Wikipedia:Torget/Arkiv/2010/februar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2019
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Innhold

Fotnoter i bunn av artikkelen - hjelpetekst[rediger kilde]

Jeg har begynt på hjelpetekst for fotnoter i bunnseksjon, fint om flere kan se på det. Det burde vel eventuelt kanskje også være et mer ryddig oppsett, kan også være at vi har bedre/enklere referanseartikler enn Slaget på Bergens våg. Ulf Larsen 31. jan 2010 kl. 20:19 (CET)

Muligens kan noe av teksten fra m:Help:Footnotes brukes. — Jeblad 31. jan 2010 kl. 20:29 (CET)
Hjelpeteksten på enwiki synes om mulig enda dårligere enn den vi har. Jeg har forøvrig nå forsøkt å endre fotnotene i artikkelen om Vinterkrigen - kort oppsummering er at livet er for kort til slikt. Altså - uaktuelt - om noen vil rydde det jeg ikke har fått til så «be my guest», hvis ikke kan det bare tilbakestilles.
Det kan tenkes at dette kan fungere, engang, om det blir et annet apparat for det, men slik det ser ut nå så virker det som noe våre fiender har kokt sammen for på en listig måte sørge for at bidragsytere slutter i fortvilelse. Ulf Larsen 31. jan 2010 kl. 22:26 (CET)
Tror at dersom man konsekvent bruker anførelstegn, slik: <ref name="navn på referanse">, så støter man på mange færre problemer. Synes også det ikke er helt nødvendig på korte referanser som brukes kun én gang, da dette tar litt ekstra tid uten å forbedre lesbarheten noe særlig. Men har f.eks. sett at i referansene i artikkelen Avatar (film) blir så lange at det helt klart hjelper på lesbarheten å flytte alle ned i referanseblokken (se f.eks. hvor rotete det er i seksjonen utvikling). -–Mathias-S 31. jan 2010 kl. 22:57 (CET)
Har sagt i en del diskusjoner at å samle referansene i en egen seksjon fungerer som nødhjelp for et system som ikke egentlig fungerer. Min mening er at det eksisterende referanseapparatet fungerer opp til noen få referanser i tekste, opp til 10-12 referanser når de plasseres i en egen referanseseksjon, og deretter blir det mer og mer vanskelig å bruke systemet. Etter min mening er mye av arbeidet med referansene unødvendig for det gjentar informasjon som finnes andre steder. Det er foreslått å lage boter som henter inn informasjonen og legger den inn i artiklene. Dette effektiviserer innhentingen av dataene uten å bedre skribentens forståelse av hva som står i tagg-suppa. Referanser skal understøtte teksten, ikke som nå forvirre brukerne til randen av desperasjon. — Jeblad 1. feb 2010 kl. 10:19 (CET)
[Å] samle referansene i en egen seksjon fungerer som nødhjelp for et system som ikke egentlig fungerer.
Jeblad, quoted for truth
Jeg er litt enig i det meste du skriver her, litt uenig i noe, og veldig enig i beskrivelsen av systemet. Beklageligvis har jeg ikke annet enn sympati å tilby. Noen smart løsning kommer ikke fra denne kanten i denne omgang. — the Sidhekin (d) 1. feb 2010 kl. 10:26 (CET)
Referansene skal understøtte teksten på en slik måte at alle påstandene i teksten enkelt skal kunne verifiseres. Det betyr ikke at man må ha referanse for alt, men at ting som muligens kan være vanskelig å verifisere, være enkelt verifiserbart ved at det legges inn referanse. Av og til krever dette mange flere referanser enn 10-12. Jeg synes ikke det er et problem å samle 50+ referanser i referanseseksjonen, da det er enkelt å søke gjennom listen for å endre på referansene. Det er mulig at systemet er mer komplisert enn nødvendig, men så vidt jeg vet finnes det ingen bedre måte å løse det på. -–Mathias-S 1. feb 2010 kl. 11:35 (CET)

Problemet er ikke 50+ referanser, problemet er at den resulterende kodesuppa er uleselig. En mulig løsning er å skjule referanser når de ikke er nødvendige eller plassere de på noen form for egne sider. En annen å minimalisere hva som må til for å få generert en referanse. Jeg heller til det siste for jeg mener vedlikehold av referanser er «idiotarbeid» som kan og bør automatiseres. Hvorfor skal vi belemres med å oppgi underlagsdata i überkomplekse kildemaler når samme data finnes hos for eksempel Bibsys? La meg legge til at det er mange andre brukere av Mediawiki som sliter med de samme problemene og som ønsker seg en bedre løsning. Det finnes en veldig spennende løsning for medisinsk litteratur hvor en bare legger inn en id og får opp tittel, forlag, forfatter, kort sagt hele rukkelet. — Jeblad 1. feb 2010 kl. 12:13 (CET)

Forsåvidt enig med Jeblad, men i mange tilfelle er fotnoter nødvendig og for min del tror jeg at jeg fremover vil bruke vårt innarbeidede system, med <ref> </ref> , av dårlige alternativ så er det inntil videre det beste, syns jeg. Ulf Larsen 1. feb 2010 kl. 12:19 (CET)
Kildemaler bruker ikke jeg heller. Jeg skal ikke nekte andre å gjøre det, særlig om de finner det enklere – vi er ikke skrudd sammen på samme måte alle sammen – men også for meg oppleves det som «idiotarbeid». — the Sidhekin (d) 1. feb 2010 kl. 12:31 (CET)
Vil bare presisere at jeg er ikke imot referanser, jeg er imot formen de har fått. Kildemalene er fine og flotte, referansetaggingen er fin og flott, og det er lagt et enormt arbeid i bruk av de i artikler. Summen er imidlertid ubrukelig, selv om alle de involverte har gjort en fantastisk jobb. Vi har fått en systemfeil hvor alle deler individuelt fungerer som de skal. — Jeblad 1. feb 2010 kl. 12:59 (CET)
Erfaring med brukere som IKKE er spesielt vant med data og programmering er at det enkleste er best. Det er mulig å forstå denne: Taggen:<ref>Denne teksten er inne i en slik ref-tagg og blir samlet opp for å bli skrevet ut litt lengre ned på siden.</ref>
Om en lager en skikkelig liste over litteratur og en over eksterne lenker så er det mulig å identifisere opplysningene. Da trenger en ikke å lage noe mer komplisert inne i fotnotene. Dette er det som er nærmest det jeg brukte i min hovedoppgave der det som er inne i ref-taggene er omtrent likt det jeg da satte inn i fotnotene i oppgaven. En kan da bruke referansene på to måter som rene referanser til nøyaktig hvor i teksten i kildene opplysningen står og en kan kommentere kildene litt.
Da vi hadde en kildekritiker på akademiet i Bergen så sa hun ikke noe om at de artiklene hun hadde sett på manglet referanser. Hun kritiserte de verkene som var brukt og om de var gode nok. Problemet med maler og andre system er at veldig mange av dere er spesialister på web, informatikk, programmering etc. og ikke ser at veldig mye av dette er vanskelig for brukere som ikke har denne bakgrunnen. Til slutt blir barrierene så store at folk gir opp. Og det er vel ikke det vi ønsker? Selv min sønn som studerer Kognitiv vitenskap og lærer om forskjellige programeringspråk syns at enkelte tekster på wikipedia er blitt så komplisert i redigeringsmodus at han ikke orker å ta i det.Nina 1. feb 2010 kl. 13:26 (CET)
Det virker for meg som om kjernen i hele problemet er at redigeringssystemet for Wikipedia/Mediawiki er fra steinalderen (les: mer enn 10 år gammelt). En boks med rader og kolonner med ensfarget monospace-tekst. Det er vel bare den harde kjerne av datahackere som fortsatt sverger til slikt. Selv ganske hardbarkede programmerere foretrekker vel nå å i det minste strø på litt farger, men å skrive Wikipedia-artikler bør ikke være som å programmere. En tilnærmet WYSIWYG-editor hadde nok vært kjekt for å senke terskelen for redigering. Her kunne man ha egne verktøy for å håndtere referanser, interwiki og kategorier utenfor selve tekstflyten. Jeg vet ikke om noe slikt er på gang, og om hvordan den isåfall håndterer all verdens krumspring folk kan ha gjort i den rå wikikoden. For hvis man skal kunne bruke begge deler og velge ut fra sine egne preferanser, ser jeg for meg at de som velger det ene eller det andre kommer til å tråkke hverandre på tærne hele tiden. Jeg har sett enkel og elegant HTML-kode bli forvandlet til grøt etter en tur gjennom et WYSIWYG-program. Ters 1. feb 2010 kl. 18:34 (CET)

Rette ukas konkurranse-lenke på siste endringer[rediger kilde]

Noen som kan rette lenken til dugnadssiden for ukas konkurranse på siste endringer? Konkurransen heter «Olympisk dugnad», og lenken peker til Wikipedia:Dugnadskontor/Olympisk dugnad, men dugnadssiden ligger på Wikipedia:Dugnadskontor/Vinter-OL 2010. Fint om noen kan rette det. Mvh. Marius2 1. feb 2010 kl. 17:55 (CET)

Voilà. Det enkle er ofte det beste. ;-) Jon Harald Søby 1. feb 2010 kl. 19:21 (CET)
Ja, det er vel det :-) Mvh. Marius2 1. feb 2010 kl. 21:08 (CET)

Infoboks valg[rediger kilde]

I forbindelse med finpuss av Stortingsvalget 2009 skulle jeg gjerne sett at noen kunne lage en infoboks for norske valg. Resultatet må gjerne bli omtrent som den som står der i dag, men sjølve malteksten bør være på norsk, og unødvendige parametre bør fjernes. Fint om boksen både kan brukes for storting, fylkesting, kommunestyrer og sameting. Hilsen GAD 30. jan 2010 kl. 15:19 (CET)

Jeg har nå laget en {{Infoboks valg}} som er i bruk på Stortingsvalget 2005. Det er mulig noe bør endres, men det er da en start. Stigmj 2. feb 2010 kl. 11:57 (CET)
Tusen takk. Det ser veldig bra ut. Eneste ankepunkt i øyeblikket er at spaltene er av ulik bredde, noe som påvirker lengden på fargestrekene. (Hvor finner jeg forresten hvilke fargekoder som benyttes?) Og så trur jeg «mandater vunnet» kan endres til bare «mandater». Hilsen GAD 2. feb 2010 kl. 12:25 (CET)
Fargekodene finnes under {{Farge}} pr. idag... skal lage en oppslagsmulighet via {{Pinfo}} også... jeg skal se på spaltebreddene... mandater vunnet er allerede endret (se også Valget i Tyskland 2009). Stigmj 2. feb 2010 kl. 12:32 (CET)

Goodness Gracious Me[rediger kilde]

Jeg har oversatt en del artikler om utenlandske sanger til norsk. I den anledning har jeg hatt lyst til å oversette de engelske artikkelen om «Goodness, Gracious Me». Den er meget informativ, og forteller hvorfor denne morsomme sangen med Peter Sellers og Sophia Loren ikke kom med i filmen The Millionairess. Platen var forøvrig produsert av George Martin, to år før han møtte The Beatles. Problemet er det at artkikkelen ikke kommer med kildehenvisninger eller referanser. Hva skal jeg gjøre? Jeg har googlet, men ikke funnet noen nettsteder med liknende opplysninger. I et TV-program for noen år siden ble de samme opplysningene presentert. Det går vel ikke an å opprette en artikkel uten kildehenvisninger på vesentlige punkter?

Og så et spørsmål til: Tråkker jeg noen av mine landsmenn på tåen hvis jeg oppretter en norsk artikkel om den svenske nidvisen «Norgesvisan» av Hasseåtage? Den finnes blant annet på You Tube. Jeg er takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 1. feb 2010 kl. 20:36 (CET)

Det er viktig å skille mellom et objekt og omtale av et objekt. Eksempelvis er folkemord noe fælt, men man er ikke nødvendigvis fæl om man oppretter en artikkel som handler om det. Til sammenligning finnes en svensk artikkel som omhandler noe lignende. Generelt vil jeg samtidig henstille til å bruke knappen Forhåndsvisning i større utstrekning ved redigering av sider. -- cavernia -- 2. feb 2010 kl. 14:13 (CET)

Eg ville ikke ha oversatt en artikkel uten pålitelige kilder. Det er sikkert mye riktig i artikkelen på engelsk wikipedia, men uten skikkelige kilder er det umulig å verifisere. Rettetast 2. feb 2010 kl. 14:26 (CET)

Hei Cavernia og Rettetast! Takk for fyllestgjørende svar. Mvh. Mbakkel2 2. feb 2010 kl. 15:19 (CET)

TV-serie fra 1970-årene[rediger kilde]

Jeg har vage minner om en TV-serie i svart/hvitt som gikk på NRK fjernsynet i begynnelsen av 1970-årene. Serien handlet om en gammel sjøoffiser fra 1700- eller 1800-tallet, som havnet i vår tid. Jeg mener å huske at Haagen Ringnes var intervjuer og noen scener kan ha blitt spilt inn i Stavern. Serien fikk behørig omtale i Programbladet. Er det noen som husker hva serien het? Jeg er takknemlig for svar. Det kunne ha vært interessant å skrive en artikkel om den i Wikipedia. Mvh. Mbakkel2 26. jan 2010 kl. 18:41 (CET)

Vet du noe mer? Hvilken type program det var osv. Ringnes befattet seg mye med intervju av forfattere o.l.Ezzex 26. jan 2010 kl. 22:54 (CET)
Hei Essex! Det var et underholdningsprogram. Jeg mener å huske at Ringnes stilte den gamle mannen spørsmål med en mikrofon i hånden. Mvh. Mbakkel2 26. jan 2010 kl. 23:31 (CET)
Jeg hadde samme utgangspunkt en gang, og gikk til biblioteket og lånte mikrofilm av en gammel avis. På denne tiden var TV-programmet stort sett bare NRK, lite og svært oversiktelig, så en kan dekke over en lengere tidsperiode uten å kaste bort mye tid. Frodese 26. jan 2010 kl. 23:10 (CET)
Hei Frodese! Takk for tipset. Hadde jeg bare husket året da serien ble sendt. Det må ha vært i 1970-1972. Jeg husker at det var et stort fargebilde av den gamle sjøoffiseren (i full uniform) på forsiden av Programbladet, selv om det var svart/hvitt-sendinger i NRK på den tiden. Mvh. Mbakkel2 26. jan 2010 kl. 23:32 (CET)
Har du prøvd NRK Publikumservice? Vanligvis hjelpsomme med den type spørsmål. mvh Gams 28. jan 2010 kl. 16:45 (CET)
Nei, det har jeg ikke gjort. Takk for tipset. Mvh. Mbakkel2 28. ja 2010 kl. 22:54 (CET)
Husker du om serien gikk på hverdag eller helg?Ezzex 29. jan 2010 kl. 20:15 (CET)


Jeg kom tilfeldigvis over denne britiske serien på VGs arkiv, den har visse likhetstrekk, men ingen Haagen Ringnes. Den gikk på NRK høsten 1971 under tittelen «Den merkelige mannen».Ezzex 3. feb 2010 kl. 06:46 (CET)
Hei Essex! Jeg husker ikke om serien gikk på hverdag eller helg. Lurifaks hadde omtrent samme tema. Jeg husker den serien svært godt, men det var ikke den jeg tenkte på. Nvh. Mbakkel2 3. feb 2010 kl. 17:18(CET)

Hvilken lisens skal jeg bruke?[rediger kilde]

Jeg har laget en collage av forsider av Gateavisa for bruk i artikkelen om denne publikasjonen. Sist jeg lastet opp bildet ble det slettet igjen. Jeg er selv med i redaksjonen i Gateavisa, og har vært med å lage flere av forsidene. Gateavisa har dessuten alltid påberopet seg INGEN COPYRIGHT, fra lenge før internett, CC-lisenser o.l..

Hvilken lisens skal jeg angi i Wikipedia for denne illustrasjonen?

Arekrishna 3. feb 2010 kl. 11:25 (CET)


Her er det nok ikke bare et spørsmål om lisens, men like mye om dokumentasjon. Les http://commons.wikimedia.org/wiki/COM:OTRS If you need to confirm permission for hvordan du kan bekrefte rettighetene.
Det nærmeste til INGEN COPYRIGHT er vel public domain. Imidlertid er det ikke mulig etter norsk lov til å frafalle opphavsretten fullstendig, så kanskje CC-SA ligger nær opptil det du/dere ønsker. Jeg ville lese lisensreglene for denne. Så er det viktig å kommunisere det du forteller her, med et bevis for det til de som administrerer Commons. Fortell det du forteller her, samt kanskje også litt om bakgrunnen til Gateavisa til den administratoren som slettet bildet, da er det mulig du kan få lagt tilbake det du allerede har lastet opp. Haros 3. feb 2010 kl. 11:35 (CET)

Takk for info. Jeg mottok en mail fra WikiAdmin (wiki@wikimedia.org) om dette, og har sendt dem en mail hvor jeg forklarer situasjonen, og spør om hjelp til hvordan jeg kan dokumentere mine påstander. Urk, generelt synes jeg det er altfor innviklet å lage bidrag til Wikipedia. Man skal være ganske vant til å forholde seg til datateknsike forhold for å klare det, og det utelukker dessverre mange. Vi får håpe det dukker opp et enklere og bedre brukergrensenitt etterhvert, uten HTML-aktige koder og deslags Arekrishna 3. feb 2010 kl. 15:03 (CET)

Settlement[rediger kilde]

Jeg holder på å oversette artikkelen om Hello, Dolly! (sang) fra engelsk til norsk. Jeg har støtt på et lite problem. Hva kan «pay a settlement» oversettes med til norsk? Jeg er takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 3. feb 2010 kl. 17:21 (CET)

«… he reluctantly agreed to pay a settlement» – «han godtok motvillig å betale etter forlik». --EIRIK\diskusjon 3. feb 2010 kl. 18:38 (CET)
Oversettelsen er riktig, men det er en uheldig tvetydighet i den, idet etter kan oppfattes som en tidspreposisjon. (Det er ikke alle som snakker jus flytende ...) Kan man la betalingen være underforstått og si «han godtok motvillig et forlik» eller «han gikk motvillig med på et forlik»? Alternativt, idet jeg titter på kilden, spesifisere betalingen: «han godtok motvillig et forlik om å betale en kvart million dollar»? — the Sidhekin (d) 3. feb 2010 kl. 20:36 (CET)
Å «betale etter forlik» er et mye brukt uttrykk. Men jeg skjønner poenget med at det for noen kan virke flertydig, og er enig i at det siste forslaget er det beste. --EIRIK\diskusjon 3. feb 2010 kl. 23:31 (CET)

Hei! Takk for fyllestgjørende svar. Mvh. Mbakkel2 4. feb 2010 kl 15:32 (CET)

Logo, idrettsforening[rediger kilde]

http://no.wikipedia.org/wiki/Hjelp:Bildeopplasting#Bildet_er_en_logo_eller_et_v.C3.A5pen

Ser av hjelpeteksten at det ikke er tillatt å laste opp logoer tilhørende f. eks. en idrettsforening.

Hvordan kan det ha seg at dette er tillatt på eksempelvis den engelske og italienske versjonen? Ref: http://it.wikipedia.org/wiki/Athletic_Club og http://en.wikipedia.org/wiki/Athletic_Bilbao

Fordi Wikipedia på engelsk og italiensk har bestemt at de under visse omstendigheter kan bruke ufritt innhold på sine prosjekter. Noe slik har ikke Wikipedia på bokmål bestemt seg for. På dette prosjektet kan man per i dag kun benytte innhold som er fritt nok. -- Hans-Petter 4. feb 2010 kl. 23:29 (CET)
Er det "fritt nok" hvis styret i foreningen tillater opplasting og bruk av logoen? -- Eirik

Wikipedia 9. mest brukt i Norge[rediger kilde]

I følge Alexa.com er vi nå 9. mest besøkte nettsted i Norge, vi har nettopp passert yahoo.com - vær oppmerksom på at Wikipedia her nok er alt under wikipedia.org, dvs nynorsk, samisk, bokmål/riksmål, engelsk, tysk, fransk, spansk, polsk osv - men uansett, vi avanserer. Det er ikke lenge siden vi var på 12. plass. Legg merke til at nrk.no er på 15. plass (på tross av massiv reklame for nettstedet på norges mest besøkte TV- og radiokanaler), imponerende! mvh - Ulf Larsen 2. feb 2010 kl. 20:52 (CET)

Muligens kan det tolkes som at alt dette stoffet som produseres av dette anarkistiske og tvilsomme kollektivet av amatører får en enestående, opplevd bruksverdi i praksis? Jeg synes det er både hyggelig og inspirerende å delta i et prosjekt som Wikipedia og se konkrete tall for trafikk. Takk til Ulf for innspill (og alle som bidrar). 91 2. feb 2010 kl. 22:31 (CET)
Som Ulf sier så vil nok en splitt på de enkelte prosjektene skyve bokmålsutgaven godt nedover. Det er mulig å beregne en omtrentlig plassering, men det interessante er å se på hva det totale nettstedet representerer. I tillegg vil jeg si at en del mennesker hos NRK representerer kremen av de mest nytenkende innenfor sosiale medier. Bare nevner det. — Jeblad 3. feb 2010 kl. 00:33 (CET)

Det er verdt å merke seg at det å avansere en plass, når vi er så høyt oppe, er tilsvarende vanskelig - dvs vi trengte sikkert titusenvis av nye månedlige brukere for å gå forbi Yahoo!. Det er også greit å kjenne vår plassering i Norge fra Alexa når TNS Gallup ikke lister oss, vi er utelatt fordi det er et betalingsbasert system, men kan virke som vi ikke er blant de store på nett i Norge. Ulf Larsen 4. feb 2010 kl. 07:29 (CET)

Kan et klokt og innsiktsfullt menneske gi en forklaring på denne[1] statistikken? 91 4. feb 2010 kl. 07:45 (CET)
Kanskje http://stats.grok.se/no/201001/Portal%3AForside forklarer det for deg? Haros 4. feb 2010 kl. 08:27 (CET)
Nå var det ikke tall knyttet til den statistikken det jeg kan se. Vi har imidlertid tidligere sett at wp-no i tredje kvartal 2009 hadde ca. 43 % av trafikken fra Norge til Wikipedia, litt bak trafikken til en-wp. Hvor langt ned på tabellen vi skal før vi hadde funnet wp-no er jeg ikke istand til å regne ut, men det som er sikkert er at vi hører med rimelig langt oppe. Haros 4. feb 2010 kl. 08:32 (CET)

Bowdlerize og come across[rediger kilde]

Kan noen hjelpe meg med dette? Betyr bowdlerize å sensurere? Betyr come across' å støte på eller møte tilfeldig? På forhånd takk! Mvh. Mbakkel2 4. feb 20210 kl. 22:43 (CET)

bowdlerize og come across. Så svaret er nesten, og definitivt ikke, for det er sikkert betydningen virke som/synes som du har truffet på på det siste. Vi har forøvrig en artikkel om Thomas Bowdler. Haros 4. feb 2010 kl. 22:55 (CET)

