Wikipedia:Torget/Arkiv/2013/juni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Innhold

God billedmulighet onsdag[rediger kilde]

Onsdag arrangeres den årlige Tradewinds-festen knyttet til shippingmessen Nor-Shipping og det vil være en rekke deltakere som vi ikke har bilder av, som John Fredriksen, Tor Olav Trøim, Celina Midelfart, Thomas Wilhelmsen osv. Festen er ombord på seilskipet Christian Radich, så om noen har mulighet for å dra ned foran Rådhuset på onsdag ettermiddag så bør det være gode muligheter for å få dekket en del biografiske artikler med bilder. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. jun 2013 kl. 11:15 (CEST)

Redigeringshjelp, bilder/avsnitt[rediger kilde]

Hvordan får jeg et nytt avsnitt til å begynne under et bilde, i stedet for ved siden av, som f.eks. her? (Uten å pøse på med en tilfeldig haug av linjeskift). Hebue (diskusjon) 1. jun 2013 kl. 13:39 (CEST)

Har du prøvd {{-}}? 176.11.13.149 1. jun 2013 kl. 13:46 (CEST)
Prøvde nå. Ble ikke helt bra det heller. Finnes det en mal som clearer bare venstre marg? Hebue (diskusjon) 1. jun 2013 kl. 14:49 (CEST)
Kanskje {{Clear}} funker. Nording (diskusjon) 1. jun 2013 kl. 17:34 (CEST)

Har vi fått med oss denne?[rediger kilde]

Dagens NRK: Ytringer på nett har denne: [1] kommentaren. Dette innlegget viser samtidig at det er mulig å redigere uten å vite hva man gjør - bare hvorfor (;--$D) --Bjørn som tegner (diskusjon) 1. jun 2013 kl. 14:32 (CEST) Læring tar tid.

Referanseverktøy[rediger kilde]

(Jeg har lagt denne inn i en egen overskrift, siden den er en digresjon fra den opprinnelige posten)

Morten Horns kronikk på NRK nevner viktigheten av referanser slik at man kan gå over å kontrollsjekke opplysninger. Dessverre kan referansemalene være uttilgjenglige for vanlige brukere, spesielt hvis man må klippe og lime fra maldokumentasjonssiden hver eneste gang. Dette bidrar til det som Morten Horn identifiserer som teknologiske barrierer.

Heldigvis finnes det forhåpentligvis et botmiddel til problemet, i tilleggsfunksjoner har vi verktøyet Siteringsverktøylinje som forenkler innleggelsen av referanser og som er oversatt til bokmål. For mer informasjon se den engelske wikisiden til verktøyet. Jeg foreslår at vi skrur på dette verktøyet som standard for alle brukere her på bokmålswikipedia. Profoss (diskusjon) 1. jun 2013 kl. 15:14 (CEST)

Sirkelsitering ...[rediger kilde]

Dette er et godt - eller egentlig dårlig - eksempel på sirkelsitering; til skrekk og advarsel. Les og lær! :) Om ikke-eksisterende fresker i eksisterende kirke. mvh Kjersti L. (diskusjon) 31. mai 2013 kl. 08:37 (CEST)

Et veldig bra eksempel. Har sett eksempler også på akademisk nivå, hvor to eller flere forfattere med kontroversielle meninger siterer hverandre, men antar snl-hjemmeside-wikipedia-fellen er mest aktuell her. Grrahnbahr (diskusjon) 31. mai 2013 kl. 11:54 (CEST)
Jeg har brukt litt tid i det siste på kategori:artikler som trenger referanser, her har jeg ofte funnet tilforlatelige referanser på påstander merket med {{tr}} hos oss for flere år siden - men hvor det ut fra dato/ordlyd er overveiende sannsynlig at aviser eller lignende har sitert oss uten å ta hensyn til at påstanden var merket med «trenger referanse». Finn Rindahl (diskusjon) 31. mai 2013 kl. 13:41 (CEST)
Jeg har et eksempel på at der er referanse, men til en kilde som ikke sier noe om påstanden og til en som siterer Wikipediaartikkelen i en billedtekst Sakshaug gamle kirke. Opplysningen tror jeg stammer fra en plakett ved kirken og ble skrevet inn av hovedforfatter for noen år siden. Jeg har prøvd å finne den i andre kilder, men uten hell. Det er en diskusjon om alder og byggehistorie, men ikke noen eksakte opplysninger som rettferdiggjør en så bastant påstand. Andre steder har jeg fjernet den, men nølt litt her fordi jeg ikke har besøkt kirken selv og sett hva som egentlig står der. Hva som står i andre kilder som er blitt påført artikkelen som jeg ikke har tilgang til vet jeg heller ikke. --Nina (diskusjon) 31. mai 2013 kl. 13:52 (CEST)
Jeg tror det som har skjedd er at det ble laget en (nynorsk) tekst her hos oss i 2005 og at den i hvert fall delvis baserte seg på SNL. Dette lar seg antagelig ikke bevise, men hvis noen har papir-SNL fra den tiden kan de selvsagt falsifisere påstanden ved å finne at det ikke står der. Så ble artikkelen oversatt til bokmål etter at nynorsk Wikipedia ble startet. Så antar jeg kirken har brukt oss som kilde, og tatt det for god fisk, selv om man skulle tro menigheten har hatt mulighet til å se at det ikke finnes fresker inne i kirkeskipet i hvert fall. Så har det ikke blitt sirkelreferanse, men det kunne lett blitt det hvis noen av oss fant at vi trengte kilder og fant kirkens sider. Der ville alle påstandene om freskene funnet troverdig referanse. Det er en tekst over inngangen til kirkeskipet fra våpenhuset, som jeg ikke kan utelukke kan være noe det er siktet til, men bortsett fra det har jeg nå original forskning som støtte til at det ikke finnes fresker i den. Haros (diskusjon) 31. mai 2013 kl. 16:45 (CEST)
SNL 1989, 2. utgave: «Kirken ble innviet 1886 og er smykket med glassmalerier av Emanuel Vigeland og freskomalerier av Enevold Thømt...». 91 (diskusjon) 31. mai 2013 kl. 17:11 (CEST)
Takk, da kan vi med sikkerhet si at Wikipedia ikke er kilde til dette hos snl. Det er eksakt samme formulering som fortsatt er i bruk der. Haros (diskusjon) 31. mai 2013 kl. 17:53 (CEST)
Er det dårlig timing å minne om o store norske kvalitetssikrede leksikon, som ifølge deres lederprofiler er wikipedias største og viktigste kilde? Jeg beklager så meget, men kunne ikke dy meg... Grrahnbahr (diskusjon) 1. jun 2013 kl. 00:18 (CEST)
Morten Horn er inne på kvalitetssikring i en fersk kronikk: Sannheten og Wikipedia] Thuen (diskusjon) 1. jun 2013 kl. 20:32 (CEST)
Det er omtrent 4‰ av artiklene som har en eksternlenke til Store Norske Leksikon. Ikke forferdelig mye i forhold til annet vi lenker til, men nokså mye når dette er et ordinært leksikon og ikke en holdbar kilde. — Jeblad 1. jun 2013 kl. 23:09 (CEST)
Må presisere det var ment som et stikk i siden til den uomtvistelige kvalitetssikringen, ikke kritikk av en håndfull eksterne lenker til snl. Grrahnbahr (diskusjon) 2. jun 2013 kl. 16:47 (CEST)

Noen spørsmål om infobokser[rediger kilde]

Hei! Relativit ny bruker.
Har et ønske om å legge til Mal:Infoboks biografi eller lignende på en rekke personer med lederverv, men mangler en funksjon for vervet; Mal:Infoboks politiker har det, men flertallet er langt fra politikere. Hvordan går jeg videre? Finnes det en bedre mal? Bare å bruke Mal:Infoboks politiker? Det brukes i dag startboks/sluttboks for vervene, men ofte uryddig med hvor de skal være kontra referanser/les mer osv og vil derfor gjerne ha de vekk til fordel for høyrestilt infoboks. Hvordan burde egentlig sånne bokser være plassert? Før noe? Etter alt? Kristofferst (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 10:25 (CEST)

Suksesjonsbokser legges i bunnen av artikler, infobokser går til høyre. Ikke endre på dette uten å diskutere det for dette berører veldig mange biografier. — Jeblad 3. jun 2013 kl. 11:05 (CEST)
Jeg etterspør om det er mulig uten bruk at Mal:Infoboks politiker: Det svarer du ikke på. Det er gjeldene praksis på en del politikere, jeg lurer på om vi kan få del til på en del organisasjonsfolk. Men start/slutt bokser går altså helt nederst, takk. Det har variert kraftig på de biografiene jeg har vørt innom. Kristofferst (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 11:22 (CEST)
Se om du finner noe som passer på Kategori:Infobokser person. Hilsen GAD (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 13:44 (CEST)
Jeg tror faktisk infoboks politiker er den eneste infoboksen jeg har sett med verv-støtte. Situasjonen rundt føring av verv er derfor litt rotete – som mye annet i et leksikon med veldig mange kokker :). Hvis man bruker startboks/sluttboks skal disse ihvertfall helt nederst, under referanser, les mer, osv. (men over kategoriene). Hva slags verv er det snakk om? Jeg kan forøvrig godt hjelpe med å gjøre små modifikasjoner i infoboksen, men jeg er ikke så veldig fristet til å legge til hele verv-sulamitten siden mange andre infobokser bygger på denne. – Danmichaelo (δ) 4. jun 2013 kl. 23:58 (CEST)
Jeg fikk mistanke om det samme. Hovedsaklig styreleder/leder og kanskje Generalsekretær, om enn litt mindre sikker på å ha det i sideboks; er jobb mer så enn verv. Men ja, verv er oppgitt _litt_ rotete, varierer mellom å være i infoboks, start boks/sluttboks, egne navigasjonsmaler eller ingenting annet enn nevnt i teksten. - Kristofferst (diskusjon) 5. jun 2013 kl. 17:34 (CEST)
Det er ikke satt i stein at du kun kan bruke infoboks politiker på politikere, hvis den passer i andre biografier så er det ikke noe problem med å bruke den. Profoss (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 16:50 (CEST)
Da gjør jeg nok det etterhvert. - Kristofferst (diskusjon) 5. jun 2013 kl. 17:34 (CEST)

Plassering av NOTOC o.l.[rediger kilde]

Har vi noen retningslinjer for hvor slike "maler" skal plasseres i wikikoden? Virker som det er litt blandet praksis: helt i toppen/etter ingressen/helt i bunnen (før eller etter kategorier)/tilsynelatende tilfeldig steder midt i teksten. Jeg mener det ville være praktisk at slikt lå nogenlunde samme sted. Er det i så fall noe en bot kan ordne? Litt i samme gate er portallenkene. De står som regel langt nede like før kategoriene, men virker litt tilfeldig om de står før eller etter f.eks. navigasjonsmaler. Kanskje var det mer naturlig at portallenkene lå helt i toppen av wikikoden ettersom det er der de vises i praktisk på sidene? Generelt forslag altså om at ting plasseres i koden så tett som mulig på der de vises, og at vi får klare retningslinjer, som boter eller manuelle ryddere kan forholde seg til. Hva har vi av gjeldende retningslinjer og hva ville folk foretrekke der hvor vi ikke har noen? --Wikijens (diskusjon) 5. jun 2013 kl. 00:15 (CEST)

Selv om det kanskje ikke er nedtegnet noe sted er det alminnelig sedvane å ha innholdsfortegnelsen etter ingressen. Ingressen bør helst ikke være for kort og heller ikke lang, men vi har vel ikke retningslinje for det heller. Slik må vurderes i de enkelte tilfeller. Hvis innholdsfortegnelsen havner langt nede eller tilsynelatende midt i teksten, vil jeg tro at i de fleste tilfeller er artikkelen dårlig eller ufullstendig redigert i henhold til tekstmengde og mellomoverskrifter. Da er det noe mer arbeid som må gjøres med de respektive artiklene. --Finn Bjørklid (diskusjon) 5. jun 2013 kl. 00:31 (CEST)
Hvis jeg husker riktig, er NOTOC kommandoen som sørger for at det ikke kommer innholdsfortegnelse, det var i alle fall den jeg tenkte på. Det har så vidt jeg vet ingengting å si hvor kommandoen ligger, resultatet blir det samme, så det har bare noe å si for at wikikoden skal bli ryddigst mulig. Men siden du nevner at innholdsfortegnelsen normalt kommer etter ingressen, kanskje er det mest naturlig at denne NOTOC-kommandoen ligger nettopp der? --Wikijens (diskusjon) 5. jun 2013 kl. 00:37 (CEST)
Det høres lurt ut. Og malen/kommandoen kunne gjerne endre navn til f.eks «Sløyf innholdsfortegnelse». Hilsen GAD (diskusjon) 5. jun 2013 kl. 06:54 (CEST)
Det er tydelig at jeg leste NOTOC og inne i hodet mitt ble stående TOC. :-) Angående TOC var svaret mitt god, men for NOTOC langt mindre godt. Men etter ingressen høres lurt ut som GAD sier. --Finn Bjørklid (diskusjon) 5. jun 2013 kl. 10:51 (CEST)
_NOTOC_ er vel forkortelse for No Table of Contents tenker jeg. Så kanskje Ingen istedenfor Sløyf innholdsfortegnelse. Mvh Migrant (diskusjon) 5. jun 2013 kl. 12:03 (CEST)

Bot for slettediskusjoner[rediger kilde]

Lurer på om det er noe galt med boten som kjører arkivering på slettesiden? Det er beholdte artikler som har ligget nokså lenge på nominasjonssiden. Grrahnbahr (diskusjon) 6. jun 2013 kl. 00:44 (CEST)

På den ene side ser det ut som den kjører normalt her: http://tools.wmflabs.org/sdbot/
men derimot så har det ikke vært noen aktivitet av samme bot her siden mai: http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Sletting&action=history
det ser dermed ut som noe er galt... Har varslet Danmichaelo. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 6. jun 2013 kl. 15:12 (CEST)

Noen tanker om hva vi kan gjøre med Wikidata[rediger kilde]

Her er noen ting vi kan gjøre med Wikidata etter hvert som de nødvendige delene blir ferdigstilt.

Infobokser 
Dette er det alle går å venter på, flytte alt rukkelet som nå er i wikiteksten over til Wikidata og så hente det vi trenger derifra. Da får vi små nette infobokser som igrunnen ikke vil si noe mer enn «jeg er en infoboks». Den ultimate løsningen på slike infobokser er at de selv vil avgjøre hva slags data som er tilgjengelig og hvordan de vil presentere dem.
Tabeller 
Nå pusles tabeller sammen og det er ofte et ork å få alle data på rett sted. Ofte blir det til at en flytter hele tabellen over i et eksternt regneark og gjør jobben der. Når tabeller kommer fra Wikidata så vil de lages på bakgrunn av databasesøk. Det er satt av et eget navnerom for slike «query», og poenget er at alle prosjektene kan gjenbruke de samme søkene. Et eksempel er en tabell over vinnere under Sommer-OL 2008
Lister 
Disse lages på samme vis som tabellene, det er bare forskjeller i hvordan de formateres. Antakelig vil mye av våre lister over tid erstattes av tabeller. Eksempler på spesielle lister som nok kan lages med litt innsats er slikt som vegkart på samme form som toglinjene. Gjort generelt vil vi kunne gjenbruke data for jernbaner i Sibir, Kina og Argentina, og motorveier i Tyskland, Australia og USA.
Navigasjonsmaler 
Noen av disse kan lages med samme teknikk som infoboksene, typisk slikt som fylkesvise kommunemaler. Andre av disse kan lages på samme vis som lister og tabeller. I mange tilfeller kan en lure på hvorfor en skal legge ekstra arbeid i disse, for de er jo igrunnen nokså like. Ved å bruke de ekstra mulighetene i Wikidata og Lua så kan en lage maler som tilpasser seg artiklene hvor de brukes. Et eksempel er en tettstedmal som gir avstand til nærliggende tettsteder. Når en slik brukes på Gol så kan den gi avstanden til tettstedene Geilo og Nesbyen. Eller hva med retning og avstand til fjelltopper fra Veslfjellet mellom Gjende og Bessvatnet.
Spesialsider som lister artikler i nærheten 
Det vil bli mulig å lage spesialsider som med utgangspunkt i en geografisk posisjon, eller en artikkel med en geografisk posisjon, vil lage lister over hva som er i nærheten. Kanskje vil det bli mulig å la slike lister bli begrenset til et eller annet fenomen, for eksempel en turistveg eller lignende. En virkelig morsom idé er om en er i en by og er interessert i arkitektur, da kan en kanskje la en slik spesialside liste artikler om bygg fra en tidsperiode. Og det vil fungere i alle byer hvor vi har artikler, og faktisk også i byer hvor vi ikke har artikler.
Spesialsider som lister artikler langs tidslinjer 
Fordi tid vil bli representert på en maskinlesbar og entydig måte så kan vi lage tidslinjer som lenker til artikler. En slik tidslinje kan på samme vis som en liste over geografiske posisjoner bli begrenset av tilleggsopplysninger, for eksempel at det som listes skal være stortingsrepresentanter. Tenk nå at representantene ikke er fra det norske storting, men fra en kommune i Brasil.
Innholdsmaler for å komplettere artikler 
Tenk norske kommuner og antall innbyggere. Vi skriver tekst og vi legger inn data på Wikidata for infoboksen. Det er litt ekstra arbeid for oss, men vi vinner på bedre struktur. Tenk så på Brasils kommuner, der mangler det himla mye og vi har ingen til å hverken skrive eller legge inn data, men noen brasilianere gjør denne jobben. Vi kan derimot bruke disse dataene i våre infobokser, og vi kan også lage maler som lager innhold, omtrent som en litt fancy botprodusert stubb. Antakelig kommer det til å bli laget løsninger for slike innholdsmaler som er langt mer omfattende enn vi noensinne har fått til med våre boter.
Spesialsider for manglende artikler 
Innholdsmaler for å komplettere artikler er en ting, noe helt annet er spesialsider som produserer komplette artikler utfra datasett på Wikidata. Dette vil ikke være en løsning som vil fungere overalt, men den vil fungere for overraskende mange ting. Et område hvor den kan fungere svært bra er for geografiske objekter. For eksempel fjelltopper i Andes eller innsjøer i Sibir. Vi kommer aldri til å klare å skrive om alle disse, men det er ikke til hinder for at vi kan presentere informasjon om dem på en strukturert og ordentlig måte.
Pekersider 
Noen typer pekersider er forferdelig vanskelig å automatisere fordi de er basert på semantisk likhet. Andre typer pekersider er basert på syntaktisk likhet og de er langt enklere å automatisere. Det finnes for eksempel mange steder som er kalt Oslo, Norge eller Skandinavia. Disse typene av pekersider trenger vi strengt tatt ikke å vedlikeholde, vi kan lage dem utfra data hentet fra Wikidata. Slike pekersider kan bruke informasjon basert på norsk språk, men de kan også bruke informasjon hentet fra andre språk.
Litteraturhenvisninger 
Nå skriver vi inn litteraturhenvisninger manuelt, og jeg tviler på at særlig mange gjør det med stor glede. Disse henvisningene går til bøker, og de er igjen entiteter som har data som igjen kan lagres i Wikidata. Når dataene er lagret der så trenger vi ikke mer enn en henvisning dit og en smart mal for å sette inn en referanse. Hvis boka mangler i Wikidata så kan vi bruke en av mange tilgjengelige kilder for å fylle inn disse dataene, og kanskje til og med Nasjonalbiblioteket er interessert.

Av disse er det kun infobokser, tabeller og lister som er sagt å være del av Wikidata, men de andre punktene blir mulig som følge av kjerneteknologiene.

Lista over hva vi kan gjøre med Wikidata stopper ikke med dette, den kan gjøres veldig lang. Det eneste som begrenser oss er hva vi vil tillate skribenter å gjøre. Mye av det vi nå gjør manuelt kan automatiseres, men merk at å skrive gode artikler blir ikke automatisert. Det som blir automatisert er alt det som er ekstra og som vi ikke får tid til nå. Sagt på en annen måte så får vi mer tid til å skrive gode artikler fordi mye av det som har med konteksten blir automatisert.

Noe av utfordringen med det som kan automatiseres er at resultatene kan virke så enorme i forhold til det som gjøres manuelt. Vi kan kanskje få en million eller flere oppføringer om forskjellige arter, men vi har gode artikler om kun noen tusen. Samtidig vil det stille krav til våre manuelt skrevne artikler, for de bør være bedre enn de automatisk produserte. Kanskje vil vi ende opp med en slags halvautomatisk modell, hvor vi lar automatikken produsere noe av artiklene og så skriver vi et manuelt tillegg.

Så for å si det enkelt; vi begynner å nærme oss 400k artikler [2], kanskje når vi det ved utgangen av året. Dette er artikler vi har skrevet. Ved utgangen av neste år har vi kanskje noen millioner ekstra oppslag hvis vi vil (det er nå 12.1 mill innholdssider på Wikidata [3]), og vi hjelper samtidig alle de andre 200-300 språkene med data til deres oppslag om våre 400k artikler. Dette vil bli et kvantesprang både for oss og alle de andre språkene. Spørsmålet er ikke om vi vil være med, spørsmålet er hvor mye vi vil være med og om vi får tilgang til nødvendig underlagsmateriale fra statlige aktører (fritt lisensiert osv). — Jeblad 5. jun 2013 kl. 20:44 (CEST)

Dette er fint og flott, slik vil kvaliteten bli mykje betre. Men samtidig vil Wikipedia bli meir sårbar; det bør ikkje vere like enkelt å gjere vandalisme i wikidata som det er i wikipedia! Og dermed vil det ikkje bli like hyppig oppdatert heller, kanskje? Ei anna sak; vil wikidata ha innverknad på ytelse? Når lister og tabellar skal hente informasjon frå separate databasar, kjem det då til å ta lengre tid? Det tar lang nok tid å få opp Sommer-OL 2008 allereie i dag … Hogne (diskusjon) 6. jun 2013 kl. 14:42 (CEST)
Antakelig vil det skje en betydelig økning av innhold i våre minste subber på grunn av Wikidata, mens våre større artikler vil bli lite påvirket. Opprinnelig var det planlagt at Wikidata skulle være Write-Once-Read-Many, men slik det nå er vil nettstedet fungere som en ordinær wiki. Tanken var opprinnelig at når statements var lagt inn så ble de frosset. Muligens blir det lagt på noen føringer, men kvalitetssikring er et problem så langt. Det betyr i praksis at kvaiteten vil bli som idag og at mekanismer for å fremtvinge økt kvalitet mangler. Endringer på Wikidata vil imidlertid bli publisert i siste endringer på client-wikiene, så det er fullt mulig å patruljere også endringer fra Wikidata.
Ytelse jobbes det med og det ser ut som om det i praksis ikke blir noe problem. Det er flere lag med mellomlagring, og en del tunge databasesøk vil bli gjort som batchprosesser. Det betyr at oppdatering og invalidering av sider vil bli gjort når serverene har kapasitet og at nye datasett vil bli gjort tilgjengelig innen sidene skal leveres til leserne. Det er kun den siste finishen som gjøres i de tilfellene hvor alt ennå ikke er ferdig og en bruker ber om siden. Batchprosesseringen kan gjøre det vanskelig å redigere sider som skal inneholde tabeller og lister lagd med søk, men jeg tror dette skal la seg løse.
Mye av det som oppleves som lang ventetid idag, slik som for Sommer-OL 2008, kommer av at sidene er svært komplekse. Faktisk består OL-siden av 342 forskjellige elementer og tilsammen 116KB data. Det tar tid å laste alt dette og Wikidata vil i liten grad påvirke dette. Faktisk vil det aller meste bli gjort ferdig innen siden redigeres, og når siden har blitt levert til første leser så vil den lagres for gjenbruk. Det gjør at for alle lesere etter den første så vil sider laste like fort uansett om Wikidata brukes eller ikke. Med et ørlite forbehold, det er diskutert å gjøre data om entitetene tilgjengelig slik at tilleggsfunksjoner kan manipulere dem og det vil øke overført datamengde. I praksis tror jeg ikke dette vil bety noe. — Jeblad 6. jun 2013 kl. 15:41 (CEST)
Er spent på hvordan dette vil utvikle seg i praksis. Er det slik at "sannhet" etableres på datawiki, og at all diskusjon om fakta og bias må tas opp der, på engelsk? Grrahnbahr (diskusjon) 6. jun 2013 kl. 19:51 (CEST)
Tenker i samme baner selv. Jeg er skeptisk til dette. Så jo bare hvor mye bråk det ble da jeg skulle oppdatere innbyggertallet i infoboksen til et land.--Ezzex (diskusjon) 6. jun 2013 kl. 21:44 (CEST)
Jeg er overbevist at Wikidata er en svært god ide, og tror parallellen med Wikimedia Commons er grei å dra, før Commons så måtte vi jo laste opp bilder på hver og ett prosjekt, ganske så tungvint. Det blir vel mye av det samme for Wikidata, dvs gjenbruk av det som egner seg for gjenbruk på tvers av prosjektene. Hva som er viktig er at det gjøres så brukervennlig som mulig og der bør vi vel alle bidra når vi finner noe som kan forbedres. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. jun 2013 kl. 22:24 (CEST)
@Grrahnbahr: Akkurat hvordan diskusjonen blir når det oppstår feil er jeg litt usikker på, men jeg tror det vil bli håndtert som på Commons. Det vil si at mye av feilvarslingen vil gå via flerspråklig malverk. Når det gjelder selve dokumentasjonen av de enkelte opplysningene så er referanser mye tettere knyttet opp mot opplysningene i Wikidata enn på Wikipedia. Muligens vil det bli et større problem med kvalitet på opplysninger i Wikipedia enn i Wikidata.
@Ulf Larsen: Nettstedet og teknikken er også kalt Data Commons, husker ikke helt men lurer på om det ble droppet på grunn av navnekollisjon med en lisensordning. Don't shoot me if I'm wrong, it happens. — Jeblad 7. jun 2013 kl. 02:16 (CEST)

