Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/september
Kan noen vaske innledninga på denne? Telaneo mener det er bara "point" når jeg merka den, men hva er god norsk i settningen: "Denne artikkelen inneholder lister over verdens nordligste byer og tettsteder. Svalbard har de fire verdens nordligste byer før Grønland som er nr 5."? 193.90.152.210 31. aug. 2016 kl. 23:04 (CEST)
- Språkvask var kanskje ikke den beste malen her. Det var ikke umiddelbart lett å se hva malen hadde å gjøre i en artikkel praktisk talt uten tekst. Her hadde det vært lettere å bli forstått hvis 193.90.152.210 hadde skrevet en kommentar på artikkelens diskusjonsside. Du får finne deg i å forklare nærmere når du ikke blir fortått. Det er ikke bare innledninga som trenger revisjon og samsvaret med det engelske artikkelen er ikke helt godt.
- -- Artikkelen trenger å flyttes til et annen navn. På engelsk heter den w:en:Northernmost settlements og det er ikke en liste over byer. Bystatus har i alle fall i Norge mer eller mindre mistet meningsinnholdet og dette er ikke en liste over byer. I Norge er det per i dag nok for en kommune å søke om bystatus (lov til å kalle seg by) så vil det nok stort sett innvilges og det følger ikke med noen privilegier. Bystatus med egne privilegier for byer har nok også eksistert i Europa i eldre tider, men i dag er det vel i likhet med Norge ikke knyttet noen spesielle rettigheter til bystatus. Lista er da også klar på at den slett ikke omfatter bare byer (hva nå en by måtte være).
- -- Forslag til et annet navn til hele artikkelen? Jeg har ikke så lyst på «Liste over verdens nordligste befolkningskonsentrasjoner.» --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. sep. 2016 kl. 19:19 (CEST)
- Så språkvask er ikke godt nokk når en settning er helt ubegripelig? Dette er vell ikke en barneskole heller! 193.90.152.210 1. sep. 2016 kl. 22:54 (CEST)
- Jeg foreslår å rett og slett bare oversette det engelske navnet, altså «Liste over verdens nordligste bebyggelser». Ut fra hva jeg kan se på listen er det ikke alle steder som har en permanent befolkning, mens en rekke andre har langt under 100 innbyggere, og da synes jeg ordet befolkningskonsentrasjon blir noe upresist. --TorbjørnS (ʦ) 1. sep. 2016 kl. 19:26 (CEST)
- Enig i at befolkningskonsentrasjon er upresist (og jeg synes det er språklig klønete). Bebyggelse er mye bedre. Her tror jeg det ligger an til litt rydding. Artikkelen er lenket via Wikidata til en omdirigering w:en:Northernmost cities and towns ser jeg først nå. Vi omdirigeres til en seksjon i den engelske w:en:Northernmost settlements og denne er lenket til vår artikkel Verdens nordligste bosetninger som vel er en bedre tittel, men som mangler ganske mye innhold som nå er rubrisert som by. Vi trenger vel ikke to artikler her? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. sep. 2016 kl. 19:38 (CEST)
- Hva med «Verdens nordligste tettsteder»? Men merk at det ikke er enighet om hva som er et tettsted. En bebyggelse kan være en overvintringshytte og en utedass, så begrepet er litt tvilsomt. — Jeblad 1. sep. 2016 kl. 22:31 (CEST)
- Jo, en bebyggelse kan være en overvintringshytte og en utedass, men hvis man ser nærmere på disse listene kan man jo også få inntrykk av at noen overvintringshytter med utedass er tatt med i listene. Hvis man skal liste opp tettsteder må vel rundt halvparten av oppføringene fjernes. TorbjørnS (ʦ) 2. sep. 2016 kl. 23:27 (CEST)
Krigsbildene fra Arkivverkets mars-slipp, CC BY[rediger kilde]
Det gikk en tråd her i mars, ifm at Arkivverket slapp 13000 historiske bilder. Det ble stilt et spørsmål av Erik d.y. som ble hengende i lufta, så jeg gjentar det fordi jeg har funnet en del bilder som kunne vært brukt i artikler men med lisens jeg ikke skjønner: Kan «CC BY»-bilder uten videre lastes opp til Commons? Det ble videre snakket om masseopplastinger av Riksarkivet selv til Commons, men finner ikke disse. Men uansett skader det vel ikke veldig med ettogannet duplikat? Pål N. (diskusjon) 2. sep. 2016 kl. 01:09 (CEST)
- Du kan jo kikke i commons:Category:Media from the National Archives of Norway og se om du finner det du er ute etter der. Forøvrig så er CC-BY og CC-BY-SA lisenser som commons aksepterer. TommyG (d^b) 2. sep. 2016 kl. 07:52 (CEST)
Noen/flere/mange mener[rediger kilde]
Vi har vel egentlig vært enige om at fraser av typen «noen mener», «flere mener», og «mange mener» er en uting. Dette kryper inn igjen, men noen steder har vi vel bare glemt å fjerne frasene. Artikler med disse formene har ofte andre påstander som er overdrevne, eller som mangler dokumentasjon, så ta en ekstra titt på resten av teksten. [Og joda, mange mener at også jeg skriver dette – og det er ytterst riktig!] — Jeblad 2. sep. 2016 kl. 13:21 (CEST)
- Kanskje en eller annen bot kan sette {{hvem}} bak frasene. Nording 2. sep. 2016 kl. 23:08 (CEST)
- På en del av dem står det allerede {{tr}} etter setningen. Hebue (diskusjon) 3. sep. 2016 kl. 00:55 (CEST)
Norsk wikinews[rediger kilde]
Vi kan ikke nedlegge andre prosjekt, men det er kanskje på tide å starte prosessen med Norsk wikinews? På forsiden har de n:no:Presidentvalget i USA: Hillary har trukket seg. Det er ikke trolling, det er et oppslag fra forrige presidentvalg. Ikke veldig mye aktivitet med andre ord.
Hvis det er stemning for å starte en slik prosess, så er riktig sted m:Proposals for closing projects. Jeg har postet en notis på Desken til Wikinytt, n:no:Wikinytt:Desken#Er prosjektet dødt? — Jeblad 3. sep. 2016 kl. 07:13 (CEST)
- 2007: m:Proposals_for_closing_projects/Closure_of_Norwegian_Wikinews
- 2013: m:Proposals_for_closing_projects/Closure_of_Norwegian_Wikinews_2
- Prosjektet virker som det er steindødt, men... Dette er Wikipedia på bokmål/riksmål. Hva de gjør på Wikinews har vi like mye med som vi har noe å si overfor ANCs ungdomsavdeling, bystyret i Punta Arenas eller noe som helst annet. Så dette har ingen verdens ting her å gjøre. Ulf Larsen (diskusjon) 3. sep. 2016 kl. 18:28 (CEST)
- Wikipedia er en del av Wikimedia sine prosjekter, på samme måte som Wikinews er det. Grunnen til at jeg spør her er at nowiki har mange av de samme brukerne som nowikinews, og sjansen er litt større for å nå disse brukerne her inne. Noen brukere er ikke interessert i det som skjer i Wikimedia-universet, men jeg tror nok det er lurt å følge med på det vi er en del av. Vi har faktisk ganske mye innflytelse, langt mer enn en skulle tro. — Jeblad 3. sep. 2016 kl. 19:47 (CEST)
Fjernet omtale av debatt fra sommeren 2009[rediger kilde]
Jeg har fjernet følgende fra artikkel om Ola Mæle:
https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ola_M%C3%A6le&type=revision&diff=16640312&oldid=16569107
Selv sommeren 2009 synes jeg det burde ringt noen bjeller hos den som la det inn, og nå er det garantert gått ut på dato. Jeg har lagt inn en melding om det på artikkelens diskusjonsside, men synes også det kan nevnes her på Torget. Det er et godt eksempel på at vi bør være forsiktig med å hive oss på noe som er en typisk smal mediesak. Ulf Larsen (diskusjon) 3. sep. 2016 kl. 21:36 (CEST)
Om tall og enheter[rediger kilde]
Grrmpf, forsøker å skrive dette for tredje gang. Møkkabrowseren dauer. :(
Presentasjon av tall og enheter er ikke helt enkelt, men det blir gjort noen forsøk på å få lokalisering til å fungere litt bedre. I første omgang gjelder dette hva som er riktig norsk, dernest hvordan dette blir satt opp på Wikidata, og deretter hvordan slike verdier blir presentert hos oss. Vi kan også sette opp det som kalles input methods (hva er dette på norsk?) slik at tegnsetting rettes mens en skriver. (Dvs vi slipper å bruke {{nowrap}} og {{formatnum}}.) Det gjør at noen litt uklare punkt må (vel) avklares. Noe av det her er rimelig opplagt, men ikke alt er like opplagt. I tillegg så kan yours truly ta feil, og verden kan være snytt ut av nesa på … nåvel, mer om det en annen gang.
Jeg skal forsøke å få med det meste av uklarheter, og litt av det som burde være opplagt og derfor uproblematisk. (As if!)
- Tegn for desimalskille
- På norsk bruker vi komma som desimalskille.[1] Av og til dukker det opp punktum.
- Tegn for tusenskille
- På norsk bruker vi mellomrom.[2] Av og til dukker det opp punktum, men dette er feil. Skal kodingen være korrekt så bør dette være en non breaking space (
). - Tegn for tidsskille
- På norsk bruker vi enten ingen tegn, punktum (.), eller kolon (:).[3] Jeg liker kolon, for det fjerner tvetydigheten om hvordan tall skal tolkes. Tidsangivelse er egentlig noe som kalles et heksagesimalt tall. Veldig sært.
- Tegn for vinkelmål
- Dette er nokså uklart, og forskjellige fagdisipliner bruker forskjellige gradmål. Muligens må vi ta dette i en separat diskusjon, og uansett er ikke dette enkle tall.
- Angivelse av komplekse tal
- Også veldig sært, og da Wikidata mangler støtte for det så er det enklest å utsette diskusjonen.
- Mellomrom etter tall og før enhet
- Det skal være et mellomrom mellom tall og enhet.[4] Skal kodingen være korrekt så bør dette være en non breaking space (
). I noen tilfeller kan en droppe mellomrommet, det er spesielt aktuelt ved prosent(%), per mille (‰), og per titusen (‱). Vi skriver «1 kg» og «1%». Det er ikke klart for meg om det ved prosent skal brukes Zero-width joiner, Zero-width non-joiner, eller ingenting. Det som er typisk for disse tilfellene er at de ikke er enheter, men relative måltall. Det er tilsvarende for gradtall, tommer, og sikkert flere andre som bruker spesialtegn. - Prefiks foran enhet
- Prefikset hører til enheten og angis uten mellomrom. Store prefiks, det vil si de over én, angis som enkle majuskler. Små prefiks, det vil si de under én, angis som enkle minuskler. Et unntak er «kilo» som skrives som «k». Hvis prefiksene skrives ut så er det ikke klart hvordan de skal skrives. Merk at «kilo» også brukes alene om «kilogram» på norsk.
- Entall ved brøk
- Det er en litt snål greie når vi har en brøk. (Står litt på [5]) Står det «½» så leser vi «en halv», og bruker vi dette sammen med tid så får vi for timer slik som «½ time» fordi vi leser «en halv time». Selv om dette står sammen med et heltall to, slik som i «2½ time» så tar den ubestemte artikkelen presedens og tallordet «halv» blir entall. Matematisk er det flertall, men grammatisk er det entall i motsetning til «mange halve». Som noen sa på Twitter, grammatikk er ikke matematikk! Det betyr at vi ikke kan bruke tallverdiene alene til å avgjøre om enheten skrives som flertall, vi må se på hvordan vi leser tallet, det vil si om vi forenkler til en brøk. Merk at i noen tilfeller leser vi tall som om de skulle være en brøk og ikke et desimaltall. (Lakkmustest, hva er rett av 2:30 timer og 2:30 time? Jeg vil si «to og en halv time», men jeg tror det er riktig å skreve det som om det er en fraksjon, dvs «2:30 timer».)
- Tilnærming og avrunding
- Når vi gjør forenklinger og tilnærminger så vil noen tall skrives ut.[6][7] Typisk er regelen at vi kan forenkle til et tall og et prefiks, men at prefikset i dette tilfellet ikke er et SI-prefiks. Vi har tallord for slikt som «hundre», «tusen», «titusen», og så videre. Hvis det bor 273 mennesker på en øy så sier vi «Det er omtrent tre hundre innbyggere på øya».
- Blanding av tall og tallord
- Enten skriver vi ut tallordene, eller så beholder vi tallene.[8] Vi skriver «tre hundre mennsker» og «300 mennesker», og ikke «3 hundre mennesker». Hvis vi skriver tallet så forkorter vi enheten, det vil si «100 km» og «hundre kilometer», men ikke «100 kilometer» hvis ikke tallet er slik at det ikke lar seg skrive enkelt. Formen «to hundre kilometer» er enkel, mens «ett hundre og tyvetre kilometer» er ukult på så mange vis. (Merk at det er en diffus overgang fra en kvantitet og til en måleenhet.)
Det er sikkert mere, men dette er det jeg har kommet på i farten. — Jeblad 29. aug. 2016 kl. 20:59 (CEST)
- Synes dette var upresist om tidsskille, eller var det kun om tidsskille mellom timer og minutter og ingen andre tidsskiller slik som for mellom minutter og sekunder eventuelt om sekunder og oppdelte sekunder i tideler, hundredeler eller tusendeler men hva med dager og timer med minutter ? Brukes da vanlig kolon som skille ganger 2 ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 21:18 (CEST)
- Tror det omtales som datoskilletegn og tidsskilletegn, men riktig, har ikke nevnt datoskilletegn. Tidsskilletegn angis som gjentatt kolon eller punktum, dvs som 23:59:59. Skal få på noen lenker til aktuelle kilder. — Jeblad 29. aug. 2016 kl. 21:24 (CEST)
- La meg legge til en ting: Det kan være behov for å skjønne om et tall er eksakt eller omtrentlig, særlig ved konvertering av enheter. Om vi for eksempel sier at ei strekning er 1200 meter, skal det da omgjort til miles være 0,745645 ellr drøyt 0,7 eller noe midt i mellom? Her gjøres det en del feil ved oversetting av artikler – omtrentligheter på et språk blir til nøyaktigheter på et annet. Hilsen GAD (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 22:38 (CEST)
- Og enda litt pirk: I løpende tekst regnes det gjerne som god språkskikk å skrive tall opp til og med tolv som ord, tall fra 13 og oppover som tall... Kimsaka (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 13:45 (CEST)
- @GAD: Det blir nok ikke lagt opp til noen automatis gjenkjennig av andre måleenheter, måltall er oppgitt med en enhet og denne beholdes. Måltall kan angis med en presisjon, og det er denne som eventuelt brukes for avrunding. Er det oppgitt «12345 m» så vil dette eventuelt bli «tolv hundre meter».
- @Kimsaka: Bruk av dette i fritekst er nok et stykke frem i tid, foreløpig vil det vel være på Wikidata og i infobokser, hvis det faktisk blir implementert. — Jeblad 30. aug. 2016 kl. 19:33 (CEST)
- Da antar jeg at det jeg skrev er riktig og bruker det som utgangspunkt. — Jeblad 4. sep. 2016 kl. 10:42 (CEST)
- Og enda litt pirk: I løpende tekst regnes det gjerne som god språkskikk å skrive tall opp til og med tolv som ord, tall fra 13 og oppover som tall... Kimsaka (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 13:45 (CEST)
- La meg legge til en ting: Det kan være behov for å skjønne om et tall er eksakt eller omtrentlig, særlig ved konvertering av enheter. Om vi for eksempel sier at ei strekning er 1200 meter, skal det da omgjort til miles være 0,745645 ellr drøyt 0,7 eller noe midt i mellom? Her gjøres det en del feil ved oversetting av artikler – omtrentligheter på et språk blir til nøyaktigheter på et annet. Hilsen GAD (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 22:38 (CEST)
Om tall og tallord: Etter vanlig norsk skriver vi "tolv biler" og "14 biler", skillet går tradisjonelt ved tolv. Men når det snakk om trinnløse kvantiteter skriver vi vel helst "3 meter" eller "11 millioner kroner", altså tall som tilfeldigvis er heltall men som like godt kunne vært angitt med desimaler feks "3,2 meter" elller "11,7 mill". --Mvh Erik d.y. 4. sep. 2016 kl. 12:10 (CEST) .
Beskyttelse av brukersider[rediger kilde]
Ett av forslagene om tiltak mot ufin oppførsel [aka m:Grants:IdeaLab/Inspire] på Wikimedia var beskyttelse av brukersider som standard. Forslaget kom på femteplass. Grunnideen er at alle brukersider skal beskyttes mot redigering av anonyme og nybegynnere, og at brukerne må be om å få denne opphevet. I dag må en be om at sidene beskyttes. Dette forslaget blir nå diskutert på enwiki; Protect user pages by default. Det er en del interessante innlegg i diskusjonen. — Jeblad 4. sep. 2016 kl. 23:53 (CEST)
Bilde i infoboks verneområde?[rediger kilde]
Er det noen med kompetanse på maler som kan ordne plass til å legge inn bilde i {{infoboks verneområde}}? Hebue (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 10:29 (CEST)
- @Hebue: Nå kan man legge inn bilde ved bruk av den vanlige bilde-parameteren, men jeg så at da dukket fil-tittelen opp under bildet, noe jeg ikke likte så godt. Jeg tok selve koden bare fra en annen infoboks, så har ikke helt greie på å få bort filnavnet, hvis noen andre vil se litt etter det. --Tarjeimo (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 10:43 (CEST)
- Er det noen som fikser bildeteksten? @Tarjeimo:: De som skumleser Torget, vil tenke at svaret ditt løste problemet. Den nye bestillingen ble litt "bortgjemt". Hebue (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 22:55 (CEST)
Ønske om botjobb[rediger kilde]
Det er en del (spesielt sportsartikler) som ikke har [Kategori:Fødsler i xxxx] som siste kategori. Det er ikke verdens største problem, men etter mye kategorisering de siste dagene er det greit å ha denne kategorien nederst som standard. Det hadde også vært kjekt om en bot kjører på dette en gang om dagen eller uken slik at det er greit å legge andre kategorier nederst med HotCat. --- Løken (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 22:07 (CEST)
- Jeg har et botscript (user-fix) jeg jobbet med for en stund tilbake som tok for seg å omarrangere alle kategorier etc. Jeg kan eventuelt børste litt støv av det og se om det kan ferdigstilles og eventuelt kjøres. Jeg har opprettet Wikipedia:Dugnadskontor/Standardisere_kategorier_i_wikiteksten for å spore denne jobben. -- Stigmj (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 23:15 (CEST)
- Veldig bra! Jeg er spesielt opptatt av at den kan kjøre etter noen har lagt inn en ny kategori med HotCat, siden HotCat ikke er spesielt enkel på dette punktet. Tror det er en del som vegrer seg for å bruke HotCat til dette, noe som gjør at artikler går glipp av relevante og gode kategorier. --- Løken (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 23:26 (CEST)
- Jeg er avhengig av å ha en del testcaser for å verifisere at botten omfavner de fleste tilfellene. Jeg har lagd et par tester her og der som botten ser ut til å fikse ganske greit. -- Stigmj (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 01:09 (CEST)
- Veldig bra! Jeg er spesielt opptatt av at den kan kjøre etter noen har lagt inn en ny kategori med HotCat, siden HotCat ikke er spesielt enkel på dette punktet. Tror det er en del som vegrer seg for å bruke HotCat til dette, noe som gjør at artikler går glipp av relevante og gode kategorier. --- Løken (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 23:26 (CEST)
Dvergubåt og/eller bemannet torpedo[rediger kilde]
SNL har en stubb om Dvergubåt [9]. Er det et klart skille mellom disse og hva wikipedia og åtte andre treff på google kaller Bemannet torpedo? 46.15.146.32 5. sep. 2016 kl. 19:00 (CEST)
- Som en tilfeldig mann i gata, så ville jeg antatt at en bemannet torpedo er noe som ikke vender tilbake fra et vellykket oppdrag (besetningen kan godt returnere). Men engelsk wikipedia har jo artikler om både en:Human_torpedo og en:Midget submarine, og det virker som om min antagelse ikke akkurat er korrekt. Det ser riktignok ut som om dvergubåter er noe større, men det er vel ikke uvanlig at det er noe overlapp mellom skipstyper. Ters (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 19:36 (CEST)
Bemannet torpedo: "undervannsscooter" styrt av dykkere. Medbringer limpets og benyttes av besetningen til å rømme etter at ladningen er plassert. Miniubåt, midget submarine: Liten, ordinær ubåt for 1-6 mann. Kortholdsvåpen med lite eller ingen løsninger for opphold ombord. Mannskapet bruker normalt ikke dykkerutstyr underveis. Leverer magnetminer, limpets. 80.212.85.139 5. sep. 2016 kl. 20:53 (CEST)
Wikipedia på tysk har ikke lukket sin diskusjon om å sammenføye Mini-ubåt og Bemannet torpedo, [10]. Hvis ikke for eksempel Orland eller Dyveldi kan gå god for at "Bemannet torpedo" er innarbeidet på norsk, tror jeg at noen bør nominere begrepet/artikkelen for sletting. (Jeg ser ikke andre løsninger - ikke engang å oversette begrepet "Human torpedo".) For meg så er det opplagt hva en "kamikaze-torpedo" er - likeså med "undervanns-scooter": Et problem ser jeg når "Bemannet torpedo" tilsynelatende ofte er hverken er det ene eller det andre. I tillegg til manglende konsensus på tysk wikipedia, så ser det ut som at wikipedia på svensk og dansk ikke har artikkel om det samme. Jeg antar at i norsk faglitteratur så har man etter krigen brukt utenlandske begrep. 176.11.217.202 5. sep. 2016 kl. 22:24 (CEST) (Jeg påstår at jeg tidligere har signert som 46.15.146.32)
- Om du ikke finner svaret noe annen plass så kan du prøve å legge igjen en melding på diskusjonssiden til en:User talk:TorpTech på en:wp. Han er en nordmann med veldig god kontroll på stort sett alt du kunne tenkes å ville (og ikke ville) vite om Torpedoer TommyG (d^b) 5. sep. 2016 kl. 22:49 (CEST)
- Jeg husker at min barndoms folkebibliotek hadde en bok som omhandlet temaet, men husker ikke tittelen på den. Slike tomannstorpedoer var forøvrig tiltenkt en rolle i et senkingsforsøk på «Tirpitz». Da dreide det seg om «torpedoer» med to sadel-like anordninger for fører og nettklipper, og nesepartiet fylt av sprengstoff. Boken var illustrert med svarthvitfotos og kom trolig ut omkring 1950 + +. Miniubåter var også omhandlet som spesielt egnet til rekognosering og klipping av sperrenett. Froskefolket gikk da ut fra undersiden av farkosten. Begge slags hadde begrenset rekkevidde og fart og ble slept lengst mulig mot målet før de ble sluppet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 22:58 (CEST)
- Dette er to forskjellige undervannsfarkoster, skilt på hvorvidt personellet sitter i dykkerdrakt eller uten. Historie: Bemannet torpedo på oppdrag under andre verdenskrig Froskemennene : sannheten om undervannssabotørene (side 11 osv) Senk "Tirpitz"! : dverg-ubåter gir slagskipet dødsstøtet i Kåfjorden Norsk-engelsk militær ordbok (dvergubåt s 75) (miniubåt s 207) — Jeblad 5. sep. 2016 kl. 23:01 (CEST)