Hei Haros! Takk for interessant svar. Mvh. Mbakkel2 5. feb 2010 kl. 14:032 (CET)

Is Wikipedia good for the Jews?[rediger kilde]

Det er en interessant artikkel i Jerusalem Post; Is Wikipedia good for the Jews? «As online user-generated encyclopedia celebrates 100,000th Hebrew-language entry, it prompts debate in Knesset.» — Jeblad 3. feb 2010 kl. 23:45 (CET)

Det var en interessant artikkel. Kanskje man kunne få til noe lignende når vi runder 250K i slutten av måneden. Det hadde gitt presseomtale, da hadde vi ikke trengt forberede pressemeldinger i det hele tatt. Temaer til debatt: Hvordan få gode frie norske kart? Hvordan få bedre biografisk materiale over stortingsrepresentanter og andre politikere? Hvordan kan frie bilder fra norske museer blir brukt på wikipedia? -For å ta noen temaer som har vært omtalt her på Torget. Harald Haugland 4. feb 2010 kl. 00:23 (CET)
Støtter Haralds anmerkninger. Ellers var det en særdeles interessant og balansert artikkel hvor det var flere punkter man kunne merke seg, eksempelvis dette (rask oversettelse): Dr. Gilad Raviv, fra Ben-Gurion-universitet i Negev, sa at bruken av Wikipedia var ikke problematisk i akademia, og at «løsningen er å lære studenter de riktige måtene å engasjere seg i kritisk lesning av artikler på Wikipedia. Jeg er glad for å si at jeg kjenner til skoler som gjør akkurat det, men beklageligvis er det andre som er redde for at studentene benytter seg av [denne] ressursen.» Ellers kan jeg nevne, ved å peke på artikkelens tittel, at vi har fått på plass vår artikkel Jødisk historie. Wikipedia blir stadig bedre og stadig viktigere. Finn Bjørklid 6. feb 2010 kl. 16:17 (CET)

Oversettelse av "Impact event"?[rediger kilde]

Jeg har tenkt å oversette artikkel om Impact event, men hva kan være best på norsk? Finnes det noe innarbeidet uttrykk? Astonomisk kollisjon - kan det være noe? mvh - Ulf Larsen 4. feb 2010 kl. 10:03 (CET)

Fagmiljøene bruker sikkert bare de engelske betegnelsene og overlater til wp å finne norske betegnelser. Også ler de av oss etterpå. Men vi får kjempe videre for norsken: muligheter er Astronomisk nedslag, innslag eller impakt, eller bare Impakt. Kaitil 4. feb 2010 kl. 11:06 (CET)
Ut fra de andre Wikipedia-utgavene og et raskt google-søk ser det ut til at begrepene Kosmisk kollisjon eller kosmisk katastrofe er de mest brukte. Men jeg er ingen fagmann på dette området, og vil derfor ikke uttale meg ytterliggere. Dette er kun to forslag. Mvh Sandip90 4. feb 2010 kl. 11:09 (CET)
Jeg har oppdaget at det ofte er smart å se hva tysk Wikipedia gjør, selv om jeg ikke er særlig stødig i tysk, får man et inntrykk. Her tror jeg det er snakk om et kræsj: «Kosmisk katastrofe» og «Astronomisk kollisjon» gir bra inntrykk av dommedag, men kanskje det beskjedne uttrykket like greit? Altså impact = sammenstøt. Finn Bjørklid 4. feb 2010 kl. 11:16 (CET)
Fra SNL: «I jordoverflaten dannes meteorittkrater ved nedslag av en meteoritt» – i mine ører er det bedre enn «innslag» (er det ikke noe som er på TV?) eller «impakt» (skrekk&gru). Vi har også selv artiklen Meteorittnedslag i Troms 7. juni 2006. UiO skriver «...finner sted ved meteorittnedslag.» Mvh Prillen 4. feb 2010 kl. 12:19 (CET)
Nedslag er rødlenke i Tunguska-eksplosjonen. Vi har fra før Nedslagskrater. Jeg tror det er det beste forslaget hittil. Haros 4. feb 2010 kl. 12:26 (CET)
Enig i at nedslag høres best ut, men det er kanskje en ide å høre med fagmiljøene om det finnes noe etablert norsk uttrykk. Sjekk f.eks. med Norsk Astronomisk Selskap og Institutt for teoretisk astrofysikk. Nettstedet astronomi.no har også en omfattende ordliste som kanskje kan være til hjelp. Geanixx 4. feb 2010 kl. 12:38 (CET)

I denne artikkelen fra UIO er asteroidenedslag brukt, om andre synes det virker bra så har en ihvertfall en fagartikkel som referanse for det. mvh - Ulf Larsen 4. feb 2010 kl. 13:02 (CET)

Fra andre fagfelt: Bombenedslag, granatditto, nedslagsfelt for vannføring til en elv (men trolig ikke nedbørsnedslag). Men det er vel ikke bare asteroider som er i bevegelse der ute. Sibirkrateret av 1905 var trolig fra en komet, og hva som laget Mexicogolfen skal være usagt.
Jeg synes den engelske versjonen er nokså utflytende. Impact er vel mest det som skjer i noen mikrosekunder når (ikke i min tid, takk!) det smeller, så de har vel egentlig blandet stoff til et par artikler i en. Tyskerne bruker fagtermen(?) Impakt som overskrift, men jeg så ikke over resten, så disposisjonen er en annen skål. Lykke til! --Bjørn som tegner 4. feb 2010 kl. 14:09 (CET)
Jeg har sendt en e-post til UIO om saken, så får vi se hva fagmiljøet sier. mvh - Ulf Larsen 4. feb 2010 kl. 16:04 (CET)

Fikk et kjapt svar fra Knut Jørgen Røed Ødegaard, han foreslår å kalle det nedslag, siden det også kan være kometer (asteroidenedslag er altså ikke helt dekkende). Hva med Nedslag (verdensrommet) - burde vel være i tråd med hvordan vi ellers benevner artikler som kan være tvetydig, nedslag kan jo være så mangt... mvh - Ulf Larsen 4. feb 2010 kl. 16:46 (CET)

Hva med Nedslag fra verdensrommet? Så unngår vi parentesen. –Ordensherre 4. feb 2010 kl. 17:00 (CET)
Romfart.no bruker begrepet Kosmisk nedslag. Knut Jørgen bruker også dette begrepet her. Aldebaran 4. feb 2010 kl. 17:10 (CET)
Støttes. Språkmessig klinger den bedre enn andre foreslåtte presiseringer, i alle fall i mine ører, og den har den store fordelen at den er i bruk – en:Cosmic impacts er da også en omdirigering til en:Impact event. :) — the Sidhekin (d) 4. feb 2010 kl. 18:27 (CET)
Støtter Kosmisk nedslag, det er IMHO det beste forslaget så langt. Kaitil 4. feb 2010 kl. 20:53 (CET)
Enig, med Kosmisk nedslag slår vi to fluer i ett smekk; vi følger faglig råd og det høres bra ut. mvh - Ulf Larsen 4. feb 2010 kl. 21:21 (CET)
Forslaget om å bruke Kosmisk nedslag støttes da det er i bruk og samtidig høres riktig ut i mine ører. :) Mvh Sandip90 4. feb 2010 kl. 21:37 (CET)

Nå har jeg opprettet artikkelen Kosmisk nedslag, skal utvide/oversette mer etterhvert, foreløbig har jeg tatt ingressen. Takk for innspill mht navn, selv om en kan forandre det lett underveis så er det jo greit å få det mest mulig rett med en gang. mvh - Ulf Larsen 6. feb 2010 kl. 10:16 (CET)

God reklame for Wikipedia i Aftenposten[rediger kilde]

I dagens nettutgave av Aftenposten er det en artikkel med en rekke henvisninger til Wikipedia: «Europeisk mann funnet i mongolsk grav». Artikkelen har flere lenker til artikler, både bokmål/riksmål og engelsk, det er også brukt flere bilder fra Wikimedia Commons! Absolutt god reklame og veldig morsomt.

Blant de som har bidratt til artiklene (Mongolia, Indoeuropeiske språk, Silkeveien, Kurgan-hypotesen og Xiongnu) er Ctande, Ranværing, Semikolon, Jon Harald Søby, Kjetil r, Shauni, Haakon K og Einar Myhre, for å nevne de tyngste bidragsyterne - godt jobbet! mvh - Ulf Larsen 5. feb 2010 kl. 19:10 (CET)

Jeg leste også denne artikkelen uavhengig av Ulfs melding her. Aftenposten hadde en uthevet lenke til vår artikkel kurgan-hypotesen (selv om vår artikkel var ganske kort). I tillegg var det en lenke beskrevet som «Les utfyllende om Tarim-mumiene hos Wikipedia (anbefales!)» Denne gikk til engelske Wikipedia da vi ikke hadde artikkel. Jeg startet etter at jeg kom fra jobb med å oversette denne slik at vi har nå en tilsvarende artikkel av samme lengde: Tarim-mumiene. Gå gjerne inn å ta korrektur om dere ser noe. Finn Bjørklid 6. feb 2010 kl. 15:59 (CET)

Kommunevåpen[rediger kilde]

Kunne noen tatt på seg å lage en .png- eller .svg-versjon av Arne Stubergs forslag til kommunevåpen for Stjørdal fra 1983? (Øverste bildet til høyre, maltølkrus.) Jeg skjønner at detaljene vil være vanskelige å oppdage og få ned, men jeg ville satt stor pris på om noen kunne gjøre et forsøk. Anbefaler dessuten alle å lese historien, den er ganske snedig. Erik 6. feb 2010 kl. 17:19 (CET)

Danmarkportalen[rediger kilde]

For en stund siden ble det opprettet egen portal for Danmark. Den ligger her. Det er ikke gjort så mye med den foreløpig, men det er en start. Grunnen til at jeg skriver innlegg om den på Torget er om noen kunne ha interesse av å være med på å jobbe videre med portalen og kanskje også et underprosjekt med tid og stunder.

Vi har veldig mange artikler relatert til Danmark og flere av dem kan gjerne utvides. Nye trengs også. Det ville vært hyggelig om noen kjenner de har lyst til å bidra. Jeg kan evt.sette inn et avsnitt om det på diskusjonssiden til portalen slik at man i fellesskap kunne utforme prosjektet. Ellers er du selvsagt velkommen på diskusjonssiden min! Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 30. jan 2010 kl. 14:06 (CET)

Jeg kan bidra med gjennomlesning av artikler, skal se om jeg finner en passende artikkel om danske forhold å oversette også - hadde vært nok en fjær i hatten for oss om vi klarte å få en fyldig portal om Danmark. mvh - Ulf Larsen 30. jan 2010 kl. 17:32 (CET)
Så fint! Da fører jeg deg opp. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 30. jan 2010 kl. 18:21 (CET)
Jeg vil anbefale å begynne med det mest åpenbare: artikkelen «Danmark». Jeg ser ASO nylig har lagt inn en del kulturstoff i den, men artikkelen er fortsatt skral. Jeg skal se om jeg får lagt til et par avsnitt i morgen (og ikke minst kastet ut en del av listene), men her kan gjerne flere hjelpe til. Wikipedia:Stilmanual/Land har mer om hva landartikler på no.wikipedia bør inneholde. Mvh. --Kjetil_r 30. jan 2010 kl. 21:22 (CET)
Ja, enig. Jeg ble litt matt da jeg holdt på med den fordi det virket helt uoverkommelig. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 31. jan 2010 kl. 13:43 (CET)
En liten oppfordring til dere som er eksperter på det blide naboladet på andre siden av Skagerrak: På norsk er det så vidt jeg kan se korrekt å skrive f.eks Jelling kirke og UNESCOs verdensarvliste. Fint om dere følger opp, så ikke landet fylles opp med skjemmende feil fra Kattegat og Øresund til «Vesterhavet». mvh 91 2. feb 2010 kl. 13:57 (CET)
Altså, det gjelder vel meg. Om du ser på diskusjonssiden min vil du se at jeg for noen dager siden fikk beskjed av en administrator om at danske kirker skal skrives f.eks. som Jelling Kirke fordi det er navn. Flere kirker er derfor blitt flyttet. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 2. feb 2010 kl. 14:08 (CET)
Neida, ASO, det er ikke bare deg. Men jeg antar at norsk skrivemåte skal brukes. Jfr. Det hvite hus (norsk), White House (engelsk), Det Hvide Hus (dansk). Et eksempel til: Vi skriver Aalborg kommune, dansk Wikipedia: Aalborg Kommune. Uansett bør vi finne frem til en enhetlig form. 91 2. feb 2010 kl. 14:26 (CET)
Enig i at vi bør det. Har i det siste sett en del på slottsartiklene, noen har jeg opprettet selv. Vi opererer både med Slot, slott, Slott, Slodsplads, slodsplads og slottsplass. Dersom det er ønske om det tar jeg gjerne på meg å rette dem. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 7. feb 2010 kl. 11:45 (CET)

Bilder fra iPhone[rediger kilde]

Er det noen som har erfaring med å legge ut bilder tatt med iPhone på commons. Blir kvaliteten god nok til at det kan brukes på Wikpedia? Reinhard Heydt 6. feb 2010 kl. 14:45 (CET)

Bildene er gode nok, forutsatt at du har en stødig hånd. Du får selvsagt bedre bilder med et skikkelig digitalt kamera, men bildene er absolutt gode nok. Finn Bjørklid 6. feb 2010 kl. 16:05 (CET)
Takk for svar. Oppdager tilstadighet at jeg er et sted hvor et bilde til Wikipedia mangler, men kameraet ligger hjemme. iPhone er derimot (nesten) alltid med. Reinhard Heydt 7. feb 2010 kl. 12:19 (CET)

Problemer med redigeringsvindu[rediger kilde]

I dag opplever jeg problemer med redigeringsvinduet. Det fungerer ikke som det pleier å kopiere inn tekst fra andre programmer (masse merkverdig formattering kommer inn i teksten) og det fungerer heller ikke når jeg trykker på rekken av spesielle tegn under redigeringsvinduet. Dette skjer bare når jeg er i Beta. Bruker Firefox. Noen som vet hva som er galt? Ordensherre 6. feb 2010 kl. 19:22 (CET)

Det samme skjer med meg i Opera og Firefox. Ganske frustrerende faktisk. Heldigvis lagrer jeg lokalt før jeg kopierer over til redigeringsvinduet i Wikipedia. Tror det har skjedd i et par dager nå. Sandip90 6. feb 2010 kl. 19:46 (CET)
Da er det altså ikke bare hos meg. Jeg skriver som regel nye artikler i et separat program og kopierer den ferdige teksten over i redigeringsvinduet på Wikipedia for formatering. Nå kommer det med tvungne linjeskift midt i annen hver setning, masse tabulatorer osv. Frustrerende! Ordensherre 6. feb 2010 kl. 19:59 (CET)
Safari har hatt samme problemet et par dager. Med så mange nettlesere involvert, er det nærliggende å tro at det er beta som er problematisk. Jeg var borti en sak i innstillinger av brukersnittet mitt, og så var jeg tilbake til godt gammelt skjermbilde igjen - hva som nå hendte. Kanskje mirakler skjer fortsatt? (men kanskje jeg skrudde av Betaen?) Bjørn som tegner 6. feb 2010 kl. 20:14 (CET)
Ja, der sier du noe. Jeg var innom i innstilliger og tuklet med noe her om dagen. Det ser ut som problemet nå er, som i så altfor mange Microsoft-produkter, at formatering følger med når man kopierer fra det ene programmet til det andre. Det er jo en frustrasjon jeg har vært ganske glad for å slippe i Wikipedia. Rene ord, ren tekst, er det jeg vil ha. Ordensherre 6. feb 2010 kl. 20:22 (CET)
Kan bare anbefale det strålende programmet Notisblokk, enten til å skrive direkte i eller til å fjerne allverdens formatering fra her og der. GAD 6. feb 2010 kl. 22:06 (CET)
Det er klart man kan bruke Notisblokk, fra IE til Notisblokk og så tilbake til et nytt vindu i IE. Samme opplegg i Firefox. Klikk, klikk, klikk, til det klikker for en. Eller man kan bli lykkeligere ved å bruke verdens raskeste nettleser, bygd for Wikipedia-brukere, nemlig Opera. Her slipper man all slem tekstformatering og skjulte koder som lurer seg med i kopieringen. Alt i et klikk. Finn Bjørklid 7. feb 2010 kl. 03:27 (CET)
Nå har jeg installert Opera, men problemet er der også, som Sandip90 også har erfart. Notisblokken får bli en nødløsning, men det hadde vært fint om noen som kan med det indre maskineriet vil se på dette problemet. Ordensherre 7. feb 2010 kl. 09:26 (CET)
Har samme problem (i Ubuntu/Firefox), det er svært irriterende. Det ser altså slik ut når jeg limer inn tekst. Men det ser heldigvis ut til at problemet forsvinner i Opera 10.10. Hilsen --Kjetil_r 7. feb 2010 kl. 10:44 (CET)
Det var Opera 10.10 jeg forsøkte, men problemene vedvarte. Det ser akkurat ut som på bildet, men i tillegg er det et stort problem at man ikke får tilgang til spesialtegnene, slik at nye artikler får mange skjønnhetsfeil. Bruk av Notatblokk løser ikke problemet med spesialtegnene. Nei, nå blir det en pause i skriving av nye artikler, tror jeg. Ordensherre 7. feb 2010 kl. 11:38 (CET)
Problemet er vedvarende hos meg også, selv om jeg nå har oppdatert både Opera og Firefox til nyeste versjon. Det mest irriterende er at jeg ikke får frem noen av spesialtegnene helt nederst inn i redigeringsvinduet. I stedet må jeg klikke på "Spesialtegn" over redigeringsvinduet og deretter velge riktig tegn i Beta-utgaven. Det er slitsomt. Jeg har imidlertid ingen problemer med selve kopieringen fra Notepad, alle tegn, symboler og linjeskift kommer riktig. I Firefox blir det litt tull noen ganger, men jeg foretrekker Opera. Får håpe dette blir rettet opp så fort som mulig. Sandip90 7. feb 2010 kl. 12:09 (CET)
Har noen forsøkt å bytte utseende. Det kan være at dette bare er et problem i fx. vector men ikke i monobook - eller omvendt. Haros 7. feb 2010 kl. 12:13 (CET)
Forsøkte å bytte fra vector til monobook, men det er akkurat det samme der. En helt ny ting nå er forresten at det kommer opp et panel i margen til høyre, der kapittelhierarkiet i artikkelen vises med klikkbare overskrifter. Har ikke sett det før. Kanskje det tyder på at noen arbeider med endringer? Ordensherre 7. feb 2010 kl. 12:27 (CET)
Hm, ser nå at «Spesielle tegn»-knappene ikke fungerer i Opera. Det gjør heller ikke «Sett inn Koordinater»-knappen. Det hjelper heller ikke å bytte til Monobook. Er det noe sentralt sted man bør rapportere slikt? --Kjetil_r 7. feb 2010 kl. 16:55 (CET)

Prøv dette: Gå til Spesial:Innstillinger, velg fanen «Redigering», og fjern krysset på «Vis verktøylinje». Da forsvant problemene (og verktøylinjen!) for min del. Se også en:Wikipedia:Village_pump_(technical)#Edit_box_.26_monospace_style_changes Kjetil_r 7. feb 2010 kl. 17:02 (CET)

The Window Cleaner[rediger kilde]

Denne kjente og kjære sangen med George Formby var fra før hitlisternes tid, ja fra 1930-årene. Faller den da utenfor relevanskriteriene? Ifølge kriteriene skal en notabel sang tilhøre standardreportoaret, og det gjør denne ihvertfall blant ukulelespillerne. Noen spørsmål til: Betyr DVD extra tilleggsutgave til DVD? Er melodier som har ligget på Svensktoppen notable? Jeg vet ikke om det er slike lister relevanskriteriene sikter til? Takknemlig for alle synspunkter. Mvh. Mbakkel2 6. feb 2010 kl. 22:15 (CET)

En sang er ikke unotabel utelukkende fordi den aldri har vært på en hitliste, tross alt finnes det historiske sanger av almen interesse. Hvis du har relevant informasjon om sangen er den også verd en artikkel. Om alt som nevnes på en DVD også skal ha en egen artikkel? Nei, selvsagt ikke, det kan nevnes i artikkelen om DVDen. Svensktoppen? Vel, forhåpentligvis ikke alle sangene for der har det vært mye vondt og trist i årenes løp som er blitt kalt for musikk. Finn Bjørklid 7. feb 2010 kl. 03:21 (CET)

Takk for hyggelig svar! Mvh. Mbakkel2

Require, preview, showcase og spangled[rediger kilde]

1971 was the first year «preview» videos were required to be shown by each national broadcaster. Hva skal require oversettes med i denne sammenhegen? Kreve, behøve eller trenge? Preview kan både bety forhåndsvisning og førpremiere. Hvilket ord passer best i denne sammenhengen. Hva kan showcase oversettes med?Beter spangle paljett? Når det gjelder DVD extra søker jeg det norske ordet. Jeg er takknemlig for svar! Mvh. Mbakkel2 7. feb 2010 kl. 09:03 (CET)

Hva med «påkrevd»? Tror vel muligens «forhåndsvisning» passer best som oversettelse for «preview» i denne sammenhengen. TommyG (d^b) 7. feb 2010 kl. 12:13 (CET)

Hei, TommyG. Takk for fint svar. Mvh. Mbakkel2 7. feb 2010 kl. 13.03 (CET)

Showcase = utstillingsmonter, utstillingsvindu. Spangle = paljett; eller kalte de det kanskje besetning i gamle dagers kunstløpskommentering?? HilsenGAD 7. feb 2010 kl. 15:16 (CET)

Takk for fin tsvar! Mvh. Mbakkel2 7. feb 2010 kl. 16:37 (CET)

Ukens konkurranse[rediger kilde]

Ukens konkurranse denne uken må vel kalles en suksess:

  • Shauni har 65 artikler, nesten 4500 poeng
  • Cavernia har 322 artikler, 3557 poeng
  • Løken har 44 artikler og 1595 poeng
  • Jon Salte har 18 artikler og over 900 poeng
  • Ooo86 har 18 artikler, men bare 98 poeng

Vi begynner å bli godt dekket med artikler foran OL i Vancouver, jeg tror konkurransen til sammen har gitt over 500 nye artikler.

Forrige ukes konkurranse, om Krimkrigen, har nå gjort at artikkelen, som før konkurransen var på 3843 bytes, nå er på 65361 bytes.

