Wikipedia:Torget/Arkiv/2009/april

2024

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2023

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2022

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2021

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2020

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2019

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2018

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2017

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2016

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2015

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2014

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2013

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2012

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2011

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2010

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2009

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2008

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

Fotball-bilete (Sogndal)

Eg har lagt ut ein del bilete frå ein kamp mellom Sogndal og Løv-Ham her: commons:Category:Sogndal-Løv-Ham_20090328. Det finst sikkert artiklar på ein del av desse personane som treng bilete. I dei bileta der det både er kvite og blå personar, så avspeglar filnamnet den "kvite personen" (Sogndal-spelaren). --Bep 30. mar 2009 kl. 20:33 (CEST)

Godt jobbet, jeg kommer til å legge inn de (alt for få bildene) av Løv-Ham spillerne på artiklene om de. Reinhard Heydt 31. mar 2009 kl. 17:16 (CEST)

Eg har eit par bilete av Løv-Ham-spelarane òg. Eg visste ikkje namnet på dei, så eg droppa det... Skal sjå om eg ikkje kan få dei opp. Bep 31. mar 2009 kl. 21:26 (CEST)

Har motsatt problemstilling (som jeg nevnte på Diskusjon:Sogndal Fotball), har bilder av en drøss med Sogndalspillere, men har ikke peil på hvem de er. Kan laste de opp om du kan identifisere de. Alternativt opp på Flickr, så kan du velge de du vil ha. Mvh Røed (d) 1. apr 2009 kl. 00:06 (CEST)

Jeg kan sikkert få identifisert dem (om ikke jeg fikser det, så får jeg sikkert noen i supporterklubben Saftkokaradn til å hjelpe). Flickr er vel rett adresse, på commons bør de få et fornuftig navn. Bep 1. apr 2009 kl. 11:19 (CEST)

Wikia Search legges ned

Utviklingea av Wikia Search, søkemotoren hvor brukerene selv skulle påvirke søkeresultatene, legges ned; Hardware.no: Wales gir opp Wikia Search. Jimmy Wales skriver om dette på sin blogg, hvor han oppgir at dårlige besøkstall og den pågående finanskrisen er brunnen; Jimmy Wales: Update on Wikia - doing more of what’s working. — Jeblad 1. apr 2009 kl. 09:16 (CEST)

Analyser av logger

En del loganalyser er tilgjengelig; Infodisiac: Wikimedia traffic analyzed. — Jeblad 1. apr 2009 kl. 14:43 (CEST)

Aprilspøker og annet sludder

Jeg gjorde et lite forsøk på å telle opp hvor mange ganger «Wikipedia» dukker opp sammen med «aprilspøk OR aprilspøker OR aprilsnarr» på Sesam sitt nyhetssøk. [1] En av de jeg synes var kulest av årets innslag er nok «Alpine Legend» fra Microsoft. Dette er deres motstykke til Guitar hero. Se også IT-avisen: Se Microsofts fantastiske aprilsnarr. — Jeblad 1. apr 2009 kl. 15:35 (CEST)

Forsvunnede kirker

Det finnes en god del informasjon om forsvunnede kirker i Norge. I mange tilfeller mangler det imidlertid tilstrekkelig informasjon til at en oppføring som selvstendig artikkel kan forsvares. Landslister blir nok litt klønete, antallet er alt for stort. Det kan kanskje gå med fylkeslister, men det er en veldig svak kobling til fylkene. Kanskje kan en koble disse til prestgjel og prosti, men dette er knyttet til Den norske kirke, og ikke egentlig til kirkene og de trossamfunnene disse tilhørte. Noen som har en fungerende løsning? Noe av samme problemet dukker opp i forbindelse med profane bygg, hvor lokaliseringen er kjent og hvem som bodde der, men lite utover det. For disse byggene er det derimot vanlig at personene gir relevansen til byggene. — Jeblad 2. apr 2009 kl. 01:50 (CEST)

Bruk av <ref>

En filledetalj kanskje, men jeg lurer på om det finnes noen retningslinjer for hvor <ref> </ref>-taggene skal plasseres i teksten. Mer konkret, før eller etter punktum? Jeg har forstått det slik at vi skal plassere det foran punktum (…tekst<ref>.), men ser at de på mange andre språk vil ha det etter punktum (…tekst.<ref>). Noen tanker, eller enda bedre, henvisninger til retningslinjer på dette? Helt 2. apr 2009 kl. 11:37 (CEST)

Wikipedia:Stilmanual#Referanser. KEN 2. apr 2009 kl. 12:23 (CEST)

Skoleverket og sosiale medier

Det er en interessant kronikk om skoleverket og bruk av sosiale medier i Nordlys. Denne går på hvordan ungdom bruker sosiale meder og hvordan dette må få konsekvenser for skoleverket og hvordan de forholder seg til fenomenet. Se Nordlys: En oppgradert generasjon. — Jeblad 2. apr 2009 kl. 18:02 (CEST)

Generell infoboks mesterskap

Vi har mange infobokser sport (Kategori:Infobokser sport), men ingen generelle. Burde vi ikke ha det? Noe a la denne: fr:Championnats d'Europe de gymnastique artistique 2009. Ssu 30. mar 2009 kl. 13:21 (CEST)

Ingen som har lyst til å ta denne? Ssu 4. apr 2009 kl. 21:49 (CEST)

Mangler viktig artikkel

Vi mangler en artikkel om Integrering i henhold til integrering av personer i samfunnet (innvandrere feks). Pr idag er lenken omdirigert til Integral (matematikk). Håper noen kan ta seg jobben i på å opprette denne. KEN 4. apr 2009 kl. 12:00 (CEST)

Som sagt så gjort. SOA 4. apr 2009 kl. 18:00 (CEST)

Flott ! Er stubb nå, fint om noen vil fylle på litt mer. KEN 4. apr 2009 kl. 18:22 (CEST)

Microsoft gir opp Encarta

Microsoft gir opp sitt leksikon Encarta, ifølge denne artikkelen på CNET. Microsoft sier ikke direkte hva som er grunnlaget men:

In a posting on its Web site, Microsoft said that the move reflected the change in the way people use reference material. It didn't mention Wikipedia by name, but I think we all know the biggest change to encyclopedias to come around in recent memory.
CNET

Vi har altså slått Microsoft i leksikonkampen. Det må jeg si - synd at vi mister en konkurrent, men at et av verdens største firma, med en svært stor lønnsomhet og enorme midler gir seg sier jo noe om hvor sterk vår posisjon er. Ulf Larsen 31. mar 2009 kl. 07:10 (CEST)

Det er noen oppslag om dette; Nettavisen: Microsofts eget leksikon er historie, Hardware.no: Wikipedia tar knekken på Encarta. — Jeblad 31. mar 2009 kl. 15:26 (CEST)

En del av bakgrunnen er at overgangen fra trykte medier eller CD-rom (som med Encarta) og til internett ikke er så enkelt som kun å opprette et nettsted. Indre struktur og oppdateringer er vel så viktig. Kommentarene under i Cnets artikkel var ikke så informative, de gikk stort sett mellom «It's great!» / «It's sucks!», men én hadde faktisk et forslag som hadde noe for seg om verden hadde vært et perfekt sted: «Microsoft should (...) donate all the information to Wikipedia». Finn Bjørklid 31. mar 2009 kl. 17:31 (CEST)

På motsatt side har det fanske ordbokforlaget bak Le Petit Robert bestemt seg for å komme på nett, som betalingstjeneste. De møter konkurranse bare fra det aller største Wiktionary-prosjektet: Fransk Wiktionary. Det virker som om de ikke har fulgt med i timen i det hele tatt. V85 5. apr 2009 kl. 17:55 (CEST)

Liste over stater og FNs medlemsland

Disse to sidene er begge den samme listen: en liste over FNs medlemsland. Det er (selvsagt) unødvendig å ha to sider som bare reproduserer den samme informasjonen. Jeg foreslår derfor at den første (Liste over stater) gjøres om til en liste over enheter som fungerer som selvstendige stater, selv om de ikke er internasjonalt anerkjent (medlemmer av FN). Dette vil inkludere land som Taiwan, Vatikanstaten, Kosovo, Abkhasia, Sør-Ossetia og Transnistria. Hvordan Vest-Sahara passer inn i dette bildet, er jeg ikke helt sikker på, under Montevideo-konvensjonens definisjon av en stat, er de ikke en stat, ettersom de ikke har kontroll over det territoriet de hevder å regjere. Jeg tror dette må bli definisjonen av et land på Listen over stater: Oppfyller Montevideo-konvensjonen og har anerkjennelse som selvstendig stat av minst et annet land, selv om det ikke er anerkjent av FN. V85 31. mar 2009 kl. 19:43 (CEST)

Det syns jeg er en god idé, FNs medlemsliste bør ikke fungere som fasit på hva som er en stat. I så fall ville ikke engang Sveits ha vært med på vår Liste over stater før 2002. (Men Liste over stater inneholder kanskje stater som er anerkjente av FN, ikke nødvendigvis medlemmer? Uansett støtter jeg forslaget). Haakon K 1. apr 2009 kl. 08:51 (CEST)

Jeg har nå foretatt de nødvendige endringene til Liste over stater, som nevnt ovenfor, så får dere se om dere er uenige med den lille introduksjonen jeg har skrevet. Jeg legger også merke til at vi ikke har noen artikkel om Montevideo-konvensjonen, så det er jo også en oppgave å ta på seg, etterhvert. V85 5. apr 2009 kl. 23:15 (CEST)

Melding om prisutdeling som gjør meg litt glomf-stemt

Dagens BT inneholdt en interessant melding om at Kritikerlaget har innstiftet og tildelt en kunstkritikerpris. Iflg. meldingen tildeles prisen til enkeltpersoner, grupper, institusjoner eller andre som har pekt seg ut som betydningsfulle i løpet av året. Bergen Kunsthall/Landmark er tildelt prisen fordi de er blitt et sterkt sentrum for visning av alle former for samtidskunst i byen og landsdelen - - gjennom oppsiktsvekkende og engasjerende uttillinger av internasjonal klasse.

Siden arrangementet foregikk i Oslo, kan dette ikke ignoreres som vanlig bergensk selvskryt. For kort tid siden ble en av aktørene som vitterlig har vært i dette gode selskapet utslettet fra en tilværelse som Wiki-notabel. Kanskje verd en revurdering? Prinsipp: Det regner da vitterlig på presten, mens klokkeren er sendt i kjelleren. Med skadefryd fra: Bjørn som tegner 3. apr 2009 kl. 20:06 (CEST)

Ja det er beklagelig at representanter for samtidskunst og kultur blir slettet. Nina 3. apr 2009 kl. 20:09 (CEST)

Jeg tror det er viktig å ha klart for seg at deler av kunstarenaen er segmentert i «viktig» og «mindre viktig» kunst. Det gjør at noe kunst får økt status og omtale, mens annen kunst stues bort – eller ikke kjøpes inn overhodet. Jeg gikk noen runder tidligere for å finne ut av noen irrganger, og joda, det her er nok mer enn et løst rykte hos gretne kunstnere som føler seg misforstått. — Jeblad 5. apr 2009 kl. 17:28 (CEST)

Jaja, da - så er kanskje noe av det jeg har bedrevet også kunst - men med det blanda selskapet som er «inne», vil jeg tro at jeg gjør best i å ikke kalle meg kunstner likevel. Men jeg er fortsatt småsur på de som slettet avantgardisten, bare fordi han jobbet ut fra Bergen og ikke Berlin eller Krakow. (Middelhavskysten er vel «ut» aner det meg.) Bjørn som tegner 5. apr 2009 kl. 23:33 (CEST)

For ordens skyld: Jeg «stemte» ikke for sletting fordi han i likhet med undertegnede jobber ut fra Bergen. Jeg «stemte» for sletting fordi artikkelen var basert på originalforsking og ikke sekundære kilder. — the Sidhekin (d) 5. apr 2009 kl. 23:39 (CEST)

Wikipedia blir forretningskritisk?

I amobil er det nå en artikkel om nye programmer til Palm Pre, og det som er interessant er omtale av en utvidet kalenderfunksjon som kobler møter med omtale av personene hentet fra Wikipedia. Om ikke annet så er bruk av Wikipedia på denne måten innovativ! Se også amobil: Pre får nye programmer. — Jeblad 6. apr 2009 kl. 11:57 (CEST)

Vedrørende forretningskritisk og Wikipedia: I dagens utgave av Finansavisen er det en artikkel om nettstedet ABC Startsiden, som de fleste vel kjenner. ABC Startsiden har tjent 200 millioner siste fire år. Jeg gjentar, de har tjent 200 millioner fire siste år, altså overskudd, ikke omsetning (som selvfølgelig er en god del større). Inntekten kommer fra reklame. Koblingen til oss er som følger: Antall brukere er som kjent synonymt med reklame og ABC Startsiden er stor, ihht nettstedet Alexa er ABC Startsiden det 13. største nettsted i Norge. Wikipedia er imidlertid det 12. største.

Så hva er poenget? Har Ulf Larsen begynt å arbeide for å få reklame på nettsidene til Wikipedia? NOT. Vi klarer oss uten reklame og om Wikipedia skulle begynne å kjøre reklame ville det nok bety at endel bidragsytere trakk seg, blant de ville jeg vært. Men i en verden hvor all suksess tydeligvis helst måles i penger så er dette en god indikasjon på hvor suksessfulle vi er og det kan være greit å huske, som et argument i en gitt situasjon. mvh - Ulf Larsen 6. apr 2009 kl. 13:43 (CEST)

Hei :)

Mitt navn er Johnny Svensli og jeg er ihugga arsenalfan. Jeg trenger hjelp til å finne byggetegninger/byggeskisser av Emirates Stadium. Har lett overalt men jeg finner ingen verdens ting :(

Kan du/dere være så snill å hjelpe meg??