- Under Operasjon Title da Tirpitz lå i Åsenfjorden ble det brukt Chariots Bemannede torpedoer og i Kåfjorden ble det brukt X-Class Dvergubåter. Alle opplysninger i følge Wikipedia
mvh --Pmt (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 00:10 (CEST)
- Under Operasjon Title da Tirpitz lå i Åsenfjorden ble det brukt Chariots Bemannede torpedoer og i Kåfjorden ble det brukt X-Class Dvergubåter. Alle opplysninger i følge Wikipedia
- Dette er to forskjellige undervannsfarkoster, skilt på hvorvidt personellet sitter i dykkerdrakt eller uten. Historie: Bemannet torpedo på oppdrag under andre verdenskrig Froskemennene : sannheten om undervannssabotørene (side 11 osv) Senk "Tirpitz"! : dverg-ubåter gir slagskipet dødsstøtet i Kåfjorden Norsk-engelsk militær ordbok (dvergubåt s 75) (miniubåt s 207) — Jeblad 5. sep. 2016 kl. 23:01 (CEST)
Det kan virke ulogisk at man har en artikkel om en ubåt-type som kalles "Bemannet torpedo". Kanskje siden heller bør være en pekerside på norsk? Der kan man ramse opp de forskjellige fabrikanter osv. av "torpedoer med medbrakt styrmann" og "militære vannscootere". Kanskje NorskWiki kan finne en helhetlig presentasjonsmåte som tysk-, dansk- og svenskWiki tilsynelatende ikke har klart enda. Jeg tror fortsatt at begrepet/artikkelen kansje bør slettes fra wikipedia. 176.11.168.197 6. sep. 2016 kl. 00:50 (CEST) (Jeg påstår at jeg tidligere har signert som 46.15.146.32, [Spesial:Bidrag/176.11.217.202|176.11.217.202]] )
Bemannet torpedo (ubåttype) bør kanskje være navnet på artikkelen når det er snakk om "rytterisert torpedo". Er det forresten utelukket at artikkelen kan hete Torpedo med styrmann, til tross for at mange av disse fartøyene er ikke lenger egentlige torpedoer, så snart lasten av miner er koblet i fra (før fartøy og mannskap prøver å forlate åstedet)? 176.11.131.138 6. sep. 2016 kl. 11:17 (CEST)
- Jeg gjør oppmerksom på at disse farkostene i 1951 ble kalt både dvergbåt (ikke dvergubåt) og "liten torpedoliknende undervannsbåt" i boka Froskemennene. 176.11.131.138 6. sep. 2016 kl. 11:21 (CEST)
- Hvis det er du (176) som har lagt inn denne referansen, «Froskemennene. 1951. Oversatt av Helge Øi», må du utvide den for at den er gyldig. Den mangler forfatter og forlag. --Finn Bjørklid (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 21:45 (CEST)
- denne? Andrez1 (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 22:43 (CEST)
Miniubåt (d.v.s. "dvergubåt") finnes som egen artikkel, som jeg ikke får språklenket til "Midget submarine". 176.11.73.102 6. sep. 2016 kl. 21:33 (CEST)
Kilde dødsfall[rediger kilde]
Er dette en grei kilde for dødsfall (Juniormesteren fra 1957 er død på Skøyter:15.46,6) på Thorstein Sandholt ? Hvis ikke, kan noen sjekke dagens Aftenposten papirutgave for bekreftelse ? For jeg ser det er en person i en facebook-gruppe som sier at det er bekreftet der også (mest trolig som en dødsannonse). Dennes kommentar er som følger: «Så det i Aftenposten i dag. Funnet god nok for Allers/Skipperns sportshelter våren 1958. 2.16.5 på 1500 vakte en viss oppsikt den gangen.» PS. Artikkelen nevner Wikipedia-artikkelen vår som kilde for at han var med i flere komitéer og utvalg i Norges Skøyteforbund (NSF). Er det greit å bruke denne som en kilde på dødsfall men ikke på disse komité og utvalgene han var med i. Disse har jo allerede sine direkte kilder fra NSF. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 23:50 (CEST)
- Det var en dødsannonse i Aftenposten tirsdag 6., og oppgitt dødsdato 2. september. Pål N. (diskusjon) 7. sep. 2016 kl. 00:46 (CEST)
- Det er et nyhetsoppslag på Norges Skøyteforbunds (NSF) egen nettside også, men uten dato. Så bruker disse tre som referanser i artikkelen, Aftenposten papir, Skøyter 15.46,6 og NSF. Takker for bekreftelse av annonse i avis. Artikkelen og wikidata-oppføringen er noe oppdatert. Med takk for hjelp til verifisering og vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 7. sep. 2016 kl. 01:49 (CEST)
Deportasjon av de norske jødene[rediger kilde]
Sammen med et par andre har jeg forsøkt å finpusse og justere Deportasjonen av de norske jødene slik at den kan bli AA eller UA. Fint om flere kan kaste et kritisk blikk, se også punktene nevnt på artikkelens diskusjonside. --Mvh Erik d.y. 6. sep. 2016 kl. 23:59 (CEST)
Outdated template[rediger kilde]
Malsnekker ønskes! 23. august skrev jeg følgende på the Village Pump i en: «The link in this template Mal:Infobox world university ranking takes us to the 2015 results (via the reference section of the articles), whereas this template Mal:Infobox UK university rankings is updated. Can someone please update the "Infobox world"? Kjersti Lie (talk) 07:02, 23 August 2016 (UTC)». Noe galt med algoritmen? Noen her inne som har mulighet til å se på dette i en:? Det er tydeligvis ingen som har lyst til å svare meg ved den engelske landsbyens vannpost. Kjersti L. (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 09:30 (CEST)
- Jeg har kikket litt på de listene, og oppdatert noen av{{Infobox world university ranking}}, men designet er utdatert og reflekterer ikke de listene som blir publisert. Så noen som bruker de kompilerte rankingtallene kan kanskje tenke litt på hvordan de vil at de skal se ut. En annen ting er at de malene er bare skall, og verdiene må oppdateres personlig på artikkelen for hvert enkelt universitet. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 18:11 (CEST)
- Problemet med malene er påpekt i en tråd på diskusjonssiden til malen, og det bemerkes at :
« That is, whoever updates these links to a newer version should also update all pages that transclude the template. Of course there's no guarantee they will indeed do that, so it would probably be good if some people watchlist those sub-pages»
– HHHIPPO
|
- Times skriver også at de har en annen metodologi enn før, og av en eller annen grunn så må en se seg rundt på nettsiden deres for å finne Europa listet i flere design --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 18:50 (CEST)
Wikistipend, søknadsfrist utsatt til 15. september[rediger kilde]
Søk da vel! Kanskje et reisestipend for å delta på Nordic open geo/map data meetup den 27. oktober og #hack4no 28.-29. oktober? Du kan søke her.--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 11:36 (CEST)
- Et forslag til søknad for en som føler seg kallet: gjøre en sjau i våre 88 491 kildeløse artikler. -- Stigmj (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 21:49 (CEST)
VE og referanser igjen[rediger kilde]
Nå er det problemer med VR igjen. På auto så ser jeg den ofte at den henter opp forfatternavn og legger inn dette, mens Nettsted utelukkes (hva skal vi med forfatternavn??) og i mange tilfeller legges navn på nettsted inn i forfatter-rubrikkene. Ref i VE fungere (dessverre) rett og slett ikke.--Ezzex (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 15:04 (CEST)
- Kan du gi noen differ hvor dette skjer, så skal jeg se på det. Som oftest kommer dette av feil på de enkelte nettstedene, og ikke feil i Citoid. En god del nettsteder legger nettopp inn navnet på nettstedet i forfatterfeltet. Jeg har tidligere påpekt dette ovenfor journalister og redaktører. Første gang i 2002, så problemet er ikke helt nytt. Vi har også hatt et problem hvor citoid ikke gjenkjenner riktig type referanse, alt ble {{kilde www}}. Har dette blitt rettet så kan vi nå ha feil på oppsettet for andre typer maler som vi ikke så tidligere. — Jeblad 5. sep. 2016 kl. 15:48 (CEST)
- Det skjer på mange nettaviser og har pågått en ukes tid nå.--Ezzex (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 23:00 (CEST)
- Denne: http://arkiv.nrk.no/programoversikt/avansert/indexcc0e.html Her legger NRK seg inn på fornavn og en bindstrek på etternavn.--Ezzex (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 02:08 (CEST)
- På http://www.aftenposten.no/kultur/Pinlig-for-Skaber-555558b.html legges ikke opplysninger om avis inn. Vi må bare innse at denne refereringen i VE er misslykket.--Ezzex (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 03:50 (CEST)
- http://www.dagbladet.no/2014/08/04/kjendis/gordon_ramsay/tv/reality/kitchen_nightmares/34623268/#_ga=1.161450301.1802081336.1468883643 Denne legger seg inn som (writesafemail, writemailTHEA STEEN. «Her er katastrofetallene som vitner om Ramsay-fiasko». Kjendis. Besøkt 6. september 2016.) (tragikomisk)--Ezzex (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 16:36 (CEST)
- Det må da pinadø være viktigere å opplyse om hva slags avis det refereres fra enn forfattere av artikkel--Ezzex (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 16:46 (CEST)
- De to første er feil fra nettstedet, de burde klare å fange opp feilen, den tredje kan jeg ikke se hvorfor feiler. Skal se mer på dette siden. 6. sep. 2016 kl. 17:45 (CEST)
- Lenker fra Se og Hør genereres ikke i det hele tatt. som denne: http://www.seher.no/brudd-bryllup/programmet-var-en-bl%C3%B8ff-26494 --Ezzex (diskusjon) 10. sep. 2016 kl. 20:13 (CEST)
Ønske om mal[rediger kilde]
Jeg ønsker meg gjerne malen {{Rugbykamp}} som kan oversettes fra Template:Rugbybox på engelsk. Ønsker også en oversettelsesmal til den i {{Rugbybox}}, akkurat som det er gjort med {{Basketballkamp}}/{{Basketballbox}}. Noen som kan hjelpe? Helt? Jon Harald Søby? Andre? Takker på forhånd. --- Løken (diskusjon) 9. sep. 2016 kl. 20:38 (CEST)
Utført Mvh. lil2mas (diskusjon) 10. sep. 2016 kl. 13:54 (CEST)
Høyfjell, lavfjell og Blåfjell[rediger kilde]
Muligens tråkker jeg inn i ei hengemyr nå, men det virker for meg som vi omtaler veldig mange fjelltopper som høyfjellsmassiv. Området er høyalpint når vegetasjonen ikke lengre er sammenhengende, og da er vi veldig høyt. Hvis en topp er under naturlig tregrense i området, så skal det mye til at den er høyalpin. Snakker vi om at et fjellmassiv er høyalpint så gjelder det for mesteparten av området, og ikke bare enkelte værutsatte områder. Ja en topp kan bli veldig synlig, men derifra til «høyfjellsmassiv»? Bør vi rydde opp i dette?
Vi har både Høyderegioner i biogeografien og Vegetasjonssoner, som nok er med på å skape forvirring. — Jeblad 10. sep. 2016 kl. 13:31 (CEST)
Norgesveldets hovedstad[rediger kilde]
Forsida sier at Oslo ble «Norgesveldets hovedstad» på 1300-tallet. Er det ikke slik at de lærde strides om Norge først fikk hovedstad, flere hundre år seinere? Flere avisartikler om dette emnet ble skrevet i Bergens Tidende for rundt et par år siden av blant annet faghistorikere, blant annet i forbindelse med påstanden om at Bergen har vært Norges hovedstad. 176.11.160.114 31. aug. 2016 kl. 13:09 (CEST)
- Det er nok både en faghistorisk diskusjon og en moderne politisk diskusjon, viktig for Bergens og Trondheims selvbilde at byen engang har vært hovedstad. Men det er vanlig å tidfeste Oslo som hovedstad til 1314 da prosten i Mariakirken i Oslo (angivelig) skulle være rikets kansler «til evig tid». --Mvh Erik d.y. 31. aug. 2016 kl. 17:51 (CEST)
- Dan André Fiskum Velles magisteravhandling fra 2012 beskriver og drøfter hovedstadsbegrepet i norsk historie. --Mvh Erik d.y. 31. aug. 2016 kl. 18:01 (CEST)
- Erik dy har nok rett her, mariakirkens prost var kansler og kongsslottet lå her når vi kommer util 1300-årene. Bjoertvedt (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 18:11 (CEST)
- Men det er jo greit å vite at hovedstadsbegrepet er ikke det samme som idag, se f.eks. Benedictows kronikk på Minerva. --Mvh Erik d.y. 31. aug. 2016 kl. 19:07 (CEST)
- Erik dy har nok rett her, mariakirkens prost var kansler og kongsslottet lå her når vi kommer util 1300-årene. Bjoertvedt (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 18:11 (CEST)
- Dan André Fiskum Velles magisteravhandling fra 2012 beskriver og drøfter hovedstadsbegrepet i norsk historie. --Mvh Erik d.y. 31. aug. 2016 kl. 18:01 (CEST)
Fra minervanett: «Det fantes ikke hovedsteder i Europa i middelalderen. Synsmåten er anakronistisk, de samfunnsmessige grunnforhold lå ikke til rette». Jeg synes wikipedia bør vurdere å slutte å skrive at Oslo var en hovedstad på den tiden. Kanskje man heller kan skrive kort hva slags fullmakter kansleren hadde fått, for eksempel begrenset fullmakt til å representere kongen når man skulle nøste opp i drapssaker etc. 46.15.214.207 31. aug. 2016 kl. 20:18 (CEST)
- WP har ikke noen oppfatning av hva som var Norges hovestad på den tiden. I stedet gjengir vi faghistorisk vurdering av saken. Når vurderingene er ulike gjengir vi disse sammen med premissene for vurderingen, se artikkelen om Norges hovedstad. Benedictows kronikk er ikke fasiten, det er en av flere faghistoriske vurderinger. Når vurderingene er så ulike og hovedstadsbegrepet så ulikt, bør naturligvis fremstillingen være mindre bastant. Per nå er vel faghistorisk konsensus at Marikirken i Oslo er det næremste man kommer en hovedstad (et fast regjeringssete). --Mvh Erik d.y. 31. aug. 2016 kl. 21:40 (CEST)
- Det er vel heller slik at det ikke er faghistorisk konsensus om at Oslo var en hovedstad i Middelalderen. Det bør holde at wikipedias forside hvert år på denne datoen skriver om hva slags fullmakt kansleren fikk på denne datoen. Det er ikke nødvendig at wikipedia finner opp vinklinger, eller beskriver kontroversielt stoff som om det er ukontroversielt. 176.11.166.18 31. aug. 2016 kl. 22:34 (CEST)
- Artikkelen om Oslo påstår klart at Oslo var en hovedstad før dansketiden: "i 1314 ble makten konsentrert i Oslo. Etter at Norge fikk felles konge med Danmark, ble København residensby og sete for statsadministrasjonen. Provinsbyen Oslo beholdt imidlertid en rest av hovedstadsfunksjonene gjennom hele dansketiden." 176.11.166.18 31. aug. 2016 kl. 22:40 (CEST)
- Erik d.y.: du gir inntrykk av å være en faghistoriker. Er du virkelig det? Bachelor eller master? Eller i det gamls systemet? Har fulgt deg en stund sammen med historikere, og er usikker. 88.91.46.161 4. sep. 2016 kl. 22:37 (CEST)
- Nei jeg er ikke historiker av fag, min utdanning på området er temmelig kort. Men la oss ikke plage andre med småprat. --Mvh Erik d.y. 4. sep. 2016 kl. 23:46 (CEST).
Det wikipedia ikke bør plage andre med, er blant annet å gjenta og fastslå ting på forsida (en gang i året, når datoen inntreffer) som ikke faghistorikere er ganske enige om. Norge var ikke hovedstad dengang, men kolonien Norge hadde en mektig utsending - en kansler - og han bodde i Oslo. Hvor mange hundre folk bodde dengang i byen der kansleren bodde? I Bergen var innbyggertallet ganske avhengig av sesongen for frakt av fisk, men under ti tusen innbyggere der. 176.11.50.76 12. sep. 2016 kl. 00:00 (CEST)
Nasjonalitet: Kongeriket Nederlandene[rediger kilde]
Når nasjonalitet hentes fra wikidata, hadde jeg foretrukket at det bare sto «Nederland» på nederlenderne. Det roter fælt til f.eks i oversiktene nedover på siden her. Er det noe man kan gjøre slik at Kongeriket Nederlandene (Q29999) vises som «Nederland» når det hentes inn? --Pirker (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 10:00 (CEST)
- Det er jo ikke det samme. Blir ikke det som å kalle alle fra Storbritannia og Nord-Irland for engelskmenn? Ters (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 11:28 (CEST)
- Fikset. Det finnes to Wikidata-items, det ene for Nederland og det andre for Kongeriket Nederlandene. Ved å bytte til bare Nederland som nasjonalitet i Wikidata for Jesper Asselman så er han nå "bare" fra Nederland og da endres det andre steder. Det ser ikke ut til at Asselman er fra karibisk Nederland og da holder det med lenke til "bare" Nederland. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. sep. 2016 kl. 11:38 (CEST)
- Jeg hadde også tenkt til å gjøre denne enkle endringen, men så la jeg merke til at det gikk en bot på Wikidata som endret flere syklister (alle?) fra Nederland (Q55) til Kongeriket Nederlandene (Q29999), noen som vet hvorfor? Mvh. lil2mas (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 11:53 (CEST)
- Går ut fra at det har med det jeg skriver lenger nede i denne tråden å gjøre: Det er ett felles statsborgerskap (nasjonalitet) for de fire landene som inngår i Kongeriket Nederlandene. – Ordensherre (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 11:56 (CEST)
- Til ca. samme tid ble dokumentasjonen til P27 oppdatert, slik at man ble bedt om å alltid bruke «Kongeriket Nederlandene», aldri «Nederland». Jeg har imidlertid ikke klart å finne diskusjonen der dette ble bestemt. Hilsen Kjetil_r 11. sep. 2016 kl. 12:05 (CEST)
- Finnes det en "property" (vet ikke om det er riktig term) som kan benyttes for idrettsutøvere som representerer land/landslag som ikke korresponderer med en selvstendig stat og som heller ikke har eget statsborgerskap/nasjonalitet? Det må vel være et forhold som ofte dukker opp for britiske fotballspillere, f.eks. Kanskje like greit å holde sport og statsborgerskap/nasjonalitet fra hverandre? – Ordensherre (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 12:13 (CEST)
- Jeg skulle tro dette var en problemstilling man hadde en løsning på, men et par stikkprøver viser at man langt fra er konsekvente. Den walisiske fotballspilleren Gareth Bale har «Statsborgerskap: Wales», men skotten Alex Ferguson har «Statsborgerskap: Storbritannia».
- Mulig vi heller bør flytte diskusjonen til Wikidata for å komme videre i hva som er riktig her? Hilsen Kjetil_r 11. sep. 2016 kl. 12:37 (CEST)
- Finnes det en "property" (vet ikke om det er riktig term) som kan benyttes for idrettsutøvere som representerer land/landslag som ikke korresponderer med en selvstendig stat og som heller ikke har eget statsborgerskap/nasjonalitet? Det må vel være et forhold som ofte dukker opp for britiske fotballspillere, f.eks. Kanskje like greit å holde sport og statsborgerskap/nasjonalitet fra hverandre? – Ordensherre (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 12:13 (CEST)
- Jeg hadde også tenkt til å gjøre denne enkle endringen, men så la jeg merke til at det gikk en bot på Wikidata som endret flere syklister (alle?) fra Nederland (Q55) til Kongeriket Nederlandene (Q29999), noen som vet hvorfor? Mvh. lil2mas (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 11:53 (CEST)
- Fikset. Det finnes to Wikidata-items, det ene for Nederland og det andre for Kongeriket Nederlandene. Ved å bytte til bare Nederland som nasjonalitet i Wikidata for Jesper Asselman så er han nå "bare" fra Nederland og da endres det andre steder. Det ser ikke ut til at Asselman er fra karibisk Nederland og da holder det med lenke til "bare" Nederland. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. sep. 2016 kl. 11:38 (CEST)
- Nederland er en del av Kongeriket Nederlandene, på samme vis som Danmark er en del av Kongeriket Danmark og Norge er en del av Kongeriket Norge. Vi har satt opp omdirigering på Kongeriket Danmark og Kongeriket Norge, men de er strengt tatt feil. Kongerikene vil inkludere alle landområdene, eller statsdannelsen, mens slik som Danmark er et spesifikt landområde i staten. På dansk har de w:da:Kongeriget_Danmark som beskriver staten.
- Vi kan lage en løsning for å bruke en kortform, men det blir strengt tatt ikke riktig. En idrettsutøver fra Curaçao konkurrerer for Kongeriket Nederlandene og ikke for Nederland. Selv for en idrettsutøver som bor i Nederland så kan det være feil å oppgi at han konkurrerer for Nederland om vedkommende idrettsorganisasjon faktisk oppgir Kongeriket Nederlandene. Sjekk for eksempel idrettsutøvere fra «Sambandet av tidligere sovjetstater» eller hva det var de kalte seg. — Jeblad 11. sep. 2016 kl. 11:44 (CEST)
- Karibisk Nederland er ikke relevant i sammenhengen, derimot at nederlandsk nasjonalitet, det vil si statsborgerskap, er felles for de fire landene som inngår i Kongeriket Nederlandene. Altså Aruba, Curaçao og Sint Maarten i tillegg til Nederland. Disse har ikke separate statsborgerskap/nasjonalitet.
- Avhengig av hva slags idrett og mesterskap det er snakk om, kan idrettsutøvere konkurrere for et av de fire landene. Aruba stiller f.eks. eget olympisk lag, noe verken Curaçao eller Sint Maarten kan. Tror ikke noen konkurrerer for Kongeriket Nederlandene. – Ordensherre (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 11:52 (CEST)
- Landstilhørighet for en idrettsutøver er vel også noe som i teorien kan variere fra mesterskap til mesterskap. De britiske landene deltar vanligvis hver for seg i internasjonale fotballmesterskap, men ikke i OL. Dessuten har vi jo en norsk statsborger på Kosovos fotballandslag. Han har jo da nødvendigvis flere statsborgerskap, og kan vel i teorien spille for Norge ved en senere anledning. Ters (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 20:30 (CEST)
Noen av de (Sjoerddebruin) involverte diskuterer/svarer i en tråd her på PLbot-førers (Pasleim) diskusjonsside Koninkrijk der Nederlanden (Flow-side lenken er permalenke til diskusjonstråden.) Denne lenkede tråden er nok ikke den første men det involverer hovedpersonene som presser på for endringene. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 20:59 (CEST)
Id på Tungtvann[rediger kilde]
Driver og legger ut bilder fra sommerens festivalen, og trenger litt noen øyne til å identifisere denne personen som stod på scenen med Tungtvann og Tommy Tee. I følge lineup'en fra festivalen skal dette være Poppa-Lars, men begynner å lure når jeg ser han dette intervjuet. Er det samme person?