Rent teknisk sett blir sikkert veldig bra, og er helt sikkert veldig smart. Men. Hvis vi får for eksempel felles litteraturhenvisninger i Wikidata er jeg redd for at det blir seende engelsk ut, med p. for sidehenvisning, dato med usikker henvisning til hva som er måneder og dager (eksempelvis «1912.3.4») slik amerikanere har for vane framfor å skrive helt ut som «4. mars 1912» som ikke kan misforståes på norsk. Det er allerede problematisk nok med eksisterende komplekse referansesystem som satt opp ingeniører uten menneskelig innsikt. Teknisk fint, men rotete og vanskelig å forholde seg til. Faren er at etter hvert overlater man som skribent oppdateringen til «noen andre» som sikkert har større innsikt i det tekniske. Om det blir tilfelle, for å vri på Jeblads sitat over, Just shoot me now. --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. jun 2013 kl. 16:09 (CEST)

Når datasett lokaliseres så kan det enten gjøres i Wikidata eller i malen hvor dataene brukes i Wikipedia. I Wikidate vil en side som brukes i en referanse angis med det lett kryptiske d:Property:P304, det er opp til oss hvilken etikett den får i datalageret (engelsk, bokmål), og også hvordan vi vil oversette den lokalt i klienten (dvs i en mal i bokmålsutgaven av Wikipedia). Hvis vi oversetter i en mal så kan vi bruke «s.» for side, men vi vil neppe bruke «p.». Når det gjelder datoer så blir de skrevet inn som en tekststreng i grensesnittet i Wikidata, men når vi får disse dataene levert i klienten så er de brutt opp i år, måned og dag. Hvordan vi vil formatere og presentere dette er helt opp til oss. Faktisk er det så mange forskjellige måter å formatere en dato at det er umulig å bruke one size fits all.
Min mening om referanseproblematikken er at vi skal oppgi en, i høyden to verdier, og så skal systemet ta seg av resten. Men løsningen er ikke bare å få hjelp til å lage komplekse maler i teksten, løsningen er å få alt malsølet ut av teksten. Det har vært min mening i mange år, men vi har aldri kommet dit. Nå er vi tett på, men vi mangler fortsatt gode leverandører av bibliografiske opplysninger. — Jeblad 7. jun 2013 kl. 18:41 (CEST)

Omdirigeringer fra artikkelrom til prosjektrom[rediger kilde]

Er det kurrant med slike omdirigering som f.eks. NPOV? --Wikijens (diskusjon) 7. jun 2013 kl. 00:37 (CEST)

Jeg syns ikke det er kurant – man bør heller omdirigeres til denne siden; jf. hvordan det gjøres på enwiki. Nording (diskusjon) 7. jun 2013 kl. 06:50 (CEST)
Sletta den jeg. Siden den i flere år har omdirigert til WP:NPOV blir det litt uheldig å plutselig endre til Objektivitet. I tillegg er ikke NPOV noe norsk begrep, så det er ikke naturlig å lenke til det i artikkelrommet. – Danmichaelo (δ) 9. jun 2013 kl. 14:03 (CEST)

Kildebruk anno 2013[rediger kilde]

Apropos våre diskusjoner om kilder og WPs betydning. Spørsmålet oppsummeres i denne treffende stripe i VGs «tegneserie» TF - Truth Facts :-) Kimsaka (diskusjon) 7. jun 2013 kl. 18:30 (CEST)

Hehe, det blir jo ikke morsomt uten å sette det på spissen, men figuren for 2001 er selvfølgelig like overdrevet idylliserende som den for 2013 er dramatiserende. – Danmichaelo (δ) 9. jun 2013 kl. 14:18 (CEST)

Trengs separat merking AA/UA andre språk etter Wikidata?[rediger kilde]

Er det behov for ekstra merking av AA/UA andre språk etter innføring av Wikidata, som det f.eks er i artikkelen om Sturmgewehr 44? Dersom dette ligger i Wikidata så er det jo bare å fjerne den unødvendige teksten etterhvert som en kommer over den. Noen som vet? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. jun 2013 kl. 14:10 (CEST)

Dette er ikke i Wikidata nå, det ble tatt ut i påvente av en bedre implementasjon. Det var delvis implementert i Wd tidligere, men kun delvis og det var basert på utdaterte løsninger. Det som kalles nettstedlenker (sitelinks) er lagd med en litt annen teknikk enn utsagn (statements), og merker (badges) var en del av nettstedlenker. Koden som er brukt for nettstedlenker er planlagt byttet ut med den som brukes for utsagn og blir nok merkene tatt inn igjen. Det er mulig at det da blir mer som referanser som brukes i utsagn, men spesifikt for nettstedlenker. Da kan mer generelle data om artiklene lagres og ikke bare en enkelt kvalitetsmerking. Frem til det skjer så er det nok enklest å la de stå som idag. Jeg er litt usikker på om scriptene i pywikipediabot fungerer, kanskje noen av botoperatørene vet mere. — Jeblad 8. jun 2013 kl. 15:39 (CEST)
Prøvde å kjøre interwiki.py på brukersiden min her om dagen, og da hoppet skriptet bare over alt arbeidet som skulle gjøres etter at det hadde samlet inn lenker. Så det fungerte ikke for meg, i hvert fall. Men en del av grunnfunksjonaliteten er der fortsatt, så det ut som. - Soulkeeper (diskusjon) 9. jun 2013 kl. 15:09 (CEST)
Har ikke forsøkt interwiki.py siden Wikidata kom, men de øvrige skriptene fungerer som normalt de tror jeg. featured.py og replace.py fungerer i alle fall fint hos meg. Cocu (d) 9. jun 2013 kl. 15:50 (CEST)

VisualEditor er nå tilgjengelig for utprøving[rediger kilde]

Ved å gå til Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-editing og huke av for det nederste valget, der det står «Aktiver VisualEditor», da vil det bli tilgjengelig en ekstra arkfane etter at du har lagret og gått til en side du kan redigere. Den ene fanen «Rediger» som var der tidligere er nå blitt til to, arkfanene «Rediger» og «Rediger kilde». Den siste er redigering hvor en ser wikitekst slik som før og den første er VisualEditor. Når du redigerer med VisualEditor så endrer du teksten direkte, mens annen kode foreløpig er skravert ut. Etter hvert vil også det som nå er skravert bli redigerbart. Dessverre er det nokså mye kode som må lastes ned for VisualEditor og det gjør at løsningen foreløpig er nokså treig, spesielt når løsningen starter. Det er sagt at dette skal løses, men jeg vet ikke hva som er status på dette arbeidet. Les mer på Wikimedia blog: Preparing for VisualEditor on all Wikipedias. — Jeblad 10. jun 2013 kl. 15:12 (CEST)

Den frie encyklopedi[rediger kilde]

Vi har sikkert hatt den diskusjonen før, jeg veit. Men er ikke «det åpne oppslagsverket» (el.l.) greiere og mindre døvt enn den direkte oversettelsen «den frie encyklopedi»? Christian G (diskusjon) 28. mai 2013 kl. 17:39 (CEST)

Ja, den diskusjonen har vi hatt mange ganger før. Ett eksempel på argumenter som har kommet fram, er at encyklopedi er et mer spesifikt begrep enn oppslagsverk. Det jeg av og til lurer på er hvorfor den doble bestemte formen mangler. Men men, man kan ikke få alt her i verden. - Soulkeeper (diskusjon) 28. mai 2013 kl. 17:51 (CEST)
Den frie encyklopedien? Jeg er enig, det er bittelitt bedre. Men jeg skjønner meg fortsatt ikke helt på «fri», hva menes med det? Er det ikke mer spesifikt å si at encyklopedien er åpen? Ingen vits i å smiske med engelsk wiki. Christian G (diskusjon) 28. mai 2013 kl. 17:58 (CEST)
Ordet fri er vesentlig. Det står for at det vi lager her er laget under en fri lisens, ikke som gratis, men som fritt. Det kan fritt brukes også kommersielt. Det kan ikke låses inne. Haros (diskusjon) 28. mai 2013 kl. 18:16 (CEST)
Jeg er alltid enig i at vi bør forandre dette. Encyklopedi er mer spesifikt enn oppslagsverk, men er det nødvendig å være så spesifikke i undertittelen? Det er veldig mange som ikke vet nøyaktig hva en encyklopedi er uansett. I det minste burde det stått encyklopedien i bestemt form, for av jeg av den oppfatninga at mange syns den frie encyklopedi høres ut som en dårlig og oppkonstruert oversettelse av the free encyclopedia. Haakon K (diskusjon) 28. mai 2013 kl. 21:19 (CEST)
Det engelske the free encyclopedia har dobbel/trippel betydning (åpen, gratis, fritt), noe som er ganske genialt, men kanskje ikke funker bra ved oversettelse. På svensk og dansk er samme løsning brukt. Jeg mener tysk wikipedia har funnet en god løsning, og tror denne løsningen ville ha sett bedre ut på vår forside, på norsk selvfølgelig. Grrahnbahr (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 14:27 (CEST)
Ålreit. Jeg er i så fall helt med på den frie encyklopedien. Christian G (diskusjon) 1. jun 2013 kl. 09:22 (CEST)
«Oppslagsverk», yess. «Encyclopedi», døvt. --Døllll (diskusjon) 4. jun 2013 kl. 11:26 (CEST)
Problemet er at «Encyclopedi» er både vanskelig å uttale og å skrive riktig.--Ezzex (diskusjon) 4. jun 2013 kl. 12:39 (CEST)

Den frie encyklopedi, jf.:

... Nording (diskusjon) 4. jun 2013 kl. 13:07 (CEST)

Men alle disse eksemplene er egennavn, unntatt det siste som er en anakronisme (og det er kanskje egennavnene også?), mens Wikipedia-logoens undertittel er ingen av delene. ;) - Soulkeeper (diskusjon) 4. jun 2013 kl. 15:29 (CEST)
Hvorfor har det betydning? Kom forresten på to til i farta: Det Norske Videnskaps-Akademi og Den Beste Sykkel. Nording (diskusjon) 4. jun 2013 kl. 15:59 (CEST)
Siden du spør: Personlig syns jeg at et så moderne prosjekt som Wikipedia, med en så kort historie, ikke kler å fremstille seg selv med språkføring som best hører hjemme på første halvdel av 1800-tallet. Jeg syns rett og slett det blir litt platt, og det får det til å se ut som Wikipedia prøver å låne seg autoritet ved å fremstille seg selv som et par hundre år «eldre og visere» enn det i virkeligheten er. Og mislykkes i forsøket. Hadde det vært sykler det handlet om, ville det nok vært mer troverdig, siden sykler i motsetning til Internett og Internett-baserte prosjekter faktisk eksisterte i gamle dager. jm2c. - Soulkeeper (diskusjon) 6. jun 2013 kl. 15:31 (CEST)
Enig med Soulkeeper her. Christian G (diskusjon) 11. jun 2013 kl. 00:35 (CEST)

Botjobb[rediger kilde]

Kan en av botoperatørene kjøre scriptet touch.py på samtlige artikler, det er for at registrering av id'er skal bli korrekt. Det er fint om dette kun blir gjort av en enkelt bot fordi det skaper en del arbeid på serverene. — Jeblad 31. mai 2013 kl. 20:54 (CEST)

Jeg har satt Bruker:Probot på saken. Profoss (kontakt) 31. mai 2013 kl. 20:57 (CEST)
Takk, si ifra når jobben er ferdig. Det tar vel noen timer. — Jeblad 31. mai 2013 kl. 20:59 (CEST)
Kan nok ta lengre tid enn som så, med en artikkel touched i sekundet så vil det fremdeles ta ca. 4 og et halvt døgn og gå igjennom alle sammen, med mindre noen andre stepper inn halvveis. Profoss (kontakt) 31. mai 2013 kl. 21:12 (CEST)
Tror dette er en type botjobb hvor det er akseptabelt å kjøre raskere, for det skjer ingen reell redigering så ingen trenger å sjekke hva som skjer. Det er imidlertid en grense for hvor fort en bot kan kjøre før en automatisk brems slår til og jeg vet ikke om den er aktiv på denne utgaven. Jeg tror det er greit om boten rusler avsted med farten den har nå, dette er ingen hastejobb uansett.
Poenget med botjobben (den ser vel noe mystisk ut – jeg har fått spørsmål om hva den gjelder) er å fikse en del manglende registrering av at det finnes en kobling mellom en artikkel i Wikipedia og en item på Wikidata, og det ser allerede ut som det funker. Sider forsvinner allerede fra lista i Spesial:UnconnectedPages, og det var det jeg håpet på. Grunnen til at sider finnes der er at relasjonen mellom artiklene og de respektive items ble laget innen dette også ble registrert i en spesiell databasetabell.
Jeg er ikke helt sikker, men lurer på om sidene som feilaktig listes på UnconnectedPages også kan skape problemer ifm Lua-script. I så fall vil script som brukes i infobokser få data noen steder hvor de nå mangler.
Den aktuelle spesialsiden er for å kunne finne sider som av en eller annen grunn ikke er koblet opp mot Wikidata. Når sider mangler kobling til items og de samtidig har språklenker så er det en klar indikasjon på at de av en eller annen grunn er utelatt.
Flott at du har tid til dette! — Jeblad 31. mai 2013 kl. 21:33 (CEST)
Jeg mistenkte at det var grunnen. Jeg bare lar den stå å dure og gå fremover. Profoss (kontakt) 31. mai 2013 kl. 21:52 (CEST)
Etterspurte samme botjobben på nynorsk, har du ledig linjekapasitet så kan du kanskje ta denne også? — Jeblad 1. jun 2013 kl. 12:40 (CEST)
(tilbake til marg) Jeg har ikke botstatus på nn, men for touch så er nok ikke det noe problem. Jeg kan jo ta nn når jeg er ferdig på bokmål. (kommet seg opp til Anneli Drecker nå). Profoss (diskusjon) 1. jun 2013 kl. 12:51 (CEST)
Jeg har nå satt Soulbot til å gå gjennom nn. - Soulkeeper (diskusjon) 1. jun 2013 kl. 13:26 (CEST)
Etter et par kræsj på de største artikkelene så er Probot nå ferdig med å gå igjennom hele sulamitten (6 dager på overtid) Profoss (diskusjon) 11. jun 2013 kl. 13:19 (CEST)

Det er behov for en botjobb på Wikidata også. Det er lagt inn en del items med etikett med språkkode no, uten språkkode nb. Disse bør kopieres til nb. Hvis det er noen bot-operatører som har botstatus på Wikidata er det en ekte job. Jeg har lagt inn en sjekk på artikler som mangler etikett, men der har jeg hentet ut begge språkkodene. Det er mulig i lua-kode, men neppe uten. Haros (diskusjon) 1. jun 2013 kl. 13:59 (CEST)

Innsamling til et bedre Wikipedia[rediger kilde]

Et par fast ansatte bør ved å kjøre kurs og holde informasjonsmøter være en støtte for oss frivillige i vår store kunnskapsdugnad, hva med å kjøre en innsamling? Vi har nettstedet wikipedia.no som vi selv (dvs styret i Wikimedia Norge styrer. Om dette forslaget går gjennom er det mulig vi får midler fra Wikimedia Foundation, men det er uansett knapt nok til en stilling og vi bør ha to.

Om vi kjører en innsamling nå og frem til sommeren så har vi også nytte av feriepenger som kommer inn. Jeg foreslår at vi går for et standardbeløp på kroner 1 tusen, selv gir jeg gjerne en tusenlapp til en slik sak og jeg skal ihvertfall klare å få med ti andre givere. Med ett tusen bidrag så har vi da en million, det bør holde til en stilling, men muligens kan vi få inn mer.

Vi har et vel besøkt nettsted (wikipedia.no), vi har en god sak, vi har kontonummer, ingen grunn til å nøle sier jeg. Alt vi trenger er litt fengende tekst og gjerne dra med noen kjente personer som også gir, folk som allerede er positive til oss, som Francis Sejersted, Eirik Newth, Ulf Andenæs, Kjetil B. Alstadheim, Gunhild A. Stordalen osv. - listen er lang. For ordens skyld vil jeg understreke at jeg ikke har annen personlig interesse i dette enn å få med flere bidragsytere og derved et bedre leksikon, jeg er ikke aktuell for noen slik fast stilling som nevnt over. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2013 kl. 13:37 (CEST)

Høres litt mye ut. Kanskje vi burde ha en nedre grense på 200 eller 500?--Ezzex (diskusjon) 16. mai 2013 kl. 14:40 (CEST)
Dersom det er stemning for en innsamling så må folk selvfølgelig få gi hva de vil, men ved å angi et ønsket beløp så setter vi jo en mal. Med tanke på at papirutgaven av Store norske leksikon vel kostet omlag 20 tusen kroner omregnet til dagens pengeverdi så bør en tusenlapp ikke være noe ublu forslag. Men bevares, en hundrelapp er jo også penger. Om vi får noen kjente personer til å være frontfigurer, f.eks Gunhild A. Stordalen og hvor standardbudskap er Jeg gir til et bedre Wikipedia, gir du også? så får vi kanskje også noe presse på det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2013 kl. 14:50 (CEST)

Det har kommet noen bidrag, forhåpentligvis kommer det flere, hva med også å kjøre sitenotice? Kan jo f.eks kjøre den et døgn og gjøre et poeng ut av at «Bidra til et bedre Wikipedia - kun i dag!». Alternativt har vi jo også wikipedia.no som bør kunne nyttes. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 17:27 (CEST)

Hvis ikke reglene er endret så er det fullt mulig å bruke sitenotice [en egen topp-notis som vises på bakgrunn av brukerens ip-adresse] til en lokal innsamling, men det må avtales med WMF. Blant annet så skal de ha et ord med i laget om hvordan innsamlingen skjer, og det er også litt forskjeller utfra hvilken avtaler det lokale chapteret har med WMF. For lenge siden ble dette diskutert og da fikk vi høre at det var mulig å holde en separat innsamling på sommeren uten å komme i konflikt med vinterinnsamlingen. Nå er ting endret noe, det går to innsamlinger på vinteren, men det er ikke sikkert disse blokkerer for en lokal sommerinnsamling. Uansett, dette avtales med WMF før det blir igangsatt[, og det må inngås en skriftlig avtale forut for en slik innsamling]. — Jeblad 3. jun 2013 kl. 18:16 (CEST)
Høres absolutt rimelig ut at det må avtales med WMF, men om det er mulig så bør vel perioden fremover være en bra tid, det er jo både feriepenger og tilbakebetaling av skatt nå i juni. Hvis en i tillegg kan få en relativ rask oppdatering av hvor mye som har kommet inn så bør det kunne virke motiverende, tror jeg. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 21:28 (CEST)
Er det tatt kontakt med WMF for å avklare om vi kan kjøre sitenotice for dette? Hvis ikke så kan jeg godt gjøre det om det er interesse for saken. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. jun 2013 kl. 14:18 (CEST)
Det sies [jeg har ikke dobbeltsjekket med WMF] at lokale innsamlinger er avviklet i og med at FDC nå er aktiv og at lokale chaptere kan søke støtte der. FDC er der WMNO har søkt om støtte. — Jeblad 8. jun 2013 kl. 16:03 (CEST)
Ok, så hvis jeg ønsker å gi til WMNO, så må jeg gi til WMF, så kan WMNO søke WMF om å få overført de pengene jeg har gitt? Det virker jo hendig. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun 2013 kl. 09:49 (CEST)
Bakgrunnen er enkel nok. Nettstedet er under amerikansk lovgiving, og en pengeinnsamling må kunne forsvares utfra dette ståstedet. Det betyr at alle rapporter og regnskaper må være tilgjengelig for WMF hvis de får spørsmål, dvs hva var formålet med pengeinnsamlingen som ble gjort på nettstedet. Enkelte chaptere har ikke rapportert som forventet, og under et møte for noen år siden ble det kjent at ikke alle så det som sin oppgave å gjøre slik rapportering. Da ble rutinene endret slik at det må etableres rutiner for rapportering innen chaptere kan søke om midler fra WMF, mot tidligere hvor de kunne ha en pengeinnsamling og så frivillig rapportere i etterkant. — Jeblad 12. jun 2013 kl. 10:39 (CEST)
Den enkleste måten å komme rundt dette problemet, er at hver enkelt legger på et beløp fra det kontingenten er. Dermed slipper man å sende flere atskilte beløp.
Jeg tenker at dette bør bli et lite fond til spontane utgifter: Noen må reise et sted, lokaler som en gjerne skulle leid for en dag eller to - osv. Regnskap i form av meldinger om til hva, og kvitteringer når mulig er en selvfølge.
For kasserer er jobben forholdsvis enkel: Antall betalende medlemmer x kontingent => n noKr. Overskytende inn gir «diskresjons-/spontanfondet».
Dette er ingen organisert form for innsamling, og går trolig under sensuren. I verste fall, får de amerikanske pirkerne få regnskap - uoversatt (deres sak).
Det bør være enkelt å legge inn et hint på siden der en opplyser om kontingenten, der en forteller at den er kr.xxx, men større bidrag mottas med takk. (;--§D) --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. jun 2013 kl. 11:25 (CEST)

Bidrag sommerinnsamling[rediger kilde]

Da drar vi igang, under kan de som ønsker sette seg opp for å angi at de har gitt til Wikimedia Norges sommerinnsamling for et bedre Wikipedia. Med nok penger inn kan vi forhåpentligvis få to fast ansatte fra høsten som kan støtte de frivilliges kunnskapsdugnad ved å drive kurs, både for å få med flere frivillige men også for å gi faglig påfyll for de som allerede bidrar! Det holder med å oppgi navn, beløp får være en sak mellom den enkelte om WMNO. Kontonummer og adresse for å gi finnes her. Merk innbetalingen Sommerinnsamling for et bedre Wikipedia så kassereren ser hva pengene skal gå til. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2013 kl. 15:48 (CEST)

Et veldig bra initiativ, Ulf!! Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 23. mai 2013 kl. 23:16 (CEST)

«Your edit was saved»[rediger kilde]

Når jeg lagrer en artikkel blir jeg fortalt at «Your edit was saved». Det er en beskjed som flakker forbi og forsvinner deretter som dugg i gresset. Første gangen jeg la merke til den fikk jeg hjertet i halsen og lurte på om jeg hadde greid lagret en norsk tekst på engelsk Wikipedia, men så ille hadde ikke gudene behandlet meg. Hvis jeg var mindre bevandret i engelsk enn jeg er, vil jeg tro at Wikipedia kommer med kuriøs hentydning om min hustru Edit... --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. jun 2013 kl. 15:54 (CEST)

Oversatte litt på Translatewiki.net, tror det vil bli oppdatert om noen dager. — Jeblad 7. jun 2013 kl. 18:14 (CEST)
Det ligger forresten mer info om bekreftelsesmeldingen herDanmichaelo (δ) 9. jun 2013 kl. 14:12 (CEST)
Dette er vel en melding det burde være mulig å slå av. Den er modal og blokkerer videre arbeid i 3 sekunder, ikke mye men når en skal jobbe seg over en lang liste så kan de ekstra sekundene bli til mange minutter. — Jeblad 9. jun 2013 kl. 14:52 (CEST)
Har ikke sett på koden, men det virker ikke som den blokkerer. Nå prøvde jeg å trykke på en lenke rett etter jeg lagret og det gikk fint. Mulig dokumentasjonen ikke er helt presis på det punktet :) – Danmichaelo (δ) 9. jun 2013 kl. 16:06 (CEST)
Og der kom teksten på norsk. Ser ikke ut til å være modal, trenger ikke å vente på at den skal bli borte for å klikke seg videre. --Apple farmer (diskusjon) 11. jun 2013 kl. 10:26 (CEST)

