Sonja Henie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sonja Henie
Sonja Henie 1936.jpg
Sonja Henie under Vinter-OL 1936.
Født 8. april 1912
Kristiania
Død 12. oktober 1969 (57 år)
Oslo
Ektefelle Niels Onstad
Far Wilhelm Henie
Yrke Kunstløper, filmskuespiller
Nasjonalitet Norge Norsk
Sport Kunstløp
Klubb(er) Oslo Skøiteklub
Nasjonale titler Single 1929, 1928, 1927, 1926, 1925
Parløp 1928, 1927, 1926

Sonja Henie (født 8. april 1912 i Kristiania, død 12. oktober 1969 på en flyreise mellom Paris og Oslo) var en norsk kunstløper, OL-vinner, filmskuespiller og kunstmesén. Hun vant gull i tre OL. Hun vant også ti verdensmesterskap og seks europamesterskap på rad (1927–1936 og 1931–1936). Hun gikk for Oslo Skøiteklub. På høyden av sin karriere var hun Hollywoods best betalte filmstjerne.[1]

I 1986 ble det avduket en statue av henne, utført av Per Ung, ved Frogner Stadion i Oslo.

Barndom og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Unge Sonja Henie i Berlin, 1930

Sonja Henie var eneste datter til Wilhelm Henie (1872–1937) og Selma Lochmann-Nielsen (1888–1961). Hun vokste opp i Thomas Heftyes gate i Kristiania, rett i nærheten av Frogner stadion. Faren drev kåpe- og pelsforretning i Prinsens gate, og i tillegg hadde begge foreldrene arvet rikdom. Faren hadde i sin tid selv vært aktiv idrettsutøver og ble verdensmester i 100 km banesykling i 1894. Han hadde også en annenplass i europamesterskapet i hurtigløp på skøyter 1896.[2] Sonja og broren Leif ble oppmuntret til å drive med idrett fra ung alder. Leif tok med seg søsteren ut på isen som seksåring, og en av skøyteklubbens trenere mente hun hadde talent. Faren ble veldig begeistret, og satte i gang omfattende treningsopplegg, og hun ble tatt ut av skolen allerede i fjerde klasse for å gå på skøyter på heltid. Sonja drev blant annet også med tennis, svømming og ridning i tillegg til kunstløp. Faren hennes sørget for å skaffe henne de beste mulige trenerne, blant annet den russiske ballerinaen Tamara Karsavina, for at hun skulle kunne nå så langt som mulig.[3]

Konkurransekarriere[rediger | rediger kilde]

Henie vant sin første større konkurranse allerede som 10-åring, da hun vant norgesmesterskapet i kunstløp. Under de første olympiske vinterleker i Chamonix i 1924 endte hun på åttendeplass av åtte deltagere, i en alder av 11. Faren klagde høylytt over resultatet, og mente at datteren ikke hadde blitt tatt på alvor. Henie vant sitt første verdensmesterskap i 1927 som 14-åring. Det påfølgende året vant hun sitt første OL-gull, og forsvarte tittelen i 1932 og 1936. Hun vant til sammen ti verdensmesterskap på rad, det siste i 1936. Hun vant også seks europamesterskap på rad fra 1931 til 1936. Ingen andre kunstløpere har vunnet tre OL-gull på rad etter at Sonja Henie gjorde det.

Hun vant til sammen syv norgesmesterskap (1923-29) og ble også norgesmester i parløp sammen med Arne Lie i 1926-28. I denne tiden drev hun aktivt med ballett, noe som hadde stor betydning for hvordan hun videreutviklet kunstløp som en verdensidrett. I 1936 ble de fjerde olympiske vinterleker arrangert i Garmisch-Partenkirchen, og Henie skal ha gjort Hitlerhilsen i forbindelse med lekene. Da det skjedde vakte det ikke nødvendigvis så stor oppmerksomhet, men i ettertid kom bildene fra privatbesøket hos rikskansleren og hennes hilsen til å forfølge henne resten av livet. Hun ble sterkt fordømt av den norske pressen.

I løpet av sin konkurransekarriere reiste Henie mye og jobbet med mange utenlandske trenere. Hjemme i Oslo trente hun på Frogner stadion, med blant andre Hjørdis Olsen og Oscar Holte som trenere. Senere i konkurransekarrieren trente hun hovedsakelig i London under amerikaneren Howard Nicholson. Begge foreldrene reiste sammen med Sonja for å fungere som hennes managere.

Profesjonell karriere og filmkarriere[rediger | rediger kilde]

Inn i Hollywood[rediger | rediger kilde]

Sonja Henie på forsida av Time magazine 1939.

Etter 1936 ble Henie profesjonell, og bare en måned etter OL undertegnet hun en turnékontrakt med den amerikanske manageren Arthur M. Wirtz. En av grunnene til at hun ga seg som konkurranseutøver var at det ikke var mye igjen å erobre som idrettsamatør, men yngre utøvere begynte også å presse på som sterke utfordrere. Sonja hadde filmdebutert allerede som 15-åring i en liten rolle i den norske filmen Syv dage for Elisabeth og i 1929 spilte hun seg selv i dokumentarfilmen Se Norge. Sonja og faren bestemte seg for å satse mot Hollywood, og fikk napp hos Darryl F. Zanuck, sjefen i 20th Century Fox. Sonja debuterte med hovedrollen i One in a Million i 1936, noe som ble en enorm suksess. Oppfølgeren, Thin Ice (1937), med Tyrone Power som motspiller ble også en suksess.

