Wikipedia:Torget/Arkiv/2010/desember

Arkiv

2023

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2022

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2021

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2020

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2019

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2018

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2017

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2016

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2015

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2014

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2013

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2012

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2011

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2010

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2009

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2008

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

Om Krigskunstnere

Det er laget en ny kategori for å klassifisere grafikeren Stefano della Bella. Ikke så at jeg har nevneverdig kjennskap til denne kunstneren, men kategorien han er tildelt høres litt tvilsom ut. På norsk er Krigskunst et litt svevende begrep, mange oppfatter det som det engelske en:Martial Arts, altså kampsport, noen oppfatter det som «kunsten å krige», altså i militær strategi, og ellers finnes ordet i diverse sammenhenger - om du søker Wiki-artikler som inneholder «krigskunst» får du et trettitall artikler med nokså forskjellige oppfatninger. Derfor er jeg ikke fornøyd med den kategoriklassifiseringen. Å sitte her og kreve en entydig, vanntett definisjon på krigskunst gjør jeg ikke, men foreslår en brainstorming for å omklassifisere salig Stefano. TorSch 10. nov 2010 kl. 11:13 (CET)

For meg står denne kategorien som ganske så overflødig. Mange kunstnere har brukt krigsmotiver, enten for å dramatisere eller skildre. Disse arbeidene går vanligvis inn som elementer i en ellers produktiv karriere med portretter og historiske scener m.m.m. Denne kunstneren har også gjort andre arbeider, og ikke spesialisert seg slik f.eks. marinemalerne gjerne gjorde, og trenger ikke kategorien som følgelig kan slettes inntil vi kan påvise minst 5 som bare drev med krigsskildringer på papir eller lerret. (Kanskje mulig, men jeg tviler sterkt.) Ellers enig i at «Kunsten å føre krig» er en kunstart for seg, med max 3 (POV) mulige artikler. Bjørn som tegner 10. nov 2010 kl. 12:23 (CET)

Enig.Ezzex 10. nov 2010 kl. 18:33 (CET)

Problemstillingen er nok finne en betegnelse som også er mer dekkende - den tilsvarende kategorien en:Category:War artists har tross alt 246 sider med underkategorier. Hvorvidt det har vært noen tilsvarende debatt på de engelske sidene vites ikke. En mer moderne variant som kan ha en del av de samme elementer er: en:Category:War photographers har 119 sider.Edorfbir 10. nov 2010 kl. 21:44 (CET)

Et forslag til annen benevenelse av kategorien: Kategori:Kunstnere som avbilder krig.Edorfbir 10. nov 2010 kl. 21:52 (CET)

«Kategori: krigsfotografer» kjøper jeg - og de er kunstnere gode nok. Andre tilfeller: Malere som lager krigsmotiver - men jeg synes ikke om den. Selv om «Sabinenes rov» har et krigslignende motiv, blir det fort feil å sette den etiketten på eksempelvis Peter Paul Rubens. Lignende innvendinger synes jeg gjelder eksempelvis Goya, som primært var hoffmaler i mesterklasse, men avsluttet karrieren med de grusomste allegorier. Jeg aner at engelskmennene lider av overkategoriseringskompleks. Kunstnere som avbilder/avbildet krig? Klarer noen å huske den når det evt dukker opp en aktuell kandidat, da? Kan vi ikke nøye oss med allerede eksisterende kategorier, kanskje bortsett fra krigsfotografene (som vanligvis også tok drivende gode bilder og billedserier mellom slagene).

Jeg ser at på engelsk finnes artikkelen en:Military art som mangler interwiki til norsk.

Jeg kan godt tenke meg å bidra til en artikkel om Militærvesen avbildet i kunst. Men at vi oppretter ord som ikke finnes («krigskunstner») på norsk, det reagerer jeg på. Jeg stemmer på at kategorien slettes, uten å fornærme vedkommende som opprettet kategorien. d For øvrig, kategorien en:Category:War art, med interwiki til tysk og tyrkisk, finnes. (Dette fant jeg ved å se på kategorien til Picasso-maleriet Guernica.) Denne kategorien burde vi kanskje ha, heller enn å sette hele Picassos kunstgjerning i en «krigskunstner»-bås? --Stekespatel 11. nov 2010 kl. 20:35 (CET)

STATUS: Debatten stilnet, ingen hadde sterke meninger, Stefano della Bella fikk selskap av 17 andre kunstnere i kategorien sin, og jeg fikk lagt til en forklarende linje på kategorisiden. Jeg regner med enighet om at det får bli slik det er; dette var jo ikke akkurat noen slettediskusjon heller. TorSch 21. nov 2010 kl. 11:05 (CET)

og fordi det ble oversett/fortrengt, eller jeg trodde min argumentasjon var forstått: Nå er kategorien fylt med blanda drops av tildels tvilsomt kaliber: Henry Moore har laget gjennomhullede figurer, men har det noe med krig å gjøre? von Mentzel laget riktignok et utall uniformerte portretter og illustrasjoner, men krigskunstner? Et par av de øvrige som jeg kjenner litt til er ikke kjent for slike verker i det hele tatt. Hvorfor utelate illustratørene til Snorre? (C. Krohg er vel den fremste i køen for å slippe, siden han er vel kjent for helt andre ting).

Forklaringen som står blir følgelig skjev, siden kategorien øyensynlig inneholder hummer og kanari. Jeg så/ser helst at dette blir ordnet på annen måte, MEN JEG SLO IKKE I BORDET FØR NÅ!!! Bjørn som tegner 21. nov 2010 kl. 12:39 (CET)

Det er jo sånn at britene (som har tradisjon for det meste!) også til enhver tid har en offisiell krigskunstner. SLik sett er kanskje kategorien mer aktuell i engelske WP enn her? Asav 25. nov 2010 kl. 00:17 (CET)

HMMMMM! Hvis noen (ikke meg) starter med artikkel om krigskunstner med det utgangspunktet og følger opp med offisielle britiske, så kan kanskje kategorien brukes likevel? Men vær noe kresen med hva som kategoriseres der - både tsarrussland og Preussen hadde vel noen som kan stappes inn i tillegg - men som før nevnt, de må spas ut med teskje - ikke med bulldozer. (;--§D) Bjørn som tegner 25. nov 2010 kl. 00:40 (CET)

Hvorfor ble forresten denne kommentaren slettet fra diskusjonen? Den inneholder minst to relevante synspunkter! TorSch 1. des 2010 kl. 08:42 (CET)

Fordi brukeren som kom med kommentaren viste seg å være en av mange sokkedukker for bruker:sju hav som er bannlyst fra Wikipedia. Mvh Finn Rindahl 1. des 2010 kl. 09:31 (CET)

Øystein Øysteinsson Møyla

Denne artikkelen har en merkelig skriftype. Kan noen med bedre datakunnskaper enn meg ta en titt? --Paalso 1. des 2010 kl. 15:52 (CET)

Fikset TommyG (d^b) 1. des 2010 kl. 17:01 (CET)

Elvis Presley-sanger

Ifølge Wikipedias retningslinjer er det sanger som har ligget på hitlistene som er notable og som fortjener artikler. Hva med EP- og LP-spor, slik som «Young and Beautiful» og «Fort Lauderdale Chamber of Commerce». I disse tilfellene var det jo EP- og LP-platene og ikke sangene som lå på hitlistene. Vil gjerne høre deres mening om dette. Mvh. Mbakkel2 28. november 2010 kl. 23:59 (CEST)

Hvor har du funnet at det er kun sanger som har vært på hitlistene som er notable ? KEN 29. nov 2010 kl. 00:19 (CET)

Hei KEN! I Relevanskriterier, kladd fra svensk Wikipedia står det at den må ha ligget på en nasjonal kvalifisert toppliste og/eller tilhøre standardreportoaret. Mvh. Mbakkel2 2. des 2010 kl. 12:20 (CET)

Mal:FlagIOCathlete

Prøvde å lage en mal til noen OL-artikler, for å unngå store omveier i oversettelsen fra engelsk og/eller svensk. Dessverre er jeg ikke flink nok på maler, så håper noen flinke der ute kan hjelpe meg i å oversette malen, samt få den til å funke. Malen finnes både på engelsk og svensk. Det er viktig at formen på malen blir nogenlunde likt som der, f.eks {{FlagIOCathlete|[[Andreas Torkildsen]]|NOR|2008|sommer}}. Noen som skjønner? --- Løken 30. nov 2010 kl. 02:36 (CET)

Ingen? --- Løken 2. des 2010 kl. 17:59 (CET)

Malen skal nå fungere. Det trengs imidlertid å opprette alle undersider for flagg og land. Se for eksempel Mal:FlagIOCathlete/flagg/NOR og Mal:Land/NOR eller kategorien Nasjonsmaler for OL.