.jpg)
Toresetre (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 20:53 (CEST)
- Er det ikke «Jan Steigen» (Håvard Jenssen)? Pål N. (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 21:09 (CEST)
- Jo, det er jo. Takker! Toresetre (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 21:35 (CEST)
Nye tagger mapframe og maplink[rediger kilde]
Det kommer nye tagger for mapframe og maplink på alle utgaver av wikipedia. Det kan se ut som om maplink kommer først, antakelig blir den tilgjengelig på torsdag eller fredag. Det er en testside på Map test (la stå). Når funksjonene er tilgjengelige så kan siden slettes. — Jeblad 6. sep. 2016 kl. 00:01 (CEST)
- Da ser det ut som taggen
<maplink>fungerer. En lenke til et enkelt kart kan angis med kartkoordinatet, slik som dette 37°48′5″N 122°23′56″V, så skriver en<maplink zoom=13 longitude=-122.3988 latitude=37.8013 alt="A great museum" />. Hvis en isteden ønsker en tekst, slik som dette museum i San Francisco museum så kan en legge til attributtettextog skrive<maplink text="museum i San Francisco museum" zoom=13 longitude=-122.3988 latitude=37.8013 alt="A great museum" />. - Hvis en trenger ekstra markering i kartet så kan en legge til GeoJson som innhold mellom taggene. Dette blir raskt veldig messy, og det er vel enklest å vise til mw:Help:Extension:Kartographer, selv om siden foreløpig er litt tynn. Et eksempel på et kart med en POI (Point Of Interest) er museum i San Francisco museum
Det er mulig å lenke til kartet i artikkelen ved å lage en lenke #/maplink/2 (en mindre enn hva du normalt ville telle) men lenka brekker om kartet flyttes til et annet sted i teksten.[Nope, vi trenger ekstra leamikk for å få til dette.] — Jeblad 7. sep. 2016 kl. 17:05 (CEST)
- [Kopi fra Tech News: 2016-37]
<maplink>og<mapframe>kan nå bruke geodata fra Open Street Map, så lenge Open Street Map har definert en region og blitt gitt en ID på Wikidata. Du kan bruke dette til å tegne på kartet og legge til informasjon der. [11][12] - Merk at kun taggen
<maplink>fungerer. — Jeblad 13. sep. 2016 kl. 01:58 (CEST)
- [Kopi fra Tech News: 2016-37]
"Fengselsveggnotasjon"[rediger kilde]
Fengselsveggnotasjon har et relevant tema, men tittelen er tvilsom. Noen ideer til om det finnes navn på norsk, eller skal vi sletts skiten? --Mvh Erik d.y. 11. sep. 2016 kl. 18:52 (CEST)
- Tellestreker eller tellemerker tror jeg kanskje er mer riktig TommyG (d^b) 11. sep. 2016 kl. 19:15 (CEST)
- Det kunne blitt en flott artikkel hvis man gjorde litt mer ut av den, slik som det er gjort på WP:engelsk. Nå virker artikkelen bare som en oppsummering av selvfølgeligheter. --TorbjørnS (ʦ) 11. sep. 2016 kl. 19:55 (CEST)
- I «gamle dager», dvs. da jeg begynte å seile til sjøs, så var dette vanlig fremgangsmåte for å telle ulike typer last. Betviler ikke at fanger også har brukt det, men bruken innenfor transport var nok mer vanlig kjent. Med innføring av containere og ulike former dataregistrering så er det vel helt vekk, men det var altså mye brukt i «steinalderen». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 19:57 (CEST)
Tellestreker (fengselsvegg) foreslår jeg. Kan en etablert bruker tre fram og si: "Vennligst si i fra på min brukerside - ikke IPens brukerside - om du husket å ha hørt/lest om tellestreker før (da du så oppslaget på Torget)". Mitt svar kommer til å bli, at akkurat det navnet har jeg helt glemt - trolig fordi mattebøkene i min barndom hadde mange tegninger, og "jeg skjønte tegninga": Når det i teksten sto tellestrek, da tipper jeg at ofte så var det fengselsvegg-tellestreker i selve tegningen. (Godt mulig at fengselsmiljø-referansene ellers, var tonet ned i mattebøkene: Hvis Carl Waldemar Slottsparkeen skal handle i fengselsbutikken og kjøper en tomat og en sånn greie med hvitløk, hvor mye vekslepenger får han igjen med en femtilapp. ) 176.11.103.202 11. sep. 2016 kl. 23:21 (CEST)
- Tror ikke jeg skjønte mye av siste innlegg, men la meg heller minne om en eksisterende artikkel som dekker innholdet: Tellemerke. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. sep. 2016 kl. 13:51 (CEST)
- Som ble opprettet etter at denne diskusjonen startet, formodentlig som et svar på den. TommyG (d^b) 12. sep. 2016 kl. 14:33 (CEST)
- Se også Wikipedia:Sletting/Fengselsveggnotasjon som også ble opprettet etterpå og etter at referanser var kontrollert. Der står hvorfor jeg mener at denne bør slettes.
- -- Som 176.11.103.202 så er det nok mange som kjenner igjen tellestreker fra barneskolen, og husker diverse forskjellige illustrasjoner. Tellestreker ser ut til å være det vanligste i lærebøker for barneskolen, lærerveiledninger inklusive. I mer "voksne" bøker var Tellemerke vanligere. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. sep. 2016 kl. 19:40 (CEST)
- Jeg har nå ihvertfall brukt tellemerker i praksis. Det var som «tallymann», der vi satte en strek for hver papirball fra Hunsfos over rekka! Da var risikoen gått over. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. sep. 2016 kl. 23:59 (CEST)
- Som ble opprettet etter at denne diskusjonen startet, formodentlig som et svar på den. TommyG (d^b) 12. sep. 2016 kl. 14:33 (CEST)
Språkvask[rediger kilde]
Vi har et underprosjekt, Språkvask, som er ganske hendig, men nå ser det ut som skriptet har hengt seg opp. Det var uvirksom i tjue dager i august, men da var det kanskje sommerferie. Er det avhengig av en person som må slå på en bryter, eller går det automatisk? --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. sep. 2016 kl. 13:48 (CEST)
Hoppas att ni vill besöka Bokmessa i Göteborg och träffa svenskspråkiga Wikipedianer mellan den 22 september och 25 september 2016, se Wikipedia:Projekt Bokmässan 2016. Med vänlig hälsning, Allexim (diskusjon) 12. sep. 2016 kl. 21:13 (CEST)
Endring av content model[rediger kilde]
Det kommer en side for endring av content model, Special:ChangeContentModel, som kun admins kan bruke. Hva en content model er beskrives på mw:Manual:ContentHandler, men utfra mekanismene som brukes for å få dette dyret til å fungere. Spesialsiden for endringene beskrives på mw:Help:ChangeContentModel.
Helt ærlig så skjønner jeg ikke hva administratorer skal med denne siden, det er en invitasjon til å skyte seg selv i foten med kanon. Antakelig kan brukere her inne som vet hva en content modell er telles på en hånd, og de færreste av dem er administratorer. Hvis du ikke vet hva en content model er så ikke rør denne siden, hvis du vet hva det er så hold deg likevel langt unna siden. Setter du feil content model så brekker veldig mye, og det er ingen garanti for at siden kan gjenopprettes. — Jeblad 13. sep. 2016 kl. 01:40 (CEST)
Potensialer for interessekonflikt med adminer og subjekter i slettedebatt[rediger kilde]
Er det uryddig at en admin som svarer på en henvendelse på Torget - som kommer fra staben i et kjent konsern, er den samme som lukker en slettediskusjon i det relaterte sakskomplekset. Jeg spør på generelt grunnlag.
Jeg skjønner at det er flere som ikke ser noen problemer. Jeg spør er det noen som ser et potensiale for interessekonflikt.
Bør adminer som er bilforhandlere avslutte slettedebatter om eneimportører av biler?
Bør adminer som er bibliotekarer avslutte slettedebatter om et tema som har en sterk kobling til et av Norges største forlags-konsern? Sju hav (diskusjon) 13. sep. 2016 kl. 11:55 (CEST)
- Potensialer for interessekonflikter kan man finne i det aller meste hvor levende organismer er involvert. Jeg syns dette blir litt stor ståhei. - Soulkeeper (diskusjon) 13. sep. 2016 kl. 12:10 (CEST)
- Både slettedebattene og diskusjonstråden over om samme ble så rotete og uoversiktlige at jeg ville ha følt meg fristet til å fjerne dem og bedt om omstart. Noe gikk nok på at det var lite velvalgt å slettenominere artikkeltittelen med det mest innarbeidede navnet – uansett innhold. Der er nok stort potensiale i slettedebatter – men her skjøt noen over målet. Jeg ser ikke her at ugildhetsvurdering kommer inn. Slikt kan selvsagt bli aktualisert av og til – men denne ble for far-fetched IMO. --Bjørn som tegner (diskusjon) 13. sep. 2016 kl. 12:25 (CEST)
Språktull i mediawiki?[rediger kilde]
Teksten «Récupération des modifications de Wikidata» dukker opp i en boble til høyre, rett ved siden av hjelp-ikonet, når jeg går inn på historikken til en side. Boblen falmer, og avdekker en annen boble der det står «Affichage des modifications de Wikidata». Er det feil i språkoppsettet et sted mon tro? - Soulkeeper (diskusjon) 13. sep. 2016 kl. 12:29 (CEST)
- Synderen er nok den her redigeringen. Sjekk linje 69 og 70 på denne siden. — Jeblad 13. sep. 2016 kl. 12:59 (CEST)
- PEBKAC altså. Takk for oppklaringen. - Soulkeeper (diskusjon) 13. sep. 2016 kl. 13:00 (CEST)
- Kan skje den beste! — Jeblad 13. sep. 2016 kl. 13:25 (CEST)
- PEBKAC altså. Takk for oppklaringen. - Soulkeeper (diskusjon) 13. sep. 2016 kl. 13:00 (CEST)
Rosalind Franklin[rediger kilde]
Engelsk wikipedia bruker et bilde (https://en.wikipedia.org/wiki/File:Rosalind_Franklin.jpg) med en fair use. Hvordan er det egentlig med disse bildene som er beskyttet? Har de noen sjans her på norsk wikipedia? --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 13:44 (CEST)
- Fair use finnes ikke i norsk lovverk, så nei. Ingen fair use lov her.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. aug. 2016 kl. 13:46 (CEST)
- Dette bildet (http://www.geograph.org.uk/photo/3258777) virker som det er merket for gjenbruk. Skal vi så bare laste det opp på commons?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 13:51 (CEST)
- Ser ut som CC BY-SA 2.0, det skal gå fint.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. aug. 2016 kl. 13:52 (CEST)
- Dette bildet (http://www.geograph.org.uk/photo/3258777) virker som det er merket for gjenbruk. Skal vi så bare laste det opp på commons?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 13:51 (CEST)
Det er ellers et ganske spesielt tilfelle, at det ikke er et annet bilde tilgjengelig av Rosalind Franklin. Tysk wikipedia bruker ikke infoboks for denne, antagelig av denne ene grunn. Hva er dette for noe?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 13:58 (CEST)
Jeg har lastet opp det ene bildet jeg fant som var gitt en lisens (CC BY-SA 2.0) og bearbeidet det røft. Ved nærmere undersøkelse finner jeg at bildet kommer fra NPG http://www.npg.org.uk/collections/search/portrait/mw62981/Rosalind-Elsie-Franklin , og jeg har fått en creative commons lisens for å bruke det orginale bildet. Men lisensen jeg har fått for [det orginale bildet] er (CC BY-NC-ND 3.0) , som ikke er støttet på commons. Det er mye mulig den lisensen har kobling til en konflikt som er omtalt på National Portrait Gallery and Wikimedia Foundation copyright dispute (engelsk artikkel). Dermed står jeg her da. Hvilke retningslinjer skal følges for dette? Det er kanskje en ganske følsom sak.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 16:35 (CEST)
- Beklager - dette bildet er neppe et fritt bilde. Jeg ser på den siden du lenket til at det er vist sammen med det berømte foto 51. Dette finnes ikke på Commons, og hadde det vært fritt hadde det garantert ligget på Commons. Så den lisensen du baserte deg på der kan vi ikke stole på. Bilde av ham selv som han presenterer seg med forteller meg at han ikke er gammel nok til å ha tatt bildet selv heller. Din undersøkelse viser noe tilsvarende, selv om museers lisenser ikke nødvendigvis alltid er helt korrekte de heller. Jeg tror det lureste du kan gjøre er å legge på en anmodning om å få bildet slettet ettersom du selv ser du har mistolket lisensieringen. Haros (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 17:46 (CEST)
- Jeg ser det er godt ment det du sier, men jeg kan ikke si om du har forstått opphavsrett, som er det jeg først og fremst spør om. Jeg kan selv finne ut av at jeg burde slette bildet. Men jeg ønker å forstå denne saken. Jeg vet ikke alt om opphavsrett. Bildet er et bilde av et bilde av et bilde. Kort fortalt, en digital repro. Det er gitt en lisens på reproduksjonen. Aller mest sannsynelig så er den collage som er avbildet (http://www.geograph.org.uk/photo/3258777) basert på en lignende lisens som den jeg fikk sammen med en annen repro http://www.npg.org.uk/collections/search/portrait/mw62981/Rosalind-Elsie-Franklin, som begge er basert på en eldre orginal utgave av bildet. Men dette er fotografi i en samling med bilder som NPG (National Portrait Gallery) har fått i gave. Og det er samlingens digitale del som er gjort tilgjengelig. Altså en digitalisering i NPGs regi. Jeg leser her (National Portrait Gallery and Wikimedia Foundation copyright dispute (engelsk artikkel)) at det er kommet en enighet, og at wikipedias bruk av bildene fikk grønt lys. Det er bare det at den lisensen jeg fikk da jeg lastet ned en lavoppløselig kopi er [for det orginale bildet] (CC BY-NC-ND 3.0)--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 18:14 (CEST)
- Hvis du trenger forklaring på alle detaljene omkring de bildene som tillates på Commons finnes det meget detaljerte forklaringer der. Hvis du skal laste opp et slikt bilde må du klare påvise at det er ok å bruke den lisensen du påstår. Om det er en repro er nok så, men dette er et bilde hvor opphavsretten til det originale bildet nok fortsatt ikke har gått ut. (Jeg vet nok om dette til å kunne si at det ikke alltid er like lett å si slikt sikkert. Er det et maleri/foto? Er maleren/fotografen død (for mer enn 70/95 år siden)? Hvor der bildet fra? osv. Se på commons for detaljer.) Da faller det med reproduksjon bort. Saken mellom NPG og WMF husker jeg bare fra hukommelsen, og uten at jeg leser om igjen detaljene tror jeg det er like greit om du leser artikkelen du har funnet. Haros (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 18:48 (CEST)
- Påstanden til @Haros: om at han vet nok til ikke å vite noen ting virker som en parafrase av Yoda . --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 13:19 (CEST)
- Det er mulig denne Yoda er/var fornuftig nok til å ha sagt noe lignende. Det kjenner jeg imidlertid ikke til. Beklager. Forøvrig, hvis du lykkes med å få ett eller flere av disse akseptert på Commons er det glimrende, men du må nok dessverre argumentere bedre enn du har gjort her. Det sammensatte kan kanskje bli akseptert med de to andre pga. De minimis-regelen selv om de to ikke blir det. Haros (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 20:50 (CEST)
- Påstanden til @Haros: om at han vet nok til ikke å vite noen ting virker som en parafrase av Yoda
- Hvis du trenger forklaring på alle detaljene omkring de bildene som tillates på Commons finnes det meget detaljerte forklaringer der. Hvis du skal laste opp et slikt bilde må du klare påvise at det er ok å bruke den lisensen du påstår. Om det er en repro er nok så, men dette er et bilde hvor opphavsretten til det originale bildet nok fortsatt ikke har gått ut. (Jeg vet nok om dette til å kunne si at det ikke alltid er like lett å si slikt sikkert. Er det et maleri/foto? Er maleren/fotografen død (for mer enn 70/95 år siden)? Hvor der bildet fra? osv. Se på commons for detaljer.) Da faller det med reproduksjon bort. Saken mellom NPG og WMF husker jeg bare fra hukommelsen, og uten at jeg leser om igjen detaljene tror jeg det er like greit om du leser artikkelen du har funnet. Haros (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 18:48 (CEST)
- Jeg ser det er godt ment det du sier, men jeg kan ikke si om du har forstått opphavsrett, som er det jeg først og fremst spør om. Jeg kan selv finne ut av at jeg burde slette bildet. Men jeg ønker å forstå denne saken. Jeg vet ikke alt om opphavsrett. Bildet er et bilde av et bilde av et bilde. Kort fortalt, en digital repro. Det er gitt en lisens på reproduksjonen. Aller mest sannsynelig så er den collage som er avbildet (http://www.geograph.org.uk/photo/3258777) basert på en lignende lisens som den jeg fikk sammen med en annen repro http://www.npg.org.uk/collections/search/portrait/mw62981/Rosalind-Elsie-Franklin, som begge er basert på en eldre orginal utgave av bildet. Men dette er fotografi i en samling med bilder som NPG (National Portrait Gallery) har fått i gave. Og det er samlingens digitale del som er gjort tilgjengelig. Altså en digitalisering i NPGs regi. Jeg leser her (National Portrait Gallery and Wikimedia Foundation copyright dispute (engelsk artikkel)) at det er kommet en enighet, og at wikipedias bruk av bildene fikk grønt lys. Det er bare det at den lisensen jeg fikk da jeg lastet ned en lavoppløselig kopi er [for det orginale bildet] (CC BY-NC-ND 3.0)--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 18:14 (CEST)
Photograph 51[rediger kilde]
Når det gjelder den delen av denne diskusjonen som går på bildet Photograph 51, så er det aller mest sannsynelig gitt en tillatelse av King's College London om å bruke en repro av dette bildet, som ble tatt i 1952 en gang i mai av Franklin og Gosling, til den collage som er trykt på plansjen, fordi det skulle lages en plansje til offentlig visning i London. Det ser nemlig ut til at de er kreditert for det bildet. Bildet gjenbrukes mye over det hele vide internett, og det er uklart om King's College Londons arkiv har noen inntekt fra bruken av det bilde de sitter på den orginale filmen til. Wellcome library, på sin side, viser frem noen [bilder] som de opplyser er lisensiert for bruk i bibliotek fra CSHL(Cold Spring Harbor Laboratory Archives and Genentech Center for the History of Molecular Biology and Biotechnology NY, USA) . Dette er kopier som helt sikkert James Watson tok med seg til USA iom. at han har hatt en stilling på Cold Spring Harbor Laboratory (engelsk artikkel). Wellcom library viser også frem en annen utgave av [photo 51] , og den utgaven av bildet ser ut til å være lisensiert med (CC BY 4.0).--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 22:10 (CEST)
Diskusjon på commons[rediger kilde]
Jeg har fått flere lisenser, og oppdaget mer om prosjektet som ligger bak bildene. Men bildene er nominert for sletting på commons.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 03:15 (CEST)
- At det kom slettenominasjon er eksakt det jeg ventet, og nå må du skaffe bevis for at bildene er frie. Dvs. at fotografen av bildet av henne har vært død i 70 år eller at han/hun eller annen rettighetshaver (som må kunne påvises å være dette) har sluppet det under fri lisens. Tilsvarende for de andre. Hvis ikke det er mulig vil de bli slettet. På Commons er det viktigere at rettighetene er fullstendig avklart enn hvor viktig/nyttig bildet er. Haros (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 09:38 (CEST)
- Det virker som @Haros: vil ta det til sin inntekt at bildene er nominert. For meg er det likegyldig om bildene skal slettes fra commons eller ikke. Det er en prosess for å avsløre hva som ligger i lisensen tildelt bildene. Det er få argumenter i diskusjonen, og mest en avklaring av hvordan den som nominerer resonnerer. Jeg skal ikke annet enn legge frem det jeg har funnet--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 21:05 (CEST)
- Beklager å skuffe deg, det var ikke ment som skadefryd. Men jeg tror jeg avslutter mitt forsøk på å hjelpe deg, det var ikke spesielt vellykket. Lykke til på Commons. Haros (diskusjon) 4. sep. 2016 kl. 18:58 (CEST)
- Det virker som @Haros: vil ta det til sin inntekt at bildene er nominert. For meg er det likegyldig om bildene skal slettes fra commons eller ikke. Det er en prosess for å avsløre hva som ligger i lisensen tildelt bildene. Det er få argumenter i diskusjonen, og mest en avklaring av hvordan den som nominerer resonnerer. Jeg skal ikke annet enn legge frem det jeg har funnet--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 21:05 (CEST)
- @Mysteriumen: Bilder må påføres riktig lisens, og grunnlaget for lisensen må dokumenteres. Haros er svært aktiv på Commons, og er opphavsmann for svært mange og gode bilder. Det han sier om CC-by-sa-nc-nd er helt korrekt, dette er en lisens som er for restriktiv for bruk på Commons. Når han sier «dette bildet er neppe et fritt bilde» så er det nettopp det som kommer til uttrykk i slettenominasjonen. — Jeblad 4. sep. 2016 kl. 21:47 (CEST)
- Det var ikke behov for saksopplysning fra Jeblad her. Oversikt over saken er noe Jeblad ikke har, men antar kan skissere på generelt grunnlag. Hverken Jeblad eller Haros har oversikt over det som gikk for seg, men begge hevder å ha ekspertise og allvitenhet.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 21:50 (CEST)
RevisionSlider[rediger kilde]
På torsdag-fredag kommer revision slider. (Det sies i dag, men nowiki har utrulling senere i uka.) Dette er et tillegg som endrer utlegget på historikksiden slik at det blir noe enklere å finne en spesifikk differanse mellom revisjoner. Det er nokså mye informasjon som plasseres i figuren som representerer historikken. Jeg synes den er litt lite intuitiv, men prøv den ut – det er nok en vanesak. — Jeblad 13. sep. 2016 kl. 12:10 (CEST)
- Vil denne implenteringen med revisionslider gjøre det enklere å få det mere riktig enn det ble gjort her i dette tilfellet ? med sletting av revisjoner. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 02:05 (CEST)
Kan informere om at dette nå er rullet ut her. Kom i går kveld, og kan aktiveres på Beta-innstillinger-siden. --Tarjeimo (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 14:49 (CEST)
- Muligens er det endret hvordan utrulling blir gjort, men det som har vært vanlig er at utrulling skjer sent på torsdag eller tidlig på natten til fredag. Ta det som en hyggelig overraskelse om utrulling skjer tidligere i uka.
