte så mye tekst her!--Telaneo (Diskusjonsside) 10. mar. 2016 kl. 09:45 (CET)
Normalproduksjonen lå tidligere på 150 artikler daglig, med topper på 250 artikler daglig. — Jeblad 10. mar. 2016 kl. 10:34 (CET)
Det ser ut til at Spesial:Innholdsoversettelse bidrar til tallene, ja. Jeg har ikke prøvd denne selv, men er det noen utfordringer knyttet til formatering/referanser når man bruker verktøyet? Jeg ser for eksempel at 11 av 16 slike artikkelopprettelser idag er uten kilder, herunder også 5 ukategoriserte. Tar man en dag litt tilbake, for eksempel 21. februar, er 16 av 25 oversatte artikler blitt etterlatt uten kilder. Dersom produksjonsøkningen skjer gjennom oversettelsesverktøy som ikke legger til rette for referansebelegging, kunne man nesten foretrukket en lavere artikkelvekst? mvh --Ooo86 (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 14:20 (CET)
Referanser er ikke akkurat en glede å drive med i Innholdsoversettelsen, men referansene blir tatt med (på en merkelig måte som oftest, men men). Det at de oversatte artiklene er kildeløse har vel noe med at grunnlaget også er kildeløs (eller nesten).--Telaneo (Diskusjonsside) 10. mar. 2016 kl. 14:36 (CET)
Det blir bare delvis tatt med. Litt merkelig at noen kommer over på riktig vis, mens andre feiler. Det er ikke så vanskelig å skape de på nytt, men det beste var om de ble riktige med en gang. I det siste har det også oppstått et problem med lenker til artikler, hvor lenker til artikkelen på kildespråket beholdes. Igjen er det uklart hvorfor dette skjer i noen tilfeller. — Jeblad 10. mar. 2016 kl. 15:37 (CET)
Uklart om det er brukerfeil, eller ikke, men oversatte artikler fra nynorsk får blant annet «KM» med store bokstaver, og «han» oversettes ikke til «den». --Avilena (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 19:28 (CET)
Har også merket dette med referanser og KM. Den oversetter også vg.no til vg.nå, og noen andre småfeil. Alt i alt et bra verktøy, selv med de litt irriterende feilene. --- Løken (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 17:11 (CET)
Avsnittsoverskriftene «Sjå også», «Kjelder» og «Bakgrunnsstoff» kommer fra nynorsk. Brukerfeil eller verktøyet? --Avilena (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 10:21 (CET)
Hvis du finner manglende oversetting i en tekst hvor det ikke er særskilte grunner for at det er slik, så bør du melde fra om det. I noen tilfeller er det helt bestemte grunner som gjør at verktøyet feiler og da bør disse grunnene identifiseres. I noen tilfeller er grunnen til slike feil at en støter på bugs i programvaren, eller enda at det er ting som ingen har tenkt på. For eksempel at noen seksjoner har andre navn på andre språk. — Jeblad 12. mar. 2016 kl. 12:39 (CET)

Har de som bruker oversetterverktøyet noe ansvar for å korrigere feilene og manglene i de artiklene som skapes? Denne aktiviteten skaper vesentlig mer jobb med opprydning enn innsatsen som legges i å opprette artiklene, og er etter min mening forstyrrelse av Wikipedia. - 4ing (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 00:22 (CET)

Man har vel like mye ansvar som ellers?? Du kan ikke slakte et verktøy fordi du mener en bruker ikke gjør en god nok jobb. --- Løken (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 11:56 (CET)

Oversettelsesprogrammet fungerer ikke i ipad/Safari og ipadChrome Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.212.105.111 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

For å bruke Spesial:Innholdsoversettelse så må du være innlogget og ha slått på beta-funksjonen. — Jeblad 12. mar. 2016 kl. 12:42 (CET)
Til 4ing: Dersom verktøyet brukes på en måte som er uheldig for prosjektet (skaper vesentlig opprydning) så bør det vurderes tiltak, alt fra informasjon mot brukerne av verktøyet og til sist (om informasjon ikke gir effekt) fjerning av oversettelsesverktøyet. Ulf Larsen (diskusjon) 21. mar. 2016 kl. 08:58 (CET)

Manglende interwiki for borgermester[rediger kilde]

Artikkelen Borgermester har ingen interwiki til engelskspråklig Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 18:29 (CET)

Henger vel sammen med at vi også har artikkelen ordfører. Er noen i stand til å finne en fornuftig løsning? --Wikijens (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 18:31 (CET)
en:Burgomaster, men det er sikkert noen problemer med direkte lenke her, siden den ikke er opprettet? Stigmj (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 18:33 (CET)
Hvis fr:Bourgmestre (Luxembourg) fjernes, kan kanskje d:Q177529 og d:Q1539426 slås sammen? --Wikijens (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 18:37 (CET)
kk:Қала әкімі (som ikke ser ut til å henge etymologisk sammen med borgermester, bør kanskje over til d:Q30185? --Wikijens (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 18:42 (CET)
Sjekk betydning, sist jeg var innom disse var forskjellene betydelige. Administrasjonens leder (rådmann i kommuner i Norge) vs politisk leder (ordfører i Norge). Noe nær samtlige byer i resten av verden (kanskje ikke, men dog) bruker borgermester om øverste (heltidsansatte) politiske leder. Executive cuncil viser til noe ala byråd/formanskap, men noen ganger er de valgt og noen ganger ansatt. Legg til at noen norske byer har begynt å omtale politisk leder som borgermester. Det er et salig kaos. — Jeblad 15. mar. 2016 kl. 22:10 (CET)
Ja, jeg tenkte på å rydde i dette, men ga opp, da det så ut til å være mange komplikasjoner. Hvis noen orker å ta fatt, er kanskje det greieste å trekke ut som egne "elementer" alle landsspesifikke (som nevnte franske), og se hvordan det resterende best kan sorteres. Det er jo også artikler om "ordfører" på svensk og nynorsk som er mer generelle enn vår, mens det er endel slaviske språk som har åpenbare avledninger av ordet "borgermester", ukrainsk sågar to: uk:Бурмістр og uk:Бургомістр. Stor takk til den som eventuelt klarer å nøste opp. --Wikijens (diskusjon) 15. mar. 2016 kl. 22:22 (CET)
Egentlig litt utrolig hvor mange slike nesten like betydninger som finnes mellom ellers veldig (u)like språk! — Jeblad 18. mar. 2016 kl. 19:56 (CET)
Kanskje burde ordfører begrense seg strengt til norske forhold, mens borgermester dekker internasjonale forhold og gir en bredere utlegning om grensedragningen mellom politikk og administrasjon i ulike land? Politisk ordfører bør dekke den danske betydningen godt nok til at det kan fjernes helt fra ordfører. Erik F. 21. mar. 2016 kl. 14:59 (CET)

Geir Selvik Malthe-Sørensen[rediger kilde]

Jeg lurer på denne biografien begynner å bli noe ensidig. Såvidt jeg har fått med meg er ikke mannen dømt for noe. Så det er mye mistanke, etterforskning og folk som sier ting. --Mvh Erik d.y. 20. mar. 2016 kl. 11:19 (CET)

Helt enig. Saken lider også under aktualitetspress, se Øyeblikk. Asav (diskusjon) 21. mar. 2016 kl. 10:46 (CET)

Sentralbanksjefens Årstale[rediger kilde]

Olav Thon er som alltid rockestjernen på Sentralbanksjefens årstale

Sentralbanksjefen hadde sin årlige tale i kveld, og jeg var tilstede og fikk tatt en haug med bilder av gjestene. Det kommer til å ta noen dager å gå gjennom og lagt ut alle, men allerede nå ligger det 70 bilder på commons. De fleste er personer som jeg ikke kjenner navnet på, så om noen vil ta en titt og oppdatere filnavnet, beskrivelsen og legge til aktuelle kategorier vil det hjelpe til at bildene blir brukt.

Dette usignerte innlegget ble skrevet av Tsaetre (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Har lagt inn navn på diskusjonssiden for dette bildet, må være av konsernsjef i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj. Antar det holder å skrive det på diskusjonssiden, så kan en eller annen med kunnskap og fullmakt endre filnavnet etterhvert. Ulf Larsen (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 00:38 (CET)
Tilsvarende mener jeg dette er professor i økonomi, Karl Ove Moene. Ulf Larsen (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 00:45 (CET)
Dette må være politikeren Hans Olav Syversen. Ulf Larsen (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 00:52 (CET)
Dette må være direktør for SSB, Christine B. Meyer. Ulf Larsen (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 00:58 (CET)
Kan dette være Torstein Tvedt Solberg, Rogaland representant på Stortinget for Arbeiderpartiet i finanskomitéen, merk at dette bare er et forslag siden jeg er litt usikker men bildelikheten synes jeg ihvertfall er i nærheten. Se gjerne et annet offentlig bilde på Stortingsprofilen også for sammenligning. Mvh Migrant (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 01:39 (CET)
Om en ser på Google billedsøk så er det flere bilder av han og det synes klart at det er han som er avbildet. Dersom en ønsker ytterligere verifisering så er det jo bare å sende en e-post til partiet. Ulf Larsen (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 11:45 (CET)
Jeg har omdøpt fila. At han sitter i finanskomiteen burde være godt nok som dokumentasjon. - 4ing (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 11:58 (CET)
Ligger en bordplan for middagen her, som kanskje kan være til hjelp. --Wikijens (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 12:05 (CET)
Dette er Mona Helen Sørensen, ansatt i Norges bank, representant for de ansatte, ref presentasjon på NBs nettsider
Dette er Bjørgulv Braanen, redaktør i Klassekampen.
Forøvrig: Glimrende jobb av Tsaetre! Kimsaka (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 12:19 (CET)
Mannen i midten er journalist Kjetil B. Alstadheim, se f. eks her. Kimsaka (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 12:49 (CET)
Denne karen uten uniform ser ut som toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse (nok en billedløs artikkel). --Ooo86 (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 13:21 (CET)
Er ikke veldig god til ansiktsgjenkjennelse, men dette minner litt om Charlotte Aleblad (jf. google bilder). --Wikijens (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 13:48 (CET)
Konsernsjef i TINE SA, Hanne Refsholt. Artikkelen mangler forøvrig bilde. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 13:54 (CET)
Er det ikke Harald Magnus Andreassen til venstre her? mvh, Apple farmer (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 13:59 (CET)
Er vel Børge Brende til høyre? --Wikijens (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 14:02 (CET)
Her er en med Senterparti-logo, men han ligner ikke noen av stortingsrepresentantene? --Ooo86 (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 14:07 (CET)
Her minner det veldig om Frøystein Gjesdal. Kimsaka (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 16:07 (CET)
Her er det nok Eva Karin Gråberg. Kimsaka (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 16:35 (CET)
Dette er Lars Tvete. Erik F. 19. feb. 2016 kl. 16:37 (CET)
Dette ser ut som Jorunn Berland. --Wikijens (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 18:10 (CET)