• {{FlagIOCathlete|[[Andreas Thorkildsen]]|NOR}} gir  Andreas Thorkildsen (NOR)
• {{FlagIOCathlete|[[Andreas Thorkildsen]]|NOR|2008|Sommer}} gir  Andreas Thorkildsen (NOR)

– Cocu (d) 2. des 2010 kl. 19:01 (CET)

Herlig! Takk!! --- Løken 2. des 2010 kl. 22:22 (CET)

Erling Tambs

I tysk Wikipedia står det Colin-Archer-Riss. Riss betyr jo sprekk, men det passer ikke i dette tilfelleet. Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 2. des 2010 kl.12.23 (CEST)

Jeg tror du har oversatt korrekt, dvs at skuta ble bygd etter en plan/tegning/skisse av Colin Archer. (Umriss=skisse). Kaitil 2. des 2010 kl. 12:35 (CET)

Ellers er det en god del mer info (om kanskje ikke helt pålitelig) om båten her Finn Rindahl 2. des 2010 kl. 12:46 (CET)

Takk skal dere ha for opplysningene begge to. Fint med tipset om nettstedet. Mvh. Mbakkel2 2. des 2010 kl. 15:06 (CEST)

Heisann. Jeg ser dere henviser til hjemmesiden min og er usikre på hvorvidt det som står der er pålitelig eller ikke. Jeg kan i den forbindelse informere om at det er pålitelig. Jeg sitter også inne med mye informasjon om skuta som ikke er lagt ut og er det noe dere lurer på kan dere gjerne ta kontakt. Mvh Lena.

Hva er Oseanias høyeste fjell?

Spørsmålet Hva er Oseanias høyeste fjell omdirigerer til artikkelen Puncak Jaya, der vi kan lese at Puncak Jaya er 4.892 meter og Indonesias høyeste fjell og samtidig er Oseanias høyeste fjell med høyde 5030 meter.

Forundret over dette, sjekket jeg Wikipedia på engelsk, som kan fortelle meg at at At 4,884 metres (16,024 ft) above sea level, Puncak Jaya is the highest mountain in Indonesia, the highest on the island of New Guinea (which comprises the Indonesian Papua provinces plus Papua New Guinea) and the highest of Oceania.

Etter å ha sjekket enda flere versjoner, ser det ut til at tallet 4.884 meter har flest tilhengere, fulgt av 4.892 meter. Er denne divergensen viktig nok til å ta opp på interwiki-nivå? TorSch 2. des 2010 kl. 18:01 (CET)

Enwiki oppgir jo en rimelig kredibel kilde for høyden, [1], jeg ville holdt meg til denne. Finn Rindahl 2. des 2010 kl. 18:07 (CET)

Erling Tambs igjen!

Jeg må fortelle at Tambs var båtskipper. Ønsker dette oversatT: Tambs selbst betrat nicht ein einziges Mal Land, segelte Monate im Kreis oder wartete beigedreht auf Order. Det første er vel Tambs selv satte ikke foten en eneste gang på land, seilte i ring i månedsvis, men hva med resten? Hva med ordet gaffelgetakelt? Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 2. des 100. kl. 15:46 (CEST)

Han lå nok for anker og ventet på oppdrag. Kaitil 2. des 2010 kl. 16:00 (CET)

Hei Kaitil! Takk skal du ha. Mvh. Mbakkel2 2. des 2010 kl. 16:46 (CEST)

Bitte! Glemte gaffelgetakelt, og det må vel være gaffelrigg. Getakel betyr ihvertfall rigg. Jeg er ikke helt inne i dette, men mener at Colin Archer-skøytene er gaffelrigget. Kaitil 2. des 2010 kl. 17:15 (CET)

Tror «gaffelrigg» er «Gaffeltakelung», mens «gaffelgetakelt» er «gaffelrigget», et skip med gaffelrigg er gaffelrigget. Mvh Finn Rindahl 2. des 2010 kl. 18:13 (CET)

Meine Damen und Herren: gucken Sie bitte hier. På norsk: Legge bi. KjellG 2. des 2010 kl. 23:37 (CET)

In Kreis segeln kann eine art Beidrehen sein, aber darauf bin ich nict ganz sicher. Man macht nicht leichtherzig sollchen Manövern in offenen See, sonst man dabei auch Meeresströmungen berechnen muß um einem richtiger und Risikofreien Position behalten soll. Gaffelrigget virker riktig, ut fra hva som finnes nær mitt bosted av C.A.-skøyte. Men man kan bare med stor møye få lagt bi over lengre tid på et verdenshav, det ligger i vind og strøms natur, så seile i sirkler i påvente av ordre synes rimelig, hvis ankergrunn ikke var oppnåelig pga dybde. Bjørn som tegner 3. des 2010 kl. 00:20 (CET)

Det er ingen kontrovers her. "Han seilte i sirkel eller la bi mens han ventet på ordre". "i sirkel" her betyr vel dels bokstavelig og dels "hit og dit, opp og ned, frem og tilbake" mens han ventet på nye ordre. Å legge bi innebærer ikke å kunne ligge stille på havet på samme flekken, men å ligge med så liten avdrift som vær, vind, seilføring etc gjør det mulig. Å legge bi på åpne havet kan jeg ikke se er noe stort problem, men i trange farvann kan det fort bli farlig idet en trenger noe tid for å oppnå styrefart igjen. KjellG 3. des 2010 kl. 02:44 (CET)

Vielen Dank! Mvh. Mbakkel2 3. des 2010 kl. 15:53 (CET)

GLAMwiki har startet i Paris

Erik Möller på GLAMwiki-konferansen i Paris.

Foto: Nina Aldin Thune

Det er et seminar i Paris om samarbeid mellom GLAM-institusjoner (omtrent det vi kaller ABM-institusjoner, men med tillegg av gallerier) og Wikimedia Foundations prosjekter. Dette er en oppfølger av et tidligere seminar i England for ti dager siden. — Jeblad 3. des 2010 kl. 10:28 (CET)

BibSys emneportal

BibSys sin emneportal stenger ved årsskiftet, men materialet er gjort tilgjengelig for Wikipedia med noen unntak. En større xml-fil med dataene er gjort tilgjengelig, Den har 5061 oppføringer og håpet er at den kan danne grunnlag for oppføringer hos oss. Dels kan den brukes for å sette på eksterne lenker i artikler som omtaler de enkelte emnene, dels er det tilstrekkelig materiale til å skape stubber om nettstedene. Det vil ta noe tid å tilpasse stoffet, og det vil også bli lagt inn i blokker så vi kan fange opp feil og mangler. Oppføringer i emneportalen er et redaksjonelt arbeid slik at oppføringer gjennomgående er av høy kvalitet selv om tekstene er korte. For et eksempel se Bruker:Jeblad/Den Norske Emballasjeforening. — Jeblad 3. des 2010 kl. 16:56 (CET)

Litteratur fra middelalderen 2: olifant og olifant (homonymer)

Da jeg oversatte fra engelsk en artikkel om sverdet "Durendal", måtte jeg slå opp ordet "oliphant". Jeg fant ut at en olifant er et horn av elfenben som ble brukt i middelalderen; sagnhelten Roland eide ikke bare sverdet Durendal, men også en olifant, d.v.s. et horn som han kunne bruke til å blåse signaler til Karl den store under slaget ved Roncevaux. Så jeg tenkte at jeg kunne lage en artikkel på emnet "olifant" på norsk wikipedia, basert på den engelske artikkelen [[2]]. Imidlertid finnes på norsk wikipedia allerede en artikkel om Tolkiens fabeldyr olifanten: [[3]].