- @Migrant: Dette tillegget vil nok ikke gjøre noe med problemene som oppstår ved revisjonssletting. — Jeblad 14. sep. 2016 kl. 15:22 (CEST)
Infoboks firma evt forlag - wikidata[rediger kilde]
Er det en infoboks for firma/organisasjon f.eks. forlag som henter nøkkelopplysninger fra wikidata. Blant annet fordi jeg akkurat opprettet Pergamon Press --Mvh Erik d.y. 13. sep. 2016 kl. 17:24 (CEST)
- Ganske sikker på at ingen slike infobokser er koblet til Wikidata, så her må du nok leve uten eller hoppe ut på dypt vann :/ --Telaneo (Diskusjonsside) 13. sep. 2016 kl. 22:44 (CEST)
- Okeydokey. Da bruker jeg vanlig firmaboks. --Mvh Erik d.y. 14. sep. 2016 kl. 10:09 (CEST)
- @Erik den yngre: Jeg startet jobb med en slik infoboks, men jeg har satt det på pause en liten stund. Du kan markere en intensjon om å bruke wikidata ved eksplisitt å hente data via wikidata i infoboksen. Se eksempel i artikkelen VESO Apotek. Men når du gjør dette må du samtidig oppdatere de aktuelle feltene på wikidata.org.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 19:34 (CEST)
- Okeydokey. Da bruker jeg vanlig firmaboks. --Mvh Erik d.y. 14. sep. 2016 kl. 10:09 (CEST)
Finne tall på antall kinobesøk for filmer[rediger kilde]
Er det noen som kjenner til om, og hvor, man kan finne lister over besøkstall på norske kinoer rundt 1989/1990, noe ala Filmwebs? Jeg ønsker å finne besøkstall for Landstrykere, men avisartiklene jeg har gått igjennom gir bare tall for fra et enkelt sted (for eksempel i Tromsø eller på Svalbard). --TorbjørnS (ʦ) 14. sep. 2016 kl. 19:57 (CEST)
- Norsk filminstitutt samler inn kinobesøksstatistikk. Det innrapporteres til Lumiere-databasen. H@r@ld (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 22:25 (CEST)
- Takk for tips, men akkurat den filmen finner jeg ikke i databasen. --TorbjørnS (ʦ) 14. sep. 2016 kl. 22:48 (CEST)
Artikler fra historisk tidsskrift (1975) og Tidsskrift for teologi og kirke (1980)[rediger kilde]
I forbindelse med en pågående utvidelse av Grimkjell er jeg på jakt etter et par artikler som mitt lokale UB ikke kunne hjelpe meg med (sånn med en gang i alle fall, #utålmodig). Det dreier seg om
- Johnsen, Arne Odd: «Om Misjonskongen Grimkellus», HT 54 (1975) s22-34
- Birkeli, Fridtjov: «Biskop Grimkjell og Hellig-Olav» TTK 51 (1980), s109-130,207-223
Om noen har tilgang til disse og kunne delt dem med meg ville jeg være svært takknemlig. Epost Finnrindwiki at gmail.com. Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 13. sep. 2016 kl. 18:49 (CEST)
- Sjekket via UBOslo. Begge tidsskriftene ligger tilgjengelige i Idunn.no, men er ikke elektronifisert lenger tilbake enn 2002. Dvs du må få tak i en kopi fra noen som har tilgang på papirutgavene. Johnsen er elektronisk lesbar hos Nasjonalbiblioteket på Solli plass (Oslo), dessverre ikke for alle norske ip-adresser. TTK så ikke ut til å være skannet hos NB. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. sep. 2016 kl. 22:17 (CEST)
- Takk for at du sjekket dette. Får med tid og stunder Johnsen til mitt lokale bibliotek (de hadde ikke akkurat det HT i magasinet, så måtte bestille). Kanskje vel optimistisk å håpe at noen wikipedianere har akkurat disse i hylla, tilgang på skanner og tid til å skanne/maile :) Finn Rindahl (diskusjon) 13. sep. 2016 kl. 22:43 (CEST)
- Mangler du fortsatt disse, Finnrind? Jeg kan antagelig skaffe, hvis du fortsatt trenger dem. Kjersti L. (diskusjon) 15. sep. 2016 kl. 09:30 (CEST)
- Jeg er på saken! Det ordner seg NU. Kjersti L. (diskusjon) 15. sep. 2016 kl. 11:33 (CEST)
- Brilliant! Tusen takk. Finn Rindahl (diskusjon) 15. sep. 2016 kl. 11:38 (CEST)
- Jeg er på saken! Det ordner seg NU. Kjersti L. (diskusjon) 15. sep. 2016 kl. 11:33 (CEST)
- Mangler du fortsatt disse, Finnrind? Jeg kan antagelig skaffe, hvis du fortsatt trenger dem. Kjersti L. (diskusjon) 15. sep. 2016 kl. 09:30 (CEST)
- Takk for at du sjekket dette. Får med tid og stunder Johnsen til mitt lokale bibliotek (de hadde ikke akkurat det HT i magasinet, så måtte bestille). Kanskje vel optimistisk å håpe at noen wikipedianere har akkurat disse i hylla, tilgang på skanner og tid til å skanne/maile :) Finn Rindahl (diskusjon) 13. sep. 2016 kl. 22:43 (CEST)
- Sjekket via UBOslo. Begge tidsskriftene ligger tilgjengelige i Idunn.no, men er ikke elektronifisert lenger tilbake enn 2002. Dvs du må få tak i en kopi fra noen som har tilgang på papirutgavene. Johnsen er elektronisk lesbar hos Nasjonalbiblioteket på Solli plass (Oslo), dessverre ikke for alle norske ip-adresser. TTK så ikke ut til å være skannet hos NB. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. sep. 2016 kl. 22:17 (CEST)
Upatruljerte endringer - en påminnelse[rediger kilde]
Jeg sjekket tilfeldigvis siste upatruljerte endringer. Oppfølgingen ser ut til å ha gått bra fram til månedsskiftet – men der er skjedd en endring. Håper noen av våre sports-, pop, og annet-interesserte patruljører kan ta listen her for seg. Jeg tror der er litt referansebehov å markere noen steder. --Bjørn som tegner (diskusjon) 15. sep. 2016 kl. 10:36 (CEST)
- Tatt alle fra gårsdagen utenom Automatic Terminal Information Service. Denne overlater jeg til noen andre. Begynner nå på 13. september.--Telaneo (Diskusjonsside) 15. sep. 2016 kl. 12:43 (CEST)
- Vi er nå på under 50 upatruljerte igjen. Ligger igjen et par fra før 13. som jeg ikke tar. Snart ferdig med det jeg klarer fra 13.--Telaneo (Diskusjonsside) 15. sep. 2016 kl. 14:19 (CEST)
- Done. Det som er igjen er jeg usikker nok på at jeg ikke patruljerer det.--Telaneo (Diskusjonsside) 15. sep. 2016 kl. 14:24 (CEST)
- Vi er nå på under 50 upatruljerte igjen. Ligger igjen et par fra før 13. som jeg ikke tar. Snart ferdig med det jeg klarer fra 13.--Telaneo (Diskusjonsside) 15. sep. 2016 kl. 14:19 (CEST)
- Vil minne om at det fins et Wikipedia:Patruljeringsforum (som for øvrig ble opprettet etter Bjørn som tegner sitt ønske). Nording 15. sep. 2016 kl. 14:34 (CEST)
- Korrekt, men vel mere tenkt som et sted å drøfte eventuelle problemer av annet slag. Men takk for påminnelsen, Nording. - og stor takk til Bruker:Telaneo for rask respons. Skikkelig vei i vellinga. Der er fortsatt litt igjen som heller ikke jeg føler at jeg tør ta i. Eldste nå er 12 dager gammel: Avatar: Legenden om Aang. --Bjørn som tegner (diskusjon) 15. sep. 2016 kl. 14:44 (CEST)
Hjelp til fletting[rediger kilde]
Jeg opprettet Mohamed Alhammadi i dag, men denne utøveren finnes under artikkelen Mohamed Hammadi. Både IPC-profilen og Rio 2016-profilen bruker navnet Alhammadi, så jeg antar dette er korrekt, selv om en-wiki bruker en:Mohamed Hammadi. Kan noen hjelpe meg å flette de to norske? Ssu (diskusjon) 15. sep. 2016 kl. 15:15 (CEST)
- Gjort Satte tilbake til den største versjonen, du kan jo se over og se om det trengs noe oppdatering. Jon Harald Søby (diskusjon) 15. sep. 2016 kl. 15:23 (CEST)
- Takktakk. Mistet noe, men fant det igjen i historikken. Ssu (diskusjon) 15. sep. 2016 kl. 17:31 (CEST)
Redigeringskurs på UiO i morgen 12-15[rediger kilde]
Hei! Hvis dere ser masse aktivitet fra nye brukere i morgen i perioden 12-15 er det altså fordi vi har nok et redigeringskurs for studenter på historieformidlingsemnet på UiO! Håper dere tar godt imot dem! --Jorid Martinsen (WMNO) (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 16:20 (CEST)
- Lykke til! Jeg er tilgjengelig i den perioden (stort sett) :D --Tarjeimo (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 16:40 (CEST)
- Jeg håper at wikipedia har bedt om at nevnte deltakerne bruker "mal:Arbeid pågår", på hver artikkel som de begynner å redigere på.
- Jeg tviler på at deltakerne kommer til å angre på at de bruker malen konsekvent, under seansens forløp.
- A propos, deltakerne tipses om mitt syn: Det er bedre å sette inn en halvferdig referanse, eller en quick-and-dirty referanse enn ingen referanse; Hvis man har skikkelig dårlig tid når man avslutter, så pleier vel slike referanser å foretrekkes framfor tekst uten noensomhelst referanse. Sju hav (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 20:57 (CEST)
- Jeg håper at wikipedia har bedt om at nevnte deltakerne bruker "mal:Arbeid pågår", på hver artikkel som de begynner å redigere på.
- Ser ut som godsaker det folket har kommet med så langt! Keep going!--Telaneo (Diskusjonsside) 15. sep. 2016 kl. 14:06 (CEST)
- Det var veldig morsomt å stikke innom kurset! Klapp, klapp, for flinke Jorid Martinsen og Aasapaaske! — Jeblad 15. sep. 2016 kl. 22:56 (CEST)
- Takk! Det var veldig trivelig og nyttig at du tok turen innom Jeblad, og alt i alt synes jeg disse UiO-kursene er skikkelig kjekke! --Jorid Martinsen (WMNO) (diskusjon) 16. sep. 2016 kl. 11:38 (CEST)
UK Bot[rediger kilde]
Har UK Bot fått forstoppelse? -- Vinguru (diskusjon) 16. sep. 2016 kl. 12:09 (CEST)
- @Vinguru: og @Erik den yngre: - som har etterlyst boten lenger ned. Som det fremgår av konkurransesiden for Ukens konkurranse oppdateres den ved hjelp av UKBot og det er @Danmichaelo:. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 16. sep. 2016 kl. 19:30 (CEST)
Hybris, hovmod og illustrasjon[rediger kilde]
Kom over artikkel om hybris og da den mangler illustrasjon forsøkte jeg å finne en passende. Tilsvarende artikler på engelsk- og tyskspråklig Wikipedia har illustrasjoner som enten synes lite relevant for dagens lesere (engelsk) eller som jeg ikke forstår (tysk).
I tillegg er det forholdet hybris og hovmod. Er det kun to ord for samme fenomen, om ikke, hva skiller de to? Artiklene har internlenker til hverandre, men om de er ulike navn på samme fenomen, eller to ulike fenomen, så bør det utdypes/avgrenses. Jeg tillater meg i legge en melding om det her da jeg har dårlig erfaring med å legge melding om slik på mindre besøkte artiklers diskusjonssider. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. sep. 2016 kl. 15:03 (CEST)
- Godt spørsmål. Jeg vil nok si at det er to ulike begreper, som fenomener er de nok beslektet med hverandre, muligens at vi må få hjelp av psykologisk litteratur/fagfolk for å si presist det er identiske eller bare beslektet. Selv tror jeg ikke det er identiske fenomen. Hovmod (eller arroganse) er en holdning overfor andre mennesker, en oppfatning av å være bedre eller mer verdt. Mens hubris er overdreven tro på egen dyktighet eller hva man er i stand til å få til, manglende realitetsorientering, beslektet med det Greenspan kalte «Irrational exuberance» i aksjemarkedet.--Mvh Erik d.y. 16. sep. 2016 kl. 18:56 (CEST)
Dublett[rediger kilde]
Jeg er kommet i skade for å opprette artikkelen Flåsjön (Strömsund), uten å være klar over at Flåsjön (Strömsund kommune) allerede fantes. Det er vel ikke god kutyme. Synes likevel at den nye er noe bedre. Hvis ingen protesterer, vil jeg nominere den korteste for sletting om noen dager. Hebue (diskusjon) 16. sep. 2016 kl. 15:52 (CEST)
- Flettet sidene med historikk til Flåsjön (Strömsund). Si fra om det heller bør ligge på den andre formen. --- Løken (diskusjon) 16. sep. 2016 kl. 15:58 (CEST)
- God løsning, med historikk intakt. Takker. Hebue (diskusjon) 16. sep. 2016 kl. 21:07 (CEST)
Slaget om Narvik, lenke fra VG[rediger kilde]
I dag er det en artikkel i VG] om slaget ved Narvik, der er det er en godt synlig lenke til vår artikkel om emnet. Det var jo hyggelig, god innsats av blant annet Erik den yngre, Annelingua, H@r@ld, Wolfmann, M14, KEN, Edorfbir og Profoss.
Med noe innsats så kan den bli kandidat for anbefalt artikkel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. sep. 2016 kl. 18:00 (CEST)
- Takk for det. Ja, dette er viktig tema, så her bør vi ha ambisjoner om en enda bedre artikkel. --Mvh Erik d.y. 16. sep. 2016 kl. 18:47 (CEST)
- Takk for at du delte lenken, Ulf! Min innsats til artikkelen har vært beskjeden, jeg har bare tilføyd innholdet om "Minnesmerker". Men spesielt i Frankrike har slaget om Narvik i alle år hatt en sentral posisjon i "deres" krigshistorie; jeg gikk nå inn på den franske WP-artikkelen som er laaaaang, om enn dårlig kildebelagt og upresis. Den kan kanskje likevel være til inspirasjon for videre bearbeiding av vår norske artikkel? Annelingua Annelingua (diskusjon) 16. sep. 2016 kl. 19:07 (CEST)
Flere ord koblet sammen i bindestreker ?[rediger kilde]
Jeg lurer på om det er gramatisk riktig å koble mere enn 2 ord sammen med bindestrek (f.eks. Reality-TV-serie)? Jeg trodde dette bare kunne gjøres med to ord, men har aldri vært sikker (bare antatt).--Ezzex (diskusjon) 7. sep. 2016 kl. 17:36 (CEST)
- Det kommer an på det en vil fortelle med setningen: Her skriver korrekturavdelingen om Bindestrek mellom alle ledd , og her skriver kunnskapsforlaget om Ved sammensetninger av flere ledd bruker vi ofte bindestrek mellom alle leddene--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 7. sep. 2016 kl. 17:47 (CEST)
- Hovedregelen på norsk er at sammensatte ord (hovedsak substantiv) er sammensatt uten bindestrek, altså at delene settes helt sammen (i motsetning til engelsk dere dette er et salig kaos). Bindestrek er et unntak og brukes i noen tilfeller, se linker fra Mysteriumen ovenfor. "Reality-TV" er ett ord (ett begrep) og utvides eller spesifiseres dette som "serie" mener jeg bestemt det må bli bindestrek mellom alle tre delene (det heter vel "TV-serie)". Alternativet er å sløyfe bindestrek og lage mellomrom, det blir iallefall feil etter hovedregelen. Mvh Erik d.y. 8. sep. 2016 kl. 17:22 (CEST)
- Bruker:Ezzex: Svaret på det du lurer på er ja, det er riktig i eksemplet du nevner. Finn-Erik Vinje bruker eksemplene lokal-tv-program og lokal-TV-program som likeverdige og korrekte alternativer i Skriveregler, niende utgave, 2009. Dessuten nevnes n.-gradslikning og n-te-gradslikning. Legg derimot merke til at e-postadresse skrives med én bindestrek. Iceblock (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 22:51 (CEST) (Redigert av Iceblock (diskusjon) 17. sep. 2016 kl. 22:59 (CEST))
Ukens konkurranse - botpause?[rediger kilde]
Det ser ut til å bli fotofinish på ukens konkurranse, men nå har visst UKbot tatt en pause. Anybody? --Mvh Erik d.y. 16. sep. 2016 kl. 18:46 (CEST)
- Dyttet i gang igjen. – Danmichaelo (δ) 17. sep. 2016 kl. 00:46 (CEST)
- Ay, da var Vinguru et hestehode foran ;) --Mvh Erik d.y. 17. sep. 2016 kl. 12:25 (CEST)
Religiøse saker på forsida: balansering av emner[rediger kilde]
I dag skriver wikipedias forside at "Moder Teresa helligkåres av pave Frans".
Dette er i stor grad en religiøs sak, slik jeg ser det.
Jeg foreslår at religiøse saker på forsida bør være representativ for "verdens religioner": Ett eksempel på noe som ikke hadde vært akseptabelt:
Hvis 99 prosent av religiøse saker på forsida dreide som om Luthersk kristendom.
Er det noen som har mistanker om hvilke verdensreligioner har vært underrepresentert (eller ikke representert) på forsida?
Å være underrepresentert på forsida kan bety forskjellige ting: Hvis det var slik at det var en religiøs sak om hinduisme det siste året, mens det var tre år siden det var en sak om Smiths Venner - da er det ikke opplagt for meg at man kan si at Smiths Venner har vært underrepresentert på wikipedia.
Kan wikipedia starte en arbeidsside eller noe sånt, for eksempel "Kronologisk liste over religiøse saker som har vært publisert på wikipedias forside" (med siste saker øverst) ?
Oppsummeringen der, om dagens religiøse sak på forsida, kunne for eksempel vært : "katolisisme, "nonneorden ...". 176.11.109.88 17. sep. 2016 kl. 09:16 (CEST)
Hijab-sakene[rediger kilde]
Hijab-saken bør være en pekerside. Det fins minst to slike saker bare i Norge. Saken [13] er notabel til tross for at det kun er avsagt dom i første rettsinstans. Hva bør artikkelen hete? Er det noen som grunngi sitt syn på hvorfor saken eventuelt ikke oppfattes som notabelt. Allerede har NRK kommet med et satirisk spark til saken, via Satiriks på NRK på nett. 176.11.24.141 14. sep. 2016 kl. 11:59 (CEST)
Hijab-saken på Bryne kan være et navn å vurdere [14].
En tidligere «hijab-sak» gjaldt om kvinnelige politibetjenter i Norge skulle få utøve sitt yrke i hijab, hvis enkeltindividet ønsket det.
Merk at det i 2016 kanskje har vært notable Hijab-saker i andre land, så "Hijab-saken (2016)" er kanskje ikke et godt nok navn. 176.11.112.152 14. sep. 2016 kl. 15:10 (CEST)
- Det finnes en side Striden rundt bruk av hijab i det norske politiet, men jeg har vondt for å se at dette hører hjemme i et leksikon. — Jeblad 14. sep. 2016 kl. 15:27 (CEST)
- Det holder vel å nevne det i en generell artikkel om forskjellsbehandling. Slike artikler om bestemte saker har også en tendens til å tape seg over tid. Om det blir flere tilsvarende saker så kan det også dekkes under den generelle artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 15:53 (CEST)
- Jeg hadde en hijab-sak som jurist på 90-tallet. Det finnes et utall av dem og andre diskrimineringssaker. I en artikkel om forskjellsbehandling burde man nok se hen til Menneskerettighetsdomstolens praksis. Saken i Bryne er - ennå - ikke så viktig. --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 16:30 (CEST)
Jeg tror at Hijab-saken på Bryne såvidt allerede er notabel nok og inklusjonsverdig. (Hvor grensene går for at saker kan anses som en såkalt "så viktig [sak]" er usikkert. Det kan til og med hende at en sak kan være notabel og inklusjonsverdig uten å være viktig.)
En politiker som ikke er helt på nivå med statsministre, har kommet med en uttalelse som såvidt synes notabel og inklusjonsverdig (i nevnte artikkel), etter mitt syn.
Nå som det er avklart at minst en etablert bruker ikke kan se at saken er "så viktig" [foreløpig, red.anm.],
da tror jeg det er like greit å få avklart om emnet er notabelt: Hijab-saken på Bryne.
Er det slik at en kort og nøytral stubb om saken kan forsvares (eller er det uforsvarlig)?
Jeg må kikke litt nærmere på referansene før jeg kan argumentere nærmere.
Hvis det er slik at mange googler etter informasjon om en rettssak som en ikke forstår, da kan man kanskje si at wikipedia mister relevans for en stor del (av de mange som allerede er nevnt).
Men de viktigste spørsmålene her i tråden, tror jeg bør være: Notabilitet nok? Inklusjonsverdig? Mvh 176.11.27.85 14. sep. 2016 kl. 21:28 (CEST)
- Lenke til NRK Satiriks' satire. Jeg har ikke sett at notable kilder har notabel dekning av satiren. 176.11.27.85 14. sep. 2016 kl. 21:49 (CEST)
- I artikkelen Hijab vil det være plass for et avsnitt om Hijab i Norge. Den vil kunne ha generell info og også kort referere de spesifikke sakene som så langt er kommet opp - og eventuelle nye. Det viktige er begrensningene. Akkurat nå har frisørsaken vært stor og har fått tabloide dimensjoner. I evighetens perspektiv er den en petitesse, antar jeg og satiren er helt uinteressant i den sammenhengen. Det bør W speile. 91 (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 21:53 (CEST)
- En annen måte å se ting på: Rettssaken har vunnet en reality konkurranse i år - delt førsteplass for rettssaker i Norge som folk fleste er opptatt av og diskutabelt delt førsteplass mht medieomtale for nevnt type rettssaker.
- Nå er det bare å høste referansene, og lage en kort og nøytral stubb.
- For øvrig foretrekker jeg navnet Hijab-saken på Bryne framfor "Frisør-saken]]". Kanskje det er på tide å telle opp google treff: [Den aktuelle] "Hijab-saken" og "Frisørsaken".
- Hvis det er slik at en sak har fått "tabloide dimensjoner", så er ikke det i seg sjøl en grunn til å underslå eventuell "såvidt notabilitet" eller inklusjonsverdighet.
- Som en motvekt til et av dine forslag: Jeg foreslår at når en eventuell stubb om nevnte hijab-sak er ferdig, da kan man lenke til artikkelen fra Hijab-artikkelen.
- Når jeg evt. blir bedt om å finne referanser på ting som jeg hevder her, så vær obs på at du nok kommer til å bli bedt om å finne referanse på din malende frase, «evighetens perspektiv er den en petitesse» (en frase som diskutabelt også kan nyttes til å rakke ned på alt og alle som har med wikipedia å gjøre). 176.11.101.8 14. sep. 2016 kl. 22:55 (CEST)
- En annen måte å se ting på: Rettssaken har vunnet en reality konkurranse i år - delt førsteplass for rettssaker i Norge som folk fleste er opptatt av og diskutabelt delt førsteplass mht medieomtale for nevnt type rettssaker.
- Anående bruk av «red.anm.» eller redaksjonens anmerkning, så har ikke Wikipedia noen ordnet redaksjon og heller ingen forhåndssensur. IP-ene må gjerne diskutere hijab alt de lyster, men ikke tillegg noen av brukerne (eller seg selv) mer tyngde enn de faktisk har. — Jeblad 15. sep. 2016 kl. 00:01 (CEST)
Hva er de notable kildene, og finnes der notable påstander?[rediger kilde]
Aftenposten var ikke ferdig med saken per 15. september («Frisørsaken: Usaklighetens martyr»), til tross for at dom har fallt i lavere rettsinstans.176.11.164.164 17. sep. 2016 kl. 22:20 (CEST)
- Solveig Aareskjold i egen spalte i Klassekampen den 17. september, «Både den hijabkledde og den lesbiske er verna av lova. Frisøren på Bryne» (artikkel). 176.11.164.164 17. sep. 2016 kl. 22:41 (CEST)
- «Usaklighetens martyr»[15] (17. september) 176.11.109.186 18. sep. 2016 kl. 09:06 (CEST)
Gyldendal ASA (morselskap) vs Gyldendal Norsk Forlag[rediger kilde]
Hei,
Vi i Gyldendal ASA har behov for hjelp til å endre en feil på Wikipedia eller fjerne en "fletting" som gjør at feilen oppstår.
1. januar 2016 tiltrådte nye konsernsjef i Gyldendal ASA. Hvis man søker på konsernsjef John Tørres Thuv står det ganske riktig at han er konsernsjef for Gyldendal ASA. Når man trykker på denne lenken Gyldendal ASA oppstår feilen, man havner da på siden Gyldendal (norsk forlag). Overskriften på denne siden bør være Gyldendal ASA.
Gyldendal Norsk Forlag er et av flere datterselskaper. Gyldendal Norsk Forlag har allerede en egen side og slik jeg ser den er den riktig.
Kan noen hjelpe oss å rette opp overskriften for Gyldendal ASA? Dette er ikke et forlag, men et konsern. Det er derfor nødvendig at parentesen fjernes.
Slik situasjonen nå er blir dette en sammenblanding og situasjonen fremstår som uklar.
Håper at noen kan hjelpe til med dette. Vennlig hilsen Gry Gulbrandsen Administrasjonssjef Gyldendal ASA — Dette usignerte innlegget ble skrevet av GryJohanneG (diskusjon · bidrag) 5. sep. 2016 kl. 13:58 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
- Hei, Gry. Dette er en kompleks sak med to delvis «konkurrerende artikler» som burde vært ryddet opp i, ja. Jeg håper at en av oss rekker å se på det i løpet av kort tid. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 14:00 (CEST)
- Feilen oppstår fordi vi har Gyldendal Norsk Forlag og Gyldendal (norsk forlag) samt omdirigeringen Gyldendal ASA som omdirigerer til Gyldendal (norsk forlag). Her er en grunn til at det har oppstått flere artikler at den opprinnelige Gyldendal Norsk Forlag ble flyttet til Gyldendal (norsk forlag) som ikke ga noe godt resultat og i tillegg fikk vi en forholdsvis ny omdirigering fra Gyldendal ASA.
- -- Forvirringen skyldes at Gyldendal Norsk Forlag ASA 06.06.2001 endret firma til Gyldendal ASA (se kunngjøringer i Brønnøysund) og dette er den enheten som de til Brønnøysund oppgir Stiftelsesdato: 04.07.1925. I tillegg har de registrert i Brønnøysund enheten GYLDENDAL NORSK FORLAG AS (nb AS og ikke ASA) med Stiftelsesdato: 28.01.1988. En sentral del av historien om Gyldendal er hjemkjøpet av De fire store på 1920-tallet. Det kan med andre ord ikke dreie seg om ASet som ble opprettet i 1988, men må dreie seg om ASAet som ble stiftet i 1925. Det gir grunn til å anta at det er nåværende Gyldendal ASA som er den leksikonrelevante bedriften og ikke nyere datterselskaper. Spørsmålet blir om vi i det hele tatt trenger en egen artikkel om ASet og om det ikke er bedre at alt stoff om forlaget samles i det som per nå er riktig navn Gyldendal ASA (som også er den gamle notable bedriften med en historie) og så kan de andre to omdirigere til denne.