Mvh

Johnny Svensli

Denne da? Ssu 6. apr 2009 kl. 16:40 (CEST)

Estlands fylker

Jeg tenkte jeg skulle skrive/oversette artikler om hvert av Estlands fylker. Kunne en hjelpsom sjel hjelpe meg med å snekre en infoboks for estiske fylker, basert på den engelskspråklige versjonen? Forventningsfull hilsen fra Guaca 6. apr 2009 kl. 10:02 (CEST)

{{Infoboks Estland fylke}} er nå opprettet. Stigmj 6. apr 2009 kl. 14:09 (CEST)

Og en oversettelsesmal: {{Infobox County Estonia}} Stigmj 6. apr 2009 kl. 14:16 (CEST)

Tusen takk for rask hjelp! Nå ser det ut til at en annen bruker har gått i gang med fylkesartiklene. Guaca 6. apr 2009 kl. 22:10 (CEST)

{{Infoboks Estland kommune}} og oversettelsesmalen {{EestiVald}} (for dataene fra estisk wp) er nå også klare. Stigmj 7. apr 2009 kl. 17:33 (CEST)

Og oversettelsesmalen for bykommuner (tror jeg det er) er nå også klar: {{EestiAsula}}. Stigmj 7. apr 2009 kl. 17:53 (CEST)

Det mangler en del våpen og flagg som bare ligger på estisk wikipedia på grunn av at de ikke er frie. Hva gjør vi med det? Stigmj 7. apr 2009 kl. 19:03 (CEST)

Festival i Fredrikstad - bilder

Fra fredag 29. mai til søndag 31. arrangeres festivalen «Kongen kommer» i Fredrikstad, hvor Kong Fredrik den IVs Tambourafdeling af 1704 vil stille. De paraderer i tidsriktige uniformer så det bør være gode fotomuligheter og vi kan få bilder som kan brukes i ulike historiske artikler. De har eget nettsted - - www.tambour.nu og dersom det er interesse for videre kontakt så har de selvfølgelig også e-post. mvh Ulf Larsen 7. apr 2009 kl. 11:06 (CEST)

Wiktionary

Wiktionary har nå fått sin oppføring 20 000. Det utslagsgivende ordet ble progrès, som betyr framskritt på fransk. Ordet ble valgt for å vise at norsk wiktionary har gjort store framskritt i det siste, ved å doble antall oppføringer siden juli ifjor, da den passerte 10 000 oppføringer, og for å vise at norsk wiktionary har oppslagsord på flere språk. V85 7. apr 2009 kl. 20:37 (CEST)

I stedet for Le Monde

-Så bør du lese The Wall Street Journals artikkel om Wikipedia, «Wikipedia's Old-Fashioned Revolution The online encyclopedia is fast becoming the best.» Interessant artikkel om hvordan Wikipedia stadig beveger seg mot å bli det mest profesjonelle leksikon, ikke minst fordi vi lærer av våre konkurrenter, mens de tydeligvis lærer for lite, og for sent, av oss. Ulf Larsen 7. apr 2009 kl. 22:37 (CEST)

Den var snillere å lese, teksten hoppet ikke. Men noe av det han skrev om, syntes å befinne seg på nivået over der vi befinner oss (definitivt POW fra min side). Vi får håpe at vår norske andedam kan gjennomgå en lignende utvikling som den han ser i enWP. I så fall er SNLs posisjon som nr.2 sikret. Bjørn som tegner 7. apr 2009 kl. 22:59 (CEST)

Det er klart at enwiki ligger foran oss på en god del områder, men vi er på rett vei og ikke minst får vi drahjelp fra enwiki og andre store wikier. Når jeg begynte å bidra på enwiki i juni 2004 sjekket jeg nowiki og fant ut at det ikke var noe vits i å registrere seg der, det var jo null innhold. Det tok februar året etter før jeg fikk meg brukerkonto.

Hva er poenget? Vi har kommet svært langt på kort tid. Om en sammenligner mange av våre artikler med SNL så er våre ofte like bra, men og bedre, tildels meget bedre. Jeg håper SNLs posisjon som nr. 2 er sikret, fordi vi trenger konkurrenter, men sikker er jeg ikke, det de har vist til nå overbeviser ikke. Ulf Larsen 7. apr 2009 kl. 23:21 (CEST)

Jeg mener vi bør la prosjektet få tid. I løpet av det neste tiåret vil vi komme langt i både bredde og kvalitet. Rom ble ikke bygd på en dag. Ezzex 7. apr 2009 kl. 23:35 (CEST)

Illustrasjoner til Den Manglende Manualen

Hvordan laster man opp bilder lokalt? Vi trenger å ha noen Illustrasjoner til Den Manglende Manualen, ser ut som alle opplastingsvalg går til Commons. Noen som vet hvordan man laster opp for å ha bildene her? Ulf Larsen 3. apr 2009 kl. 04:34 (CEST)

~~her~~ kan man gå inn, og så scrolle se nedover. Men den siden skal vel helst ikke være kjent av folk som ikke er godt erfarne her, så det spørs om du ikke skal vurdere å fjerne lenka når du har sett den? Jeg gir deg full frihet til å redigere, til og med fjerne, diskusjonsinnlegget mitt ;) OPus- (mld, film) 3. apr 2009 kl. 07:36 (CEST)Edit: Fjerna likegodt lenka selv jeg da... ;)

Den er god, fikk den også av bruker Aldebaran. Hva tror du, er det bra å ha det lokalt eller burde også dette legges på Commons? Ulf Larsen 3. apr 2009 kl. 11:21 (CEST)

Like greit å ha det også på commons slik at det også kan brukes på nnwiki, wikinews, wikiquote, wikibooks (og den er det vel faktisk naturlig at kommer til å få noe rundt bruksanvisninger for Wikipedia)... Laaknor 3. apr 2009 kl. 11:31 (CEST)

Du har et bra poeng der, det er jo flere prosjekter her enn kun Wikipedia og alle bruker samme programvare. Så da får vi ta det på Commons, om noen kapable kan opprette en passende kategori der så er det fint, jeg er en kløne på det. Ulf Larsen 3. apr 2009 kl. 12:05 (CEST)

Siden ingen hadde mulighet for å lage en kategori har jeg brukt Category:Windows screenshots og lagt opp den første illustrasjonen der, greit om andre også bruker samme kategori. Om noen mener de har en bedre kategori står de fritt til å opprette den og flytte illustrasjonen dit, de står selvfølgelig også fritt til å lage en bedre skjermdump og slette mitt forsøk. Ulf Larsen 8. apr 2009 kl. 08:29 (CEST)

Lokal lagring finner du på Spesial:Last_opp, skjemaet ligger litt ned på siden. Lagring av slike skjermdump på Commons har jeg et litt blandet forhold til, de er knyttet til et språk og er ikke uten videre gjenbrukbare på andre språk. — Jeblad 8. apr 2009 kl. 12:08 (CEST)

Jeg lagde en kategori The Missing Manual på Commons. — Jeblad 8. apr 2009 kl. 15:38 (CEST)

Interessant artikkel om Wikipedia fra Le Monde Diplomatique.

Dobbeltposting, samlet begge og satte første posting først. — Jeblad 7. apr 2009 kl. 21:38 (CEST)

Massens visdom eller ekspertisens endelikt? En meget interessant artikkel som tar opp mange gode - og problematiske - sider ved Wikipedia og Web 2-løsninger. Dieus 7. apr 2009 kl. 19:54 (CEST)

Klimaforskeren Connolley som er ansatt ved British Antarctic Survey i Cambridge, forsøkte å rette opp feil på Wikipedia-oppslaget om global oppvarming. Han endte med å bli anklaget for å ha «fremmet sitt eget synspunkt og systematisk ha fjernet ethvert synspunkt som ikke harmonerte med dette». Den anonyme redaktøren som gikk i opposisjon, trakk ham for Wikipedias øverste organ, The Arbitration Committee. Connolley ble straffet: Han fikk i en tidsperiode ikke komme med mer enn ett bidrag daglig.
Le monde diplomatique

Dårlig kvalitet på det sitatet, gitt. Researchen er svak: Virkeligheten er at Connolley i en tidsperiode ikke fikk utføre mer enn én tilbakestilling til tidligere versjon per artikkel per døgn. (Se en:Wikipedia:Requests for arbitration/Climate change dispute#William M. Connolley: Six-month revert parole on certain articles.) Vinklingen av saken er ikke bedre: Straffen kom ikke på bakgrunn av at han «forsøkte å rette opp feil». Den kom på bakgrunn av oppførselen hans. — the Sidhekin (d) 7. apr 2009 kl. 21:44 (CEST) Ikke frist meg; jeg har selv opplevd ham.

Dette må innebære en seriøs analyse av spørsmålet om organisering. Smidige betingelser for tilgang, og det store selvstendige spillerommet som gis, skaper engasjement hos deltakerne i det nettbaserte dugnadsprosjektene. I denne forstand er Wikipedia symptomatisk for framveksten av en original organiseringsform som blander trekk fra byråkrati, stammeliv og kollektiv. Det er fordi de er direkte involvert at deltakerne i disse «stammebyråkratiene på nett» engasjerer seg så kraftig. Kan disse modellene overføres til et ikke-digitalt miljø, eller kommer de fortsatt til å være den hemmelige hagen til en tidsriktig minoritet?
Mathieu O’Neil, forsker ved Australia’s Department of Broadband[2]

Mathieu O’Neil, forsker ved Australia’s Department of Broadband, har skrevet en artikkel som er oversatt til norsk og som går inn på en del vekselvirkninger mellom Wikipedia og massene. Noe av stoffet er nok forfatterens egne konklusjoner og tolkinger, slik som noe politikk som blandes inn, men svært mye er svært bra. Noe av det jeg liker er det han skriver om at skribentene ikke nødvendigvis reflekterer leserne, og at lesernes kunnskapsnivå kan være svært forskjellige på de forskjellige artiklene. Ellers mener han nok at identifiserbare forfattere er en forutsetning for et leksikon, men merkelig nok ikke utfra kvalitet alene, men utfra en argumentasjon om ansvarsplassering. «Derfor er kvaliteten på øynene som gransker et leksikonprosjekt kanskje viktigere enn antallet. Og en prosess der redaktøren påtar seg ansvaret (også det juridiske) for det han publiserer, er objektivt sett å foretrekke framfor en evig byggeplass uten konsistens.» Selv om en slik argumentasjon er interessant så tror jeg den er veldig defensiv, artiklenes faktiske kvalitet er nok viktigere og her kan det gjøres mye. Se også Le Monde diplomatique: Massenes visdom eller ekspertisens endelikt? — Jeblad 7. apr 2009 kl. 20:58 (CEST)

Takk for lesetipset, men det var en lidelse for nettleseren min, siden artikkelen ubeleilig nok hadde hikke (ny vri på diplomatisk forkjølelse?) i min nyinnkjøpte Safari. Det er ikke vanskelig å se at argumentene har noe for seg når det gjelder avansert kvalitetskontroll av vanskelig tilgjengelige temaer. Men så var det dette med å få dyktige popularisatorer til å engasjere seg på fritiden, slik at vi vanlige lesere kan få en sjanse til å kanskje begripe litt mere uten at kvaliteten blir for lav. Det er et langsiktig perspektiv. I mellomtiden får vi bare flikke som best vi kan - og jeg synes ganske mye blir bra gjort - så er det sagt. Bjørn som tegner 7. apr 2009 kl. 21:45 (CEST)

Det er en del som ser på forskjellige tilnærminger for å påvise tiltro og omdømme for artikler og dermed hva som har god kvaliteet, og hva som har mindre god kvalitet. Gode løsninger er nok noe mer komplekst enn å si at «denne forfatteren kjenner vi så vi sier artikkelen er kvalitetssikret». En ellers god forfatter kan skrive fremragende artikler om et tema og så falle totalt gjennom på andre felt. For eksempel; hvis vi skulle bytte forfattere på artikler om Kinesisk kirkehistorie og på artikler om Seksualitet så ville vi få denne effekten. Begge de to største skribentene er fremragende på sine felt, men har hatt en lei tendens til å være uenige. Jeg regner med at de mener det er greit at jeg bruker de som eksempler. Andre nettsteder legger lokk på uenighet om artikler, og definerer artiklene som kvalitetssikret. Det er ikke en god løsning, selv om den kan gi inntrykk av at artiklene er bra – det er jo ingen synlig uenighet. Tiltro til selve artiklene går lengre enn bare å vurdere skribentene, også kildematerialet vil påvirke artiklene. — Jeblad 8. apr 2009 kl. 18:17 (CEST)

Har lest artikkelen og vil ikke anbefale noen å bruke tid på den. Wikipedia trenger absolutt kritikk, men dette er en artikkel som avviser selv grunnsolide undersøkelser som gir et positivt bilde av Wikipedia, uten argumentasjon:

Når det gjelder spørsmålet om nøyaktighet sammenlignet tidskriftet Nature 42 vitenskapelige artikler fra Wikipedia og Encyclopedia Britannica. Konklusjonen var at de holdt samme kvalitet. Britannica protesterte på analysen. Faktum er at for vitenskapelig stringens kan det ikke brukes felles målestokk for Wikipedias og Britannicas pålitelighet. En hacker som hevder at hans løsning er best, blir lett bundet av vurderingene fra sine likemenn: Enten fungerer koden eller så fungerer den ikke. Men i tilfellet Wikipedia kommer ikke bidragenes riktighet til syne med en gang. Derfor er kvaliteten på øynene som gransker et leksikon-prosjekt kanskje viktigere enn antallet. Og en prosesss der redaktøren påtar seg ansvaret (også det juridiske) for det han publiserer, er objektivt sett å foretrekke framfor en evig byggeplass uten konsistens. Selv om noen sider er fremragende, er andre elendige.

Mye prat og lite ull, fakta er at Wikipedia så tidlig som i 2006, altså tre år siden var tilnærmet på likt nivå kvalitetsmessig som EB. At EB forsøkte å underkjenne det kan man forstå, de lever jo av å selge leksikon. Men deres forsøk ble avvist av tidsskriftet Nature. Tre år etter forsøker da denne skribenten å grave opp denne saken for å gi seieren til EB, med en logikk som er Erasmus Montanus verdig. Til deg som ikke har lest denne artikkelen: Bruk den halvtimen på noe mer fornuftig. Ulf Larsen 7. apr 2009 kl. 22:24 (CEST)

Bilder som ikke lengre er virkelighetstro

Det har blitt debattert tidligere i andre fora at digitale bilder kan behandles slik at de ikke lengre er virkelighetstro. Et bilde i Newsweek for flere år siden startet debatten. Vi har også hatt våre diskusjoner, ikke minst om mosaikker som er blitt friskere i fargene enn de virkelig er. Under en fotokonkurranse for danske pressefotografer fikk en av konkurransedeltagerne refusert et bilde som var pynta opp litt for mye i Photoshop, resultatet er omtalt i Dagbladet: Er dette fotojuks? Som kunstbilde kan nok resultatet passere, og da også som illustrasjon, men som pressebilde som skal være en sannferdig beskrivelse av virkeligheten er det etter min mening på feil side. Vi kan redigere på bilder på grunn av lisensen, men husk på at det er ikke alltid at det er lurt! — Jeblad 9. apr 2009 kl. 11:27 (CEST)

Citation

Vi har en mal Citation som brukes for kildehenvisninger som ligger på siden av de ordinære Kilde bok, Kilde www og Kilde artikkel. Er det noen grunn til å beholde disse? — Jeblad 7. apr 2009 kl. 13:10 (CEST)

Zotero støtter de engelske malene. Bep 10. apr 2009 kl. 00:04 (CEST)

Mal:Infoboks organisasjon

Kan noen med større kunnskap om maler enn meg endre {{Mal:Infoboks organisasjon}} slik at den kun viser de feltene som er fylt ut? Mvh. Marius2 11. apr 2009 kl. 13:14 (CEST)

Tror det skal være på plass nå. Si fra om noe mangler eller ikke virker ... — the Sidhekin (d) 11. apr 2009 kl. 14:06 (CEST)

Ja, tusen takk! Mvh. Marius2 11. apr 2009 kl. 15:47 (CEST)

Ask Adam-tjenesten og GFDL

Alle har vel sett reklamen for SMS-tjenesten Ask Adam. Jeg har ikke selv prøvd tjenesten (prisen var mildt sagt stiv sammenlignet med GPRS og m.wikipedia.org), men hvis TV-reklamen ikke lyger, så slutter en melding fra Adam simpelthen med noe sånt som "Adam henter informasjon fra Wikipedia/GFDL". Overholder dette egentlig GFDL seksjon 2? «2. VERBATIM COPYING You may copy and distribute the Document in any medium, either commercially or noncommercially, provided that this License, the copyright notices, and the license notice saying this License applies to the Document are reproduced in all copies, and that you add no other conditions whatsoever to those of this License.»