Jeg har ikke helt klart å finne ut hvordan jeg skal skille de to olifant-artiklene - kan "noen" være så snill å gå mitt forsøk etter i sømmene? Følgende to sider finnes nå - jeg har opprettet begge:

• Olifant (Tolkien)[[4]]
• Olifant (blåseinstrument)[[5]]

Men søk på olifant resulterer i denne "gamle" siden: [[6]] - og DET blir jo FEIL! HJELP - vær så snill? Annelingua 3. des 2010 kl. 17:02 (CET)

Har nå endret Olifant til å være en pekerside. Laaknor 3. des 2010 kl. 17:21 (CET)

Aha - var det PEKERSIDE jeg skulle ha lett etter i bruksanvisningen. Tusen takk for at du rettet OG forklarte hva som skulle til!Annelingua 3. des 2010 kl. 18:32 (CET)

Litteratur fra middelalderen: norske betegnelser?

Jeg har i dag redigert og opprettet nye artikler relatert til kategorien "Litteratur fra middelalderen" - for det meste med utgangspunkt i Rolandskvadet, Holger Danske, sverdene Curtana, Joyeuse og Durendal. Jeg har sjekket opplysninger mot dansk og engelsk wikipedia. I denne sammenhengen har jeg flere ganger støtt på et kvad kalt en:The Matter of France; nå nettopp oppdaget jeg at det dessuten eksisterer et "Matter of Britain" og et "Matter of Rome". I norske wikipedia-artikler har jeg støtt på betegnelsene "Franske saker" (jeg finner dessverre ikke tilbake til den artikkelen der jeg så dette begrepet brukt på norsk) og "Franske emner" her - jeg brukte selv "franske saker" i artikkelen om sverdet Durendal, under tvil.

I den norske wikipedia-artikkelen om Chanson_de_geste fant jeg sågar oversettelsene "det franske/britiske/romerske materiale" - SITAT:

Det tradisjonelle innholdet i chansons de geste har blitt kjent som «det fransk materiale» («Matter of France») for å skille dem fra romanser som er opptatt av «det britiske materiale» («Matter of Britain»), det er kong Arthur og hans riddere, og fra «det såkalte romerske materiale» («Matter of Rome»), som dekket den trojanske krigen, erobringene til Aleksander den store, livet til Julius Cæsar, og noen av hans keiserlige etterkommere som ble gitt middelaldersk behandling som eksempler på høviskhet.

Dette MÅ da være misforstått/feil???

Kan noen hjelpe med en GOD oversettelse av kvadene "The Matter of France", "The Matter of Britain" og "The Matter of Rome"??? "Franske emner" høres for meg i alle fall noe bedre ut enn "franske saker" - men etter også å ha sjekket mot fransk wikipedias artikkel fr:Matiere de France, lurer jeg på hva wikipedia-kollektivet synes om FØLGENDE FORSLAG - FRA MEG:

• Frankerrikets historie (= The Matter of France)
• Britannias historie (= The Matter of Britannia - som handler om både de britiske øyer OG Bretagne)
• Romerrikets historie (= The Matter of Rome)

??? Annelingua 3. des 2010 kl. 18:27 (CET)

Hei, Anne. Såvidt jeg kan se har Finn Bjørklid opprettet Britiske emner og foreslått titlene Franske emner og Romerske emner på de to andre artiklene. Jeg er ikke sikker på om han har noen norsk faglitteratur til støtte for navnevalgene eller om det er nybrottsarbeid. Jeg vil uansett tro at hans forslag er bedre enn «Britannias historie», «Frankerrikets historie» osv. Dette er jo ikke en fremstilling om Frankerrikets historie; men er tekster med handling fra Frankerrikets historie.

Og en ting til; såvidt jeg kan se av en:Matter of France så er det ikke snakk om ett enkelt kvad, men om en emnekrets av litterære tekster med de samme hovedpersonene, og med et delvis uspesifisert omfang. Mvh MHaugen 4. des 2010 kl. 19:54 (CET)

Nye brukere

Hei. Jeg lurte på hvor man kan se alle nye redigeringer og brukere på Wikipedia?

Wiki1643 4. des 2010 kl. 14:29 (CET)

Du kan se igjennom sidene på Spesial:Spesialsider, men her er noe du spurte om:

• Alle nye redigeringer finner du på Spesial:Siste endringer
• Alle nye artikler finner du på Spesial:Nye sider
• Alle brukere som er opprettet (med den nyeste først) finner du på denne loggen

Stigmj 4. des 2010 kl. 14:38 (CET)

Tusen takk! Jeg brukte brukerloggen til å sende velkomstmelding til nye brukere.

Jeg hadde på forhånd laget en mal igår (Mal:Nye Brukere). Hvis du vil bruke den, kan du se på siden

eller her er koden: {{Nye Brukere|~~~~}}. Du trenger ikke å signere i bunnen av

siden, for det gjør malen automatisk. Det tok en del tid å lage den!

Wiki1643 4. des 2010 kl. 15:01 (CET)

Etter det jeg kan se, er den malen den samme som malen som heter «velkommen2». Harald Haugland 4. des 2010 kl. 19:04 (CET)

Ikke helt, dette er en annen versjon. Uansett, så er dette jo en liten forbedring av

Wikipedia! Jeg har laget en god del maler, jeg har tenkt til å opprette en liste over mine

prosjekter. Malene finner du foreløpig her (JEG HAR LAGET MINE FØRSTE MALER!).

Wiki1643 4. des 2010 kl. 19:38 (CET)

Liten milepæl

Ikke noe bløtkakejubileum, men i går kveld passerte Wikipedia på norsk 8 millioner redigeringer. Det var Bruker:Reinhardheydt som gjorde en oppdatering på Norske værrekorder : [7] - TorSch 4. des 2010 kl. 18:35 (CET)

Personlig tar jeg det mer som et chips, dipp og cola jubileum. Rent bortsett fra det runde tallet så var vel ikke redigeringen akkurat noe for historiebøkene. Reinhard Heydt 4. des 2010 kl. 20:46 (CET)

Redigeringshistorikk

Hei igjen.... Jeg lurte på om det er en redigeringshistorikk hvor man kan søke med ord? Jeg har vært borti en før, men jeg husker ikke hva den het (og så var den ganske dårlig). Den må også kunne søke etter avsnittsnavn.

Bruker:Wiki1643 _d|b|@ 4. des 2010 kl. 20:21 (CET)

Såvidt jeg vet finnes det ingen spesialside i programvaren, kanskje det finnes noe på Toolserver. Vi kan få til en tilleggsfunksjon som leter i historikken til en artikkel, men den vil nok bli ganske langsom. Ellers er det en ekstern tjeneste WikiBlame som kan brukes i noen tilfeller. — Jeblad 5. des 2010 kl. 06:13 (CET)

Forsøket vi hadde med direct marketing sist vinter

Ikke helt ferskt lengre, men Ernö fikk diplom under Gullblyanten (vinnere) for idéen til DM-kampanje vi hadde sist vinter.[8][9] Det er kreditert samarbeid med Wikimedia Norge, men det riktige er vel å si det var Ernö sammen med nettsamfunnet. Det er en kort notis i Kampanje fra 18. oktober i år.[10] — Jeblad 5. des 2010 kl. 07:32 (CET)

Ernö? Gullblyant? DM-kampanje? Sorry, men jeg skjønner ingenting. Jon Harald Søby 5. des 2010 kl. 07:36 (CET)

Se kampanjen her: [11] og klikk på «bildet» til høyre. GAD 5. des 2010 kl. 09:01 (CET)