Når vi i morgen starter en ny runde med runde tall, er det å håpe at flere blir med på biografiskriving, se: Wikipedia:Ukens konkurranse/Runde år i 2010 (del 2). Og nå er det bare 3000 artikler igjen til en kvart million. Tro hvem som får æren av å runde milepælen? Harald Haugland 7. feb 2010 kl. 18:26 (CET)

Couplet[rediger kilde]

Hva kan det engelske musikkuttrykket couplet oversettes med til norsk. Det er vel to verselinjer som rimer, men det er veldig langt å skrive. Det heter kanske couplet på norsk også, men hvordan er det i flertallsform? Hva betyr DVD extra?Jeg er takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 6. feb 2010 kl. 16:30

«kuplett»: to («tersett» tre, «kvartett» fire) verselinjer som rimer. Kuplett er greit på norsk. Kanskje uforståelig for mange, men om du lenker til sonett kan mange lære det i samme slengen. Mvh Kaitil 6. feb 2010 kl. 17:13 (CET)
Takk for svaret, Kaitil. Men betyr DVD extra tilleggsutgave? Mvh. Mbakkel2 7. feb 2010 kl. 19:35 (CET)
Eller at det er en utvidet utgave (med «bonusspor»?). Høres mest ut som en tom salgsfrase i mine ører. - Soulkeeper 8. feb 2010 kl. 20:14 (CET)

Kategoriantall[rediger kilde]

Jeg lurer på om det finnes en måte å få vist antall artikler i en kategori? Tenker på om det finnes en måte å hente det tilsvarende PAGESIZE, NUMBEROFARTICLES osv. slik at man kan vise det i en artikkel. -- cavernia -- 8. feb 2010 kl. 16:41 (CET)

Prøv {{PAGESINCATEGORY:Kategorinavn her}} ... f.eks. har vi 1 200 fødsler i 1950, i følge kategorien ;) For full oversikt over magiske ord, sjekk MediaWikis hjelpeside Eivind (d) 8. feb 2010 kl. 16:45 (CET)
Er det noen av dere som har greie på wikimediaprogramvaren og programmering generelt, som vet hvorfor kategoriene ofte vises med feil antall, når de er flere enn 200? Jeg har lagt merke til at {{PAGESINCATEGORY:}} bruker feil tall, når det er feil tall også i selve kategorien. Eksempel: I Kategori:Fødsler i 1924 står det (på min pc) øverst "Følgende 200 sider er i denne kategorien, av totalt 339.". Hvis man derimot trykker seg videre (neste 200) vil man se at det står: "Følgende 138 sider er i denne kategorien, av totalt 339.", hvilket viser at det egentlig bare er 338. {{PAGESINCATEGORY:Fødsler i 1924}} gir 339 på min pc: 625. Jeg har opplevd dette ofte, både at den viser flere og færre. Jeg tror ikke det har noe med oppdatering av cache å gjøre, da jeg har sett kategorier som viser feil tall i månedsvis (for eksempel svensk wikipedias antall utmerkede artikler viser konsekvent 3 for lite på min pc. Kan det ha noe å gjøre med feilberegning av artikkelnavn med æøå eller andre spesielle tegn? Wikijens 8. feb 2010 kl. 17:38 (CET)
Oppdatering av kategorier er en aktivitet som fortsetter en god stund etter at du, eller noen andre, har lagret en artikkel med endret kategorisering. Litt avhengig av annen aktivitet kan det gå fra sekunder til minutter og timer før alt er endret. — Jeblad 8. feb 2010 kl. 20:39 (CET)

Prosjektet med Ernö[rediger kilde]

Endelig opptelling over bidrag etter prosjektet rett før jul, Prosjekt med Ernö – Vær snill mot nybegynnerne -uka. Resultatet har endret seg lite fra den ene artikkelen vi fikk nokså med en gang. De hvor det har vært aktivitet utover botredigeringer er merket med en diff, den ene artiklen med større aktivitet er Mahmoud Dowlatabadi. — Jeblad 8. feb 2010 kl. 20:33 (CET)

  1. (history) Islom
  2. (history|diff) Gullblyanten
  3. (history) Fjæreplytt
  4. (history) Tundralo
  5. (history) Oslo Klatreklubb
  6. (history) Domkantor
  7. (history|diff) Jueju
  8. (history) Huahujing
  9. (history) Dai (folk)
  10. (history) Feng Zikai
  11. (history|diff) Mahmoud Dowlatabadi (reell utvidelse)
  12. (history) Khieu Samphan
  13. (history|diff) Amazon Kindle
  14. (history) Designregistrering
  15. (history) Patent
  16. (history) Xinminshuo
  17. (history) Gullskjoldprosjektet
  18. (history) Immaterialrett i Folkerepublikken Kina
  19. (history) Gråkinnskogtrost
  20. (history) Micmac
  21. (history) Homo sovieticus
  22. (history|diff) Hotellfag
  23. (history) Mambwe
  24. (history|diff) Segesta
  25. (history) Himmilo Youth in Norway

Noen ord[rediger kilde]

Her er det noen ord jeg søker norske oversettelser av. Kan noen hjelpe meg? Jeg er takknemlig for svar:

  • Arguably
  • Enjoyable
  • Middle eight
  • Country & Western-flavoured
  • Entry (betyr det inkludering ?)
  • McCartney and Starr combined for the middle eight. Hva betyr det? Betyr det å gå sammen om?

Mvh. Mbakkel2 9. feb 2010 kl. 15:46 (CET)

Kommer litt an på sammenhengen, det er ikke alltid ordrett er bra. Men,
arguably kan være diskutabelt,
enjoyable noe du nyter / koser deg med,
Country & Western-flavoured C&W-preget / under innflytelse av C&W,
entry - et oppslagsord i en database, eller noe du har levert inn for å delta i en konkurranse med f.eks - og antagelig flere ting
Vet ikke nok til å svare på mer, lykke til! Wonne 9. feb 2010 kl. 16:13 (CET)
On second thought - lurer på om ikke Middle eight kan være en:Bridge (music), og at det var samarbeide mellom McCartney og Starr. Wonne 9. feb 2010 kl. 16:23 (CET)
Middle eight er forklart tidligere, Wikipedia:Torget/Arkiv/2009/august#Middle-eight. Men «combined» er vel spørsmålsordet? Jeg ville godta «samarbeidet om», eller ganske enkelt «gikk sammen om». TorSch 9. feb 2010 kl. 16:41 (CET)
Hei, Wonne og TorSch. Takk for fine svar. Mvh. Mbakkel2 9. feb 2010 2010

Om Arkivering fra Torget[rediger kilde]

Innholdsfortegnelsens fire første punkter er gjengangere!

  1. Aktuelle videoer
  2. Pressedekning Uke 42
  3. Bruk av pseudonym i kreditering
  4. Aktive tråder

Selv om det ikke forekommer aktivitet på disse, blir de ikke utdaterte og "bort-arkivert". Kanskje noen mener at de to-tre første punktene er Evergreens som fortjener kumulert plass på lista, ikke vet jeg. Men det synes ihvertfall klart at de fire ikke vil forsvinne (Les:arkiveres) uten manuell inngripen. Altså: Er det en mening i at de er fredet? TorSch 9. feb 2010 kl. 16:35 (CET)

Kan det være mangelen på dato / signatur som gjør det der? Wonne 9. feb 2010 kl. 16:40 (CET)
Arkiveringen bruker den siste datoen som ligger i avsnittet som utgangspunkt. Legg inn en dato som er 2-3 måneder gammel, så blir disse automatisk arkivert i kveld). Laaknor 9. feb 2010 kl. 17:32 (CET)

In the verse before the lead break[rediger kilde]

Hva betyr lead break og overdub? Jeg er takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 8. feb 2010 kl. 17:04 (CET)

Mange ganger er det sånn at meningen av et ord kan være så ymse, ut fra sammenhengen det står i. Tenk på hvordan du ville oversette de norske ordene klokke, tak eller bønner til engelsk. Hvis du gir en større del av setningen, eller endatil gir referanse til artikkelen du oversetter fra, vil det bli enklere å treffe riktig oversettelse. TorSch 9. feb 2010 kl. 17:14 (CET)

Hei, TorSch! De er hentet fra den engelske artikkelen om «What Goes On». Her er en større del av setningene: «In the verse after the lead break after Starr sings «Tell me why» John Lennon can be head saying: «We have already told you that».

«...was recorded in one take, with overdubs, on November 4, 1965».

Jeg håper dette kan være til hjelp. Mvh. Mbakkel2 9. feb 2010 kl. 17:59 (CET)

Joda, jeg mener å forstå hva som menes, men er ikke sikker på at jeg vil velge ord. Les disse to hintene fra hhv. Engelsk og svensk Wikipedia:
Lead break
REDIRECT Guitar solo
Dubbelinspelning, engelska overdubbing, innebär att man efter att t.ex. ha sjungit in en melodistämma, sjunger in exakt samma stämma en eller flera gånger till, över den första. Detta medför att sångstämman upplevs djupare. Detta kom Beatles och senare även ABBA att anamma.
TorSch 9. feb 2010 kl. 18:25 (CET)

Takk! Mvh. Bruker>bakel21

Vår "Generelle forbehold"[rediger kilde]

I artikkelen om Generelle forbehold er det kun vist til GNU fri dokumentasjonslisens, vi bør vel ha en henvisning til CC-BY-SA også, siden vi har skiftet til den lisensen? mvh - Ulf Larsen 9. feb 2010 kl. 17:45 (CET)

Oversett den engelske og juster for norske forhold, men vær obs på at bokmålsteksten slik den nå står er litt uheldig på enkelte punkt. Teksten kan med fordel også oversettes til nynorsk. Se også den danske teksten. — Jeblad 9. feb 2010 kl. 18:57 (CET)

Personer på panoramaer og automatiserte billedtjenester[rediger kilde]

Det ser ut som det er i ferd med å oppstå en grenseoppgang i forbindelse med panoramaer og automatiserte billedtjenester. Google har nå flere problematiske bilder, uten at det ser ut til at Datatilsynet følger opp saken. Se blant annet NRK: Ligger du halvnaken på Google? En diskusjon som skjedde off-site for noen år siden konkluderte med at personer ikke nødvendigvis kunne påberope seg retten til eget bilde hvis de ble med på høyoppløselige panoramaer. Det var heller ikke opplagt at arbeider med verkshøyde som kom med ville være problematisk, selv ikke om posisjonen ble utpekt i bildet. Vi har diskutert slike bilder flere ganger, og konklusjonen til de involverte er varierede, blant annet har diskusjonene gått på da Vincis detaljer, Store brede bilder skal vi ha mange av dem?, Wikipedia-diskusjon:Retningslinjer for billedbruk og Commons vs lokalt opplastede bilder. — Jeblad 9. feb 2010 kl. 19:55 (CET)

URL med klammer[rediger kilde]

Hvordan skal jeg klare å få lenket til denne adressen når selve URL'en inneholder klammer?:
http://www.fibt.com/index.php?id=47&L=0&tx_bzdstaffdirectory_pi1[showUid]=100908&tx_bzdstaffdirectory_pi1[backPid]=93&pageType=results
Det blir bare rot nå:
[showUid=100908&tx_bzdstaffdirectory_pi1[backPid]=93&pageType=results]
Nowiki fungerer ikke fordi URL'en "kappes" hvor man setter det inn. Noen kjerringråd? -- cavernia -- 2. feb 2010 kl. 14:04 (CET)

slik? Stigmj 2. feb 2010 kl. 14:22 (CET)
Takk, og det beste er at det funker i maler også. -- cavernia -- 2. feb 2010 kl. 15:49 (CET)
Et annet tips når en bruker slike rufsete lenker i maler er å angi anonyme parameternavn eksplisitt. Ikke skriv {{fryktelig-fin-mal|http://www.fibt.com/index.php?id=47}}, men skriv {{fryktelig-fin-mal|1=http://www.fibt.com/index.php?id=47}}. Legg merke til den lille forskjellen, det settes et eksplisitt parameternavn på parameteren som normalt er anonym. I begge tilfeller vil {{{1}}} hente den frem på vanlig måte. — Jeblad 3. feb 2010 kl. 00:38 (CET)
En enkel måte å håndtere rare tegn er å bruke urlencode: [2] Mvh Mollerup 3. feb 2010 kl. 00:48 (CET)
Tydeligvis mange veier til Rom her; takk for nyttige tips. -- cavernia -- 5. feb 2010 kl. 13:53 (CET)
Utrolig flott at så mange veier finnes! Har vi skrevet ned disse veiene i noen manualer? nsaa (disk) 10. feb 2010 kl. 19:53 (CET)

Omdirigering på tegn i Unicode[rediger kilde]

Jake har startet å lage omdirigering på en større mengde tegn i Unicode. Jeg mener at dette er uheldig å gjøre ukritisk da mengden omdirigeringer blir sinnssykt stor. Unicode er bygd opp som et tegnsett som har en del litt spesielle egenskaper og antall tegn er 2^64 eller 256^4 eller 65536*65536 eller 4.294.967.296, kort sagt over 4 milliarder tegn. Jeg tror det bør vurderes nøye hva vi skal ha av omdirigeringer. — Jeblad 9. feb 2010 kl. 23:14 (CET)

Vi brukere skal ikke behøve å ta hensyn til tekniske aspekter, så et høyt antall omdirigeringer gjør nok ingenting (teknisk sett). Men dersom omdirigeringer virkelig er unødvendige, så kan de selvfølgelig bare fjernes, men det mener jeg vi burde vurdere på individuelt basis. -–Mathias-S 10. feb 2010 kl. 01:39 (CET)
Iden grad man kan stole på en.wp(!) skriver de i en:Unicode: «the latest version of Unicode consists of a repertoire of more than 107,000 characters covering 90 scripts» og «Unicode defines a codespace of 1,114,112 code points... ...divided into seventeen planes, each comprising 65,536 code points or 256 rows of 256 code points». Noe jeg tolker som at maks antall tegn er en drøy million mens det per i dag er drøyt hundre tusen tegn. Altså nok så langt fra de drøye 4 milliarder Jeblad skriver om. Men dermed ikke sagt noe om vi skal lage/ikke lage omdirigeringer – jeg forstår ikke helt problemet? Kunne du Jeblad ikke forklare litt mer slik at problemet fremstår litt tydeligere? Mvh Prillen 10. feb 2010 kl. 09:42 (CET)
Hele settet er på 2^64 bits, hvis en tar utgangspunkt i de definerte kodene er antallet mindre. Vi har i dag ~250 000 artikler. Vi kan velge om vi vil være et leksikon eller en oppslagstabell for Unicode. Hvis dette var leksikalsk omtale av de enkelte tegnene så ville det være aktuelt, noe det ikke er. Det kan nærmest sammenlignes med å lage omdirigeringer for målene på marmorflisene på Operaen og sende alle oppslag til Snøhetta. — Jeblad 10. feb 2010 kl. 09:53 (CET)
«Problemet» er vel nytteverdien av en omdirigering fra et tegn som ikke finnes på tastaturet, og som 99.9% av oss ikke er i stand til å taste inn, til en artikkel om det fantasi-alfabetet tegnet hører hjemme i (sitat: Tengwar er et alfabet, konstruert av J. R. R. Tolkien]. Skal altså ethvert tegn du kan slumpe borti ha en artikkel? TorSch 10. feb 2010 kl. 09:55 (CET)
Dersom tegnene er søkbare kan de nok bare legges inn i artikkelen om alfabetet (det er uansett en god idé synes jeg, så lenge alfabetet kun består av noen titalls tegn), så får folk som søker opp tegnet artikkelen om alfabetet som første resultat (tror uansett det er lite sannsynlig at noen vil f.eks. søke opp et Tengwar-tegn). Og så er det jo heller ikke akkurat slik at alle tegnene i Unicode er en del av noe alfabet. Synes også at det er meningsløst å omdirigere alle tegn til artikkelen om alfabetet de hører til i, men dette bør ikke legges fram som et teknisk problem. -–Mathias-S 10. feb 2010 kl. 10:18 (CET)
Jeg må si jeg ikke helt ser problemene med mange omdirigeringer annet enn jobben med å lage dem, men derimot mange fordeler. På en.wp peker tegnet «ม» til Thai script mens det på no.wp gir søkesiden. Det tilsvarer vel at på en.wp peker BMW 330 til BMW 3 Series mens det på no.wp gir søkesiden. Begge deler er mye bedre på en.wp (synes jeg) og selvfølgelig enda bedre på thai: hvor det peker til det enkelte tegn. Men la nå ikke det beste bli det godes fiende. Jeg vet ikke hvordan datastrukturen er, men jeg går ut ifra at en pekerside fyller noen få bytes og dersom det er tilfellet vil samtlige Unicode tegn ikke fylle mer enn et par bilder i god oppløsning. Som sagt ser jeg ikke helt problemet – det er jo heller ikke mye vedlikehold med disse pekere. Og til TorSch så har jeg tidligere brukt en.wp til å finne ut av hvilket språk en tekst var ved å sakse et tegn fra teksten – da fikk jeg rask svar på det vha en peker til alfabetet. I øvrig må det være 232 og ikke 264. Mvh Prillen 10. feb 2010 kl. 10:51 (CET) 10. feb 2010 kl. 10:51 (CET)
Enig med Prillen her: Det burde være mulig å ta et tegn fra en tekst på et språk (alt annet enn umulig at noe slikt dukker opp enten her på Wikipedia selv, eller et annet sted på nettet), og at man ved å sakse det inn på Wikipedia kan få noe informasjon om hva tegnet er. Ideelt sett, så burde man kanskje prøve å gjøre noe slikt som Prillen foreslår: Lage en egen artikkel for hvert eget tegn, vi (jeg?) har jo gjort det for mange bokstaver i det latinske alfabetet. Det er garantert mye å si om hvert enkelt tegn. :-) Inntil da, støtter jeg omdirigeringer. V85 10. feb 2010 kl. 13:53 (CET)

Tekniske problemer når jeg redigerer[rediger kilde]

Nå har de tekniske problemene som jeg hadde tidligere begynte å vise seg igjen. Når jeg åpner en artikkel for redigering flytter teksten seg til toppen slik at markøren havner øverst. Dvs. hvis jeg plassere markøren midt i en relativt lang tekst, skriver et ord, for så å klikke på lenketasten - så hopper den tekstlinja hvor markøren befinner seg helt øverst i redigeringsboksen. Det er ikke så ille som tidligere, men jeg trodde jeg var kvitt dette problemet. Jeg har nå benyttet nettleseren firefox de tre siste uker uten trøbbel, men nå ser jeg antydninger til at de gamle problemene begynner igjen. Virker som det er et slags system som forsøker å "hjelpe meg".

Dette begynte å oppstå tirsdag kveld. Er det noe tekniske greier som har blitt endret her på wikipedia eller er det maskina mi? Jeg har ikke gjort noen endringer på maskina mi. Noen som har peiling på hva det kan være?Ezzex 10. feb 2010 kl. 00:49 (CET)

Pussig nok så oppdaget jeg også dette i dag (til tross for utmerkede Opera), hva det enn det kommer av. Det synes å være når man benytter seg av menyvalgene at dette skjer, ikke direkte ved redigering av teksten. Javasckript-surr? Finn Bjørklid 10. feb 2010 kl. 02:07 (CET)
Ja, de prøver ut noen nye ting i betaversjonen. [3][4] For å bli kvitt problemene kan man slå av betautgaven (trykk «forlat Beta» øverst). Jon Harald Søby 10. feb 2010 kl. 02:12 (CET)
Det står bare «Prøv Beta» hos meg.Ezzex 10. feb 2010 kl. 02:26 (CET)
Prøv å gjør en refresh på nettleserens mellomlager. Hvis det ikke fungerer så prøv å slå av alle tilleggsfunksjoner og se om det hjelper. Det er også snakk om noen avanserte tillegg som kan henge igjen om du har brukt beta tidligere. — Jeblad 10. feb 2010 kl. 02:35 (CET)
Har aldri brukt betaEzzex 10. feb 2010 kl. 03:08 (CET)
Hvilket utseende bruker du? Monobook, Vector, Modern, etc. Hvilken tilleggsfunksjoner er påslått under Spesial:Innstillinger. Har du noen ekstra tilleggsfunksjoner i Firefox? Prøv om du får samme problemet i Opera. — Jeblad 10. feb 2010 kl. 05:29 (CET)
Har alltid hatt det på Monobook. Har ikke foretatt noen justeringer på nettleseren siden jeg anskaffet den for ca. 3 uker siden.Ezzex 10. feb 2010 kl. 05:37 (CET)
Det samme skjedde nettopp hos meg. Jeg hadde en Java-applet gående i en annen fane, men da jeg stengte fanen med Java-appleten (og deaktiverte Java), forsvant problemet. Vet imidlertid ikke om det var tilfeldig, eller om det var en sammenheng. (bruker monobook - ingen Beta, Firefox 2.0) Aldebaran 10. feb 2010 kl. 07:04 (CET)
Jeg forsøkte nylig å redigere med explorer, men da funka det normalt. Mye merkelig som har skjedd i cyberspace de siste 4-5 måneder. Jeg fikk store problemer med redigeringen på wikipedia i november (omtrent samme som nå, bare enda værre). Disse vedvarte en 2 måneder. I januar fikk jeg store store problemer med søkemotoren til VGs papirarkiv, og etter råd fra VG lastet jeg ned firefox og dermed fungerte det bra (+ at det var en mye raskere nettleser). Men for en 4-5 dager siden begynte firefox å fungere dårlig på VGs arkiv, og jeg testa derfor explorer og oppdaga til min forbauselse at den nå fungerte bra. Det virker nesten som om alt nå er byttet om! - Hva er det som skjer der ute?? er det en slags krig mellom nettleserne??? Jeg har siden 1999 utelukkende brukt explorer (dvs. intil i midten av januar i år) og har aldri hatt den slags problemer før.Ezzex 10. feb 2010 kl. 08:20 (CET)
Skal noen klare å nøste på problemet så tror jeg de vil trenge noe mer enn at «problemet startet i Firefox for 3-4 dager siden». Det Aldebaran sier og det Ezzex sier tyder på at noe som kjører sammen med Firefox er problemet. Selv er jeg veldig forsiktig med å la noe kjøre som jeg ikke vet hva er så det er nok vanskelig for meg å feilsøke dette. Hvis jeg spør litt slemt, har du veldig mange hjelpeprogrammer som kjører på maskinen? — Jeblad 10. feb 2010 kl. 10:01 (CET)
Rykker innover mot margen igjen... Jeg hadde noen problemer for noen dager siden, men det ser ut til å ha blitt borte etter at jeg kuttet ut Eksprimentelle funksjoner under Innstillinger:Redigering. Jeg prøvde det nye redigeringsgrensesnittet en periode og krysset også av Aktiver navigerbar innholdsfortegnelse like før problemene oppstod. Etter at jeg kuttet ut alt sammen ser det ut til å gå fint igjen. Bruker forøvrig FireFox 3.5.7 på MacOS X 10.4. mvh, Apple farmer 10. feb 2010 kl. 10:25 (CET)
Jeg kan bare skrive under på det Ezzex sier innledningsvis. Etter å ha opplevd problemer i Beta (diskuteres i eget punkt lengre oppe), så gikk jeg i dag ut av Beta for å «føre inn» en ny artikkel. Det ble et slit, for hvert eneste trykk på hakeparentes for å lage lenke, flyttet markøren seg oppover i teksten. Ctrl+shift+R hjelper heller ikke. Jeg bruker fortsatt Firefox, hadde ikke annet enn epostprogrammet Thunderbird gående samtidig. Skjønner at det ikke er lett å finne ut hva som er galt, men noe er det! –Ordensherre 10. feb 2010 kl. 17:42 (CET)
Og det virker også som at mye av de tekniske problemene har sitt opphav her på wikipedia og ikke nødvendigvis fra vår egen PC.Ezzex 10. feb 2010 kl. 18:05 (CET)
Jeg har samme problem, bruker Firefox. Drittirriterende. KEN 10. feb 2010 kl. 22:34 (CET)
Slå av eksperimentelle funksjoner og og slett nettleserens mellomlager. — Jeblad 10. feb 2010 kl. 23:43 (CET)