Etter utført søk og erstatt kommer beskjeden «Gjorde 3 erstating(er)». Bør rettes, men kanskje helst erstattes med en annen beskjed. F.eks. noe i denne gata: Erstattet/Endret x tilfelle(r)/streng(er). Kaitil (diskusjon) 11. jun 2013 kl. 10:40 (CEST)

Endret den til {{PLURAL:$1|En erstatning|$1 erstatninger}} utført.Jeblad 11. jun 2013 kl. 19:32 (CEST)
Takker, ser bra ut nå. Er «PLURAL» en mal? Finner den som mal på wp's vi liker å sammenligne oss med, men ikke på no. --Kaitil (diskusjon) 12. jun 2013 kl. 07:29 (CEST)
Det er en parser funksjon som brukes i systemmeldinger for å skifte mellom entallsform og flertallsform, og for enkelte andre språk noen flere slike former (se Pluralis). Legg merke til at det er et kolon etter navnet. Se også mw:Help:Magic words#Localisation. Magic words er fellesnavn på behavior switches, variabler (egentlig konstanter når de er i wikikode) og parser functions. — Jeblad 12. jun 2013 kl. 10:15 (CEST)

Ortodokse helgener[rediger kilde]

Til en viss grad har vi oversikten over katolske helgener, men ditto gresk-ortodokse er verre å få verifisert når man har behov for det. Søker man på navn finner man x antall kommersielle nettsteder som selger kopier av ikoner. Er det noen som kjenner et nettsted som ikke benytter det greske alfabet i omtalen av ortodokse helgener? --Finn Bjørklid (diskusjon) 10. jun 2013 kl. 16:52 (CEST)

Orthodoxwiki kan fungere som en bra plass å ta utgangspunkt for å finne bedre kilder. Ellers har Orthodox Church in America ofte gode artikler, og Greek Orthodox Archdiocese of America har en del korte artikler. Ellers blir mange av de ortodokse helgnene også æret i den katolske kirke, og har gode biografier på katolsk.no. Ellers er jeg også takknemlig for gode tips. Mvh 3s (diskusjon) 10. jun 2013 kl. 18:03 (CEST)
Ps. Er det mulig å legge inn et artikkel-ønske om en katolsk helgen her ? Isåfall ønskes den nederlandske Liduina av Schiedam (usikker på norsk bokstavering) med IW-lenkene (en), (nl) og (de). Mvh Migrant (diskusjon) 10. jun 2013 kl. 19:11 (CEST)
Ønsker må vi selfølgelig forholde oss positivt til. Face-smile.svg Lidwina av Schiedam - Vær så god! Mvh 3s (diskusjon) 10. jun 2013 kl. 22:05 (CEST)
Supert, og tusen takk for kjapt levert. Da fikk vi nok en skøyte-relatert artikkel (vernehelgen for skøyteløpere), men tror det manglet litt kategorisering. Har ellers lite peil på hva som diskuteres over i denne tråden, og kan lite om temaet. Mvh Migrant (diskusjon) 10. jun 2013 kl. 23:35 (CEST)
Kategorier! Det hadde jeg glemt. Takk for tipset. Mvh 3s (diskusjon) 10. jun 2013 kl. 23:45 (CEST)
Og takk til 3s for dine tips; jeg skal legge de inn som ressurser på min side. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. jun 2013 kl. 10:09 (CEST)
Kanskje et dumt spørsmål, men transkriberes gresk -> norsk på samme måte som gresk -> engelsk? Hvis ikke, må man jo mest sannsynlig transkribere selv uansett. - Soulkeeper (diskusjon) 12. jun 2013 kl. 18:47 (CEST)
Det gjør det ikke, tror jeg, og mange av disse folkene har uansett etablerte navneformer på norsk eller andre språk som kan være annerledes enn en transkribering. Eksempel: Hieronymus/en:Jerome. Mvh 3s (diskusjon) 12. jun 2013 kl. 19:07 (CEST)
Det er for øvrig også en ekstra komplikasjon ved at den tidlig kristendommen havner i en mellomstilling mellom det klassiske og det moderne greske, og at dermed også kan være uklart hvilke personnavn som bør transkriberes etter reglene for klassisk eller moderne gresk. Hvis det er konkrete tilfeller som er uklare (evt. mangel på annet enn greskspråklige kilder), kan jeg prøve å hjelpe til. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 13. jun 2013 kl. 08:57 (CEST)

Rom for flere kandidater på Kandidatsider[rediger kilde]

Oversiktene over Wikipedia:Utmerkede artikler etter dato og Wikipedia:Anbefalte artikler etter dato (eller om man vil: de månedsvise oversiktene over Vedtatte) viser at det er rolig på kandidatsidene for tiden. Fire nye «stjerneartikler» (AA/UA/GL) i mai, og litt mer i mars og april.

Jeg er slett ikke skråsikker på at «stjerneartiklene» er det viktigste ved WP, men jeg synes i alle fall at det har mange gode sider som bidrar til kvalitetsutviklingen vår: diskusjoner om formatering og referansebruk, gode diskusjoner om ambisjonsnivå for godt språk, avklaring av hvilke avsnitt og delemner som hører hjemme i artikler om ulike emner. I tillegg er det selvsagt tilfredsstillende både for leksikonet, arbeidskollektivet og hovedbidragsyterne å være med på å gjøre artikler gjennomarbeidet. Derfor har jeg brukt en del tid på dette, og har hatt stor glede av det.

Tidligere oversikter, som H@r@ld har laget, viser at det over tid er mange som har vært involvert i arbeidet med «stjerneartiklene». Det er et sunnhetstegn. Jeg tror at det å skrive en anbefalt artikkel er oppnåelig for de fleste av oss som skriver regelmessig. Jeg vil oppfordre dere alle til å tenke gjennom de artiklene dere selv har jobbet best med, eller andres artikler som dere har hatt glede av, og se om noen av dem egner seg for AA-kandidatur. Enten nå, eller med litt ekstra jobbing.

Vi er etterhvert mange som har erfaring med å nominere artikler til på kandidatsiden, og jeg vil tro at Ranværing, Haakon K og disse andre også tenker som meg: hvis du vil ha hjelp til å vurdere, ferdigstille eller nominere en AA-kandidat, så stiller vi gjerne opp. Vi snakkes!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. jun 2013 kl. 19:47 (CEST)

Kommer snart :--) --- Løken (diskusjon) 12. jun 2013 kl. 20:35 (CEST)
Den voldsomme veksten i Oslo skaper behov for kunnskap som hjelper folk å følge med. Tjuvholmen leses mye (over 700 per måned i 2013) og artikkelen har behov for at flere melder hva den bør inneholde og graver i kilder. Jeg kan i så fall hive meg over de gjenstående gater og plasser som underartikler, og trykke litt mer på utbygger for å få bruke et kart (har ikke fått svar). Helge Høifødt (diskusjon) 13. jun 2013 kl. 08:48 (CEST)

Hvordan stemmer man på Wikimedia Foundation elections 2013[rediger kilde]

Det er vanskelig å finne ut hvordan man skal stemme ved Wikimedia Foundation elections 2013. Idiotisk system. Begynner ikke wikipedia å bli i overkant tungrodd og byråkratisk?--80.213.18.194 8. jun 2013 kl. 10:06 (CEST)

Stemmerettsreglene finnes også i norsk utgave. (IPer har ikke stemmerett, forresten.) Komplikasjonene skyldes at systemet for hemmelig valg med verdensomspennende anonymisert deltakelse ikke er helt enkelt, siden en samtidig må passe på at ingen avgir mere enn ett sett stemmer.
Hvis noen har gode kommentarer, vil disse lettest bli snappet opp av de som har med det å gjøre, ved å bruke diskusjonssiden til avstemningen. En kan trolig skrive på eget språk, (og så får noen en oversetterjobb) eller på engelsk.
Jeg ser også at der er mye WMF-stoff jeg går glipp av fordi en ikke kan være flere steder samtidig, og heller ikke rekker å lese alt. Men med så mye å holde styr på verden over, er jeg redd dette bare må bli slik. (Men det er kanskje også spiren til WPs veksthemning?). --Bjørn som tegner (diskusjon) 8. jun 2013 kl. 10:52 (CEST)
Enig med 80.213.18.194, det der forsto ikke jeg noe av, så ingen stemme herfra. Ulf Larsen (diskusjon) 8. jun 2013 kl. 13:05 (CEST)
Du skriver «Special:SecurePoll» i søkefeltet fra wikipedia på bokmål (hvis det er wikien som gjør deg stemmeberettiget), og trykker på «stem»-lenken. Grrahnbahr (diskusjon) 8. jun 2013 kl. 13:39 (CEST)
Gå til Spesial:Sikker_avstemning for å avgi stemme, men sjekk først meta:Wikimedia_Foundation_elections/Board_elections/2013/Candidates for å sjekke hvem du vil stemme for/mot (ingen kandidatpresentasjon på selve stemmeside). Finn Rindahl (diskusjon) 8. jun 2013 kl. 13:47 (CEST)
Litt komplisert, men teknisk sett ganske bra at man har muligheter til å endre stemmene innen stemmefristens utløp.--Ezzex (diskusjon) 15. jun 2013 kl. 21:02 (CEST)

100 viktigste kvinner[rediger kilde]

Kanskje denne listen kan være et tema for en ukens konkurranse? --Wikijens (diskusjon) 8. jun 2013 kl. 11:14 (CEST)

Tenkte på det. Graden wikipedia er benyttet som kilde, er ikke pinlig liten, og mange av bildene er hentet fra commons. Det ser imidlertid ut til at norsk biografisk leksikon/snl er benyttet i større grad. Mangler vi troverdighet i denne type artikler? Grrahnbahr (diskusjon) 8. jun 2013 kl. 12:42 (CEST)
Det er en god idé! Både som ukens konkurranse, og hvis resultatet blir godt, også som God liste. VG-artikkelen alene kan selvsagt ikke brukes som kilde, men dette er jo damer som det finnes flere gode kilder til, både NBL, bokhylla.no og det gode gamle analoge folkebiblioteket :-D Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. jun 2013 kl. 18:44 (CEST)
Blir en kort konkurranse, det er ikke mange rødlenket (14) på den kvinnelista! Dere har vært for flinke… — Jeblad 12. jun 2013 kl. 21:26 (CEST)
Eller... sju. Men med ukens konkurranseoppsettet så teller også andre bidrag enn kun opprettelse av artikkelene, utvidelser, kilder, bilder etc, for ikke å glemme oversettelse av disse artikkelene til nynorsk eller samisk. Profoss (diskusjon) 12. jun 2013 kl. 21:46 (CEST)
Hvis noen savner kvinner å skrive om, er der en for meg nokså interressant liste her. Av 50 navn var bare 11 blå, og jeg ser at jeg kommer til å bruke evigheter på å fylle ut alle selv. Der er stort sett engelske WP-artikler og tildels kortere tyske å starte ut fra. Jeg legger ikke ut listen annet enn på min side, siden den både er ufullstendig, og er utvalgt ut fra bare tre personers vurderinger om hvem som skal være der. Til og med jeg ser mangler. Listen kan gjerne etterfylles, da uten nummerering. --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. jun 2013 kl. 23:22 (CEST)

At det er behov for få nye artikler, skulle ikke ha noe å si i forhold til å arrangere konkurranse eller opprette annet prosjekt, da kvalitetsøkning av eksisterende artikler kunne vært fokusområde. Bare et lite innspill fra min side. Grrahnbahr (diskusjon) 15. jun 2013 kl. 12:44 (CEST)

Brockhaus lagt ned[rediger kilde]

I en artikkel i Financial Times meldes det at det tyske leksikonet Brockhaus er lagt ned («A chapter in the Enlightenment closes»). Det var jo et omfattende leksikon med en lang historie og såvidt jeg vet var det en kilde til inspirasjon når de første leksikon på norsk ble utviklet for snart hundre år siden. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. jun 2013 kl. 09:50 (CEST)

Ifølge artikler i Spiegel og FAZ skal onlineversjonen oppdateres i seks år framover, deretter blir også online-versjonen å betrakte som et historisk dokument. I Spiegel-artikkelen nevnes at Brockhaus i sin tid var det Wikipedia er for vår tid. En stolt tradisjon, men i en annen form og dessverre også kvalitet, men akkurat det bedrer seg vel med tida, får vi håpe. Kaitil (diskusjon) 15. jun 2013 kl. 13:49 (CEST)

GLAM-camp på Kiel-ferga?[rediger kilde]

Dette startet som et lite innlegg på Apple farmer sin diskusjonsside [4], kanskje det er noe som har tilstrekkelig interesse?

Hackathons er samlinger der en prøver å få til brainstorming og koding om viktige oppgaver, gjerne over relativt kort tid i et sosialt fellesskap. De tekniske miljøene rund Wikimedia-prosjektene har holdt på med dette nokså lenge. I det siste er det også eksperimentert med edit-a-thons utfra samme konseptet, med nokså god effekt, og med GLAM-camp. Når dette skrives pågår det en hackathon i Amsterdam med spesielt fokus på Wikidata.[5]

Noe av det som skaper effekten er at mange er sammen om å gjøre noe i fellesskap, og at de har mulighet til å holde på over flere dager. «Mange» er et problem, for det er ikke så mange som skriver kode for Mediawiki i Norge. Quim Gil som er technical contributor coordinator mener at de som gjør oversettelser og lignende eller teknisk dokumentasjon også bør inkluderes i de tekniske brukergruppene, og det tror jeg er en god idé. Kanskje vi også kan få med noen av alle de som som bruker Mediawiki på intranettet i bedrifter, og da er vi vel over i en editathon.

Det jeg tenker meg (rapper en idé fra Ulf) er å ha noe slikt på båten mellom Oslo og Kiel. (Color Line bruker faktisk Mediawiki internt!) Det blir da en todagers kombinert hackathon/editathon/GLAM-camp, og det virker ikke som prisen blir avskrekkende – i alle fall ikke om en skal sammenligne med hotellpriser i Norge. Alternativet er et en-dags seminar i Oslo, men jeg tror ikke det er så spennende for de som må reise et stykke.

Det er selvfølgelig mange problemer som må løses, og flere parter som må si ja, men kanskje vi kan drodle litt og se om det er mulig? — Jeblad 25. mai 2013 kl. 21:52 (CEST)

Bra forslag og jeg tror noe slikt bør gjøres tilstrekkelig interessant så vi kan mobilisere de få vi har + muligens dra med noen nye. Hvis en f.eks tar det på Kielfergen så bør en tilby både reise til/fra, fergeturen + tapt arbeidsfortjeneste. Om det er behov for det så kan jeg eventuelt bidra med logistikken, mulig jeg også kan få en gunstig avtale med Colorline. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mai 2013 kl. 22:16 (CEST)
Mulig dette forslaget forsvant litt i mengden, selv om jeg selv ikke er aktuell synes jeg dette virker som et veldig bra tiltak. Finn Rindahl (diskusjon) 27. mai 2013 kl. 23:55 (CEST)
Diskuterte dette med Barbara Fischer (Kuratorin für Kulturpartnerschaften – hun snakker svensk!) i Wikimedia Dutschland og hun likte idéen. Det kan se ut som om det som er mest aktuelt er en GLAM-camp med litt teknisk fokus, både på grunn av hva som skjer ifht Riksarkivet og Kulturrådet, tidligere hackathon i Amsterdam og kommende WLM. Det som ble diskutert var å holde camp'en over to dager ombord på ferga mellom Oslo og Kiel, og i samarbeid med chaptre i Norge, Danmark og Sverige. Hun presiserte at noe slikt må være et ønske fra nettsamfunnet, de vil ikke gjøre noe uten en invitasjon, og at det ikke er gitt at de kan involvere seg selv med invitasjon. Hvis vi ønsker det så kan vi kan få til noe slikt i oktober, det er neppe mulig å få det til tidligere, og det vil antakelig være nødvendig at noen hjelper til. Hun mente vi kunne påregne noe støtte for et slikt arrangement, muligens også reisestøtte.
Det er et par forhold som må avklares, men det første er om vi (nettsamfunnet) vil invitere WMDE og de andre nordiske chaptrene til å bli med på å lage GLAM-camp på Kiel-ferga. Er det greit om vi har en uforpliktende avstemming for å lodde stemningen? — Jeblad 28. mai 2013 kl. 17:21 (CEST)
Høres ut som en kjempegod idé. I'm in! Lars Åge (diskusjon) 28. mai 2013 kl. 17:28 (CEST)
Glimrande idé. Eg kjem ikkje, mine geogeafiske retningar går austover, men dette kan det kome godt ut av. Atterhald: er nettilgang og arbeidstilhøve gode? Trondtr (diskusjon) 28. mai 2013 kl. 18:11 (CEST).
Det er internett-tilgang, men kanskje ikke med de dataratene folk er vant med. — Jeblad 28. mai 2013 kl. 18:19 (CEST)
Flott idé. Autvik (diskusjon) 28. mai 2013 kl. 18:24 (CEST)

Jeg har sett på tilgang internett på Kielfergen og det finnes, men har sine begrensninger. I og med at det kun er en natt om en reiser en vei (f.eks avgang Kiel 14:00, ankomst Oslo 10:00) så er det kanskje en mulighet å starte det på fergen for å fortsette i Oslo? En mulighet hvor hotellet både er sentralt og har bra konferanselokaler er Thon Hotel Opera, men det er selvfølgelig også en rekke andre steder. Ulf Larsen (diskusjon) 28. mai 2013 kl. 19:20 (CEST)

Kanskje to-dager turen til Kiel er for kort for et slikt seminar, men det kan vi vel vurdere når vi vet hvor mye innhold vi har. — Jeblad 28. mai 2013 kl. 21:56 (CEST)
Jeg liker ideen absolutt, men vil nok foretrekke å reise Oslo-Kiel-Oslo og ikke bare Kiel-Oslo ;) Det høres også artigere og mer konsentrert ut enn på et hotell, alt skjer på sånne steder nå... Tror forresten at Jarvin erfaring har med slike konferanser? noorse 28. mai 2013 kl. 21:59 (CEST)
Mine erfaringer med å jobbe på fergen Oslo-Kiel t/r er udelt positive - bare man får en utvendig lugar.
  • 1. Grupper kan gå ombord fra kl 11.00 og starte jobbing 12.00, 2 timer før båten forlater kai.
  • 2. Det er gode møte- og grupperom.
  • 3. Det er proff betjening.
  • 4. Det er begrenset utvalg av distraksjoner i nærområdet, man må holde på båten.
  • 5. Det er ingen slekt og venner som forventer besøk, den gruppen man reiser med blir den sosiale gruppen man tilhører.
  • 6. Det er mulig å kombinere lange økter med raske pauser med enkel mat og forfriskninger.
Dette har for min del resultert i flere produktive, viktige og sosialt samlende reiser - et godt forslag til løsning som kan anbefales. 91 (diskusjon) 28. mai 2013 kl. 22:11 (CEST)
Det virker for meg som om det er konsensus om at dette er en god idé, selv om antall brukere som har skrevet innlegg ikke er så mange. Noen problemer har kommet opp; reisetiden er litt for kort for en full GLAM-camp (kan løses med en tur-retur), internett-oppkobling kan bli en flaskehals, reisekostnad til og fra fergen kan bli et problem (det kan virke som om det er enklere å reise til Oslo enn til Kiel) og et arrangement vil måtte komme sent på sommeren og kanskje for sent til at det har noen effekt på WLM. Hvis vi reiser tur-retur med mellomstopp i Kiel så har vi noen timer der for ekskursjon, omvendt om mellomstoppen er i Oslo så har vi noen timer der. Jeg kan ikke se at noe er kommet opp som skulle tilsi at vi ikke kan lage en slik GLAM-camp, kanskje med unntak av om mange nok kan hjelpe til og muligens kan prisen bli for høy hvis vi har tur-retur. — Jeblad 29. mai 2013 kl. 13:08 (CEST)
Jeg har sendt en første forespørsel til Color Line om pris, oppga 20 deltakere og ba om et godt tilbud, både fordi Wikipedia er noe alle drar nytte av og fordi oss bekjent (Jeblads informasjon) så bruker Color Line MediaWiki internt.
Når det gjelder pris så er min mening at det må være mulig å få tilgang på nødvendige midler fra sentralt hold (WMF) for å få til dette, ulike tekniske tilpasninger er så viktig for å holde prosjektet i gang at det bør prioriteres. I tillegg til selve konferansen mener jeg de som deltar også bør få dekket reise til/fra Oslo og tapt arbeidsfortjeneste. Jeg vil ellers understreke at jeg gjerne bidrar med forberedelsene da jeg mener dette er et godt og viktig tiltak, men ikke ser meg selv som aktuell som deltaker.
Når det gjelder båndbredde, er det en mulighet å ta med en maskin og sette opp et intranett for konferansen? Isåfall kan man jo bruke det for å teste koding og har ikke samme behov for å komme ut. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 13:33 (CEST)
Colorline hadde to MW installasjoner sist jeg var i kontakt med dem (jeg gjorde noe konfigurasjon av dem), men en av dem var planlagt faset ut når et nytt større system var ferdig.
De som gjør utvikling for Mediawiki (dvs de som er interessert i en hackathon) har vanligvis egne utviklingsservere på laptoppene de bruker, og ofte har de ikke bare en men flere hundre i såkalte serverfarmer. De som jobber med innhold (dvs de som er interessert i en GLAM-camp) vil derimot ønske direkte tilgang til serverene og der kan vi støte på problemer. Hvis det er snakk om nytt innhold så kan vi sette opp en lokal arbeidsserver og så overføre materialet senere, kun hvis noen trenger å redigere eksisterende innhold på Wikipedia eller Commons vil oppkoblingen bli et problem. Det enkleste er antakelig å få avklart om en av båtene har tilstrekkelig båndbredde, jeg tror det er tilstrekkelig (de bruker satelittlink) men det blir nok trangt om plassen.
Antakelig er det mulig å få støtte til reise og felleskostnader, men jeg tror det er lurt å vente med den diskusjonen og la den gå i riktige kanaler. Blant annet må det på plass et anslag på utgifter og antakelig et fullt prosjektbudsjett. — Jeblad 29. mai 2013 kl. 14:27 (CEST)
Med de ganske begrensede ressurser vi har så synes jeg vi bør gå for et rendyrket Hackathon, fordi det synes for meg som det er hva vi trenger mest. Om jeg forstår det rett så gir det innføring i maler, Lua osv og det betyr noe for den helt grunnleggende infrastrukturen som vi alle er avhengig av. Sammenlignet med det blir GLAM-camp en snevrere sak og om Hackaton på Kielfergen er en suksess så kan vi heller arrangere det senere. I tillegg så bør etter min mening sistnevnte dekkes av relevante institusjoner og deres oppdragsgivere, dvs staten ved Norsk kulturråd mens Hackaton vel er noe vi må regne med å dekke for egne midler. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 18:10 (CEST)

Jeg tok en første forespørsel til Color line og de gir oss en pris på 60 tusen for 20 personer tur/retur Oslo-Kiel-Oslo mandag 14. oktober, da er det 3 stjerners utvendig doble lugarer og seks timer konferanse. Hver time ekstra konferanse er 600, antar det må økes betraktelig, f.eks dobles.