Ah, nå husker jeg det ja. Så artig at de har fått pris for det, det var et bra initativ. Sånne ting kunne vi godt hatt mer av. Jon Harald Søby 5. des 2010 kl. 21:25 (CET)

TV-deltakelser

Det dukker stadig opp nye avsnitt om at den og den har vært sett på TV i sammenheng med de og de programmene. Oftest er det folk som er kjent nok fra før - men er slike opplistinger noe som er ønskelig? Jeg har ikke noe for eller mot, annet enn at det av og til virker litt overdådig, siden mye er nevnt lengre oppe i artikkelen. Bjørn som tegner 5. des 2010 kl. 15:24 (CET)

Jeg synes i utgangspunktet at opplysninger om at «gjest hos Skavlan 2008; gjest i Senkveld 2009, osv» ikke hører hjemme i leksikonet. Den seksjonen med «as herself» som i også finner i IMdB.coms lister over hva skuespillere har medvirket i, virker IMHO litt like leksikalt, og heller litt sånn nerdete «samle-alle-opplysninger-om-vedkommende»-aktig. MHaugen 5. des 2010 kl. 16:08 (CET)

Det er totalt meningsløs informasjon all den tid dette stort sett er folk som lever av å være i rampelyset. Og hvorfor skal man bare begrense seg til TV? Hva med radio? Aviser? Ukeblader? På nettet? Kort sagt hører ikke dette hjemme i et leksikon. Jeg tilbakestiller slike bolker når jeg ser dem. 3s 5. des 2010 kl. 20:26 (CET)

Støttes. Det kan være greit å nevne i artikkelen dersom personen har deltatt i en realityserie over flere episoder el.l., men listing av enkeltopptredener i slike eller hint er et detaljnivå som ikke hører hjemme i et leksikon. - 4ing 5. des 2010 kl. 22:39 (CET)

Interwiki

Se på Hjelp:Interwiki. Jeg forstår ikke dette avsnittet:
«Informasjon: Det er ikke påvist IW-lenker til andre språk
Forholdet som utløste advarselen er løst»

For det første, så ser jeg at det mangler et punktum. Men, «Forholdet som utløste advarselen er løst» forstår jeg ikke noe av. Kan noen hjelpe meg?

Bruker:Wiki1643 _d|b|@ 5. des 2010 kl. 16:13 (CET)

Det var et godt spørsmål. Det er Jeblad som har oppretta sida, du kan prøve å spørre ham. Jon Harald Søby 5. des 2010 kl. 21:22 (CET)

Oki! Bruker:Wiki1643 _d|b|@ 5. des 2010 kl. 21:29 (CET)

Tilhører et hjelpesystem som er tatt ned for vedlikehold og tilpassing til den nye jQuery-baserte editoren. — Jeblad 6. des 2010 kl. 05:20 (CET)

Disse sidene bør ikke ligge i dette navnerommet dersom de er ikke er ferdige. Forvirrende hjelpesider er ikke bra. Finn Rindahl 6. des 2010 kl. 14:59 (CET)

Enig! Bruker:Wiki1643 _d|b|@ 6. des 2010 kl. 20:10 (CET)

Sidene har ligget i dette navnerommet i lang tid og er ferdige, sidene er ikke lenket til og kun aksesserbart via kode for de aktuelle tilleggsfunksjonene. Muligens kan de flyttes til MediaWiki-rommet om det er et stort problem at enkelte brukere ramler over dem, men de er hjelpesider og de hører derfor hjemme i dette navnerommet. Flyttes de til Mediawiki-rommet så blir de utilgjengelig for ordinær oppdatering. — Jeblad 6. des 2010 kl. 23:38 (CET)

De ligger jo lett tilgjengelig nå, hvilket hjelpesider bør gjøre - men er det ikke mulig å gjøre noe med (les:skjule) den lite informative delen «informasjon»? Finn Rindahl 7. des 2010 kl. 16:42 (CET)

Jeg ser ikke helt problemet med at sidene ligger der de gjør, men er det et problem så er det enklere å flytte de til Mediawiki-rommet for der indekseres de ikke. Samtidig er de implisitt beskyttet noe som kan være en fordel, selv om den nok er mer kosmetisk enn reell. — Jeblad 7. des 2010 kl. 17:05 (CET)

Bradley Manning

Jeg har lyst å forsøke meg på en artikkel om Bradley Manning. Er han kjent nok, eller bør jeg droppe ideen? Også lurte jeg på om dere har en liste over de aller aller mest ønskede artikler som ikke er blitt skrevet ennå. --Mitt vene Valdres 7. des 2010 kl. 17:16 (CET)

Bradley Manning virker å være kjent nok. Se f.eks. en:Bradley Manning. For ønskede artikler, se Wikipedia:Ønskelisten. - Soulkeeper 7. des 2010 kl. 17:18 (CET)

Kodekluss

Kan noen se på Hans Thomissøn? I innledningen der skal det lenkes til et navn, men det blir ikke lenke. Koden kommer i stedet fram i teksten... Hvorfor? Og mer viktig for meg: Hvordan får man det riktig? Mvh 3s 8. des 2010 kl. 21:08 (CET)

Der var et linjeskift i lenken som gjorde at den ikke kom frem. – Cocu (d) 8. des 2010 kl. 21:16 (CET)

Var det??? Det var det ikke på min skjerm... Men men. Takk for hjelpen! :) Mvh 3s 8. des 2010 kl. 21:50 (CET)

Liste over musikkalbum fra Bergen/Oslo/etc.

Er det en idé og i det hele tatt passende for wikipedia - å lage omfattende diskografier med musikkutgivelser fra forskjellige byer/fylker/kommuner osv? En slags diskografi for hvert sted? Tonyab 3. des 2010 kl. 16:51 (CET)

Jeg tror egentlig ikke det er en så god ide. For det første blir det veldig vanskelig å avgrense listene (å bestemme hvilke utgivelser som kvalifiserer til å bli med eller ikke), og for det andre kan du jo forestille deg hvor lang en liste over musikkutgivelser fra London ville bli. - Soulkeeper 10. des 2010 kl. 15:38 (CET)

Hva skulle man så kategorisere etter, stedet hvor hovedkontoret til plateselskapet, eller hvor bandet holder til, og hva med band som har medlemmer fra flere byer? Og hva er formålet ? Nei, jeg ser ingen hensikt i dette. KEN 10. des 2010 kl. 16:53 (CET)

Jeg bare kikket i en bok om bergensrocken her om dagen og la merke til at de hadde en diskografi med albumutgivelser fra band som har opphav i Bergen. Hensikten ville vært å skape en slags oversikt over hva slags musikk som er å finne på ulike stedet. Men det er nok ikke gjennomførbart Tonyab 10. des 2010 kl. 23:47 (CET)

Mal:Ureg-velkommen

Hei. Dere burde lese litt på Ureg-velkommen malen. På punktene der, står det at man ikke får verken en brukerside eller en diskusjonsside når man ikke er innlogget bruker. Dette er jo feil! Man får jo både diskusjonsside og brukerside! Hvis ikke dette hadde vært mulig, hadde vi jo ikke fått bruk for Ureg-velkommen malen! Bruker:Wiki1643 _d|b|@ 5. des 2010 kl. 11:07 (CET)

«Din egen brukerside», står det. En uregistrert brukerside/diskusjonsside er knyttet til en IP-adresse, ikke en brukerkonto. Mvh Ooo86 5. des 2010 kl. 11:24 (CET)

Ja, men med IP-adresse, vil du jo allikavel få en brukerside. Den er jo på en måte egen.