Seksjon 6 virker vel formildende her: «6. COLLECTIONS OF DOCUMENTS You may make a collection consisting of the Document and other documents released under this License, and replace the individual copies of this License in the various documents with a single copy that is included in the collection, provided that you follow the rules of this License for verbatim copying of each of the documents in all other respects.»

Men fortsatt: For en bruker som ikke aner hva GFDL er, kan vel ordene "Adam henter informasjon fra Wikipedia/GFDL" neppe sies å fortelle hvor denne "single copy" for samlingen er å finne.

Tanker? 84.202.19.229 11. apr 2009 kl. 14:22 (CEST)

Dette ble grundig diskutert da Askadam ble introdusert. Det foreligger en avtale mellom firmaet og Wikimedia Norge. SOA 11. apr 2009 kl. 14:26 (CEST)

Nei, dette overholder selvsagt ikke kravet. En eventuell avtale mellom Ask Adam og Wikimedia Norge har jo heller ikke noe å si, siden bidragsytere her ikke har gitt Wikimedia Norge lov til å gjøre avtaler som utvanner GFDL på deres vegne. Men tross alt: «Adam henter informasjon fra Wikipedia/GFDL» er bedre enn hva det fleste andre gjør.

Ting vil bli litt lettere hvis omlisensieringen til CC-BY-SA blir godkjent, da vil Adam og andre kunne overholde lisensen ved å skrive f.eks. «CC-BY-SA, fra http://no.wikipedia.org/wiki/Ørnulv_Brun_Snortheim» i hver SMS. —Kjetil_r 11. apr 2009 kl. 16:03 (CEST)

Det ble tatt opp med Wikimedia Foundation hva som var korrekt (i forhold til) lisensiering, og kortversjonen er at utover at sitering skal være etter skikk og bruk i de enkelte land – og i henhold til lokal lov, så hadde de ingen innvendinger. Det er noe diskusjon om bruk av merkevarenavnet, men her dukker det opp en catch-22 ved at det må oppgis kilde for stoffet og da blir det umulig å stoppe noen fra å vise til Wikipedia. Det er også en diskusjon om det er tilstrekkelig å identifisere lisensen eller om hele lisensteksten skal tas med. I og med at relativt mange har et uttalt ønske om å skifte til andre lisenser som er enda svakere på dette enn GFDL så virker det litt lite produktivt å stå på den mest ekstreme tolkingen av lisensen.

For de som ønsker å grave seg ned i det her så er det noe diskusjon om de viser et utdrag av et verk, om de viser verket, eller om de viser et derivert verk. Utfra «god skikk» i Norge så er det høyst sannsynlig tilstrekkelig å vise til kilden når det brukes utdrag fra verket. Lisensen er for god vilje. — Jeblad 11. apr 2009 kl. 18:05 (CEST)

Formfaktor på bilder

Det er påvist i en del brukerundersøkelser at formfaktoren til bilder påvirker hvor godt vi ser bildene og nærliggende tekst. Det er antatt at det kan komme av at vi gjenkjenner formfaktoren til annonser og derfor bevist unnlater å se på dem. Det gjør at det kan være uheldig å beskjære bilder slik at disse formfaktorene oppstår, og at bruk av eksakt disse størrelsene på begge akser bør unngås. — Jeblad 11. apr 2009 kl. 15:05 (CEST)

Endre Kategori:Bygninger til Kategori:Byggverk?

Kategori:Bygninger rommer mangt som ikke etter ordlisten er bygninger.

Selv finner jeg det bisart at broer skal kategoriseres som bygninger. IW-lenkene da:Kategori:Bygninger, konstruktioner og anlæg, de:Kategorie:Bauwerk og en:Category:Buildings and structures (pluss commons:Category:Structures) viser alle at hensikten ikke er å begrense seg til bygninger.

Hva med å flytte kategorien til Kategori:Byggverk? Er det stemning for dette? Og er det noen som har en villig bot? :) — the Sidhekin (d) 3. apr 2009 kl. 19:06 (CEST)

Er ikke overbegeistret. Nina 3. apr 2009 kl. 19:48 (CEST)

Enig med Sidhekin. Hoppbakker, broer, tårn, golfbane, og til og med den kinesiske mur ligger i underkategorier til bygninger. Dette er byggverk, ikke bygninger. Aldebaran 3. apr 2009 kl. 20:04 (CEST)

Da kommer festningsmurer, via- og akvedukter, steinalderkonstruksjoner og pyramider i fellesskap med nyere som operabygget og tunnellen under. Litt avgrensninger kan være på sin plass? men ellers er det en riktigere etikett. Bjørn som tegner 3. apr 2009 kl. 20:06 (CEST)

Jeg foreslår at det som er bygninger fortsatt får lov til å hete dette og at andre strukturer skilles ut. For meg er ikke byggverk og bygning synonyme begreper og i begrepet byggverk mister vi det arkitektoniske elementet. Etter å ha studert arkitektur i veldig mange år så er det noe som sier at det blir feil å ta vekk begrepet bygning og erstatte det med byggverk som også inneholder bygde strukturer som er ren ingeniørkunst og ikke arkitektur.Nina 4. apr 2009 kl. 08:39 (CEST)

Heller ikke i ordboka er begrepene synonyme. Det later til at begrepet bygning hos oss redefineres til også å inneholde bygde strukturer som ikke er «(større) hus»[3]. Om vi bruker order byggverk for dette begrepsinnholdet, kan vi naturligvis (og sikkert med fordel) i neste omgang samle det vi er enige om er bygninger i en egen kategori – da med iw-lenker som de:Kategorie:Gebäude og lenke til commons:Category:Buildings.

Men jeg skjønner ikke riktig hva dette har å gjøre med forskjellen mellom arkitektur og ren ingeniørkunst? Kan ikke en bro eller en hoppbakke være arkitektoniske, selv om de ikke er bygninger? Kan ikke et lagerbygg eller en hangar være ren ingeniørkunst, selv om de derimot er bygninger? — the Sidhekin (d) 4. apr 2009 kl. 09:06 (CEST)

Ettersom det er en arkitektkonkurranse som har utformet den nye hoppbakken i Holmenkollen er det vel ikke mye grunn til å være i tvil — joda, også hoppbakker kommer inn under arkitektur. I tillegg er det vel neppe noen tvil om at en bygning er et byggverk selv om det motsatte ikke er tilfelle. Kanskje vi skulle derfor ha en kategori over bygning som nettopp er byggverk. Den vil da kunne ha hoppbakker, broer og andre ikke-bygninger i kategorier parallelt til kategorien bygninger. Haros 4. apr 2009 kl. 10:12 (CEST)

Kan vi da la kategorien Bygninger være og skille ut det som ikke er bygninger? Med tid og stunder kan jeg gå igjennom systemet for bygningstyper som finnes i Nikolaus Pevsners A history of building types (som jeg har ved siden av meg) å sjekke underkategoriene ut fra bygningstyper slik som Parlament, Rådhus, Tinghus, Teater, Biblotek, Museum, Sykehus, Fengsel, Bank, Jernbanestasjon,Kjøpesenter, Fabrikk, Kirker etc. Nina 4. apr 2009 kl. 11:11 (CEST)

Det naturlige vil vel være å la Kategori:Bygninger være en underkategori av Kategori:Byggverk. Ovesen 4. apr 2009 kl. 11:35 (CEST)

Enig, og vi kan godt beholde kategorien, men da må iw- og commonslenkene skiftes ut – de hører til byggverk, ikke bygninger. Ved nærmere ettertanke (på tide?) er det kanskje enklere enn å sette en bot på å flytte hele kategorien, for så å flytte tilbake det som også ifølge ordbøker er bygninger? Men sluttresultater blir vel det samme? — the Sidhekin (d) 4. apr 2009 kl. 11:42 (CEST)

For meg ser det ut som om mindretallet i kategorien ikke er bygninger, så jeg tror det er lettest å flytte de få artiklene som ikke er bygninger. Tårn og festninger f. eks er som oftest bygninger f. eks. Rundetårn og Bergenhus festning består av en rekke bygninger som er omgitt av en festningsmur. Nina 4. apr 2009 kl. 12:10 (CEST)

Kategori:Bygninger som underkategori av Kategori:Byggverk støttes. Jeg har hatt samme tanke selv, uten å ha gjort noe med det. Haakon K 5. apr 2009 kl. 00:41 (CEST)

Jeg mente ikke at kategorien bygninger skulle omdøpes til byggverk (beklager hvis jeg uttrykte meg uklart). Det jeg mente var at alle bygninger er byggverk, men ikke alle byggverk er bygninger - altså at bygninger blir en underkategori til byggverk (slik flere andre foreslår). Aldebaran 5. apr 2009 kl. 03:52 (CEST)

Byggverk er en ekstremt mye mer omfattende kategori enn bygninger, og de har ofte få fellestrekk. Jeg mener en samling av disse blir feil. — Jeblad 5. apr 2009 kl. 04:06 (CEST)

Er det mulig å argumentere med at alle byggverk hører hjemme under arkitektur? Det er vanskelig å tenke seg en bygning som ikke hører hjemme under arkitektur. — Jeblad 5. apr 2009 kl. 17:32 (CEST)

Hva argumenterer du i så fall for? (Jeg mister visst tråden her.) Også: Da Nina sa om byggverk at begrepet omfatter «strukturer som er ren ingeniørkunst og ikke arkitektur», spurte jeg om ikke også bygninger som hangarer og lagerbygg kunne regnes som ren ingeniørkunst; du er kanskje ikke enig? (Selv skal jeg egentlig ikke ha lagt meg bort i hvor grensene for arkitekturen går; hva jeg mistrives med er at byggverk som ikke er bygninger kategoriserer som sådan.) — the Sidhekin (d) 5. apr 2009 kl. 17:45 (CEST)

Jeg [tror] bygninger kan være en underkategori av byggverk, men de deler ikke kategorisering [og er ikke synonymer]. Bygninger er kategorisert som arkitektur, mens et veianlegg er et byggverk som er ingeniørarbeid. Det snakkes noen ganger om landskapsarkitektur, men det er nok i bestefall et noe avvikende begrep i forhold til arkitektur. Kanskje vi kan få en arkitekt på banen for å si noe om definisjoner. — Jeblad 5. apr 2009 kl. 17:53 (CEST)

Arkitektur er litt mer ambisiøst og verdiladet begrep enn bygninger, som derfor utvilsomt passer best i et leksikon. Jeg støtter kategori byggverk med bygninger som en underkategori. krg 12. apr 2009 kl. 21:01 (CEST)

Manglende manual, formatteringsproblem

I Hjelp:Wikipedia – Den manglende manualen/Kapittel 2: Bruk kilder har jeg et formatteringsproblem, skal vise fotnoter men blir feil, prøvde å skjule det med nowiki men det ble verre. Fortsetter oversettelsen og lar noen med kodekunnskap fikse det. Det er teksten mellom de vannrette strekene som trenger formattering for å bli tilsvarende enwiki. Ulf Larsen 9. apr 2009 kl. 19:52 (CEST)

Fikset (dersom jeg forsto hva problemet rett). Et enkelt triks er å bruke & lt ; (uten mellomrom) i stedet for <nowiki><</nowiki>. Finn Rindahl ^disk. 11. apr 2009 kl. 15:28 (CEST)

Endret eksempelteksten med <code></code> slik at den skiller seg ut fra resten av teksten (og i tillegg ligner på skrifttypen brukt i redigeringsboksen). Mvh Aldebaran 11. apr 2009 kl. 15:40 (CEST)

Takk for assistanse, skal fortsette med oversettelsen av kapittelet så snart jeg er av jobb/ferdig med forkjølelse. Ulf Larsen 12. apr 2009 kl. 10:43 (CEST)

Hva er galt?

Jeg la til en kilde ved hjelp av {{Kilde www}} i artikkelen Samaritanere, men det er tydelig at noe er galt, for lenken blir ikke slik den skal være: Istedenfor å få opp en tekstlenke, vises både url og lenketittel innefor firkantparanteser. Hva er det som har skjedd? V85 12. apr 2009 kl. 14:07 (CEST)

Virker nå. — Jeblad 12. apr 2009 kl. 16:15 (CEST)

Takk takk. V85 12. apr 2009 kl. 16:26 (CEST)

Nasjonalt Digitalt Universitetsmuseum

Det skal være igangsatt et arbeid om noe kalt Nasjonalt Digitalt Universitetsmuseum, er det noen som kjenner til hva som er status? Det finnes en stortingsmelding fra 14. mars 2008. [4] [5] — Jeblad 12. apr 2009 kl. 16:20 (CEST)

Infoboks for kirkesamfunn?