Det blir altså rundt 3 tusen pr. deltaker, ikke spesielt avskrekkende synes jeg. Totalt om alt tas på oss så vil jeg anslå at det blir rundt 200 tusen (ferge, fly til/fra Oslo, tapt arbeidsfortjeneste 3 dager). Jeg synes det ryddigste må være at vi, dvs WMNO tar alt og søker WMF om en felles sum som dekker for deltakere fra Norge, Sverige, Danmark og Tyskland, muligens også Finland og baltiske land om de kan være interessert. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. mai 2013 kl. 10:25 (CEST)

Hvis vi skal ha en hackathon så må vi ha tilgang til et konferanserom under hele reisa. Skal vi ha en GLAM-camp trenger vi tilgang kun under deler av reisa. Hvis vi holder hackathon alene vil vi neppe klare å skape tilstrekkelig interesse for vi har ikke tilstrekkelig tyngde i de miljøene. Det er kanskje 6-7 som vil komme fra det norske nettsamfunnet, og av de er det vel kun jeg som har gjort mer enn tilleggsfunksjoner og Lua-scripting. Vi kan kanskje få en GLAM-camp til å fungere, men uten å få inn tungvekterne så vil vi ikke få eksterne deltagere. Her tror jeg vi kan få med 10-15 fra det norske nettsamfunnet, og noen av dem er fagpersoner om enn ikke særlig synlige. Jeg tror imidlertid WMDE er en forutsetning for å få dette til å fungere. De har kontakt med fagpersonene, og kommer ikke de på banen så må vi overbevise dem om at de bør komme og vi har ingen vekt i de miljøene. Jeg tror det også er en forutsetning å få WMDE på banen for å holde prisen nede, for å kjøpe reiser i Norge er dyrt. Dekning av tapt arbeidstid tror jeg ikke vil skje.
Min mening er at vi kan lage en norsk GLAM-camp uten å spørre om hjelp utenfra, men den vil bli nokså begrenset. Vi kan derimot ikke lage hackathon uten at andre hjelper oss. — Jeblad 30. mai 2013 kl. 11:37 (CEST)
Hvordan dette legges opp må avgjøres av de som er aktuelle deltakere. For meg synes blandingen Hackaton/GLAM som en ulempe, men jeg deltar ikke i miljøene, for alt jeg vet kan det være ok. Men om en ser Norden/Tyskland som nedslagsområdet så bør det vel være mulig å mobilisere 20 som lager maler, skript osv?
Når det gjelder tapt arbeidsfortjeneste så synes jeg det er rimelig at de som setter av tid til dette ihvertfall ikke skal tape, så jeg synes det bør legges i en eventuell søknad. Alternativet er vel at en del ikke stiller pga det og det er vi jo ikke tjent med.
Jeg har sendt en oppfølgende e-post for å sjekke tilgang konferanserom hele rundreisen. Ellers bør de som er interessert i dette avgjøre hva de ønsker å gjøre, jeg bidrar gjerne med hjelp til det praktiske om det er behov for det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. mai 2013 kl. 17:54 (CEST)
De som kommer på hackathons fordeler seg jevnt på kjerneutviklere for Mediawiki, utviklere av utvidelser, utviklere av tilleggsfunksjoner, botutviklere og en del staff fra WMF. De som skriver tradisjonelle maler er stort sett ikke på disse treffene. Jeg er noe usikker på hvordan det er med Lua-scripting og om de som skriver slikt har begynt å komme på disse treffene. En annen måte å si det på er at hackatons er sosiale treff for de som skriver på Mediawiki.org, mens GLAM-camp er det tilsvarende for en subgruppe av de som skriver på Wikipedia.org. Ved å lage et treff som skaper interesse i begge disse gruppene så kan vi kanskje skape en nyttig synergieffekt, muligens noe rundt opplasting og tilgjengeliggjøring av data på Wikidata og gjenbruk av de samme dataene i Wikipedia. Dette tror jeg vil treffe behov hos Riksantikvaren, Kulturrådet og Nasjonalbiblioteket og kanskje tilsvarende organisasjoner i de andre nordiske landene. Samtidig vil de fleste av datatypene til Wikidata være ferdige på dette tidspunktet, så vi kan få til noe uten å være så begrenset som vi er nå. Det betyr i praksis at vi lager en GLAM-camp med et teknisk spor som fokuserer på Lua-scripting, på bot-aksess og på APIer. Kanskje også på datautveksling mot slikt som Norwegiana/Europeana. Vi må da få med både kultur-/museumsfolk og tekniske folk for å få dem til å jobbe sammen. — Jeblad 30. mai 2013 kl. 18:50 (CEST)

Om det er en idé å ha et hackathon, så er det kanskje også en idé å ha det i en av Norges større byer, for eks. med kontakt med universitetsmiljø i nevnte by? Tenker at da er utgiftene til auditorium eller arbeidsrom rimeligere, finansiering kan gå til reisestipend til deltagere (så det er mulig å favne om hele Norden samt nord på kontinentet), og det er kanskje mulig å få inn noen foredragsholdere som kan snakke om noe som er relevant? (UiO har en gruppe som driver FLOSS utvikling av helsesystemer, se [6], kanskje har noen av de andre universitetene noe lignende?) Nå har ikke jeg anledning til å følge opp ideen på noen måte, men jeg tenkte at den uansett kunne legges på bordet, så kan andre evt ta tak i det om det er interesse. Mvh, Nettrom (diskusjon) 31. mai 2013 kl. 00:42 (CEST)

Er dette noe vi ønsker å bruke tid på? For meg virker det gjennomførbart, men skal vi komme videre så må det hele bli mer forpliktende. Vi må også finne ut om vi vil gjøre det selv eller om vi vil invitere inn andre. — Jeblad 8. jun 2013 kl. 15:58 (CEST)

Det viste seg at det er relativt enkelt å øke linjekapasiteten hvis det er nødvendig, så eneste virkelige problemet er om vi vil arrangere noe slikt. — Jeblad 16. jun 2013 kl. 12:55 (CEST)
Se også Wikipedia:GLAM-camp & hackathon at the Oslo-Kiel ferry. — Jeblad 4. aug 2013 kl. 12:41 (CEST)

Et slag for god lenkekultur[rediger kilde]

Et hovedinntrykk fra norsk wp er uryddig og tilfeldig lenkebruk. Svært mange av sidene gir inntrykk av at målet har vært å lenke så mange ord som mulig, noe som senker lesbarheten og reduserer nytteverdien av lenkene. På andre sider kan krysslenkene ofte være tilfeldige og lite relevante for emnet som omtales. Noen ganger virker det som om lenken er laget for å lure eller overraske, når teksten i lenken er svært ulik siden det lenkes mot. Et par mer eller mindre fiktive eksempler kan være illustrerende:

OK, det er lett å kritisere og harsellere, og jeg snubler selvsagt i lenkebruken selv. Men jeg har tro på - som med wp generelt - at vi kollektivt kan gjøre dette godt, dersom vi går inn for det. Jeg ser minst tre ting vi kan gjøre for å bli bedre:

  • Gode eksempler! Dårlig lenkekultur brer seg fort, fordi vi så ofte kopierer og lærer av hverandre. Gode sider bør være gode også i utvalg og bruk av lenker.
  • God rettledning! Stilmanualen på norsk er nokså mangelfull i omtalen av lenkebruk. Den engelske er selvsagt langt bedre, og vi bør oversette mer av denne til norsk. Kan en gå ut fra at engelsk stilmanual automatisk er gjeldende for norsk wp - eller må dette godkjennes av en eller annen instans? Jeg tar gjerne et tak i oversetningsarbeidet, dersom det har verdi.
  • God lenkeredigering! Ved å redigere lenkebruk, viser en at dette er et område som er viktig. Og en øker fokus, skaper diskusjon, bedrer kvaliteten. Om det ikke blir riktig første og andre gang, så må vi tro at det gradvis blir bedre.

La dette være en oppfordring og utfordring til stadig bedre lenkekultur! --Toba (diskusjon) 15. jun 2013 kl. 18:23 (CEST)

Jeg vil tro at det inntrykket du beskriver tilhører dem som leser Wikipedia med et trenet øye, altså en bruker. Jeg synes nok at det er bedre med for mange lenker i en artikkel enn for få. Men intet er selvsagt bedre enn et riktig antall! Til dem som skriver artikler vil jeg si: sett lenker! Så kan nestemann redusere antallet, slik at etter endring nummer 100 er artikkelen en AA. Men først og fremst: skriv! - Skriver I, Kerle? --Trygve N. (diskusjon) 15. jun 2013 kl. 19:34 (CEST)
Lenke de ordene som er viktige for forståelsen av teksten, typisk det som går til andre artikler innenfor domenet som beskrives. Det vil si at i første eksemplet ville jeg bruke «Wikipedia er et leksikon skrevet av frivillige.» I det neste eksempelet etableres domenet og da må en ofte lenke mer enn ellers, mens siste eksemplet er slik jeg normalt ville lenke i løpende tekst. Lenke utfra at all tekst skal bli blå er ikke noe mål og neppe formålstjenelig, men ofte er det bedre med litt for mange lenker enn alt for få. Det som nok er viktigere enn hvor mange lenker som er i en enkelt artikkel er om det kommer lenker inn til artikkelen fra andre artikler i samme domene. Uten innkomne lenker så blir artikkelen isolert på en øy for seg selv. — Jeblad 16. jun 2013 kl. 13:07 (CEST)
Ett fenomen jeg er lite glad for, er når noen finner at lenking gir rødt, men at ((:en:artikkelnavn|artikkelnavn dersom vi hadde en artikkel)) gir blått. Andre eksterne lenker kan også koples på samme måte. Bør vi ha egen meldingsmal om «lenkekrøll»? Begge fremgangsmåter kamuflere en mangel i noWP, og gjør det vanskeligere å få gjort noe med det; - mankoen blir usynliggjort. --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. jun 2013 kl. 13:47 (CEST)

Det er bra med en oppfordring om å skrive. Og greit med et generelt råd til nye skribenter om å sette lenker. Men stopper vi der, uten å utvikle andre kvalitetsmål, så ender vi med et middelmådig leksikon. Det gjøres mye bra arbeid med å heve kvaliteten på wp, og oppfordringen min er å ikke glemme god lenkebruk i dette arbeidet.

Et mål for meg er å tenke som leser av wp, også når jeg skriver og redigerer: Hvilke lenker ville jeg kunne tenke meg å bruke? Svaret kan være 1) Lenker til forklaring av sentrale eller vanskelige begrep; 2) Lenker til sider som belyser det aktuelle emnet fra en annen synsvinkel. Mer vilkårlige lenker kan være både forvirrende og forstyrrende. I eksempelet mitt over: «N.N. er en norsk politiker og lege» vil jeg streve med å se at en leser kan tenkes å bruke noen av de innsatte lenkene. Så hvilken funksjon spiller de da? Er de ment å vise en understrekning, som alternativ til kursiv? Eller kan jeg som leser forvente å finne noe om personen N.N. på siden om leger?

Vi kan diskutere for mange eller for få lenker på nye sider, men jeg er ikke så sikker på om dette er nyttig, så lenge vi ikke har en noenlunde felles forståelse av hva «for få» eller «for mange» er. Hensikten med innlegget mitt var å forsøke å sette fokus på et for meg viktig kvalitetsmål - god lenkebruk: Jeg etterlyser bedre retningslinjer, bedre eksempler i form av gode sider, mer aktiv lenkeredigering fra erfarne brukere. Hva kan vi gjøre for å oppnå dette? Kan vi gå ut fra at engelske retningslinjer gjelder for norske sider? --Toba (diskusjon) 16. jun 2013 kl. 19:36 (CEST)

Trender på Wikipedia[rediger kilde]

Har lagd nye grafer for trendene på denne utgaven av Wikipedia og det virker som om de tidligere indikasjonene på et fall har vedvart. Antakelig er det ting vi kan gjøre, men da må vi jobbe i fellesskap.

Grafene er for kolonnene B, C, D og G i tabellen Monthly counts & Quarterly rankings: March 2013Wikipedia Statistics Norwegian. De blå grafene er for tallene slik de finnes i tabellen, de røde er middelverdien over ett år, og de gule er differansen over ett år på denne middelverdien. Når den gule grafen er negativ så er det bad, for det betyr at vi mister det vi måler. Fordi dette er midlede verdier over lange tidsrom vil detaljer vaskes ut og en ser langtidstrendene tydeligere. Det er ikke tilfeldige variasjoner over uker eller måneder, men over år.

Det mest alvorlige med situasjonen er at vi har et monotont fall i gruppen av 100-skribenter. Dette er kjernegruppen av skribenter og de som står for den største aktiviteten. Hvis vi mister for mange av disse så vil det få konsekvenser for kontinuiteten til prosjektet.

Diskuterte det her med Trondtr og det kan se ut som om spikeren lengst til høyre på «nye skribenter» er kursene som gikk på høsten og vinteren. Denne spikeren er langt mindre tydelig på bidrag fra 5-skribenter og på 100-skribenter er den nesten borte. Hvis en sier at 100-skribenter er kurshjelpere så vil noe ala det samme finnes hos 5-skribenter, men fordi denne er vesentlig høyere så indikerer det at noe aktivitet kommer fra kursdeltagerne. Det skapes med andre ord noe aktivitet, men den vedvarer ikke. Denne spikeren er grunnen til at den negative trenden (den gule grafen i 5-skribenter) beveger seg oppover mot null (0).

Hvis det var bedre statistikk tilgjengelig for kursene så kunne en kanskje si noe om langtidseffekten, men slik det er nå har vi kun indikasjoner på at noe aktivitet utløses, men at det ikke skaper langtidseffekter utover det aktuelle tidsrommet.

Trond foreslo at det var tre hovedgrunner til at skribenter forsvant

  1. dei får barn eller andre prioriteringar
  2. det tok litt for lang tid å redde verda, Wp er ikkje ny (altså i livet til aktivisten)
  3. interne konfliktar over tid får folk til å gå lei

Så spørsmålet er hva vi kan gjøre for å snu den negative trenden. — Jeblad 19. mai 2013 kl. 15:05 (CEST)

  • Undres på om noen husker et eventyr om den lille høna som fant et korn - og ba om hjelp til graving, vanning, skjæring, osv? Ingen hjalp, men alle ville spise brødet. Kanskje noe vi bør utbre? Å tilby et leksikon er en prosess.
Vi lever vel noenlunde godt med enkeltpersoners sjeldne bidrag, men bedre hver gang vi får nye og produktive entusiaster, selv om vi må regne med at de før eller senere finner på noe annet. Jeg merker bare på meg selv at WPs interne liv tar energi fra artikkelproduksjon. Der er alltid røde utropstegn å sjekke. --Bjørn som tegner (diskusjon) 19. mai 2013 kl. 17:44 (CEST)
Jeg savner besøksstatistikk. Leserne som vi skriver leksikon er nå det viktigste. Besøksstatistikk kan muligens si noe om potensiale for nye bidragsytere. Disse tingene bør ses i sammenheng. Stallo (diskusjon) 19. mai 2013 kl. 18:51 (CEST)
Se: Wikipedia:Statistikk/1000 mest besøkte. Profoss (kontakt) 19. mai 2013 kl. 18:59 (CEST)
Det finnes besøksstatistikk for sider og totaler for nettstedene til Wikimedia Foundation med en oppløsning ned til hver time [7], men jeg kan ikke se at noe av dette kan brukes i denne sammenhengen. Denne tråden handler om skribentstatistikk, ikke besøksstatistikk. — Jeblad 19. mai 2013 kl. 19:03 (CEST)
Tusen takk. Mye interessant her, men det kunne kanskje være en idé å se på om de tallene Profoss viste til kan analyseres til trender, time for time blir litt vel detaljert. Besøkende er potensielle bidragsytere. Gullalderen 2004-2008 som synes på alle statistikker, det var en periode for nye artikler, tildels uten kontroll med innhold, nå må det konsolideres og veldig mange artikler er skrevet, men trenger revisjon og det er en ganske annen utfordring enn å starte med blanke ark. Når det vippepunktet kom måtte antall bidrag synke. Vi hadde også en debatt på Torget her som også trakk frem en del interessant statistikk/undersøkelser. Bjørn som tegner trekker frem veldig interessante betraktninger om det daglige strevet, han står for en veldig veldig stor andel av vedlikeholdet i form av patruljering, og patruljering fører til merarbeid hele tiden. De aller fleste nye blir møtt av Bjørn som tegner sin patruljering og han har sikkert noen tanker om problemer som oppstår og hva vi kan gjøre for å engasjere de nye. Stallo (diskusjon) 19. mai 2013 kl. 19:37 (CEST)
Angående konsolidering: Jeg tenker tredeling; en del til artikkeloppretting, en del til vedlikehold, og en del til å "toppe" artikler kvalitetsmessig. Å få henvisninger til artikler i avisoppslag og lignende, er også bra for besøkstall, men for at det skal skje, bør artiklene framstå som korrekte og oppdaterte. Jeg ser ofte at snl eller wikipedia på engelsk blir brukt, der kvaliteten ikke er bra nok, slik som i dette oppslaget. Grrahnbahr (diskusjon) 19. mai 2013 kl. 21:12 (CEST)
Fil:Behovspyramide.jpg
Maslows behovspyramide, hvor bidragsytere til Wikipedia er på toppen!

Med ti års fartstid i AKP så kjenner jeg igjen hva Trond lister opp, men det er feil, fordi dette ikke er en vanlig aktivistbevegelse, vi driver ikke med å redde verden, vi har det morsomt og vi realiserer oss selv, vi er på toppen av Maslows behovspyramide. Når noe er gøy så har folk tid, uansett om de så er småbarnsforeldre.

Følgelig bør vi ikke bare kunne snu, men også øke antall bidragsytere kraftig.

Først litt om hva som ikke fungerer: Kurs for kultureliten. De som tviler kan se på Edvard Munch. Jeg hadde folk derfra på kurs og det har ikke skjedd noe, og vil nok heller ikke skje noe, samme med ulike andre organisasjonsrelaterte artikler. Hvorfor ikke? Vi har jo så mange lesere, det må da være bra? Vel - det betyr null for de, hva som betyr noe er pengesekken og intern anerkjennelse og vi har ingen av delene.

Den lange halen, som vist i boken til Chris Anderson

Så glem kultureliten og organisasjonene, vi må treffe Den lange halen av mulige bidragsytere, vi må få tak i flere av Kjersti, Ordensherre, Cocu osv. og det er mange av de der ute, som ikke vet hvor gøy det er å bidra her. Hvordan gjør vi det? Vel, vi kan begynne med å tenke Wiki og ikke gamlehjem, vi er mer konservative her enn konkurrenten Store norske leksikon. Hva gjorde Jimmy Wales & co når Nupedia ikke fungerte? De snudde hele modellen på hodet, galskap, og se hva det førte til.

Vi må bruke det vi har, vi må bruke det kreativt, målrettet mot «den lange halen» av de som bør kunne bli hektet på å skrive leksikon, og vi bør helst gjøre det gratis. Så her er ett forslag, og det finnes sikkert flere.

1. Vi starter med å kjøre Utfordring kommer neste uke med ujevne mellomrom på forsiden. Jeg mener forsiden, HELE FORSIDEN. Vekk med globus, søkefelt, prosjektside, ukens utmerkede osv. Det bør skaffe oss litt forventning og presse.
2. Uken etter er utfordringen der, en dag, hele forsiden igjen: Lag vår rekrutteringsvideo! Dealen er at den som lager best rekrutteringsvideo, med fokus på gøy og selvrealisering, får som bonus lagt den ut på forsiden når den er ferdig. Deltakerne kan være amatører, profesjonelle, det kan være enkeltpersoner, grupper, samme for oss, bare de leverer bra & gratis.
3. Med ferdig utvalgt video, 2-4 minutter lang, eller serie av korte videoer av de beste, så kjører vi den/de og igjen på hele forsiden for å få maksimal oppmerksomhet. Ikke lenge av gangen, f.eks skru på/av annenhver time, kanskje enda kortere, i f.eks en periode på en uke.

Jeg hører allerede innvendingene: «Rydde forsiden? Umulig!», «Hvor skal folk finne kategorier?», osv. osv. Vel - når Google som et børsnotert firma gjør det med sine doodles, på den siden de lever mest & best av, hvorfor skal ikke vi kunne gjøre det? Det koster oss ingen ting og om folk vil finne noe så søker de uansett på Google, så de finner det, selv om forsiden vår for en kort stund er snudd opp/ned.

Hvorfor bruke hele forsiden? Fordi det er den siden som er mest brukt, og følgelig får hva vi gjør der flere øyne. Så la oss bruke hva vi har som en skikkelig fluefanger for å få flere av samme kaliber som de gode bidragsytere vi allerede har her. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 03:16 (CEST)