Dette kanskje Kari Due-Andresen? --Wikijens (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 18:10 (CET)

Litt usikker på hva Amanda Kurtovic gjorde der. --Wikijens (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 18:21 (CET)
Ligna ikke så veldig heller? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 19:23 (CET)
Evt. er det Mie Holstad? (jf. google bilder) --Wikijens (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 19:24 (CET)
Ligna mer, og dessuten på lista. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 19:45 (CET)

Dette kanskje Inger Roll-Matthiesen? --Wikijens (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 20:12 (CET)

Dette kan være Svein Tore Holsether i Yara, jf. bilde her. – Ordensherre (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 20:37 (CET)
Dette kan være Elisabeth Holvik Sparebank 1 Gruppen? – Ordensherre (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 20:39 (CET)
Spørs om ikke dette er Hans Henrik Scheel. – Ordensherre (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 20:44 (CET)
Kan dette være Reidar Sandal? – Ordensherre (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 20:47 (CET)
Kan dette være Kjetil Lund? --Wikijens (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 20:54 (CET)

Dette ser ut som Fredrik Färber. --Wikijens (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 23:40 (CET)

Dette ligner veldig på Vidar Helgesen. --Wikijens (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 23:51 (CET)

Dette er kanskje Karsten Kallevig? --Wikijens (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 00:05 (CET)

Dette tror jeg må være Birger Vikøren. --Wikijens (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 00:21 (CET)

Enig. It has been suggested that this media object be renamed to "File:Birger Vikøren . Vidariv (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 14:06 (CET)

Oppdatering[rediger kilde]

Da er alle bildene fra årstalen lagt ut. Det er kommet til en del flere bilder som trenger identifisering, så de som tar utfordringen har litt mer å leke seg med.

Tsaetre (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 22:13 (CET)

Herlig med alle disse bildene, og fine er de også. Dette må vel være samme person som dette, som jeg altså synes ligner Vidar Helgesen. --Wikijens (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 22:21 (CET)
Han ligner veldig, men det er ikke Helgesen. Har noen andre bilder av Helgesen fra den kvelden og det er ikke samme person Tsaetre (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 23:50 (CET)
Hvordan fikk du forresten alle til å smile på bildene? --Wikijens (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 22:24 (CET)
Det var bare å stå ved siden av sentralbanksjefen, så smilte alle ;) Tsaetre (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 23:50 (CET)
Dette ser ut som Gunnar Berge.
Dette er vel Auke Lont.
Kan dette være John Arne Markussen?
Kan dette væreElisabeth Grieg?
Førstemann ser ut som Knut Brundtland. – Ordensherre (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 22:28 (CET)
Mie Holstad igjen? I alle fall samme person som på det andre bildet, som nå er omdøpt. --Wikijens (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 22:30 (CET)
Anne Merethe Bellamy? --Wikijens (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 22:37 (CET)
Kan dette være Lisbeth Berg-Hansen? --Wikijens (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 22:40 (CET)
Tror det er Olaug Svarva. - jf. nedenfor. – Ordensherre (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 22:54 (CET)
Ja, du har rett. --Wikijens (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 23:13 (CET)
Dette er Yngve Slyngstad. – Ordensherre (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 22:42 (CET)

Dette ligner Qaisar Farooq Akram. --Wikijens (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 22:48 (CET)

Ligner på Olaug Svarva.
ser ut til å være Sigrun Vågeng. – Ordensherre (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 22:51 (CET)
Disse to er vel helt sikre og kan omdøpes hvis noen har rettigheter. --Wikijens (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 22:56 (CET)

Er dette Bente Nyland? --Wikijens (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 23:02 (CET)

Dette er Mona Helen Sørensen, ansatt i Norges bank, representant for de ansatte, ref presentasjon på NBs nettsider Kimsaka (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 23:12 (CET)

Er dette Anne Carine Tanum? --Wikijens (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 23:02 (CET)

Dette er Pål Bjerketvedt, NTB-leder. Kimsaka (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 23:16 (CET)

John Giverholt? --Wikijens (diskusjon) 21. feb. 2016 kl. 00:23 (CET)

Er dette og dette Ingunn Valvatne (jf [31])? --Wikijens (diskusjon) 21. feb. 2016 kl. 00:57 (CET)

Jeg har omdøpt de jeg er sikre på. Det gjenstår en del arbeid med kategorisering - for enklere gjenfinning er det nok en fordel å lage egne kategorier, i hvert fall for de som er notable. - 4ing (diskusjon) 21. feb. 2016 kl. 22:59 (CET)

Dette er vel Anne Merethe Bellamy igjen, jf. dette bildet. --Wikijens (diskusjon) 22. feb. 2016 kl. 08:52 (CET)
Dette og dette er trolig Jan Thomsen. Kimsaka (diskusjon) 22. feb. 2016 kl. 09:23 (CET)

Gjentar bordplan for middagen som Wikijens lat ut over, et godt hjelpemiddel for å finne navn på de vi mangler. Ulf Larsen (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 11:35 (CET)

Rolv Erik Ryssdal, bekreftet av kommunikasjonsavdelingen i Schibsted
Da har jeg omdøpt mannen uten slips(!). - 4ing (diskusjon) 3. mar. 2016 kl. 15:58 (CET)

Bare fattigfolk på Wikipedia?[rediger kilde]

Tsaetre gjorde en glimrende jobb med å ta portretter ved Norges banks årsmiddag, men fortsatt ligger nesten 50 portretter uten navn. Er det virkelig ingen wikipedianere som er kjent i de bemidlede kretser, slik at vi kan få identifisert disse personene? Kimsaka (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 13:02 (CET)

Til Kimsaka: I tråden over mener jeg at jeg har identifisert flere av de, men at filene ennå ikke har blitt omdøpt. Jeg har ellers tenkt å fortsette å finne navn ved hjelp av bordplan for middagen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 19:14 (CET)
Hvis det er personer som er sikkert identifisert, kan de gjerne flyttes til morkatalogen og navn legges inn i beskrivelsen. Da kan jeg flytte dem ved leilighet. - 4ing (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 19:26 (CET)
Jeg synes minst en annen bør sjekke de forslagene jeg har. Når det gjelder Rolv Erik Ryssdal så er han iht. bordplan ikke invitert, men jeg mistenker at det må ha skjedd en endring da det virker som bildet er av han. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 19:40 (CET)

Noen forslag nedenfor. Passelig bemidlet hilsen, – Ordensherre (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 20:37 (CET)

Jeg er enig i alle identifiseringene over, og har oppdatert Commons. - 4ing (diskusjon) 3. mar. 2016 kl. 15:54 (CET)

denne tror jeg er Dag Terje Andersen. se her for bilde. ikke på bordlisten.

denne, gitt frisyren, skjegget, øreform, bordlisten; kan være Morten Baltzersen (2 bilder her, spes dette.) Andrez1 (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 22:15 (CET)

Jeg er uenig i den første, men nummer to har jeg også antatt det samme. Jeg har imidlertid ikke funnet noen andre bilder av Baltzersen med briller, så jeg er ikke 100 % sikker. - 4ing (diskusjon) 3. mar. 2016 kl. 15:54 (CET)

Flere forslag. – Ordensherre (diskusjon) 3. mar. 2016 kl. 18:27 (CET)

denne ligner litt på Terje Breivik. Medlem av finanskommiteen, ikke på bordplanen. Nye briller? endel bilder.

Tre bilder og forslag til to til. Gjentar også et forslag fra tidligere. – Ordensherre (diskusjon) 4. mar. 2016 kl. 17:07 (CET)

Enig i Vidar Bjørnstad, gitt dette fra da han satt på stortinget. Hva 10 år gjør med folk. Andrez1 (diskusjon) 4. mar. 2016 kl. 17:41 (CET)

Fint om en eller annen med rettigheter kan omdøpe de filene hvor ansiktene åpenbart har blitt identifisert. Det må gjerne legges et ekstra spørsmålstegn på de som ansees usikre, så kan vi andre forsøke å følge de opp, jeg skrev f.eks e-post vedrørende ett bilde og fikk identifikasjon bekreftet av selskapet vedkommende arbeider i. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 12:38 (CET)

Jeg er ikke så sikker på at det er Elisabeth Holvik på bildet over. Hun ser eldre ut, har mer fall i håret og tydligere skill. - 4ing (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 22:46 (CET)
Skal sende en e-post til kommunikasjonsavdelingen, antar de kan svare på om det er henne. Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 00:23 (CET)
Sendt, så får en håpe på et svar... Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 00:32 (CET)
Har nå fått svar fra Elisabeth Holvik selv og dette bildet er ikke av henne. Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar. 2016 kl. 22:40 (CET)

Her er flere forsøk på identifikasjon:

Enig i Eva Karin Dahle Rabben gitt dette, spesielt denne, fortenner som spisser innover. Andrez1 (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 22:27 (CET)

Jeg har ellers sendt en e-post til kommunikasjonsavdelingen i Norges Bank hvor jeg har spurt pent om de har noen tips mht. de vi ikke ennå har identifisert. Jeg la også med en lenke til denne diskusjonen, så kan være at det kommer noen innlegg fra IP-adresser om det de nærmeste dagene. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 20:37 (CET)

Bilder hvor personer ikke er identifisert[rediger kilde]

Lager et galleri over de gjenstående bildene, gjør det enklere å legge inn forslag for andre enn faste bidragsytere.