Jeg går og tenker litt på å høre om en av kodekarene kunne ha fikset en infoboks for kirkesamfunn. Har folket noen tanker om en slik boks? Jeg tenker den må inneholde feltene

navn
norsk navn
logo
del av hovedgren av av kirken eller egen hovedgren (For f.eks DKK)
selvstendig kirke fra årstall
grunnlegger
medlemstall
geografisk utbredelse
antall sakramenter
bekjenneleseskrifter
andre viktige skrifter

Jeg ser helst at feltene er valgfrie, altså at de forsvinner om man ikke fyller ut noe. Dette vil gjøre at utfyllingen for for eksempel enkelte gamle kirker som alltid har vært selvstendige vil bli lettere. Har noen noen tanker om dette? Er det verdt et forsøk, eller er det noe som ikke vil bli brukt i de aktuelle artiklene? Er det noe som mangler eller ikke bør være med? MVH 3s 7. apr 2009 kl. 14:19 (CEST)

Tenker du da på samfunn som ikke er en del av Den norske kirke? Jeg tror ikke at det er behov for denne malen på alle artiklene om kirkebygninger som vi har på Wikipedia, men ser behovet i artikler som beskriver de enkelte kirkesamfunn. Parameterne bør og være kortere helst bare et ord.Nina 7. apr 2009 kl. 14:29 (CEST)

Jeg tenker på en boks som kan brukes om kirkesamfunn i Norge og utenfor Norge. Vi begynner å få mange artikler om små og store kirkesamfunn. Metodister, ortdokse, pinsevenner, lutheranere og katolikker over hele verden. Ofte kunne det vært fint å hatt en boks i starten av artikkelen.Jeg ser nå at de har en slik på engelsk [6] Den er blant annet i bruk på en:Church of Sweden. Noe slikt er det jeg tenker på. Å sette noe slikt inn på kirkebyggartiklene bør ikke være aktuelt, nei. MVH 3s 7. apr 2009 kl. 14:55 (CEST)

Her har en vel også problemet med nordmenns kulturelt betingede tolking av kirke. Vi forventer at en kirkebygning tilhører Den norske kirke om ikke annet eksplisitt fremgår. Kanskje vi bør vise dette på noe vis? — Jeblad 7. apr 2009 kl. 14:58 (CEST)

Jeg tenker også på kirkebygninger som anglikanske, ortodokse, katolske etc. i de landene der de er i flertall. I Norge er det også ofte andre benevnelser på bygningene som frelsestempel, bedehus etc. for menigheter som ikke er en del av Den norske kirke. Jeg har heller ikke kommet over bøker som beskriver arkitekturen til disse bygningene i vesentlig grad, så det vil være vanskelig å få artikler om dem på lik linje med kirkebygningene. Nina 7. apr 2009 kl. 15:41 (CEST)

Jeg vil presisere at denne eventuelle boksen skal stå i artikler som Church of England, Metodistkirken, Eglise du Christ au Congo, Den assyriske kirke i øst og lignende. Altså artikeler om kirkesamfunn/kirkefamilier. Ikke kirkebygg. Har noen noen tanker om en slik boks? 3s 12. apr 2009 kl. 21:07 (CEST)

Virker som en svært god idé å ha en slik boks i disse artiklene. Den jeg tviler litt på er «antall sakramenter»: Hva tenker du deg at det skal stå her? «7», «3»? Tenker du at denne kun skal brukes på kristne kirker, eller vil den også kunne brukes i artikler som scientologi, Folkets tempel, og FLDS (dersom denne på et tidspunkt oversettes)? V85 12. apr 2009 kl. 22:29 (CEST)

Ja, 2,3,7 osv var det jeg tenkte, men det er ikke sikkert det er en god ide. Jeg tror at om en slik boks skal være bred nok til å dekke bredden av kristne kirken, vil den nok også kunne dekke andre grupper som JKKSDH o.l. uten at jeg tror vi skal ta mål av oss til å bevist inkludere alle grupper. Det blir fort for omfattende, tror jeg. Men jeg er langt fra noe boks-orakel... MVH 3s 13. apr 2009 kl. 10:47 (CEST)

Jeg synes slike enkelttall virker helt meningsløse for seg selv. Antall sakramenter: 3. and so what? For meg som ikke er teolog, var jo ikke det så veldig interessant informasjon. ;-) Jeg har nå oversatt den engelske malen som {{Kirkesamfunn}}; denne malen hadde et parameter imagewidth og et imagealttext, som jeg ikke er helt sikker på hva gjør, og som fremdeles er med i malen, men ikke står i bruksanvisningen. V85 13. apr 2009 kl. 13:01 (CEST)

Ikke for å være utakknemlig, men hvordan i alle dager bruker man malen? En forvirret 3s 13. apr 2009 kl. 14:34 (CEST)

Fra nå av skal jeg gi deg stein når du ber om brød...

Den brukes akkurat som andre maler som fungerer på samme viset; se Scientologi. V85 13. apr 2009 kl. 14:46 (CEST)

Da er jeg med! Jeg må ha slike ting inn med teskje. Gjorde en liten forandring, som jeg tror er til det bedre, sånn med tanke på forståelse. Takk for hjelpen! 3s 13. apr 2009 kl. 15:15 (CEST)

Da har jeg fått prøvd den, og vil si at den funker kjempebra! 3s 13. apr 2009 kl. 15:24 (CEST)

Når temperaturen i diskusjoner blir for høy

xxxxxx du argumenterer så ræva at det kvalifiserer til en real omgang juling!!!
Rene politikerene vettu, bare går rundt grøten og prater piss!
Andre kristne skammer seg over deg.
GÅ OG LEK PÅ E6!!!

Vi har av og til diskusjoner hvor temperaturen blir vel høy, men sammenlignet med andre fora så må vi virke ytterst kjedelige. På Dagbladet er det en debatt i etterkant av en artikkel om en reklamefilm, og i den filmen er det brukt skuespillere. Kanskje artikkelen er skrevet av noen som tror på shamporeklamer med før- og etterbilder. Den tilhørende diskusjonstråden er helt ute av styring, med tildels grovt munnhuggeri mellom deltagerne. Se Dagbladet: Antihomoorganisasjon avslørt av auditionopptak. Temaet engasjerer nok, kanskje det blir for personlig. — Jeblad 13. apr 2009 kl. 03:12 (CEST) Lurer på om diskusjonen i Dagbla' finnes i morgen…

Huff. Heftige slettediskusjoner og no/nb-krangling blir jo rene bønnemøte sammenlignet med dette her. Håper vi greier å fortsette å holde en sivilisert tone. :-) Aldebaran 13. apr 2009 kl. 03:50 (CEST)

Populære søkeord hos Google

Google

google
facebook
lyrics
youtube
online
wikipedia
vg
translate
ordbok
finn.no

Alexa

Google
Facebook
YouTube
Google
Windows Live
Verdens Gang (VG)
FINN
Nettby.no
Microsoft Network (MSN)
Yahoo!

Det finnes en nokså interessant liste over de mest populære søkeordene hos Google; Teknofil: De mest populære søkene. Det mest interessante er hvilken tjenester det søkes etter. Jeg tror dette komemr av at søkeordet skrives i søkebokser i nettleserne for å få frem disses hjemmesider. Spesielt tror jeg søkeboksen til FireFox er synderen. Sammenholdes dette med Alexa sin listing for Norge så ser en at det dukker opp en nokså interessant trend, det blir sammenfall i de første og så divergerer det. Dagstallene for Wikipedia er 12. plass på Alexa, mellom Dagbladet på 11. plass og ABC Startsiden på 13. plass. Antakelig vil søkeord avspeile noe mer lengden på sesjonene, korte sesjoner gir hyppigere spørringer, mens nettsteder som gir lengre sesjoner vil ranke noe bedre på Alexa. — Jeblad 7. apr 2009 kl. 16:38 (CEST)

Det er jo litt morsomt at det mest søkte ordet på Google er «google»; it seems a bit redundant to me. V85 11. apr 2009 kl. 12:27 (CEST)

Antakelig skrives det «google» i nettleserens søkeboks for å få opp søkesiden til Google. — Jeblad 11. apr 2009 kl. 13:34 (CEST)

Med tanke på hva et slikt søk kan føre til, så skulle jeg ønske folk ikke gjorde det. ;-) Uansett, så er det jo hyggelig å se hvor godt vi ligger an: 12. plass i Norge er slettes ikke dårlig. V85 11. apr 2009 kl. 13:44 (CEST)

Nå er jo Google mye mer enn en søkemotor også da. Det kan jo være at Google er bare ett av flere søkeord i mange av søkene. Søker man på "Google Maps" eller "Google Sites" så gir jo dette treff på "Google"... Ssu 12. apr 2009 kl. 09:06 (CEST)

I NRKbeta er det diskutert at TNS Metrix har enda en ranking av nettstedene, og at denne avviker fra de andre ved at de aktuelle forlagshusene kan trekke inn nettsteder som er perifere til kjernevirksomheten. Se NRKbeta: Gir topplisten et riktig bilde av den norske nettbruken? — Jeblad 15. apr 2009 kl. 13:01 (CEST)

Urbane myter

Et aktuelt apropos til urbane myter er artikkelen Click.no: Myteknusing. Enjoy! — Jeblad 15. apr 2009 kl. 12:57 (CEST)

Olav Gran-Olsson

Olav Gran-Olsson takker av og blir pensjonist. Synes den første delen i [7] NRK sin omtale] er ganske presis. Jeg sier ikke mer. :). Vennlig hilsen Jarvin 15. apr 2009 kl. 21:11 (CEST)

Markedsføring artikkel

Artikkelen Østkant og vestkant i Oslo er i ferd med nomineres til anbefalt men det bør ikke stoppe der, da artikkelen er så bra og så unik at vi bør markedsføre den overfor relevante grupper. Artikkelen bør være særlig interessant for medier i Oslo, skoler og studiesteder, Oslo kommune og ulike organisasjoner (som Oslo Byes Vel) i byen.

Alle som har litt kjennskap til Oslo har hørt om «østkanten» og «vestkanten», men få har hatt mer kunnskap om dette skillet, med Helge Høifødts utmerkede artikkel kan man nå få innsikt i dette gjennom en detaljrik artikkel, basert på gode kilder.

Jeg tenkte først på en pressemelding, men tror det er bedre at vi sender en slag infomelding - dvs Se her, dette er interessant/relevant, noe dere kanskje kan bruke ved en anledning. Hvis det er interesse for et slikt forsøk på å markedsføre denne artikkelen så kan jeg forsøke å skrive et utkast til en slik «infomelding». mvh - Ulf Larsen 5. apr 2009 kl. 17:33 (CEST)

Utkast infomelding: Wikimedia Norge ønsker å informere om en interessant og unik artikkel - Østkant og vestkant i Oslo. Artikkelen er såvidt vi vet unik fordi den har en systematisk kildebelagt gjennomgang av ulikheter i levevilkår og kultur i Oslo, en ulikhet som har bestått i omlag 150 år og som er vel kjent for de fleste i Oslo.

Vi vil tro at artikkelen har interesse for både medier og organisasjoner med tilknytning til Oslo og da den er fritt tilgjengelig på nett, uten sjenerende reklame, antar vi det kan være aktuelt å dels benytte deler av stoffet og dels lenke til den i forbindelse med andre nettbaserte artikler.

Artikkelen er hovedsakelig skrevet av vår bidragsyter Helge Høifødt, men en rekke andre bidragsytere har også deltatt i utviklingen av innholdet, særlig frem mot utnevning som anbefalt artikkel.

Over er et første utkast til det jeg velger å kalle en «infomelding», forskjellen fra pressemelding er at dette ikke er noe som er tidskritisk, artikkelen er sannsynligvis like relevant om 5 år. Tanken bak infomeldingen er altså å informere redaksjoner og organisasjoner om stoff som bør være relevant og interessant for de. Jeg vil tro det er gunstig om meldingen sendes ut i regi av Wikimedia Norge. Og for ordens skyld, teksten over er kun et første utkast, det står enhver fritt til å endre/utvide osv - men jeg tror ikke det bør være for langt om det skal bli lest. mvh - Ulf Larsen 6. apr 2009 kl. 17:35 (CEST)

Hei, fint å prøve ut en slik markedsføring av en artikkel. Jeg ville ha endret «gjennomgang av ulikheter i levevilkår og kultur» til f.eks. «gjennomgang av øst-vestskillets historie, og ulikheter i levekår og utforming av byen opp til i dag». Kultur er det lite om, der er kildene sparsomme og det er svært vanskelig å skrive godt om dagens kulturelle øst-vest-skiller. Hilsen Helge Høifødt 8. apr 2009 kl. 15:48 (CEST)

Du må svært gjerne gå inn direkte i forslaget og omskrive det, var bare et kjapt utkast jeg laget i en fei. Jeg tror artikkelen er såpass unik at det bør være mulig å få respons på en slik «infomelding». I tillegg til media, offentlige etater, skoler og ulike organisasjoner så bør den også kunne være interessant for de politiske partienes lokalavdelinger i Oslo. Så om du pusser mer på teksten og melder når du er klar så kan jeg følge opp utsendelsen av meldingen. mvh - Ulf Larsen 8. apr 2009 kl. 16:00 (CEST)

Her har jeg lagt til et avsnitt om at vi ønsker respons på wikipedia mer generelt (vi har ikke bedt brukergrupper om det i utide?). "Unik" i første avsnitt har jeg omformulert - det er nok dekning for ordet hvis vi snakker bare nett, men Oslo bys historie har til sammen dette stoffet for den som leser på skrå.