- -- Skal vi få orden på bidragshistorikken slik at den artikkelen med den eldste historikken får forrang må vi *1) få slettet Gyldendal ASA (som nesten ikke har historikk) *2) få flyttet Gyldendal (norsk forlag) (har eldst historikk) til artikkelnavnet Gyldendal ASA (som etter sletting i pkt 1 er ledig) *3) slette den omdirigeringen som nå oppstår Gyldendal (norsk forlag) og ikke lenger har historikk *4) omdirigere Gyldendal Norsk Forlag til Gyldendal ASA 5) da har vi bare en artikkel om forlaget og konsernet. Å få gjort dette er en administratorjobb. Trengs en slettediskusjon eller kan det gjøres på grunnlag av denne tråden? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. sep. 2016 kl. 21:00 (CEST)
- Administratorer kan flette historikker, Dyveldi. Det vet du. Ikke jobb hals over hode nå. 193.90.152.210 5. sep. 2016 kl. 21:47 (CEST)
- Historikker bør ikke flettes fordi etterpå går det ikke an å gjenfinne fornuftige differ. Det går ikke lenger an å se hvilken av de opprinnelige artiklene bidraget tilhørte. Det blir rett og slett et sabla rot og etterpå er ikke historikkene noe verdi lenger. På engelsk WP har de gått bort fra fletting av bidragshistorikker. Den som foreslås slettet har kun to bidrag og tåler godt å slettes uten at det går ut over noens bidragshistorikk. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. sep. 2016 kl. 22:26 (CEST)
- Hvis den ene artikkelen har kort historikk, så slett den. Og deretter så lar man "den langvarige artikkelen" få en passende tittel. 176.11.217.202 5. sep. 2016 kl. 22:37 (CEST)
- Jeg synes at artikkelen som er nesten uten historikk bør nomineres for sletting på ordentlig måte. Dyveldis forklaring for hvorfor, synes jeg holder. 176.11.217.202 5. sep. 2016 kl. 22:43 (CEST)
- Det er på gang ulineær historikk. Og nei, det er ingen god idé å slå sammen artikler om forskjellige entiteter. Dette skaper rot som siden må ryddes. Men for all del, kjør ivei, dere vet nok best. — Jeblad 6. sep. 2016 kl. 00:07 (CEST)
- Historikker bør ikke flettes fordi etterpå går det ikke an å gjenfinne fornuftige differ. Det går ikke lenger an å se hvilken av de opprinnelige artiklene bidraget tilhørte. Det blir rett og slett et sabla rot og etterpå er ikke historikkene noe verdi lenger. På engelsk WP har de gått bort fra fletting av bidragshistorikker. Den som foreslås slettet har kun to bidrag og tåler godt å slettes uten at det går ut over noens bidragshistorikk. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. sep. 2016 kl. 22:26 (CEST)
- Administratorer kan flette historikker, Dyveldi. Det vet du. Ikke jobb hals over hode nå. 193.90.152.210 5. sep. 2016 kl. 21:47 (CEST)
- Situasjonen har vært der en stund, på [| diskusjonsiden] og her på [| torget tidligere i sommer]. Etter den runden ryddet jeg på Gyldendal (norsk forlag), en artikkel med infoboks på «Gyldendal ASA». Info om forlaget «Gyldendal Norsk Forlag AS» flyttet til Gyldendal Norsk Forlag.
- Jeg støtter Gyldendal ASA's (=Gry) forslag om at dagens Gyldendal (norsk forlag) endres så «Overskriften på denne siden bør være Gyldendal ASA.» Teknisk må da omdirigeringen Gyldendal_ASA slettes, deretter omdøpes Gyldendal (norsk forlag) til det da ledige Gyldendal_ASA.
- (evt at omdirigeringen Gyldendal slettes, deretter omdøpes Gyldendal (norsk forlag) til det da ledige Gyldendal.
- Det vil gjøre framstillingen av dagens foretaksrealitet ryddigere. I tråd med tilgjengelige kilder. Og hva konsernet selv hevder.
- Det det er mindre bråhast med, åpent for den som vil og har tid og lyst; Forlagshistorien kan så enten utdypes i Gyldendal Norsk Forlag eller evt at Gyldendal Norsk Forlag flettes med den artikkelen som da heter Gyldendal_ASA (evt Gyldendal). Andrez1 (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 21:44 (CEST)
Gyldendal (norsk konsern) bør være på plass. For øvrig siden de færreste lesere er bedriftsøkonomi-studenter så tror jeg at det er en uting at artikler skal hete "... ASA". Jeg synes ASA blir litt for NASA - eller spæisa. Uansett om det dreier seg om holdingsselskap, statseide aksjeselskap osv. 176.11.73.102 6. sep. 2016 kl. 22:26 (CEST)
- Alternativer som jeg liker mindre: Gyldendal (norsk hovedselskap) eller Gyldendal (norsk morselskap). 176.11.73.102 6. sep. 2016 kl. 22:31 (CEST)
- Gyldendal (norsk selskap) eier selskapet Gyldendal Norsk Forlag (som er et AS). Enkelt og greit? 176.11.73.102 7. sep. 2016 kl. 00:59 (CEST)
- Gyldendal ASA er Morselskap i et Konsern. Et heleid Datterselskap av Gyldendal ASA er Gyldendal Norsk Forlag AS. Vilkårene for å omtale mor og datterselskapene som et «konsern» ihht f.eks allmennaksjelovens §1-3 er tilstede. Gyldendalkonsernet. Smak på det.
- Men det er _ikke_ selskapets eller selskapenes foretaksnavn. NO:wp's konsern har et poeng med formuleringen «Mens andre selskapsformer oppstår ved formell stiftelse, oppstår konsernforhold automatisk i det kriteriene i aksjelovenes §1-3 er oppfylt. Konsernforhold bærer preg av å være en tilstand en gruppe selskaper kan være i, snarere enn en formell selskapsform.» Hypotetisk: Om Gyldendal ASA selger unna all virksomhet og setter pengene i banken. Eller selv blir oppkjøpt / får en dominerende eier - og f.eks blir et datterselskap i Springer-konsernet. Så opphører et konsernforhold. Og ett nytt oppstår. Det er ingen kvalitet som må være tilstede knyttet til selkapet. (pr idag er den kvaliteten der, før forlagsvirksomheten ble skilt ut i egen virksomhet og Gyldendal var Gyldendal i ensom majestet; var den kanskje ikke der.)
- Blandt norske selskaper som (pr idag) er konserner er Kongsberg Gruppen (Kongsberg Gruppen ASA) i foretaksnavnet implisitt på at det er et konsernforhold tilstede. Likeså Telenor som iflg NO:WP er «engasjert internasjonalt med konsernnavnet Telenor Group». Gyldendal ASA ligger ikke like høyt oppe på banen på å være - omtale seg selv som - eller omtales som ; «Gyldendalkonsernet» evt «Gyldendal gruppen». At det er et konsern er vel ivaretatt i artikkelteksten. Jeg ser mao ikke behovet for å gjøre «konsern» til en del av artikkelnavnet. Andrez1 (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 00:43 (CEST)
Jeg stusser over hvorfor det brukes så mye tid på denne saken.
Men jeg ser at en med fordel kunne vunnet en bedre forståelse av bakgrunn for hvordan selskaper registrerer seg i brreg, og hvilke data de registrerer der. Fordi det er på detaljnivå i det som skjer i dataregistreringen der at bremsen på denne oppryddingen ser ut til å være. En kan også vinne en bedre forståelse av hvordan et selskap kan hevde at det var stiftet/opprettet i det og det året, og hvilken betydning den dataregistreringen har for eventualiteter. Mer informasjon om hva som kreves for å registrere noe osv.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 7. sep. 2016 kl. 19:19 (CEST)
- @Mysteriumen•♪Ⓜ «stusser over hvorfor». Hmmm.. Ikke spør så vanskelig, prøv å tenke på noe annet ;-).
- Nah.. for å fokusere på det positive så oppfatter jeg Bruker:GryJohanneG, Dyveldi og meg selv dithen at ønsket er at navnet på artikkelen Gyldendal (norsk forlag) endres til Gyldendal ASA.
- Evt utviding av forlagshistorien og en evt fletting av Gyldendal Norsk Forlag AS inn i Gyldendal ASA er det delte meninger om. Det kommer om det kommer, om noen er villig til å skrive den historien om Gyldendal de ønsker seg, og den henger på greip. Det er ikke nødvendig å ta stilling til det nå. Andrez1 (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 00:43 (CEST)
- Hva er det @Andrez1: vil ha ut av å komme med spydige kommentarer? Dette er gruelig enkelt. Det var en gang et selskap, og de ga ut bøker. I dag er det et selskap som eier det selskapet-som-representerer-kontinuiteten-av-den-virksomheten, som dermed kan tegne sin historie tilbake til da det gamle selskapet ble stiftet. Dette selskapet eier også andre selskap. Og hva i all verden legger du i «for å fokusere på det positive». --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 01:09 (CEST)
- Ikke var jeg spydig. Å grave i gammel dritt gir ikke allverden. Og da er jeg glad for det som kan være løsninger. Ikke fullkomne, men mulige. Andrez1 (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 01:21 (CEST)
- Ikke var jeg spydig. Å grave i gammel dritt gir ikke allverden. Og da er jeg glad for det som kan være løsninger. Ikke fullkomne, men mulige. Andrez1 (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 01:21 (CEST)
«Ikke spør så vanskelig, prøv å tenke på noe annet ;-)»
– Andrez1
|
- er det lite kontruktive bidrag i din kommentar, som er nødt til å oppfattes som en spydighet, eller så er du enten nødt til å være idiot eller tro jeg er det ved å prøve benekte--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 01:32 (CEST)
- Det er trist at det søkes etter årsaker til å innta en offerrolle istedenfor å gå videre. Jeg er nok en komplett idiot som ikke ser at det der er ment som en spydighet. Legg av offerrollen og konsentrer dere om saken. 193.90.152.210 8. sep. 2016 kl. 04:29 (CEST)
- Se hva du gjør Anonym med ip 193.90.152.210, All denne praten du bidrar til er utenfor saken. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 04:44 (CEST)
- Typisk hersketeknikk når noen føler seg truffet. Å beskylde andre for å være spydige er heller ikke et godt bidrag til denne spesifikke saken, Mysteriumen. Som du ser velger jeg å holde meg til hva du gjør i denne spesifikke diskusjonen istedenfor å fokusere på hva du driver med utenfor den. 193.90.152.210 8. sep. 2016 kl. 21:46 (CEST)
- Kanskje det hjelper med en katt--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 9. sep. 2016 kl. 01:10 (CEST)
Klapp katten!
- Kanskje det hjelper med en katt--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 9. sep. 2016 kl. 01:10 (CEST)
- Typisk hersketeknikk når noen føler seg truffet. Å beskylde andre for å være spydige er heller ikke et godt bidrag til denne spesifikke saken, Mysteriumen. Som du ser velger jeg å holde meg til hva du gjør i denne spesifikke diskusjonen istedenfor å fokusere på hva du driver med utenfor den. 193.90.152.210 8. sep. 2016 kl. 21:46 (CEST)
- Se hva du gjør Anonym med ip 193.90.152.210, All denne praten du bidrar til er utenfor saken. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 04:44 (CEST)
- Det er trist at det søkes etter årsaker til å innta en offerrolle istedenfor å gå videre. Jeg er nok en komplett idiot som ikke ser at det der er ment som en spydighet. Legg av offerrollen og konsentrer dere om saken. 193.90.152.210 8. sep. 2016 kl. 04:29 (CEST)
- er det lite kontruktive bidrag i din kommentar, som er nødt til å oppfattes som en spydighet, eller så er du enten nødt til å være idiot eller tro jeg er det ved å prøve benekte--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 01:32 (CEST)
Jeg ber om at en person nominerer omdirigeringen av Gyldendal ASA for sletting. Nomineringen kan gjerne gjøres på mine vegne, med begrunnelsen (inntil videre) om at det knapt hundre år gamle forlaget har ikke vært for alltid vært synonymt med ASA-et. Hvis nominering ikke gjøres, så blir jeg nødt til å gå til innkjøp av rødbrus og prøve å finne glede i at de mange delene av diskusjonen eser ut i alle retninger. (Tips: tråden startet enkelt med å påpeke hva som skjer når man klikker på "Gyldendal ASA". Til Andrez1 eller andre: Når en artikkel om et forlag (i beste hensikt) blir kapret av et narrativ om et mer eller mindre flyktig ASA/holdingselskap/whatever - da bør det kaprede innholdet fjernes.
Når og hvis omdirigeringen av "Gyldendal ASA" blir slettet, da har man funnet en løsning på det opprinnelige problemet i denne tråden. (Alternativt kan man starte en artikkel om ASA-et her (ved å skrive over det som står der).
For øvrig, er det greit at i infoboksen til Gyldendal (norsk forlag), at det står navnet til morselskapet, per 2016. (Alle har en mor, men ikke alle skal ha mora omdirigert til seg.) Sju hav (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 02:29 (CEST)
- «Gyldendal ASA» og «Gyldendal Norsk Forlag AS» er to forskjellige entiteter. Vi bruker ikke selskapsform i oppføringer, untatt i de tilfellene hvor det oppstår tvil om hvilke entiteter som omtales.
- Hvis vi omtaler konsernet kan vi håndtere det som en entitet, men da må vi passe på at «Gyldendal (konsern)» har selskapene «Gyldendal ASA» og «Gyldendal Norsk Forlag AS» og at konsernet ikke er selskapet «Gyldendal ASA». Konsernet er en overordned entitet og mer enn delene.
- Vær obs for sammenblanding av navn på konsern, merkevare og varemerke.
- Vi bruker parentesformer for å skille oppføringer, de er ikke del av navnet, men en nødvendighet på grunn av hvordan vår lenkestruktur er organisert. — Jeblad 8. sep. 2016 kl. 04:59 (CEST)
- På hovedkontoret i Oslo har det vært en forlagsdirektør om gangen. Det finnes kanskje et artikkelnavn som passer best for å fortelle om notable ting som skjedde i "regjeringsperioden" til hver enkelt direktør. Jeg har vanskelig for å se at for meg at artikkelen om "Gyldendal ASA" skal ha innhold som for eksempel "Norges mest solgte bok i 1935 var Gyldendal-boka med tittel ..., som forlagsdirektør (eller hans fullmektig) skrev under kontrakten på i 1933 (og betalte det første forskuddet til forfatter X)". Hva kan en slik artikkel hete (eller hvilken artikkel skal slikt tilhøre)? Gyldendals litterære tidslinje?
- Kanskje man kan skille ut trøblete greier i en artikkel, som kan inneholde emner som for eksempel :
- "organisasjonsendringer til det første selskapet og alle avleggerne".
- selve konsernet Gyldendal
- de forskjellige merkevarene
- inntektene til de forskjellige selskapene i konsernet
- Sju hav (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 05:47 (CEST)
- På hovedkontoret i Oslo har det vært en forlagsdirektør om gangen. Det finnes kanskje et artikkelnavn som passer best for å fortelle om notable ting som skjedde i "regjeringsperioden" til hver enkelt direktør. Jeg har vanskelig for å se at for meg at artikkelen om "Gyldendal ASA" skal ha innhold som for eksempel "Norges mest solgte bok i 1935 var Gyldendal-boka med tittel ..., som forlagsdirektør (eller hans fullmektig) skrev under kontrakten på i 1933 (og betalte det første forskuddet til forfatter X)". Hva kan en slik artikkel hete (eller hvilken artikkel skal slikt tilhøre)? Gyldendals litterære tidslinje?
- @Jeblad. Erfaringene fra Gyldendal (norsk forlag) tilsier at «Gyldendal» brukes fritt og med et varierende innhold. Om det nå velges separate artikler (om dagens forskjellige forretningsområder og mor / datter-selskaper pluss diverse historiske og andre vinklinger) eller en artikkel som omtaler dagens «Gyldendal ASA» (evt «Gyldendal (konsern)»). - så vil det påvirke kompleksiteten av hva som skal omtales. Om alle vil ha sin historie fortalt om sitt «Gyldendal» (Gjerne formulert som et rammeverk til en 17-mai tale som en del av den store historien om «langsomt ble landet vårt eget») så ender NO:WP's forhold til emnet opp som en usammenfattbar ønskeliste designet av en komite. Og ingen til å skrive teksten. Litt som nå.
- Uoverkommeligheter som å spise en elefant kan visstnok løses ved å stykke den opp og ta en bit av gangen. Mulig jeg får et helt irrasjonelt angstanfall ved tanken på en mastodontartikkel som ««Gyldendal (konsern)»» som ikke bare må ta opp i seg morselskapet «Gyldendal ASA» men også datteselskapet Gyldendal Norsk Forlag AS. Og ARK Bokhandel AS. Og forholde seg til eiergraden i De norske Bokklubbene, distribusjonssentralen Forlagssentralen, Lydbokforlaget og Kunnskapsforlaget. Sålenge bitene finnes og kan via artikkeltekst og infoboks omtales som å ingå i et konsern som morselskap eller datterselskap; så løser det problemet.
- Tidligere nevnte Kongsberg Gruppen (Kongsberg Gruppen ASA) er strammere organisert og datterselskapene omtalt som «fem forretningsområder:». noen av selskapene har sine egne artikler, andre ikke. Det har til felles med Gyldendal ASA å være et norsk allmennaksjeselskap med en konsernmodell. Dette er regelen og ikke unntaket for virksomheter av den størrelsen.
- Kunne Gyldendal med en Gyldendal ASA i infoboks ha fungert? Evt en Gyldendal (norsk selskap) med en Gyldendal ASA i infoboks ha fungert? Om bruk av selskapsform i artikkelnavn er helt uspiselig(?). Andrez1 (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 21:27 (CEST)
- Jeg har ingen intensjon om å skrive i noen av artiklene, jeg påpeker kun at omtales flere entiteter i en enkelt artikkel så vil det oppstå problemer. — Jeblad 8. sep. 2016 kl. 22:39 (CEST)
- Mange store internasjonale konserner består av hundrevis av enkeltselskaper. Et eksempel er IKEA. Det avgjørende for et leksikon bør være hva den samlede virksomheten fremstår som utad og under hvilket navn, ikke selskapsstrukturen. --Bjerrebæk (diskusjon) 9. sep. 2016 kl. 17:01 (CEST)
- @Jeblad Og det var en nyttig påpekning. Det har noen praktiske konsekvenser. Det har over tid vært «Litt uklart hva som er artikkelens emne.» Entitet - her har ikke NO:WP allverden. Entitet, (Entitet - filosofi) SNL litt mer. Database-teori / datamodulering tar dette opp i seg, og er kanskje din bakrunn for bruk av ordet(?). Hva som _er_ ; er en entitet som kan registreres. Omtales. Være en artikkels emne. Entiteten har noen atributter, den kan være gul eller grønn eller mann eller kvinne eller død eller levende. Den kan skifte navn og framtredelse etter forgodtbefinnende. Navnet er en av flere atributter Den har relasjoner til andre entiteter, sideveis eller hierarkisk, som to datterselskaper eller deres forhold til morselskapet.
- Og så skal den ha en unik identifikator; Noe folk med personnummer, Bøker med ISBN, selskaper med organisasjonsnummer; har.
- Den informasjonen som er tilgjengelig om et firma (identifisert ved sitt unike org.nr) gir tilgang til et kildemateriale og legger noen føringer for de framstillingene som siden følger. Det er bra om det bidrar til en mer etterettelig tekst. Og er et godt argument for å ikke slå sammen informasjonen om Gyldendal ASA, Gyldendal norsk forlag AS, (ARK bokhandel AS?), osv til en artikkel hvor den ene entiteten tilegges atributter som hører den andre til. Over en lav sko, noe Gyldendal (norsk forlag) har vært et eksempel på. En artikkel pr entitet er den praktiske konsekvensen.
- Wolfmann har lagt inn maler på et fletteforslag Gyldendal (norsk forlag) + Gyldendal Norsk Forlag. Det foreslår jeg legges på is og malene fjernes.
- Det som ikke er så bra er om en måte å organisere informasjon på blir så dominant, monopoliserende, inntar et hegemoni; at det ikke er rom for andre forklaringsmodeller. Forlagshistorien til Gyldendal er ikke synkron med foretakshistorien. Om forlagshistoren må vike fordi foretakshistorien er bedre bardunert. Så er det uheldig og ikke noens intensjon. Om forlagshistorien sees på som en attributt til foretakshistorien og følger foretaket blir historien nødvendigvis fraksjonert fordi forlaget er drevet av forskjellige firmaer og under skiftende navn.
- En løsning kan være å se og skrive forlagshistorien som en selvstendig entitet hvor eierskap er en skiftende og mer marginal attributt.
- Gjentar meg selv: «Om bruk av selskapsform i artikkelnavn er helt uspiselig(?)». Et svar på det spørsmålet vil ha konsekvenser for det forslaget som er fremmet om å omdøpe Gyldendal (norsk forlag) til Gyldendal ASA. Gyldendal ASA finnes allerede som en omdirigering. Andrez1 (diskusjon) 9. sep. 2016 kl. 23:51 (CEST)
Jeg veit bare om et notabelt Gyldendal - og der jobbet Harald Grieg. Inntil videre så tror jeg at det er å foretrekke at man prøver å fokusere på at kanskje Gyldendal (morselskap) ikke er inklusjonsverdig og/eller notabelt. Men hvis det er sikkert at man skal ha minst to Gyldendal-artikler, da bør det være opplagt/intuitivt utifra tittelen, hvilken artikkel som handler om den Gyldendal-greia hvor Harald Grieg og etterfølgere beveget verden, litterært sett. Artikkel nummer to kan da ikke hete Gyldendal (norsk selskap) fordi det er ikke opplagt om Harald Grieg hadde sitt virke der, hovedsaklig; Derimot så er et brukbart "nummer to-navn": "Gyldendal (morselskap)", så lenge det ikke var fra det selskapet at Harald Grieg hovedsaklig styrte "Gyldendal-forlaget".
Jeg synes at Andrez1 og Jeblad har fått fram mange av de aller viktigste spørsmål som bør vurderes.
Det er ikke verdens undergang om wikipedia roter til denne Gyldendal-greia, og at andre firma-artikler og konsern-artikler kan fortsette som hagiografier her. Sju hav (diskusjon) 9. sep. 2016 kl. 00:35 (CEST)
- @Andrez1: Hvis artikkelen "Gyldendal (morselskap)" er om
konsernetmorselskapet, da bør infoboksen si "Selskapsform: Allmennaksjeselskap - ASA". Synes du at en slik løsning kan vurderes, til tross for at forslaget kanskje rekker litt kortere enn det du foreslo ovenfor? Sju hav (diskusjon) 9. sep. 2016 kl. 00:43 (CEST)
- @Andrez1: Hvis artikkelen "Gyldendal (morselskap)" er om
Er det urimelig at når man ser på en pekerside om Gyldendal så skal det være ganske intuitivt hvilken av entitetene var det opprinnelige norske forlaget på 1920-tallet?
I artikkelen med navn "... Forlag" så sier ingressen at firmaet er fra 1988, mer eller mindre.
Er det andre enn meg som tror at det kanskje er noe vesentlig som mangler i stoff og/eller artikkelnavn, for tiden? Mvh Sju hav (diskusjon) 9. sep. 2016 kl. 01:09 (CEST)
Etter min mening trenger vi bare en artikkel om norske Gyldendal, og oppslagsordet bør være «Gyldendal Norsk Forlag» som er det korrekte navnet på forlagsvirksomheten i bibliografisk forstand, både historisk og i dag, og som også fungerer som det de kaller «natural disambiguation» på en.wp. Som påpekt over og tidligere var «Gyldendal Norsk Forlag AS» navnet på det firmaet som ble etablert i 1925, men for et par år siden skiftet firmaet navn og selskapsform (til ASA) og ble omdannet til et rent holdingselskap, mens et allerede eksisterende datterselskap (AS) stiftet i 1988 skiftet navn til hovedselskapets opprinnelige navn «Gyldendal Norsk Forlag AS» (som nå var blitt ledig). Et temmelig forvirrende opplegg, med andre ord.