Bruker:Wiki1643 _d|b|@ 5. des 2010 kl. 15:52 (CET)

Nei, den er ikke det. IP-adresser er ikke personlige. Flere personer kan dele en og samme IP-adresse, og flere IP-adresser kan brukes av en og samme person. Mange Internett-abonnementer har dynamisk IP-adresse som skifter med ujevne mellomrom. Selv om man har et abonnement med statisk IP-adresse vil man skifte IP-adresse hver gang man bytter leverandør eller flytter til et annet sted. - Soulkeeper 9. des 2010 kl. 18:41 (CET)

Hvis jeg bruker IP-adressen fra PC'en min på jobb, så deler jeg den med 5.000 andre... Bjoertvedt 10. des 2010 kl. 00:54 (CET)

Mere kommunekonkurranse

Prosjektet med Gulen-konkurransen var egentlig en liten bit av et større prosjekt, og i neste omgang er ønsket å dels fortsette på dekning av Hafs-kommunene (Askvoll, Fjaler, Gulen, Hyllestad og Solund) eventuelt andre kommuner i Sogn, og dels teste hva som skjer om vi kjører konkurransen samtidig med en eller flere andre kommuner. Fordi Wikimedia Norge trenger en periode til sin konkurranse og vi trenger litt tid til å forberede nye kommunekonkurranser så tar vi et avbrekk til nyåret. I mellomtiden så kan vi jo bruke tiden på å diskutere hvilken andre områder som er aktuelle å ta samtidig, – eller er det ikke aktuelt å kjøre samtidige konkurranser. Vi trenger også å vite hva vi skal fokusere på av konkurranseregler, og vi trenger også å vite hva som skjer om vi automatiserer mer av konkurransebedømmingen.
Et utkast på en gjennomgang av Gulen-konkurransen finnes på Editors competition about Gulen municipality. (Fingertrøbbel, hadde ikke blitt åpnet for generell tilgang.) Hvis noen ønsker å være med på å skrive denne gjennomgangen så er dette et Google Doc, så vi kan åpne for flere. Ikke minst «Conclusion» er svak, og det burde vært bedre beskrivelse av hvilken verktøy vi ønsker oss i fremtiden. Merk at min engelsk er elendig, så om noen har lyst til å forbedre språket så er ikke minst det en kjempejobb! — Jeblad 5. des 2010 kl. 23:30 (CET)

Helt enig i at vi ikke bør kjøre samtidige konkurranser med WMNO. Det ser ut til at WMNO har et godt opplegg rundt den neste måneden hvis vi får overført deres konkurranseside hit (nå er jeg ikke helt nøytral, da jeg også er medlem av WMNO …). nsaa (disk) 6. des 2010 kl. 19:03 (CET)

Vi må uansett ha en del tid før vi klarer å få til flere konkurranser. — Jeblad 6. des 2010 kl. 23:32 (CET)

Utfordringen med Gulen-konkurransen var at mange etterhevrt gikk tom for tema, og begynte å skrive om "Gulen kjosk på hjørnet". Hvis vi slo sammen flere kommuner i én konkurranse, tror jeg flere kunne skrevet notable artikler lenger. Jeg tror vi kan klare inntil 5 kommuner i f.eks en toukers-konkurranse. Bjoertvedt 7. des 2010 kl. 00:53 (CET)

Rullering av flere overlappende konkurranser er nok veien å gå for å gi flest mulig en sjanse til å bidra der de har lokalkunnskaper. Hvor mange og over hvor lang tid er noe av det som må avklares. Kanskje kan en konkurranse gå over en måned, mens vi ruller inn en ny hver uke slik at fire-fem går samtidig. — Jeblad 7. des 2010 kl. 08:59 (CET)

Jeg har hatt et møte med en fra Moss by i dag og han virket svært interessert i mulighet for å få utvidet artikler om kommunen ved workshop og konkurranser. Jeg viste til konkurransen med Gulen kommune og at vi også har kjørt workshop med RORG-samarbeidet og Klima- og forurensningsdirektoratet, videre viste jeg til Helsebibliotekets engasjement med Wikipedia.

Tror det er gode muligheter for å få til noe med Moss over nyttår og han var åpen for at det da både blir mobilisering rundt det fra kommuneledelsen på kommunens nettsider, lokale media og at de kan stille lokale for workshop. Med et slikt oppsett så bør vi både kunne få en bra konkurranse, få flere/bedre artikler og få flere lokale bidragsytere. Jeg tror det er et godt tidspunkt nå for å ta kontakt med kommuner og fylkeskommuner, så det er fint om flere også forsøker dette. Ulf Larsen 8. des 2010 kl. 21:27 (CET)

Det er selvsagt en viss fare for at man konkurrerer seg i hjel, dvs at folk går lei. Men jeg synes rullerende kommunekonkurranser er en god ide. Kanskje vi kan få etablert det som en slags rullerende institusjon, på siden av Ukens konkurranse, med en kontinuerlig strøm av kommuner som man hele tiden kan bidra på. Det med lokalkunnskap er jo veldig tilfeldig og spredt, mange har av ulike grunner lokal kunnskap om små kommuner hvor de har bodd en gang eller har hytte. Derfor bør det bytte ofte. Man kunne f.eks si at småkommuner som Gulen og Solund står i bare en uke, mens store kommuner som Moss står i to uker eller mer. Så kan man hele tiden invitere inn kommuner til å promotere "sin" konkurranse etterhvert som de ser at andre kommuner bidrar på den måten. Det med å få til en slags konkurransestemning også mellom kommunene hadde vært gunstig, de har tross alt mye ressusrer ift å mobilisere egne borgere. EN slags stafett eller "leidang" altså. Hvis vi har en håndfull erfaringskommuner, kan vi kanskje lansere det for Kommunal Rapport. Bjoertvedt 10. des 2010 kl. 00:51 (CET)

Vi vurderte det slik at turistkommuner var de viktigste, men jeg tror ikke det er noe stort problem om vi også kjører konkurranser om andre typer kommuner. Et hovedpoeng for oss var å få til en dialog med Visit Norway om et spesifikt markedssegment hvor vi mente at vi hadde noe å tilby. Deretter kom Sognefjorden opp som et aktuelt område og deretter Hafsområdet og Gulen kommune.

Konkurransene fungerer best i kommuner med relativt mange severdigheter og andre omtalbare forhold i forhold til innbyggere. Sagt på en annen måte, når antallet mulige skribenter faller og mengden viktige objekter og omtale øker så trenger vi en ekstra mekanisme for å utløse aktivitet. Det betyr ikke at større bykommuner er vil passe inn, men konkurransene vil kanskje ikke gi det resultatet som forventes.

Flaskehalsen er antall skribenter hos oss, ikke antall innbyggere i kommunen, men antall innbyggere i kommunen påvirker hvor mange vi har som kjenner til kommunen. Fordi vi har en flaskehals så vil det ikke produseres et særlig mye større antall artikler i en bykommune, samtidig kan en ikke øke størrelsen på incitamentet. Pengesekken begrenses av skattereglene og administrasjonen eksploderer om vi bryter grensen på NOK 10 000.

Det kan kanskje være mulig å bryte opp en konkurranse om en bykommune i flere isolerte konkurranser. Da må vi i tilfelle vurdere hvordan det skal settes opp for å unngå problemer med skatteregler. Ved å formulere konkurransene riktig unngår vi mye administrasjon.

Det er viktig å la de som har kunnskap om et lokalområde få mer virketid, det betyr at vi må gi de mere tid på hver kommune og at konkurranser om nærliggende kommuner ikke går samtidig. Samtidig må vi kunne engasjere flere, men alle kjenner ikke til de samme lokalområdene og dette kan bety av vi bør ha konkurranser om flere områder samtidig. Mitt forslag er å la flere konkurranser løpe samtidig i forskjellige deler av landet, slik at flest mulig kan delta. Konkurransene kan godt ha litt forskjellig løpetid utfra hvor mye som finnes å omtale, men bør holdes innenfor rimelige tidsrammer.