"Wikimedia Norge ønsker å informere om en interessant artikkel: Østkant og vestkant i Oslo. Artikkelen har en systematisk kildebelagt gjennomgang av øst-vestskillets historie, og ulikheter i levekår og utforming av byen opp til i dag, en ulikhet som har bestått i knapt 150 år og som er vel kjent for de fleste i Oslo. Vi kjenner ikke at dette stoffet finnes presentert på nettet fra før. Vi vil tro at artikkelen har interesse for både medier og organisasjoner med tilknytning til Oslo og da den er fritt tilgjengelig på nett, uten sjenerende reklame, antar vi det kan være aktuelt å dels benytte deler av stoffet og dels lenke til den i forbindelse med andre nettbaserte artikler. Artikkelen er hovedsakelig skrevet av vår bidragsyter Helge Høifødt, men en rekke andre bidragsytere har også deltatt i utviklingen av innholdet, særlig frem mot utnevning som anbefalt artikkel. Wikipedia vokser og undersøkelser viser at blant andre elever, studenter og media bruker nettleksikonet mye. Vi tar gjerne imot synspunkter på denne artikkelen, og mer generelt på hvordan leksikonet kan utvikles videre for å dekke brukernes behov." Helge Høifødt 9. apr 2009 kl. 11:00 (CEST)

Den er god, jeg har sendt en e-post til Wikimedia Norge for å høre om de kan stille seg bak en slik «infomelding», dvs om de vil sende den ut med sin e-post. Om de ikke har en passende e-postliste har jeg tilbudt meg å sette sammen en, så alt de trenger å gjøre er å trykke på knappen. mvh - Ulf Larsen 11. apr 2009 kl. 12:19 (CEST)

Det ser ikke ut som det er særlig interesse for dette fra Wikimedia Norge, så jeg har gjort klar en utsendelse for egen del. Har satt opp medier i Oslo, de politiske partiene i Oslo, Oslo Bys Vel, Oslo kommune, LO, Oslo idrettskrets og den norske kirke i Oslo. Om du har forslag til andre organisasjoner som bør med så tar jeg gjerne mot det. Har tenkt å sende ut e-postmeldingen i begynnelsen av uken. Ulf Larsen 12. apr 2009 kl. 13:00 (CEST)

Vi ønsker å informere om en interessant artikkel fra Wikipedia på bokmål/riksmål: Østkant og vestkant i Oslo. Artikkelen har en systematisk kildebelagt gjennomgang av øst-vestskillets historie, og ulikheter i levekår og utforming av byen opp til i dag, en ulikhet som har bestått i knapt 150 år og som er vel kjent for de fleste i Oslo.
Vi kjenner ikke at dette stoffet finnes presentert på nettet fra før. Vi vil tro at artikkelen har interesse for både medier og organisasjoner med tilknytning til Oslo og da den er fritt tilgjengelig på nett, uten sjenerende reklame, antar vi det kan være aktuelt å dels benytte deler av stoffet og dels lenke til den i forbindelse med andre nettbaserte artikler. Artikkelen er hovedsakelig skrevet av vår bidragsyter Helge Høifødt, men en rekke andre bidragsytere har også deltatt i utviklingen av innholdet, særlig frem mot utnevning som såkalt anbefalt artikkel.
Wikipedia vokser og undersøkelser viser at blant andre elever, studenter og media bruker nettleksikonet mye. Vi tar gjerne imot synspunkter på denne artikkelen, og mer generelt på hvordan leksikonet kan utvikles videre for å dekke brukernes behov.
Med vennlig hilsen
Ulf Larsen og Helge Høifødt Frivillige bidragsytere, Wikipedia/Wikimedia

Da har jeg sendt ut en e-post til ulike media, politiske partier og ulike organisasjoner for å tipse om denne artikkelen, så får vi se hva som kommer ut av det. Meldingen som ble sendt ut er vist over. mvh - Ulf Larsen 16. apr 2009 kl. 15:06 (CEST)

Lett påskekrim - snø

Dagbladet har endret seg, nå må man lese bakfra, av en eller annen grunn skal det redde opplaget. Men Dagbladets Magasinet, lørdagsbilaget, er uendret. På to helsider er det en interessant artikkel om en artikkel om snø som sto på nynorsk utgaven av Wikipedia - og som har havnet i skoleverket: «Lett påskekrim. Motivet er uklart. Gjerningsmannen ukjent. Språkbruken lettere mystisk. Løsningen? Å gjøre Wikipedia-artikkelen om snø til pensum i norsk skole.»

Hva artikkelen får fram er at den er utviklet som en del av en prosess. Det går litt fram og tilbake, og langsomt blir den bedre. En av de som har bidratt mest er slett ikke anonym når man leter bak teksten, slik Dagbladet har gjort, det er Frode Håvik Korneliussen, pressekontakt, admin og meteorolog. Dagbladet får Gudmund Skjeldal, skiløper og idehistoriker og med tre bøker bak seg om emnet snø til å kommentere artikkelen. Han gjør seg litt kritisk og finner den mer anekdotisk morsom enn som vesentlig, og nevner flere punkter som kunne ha vært tatt opp. - Det er, for være helt ærlig, litt begrenset hvor langt interessen min for det feltet strekker seg, kommenterer Korneliussen.

Blomster til våre venner på nynorsk Wikipedia, både for en ålreit artikkel, som har havnet i skoleverket, og for en ålreit omtale i Dagbladets bedre halvdel. Gode representanter for gode artikler. Finn Bjørklid 11. apr 2009 kl. 15:20 (CEST)

Takk for det! :-) Frokor 16. apr 2009 kl. 02:02 (CEST)

Årsmøte Wikimedia Norge

Det er avholdt årsmøte og valgt nytt styre, jeg hadde desverre ikke anledning til å stille på årsmøtet men vil gratulere det nye styret og melde at jeg er disponibel for oppgaver styret trenger å få utført.

Styret i Wikimedia Norge vil få en vesentlig større slagkraft dersom alle aktive bidragsytere til Wikimedias prosjekter bidrar; det kan være ved å utforme utkast til pressemeldinger, stille for å arrangere kurs, konkurranser og andre aktiviteter. Ønsker vi en organisasjon som kan være en god støtte for de ulike Wikimediaprosjektene i Norge er det derfor viktig at vi bidrar til å bygge denne organisasjonen. mvh - Ulf Larsen 16. apr 2009 kl. 11:30 (CEST)

Delte meninger

Det er satt opp et nettsted for å diskutere en bok utgitt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet om de sosiale sider av internett. Se Delte meninger Jeblad 16. apr 2009 kl. 16:14 (CEST)

Fjerne interwiki-lenker

Jeg har funnet en artikkel hvor interwiki-lenkene er helt feil. I et forsøk på å rette opp i dette, fjernet jeg alle interwiki-lenkene i den norske artikkelen. Det hjalp jo ikke mye, for det tok ikke lang tid før en bot var innom og fylte opp med lenker igjen. Så forsøkte jeg å gå grundigere til verks, ved å fjerne no-lenken i artiklene på andre wikier. Det gikk greit i starten, men når jeg besøkte wikier på språk som var veldig fremmede for meg ble ting vanskeligere. Særlig der hvor språket ble skrevet fra høyre mot venstre ble jeg usikker på hvilke knapper jeg skulle trykke på... Så da er spørsmålet mitt: hvordan fjerner man interwiki-lenker på en enkel måte? Bitjungle 16. apr 2009 kl. 20:46 (CEST)

Det står om interwiki her, slik jeg har forstått det så må alle feilaktige lenker fjernes. På språk svært forskjellige fra norsk kan det være en utfordring, men med litt prøving så går det som regel. Om du ikke får det til så legg artikkelnavnet her så skal jeg se på det. mvh - Ulf Larsen 16. apr 2009 kl. 21:10 (CEST)

Datakurs Bitjungle 16. apr 2009 kl. 21:33 (CEST)

Den er god, interwikilenkene der er ikke bra. Samtidig virker det som det er litt usikkert hva som blir relevant artikkel å lenke til, computer literacy var det beste jeg fant men den blir muligens flettet med en annen artikkel. Det er mulig vi bør avvente litt for ikke å få dobbelt arbeide her. mvh - Ulf Larsen 17. apr 2009 kl. 12:17 (CEST)

Fjerning av interwiki-lenker bør gjennomføres av en interwiki botoperatør (må redigere på samtlige wikier, også de man ikke har bottilgang på, og ikke bare lokalt her, og dette er jobb som passer bra for boter). Har gått over alle andre wikier og fjernet lenken til den norske artkkelen nå. Laaknor 17. apr 2009 kl. 12:34 (CEST)

Bruk av wikimedialogo i artikler

Vi har artikler om flere ting som ligger under Wikimediaparaplyen. Wikipedia, Wikimedia, Wikimedia Norge m.fl. De fleste av disse inneholder skjermbilder eller logoer som er merket med CopyrightByWikimedia. Vi bør behandle wikimedia som en ordinær bedrift/organisasjon, og spørsmålet blir da. Har vi lov til å ta i bruk logoer og skjermbilder av ting som klart er beskyttet? Mvh Røed (d) 17. apr 2009 kl. 10:32 (CEST)

Kart på commons

En rekke kart på commons ble i dag beholdt i en slettediskusjon på commons. De fleste norske som deltok i debatten, og mente som jeg at dette var et klart brudd på opphavsretten. Nå har vi likevel havnet i situasjonen at de har blitt beholdt. Skal vi da bruke de i full skala her? Mvh Røed (d) 4. apr 2009 kl. 22:10 (CEST)

Det ser ut til at siden du lenker til er tom/slettet. Kunne du ha gitt litt bakgrunnsinformasjon om slettediskusjonen? --EIRIK\^diskusjon 4. apr 2009 kl. 22:32 (CEST)

Korrekt lenke er Commons:Deletion requests/Norway maps by user:Jensens. Cnyborg 4. apr 2009 kl. 22:36 (CEST)

Det er mulig at dette ikke er et problem i forhold til opphavsrett. Det jeg føler kan være problematisk er at data ser ut til å ha blitt brukt i strid med vilkårene for originalkartene. Å gjenbruke det vil antagelig ikke være ulovlig for å vår del, det er et først og fremst problem mellom Jensens/lisenstager og de som eier originalkartene. Men jeg er redd for at slik bruk av databaser kan være til hinder for å få frigitt kartdata. Det er en del mennesker som har lagt mye arbeid i å få frigitt kartdata; når dagens vilkår ikke respekteres er det lett av rettighetshavere trekker den konklusjon at frie(re) rettigheter vil gi enda mindre mulighet til å kontrollere forholdene. Det er fine kart, men av hensyn til mulighetene for å få et frislipp av kart hadde det slik jeg ser det vært fornuftig å spørre eieren av originaldataene hva de mener først. Rett til å bruke betyr ikke alltid at det er lurt å bruke. Cnyborg 4. apr 2009 kl. 22:41 (CEST)

Jeg mener beslutningen om å beholde disse kartene hviler på et tynt grunnlag. særlig siden Commons:user:Jensens ikke selv deltok i diskusjonen og det ikke er klart for meg på hvilket grunnlag han mener å kunne slippe kartene under fri lisens. Både Kjetil R og jeg selv gikk inn for sletting, men det ble likevel vurdert til keep av en annen administrator. Hvordan vi bør forholde oss videre til dette er jeg ikke helt sikker på. Finn Rindahl ^disk. 4. apr 2009 kl. 23:03 (CEST)

Titta på slettegrunnene og for meg virker det som virkeligheten ligger noe sted mellom ytterpunktene. Dette er databasevernet og ikke et opphavsrettslig vern. Hvis det var et opphavsrettslig vern så ville en vel kunne snakke om at et nytt verk var oppstått fra det tidligere, nå er jeg neimen ikke sikker. For meg virker det som om det er et kontraktsbrudd og ikke et opphavsrettsbrudd. Kanskje spørre noen andre? — Jeblad 5. apr 2009 kl. 17:41 (CEST)

Det er da ekstremt enkelt og banalt kart som lett kan bli erstattet av bedre. Jeg kan fikse et nytt av bedre kvalitet i løpet av kvelden. Vil det løse problemet? Finn Bjørklid 5. apr 2009 kl. 18:08 (CEST)

Det løser jo problemet/dilemmaet på alle måter! Cnyborg 5. apr 2009 kl. 22:53 (CEST)

Ehm, Finn, det dreier seg om omtrent 200 kart... Finn Rindahl ^disk. 5. apr 2009 kl. 23:07 (CEST)

Hva er det du sier? 200 kart! Jeg har riktignok noe påskeferie, men... Finn Bjørklid 5. apr 2009 kl. 23:18 (CEST)

Men Finn, når du først legger ut disse kartene.. :) Kan du lagre de i SVG-format? Stigmj 6. apr 2009 kl. 12:36 (CEST)

Nå kan vi snart ha konkurranse; Finn vs Finn, hvem vinner – den ene lager kart, den andre sletter kart! 50 kr på, øh, Finn! Noen bedre?

— Jeblad 6. apr 2009 kl. 12:38 (CEST)

Men siden problemet med det forrige kartet var et tvilsomt datagrunnlag, burde ikke datagrunnlaget for det nye kartet oppgis? Kåre-Olav 6. apr 2009 kl. 14:17 (CEST)

Og i samme slengen lage et .svg kart over hele landet med kommunegrensene inntegnet. (noe i samme stil som Fil:Målformer i Norge.png, men i SVG) Mvh Røed (d) 6. apr 2009 kl. 14:21 (CEST)

Jeg kan lagre til SVG, men jeg sliter med å finne helt riktig format på SVG, og enda har jeg siste versjon av både CorelDraw og Adobe Illustrator tilgjengelig. Det skjer noe "rart" med de SVG-filene som jeg eksporterer, slik at denne gangen feiget jeg ut og lagret en jpg. Tidligere har Finn R. vært inne på de SVG-filene jeg har eksportert og ryddet i koden slik at de ble bedre SVG. Men jeg kan ikke plage Finn R. hver gang. Jeg tror ikke Commens heller helt har løst dette.

Oppgi datagrunnlaget: hm, jeg har oppgitt km og nordretning, men hva jeg har benyttet som utgangspunkt for min versjon - nei, jeg har egentlig ikke tenkt å oppgi det. Finn Bjørklid 16. apr 2009 kl. 15:19 (CEST)

Hemmelig kartgrunnlag?? Ta Mona Lisa, forandre litt på geometrien, forandre litt på fargene og voila! en har et "Own work"? Har aldr forstått dette med kart. Det er da jobben med å måle opp som er den virkelige kostnaden, ikke de fargenyansene som er brukt. Hvordan kan f.eks. Finn Bs kart være OK? Laget på en time eller to ut fra et datagrunnlag som det har tatt år å etablere. KjellG 16. apr 2009 kl. 15:29 (CEST)

Det ante meg at noen ønsket å slå opp en åpen dør her. Det er mange kilder til kart, og i min jobb har jeg tilgang til mange, og jeg kan kombinere fra flere kilder. Et av de jeg har er en CD med amerikanske vektoriserte kart som er rettighetsfrie. Nå er disse kartene sære som digitale filer i og med at de er ganske gamle og jeg foretrekker faktisk å rentegne dem. I dette tilfellet bestemte jeg utsnittet og tegnet kystkonturen i en egenbestemt forkortning (det er opp til meg hvor detaljert jeg ønsker å være, og det er enklere/raskere å bruke rette streker enn myke), jeg la til innsjøene fra et annet grunnlag, og fant et kart på nettet for å se kommune-grensene. Hvis jeg skal dokumentere hver strek jeg har tegnet er det grenser for min villighet til å bidra med kart. Å vurdere tiden er ikke spesielt hensiktsmessig når du ikke vet hvor raskt eller effektiv jeg tegner. Å sammenligne med Mona Lisa er direkte søkt. Det er fritt for deg å gå på Commons og be om å få dette slettet. Lykke til. Finn Bjørklid 16. apr 2009 kl. 16:14 (CEST)

Mente ikke å slå inn dører, men er genuint interessert i å forstå dette med lisens og kart, noe jeg ikke forstår nyansene i. KjellG 16. apr 2009 kl. 18:37 (CEST)