Oppslagsordet for det norske forlaget bør ikke være bare «Gyldendal». «Gyldendal» alene er internasjonalt navnet på det mye eldre, og større, danske forlaget som det norske tok navnet sitt etter (se f.eks. en:Gyldendal), og vi bør ikke favorisere norske forhold på en slik måte. Det bør heller ikke nødvendigvis være vårt mål å ha en artikkelstruktur som nøyaktig tilsvarer selskapsstruktur, men snarere en omtale av den virksomheten som er leksikonrelevant under det navnet virksomheten fremstår som utad. Så kan vi omtale selskapsstrukturen, med morselskap/holdingselskap, datterselskaper osv. osv. i selve artikkelen. --Bjerrebæk (diskusjon) 9. sep. 2016 kl. 04:30 (CEST)
- Status etter gårsdagens slettediskusjon [16] om Gyldendal (norsk forlag):
- Fra 6 på morran til midnatt var det ingen stemmer (bortsett fra min) om at artikkelen bør slettes. Nå er artikkelen beholdt inntil videre.
- Nå pågår en relatert slettediskusjon [[17] - om Gyldendal Norsk Forlag!
- Kanskje den diskusjonen gir føringer om det er greit at wikipedia har en artikkel om forlaget, og enda en artikkel om det samme forlaget, men med noen ekstra parenteser i artikkelnavnet. Sju hav (diskusjon) 10. sep. 2016 kl. 16:20 (CEST)
2004-artikkel https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gyldendal_(Norge)&oldid=54126 ble opprettet som GNF as. 2015-artikkelen handler nå om GNF as. Omdirigering herved effektuert [18] . Mvh Sju hav (diskusjon) 13. sep. 2016 kl. 10:45 (CEST)
- Det ser ut som om artikkelen fra 2004 fikk navnet endret uten å gå via diskusjonssiden. Fy-fy! (Godt mulig at ingen heller gadd gi beskjed til h*n som opprettet artikkelen.) Skal wikipedia begynne å gjøre ting ordentlig i denne saken, og spørre på diskusjonssiden: "Artikkelen startet som Norsk Musikk Forlag AS - skal vi beholde navnet eller hva bør navnet endres til?" Sju hav (diskusjon) 13. sep. 2016 kl. 10:59 (CEST)
- Orland stengte slettediskusjonen (i dag) etter en halv uke. Kan vi få se hvem av administratorene som ga ham støtte til det. Jeg får inntrykk av at slettediskusjonen ble avkortet på feilaktig grunnlag. Jeg har dessuten revertert Telaneos revertering av begrunnet omdirigering. Mvh Sju hav (diskusjon) 13. sep. 2016 kl. 11:08 (CEST)
- Hensynet om å ordne opp i Gyldendal-rotet, må nok vike for at det går prestisje i saken. Å avkorte en slettediskusjon etter en halv uke, tar jeg som et tegn på hva enkelte har prioritert. For øvrig: jeg lover å aldri søke om å bli patruljør eller admin - hvis den prestisjen utvannes, så blir det ihvertfall ikke pga at jeg har blitt en del av patruljør-og-admin korpset. Rødbrusen kommer til å smake godt, mens Gyldendal-villnisset ikke får noe skikk på seg. Wikipedianerne får den styringa de fortjener. Mvh Sju hav (diskusjon) 13. sep. 2016 kl. 11:20 (CEST)
- Orland stengte slettediskusjonen (i dag) etter en halv uke. Kan vi få se hvem av administratorene som ga ham støtte til det. Jeg får inntrykk av at slettediskusjonen ble avkortet på feilaktig grunnlag. Jeg har dessuten revertert Telaneos revertering av begrunnet omdirigering. Mvh Sju hav (diskusjon) 13. sep. 2016 kl. 11:08 (CEST)
Foreløpig avslutning på saken: Gyldendal Norsk Forlag er foreløpig omdirigert til Gyldendal (Norge).
(Den dagen dette ble gjort, hadde slettedebatten om Gyldendal Norsk Forlag blitt avsluttet på ettermiddagen . Da bestemte en eller flere administratorer at artikkelen skulle beholdes; Noen timer seinere kunne artikkelen ikke lenger leses i hovedrommet; Altså, da ble det inntil videre slik at når du klikker på "Gyldendal Norsk Forlag " så kommer du til "Gyldendal (Norge)" - omdirigering fra det ene til det andre. (På denne måten har en eller flere administratorer omgjort vedtaket i slettedebatten; Nå er sammenhengen mellom emner om Gyldendal, bedre, mener jeg. 176.11.103.224 17. sep. 2016 kl. 07:56 (CEST)/ Sju hav (diskusjon) 17. sep. 2016 kl. 08:00 (CEST)
- Underlig prosess. En kurrant henvendelse som @M O Haugen iløpet av tre minutter redefinerer og lover en rask løsning på. (og deltar ikke siden i diskusjonen her på torget). Sju hav's «Jeg veit bare om et notabelt Gyldendal - og der jobbet Harald Grieg.» og Bjerrebæk's «en artikkel om norske Gyldendal, og oppslagsordet bør være «Gyldendal Norsk Forlag» som er det korrekte navnet på forlagsvirksomheten i bibliografisk forstand, både historisk og i dag» - kan leses som støtte til at det er forlagsvirksomheten som er det sentrale og hva som WP skal omtale. Annet må da underordnes det narrativet.
- Og det er hva som skjer. Det reverserer noen av de endringene igangsatt 5. sep. 2015 kl. 15:42? av Annikdance hvor dagens forlag ble skilt ut i egen artikkel. Uten at forlagets infoboks er satt tilbake igjen. Situasjonenen som la opp til «Smårot med mor og datter» er tilbake igjen.
- Dagens artikkel er glatt og wikifisert. Kildebelagt informasjon slettet og erstattet med kildeløs informasjon, og en litteraturliste nederst. Infoboksen som pekte på Gyldendal norsk forlag as er tapt, den passet vel ikke inn i narrativet.
- SNL's artikler om emnet tar inn over seg endringene som skjedde rundt 2000:
- * Gyldendal Norsk Forlag AS
- * Gyldendal ASA
- (SNL roter også på at entitetene Gyldendal Norsk Forlag AS har kommet til både i 1925 og blitt dagens ASA, og også kommet til ved en navneendring av et annet firma i 2000.)
- Ennå mye ugjort. Andrez1 (diskusjon) 18. sep. 2016 kl. 19:39 (CEST)
- Det er riktig at mitt svar kan beskrives som en redefinering. Men artiklene om Gyldendal hadde stått uavklarte og med urimelig vekt på detaljer i lang tid, så en opprydding var overmoden. Jeg har fått henvendelser om artikkelen fra utenfor wikisamfunnet - fra bransjefolk som lurte på hva vi holdt på med på Wikipedia når vi ikke klarte å rydde i dette, og både jeg og andre administratorer har hørt flere hjertesukk innenfra wikisamfunnet over at dette sto ugjort. I mine øyne er uttrykket wikifisert en god ting. Hvorvidt noe er kildebelagt er ikke nødvendigvis noen indikator på om det er relevant for artikkelen. mvh --M O Haugen (diskusjon) 18. sep. 2016 kl. 21:47 (CEST)
- Det at du med det aviser den problemstillingen som er reist. Og med bakgrunn i egne vurderinger backet opp av en ikke etterprøvbar 'jeg og mange med meg' -argumentasjon går til verket, inkl å avslutte en slettediskusjon der du må forstå at du selv er part og da mangler nødvendig distanse. Framstår som bittelittegrann autokratisk.
- Det var som vanlig god plass i artikkelen til både detaljer og de store linjene. En praksis med å slette relevant informasjon for å 'restarte' artikkelen er ingen god ting om det maskerer det som kan være en borgervernaktig redaktørpraksis, litt som Travis Bickle i Taxi Driver (film). Å fjerne informasjon som ikke passer med det bildet som ønskes tegnet; for så å tegne det ønskede bildet; er effektivt om det er et legitimt behov for å tegne et annet bilde. Og like effektivt om ønsket er å gi en artikkel en tendens, å forlate et nøytralt ståsted, å tjene ett sett med interesser; og da er det artikkelens objektivitet som ryker.
- Djevelen ligger som kjent i detaljenene. Etpar av detaljene som forsvant på veien var [Gyldendal ASA's formål] («§ 1 GYLDENDAL ASA er et allmennaksjeselskap som driver virksomhet i bokbransjen.» og rolle som morelskap i konsernet. (Kjetil_r's redigering.)
- Dagens formulering - «Gyldendal Norsk Forlag er en del av den børsnoterte gruppen Gyldendal ASA» (...) «Gyldendal ASA er eneeier av bokhandelkjeden ARK» - er problematisk fordi den impliserer en statusforskjell imellom to datterselskap. Det ene en del av gruppen, det andre er eid av Gyldendal ASA. Det er en framstilling som vektlegger og favoriserer forlagsdelen over bokhandlerkjeden. Det er en framstilling som kan sees som å være i tråd med ønsket om at det er forlagsdelen som er det sentrale og relevante for wikipedia.
- Men satt opp imot selskapets formål «virksomhet i bokbransjen» og vekten av aktivitet hvor ARK Bokhandel i 2015 bidrar med driftsinntekter på 1180,2 MNOK, Gyldendal norsk forlag AS med 712,1 MNOK av Gyldendal ASA's total på 2059 MNOK. Ifølge Gyldendal ASA's årsrapport 2015. Å da gjøre forlagsvirksomheten til det sentale tar ikke opp i seg hva selskapet signaliserer at det har som formål, og faktisk har drevet med de siste årene. Om artikkelen aktivt underkommuniserer relevant informasjon for å kunne tegne et annet bilde enn det troverdige kilder framviser. Så er det en tendensiøs og spekulativ framstilling som dyrkes.
- Selskaper må finne seg i at de blir målt i forhold til intensjon. Gjør de det de sier de skal? Såvidt jeg forstår gjør Gyldendal ASA (etter evne) akkurat det. Det er en virksomhet som har blitt noe annet enn bare forlagsvirksomhet eller annen horisontalt integrert virksomhet. Nedstrømsvirksomhet som distribusjon og bokhandel utgjør idag hovedtyngden av virksomheten. Men det er ikke det bildet NO:WP vil tegne.
- Wikipedia derimot skaper et inntrykk av å ha en troverdighet basert på at informasjon skal være basert på etterprøvbare kilder. En gjennomsiktighet som et bolverk mot snusk. Pr idag er det langt dit. En wikifisering som en ytre form er lite verdt om det er pynt uten substans. Mens det ennå er ferskt i minne; kunne du angi kilder til de påstandene du har bidratt med i artikkelen? Helst i artikkelen og med et tilstrekkelig presisjonsnivå. --Andrez1 (diskusjon) 20. sep. 2016 kl. 00:51 (CEST)
«hvorfor det brukes så mye tid på denne saken»[rediger kilde]
Jeg synes det hadde vært hyggelig om disse to artiklene fikk en bedre struktur. Kanskje rekkefølgen på informasjonen er viktig; kanskje noe informasjon må velges bort. Sju hav (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 05:59 (CEST)
Omdirigering fra lenken Gyldendal (i København)[rediger kilde]
Fra en og annen artikkel kan det være greit å lenke fra Gyldendal (i København) inntil videre.
Er omdirigeringen fra Gyldendal (i København) utelukket? Sju hav (diskusjon) 16. sep. 2016 kl. 08:47 (CEST)
- Er helt utelukket og du kan slutte med det. Du har fått begrunnelse i redigeringsforklaringene. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. sep. 2016 kl. 19:06 (CEST)
- Skjerp tonen! «du kan slutte med det» å anta det ene eller det andre, på svakt grunnlag: At du ikke har skjønt at jeg ikke har vært innom igjen i artikler som jeg har redigert i det siste, det er ikke sikkert at du lar deg overbevises om; Deg om det! Frekk tone, halvfornærmelser, feilslutninger osv. det passer kanskje bedre å at du eventuelt tar på på min brukerside enn på Torget (som i høy grad er wikipedias ansikt utad). Mulig at du ikke klarer å dy deg for å fortsette diskusjonen om dette her, men jeg synes du skal prøve ovennevnte: Ikke for din eller min skyld mest, men for nye brukere og andre ikke-faste Torget-lesere. Sju hav (diskusjon) 16. sep. 2016 kl. 23:51 (CEST)
«Re-tvitring»: Dugnad for å lenke riktig[rediger kilde]
Henstilling fra en aktet wikipedianer:
«Det er omtrent 622 sider som lenker til siden (se her). Jeg tipper at en majoritet av artiklene burde lenket direkte til Gyldendal (Norge) og at et mindretall burde lenket til Gyldendal (Danmark). Noen skal lenke til begge som for eksempel Knut Hamsun. Ingen artikler bør lenke til en pekerside. Det vil si at det nå ligger en jobb på over 600 artikler som trenger å få ryddet i hva de lenker til. Det er en svær jobb. Det er en manuell og ikke en botjobb siden det må skilles mellom Danmark og Norge. Kan du tenke deg å ta fatt i det? Kan du tenke deg å se på disse artiklene, finne lenken til Gyldendal i artikkelen, sjekke den og rette den til G (Norge) eller G (Danmark) slik at ingen sider lenker til pekersiden? Det er en svært jobb og den trengs. Det hjelper ikke helt å opprette en side som heter «Gyldendal (pekerside)» og gå tilbake til å la Gyldendal peke til Norge. Det vil fortsatt være behov for å få kontrollert alle disse over 600 lenkene siden noen skal til Danmark».
For min del så håper jeg å rette minst en lenkefeil per dag. «Stafettpinnen» sendes videre. Sju hav (diskusjon) 16. sep. 2016 kl. 09:02 (CEST)
Tilsnikelser i slettedebatt om Utrenskningene i Tyrkia[rediger kilde]
Er det ikke regler på plass som hindre at den som nominerer en artikkel for sletting (og dermed får den første kommentaren i slettedebatten) får avgi stemme? I slettedebatten om Utrenskningene i Tyrkia i 2016 står nominatorens kommentar øverst: Men lenger ned i debatten avgir h*n en stemme. Slik jeg ser det så er slikt en tilsnikelse - omtrent en slags dobbeltstemme. 176.11.236.230 19. sep. 2016 kl. 09:11 (CEST)
- Det jeg i alle fall vet vi har regler mot, er sokkedukkevirksomhet, slik som du i utstrakt grad bedriver ved å delvis redigere/diskutere etc innlogget og delvis med varierende anonyme IP-adresser. TommyG (d^b) 19. sep. 2016 kl. 09:18 (CEST)
- Nei, det er ingen retningslinjer mot dette. Nei, det burde heller ikke være det, dette er et ikke-problem.--Telaneo (Diskusjonsside) 19. sep. 2016 kl. 09:41 (CEST)
- Det er ingen regler om å avgi «stemme» i slettediskusjoner, og det er da heller ingen stemmegiving. At det ikke er en stemmegiving har vært diskutert før. En del mener at den som åpner slettediskusjonen ikke bør være den som stenger den, men det finnes ingen regel for dette. Det riktigere ville vel vært at ingen som viser kraftig engasjement i en slettediskusjon bør stenge den, da det ofte har vist seg at de tolker diskusjonen ganske subjektivt. — Jeblad 19. sep. 2016 kl. 09:42 (CEST)
Wikimedia Norge deltar under Forskningsdagene[rediger kilde]
Hei, Wikimedia Norge deltar under Forskningsdagene i Oslo (ja, dessverre bare i Oslo), og vi håper å se mange av dere der! Arrangør av Forskningsdagene er Forskningsrådet. Torsdag 22. september er det en debatt om kildekritikk på kvelden, og neste torsdag, 29. september, er det et semniar om grenseløs læring på ettermiddagen. Vel møtt!--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 19. sep. 2016 kl. 10:32 (CEST)
Mal:Litteraturlista-mangler-litteratur-på-norsk[rediger kilde]
En av artiklene lenket til fra forsiden i dag, «Konstantin Tsiolkovskij», mangler litteraturliste.
I denne artikkelen, og flere andre hvor det ikke finnes en litteraturliste i det hele tatt, bør det kanskje stå noe sånt som
Litteraturliste
[Forslag til mal: ] Det finnes litteratur blant annet på norsk. Om du har kjennskap, vennligst skriv verkets navn. Mvh
Ovennevnte artikkel har jeg lest tidligere, og der stod det ikke at den manglet litteraturliste på norsk (og referanser fra norske kilder).
Hadde en slik mal stått der, så hadde jeg påført en norsk kilde (som alltid inkluderer momenter som ikke nevnes i de norske wikipedia-artiklene).
Hvis avsnittets overskrift ikke står der allerede, da er nok terskelen for å fylle inn, enda høyere for mange. 176.11.144.125 19. sep. 2016 kl. 20:28 (CEST)
P.S. Da jeg skummet gjennom wikipedia-artikkelen, kikket jeg mest på hvor lang artikkelen var, og til sist så jeg nok en ekstern lenke, og klikket meg ut av artikkelen (uten å se på lenken før i dag).
Den gang, som nå, stod det ikke at artikkelen manglet (notable) kilder, eller manglet noe annet. Kanskje det er på tide med en Litteraturliste-overskrift sammen med en mal under overskriften.
(Jeg synes ikke at Wikipedia behøver en slik mal på begynnelsen av artikkelen.)
Kanskje en eksisterende mal kan brukes ("Hvis du vet mere om emnet i denne seksjonen ...".) 176.11.144.125 19. sep. 2016 kl. 20:28 (CEST)
Norske filmer om Andre verdenskrig[rediger kilde]
Sikkert i anledning av den forestående premiæren av Kongens nei, har historikeren Magnus Håkenstad gjennomgått om det er skjevheter og hull i hva det har blitt laget filmer om fra Andre verdenskrig i Norge. I artikkelen «Det er krig nok til alle» i Minerva har han brukt Kategori:Norske krigsfilmer som datagrunnlag for undersøkelsen. Det er to år siden nå at Profoss importere hele Nasjonalbibliotekets filmografi til Wikipedia. Dette var et interessant eksempel på viderebruk som er mulig når filmografi er komplett. H@r@ld (diskusjon) 19. sep. 2016 kl. 16:53 (CEST)
- I forlengelsen: den nevnte historikeren, som uttalte seg om norsk film og den andre verdenskrig, har en kort biografi i bunnen av artikkelen som kan være utgangspunkt for en artikkel hos oss; absolutt en leksikalsk person. --Finn Bjørklid (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 09:40 (CEST)
Kongens nei[rediger kilde]
Ifb med den nært forestående premieren på filmen Kongens nei så hadde det vært flott om vi også hadde artikler om dise historiske begivenhetene. Kongens første nei sørget Bruker:Tarjeimo for å opprette i vår, men vi mangler fremdeles en artikkel om Kongens andre nei. Tar noen utfordringen? :) TommyG (d^b) 21. sep. 2016 kl. 00:40 (CEST)
- Hmm, denne filmen har jo en førpremiere i Slottsparken, Oslo, den 21. september 2016 kl. 20.00 og innbydelsen sier at kongeparet, kronprinsparet og Prinsesse Astrid fru Ferner skal være tilstede ifølge Facebook-eventet og produsenten var visst innom i kveld som var, hørte jeg fra en vakt som satt der og passet på. Kanskje en Wikifotograf er i nærheten for bilde til filmartikkel og eller biografier av tilstedeværende notable personer. Filmfremvisningen har gratis adgang. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 02:30 (CEST)
Kildebruk på Litteraturhuset under Forskningsdagene[rediger kilde]
Merk at Kildekritikk i en digital tid (Kildebruk – Hvem skal vi tro på i en digital tid?) som er en debatt under forskningsdagene holdes torsdag 22. september kl. 2000. Det ble av enkelte på wikitreffet sagt 21. september, men det er feil. — Jeblad 21. sep. 2016 kl. 08:47 (CEST)
Bilder fra Forskningsdagene 2016[rediger kilde]
.jpg)
I kveld var det åpning av Forskningsdagene 2016 og det ble markert med en debatt på Edderkoppen i Oslo. Jeg har tatt en del bilder fra debatten, og disse ligger ute på Commons. Flere av de avbildede personene har Wikipedia-artikler uten bilde, og det er fritt frem for å ta i bruk disse. Toresetre (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 20:30 (CEST)
Rapportering av feil og mangler ved moduler[rediger kilde]
Har noen spørsmål om hva som skal rapporteres av feil ved moduler. Grunnen til at jeg spør er fordi det er en del brukere her inne som har sterke meninger om hvor mye/lite som skal varsles, ikke minst i beskjedsenteret, det vil si de to firkanta greiene i toppen. Det blir kanskje litt kryptisk for de som ikke driver med slikt, men det får konsekvenser for ganske mange så spør om det er uklart.
Varsler i beskjedsenteret: Hvis en modul (koden som lager fancy maler) får feil, det vil si at «noe går galt», er det da ønskelig å få dette som et konkret varsel for de som har en modul på overvåking? For eksempel bruker {{Kilde bok}} modulen citation/CS1, og hvis noe blir feil i Kilde bok så er feilen høyst sannsynlig i citation/CS1. Det er det samme for nokså mange maler. Er det derfor ønskelig å få et eksplisitt varsel når modulen feiler, og du har modulen på overvåking? Det vil ikke være tilstrekkelig at du har malen på overvåking, overvåking blir ikke fremført til modulen.
Slik dette er foreslått (ikke hvordan det faktisk er akkurat nå onsite) er at moduler med feil (moduler som «brekker») vil bli kategorisert, logget, og de vil få et merke på toppen av siden. Forslaget som er laget vil ikke gi varsler i beskjedsenteret, men jeg tror at varsler er en god ide. Ulempen er at det kan bli veldig mye varsler når noen jobber med en modul.
Varsler om manglende tester: Hvis en modul har for lite tester, det vil si at «vi vet ikke alltid om noe går galt», er dette en mangel det er ønskelig å varsle om? Det er vanskelig å få dette til å bli helt pålitelig, det forutsetter at koden er litt ryddig og ikke alle skriver ryddig kode. Dermed blir dette ikke bare et krav om at vi varsler om denne mangelen, men et krav om at koden er tilstrekkelig ryddig på noe vis. Er det ønskelig å kategorisere, eller merke på annet vis, moduler som har for lite tester?
Det er ikke foreslått noen spesifikk løsning, utover at det kanskje blir satt opp en mulighet for utvikleren selv å sjekke dekningsgraden. Et argument for ikke å merke moduler med for lite tester er at dette lett misforstås. Strengt tatt er lav dekningsgrad en feil ved modulen som har testene og ikke modulen som testes, og denne forskjellen er kanskje ikke helt opplagt. Jeg tror jeg mener at lav dekningsgrad er en feil som bør merkes og varsles på samme vis som tester som feiler blir merket og varslet.
Håper det ikke ble for kryptisk! — Jeblad 21. sep. 2016 kl. 23:58 (CEST)
- Varsler i beskjedsenteret: Jeg ville foretrukket kategorisering/logging/merking i toppen av siden. Ser ikke behovet for å involvere beskjedsenteret.
- Varsler om manglende tester: Hvor settes kravene til dekningsgraden? Hvis dette er en onwiki-setting slik at man kan justere dette ettersom vi blir enige om hvilke eventuelle regler/tester som skal være med eller ikke, kan det være interessant å kunne kategorisere/logge/merke dette. Varsler i beskjedsenteret
er jeg i motser jeg ikke behovet for. -- Stigmj (diskusjon) 22. sep. 2016 kl. 22:39 (CEST)
- Beskjeder til de som har en modul på overvåking er som følge av erfaringer hos andre (aka Google [19]), hvor feil ikke rettes før de involverte får melding om dem. Faktisk må det til en worse-case-list for å få en del av dem til å reagere, dvs «who broke the build», men en slik liste bør vi unngå hvis mulig.
- Argument imot varsler er at det kan generere mye støy når moduler testes, men det er uklart om det er et godt argument i og med at varsler kan slås av. Argument for er at det øker oppmerksomheten rundt moduler som brekker.