Mitt forslag er dermed at vi fortsetter med Hafsområdet (Askvoll, Fjaler, Gulen, Hyllestad og Solund) og to uker per kommune. Jeg vil ikke anbefale lengre tid nå for vi trenger å få progresjon i prosjektet. En konkurranse i Moss kan gå samtidig i deler av tiden, for eksempel over fire uker. Hafsområdet er et typisk område for sommerturisme, så kanskje bør vi også se på et område for vinterturisme for å få litt balanse. Da har vi tilstrekkelig grunnlag til å si noe kvalitativt om hvordan dette fungerer i februar-mars, selv om vi kan fortsette dialogen med Visit Norway før den tid. — Jeblad 10. des 2010 kl. 04:43 (CET) (Innlegget ble igrunnen alt for langt!)

Jeg har hatt kontakt med Moss og de er interessert, det er opp til oss om vi ønsker å ha en konkurranse med de. Dersom premisset er at det skal kjøres flere konkurranser parallelt så vil jeg tro det er lite interessant - om så skal skje så må det være som et ledd i en kommunekonkurranse for regioen, dvs Østfold eller tilsvarende. Konkurranser hvor en dekker et større område, Hordaland, Fjordane, Follo osv er ok - da det er en kobling, men å ha f.eks kommunekonkurranse om Nesna og Nannestad samtidig blir feil.

Dersom det er ønskelig å gå videre med dette så vil en del av konseptet være at kommunen bidrar med å gjøre det kjent via sitt nettsted og ved at vi tilbyr workshop - det er altså mulighet for at et slikt opplegg gir en netto tilgang på bidragsytere til Wikipedia. Når det gjelder premier så oppfatter jeg at premietaket på 10 tusen kroner er pr person - dvs at f.eks Moss kan gi 100 tusen i premie som da kan fordeles på 10 personer, uten å utløse skatt. For å være på den sikre siden så skal jeg avklare det med en skattejurist og jeg melder tilbake når jeg har fått svaret.

Konkurranser bidrar til å fokusere vår oppmerksomhet på et felt - å spre dette fokuset ved å kjøre parallelle konkurranser har jeg ingen tro på og jeg har følgelig ingen interesse av å bidra til det. Avslutningsvis vil jeg si at om det er interesse for en slik konkurranse på nyåret så kan jeg følge opp saken og jeg kan sammen med Moss organisere workshop. Ulf Larsen 10. des 2010 kl. 12:44 (CET)

Det er flere grunner til at det er et ønske om å kjøre konkurranser samtidig, men viktigst er at det gir flere mulighet til å bidra på et felt hvor de har kunnskaper. Konkurransen er ikke mellom kommuner, de er mellom skribenter som skriver om en og samme kommune.

Beløpsgrensen på NOK 10 000 var knyttet til hver enkelt konkurranse såvidt jeg husker, men når jeg sjekker kilden nå så sier den noe annet. Det kan være at jeg leste feil eller at kilden var uklar. Det kan se ut som om dette avsnittet gjelder enkeltstående premier som er delt på flere skatteytere.[12] Avsnittet er nytt fra jeg skrev teksten første gang, teksten på Wikipedia:Premierte konkurranser er en kopi av en eldre tekst. Tidligere var det kun utbetaling til enkeltperson som måtte være innenfor beløpsgrensen.

Hvis det er riktig at det kun er en begrensing per deltaker så er det en fordel for oss, men det er uansett mulig å sette opp 10 forskjellige konkurranser om en kommune, hvor hver av dem er innenfor beløpsgrensen. Antakelig bør vi be om en forhåndsuttalelse fra likningsmyndighetene på at våre tolkinger av beløpsgrenser er akseptable.

For tilfeldige inntekter (bounties) er beløpsgrensen derimot knyttet til hvem som utbetaler beløpet. Tidligere var beløpsgrensen for slikt satt til NOK 1000, men etter hva enkelte sier er den økt til NOK 2000. Merk at dette er utbetalinger utenfor arbeidsforhold og med enkelte føringer. Antakelig må det settes opp noen slike for å få gjort en del oppgaver i tilknytning til konkurransene. — Jeblad 10. des 2010 kl. 14:14 (CET)

Hjelp, vi er russ!

En filmomtale ble lagt inn, slettet, og lagt inn igjen. Artikkelen er nærmest ordrett gjengivelse av filmens vaskeseddel, slik vi ser den her på Facebook, her fra Stavangerkinoene eller her fra Trondheimskinoene. Kanskje foreligger tillatelse til gjenbruk av teksten på Wikipedia, jeg vet ikke, derfor slettenominerer jeg ikke med henvisning til brudd på opphavsretten. Hvem kan finne ut om tillatelse finnes? TorSch 9. des 2010 kl. 15:40 (CET)

Slettet, promotering. WP er ikke et reklamemedium. KEN 9. des 2010 kl. 16:08 (CET)

Da bør man også gå igjennom alle bidrag fra Duchbagg (diskusjon · bidrag), alt ser ut til å være relatert til denne filmen. Mvh. --Kjetil_r 9. des 2010 kl. 16:34 (CET)

Det er blitt gjort. Takk for tipset. KEN 9. des 2010 kl. 17:41 (CET)

Sletting med henvisning til at noen oppfatter noe som promotering er ikke en politikk vi bør rote oss inn i, det vil utløse masse problemer. Slett på bakgrunn av opphavsrettsbrudd, men sjekk om vedkommende har rett til å bruke stoffet. Det ville ikke være første gang at åpent materiale fra en pressekontakt blir slettet under henvisning til opphavsrettsbrudd. — Jeblad 10. des 2010 kl. 03:50 (CET)

De fleste vaskesedler jeg har sett, er promopreget (standardforklart som reklame, eller manglende bjektivt skrevet), og i hvertfall svært lite leksikale. Om de blir slettet på det grunnlag, eller lexifisert av noen som gider synes jeg kan komme ut på ett. Sure reklameleverandører og andre subjektivister lager nok «bråk», men det bør vi kunne leve med. Bjørn som tegner 10. des 2010 kl. 12:06 (CET)

Se /* Pågående vandalisme */ Ryktespredning om Ellen Ugland også på en:Wiki

Slår liten alarm her, synes at drapsanklager basert på ryktespredning ikke går an! TorSch 11. des 2010 kl. 11:20 (CET)

Enig - WP er ikke dagsavis med løssalgsbehov. Bjørn som tegner 11. des 2010 kl. 11:27 (CET)

Vel, jeg har forsøkt å begrense sladderen, men kom ikke langt. Vil en administrator med alle rettigheter ta affære på en:Wiki, eller er det slik at det som blir slettet her kan beholdes der, fordi det ikke lenger er vårt bord? TorSch 11. des 2010 kl. 12:24 (CET)

Dødsfall

Hei. Jeg har et spørsmål som jeg ikke har fått svar på. Se Diskusjon:Clas_Ohlson_(1895-1979)

Mvh Bruker:Wiki1643 ^d|b|@ 11. des 2010 kl. 18:37 (CET)

Ser mer ut som en oppfordring enn et spørsmål for meg. KEN 11. des 2010 kl. 18:49 (CET)

Flyttehjelp

God søndag alle sammen. Jeg trenger å få slettet omdirigeringssiden Emanuele Filiberto av Savoia da artikkelen Emanuele Filiberto av Savoie er tenkt flyttet dit. Videre bør Kategori:Huset Savoie flyttes til Kategori:Huset Savoia. Noen som kan hjelpe? Vennlig hilsen, Ordensherre 12. des 2010 kl. 13:59 (CET)

Artikkelen er flyttet, men stedet heter Savoie, hvorfor denne flyttingen ? Kategorier kan ikke flyttes, det må opprettes ny, og den gamle slettes. KEN 12. des 2010 kl. 14:45 (CET)

Takk for flytting. Kort fortalt er Savoie det franske navnet på området i grenselandet mellom dagens Frankrike og Italia, mens fyrstehuset først og fremst er forbundet med italiensk historie og i Italia heter området Savoia. Jeg synes det var rart at et italiensk fyrstehus var utstyrt med et fransk navn. Andre alternativer ville være Savoyen (tysk, eldre norsk) (eller Savoy, engelsk, også populært). Jeg tok dette opp på Diskusjon:Huset Savoia og det kom ingen innvendinger, så derfor flyttet jeg. Vennlig hilsen, Ordensherre 12. des 2010 kl. 15:01 (CET)