I 1937 ble hun, som den til da yngste, utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Samme år døde faren Wilhelm Henie brått, noe som for henne ikke bare var å miste et familiemedlem, men også hennes viktigste manager og støttespiller. Etter to nye filmer (Happy Landing og My Lucky Star, begge 1938), fikk hun en ny femårskontrakt med 160 000 dollar per film og tre filmer per år, ble hun verdens best betalte filmskuespiller. Skøytescenene var sterkt vektlagt i filmene, der handlingen gjerne foregikk om vinteren. Sonja spilte ofte en jente fra et europeisk land, på grunn av hennes tykke aksent.

Andre verdenskrig og etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Sonja Henie og Rudy Richards opptrer på Jordal Amfi 1955.

Da Norge ble okkupert av Tyskland i 1940, hevdet hun at hun, som amerikansk statsborger, ikke kunne hjelpe da hun fikk en henvendelse om å bidra med penger til treningsleiren Little Norway. Etter at USA ble med i krigen, ombestemte hun seg, men hun ble aldri helt tilgitt for hennes tidligere negative holdning. I 1941 fikk Henies filmkarriere en ny oppblomstring med blant annet filmen Sun Valley Serenade (Høyfjellets sang på norsk). Da spilte hun en norsk flyktning, og Glenn Miller and his Orchestra var sentrale i filmen med musikalske klassikere som Chattanooga Choo Choo, Moonlight Serenade og In the Mood. Også de to neste filmene var krigsrelaterte (Iceland, 1942, og Wintertime, 1943). Etter disse mistet Henie kontrakten med 20th Century Fox, og medvirket i to filmer til for andre selskaper (It's a Pleasure, 1945, og The Countess of Monte Cristo, 1948).[2]

Slutten på filmkarrieren[rediger | rediger kilde]

Henie hadde i flere år hatt suksess med isshow samtidig med filmkarrieren, og etter denne var over satset hun fullt og helt på showene. Hun hadde suksess i både USA og Europa, men torde først å besøke Norge i 1953 da hun opptrådte på Jordal Amfi for titusener av mennesker og også kongefamilien. Forestillingene var vellykkede både kunstnerisk og økonomisk, og etter 33 forestillinger hadde 360 000 mennesker fra hele Norge sett showet.[4] Den utøvende karrieren hennes tok slutt etter et mislykket forsøk på å erobre Latin-Amerika. Da hun var godt over 40 år, hadde utviklet er alkoholproblem og var ikke lenger den beste på isen.[2]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Åpningen av Henie-Onstad Kunstsenter i 1968. Foran: Sonja Henie og Olav V. Bak: Kronprinsesse Sonja Haraldsen og Niels Onstad

Henie var gift tre ganger. Først giftet hun seg med Dan Topping i 1940. De skiltes i 1945. Hennes andre ektemann var Winthrop Gardiner Jr. De giftet seg i 1949 og skiltes i mai 1956. I juni 1956 giftet hun seg for tredje gang, med skipsrederen Niels Onstad. Begge var samlere av moderne kunst, og gikk snart opp for plass der kunsten deres kunne stilles ut. Derfor opprettet de i 1961 en stiftelse og ga midlene til å starte opp Henie-Onstad KunstsenterHøvikodden i Bærum. Senteret ble åpnet i september 1968.

I september 1968 ble Henie syk og ble lagt inn på sykehus på grunn av lungebetennelse. Hun ble sakte bedre, og på grunnlag av blodprøver ble det konstatert at hun hadde leukemi. Ifølge broren Leif ble ikke Sonja fortalt den faktiske diagnosen, men ble fortalt at hun led av anemi og trengte å hvile. Hun reiste i september 1969 sammen med ektemannen sin til Sveits og i oktober til Paris. 12. oktober fløy de hjem mot Oslo, og Henie døde i løpet av flyreisen. Hun ble bare 57 år gammel.[5] Hun er begravd sammen med Onstad i Bærum på en bakketopp med utsikt over Henie-Onstad kunstsenter.

Betydning og anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

Bilde av Sonja Henie på halen til Norwegians Boeing 787.