Her la Profoss frem et forslag til endring av utseendet på siden siste endringer. Forslaget var godt, og ble akseptert. Ulf Larsen må legge frem et forslag til endring forsiden, vise frem hva h*n mener og begrunne. Men Ulf Larsen må ikke forvente at pressen kommer til å skrive om det. Det er ikke besøkstallene til forsiden som er interessante, de havner der fordi de skriver Wikipedia i en søkemotor eller i adressefeltet i nettleseren. Det interessante er hvor leserne går videre derfra.
- Slik skissen til Ulf Larsen nå ser ut er jeg mot. Løsningen er ikke å gjøre Wikipedia ugjenkjennelig eller lage en forside som fjerner mulighetene til å komme videre. Maslows behovspyramide er interessant, men det er en grov forenkling å plassere wikipediabrukere på toppen. Det bør ikke herske tvil om at Wikipedia også er et sosialt forum som for noen fyller sosiale behov, midten, at Wikipedia driver med konkurranser som innebærer påskjønnelse. Sikkerhet kan også komme inn i bildet. Maslow i bruk kan bli ganske så komplisert og er litt mer enn et bilde av en pyramide.
- Grrahnbahr sin tredeling har jeg derimot sansen for. Den sier noe om hvordan skrivearbeidet grupperer seg. Å dele satsing på en del til artikkeloppretting, en del til vedlikehold, og en del til å "toppe" artikler kvalitetsmessig i disse tre gruppene tror jeg er fornuftig. Dette er tre grunnleggende forskjellige innfallsvinkler som alle er viktige.
- Kjersti L. trakk i dennne diskusjonen på Torget frem en forskningsartikkel som hadde undersøkt hvordan Wikipedia møter nybegynnere. Ett av de interessante funnene i artikkelen var at forskerne forsøkte å dele nykommerne i 4 grupper: -- Vandals - Purposefully malicious, out to cause harm -- Bad-faith - Trying to be funny, not here to help or harm --Good-faith - Trying to be productive, but failing -- Golden - Successfully contributing productiv. De endte med at vandalene var lette og skille ut, men etter det ble det problemer. Kontrollgruppen fikk ikke samme resultat ved sorteringen som førstesortererne. Det er ekstremt vanskelig vitenskapelig på en stabil og sikker måte å kategorisere nye brukere, selv på et så forenkla nivå som dette. Videre trekker de frem botenes litt uvisse virkning på nykommere og hvordan mange nykommere forsøker å kommunisere med boter uten å være klare over at det ikke er et menneske i andre enden. De trekker også frem fremveksten av regler og retningslinjer. Dette er resyméet av artikkelen, men det ser ut til at fulltekst preprint lenken nå har råtna.
- De som virkelig møter nykommerne er de som patruljerer dem. Bjørn som tegner ga oss noen tanker og jeg vil gjerne ha flere. Bruker:Geanixx patruljerer også en masse, suverent den som har gjort flest patruljeringer siste månedene. Bruker:4ing, Bruker:Profoss, Bruker:Soulkeeper, Bruker:Mathias-S, Bruker:Orland, Bruker:Anne-Sophie Ofrim, Bruker:Haakon K, Bruker:Kimsaka, Bruker:BjørnN, Bruker:Knuteinar2309, Bruker:Noorse, Bruker:H@r@ld, Bruker:Harald Haugland, Bruker:Avilena, Bruker:Finnrind, Bruker:SinWin, Bruker:PaulVIF, Bruker:Pirker, Bruker:Iselilja, Bruker:Jarvin, Bruker:Autvik stod på toppen av lista i går når jeg brukte søket «Patruljeringer siste 30 dager» nederst på denne siden. Alle dere må da ha gjort dere noen tanker om hva som skjer når en ny bruker begynner å skrive og hva som skjer når noen fortsetter å skrive. Alle i prosjektet må jo ha gjort seg noen tanker både om hvorfor de selv fortsetter å skrive, men også om hvorfor de begynte, ja og hvorfor andre fortsetter å skrive. Jeg tipper at alle starta med å lese, men hva skjedde så? Kan dere ikke dele historiene/tankene med oss andre? Stallo (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 09:01 (CEST)
En (tidlig?) versjon av artikkelen er på The Rise and Decline of an Open Collaboration System: How Wikipedia’s reaction to popularity is causing its decline. Halfaker er involvert i Wikimedia som brukeren EpochFail, men spørsmål om forskningsaktiviteter hos GroupLens kan også rettes til brukeren Nettrom. — Jeblad 20. mai 2013 kl. 09:16 (CEST)
Til Stallo: Mitt forslag er ikke å endre forsiden permanent. Forsiden er grei nok og ikke problemet, hva jeg foreslår er å bruke forsiden i en kortere periode for å gi synlighet til en informasjonskampanje hvor vi bruker video for å forsøke å nå mulige nye bidragsytere.
Når det gjelder Stallo/Grrahnbahrs innspill om konsolidering så oppfatter jeg at det er noe en kan gjøre om en har ansatte, da kan jeg f.eks beordre Stallo til å opprette artikler, ASO til vedlikehold og Finn Bjørklid til å toppe artikler kvalitetsmessig. Men slik er det ikke, heldigvis, vi velger selv hva vi vil bruke tiden på her inne. Legg til at konsolidering ikke berører spørsmålet: Hva gjør vi med nedgang i bidragsytere? Eller med andre ord, hvordan få tak i flere nye, i og med at noen alltid vil falle fra? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 09:29 (CEST)
Tusen takk til Jeblad for lenke til forskningsartikkelen om nykommere, leste den flere ganger tidliger i vinter og har tenkt å lese den enda flere ganger. Orker du å finne frem lenken «Diskuterte det her med Trondtr og ..» som ser ut til å ha fallt ut i innlegget ditt? -- Til Ulf Larsen du har oppfattet tankene om konsolidering feil, men at ingen kan eller skal beordre noen har Ulf Larsen rett i. Det fungerer dominerende når Ulf Larsen starter med et langt forslag til en konkret endring før debatten knapt har kommet i gang. Forslaget er dessuten for uferdig per nå. Jeg har ikke lyst til å dominere debatten med å legge frem lista over hva jeg har tenkt på, det blir for smalt, det blir bare langt og dominerende. Jeg har lyst til å høre hva andre tenker. Jeg har ikke tenkt å gjøre meg opp mine personlige foreløpige eller endelige meninger om forslag før mange fler har deltatt i debatten og kommet med sine innspill. Først og fremst tenker jeg at de som møter nykommerne må ha gjort seg mange tanker rundt dette, både rundt arbeidsbelastningen ved å patruljere og hva de observerer som ser ut til å fungere slik at nye brukere fortsetter å skrive. Stallo (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 11:25 (CEST)
Diskusjonen med Trondtr var på Gtalk og privat. Umiddelbart virker Ulfs forslag som en god idé og er ikke noe jeg vil avvise kun fordi det kommer tidlig i en diskusjon. — Jeblad 20. mai 2013 kl. 11:32 (CEST)
Heldigvis gjør vi det vi liker best, når vi redigerer. Derfor tror jeg at mange holder ut i all slags vær og vind her. Tredelingen var ment litt som en oppfordring til å gjør litt av alt, ikke fordele brukerne, slik man gjør langs et samlebånd. Ulf topper WWII-artikkelen, som er en av de aller mest besøkte artiklene, og det er bra. Jeg topper/oppdaterer en artikkel om Jehovas vitner, en artikkel som omtrent har doblet antall treff siste to årene. Greien er, at vi også trenger nye artikler, og vi trenger oppdatering av de vi har. Det var snak om pyramider i en tråd her. Skriver man kun nye stubber, uten å tenke på kvalitet, bygger man en veldig flat pyramide. Redigerer man kun på et lite antall artikler, bygger man en veldig spiss pyramide, med liten flate. Unnlater man å tette igjen etter hvert som steiner faller ut, blir pyramiden deformert. Vi må regne med å bli målt i både kvantitet og kvalitet i framtiden, så begge deler er viktig. Hva med å sette seg som mål å opprette en artikkel hver dag, eller tre i uken, eller noe annet som passer, før man kaster seg på det man tenkte å gjøre? Grrahnbahr (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 11:28 (CEST)
Historisk er det vel et faktum at trær ikke vokser helt inn i himmelen, og alle epoker bærer med seg det som til sist ender dem - bare at det først blir synlig etterpå.
Mimring: For noen år siden sto ideer til nye artikler og oppslag i kø i mitt hode. Det var bare å skrive huskelapper. Referanser var enkelt: Mye var det vi kaller allmennkunnskap i min generasjon. Da var det bare å skrive såpass fyldig at substubbnivået var passert. Kilder var det tynnere med, og referanser fikk andre fikse - jeg behersket ikke teknikken (og er fortsatt dårlig der).
Så havnet jeg på siste endringer, og er blitt der siden. Trendene har vært godt synlige uten grafer.
Jeg tror det egentlig er blitt vanskeligere for begynnere - og kursingen kan lett befeste det inntrykket. Det legges mye vekt på dokumentasjon, og kanskje for lite på starten, at man trykker på rediger-fanen og retter ett ord eller noe slikt, og helst skriver en liten red. forklaring før man lagrer - og dett var dett!
Jeg har blitt fortalt at GLAM-prosjektet ikke regner med store endringer hos kursdeltakerne. Vi må være glade hvis et par deltakere gjør noe, mens resten forblir passive. Det bør sees på om slike kurs kan tilpasses, slik at de som ikke er resere med referanser kan få hjelp på en slik måte at de kan klare seg videre. Det kan være at kurser bør deles opp slik at de med begynnernivå får sitt på en annen måte enn de med mastergraden sin på PC. Sjangerkunnskap er også noe å ta for seg. Ikke alle starter like leksikalt - og vi får en del ikke-helt- leksikale bidrag. Disse skribentene er ofte vanskelige å følge opp via nett.
Ulf trenger ikke beordre noen til oppgaver - oppmuntre virker bedre, - sålenge vi legger merke til hverandre.
Instruksjons- og forklaringsvideoer har jeg lite tilovers for. De blir lett noe som skal vise hvor genial jeg er som kan: whizzzzz - og hva fikk jeg (som bruker) med meg? Nettet er fullt av dem om alt mulig, og de fleste jeg har sett er ikke å finne når jeg har bruk for dem. Men vi kan trenge en kampanje om at Itj nokka kjem ta seg sjøl. Noe om at WP er skrevet av utallige mennesker, hvor også DU kan bli ett. Uten at noen bidrar, stopper vi opp og blir verken større eller bedre. Hvis du synes det er bra å bidra til at nivået av fri kunnskap i verden øker og bedres, er dine større og mindre bidrag nettop det WP trenger.
Men menneskelig motivasjon er mangslungen, så bare en tilnærming vil bli tynn suppe - noe når noen, noe annet når andre.
Ulf nevnte Nasjonalmuseet for kunst, og hva som ikke kom ut av kurset. Jeg tror det kan være utslag av at en ikke fikk på plass noe om hva WP kan brukes til. Jeg ser ikke at det bryter med våre retningslinjer om der kommer en omtale av kunstnere som står på utstillingsplanen, f.eks. Der lgger jeg stadig i bakleksa for KODEs vedkommende - delvis pga mangel på ref. litteratur som de har inne og bruker for andre formål. Samarbeidsprosjekter over tid vil kunne gjøre noe her, men det forutsetter wikifanter med spesielle interesser.
Nok om det nå. --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 11:33 (CEST)
Til Bjørn som tegner: Selv om jeg har en viss tro på instruksjons- og forklaringsvideoer så er det ikke hva jeg har i tankene, men en kort (2-4 minutter) motivering- og rekrutteringsvideo. Den som vet hvorfor hun skal gjøre noe, vet nesten alltid hvordan. Spissformulert så tror jeg vi har et svært stort antall potensielle bidragsytere, det gjelder å nå de, fortelle de at dette er gøy og her er det plass til deg! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 11:47 (CEST)
Jeg skal kommentere forslaget til Ulf Larsen hvis det blir lagt frem i en egen tråd. Det er langt for konkret til å passe i denne tråden. Bjørn som tegner har noen kloke betraktninger rundt hvordan Wikipediaprosjektet er i endring, veien fra vekstfasen med voksesmertene, til konsoliderings- og stabiliseringsfasen med andre utfordringer for utviklingen videre. Stallo (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 13:21 (CEST)

De av oss skriver ofte på Wikipedia har kanskje en bakgrunn og innfallsvinkel som det vanskelig kan trekke en enhetlig årsak, bortsatt fra de generelle: vi startet kanskje innenfor et smalt interessefelt, og har økt emnegrunnlaget for hva vi kan skrive om etter hvert som vi har deltatt på Wikipedia. Det betyr ikke at vi kan eller bør skrive om hva som helst, men det helst det som vi har naturlige forutsetninger for å skrive om. For min egen del, jeg er en typisk humanist. Det som jeg blant annet har akademisk utdannelse i er blant annet kunsthistorie. Kunsthistorie er antagelig det som jeg har skrevet minst om. Derimot har jeg skrevet mye om historie.

Et ord om statistikk. Det er lett å se seg blind på dem. En kurve som stiger oppover i de første år er oppmuntrende, og når den flater ut setter depresjonen inn. Men hadde vi forventet at den ville stige i all evighet? Det er tross alt flere skribenter nå enn i begynnelsen, og de som skriver nå er bedre, dyktigere og mer kritisk vurderende enn i begynnelsen. De beste leksikonskribentene i Norge i dag er aktive på Wikipedia.

All ære til en entusiast som Ulf som nesten er villig til å gjøre det mest for å trekke aktive folk til Wikipedia. Men hvem kan engasjeres? Jeg tror det er i de smale emnene. Fotballfanatikeren fyller opp med små, sære fotballag og NM-kupp for 1922; lokalpatrioten skriver om veikrysset i Rauro eller Kvassåsen; filmentusiasten skriver om filmtitler han/hun lånte på video den gang det var VHS (hvorfor lage videodatabase på PCen når Wikipedia fungerer bedre?). Og videre. Men disse finner gjerne veien til Wikipedia på egen hånd. Problemet er å finne de med sære interesser og skrivekløe som ser fordelen av å spre sin interesse til verdens største leksikon. Over tid vil en av disse særingene bli den neste superskribenten på Wikipedia. Hvordan å finne dem? Jeg tror kanskje å definere emner, gjerne samarbeide om emner.

Eksempel: lage en liste over museer i Oslo og skrive om dem. Hva med å organisere besøk for en liten gruppe wikientusiaster, få en museumssjef til gi et foredrag og omvisning en søndags formiddag og så går man ut til en bedre lunsj etterpå. Det er sosialt og mulig interesseskapende. Åpen for alle, uten forpliktelser til å måtte levere artikkel etterpå. Hva med rare fisker? Aftenposten kom nettopp med artikkelen «11 fremmede fiskearter invaderer norsk fauna». For denne anledningens skyld samlet jeg de fiskenavn som jeg kunne finne for å se om vi har artikler om disse nye fiskeartene i Norge: sølvkaruss; sandkryper; regnlaue; suter; rødgjellet solabbor; dvergmalle; vimme, sabelkarpe, damkaruss, malle, liten hundefisk, sandslette og sterling (noen har kanskje et annet navn og derfor får rød lenke). Hvem liker å skrive om slikt? Noen helt sikkert. --Finn Bjørklid (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 14:09 (CEST)

Enig i mye av det som Bjørklid skriver. Kvaliteten har blitt merkbart bedre de senere år. Da jeg jeg kom her i 2006 var det så som så med bruken av kilder (spesielt his meg). Etterhvert ser man nytten og nødvendigheten av dem. Bruken av referanser var en teknisk utfordring for meg, men det kom seg etterhvert.--Ezzex (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 14:47 (CEST)
Bra poeng fra Finn Bjørklid og forslaget om å samle interesserte for omvisning er absolutt interessant, det bør kunne bidra til å både bygge opp under eksisterende bidragsytere og få kontakt med nye, spesielt om en får annonsert det for angjeldende museers nettside god tid før det skjer.
Til Stallo: Dersom det er interesse for å gå videre på mitt forslag så må det gjerne skilles ut i en tråd, men om jeg forstår deg rett så er du negativ til det, og så langt synes det ikke som det er særlig stor entusiasme eller interesse rundt det. Forslaget er forøvrig ikke spesielt arbeidskrevende, med aksept fra nettsamfunnet og med et par støttespillere så bør jeg klare å gjøre det meste alene. Så det viktigste er altså en aksept for at dette kan prøves for å få flere bidragsytere. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 15:06 (CEST)
En edit-a-thon på et museum eller lignende tror jeg er en god idé, i andre land har dette fungert. Antakelig er det også mulig å motivere nye brukere via kampanjer, Wikimedia Foundation har erfaring med slike og bør kunne gi råd om hvordan de best kan lages og gjennomføres. Personlig så tror jeg alle muligheter må på bordet og diskuteres, for det her har ingen enkle løsninger. — Jeblad 20. mai 2013 kl. 16:51 (CEST)
Ulf Larsen jeg vet ikke nok om det du foreslår til å vurdere det, men skal det beskrives i denne tråden tror jeg alt annet vil drukne. Stallo (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 17:40 (CEST)
En av Pavlovs hunder, Pavlov-museet, 2005
Morn Ulf Larsen et stykke oppi her med Maslows behovspyramide (og AKP) Og en hale. Min replikk er da et forsøk på å henlede oppmerksomheten på ad hoc -begrepet "Maslovs hunder". Og dette forstått som at en betinget tiltro til at noe skal skje får dyret til å repondere, en «betinget refleks». Når det ringes med bjeller renner sikkelet. Det er en lært forventning at når bjeller ringer, så kommer det mat. Ivan Pavlov om dette.
Folks forventinger til utkomme av egne handlinger er å regne som den type sikkel. Om jeg er flink og arbeider, så skal jeg få mat. Om jeg identifisere meg med noe større enn meg, så vil jeg beskyttes. Osv oppover hele behovspyramiden. I forlengelsen av mine egne handlinger forventer jeg et utkomme. Det får sikkelet igang. Dette er en lært respons. Om du er snill gutt skal du få dessert. Idealistiske oganisasjoner som WP eller AKP eller relgiøse organisasjoner; spiller på og må spille på å møte underliggende behov. Motivasjon handler om å ha et motiv. De er ikke uetisk å ha beveggrunner for å bevege seg. Det er ingen grunn til å tro at "selvrealisering" er det som ensidig motiverer en wp-skribent. Eller Altruisme som motivasjon for enhver som vil redde verden. Tvertimot tror jeg at registeret av behov er tilstede. Når den entusiastisk forventning møter en mer traurig realitet kan «ekstinksjon» skje. (ekstinksjon blir bare tull, nærmere) [(engelsk WP Extinction_(psychology))]. Motivasjonen blir borte, (hva den nå enn var,) forventningen blir avlært. Det utslukkes, det renner ut i intet.
I næringslivet handler forvalting av HR, Menneskelige_ressurser, mye om motivasjon. Hva får noen til å yte, hva er den riktige motytelse til en gitt (type) person? Om behovet er å holde på kompetanse, hva må organisasjonen yte. Om behovet er å tiltrekke seg og holde på annen type kunnskap, type folk; hvilke forhold må være tilstede for at så skjer. Om en organisasjon er selektivt brukervennlig på samme vis som Emacs, så er den både oppegående og ekskluderende samtidig. Den vil ha en begrenset brukermasse. Den vil motivere noen og demotivere flere. Den type underliggende kultur kan være en del av WP's rekrutteringsproblemer. Andrez1 (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 18:05 (CEST)
En artikkel som muligens har interesse er Identifying, Understanding and Detecting Recurring, Harmful Behavior Patterns in Collaborative Wikipedia Editing. — Jeblad 21. mai 2013 kl. 19:54 (CEST)
Takker, lest. Ikke noe i veien med tysk grundighet. Andrez1 (diskusjon) 23. mai 2013 kl. 00:43 (CEST)

Forslag forside[rediger kilde]

Etter ønske fra Stallo utvider jeg mitt forslag under, benevnt «forside» da det er et sentralt element. Jeg avslutter forslaget med en vannrett strek, om noe kommer opp i diskusjon under som gjør at forslaget bør presiseres så legger jeg eventuelt til det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 20:07 (CEST)

Innledning

Utgangspunktet er at jeg tror at vi har et vesentlig større potensiale mht bidragsytere, som vi ikke når fordi våre nåværende rekrutteringsveier (inviterende lenke forside & kurs) ikke fungerer. Dette er en teori, men hva som kan tyde på at det er noe der er de svært store forskjellene mellom de ulike prosjektene mht deltakere. Det er f.eks dobbelt så mange bidragsytere relativt til bokmål/riksmål som til katalan. Når ulikheten kan gå den ene veien, hvorfor ikke den andre, med systematisk jobbing, dvs at vi f.eks dobler antall bidragsytere?

Hva vi vet er at vi har tilgang til en befolkning med god utdanning hvor mange ikke får brukt sine kunnskaper, enten fordi de har en jobb hvor de ikke passer inn, eller fordi de er utenfor arbeidslivet (for unge/gamle). Sist, men ikke minst, så er det å arbeide med Wikipedia stort sett stimulerende, vi skriver og bearbeider stoff som sees og leses av tusenvis av mennesker. Å bidra på Wikipedia er altså både interessant, morsomt og absolutt selvrealiserende, en lærer bort mens en lærer, mens fellesskapet drar nytte av det.

Vi har altså noe å «selge» (å bidra på Wikipedia), vi bør ha mange potensielle «kunder» (bidragsytere) og vi har en salgskanal som i prinsipp når alle OG er gratis for oss (Wikipedias forside).

Hvordan budskapet fremsettes er viktig, ved årets innsamling kom det f.eks radikalt mye mer penger fordi appellen etter tester ble fremsatt på en annen måte, ikke som bilde + kort slagord, men noe mer tekst, som var saklig og argumenterende.

Uansett hvor mye vi diskuterer dette på forhånd så kan imidlertid intet erstatte virkeligheten, det var slik Wikipedia ble til (Nupedia ble snudd opp/ned) og det var slik innsamlingsgruppen forbedret bannernes gjennomslagskraft for innsamling radikalt. Sentralt i forslaget er altså at vi er åpne for å eksperimentere.

Forslag forside

I korte trekk går da forslaget ut på at vi bruker forsiden, i og med at den er desidert mest besøkt, på å forsøke å nå nye bidragsytere. Innledningsvis foreslo jeg en video, men en tekst kan kanskje også være virkningsfull, men begge kan gjerne prøves.

For at det skal slå mener jeg vi bør rydde hele forsiden, dvs i de timene/dagene vi kjører så bør dette dekke forsiden totalt. Om vi forsøker med video som angitt over så mener jeg vi bør utlyse en konkurranse om å lage den beste rekrutteringsvideoen til Wikipedia. Jeg vil tro at endel kreative miljøer vil kunne tenne på å få utforme en slik video, selv om de ikke får penger for det av oss så vil det for de være god egenreklame.

Om vi bruker tekst så er vel det vanskeligere, og da må vi vel lage teksten selv, men mulig vi kan få tekstforfattere/reklamebyråer til å tenne på det. Både for tekst og video kan vi selvfølgelig kjøre sitenotice, men det slår ikke så mye, å rydde forsiden gir en sjokkeffekt som vi ikke har prøvd før. Samtidig har vi i og for seg ikke noe å tape på det, både fordi vi er en ideell organisasjon og fordi alle våre artikler uansett er tilgjengelig via søk på Google, uansett må vi vel la logo, søkevinduet + standard bunntekst som lenke personvern osv stå.

Konkret utforming

Felles for både eventuell tekst og video er at det bør fokusere på det morsomme, det selvrealiserende element ved å bidra + hvor mange lesere vi har. For å vise det personlige perspektiv så husker jeg hvor misunnelig jeg var når Pål Steigan fikk seg jobb i Caplex. Vel, nå har jeg den jobben, og jeg bestemmer i tillegg selv med hva og hvor mye jeg vil jobbe!

A: Enklest mulig, dvs tekstbasert. En mindre arbeidsgruppe utformer 2-4 tekster som blåses opp under kampanjeperioden så det omtrent dekker hele forsiden.

B: Mer forseggjort, video, gjerne med innledende konkurranse om å lage de beste rekrutteringsvideoene (2-4 minutter lange) for Wikipedia, belønningen for kreative miljøer er at de vises på forsiden og blir sett av titusenvis.

Ressurskrav

Aksept av nettsamfunnet, en mindre arbeidsgruppe må bruke noen timer på å bli enig om tekster. Ved bruk av video så vil det ta noe mer tid, og vi bør prøve å mobilisere utenforstående til å hjelpe oss å utforme den. Jeg ser ikke noe behov for å bruke penger på dette, oppgaven bør kunne løses av frivillige, på dugnad.

Oppside/nedside

Forventet oppside er at en rekke potensielle gode bidragsytere blir oppmerksom på at Wikipedia gir de interessante utfordringer, mulighet for selvrealisering og å ha de moro!

Nedside er vel stort sett bruk av frivilliges timer, om det ikke blir noe resultat.


Kommentarer

Tror dette er verdt et forsøk. Dersom kampanjen skal være aktiv bare noen timer på dagen, kan hele forsiden okkuperes. Hvis den skal gå over flere dager derimot, er det kanskje lurt å la noen av de kjente elementene være igjen - gjerne i en komprimert form (vis/skjul f. eks.). Tenker spesielt på boksene Aktuelt og I dag. Mvh Aldebaran (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 23:02 (CEST)

Støtter Aldebaran. Jeg har flere ganger laget statistikk på artikkelen på forsiden. Den blir dessverre nesten ikke lest. Sist uke var artikkelen om John Theodor Lund nesten ikke lest i følge statistikken. Under 1% av de som var på forsiden klikket seg inn på artikkelen. Antar at det er ennå verre for den skandinaviske artikkelen. Tror også det er lettere å få gjennomslag for ideen om deler av høyresiden beholdes. Når en bruker ser på en siden faller øynene på øverste del på venstre side. Akkurat der vi kan plassere vår kampanje. Vi bør også kjøre den samme kampanje på wikipedia.no. Tror det er en fordel om vi har en bedre begynnerside som viser en artikkel sin oppbygging trinn for trinn. Det er en del arbeid men jeg tror det er verdt det. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 23:15 (CEST)
WMF er i ferd med å sluttføre noen videosnutter med innlegg fra noen wikipedianere fra andre kanter av verden om hvorfor de mener WP er en strålende ide. Jeg var med på teksting til norsk, men vet ikke hvor og når saken er leveringsklar.
Jeg liker den vinklingen framfor mere apellerende tilnærmelser, selv om det knapt kan ansees skadelig å påpeke at 0 bidragsytere -> 0 vekst for WP og like effektivt stopp for hele prosjektet.
Noen kan kanskje også påpeke at det ikke er 100% fritt fram for enhver til enhver tid. Videoscenario om lærer som må forklare klassen at skoleIPen er blokkert, slik at bare h*n snille i hjørnet kan redigere som innloggbar kan jo bli litt underholdende. I det hele finner jeg skolenes holdning ganske fatalistisk, så der er vel også upløyd PR-mark. --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 23:57 (CEST)

Jeg har begynt å kladde på min brukerside, men fint om noen kan opprette en prosjektside og noen undersider (f.eks skisse 1, 2 3 osv) så kan vi ta det videre derfra. Om noen kan tenke seg å bidra med litt «brainstorming» er det fint, i tillegg bør vi ha med en som har kunnskap om og rettigheter til å endre forsiden. Noen «deadline» ser jeg ikke behov for, men om vi i løpet av noen dager har noe klart, så kan vi jo godt ta en testkjøring i neste uke.

En del av dette bør jo være å forsøke å finne ut hvor effektiv en slik appell er, i tillegg til å se på tall for nye bidrag/kontoer før/etter så kan vi kanskje forsøke å oppfordre de som forhåpentligvis blir tent av dette til å merke brukersiden sin, om noen lager en passende brukerboks så f.eks «Wiki-snekker», eller noe lignende. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 21. mai 2013 kl. 15:54 (CEST)

Har nå brukt noen dager på å pusse utkast til tekst for vervekampanje forside, om noen vil lage en prosjektside så gjerne for min del, har brukt min egen side da jeg ikke vet hvordan en lager slike sider.

Tar svært gjerne mot innspill, og noe mer tekst kan vel passes inn, men synes det er på rett vei.

Jeg foreslår at vi eventuelt kjører det igang fra mandag av, og om vi kjører det i bolker på 6 timer på og av så bør vi dekke halvparten av de rundt 40 tusen som er innom forsiden en dag. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. mai 2013 kl. 13:41 (CEST)

Da er det en prosjektside på plass, og på forsiden der er det lenke til Versjon 1 av tekst forside rekruttering, kom gjerne med innspill på diskujonssiden. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. mai 2013 kl. 21:02 (CEST)

Start rekruttering[rediger kilde]

Dersom ingen har store innsigelser så starter vi med rekrutteringstekst i morgen, forsideteksten blir da skiftet ut og denne teksten vises i stedet. Bidragsyter Cocu har laget et oppsett hvor teksten slås på/av med følgende sekvens, på fra 06 til 12, så av fra 12 til 18 og på fra 18 til midnatt. Vi kan vel prøve det noen dager og se om det blir noe resultat av det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 19:32 (CEST)

Dersom det er noe som bør endres, skrivefeil osv. så er det denne siden som skal korrigeres.