Bemerk at ett bilde mangler, da det helt åpenbart er samme person (nummer 09). Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 12:08 (CET)

Bilder av ukjente[rediger kilde]

Ser det postes store mengder bilder av ukjente personer hvor disse er hovedmotivet. Er alle disse ukjente menneskene spurt om tillatelse til publisering, og hvorfor er de da ukjente? Ref åndsverksloven §45c. — Jeblad 9. mar. 2016 kl. 19:05 (CET)

  • Det kan vel muligens argumenteres for at tilstedeværelse ved sentralbanksjefens årstale har «aktuell og allmenn interesse» (Åvl §45c bokstav a). Hebue (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 20:51 (CET)
Vel, om dette skal være et problem så vil jeg tro vi må slette mye - alternativt gi opp mye. Sentralbanksjefens årlige tale med etterfølgende middag er vel en av de helt sentrale begivenheter i Norge og forutsettes dekkes av media. Om man av en eller annen grunn ikke ønsker å bli tatt bilde av kan det vel ikke være noen annen mulighet enn å la være å takke ja til invitasjonen. Om Jeblad har annen informasjon så er det fint om han kommer med den, så vi kan slutte å ta bilder av mennesker her på prosjektet. Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 21:56 (CET)
Jeg vet ikke hvilken avtale som er gjort, hverken med presse eller deltagere, det er derfor jeg spør. Selv om noen har fått adgang til å ta bilde ved sentralbanksjefens årstale så er ikke det en blankofullmakt til å ta bilder av personer som er tilstede. Med all tydelighet er dette personbilder som ikke viser et alternativt hovedinnhold, de er ikke fotografisk verk, osv. De er fra en hendelse som har allmenn interesse, men viser ikke hendelsen. Bildene viser enkeltmennesker som er tilstede ved hendelsen, og hvor enkeltmennesker er bildets hovedinnhold. Mange av menneskene vet vi ikke engang hvem er, og mange av bildene viser personer som er ukomfortable med å bli tatt bilde av.
Min personlige mening er at vi må ha samtykke for å publisere disse bildene. — Jeblad 9. mar. 2016 kl. 22:41 (CET)
For å begynne med det formelle så skal jeg ringe WMNOastrid i morgen tidlig klokken 09 og be henne avklare dette med en jurist, om nødvendig så skal jeg selv betale for den juristen. Vi kan ikke ha det hengende på oss at vi legger ut bilder som vi ikke har anledning til. De neste dagene blir dette prioritet 1. for min del og det får koste hva det vil å få en rask avklaring. Det var det, så til Jeblad.
Dette er ikke noe vi har gjort kun en gang, det er heller ikke noe kun Wikipedia gjør. Lovparagrafen du viser til sier uttrykkelig følgende i første ledd: "a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,". Eller for å si det slik, om du virkelig mener dette, hvorfor har du ikke tatt det opp før? Dette har vi jo gjort i årevis!
Og for ordens skyld, jeg er fullstendig klar over at også sentralbanksjefen, finansministeren osv. har krav på beskyttelse av privatlivets fred, så når vi møter noen av de på gata er det en selvfølge at vi spør om å ta et bilde. I alt annet enn offisielle situasjoner så spør jeg, noen ganger får jeg ja, noen ganger nei og et nei respekterer jeg selvfølgelig. MEN DETTE ER NORGES BANKS ÅRSMIDDAG!!! Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 22:56 (CET)
Akkja. Det er mange problemer man må bale med her i livet, og dette er vel knapt nok et av dem. Mitt beskjedne håp er at Jeblad, Ulf, Astrid og den norske juriststand bruker tiden på noe mer oppbyggelig enn akkurat dette... Kimsaka (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 23:14 (CET)
Til Kimsaka: Jeg kan ikke annet enn si meg helt enig. Men jeg kan heller ikke se at vi kan la et slikt spørsmål stå åpent, om Jeblad har rett så betyr det at bryter mot norsk lov og det kan vi ikke stå for. Følgelig mener jeg dette må avklares så godt som det lar seg gjøre og jeg kan ikke se at det kan gjøres på noen annen måte enn å få en kompetent jurist til å gi en skriftlig uttalelse. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 23:32 (CET)
Jo da. Mange spørsmål kan, med fordel, både stå åpne og ubesvart.
Det gjelder forøvrig, generellt, mye av det Jeblad skriver, som måtte irritere deg.
Og mye av det du skriver, som måtte irritere Jeblad.
I det hele tatt: «Tale er sølv, taushet er gull» er en visdom vi oftere burde praktisere her...
Kimsaka (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 23:44 (CET)
En kan ha en tillatelse for å fotografere på en tilstelning, men likefullt har de enkelte rett til eget bilde. Dere får bli enige om hvem som skal merke bildene, og på hvilket grunnlag. Jeg kommer ikke til å røre dem. — Jeblad 9. mar. 2016 kl. 23:51 (CET)
Til Kimsaka: Det er klart at en kan ignorere det Jeblad kommer med, men ved å gjøre det gir du han vel en ganske negativ vurdering, for å si det forsiktig, har du reflektert over det? Når det gjelder hva Jeblad skriver så er jeg igjen helt enig, du «sparker inn åpne dører», for å si det mildt. Om Jeblad stiller seg i den ene siden av rommet så går jeg til den andre.
Problemet her er at han beskylder oss for lovbrudd. Du må gjerne ignorere det, men jeg kan ikke stå for det og kommer som nevnt over til å sette maksimalt inn på å avklare denne saken ved juridisk spisskompetanse. Bemerk juridisk spisskompetanse. Om en ser innleggene over i denne hovedtråden så har det vært minst en jurist innom, men jeg går ut fra at en uttalelse fra Ooo86 ikke tilfredstiller Jeblad i denne saken. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 23:54 (CET)
Nei Ulf, jeg beskylder ingen for lovbrudd. Jeg etterlyser grunnlaget for at vi/nowiki/Commons har publisert bilder uten at det finnes noen info om grunnlaget for for personbildene, og om/hvis/når de er informert om at bildene skal publiseres for fri bruk. Det er såvidt jeg kan se ingen info på sidene inne på Commons om at rettighetene er avklart utover at det er satt på lisenser. Dette er bilder av personer hvor også retten til eget bilde er vesentlig. Hvis noen stiller spørsmål om avklaring, hva skal da svares? Som jeg skrev ovenfor, jeg kommer ikke til å røre dem. Håper du får svarene du ønsker i tråden nedenfor! — Jeblad 10. mar. 2016 kl. 01:09 (CET)
Til Jeblad: Jeg kan ikke lese det du skriver som noe annet enn beskyldning om lovbrudd? Hvorfor kommer du eller trekkende med lenke til Lovdata? Nå får du stå for det du har startet.
Når det gjelder tråden under så vil jeg gjøre hva jeg kan for å få en definitiv avklaring. Enten har du rett i din påstand om lovbrudd og det mener jeg i praksis må bety at vi sletter bildene, eller vi har rett til å legge de ut uten å innhente tillatelse fra personene som er avbildet. Ulf Larsen (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 01:37 (CET)
Det er ikke vi som hverken sletter eller beholder dem. Bildene er publisert på Commons. Kanskje godtar folka der at det mangler avklaring, kanskje godtar de en påstand om at alt er iorden. — Jeblad 10. mar. 2016 kl. 02:30 (CET)

(marg) Jeg skreiv noe om dette en gang i tida, men jeg er ikke jurist. Hilsen GAD (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 08:02 (CET)

Til GAD: Jeg er heller ikke jurist, men for meg har dette (at vi kan ta bilde av kjente personer og legge det ut offentlig når de deltar på et offentlig arrangement, i "kraft av sin stilling") virket så opplagt at jeg ble ganske perpleks når Jeblad reiste dette spørsmålet og jeg stiller meg uforstående til hans motiver. Samtidig mener jeg det krever en avklaring og jeg har nå fått svar fra en partner i advokatfirma Hjort som vil se på saken. For ordens skyld vil jeg understreke at jeg selvfølgelig vil formidle svaret, om det går i min eller Jeblads favør.
Når det gjelder punktene som du beskriver i siden du lenker til er jeg delvis kjent med det og annet enn ved offisielle arrangement så spør jeg alltid om jeg kan ta et bilde og forklarer hva det vil si. Som et eksempel kan jeg nevne at jeg for en tid siden møtte en som jeg antok vi hadde artikkel om, men ikke bilde av (noe som senere viste seg å stemme). Jeg presenterte meg, ba om å få ta et bilde og forklarte bakgrunnen. Vedkommende var først åpen, men da jeg forklarte at bildet jeg var i ferd med å ta kanskje kunne bli det bildet av vedkommende som ble mest brukt endret personen mening. Så det ble ikke noe bilde, den gangen, noe som forøvrig ikke er første gang jeg har fått nei. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 09:11 (CET)

Jeg, Astrid i WMNO, søkte Norges Bank om presseakredittering for brukeren som har tatt bilder. Da jeg søkte oppga jeg hvor bildene skulle brukes.--WMNOastrid (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 10:09 (CET)

Juridisk avklaring[rediger kilde]

Da har jeg sendt følgende e-post til advokatfirmaet Hjort:


Hei, jeg er Ulf Larsen, bosatt i Oslo og jeg trenger en avklaring på en sak ifm. påstått brudd på åndsverkloven. For ordens skyld vil jeg nevne at jeg trenger dette som privatperson og da jeg ikke har noe kundeforhold til advokatfirmaet Hjort så kan jeg om nødvendig gjerne betale forskudd, bare send meg et kontonummer og beløp så overfører jeg.

Saken er som følger:

Jeg bidrar som frivillig til nettleksikonet Wikipedia. I den forbindelse har det kommet opp et spørsmål rundt bilder tatt av deltakere til Norges Banks årlige arrangement hvor sentralbanksjefens holder tale om "rikets økonomiske tilstand", som i år fant sted 18. februar.

Gjennom kommunikasjonsavdelingen i Norges Bank hadde vår støtteforening, Wikimedia Norge, sørget for akkreditering for en fotograf og vedkommende fikk tatt en mengde gode bilder. Mange av disse har vi så benyttet for å dekke opp i artikler om de.

Så langt så vel, og i etterkant har det vært endel aktivitet på en av våre diskusjonssteder hvor vi har forsøkt å avklare hvem alle de avbildede er (se denne lenken):

https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Torget#Sentralbanksjefens_.C3.85rstale

Etter noe tid kommer det da et spørsmål om det vi gjør er iht til loven, eller om det er et brudd på åndsverksloven paragra 45c (se denne lenken):

https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Torget#Bilder_av_ukjente

Slik jeg forstår vedkommende (signaturen Jeblad) så mener han at vi må ha tillatelse fra hver enkelt for å publisere disse bildene.