Nå er artiklene som før lå i Kategori:Huset Savoie flyttet til Kategori:Huset Savoia. Den gamle kategorien kan eventuelt slettes. Vennlig hilsen, Ordensherre 12. des 2010 kl. 15:27 (CET)

Financial Times' liste over verdens 50 mest inflytelsesrike kvinner

Avisen «Financial Times» har laget en liste over verdens 50 mest inflytelsesrike kvinner. Man kan alltids diskutere hvem som bør være med og ikke med på en sånn liste, men det er ingen tvil om at alle på listen er notable. Imidlertid er det flere av dem som ikke har artikkel hos oss. De vi mangler er:

Forretningsliv:

• Sherron Watkins
• Meg Whitman
• Hu Xiaolian

Kunst:

• Louise Bourgeois
• Marlene Dumas
• Tracey Emin
• Annette de la Renta
• Marian Goodman

Vitenskap:

• Jocelyn Bell Burnell
• Jane Goodall
• Susan Greenfield

Teknologi:

• Carol Bartz
• Marissa Mayer
• Sheryl Sandberg
• Padmasree Warrior

Litteratur:

• Michiko Kakutani
• Hilary Mantel
• Gail Rebuck

Mote:

• Phoebe Philo
• Anna Wintour

M.v.h. Vidarfe 12. des 2010 kl. 15:18 (CET)

Ukategorisert

At artiklene er kategorisert er en viktig forutsetning for at de skal kunne oppdages og evt. forbedres. Hvis en ny artikkel opprettes og det klistres på f.eks {{stubb}} eller {{opprydning}} blir det nesten umulig å finne dem via kategorisystemet. Er det mulig å lage/få en oversikt over slike ukategoriserte artikler (som verken havner i Kategori:Ukategorisert eller Spesial:Ukategoriserte sider)? Avilena 12. des 2010 kl. 16:49 (CET)

Meget interessant tanke. Kunne vi fått en Spesial:Artikler i kun skjulte kategorier? Hadde kun trengt å lete gjennom kategoritreet fra Kategori:Skjulte kategorier ... overkommelig for en relativt hyppig kjørende bot? :) — the Sidhekin (d) 12. des 2010 kl. 17:06 (CET)

Eg e fydde på Straen eg

Kan noen kommentere denne Mvh KjellG 12. des 2010 kl. 21:42 (CET)

Om 'forrige' og 'neste' i faktaboks for veier

Jeg ser det er ulik praksis på hvordan dette brukes: De fleste oppgir forrige og neste i alfabetiske lister (eks Nordstrandveien (Oslo)), mens andre oppgir forrige som den vei hvor aktuell veg begynner, og tilsvarende for neste der veien slutter (Eks Nylænde). Hva er riktig? Hebue 11. des 2010 kl. 13:38 (CET)

Om du kunne være mer spesifikk om hva du mener, så hadde det vært fint. For det første, så regner jeg med at du mener INFOBOKS, og ikke faktaboks, for det andre så tipper jeg at du mener GATE, og ikke veier, så da ender vi på Mal:Infoboks gate, og der står det hvordan den skal brukes. KEN 11. des 2010 kl. 18:05 (CET)

Javel. For det første, så ser det ut til at du forsto utmerket hva jeg mente. For det andre, så kunne jeg bare beklage (men gjør det ikke) at jeg ikke er mer bevandret i Wikipediaverdenen, og derfor ikke visste at det var forskjell på faktaboks og infoboks (informeres det om noe annet enn fakta på Wikipedia?), og videre at jeg ikke er mer kjent med bruken av maler og navigering for finne definisjoner etc. (Det var derfor jeg spurte). Hebue 12. des 2010 kl. 14:23 (CET)

Bare hyggelig. KEN 12. des 2010 kl. 14:47 (CET)

(Rk). Et godt spørsmål som fikk et dårlig svar. Som det kommer frem av malen skal «neste/forrige» benyttes alfabetisk. Dette er også vanligst både hos oss og i diverse byleksikon, hvor forsåvidt alle temaer er alfabetisk oppbygd. For tilstøtende gater (som går ut ifra eller inn på den aktuelle gaten) skal parameteret «|tilstotende=» benyttes. Av definisjonen på malen skal tilstøtende brukes «..for å ramse opp alle gater og plasser som fysisk er i direkte kontakt med gjeldende gate.» Mvh Beagle84 12. des 2010 kl. 14:54 (CET)

Synes nok dette er en nokså uinteressant parameter, jf innlegg her. Men det var visst ingen som var enig med meg den gang ... Hilsen GAD 12. des 2010 kl. 17:01 (CET)

Jeg er enig. Det som derimot kunne være interessant (begynnelse og slutt) blir jo ivaretatt av lista over tilstøtende veier/gater. Hebue 12. des 2010 kl. 23:57 (CET)

Det var godt noen spurte om dette, for jeg har tatt for gitt at disse parameterne refererte til der hvor gata/veien starter og slutter. Jeg er enig i at når det de skal brukes til, er å vise forrige og neste gate i samme kommune etter alfabetet, har de lite for seg. Haakon K 13. des 2010 kl. 08:19 (CET)

«Korrupsjonsjeger»

Ordet «korrupsjonsjeger» finnes i noen artikler her. Har vi artikler her om norske politifolk i feks. Økokrim som er er «korrupsjonsjegere», uten at det kommer fram av artiklene? Eller må man jobbe for en påtalemakt for å kunne regnes som en «Korrupsjonsjeger»?--Blasfeminisme 13. des 2010 kl. 19:18 (CET)

«Korrupsjonsjeger» er vel et ganske nytt ord, som kanskje ikke har fått noen offisiell definisjon. Men betydningen synes jeg er ganske intuitiv. Og etter mitt syn behøver man ikke jobbe for påtalemakten for å kunne kalles korrupsjonsjeger. Et eksempel kunne være Erling Folkvord som representerer (eller har representert) den lovgivende makt. Andre kan være journalister.Hebue 13. des 2010 kl. 22:07 (CET)

SubKategori av TV-serier fra USA

jeg vet at man skal bruke f.eks «TV-serier fra USA», isteden for «amerikanske TV-serier». Men kan man benytte «Amerikansk» i en subkategori? F.eks. Amerikanske TV-serier fra 1970-tallet (isteden for «TV-serier fra USA fra 1970-tallet»). Hva mener dere ?Ezzex 13. des 2010 kl. 20:07 (CET)

Problemet er at da omfatter det både Sør- og Nord-Amerika, og ikke kun USA, så mitt mening er nei, det er uheldig. KEN 13. des 2010 kl. 20:12 (CET)

Enig i at «TV-serier fra USA fra 1970-tallet» ser klossete ut, men «Amerikansk» er vel like uheldig som det har vært – og trolig verdt å unngå også her. Men vi kan kanskje unngå dobbel «fra» på andre måter: «TV-serier fra USA på 1970-tallet», «TV-serier fra 1970-tallet i USA» eller «TV-serier fra 1970-tallets USA»? — the Sidhekin (d) 13. des 2010 kl. 20:37 (CET)

Hjelpetekster på samisk wp

Hei, jeg lurer på om noen av dere kan tenke dere å være med meg på å utvikle se:User:Orland/hjelpetekster.

Utgangspunktet mitt er at jeg ser for meg utrente, nye wp-brukere (f.eks. skoleungdom) som trenger hjelp til å lage sin første artikkel. Da kan det være praktisk å ha en standardisert klippe-og-lime-mal som de kan sette inn relevante verdier i.

Slike standardiserte grunnmønster har jeg som en start tenkt meg at kan lages for kommuner, byer, elver, fjell, poltikere og artister. Kanskje du kan komme på noen andre emner som også kan dekkes innenfor enkle startartikler!?