Jeg har hatt et annet problem med redigeringsvinduet på flere ulike internettkafeer med ulike nettlesere (og jeg bruker ikke beta) de siste dagene. Når man klikker på et av tegna under redigeringsvinduet («Spesielle tegn») for å sette dem inn, hopper markøren et ekstra hakk til høyre. Hvis markøren allerede står i siste posisjon, må man klikke i redigeringsvinduet for å fortsette å skrive. Om ikke et like stort problem som det som er nevnt ovafor, er det i hvert fall et irritasjonsmoment, det blir en del klikk på særlig æøå når det ikke er norsk tastatur. Haakon K 11. feb 2010 kl. 01:01 (CET)

Nå er problemet blitt permanent hos meg. Jeg startet Firefox 2, og alt var normalt. Så startet jeg Java-appleten her i egen fane for å feilsøke. Feilen dukket opp, men i motsetning til forrige gang, forsvant den ikke da fanen med Java-appleten ble stengt og Java deaktivert (noe som kan tyde på at Java ikke er synderen allikevel). Samme problemet i Netscape 9 og Firefox 3, men ikke i IE6 og Opera 10. Prøvde en annen wiki som bruker Mediawiki-programvaren, men her fungerte alt normalt. Har prøvd å slette mellomlager, tatt både varm- og kaldstart av maskinen uten at problemet forsvinner. Alle eksperimentelle funksjoner er (og har vært) avslått. Jeg prøvde beta én gang for 4-5 måneder siden. OS er XP. Har Mediawiki-programvaren vært oppdatert/endret i det siste? Ser at problemer med funksjonen CharInsert har vært tema på Bugzilla. Aldebaran 11. feb 2010 kl. 01:41 (CET)
Det er enda verre nå. Når jeg setter inn lenke eller ref så havner den nå utenfor synsfeltet.Ezzex 11. feb 2010 kl. 19:43 (CET)

Kurs for Norges ambassade i Tallinn[rediger kilde]

Holdt innføringskurs i Wikipedia for den norske ambassaden i Tallinn i går, ambassadøren, tre andre norske utsendte diplomater + to lokale ansatte stilte. Jeg hadde fått tildelt 2 timer og som underlag benyttet jeg Bjoertvedts utmerkede slidesamling + deler av mitt eget oppsett i Wikipedia for diplomats. Responsen var god, mye spørsmål og ambassadøren oppfordret de lokalt ansatte til å bruke ledig tid til å se på artikler vedrørende Norge på den estiske versjonen av Wikipedia. Ambassadøren understreket ellers at de hadde hatt svært gode erfaringer med artikkelkonkurransen våren 2009.

Jeg vil følge saken videre og særlig forsøke å få til kontakt inn mot UD sentralt, det burde være endel av enhver utenriksstasjons arbeide å følge opp artikler om Norge på de språk som dekker stasjoneringsområdet. Om det kommer inn som en del av rutinene så vil utenriksstasjonene (ambassader og konsulater) da ta kontakt med lokale bidragsytere til Wikipedia for å forsøke å få en balansert og bred samling av artikler om Norge og norske forhold. mvh - Ulf Larsen 11. feb 2010 kl. 08:18 (CET)

Tunnel Estland - Finland[rediger kilde]

Hører det er snakk i noe tunnel mellom der og Finland vet no om det? --Snurre86 11. feb 2010 kl. 11:33 (CET)

Ukjent for meg. Ulf Larsen 11. feb 2010 kl. 11:37 (CET)
Det finnes visstnok et prosjekt for en jernbanetunnel, Helsingfors-Tallinn-tunnelen. Orzada 11. feb 2010 kl. 11:50 (CET)

Passing[rediger kilde]

Denne setningen er hentet fra engelsk Wikipedias artikkel om «Billy Don't Be a Hero»: «... name the hero of the Adventures of Super Diaper Baby Billy to make possible a passing hommage to Billy Don't Be a Hero». Hva betyr passing i denne konteksten? Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 11. feb 2010 kl. 16:58

I forbifarten? Wonne 11. feb 2010 kl. 17:06 (CET)
Takk skal du ha. Mvh. Mbakkel2 11. feb 2010 kl 17:28 (CET)
Dersom du kikker på referansen til denne(http://pilkey.com/behind-sdb7.php), så vil jeg påstå at slik det er skrevet på en.wp er noe unøyaktig. Ville vel kanskje heller skrevet noe slik som «Dav Pilkey oppkalte helten i The Adventues of Super Diaper Baby Billy som en referanse til «Billy Don't Be a Hero» som han lyttet til mens han jobbet med....» TommyG (d^b) 11. feb 2010 kl. 18:34 (CET)

333 skvadron - 333-skvadron - 333-skvadronen - 333-Skvadron - 333 Skvadron - 333.Skvadronen (+ 333 andre varianter)[rediger kilde]

Kjære barn har mange skrivemåter. Er ikke så mye liv på luftfartprosjektet, så jeg prøver meg her for å få en slags konsensus på hvilken stil vi skal holde oss til (dessuten ser det ut som vi skal ha en "flytrafikk"-konkurranse om ikke lenge, og dette bør vel være på plass innen da). Selv foretrekker jeg 333 skvadron, og det gjør også «Luftforsvarets historie», «Fra Spitfire til F-16» og Norsk Luftfartshistorisk magasin, mens Cato Guhnfeldts tidlige bøker bruker 333 skvadron og 333 Skvadron om hverandre for å gå over til 333 S.. konsekvent. Da jeg begynte her, var artikler allerede startet med 333-skvadronen-format. Dermed trodde jeg at det var hva stilmanualen sa, og la meg motvillig på den linjen. Men i etterkant klarer jeg ikke å finne noen konsensus-diskusjoner om dette, så da er det kanskje på tide å få en, for å kunne rydde litt. Har veldig lyst til å flytte alle skvadronene til 333 skvadron-formatet...

En annen ting; utenlandske militære enheters navn. Noen startet en artikkel om en britisk skvadron, 85-skvadronen. Burde ikke denne bruke den britiske betegnelsen No. 85 Squadron RAF? I stil med (riktignok australske, men likevel) No. 1 Squadron RAAF? Paaln 10. feb 2010 kl. 17:59 (CET)

Har Forsvaret noen offisiell skrivemåte? Det virker som de opererer med både bestemt og ubestemt form, og liten og stor forbokstav, men aldri med bindestrek... –Ordensherre 10. feb 2010 kl. 18:12 (CET)
Jeg gikk ett nivå høyere, og fant at i stortingsproposisjoner benyttes det samme virrvarret som i overskriften her, likeså i pressemeldinger fra Regjeringen. Og NOU. Samme problem på mil.no/luft/, det varierer fra enhet til enhet, og fra artikkel til artikkel. Helt håpløst. Heller ikke sprakradet kan gi noen-Pekepinn... Paaln 10. feb 2010 kl. 18:28 (CET)
Ad utenlandske enheter (og firmaer, skoler osv...) så mener jeg at en bør bruke originalspråkets betegnelse så langt det er skrivbart og begripelig for "folk flest", her No. 85 Squadron RAF. Her ser en direkte i artikkelnavnet at det er en engelsk skvadron.(Tilsvarende ble Großadmiral Raeder aldri utnevnt til storadmiral. Mener derfor at han bør omtales som Großadmiral Raeder, ev Großadmiral (storadmiral) Raeder.) KjellG 10. feb 2010 kl. 18:51 (CET)

Hvis det er noen offisiell standard, så bør vi følge den, så hva forsvaret selv bruker bør veie tungt, mener jeg. Men de er ikke alltid konsekvente, og det kan endre seg over tid. Så start med å se hva det offisielle Norge skriver om dette (forsvaret, forsvarsdepartementet) og om det spriker så send de gjerne en e-post. Det kan også være nyttig å se på hvilke generelle regler vi har og her er jo Språkrådet en god kilde. Sist men ikke minst, sjekk Store norske leksikon, det skal jo være kvalitetssikret av eksperter, så en bør forvente at de i det minste kan gi oss en offisiell versjon her... :-) mvh - Ulf Larsen 10. feb 2010 kl. 19:20 (CET)

Forsvarets liste over skvadroner er her. På lista brukes dels formen «000 skavdron» og dels «000 Skvadron». På sidene til de enkelte skvadronene ser imidlertid liten s ut til å være nokså enerådende. I den løpende teksten veksles det mellom bestemt og ubestemt form av skvadron. For meg virker «000 skvadronen» (uten bindestrek) som en språklig bastard, som bør unngås. Jeg støtter derfor Paaln i å flytte til «000 skvadron», som virker å ha offisiell dekning i dag, enda om jeg ville valgt ei annen navneform om jeg hadde vært konge og general.
Utenlandske navn synes jeg bør oversettes til norsk når vi har tilsvarende betegnelser på norsk. Squadron bør bli skvadron og university universitet. Hvordan sammensetninga med resten av navnet er, må vurderes. Jeg ville derfor foreslå «85 skvadron (RAF)» og «1 skvadron (RAAF)», eventuelt heller med landsnavnet i parentesen. Uansett er det ikke bra å starte med relativt intetsigende forkortelser som «No.». Hilsen GAD 10. feb 2010 kl. 20:25 (CET)
Mener å huske at vi hadde en lignende diskusjon om bindestrek: «U 47» kontra «U-47»?KjellG 10. feb 2010 kl. 21:39 (CET)
Hva er tanken bak navnene på skvadronene, er det "nummerert rekkefølge" tilsvarende "Infanteriregiment nr. 2"? For mitt øre virker det som om 000 skvadron er særskriving (influert av engelsk, gjerne?) og at det burde være bindestrek. Mvh, Ordensherre 11. feb 2010 kl. 20:47 (CET)
Nummereringen kommer vel fra de norske avdelingene i England under krigen, og siden det het No. 331 Squadron der, har det sikkert blitt til 331 Skvadron i Norge. Før 2. verdenskrig ser det ut til at man opererte med Jagevingen og Bombevingen i Norge (ref. Guhnfeldts bok om Tarald Weisteen). Rent intuitivt ville jeg skrevet 331-skvadronen på norsk. Det er heller ikke den 331. skvadronen, og så vidt jeg vet uttales det også som tre-tre-en-skvadronen, ikke trehundreogtrettien eller den trehundreogtrettiførste. mvh, Apple farmer 11. feb 2010 kl. 23:03 (CET)
Det er noe pussig over hvordan betegnelsen er blitt til, nesten som om en av de mange militære forkortelser for lengre, offisielle navn i dette tilfellet har blitt til egennavn. Når jeg selv en gang i blant har behov for å skrive skavdronnavn, blir det nærmest automatisk til at jeg bruker formatet «000-skavdronen». Men dersom det er slik at den faktiske bruken av betegnelser heller mot «000 skvadron», så støtter jeg Paaln og GAD i at vi satser på det. –Ordensherre 12. feb 2010 kl. 16:18 (CET)

Bilde til Bygdeborg[rediger kilde]

Jeg har lagt til et bilde til artikkelen Bygdeborg, men jeg fant ikke noe fra Norge, så det ble et svensk. Om noen kjenner et passende bilde av en bygdeborg i Norge så må de gjerne skifte ut det bildet jeg har lagt inn, vi bør jo ha et fra Norge der, syns jeg. mvh - Ulf Larsen 12. feb 2010 kl. 17:18 (CET)

Det finnes en bygdeborg ved AuranSkatval. Jeg kan skaffe et bilde av den når snøen forsvinner, detaljene er jo ikke akkurat særlig synlige nå om dagen. Erik F 12. feb 2010 kl. 23:51 (CET)
Dersom Gjellebekk skanse ved Lier/Tranby kvalifiserer som bygdeborg, har jeg noen bilder derfra. Paaln 13. feb 2010 kl. 02:14 (CET)
Pass på at det brukes et bilde av en bygdeborg og ikke et ordinært festningsverk. — Jeblad 13. feb 2010 kl. 11:51 (CET)

Bodø[rediger kilde]

Vår artikkel om Bodø er en anbefalt artikkel, men den er blitt dynget med merkinger om at «Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.» Det eneste som tilsynelatende som har skjedd med denne artikkelen er at listen over verdensberømte bodøværinger blir lengre og lengre (hvorav to røde lenker). Kanskje på tide at Wikipedias bødøværinger kjenner sin besøkstid, for kan dere anbefale dette? Finn Bjørklid 13. feb 2010 kl. 02:53 (CET)

Kriminelle organisasjoner[rediger kilde]

Vi har en kategori med betegnelsen Kriminelle organisasjoner, blant annet Young Guns og Tveitagjengen. Jeg mener kategorien ikke betegner disse grupperingene (og en rekke andre, liknende grupper/gjenger) på en korrekt måte, og at de bør omkategoriseres til Kriminelle grupperinger. 91 13. feb 2010 kl. 09:07 (CET)

Disse gjengene vil jeg også omtalte som grupperinger, ja. Men hva pokker er definisjonen på en kriminell organisasjon? må man ha blitt dømt av noen for organisert kriminalitet først? -- Hans-Petter 13. feb 2010 kl. 11:02 (CET)
Jeg ser heller ikke helt klart hva som skal til for å oppfylle kravene til en kriminell organisasjon, (jeg har heller ikke tenkt å delta i et praktisk forsøk på en grenseoppgang), men det er nærliggende å anta at det betegner en organisasjon som er forbudt ved lov. Kriminelle grupperinger kan drive organisert kriminalitet, men de blir ikke kriminelle organisasjoner av den grunn - ei heller organisasjoner. 91 13. feb 2010 kl. 21:40 (CET)
Vi har en artikkel om organisasjon. Definisjonen (som virker grei nok) sier «to eller flere mennesker som arbeider sammen og utfører oppgaver for å oppnå et mer eller mindre klart definert mål». Gitt den definisjonen har jeg vanskelig for å se at noen som driver organisert kriminalitet ikke er en organisasjon. Kan man drive organisert kriminalitet uten å arbeide sammen og utføre oppgaver for å oppnå noe? Det høres ut som at du legger til grunn en snevrere definisjon? — the Sidhekin (d) 13. feb 2010 kl. 21:53 (CET)
Ja, jeg er nok både snever og smal mange ganger, også i denne sammenhengen. En organisasjon/forening har i alminnelighet en formell ramme, mens de jeg har tatt opp her er uformelle organisasjoner. Eksempler på slike som omtales i artikkelen om organisasjoner du refererer til er familier, klaner, vennegrupper, nabolag og gjenger. Den svenske artikkelen Organiserad brottslighet lister premissene for definisjon av organisert kriminalitet i EU-området, men kriminelle organisasjoner defineres ikke. Og uavhengig av formell eller uformell form; en kriminell organisasjon er, som nevnt ovenfor, så vidt jeg forstår begrepet en lovstridig, forbudt organisasjon, som f.eks. Aktionsfront Nationaler Sozialisten/Nationale Aktivisten og Volkssozialistische Bewegung Deutschlands/Partei der Arbeit i Tyskland. De organisasjonene jeg tok opp innledningsvis er ikke forbudte og heller ikke kriminelle i seg selv. Men enkelte som sies å være medlemmer er dømt for kriminelle aktiviteter. 91 13. feb 2010 kl. 23:08 (CET)

Fylkesvei 360 (Hordaland)[rediger kilde]

Kan noen fikse denne malen til Osterøy kommune? --Snurre86 13. feb 2010 kl. 10:10 (CET)

Fikset. BjørnN 13. feb 2010 kl. 10:15 (CET)

"Lenkehjelp"[rediger kilde]

Igår dukket det opp i redigeringsvinduet et hjelpeverktøy ved bruk av interne lenker. Jeg fikk bekreftet eller avkreftet om det fantes en artikkel å lenke til. Nå er verktøyet "forsvunnet." Hvordan får jeg det frem igjen? B.m. "Søkende". Trygve W Nodeland 13. feb 2010 kl. 11:45 (CET)

«Aurlandsskoen» kontra «Aurlandskoen»[rediger kilde]

Begge stavemåter, det vil si - Aurlandskoen med en s er utbredt, men nettsøk gir en god overvekt for Aurlandsskoen med to s'er. Artikkelen har hele tiden ligget under overskrift med to s'er, til en IP-bruker idag har stokket om uten å benytte seg av flytting. Historikken er derfor i fare.

Skal vi rett og slett tilbakestille dagens bruker, slik at hovedartikkelen fortsatt har to s'er - og god historikk? Hvem kan ta kontakt med vedkommende? TorSch 13. feb 2010 kl. 19:51 (CET)

Etter ordliste og vanlige regler for norsk skal vi i dette ordet ha en sammenstillings-s, altså Aurlandssko, og dessuten, etter vanlige wikipediaregler, bør artikkelen står på Aurlandssko, ubestemt form, ikke som nå på Aurlandsskoen. Aurland skofabrikk kaller sine produkter Aurlandskoen, men i følge nynorsk ordliste er denne skrivmåten feil, den lister Aurlandssko som korrekt stavemåte. Det avgjørende blir altså om vår artikkel skal handle om det generiske begrepet Aurlandssko eller om merkevaren Aurlandskoen fra Aurland skofabrikk. For meg er Aurlandssko et generisk begrep, ikke først og fremst en merkevare. (Se f.eks. [5]). 91 13. feb 2010 kl. 21:20 (CET)
Flyttet artikkel MED historikk. Håper vi ikke behøver å gjøre dette omigjen .... TorSch 13. feb 2010 kl. 22:35 (CET)

Både Råvare og Råstoff?[rediger kilde]

Vi har en artikkel om Råvare mens danskene har både råvare og råstoff, interwikilenkingen er også noe diffus, vi lenker til engelsk Raw material, mens den ikke lenker tilbake. Noen som kjenner til dette? mvh - Ulf Larsen 13. feb 2010 kl. 20:14 (CET)

Donau[rediger kilde]

I artikkelen Donau, under pkt 2.2 Sideelver har jeg satt inn en tabell (sakset fra wikipedia på tysk). Teksten vil imidlertid ikke legge seg langs tabellen. Er det noen som kan forklare hvorfor, evt. reparere dette? Trygve W Nodeland 13. feb 2010 kl. 14:16 (CET)

Litt usikker på hva du spør om, men har i alle fall forsøkt et grep. Hilsen GAD 13. feb 2010 kl. 18:33 (CET)

Et godt grep. Men det jeg egentlig tenkte var at teksten i artikkelen skulle løpe langs høyre eller venstre side av tabellen slik den gjør på wp på tysk. Men det er mulig at det ikke går. Trygve W Nodeland 13. feb 2010 kl. 22:35 (CET)

Dette er «tekstflyt», eller som det heter i HTML/CSS, «float» – jeg la på «style="float: right"» og flyttet tabellen foran selve seksjonen, slik at teksten i seksjonen får flyte rundt den.[6] Ja, og så la jeg på en {{-}}, slik at påfølgende seksjoner ikke flyter rundt tabellen. En smakssak, kanskje? — the Sidhekin (d) 13. feb 2010 kl. 23:20 (CET)

Takk. "Float" passer bra i en artikkel om Donau.Trygve W Nodeland 14. feb 2010 kl. 11:41 (CET)

«Mal:Harry Yven»[rediger kilde]

En bruker med IP-adresse har frimodig begynt å endre og legge inn artikler (se Spesial:Bidrag/83.108.211.68) i malformat, som f.eks. «Mal:Harry Yven». Bruker Harald Haugland har forsøkt å hjelpe ham på vei, men det har pussig nok blitt avslått og tilbakestilt. Noe mer vi kan gjøre på en pyntelig og "ikkevoldelig" måte? TorSch 13. feb 2010 kl. 15:45 (CET)

..ehh, jeg prøver meg frem.. TorSch 13. feb 2010 kl. 16:00 (CET)
Ryddet. TorSch 14. feb 2010 kl. 14:58 (CET)

to ord[rediger kilde]

I den engelske Wikipedia-artikkelen om «Billy Don't Be a Hero«» er det to ord jeg søker oversettelse av. Det første er distraught. Det betyr både urolig og opprørt. Hvilket ville dere ha valgt i denne sammenhengen? Det neste er pitched battle. Hva betyr det? Jeg er takknemlig for svar! Mbakkel2 10. feb 2010 kl. 15:45 (CET)

Jeg tror denne kvinnen først og fremst er opprørt. Picthed battle, finner du mer om på feltslag, jeg ville sagt slag/kamp. 91 10. feb 2010 kl. 16:21 (CET)
Hei 91! Takk. Mvh. Mbakkel2 10. feb 2010 kl. 16:26 (CET)
Det er vel ikke en idé å opprette en egen "torgside" for oversettelsesdiskusjoner? Det ligger altfor mange dårlige oversettelser her inne der artikkelen er maskinoversatt fra engelsk og "ryddet" av artikkelforfatteren som i noen tilfeller ikke har skjønt hva man har ment på engelsk og ordlyd og syntaks blir fullstendig feil på norsk. En egen diskusjonsside kunne ha senket terskelen for å be om hjelp til gode oversettelser, for alle (inkl. meg) er dessverre ikke så grundige og ydmyke som Mbakkel2 er her. -- cavernia -- 11. feb 2010 kl. 10:38 (CET)
Eventuelt en underside til Orakelet. - Soulkeeper 15. feb 2010 kl. 14:42 (CET)
... eller Wikipedia:Underprosjekter/Oversettelser? (Fins det egentlig, foruten at det skal være Wikipedia-relevant, noen grenser for hvilke underprosjekter som kan opprettes?) — the Sidhekin (d) 15. feb 2010 kl. 17:08 (CET)

Transkripsjon fra ukrainsk[rediger kilde]