Min (og slik jeg oppfatter det også andre deltakere på diskusjonstråden) oppfatning (signaturen Ulflarsen) er at slik tillatelse ikke er nødvendig da det dekkes av det første punktet i paragraf 45c, altså påfølgnde punkt a): "avbildningen har aktuell og allmenn interesse".

Jeg ønsker følgelig en uttalelse fra en som har kompetanse på nevnte lov om hvorvidt vedkommende fotograf har opptrådt iht. loven, eller brutt med den.

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at denne e-post og alle relevante e-poster i sakens anledning vil bli lagt ut på nevnte diskusjonstråd, som er tilgjengelig for offentligheten. Jeg oversender derfor min adresse og annen nødvendig informasjon i en egen e-post.

Med vennlig hilsen

Ulf Larsen, frivillig bidragsyter til Wikipedia


De relevante e-poster jeg mottar i saken kommer jeg (som nevnt overfor) til å legge ut her, så får vi håpe at dette kan avklares så raskt som mulig. Ulf Larsen (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 00:32 (CET)

Da har jeg mottatt følgende fra en advokat i Advokatfirmaet Hjort DA (lagt ut med aksept av vedkommende):


Utgangspunktet er at en person har rettigheter til fotografier av seg selv slik at disse ikke kan «gjengis eller vises offentlig» uten samtykke fra den som er avbildet. Åndsverkloven § 45c setter imidlertid opp en del unntak fra dette utgangspunktet. Blant annet kan et fotografi gjengis og vises offentlig dersom «avbildningen har aktuell og allmenn interesse». Domstolene har lagt til grunn at ved anvendelsen av dette unntaket skal det tas utgangspunkt i den konkrete bruk av bildene dvs. hva bildet forteller og hvor relevant dette er for den situasjon som foreligger, og videre at det må foretas en interesseavveining der i første rekke allmennhetens informasjonsbehov veies mot den avbildedes interesse i vern mot bruk i sammenhenger som er urimelig belastende.

Man må altså ta utgangspunkt i den konkrete bruken av fotografiene. Fotografier tatt av deltagerne på Sentralbanksjefens årstale vil nok oppfylle kravet til aktuell og allmenn interesse i forbindelse med en saklig omtale av denne årstalen. Brukes bildene i annen sammenheng, må man foreta en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.


Slik jeg tolker dette synes det som en innsnevring i forhold til hvordan jeg har sett på det frem til nå. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 15:06 (CET)

Jeg fikk også en lignende beskjed fra noen jeg ville bruke bilde av i en artikkel. Jeg skrev et eller annet lett flåsete om at de vel måtte finne seg i å bli fotografert hvor de enn beveget seg, men fikk dette svaret: «Men helt juridisk så stemmer det ikke at vi må finne oss i publisering av bilder av oss her og der. Det er kun ved "dagsaktuelle" hendelser som man kan publisere bilder av oss. F eks hvis vi er avbildet sammen med en politiker eller kongeparet når de besøkte Valdres eller en åpning av en utstilling. For all annen bruk, som feks foran Maihaugen juletre (som ikke er en dagsaktuell hendelse), må man hente tillatelse. I 2013 inngikk vi forlik med magasinet Hjemmet pga en slik sak, så vi har blitt ganske kjent med loven.» Kjersti L. (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 15:21 (CET)
Jeg er ikke jurist, men jeg støtter Kjerstis (og juristen) tolkning her. Bilder av NN på sentralbankens årsmiddag er ok å publisere uten NNs samtykke når det er selve middagen vi omtaler. Men hvis det er NN som omtales (i en artikkel) så må vi innhente samtykke fra NN hvis et slikt bilde / utklipp av bilde (fra middagen) skal benyttes. Mvh Lars Rogstad 17. mar. 2016 kl. 15:36 (CET)
Er heller ikke jurist, men tolker omtrent på samme måte. En idé derfor siden det tidligere har vært etterlyst forslag til hva Wikimedia Norge kan arbeide med: Kanskje innhente tillatelse til bruk av bilder/eventuelt innhente selve bildene, fra så mange som mulig offentlige personer i Norge, slik at vi kan få et godt og juridisk avklart bilde av så mange som mulig stortingspolitikere/partipolitikere/toppidrettsutøvere/næringslivledere/akademikere/kunstnere osv. --Wikijens (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 15:43 (CET)
Så lenge disse personene ble fotografert i en kontekst som kan kalles offentlig så finner jeg dette greit. Jeg kan ikke fatte at dette skulle være i noe juridisk grenseland.--Ezzex (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 15:38 (CET)
Malen Commons:Template:personality rights kan legges inn (slik jeg har gjort på Commons:File:Morten Lund - Norges Bank Årstale (192117).jpg. Teksten i malen er : "Pass på personvernet. Selv om dette verket er fritt lisensiert eller offentlig eiendom, kan avbildede personer fremdeles ha rettigheter som kan sette noen juridiske begrensninger for gjenbruk («retten til eget bilde»). En modellkontrakt eller annen form for skriftlig samtykke til bruken fra avbildede personer kan beskytte deg mot rettslige følger. Opplasteren kan kanskje hjelpe deg med å fremskaffe dette, men er på ingen måte forpliktet til å hjelpe deg. Se våre generelle forbehold for mer informasjon om gjenbruk av innhold." - 4ing (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 15:41 (CET)
Beklager at jeg er litt vrang, men vi får problemer allerede idet bildet lastes opp til Commons hvis vi ikke har avklart disse rettighetene. — Jeblad 17. mar. 2016 kl. 18:00 (CET)
Magefølelsen min er at du har rett, selv om jeg ikke er sikker. I så fall (men korriger meg hvis jeg er på bærtur) betyr det at de fleste bildene av nålevende personer som vi laster opp på Commons, enten vi har tatt dem selv eller hentet dem med akseptabel lisens fra et annet sted, må følges av en eksplisitt tillatelse fra den avbildede hvis det ikke skal bryte med personvernet. Det hjelper ikke om bildene har ligget på Flickr i ti år før vi hentet dem til Commons. Hvis det stemmer, så er vi mange som har bommet - jeg også. Blue Elf (diskusjon) 18. mar. 2016 kl. 00:14 (CET)
Tror vi er på trygg grunn, med tanke på dette prosjektets natur og formål. Jeg antar at sosiale medier ligger langt fremme i tankene hos disse juristene. Vi er jo ikke det og jeg mener vi flyter på: «avbildningen har aktuell og allmenn interesse», der allmenn interesse er mest relevant for oss.--Ezzex (diskusjon) 18. mar. 2016 kl. 00:39 (CET)
Beklager, men det er ingen unntak for Wikipedia i loven. Det du skriver om som «avbildningen har aktuell og allmenn interesse» har en og, det er ingen eller. Det betyr at begge forhold må oppfylles. Aktuell er gjerne tolket som dagsaktuell, og er for nyheter. Det vil si at punktet dekker nyheter av allmenn interesse. — Jeblad 18. mar. 2016 kl. 01:15 (CET)

(marg) Vi, som veldig mange andre, sliter med en åndsverklov som ikke er tilpassa den digitale virkeligheta. (Eller: Det er den på noen områder, nemlig der økonomisk potente rettighetshavere har kunnet fremme sine interesser.) Dersom VG på papir har en artikkel om sentralbankens årsfest og bringer bilder av deltakerne der, så har nok saken tilstrekkelig «aktuell og allmenn interesse». Tilsvarende gjelder for VG på nett. Men hei, der kan jeg høyreklikke på bildet og se valget «Vis bilde», og så vises bildet på skjermen heilt uten noen sammenheng med den aktuelle saken. Er det lovlig? Ikke godt å si. Men nettet er jo konstruert slik at alle nettressurser har illustrasjoner lagra som separate enheter, og de fleste av dem kan hentes opp uten sammenheng. Det spesielle med «oss» er at vi har plassert bildelageret i et eget åpent og søkbart arkiv, sånn at det er mye lettere tilgjengelig enn for eksempel VGs bildearkiv.

Det er naturligvis alt for dramatisk å slette alle personbilder som mangler eksplisitt tillatelse. Men jeg trur det er en god ide å få lagt inn en merknad på Commons på alle bilder av levende norske om varsomhet ved videre bruk. Tidligere har jeg spurt om muligheten til å knytte bilder til gitte artikler, slik at de bare kan brukes der. Jeg mener Jeblad har sagt et det er mulig, men at det neppe er vilje til slike begrensinger på Commons. Hilsen GAD (diskusjon) 18. mar. 2016 kl. 21:05 (CET)

Ja jeg skrev et forslag for flere år siden om at vi burde ha en mulighet for å lagre bilder som var eksplisitt brukt i artikler, og slik at vi gjorde det tydelig at bildet kun var lovlig brukt i helt bestemte artikler. Bakgrunnen er at vi kan vise bilde av omtalt person i biografisk artikkel, uten at dette må avklares med omtalt person. Det er noen slike smutthull i loven. Jeg har også foreslått å lage en forenklet prosess for å godkjenne og avvise slik bruk, men uten at noe har skjedd. Jeg vet ikke om forslagene er tatt videre i Phabricator, dette var når vi brukte Bugzilla. — Jeblad 18. mar. 2016 kl. 21:19 (CET)
Takk, det var det jeg mente å erindre. Men mer juridisk snacks: Unntaket for å bruke bilder i biografisk sammenheng, gjelder bare «offentliggjort personbilde». Det vil si at nye bilder muligens ikke kan brukes. --GAD (diskusjon) 18. mar. 2016 kl. 21:37 (CET)

Ut fra mulige juridiske problemer mht. bilder er det to tiltak som kan virke nødvendig.

1. Aldersgrense for redigering på Wikipedia.

2. Påbudt innlogging.

Aldersgrense synes lett å argumentere for. En mindreårig kan via Wikipedia klare å komme seg utpå ganske dypt vann ved å f.eks legge ut bilder som ikke er klarert.