«Og i samme slengen lage et .svg kart over hele landet med kommunegrensene inntegnet.» ... for noen år siden la jo Statens kartverk ut et gratis vektorisert kart i 1:5mil. [8] Dette kartet er i et utall lag, og inneholder alle kommunene på den tiden (det har blitt færre siden da). Er dette kartet i prinsippet lisensfritt? Er det noen som vet noe om dette? -- Rorycn 19. apr 2009 kl. 21:11 (CEST)

"Her kan du gratis laste ned et digitalt norgeskart til eget fri bruk i wmf-format" (min utheving), nei - dette kartet er ikke lisensfritt, og har heller ikke en fri lisens. mvh, Finn Rindahl ^disk. 19. apr 2009 kl. 22:06 (CEST)

Spesielle tegn i samisk

Det samiske alfabetet inneholder en del spesielle bokstaver. I lista «Spesielle tegn» under redigeringsvinduet finnes imidlertid svært få av dem. For de av oss som skriver / redigerer artikler om nordnorske emner er dette en pest og en plage, ettersom de fleste stedsnavn nordpå også har en samisk variant. Man må nå enten hente disse bokstavene fra Tegnkart, bruke tastekombinasjoner som er umulig å huske eller kopiere dem fra et eller annet sted. Det ville gjøre livet mye enklere hvis en snill og kyndig person kunne få lagt inn disse bokstavene i «Spesielle tegn». De tegnene det gjelder er:

Čč - C med hake
đ - D med strek (kun den lille mangler)
Ŋŋ - eng
Šš - S med hake
Ŧŧ - T med strek gjennom
Žž - Z med hake

Mvh Geanixx 14. apr 2009 kl. 13:23 (CEST)

Lagt inn, kan eventuelt senere flette det inn i serien med spesielle tegn i øverste rad. Haros 14. apr 2009 kl. 13:31 (CEST)

Et annet alternativ er å endre tastaturoppsettet ditt til «norsk med samisk», da får du de spesielle bokstavene ved å trykke Alt-Gr pluss grunnbokstaven: Ŧ=Alg-Gr + t, f.eks. For stor bokstav: shift+Alt-Gr. Andre morsomheter: Ö er Alt-Gr+Ø, Á er Alt-Gr + A, Ä er Alt-Gr + Æ. V85 14. apr 2009 kl. 13:36 (CEST)

Takk til dere begge. Det greieste er vel å flette tegnene inn blant de andre, ettersom disse tegnene også brukes i andre språk enn samisk. Geanixx 14. apr 2009 kl. 13:59 (CEST)

Men da kan vi jo nesten begynne å tenke på om absolutt alle andre bokstaver også burde få en plass i listen, slik det gjøres f.eks. på en:wp, hvor man kan velge hva man vil innputte, slik at man kan skrive nesten hvilket språk man vil, uten å ha installert tastaturoppsett, m.v. Det er også verdt å merke seg at selv om de ser helt like ut er Ð og Đ forskjellige bokstaver... V85 14. apr 2009 kl. 14:41 (CEST)

Nja. Jeg vil i hvert fall ikke ha den engelske løsningen hvor du må via en nedtrekksmeny for å finne selv de mest brukte tegnene. Lite brukervennlig! Men hvis for eksempel tegnene fra de mest nærliggende og hyppigst brukte språkene (svensk, tysk, samisk, islandsk, nederlandsk, fransk, spansk) ble værende på «Spesielle tegn»-linja, mens de mer eksotiske bokstavene (russisk, arabisk, gresk, hebraisk etc.) var tilgjengelige via en nedtrekksmeny ala enwiki, så kunne det nok være en ide. Mvh Geanixx 14. apr 2009 kl. 14:59 (CEST)

Boksen virker i det hele tatt litt tilfeldig satt opp, den har alle á, é, í, ó, ú, ý, men bare à, è og â, ê, selv om, på fransk, er î og û også svært vanlige. Jeg stiller meg også litt tvilende til tegn som «ǚ» og «ǖ» (u med tødler og henholdsvis hake og makron); jeg vet ikke hvor ofte disse faktisk brukes. Ettersom boksen nå er på tre linjer (og ikke bare to), har vi jo litt mer plass å boltre oss på, og kunne lagt inn en del til «spesielle tegn» som er «relativt vanlige». V85 15. apr 2009 kl. 13:06 (CEST)

To aktuelle alternativer er enten å bruke en meny av noe slag hvor en kan velge de uvanlige bokstavene og så ha en konfigurerbar direkte tilgang som settes opp via «Tilleggsfunksjoner», eller at en har en menystruktur og så en løsning som lærer hva en bruker av disse slik at de vanligste er direkte tilgjengelige. Begge alternativene er greie å kode. — Jeblad 19. apr 2009 kl. 18:53 (CEST)

Kvalitetsmekanismer, og hvordan de påvirker Wikipedia

Det finnes en del mekanismer som påvirker kvaliteten til Wikipedia. Noen av de er kjent, noen av de er mer eller mindre forstått, mens andre har vi bare en omtrentlig forståelse av. Hovedsakelig skjer feilretting, og dermed kvalitetsheving, ved at antall gode bidragsytere er vesentlig større enn antall dårlige, vi spiller på wisdom of the crowd. Vi vet at vi kan klare å øke kvaliteten en del ved å kreve identifisering av brukere, dermed vet vi mer om hvem vi kan stole på i de forskjellige artiklene. Samtidig vet vi at mengden feilretting vil gå ned om vi blokkerer anonyme skribenter. På den andre siden så får vi også vandalisering fordi vi tillater anonyme skribenter, og vi vet også at identifiserte brukere kan ha store problemer med å vurdere enkelte fagfelt nøytralt og objektivt. Nedenfor er det listet noen slike mekanismer, og dette er en invitt til idémyldring for å se om vi klarer å identifisere flere slike. — Jeblad 19. apr 2009 kl. 16:20 (CEST)

Artikkelvurdering (Patruljering) går på at artikler vurderes og vedlikeholdes gjennom verktøy slik som FlaggedRevs, tips-funksjoner og lignende. Den første vil fremtvinge en deterministisk løpende vurdering, mens den siste er en stokastisk frivillig vurdering. Vår nåværende patruljering er en slags lightutgave av en deterministisk løpende vurdering, men uten de ekstra støtteverktøyene som finnes i FlaggedRevs. I FlaggedRevs mangler det en nokså sentral mekanisme, identifisering og visualisering av hva som er grunnen til at noe ikke blir godkjent – nå godkjennes eller forkastes hele redigeringer, ikke enkeltdeler.
Skribentvurdering (Vouching) er hvordan skribentene kan vurderes utfra arbeidene de gjør, og at dette kan føres tilbake til artiklene og visualiseres i disse. Den mest kjente eksemplet på en slik modellering er Trust coloring, en demo lagd ved UCSC Wiki Lab.[9] For å løse problemer som oppstår når en vil skrive på artikler med for høyt krav til skribentene så kan en innføre vouching, da går skribenter god for hverandre. Slike modeller vil igjen utløse problemer som er kjent fra laug-virksomhet.
Fotnoter/Noter/Notater er alt av ekstra materiale som legges til og refereres, idag uten at det visualiseres hva stoffet underbygger av påstander men dette bør på plass. Slikt er med på å bygge opp artiklenes tiltro, og gjennom modeller for omdømme av slikt materiale så kan en modellere tiltro til artikkelen. Ved å stille krav til materialet, og til mengden av slikt materiale i artikkelen, så kan en utløse økt tiltro til artikkelen – eller redusert tiltro. Det vi trenger er å definere hva vi må sette som krav for å initiere en trend mot økt tiltro.
Automatisk sensur er mekanismer for å hindre brukere i å gjøre operasjoner og legge til tekst som degenererer artikkelen. Flere slike løsninger er kjent, alt fra det enkle som går på bruk av badwords til mer avanserte analyser av bruksmønstre (AbuseFilter) og endog automatiske klassifikatorer og kunstig intelligens. Slike systemer vil meget lett forstyrre skriveprosessen, og det er veldig viktig at en søker å begrense slikt.
Konteksthjelp er hjelp som tilpasser seg det brukeren gjør. Det er kjent at økt tilgang på hjelpefunksjoner gir en økt kvalitet, men samtidig er det også kjent at konteksthjelp veldig raskt oppfattes som plagsomt, påtrengende og forstyrrende. Hva kan vi gjøre for å få til systemer som hjelper skribenten til å lage en god artikkel, samtidig som vi ikke forstyrrer vedkommendes skriveprosess. Mest kjente løsning er vel Office-hjelpen til Microsoft.
Kreditering utnytter skribentenes ønske om økt sosial posisjon, typisk i dette tilfellet ved å gi de økt kulturell kapital gjennom kreditering av arbeidet. Dette til forskjell fra en økt finansiell kapital gjennom betalte bidrag. Vi utnytter dette i liten grad i dag, men det er nokså enkelt å åpne for kreditering av bidragsytere. Hvis en skal identifisere korrekte roller for bidragsyterne så er dette en god del vanskeligere, men ikke umulig. Slike løsninger brukes av NLI sin lokalhistoriewiki og på Store Norske.
Kostfaktorer (Betalte bidrag) går på at det finnes en eller annen kostfaktor som gjør det dyrere (eller mindre lønnsomt) å bidra på en ødeleggende eller dårlig måte enn på en god måte. Positive bidrag gis noen form for positiv feedback mens tilsvarende dårlige kommer med en kostnad. Blokkering av dårlige brukere kan en si er en ekstremform for negativ feedback, men da den reelle kostnaden for brukeren er liten så virker ikke dette særlig godt. Slike kostfaktorer brukes blant annet i Slashdot sitt karma-system, og det er også vanlig på åpne handelssteder slik som eBay.

Mal:Infoboks Tunnel:

Vi trenger en Mal:Infoboks til tunneler. Slik som Mal:Infoboks bro - Snurre86 19. apr 2009 kl. 19:07 (CEST)

Hva er det du tenker deg at skal være av informasjon i den? V85 19. apr 2009 kl. 20:17 (CEST)

Det viktigste er vel og ikke ha informasjon som utelukker noe tunneler slik som meter underhavet osv. - Snurre86 19. apr 2009 kl. 20:41 (CEST)

Hva er "koor utm = ","ådt = ","comcat = "? - Snurre86 19. apr 2009 kl. 20:46 (CEST)

Koordinater (alternativ til koord), årsdøgntrafikk antar jeg, og navn på kategori på commons hvor det finnes bilder. Haros 19. apr 2009 kl. 20:50 (CEST)

Mal:Infoboks tunnel er nå opprettet.

ådt: Årsdøgntrafikk

koor utm: UTM-koordinater. V85 19. apr 2009 kl. 22:07 (CEST)

Jeg synes av og til at det brukes infobokser uten at det helt er behov for det. Men de gir ofte artiklene et ryddig preg, og jeg synes tunnel-infoboksen fungerer fint i artikkelen om Tromsøysundtunnelen. I farta ser det ut som at infoboksen har det en vil forvente å finne i den, så jeg er absolutt fornøyd med den. Flott med bilde av Tromsøysundtunnelen, forresten. Blue Elf 20. apr 2009 kl. 20:11 (CEST)

4-feltstrafikk over Sandesundbrua i november 2008 åpnet?

Hei. Noen som vet om Sandesundbrua er åpnet for 4-feltstrafikk?

Ja, Den var det da jeg kjørte der i påsken. Haros 20. apr 2009 kl. 07:17 (CEST)

Du vet ikke om den ble åpnet november 2008 slik som planene antok. - Snurre86 20. apr 2009 kl. 07:29 (CEST)

Den ble åpnet 24.nov og kjørbar fra natt til 27.nov 2009 KjellG 20. apr 2009 kl. 15:56 (CEST)

Liste over tunneler i Norge etter lengde (>6000 meter lang først)

Er det behov for eller/og ønske om å ha en liste over tunnler etter lengde slik som Liste over broer i Norge etter lengde. Jeg vet at folk stort sett ser på tunneler som skittene hull, men det kan være oversiktlig og behagelig og ha. Tenker på og ta med de over 6 km (ca. 20stk) så fylle inn etter vært de mindre. - Snurre86 20. apr 2009 kl. 19:37 (CEST)

Vi har Veitunneler i Norge, som hovedsakelig er ei liste over de lengste tunnelene. Jeg tok i litt mer enn du hadde tenkt da jeg engasjerte meg i den lista, så jeg tok med alle tunnelene over 3000 meter (ca. 70 stykker), pluss noen andre i to ekstra lister. Jeg tror lista over de lengste er ganske komplett, men gjør gjerne noe med den hvis du synes den trenger forbedring. Kanskje kan lista over de lengste tunnelene skilles ut som egen artikkel eller kanskje kan navnet endres, jeg vet ikke. Det vi absolutt trenger (nå ja, for de av oss som har noen interese av sånt iallfall), er flere bilder. Blue Elf 20. apr 2009 kl. 20:01 (CEST)

Så oppdaget jeg akkurat bildet ditt av Tromsøysundtunnelen. Jeg la det inn på Veitunneler i Norge og Undersjøiske veitunneler i Norge. Blue Elf 20. apr 2009 kl. 20:19 (CEST)

Jeg har forresten laget Lengste veitunneler i hvert fylke også, uten at det akkurat er verdens mest imponerende oversikt. Blue Elf 20. apr 2009 kl. 20:22 (CEST)

skal du ha forumet for deg selv går jo ikke an og skrive noe inn, forsøkt 3 ganger nå ... Jeg har utført noen dårlige søk ... - Snurre86 20. apr 2009 kl. 20:26 (CEST)

Beklager om jeg virker greten, er meget trøtt. - Snurre86 20. apr 2009 kl. 20:37 (CEST)

Ai, beklager, det var ikke meningen å overta verken Torget eller tunnelene. Blue Elf 20. apr 2009 kl. 21:11 (CEST)

Jens Glad Balchen

Jens Glad Balchen var professor på NTH i over 30 år. Trolig er det noen wikipediaskribenter som har bilde av ham, tatt i studietiden. Det hadde det vært flott å få et lastet opp til Commons og lagt inn i artikkelen, for nå er han borte. Harald Haugland 21. apr 2009 kl. 00:02 (CEST)

Digitaliserer kulturarven

«Enorme samlinger skal bli søkbare, lover kulturminister Trond Giske», skriver Digi. «Hensikten med meldingen er å komme med en strategi for å bevare og tilgjengeliggjøre kulturarven vår. Storingsmeldingen legger vekt på at digitaliseringen vil gi tilgang til viktig historisk kildemateriale for fremtiden.» Tilgjengelig som hva da? Finn Bjørklid 20. apr 2009 kl. 09:15 (CEST)

Høres ut som noen burde tipse Giske om Wikisource; de hadde jo lyst til å bruke wiki-teknologi. :D V85 20. apr 2009 kl. 14:50 (CEST)

Den aktuelle stortingsmeldingen er St.meld. nr. 24: Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv. — Jeblad 22. apr 2009 kl. 13:56 (CEST)

Intensjonene med artiklene på Wikipedia

Jeg ser at flere og flere Artikler med flere foldige sider med lesestoff. Hva er det vi prøver og oppnå her, er det en persionlig "show-off" med hvor mye en vet om temaet eller skal det være en oversiktlig, kort fortalt og korrekt artikel som er lett leselig og forståelig for alle aldersgrupper og utdannelsesnivå? Jeg ser at artikler ofte får stjerner på bakgrunn av lengde ... - Snurre86 22. apr 2009 kl. 08:10 (CEST)

Intensjonen med Wikipedia er å spre fri kunnskap. Kunnskap kan ikke alltid formidles kort. Lengre artikler har som regel et sammendrag som gir en oversikt over hva den inneholder, men noen ganger må man lese hele artikkelen for å få mer kunnskap om emnet. Artikkelen om andre verdenskrig er lang fordi det var en svært omfattende konflikt som berørte hundretalls millioner mennesker og varte i nesten 6 år. Til sist, artikler får ikke stjerner på grunn av lengde, men fordi de er godt skrevet, på et korrekt norsk og dekker sitt emne på en god måte. mvh - Ulf Larsen 22. apr 2009 kl. 08:30 (CEST)

Prøv og se for deg de første avsnittene i artiklene lest av en på 6-10 år. Jeg ser at man må kunne f.eks. den biologiske systematikken for å lese noen artikler. Ofte er noe som ser (godt skrevet, på et korrekt norsk og dekker sitt emne på en god måte) ut for noen, se forvirrende og til og med uforståelig ut for andre. Nå er heller ikke norsk (bokmål) det mest intuitive skriftspråket i min Forestillingsevnen. Nå er det i utgangspunktet en rekke normer man må ta stilling til når man skriver artikler, men å gi første avsnitt til de med mindre ressurser kan jeg ikke se på som et tap, men tvert imot.