Hvis noen som har interesse og kjennskap til det kan lage en slags oversikt over registrering nye bidragsytere, eventuelt sammenlignet med dagene før vi dro i gang dette, så hadde det vært bra. Vi bør jo se om dette har noen effekt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 21:02 (CEST)

Gode tanker!! Men: det må gjøres en del med teksten, i alle fall. Det står at det er 1.800 som bidrar hver måned, men riktig tall er 3.700 på bokmål og 400 på nynorsk. Andre fakta og poenger bør også gjennomgås grundig. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 27. mai 2013 kl. 00:16 (CEST)
Tallet 1800 kommer fra statistikken en får ved å trykke på tallet som ligger på forsiden, dersom det er et annet tall enn det, så legg det gjerne inn, gjerne også med en lenke til det. Ifølge denne siden er antall bidragsytere rundt 1/3 av det jeg har oppgitt, dvs rundt 600, men da er kun de med 5 eller flere bidrag regnet med.
Jeg har bevisst ikke tatt med nynorsk, fordi dette er en rekrutteringskampanje drevet av denne språkutgaven.
Om det er feil i teksten eller deler som kan forbedres så er det denne siden som må endres. Ellers er skriptet som Cocu har laget slik at forsiden endres fra klokken 06 til 12, deretter er det vanlig forside frem til 18, så igjen rekrutteringstekst fra 18 til midnatt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2013 kl. 06:12 (CEST)

Mobilforsiden er nå blank. Kan noen se på dette? Mvh Kjetil_r 27. mai 2013 kl. 09:13 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Jeg fikk ikke med meg denne diskusjonen, derfor stilte jeg tilbake forsiden fordi jeg gikk ut ifra at den hadde blitt stående slik ved et uhell. Jeg går også ut ifra at også andre som har fått den alternative forsiden på skjermen har trodd at de har landet på feil side. Tanken er i og for seg god, men jeg tror det er bedre med et banner på den «normale» forsiden som ved klikk leder videre til rekrutteringsteksten, på den måten kan en unngå å skape forvirring. Forsiden er Wikipedias visittkort, og det første som blir vist til alle som besøker Wikipedia, derfor tror jeg at det er hensiktsmessig å diskutere slike endringer så bredt som mulig før graverende endringer blir gjordt. Mvh BjørnN (diskusjon) 27. mai 2013 kl. 15:12 (CEST)

Er ikke sikker på om endringen av forsiden er helt god, men har tenkt at det er verd et forsøk. — Jeblad 27. mai 2013 kl. 15:33 (CEST)
Jeg selv tror at endringen ikke er god. De fleste eksperimenter vi forsøker ender med dårlig resultat, og det vil sannsynligvis denne også ende med. Men om vi ikke forsøker, så kan vi ikke finne ut om noe fungerer. Det var f.eks en gang et leksikon som het Nupedia, det var basert på et glimrende konsept. Det var bare ett lite problem, med den hastigheten det fikk artikler så hadde Nupedia i dag hatt noen hundretalls artikler. I et desperat forsøk på å forsøke å gjøre noe med dette problemet ble et ganske så dristig forsøk foretatt, resultatet ser vi her i dag.
Når det gjelder bred diskusjon så er det vel vanskeligere å få det bredere enn på Torget, Tinget blir vel knapt lest lenger. I og med at det kun er en bidragsyter som har vesentlige innsigelser så foreslår jeg derfor at forsøket går videre, selv om resultatet med rimelig sannsynlighet ikke blir noe særlig. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2013 kl. 15:55 (CEST)
En liten kommentar: er enig i at det er et godt tiltak, men ble også litt overrasket over forsiden i dag morges. Pleier å holde et øye med på torg og ting, men denne diskusjonen havnet litt langt nedi en tråd jeg ikke følgte med på - og det er kanskje flere som ikke får med seg dette heller. --Gaz (diskusjon) 27. mai 2013 kl. 16:40 (CEST) PS: Er det forresten mulig å ha en link til "den normale"-forsiden dersom siden legges inn igjen? Og kanskje litt tydeligere overskrift/melding at det er spesialversjon av forsiden som vises.
Når det gjelder videre gang i dette så er jeg helt åpen for alternativ tekst, lenker tilbake til standard forside og eventuelt kun et banner for å lenke videre til en rekrutteringsside. Samtidig er det viktig å merke seg at alle de vesentlige elementer på en side fremdeles er tilstede, vi har lenkene til venstre, søkefeltet øverst til høyre og vi har lenke til informasjon om personvern osv. i bunn. En må også merke seg at Wikipedias startside for alle praktiske formål er denne siden så om vi for kortere perioder gjør om på vår innledende side så er det ikke verdens undergang for våre brukere.
Denne tråden begynte med at Jeblad reiste et velkjent problem, hva gjør vi med stagnasjon og tildels nedgang i antall bidragsytere. Uansett hvor snille vi er med hverandre (og der kan vi sikkert bli mye flinkere, meg selv inkludert) så tror jeg de fleste vil være enig i at vi må forsøke å rekruttere flere bidragsytere. Når så kursing i praksis ikke fungerer (sier en som vel har brukt snart et halv årsverk på forberedelse for kursing og kursing) så er det vel på tide å tenke nytt og å forsøke å leve etter vårt slagord: BE BOLD.
Om vi ved en slik rekrutteringskampanje kan få med en ny bidragsyter tilsvarende de som er listet der (eller andre av våre trofaste travere) så snakker vi om innsats tilsvarende årsverk og for det synes ihvertfall jeg det er verdt å prøve noe helt nytt og forsøke å vekke oppsikt på den siden som tross alt er den som er mest besøkt.
Jeg har imidlertid holdt på med dette i en uke, og det tror jeg holder for min del. Selv om siden ser enkel ut (og er det) så har det gått mye tid på å prøve å finne en form som kan tenkes å få vippet mulige bidragsytere til å begynne. Jeg synes vi har en side det går an å kjøre på noen dager for å teste dette. Så om det ønskes mindre eller større bearbeidinger er jeg ikke negativ til det, men overlater det til andre og går tilbake til prosjektet jeg holdt på med før jeg kom borti dette. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2013 kl. 18:06 (CEST)
Jeg mener vi skal prøve både dette og kanskje andre endringer, så får vi diskutere detaljer en annen gang. — Jeblad 27. mai 2013 kl. 20:07 (CEST)
Klargjørende overskrift og lenke til den normale forsiden som Gaz skriver ovenfor er en svært god idé, brukeren vil i såfall vite hvor h*n befinner seg. BjørnN (diskusjon) 27. mai 2013 kl. 18:31 (CEST)
Enig. Jeg synes i overveiende grad dette var et godt forslag, men litt mer gjennomarbeiding vil gjøre seg. I parentes vi ta tak i hjelpesidene for nye brukere snart; Wikipedia:Velkommen til Wikipedia med sin psykedelisk-lilla og Hjelp:Redigering er f.eks. ikke de mest tiltalende sidene vi har.. og ja, jeg har like mye ansvar for dette som alle andre... utsettelser... – Danmichaelo (δ) 28. mai 2013 kl. 23:03 (CEST)

I og med at rekrutteringskampanjen ble stoppet med begrunnelse manglende varsling har jeg nå lagt en notis på Tinget, om en av administratorene også kan legge en melding på adminlisten så er det fint.

Jeg foreslår at vi setter en frist for når vi drar igang igjen, for eksempel søndag 2. juni, så vi starter mandag 3. juni. Jeg mener vi da bør fortsette med det skriptet som Cocu har skrevet og hvor teksten slås av og på hver sjette time. I og med at jeg anså meg ferdig med den teksten som var så kommer jeg ikke til å involvere meg særlig i endringer, men jeg er generelt skeptisk til å gjøre den lenger og mer detaljert.

Teksten (her er forslaget) bør heller kortes ned og gjøres mer leselig, syns jeg, men arbeidet med det overlater jeg til de som mener at den opprinnelige teksten ikke var tilfredsstillende. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 11:12 (CEST)

Hvis vi skal bruke sjokkeffekten som det er å gjøre forsiden til helsides egenreklame, må det gjøres virkelig bra. Det må være på nivå med «Ekstraservice det er ... det» og andre kampanjer som huskes lenge. Det bør være så bra at det kunne vært eneste sak på forsidene til tabloidavisene. Husk - det er mulig å gjøre det bare en gang. Om det gjøres for andre gang er sjokkeffekten borte, og det hele er redusert til en hverdagslig sak. Beklager Ulf, du har sikkert lagt mye arbeid ned i dette forslaget, men det er etter min mening ikke bra nok for dette. Greit som en blogg, kanskje greit som en kronikk, men ikke som en engangs kioskvelter. Kanskje kan siden din brukes etter en henvisning, kanskje kan en sitenotice være på sin plass, men ikke helsides reklame på forsiden. Rekruttering er viktig, men vi må vurdere virkemidlene også. Haros (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 14:14 (CEST)
Jeg har ingen problemer med å godta at utkastet ikke er bra nok, ei heller at tendensen med redusert antall bidragsytere ikke sees som en så stor utfordring at en bør ta sjanser og snu stener. Mitt forslag var en reaksjon på Jeblads innspill om redusert antall bidragsytere og jeg har lagt noen dagers arbeide i det. Jeg lever uansett bra med å bidra, faktisk bedre, for jo færre andre bidragsytere det er, jo flere morsomme jobber igjen til meg. :-) Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 15:54 (CEST)
Jeg kritiserer ikke utkastet ditt, jeg legger bare listen svært høyt for akkurat det å rydde forsiden. Haros (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 16:07 (CEST)
Samme for meg om du eller andre kritiserer det, jeg har forsøkt å legge frem noe som kan nå gjennom til de mange som bør ha en klar egeninteresse av å bidra her. Ellers deler jeg ikke bekymringen for at et rekrutteringsdriv på forsiden bør være ekstremt bra, se gjerne teksten i årets innsamlingskampanje som jeg mener går i samme retning, svært saklig.
Hva som derimot bør bekymre mange er at så mange av våre artikler er så dårlige som de er, enten med grove feil, manglende referanser, eller så korte at de ikke gir noen videre mening. For oss som bidrar er ikke det noe problem, men for samfunnet bør det være det, og samtidig betyr det at det er enorme mengder interessant arbeide her for folk som ellers diller bort tid på Facebook og blogger. Den eneste realistiske mulighet vi har for å gjøre noe med dette er å få med svært mange flere på kunnskapsdugnaden og jeg mener at vi bør ha mulighet for å minst doble antall bidragsytere, men godt mulig også øke ytterligere.
Men når vi ikke prøver å nå ut til potensielle nye bidragsytere så kommer de tydeligvis ikke av seg selv. Så jeg ville bekymret meg mindre for manglende genialitet på en kort kampanje og mer på at vi på mange måter sitter på et Trashipedia. De som kan velge går til engelskspråklig, eller direkte til kildene mens de fleste dessverre ikke vet hva de går glipp av, dvs hvor dårlig Wikipedia på bokmål/riksmål faktisk er. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 16:47 (CEST)
De fleste av dine poenger går på noe jeg ikke har tatt opp, så det lar jeg ligge. Du har derimot åpenbart ikke forstått mitt poeng. Dette er en metode som kan brukes 1 - en - gang hvert tiår maksimum. Skal vi bruke den nå, ja så trenger vi noe som virkelig sitter. Vi kan godt bruke det du har laget på annen måte, og jeg nevnte sitenotice som en mulighet. Det er det som tilsvarer innsamlingskampanjene og som lykkes bra. Vi trenger rekruttering, men skal vi rydde forsiden, ja da mener jeg vi virkelig skal slå til også. Haros (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 18:09 (CEST)
Oki, alle var ikke enige om denne formen, men jeg mener Ulf var inne på noe riktig her. Vi kan være enige eller uenige om detaljer, men saken er at vi har en forside nesten ingen bruker selv om alle tvinges til å lande der. Vi kan dermed bruke forsiden som en sjokkselger, vi må bare finne ut hva vil vi sjokkselge og hvordan det skal skje. Skribenter her inne er veldig flinke til å skrive saklig og ordentelig, og litt kjedelig, men vi er ikke flinke til å lage sjokkselgere. Hva om vi lar studenter ved Westerdals School of Communication lage en sjokkselger for forsiden? De har vist tidligere at de er utrolig flinke! — Jeblad 29. mai 2013 kl. 17:28 (CEST)
Jeg skal nok en gang være den som er mest kritisk mot eget forslag: Det kommer neppe noe ut av det. Men hva har vi å tape? Vi tjener ikke penger på den siden, folk som kommer dit kommer ikke til å være i tvil om at det er et forsøk å å få med flere og om de vil nå en artikkel så er søkefeltet der + at om noen av de som har kritisert mitt forslag endrer det så en enkelt kan få tilbake standard forside så slipper vi også å bekymre oss over mulig irritasjon.
Jeblads forslag over er bra, sikkert bedre enn mitt, men det betyr at noen må bruke tid på å møte disse menneskene, og etter et utkast er utarbeidet så må det godkjennes her osv. I praksis viser det seg at få tar seg tid til dette, så alternativene kommer ikke på bordet.
Med andre ord så blir hva som er et forsøk på å rekruttere på den siden vi faktisk har flest treff på stoppet, mens noe alternativ ikke kommer på bordet. Resultatet er at vi i praksis ser oss fornøyd med situasjonen slik den er og det blir ingen rekrutteringskampanje. Og nok en gang, ikke noe problem for meg, jeg har nok annet å sysselsette meg med her inne, prosjektene står i kø - inntil jeg er dø. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 17:58 (CEST)
Prøver bare å få til bevegelse i en eller annen retning før ting stopper opp. Du gjorde noe, til forskjell fra de som kun hoppet ned fra gjerdet for å stoppe prosjektet og som sikkert hadde gode intensjoner når de gjorde det. — Jeblad 29. mai 2013 kl. 18:13 (CEST)
Til Haros: Om det er korrekt, så betyr vel det at det er et 1:1 forhold? Dvs at jeg har ikke fått sjokket før jeg har fått sjokket. Forsiden har såvidt jeg kan se rundt 40 tusen treff om dagen, det betyr med andre ord at skal vi kunne sjokkere et visst antall så må meldingen stå der en stund.
Men la det være som det er og la oss avskrive forsiden og heller fokusere på alternativene, et reelt alternativ er å kjøre sitenotice. Men skjer det? Har noen engasjert seg for å lage sitenoticetekst, sette opp en timeplan for når det skal kjøres osv? Ikke som jeg har sett.
Resultatet er at rekruttering er avvist, stoppet, dead in tracks før det i det hele tatt er forsøkt. Det er resultatet. Om det er hva man ønsker så er det selvfølgelig greit. Om man ønsker noe annet, så bør en kanskje se på de reelle alternativene. Om ingen andre engasjerer seg i dette så er faktisk hva jeg har lagt frem det eneste reelle alternativ. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 18:20 (CEST)
Først vil jeg bare si at jeg støtter intensjonen til Ulf Larsen. Deretter vil jeg også si meg bare litt enig i Haros argument men mener også at han tar i litt mye, muligens for å forsvare sjokkselgerens effekt. Så hva med å få f.eks. noen studenter fra en skole (som Jeblad nevnte), som laget et lite prosjekt for å få flere skribenter til Wikipedia, som WMNO kunne utlyse og/eller gi noen velfortjente kroner til beste forslag, og kjøre en slik kampanje der disse synes det ville få best effekt. Mvh Migrant (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 18:44 (CEST)
Godt forslag Migrant og jeg støtter det, helt ærlig, så bare gjør det. Igjen - full støtte, du må bare finne en skole, ha møte med de, få frem et utkast, deretter selge det inn her osv. Ingen ting stopper deg i det og det er bare å sette i gang, for ingen andre kommer til å gjøre det for deg, det er ihvertfall helt sikkert. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 18:49 (CEST)
Hvis alle er uenig med meg, så har min mening ingen vekt. Da kjøres dette på forsiden.
En ide jeg tenkte på i mitt andre svar, men strøk ut igjen fordi formuleringen jeg laget lød feil i den konteksten, var å benytte seg av den bolken som brukes av ukens artikkel. Der kunne vi hatt en tittel ala: «Her kan du få din artikkel». Innholdet kan vi godt basere på det du har laget. Et alternativ som jeg faktisk nevnte er sitenotice, men også det bør vi faktisk diskutere litt før vi setter det ut i livet. Tidspunkt bør vi også tenke gjennom, jeg er ikke sikker på at disse sommerdagene er de beste, men en sitenotice kan vi gjenta flere ganger, kanskje slik at de som ikke har sett den før får den i lang tid, noe ala innsamlingen. Kanskje skulle vi fått hjelp fra WMF til utforming.
Hadde jeg ikke ment dette var viktig, hadde jeg tenkt at dette ikke var den riktige løsningen, men latt være med å bry meg om det. Haros (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 18:54 (CEST)
Det er noen folk hos WMF som jobber med sjokkselgerne ifm innsamlingsaksjonene, kanskje vi kunne få de på banen? Det er antakelig for tett opp til eksamner ol. til at vi får noe positivt svar fra Westerdals. Antakelig er det et annet problem som er like viktig å løse, hvordan kan vi holde på flere av de nye brukerne, og ikke minst hvordan kan vi unngå å miste så mange av de etablerte skribentene. — Jeblad 29. mai 2013 kl. 19:16 (CEST)
Til Haros: Jeg er faktisk ikke uenig med deg, tvert imot så tror jeg det er mest sannsynlig at du og andre skeptikere har rett, dvs at utkastet er for dårlig til å fenge, at vi ikke får napp osv. Problemet er imidlertid at det er det eneste faktiske alternativet. Igjen helt enig i at vi må tenke gjennom saken om vi skal kjøre sitenotice, men hvem melder seg til å gjøre det, dvs reise diskusjonen, ta grep om den, skrive utkast og sørge for at det blir et resultat? Noen må ta det grepet og det blir ikke meg, jeg har gjort mitt her. Eller ta kontakt med reklameskole, WMF, eller hvem det måtte være, noen må gjøre det, vi har ingen fast ansatte og ting skjer ikke av seg selv. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 19:25 (CEST)

Til Ulf: Jeg så på dette før idag og kom med en kommentar på diskusjonsiden som jeg syns var det naturlige stedet. Innholdet og teksten er bra, men det må arbeides med hvordan dette designmessig presenteres på forsiden. Dessverre har jeg ikke stunder til å jobbe mer med dette selv, men jeg la inn en lenke til noe jeg mener er bra. Om du ikke liker denne portalen så vet jeg at svenskene hadde en arkitekt som har laget denne og flere andre portaler. Det som er viktig er at dette skiller seg fra de vanlige sidene i denne språkutgaven visuelt slik at det fanger oppmerksomhet. Det var ment som et vennlig råd ut fra min bakgrunn som kunsthistoriker ikke som kritikk av det du har gjort. Det er helt sikkert flere som er her som kan gjøre en dugnad for å få dette til å fremstå på en spennede måte. --Nina (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 20:21 (CEST)

Forslaget ligger fremdeles tilgjengelig, bortsett fra noe korrektur og innlegging av informasjon om nynorsk og samisk så har det ikke skjedd så mye. Når det gjelder samisk/nynorsk så synes jeg vi kan overlate intern rekruttering til de, bortsett fra det (har kuttet det + noe annet) så synes jeg vi kan kjøre utkastet som det er. Fordelene er:

  • Vi prøver noe helt nytt for å nå ut til mulige bidragsytere.
  • Det er gratis og ikke særlig negativt for våre brukere, de som ikke er interessert i å lese teksten kan lett gå videre via søk øverst i høyre hjørne.
  • Siden vi rydder forsiden og det sannsynligvis av mer etablerte aktører ansees som dristig, så er det godt mulig at vi får endel presse på det.

Alternativet synes å være som jeg har påpekt over, ingen rekrutteringskampanje. Så jeg foreslår nok en gang at vi kjører dette på forsiden fra mandag, i en uke og hvor teksten «slås av og på» med Cocus skript. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. jun 2013 kl. 20:59 (CEST)

Virker som det ikke er interesse for å ha en rekrutteringskampanje. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun 2013 kl. 10:31 (CEST)

Virker som det ikke er interesse for å ha en rekrutteringskampanje. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jun 2013 kl. 07:52 (CEST)

Gratulerer![rediger kilde]

Svensk WP har passert 1 million artikler! Fra Bybrunnen Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 16. jun 2013 kl. 00:39 (CEST)

  • Gratulerer til våre svenske venner! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. jun 2013 kl. 10:22 (CEST)
  • Svenskene er dyktige, ingen tvil om det. De er alltid vært foran oss i kvantitet, selv om vi fortsatt har en del artikler som kvalitativt er bedre. Det hadde vært interessant å hørt noen teorier om hvorfor svensk Wikipedia har fått et løft det siste året. På bokmål og nynorsk Wikipedia synes jeg vi har hatt en jevn og god vekst det samme tiden, og vi har langsomt dratt fra dansk og finsk Wikipedia som har henholdsvis 179 026 på dansk og 325 221 på finsk mot 386 319 på bokmål. Mellom norsk bokmål og finsk er forskjellen ikke overraskende, men tallene for dansk (med tanke på folketallet) er uten tvil langt under det som burde være å forvente. Det var en tid da det norsk selskap dro til København. Ikke går danskene på ski og fotballandslaget deres er heller ikke så bra lenger heller. Noen teorier om hvorfor danskene ikke presterer? --Finn Bjørklid (diskusjon) 16. jun 2013 kl. 13:00 (CEST)
Andre her kjenner dansk Wikipedia bedre enn jeg gjør, men jeg har inntrykk av at Den Store Danske Encyklopædi har gjort en del ting riktig og har en sterk posisjon i Danmark, samt at danskene bruker engelsk Wikipedia forholdsvis enda mer enn vi gjør i Norge. Blue Elf (diskusjon) 16. jun 2013 kl. 13:54 (CEST)
Hvordan har de klart det? Mener å huske at de hadde en 500 000 for ikke så lenge siden.--Ezzex (diskusjon) 16. jun 2013 kl. 13:24 (CEST)
Det er vel i hovedsak botskapte artikler, så det stod at Lsjbot hadde lagd 10 000 artikler - på en dag... I denne kategorien http://sv.wikipedia.org/wiki/Kategori:Robotskapade_artiklar legges alle artiklene skapt av boter, men som bør sjekkes av mennesker for å se at innholdet er korrekt, litt rask hoderegning viser at det er over en halv million artikler der som ikke er sjekket. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 16. jun 2013 kl. 13:56 (CEST)
Skulle vi også hatt slike botter? Er et interesant konsept MarlinMr (diskusjon) 16. jun 2013 kl. 14:07 (CEST)
Skjønte det var noe sånt ja.--Ezzex (diskusjon) 16. jun 2013 kl. 14:11 (CEST)
Ta en titt på sv:Oklången for å se et eksempel på en slik artikkel. Her har noen samlet sammen flere kilder og generert artikkelen ut fra disse kildene. Glimrende gjort slik at de som foretrekker å lese dette som tekst fremfor slå opp i en tabell kan få informasjonen de trenger. Jeg skulle egentlig gjerne sett at dette fantes som et Lua-skript med data liggende i Wikidata. Da hadde vi kunnet oversette tekstbasen for dette og hatt artikler ut fra det på andre språk også. Vi kunne tilsvarende sett om vi ikke kunne lete frem tilsvarende data for norske innsjøer og vann. Wikidata er riktignok ikke helt klar for dette ennå. Haros (diskusjon) 16. jun 2013 kl. 15:44 (CEST)
Det er flere som har lurt på hvorfor dataene ikke blir gjort tilgjengelig i Wikidata isteden, men det er vel flere grunner. Dels mangler det fortsatt en del verdityper for egenskaper i Wikidata, og dels er det nokså vanskelig å generere enkelte typer tekst fra utsagn i elementer (datasett er endret slik at de nå heter elementer). Når det lages spesielle script for veldig smale jobber så er det mulig å lage tekst automatisk, men når jobben blir mer generell blir det raskt veldig mye vanskeligere. Det er igrunnen det svenskene har gjort, de har brukt boter for å lage veldig spesielle tekster hvor de har full kontroll på dataene. Jeg håper de senere laster opp disse dataene til Wikidata slik at andre kan bruke dem. — Jeblad 16. jun 2013 kl. 17:32 (CEST)
Angående dansk wikipedia: Effekten av kvalitet og kvantitet er til en viss grad selvforsterkende. Det er mer moro å bidra til noe som er en suksess enn det motsatte. Dersom wikipedia ikke brukes av media eller andre, vil motivasjonen for å skrive, avta. Angående kvalitet, har jeg ikke registrert at svensk ligger etter bokmål, hvis man ser bort fra den halvdelen som er botskapte artikler. Det kjøres jevnlig kvalitetsmålinger på svensk, og de har dugnader for å fjerne tagging for kildeløs og lignende. Svensk wikipedia fjerner også stjernemerking av artikler som ikke lengre holder mål. Jeg har sett en lignende påstand på dansk wikipedia, om at kvaliteten på danske artikler skulle være bedre enn på norske. Sett under ett, har jeg mine tvil til at en slik påstand stemmer. Økt konkurranse kan selvsagt spille inn, men er neppe alene årsak til at suksessen ikke er større (andre språk har også vesentlig innslag av konkurranse, både bokmål, nynorsk og engelsk kan nevnes). Grrahnbahr (diskusjon) 16. jun 2013 kl. 18:49 (CEST)
Hvis en sammenligner en «hjemmewiki» med en «bortewiki» og tar utgangspunkt i artikler skrevet om hjemmeområdet, så vil hjemmewikien alltid score høyest fordi det er lagt mer arbeid i artiklene om hjemmeområdet. For kvalitetsmålinger må en ta utgangspunkt i normaliserte fordelinger, og for kvantitet må en ta utgangspunkt i massefordelinger. Når vi kun sammenligner antall artikler så forenkler vi nokså kraftig, egentlig burde vi sammenligne antall artikler med samme mengde innhold og gjerne også type innhold. — Jeblad 16. jun 2013 kl. 20:04 (CEST)
Jeg mente ikke å bli forstått som at norsk bokmål har kvalitet mens svensk har kvantitet, jeg skrev «på en del artikler» og det var på grunnlag av subjektive stikkprøver innenfor de emner som interesserer meg. Jeg er overbevist om at i et annet fagemne kan forholdet like gjerne være, og sannsynlig også, motsatt. Svensk Wikipedia er imponerende, poenget var heller å forstå hvorfor dansk Wikipedia ikke har samme framgang. Blue Elfs vurderinger i så måte virker interessante. Samtidig, at nynorsk Wikipedia klorer seg fast og faktisk har imponerende framgang er da vel så interessant. Er det en mulighet for at nynorsk Wikipedia kan passere dansk Wikipedia i framtiden? --Finn Bjørklid (diskusjon) 17. jun 2013 kl. 14:57 (CEST)