Tilsvarende for påbudt innlogging. Med de restriksjoner som angitt over synes det ganske absurd at jeg kan logge meg ut og så plukke et bilde fra Wikimedia Commons som jeg så legger inn i en eller annen artikkel. Om jeg er innlogget så har rettighetshaver som kjent noen å gå etter og jeg kan ikke se hvordan vi kan forsvare å legge opp til noe som omgår det. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mar. 2016 kl. 22:22 (CET)

Jeg synes vi skal følge samme praksis som før. Synes dere gjør for mye ut av dette. Altfor mye prat på wikipedia.--Ezzex (diskusjon) 18. mar. 2016 kl. 22:31 (CET)
@ Ulf: Tanker er enkle å gjøre seg og å fremsette. 1): Aldersgrense er en håpløs sak på nett, Noen av de ufine nettstedene krever alderserklæring, men ikke dokumentasjon. Andre av samme kaliber har gitt opp i håp om flere klikk. Det kommer vel ut på ett for en fremmelig pode. 2): Om jeg oppretter en ny bruker, kalt f. eks. «Min feil det også» og bare bruker den på andres nettverk, er jeg anonym, men innlogget. Nytteverdien for de som skal sjekke WP blir minimal, mens kontrollapparatet rundt kan trenge litt fast ansatte nettsensorer. Ergo: Enig med Ezzex. De nye IP-navnene gir meg litt hodesvette, men ikke nok til å ville endre noen regler. --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. mar. 2016 kl. 23:12 (CET)
@Ulflarsen: WMF er en tjenestetilbyder, og har etablerte prosesser for å håndtere slike klager. Det er her blant annet OTRS kommer inn. Når noen gjør noe galt så har vi prosesser for å følge opp, og om nødvendig vil WMF selv følge opp hvis nettsamfunnet gjør noe som er beviselig feil. Grunnen til at jeg spør er fordi vi uansett må ha en avklaring, det har ikke noe med hverken meg eller deg.
La oss si at et bilde blir publisert på Commons og brukt på Wikipedia. Da vil det komme inn en klage som vil bli registrert og fulgt opp, og ikke bare hos oss, den vil også bli registrert og fulgt opp via et amerikansk system (DMCA, takedown notice, designated agent, osv). Da starter klokka å gå og både nettsamfunnet og WMF må finne ut hva som må gjøres. Vi har deretter to måneder på oss for å løse saken. Først etter denne tidsperioden er det i praksis mulig noen å nå frem med et krav om (økonomisk) oppreising, og for den saks skyld krav mot opplaster.
Hvis saken gjelder et bilde som er brukt ulovlig og nettsamfunnet oppnår konsensus så vil det bli slettet og case closed. Hvis det er brukt lovlig og nettsamfunnet oppnår konsensus så blir dette presisert og case closed. Hvis et bilde er brukt ulovlig og nettsamfunnet nekter å fjerne det så har vi potensielt et problem og legal hos WMF må finne en løsning. Da er saken ute av hendene til nettsamfunnet. Hvis et bilde er brukt lovlig og klager fortsatt hevder det er brukt ulovlig så går saken også til legal hos WMF og de må finne en løsning. Da er saken også ute av hendene til nettsamfunnet. Disse sakene skal alltid følge et løp som gir minst mulig risiko.
I noen tilfeller gjør vi/nettsamfunnet ting hvor det ikke er helt klart at det som blir gjort er enkelt og «riktig» i en eller annen definisjon av ordet. Da må vi finne ut hva vi gjør og hvorfor. Dette har også med hvilken forklaring vi gir til WMF for hvorfor det vi gjør er «riktig», og hva vi mener de skal svare en eventuell klager. Hvis vi gir feil svar så kan WMF bli sittende med ansvar for en sak som burde vært løst lenge før den kom så langt. I så måte er brevet fra Hjort & co viktig, og burde gått videre til legal. (Vi har ny svensk-russisk legal director!)
Merk at de som sitter på OTRS er ordinære representanter for nettsamfunnet, og at dette er tilsiktet. Vi (jeg er bare en av dem) er ikke eksperter og ikke jurister. Dermed er det vanskelig for en klager å ta oss («Hæ? Jeg er bare en amatør! Jeg er i god tro! Ta en annen!») noe som er tydelig av standard forbehold «Alle e-post til denne adressa besvares av frivillige, og svar anses ikke som offisielle uttalelser fra Wikimedia Foundation. For offisiell…» som legges ved all korrespondanse. Vi er førstelinje i brannslukkingsarbeidet når noe går galt, men stikker av lynfort når noe blir seriøst. Tenk at en brann meldes inn («Det er et bilde av meg på Wikipedia!»), og første bil på stedet som kun melder tilbake at «ja det brenner faktisk» («Ja det er et bilde av deg på Wikipedia fordi slik og sånn.») Noen kaller OTRS klagemuren, det sier vel litt om hva vi holder på med.
Det er ikke umulig at vi faktisk har lov til å laste opp og bruke bilder i en pågående redaksjonell prosess, men at vi da må ta noen grep slik som å merke et bilde «midlertid, kun for intern bruk» eller noe lignende. Det kan også tenkes at det faktisk er fritt frem. Foreløpig vet jeg ikke, men jeg tror vi bør finne ut hvor grensene går. — Jeblad 18. mar. 2016 kl. 23:27 (CET)
Spørsmål til Jeblad eller andre med OTRS-erfaring. Er det stort sett kurant å få sletta bilder på Commons dersom det kommer en slik henvendelse (altså om retten til eget bilde) og dere i førstelinja mener den har noe for seg, eller er det protester der? Hilsen GAD (diskusjon) 19. mar. 2016 kl. 08:06 (CET)
Det var en slik sletting som ikke gikk gjennom for noen år siden, men husker ikke grunnen. Den siste tiden har de gått som «speedy» uten diskusjon. Vanligvis blir fotograf dokumentert raskt, dette er «tillatelse» («permission»), mens retten til eget bilde kommer som en klage etter publisering. — Jeblad 19. mar. 2016 kl. 08:24 (CET)
Til Bjørn som tegner: Jeg tror du har misforstått, mitt forslag fører ikke til en eneste nettsensor, dette er snakk om å signalisere holdninger utad. Med de juridiske problemer publisering av bilder her kan medføre så bør det overlates til voksne, som selv må betale for sine eventuelle tabber. Krav om innlogging er ditto logisk i forhold til signaleffekten. At Wikipedia sier nei til alle under 18 og alle som ikke er innlogget vil gi klare signal. At mange vil velge å ikke følge de er deres problem, men da har vi ihvertfall sagt klart fra hvor landet ligger. Ulf Larsen (diskusjon) 19. mar. 2016 kl. 10:36 (CET)

I forbindelse med bombene i Brussel har følgende bilde dukket opp i media, det må følgelig være hva de anser er av almen interesse. Kvinnen til høyre ser ganske skjokkskadet ut, jeg tviler på at hun har gitt noe aksept for å bli avbildet. Og for ordens skyld, jeg mener ikke at vi skal legge oss på en slik linje, men det tyder på at taket er ganske høyt mht. hva som kan avbildes. Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar. 2016 kl. 12:39 (CET)

Fra §45c, «avbildningen har aktuell og allmenn interesse», merk det er en og der. — Jeblad 22. mar. 2016 kl. 13:52 (CET)

Eszett eller dobbelt-s?[rediger kilde]

Redigerte nylig alle steder hvor Engelbert Dollfuß var skrevet med dobbelt-s istedenfor med en eszett (ß). Ettersom jeg er relativt ny her, kom jeg da til å lure på hvilke "regler" eller "retningslinjer" vi benytter oss av når det kommer til eszett. Tillates det at egennavn skrives med dobbelt-s istedenfor/ i tillegg til eszett (når dette er relevant)? --Gaute Risholt (diskusjon) 22. mar. 2016 kl. 16:08 (CET)

I den nestsiste tyske rettskrivningsreformen, som svært mange seriøse instanser, slik som Frankfurter Allgemeine Zeitung, ikke følger, ble en rekke forekomster av ß erstattet med dobbelt s. Imidlertid skrev Engelbert Dollfuß selv navnet sitt slik som angitt her, og egennavn er selvsagt ikke underlagt rettskrivningsnormer. Det hele blir litt mer komplisert ved at Dollfuß var østerriker, og rettskrivningen i Østerrike skiller seg litt fra den i Tyskland og Sveits, f.eks i ord som Schi/Ski (dog uten at det påvirker navnet hans.) Det enkleste er nok å sjekke med den tysksproglige utgaven. Den er stort sett svært nøyaktig. Asav (diskusjon) 22. mar. 2016 kl. 16:50 (CET)
Jeg sjekket opp i den tyskspråklige før jeg redigerte for å være på den sikre siden. Ser samtidig at andre, som for eksempel den engelskspråklige, skriver navnet med dobbelt-s, og ble derfor i tvil. --gaute13 (diskusjon) 22. mar. 2016 kl. 18:11 (CET)
Jeg leste denne siden i forbindelse med en redigering som ble gjort tidligere i uka. Vet ikke hvor seriøs den siden er, men det virker som om det har vært forandringer i reglene, og ut fra den siden kan jeg også lese at det er svært ulike regler fra tysk tysk og sveitsisk tysk. Ellers lærte jeg i tysktimene at det aldri skulle være ß mellom to vokaler, som for eksempel i bynavnet Essen. --TorbjørnS (ʦ) 22. mar. 2016 kl. 18:13 (CET)
Sveitserne bruker utelukkende dobbelt-s. Ellers er det forholdsvis kompliserte regler som gjelder; se hhv. Adelungsche s-Schreibung og Heysesche s-Schreibung (på tyske Wikipedia) alt efter hvilken variant man følger. Engelskmenn og amerikanere bryr seg adskillig mindre om oringinalformene enn man vanligvis gjør på norsk. Asav (diskusjon) 22. mar. 2016 kl. 19:13 (CET)

Endre interwiki[rediger kilde]

Artikkelen Little Missouri (elv) har interwiki til en pekerside, ikke til relevant målside. Men jeg ga opp å finne ut hvordan jeg endrer det, så om noen som har mer peiling enn meg, fikser det, så hadde det jo vært noen som slapp å gå omveien om pekersiden om de vil lese mer. --Harald Haugland (diskusjon) 23. mar. 2016 kl. 10:00 (CET)

Pictogram voting keep-green.svg Utført Du må fjerne interwiki fra eksisterende element før du kan legge til den samme interwiki på nytt element. =) Mvh. lil2mas (diskusjon) 23. mar. 2016 kl. 10:32 (CET)

Full stopp i to halvtimer (for vår del)[rediger kilde]

Ikke for lesernes. Wikimedia skal teste sitt nye datasenter i Dallas. De skal bytte til det nye 19. april, og bytte tilbake 21. april. Begge gangene klokken tre UTC+1 (hvilket gjelder for 99% av folket her) I den halvtimen de bytter, vil man ikke kunne lagre eventuelle endringer. Man kan fortsatt lese artikler og slikt. Testen er for å finne ut av om det er mulig å bytte fra det ene til det andre i tilfellet det er en katastrofe. Les mer på MetaWiki.--Telaneo (Diskusjonsside) 23. mar. 2016 kl. 20:55 (CET)

Skriveverksted for kvinner tirsdag 29. mars[rediger kilde]

Velkommen til nytt skriveverksted for kvinner på Kulturhuset i Oslo om en uke, tirsdag 29.03!