Henie påvirket kunstløpsporten sterkt, og ifølge sportsjournalisten Sandra Stevenson endret kun kunstløp fra å være en fritidsaktivitet for overklassen til å bli en seriøs konkurranseidrett.[6] På 1900-tallet innebar kunstløp en lang teknisk del der utøverne utførte ulike bevegelser. Det ble spilt musikk i bakgrunnen, men bevegelsene ble utført hver for seg og ikke som et helhetlig program. Takket være Henies kunstneriske utdannelse klarte hun å planlegge en koreografi som fulgte musikken til sine egne løp. Hun er kjent som den første kunstløperen til å virkelig ta i bruk dansekoreografer i idretten, og tok med seg "dansen ut på isen". I tillegg brukte hun kort skjørt under opptredenene sine, noe som gjorde det mulig å utføre enda vanskeligere elementer. På denne tiden var det vanlig at løperne brukte lange kjoler og svarte skøyter, men Henie gjorde hvite skøyter populære. [7]

Henie fikk flere priser og premier for idrettsprestasjonene sine. I 1938 ble hun utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden takket være hennes idrettslige og kunstneriske fortjeneste og for å fremme Norge. Hun var så langt den yngste personen til å få prisen noen gang.[8] I 1976 ble Henie valgt ut til World Figure Skating Wall of Fame.[9] Sportmagasinet Sports Illustrated kåret henne i år 2000 til verdens fjerde beste kvinnelige idrettsutøver.[7]

I forbindelse med Sonja Henies 100-årsdag ble det i 2012 satt opp en musikal om hennes liv i Bærum kulturhus. Musikalen hadde navnet Isdronningen – Sonja Henie, ble skrevet av Cecilie Due (manus) og Helge Sunde (musikk) og satt opp av Bærum Musikk- og Danseteater.[10]

Sonja Henie fikk aldri like stor anerkjennelse som filmstjerne i Norge som det hun hadde i USA. Da hun dukket opp på et norsk frimerke i 1990, var det som ung kunstløper og ikke som filmstjerne.[8] Sonja Henie blir av mange ansett som den internasjonalt mest kjente norske kvinne gjennom historien og har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]

VM-medaljer[rediger | rediger kilde]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

År Tittel Rolle
1927 Syv dage for Elisabeth Skøyteløper
1929 Se Norge Seg selv
1936 One in a Million Greta "Gretchen" Müller
1937 Thin Ice Lili Heiser
Ali Baba Goes to Town Seg selv
1938 Happy Landing Trudy Ericksen
My Lucky Star Krista Nielsen
1939 Second Fiddle Trudi Hovland
Everything Happens at Night Louise
1941 Sun Valley Serenade (Høyfjellets sang på norsk) Karen Benson
1942 Iceland Katina Jonsdottir
1943 Wintertime Nora
1945 It's a Pleasure Chris Linden
1948 The Countess of Monte Cristo Karen Kirsten
1958 Hello London Seg selv

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ''Sonja Henie'' (Store norske leksikon). Snl.no (13 March 2014). Referert til 19. 8. 2015.
  2. ^ a b c https://nbl.snl.no/Sonja_Henie ''Sonja Henie'' (Norsk biografisk leksikon)]. Nbl.snl.no. Referert til 12. 7. 2016.
  3. ^ ''Sonja Henie/utdypning'' (Store norske leksikon). Snl.no. Referert til 19. 8. 2015.
  4. ^ Sonja Henie og Niels Onstad, Henie Onstad kunstsenter. http://hok.no/om-hok/kunstsenteret/sonja-henie-og-niels-onstad
  5. ^ Overman & Sagert, s. 238–239. referert til 6. 7. 2012.
  6. ^ Overman & Sagert, s. 250–252. referert til 6. 7. 2012.
  7. ^ a b 100 Greatest Female Athletes (Sports Illustrated)
  8. ^ a b Henie, Leif: Min søster Sonja Henie. Juritzen Forlag, 2008.
  9. ^ http://www.worldskatingmuseum.org World Figure Skating Hall of Fame
  10. ^ http://www.budstikka.no/kultur/kultur/hollywood-stemning-i-sandvika/s/2-2.310-1.7645881 Hollywood-stemning i Sandvika. Asker og Bærums Budstikke, 16. 11. 2012

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Henie, Sonja (1912-1969) (1938). Mitt livs eventyr. Oslo: Gyldendal. s. 94.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave fra Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
  • Henie, Sonja (1912-1969) (1953). Mitt livs eventyr (Ny øket utg.). Oslo: Gyldendal. s. 119.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave fra Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
  • Henie, Sonja (1912-1969) (1998). Mitt livs eventyr. Oslo: LibriArte. s. 93. ISBN 8244502347.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave fra Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
  • Andersen, Alf G. (1942-) (1985). Som i en drøm: Sonja Henies liv. Oslo: Schibsted. s. 207. ISBN 8251610419.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave fra Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
  • Henie, Leif: Min søster Sonja Henie. I sin egen skygge. Juritzen Forlag, 2008.
  • Hoel, Merete Lie (1926-2011) (1992). Sonja Henie. Oslo og Blommenholm: Grøndahl og Dreyer ; samarbeid med Henie-Onstad kunstsenter. s. 91. ISBN 8250419030.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave fra Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
  • Overman, Steven J. & Sagert, Kelly Boyer: Icons of Women's Sport. Sabnta-Barbara: ABC-Clio, 2012.
  • Pedersen, Mona: Henie i Hollywood, utgitt i Norsk filminstitutts skriftserie. ISBN 82-8025-009-3
  • Stenseth, Bodil: Sonja Henie – Kvinne på is ISBN 82-530-2398-7
  • Sonja Henie: souvenir program. Oslo. 1953. s. 20.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave fra Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]