SSB åpner opp[rediger kilde]

Statistisk Sentralbyrå har lansert en beta av sitt nye API [8], det vil si et maskinlesbart grensesnitt mot noen av tabellene. Dataene vil bli tilgjengelig både som csv-filer som kan lastes inn i regneark og JSON-stat [9] som kan brukes maskinelt. Det siste vil bli mer og mer viktig for oss fordi vi kan automatisere oppdatering på Wiki. Noen av datasettene er aktuelle for mange artikler, slik som antall innbyggere for kommuneartikler, men det kan også være aktuelt med tall for lakseoppdrett i artikler om dette. Slike tall vil i fremtiden overføres til Wikidata og vil så hentes tilbake derifra og plasseres i artikler på Wikipedia. Foreløpig mangler vi gode importrutiner på Wikidata, det brukes skreddersøm og boter, men jeg håper vi kan få på plass mer generelle løsninger etter hvert. Se også SSB åpner dataporten. — Jeblad 17. jun 2013 kl. 16:07 (CEST)

Gode nyheter! – Danmichaelo (δ) 17. jun 2013 kl. 21:37 (CEST)

Trøbbel med References[rediger kilde]

Jeg får ikke til referanseavsnittet i nye Terrasseparken (Oslo) - kan noen kyndige se på det? Tar gjerne forklaring, så jeg greier meg selv neste gang. Helge Høifødt (diskusjon) 17. jun 2013 kl. 21:33 (CEST)

Hei, jeg gjorde to endringer i den, for det første var skråstreken i gallery på feil sted, noe som medførte følgefeil. Også forandret jeg <references> til {{referanser}}, det er egentlig ingen forskjell mellom de to, men jeg synes nummer to er enklere å huske. Profoss (diskusjon) 17. jun 2013 kl. 21:38 (CEST)
Takk! Helge Høifødt (diskusjon) 17. jun 2013 kl. 21:40 (CEST)

Bergen byleksikon[rediger kilde]

Bergen byarkiv kunnegjorde i dag at Bergen byleksikon nå finnes i en søkbar nettversjon. Det er 1999-utgaven som er digitalisert. Nyttig for de av oss som har interesse for bergensere. :-D Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. jun 2013 kl. 14:07 (CEST)

Bott[rediger kilde]

Etter at sv.wiki bottet seg opp til 1'000'000 klassen, fikk jeg interesse for alle disse bottene på wikipedia. Jeg fikk også lyst til å sette igang en egen bott, men vet ikke helt hvordan jeg skal starte. Har noen noe tips eller kan dytte meg i riktig retning eller no? Ser at på en.wiki at man må ha godkjenning... what to do? --MarlinMr (diskusjon) 18. jun 2013 kl. 14:15 (CEST)

Det fins mange måter å mekke en bot på, men det enkleste og mest anbefalte er å begynne med en som er ferdig skrevet, hvor du bare trenger å velge hvilken oppgave du vil den skal utføre. Pywikipediabot er én, men den kan så vidt jeg veit ikke brukes til å opprette nye artikler. AutoWikiBrowser har flere muligheter i så måte, og fungerer fint for å opprette en mengde artikler med omtrent samme tekst. Noen av brukerne på svensk Wikipedia er avanserte programmerere og kjører botter som krever en masse selvskrevet kode, blant annet de som oversetter eller henter informasjon fra artikler på andre språk. De har for øvrig sagt at de gjerne hjelper oss med å gjøre det samme som de har gjort på svwp, men det er noen hos oss som har uttalt at de syns det er en dårlig idé å opprette artikler om alle verdens orgamismer, uten at jeg helt har forstått argumentasjonen. På svensk WP ser det ut til å være klar konsensus om at det er riktig vei å gå. Haakon K (diskusjon) 18. jun 2013 kl. 22:08 (CEST)
Jeg og flere andre har lagt ned mange dusin med timer på Wikidata for å rydde opp i duplikate og intetsigende artikler laget av botter, og arbeidet har knapt begynt. Det er enda tonnevis med søppel å brøyte seg igjennom (og ja, mye av det ligger på svensk Wikipedia). Håper det er en argumentasjon som er mer forståelig. - Soulkeeper (diskusjon) 19. jun 2013 kl. 11:31 (CEST)

Innholdet i boksen på «Siste endringer»[rediger kilde]

Innholdet i denne boksen vises for alle, men punktene «Upatruljerte endringer» og «Nye upatruljerte sider» burde bare vises til patruljører. For andre har filteret hidepatrolled=1 ingen effekt og resultatet virker bare forvirrende. «Foreslått hurtigslettet» kan kanskje bare vises for administratorer? --Avilena (diskusjon) 18. jun 2013 kl. 21:04 (CEST)

Der burde faktisk være plass til substubber også. Hvor mange artikler som er foreslått hurtigslettet er ikke noe jeg med mine knapper har behov for å vite om, men som tidligere substubbredder kunne det vært nyttig med direktelink til disse. Hvis det skal anføres som argument mot dette at "Da er det bare å ..." så gjelder det for samtlige av de øvrige knappene der også. Pål N. (diskusjon) 18. jun 2013 kl. 21:50 (CEST)
Flott at det er debatt rundt forandringen, og det er interesante innspill.
@Avilena, jeg skal ta en titt på boksen i helga og se om jeg kan forandre slik at de patruljeringsspesifikke og adminspesifikke delene blir skjult for de uten disse rettighetene. Det tror jeg ikke skulle være så vanskelig.
@Paaln, substubbkategorien var faktisk noe jeg ikke hadde tenkt på, men det er en god ide, for at boksen ikke skal legge på seg mer så kan det løses ved at lenken for ukategoriserte fjernes til fordel for lenken til substubbene samt teller. Profoss (diskusjon) 19. jun 2013 kl. 21:33 (CEST)
Min mistanke går i retning av at nye og bedre(?) sentrale scripter eller andre dingumajiger har grepet inn og tildels overstyrt det vi hadde - og så får vi trøbbel når programmene er på ikke-euklidske paralleller. Kanskje det må ryddes i scriptene for at det nye skal funke etter hensikten?
Ellers er jeg litt på linje med deWP, som har en bot som merker alle endringer i artikkelen slik at den vises med tekst om at «denne ikke er kvalitetskontrollert: sjekk historikken for siste kontrollerte versjon». Så lenge jeg får mine røde utropstegn, ser jeg ingen skade med at andre får beskjed. Jeg er ellers sikker på at der er noen tusen upatruljerte endringer der ute.
Noen av hurtigslett-kandidatene er gode som omdirigeringer (gjelder 1 - 2%), og slettelisten vises jo stadig vekk. Vi driver en ganske så åpen butikk. Mye info er overflødig - men det gjelder vel for noen hver, avhengig av interresse. --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. jun 2013 kl. 22:11 (CEST)
Tysk Wikipedia bruker utvidelsen for stabile versjoner, og det er denne som lager beskjeder om hva som er kvalitetskontrollert. Etter min mening burde vi prøve ut det tyske oppsettet eventuelt det engelske. Det siste er litt snillere hvis patruljørene kommer på etterskudd. En diskusjon om dette bør muligens skilles ut i en egen tråd. — Jeblad 19. jun 2013 kl. 00:23 (CEST)

Uhøytidelig treff i Oslo[rediger kilde]

Jadda, vet det er kort varsel, men noen folk (pluss et troll - meg!) samles på Kristiania (sjøsiden av gamle Østbanehallen) eventuelt flytter vi på oss til Peppes på Jernbanetorget (enden av Karl Johan) om noen skal ha mat. Blir sånn ca fra 1800 og et par timer på TIRSDAG 18. juni. — Jeblad 17. jun 2013 kl. 19:02 (CEST)

Kort varsel ja! Jeg rekker IKKE å komme «om en time siden» - men det mangler muligens en dato? TorSch (diskusjon) 17. jun 2013 kl. 19:07 (CEST)
Jeg la til tid rett før du posta! Sorry, jeg glemmer slikt hele tiden og må fikse og rette. :D — Jeblad 17. jun 2013 kl. 19:12 (CEST)
Økseskaft svarte mannen.
Vi bør altså anta at du mener idag, mandag? TorSch (diskusjon) 17. jun 2013 kl. 19:22 (CEST)
Jammen… — Jeblad 17. jun 2013 kl. 19:24 (CEST)
Skulle gjerne ha kommet, men blir for kort varsel for min del :/ Lars Åge (diskusjon) 17. jun 2013 kl. 20:25 (CEST)
Bra tiltak, men litt usentralt for meg ;-) mvh, --Apple farmer (diskusjon) 17. jun 2013 kl. 20:43 (CEST)
Vi sitter med en laptop på bordet på Kristiania. Send eventuelt en beskjed til @jeblad på Twitter. — Jeblad 18. jun 2013 kl. 18:06 (CEST)

Fast månedlig treff[rediger kilde]

Vi ble enige om å prøve å stable på beina et fast treff i Oslo. Vi ble ikke enige om hvor ofte, hvilken dag, eller hvilket utested (vi ble nesten enige om Lorry). Jeg kan tenke meg at vi prøver en gang i måneden, og tar dagen litt på sparket. Tidligere prøvde vi å alterere mellom ukedag og helgedag. Det første passer for de som jobber i Oslo, mens helg er bedre for de som reiser inn til Oslo. Lorry er en ok plass, men litt bortgjemt. Andre aktuelle steder er Litteraturhuset (like bortgjemt) og et spisested ved Nobels Fredssenter (gamle Vestbanen). Krav til møtested er fritt wifi (men vi kan fikse det), godt øl (noen sverger til vin) og moderate matpriser. Og så må de tåle litt høylydt diskusjon. Neste møte blir en eller annen gang i juli. — Jeblad 20. jun 2013 kl. 15:21 (CEST)

Bildene lader seint[rediger kilde]

Jeg synes en del av bildene har lader seint de siste 2-3 ukene. Noen med samme erfaring?--Ezzex (diskusjon) 18. jun 2013 kl. 20:09 (CEST)

Ikke helt ukjent, men synes variabelt. Har bladd for lite i andre språkversjoner til å ha merket meg om det går igjen. --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. jun 2013 kl. 21:51 (CEST)
PS: Jeg har nettopp oversatt noe om PRISM for WMF. Der nevnes bl. a. at Wikimedia er gått over til noe nytt : HTTPS Everywhere, som er implementert for WMFs underorganer. Kanskje der forsinkelsen ligger. En bivirkning av denne adresseringen skal visstnok være at det lager vansker for overvåkerne, dersom de skulle prøve seg. Kanskje forsinkelsene ligger der? --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. jun 2013 kl. 23:06 (CEST)
Jeg har merket dette med at bilder laster seint ganske lenge, iallfall over en måned. Om jeg går inn i en kategori på Commons, er det nå alltid noen bilder som laster mye seinere enn de andre, og problemet er det samme på Wikipedia. Blue Elf (diskusjon) 19. jun 2013 kl. 18:16 (CEST)
Akkurat samme her.--Ezzex (diskusjon) 20. jun 2013 kl. 19:11 (CEST)
Litt usikker på hva dette kan være, men bruker dere sikker oppkobling? Dvs står det https i nettleserens adressefelt? Det har blitt en økning i hvor mange som bruker sikker oppkobling og denne er tyngre for serverene, og dermed tar det lengre tid innen svar kommer tilbake til nettleseren. Muligens kan det være dette. Det er også mulig at det er et av scriptene som er blitt treigere, men om det samme observeres på Commons så virker det ikke veldig sannsynlig. Hvis inkognito-surfing brukes sammen med https så vil alt være mye treigere enn vanlig, men det er vel ikke så vanlig å bruke begge disse når en er innlogget. — Jeblad 20. jun 2013 kl. 20:30 (CEST)

Special:NearBy[rediger kilde]

Det er et pågående prosjekt som det virker som få er klar over som er kalt «Wikipedia NearBy». En egen spesialside vil bruke lokasjonen som oppgis av nettleseren til å liste artikler som er i nærheten. Faktisk kan dette testes direkte fra de fleste nettlesere ved å gå til denne siden. I en vanlig nettleser er feilmarginen nokså stor, men i en mobil med GPS kan presisjonen bli nokså god. Du finner mer om dette på Go on a Wikipedia scavenger hunt with Wikipedia Nearby. — Jeblad 17. jun 2013 kl. 23:58 (CEST)

Og så finnes den jo på nowp også: «I nærheten» ;) – Danmichaelo (δ) 19. jun 2013 kl. 19:10 (CEST)
Ser ut som om ikke alt av geoposisjoner er trukket ut. Det er mange artikler som mangler, muligens fordi de bruker malverk som ikke gjenkjennes. Alle posisjoner skal trekkes ut og legges i en egen tabell slik at de blir søkbare, og når dette feiler så dukker ikke artiklene opp. Det er også en del artikler som kommer opp uten bilde, det kan virke som om billeduttrekket feiler når bildene ligger i et galleri. — Jeblad 20. jun 2013 kl. 00:37 (CEST)
Har du eksempler på artikler som ikke kommer opp? Såvidt jeg vet bruker alle malene {{koord}}, som støtter {{#coordinates}}, men det kan jo være noe med enkelte måter å formatere koordinater på som ikke håndteres. Jeg tenkte umiddelbart på V/W og E/Ø, men det ser det ut som JHS allerede har tenkt på. – Danmichaelo (δ) 20. jun 2013 kl. 21:54 (CEST)
Ser ut som om artikler jeg trodde hadde geopos angitt mangler dette. Har sjekket kategoriene for Sør-Aurdal rundt Bagn Bygdesamling og det virker som om alt der er som det skal. Eneste er bilder som jeg ikke vet hvordan de henter ut, men har en idé om hva som kanskje går galt. — Jeblad 21. jun 2013 kl. 02:42 (CEST)

Gratulerer til vår våre nye Wikipedians in residence[rediger kilde]

Ved markeringer må man jo ha kake

Jeg synes det er på sin plass å markere at vi har fått en ny Wikipedian in Residence! Profoss hadde sin første arbeidsdag hos Riksantikvaren i dag. Det er fantastisk moro at Riksantikvaren ser verdien i, og satser videre på Wikipedia. Jeg er sikker på at de nå har valgt en god kandidat og ønsker Profoss all lykke til med arbeidet! Får bare håpe det ikke tar for mye fokus fra patruljering :P – Danmichaelo (δ) 19. jun 2013 kl. 20:58 (CEST)

Kjempeflott – Lykke til med arbeidet, Profoss! Mvh Beagle84 19. jun 2013 kl. 21:16 (CEST)
Gratulerer. Blir interessant å følge! – Ordensherre (diskusjon) 19. jun 2013 kl. 21:19 (CEST)
Takk takk, kake og greier ;) Profoss (diskusjon) 19. jun 2013 kl. 21:22 (CEST)
Flotte saker, RA har gjort et godt valg. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 19. jun 2013 kl. 21:24 (CEST)
Svært gledelig melding, begynte å bekymre meg for at stillingen ikke ble besatt, tror vi har fått rett mann på rett plass! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. jun 2013 kl. 21:58 (CEST)
Gratulerer, og lykke til! Grrahnbahr (diskusjon) 19. jun 2013 kl. 21:59 (CEST)
Slutter meg til. Bra sammenfall av interesser og kunnskap som jeg håper å kunne trekke veksler på ved leilighet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 19. jun 2013 kl. 22:16 (CEST)
Flott med positive nyheter. Og hvis du og KnutHj trenger innsats fra flere er det bare å ymte frampå. --Finn Bjørklid (diskusjon) 20. jun 2013 kl. 09:22 (CEST)

Jeg må jo si nok en gang takk. I tillegg, som mitt første innlegg som WIR også markere at jeg ikke er alene men er en av to Wikipedians in Residence hos Riksantikvaren. Den andre brukeren er Bruker:KnutHj som har ansvaret for å motivere innholdsprodusenter, organisere kurs osv. Mens mitt ansvarsområde er først og fremst det tekniske. I tillegg, hvis det er noen som har noen ideer eller innspill til kulturminneprosjektet (arrangementsideer etc) så er det bare å ta kontakt med meg eller Knut. Profoss (diskusjon) 20. jun 2013 kl. 08:06 (CEST)

Gratulerer! Dette blir det spennende å følge med på. Helge Høifødt (diskusjon) 20. jun 2013 kl. 08:09 (CEST)
Oi, jeg visste ikke om Knut. Da gjelder gratulasjonen min selvsagt ham også :) Det er jo storartet at dere er to som kan jobbe sammen! – Danmichaelo (δ) 20. jun 2013 kl. 21:02 (CEST)

Siden det etterlyses ideer så vil jeg nevne korte instruksjonsvideoer. Dersom en fokuserer på det viktigste - tenk Khan Academy, så bør det gå relativt raskt å lage, dvs noen timer. Dersom det er ønskelig med assistanse så er det en rekke videregående skoler med medielinjer som sikkert kan være interessert, elevene får trening og de får vist frem sine ferdigheter. Jeg har god erfaring fra Drømtorp videregående skole, kan formidle kontakt til ansvarlig lærer der, men det er sikkert også andre skoler som er villig til å bidra til et slikt prosjekt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jun 2013 kl. 09:45 (CEST)

Så artig! Gratulerer både til RA og deg. Vi treffes kanskje i november, da, når jeg skal være en av dem som snakker om mitt liv som wikipedianer ved et wikipediaseminar arrangert av RA, Riksarkivet og Kulturrådet. Spennende utvikling! mvh Kjersti L. (diskusjon) 20. jun 2013 kl. 10:34 (CEST)
Gratulerer. Dette blir spennende --Pmt (diskusjon) 21. jun 2013 kl. 05:38 (CEST)
Må bare takke for lykkeønskninger over her i tråden, og støtte fullt opp under Profoss sin oppfordring om å gjerne ta kontakt med ham eller meg for alle som har ideer, tanker eller annet knyttet til kulturminneprosjektet eller noe beslektet. Vi skal også oppdatere Torget med hva vi finner på utover av arrangement og tiltak, håper å se flere av dere som deltagere og frivillige ressurspersoner når vi har opplegg! --KnutHj (diskusjon) 21. jun 2013 kl. 14:32 (CEST)

Commonslenke[rediger kilde]

Er {{Commons}} å regne som en ekstern lenke, og bør den i så fall alltid ligge under en slik overskrift? Hvis ja, er det noe en bot kan få til, altså å legge til ==Eksterne lenker== over denne malen, hvis det ikke allerede står der? --Wikijens (diskusjon) 20. jun 2013 kl. 00:31 (CEST)

Jeg regner den i hvert fall alltid som en ekstern lenke og legger den under den overskrifta. Commons er jo et annet nettsted, og i tillegg har lenka en lysere farge, noe som indikerer at den er ekstern. Haakon K (diskusjon) 20. jun 2013 kl. 23:42 (CEST)
Når jeg legger inn lenke til commons eller rettere sagt {{commonscat}} så legger jeg den under avsnittet for eksterne lenker, men noen ganger blir det mange flere tekstbaserte eksterne lenker og da har det ofte hendt at jeg har laget en slik uoffisiell overskriftslinje med semikolon foran slik at teksten Bilder eller Bilder og video blir uthevet. Og denne seksjonen har jeg da stortsett lagt lenger ned, men under de andre mere tekst-baserte lenkene for eksterne lenker. Mvh Migrant (diskusjon) 21. jun 2013 kl. 02:59 (CEST)

Forslag til hvordan Wiktionary kan integreres med Wikidata[rediger kilde]

Det er vel en del språkwikifanter her som kan ha interesse av forslaget til hvordan Wiktionary planlegges integrert med Wikidata. Beskrivelsen er nokså teknisk, men ikke la dere skremme! Forslaget kan leses på d:Wikidata:Wiktionary. — Jeblad 21. jun 2013 kl. 15:02 (CEST)

Jonsokbryllup[rediger kilde]

Jeg hadde lyst til å legge inn et bilde av en jonsokbryllup så jeg søkte på Digitalt museum. Det var ingen bilder med oppgitt fri lisens, men ett av bildene ble oppgitt å være fra ca. 1924, uten fotograf nevnt. Kan det bildet da lastes opp til Commons som falt i det fri utfra 50-års regelen for fotografier uten vernerett? Hvilken lisens bør jeg eventuelt bruke?. (Jeg la forøvrig merke til at Bjørgulv Braanen hadde et ganske artig St. Hans sitat i en leder i Klassekampen, og da jeg sjekket vår artikkel om St. Hans sto samme sitat der. Tilfeldighet, mon tro?) Innlegg av Iselilja, 22. jun 2013 kl. 07:54

Opplasting burde være kurant. «Åndsverkloven § 41 løser situasjonen med beregning av vernetid for fotografiske verk tatt av ukjent fotograf. I følge denne bestemmelsen varer opphavsretten i 70 år etter utløpet av det år da fotografiet først ble offentliggjort. Dersom bildet ikke er offentliggjort, varer opphavsretten i 70 år etter utløpet av det år da verket ble skapt. Hvis bildet blir offentliggjort i løpet av denne perioden, skal vernetiden regnes fra tidspunktet for offentliggjørelse. Det kan tenkes at fotografens navn og eventuelt dødsår blir kjent i løpet av vernetiden. I så fall skal vernetiden beregnes etter hovedregelen om 70 år etter utløpet av fotografens dødsår. Åndsverkloven har ikke en tilsvarende løsning for fotografiske bilder tatt av ukjent fotograf, som § 41 gir for fotografiske verk. Man kan hevde at åndsverkloven § 43a selv gir en mulig løsning ved at vernetiden etter denne bestemmelsen kan beregnes etter utløpet av det år fotografiet ble laget. Hvis man legger dette til grunn, vil fotografiske bilder tatt av ukjent fotograf være vernet 50 år etter at de ble laget.» Sitatet er fra Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum, et hefte som ikke kan anbefales nok for folk som driver med opplasting av andres bilder. Bak i heftet er det masse praktiske eksempler på hvilke spørsmål en skal stille seg når en lurer på om bilder er fri eller ikke. I jonsok-tilfellet er vel det eineste uklare spørsmålet når bildet blei offentliggjort. Dersom første offentliggjøring skjedde ved utlegging på Digitalt museum f.eks i 2010, så vil bildet ikke være fritt før i 2080. Men det er forutsatt at det regnes som fotografisk verk, og det er det vel nokså sikkert at det ikke er. Hilsen GAD (diskusjon) 22. jun 2013 kl. 08:31 (CEST)
Jeg er enig med GAD. Det er visst knapt noen som kan gi klart svar på når bilder skal regnes som fotografiske verk og når de regnes som fotografiske bilder, men jeg har klart inntrykk av at det skal mye til for at fotografier skal regnes som verk. Dermed kan vi nok med god samvittighet gå ut fra at bildet det er snakk om kan regnes som et fotografisk bilde, og da er det altså 50-årsregelen som gjelder. Nærmere bestemt at fotografen (som i dette tilfellet er ukjent) må ha vært død i minst 15 år, og at det må være minst 50 år siden bildet ble tatt. Det er vel krav om at man må ha gjort det som er mulig for å finne ut hvem fotografen er, men det er jo høyst begrenset hvor mye man kan finne ut, når ikke museet har navn på fotografen. For fotografiske bilder har tidspunktet for offentliggjøring ingen betydning.
For min egen del har jeg så langt vært veldig forsiktig med å hente til Wikipedia/Commons gamle bilder som det ikke er tydelig opplyst at er falt i det fri, eller som ikke er forsynt med fri lisens. Men etter det jeg kan forstå, gir lovverket oss rett til å hente en god del slike bilder, vi må bare vite hva vi gjør og at vi holder oss innenfor Loven. Blue Elf (diskusjon) 22. jun 2013 kl. 11:54 (CEST)
Takk for utfyllende svar. Jeg lastet det opp til Commons nå, og siden jeg ikke fant en lisensieringstag av meg selv måtte jeg spørre, og fikk beskjed om å bruke (PD-Norway50) "Norwegian photos not considered to be "works of art" 50 years after they were created, provided that the author died more than 15 years ago or is unknown." Så, det ser foreløbig ut til å gå greit. Men jeg skjønner at det alltid blir et spørsmål om når tid man med rimelig sikkerhet kan anse a) at et foto ikke er er et kunstnerisk verk b) at fotografen er ukjent (evt. død for minst 15 år siden). Mvh. Iselilja (diskusjon) 22. jun 2013 kl. 19:18 (CEST)

Statens kartverk frigir kartdata under CC-by[rediger kilde]

[10] Sitat: «Avdelingsdirektør Erland Røed og ansvarlig for digitalkart Kristian Kihle i Kartverket er på besøk hos digi.no for å fortelle om hvilke data du får og hva dette kan brukes til. Her får du en smakebit på hva som blir utgitt under creative commons-lisensen CC BY 3.0, som innebærer gratis bruk også kommersielt, så lenge du navngir kilden.