− Alle som definerer seg som kvinne er velkomne. Vi ønsker spesielt å invitere erfarne Wikipedianere til skriveverkstedet! Dersom du ikke kan være fysisk til stede, er det fint om du vil være med via prosjektsiden. --Aasapaaske (diskusjon) 22. mar. 2016 kl. 13:25 (CET)

(Oppretter innlegg for Aasapaaske - opprinnelig feilplassert i arkivet --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 23. mar. 2016 kl. 22:12 (CET)

Antall oppføringer i «autoritetsdata»[rediger kilde]

Slik {{autoritetsdata}} er implementert så vil de 8 første treffene bli listet. Som oftest er det ikke treff på særlig mange, men noen sider har mange treff. I fremtiden blir det sikkert mange fler sider hvor det finnes flere treff enn de godtatte åtte lenkene. Med en hard grense så er det litt tilfeldig hva som ramler ut. Anta at vi organiserer lista utfra behovet til idrettsfolk, og at vi får en Ole Ellefsæter (tidligere idrettsprofil) som gir ut viser. Fordi vi får mange treff på idrettsrelaterte ting så får vi ikke med at han finnes i KulturNav (bare et eksempel). Hvis vi snur på det hele så kan vi ende med stikk motsatt resultat.

Spørsmålet er: Hvordan prioriterer vi slike oppføringer?

Glem at den konkrete malen er «autoritetsdata», vi får samme problemet i et utall andre sammenhenger hvor vi ønsker å begrense et antall oppføringer. Det er populært å diskutere utmerkelser i bioboksen, hvordan bestemmer vi hva som er viktig (prioritert) i en trunkert liste av utmerkelser? (Merk at dette griper direkte inn i tråden Wikipedia:Tinget#Wikidata - flere dumheter, Wikipedia:Tinget#Wikidata - flere platituder, og et utall andre tråder av lignende art!) — Jeblad 21. mar. 2016 kl. 21:28 (CET)

«Autoritetsdata»-relatert[rediger kilde]

Hva med de som har flere id'er fra samme datasted da.... sånn som f.eks. flere VIAF-id'er hvordan vise flere ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 21. mar. 2016 kl. 21:50 (CET)

Multiple oppføringer er en indikasjon på at noe ikke er helt som det skal med en autorativ id. Normalt skal det være 1-til-1 mellom oppføringene. Hvis det er flere så kan en komme rundt problemet ved å gi en av dem rang foretrukket og vise frem denne som klikkbar. På lenka som viser denne kan det så legges en fly-over hvor en kan velge de andre oppføringene. Antakelig bør det være synlig at det henger en meny på denne lenka. Hvis det ikke er en foretrukket oppføring så tror jeg det er enklest å vise fly-over og kun ha klikkbare lenker i den. — Jeblad 22. mar. 2016 kl. 00:07 (CET)
Hmm, ja trodde egentlig det jeg også, men det ser nå ut som det er litt flere enn en feil med teorien (Wikidata feil med single value for VIAF) der ja. Eksempel på feil for artikkel på NO:wp (WD - Ragnhild Lund Ansnes). Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 22. mar. 2016 kl. 02:33 (CET)

Vektede utsagn[rediger kilde]

I noen tilfeller kan vi vekte utsagn. Vi vet at angir P31 at oppføringen gjelder et menneske så VIAF viktig, mens SSR er mindre viktig. Angir P106 vintersport så er munzingersportLink viktig, mens munzingerpopLink er mindre viktig. Anførsel av P31 for subjektet angir hvilken andre utsagn som kan brukes (eller kan vi sjekke alle utsagn om autoritetsdata?), og antall nivåer i klassehierarkiet før treff (merk P31 for typen autoritetsdata) angir hvor viktig/svekket relasjonen er. (Merk at Sports Reference-id (P1447) har forekomst av (P31) som peker på Wikidata-egenskap relatert til sport (Q21818626) og er aspekt av (P1269) oppføringen sport (Q349).) De som tilsammen vektes høyt blir prioritert, mens de som vektes lavt kan bli utelatt.

Hva som er likt er gitt av et eller annen slags mål for likskap, og dette er ikke alltid helt opplagt. Likskap er til en viss grad bestemt av subjektets type, men også av formålet med prioriteringen. Noen slike definisjoner kan muligens bli satt opp en gang, mens andre er spesielle for en bestemt problemstilling. Utmerkelser gjelder antakelig kun for mennesker, og kun for mennesker i bestemte yrkesgrupper. Slik kan vi definere trær som beskriver prioritering/viktighet, og dermed hva som bør tas med.

Et viktig problem som må løses er at antall oppslag må minimaliseres. Vi kan ikke slå opp «alt», for disse spørringene er tunge. Er vi ukritiske så vil vi bruke opp alle tillatte spørringer på noen ganske få slike prioriteringer. — Jeblad 22. mar. 2016 kl. 23:17 (CET)

Hva med å gi et hint under oppkall av {{Autoritetsdata}} på hva slags prioritering som skal gis, så slipper modulen å prøve å finne ut den biten?Stigmj (diskusjon) 24. mar. 2016 kl. 12:38 (CET)
Det utløser et vedlikeholdsproblem. Om det ikke er særlig stort for typen til subjektet (P31 endrer seg ikke, mens P106 endrer seg langsomt), så er det betydelig for listede identifikatorer (legges til og fjernes). Problemet er uansett generelt, så det trenger en løsning. Som jeg skrev litt lengre opp så kan en erstatte autoritetsdata med noe annet, utmerkelser for eksempel. — Jeblad 24. mar. 2016 kl. 12:45 (CET)

Bare litt raskt nett[rediger kilde]

Sitter i VikingskipetThe Gathering for øyeblikket, takket være samme folk som lånte oss kamera for å lage reklamevideoen vår, KANDU. Må bare skryte av nettlinjen vi har fått her. Opp, Ned, fullt resultat fra annen test (alt med en del saker i bakgrunnen som drar, + de 5000 andre som sitter rundt meg). For å sette det i perspektiv, så er det mulig å laste ned hele Wikipedia på bokmål og riksmål, med bilder, på under fem sekunder med denne linjen.--Telaneo (Diskusjonsside) 23. mar. 2016 kl. 23:18 (CET)

Have fun! (Hva er det i år, Arne eller Ivar?) — Jeblad 23. mar. 2016 kl. 23:30 (CET)
Går i Arne i år også, var slik i fjor ihvertfall.--Telaneo (Diskusjonsside) 23. mar. 2016 kl. 23:31 (CET)
Det er noen på raden foran oss som insisterer på å si Bjarne istedenfor da.--Telaneo (Diskusjonsside) 24. mar. 2016 kl. 19:43 (CET)

Autogenerert tekst[rediger kilde]

Vi har brukt roboter til å generere tekst i mange år, så det er litt morsomt å se at andre prøver på det samme. For eksempel ITavisen: Hjelp, roboten tar over jobben min!, Dagsavisen: Når robotene skriver nyheter, Aftenposten: Når roboter skriver nyhetene, Dagens næringsliv: Bygger journalistrobot og Journalisten: Journalistrobot bygges i Trondheim. Det er noen forskjeller på leksikonproduksjon og journalistikk ved hjelp av natural language generation, men de er såpass like at jeg kanskje ikke hadde brukt formuleringen «landets første sportsjournalistrobot».

Etter hvert får vi nok noen utfordringer med hensyn på om vi vil autogenerere tekst, og da hva vi ønsker å lage tekst om. Som hovedregel tror jeg det er lurt å lage noe tekst, for eksempel en fungerende ingress. Wikidata-prosjektet har sagt nokså tydelig at de kun ønsker å legge til rette for bruk av de semantiske dataene, ikke lage de nødvendige metodene for å generere tekst. Hvis vi ønsker fortgang i dette må vi nok lage de aktuelle systemene selv, eller vi må lobbye et slikt prosjekt ovenfor Wikimedia Foundation. — Jeblad 24. mar. 2016 kl. 16:12 (CET)

Ønske om flytting 22. mars 2016[rediger kilde]

Siden Andreas Kohl ønskes flyttet til Andreas Khol

Begrunnelse: feil navn

Klikk her for å flytte siden

Hilsen K1812 (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 00:12 (CET)

Fikset. Floyd (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 00:23 (CET)

Pris til tysk Wikipedia[rediger kilde]

Gesellschaft Deutscher Chemiker har i følge Wikipedia på tysk, gitt sin årspris for journalister og forfattere (GDCh-Preis für Journalisten und Schriftsteller) til underprosjektet for kjemi. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. mar. 2016 kl. 11:58 (CET)

Gledelig, antar vi har noe igjen før vi kan smykke oss med noe tilsvarende for det emnet her, men for de som behersker tysk bør det være endel å hente derfra. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 15:32 (CET)

Oversettelse om Wikimedias 30.mars-frist[rediger kilde]

På dette norske nettstedet har jeg nå sett følgende beskjed på engelsk, Register to attend Wikimania, our Wikimedia community conference. Deadline to propose posters, discussions, and trainings is March 30th!
Mitt forslag er, Meld deg på «Wikimania»-arrangementet! 30. mars er fristen til å foreslå diskusjoner, opplæringsforelesninger og posters.
Hvis man vil framheve potensialet for at arrangementet kan bli av det trøtte slaget, kan man vurdere å bruke ordet konferanse. Hilsen hipster-Kaare. 89.8.50.57 25. mar. 2016 kl. 17:40 (CET)

Jeg trenger et påskeegg[rediger kilde]

Et påskeeg til deg!
Jeblad
God påske.