For en stund siden spurte jeg her på Torget om transkripsjon av ukrainske navn i forbindelse med presidentvalget i Ukraina 2010. Bakgrunnen er at det er en del variasjon i transkripsjonsmåten, der en del transkriberinger ser ut til å følge retningslinjene for transkribering av russisk. Det ble i januar vist til Språkrådet, som har retningslinjer for transkripsjon av ikke-russisk kyrillisk. Nå er artiklene på de to rivalene i presidentvalget gjort om fra ukrainsk til russisk transkripsjon, jf. diskusjon hos Bjoertvedt. Janukovytsj har blitt Janukovitsj og Tymosjenko har blitt Timosjenko. Jeg finner ingen retningslinjer for transkribering i Stilmanualen eller andre steder, men bør ikke hovedregelen være at Ukrainas egne og Språkrådets retningslinjer følges i transkripsjon av ukrainske navn? Jeg ber altså om synspunkter på å tilbakestille oppslagene fra russisk til ukrainsk transkripsjonssystem for de personene det gjelder. Mvh, Orzada 11. feb 2010 kl. 14:20 (CET)

Som det ble sagt da: Er personen russisk-talende, så bør nok russisk transkripsjon brukes. Det er klart det er mer logisk at navnene ligger på den «korrekt» transkriberte måten, dvs. som for ukrainsk. Et problem er, som Bjørtvedt tar opp: at disse formene er svært lite brukt. Dette endrer ikke det faktum at det er dette som er den vedtatte korrekte transkripsjonen av ukrainsk, at andre bommer er tross alt deres ansvar. Begge sider har sine fordeler og ulemper: At artikkelen står der folk forventer å finne den er praktisk, men noe feil, mens dersom artikkelen står et sted man ikke venter å finne den kan det komme reaksjoner, og vi må forklare hvorfor vårt valg er det riktige. (Jeg husker en gang en kommentator på en nettavis som var opprørt fordi avisen hadde skrevet «Sjtokman» og ikke det «korrekte» «Shtokman».)
Selv reagerer jeg mer på at navnene også oppgis i «russisk form», men skrevet med latinske bokstaver: Skal de oppgis i russisk form må denne være med kyrillisk skrift. V85 11. feb 2010 kl. 14:58 (CET)
Enig i at det kan være særlig hensyn å ta til personer som selv er russisktalende. Språkrådets regler for transkripsjon fra ukrainsk er ikke eldre enn fra oktober 2004, så mye henger nok igjen i den tradisjonelle transkripsjonsmåten fra den gang alt var russisk. Jeg synes også det veier tungt at reglene er utarbeidet i samarbeid med (det som en gang het) Institutt for østeuropeiske og orientalske studier ved Universitetet i Oslo. Orzada 11. feb 2010 kl. 15:04 (CET)
Jeg kom til å tenke på det koreanske familienavnet Kim som med offisiell transkripjon skal skrives «Gim». Men vi har ingen biografier om Gim på Wikipedia, bare Kim. Dersom en korrekt, men lite brukt, skrivemåte benyttes i tittelen på artikkelen, så bør også den mest brukte ukorrekte transkripsjonen også tas med som en forklaring til leseren. Mvh Mollerup 11. feb 2010 kl. 15:25 (CET)
Her er det vel egentlig to forskjellige spørsmål som gjelder: 1) Om man skal ta utgangspunkt i en ukrainsk (eks. «Юлія Володимирівна») eller russisk (tilsvarende eks. «Юлия Владимировна») form på navnet til personer fra Ukraina, og 2) hvordan vi skal transkribere navnet vi bestemte oss for i spm 1.
Når det gjelder 1): Jeg synes man i hovedsak bør bruke den ukrainske formen til ukrainere aktive de siste ~20 årene. Ukrainske statsborgere som selv er etniske russere og taler russisk bør vi imidlertid omtale med russisk navneform. Personer fra Sovjet-epoken og før den tid bør i hovedsak omtales med sine russiske navn, da russisk var totalt dominerende i samfunnslivet på den tiden. Om én av formene er klart foretrukket i faglitteratur bør vi velge den samme.
Når det gjelder 2): Her bør vi transkribere etter Språkrådets retningslinjer, da disse er de eneste retningslinjene som finnes til norsk. Om vi bruker Språkrådets retningslinjer for transkripsjon fra russisk eller Språkrådets retningslinjer for transkripsjon fra ukrainsk avhenger av hvilken navneform vi valgte i spm 1).
Ikke under noen omstendighet bør vi basere valgene våre på googling / nettavisers valg av navneformer; jeg er overbevist om at om Khrusjtsjov hadde slått igjennom politisk i dag ville nettavisene stort sett kalt ham Khrushchev. Kjetil_r 11. feb 2010 kl. 15:31 (CET)Rettet 11. feb 2010 kl. 16:12 (CET)
Dette synes jeg er et godt og konstruktivt forslag. Om du skulle anvende det på den nyvalgte presidenten, som vel opphavlig er russer og ikke så stødig i ukrainsk, som er landets eneste offisielle språk, hva ville du da havne på? Orzada 11. feb 2010 kl. 15:39 (CET)
Jeg kjenner ikke til den nyvalgte presidenten spesielt godt, så jeg har ingen anbefaling akkurat der. Kjetil_r 11. feb 2010 kl. 16:17 (CET)
Jeg synes denne debatten avslører at det er for tidlig å utmeisle noe i stein i disse spørsmålene. Her presenteres ukrainsk som et «språk» og man vikler seg inn i ukrainske borgeres etniske (språklige?) bakgrunn. Det blir like vanskelig som å skille serbere fra ukrainere, eller prøve å transkribere navnet til en norsk-pakistaner. Vi har tidligere hatt noen grundige debatter om språkrådets navneanbefalinger (ikke vedtak!), og det har vært bred semje om at vi ikke følger språkrådet slavisk. For å gjenta meg selv og nok en gang omskrive et kjent politisk partis slagord: Språk skapes, de vedtas ikke. Heter det tape eller teip?? Siste vi hadde debatten var om Hallingdalselve, og vi ble enige om at det heter Hallingdalselva til tross for at offisiell anbefaling fra relevante språkmyndigheter er -elve. Vi begrunnet dette med at nordmenn ganske enkelt ikke sier eller skriver det med e, til tross for at dette er den offisielt anbefalte formen. Nå har jeg riktignok ikke studert ukrainsk, bare russisk, og er kanskje preget av det. Men går vi til de internasjonale iw-versjonene av Wikipedia, så ser vi at wiki-samfunnet er delt omtrent på midten ellom i og y ift ukrainsk. Å fastslå at dette skal være Tymosjenko, når norske myndigheter og journalister faktisk skriver Timosjenko, blir etter min smak for enkelt. Mvh, Bjoertvedt 11. feb 2010 kl. 19:35 (CET)
Det er ikke særlig tilfredsstillende med en situasjon der spørsmålet om å følge sterkt autoritative transkriberingsanbefalinger settes til side. Da kan en jo godt ende opp med at den som insisterer sterkest på egne kjepphester og evt. tilbakestiller til andre gir opp får råde. Det er nettopp i slike situasjoner vi trenger retningslinjer og vi får ingen bedre enn de Språkrådet har utarbeidet i samarbeid med fagmiljøet på UiO. Jeg leser innlegget fra Bjoertvedt som et sterkt politisk innlegg, der russisk gis forrang, språklig og politisk. Kan Wikipdeia være bekjent av å ikke anerkjenne ukrainsk som språk? Mvh, Orzada 11. feb 2010 kl. 19:55 (CET)
Vel, vi trenger i så fall våre retningslinjer, og ikke Språkrådets. Og våre retningslinjer sier at artikler skal ligge der flest personer vil forvente at artikkelen ligger. Jeg vil anta at flere «personer» kjenner til hva avisene skriver enn hva Språkrådet måtte finne på. — the Sidhekin (d) 11. feb 2010 kl. 20:09 (CET) Og forøvrig mener jeg Wikipedia:Navnekonvensjoner#Geografiske navn esse delendam.
Hvor finner jeg retningslinjen som sier at artikler skal ligge der flest personer vil forvente at artikkelen ligger? Sier den også noe om at det avisene skriver er det som avgjør hva "folk forventer"? Mvh, Ordensherre 11. feb 2010 kl. 20:23 (CET)
Wikipedia:Navnekonvensjoner#Navn i vanlig bruk: «Hovedregelen er at artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under. Derfor har vi artikler som ligger under Bill Clinton (ikke William Jefferson Clinton), Lewis Carroll (ikke Charles Lutwidge Dodgson) og elg (ikke Alces alces).» Som du ser, nevner den ikke aviser. Men den nevner heller ikke Språkrådet. Og jeg argumenterer ut fra at avisene er nærmere «folk». — the Sidhekin (d) 11. feb 2010 kl. 20:30 (CET)
OK, takk for det. Spør fordi dette tangerer spørsmålet om navnekonvensjoner på "mitt eget" felt, i den grad det kan sies at det gjelder "navn i vanlig bruk", da. Mvh, Ordensherre 11. feb 2010 kl. 20:35 (CET)
Ja, det blir situasjonsavhengig. For noen emner er det rimelig å anta at flere kjenner navnene fra litteratur med permer enn fra avisene. Og gjerne fra primærkilder og offisielle forordninger og kunngjøringer. Og de som kjenner både offisielle og mer uformelle navn, vil vel vanligvis vente å finne artiklene på de offisielle navnene. Så nei, avisene er ikke generelt førende for oss. Ofte gir de en god pekepinn, og spesielt i forbindelse med aktuelle nyhetssaker. Men vurderingen må vi gjøre selv når spørsmålet kommer opp: Vi har ikke i det generelle tilfellet noen autoritet å overlate det til. — the Sidhekin (d) 11. feb 2010 kl. 20:50 (CET)
Nå diskuteres det vel egentlig et utall potensielle artikler her, ikke bare ukrainske, men også sørslavisk som bulgarske, makedonske, serbiske, osv. (egne transkripsjonsregler i Språkrådets tilrådning over) Det the Sidhekin sier kan det nok finnes støtte for, men det gir kun noe i et fåtall artikler. For de fleste inklusjonsverdige personer fra aktuelle land her, gir ikke dette stort. Hva dersom man skriver om en person som er viktig og kjent i Bulgaria, men ukjent og ikke omtalt i media/annet i Norge? Da hjeper det ikke å spørre hva som er vanlig eller hva folk vil forvente slags plassering. For den massive hoveddelen av potensielle artikler som vi snakker om her så vil Språkrådets tilrådning være det mest ryddige og fornuftige, om ikke noen ganger det eneste, man kan forholde seg til. Jeg mener derfor Språkrådet i utgangspunktet bør følges, og finnes det navn med en klar innarbeidet alternativ transkripsjon på norsk så kan man nøye seg med omdirigeringer. Ooo86 11. feb 2010 kl. 21:08 (CET)

Jeg har slett ikke noe politisk syn på dette, men min hukommelse fra russisktimene på Blindern sier meg at forskjellen på russisk og ukrainsk er ganske kompleks, bla. fordi den er flytende og et dialektspørsmål. Et eksempel er uttalen av X som i xopowó som glir gradvis fra rharasjå til karasjå når man beveger seg sørover. Hva som er korrekt blir et politisk spørsmål, offisiel tukrainsk vil uansett avvike mye fra flertallets talemål (som i Norge). Da sitter vi lit igjen med skriftnormen, men den er jo «и» som fra russisk i glir over mot ukrainsk y. Ukrainerne har sitt eget alfabet, men det er et åpent spørsmål hvorvidt ukrainsk er et eget språk, eller om det er en dialekt av russisk. Uansett, talemåten i Ukraina er ulik fra sted til sted, og jeg oppfatter det ikke som klart hvordan det skal transkriberes. Her er det helt annerledes med f.eks bulgarsk, som utvilsomt er et eget språk selv om det er svært nær russisk. Der kan man trolig også skille transkipsjonen mellom de to språkene med større sikkerhet. Jeg er enig i at det naturlige ville være å følge uttalemåten i Ukraina og transkribere nærmest mulig etter det, men uttalemåten er trolig ikke særlig uniform. Kanskje vi skal spørre på østslavisk institutt på universitetet om hvorvidt de støtter opp om språkrådets anbefalinger? Bjoertvedt 11. feb 2010 kl. 20:59 (CET)

Jeg oppfatter Bjoertvedts to innlegg som avsporinger. Han skriver at «Her presenteres ukrainsk som et 'språk'» – ærlig talt, dette er svært lite kontroversielt.
Videre: «Men går vi til de internasjonale iw-versjonene av Wikipedia, så ser vi at wiki-samfunnet er delt omtrent på midten ellom i og y ift ukrainsk». Dette bygger på en feilslutning – det er nok ikke slik at wikisamfunnene har gjort en konkret vurdering av om 'y' eller 'i' er riktig for ukrainsk «Тимошенко» til akkurat deres språk. Ser man på de enkelte wiki-språkversjoner ser man at så å si alle bruker den ukrainske navneformen for «Тимошенко» i spm 1, og at de på tilsvarende vis bruker en standardisert transkripsjonsstandard fra ukrainsk til sitt lokale språk i spm 2. Transkribsjonsstandarder fra alle typer kyrillisk varierer veldig fra språk til språk (se f.eks. eksempelet med Pusjkin i Russland#Språk), og de at man på mange andre språk bør transkribere ukrainsk 'и' til 'i' bør ikke styre hvordan man gjør ting til norsk. Skulle man legge transkripsjonsstandarder i andre språk til grunn ville man i alle fall ikke ha skrevet Gorbatsjov på norsk – det er en form man ikke finner utenfor kongerikets grenser.
Og forresten: Vi har siden Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk, som ligger i kategorien for «anbefalte standarder». Den siden presiserer at transkripsjon fra russisk til norsk i grove trekk følger konvensjonen som listes opp. Det vil altså si at man må bruke noe skjønn når man transkriberer, men vi bør tross alt følge den eneste gjennomarbeidede standarden for transkripsjon fra kyrillisk til norsk. For navn fra kyrillisk har man den noe spesielle situasjonen at norske bøker praktisk talt uten unntak bruker Språkrådets regler for hvordan disse navnene skrives, mens (spesielt nett-)aviser typisk bruker en lite gjennomtenkt engelsk stavemåte (tatt fra den engelskspråklige kilden de skriver av) nå i post-korrekturavdelingenes tidsalder. Jeg synes derfor argumentasjonen i Sidhekins første og andre innlegg bærer galt av sted i dette tilfellet. Mvh. Kjetil_r 12. feb 2010 kl. 01:06 (CET)
Akkurat, så da finnes det retningslinjer. Det er fint. Jeg merker meg at det nederst på siden Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk så vises nettopp til Språkrådets sider om transkripsjon av kyrillisk fra andre språk enn russisk. Kanskje denne anbefalingen kunne revideres slik at nettopp det kom tydeligere fram? Ellers synes jeg Kjetil_r har konstruktive innspill, som vil være til fornuftig hjelp for brukere som lurer på det samme som jeg har gjort.
Til Bjoertvedt: Spørre på instituttet? Ja nå er det akkurat det Språkrådet allerede har gjort. Det har laget regler for transkripsjon fra ukrainsk i samarbeid med UiO. Sitat fra pdf-dokumentet det er henvist til tidligere i diskusjonen: "Fram til 2004 har der ikke vært fastsatt regler til allmenn bruk for transkripsjon til norsk av navn i bulgarsk, hviterussisk,makedonsk og ukrainsk. Fagnemnda i Norsk språkråd fastsatte på sitt møte 20.10.2004 de reglene som gjengis her. Reglene er utarbeida i samråd med Institutt for østeuropeiske og orientalske studier ved Universitetet i Oslo." Hilsen Orzada 12. feb 2010 kl. 08:27 (CET)
På meg virker språkråd-regler relativt tilfeldige. Da er gjengs bruk en bedre rettesnor. Dersom Språkrådets regler er så veldig krystallklare, så vil vel aviser og myndigheter begynne å følge dem og da blir det gjengs bruk. Inntil så skjer er ikke y gjengs bruk, og stilmanualen leggger (heldgvis) stor vekt på folkets språkforståelse. En håndfull byråkrater i et offentlig råd vedtar ikke språket vårt, og godt er det. Og som sagt - deres praksis virker helt tilfeldig. Hvorfor transkriberer de for eksempel ikke punjabi og de andre pakistanske språkene til norsk? Vi skriver alle Chaudry og Raja - hvorfor følger vi de britiske kolonistenes transkribsjon av disse navnene - jeg hadde da vitterlig forventet Tsjaudri og Radjsa??? Og derom rådet tok sin rolle på alvor og anbefalte Tsjaudri og Radsja (som er det eneste naturlig i norsk transkribsjon), skulle vi da fulgt det? Bjoertvedt 12. feb 2010 kl. 23:08 (CET)
Språkrådets regler er selvsagt ikke «relativt tilfeldige», og de er også stort sett de samme som formene som brukes i bøker og aviser. At det skal være et markant skille mellom Språkrådet og «gjengs bruk» er jeg ikke med på. Du vil nok lett finne et par avvik, men jeg er sikker på at jeg kan liste opp mange hundre eksempler på at språkrådets regler følges for hvert avvik du finner.
Transkribering av ukrainsk ble også diskutert på Diskusjon:Ukraina#Norsk_transkripsjon_av_ukrainsk_-_F.C3.B8lge_Spr.C3.A5kr.C3.A5dets_retningslinjer_eller_ikke.3F, og jeg stiller meg helt bak Bruker:Barends første innlegg: «Det er innarbeidet praksis på bokmåls- og nynorsk-wikipedia å følge Norsk Språkråds retningslinjer for transkripsjon av navn på det kyrilliske alfabetet til norsk[2], eventuelt norske innarbeidede navn som ikke følger retningslinjene (f. eks. Ukraina, Kyiv el. Kiev og Krim)». Dette er også det eneste fornuftige: Vi har ikke faglig kompetanse til å utarbeide vår egen standard (noe som også vil grense mot originalforskning), og det finnes ikke andre standarder for transkripsjon til norsk vi kan bruke.
Når det helt konkret gjelder hvordan man skal transkribere den ukrainske 'и'-en i «Тимошенко»: Selv om man baserer seg på Språkrådets retningslinjer betyr ikke det at man bruke 'y' på norsk. Man hadde en sovjetisk feltmarskalk med samme navn, og der er det tradisjon på norsk å skrive «Timosjenko». Språkrådet er også selv helt med på at om det er innarbeidet en form på norsk for et russisk eller ukrainsk navn, så beholder man den på norsk selv om den skulle bryte mot transkribsjonsrådene – det er derfor det er vanlig å skrive Kiev og ikke Kyiv. Så, er Timosjenko innarbeidet nok på norsk til at man overstyrer retningslinjene i dette tilfellet? Kanskje, kanskje ikke. En del flere aviser bruker 'i' heller enn 'y', men snl bruker 'y'. Akkurat dette navnet kan nok diskuteres, og det kan også «Janukovitsj»/«Janukovytsj». Men det å la (en saklig) uenighet om et par enkeltnavn velte hele systemet vi bruker for transkribering blir å lage et storm i et vannglass IMHO. Mvh. Kjetil_r 13. feb 2010 kl. 12:39 (CET)
Bruker Barend skryter på sin brukerside om hvor opptatt han er av disse sakene, så jeg tolker nok han noe i retning av en POV-bruker akkurat når det gjelder transripsjon. Det var jo Barend som endret Timosjenko-artikkelen til Tymosjenko, og h*n skriver på sin brukerside; «Ellers er jeg pedant på området regler for transkripsjon av ikke-latinske alfabeter til norsk, for eksempel denne: Språkrådets retningslinjer for transkripsjon av russisk til norsk.». Å bruke den som endrer noe som sannhetsvitne på at en ting bør endres blir jo litt sirkulært. Det er forøvrig interessant å bla opp Dagsavisen i dag, hvor de har en helsides artikkel om Julia Timosjenko. Jeg tror ikke det er særlig gjengs å bruke Tymosjenko, Janukovytsj eller KYjiv, for å si det mildt. Man ser nesten aldri disse ordene i bruk her hjemme, men dersom det blir vanlig å følge Språkrådet så er jeg straks med på det. Det som hele tiden har vært mitt poeng, er at Språkrådets vedtak ikke automtisk endrer det norske språket og ikke automatisk skal få oss til å "hoppe". Det virker det som det er bred enighet om. Bjoertvedt 13. feb 2010 kl. 14:47 (CET)
Dette ble en langt mer omfattende debatt enn jeg ante og jeg har ikke noe ønske om å holde debatten i gang lengre enn nødvendig. Likevel, to poeng:
I artiklene om presidentvalget og de to hovedrivalene gjennomførte jeg i går transkripsjon etter Språkrådets regler, som altså fagmiljøet ved UiO har bidratt i utarbeidelsen av og som er en del av Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk, som ligger i kategorien «anbefalte standarder» for dette leksikonet. Det var nødvendig fordi artiklene hadde fått en salig blanding av former (valgtaperen hadde for eksempel mellomnavnet transkribert etter reglene for ukrainsk, etternavnet for russisk med ukrainsk i tillegg). Et slikt rot er det også i mediene. Avislesere kan for eksempel slå opp på side 12 i Dagbladet for 9. februar denne uka og se at avisa i en og samme artikkel skriver både Timosjenko og Tymosjenko. Klassekampen for samme dato skriver Timosjenko og kaller samtidig partiet hennes Blokk Yulija Tymosjenko.
Videre: Er ikke dette temaet egentlig utdebattert? Jeg minner om overskriften: Transkripsjon fra ukrainsk. Her viser det seg at det allerede finnes anbefalte standarder for dette leksikonet, noe jeg ikke var klar over da jeg spurte i mitt første innlegg. Dersom Bjoertvedt ønsker å endre på Wikipedias anbefalte standarder for transkripsjon fra ikke-russisk kyrillisk, som altså følger retningslinjene utarbeidet av Språkrådet i samarbeid med det relevante fagmiljøet ved Universitetet i Oslo, så får han heller komme med forslag om det i forumet der slike ting bestemmes. Hilsen Orzada 13. feb 2010 kl. 18:16 (CET)
  1. Den «retningslinjen» sier ikke noe om transkripsjon fra ukrainsk på Wikipedia.
  2. Den «retningslinjen» er da ikke engang vedtatt? Langt mindre «anbefalt»? Den burde vel flyttes til Kategori:Utkast til regler og retningslinjer. Eller er det noen som kjenner til noe vedtak?
Hva angår de artiklene som var utgangspunktet for akkurat denne diskusjonen, viser jeg igjen til (vedtatte) retningslinjer, Wikipedia:Navnekonvensjoner#Navn i vanlig bruk: «Hovedregelen er at artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under.» Jeg vil bli svært overrasket om ikke avisene er førende for slike forventninger i akkurat disse tilfellene. — the Sidhekin (d) 13. feb 2010 kl. 18:51 (CET)
Mange regler og retningslinjer på Wikipedia har man aldri formelt stemt for eller mot, men er blitt godt etablerte gjennom langvarig praksis. Jeg anbefaler deg å se igjennom Kategori:Ukraina, og vurdere hvordan ting der har blitt transkribert. Der vil du se at med et unntak av enkelte innarbeidede stedsnavn (Kiev, Odessa) og historiske personer (Khmelnytskij) er Språkrådets retningslinjer brukt. Blant bidragsyterne som jobber med artikler der man har behov for å transkribere kyrillisk har jeg knapt nok sett at dette har vært et tema – det har vært fullstendig ukontroversielt at vi har brukt Språkrådets måte å gjøre det på. Jeg er faktisk svært overrasket over at denne diskusjonen har blitt så lang, siden dette praktisk talt har vært et ikke-tema før. Mvh. Kjetil_r 14. feb 2010 kl. 15:09 (CET) P.S.: Hvor/når ble egentlig Wikipedia:Navnekonvensjoner#Navn i vanlig bruk vedtatt?
Jeg har ikke snakket om at retningslinjene er stemt for eller mot, men om at de er vedtatt. De fleste vedtak på Wikipedia skjer ved konsensus, ikke ved avstemning. Jeg kan gå med på at disse «retningslinjene» har hatt konsensus «blant bidragsyterne som jobber med artikler der man har behov for å transkribere kyrillisk», men jeg ser ikke på det som vedtatt for prosjektet som helhet. Om andre brukere skulle ønske å skrive om ukrainske politikere, og disse har andre oppfatninger av hva navnene skal være, så mener jeg Wikipedias navnekonvensjoner går foran disse bidragsyternes konsensus. — the Sidhekin (d) 14. feb 2010 kl. 16:02 (CET)
Du er for rask, Orzada. Gjør ikke endringer før saken er debattert, og hold deg til vedtatt stilmanual. Da går det bedre for oss alle. Dessuten, den såkalte «Wikipedias anbefalte standard» som du viser til avslutningsvis i ditt siste innlegg, sier faktisk at kyrillisk u skal transkriberes som i, så det er i så fall du som må endre på den om ditt syn skal følges. Det er mitt syn som bekreftes i den tabellen!... Mvh, Bjoertvedt 14. feb 2010 kl. 01:26 (CET)
Det Bjoertvedt sier her er feil. Den som tar seg tid til å lese hele Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk vil merke seg at dokumentet har en tabell for transkripsjon fra russisk. Som kjent benyttes kyrillisk for flere språk enn bare russisk og det er det spørsmålet mitt gjelder. Dersom vi går helt nederst i bunnen av Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk står det en henvisning og lenke til Språkrådet: "Her finnes også offisielle standarder for transkripsjon av bulgarsk, hviterussisk, ukrainsk og makedonsk." Det oppfatter jeg som at Wikipedia skal følge Språkrådets linje i transkripsjon fra disse språkene.
Slik jeg ser det har Bjoertvedt forsøkt seg på en rekke avsporinger, fra at ukrainsk ikke er et språk, over at Språkrådet har tilfeldig praksis fordi det ikke har gitt regler for transkripsjon fra punjabi og andre språk, til selektive henvisninger til hva avisene skriver. Nå er det også kommet anførselstegn rundt et dokument som faktisk ligger i kategorien anbefalte regler og retningslinjer. Jeg synes ikke dette er særlig konstruktivt. Wikipedia trenger klare regler for transkripsjon fra ikke-russisk kyrillisk, og Språkrådets retningslinjer, som er utarbeidet i samarbeid med fagmiljøet ved Universitet i Oslo, er det beste vi kan få. Det er fornuftig at dokumentet Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk henviser til Språkrådet for offisielle retningslinjer. Orzada 14. feb 2010 kl. 13:53 (CET)
Din oppfatning er direkte feil. Dels fordi dette ikke er en vedtatt retningslinje, og dels fordi den ikke sier at Wikipedia skal følge de standardene som finnes under eksterne lenker. Det at noe er en offisiell standard, betyr ikke at Wikipedia skal følge den. Språkrådet har ingen myndighet her. — the Sidhekin (d) 14. feb 2010 kl. 14:27 (CET)
Dersom det er slik at Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk skulle vise seg å være ugyldig, noe som foreløpig er en påstand, så er vi i den situasjon at vi ikke har regler for transkripsjon fra kyrillisk i det hele tatt, heller ikke fra russisk. Da er det ene like godt som det andre. Det gjør det enda viktigere at Wikipedia skaffer seg retningslinjer. Mitt forslag er da at Wikipedia velger å slutte seg til de retningslinjene Språkrådet har utarbeidet for transkripsjon av kyrillisk i språkene bulgarsk, hviterussisk, makedonsk, russisk og ukrainsk. Disse retningslinjene har faglig autoritet og er utarbeidet i samarbeid med fagmiljøet ved Universitetet i Oslo. Mange uklarheter, gjentatte diskusjoner og konflikter vil kunne unngås ved å velge å godta språkekspertenes råd, der slike finnes. Hilsen Orzada 14. feb 2010 kl. 14:40 (CET)
Det er mangt og meget vi ikke har retningslinjer for her på Wikipedia – og mange som liker det slik. Men om du vil legge frem et forslag til retningslinje, bør du gjøre det på Tinget. Torget er et mer uformelt forum – vi kan diskutere hvordan man skal forholde seg til retningslinjene, men ingen vedtak blir fattet her. — the Sidhekin (d) 14. feb 2010 kl. 15:46 (CET)
Takk, det er nyttig å vite. jeg skal vurdere det. Må jeg forslå endringer i et konkret dokument/retningslinje eller kan jeg foreslå endringen på fritt grunnlag uten henvisning til et navngitt dokument? Dersom det er usikkerhet om Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk og til og med Wikipedia:Navnekonvensjoner er vedtatt på riktig måte, så synes det liten vits i å foreslå endringer av disse? Orzada 14. feb 2010 kl. 16:12 (CET)
Mener du med «dette ikke er en vedtatt retningslinje» at «Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk ikke er en vedtatt retningslinje»? Du har jo selv vist til Wikipedia:Navnekonvensjoner et par ganger her, og den ligger jo i akkurat samme kategori som Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk.
Det andre poenget ditt (at Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk «ikke sier at Wikipedia skal følge de standardene som finnes under eksterne lenker») er jeg mer enig i. Mvh. Kjetil_r 14. feb 2010 kl. 14:43 (CET)
Hvem som helst kan legge en kategori på en hvilken som helst side. Der fins ingen teknisk sperre – f.eks ble denne kategorien i begge disse tilfellene lagt på av Bruker:Eddideigel, en bruker som så vidt jeg kan se, aldri har hatt noen spesiell tilgang her. Men jeg finner ikke noe vedtak om at Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk skal være en retningslinje. Se lenker fra Wikipedia-navnerommet og fortell meg hvor jeg skal finne et eventuelt vedtak. Når det gjelder navnekonvensjonene, vet jeg ikke om vi finner noe vedtak der heller – men de blir behandlet som vedtatt, allerede fra Wikipedia:Tinget/Arkiv 2 av, og videre opp gjennom årene: lenker til navnekonvensjonene fra Wikipedia-navnerommet. Det er fristende å omkategorisere også den – så blir vi kvitt Wikipedia:Navnekonvensjoner#Geografiske navn som retningslinje – men jeg tror forskjellen mellom disse «retningslinjene» bør være åpenbar. — the Sidhekin (d) 14. feb 2010 kl. 15:42 (CET)
Jeg synes denne saken viser et problem med kravet om at vi skal bruke det som er i vanlig bruk, nå som Wikipedia har blitt så stor at vi nærmest dikterer hva som er det vanlige. Bortsett fra en håndfull norske journalister som har gjort Ukraina til sitt spesialfelt, så vil pressen i stor grad bruke det de finner i internasjonal presse (engelsk) og, i stadig større grad virker det som, Wikipedia (fortsatt fortrinnsvis engelsk). At flere artikler veksler mellom skrivemåtene tyder på at de ikke skjenker transkipsjonsregler en tanke. Vi følger så blindt pressen, pressen følger blindt oss, og så er vi låst til engelsk skrivemåte. Er ikke noe av målet med å ha en norsk Wikipedia å ta vare på det norske språket? Bare en tanke. Ters 14. feb 2010 kl. 10:06 (CET)
Det tror jeg vi alle er enige om. Til opplysning så bruker engelsk en annen transkripsjon enn det som er vanlig i norsk presse, vi har videreført i mens engelskmennene inkl engelsk wikipedia bruker y når de transkriberer den ukrainske u-en. Ikke at det skal styre oss, men det er greit å vite at vi ikke kopierer det utenlandske på akkurat dette feltet. Mvh, Bjoertvedt 14. feb 2010 kl. 11:19 (CET)
Det kan kanskje være av interesse at også tidsskriftet Scando-Slavica, der det norske fagmiljøet ved Universitetet i Oslo er representert i redaksjonen, har и = y for ukrainsk. Orzada 14. feb 2010 kl. 13:56 (CET)
Mye sterke meninger her og jeg har ikke peil så jeg skal ikke blande meg, bare gjøre oppmerksom på en ting; for flere år siden hadde jeg noe kontakt med ei som dreiv en del med transkribering fra russisk og andre språk med kyrilliske tegn, spesielt navn. Hun var av og til en smule frustrert over forskjeller i transkribering til og fra de forskjellige språkene. Min anbefaling er at at dere går for noe som fanger opp flest mulig av de odde formene slik at alle kan finne frem, uansett hvilken regler som følges. Det betyr som minimum å sette opp omdirigeringer på både bruk av y og i for и, og ganske sikkert en røys andre regler også. Husk også på at når du transkriberer et navn så kan du per def ikke bruke Google for å avgjøre hva som er rett, for for det du gjør er feil. Det du gjør er derimot å lage en tilnærming til det som er riktig. — Jeblad 14. feb 2010 kl. 15:28 (CET) (…og ikke riv ørene av de som mener noe annet enn deg selv…)