  • Landsdekkende kartgrunnlag med raster og vektor i seriene N50, N250, N500 og N1000. Minste målestokk er Norge 1:50.000.
  • Administrative grenser, inkludert riksgrenser, fylkes- og kommunegrenser.
  • Vegdata (Vbase) med alle kjørbare veier lengre enn 50 meter.
  • Høydedata i tre varianter. Det omfatter terrengmodeller egnet for visualisering av terreng i oppløsningene 10x10 meter, 20x20 meter og 50x50 meter.»

Dette er strålende nyheter! Jeg gir en del av æren til Open Streetmap som har gått Kartverket i næringa og vist at de må tenke nytt om de har lyst til å følge med i timen. -- Hans-Petter (diskusjon) 21. jun 2013 kl. 10:13 (CEST)

Vet sant og si ikke om det er så mye OSM, det er mange som har presset på for dette over lang tid. Det hadde vært interessant å hørt mer om hva som hadde skjedd i korridorene, men det er helt klar at Miljøverndepartementet og Bård Vegar Solhjell har tatt betydelige grep.
Noe av det som vil bli interessant for oss er at vi lage bedre nærhetsmodeller for slikt som siden NearBy, der er det aktuelt å skille på hva som er langs veien du kjører på vs nabovei vs ting i utmarka. Det kan være aktuelt å lage innsynsmodeller utfra høydedata, dvs hvordan ser det ut rundt et gitt punkt og hvordan ser det ut i retning av et gitt punkt. Slikt kan også brukes for å gjenkjenne bilder. Det er også interessant å sette på klikkbare lenker i slike syntetiske panorama. Enklere tilordning av steder til administrative områder. Dette gjør at vi kan gjøre opprydding i objekter som ligger i flere områder. Det vil også bli mulig å finne ut hvilke tettsted som er nær hverandre utfra veimønster og ikke bare luftlinje. Hvordan folk beveger seg er viktig, og da må vi ha gode veidata fra Vbase (dvs hva slags vei og ikke bare at det er en vei).
En ting vi ikke får til er høyoppløselige situasjonskart, det ser i alle fall ikke ut som dette vil bli tilgjengelig. For eksempel om vi vil bruke et kart med maksimal oppløsning for et utendørsmuseum for å vise hvor de enkelte hus står. Slike data er tilgjengelig, men da som gratis data og ikke frie. Det betyr i praksis at vi må laste dem fra en ekstern server om vi vil bruke dem, og da med de personvernproblemer som kommer på kjøpet. — Jeblad 21. jun 2013 kl. 11:23 (CEST)
Bør vel også nevne at vi kan bruke den tidligere publiserte stedsnavnbasen til å oppdatere artikler som nå mangler geopos. Hvis noen vil gjøre denne jobben så bør geopos også lastes opp til Wikidata, og da bør også kilde oppgis. — Jeblad 21. jun 2013 kl. 11:34 (CEST)
Jeg kan gjerne laste opp geopos til Wikidata, men hva betyr det og hvordan gjøres det :)--Pmt (diskusjon) 23. jun 2013 kl. 06:07 (CEST)
Jeg tror det er best å ta posisjonene fra vektorkartene, ikke fra SSR, om mulig. Kartene er nok mer kvalitetssikret når det gjelder posisjonering. Ters (diskusjon) 23. jun 2013 kl. 11:24 (CEST)

Hjelp referanser osv[rediger kilde]

Hei jeg ser at artikkelen Søvik (Haram) har fått disse lenkene mot SSB

fylke. Tettstedet har formatnum:tettsted|6174 innbyggere per 1. januar tettsted|år}). Tettstedet Søvik omfatter også en del av Gamlem. Søvik skolekrets


Borgund med {formatnum:1191} innbyggere slått sammen med det meste av Haram


Er dette referanser mot tabeller hos SSB eller ? mvh --Pmt (diskusjon) 23. jun 2013 kl. 05:42 (CEST)

PS beklager den rare sitatformen og hvorfor er det slik at de siste innlegget kommer sist på torget. Burde det ikke være slik at Matt. 20:16 [[11]]

Stortingsrepresentanter[rediger kilde]

Neste uke er Stortingsrepresentanter tema for Ukens konkurranse. Det går mot grunnlovsjubileum og det hadde jo vært flott om vi kunne hatt lister med alle stortingsrepresentantene i blå farge.

Jeg fant et par bøker, som nå ligger som ressurser. I tillegg hadde bruker:Ooo86 laget en liste over artikler på engelsk wp som var røde hos oss. Dermed burde det være nok av ressurser og nok av røde lenker å starte på. Den lista har om lag 400 røde lenker, så hadde vi klart å gjøre den blå, ville det vært et kjempeskritt på veien for å dekke emnet.

Det er bedre at 100 bidragsytere skriver 4 artikler hver enn at 4 må skrive 100 artikler, så meld dere på konkurransen når den starter om få minutter. --Harald Haugland (diskusjon) 23. jun 2013 kl. 23:58 (CEST)

Riksarkivet søker WiR[rediger kilde]

Det er ute en utlysning av WiR hos Riksarkivet, Riksarkivet søker ”wikipedian-in-residence”. De har tidligere hatt en utlysning ute, men jeg tror dette er en ny utfra søknadsfristen. De åpner for at folk kan jobbe andre steder enn «sentrallageret» i Oslo, de andre stedene er listet på kontaktsiden. Den forrige utlysningen har jeg fått høre fra andre at stoppet opp, jeg vet ikke hva som var grunnen. Det er flere aktuelle wikifanter så tror de kan få gode kandidater, så løp og søk – nå!Jeblad 24. jun 2013 kl. 14:39 (CEST)

Wikiliste over de 4300 forfatterne som har utgitt flest bøker[rediger kilde]

For litteraturinteresserte skribenter: Har laget en liste over de 4300 forfatterne som har utgitt flest bøker i Norge siden 1800 og hvilke femårsperioder de har vært utgitt. Denne kan forhåpentligvis svare på hvilke forfattere som har vært aktive og populære en periode, og hvilke som har blitt (fortjent?) glemt. Hvilke forfattere er ubiografert på tross av stort eller langvarig forfatterskap (mye lærebok- og kioskforfattere)

Liste over forfattere med flest utgivelser i Norge (tung side) Status pr juni 2013: 2237 lenker er blå 2068 røde. H@r@ld (diskusjon) 24. jun 2013 kl. 07:56 (CEST)

Overveldende datamengde som er bearbeidet. Fint initiativ. Selv om det, som Harald selv påpeker, er mange marginale forfattere fant jeg fort 20-30 åpenbare hull som burde vært fylt, både fra folkelesning og akademia; romandronninger som Le Feuvre, Theresa Charles, Sparre og Cookson var fremdeles populære på bibliotekene da jeg begynte på 90-tallet, og naturforfattere som Ståle Botn, Torgeir Bjørnaraa og Hans Lidman har muligens vært en blindsone for oss? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. jun 2013 kl. 10:36 (CEST)
Godt jobba! Eneste er at slike giganttabeller funker dårlig, men uten dem funker ikke sortering «rett ut av boksen». Chromium fungerer bedre enn Firefox hos meg, den siste fikk problemer med siden. Det kan også være nettverket som er en flaskehals, men det er ikke så mye data. — Jeblad 24. jun 2013 kl. 13:53 (CEST)
Slike gigatabeller med 125000 celler er ikke akkurat ment å bli folkelesning for personer med gamle IE-nettlesere. Har alltid ønsket at wikitabeller skulle få støtte for kolonnefiltre (som i regneark) eller fasetter (som i f.eks Exhibit)
Slike oversikter avslører at enkelte kategorier sakprosa oversett selv om det trykkes og selges som hakka m... Lærebøker i skolen, håndarbeidsbøker, bøker om IT, økonomi, regnskap. H@r@ld (diskusjon) 25. jun 2013 kl. 04:22 (CEST)
For de som er litt tabelltekniske: Er dette som H@r@ld beskriver mulig å få til via teknikken som brukes f.eks. i linjetabellen for Nordlandsbanen#Linjekart, uten at det blir for vanskelig å implementere i andre slike tabeller ? Mvh Migrant (diskusjon) 25. jun 2013 kl. 13:00 (CEST)
Linjekartene har radfiltere, ikke kolonnefiltere, se {{filtergrupper}} for bruk. Radmaler virker ikke bra for så digre tabeller, derfor må filtrene legges inn direkte som class="filterShow<filterkode>" for visning henholdsvis class="filterShow<filterkode> hide" for skjuling. Mvh BjørnN (diskusjon) 25. jun 2013 kl. 13:46 (CEST)
Det er mulig å legge på column tags i tabellen, men Mediawiki støtter det ikke så en må gå via Javascript. Er likevel ikke sikker på om dette er en løsning, for jeg tror problemet er størrelsen til tabellen og ikke hvor mye som er synlig i den. Løsningen med column i tabellen vil ikke fungere om det brukes rowspan. Dette blir uansett en litt teknisk diskusjon. — Jeblad 25. jun 2013 kl. 15:29 (CEST)

Ny liste over skandinaviske fjell?[rediger kilde]

Jeg konstaterer at det finnes flere separate lister med ulik vinkling over norske/skandinaviske fjell:

Jeg har gjort en god del for å oppdatere/vedlikeholde den førstnevnte artikkelen, jfr. historikken. Dette var/er en møysommelig jobb, da endringer berørte en stiv rangering. Så laget Bruker:BjørnN en svært nyttig mal (se her), men da var jeg allerde i god gang med å lage en helt ny liste.

Den nye lista omfatter både høyde, primærfaktor og sekundærfaktor. Den er dessuten kortere en den lengste lista (500 topper). Den lista som kun har minimum primæarfaktor som inkluderingskriterium, blir svært lang med mange uvesentligheter av typen Holåtindene, vestre, nordre-1 og «Fjelltopp nord for Ljøtetjørn» (1656 moh). På den annen side ekskluderes topper som Kistefjell (1633 moh) med primærfaktor 760 meter, og Store Ble med sekundærfaktor 22 km.

Jeg har derfor laget den nye lista med andre inkluderingskriterier. Kriteriene kan ved første øyekast synes ganske omstendelige eller endog sære. Men lista favner alle høyder, da med økende krav til primær- og sekundærfaktor mot lavere høyder. Merk at over 2000 moh er lista lik andre lister (pf>50m), bare at den inkluderer også svenske topper. Ellers gjør inkluderingskriteriene at lista også favner et par topper i Danmark, på grunn av svært lang sekundærfaktor. Sistnevnte er lengre enn tilsvarende for Gaustatoppen, hvilket er et argument for å samle dette i én liste.

En obs-faktor, er muligheten for at lista ikke er komplett. Men et slikt forbehold er også uttrykt på den eksisterende lista.

Sjekk lista her. Takket være malen fra BjørnN, kan alle kolonner sorteres og noen av dem rangeres. Noen som synes denne kan «publiseres»? Hebue (diskusjon) 24. jun 2013 kl. 21:26 (CEST)

Du har nedlagt et imponerende arbeid i å forbedre og oppdatere fjell-listene, inklusive din egen. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt listene bør slås sammen er jeg noe skeptisk. Den primære hensikten med disse listene er jo å skaffe en oversikt over hvilke fjell som det bør skrives artikler om. Men her er det mange kriterier som kan legges til grunn, f.eks. høyde, primærfaktor, sekundærfaktor, utsiktsareal, høyeste stup, besøkshyppighet, skjønnhet. De første kriteriene er åpenbart enklest å benytte; for de siste er det meget vanskelig å finne gode måleverdier. Jeg vil tro at det med tiden vil komme lister som kompletterer de eksisterende listene med andre kriterier. Derfor syns jeg at vi bør fortsette med lister som bare bygger på ett kriterium (per i dag: høyde, primærfaktor og sekundærfaktor).
Derimot er jeg enig med deg i at listen over de høyeste fjellene bør endres. For det første virker det ikke rimelig å ha med fjelltopper med primærfaktor under 100 m (Tindebestigerne har sin egen liste med fjelltopper over 2000 m med primærfaktor over 30 m. Med den listen skulle deres behov være dekket.) For vanlige fjellvandrere er det tilstrekkelig å liste fjelltopper med primærfaktor over 100 eller 200 m. Videre virker det rimelig å la listen dekke hele den skandinaviske fjellkjeden. Det er kunstig å trekke en grense midt gjennom denne fjellkjeden, særlig kunstig blir det for fjellpartier som Sylene og Sulitjelma og for fjelltopper hvor man ikke vet hvilket land selve toppunktet ligger i (Nordre Saulo). Jeg foreslår derfor at listen over Norges høyeste fjell utvides til en liste over Skandinavias høyeste fjell, samtidig som den innskrenkes ved at samtlige toppunkter med primærfaktor under 100 m fjernes. Om ønskelig kan listen utvides til å omfatte fjell ned til 1600 eller 1500 m høyde. -- Aavat (diskusjon) 24. jun 2013 kl. 23:28 (CEST)
Jeg er ikke enig i Aavats konklusjon. La gå at ingen ville klaget om topper med primærfaktor mellom 30/50 og 100 meter hadde vært utelatt. Men derfra, til å vente at arbeid som først er gjort så skal gjøres ugjort, virker meningsløst på meg. Om noen skulle synes at lista inneholder «for mye data» finnes jo muligheten til å sortere på primærfaktor, og slik la være å ta hensyn til side-toppene. TorSch (diskusjon) 27. jun 2013 kl. 12:42 (CEST)
Ett problem med den lange listen over Norges høyeste fjell er at den inneholder mange feil. Dessverre er det derfor for tidlig å si at arbeidet er gjort. Fortsatt gjenstår et betydelig arbeid som må gjøres for å gjøre listen pålitelig. Slike feil var det tidligere i listene som rangerer etter primærfaktor og sekundærfaktor, men disse feilene er nå forhåpentligvis ryddet av veien. En sammenligning med de nynorske listene viser forskjellen mellom opprinnelige og korrigerte lister.
Et annet problem med de høydebaserte listene er at de ofte misbrukes til å opplyse om hvilken rangering en fjelltopp har. I artikkelen om fjelltoppen kan det f.eks. stå at fjellet er det 650. høyeste fjellet i Norge blant fjell med en primærfaktor på over 50 m. Sannsynligvis er en slik opplysning feil fordi rangeringen i listen ikke er riktig. Usikkerheten i primærfaktor for de laveste verdiene er stor, vanligvis pluss-minus 10 m, så en slik rangering blir mer usikker jo lavere terskelverdien for primærfaktoren velges. Men selv om opplysningen var riktig, er opplysningen ganske meningsløs. Et naturlig oppfølgende spørsmål blir jo: Hvilken rangering får fjellet blant fjell med primærfaktor over 100 m, eller 200 m, eller 400 m? Folk har ulik målestokk for vurdering av selvstendigheten til et fjell. I flate områder er det naturlig å benytte en lav terskelverdi for primærfaktoren, f.eks 50 m, mens i fjellrike områder kan en terskelverdi på 400 m falle mer naturlig. Løsningen på dette kan være at det utarbeides flere lister med ulik terskelverdi for primærfaktoren. Men det er klart er det blir ganske trettende hvis det i en artikkel skal opplyses om høyderangeringen basert på mange terskelverdier for primærfaktoren.
Et problem med samtlige fjell-lister er at det finnes en rekke berømte fjell og fjellformasjoner som faller utenfor, enten man benytter det ene kriteriet eller det andre. Mektigheten til et fjell er vanskelig å måle, simpelthen fordi topografien er så mangfoldig, og enkle parametre aldri vil kunne gi en uttømmende rangering. Prekestolen og Svolværgeita vil f.eks aldri havne på noen av de omtalte listene, men disse fjellformasjonene er langt mere kjent og for Prekestolens vedkommende langt hyppigere besøkt enn svært mange av fjellene på listene.
Med dette mener jeg ikke å si at fjell-listene er uten verdi. Jeg har selv bidratt til å forbedre to av dem. Men det er begrensninger i hvordan listene bør brukes. Når det gjelder uenigheten mellom TorSch og meg er løsningen kanskje å ha to høydebaserte lister, en norsk liste med en terskelverdi for primærfaktoren på 50 m og en skandinavisk liste med en terskelverdi på 100 eller 200 m. -- Aavat (diskusjon) 27. jun 2013 kl. 23:26 (CEST)

Ny kategoriregel[rediger kilde]

Jeg ser i blant at en artikkel (særlig blant biografier) har en kategori som ikke forklares i artikkelteksten. Det synes jeg er litt pussig. Kan det være gode grunner for slikt? Eller kan vi innføre en regel som sier at «kategorivalg skal gjenspeile noe som står i artikkelens tekst»? (Skjulte kategorier er naturligvis ikke inkludert her.) Hilsen GAD (diskusjon) 27. jun 2013 kl. 11:25 (CEST)

Jeg er enig med deg. Kategorier bør gjenspeile teksten, ellers vil kategoriene være en slags kildeløse opplysninger. M O Haugen (diskusjon) 27. jun 2013 kl. 11:39 (CEST)
Hva hvis det det finnes i allerede innlagte kilder/eksterne lenker, men ikke i teksten da ? Bør kategoriene også da slettes ? Jeg mener nei. Mvh Migrant (diskusjon) 27. jun 2013 kl. 12:55 (CEST)
Hvis det som finnes i kilder/eksterne lenker ikke er relevant for artikkelen, bør det vel ikke kategoriseres. Hvis det derimot er relevant, bør det vel også nevnes i artikkelen? Hebue (diskusjon) 27. jun 2013 kl. 13:25 (CEST)
Hvis jeg kunne tenkt meg å utvidet noe mer om den tidligere statsadvokat og Politimester i Oslo, Anstein Gjengedal om hans skøytekarriere som løper og leder, men ikke kan fordi da blir artikkelen ubalansert i forhold til resten av stoffet i biografien hans. Og må da la være siden jeg kan svært lite om hans tid som nettopp statsadvokat og politimester.
Og hva med skøyteløperen Fridtjof Nansen som var verdens nest beste etter Axel Paulsen i 1880-årene i følge denne artikkelkilden ?
Og gjør du forskjell på biografitekst og infoboks tekst, Bruker:GAD ? Mvh Migrant (diskusjon) 27. jun 2013 kl. 14:20 (CEST)
Eller den japanske politikeren, sommer og vinter-OL-utøveren de:Seiko Hashimoto ? Mvh Migrant (diskusjon) 27. jun 2013 kl. 14:38 (CEST)
Om det er noen forskjell på brødtekst og infoboks, har jeg ikke tenkt over. Jeg bruker infobokser lite og har ikke veldig erfaring med hva som kan tenkes oppført der. Viss en fotballspiller står oppført som medlem av flere lag enten i brødteksten eller i boksen, så bør det være nok til at vedkommende kan kategoriseres i samtlige. Men om Nansen plutselig blir kategorisert som norsk skøyteløper og det ingenting står om dette i artikkel eller boks, da ville jeg undres. Det samme om Gjengedal – noe bør det stå for å forsvare kategorien. Hilsen GAD (diskusjon) 27. jun 2013 kl. 23:33 (CEST)
De synlige kategoriene skal i hovedsak skildre egenskaper ved det omtalte, ikke egenskaper ved teksten. Sagt på en annen måte; det er det omtalte som kategoriseres. Det er derfor i mange tilfeller helt korrekt å sette på kategorier for egenskaper ved det omtalte som ikke finnes i teksten. Det er da ikke en feil ved kategoriseringen, men det kan indikere en feil ved brødteksten. Vi hadde ikke noe skille mellom synlige og usynlige kategorier, dermed er mange vedlikeholdskategorier synlige. Kanskje bør det ryddes i dette, lesere flest har vel ikke så stor interesse av vedlikeholdskategoriene. — Jeblad 27. jun 2013 kl. 14:07 (CEST)

Wikidata pålogging?[rediger kilde]

Jeg opprettet Blake Leeper, men når jeg klikker "Legg til lenke" for å legge til IW, så kommer jeg til Wikidata påloggingsside. Her finnes hverken no-wiki-brukeren min (Ssu) eller Commonsbrukeren min... Må jeg opprettet en egen Wikidata-bruker? Ssu (diskusjon) 27. jun 2013 kl. 15:52 (CEST)

Du må være innlogget både på dette prosjektet og på Wikidata. Muligens er det no kluss med din unified konto. Kan du sjekke om du har opprettet en global bruker og om Wikidata er inkludert? Du finner dette på Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-personal i underseksjonen «Grunnleggende informasjon» hvor det er to lenker i «Status på sammenslått konto». Det hender også at den globale påloggingen streiker. Da kan det være en løsning å logge ut og inn på nytt. — Jeblad 27. jun 2013 kl. 16:21 (CEST)
Jeg får opp at "Bruker ikke sammenslått konto". Kan/bør jeg da koble sammen kontoene (nowiki+Commons) ved å gå til "Behandle hovedkontoen din"? Vil jeg i så fall også ha bruker på Wikidata? Ssu (diskusjon) 27. jun 2013 kl. 17:11 (CEST)
Ja, du bør. Hvis de har forskjellig navn, bør du dessuten få byttet snarest mulig til de ene av navnene. Da vil du også være innlogget på Wikidata med den brukeren. Haros (diskusjon) 27. jun 2013 kl. 18:01 (CEST)
Vær obs på at den kontoen du står på når du slår de sammen vil bli hovedkontoen din. Dvs stå på mo.wikipedia.org om du vil at denne wikien skal bli hovedkontoen din. Jeg er ikke sikker på om det vil få noen betydning i fremtiden, for det er snakk om å ha noen form for metasider for brukere slik at en slipper å vedlikeholde alt rask på et utall prosjekter. Muligens vil dette kun gjelde brukerinnstillinger, jeg kjenner ikke så mye til detaljene. — Jeblad 27. jun 2013 kl. 19:07 (CEST)

Hvordan få maler med referanser til å funke?[rediger kilde]

Kan maler brukes til å sette inn stanardiserte kilde-referanser uten at det blir kluss? Dette har jeg hatt bruk for flere ganger men har måttet bite i det sure gresset og sette inn <ref>{{malnavn|parameter</ref>. Hva er galt med dette ferske eksempelet: Lenke til referanse for antall organisasjonsmedlemmer i UNIO fra Statistisk sentralbyrås Mal:Statistikkbanken. H@r@ld (diskusjon) 29. jun 2013 kl. 10:34 (CEST)

Det er mulig, men det er en del script som baserer seg på å finne ref-taggen i wikikoden. Prøv formen {{#tag:ref|args}} rett i malen. Brukt slik kan args være en mal, og den kan også ta argumenter fra en ytre mal. For eksempel kan en kidemal legge på ref-taggen selv. En halvferdig løsning som kan brukes som eksempel finnes i mal:r.
Grunnen til at tagg-funksjoner oppfører seg annerledes er at de erstattes tidligere enn parser-funksjoner. Dermed er de allerede erstattet når parseren kommer rundt og erstatter sine funksjoner. Vanligvis går teksten gjennom fire altererende faser hvor tekst erstattes for taggparsertaggparser. Den litt merkelige konstruksjonen {{#tag:ref|args}} endrer når tagg-funksjonen erstattes og får dette til å skje samtidig med annen erstatning av tekst i neste parser fase.
Det finnes litt om dette nederst på siden mw:Help:Magic words. — Jeblad 29. jun 2013 kl. 10:48 (CEST)
Takk! Det funka. NoteToSelf: Da kan jeg fikse maler som {{DBH_studenttall|1130}} og {{DBH_antallansatte|1130}} også. H@r@ld (diskusjon) 29. jun 2013 kl. 11:29 (CEST)

Oversettingshjelp for videoavspiller[rediger kilde]

Et nys fra 1894

Driver og oversetter litt på translatewiki, men når det kommer til credits står det helt stille for meg, som i video credits. Noen (gode) ideer til disse meldingene? Når det gjelder hjelpeteksten som viser over info-symbolet i menyen synes jeg forsåvidt det går greit å bare oversette den som «Info» hvis ingen har bedre forslag. – Danmichaelo (δ) 29. jun 2013 kl. 16:05 (CEST)

Medvirkende? Men det er mer spesifikt enn credits. Muligens «Ingen kreditering tilgjengelig» og «Videokreditering». Kanskje Ezzex har noen forslag, dette er vel hans felt. — Jeblad 29. jun 2013 kl. 16:50 (CEST)