God påske, gode kollegaer. Jeg trenger hjelp fra en wikiprogrammerer som kan fikse et påskeegg, eller nærmere bestemt endre en gammel mal til en med et bedre format og gjøre den kul. Hvis du liker å håndtere maler, og kan tenke deg å gi meg en håndsrekning i påsken, gi meg beskjed på min diskusjonsside. Jeg kan love deg min takknemlighet som gjenytelse. --Finn Bjørklid (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 18:12 (CET)

Wikidata - Norsk filmbok (filmmal)[rediger kilde]

Jeg lurte på om det var mulige å lage en mal (slik som IMDb og Norsk filmografi) på wikidata til boka Filmen i Norge : norske kinofilmer gjennom 100 år (1995) [32]. Den er utlagt på Nasjonalbibloteket, men jeg vet ikke om det lar seg gjøre å lage en mal slik som Norsk filmografi.--Ezzex (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 22:14 (CET)

Mønstre[rediger kilde]

Mønstre omdirigeres til mønster. Hva da med det å mønstre, dvs. den prosessen en gikk gjennom for å seile som sjømann? Bør vi ha mønstre som pekerside? Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 15:30 (CET)

Tror vi har en (ut)gammel diskusjon om at flertallsformer kan overtas ved behov, så trengs «mønstre» til noe annet så er det bare å overta oppføringen. Sett eventuelt på en lenke til en pekerside. — Jeblad 25. mar. 2016 kl. 15:57 (CET)
Men hvis vi skal ha artikkel om prosessen "å mønstre på", hva blir artikkelnavnet? Nå er det lenge siden jeg hadde noe norskundervisning i skolen, men jeg mener at verbet "mønstre" beskriver handlingen å "mønstre på", mens det abstrakte substantivet "mønstre" beskriver flertallsformen av objektet "mønster". I dagligtale så er det vel substantivet som er mest brukt? Hvor mange artikler om verb har vi? Vi har jo Kategori:Omdirigeringer fra verb til substantiv som for meg tilsier at vi vanligvis ikke lager artikler om selve verbene? Jeg vil tro at å legge inn {{Andre betydninger}} som peker mot artikkelen om "å mønstre på" bør legges inn i Mønster i tilfelle. Stigmj (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 17:10 (CET)
Godt mulig at andre betydninger er bedre, «å mønstre» i betydningen å begynne å arbeide på et skip er nok noe de færreste har et forhold til i dag. Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 17:17 (CET)
Men hvis man leter etter informasjon om det å mønstre, er det ikke da litt kunstig å (måtte) lete i en artikkel om substantivet mønster? Jeg tenker et eventuelt oppslag kunne være mønstring. Og det at mange ikke har noe forhold til dette begrepet i dag, det er vel da man gjerne søker i leksikon? Hebue (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 17:25 (CET)
Sorry, det ble visst litt økseskaft-innlegg fra meg. Er visst ikke helt våken. {{Andre betydninger}} i artikkelen om mønster må da være bra. Hebue (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 17:31 (CET)
Etter både på- og avmønstring (skip), kommer jeg på at også militære tropper mønstres. (Brigadens dag i Brig N var en mønstringsdag i hvertfall rundt 1960.) Så enig med Hebue (som nok var våken likevel IMO.) --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 17:36 (CET)
Jeg tipper at den språklige opprinnelse er tysk. Der har vi den samme deling. Verb: Hun mønstret ham ovenfra og ned = sie musterte ihn von oben bis unten. Substantiv: Mønster (forbilde eller (kles-)) = das Muster. Mønstringen (i betydningen fremmøte) = die Musterung.
Mønster brukes vel idag mest om det vi finner på klær og duker, eller (overført) så ser vi et mønster. I gamle dager hadde skiidretten mønstringsrenn, det var vel sesongens første. Offiseren mønstret (inspiserte) sine mannskaper, men Venstre klarte ved valget stadig ikke å mønstre like mange velgere som ved det forrige. Det å mønstre på og av et skip er vel den faktiske tiltredelse og fratredelse av stillingen. Arbeidsavtalen oppfylles og avsluttes. Mønstringsvesenet var en egen etat. Kanskje dette er et sted å begynne? Vernepliktsloven § 39 taler om å gi tillatelse til å mønstre i utenriksfart. Jeg har nok ikke gitt noe svar, men muligens bidratt til forvirringen? --Trygve Nodeland (diskusjon) 26. mar. 2016 kl. 11:28 (CET)
Da er det i hvertfall klart at mønster og mønstring er såvidt forskjellige, at beskrivelsen ikke bør gå inn i samme artikkel. Takk for påpekning og avklaring! --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. mar. 2016 kl. 12:19 (CET)
Verbet å mønstre har i følge Riksmålsordboken flere betydninger: Inspisere/besiktige (en oppstilt militæravdeling/krigsskip/utstyr) og å innfinne seg, stille opp for inspeksjon/kontroll og å møte eller fremstilles for mønstringsvesenet - og å mønstre på og mønstre av. Det er også brukt om å ha rådighet over utrustning, materiell eller tilhengere, f.eks. opposisjonen vil neppe kunne mønstre mere enn tredjedelen av stemmene. 91 (diskusjon) 26. mar. 2016 kl. 15:25 (CET)

Kristian Henriksen[rediger kilde]

Jeg lurer på om fotballspilleren og politimannen Kristian Henriksen er den samme personen som spilte politimann i barnefilmen Full utrykning. Mulig han drev med skuespill på amatørnivå, eller om dette er en annen person. Er det noen som vet?--Ezzex (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 18:58 (CET)

Det er i alle fall et bilde av fotballspilleren her (antar det er den lyse nr. 3 fra h. bak). Vet ikke om du har tilgang til klipp fra filmen(e) hans for å sammenligne utseende. --Wikijens (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 19:18 (CET)
Jeg ser jo også at han hadde et sivilt yrke som politibetjent, og rollene i de to filmene som en person ved samme navn hadde rollen som politimester, og K. Henriksen ville jo vært i 1971 cirka 60 år og 1973 cirka 62 år så ser ikke det som noen usannsynlighet, men det gjenstår jo å bekrefte at det er samme person da. Hvis man skal vurdere sannsynligheten ved påstanden. men som sagt finn fakta først ved persongjenkjennelse eller pålitelig informasjon at det er samme person på et eller annet vis før vi kobler de sammen. PS. Jeg klikket meg videre på film-lenkene i filmartikkelen, men det var lite bigrafi-info om filmpersonen Kristian Henriksen, men om du kjenner til flere mulige nettsteder for film-personen så kanskje du finner ut av det. Ps2. Kristian Henriksen er vel igrunnen ikke noe uvanlig navn så det kan godt være to forskjellige personer. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 22:07 (CET)
Jeg ville forsøkt å finne en nekrolog - kanskje den kan bekrefte at det er samme person. - 4ing (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 22:18 (CET)
Forøvrig kan det bekreftes via denne nettsida at K. Henriksen fotballspilleren var med å stifte Asker Skøyteklubb i mars 1964. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 22:38 (CET)
Tviler på at der er samme person. Leste litt om filmen i boka «Filmen i Norge: Norske kinofilmer gjennom 100 år» og der er det større utdrag fra to avisanmeldelser, og her nevnes det intet om noen forhenværende fotballspiller.--Ezzex (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 22:58 (CET)
Nekrolog i Aftenposten 16. februar 2004, signert Per Ravn Omdal nevner ikke noe om skuespillerkarrriere. Derimot nevnes NM-gull for cupmester med Lyn i 45 og 46, og suksess som trener for Asker som kom opp i hovedserien og kom til cupfinale i 51. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 26. mar. 2016 kl. 17:47 (CET)

Wikidata og tilgjengelighet[rediger kilde]

Ville det være mulig å få til at når man redigerer en artikkel, så kunne man få listet opp under redigeringsvinduet "Wikidatautsagn som brukes på denne siden", tilsvarende "Maler som brukes på denne siden" og "Skjulte kategorier"? --Wikijens (diskusjon) 26. mar. 2016 kl. 16:07 (CET)

Det er nokså enkelt å finne ut hvilke utsagn som finnes i dataelementet, men det er ikke helt enkelt å finne ut hvilke som faktisk brukes i en artikkel. Problemet en må løse er det samme som ved w:en:Taint checking. Det går ut på å spore bruk av en variabel (i vårt tilfelle et utsagn) gjennom flere tilordninger. Noe ala «variabel B settes lik utsagn A, variabel C settes lik B, hvoretter C brukes i malen D». Vi ønsker å vite om A er i bruk på en side hvor malen D er brukt, men tilordningen av B til C er ikke synlig (eller observerbar). Hadde Lua hatt tainting ville dette vært trivielt, men Lua har ikke dette. — Jeblad 26. mar. 2016 kl. 17:19 (CET)
Ok. Takk for svar. --Wikijens (diskusjon) 26. mar. 2016 kl. 23:20 (CET)

Problem med billedgalleri[rediger kilde]

Jeg har prøvd å legge inn et galleri på siden Kumlokk, men resultatet svarer ikke til forventningene! Om jeg forsøker å legge inn bildene som vanlig, dukker de opp. Men om jeg forsøker å erstatte et av bildene i galleriet på SAS]-siden med et fra kumlokk-siden, blir det bare krøll. Hva gjør jeg feil? Asav (diskusjon) 28. mar. 2016 kl. 22:25 (CEST)

Pictogram voting keep-green.svg Gjort, men en av bildene finnes ikke på commons. Profoss (diskusjon) 28. mar. 2016 kl. 22:35 (CEST)
En alternativ variant er denne. GAD (diskusjon) 28. mar. 2016 kl. 22:36 (CEST)
Takk! Jeg skjønner riktignok forsatt ikke hva jeg gjorde feil! Asav (diskusjon) 28. mar. 2016 kl. 23:22 (CEST)

"Artikler du har opprettet"[rediger kilde]

Jeg har ikke en direkte imponerende produksjon av nye artikler, men synes likevel det er artig å se sirkeldiagrammet og tallet fra tid til annen. Er den muligheten blitt borte? Jeg får bare feilmelding Kjersti L. (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 13:17 (CEST)

Jeg visste ikke om at det fantes en slik funksjon i det hele tatt. Fungerer den også for oss som redigerer uinnlogget - og hvor finner man den? --176.10.227.90 29. mar. 2016 kl. 13:22 (CEST)