Jeg tror vi må gjøre som med norsk, la den første skribenten velge blant akseptable former. Hvis jeg starter en artikkel om ei elv, så blir det stående mens andre kan starte en annen artikkel om en elv. Det er sidestilt, og jeg kan ikke forstå annet enn at de ukrainske transkripsjonene vi har vært innom bør kunne være sidestilte. Hvis regjeringen, VG og Dagbladet kan skrive Timosjenko så tror jeg ikke vi tabber oss så veldig ut om vi også gjør det. Om noen vil skrive Janukovytsj så blir vel det heller ingen kardinalfeil. Språket er et menneskelig produkt i endring, ikke et byråkratisk vedtaksprodukt som er hugget i stein. Språkrådet kommer som regel etter, de ligger sjelden i front. Derfor skriver vi fortsatt Karachi og punjabi, selv om det er britisk. Vi lever godt med det, og vi lever godt med både Timosjenko og Tymosjenko. Hvis vi skal fastslå formelle og påbudte skriveformer for alt mulig så blir språket vårt platt og dødt. Mvh, Bjoertvedt 14. feb 2010 kl. 15:52 (CET)

Oppføringer på både ei elv og en elv ville nok blitt resolutt omdirigert til elv, men uansett hva en velger av Timosjenko og Tymosjenko så bør det uansett finnes omdirigeringer på alternative former. Det er igrunnen ikke vanskeligere enn det. — Jeblad 14. feb 2010 kl. 16:23 (CET)
Jeg synes Orzada argumenterer gjennomgående klart og godt i denne diskusjonen, og støtter ham. Det er greit å følge Språkrådet, det er ikke greit å la travle nettavisjournalister legge føringene. Omdirigeringer ordner det meste.
Det er naturligvis enkelte situasjoner der vi nok må gjøre unntak helt eller delvis. Det ene er når det gjelder historiske personer for hvem det har innarbeidet seg en annen skrivemåte, det annet er der det dreier som om folk med en klar annerledes nasjonal tilknytning (russere, jøder, polakker...), det tredje kan være en emigrant som først har slått gjennom (blitt leksikansk) i utlandet og da med navnet sitt transkribert f.eks. på engelsk, fransk, tysk manér, eller som om det i utgangspunktet var russisk.
Nå er det faktisk mulig å ha kategoriseringer med forskjellige stavemåter, slik at man ved surfing i f eks kategorien "sovjetiske politikere" kan beholde en innarbeidet navnetranskripsjon etter russisk type, selv om kanskje biografien selv følger ukrainsktypisk transkripsjon. Ctande 14. feb 2010 kl. 16:29 (CET)
Jeg har laget en kladd til forslag om retningslinje. Den ligger på min brukerdiskusjonsside. Innspill mottas med takk. Hilsen Orzada 14. feb 2010 kl. 16:45 (CET)

Lang lang diskusjon. Siden jeg har vært aktiv i korrigering av stavemåter på russiske og ukrainske navn, slenger jeg ut min mening. Jeg mener det bør være åpenbart at Språkrådets retningslinjer for transkripsjon brukes, og har ikke opplevd at det har vært uenighet om dette før. Det har vært innarbeidet i transkripsjon av kyrilliske navn fram til nå. Ukrainsk har det ekstra problemet i forhold til russisk at enkelte ukrainere er russisk-talende, og man må da bestemme om man skal transkribere fra ukrainsk eller russisk navneform. Jeg mener man, som hovedregel, bør transkribere fra ukrainsk navneform for folk som har blitt internasjonalt kjent siden oppløsningen av Sovjetunionen, altså dagens idrettsutøvere og politikere, etc. Eventuelle unntak bør kun være for folk man vet er russisktalende.

Jeg reagerer kraftig på noen av Bjoertvedt sine uttalelser, og kan ikke helt tro at han har sett konsekvensene av det han selv skriver. Sitat: "På meg virker språkråd-regler relativt tilfeldige. Da er gjengs bruk en bedre rettesnor. Dersom Språkrådets regler er så veldig krystallklare, så vil vel aviser og myndigheter begynne å følge dem og da blir det gjengs bruk." Svar: Språkrådets transkripsjonsregler er krystallklare. Det som er tilfeldig er praksis i presse og på Internett, som stort sett avhenger av om journalistens kilde er engelskspråklig, tyskspråklig eller lignende faktorer. Hvis "gjengs bruk" skal være rettesnoren for transkripsjon, vil hver eneste artikkel om en person eller et sted i Ukraina bli åpnet opp for endeløse diskusjoner om hva navnet skal være. Det er for å unngå slikt at vi har språkregler. Navnet "Tymosjenko" brukes dessuten i pressen. Iallfall på TV 2, der jeg jobber. Sitat: "Hvis vi skal fastslå formelle og påbudte skriveformer for alt mulig så blir språket vårt platt og dødt." Svar: Bjoertvedt må selvsagt få lov å mene at vi ikke skal ha skriveregler, hvis han er villig til å leve med det anarkiet som da vil oppstå. Hann maa da fårr ekksempl aksepteere att jei skriver sonn som dette, viss jei vill de. Inntil videre holder jeg en knapp på å beholde skriveregler.

Hovedpoeng altså, etter min mening: Transkriber ukrainske navn etter språkrådets transkripsjonsregler, fra ukrainsk navneform, med mindre det er klart at personen er russisk-talende, i så fall brukes språkrådets transkripsjonsregler fra russisk navneform.Barend 14. feb 2010 kl. 17:03 (CET)

Og selv om jeg skal prøve så godt jeg kan å holde meg unna persondiskusjoner, så kan jeg ikke helt dy meg for å kommentere denne: Sitat: "Bruker Barend skryter på sin brukerside om hvor opptatt han er av disse sakene, så jeg tolker nok han noe i retning av en POV-bruker akkurat når det gjelder transripsjon." Svar: Det Bjoertvedt sier her, er at fordi jeg har kunnskap om og interesse for et felt, så er mitt synspunkt mindre verdt. Hm.Barend 14. feb 2010 kl. 17:07 (CET)

Så ... «gjengs bruk»? «Hann maa da fårr ekksempl aksepteere att jei skriver sonn som dette, viss jei vill de»? Ikke akkurat. — the Sidhekin (d) 14. feb 2010 kl. 17:12 (CET)
Argumenter utfra sak og ikke person så blir vi nok enige! — Jeblad 14. feb 2010 kl. 17:16 (CET) (…ah, så deilig å ikke ha peil, blir det slik eller så – hm, jeg har mistet en ostepop i kaffekoppen…)
Beklager et overivrig retorisk sidesprang... :-)Barend 14. feb 2010 kl. 17:38 (CET)
Og forresten, TV2? På http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/ akkurat nå: «Timosjenko»–«Tymosjenko»: 2–0. Wikipedia skal ikke gå foran i språkkampen. — the Sidhekin (d) 14. feb 2010 kl. 17:17 (CET)
Fjernsynskanalen TV 2, ja, bruker Tymosjenko. Men dette er et vanskelig felt, og individuelle journalister begår feil. Det betyr ikke at et leksikon ikke bør etterstrebe korrekthet. Jeg kan forøvrig ikke se hvilken "språkkamp" som foregår her. Barend 14. feb 2010 kl. 17:38 (CET)

Ja dette var en lang diskusjon som noen påpekte langt der oppe. Selv heller jeg mot det Bjoertvedt (diskusjon · bidrag) og Sidhekin (diskusjon · bidrag) har påpekt. Vi former ikke språket vi bruker det vi finner i autorative sekundærkilder. Å bruke generelle transkripsjonsregler fra f.eks. Språkrådet på et navn som finnes med enn annen stavemåte i sekundærkilder vil jeg tolke som nærmere original forskning og ikke nøytralt (vi velger en annen skriveform enn det som er alment kjent og i bruk). Vi hadde en tilsvarende diskusjon rundt et gresk personnavn for en stund tilbake, der noen av disse som vil at vi skal følge Språkrådets generiske regler ukritisk, kalte Georgio Psychoundakis for Jeorgos Psykhoundakis [7]. Se forøvrig Diskusjon:Georgio_Psychoundakis. Som Sidhekin referer til så følger vi Wikipedia:Navnekonvensjoner#Navn i vanlig bruk: «Hovedregelen er at artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under. Derfor har vi artikler som ligger under Bill Clinton (ikke William Jefferson Clinton), Lewis Carroll (ikke Charles Lutwidge Dodgson) og elg (ikke Alces alces).». nsaa (disk) 15. feb 2010 kl. 13:47 (CET)

Som flere har påpekt, har det inntil nå vært vanlig praksis her på dette prosjektet å benytte Språkrådets retningslinjer for transkripsjon, også av ikke-russisk kyrillisk. Det bør vi fortsette med. Det er ikke entydig etablert andre skrivemåter, det er tvert imot både hos oss og i mediene blanding av transkripsjon etter ulike regler, noen ganger i en og samme artikkel.
Henvisningen til hovedregelen, som Sidhekin påpeker kanskje ikke er gyldig vedtatt, med et eksempel som Bill Clinton blir ikke helt det samme, siden spørsmålet her gjelder transkripsjon fra ulike varianter av det kyrilliske alfabet. Vi har en artikkel som ligger på Lenin og det skal vi fortsette med å ha. Det bør være en selvfølge at hans fulle navn er transkribert med etablerte regler for russisk. Det bør ikke være annerledes for andre språk som benytter varianter av det kyrilliske alfabet.
Leserne bør kunne slå opp i Wikipedia og forvente å finne artikler som ligger på navn slik de korrekt skal transkriberes. Vi hjelper leserne dit ved omdirigeringer om nødvendig. Det finnes skriveregler, også for transkripsjon. Wikipedia vil stå seg på å kunne formidle korrekt, norsk transkripsjon til sine brukere. Hilsen Orzada 15. feb 2010 kl. 14:23 (CET)
Så du mener at vi burde ha oppføringen på Jeorgos Psykhoundakis selv om alle sekundærkilder sier noe med G for denne type navn? nsaa (disk) 15. feb 2010 kl. 16:49 (CET)
Saken gjelder ikke gresk, men transkripsjon fra ikke-russisk kyrillisk for språkene bulgarsk, hviterussisk, makedonsk og ukrainsk. Hilsen Orzada 15. feb 2010 kl. 18:29 (CET)
Dette handler til syvende og sist om hva slags overordnet syn man har på språkutvikling. Språket formes og utvikles blant de som bruker det, og ikke gjennom diktat fra en statlig komite. Jeg registrerer at noen føler behov for å kunne gå til en tabell og finne ordene, jeg er uenig i en slik utvikling. Det må være noe språklig frihet for den enkelte, og det legger også språkrådet vanligvis opp til. Man kan skrive tape og teip, man kan skrive ei eller en elv, og man kan skrive Kyiv eller Kiev. Slik er det bare, vi trenger ikke å velge på vegne av de 100.000 wiki-brukerne våre. Og når regjeringen kan bruke en form så kan vi det også, vi trenger ikke gjøre oss til overdommere over dette her. Bjoertvedt 15. feb 2010 kl. 18:56 (CET)

Forslag om retningslinje[rediger kilde]

Tinget ligger det nå et forslag om retningslinje for transkripsjon av ikke-russisk kyrillisk. Hilsen Orzada 15. feb 2010 kl. 14:39 (CET)

«Beam bridge» vs. «cantilever bridge»[rediger kilde]

Jeg er ingen ekspert på brukonstruksjoner, selv om jeg som de fleste vet forskjell på ei hengebru og ei buebru. Men kategoriseringen på Commons kan bli bedre, og jeg er en smule i villrede. F.eks. er Sortlandsbrua kategorisert som cantilever bridge (fritt-frambygg-bru), mens Hadselbrua er kategorisert som beam bridge (bjelkebru). Ut fra det jeg kan forstå, er bruene av samme type. Er det korrekte at de både er fritt-frambygg- og bjelkebruer? Det er litt interessant, fordi dette er en brutype som er mye brukt i Norge. Blue Elf 14. feb 2010 kl. 15:13 (CET)

Jeg vil si nei. En frittfrembyggbru er bygget på stedet. En er avhengig av symmetrisk bygging og kontruksjonen får store strekkpåvikninger over opplagringen under produksjon. Dermed ser en også den store høyden på brokontruksjonen over opplagringen. En bjelkebro blir i de fleste tilfeller heist på plass. I en bjelkebro er det i prinsippet strekk kun i undersiden av bjelken. Høyden er enten jevn for mindre bruer, eller tykkest på midten jfr endel eldre jernbanebruer. En plassbygd bjelkebro vil trenge lastbærende understøttelser/forskaling/staging under produksjon jfr gamle stenhvelvbruer. I artikkelen om Sortlandsbrua omtales denne som en buebro, det er neppe riktig. KjellG 14. feb 2010 kl. 23:38 (CET)
Etter å sjekket litt rundt, virker det som fritt frembygg er byggeteknikken. Engelsk «cantilever bridge» er en bro der midtspennet blir båret av utstikkere på hver side. Fant et bilde av en rekonstruert norsk cantilever bridge hos vegvesenet - som kaller den utkragebro. SNL omtaler Quebec bridge som utkragerbro. Ingen av broene du nevner er utkrage/utkragerbro, ihvertfall, men de ble kanskje bygget ved hjelp av fritt frembygg-teknikken? Aldebaran 14. feb 2010 kl. 23:47 (CET)
Aldebarans synspunkter tiltredes. Det er snakk om inndeling etter henholdsvis statisk system og byggemetode. Se artikkelen bro. 91 14. feb 2010 kl. 23:59 (CET)
Er ikke helt enig i forklaringene her. Når Vegvesenet, SNL og en:Quebec Bridge omtales som cantilever/utkragebro, så er det byggeskikken og dermed også statikken i sluttproduktet som nevnt over. Når det på pilgrimsbua og Quebec brua brukes et bjelkespenn på midten, så er dette ikke en absolutt betingelse - dette er ikke "cantilever"-delen. Dersom en på de viste betongbruene setter lengden av den den mitre "bjelkeseksjonen" til 0 m, så er disse bygd på samme måte som Quebec bridge og er imo fritt-frembygg broer. En fritt frembygd bru - se Vegvesen.no KjellG 15. feb 2010 kl. 00:22 (CET)

Gjørokrati[rediger kilde]

Det er ikke utseendet det kommer an på...