Nå er det ofte slikt at der er ting i samfunnet som tiltrekker seg visse typer personer og personligheter noe som ikke er et unntak for wikipedia skribenter, noe vi må innse og ta stilling til i og med at wikipedia er ment for alle og der ikke er noen form for barneombudet osv. her. - Snurre86 22. apr 2009 kl. 10:07 (CEST)

Fordelen med Wikipedia er at enhver i utgangspunktet kan prøve seg som redaktør, bare resultatet blir bedre mht forståelighet, presisjon og etterrettelighet om forhold som vi oppfatter som verd å ta med i et oppslagsverk. Ikke alt jeg har lest som 5-åring ble forstått. Det måtte jeg bare godta, siden min viten ikke var stor nok til at forståelse var mulig. Fortsatt er der felter av viten som jeg ikke har forutsetninger for å forstå - og det må jeg fremdeles akseptere, selv etter mere enn 60 år med stadig ny lesning. Andre vil sikkert finne andre felter der jeg forstår og kan noe, mens de må starte på et annet nivå. Mye kunnskap bygger på at en kan nok om noe foregående. Det er umulig å starte kunnskapsbygging midt på treet/veggen. En må bare finne seg i å starte med rot/kjeller/grunnmur først. Det en kan savne, er en kartlegging der en kan finne basiskunnskaper - og så bygge opp derfra. Kategorisystemet er ett slikt kart, men det kunne sikkert vært flere, siden vi ikke er like alle sammen. Bjørn som tegner 22. apr 2009 kl. 10:47 (CEST)

Når man ser at kunnskapsnivået til en begrenses av forståelsesevnen tar det utgangspunkt i at man vet hva forskjellen mellom de er. Evnen til og oppnå kunnskap er ikke kunnskapen i seg selv så kunnskapen kan formes til at den blir spiselig for en og envær. Det som er begrensningen her er vel mer forestillingsevnen. At du aksepterer at du ikke har forutsetninger for å forstå er jo heller en begrenset forestillingsevne eller motivasjon.

Ja mye kunnskap bygger på at en kan nok om noe foregående, men skaper man et nettverk av "jeg kan ikke det" kan man ingenting til slutt. Vis rota er satt opp av en med høyeste kunnskap innen felte og språk der etter er det ikke noe rot (start) lenger noe sted. Før trodde man at grunnmuren måtte bygges før huset, men jeg vet om mange hus som var ferdige år før grunnmuren i form av ferdighus.

Så forestillingsevnen kan også være en begrensning, men bare inngår i et bredt nettverk av begreper som forsøker og påpeke de forskjellige begrensninger (forskeller) mennesket måtte ha. - Snurre86 22. apr 2009 kl. 12:54 (CEST)

Vi skriver et generelt oppslagsverk, ikke et forenklet oppslagsverk for en begrenset målgruppe – uansett om det er en aldersgruppe på 6-10 år eller en på 60-100 år. Det gjør at stoffet kan være så komplekst at det er utilgjengelig for enkelte, og også medføre for mange overforenklinger for andre. Det er diskutert om det er mulig å få til en noe mer stringent fremstilling i en ingress slik at denne må tilfredstille visse minimums- og maksimumsmål, men hvorvidt dette er akseptabelt for skribentene er en helt annen sak. — Jeblad 22. apr 2009 kl. 13:22 (CEST)

Jeg tror Jeblad her prøver å si at vi prøver å få et sammendrag i artiklene, kall det light-utgave, som første del av større artikler, men at det ikke alltid er like lett å få dette til. Jeg er enig i at en kan-ikke-holdning er et dårlig utgangspunkt. Kunnskap er imidlertid slik, at en husker også uforståtte ting, og kan sette sammen senere, når ny kunnskap kommer til. Det er derfor viktigst at den enkelte ikke mister motet, men beholder sin nysgjerrighet. Den lar seg nok ikke bygge inn i noen bok - det er en holdningssak.

Jeg snakket ellers ikke om forståelsesevne, men prøvde å si noe om at der manglet ord og begreper som måtte på plass før kanskje 11- eller 18åringen fikk med seg hva 5-åringen hadde stavet seg fram til. Vi utvikler og forandrer oss hele tiden, uansett. Bjørn som tegner 22. apr 2009 kl. 13:52 (CEST)

Jeg snakker ikke om og omforme artiklene til et barne-TV lignende oppslagsverk heller ikke at alle artikler skal flagges med alle mulige trusler eller nedverdigende beskjed osv. der er en forskjell på det og en som er pedagogisk riktig. Det kan hende at vi må endre den måten wikipedia vises på, men om barn og barneskoler tar i bruk wikipedia kan du forestille deg hva omfange ville bli? - Snurre86 22. apr 2009 kl. 14:05 (CEST)

Skoleverket bruker allerede Wikipedia i enormt omfang, og en skal være veldig forsiktig med å hevde at elevene er for dumme til å forstå artiklene. At det finnes artikler som er krevende for leserne er det ingen som betviler, jeg har selv støtt på artikler hvor jeg har spurt andre om å kontrollere innholdet – jeg kunne ikke nok om temaet til å avgjøre om teksten var korrekt, men derifra til å begrense artiklene er det et langt sprang. Ofte skrives artikler slik at begrepsapparatet brukes før det etableres, eller endatil uten at det etableres overhodet, det antas å være kjent. Det gjør artiklene lite tilgjengelige. Kanskje kan vi få til noe som varsler skribenten når teksten blir for tunglest, det finnes noen slike løsninger: Kanskje kan vi også bruke språkteknologi for å identifisere logiske feilslutninger. Mulighetene er der. — Jeblad 22. apr 2009 kl. 15:54 (CEST)

Har noen vært uforsiktig med å hevde at elever er for dumme til å forstå artiklene? Hvorfor er det et langt sprang og oppfordre til å begrense artiklene (nå tenker jeg på lengde og tilpasning). Vis vi ser på artikler som bilen så må man spørre seg om hva man skal skrive i en slik artikkel hvor jeg tok meg selv i og overdrive språkbruken i forhold til hvilken målgruppe artikkelen er beregnet for. - Snurre86 22. apr 2009 kl. 17:59 (CEST)

Trådstarteren har et visst poeng. Kanskje konklusjonen bør være at en legger litt arbeid i et godt resymé/intro-avsnitt når artikkelen blir lang eller avansert?KjellG 22. apr 2009 kl. 22:49 (CEST)

Krisehåndtering og sosiale medier

Det er en interessant artikkel om krisehåndtering og sosiale medier (sosiale medier er slikt som Wikipedia, YouTube, Twitter og lignende) og den omtaler problemene pizzakjeden Domino fikk når noen av deres ansatte lagde en video om hvordan de egentlig lagde pizza. Se Kampanje: - Krisehåndtering og sosiale medier. — Jeblad 22. apr 2009 kl. 13:28 (CEST)

Og plutselig er wikipedia trukket inn i en sak og det nødvendig at også en representant for norsk wikipedia kommer på banen - og er aktiv inntil media har fått det de mener de trenger. [10] 91 22. apr 2009 kl. 22:13 (CEST)

FAD gir 10 mill til IKT-forskning

Fornyings- og administrasjonsdepartementet gir 10 millioner til forskning på hvordan staten kan bruke elektronisk forvaltning og fri programvare. Midlene skal brukes for å få økt kunnskap om hvilke gevinster offentlige virksomheter kan få av IKT-støtte og hvordan dette kan brukes i statlige reformer. For oss ville det være spennende om noen kunne formulere mulige prosjekter for hvordan Wikipedia passer inn i statlig informasjonsbehov. Et aktuelt felt er hva dette vil stille av kvalitetskrav til informasjonen på Wikipedia, men like aktuelt er forskning rundt hvorfor staten eventuelt skal bruke Wikipedia eller andre lignende kommunikasjonskanaler. Se også Gir 10 millioner til IKT-forskning. — Jeblad 22. apr 2009 kl. 13:36 (CEST)

Forske på hvorfor? Hvorfor gir seg gitt kunnskap og/eller politiske prioriteringer. Staten kan f.eks bruke noen hundre tusen på å få bekreftet hva vi allerede vet; at norske skolebarn og studenter massivt bruker Wikipedia. Hvorfor de skal bruke W er da fordi det er W som faktisk brukes (kunnskapsbasert hvorfor) og fordi om de ikke bruker/støtter W på samisk/nynorsk/bokmål/riksmål så må norske skolebarn/studenter fremover venne seg til å lese nettleksikon på engelsk/fransk/tysk, altså en undergraving av norsk språk (politisk hvorfor). Så prosjektet er formulert, det er bare opp til Wikimedia Norge å ta det opp med FAD. mvh - Ulf Larsen 22. apr 2009 kl. 17:55 (CEST)

Det må eventuelt bli hvorfor de skal bruke Wikipedia innenfor forvaltning og administrasjon, skoleverket ligger under annet departement. — Jeblad 22. apr 2009 kl. 18:57 (CEST)

Hønse-Lovisas Hus

Hei, jeg lurer på om man kan opprette en artikkel om Hønse-Lovisas Hus, eller er ikke det rellevant for WP? Huset/begrepet brukes mye i nyhetsbilde for tiden, selv var jeg usikker på hva de mente. Rart 22. apr 2009 kl. 19:09 (CEST)

Finnes på nn:wp nn:Hønse-Lovisa. KEN 22. apr 2009 kl. 21:34 (CEST)

Oki, laget artikkelen nå (fra nynorsk), men klarer ikke helt å kategorisere den. Rart 23. apr 2009 kl. 21:09 (CEST)

Hva med Kategori:Bygninger i Oslo (hvis artikkelen er om selve bygningen og ikke Hønse-Lovisa) KEN 23. apr 2009 kl. 21:41 (CEST)

Bred infoboks

Synes infoboksen på denne artikkelen er unødvendig bred, kan noe gjøre den smalere, eller blir det feil ? KEN 22. apr 2009 kl. 19:52 (CEST)

Det du egentlig ønsker er en mer dynamisk infoboks hvor boksen tilpasses den enkeltes oppløsning. - Snurre86 22. apr 2009 kl. 21:10 (CEST)

Det jeg ønsker er en infoboks som ikke tar så stor del av bredden i en artikkel. Om dette lar seg gjøre uten at det går utover andre infobokser som bruker samme malen, så hadde det vært fint. KEN 22. apr 2009 kl. 21:31 (CEST)

Det jeg tenker på er at om den infoboksen tilpasses deg, fra passes den andre. - Snurre86 22. apr 2009 kl. 21:45 (CEST)

Du må tenke så mye du vil, men så lenge du ikke VET, så er det irrelevant. KEN 22. apr 2009 kl. 21:49 (CEST)

Det har seg sånn at flesteparten på nette vil se den infoboksen som passe eller liten i følge oppløsnings statistikker. - Snurre86 22. apr 2009 kl. 21:56 (CEST)

Slik den er nå tar den over 1/4 av artikkelbredden, denne f.eks tar 1/5, og er mye bedre etter min mening, samt at den er på samme bredde som de fleste andre infobokser jeg er borti. Så med mindre den aktuelle boksen MÅ være så bred av en eller annen grunn, er mitt ønske å få den smalere. Hvor er disse statistikkene forresten ?KEN 22. apr 2009 kl. 22:04 (CEST)

Da antar jeg at du har 1280 x 1024 i oppløsning. Du finner statistikker rundt på nett men en som er moderat finner du her. Selvfølgelig kan man justere ned breden på infoboksen, men det vil egentlig ikke løse problemet. - Snurre86 22. apr 2009 kl. 22:15 (CEST)

Jeg kjører 1440x900 på en 22 widescreen. Klart det vil løse problemet ved å justere bredden, da vil den bli som andre som jeg synes er helt OK. KEN 22. apr 2009 kl. 22:32 (CEST)

Det er her ikke en konkuranse om å ha høyest oppløsning ... Det som er vanlig nå er 800 x 600 på små bærbare og 1920 x 1200 på hjemme stasjonære så oppløsningen blir mer og mer spredd noe wikipedia ikke er i den situasjonen at den kan takle på en bra måte. - Snurre86 22. apr 2009 kl. 22:39 (CEST)

Jeg er enig i at {{Infoboks norsk tettsted}} ikke trenger å ha en bred CSS-klasse. Det er ingen tekniske grunner til det og gjør bare layouten rotete. Jeg har derfor fjernet denne breddeangivelsen slik at Eydehavn og andre som bruker denne malen nå vil få et mer nøkternt utseende. Stigmj 22. apr 2009 kl. 23:47 (CEST)

Jeg har lyst til å minne på at denne infoboksen {{Infoboks norsk tettsted}} har et parameter «innbyggernavn», som med fordel kan legges inn (i denne og andre artikler som bruker boksen), dersom innbyggere i Eydehavn har et eget «innbyggernavn» som de får brukt om seg. :-D V85 23. apr 2009 kl. 20:30 (CEST)

Hjertelig takk. KEN 23. apr 2009 kl. 21:43 (CEST)

Lenking til kategorier som referanse?