Du finner div. info + kake om du ser nederst på bidrag Kjersti Lie. Kanskje ikke nye artikler, men. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 13:28 (CEST)

Det er ihvertfall liste over sider man har lagd og kakediagram på X!'s tools. Den funker for meg. Funker for uinloggede også.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. mar. 2016 kl. 13:30 (CEST)
Takk. Det var X!'s tools jeg savnet. Ny lenke, tydeligvis. (Kaken nederst på "bidrag Kjersti Lie" har ikke tall for opprettede artikler) Kjersti L. (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 13:43 (CEST)
De sidene har flyttet seg noen ganger, X! klarer vist ikke å bestemme seg hvor hvor de er Face-tongue.svg.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. mar. 2016 kl. 13:44 (CEST)
Kjersti L. har snart ristet løs 700 bilder![33] (696 bilder) — Jeblad 29. mar. 2016 kl. 14:06 (CEST)
På commons så synes jeg denne er ganske kjekk for å få en oversikt over antallet filer man har lastet opp og hvor de er brukt: [34] TommyG (d^b) 29. mar. 2016 kl. 17:23 (CEST)
Laget forøvrig noen svært enkle script for å vise endringer i bildebruk for noen år siden som baserer seg på den der: [35] TommyG (d^b) 29. mar. 2016 kl. 17:46 (CEST)
Oi! (gjelder de nesten 700 bildene) :D Kjersti L. (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 19:18 (CEST)
Jeg får feilmelding når jeg prøver å logge meg på og bruke X's tools, selv om jeg lksom gir tillatelse. Er det vanlig at det henger? -- Vinguru (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 20:06 (CEST)
OK, man trenger visst ikke å logge seg på. -- Vinguru (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 20:14 (CEST)

Metode.info[rediger kilde]

Det blir lagt inn en del eksterne lenker av en IP til et nettsted kalt metode.info. Jeg er usikker på hvilket nettsted dette er (noe nytt? en blogg?) og om innleggingen er en slags form for «reklame» for nettstedt. Fjernet dette fra en artikkel, men er strengt tatt litt usikker om dette er riktig beslutning eller ikke (mener det ikke hører hjemme i den artikkelen) i andre artikler. Kan noen se litt på det? --TorbjørnS (ʦ) 29. mar. 2016 kl. 18:03 (CEST)

Jeg har også fjernet en slik lenke i dag. For meg var det avgjørende at nettstedet var helt anonymt; slik at det er vanskelig å vite hvem som er forfatter/redaktør/avsender av tekstene der. Det er vanskelig å vurdere motivene bak, men som regel er det en blanding av reklame og hjelpsomhet. For min del kan alle lenkene fjernes. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 18:19 (CEST)
Da gjør jeg det. Var vel rundt 10 stk i patruljeringslista nå. --TorbjørnS (ʦ) 29. mar. 2016 kl. 18:21 (CEST)

Kan noen koble denne til wikidata[rediger kilde]

Askeladden og de gode hjelperne (film) til Askeladden og de gode hjelperne (film) på wikidata. Får det ikke til. Den var koblet til en hybridartikkel fra før.--Ezzex (diskusjon) 24. mar. 2016 kl. 14:54 (CET)

Usikker på hva du mener, men den er koblet til Q23498182 nuh. -- Toreau (diskusjon) 24. mar. 2016 kl. 14:59 (CET)
Ah, nå ser jeg hva du mente; den hadde fått en dobbel oppføring. Jeg ser at Q23498171 har all (...) info, så jeg endret WD-elementet til å peke derfra i stedet. Bedre? -- Toreau (diskusjon) 24. mar. 2016 kl. 15:04 (CET)
Jeg har forøvrig bedt om at det andre WD-elementet skal slettes. -- Toreau (diskusjon) 24. mar. 2016 kl. 15:07 (CET)
Det er disse hersens hybridartiklene. Den begynte som en artikkel om selve eventyret, men endte opp som en artikkel om filmen og alle kategoriene var relatert til filmen.--Ezzex (diskusjon) 24. mar. 2016 kl. 15:39 (CET)
Det er ganske enkelt å slå sammen to eller flere oppføringer i Wikidata om samme emne til én. Asav (diskusjon) 30. mar. 2016 kl. 19:15 (CEST)

Hvilken mal skal brukes på Allmovies ?[rediger kilde]

Jeg legger merke til at Allmovies har element på wikidata på samme måte som IMDb, men en tilsvarende mal som hos IMDb virker ikke. Som på Demon Seed--Ezzex (diskusjon) 28. mar. 2016 kl. 15:28 (CEST)

Jeg har hatt et lite sideprosjekt på å lage en generell modul for slike forskjellige eksterne lenker. Den har foreløpig tatt utgangspunkt i Modul:Sportslenker, men er utvidet til å bruke separate konfigurasjoner for forskjellige type lenker. som et eksempel har jeg lagd malen {{Filmlenker}} som tar sikte på å bli tilsvarende {{Sportslenker}}, men for filmrelaterte lenker. Denne er IKKE klar for bruk enda da det er en del ting som må justeres enda, men det er "noe" på vei. Stigmj (diskusjon) 28. mar. 2016 kl. 19:31 (CEST)
Facebook like thumb.pngLiker, antar det er lite problem å utvide denne til andre temaer?--Telaneo (Diskusjonsside) 28. mar. 2016 kl. 19:33 (CEST)
Det var tanken å kunne lett utvide til andre temaer ja. Stigmj (diskusjon) 28. mar. 2016 kl. 19:39 (CEST)
Fantastisk!--Telaneo (Diskusjonsside) 28. mar. 2016 kl. 19:39 (CEST)
Jeg har lagt {{Filmlenker}} inn i Blue Thunder for testing. Hvordan ser det ut? Stigmj (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 00:58 (CEST)
Mangler kursiv på filmtittlene, men eller veldig bra ut!--Telaneo (Diskusjonsside) 29. mar. 2016 kl. 01:01 (CEST)
Fixed. Stigmj (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 01:08 (CEST)
Facebook like thumb.pngLiker!--Telaneo (Diskusjonsside) 29. mar. 2016 kl. 01:09 (CEST)
Da har jeg fått på plass kategorier og feilmeldinger på "samme måte" som for sportslenker også. Det er ikke lagt inn spesifikke kategorier for hver eneste eksterne lenke, men jeg ser heller ikke behovet for det (på samme måte som det ikke finnes dette for sportslenkene). Stigmj (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 02:04 (CEST)
Hvis du mener slik det nå er på Blue Thunder? Dette er jo blitt en lenkefarm som styres fra wikidata. Jeg vil jo styre selv hvilke maler jeg ønsker å ha der. Ser du har laget en slags fellesmal. Må jeg gå inn på wikidat å endre dette? Da har en jo ikke kontroll når noen endrer dette igjen på wikidata? Dumt. Jeg har da vel ikke noen interesse å se hva en dansk og en fransk filmside har skrevet om en amerikansk film.--Ezzex (diskusjon) 30. mar. 2016 kl. 19:52 (CEST)
Kom gjerne inn på Wikipedia:Dugnadskontor/Bytte til Filmlenker og diskuter der også. Det er flere som har ønsket en slik mulighet som dette og nå er det tilgjengelig. Stigmj (diskusjon) 30. mar. 2016 kl. 20:08 (CEST)

{{Filmlenker}} vs {{Sportslenker}}[rediger kilde]


Hva er forskjellen på disse malene egentlig, bortsett fra temaet ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 02:12 (CEST)

Utvalget av lenker og filmlenker bruker ikke genitiv.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. mar. 2016 kl. 02:14 (CEST)
Så snart det er mulig bør vi bytte ut oppkallet i {{Sportslenker}} slik at den bruker den nye modulen jeg har lagd for å unngå forvirringer. Jeg har lagt inn alle P-verdiene i Sport-configen, så den skal være klar nå. Tenker bare at "noen" skal få ta et gjennomsyn av koden før den settes i full drift. Stigmj (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 02:32 (CEST)

Teaterforestillinger av Sabeltann som filmes og utgies på Video/DVD[rediger kilde]

Jeg holder på med norsk barnefilmer og har i den forbindelse kommet over flere filmartikler med Kaptein Sabeltann som kun viser seg å være DVD-utgivelser av forestillinger ved Kjuttaviga Amfiteater. Når det eksisterer egne artikler om disse forestillingene (som f.eks. Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt) så synes jeg det holder å nevne litt om DVD-utgivelsen i denne artikkelen (Den har forøvrig hatt flettetag siden 2012). Å ha egne artikler om DVD-utgivelsene synes jeg blir overkill og jeg ønsker derfor å slette dem og å overføre deler av innholdet til teaterartikkelen.
Dette kan ikke sammenlignes med filmatiseringer av teaterstykker, slik som Bør Børson (1974) og Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe (1970) som begge var basert på samtidige teaterforestillinger med omtrent samme besetning.--Ezzex (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 22:14 (CEST)

Enig. HilsenGAD (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 23:20 (CEST)
Enig. // Mvh Torfilm (diskusjon) 31. mar. 2016 kl. 07:17 (CEST)

Forskningsrådet – ny pris[rediger kilde]

Norges forskningsråd har opprettet en ny pris: Forskningsrådets pris for unge fremragende forskere. Jeg har skrevet den inn i artikkelen om Forskningsrådet, men er usikker på hva den EGENTLIG heter. Forskningsrådet ser ut til fortsatt, formelt, å hete «Norges forskningsråd/Noregs forskingsråd», men i logoen, og det meste av teksten på nettstedet, skriver de bare Forsk(n)ingsrådet. Jeg ser at prisene – i NF-artikkelen – har ulik navnepraksis. Noen som føler for å forske & rydde? Kjersti L. (diskusjon) 31. mar. 2016 kl. 11:24 (CEST)

Kommer ikke inn til opprettet ny konto....[rediger kilde]

Kan noen hjelpe meg i oppstarten av et slektstre? Jeg har forsøkt å legge inn et nytt, men kommer ikke inn igjen når jeg skal redigere. Jeg fikk også opp tomme bokser som det virker som ikke lar seg fjerne. Med vennlig hilsen: jan.erik0306@hotmail.comDette usignerte innlegget ble skrevet av 109.189.174.54 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!) 21. mar. 2016 kl. 14:45 (CEST)