Artikkelen om gjørokrati ble tidligere slettet. Nå ligger det en nokså imponerende artikkel som underside hos Bruker:Knuty; artikkelen Bruker:Knuty/Gjørokrati. Hva gjør vi med denne? Etter min mening burde den inn i hovedrommet. — Jeblad 14. feb 2010 kl. 21:47 (CET)

Ja, sånn ca. 5-6 år etter at språkrådet begynte å bruke begrepet er det på tide at vi får en artikkel. Den (og brukeren) har dessverre «sovet» siden oktober i fjor, men jeg er enig i at den bør publiseres. 91 14. feb 2010 kl. 22:11 (CET)
Er ikke brukersider som andre artikler lisensiert under CC-BY-SA? Hvis det ikke er mulig å få tak i brukeren kan vel da noen andre flytte/bearbeide teksten. Ooo86 14. feb 2010 kl. 22:16 (CET)
Beklager siste innlegg, det var kanskje ikke det som var det store spørsmålet. Men, ja. Det kan være en grei start å flytte over denne. Vi kan godt ha en artikkel om dette. mvh Ooo86 14. feb 2010 kl. 22:48 (CET)
Litt av et ord, det gir meg estetiske assosiasjoner til ufisk og det som verre er. Men det er ikke utseendet det kommer an på. Enig i flytting til hovednavnerommet. Når det gjelder videre bearbeiding, bør det kanskje fokuseres litt mindre på Wikipedia som er nevnt 8 ganger i artikkelen. - Soulkeeper 15. feb 2010 kl. 14:39 (CET)
Okay, det virker som om det er stemning for artikkelen, så jeg har flyttet den til Gjørokrati – var jeg for kjapp, kan vi alltids flytte tilbake. :) — the Sidhekin (d) 15. feb 2010 kl. 17:01 (CET)

Hvilken ASCII-karakter representerer tvunget linjeskift?[rediger kilde]

Jeg har begynt på et prosjekt for å bli bedre kjent med bygging av tabeller. Jeg har en kilde med nær 2.000 navn over norske kongepokalvinnere, og jeg tenker å sette dem opp i en tabell som deretter kan «klippes» opp i passende biter avhengig av idrettsgren/øvelse de er utdelt i. For å generere formatene riktig, benytter jeg Vista, OpenOffice Calc (Regneark) og OpenOffice Writer tekstbehandling. Jeg er nesten i mål med makroene, men jeg klarer ikke å få på plass den ASCII-karakteren som gir Linjeskift! Er det noen som kan fortelle meg hvordan jeg får til det/hvilken karakter jeg kan benytte? TorSch 15. feb 2010 kl. 00:27 (CET)

Noen systemer (Windows) bruker [cr][lf], noen (Mac) bruker [lf][cr] og noen (Unix) bruker [lf]. I noen programmeringsspråk må en håndtere sammenstillingene separat, mens i andre finner programmeringsspråket ut hva som forventes og velger det riktige. Hvis jeg husker rett så er [cr] det samme som [ctrl][r] og [lf] det samme som [ctrl][n]. Se også en:Newline[8]Jeblad 15. feb 2010 kl. 02:48 (CET)
Hmmmm ... jeg kom ikke videre til tross for 45 minutter forsøk og eksperimentering. Jeg utfordrer folk med bedre evner enn meg selv til å finne testfila mi og se om de kan løse problemet mitt uten å gå på hver enkelt linje og gjøre manuelt linjeskift. Når jeg har fått generert datagrunnlaget blir det ca. 2000 linjer å justere, så det hadde vært flott å få det automatisert.
Testfila mi ja - den ligger på Bruker:TorSch/sandkasse#Testtabell_kongepokaler . TorSch 15. feb 2010 kl. 09:24 (CET)
Jeg gjorde en veldig kjapp test i både Writer og Calc og fant løsninger i begge:
Calc
Bruk f.eks. CHAR(10) som linjeskift slik i en formel: =CONCATENATE("|-",CHAR(10),"|",A1,"||",B1,"||",C1)
Writer
Ta en «Find/Replace» hvor du tar «Find» med CrLf (fra testen din) og «Replace» med \n, velg «More Options» og kryss av for Regular Expressions.
Håper dette hjelper. Stigmj 15. feb 2010 kl. 11:24 (CET)
Tusen takk! Siden jeg foretrakk å IKKE gjøre redigeringen i regnearket, men i den tekstfilen jeg hadde ekstahert, valgte jeg versjon 2 (Writer/tekstfil) - og det fungerte utmerket. TorSch 15. feb 2010 kl. 11:53 (CET)

Funker ikke på nett[rediger kilde]

Hva da? Store Norske. Dere er kanskje lei av lese om Store Norske (og neppe i), men en artikkel i Aftenposten er verd en titt. Vår egen Erlend Bjørtvedt har skaffet seg erfaring fra begge steder, fagansvarlig på Store Norske, og er samtidig solid og fryktinngytende bidragsyter på Wikipedia. «Store Norske er blitt et papirleksikon på nett, et nettsted uten aktivitet. Jeg ønsker sterkt at Store Norske skal overleve. Men jeg tror ikke det skjer,» sier han og gir noen tanker om virksomheten begge steder som er balansert og begrunnet: Aftenposten: Funker ikke på nett. Finn Bjørklid 15. feb 2010 kl. 01:32 (CET)

Litt rufsete omgang med hva bidragsytere i praksis betyr på prosjektene. Forsåvidt kan tallene sammenlignes utfra at de er like fluffy både for Wikipedia og Store Norske. Det jeg helst hadde sett at ble sammenlignet var netto tilvekst av informasjon, men slike tall mangler for begge verkene. — Jeblad 15. feb 2010 kl. 01:45 (CET) (Nå får jeg vel kjeft for å si noe uforståelig igjen…)
Og hva defineres som informasjon? Informasjon er et begrep som ikke er målbart, så man må heller finne noe annet for å måle kvaliteten - kanskje i totalt innhold av tekst? Er selvfølgelig ikke ideelt, men er i hvert fall konkret. ;) Synes uansett at Bjørtvedt hadde et godt poeng med at Store Norske er et papirleksikon på nett. Slik jeg ser det har ikke SNL en bærekraftig forretningsmodell. -–Mathias-S 15. feb 2010 kl. 01:57 (CET)
Faktisk kan det sies en god del om informasjonsmengde, se blant annet en:Entropy (information theory). — Jeblad 15. feb 2010 kl. 02:40 (CET)
Bra artikkel med Erlend Bjørtvedt og interessant at SNL nå tydeligvis har gitt opp å få sine 35 millioner, ref dette: «Tidligere har de bedt Kulturdepartementet om 35 millioner over fem år for å kunne overleve, men nå åpner Mork for å gi bort forlaget til en stiftelse.» Erlends kommentar om manglende oppfølging av innspill sier vel sitt om en dårlig fungerende modell. Forøvrig også veldig bra at Bjørtvedt avviser at «hva som helst» kan skrives på Wikipedia, det er en påstand som jeg stadig møter, senest i kurs for den norske ambassaden i Tallinn. Ulf Larsen 15. feb 2010 kl. 06:48 (CET)

Kvartmillkake[rediger kilde]

I og med at vi passerer en kvart million artikler i slutten av februar så prøver vi oss på en ørliten festivitas onsdag 3. mars på Akersberget. (Vi har ikke booka…) Eneste vi vet så langt er at det uansett blir i Oslo, at prislappen nok blir rundt 200 kr, og at kaka ikke blir en kvartmil lang. Denne onsdagen er i uke 9, det er vinterferie i Oslo i uke 8 og på Sørlandet er det vinterferie i uke 9. — Jeblad 14. feb 2010 kl. 22:57 (CET)

Foreløpig virker det som om festivitasen blir rekordliten... hallo!? KAKE! -- Hans-Petter 16. feb 2010 kl. 15:17 (CET)
Tar meg heller et glass rødt i sofakroken, også når vi passerer noen av de andre små-jubileene :
(Antall sider - Svært nær 600.000 / Antall redigeringer - passert 6,7 millioner på god vei mot 7 mill.) TorSch 17. feb 2010 kl. 11:48 (CET)

Kan virke som om enkelte av partyløvene har booka andre ting, syden og tyskland og arbeids-burka-ferie. Jeg skal i allefall feire om jeg så må lage kaka sjæl! (Bildet til venstre) — Jeblad 17. feb 2010 kl. 15:27 (CET)

Til info, 600 000 sider er passert i ettermiddag: (Statistikk: 600 046 sider · 248 463 artikler · 149 076 registrerte brukernavn) TorSch 18. feb 2010 kl. 17:29 (CET)

I hvilket undertegnede beklager tilløp til redigeringskrig og ber om assistanse[rediger kilde]

De siste to dagene har Bruker:SimonSl gjort flere forsøk på å få inn en setning i artikkelen Arnved Nedkvitne. Jeg mener at det ikke er hold i den, at de kildene som presenteres, ikke underbygger påstanden, og at det holder lenge om dette tas opp i «hovedartikkelen» om Nedkvitne-saken. Men når jeg nå kikker på Revisjonshistorikk for «Arnved Nedkvitne», ser jeg at jeg nok har fjernet den påstanden litt vel mange ganger ...

(Var det virkelig så mange? Fort å miste tellingen!)

SimonSl og jeg ser ut til å ha kjørt oss fast her. Artikkelen trenger nye øyne og kanskje en mekler.

Noen frivillige? :) — the Sidhekin (d) 16. feb 2010 kl. 18:25 (CET)

Vel, jeg gjorde et forsøk - men føler ikke i grunn at vi har kommet noen vei. Andre frivillige? :) Finn Rindahl 18. feb 2010 kl. 15:18 (CET)

Nytt underprosjekt[rediger kilde]

Jeg har nettopp startet Wikipedia:Underprosjekter/Unge Norge. Les mer på prosjektsiden og meld dere på! Erik F 18. feb 2010 kl. 09:22 (CET)

Lenkeråte[rediger kilde]

Alle som har vært med en tid vet at vi har en betydelig mengde lenkeråte. Fordi vi gjerne vil forsøke å påvise hvor artikler tar veien, og fordi vi vet at mange av artiklene kan gjenfinnes i artikkelarkiver slik som Atekst, så har vi latt en del døde lenker stå. Jeg foreslår at vi endrer de som feiler til å peke på artikler i Atekst i den grad det er mulig. — Jeblad 18. feb 2010 kl. 15:34 (CET)

En liten analyse av lenker til artikler hos VG, Dagbladet og Aftenposten
  • VG har 2956 lenker (http), for 2812 lenker ble det påvist at det fantes en målside, 157 lenker feilet på forskjellig vis, og av disse feilet 104 med en "404 Not found"
  • Dagbladet har 3958 lenker (http), for 3936 lenker ble det påvist at det fantes en målside, 33 lenker feilet på forskjellig vis, og av disse feilet 17 med en "404 Not found"
  • Aftenposten har 3343 lenker (http - 3 lenker fjernet), for 3166 lenker ble det påvist at det fantes en målside, 198 lenker feilet på forskjellig vis, og av disse feilet 172 med en "404 Not found"

Tunnler får egen artikkel[rediger kilde]

Nå har alle veitunneler med en lengde over 1900 meter ~150 lengste veitunnelene i norge har nå egen artikkel selv om de ikke er så omfattende har de det elementære lengde, koordinater og veistrekning. Her kan du få en oversikt. --Snurre86 18. feb 2010 kl. 19:29 (CET)

Veldig bra arbeid – kudos! Erik F 18. feb 2010 kl. 21:02 (CET)

Negativ omtale på blogger og annet om våre skribenter[rediger kilde]

Fra tid til annen dukker det opp blogger og lignende med omtale om skribenter og administratorer som ikke er så hyggelig, ofte skrevet av brukere som har hatt sine litt sære små kjepphester. Mange har fått med seg disse og sant og si så er enkelte skriverier av og til litt fornøyelige, selv om mesteparten nok er slikt som ikke hører til god folkeskikk. Noen av disse personene har imidlertid sine problemer og selv om skriveriene er «voldsomme» så forsøk å se humoren i det, selv om du og folk du kjenner blir navngitt både en og to og ti ganger. Selv er jeg veldig imponert over de som gang på gang klarer å finne overskudd til å hjelpe disse personene når problemene tårner seg opp. Spesielt vil jeg rette en stor takk til de som hjelper til på «Wikipedia Infoteam», det vil si de som håndterer innkommende epost til OTRS. — Jeblad 17. feb 2010 kl. 20:57 (CET)

En av disse har til og med en egen fanklubb på Facebook, så all ære til OTRS-folket og alle andre berettigede! Erik F 17. feb 2010 kl. 22:43 (CET)
Vi skal være veldig obs. på også kritikk av mer seriøs art etterhvert. På engelsk Wikipedia har vi sett flere innlegg fra ganske så seriøse personer som skriver for millioner av lesere. Her er to eksempler Lawrence Solomon: Wikipedia’s climate doctor som blant annet kommenterer eposter som har lekket etter Climategate med følgende uttalelesle «The Climategate Emails reveal something else, too: the enlistment of the most widely read source of information in the world — Wikipedia — in the wholesale rewriting of this history.[...]One person in the nine-member Realclimate.org team — U.K. scientist and Green Party activist William Connolley — would take on particularly crucial duties.» (sistnevnte var en periode administrator på en:wp, og er fortsatt veldig aktiv), og dette følges opp av en skribent, James Delingpole med millioner av lesere[9] i The Daily Telegraph i en kommentar med tittelen Climategate: the corruption of Wikipedia. På engelsk Wikipedia er dette håndtert ved å putte det i en skuff og ignorere det. Jeg tror selv det er en meget farlig utvikling som kan slå voldsomt tilbake på oss. nsaa (disk) 19. feb 2010 kl. 18:51 (CET)

Styret i ABM-utvikling går av[rediger kilde]

Kulturdepartementet har vedtatt å flytte bibliotekssektoren vekk fra ABM-utvikling og til Nasjonalbiblioteket. Flere i biblioteksektoren har underskrevet et opprop mot dette, men KUD har valgt å gjennomføre endringen. På grunn av endringen har styret til ABMu valgt å fratre. Mitt inntrykk har vært at ABMu er enklere å forholde seg til enn NB. Se også ABM-utvikling: 17.02.2010 Styret i ABM-utvikling går av, ABC Nyheter: Trekker seg etter bibliotekomorganisering og oversikten Bok og Bibliotek: Bok og Bibliotek - og debatten om ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket. — Jeblad 18. feb 2010 kl. 11:49 (CET)

Wikimedia Norge bør snarest organisere protest med underskriftsliste for å omgjøre dette vedtaket. SOA 18. feb 2010 kl. 12:37 (CET)
Debatt på Bok og Bibliotek. Nedleggelse av ABM vil hindre mindre organisasjoner og også Wikipedia fra muligheten til subsidiering. Nasjonalbiblioteket er en kjempeetat i staten som ønsker å gjøre alt selv. SOA 18. feb 2010 kl. 23:18 (CET)
Hva som uttales fra partene og impliserte i tempererte kontroverser er ikke alltid 100% objektivt. Hvilken organisering wikipedia er best tjent med vet heller ingen i dag. Vil det tjene prosjektet å gå inn i en aktiv rolle som organisator av motstand og motstander av en beslutning som allerede er fattet? Er denne saken (som allerede er tapt) livsviktig for vårt prosjekt? Man kan gjerne ha følelser og personlige synspunkter (POV), men for wikipedias vedkommende vil jeg sterkt henstille til å tenke NPOV også i denne sammenhengen. mvh 91 18. feb 2010 kl. 23:53 (CET)

Team Bad Aim[rediger kilde]

Team Bad Aim hevdes å være et «proffesjonelt norsk halo 3-team, som satser på å delta i ECL turneringen i Liverpool (30 Juli - 2 august)». At noen kan leve av å spille dataspill (Profesjonalitet) er nytt for meg, men ikke utenkelig, med den oppmerksomhet slike alternative virkelighetsoppfatninger i dataspillform etterhvert har fått. Jeg var på nippet til å slettenominere artikkelen omgående, jeg finner ikke ved nettsøk noe spesielt om teamet, men fordi jeg har sånne dataspill litt oppe i halsen, overlater jeg til andre å gi en second opinion. TorSch 19. feb 2010 kl. 09:57 (CET)

  • Hurtigslettet. TorSch 19. feb 2010 kl. 10:16 (CET)

Kategori:Sport i XXXX[rediger kilde]

Det har utviklet seg en litt merkelig sorteringsmåte i disse kategoriene (se f.eks Kategori:Sport i 2005). At Solheim Cup er sortert under Golf, Australian Open under Tennis og Tour de France under Sykkel strider mot min logikk i forhold til sortering i kategorier. Det kan være naturlig at NM i friidrett er sortert under Friidrett, selv om det kan være vanskelig å være konsekvent. Går det an å få ryddet opp i dette? Avilena 20. feb 2010 kl. 08:03 (CET)

Det kan nok se ut som om noen har hatt en god tanke med dette en gang, men som du påpeker er det ikke noen logikk igjen her. Forøvrig er det nok også nå behov for en egen kategori Solheim Cup. -- cavernia -- 20. feb 2010 kl. 14:10 (CET)

Commons i bruk av eksterne kilder[rediger kilde]

Se på denne artikkelen Disse bygningene må du se i Oslo i Dagbladet som benytter fotoet commons:File_talk:OsloOperaBjørvika_2007-08-26-02.jpg, tatt av Hans A. Rosbach som hovedbilde! nsaa (disk) 19. feb 2010 kl. 18:35 (CET)

Her er artikkelen Dagbladets artikkelVennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 21. feb 2010 kl. 11:15 (CET)
Enormt bra, og ikke minst et fint bilde! Erik F 23. feb 2010 kl. 11:53 (CET)

Wikipedias troverdighet - Heimskringla og Snorre som kilde?[rediger kilde]

I dag er det lenket til Slaget på Re 1163 fra forsiden, det er en side som har rundt 70 tusen sidevisninger hver dag, følgelig er det en god sjanse for at noen leser artiklene det lenkes til. Artikkelen om Slaget på Re har Heimskringla og Snorre Sturlason som eneste referanser. I tillegg til at artikkelen bør språkvaskes så virker det som den bør ha bedre underlag mht kilder, det er altså nok å ta fatt i for en med kunnskaper om dette. mvh - Ulf Larsen 20. feb 2010 kl. 21:23 (CET)

Ikke helt godt nei. Vi har vel en del artikler om slag som generelt ligger langt under hva som bør være forventet og som er knyttet til troverdige kilder. Snorre er en spennende forfatter, men han kan ikke stå ukommentert alene. Kritikkløs avskrift av Snorre er heller ingen god ting. I tilfellet Olav Tryggvason blir det lett komisk. I følge vår artikkel døde han ikke i slaget ved Svolder da artikkelenforfatteren tydeligvis gikk trett underveis og stoppet. Et annet eksempel, i enhver lærebok vil Georg Brandes' forelesninger over Nietzsche bli godt markert, ei dog hos oss hvor oversettelsen fra danske Wikipedia åpenbart stoppet før den kom så langt. Poenget her er at det som står ikke nødvendigvis trenger å være feil, det er det som ikke står som blir skjebnesvangert. Finn Bjørklid 23. feb 2010 kl. 14:15 (CET)

Ny artikkel i wikipedia[rediger kilde]

Hei.

Jeg har forgjeves forsøkt å skrive en informativ artikkel om et nytt norsk forlag ved navn maTriark forlag. Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å få denne inn under både norske forlag slik de er alfabetisk listet i WIkikipedia og i tillegg få det opp slik at den som søker på maTriark forlag, faktisk finner informasjonen.

Kan jeg få litt hjelp?

Dette usignerte innlegget ble skrevet av Matadora (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Antar at du snakker om Matriark forlag? Da legger du simpelthen til [[Kategori:KATEGORINAVN]] på bunnen av artikkelen du har skrevet. Nå ser jeg noen allerede har gjort det for deg. Kristoffer A Giljeskrik! 23. feb 2010 kl. 13:02 (CET)
En annen sak er at et så nytt tiltak per definisjon IKKE er Wikipediastoff før det er noenlunde sikkert etablert, har eksistert over tid og kan vise til utgivelser av anerkjent lesestoff. Omtale av nye tiltak (her max 2 måneder gammelt) er alltid en del av PR-virksomheten rundt det. Altså er dette en klar slettekandidat. Bjørn som tegner 23. feb 2010 kl. 13:55 (CET)

Vintertid er fototid[rediger kilde]

Husk på at vinteren gjør det mulig å få bilder av flere fugler som vanligvis er nokså sky og vanskelige å ta bilde av. Heng opp en meisebolle eller annet snacks og plasser en passende buske i nærheten, ta plass og «skyt» når spirrevippen mellomlander på vei til godsakene. Passer du på bakgrunnen så fungerer blomsterkassa på Stovner like godt som jaktmark som hytta i Vassfaret. Kanskje med unntak av om målet er bilder av bjørn… — Jeblad 23. feb 2010 kl. 14:12 (CET)

Om olympiader og medaljører[rediger kilde]

De fleste vet at begge de to ordene i overskriften kan ha forskjellig meningsinnhold. Det ene er hva ordene opprinnelig betydde, det annet hva menigmann forstår med dem i dag. Jeg skal være kort siden de fleste kjenner begge betydninger, men en olympiade er den tiden en olympisk mester er regjerende mester, inntil han er avløst av en ny mester, eller selv har gjenerobret tittelen - i praksis fire år mellom lekene. Og en medaljør er en som lager/utformer medaljer, ref. www.ordnett.no/ordbok.