- Det er mulig å få til personlig dekningsgrad med en spesialside, men jeg tror den ekstra nytteverdien blir litt liten i forhold til å bruke tracking categories som nå. Funksjonalitet for å ekskludere kode fra testing er utenfor prosjektet, og jeg mistenker at noe slikt er uønsket. (Dvs det gjør at kode merkes som ekskludert for å unngå at den flagges som untested/todo/skipped.)
- Prøver å komme på et godt argument for hvorfor kode skal ekskluderes fra beregning av dekningsgrad, men kommer ikke på noen. Eneste jeg kommer på er at kode av noen grunn er for vanskelig å teste, men dette bør fremgå av testrapporten og ikke av dekningsgraden. — Jeblad 23. sep. 2016 kl. 01:28 (CEST)
En eller to låter?[rediger kilde]
Hei! Jeg sitter litt og stusser. Tidligere har jeg skrevet artikkelen om «Long Distance Man». Her har Øystein Greni bruk melodien fra Undertakers Circus-låta «Nettenes prinsesse» og laget ny engelsk tekst, men i motsetning til Eigil Berg sin versjon «Queen of the Night», er det ikke en direkte oversetting. Kanskje til og med et annet tema. Jeg mener at «Nettenes prinsesse» og «Queen of the Night» burde skrives under samme artikkel om det skjer, men hva mener dere om «Long Distance Man»? Burde den også vært med i en slik artikkel?
Et argument mot at det skal være samme artikkel kan være at de «Weird Al»-låtene jeg har lest om på engelsk wiki, så har hans parodier vært egne sider. Samme med Prima Vera sine låter på norsk wiki.
Helt til slutt, så planlegger jeg å skrive en artikkel om «Neste sommer» av deLillos. Her lurer jeg på om Ravis versjon, «Neste såmer», skal inn under samme eller som en egen artikkel. Her er jo låta bygget på en sample, med egen rappetekst, men refrenget fra originallåta er beholdt. Kanskje litt som i 2pacs «Ghetto Gospel» eller «Tsjeriåu», også av Ravi, forsåvidt.
Ble et langt spørsmål, men hva tenker wikifolket?
Tonyab1708 (diskusjon) 20. sep. 2016 kl. 23:06 (CEST)
- Tenk på hva folk vil søke etter når de leter etter nyversjonen. Folk som leter etter en Weird Al-låt tenker nok sjeldent på å søke etter originalen som nyversjonen er inspirert av, mens noen som leter etter en «kopi» (det vil si mer eller mindre lik) versjon av Take on Me, vil nok søke originalen. Hvis nyversjonen er distinkt nok vil jeg si det er lurt å skille dem fra hverandre. Weird Al-låtene er ganske så distinkte fra originallåtene, men om Long Distance Man og Nettenes prinsesse er distinke nok fra hverandre vet jeg ikke. Hva ville en vanlig person søkt etter?--Telaneo (Diskusjonsside) 24. sep. 2016 kl. 16:49 (CEST)
- Det høres logisk ut. Takk for godt svar! Tonyab1708 (diskusjon) 25. sep. 2016 kl. 17:06 (CEST)
Workshop på Litteraturhuset - oppsummering og evaluering[rediger kilde]
- Oppsummering/beskrivelse
I går (tirsdag 20. september) ble det avholdt workshop i Wikidata og anbefalt/utmerket innhold på Litteraturhuset i Oslo, samme lokale ble også brukt ved workshop 27. april i vår. Med innlederne (Anne-Sophie Ofrim og undertegnede) var det totalt 27 tilstede. Anne-Sophie tok seg av Wikidata mens jeg snakket om anbefalt og utmerket innhold. Av de fremmøtte var de fleste kjente bidragsytere, de var tre kvinner (bak i salen) som jeg ikke har sett før.
Det tekniske fungerte greit og lokalet var passe for antallet, men vi hadde neppe hatt plass til særlig flere. Jeg var på plass en time før og sammen med en av de ansatte på Litteraturhuset justerte jeg plassering av bord og stoler så det passet vårt opplegg. Det var totalt 6 bord, 4 bord med to plasser og 2 bord med 3 plasser (de 2 bordene sto på siden og en av de tre satt på enden). Bak bordene var det to rekker med stoler for de som ikke hadde PC/eventuelt brukte nettbrett.
Ved bordene var det tilkobling for strøm, og det var et bra trådløst nett i lokalet. Baguetter og te/kaffe ble satt opp som bestilt, ikke noe mineralvann, men det ordnet betjeningen fra Kafe Oslo. Baguettene vi fikk var fine og vi fikk også noen vegetarbaguetter, men baguettene var store, så vi lånte en kniv og delte alle i to. Etter vel overstått workshop var alt av mat og mineralvann fortært. Mat/mineralvann under workshop ble dekket av Wikimedia Norge, de betalte også for lokalet. I og med at det var et åpent arrangement så var leie av lokale relativt rimelig og det ble annonsert i forkant på Litteraturhusets oversikt over arrangementer.
Etter vel overstått workshop var det sosialt samvær i etasjen under (Kafe Oslo) hvor jeg hadde bestilt 20 plasser i småbord ved baren. Kompakt men greit da det ellers i lokalet er spiseplikt. Jeg gikk klokken 2230 og da var det fremdeles noen som holdt ut, i begynnelsen var det vel rundt 20 som var med på det sosiale samværet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 13:39 (CEST)
- Evaluering
De tilbakemeldingene jeg har fått har stort sett vært positive, men det var nok vel optimistisk å dekke to emner på en kveld. Neste gang bør vi nok ha kun et hovedemne, det vil jo uansett være anledning til å stille spørsmål om andre saker. I tillegg burde det vært tatt en prat med de tre jeg ikke kjente for å høre om det var noe mer de var interessert i mht. å bidra til Wikipedia. Wikidata kan jo virke noe snevert og om de tre kom fordi de var nysgjerrige på Wikipedia så kan det vel være at de ble skuffet. Omtalen av arrangementet på Litteraturhusets programside kunne nok vært mer presis og utfyllende. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 13:39 (CEST)
- Jeg fikk mye ut av dette, særlig Wikidata. Dette emnet bør opp igjen senere, for per nå er dette fortsatt er fremmed for mange. Særlig dersom man spør som skribent: «What's in it for me?» Jeg er enig med den som mente at det ble for liten tid til temaet AA og UA-artikler. Det skyldes bare at møteledelsen klarte å få frem så mange gode spørsmål og drøftelser på det foregående tema! Man kan kanskje tjene på systematisk å gjennomgå vilkårene for disse artiklene, dersom man skal ha en «AA/UA-skole.» Gode lister og kravene til slike, kan da også tas med. Det å møtes i baren etterpå, med mulighet til å «mingle» er mye bedre enn faste bord. Veldig bra. --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 17:10 (CEST)
- Jeg er enig i at Wikidata-delen var bra. Skulle gjerne hatt litt mer systematisk gjennomgang av UA/AA og også litt diskusjon rundt disse kravene med tanke på hvor mye erfarne bidragsytere som satt der, men like vel veldig nyttig og interessant å høre fra forskjellige bidragsytere hvordan de tenker når de skriver. Hvis de tre du (Ulf) skriver om var helt wiki-nybegynnere er jeg redd vi traff litt for høyt på nivået, men for den solide gjengen erfarne brukere kunne nok nivået vært enda høyere rundt UA/AA, mens det var veldig bra på WD. God møteledelse. --Tarjeimo (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 22:31 (CEST)
- Neste samling
En reiste spørsmålet om en lengre samling, f.eks en helg, hvor vi da kan bruke en hel lørdag eller søndag. Dersom det er interesse for det er det selvfølgelig mulig. Det kan vel bli noe stramt å ha en ny samling før jul, om vi sikter oss inn på januar og da avholder det på Litteraturhuset så er det god tid til å få det inn på programmet. Dersom noen andre av de frivillige kan tenke seg å stå ansvarlig for workshop så må de gjerne det, eller om en eller flere kan tenke seg å forbedre deler av en workshop så kan jeg ta meg av det praktiske overfor Litteraturhuset og være møteleder. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 13:39 (CEST)
- Jeg synes ukedagene er best, og ser gjerne at de to arrangørene fortsetter.--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 17:10 (CEST)
- Ukedager er praktisk, men jeg ser gjerne for meg et slags helg-/dagsseminar hvor det er litt mer anledning til å diskutere forskjellige temaer, kanskje også i mindre grupper, og gjerne få gjennomført noe arbeid og andre greie prosjekter. Etter nyttår virker bra. Vet forøvrig ikke hva WMNO har tenkt om årsmøtet. Hvis det blir litt omreisende kan det jo være aktuelt å arrangere et slikt treff i den anledning, ping Astrid og Jon Harald. --Tarjeimo (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 22:31 (CEST)
- Ja, det er planen! Datoen for årsmøtet blir onsdag 22. mars, og planen er å ha det Trondheim. I den forbindelse tenker vi å lage et slags seminar eller en konferanse (navneforslag mottas med takk!) som varer et par dager, for wikipedianere flest, med årsmøtet som del av det. Dette er jo fortsatt på et veldig tidlig planleggingsstadium, så jeg har ikke så mye mer informasjon akkurat nå, men det kommer vi tilbake til. Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 22. sep. 2016 kl. 12:05 (CEST)
- Veldig godt arrangement. Takk og ros for fin avvikling, god informasjon, nyttig informasjon og gode tips. Mer om UA/AA hadde vært en fin ting. Det berører jo alt som er vesentlig i artikkelproduksjonen også de artiklene som ikke blir UA/AA og temaet kan tygges fra mange innfallsvinkler og i mange biter. Det vil sikkert være aktuelt i Trondheim og flott at de får noe dit. Temaet tåler mange diskusjoner. Hva med å invitere Bruker:Orland til Oslo i januar for et foredrag på en time eller to og etterfølgende diskusjon? Han har helt sikkert mye å si om temaet. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. sep. 2016 kl. 21:25 (CEST)
- Ja, det er planen! Datoen for årsmøtet blir onsdag 22. mars, og planen er å ha det Trondheim. I den forbindelse tenker vi å lage et slags seminar eller en konferanse (navneforslag mottas med takk!) som varer et par dager, for wikipedianere flest, med årsmøtet som del av det. Dette er jo fortsatt på et veldig tidlig planleggingsstadium, så jeg har ikke så mye mer informasjon akkurat nå, men det kommer vi tilbake til. Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 22. sep. 2016 kl. 12:05 (CEST)
- Ukedager er praktisk, men jeg ser gjerne for meg et slags helg-/dagsseminar hvor det er litt mer anledning til å diskutere forskjellige temaer, kanskje også i mindre grupper, og gjerne få gjennomført noe arbeid og andre greie prosjekter. Etter nyttår virker bra. Vet forøvrig ikke hva WMNO har tenkt om årsmøtet. Hvis det blir litt omreisende kan det jo være aktuelt å arrangere et slikt treff i den anledning, ping Astrid og Jon Harald. --Tarjeimo (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 22:31 (CEST)
- Kan noen flytte innleggene som er feilpostet midt i Ulfs innlegg, jeg vil ikke bruke tid på diskusjonene [som oppstår] om jeg gjør det. — Jeblad 23. sep. 2016 kl. 01:43 (CEST)
- Forsøk på å rette opp med å legge inn flere like tidsstempelsigneringer fra orginalredigeringen til Ulf Larsen. Kopierer inn signering x 2 for Ulf siden 2 brukere (Trygve Nodeland, Tarjeimo) har lagt inn tilsvar på diskusjonsstråd mitt inne i innlegget med flere underoverskrifter av Bruker Ulf Larsen. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 25. sep. 2016 kl. 00:42 (CEST)
- Bare flytt. Jeg oppfattet det som om Ulf inviterte til at vi skulle legge inn kommentarer til hans overskrifter. Det fremsto som mest praktisk og oversiktlig.Trygve Nodeland (diskusjon) 25. sep. 2016 kl. 10:25 (CEST)
- Forsøk på å rette opp med å legge inn flere like tidsstempelsigneringer fra orginalredigeringen til Ulf Larsen. Kopierer inn signering x 2 for Ulf siden 2 brukere (Trygve Nodeland, Tarjeimo) har lagt inn tilsvar på diskusjonsstråd mitt inne i innlegget med flere underoverskrifter av Bruker Ulf Larsen. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 25. sep. 2016 kl. 00:42 (CEST)
Nummerering av rader i en tabell[rediger kilde]
Hei ! Er det noen som vet om en mulighet for å gi radene i en tabell fortløpende nummerering? mvh --Pmt (diskusjon) 24. sep. 2016 kl. 16:09 (CEST)
| # | Land | By |
|---|---|---|
| Norge | Oslo | |
| Sverige | Stockholm | |
| Danmark | København |
- Er det sånn du mener? --84.215.176.113 25. sep. 2016 kl. 16:23 (CEST)
- Akkurat, Takk for hjelpen mvh --Pmt (diskusjon) 25. sep. 2016 kl. 17:22 (CEST)
- Prøv å sortere og anta at noen viser til «det som står på linje to» så ser du hvorfor det er en
dårligproblematisk løsning. — Jeblad 25. sep. 2016 kl. 17:46 (CEST)- Det er ikke sagt hva spørgeren skal bruke tabellen til, men jeg har selv anvendt nummereringen for eksempel her:Liste over Italias statsministre--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. sep. 2016 kl. 18:48 (CEST)
- Prøv å sortere og anta at noen viser til «det som står på linje to» så ser du hvorfor det er en
- Akkurat, Takk for hjelpen mvh --Pmt (diskusjon) 25. sep. 2016 kl. 17:22 (CEST)
Delte fylkesveier i samme fylke[rediger kilde]
Hvordan lager jeg knutepunkter for fylkesveier som ligger i samme fylke er delt i to, hvor den ene delen er primær og den andre sekundær? --Mlo788 (diskusjon) 25. sep. 2016 kl. 13:26 (CEST)
- Hvilken fylkesvei er det som skal lenkes? Så vidt jeg vet produserer lenkemalen alltid et veiskilt dersom hele eller en del av fylkesveien er primær. Det er antakelig ikke alltid korrekt, prinsipielt skal lenkene vises slik veiene er skiltet. Teknisk kan dette problemet løses for eksempel ved hjelp av omdirigeringer. Mvh BjørnN (diskusjon) 25. sep. 2016 kl. 17:46 (CEST)
Norges deltakelse i bombingen av Libya[rediger kilde]
Er emnet notabelt og inklusjonsverdig, Norges deltakelse i bombingen av Libya? Her er en lenke som kan tyde på det [20]. 176.11.156.153 17. sep. 2016 kl. 11:37 (CEST)
- Jeg har ikke så sterke meninger om vi skal ha en slik artikkel eller ikke, men skal vi det bør vi egentlig ha artikler om et hvert land som var involvert i denne krigen siden dette er Wikipedia på norsk, ikke Norges Wikipedia. Floyd (diskusjon) 17. sep. 2016 kl. 11:41 (CEST)
- Jimbo Wales har skrevet på Wikipedia på norsk at det kan virke som en god ide at wikipedia på norsk [også] skriver om ting som interesserer nordmenn.
- Spørsmålet i første om gang synes å være om emnet er notabelt og/eller inklusjonsverdig. Om slik tekst deretter skal beholdes som egen artikkel eller kapittel i eksisterende artikkel - det er i høy grad avhengig av tekst som ikke foreligger enda. Men jeg vil på det sterkeste fraråde at admin sletter en slik artikkel uten å ta saken til slettediskusjon. 176.11.156.153 17. sep. 2016 kl. 12:08 (CEST)
Vi har allerede Operasjon Unified Protector og Operation Odyssey Dawn der norske deltakelse omtales spesielt. Disse operasjonsnavnene er jo litt mystiske for folk flest, så det kan være en ide å ha en skikkelig henvisning. --Mvh Erik d.y. 17. sep. 2016 kl. 12:29 (CEST)
- Jeg protesterer mot en omdirigering! Slikt kan misbrukes av dem som har mest innflytelse på wikipedia, på følgende måte: Hver gang noen skriver en artikkel om emnet, så kan for eksempel en ukritisk patriot av en administrator - slette artikkelen med begrunnelse "at omdirigering holder", "artikkelen er ikke bra nok", osv - uten å ta saken til slettediskusjon.
- At det ikke finnes en artikkel om emnet, er ønskelig for agenda-pushere som er pro-NorskBombing i Libya; Da får man ikke språklenker til andre wikipediaer! 176.11.7.129 17. sep. 2016 kl. 13:22 (CEST)
- Signerer Erik d.y., norsk deltakelse er allerede nevnt i to artikler, det bør være nok, så langt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. sep. 2016 kl. 13:51 (CEST)
- Med den argumentasjonen du bruker, så kan wikipedia la være å skrive artikler om en borgermester, som tar med ei jente under seksuell lavalder til lunsj med en norsk statsminister, og blir dømt til samleie med henne. Hvis enda en borgermester blir dømt for samleie med ei jente under seksuell lavalder, da kan han slippe artikkel om seg eller lovbruddet, så lenge han er allerede nevnt i andre artikler? 176.11.155.23 17. sep. 2016 kl. 21:39 (CEST)
- Tror man helst bør unngå å bruke slike operasjons-titler på slike krigsoperasjoner. Det kan gi de militære «iverksetterne» for mye av regien og man kan dermed få en ubalanse. Perspektivet sees ut i fra de militæres synspunkt.--Ezzex (diskusjon) 17. sep. 2016 kl. 21:58 (CEST)
- Har sans for Ezzex' perspektiv her. Folk flest har neppe noe forhold til disse operasjonsnavnene. For folk flest (inkludert undertegnede) handler dette om "Bombingen av Libya", og vi har vel en hovedregel at vi skal plassere stoff der folk forventer å finne det. For min del kan vi slå sammen til en artikkel om bombingen og så presisere de to operasjonene der. --Mvh Erik d.y. 17. sep. 2016 kl. 22:29 (CEST)
- Hvis en eneste av eksisterende språklenkene fra engelsk vil forsvinne, da er jeg helt i mot å slå sammen. Hvis språklenker til norsk skal forsvinne, da må vel saken tas opp på slettesiden? (Derimot å ta to eksisterende artikler, og kopiere fra dem, og helst legge til litt stoff - det bør være kurant.) 176.11.203.43 18. sep. 2016 kl. 00:57 (CEST)
- Har sans for Ezzex' perspektiv her. Folk flest har neppe noe forhold til disse operasjonsnavnene. For folk flest (inkludert undertegnede) handler dette om "Bombingen av Libya", og vi har vel en hovedregel at vi skal plassere stoff der folk forventer å finne det. For min del kan vi slå sammen til en artikkel om bombingen og så presisere de to operasjonene der. --Mvh Erik d.y. 17. sep. 2016 kl. 22:29 (CEST)
Norges deltakelse i bombingen av Libya bør være en egen artikkel, og det blir ikke mindre grunn til det når det lages en artikkel om Granskning av Norges deltakelse i bombingen av Libya. 176.11.155.23 17. sep. 2016 kl. 21:55 (CEST)
Pekerside[rediger kilde]
Bombingen av Libya i 2011 er mitt forslag til pekerside. (Mitt forslag til valg av pekerside har kanskje ikke noe direkte å gjøre med spørsmålet som stilles i innledningen. I stedet for å starte et nytt emne på denne siden - noe jeg strengt tatt kunne gjort - så starter jeg en egen seksjon om dette separate spørsmålet.) 176.11.7.129 17. sep. 2016 kl. 14:13 (CEST)
- Pekerside er nå opprettet. (Revisjon per 17. sep. 2016 kl. 14:19 av 176.11.7.129 (diskusjon) (Ny side: Bombingen av Libya i 2011 kan vise til *Operasjon Unified Protector *Operation Odyssey Dawn) 176.11.7.129 17. sep. 2016 kl. 14:20 (CEST)
Hovedartikkelen her er vel Borgerkrigen i Libya, og den ser ut til å mangle skikkelig beskrivelse av NATOs involvering. --Mvh Erik d.y. 17. sep. 2016 kl. 16:51 (CEST)
- Sterkt uenig! "Bombingen av Libya i 2011" førte til at diktatoren falt, og det førte til borgerkrig. Å kalle "Borgerkrigen ..." en hovedartikkel i denne sammenhengen, kan kanskje sammenlignes med å hevde at Angrepet på Polen i 1939 er hovedartikkelen om Den Andre Verdenskrigen! 176.11.36.91 17. sep. 2016 kl. 18:48 (CEST)
- Datoene i artikkelen viser at borgerkrigen/opprøret begynte i februar, mens flyforbud/bombing begynte midt i mars. Artikkelen Operasjon Unified Protector sier dessuten at operasjonen var et element i borgerkrigen som allerede var igang. --Mvh Erik d.y. 17. sep. 2016 kl. 19:19 (CEST)
- La inn en lenke til borgerkrigen, men mener vel egentlig at pekersiden er feil. (Vi har pekersider for homonymer, ikke holonymer og synonymer, men det er iferd med å skli ut.) — Jeblad 17. sep. 2016 kl. 20:19 (CEST)
Bombingen av Libya har språklenke til engelsk. 176.11.203.43 18. sep. 2016 kl. 00:52 (CEST)
Referanser fra denne måned som kanskje viser verdighet for egen artikkel, og notabilitet[rediger kilde]
Ikke avklart enda - derfor kan det være greit å samle opp aktuelle referanser: (Lederartikkel:) Uunngåelig gransking av krigen i Libya - Rapporten kan bli smertelig å lese for flere, Lederartikkel i Klassekampen 176.11.155.23 17. sep. 2016 kl. 21:20 (CEST)
- I artikkelen «Norge gambler sikkerhet på USA-støtte - Strategien refses av eksperter - USA vil ikke redde dere», står det at «Norsk selvbedrag - De siste tiårene har Norge flere ganger deltatt i utenlandsoperasjoner hvor et av de sentrale målene har vært å støtte opp om amerikanske interesser og mål. (...) I Libya sto Norge for omfattende bombing under Nato-krigen mot Muammar al-Gaddafi». (Grasaas-Stavenes, Eirik. (24. september 2016) Klassekampen. s. 26) 176.11.101.86 26. sep. 2016 kl. 23:41 (CEST)
- Men hvordan kunne det gå så galt i Libya? Og hva bør egentlig granskes? besvares av «Tormod Heier, forsker og oberstløytnant ved Forsvarets høgskole» - i Dagbladet. 176.11.137.156 27. sep. 2016 kl. 12:55 (CEST)
Halv million[rediger kilde]
Litt avhengig av hvordan det telles så nærmer vi oss en halv million artikler. Tallet for antall artikler som er i innholdsrom er på 627 073 artikler, som litt grovt anslått gir en halv million om ett til to år. Noen som vil tippe på når vi passerer? Det er flere forslag på Wikipedia:Tipping, og noen av forslagene til når vi passerer en million er ganske optimistiske! — Jeblad 21. sep. 2016 kl. 08:14 (CEST)
- Ja, det var vel ikke så lenge siden den telleren "mistet" 20 000 artikler. --- Løken (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 13:25 (CEST)
- Og svenskene passerer 3,5 millioner om kun kort tid (209 artikler som manglet da jeg sjekket akkurat nå). mvh, --Apple farmer (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 17:39 (CEST)
Jeg tror vi passerer…[rediger kilde]
- 24. juni 2018 — Jeblad 21. sep. 2016 kl. 08:14 (CEST)
- 24. desember 2017 - og håper på at jeg vinner en halv million hvis jeg får rett :) --TorbjørnS (ʦ) 21. sep. 2016 kl. 08:23 (CEST)
19. januar 20385. oktober 2018 --Telaneo (Diskusjonsside) 21. sep. 2016 kl. 13:16 (CEST)- 15. september 2018.--Ezzex (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 17:13 (CEST)
- 26. november 2018 (nowikis 17-årsdag) Nording 28. sep. 2016 kl. 02:28 (CEST)
Abonnering på Wikimedia Norges nyhetsbrev[rediger kilde]
Hei! Wikimedia Norge sender som noen kanskje veit ut nyhetsbrev om hva som skjer (og har skjedd) sånn ca. hver tredje måned. Fram til nå har disse kun blitt sendt på epost til medlemmene, men jeg har nå ordna det sånn at man også kan få nyhetsbrevet på diskusjonssiden sin. Dette vil forhåpentligvis gjøre at det vi driver med får litt mer synlighet, og få enda flere til å engasjere seg i diverse aktiviteter.