Heisann. Jeg prøvde nettopp å lenke til en kategori som referanse i et innlegg, men fant ingen dokumentasjon eller god måte å gjøre dette på. Hvordan lenker man til en kategori, slik som for eksempel Kategori: Musikklister? Kenneaal 23. apr 2009 kl. 22:38 (CEST)

Man skal være forsiktig å lenke til kategorier etc. i artikler; men dette vet du selvsagt. I et debattinlegg, f.eks. her på WP:TO, legger du inn et kolon først i lenken, for å lage en lenke til f.eks. Kategori:Musikklister. V85 23. apr 2009 kl. 22:47 (CEST)

Takker så mye, da vet jeg det. :) Kenneaal 23. apr 2009 kl. 22:54 (CEST)

Fri tilgang til 50 000 norske bøker

Avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor undertegnet den 23. april 2009 gir fri tilgang til 50 000 norske bøker. Staten hevder at de ligger helt i front på fri kunnskap. SOA 23. apr 2009 kl. 16:46 (CEST)

Har du URL? Tilgang til avtaleteksten/detaljer? Hva menes med fri tilgang? Høres alt for godt ut til å være sant! Laaknor 23. apr 2009 kl. 17:02 (CEST)

Se Aftenposten. Det er de vanlige NB-restriksjonene som gjelder: Brukeren kan bare se et bilde på skjermen, kan ikke søke, ikke laste ned, og ikke skrive ut (annet enn ett og ett bilde). Det vil heller ikke overraske meg om det bare er brukere med norsk IP-adresse som får tilgang. SOA: Ikke bruk ordet «fritt» når du mener «gratis for sluttbruker», det bidrar bare til forvirring. NBs digitaliseringspolitikk og -strategi har hittil vært en skandale (med blant annet teknisk innlukking av materiale som har falt i det fri), så jeg er mildt sagt skeptisk til dette tiltaket også. —Kjetil_r 23. apr 2009 kl. 17:17 (CEST)

Jeg titta på det, faktisk går det tregt å laste opp en og en side og oppløsningen gjorde det utydelig å lese. Men bevares - de kaller det jo selv fri kunnskap. SOA 23. apr 2009 kl. 19:33 (CEST)

Ulempen med bruken av ordet «fri». GNU og free software-bevegelsen har sliti med å markedsføre dette, og bruker ofte «free as in speech, not as in beer». Vi får fortsette jobben med å presse på virkelig frihet på dem ;) Laaknor 23. apr 2009 kl. 20:31 (CEST)

Særlig på engelsk er det vel et problem, ettersom man språk skiller mellom «fritt» og «gratis». Riktignok er jo Wikipedia Freedoms Ole Brumm: Ikke bare er det fritt innhold (GDFL), det er også gratis tilgang til det. :D V85 23. apr 2009 kl. 22:49 (CEST)

Jøss, når jeg leser artikkelen på nytt ser jeg at dette gjelder bøker fra 1790-, 1890- og 1990-tallet. Og NB har gått med på å betale Kopinor for å få lov til å legge ut bøker fra 200 år siden? Og velger å gjøre disse bøkene (der eneretten er utløpt) tilgjengelig i noe som i praksis blir et DRM-lignede format? Dette føyer seg inn i rekken av svært merkelige valg fra NBs side.

I år gikk jeg faktisk på en aprilspøk: Denne fra Norsk Bibliotekforening, siden det var så opplagt fornuftig at de hadde forstått at disgitaliseringprossen var håpløst bakstreversk. Dessverre hadde ikke Giske og Moe Skarstein tatt til vettet, det viste seg å være 1. april…

—Kjetil_r 23. apr 2009 kl. 23:07 (CEST)

Oppdatering: I følge Eiriks forfatterblogg var visst ikke situasjonen like ille som jeg trodde - saken var bare dårlig formidlet i Aftenposten. —Kjetil_r 24. apr 2009 kl. 08:08 (CEST)

Infoboks for vei

Noen som finner feilen ang gatenummer i infoboksen på denne artikkelen ? KEN 24. apr 2009 kl. 18:18 (CEST)

Finn én feil? Det måtte vel være at den ene lenker til kart på Gule Sider, mens den andre lenker til Google Maps? ;-)

Neida. BjørnN fikset den egentlige feilen. :) — the Sidhekin (d) 24. apr 2009 kl. 19:27 (CEST)

Jepp, nå er det OK, takker. Hadde problemer med den :-) KEN 24. apr 2009 kl. 20:58 (CEST)

Vernetid for musikk i EU

Vernetiden for musikk i EU er endret fra 50 til 70 år, og er satt lik med vernetiden for litterære verk. Forslaget var opprinnelig 95år. Se også Dagbladet: Denne musikken er gratis - i år 2079. — Jeblad 24. apr 2009 kl. 19:04 (CEST)

Blir spennende å se hvor mange nye plater Elvis Presley, John Lennon, Jimi Hendrix & Co gir ut nå som de har fått bedre vern. Positivt tiltak av EU!

—Kjetil_r 24. apr 2009 kl. 19:40 (CEST)

Hurra for vrange plateselskaper! – Erik, 25. apr 2009 kl. 16:43 (CEST)

Canada

Infoboksen i artikkelen om Canada trenger en liten retting, som jeg ikke får til å utføre selv. Michaëlle Jean skal rykke opp en linje og fylle plassen som generalguvernør. Nå står hun under statsminister, en post Stephen Harper skal ha for seg selv. Fint om det kunne ordnes til generalguvernøren kommer på besøk til Norge til uken. Noen som vet hvordan en gjør slikt? – Ordensherre 25. apr 2009 kl. 10:40 (CEST)

Jeg har fikset litt i infoboksen der nå. Stigmj 25. apr 2009 kl. 13:28 (CEST)

Mange takk! –Ordensherre 25. apr 2009 kl. 13:39 (CEST)

Film om Wikipedia/Wikimedia Deutschland

En fillmsnutt på et kvarter om Wikipedia på tysk og Wikimedia Deutschland laget av ZDF, mer interessant som kuriosa enn informativ - i alle fall for folk som meg med begrensede tysk-kunnskaper. Men morsomt også å se ansiktene bak noen av navnene. Filmen på youtube. Finn Rindahl ^disk. 25. apr 2009 kl. 14:21 (CEST)

Hjelp med flytting av sider

Artikkelen Tilbud dekker 2 ulike og sentrale temaer; Tilbud (økonomi) og Tilbud (jus). Her ville det vært mest riktig og ryddig med to selvstendige artikler og en pekerside. Er det eventuelt mulig å flytte med redigeringshistorikk til begge steder? Eller kan dette bare flyttes med den ene av artiklene? Ooo86 25. apr 2009 kl. 22:57 (CEST)

Bilder fra ImageShack

Er det mulig og fritt bruke bilder i artikler som andre har lastet opp med ImageShack®? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Mikal Red (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei. Bare hvis det enkelte bildet er publisert under en fri lisens, noe jeg ikke vet om det er mulighet for å velge på ImageShack? Btd 26. apr 2009 kl. 12:59 (CEST)

Ikke automatisk, Seksjon fire av Rules sier: «All files are © to their respective owners.» Med mindre noen da skriver på et bestemt bilde at det fritt kan viderebrukes, er nok dette noe som må gå gjennom WP:OTRS. V85 26. apr 2009 kl. 14:48 (CEST)

Noen som kan foredra om Facebook, Twitter, Nettby osv?

Hei, jeg skal holde kurs i Wikipedia på Hjuksebø for lærere på en skole. De har også interesse for Facebook, Twitter, Nettby osv. noe jeg ikke bruker. Jeg kan eventuelt sjekke det ut/lese meg opp men om noen har interesse for det og kan snakke om det så kan vi være to om å gjøre dette. Jeg har foreslått for de å ha det som et generelt Web 2.0 foredrag, med vekt på Wikipedia og har også foreslått at vi avrunder med at de selv kan prøve å bidra på artikler.

De gir honorar (1.000) + dekker reiseutgifter. Vet ikke hvor mange det blir, men dato er 4. mai fra 1315 til 1600. Legg melding her eller send meg e-post via min brukerside. mvh - Ulf Larsen 27. apr 2009 kl. 14:24 (CEST)

Samkjøring av tall formater

Eks:

1 000 m
1 000 m
1 000 m

1 000 m.u.h.
1 000 m.u.h
1 000 m.u.h.

1 000 muh
1 000 muh
1 000 muh

Se redigerings teksten for å se forskjell.

Hva slags tall formater skal vi samkjøre, Hvor og hvorfor?

Snurre86 26. apr 2009 kl. 22:43 (CEST)

Den øverst i hver gruppe skal iallefall ikke brukes, da de kan føre til at det kommer et linjeskift inne i tallet eller mellom tallet og enheten. Formatnum skal slik jeg forstår det formatere tall riktig for hver enkelt wiki, men man må fortsatt huske   mellom tallet og enheten. Man slipper dermed å sette inn mellomrommene selv. Når det gjelder m/m.u.h./muh vet ikke jeg hva som skal brukes. Ters 27. apr 2009 kl. 13:30 (CEST)

Siden språkrådet skriver moh. og ikke m.o.h. rekner jeg med at det er muh. og ikke m.u.h. Mht. til   , {{formatnum}} og {{nowrap}} så kan du lese MediaWiki-diskusjon:CustomEditButtons.js da det gir litt mer innsikt. Som du ser er det dessverre ikke så enkelt å gi et svar på hva som er rett å bruke når og hvor. Selv prøver jeg å bruke følgende:

  til plasser der jeg trenger et mellomrom f.eks.: 56 %, 1 200 kokusboller
{{nowrap}} til plasser der jeg trenger mer en ett mellomrom f.eks.: 1 234 567,89 kr
{{formatnum}} til plasser der jeg tror/rekner med at det senere vil bli kopiert inn et nytt tall ved en senere oppdatering. F.eks.: 12 345 678 innbyggere. {{Formatnum}} tar i tillegg hensyn til feil komma, dvs at det tolker punktum som et komma slik at tall kopiert fra f.eks. en.wp blir tolket rett.

Det er helt sikkert andre brukere som bruker de tre ulike metoder på annet vis og det er ikke noe klart fasittsvar på hva som er rett og galt, men du kan betrakte ovenstående som en anbefaling. Videre vil du se at fire-siffrede tall skrives både 1234 og 1 234 og ingen av dem er 100 rett! Grunnen til det er at det egentlig skal være et smalt mellomrom mellom «1» og «2» – men det er ikke alle nettlesere som støtter dette dessverre (4-siffrede årstall skrives altid uten mellomrom) Mvh Prillen 27. apr 2009 kl. 15:02 (CEST)

Så kan det tilføyes at for tall på fire siffer er det valgfritt med tusenskille. Hilsen GAD 27. apr 2009 kl. 16:29 (CEST)

Og så kan det også tilføyes at det ikke er noen grunn til å bruke tid på/gjøre koden vanskelig å lese dersom man fyller ut en tabell, infoboks eller lign. og man er sikker på at tabellen ikke lager to linjer ut av cellen. Diffen her er et eksempel på en overflødig tallformatering. Dersom man ønsker tusenskilllet holder det med et vanlig mellomrom – infoboksen vil uansett aldri dele 1 016 m. Dersom man er i tvil om en deling kan opptre er det bare å legge tallformatering inn. Mvh Prillen 28. apr 2009 kl. 10:31 (CEST)

Den sista häxan

Hej! (Ursäkta min svenska!) Jag är intresserad av häxprocesser, och jag skulle gärna vilja veta mer om Johanne Nilsdatter, som verkar vara den sista som avrättades för häxeri i Norge. Artikeln om henne är kort. Vad anklagades hon för? Hur gammal var hon? Vad var hennes bakgrund? Kanske finns det någon som vet svaret? Tack på förhand! 85.226.42.150 28. apr 2009 kl. 12:55 (CEST)flyttet hit fra et av arkivene av noorse 28. apr 2009 kl. 13:07 (CEST)

Open Street Map

Interessant initiativ med kartleggingshelg i Bergen 2-3. mai, selv om det ikke er vårt prosjekt så drar vi utvilsomt nytte av det:

http://gps.no/?p=3016

Så dersom vi kan spre kunnskap om det og bidra til at de får flere som hjelper til å bygge opp kartgrunnlaget så er det bra for oss. mvh - Ulf Larsen 28. apr 2009 kl. 18:39 (CEST)

Wikipedia, valgkamp, effektiv bruk av offentlige midler osv

I Storbritannia har lederen av det konservative partiet, David Cameron sagt følgende i en tale:

Our government spends nearly £400 million a year on advertising to reach sixty million people while Wikipedia, one of the largest websites in the world, spends about one per cent of that to reach 280 million people.
http://www.conservatives.com/News/Speeches/2009/04/The_age_of_austerity_speech_to_the_2009_Spring_Forum.aspx

Dette er utvilsomt noe vi kan bruke og jeg har allerede sendt en e-post til Olemic Thommessen i Høyre for å høre hva han synes om den uttalelsen. Jeg har videre vist tilsvarende eksempler i Norge, hvordan f.eks organisasjonen FN-sambandet får midler til å lønne 30 medarbeidere, for å informere om FN og internasjonale forhold, mens vi gjør samme jobb - og mer, med kun frivillige.

Valgkampen gir oss gode muligheter til å markere oss og få partiene i tale. Det er fritt frem for enhver å sende saklige e-post med kritikk og gode kommentarer til ulike partier og representanter for å fremme interessen for og kunnskap om Wikipedia/Wikimedia, så lenge man undertegner som privatperson. For min del signerer jeg med fullt navn, frivillig bidragsyter Wikipedia/Wikimedia. mvh - Ulf Larsen 29. apr 2009 kl. 17:18 (CEST)

Boter og infobokser

Kan vi få boter til og fylle inn infobokser?

Fylle inn tomme Tunnel infobokser til tunnel artikler uten infoboks etc.
Når endringer blir gjort i infoboksen at boter endrer artiklene som har den infoboksen.
Boten setter inn navnet til artikkelen i navn på infoboksen.
Fyller inn relevante karegorier.
Finner koordinater i artikkelen og puter den inn i infoboksen osv.

Snurre86 1. mai 2009 kl. 00:29 (CEST)