Uttrykkene «olympiske leker» provoserer ingen, derfor er «olympiade» (i betydningen lekene) nesten helt ryddet vekk hos oss. Men «medaljører» er det alt for mange av i feil betydning. Joda, jeg vet at ny-betydningen av medaljør også har rotfesta seg i ordlistene, men kunne vi ikke forsøke å bruke «medaljevinnere» istedet, et ord som heller ikke bør provosere noen. TorSch 21. feb 2010 kl. 09:58 (CET)

Bra avklaring. Hvordan stiller vi oss til uttrykket medaljegrossist? -- cavernia -- 24. feb 2010 kl. 11:25 (CET)
Njeaeeeiiiii... Tror nok at det meste av medaljene går til detaljister, skjønt jeg har ikke telt opp hvor mange vinnere som kommer hjem med mer enn en medalje. #8-D = TorSch 24. feb 2010 kl. 11:36 (CET)
Jeg tror ingen vil misforstå, men jeg føler at det er på grensen til «avisspråk». En annen olympisk morsomhet å tenke på; en:Torkel Engeness - flaggbærer som ikke var OL-deltager. Vil en slik artikkel overleve hos oss? Mvh Ooo86 24. feb 2010 kl. 11:42 (CET)
Engeness? Spør du meg så spør jeg deg! Sålenge det er relle fakta/trivia, synes jeg at slike pussigheter har en plass for å myke opp det litt formelle inntrykket av "leksikon". Jeg ville ihvertfall ikke slettenominert en sånn, selv om jeg vet og forstår at jeg neppe tilhører flertallet her.
Men om medaljørene står jeg ved mitt. TorSch 24. feb 2010 kl. 12:42 (CET)
Nylig skrev jeg om en medaljør, men siden det ordet er tapt til sportsjournalistikken, var «medaljekunstner» og yrkesbetegnelsen «myntgravør» gode erstatninger. Når det gjelder «medaljegrossister», så er det vel heller få som kommer hjem med tolv dusin medaljer? Men kanskje er grosset devaluert over tid eller så er man ikke så nøyeregnende? Jeg må si jeg ikke helt liker journalistspråk som dette, det virker ikke leksikalt. Vi har også Kategori:Norske styregrossister. Den er ikke helt god, den heller. –Ordensherre 24. feb 2010 kl. 15:55 (CET)

Ishockey under Vinter-OL 2010[rediger kilde]

Problem 1 - fikset[rediger kilde]

I artikkelen Ishockey under Vinter-OL 2010 har det tilsynelatende oppstått et problem. Hos meg får jeg ikke frem kategorier og interwiki, selv om dette helt tydelig finnes i teksten. Jeg har forsøkt å «manipulere» en endring (ekstra blank linje) men uten resultat. Her behøves en ekspert! TorSch 21. feb 2010 kl. 14:00 (CET)

Tror det skal være fikset nå. Fjernet en <!-- som ikke hadde avsluttende -->. – Cocu (d) 21. feb 2010 kl. 14:20 (CET)
Takk for det, Cocu! TorSch 21. feb 2010 kl. 15:30 (CET)

Problem 2 - påbegynt[rediger kilde]

Fra siden Wikipedia:Dugnadskontor/Vinter-OL_2010 ser jeg at endel sider er klargjort med tabeller og alt som hører til.

Imidlertid ser det ut til at de to undersidene (Menn/kvinner) ikke brukes; alle tilgjengelige kampfakta, tabeller etc. har i sin helhet havnet på ishockeyens hovedside. Jeg stoler ikke helt på mine evner til pen klipp og lim og interwiki-styring, men kanskje noen med tunga rett i munnen kan ta frem saks og klister og sortere ut litt hit og litt dit ..? TorSch 21. feb 2010 kl. 20:24 (CET)

Ser ut som KristofferAG har gjort en formidabel jobb her slik at det meste av detaljinformasjon på hovedartikkelen nå kan fjernes. -- cavernia -- 25. feb 2010 kl. 11:33 (CET)
Merker nå at jeg kanskje har brukt feil flaggmal. Finnes vistnok en egen mal for ishockeyflagg. Skal se om jeg ikke får gjort noe med det. Kristoffer A Giljeskrik! 25. feb 2010 kl. 22:32 (CET)

Coop Dagligvaruhandel[rediger kilde]

Jeg har oversatt artikkelen Coop Dagligvaruhandel fra svensk Wikipedia. Det hadde vært fint om noen kunne tatt en titt på den, og rettet på den (særlig i forhold til det grammatiske). Mvh. Marius2 21. feb 2010 kl. 20:19 (CET)

Jeg endret en liten formulering, ellers helt OK artikkel så vidt jeg kan se. 91 24. feb 2010 kl. 21:52 (CET)
Ok :) Det var også en formulering jeg var litt usikker på. Mvh. Marius2 24. feb 2010 kl. 23:49 (CET)

«En gang»[rediger kilde]

Jeg holder på med å oversette engelske Wikipedia-artikler om sanger til norsk, og da fører jeg alltid opp versjoner med norske tekster. Med hensyn til «Yesterday» (en artikkel som jeg ikke har opprettet) står det i en Billboard-artikkel at de amerikanskfødte sangeren Jack Dailey utgav en norsk versjon med tittelen «En gang» for Nor-Disc. Saken er den at NRKs platearkiv eller Nasjonalbiblioteket ikke har den. Jeg har snakket med Daileys datter, men hun har den tydeligvis heller ikke. Er det noen av Wikipedias brukere som har den i sin samling? I så tilfelle ønsker jeg opplysninger om tekstforfatter, orkester og katalognummer. Hvis dere ikke har den, kjenner dere til noen platesamlere som kan ha den. Jeg er takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 24. feb 2010 kl. 18:00

Nei, jeg vet ikke. Jeg vet heller ikke om jeg bringer noe nytt etter mine googlinger, men dersom du ikke allerede har sjekket ut, så følg disse sporene:
- The Beatniks - der Dailey bidro som tekstforfatter, produsent, co-produsent, sidevokalist m.m. Ifølge enkelte sider på nett ga de ut musikken sin på Nor-Disc, Triola eller Viking Music.
- Kjell Karlsen - som producer og bakmann for Viking Music, med Dailey i "stallen".
TorSch 25. feb 2010 kl. 10:16 (CET)
Jeg har snakket med NRKs platearkiv i dag. Grunnen til at publikumsservice ikke fant den, var at innspillingen var såpass gammel at den ikke var lagt inn på data. Jack Dailey spilte den inn og Juul Hansen skrev teksten. Platen ble utgitt på Nor-Disc. Takk skal du ha. Mvh. Mbakkel2 25. feb 2010 kl. 14:00 (CET)

Enhetlig/sammenlignbar selskapsinformasjon[rediger kilde]

Jeg har på diskusjonssiden for Norwegian Air Shuttle fremmet forslag om mer data i infoboks flyselskap, men det har ikke blitt noe svar på det så jeg fremmer det her. Jeg synes at vi generelt bør ha endel grunnlagsdata på selskap, så de lettere kan sammenlignes, artikkelen om Telenor kan slik sett være et bra utgangspunkt. Ut fra det generelle så kan en så ta med bransjemessige forhold, som antall mobilabonnenter for teleselskap, setefaktor flyselskap osv.

Generelt for selskap bør omsetning, over/underskudd og antall ansatte med, mens for flyselskap bør , antall passasjerer fraktet og setefaktor inkluderes. Hvis noen kan ordne en slik utvidelse av mal flyselskap så er det fint, men andre bransjer bør også vurderes i forhold til dette. Ulf Larsen 17. feb 2010 kl. 20:53 (CET)

Se Mal:Infoboks flyselskap/testcases, var det omtrent dette du hadde i tankene? (NB: endringene er ikke implementert i selve malen ennå, de ligger i en sandkasse) Mvh. Kjetil_r 25. feb 2010 kl. 21:28 (CET)
Ser bra ut, dels er det da tatt med tall som er aktuelle for alle firma (omsetning, overskudd, ansatte) og dels det som er spesifikt for flyselskap (passasjerer og setefaktor), tror ikke vi bør ta det mer detaljert enn det. mvh - Ulf Larsen 25. feb 2010 kl. 22:11 (CET)

Siden det ikke er andre kommentarer så syns jeg bare du kan legge det inn i malen og om du legger inn tilsvarende linjer i artikkelen om Norwegian så skal jeg fylle inn + forsøke å oppdatere hos endel andre sentrale flyselskap. mvh - Ulf Larsen 26. feb 2010 kl. 20:44 (CET)

Ok, da har jeg oppdatert Mal:Infoboks flyselskap og tilhørende dokumentasjonen. Jeg la også inn enda ett felt, børsverdi. Jeg oppdaterte artikkelen om Lufthansa med de nye feltene i malen (så skal du få æren av å ta Norwegian). Mvh. Kjetil_r 27. feb 2010 kl. 12:57 (CET)

Marit Bjørgen[rediger kilde]

Det har blitt lagt inn en maskinoversatt tekst med referanser angående astmamedisinen Bjørgen bruker. Kan noen som har tid se hva man bør gjøre med dette? Ved første øyekast ser det noenlunde greit ut, bortsett fra litt dårlig språk og at en av referansene er en blogg. Undertegnede bør prioritere søvn... Reinhard Heydt 27. feb 2010 kl. 00:05 (CET)

Jeg finner ikke navnet på legemidlet i noen av kildene, og jeg vil ikke godta en blogg i et slikt tilfelle. Jeg har derfor skrevet om avsnittet og satt på to norske kilder som omtaler kritikken som er kommet mot henne. Når vi ikke har en sikker kilde som forteller hvilket legemiddel hun bruker så kan vi ikke ha referanser til mulige virkninger. Derfor har jeg fjernet dette. Wikipedia skal ikke ha original forskning. Nina 27. feb 2010 kl. 01:51 (CET)
Dersom det er snakk om salbutamol er dette virkestoff i bl.a Ventoline fra Glaxo Smith Kline som finnes i felleskatalogen. Det ble tillatt av WADA fra 1. januar 2010 [10]. 91 27. feb 2010 kl. 02:30 (CET)
Endringene virker fornuftige Nina, takk skal du ha. Tror poenget i saken er at medisinen ikke er tillatt generelt, men at Bjørgen har fått dispensasjon. Reinhard Heydt 27. feb 2010 kl. 17:19 (CET)

Tabell over vinnere av Kongepokalen[rediger kilde]

Det er mye data å legge inn, men før jeg kompletterer tabellen i løpet av en ukes tid, ber jeg om tilbakemelding fra noen av dem som skriver idretts-stoff her : Er tabellformatet egnet? Skulle det vært satt av plass til noen opplysninger som jeg ikke idag har tilgang til? Se egne anmerkninger på arbeids/prosjektsiden min, eller gå direkte i tabellen Kongepokaler for å teste funksjonaliteten. Til informasjon : Kildematerialet foreligger alfabetisk etter vinners navn, tabellen er derfor satt opp på samme måte. Jeg har foreløpig bare tatt meg tid til å legge inn data for etternavn på A til H. TorSch 17. feb 2010 kl. 13:07 (CET)

Jeg har skjøvet arbeidet litt til side, delvis på grunn av manglende respons (les: Det er OL på TV også). Jeg leker litt med andre opplysninger i tabellen; navnet i sorterbar form i én kollonne; felt satt av til klubbnavn etc. Vil oppdatere et lite utvalg data til dette formatet også... TorSch 24. feb 2010 kl. 21:26 (CET)
Nå har jeg lagt inn en tredje tabell, i nok et format, og jeg ville virkelig sette pris på en tilbakemelding om hvilket format som foretrekkes! TorSch 28. feb 2010 kl. 03:18 (CET)
Versjon 3 ser best ut, men ta med de andre årene de har vunnet også som egne rader. Versjon 2 med «navn i sorterbar form» er ikke noe særlig. Da får du heller legge de inn slik: [[Fornavn Etternavn|Etternavn, Fornavn]] og se om det funker med sortering.. Stigmj 28. feb 2010 kl. 12:08 (CET)
Takk igjen, Stigmj! Underveis nedover i «versjonene» ergret jeg meg først over at navn ikke lot seg sortere riktig, så jeg laget versjon 2. Deretter fant jeg omsider malen {{sortname|Etternavn|Fornavn}} som jeg brukte i versjon 3. At versjon 2 står igjen, er fordi jeg hadde justert rekkefølge på kollonnene og lagt til en foreløpig blank kollonne for klubb (I min kilde er klubb ikke oppgitt, så jeg må evt. generere den blank, altså bare sette av plass).
Da skal jeg i løpet av dagen putte inn en versjon nummer fire, med gjentatte linjer for utøverne, slik at hver eneste pokal får sin linje, ikke bare hver utøver. Dette vil imidlertid bli endel gjentakelser, siden de første 40-50 årene kunne gi optil 3 pokaler samme år for samme vinner i skiøvelser. I tillegge er det jo vanlig at utøvere ofte vant mange år på rad, tilsammen opptil 15 pokaler.
Men igjen, takk for tilbakemelding, det er greit å gjøre det «riktig» fra start av, når tabellen totalt vil romme nesten 3000 rader (etter at hver enkelt pokal får sin rad). TorSch 28. feb 2010 kl. 12:48 (CET)

Olympiske resultater[rediger kilde]

Jeg fikk en idé til hvordan vi kan spare oss for enormt med arbeid ifm. oppdatering av resultater i nasjonsartikler etter OL. Jeg har tatt alle resultatene (sålangt) i en olympisk gren og lagt inn i en mal, og det kan da linkes til denne malen fra artiklene i hovedrommet; se Norge under Vinter-OL 2010 (under langrenn, skiskyting eller skihopping) og Tord Asle Gjerdalen (lagt inn manuelt for OL 2006).

Fordelene med dette er mange:

  • Tilstrekkelig å oppdatere resultatene ett sted
  • Dersom en utøver i etterkant blir tatt i doping eller disket av andre årsaker, så er det 1 redigering i malen som må til for å ordne rekkefølgen istedet for 100 nasjonsartikler og utøverartikler
  • Mulighetene for å unngå og avdekke feil vil øke dramatisk
  • Krever ingen manuell research å legge inn resultater i nyopprettede artikler eller artikler hvor resultatene mangler
  • Oppdaterte resultater i alle artiklene 5 minutter etter at resultatlisten foreligger hos arrangøren
  • Mer oversiktlig "kildekode" i artiklene (tabeller tar mye plass)

Potensielle ulemper:

  • For utøvere som deltar i flere OL med endringer i øvelsesprogrammet kan det bli vanskelig å bruke flere maler sammen
  • Konseptet kan være vanskelig å forstå for nye bidragsytere
  • Mange artikler har allerede OL-resultater i forskjellige formater

Jeg ønsker gjerne tilbakemelding på konsept og layout. -- cavernia -- 16. feb 2010 kl. 12:02 (CET)

Pluss: Det ser bra ut, det ser ut som om det funker bra og tanken er strålende!
Minus: Jeg er helt ute av stand til å skjønne hvordan det funker. Skjønner ikke jeg, som har over 10 000 redigeringer på Wikipedia det, skjønner nok ikke de fleste nybegynnere det heller. Finnes det en dokumentasjon på bruken av malene?
Men hovedintrykket er at dette er en bra sak som absolutt bør videreforedles! Mvh 3s 16. feb 2010 kl. 14:51 (CET)
Har nok sagt det før et utall ganger, jeg er imot innholdsmaler. Vi skriver for gjenbruk og da bør teksten være slik at den enkelt kan brukes uten å måtte jakte på riktige maler. Når det er sagt så burde vi ha en bedre måte å løse slike problemer, men så langt finnes ingen gode løsninger. — Jeblad 16. feb 2010 kl. 14:55 (CET)
Tanken er god, men jeg er litt usikker på om det er nødvendig med slike resultatlister under de forskjellige utøverene sine artikler. «Vi» har til vane for å gi en medaljeoversikt (se Marit Bjørgen) som oppsummerer de store resultatene. Slik jeg ser det så er den kun aktuell å bruke i et fåtall artikler (kanskje bare i den ene?) og da er det litt bortkastet å la dette ligge i en mal (som er ment for bruk i flere artikler). Forøvrig så er et spesifikt problem med denne data-/innholdsmalen du har laget er at den binder opp utseendet til en fast layout. Stigmj 16. feb 2010 kl. 15:05 (CET)
Det foreligger artikler for hver nasjon som deltar i OL, så vi snakker om et stort antall artikler (82 stk) selv om vi ikke skal bruke dem i utøverartiklene. Jeg er enig med 3s i at oppbyggingen for øyeblikket er totalt uforståelig, men med dokumentasjon skal den være like enkel å bruke som en infoboks. Malen er laget etter modell fra malen Flagg, bare enklere bygget opp. Dersom resultatene manuelt skal legges inn i nasjonsartiklene vil dette antagelig ta et 100-talls timer og være komplett lenge etter OL, mens det ved hjelp av disse malene vil ta 3-4 timer, og være oppdatert hele veien. Jeg ser ikke noen fare for at dette skal være vanskelig å gjenbruke, for syntaksen vil være den samme hele veien, og langt enklere å forstå enn en vanlig tabell. -- cavernia -- 16. feb 2010 kl. 15:57 (CET)
Det er ikke syntaksen som er et problem i forbindelse med gjenbruk av artikler. Problemet er at brukere som i utgangspunktet har liten interesse og forståelse for maler må hente inn data som er lagret i dem for å lage en komplett artikkel. Noen maler er ren presentasjon og den aktuelle informasjonen er tilgjengelig i kallet til malen, slik som for infobokser og mange av navigasjonsmalene. Innholdsmaler er spesielle ved at innhold som brukes i artiklene hentes fra dem og ofte uten at det er lett å se for en teknisk ukyndig hvordan en manuelt henter ut innholdet fra «grauten i malen». Kallet til malen gir også lite som kan direkte substituere innholdet, så en må inn i malen for å finne det aktuelle innholdet. — Jeblad 16. feb 2010 kl. 16:52 (CET)
Jeg har nå lagt inn dokumentasjon som beskriver hele prosessen. Jeg ser ikke helt utfordringen med at ukyndige potensielt ikke vil forstå hvordan malene er bygget opp, for det er stor forskjell mellom å forstå malenes oppbygging og å forstå hvordan de brukes. Skulle noen nybegynnere ha problemer med å forstå hvordan malene fungerer i praksis, så er det heller ingen tvang om å bruke alle tilgjengelige maler. Uansett vil de komplette resultatlistene legges ut på de utdypende artiklene som er lenket fra hvert eneste sted disse malene vil brukes i nasjonsartiklene (se f.eks. den franske), så selve dataene vil det neppe være problemer med å lokalisere. Her er det i tillegg snakk om svært statiske data hvor det normalt ikke er nødvendig å gjøre redigeringer, så det vil ikke være behov for nybegynnere å redigere innholdet. Vi vil uansett være en avgrenset gruppe bidragsytere som vil bruke disse malene, og så er det 4 år til neste gang. -- cavernia -- 16. feb 2010 kl. 21:31 (CET)
Det kan virke som du misset poenget. Vi skriver for gjenbruk, denne wikien er bare verktøyet. Når andre skal gjenbruke innholdet så skal de i prinsippet kunne hente en enkelt artikkel. Hver gang vi stiller krav om at de må hente inn flere sider for å gjenskape innholdet så øker vi terskelen og gjør gjenbruk vanskeligere. Hvis innholdet fremgår av kallet til malen så er bruk av den «ufarlig». Hvis innholdet kommer fra malen så øker kompleksiteten sluttbrukeren må forholde seg til føør artikkelen kan gjenbrukes. Vi har tidligere landet på at vi kan akseptere slike maler så lenge informasjonen fremgår av artikkelens brødtekst. Det betyr at flaggmaler er akseptert i navigasjonsmaler, folketall i infobokser. Innholdsmaler i brødtekst er for øyeblikket ikke definert som akseptabelt etter at vi i en tidligere diskusjon om fødsels-/dodsfallsmaler landet på at vi ikke skulle bruke dem. Den konklusjonen kan sikkert diskuteres.
Selv kan jeg ikke helt se hvorfor en slik mal skal brukes, resultatene er ikke ferdige før konkurransene er gjennomført og før konkurransene er gjennomført er det ikke noe å skrive om. Likevel, om en velger å bruke en slik mal så vil jeg foreslå at en bot går over artiklene hvor den er brukt etter OL og subster innholdet. Den eneste grunnen til å endre slikt etter at premieutdelingen har skjedd er hvis noen mister medaljer på grunn av doping eller lignende forhold. Da opprettholder vi i praksis etablert policy på innholdsmaler utover en kortere periode hvor slike maler blir brukt. — Jeblad 16. feb 2010 kl. 23:05 (CET)
Hvis dette virkelig vil spare arbeid for skribentene, syns jeg dette høres ut som et godt kompromiss. La OL-skribentene velge hvordan de vil jobbe, men om de velger innholdsmaler, skal de substes i etterkant. — the Sidhekin (d) 16. feb 2010 kl. 23:16 (CET) Nei, jeg kommer ikke til å skrive om OL. Jeg har mer enn nok på TODO-listen.
Jeg kjenner ikke til hvor mye arbeid det er å subste, men sikkert er det i alle fall at vi vil spare enormt med tid på å bruke disse malene. Om 2-3 måneder vil det være kun mikroskopiske sjanser for endringer i kildedataene, og da vil substing kunne gjennomføres uten nevneverdig risiko. -- cavernia -- 17. feb 2010 kl. 00:01 (CET)
Substing er forholdsvis fort gjort hvis man har en bot tilgjengelig ... Eivind (d) 17. feb 2010 kl. 12:02 (CET)
Eg ser poenget til Jeblad, og eg skulle ynskje det fantest ei god løysing på dette. På nn-wiki finst det nokre tilfelle av mal-generert innhald i brødtekst (utan at eg minnest at det har vore nokon disksusjon om det). T.d. mal for fødd, død, men også opplagsutvikling for norske aviser, sjå t.d. nn:Sogn Avis. Det er i og for seg ikkje så viktig at desse tala er ajour, men det tek meg 10 minuttar kvar februar å få oppdaterte tal for "alle" norske aviser. Om denne informasjonen ikkje låg i ein mal, ville det teke lang tid før desse artiklane vart oppdaterte, slik ein kan sjå av den same artikkelen her på no-wiki: Sogn Avis. Bep 18. feb 2010 kl. 18:06 (CET)

Ta en titt på Wikipedia:Tinget#Avanserte maler på Vinter-OL 2010 for noen idéer om hvordan dette kan gjøres i mellomtiden. Stigmj 28. feb 2010 kl. 12:38 (CET)

Hjelp og råd ved opplasting av bilder[rediger kilde]

Hei jeg har fått lov av forfatteren av Drangsholt til å legge ut et bilde av LenaHuset som er strategisk på Drangsholt. Hvordan gjør jeg det? -har prøvd men finner ikke ut av de... Kan noen hjelpe?


Ta en titt på Hjelp:Bilder. — Jeblad 28. feb 2010 kl. 12:11 (CET)

Oppdatering av Opplysningen 1881 siden[rediger kilde]

Kom over Opplysningen 1881 siden, og den trengs oppdatering. Såvidt jeg ser så er det flere avdelinger som er nedlagt. ActiveX 15. feb 2010 kl. 01:28 (CET)