Man trenger overhodet ikke å være medlem i Wikimedia Norge for å motta nyhetsbrevet, alle som er interesserte i hva vi driver med kan melde seg på. For å melde seg på går man til m:MassMessage/Lists/Wikimedia Norge newsletter og skriver inn brukernavnet sitt og hvilken wiki man vil ha nyhetsbrevet på i boksene som er på siden.
I denne forbindelse lurer jeg også på om det er noen motforestillinger mot at jeg legger til Wikipedia:Tinget også i listen, slik at nyhetsbrevene også postes der? Skrik ut om du er uenig i det forslaget. 
Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 18:33 (CEST)
- Er det ikke mer naturlig å legge det på Torget? Kimsaka (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 19:53 (CEST)
- @Kimsaka: Jo, kan gjerne det egentlig. Grunnen til at jeg tenkte på Tinget er at det er der en del andre nyhetsbrev postes, men det er kanskje flere som leser her? Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 20:17 (CEST)
- Et nyhetsbrev er vel ikke noe som skal avgjøres, så da er vel stedet Torget. Likevel så lurer jeg på om det ikke er bedre om de som er interessert abonnerer på nyhetsbrevet selv, det vil si at det isteden listes på Meta. Ulempen er at det kanskje oppfattes som litt teknisk å legge til seg selv på slike oversikter. Et argument for at brukere selv abonnerer er at en da unngår misforståelser om WMNO sin rolle. — Jeblad 22. sep. 2016 kl. 00:06 (CEST)
- Ja, misforståelser av WMNOs rolle er noe vi alle er interesserte i å unngå, og det er derfor jeg spør. Nyhetsbrevene vil jo selvsagt være godt merka med at de kommer fra foreninga Wikimedia Norge, og vi kan gjerne også ha med en fast disclaimer (har vi noe godt ord for det på norsk? «Ansvarsfraskrivelse» høres feil ut i en slik sammenheng for meg) hvor vi gjør det helt klart at WMNO ikke har noe eierskapsforhold til eller innflytelse over Wikipedia, men at vi kun støtter og iverksetter prosjekter og saker som støtter opp om Wikipedia. Men så klart, hvorvidt det skal postes her på Torget eller ikke er 100 % opp til nettsamfunnet, så jeg skal ikke argumentere noe mer for og imot, og heller bare lytte til det som blir sagt og <politikerspråk>ta det til etterretning</politikerspråk>. Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 22. sep. 2016 kl. 11:05 (CEST)
- Sett opp nyhetsbrevet på m:Global message delivery/Targets så kan det abonneres, og vises frem, på andre prosjekter enn bokmålsutgaven. Sett også opp en side Wikipedia:Nyhetsbrev og flytt alt av nyhetsbrev dit. — Jeblad 22. sep. 2016 kl. 11:27 (CEST)
- Det er jo det den lista jeg lenka til ovenfor er, en abonneringsside av den typen. Ideen om ei egen side for nyhetsbrev er en god en, men ikke noe jeg vil ta videre i jobbkapasitet (men forvent en diskusjon om det fra privatkontoen). Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 27. sep. 2016 kl. 10:36 (CEST)
- Sett opp nyhetsbrevet på m:Global message delivery/Targets så kan det abonneres, og vises frem, på andre prosjekter enn bokmålsutgaven. Sett også opp en side Wikipedia:Nyhetsbrev og flytt alt av nyhetsbrev dit. — Jeblad 22. sep. 2016 kl. 11:27 (CEST)
- Ja, misforståelser av WMNOs rolle er noe vi alle er interesserte i å unngå, og det er derfor jeg spør.
- Et nyhetsbrev er vel ikke noe som skal avgjøres, så da er vel stedet Torget. Likevel så lurer jeg på om det ikke er bedre om de som er interessert abonnerer på nyhetsbrevet selv, det vil si at det isteden listes på Meta. Ulempen er at det kanskje oppfattes som litt teknisk å legge til seg selv på slike oversikter. Et argument for at brukere selv abonnerer er at en da unngår misforståelser om WMNO sin rolle. — Jeblad 22. sep. 2016 kl. 00:06 (CEST)
- @Kimsaka: Jo, kan gjerne det egentlig. Grunnen til at jeg tenkte på Tinget er at det er der en del andre nyhetsbrev postes, men det er kanskje flere som leser her? Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 20:17 (CEST)
- Jeg ser helst at det ikke postes noe nyhetsbrev på Tinget/Torget, men at det blir en ren opt-in løsning for de som selv ønsker dette. Det er allerede tidvise murringer om for mye her uansett. -- Stigmj (diskusjon) 22. sep. 2016 kl. 11:18 (CEST)
- Jeg tror jeg vil nyansere. Tinget er til tider full av notiser om AA, UA og desslike. Jeg mener notiser kan være OK, mens «hele blekka» med fordel kan legges annetsteds. Enkelte virkelig viktige saker kan tenkes å forsvare plass på Ting eller Torg, men de blir trolig mere unntak enn regel. Enten bør alle notiser legges andre steder, med risiko for at de forsvinner ut av søkelyset, eller så får vi akseptere både WPs egne, WMFs og WMNOs. --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. sep. 2016 kl. 13:55 (CEST)
- Enig. En notis med lenke til selve nyhetsbrevet ville være fint. Notisen kan godt ligge på Tinget, det kommer i kategorien viktige varsler/viktig informasjon. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. sep. 2016 kl. 21:13 (CEST)
- Jeg tror jeg vil nyansere. Tinget er til tider full av notiser om AA, UA og desslike. Jeg mener notiser kan være OK, mens «hele blekka» med fordel kan legges annetsteds. Enkelte virkelig viktige saker kan tenkes å forsvare plass på Ting eller Torg, men de blir trolig mere unntak enn regel. Enten bør alle notiser legges andre steder, med risiko for at de forsvinner ut av søkelyset, eller så får vi akseptere både WPs egne, WMFs og WMNOs. --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. sep. 2016 kl. 13:55 (CEST)
- Merk at det finnes notiser om WMF sine prosjekter, hvor Wikipedia er ett av dem. WMNO er ikke ett av WMF sine prosjekter, men en assosiert organisasjon som mottar støtte fra WMF. (wmno:Vedtekter/nb, wmno:Om oss) Metodisk posting på Tinget vil gi inntrykk av at WMNO styrer skuta, som er feil. Eller som det i dag ble sagt på Litteraturhuset «paraplyorganisasjonen for Wikimedia og Wikipedia». — Jeblad 23. sep. 2016 kl. 01:36 (CEST)
- Jeg er meget positiv til at interesseorganisasjonen WMNO kunngjør sine nyheter på Torget, og jeg synes det er en god idé å gjøre det i form av en standardisert lenke á la kunngjøringene om kåring av AA eller UA-artikler. WMNO må anses som ett av WMF's prosjekter, da det er denne organisasjonen som finansierer dem. Det er imidlertid intet tilsvarende prosjekt som Wikipedia, Commons og alle de andre prosjekter. En av forskjellene er at WMNO er er ordinært medlemsdemokrati, noe Wikipedia ikke er. Det er en fordel og ikke en ulempe at det eksisterer en organisasjon som også verbalt kan fremme de egentlige WMF-prosjektenes interesser. Vi trenger døråpnere både overfor institusjoner og nye brukermiljøer, og vi vil gjerne ha informasjon om dette arbeidet. Gjentatt og hyppig informasjon om hva WMNO driver, vil skape entusiasme for deres arbeide og fjerne misforståelser om organisasjonens virksomhet. Man skal ikke tro på alt det som blir sagt på Litteraturhuset!--Trygve Nodeland (diskusjon) 23. sep. 2016 kl. 08:28 (CEST)
- Merk at det finnes notiser om WMF sine prosjekter, hvor Wikipedia er ett av dem. WMNO er ikke ett av WMF sine prosjekter, men en assosiert organisasjon som mottar støtte fra WMF. (wmno:Vedtekter/nb, wmno:Om oss) Metodisk posting på Tinget vil gi inntrykk av at WMNO styrer skuta, som er feil. Eller som det i dag ble sagt på Litteraturhuset «paraplyorganisasjonen for Wikimedia og Wikipedia». — Jeblad 23. sep. 2016 kl. 01:36 (CEST)
- @ Jeblad: Uansett formell statusforskjell, har en representant for WMNO lagt fram et ønske om «annonseplass» her, siden det er oss wikifanter som skal ha «styringen» på noWP. Det kan vi enten samtykke til eller nekte. Uansett om vi lar dem få lov eller nekter, understreker det vår suverenitet. Om noen hevder noe annet, kan dette brukes som illustrasjon av hvem som styrer hvor. For meg er dette ryddig og greit, og jeg finner ingen finurlige betenkeligheter med å la dem få lov til det. Ut fra andre og lignende postinger, tror jeg Tinget blir rett forum og notis ønskelig form. --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. sep. 2016 kl. 10:24 (CEST)
- Vi har Wikipedia:Aktuelt på Wikipedia:Portal for notiser om aktuelle saker, med unntak av nominereringer for UA/AA som av en eller annen merkelig grunn parallellpubliseres på Tinget. Tror det er fornuftig å omorganisere portalen og lage en større seksjon om oppslag, noe ala det enwiki gjør på w:en:Wikipedia:Community portal#Community bulletin board. Et alternativ er å endre betydningen av «Tinget» iom at det nå kun er ett oppslag der som trenger en avgjørelse, selv om det også annonserer at det er en notis. Kanskje vi kan døpe den om til «Notedøren på Wikenberg». ;) — Jeblad 23. sep. 2016 kl. 11:11 (CEST)
- Jeg synes infomasjon fra WMNO er positivt, og vil gjene ha mer av det. Men det er kanskje greit at ikke hele nyhetsbrevet klistres inn her, men at det legges ei uthevet lenke til stedet der man kan lese hele saken. At WMNO på noe vis står ansvarlig for innholdet på Wikipedia, ser ut til å være en misforståelse blant enkelte journalister, men det får vi korrigere når vi ser det. Dette handler jo ikke om å gi WMNO en posisjon de ikke fortjener, men å utnytte best mulig den forbindelsen som er og bør være mellom WMNO og Wikipedia. Blue Elf (diskusjon) 23. sep. 2016 kl. 11:35 (CEST)
- Notis høres ut som en god ide.Telaneo (Diskusjonsside) 24. sep. 2016 kl. 16:44 (CEST)
- Jeg trodde dette var noe jeg kunne abonnere på slik at jeg kunne åpne en lenke fra min egen debattside.--Ezzex (diskusjon) 26. sep. 2016 kl. 14:56 (CEST)
- Tror det er snakk om begge deler. --- Løken (diskusjon) 26. sep. 2016 kl. 15:06 (CEST)
- Bare for å klargjøre så er ikke nyhetsbrevet noen voldsomt lange eller store greier, vi gjør det kortfattelig og lettlest. Vil anslå at det blir ca halvparten så langt som det ukentlige Wikidata-sammendraget (som sett her), og som sagt bare én gang i kvartalet. Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 27. sep. 2016 kl. 10:36 (CEST)
- Tror det er snakk om begge deler. --- Løken (diskusjon) 26. sep. 2016 kl. 15:06 (CEST)
"På andre språk"[rediger kilde]
Kan noen gi meg lenken til avgjørelsen om å ha bare noen få språkversjoner synlige i venstre marg? Et par–tre av dem jeg får opp, ser mer ut som broderimønstre enn språk, m.a.o. helt ukjente for undertegnede, mens tysk, dansk, fransk o.a. språk jeg begriper litt av, er usynlig. Ja, jeg har sett at jeg kan klikke på «n flere», men liker ikke mulighetene jeg da får. Jeg vil ha selve listen. Jeg ga opp diskusjonstråden om dette emnet ganske tidlig, men vil gjerne ha lenke til siste ord i saken. Der står det kanskje hvordan man kan få tilbake den fulle listen, slik de bl.a. har i :en? Kjersti L. (diskusjon) 27. sep. 2016 kl. 09:18 (CEST)
- Her er det en checkbox helt nederst som skrur det av.--Telaneo (Diskusjonsside) 27. sep. 2016 kl. 09:40 (CEST)
- Takk, Telaneo! :) Kjersti L. (diskusjon) 27. sep. 2016 kl. 10:39 (CEST)
- Det var da så lite :D --Telaneo (Diskusjonsside) 27. sep. 2016 kl. 10:42 (CEST)
- Takk, Telaneo! :) Kjersti L. (diskusjon) 27. sep. 2016 kl. 10:39 (CEST)
Forskningsdagene-arrangement torsdag 29. sept[rediger kilde]
Hei dere! På torsdag skal vi i Wikimedia Norge ha et arrangement, hvor Marte Blikstad-Balas kommer for å snakke om sin forskning på Wikipedia i skolen, og Gisle Hannemyr kommer for å snakke om MOOCs og frie lisenser i læringa! Jeg tror mange av dere vil synes dette er spennende, så håper dere dukker opp! --Jorid Martinsen (WMNO) (diskusjon) 27. sep. 2016 kl. 10:15 (CEST)
Flagg i infobokser[rediger kilde]
Er det full konsensus om at (miniatyr) flagg i infobokser skal taes bort? mvh --Pmt (diskusjon) 27. sep. 2016 kl. 13:13 (CEST)
- Jeg tror kanskje ikke det. Når det gjelder idrett synes ihvertfall jeg at det er relevant. Da har de jo «flagget på brystet.» Men kanskje ikke i biografier over forfattere. Dette kommer opp så ofte at det kanskje kunne vært laget en egen retningslinje.--Trygve Nodeland (diskusjon) 27. sep. 2016 kl. 16:54 (CEST)
- Det har vært 2-3 debatter som dette og der var det stor stemning for å fjerne flagg i infobokser, iallefall for film og TV. Jeg fjerner dette konsekvent i slike infobokser. Jeg er enig i den som beskrev dette som «kakepynt» (iallefall for de infoboksene jeg nevnte).--Ezzex (diskusjon) 27. sep. 2016 kl. 17:26 (CEST)
- Bruker:Pmt: Kan du klargjøre spørsmålet litt mer? Det har som Ezzex nevner vært flere diskusjoner på dette rundt biografiinfobokser. Men jeg kan ikke huske noen diskusjoner rundt dette rundt geografiinfobokser. Profoss (diskusjon) 27. sep. 2016 kl. 18:22 (CEST)
- Hva med arrangementsinfobokser som OL og VM og slike idrettsarrangement som en indikasjon på hvor i hverden det arrangeres og hvem som er vertskap og slikt. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 27. sep. 2016 kl. 18:28 (CEST)
- Jeg tenker mer spesifikt på infobokser biografi der det forekommer miniatyrflagg for utmerkelser. mvh --Pmt (diskusjon) 27. sep. 2016 kl. 19:06 (CEST)
- Som Ezzex sier har det vært debatter om dette tidligere men det har ikke fremkommet noen konsensus for å fjerne disse. --TorbjørnS (ʦ) 27. sep. 2016 kl. 19:09 (CEST)
- Jeg tenker mer spesifikt på infobokser biografi der det forekommer miniatyrflagg for utmerkelser. mvh --Pmt (diskusjon) 27. sep. 2016 kl. 19:06 (CEST)
Tror det har vært diskutert og det ble til at det ble for kjasete med flagga som i regelen var så knøttete at de laga mer rebus av oppslaget enn at de gjorde nytte for seg. Greit nok når det er stripeflagg mens andre er uleselige når de blir knøttete. Ja til KISS. 193.90.152.210 28. sep. 2016 kl. 02:07 (CEST)
WIKIDATA St. Olavsmedaljen med to ekegrener og Leif Brønn[rediger kilde]
God aften! Er det noen Wikidatakyndige som kan se på Leif Brønn og lenking til omdirigeringssiden St. Olavsmedaljen med to ekegrener til St.Olavsmedaljen med ekegren og Leif Brønn. mvh --Pmt (diskusjon) 28. sep. 2016 kl. 20:35 (CEST)
«... 1 etappe», «... 2 etappe», og så videre[rediger kilde]
Det finnes flere artikler fra et ritt i 2013. Kan titlene forbedres, blant annet fra Tour of Norway 2013 1 etappe?
Første etappe i Tour of Norway 2013 eller Tour of Norway 2013s første etappe eller Tour of Norway 2013 etappe én? 176.11.57.44 27. sep. 2016 kl. 20:02 (CEST)
- De er flyttet til Tour of Norway 2013 1. etappe etc... --TorbjørnS (ʦ) 27. sep. 2016 kl. 20:09 (CEST)
- Foreslår formen 1. etappe av Tour of Norway 2013 tilsvarende 1. etappe av Tour de France 2013 og 1. etappe av Giro d'Italia 2013. --84.209.174.10 27. sep. 2016 kl. 20:13 (CEST)
- Forslaget er bedre enn mine ovenfor. 176.11.57.44 27. sep. 2016 kl. 20:33 (CEST)
- Foreslår formen 1. etappe av Tour of Norway 2013 tilsvarende 1. etappe av Tour de France 2013 og 1. etappe av Giro d'Italia 2013. --84.209.174.10 27. sep. 2016 kl. 20:13 (CEST)
- Tour of Norway 2013 – 1. etappe? Nording 28. sep. 2016 kl. 01:53 (CEST)
- Eller Tour of Norway (1. etappe). Under enhver omstendighet bør man vel kanskje unngå å begynne en setning med et tall (1. etappe...). Når noen leter etter en eller annen Tour eller Giro, vil de nok begynne med akkurat de ordene, tror jeg, og ikke «1.» eller «første». Man kan eventuelt beholde slike artikkelnavn som omdirigerigssider. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. sep. 2016 kl. 09:33 (CEST)
- Jeg tenkte også på Tour of Norway 2013 (1. etappe), men syns det blir pussig å sette det som artikkelen faktisk handler om, altså 1. etappe, i parentes. For øvrig er jeg enig i det TN skriver. Er det noen som liker Tour of Norway 2013, 1. etappe? Nording 28. sep. 2016 kl. 23:49 (CEST)
- Jeg liker også den sistnevnte.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 08:53 (CEST)
- Jeg tenkte også på Tour of Norway 2013 (1. etappe), men syns det blir pussig å sette det som artikkelen faktisk handler om, altså 1. etappe, i parentes. For øvrig er jeg enig i det TN skriver. Er det noen som liker Tour of Norway 2013, 1. etappe? Nording 28. sep. 2016 kl. 23:49 (CEST)
- 1. etappe av Tour of Norway 2013 er det beste etter min mening. Søker man etter denne touren generelt, finner man Tour of Norway 2013, og ønsker man å lese videre om enkeltetapper trykker man seg videre derfra. Jeg mener «etappe av» er språklig litt bedre enn «etappe i» og foreslår at de eldre artiklene som 1. etappe i Tour de France 2005 flyttes til 1. etappe av Tour de France 2005 osv. --84.215.232.90 29. sep. 2016 kl. 10:14 (CEST)
Visual Editor[rediger kilde]
Er noe galt med VS eller er det bare hos meg? Når jeg prøver å lagre, skjer det ingen ting?--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 20:12 (CEST)
- Vel, det gikk uansett over!--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 20:26 (CEST)
Retningslinjer for innlogging[rediger kilde]
Er det mot retningslinjene å logge inn med JavaScript slått av? Jeg får det ikke til. Kan tenkte meg at Bruker:Jeblad vet noe om dette. Iceblock (diskusjon) 22. sep. 2016 kl. 21:50 (CEST)
- Hvorfor i alle dager skulle det vært det? Wikipedia er vel en av de få sidene som finnes i dag som nogelunde funker uten JS, så jeg ser ingen grunn til at det skulle vært et problem å logge inn uten det.Telaneo (Diskusjonsside) 22. sep. 2016 kl. 21:54 (CEST)
- Feilmelding: Det ser ut til å være et problem med innloggingen din, og den ble avbrutt av sikkerhetshensyn. Trykk Tilbake i nettleseren din, oppdater siden og prøv igjen.
- Det skjer akkurat det samme hvis jeg trykker Tilbake, oppdaterer og prøver igjen. Iceblock (diskusjon) 22. sep. 2016 kl. 22:27 (CEST)
- Funker fint å logge inn for meg uten JS. Sikker på at det ikke er noe annet?--Telaneo (Diskusjonsside) 22. sep. 2016 kl. 22:35 (CEST)
- Hvis du slår av cookies så vil du ikke kunne logge inn. I noen nettlesere kan du også slå på sperrer mot cross-domain cookies (cross domain requets), det vil nok også blokkere innlogging. Samme om sperrene settes opp med ad-blockers i nettleseren. Mener at innlogging blir gjort via https://login.wikimedia.org, så den må eventuelt whitelistes. Nesten alt skal fungere uten Javascript, men ikke alltid med lik funksjonalitet. Ofte vil du få opp en spesialside istedenfor en eller annen greie, slik som når du setter en side på overvåking. — Jeblad 23. sep. 2016 kl. 00:56 (CEST)
- En ting til; når den spesifikke feilmeldingen kommer så kan du være innlogget. Prøv å gå på forsiden og tving nettleseren til å friske opp siden. — Jeblad 23. sep. 2016 kl. 00:58 (CEST)
- Funker fint å logge inn for meg uten JS. Sikker på at det ikke er noe annet?--Telaneo (Diskusjonsside) 22. sep. 2016 kl. 22:35 (CEST)
Jeg fikk det til nå. Bruker:Telaneo og Bruker:Jeblad, takk til dere begge! Iceblock (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 21:13 (CEST)
Er Kina sosialistisk?[rediger kilde]
Er Folkerepublikken Kina fortsatt et kommunistisk eller sosialistisk land å regne etter at de har gått fra å forby kapitalisme til å tillate det? Det blir vel kanskje mer rett å anse landet som et statskapitalistisk eller statssosialistisk samfunn, der Kommunistpartiet bare er kommunistisk i navnet og ikke i utførelse av landets politikk. Beatitudinem (diskusjon) 26. sep. 2016 kl. 15:30 (CEST)
- Godt spørsmål. Artikkelen Folkerepublikken Kina er ikke helt god slik den står med en del vag synsing om "mange eksperter". Selv om vi kan ha våre egne oppfatninger om dette, er det ikke vår jobb å analysere oss frem til hva Kina «egentlig» er. Så det kommer an på hva seriøse, faglige kilder sier, og der er sikkert oppfatningene noe sprikende. --Mvh Erik d.y. 26. sep. 2016 kl. 15:39 (CEST)
- De er vel sosialistisk i bunnen, men har latt markedskrefter og business fått friere spillerom mot slutten av 1990-tallet. Jeg antar markedskreftene lever på nåde. Man lar de virke etter hva som er hensiktsmessig.--Ezzex (diskusjon) 26. sep. 2016 kl. 15:48 (CEST)
- De sier ihvertfall selv de er sosialistiske, men nøyaktig hva de er fra en tredjeparts perspektiv trenger nok solid kilde.--Telaneo (Diskusjonsside) 26. sep. 2016 kl. 16:13 (CEST)
- Det kinesiske kommunistiske parti er organisert etter leninistiske prinsipper og begrunner sitt maktmonopol ut fra sin egen tolkning av marxisme, av vestlige kinakommentatorer av og til kalt markedsleninisme. Engelsk Wikipedia drøfter det grundigere. H@r@ld (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 13:12 (CEST)
Rette opp fødselsdato på politiker[rediger kilde]
Ville gjøre noe så enkelt som å rette opp fødselsdato og fylkespolitiker (og nabo) Ellen Øseth fra 29.september til det korrekte 29.april. Lett sak på nn-artikkelen men på bokmål står fortsatt igjen en infoboks med gammel dato (september)som jeg ikke kan fikse på - er denne koblet opp mot noen type autoritetsdata eller kan den redigeres manuelt? Ser det nå kreves referanse i artikkelen.Hildebrox (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 11:07 (CEST)
- Det hentes fra Wikidata. Det er en lenke til artikkelens Wikidata-element i venstremargen når du er inne på artikkelen. Jeg skal rette på det, men du kan sikkert rette på det neste gang. Husk referanse når du endrer på informasjon!--Telaneo (Diskusjonsside) 30. sep. 2016 kl. 11:09 (CEST)