Det er ikke så mange av oss som kan samisk, men dersom vi er noen som kan lage tekstene/mønstrene som et første trinn, så kan vi alltids finne noen etterpå som kan oversette til samisk. Mvh MHaugen 28. nov 2010 kl. 15:25 (CET)

Definer hva som er en minimumstekst, gå gjennom teksten med en som kan samisk for å finne formuleringer som er statiske med hensyn på bøyning, aksepter at de viktigste artiklene er ikke de som er essays men de som gir prosjektet synlighet og at disse ofte er svært små. Malverk er viktig for det gjør det mulig å skape nyttig innhold uten å skrive mye tekst, men en del tekst må på plass for å skape interesse for å utvikle en fungerende artikkel. Få på plass enkle verktøy for å hente over enkelte typer av artikler, eller også få noen til å lage tekster for slike som kan lastes opp av en bot. Slike artikler omtaler breer, vann, fjell, fjorder, fergesteder, elver, fosser, øyer, bygder, grender, tettsteder, byer, fyr, turisthytter, verneområder og lignende med samiske navn og med korrekt språk, eksterne kilder og ikke minst med iw-lenker. I tillegg vil jeg sterkt anbefale å lage samiske varianter av sidene under Kategori:Lister over samiske navn (typetekst). Disse sidene hjelper brukere til å finne samisk Wikipedia når de søker på samiske geografiske navn, samtidig som de ser hva som er omtalt på samisk Wikipedia. Slike rødlister er fluepapir for å skape nye artikler. Det kommer helt sikkert til å bli en masse folk som klager over små artikler ala «ugle er en fugl», men det viktigste er å få volumet opp til et slikt nivå at leksikonet begynner og bli brukbart og synlig. Tidligere ble det vurdert at grensen lå på 10-15 000 artikler for å skape et fungerende prosjekt. Blant annet Jimbo brukte dette tallet i Bergen i 2006. Mye av det her er beskrevet på Wikimedia:Samfunnet#Samisk Wikipedia og på en del eldre slettede dokumenter og eposter. Mener bestemt det var skrevet noen standardtekster for samiske geografiske artikler, men husker ikke hva de gjaldt. Tekstene ble lagd av en ved Universitetet i Tromsø som studerer samisk. Det er skrevet en bot som ble brukt for en del slikt materiale i 2005 og 2006 for et helt annet prosjekt og siden brukt på Wikipedia. Denne kan antakelig tilpasses, den bruker et XML-format under opplasting noe som forenkler fletting med andre data. Alternativt kan sikkert noen aktive skrive en ny bot. — Jeblad 28. nov 2010 kl. 20:22 (CET)

Jeg er sant å si ikke sikker på om jeg skjønner hva Jeblad prøver å si ovenfor her. Men jeg tror det handler om hva vi kanskje kan gjøre i stedet for å gjøre det jeg oppfordrer til, dersom vi får noen som kan samisk til å være med å lage noen maler. Eller dersom vi i stedet bruker en bot som han ikke sier hva heter og hvordan hvem skal tilpasse, og hvem som eventuelt skal operere.

Det er uansett ikke det jeg ser for meg, og jeg tror ikke det er det nybegynnerne trenger. Jeg tror at lærere, elever og andre nybegynnere trenger en enkel basistekst som de ser hva består av, og som de ser hvordan fungerer når de klipper, limer og setter inn de riktige ord- og tallverdiene.

Dersom det er noen andre som leser dette, og som faktisk ønsker å hjelpe til, så blir jeg glad. Mvh MHaugen 4. des 2010 kl. 19:40 (CET)

Tror dere får holde på som dere stevner, dere vet nok helt sikkert best. — Jeblad 14. des 2010 kl. 12:51 (CET)

Maldiskusjon:Fotballdrakt

Har postet et spørsmål der som ikke har avstedkommet så mye respons. Dropper et lite hint her i håp om at noen tar hintet. Reinhard Heydt 13. des 2010 kl. 23:57 (CET)

Bruk av mange desimaler i koordinater

Jeg ser at mange artikler utstyres med koordinater, og det med opptil fem desimaler. Da er vi nede på centimeterpresisjon, og det synes jeg er nokså meningsløst. Eksempelvis veien Nylænde (Oslo). Bare veibredden utgjør mer enn 0,1" altså første desimal. Og forklaringen om at man bare henter koordinater automatisk fra Google eller andre digitale kart, synes jeg er litt tynn. Det er nokså enkelt å moderere/redigere dette på hensiktsmessig måte. Selv bruker jeg å hente koordinater fra Norgesglasset til Kartverket. Hebue 14. des 2010 kl. 01:02 (CET)

Jeg er enig i at det er unødvendig med overdreven presisjon, men på den annen side mener jeg at det ikke er stor grunn til å bekymre seg over det heller. Når jeg legger inn koordinater til en kommune, forsøker jeg å legge det på rådhuset. Da vil jeg legge det inn med en langt større presisjon enn det som er nødvendig for å treffe kommunen. Jeg ser imidlertid ikke noen fordel i å legge inn noe som helst nøyaktigere enn sekunder. Jeg vil forøvrig nevne atlas.no som ytterligere et greit sted å finne kart med mulighet til å hente koordinater. Haros 14. des 2010 kl. 08:32 (CET)

Enig med Hebue, og Haros - det har liten hensikt med så stor presisjon - men det skader jo ikke, virker mest komisk. mvh - Ulf Larsen 14. des 2010 kl. 11:32 (CET)

Ny koordinatmal

Som noen sikkert har lagt merke til har vi fått en ny koordinatmal nå, {{koord}}, som erstatter de gamle typene (først og fremst {{koor}} og {{koordinater}}). Hvordan den brukes kan man se på malsiden; det er nesten på nøyaktig samme måte som før, bare at man har muligheten til å angi om malen skal vises i teksten (slik {{koor}} gjorde), i toppen (slik {{koordinater}} gjorde) eller begge deler samtidig (som man tidligere måtte bruke begge malene for å gjøre). Alle de gamle malene er bytta ut, og har en liten melding om man bruker dem om at de er utdaterte. Om man kopierer malen coord fra engelsk kan man skrive {{subst:coord/subst|...}}, så kommer de nye malen i stedet. Jon Harald Søby 7. des 2010 kl. 22:05 (CET)

Jeg la merke til at et nye malen ikke tålte komma i koordinatene. Kan det legges inn støtte for det, i tilfelle det finnes mange artikler der det er brukt komma? Mvh. --Kjetil_r 7. des 2010 kl. 22:10 (CET)

Da var det lagt inn en fiks for det. Malene fiksa ikke komma før heller (om man trykka på en lenke med komma i viste den feil plass), men da kom det ikke noen feilmelding om det. Nå gjør det det, og sida legges inn i vedlikeholdskategorien Kategori:Koord-maler med gale parametere så man kan finne og fikse slike feil. Jon Harald Søby 7. des 2010 kl. 22:26 (CET)

Gammel metode = (Legge til koordinater (se Hjelp:Koordinater.js). Denne har gjort hele jobben tidligere; riktignok har spørsmålet blitt tatt opp om den lett overdrevne nøyaktigheten på posisjonen i form av antall desimaler. Men hva er status? Blir denne måten å finne koordinater i Google etterhvert faset ut? .. eller arbeider noen med å samordne den til koord-formatet istedetfor koordinater? Kanskje må vi nå gjøre to operasjoner for å sette koordinater? Vil noen ta på seg å oppdatere hjelpesiden? TorSch 14. des 2010 kl. 23:58 (CET)

Både tilleggsfunksjonen og hjelpesida er (for lengst) oppdatert til å bruke den nye malen. Man gjør ting akkurat som før. Saken med for nøyaktige koordinater er mer en prinsippdiskusjon om hvilken presisjon man skal bruke, og angår ikke malen og dens funksjoner i nevneverdig grad. Jon Harald Søby 15. des 2010 kl. 00:37 (CET)

OK, takk, godt å vite! TorSch 15. des 2010 kl. 00:54 (CET)

Før noen blir for opptatt av presisjon i geografiske koordinater; nødvendig antall desimaler endrer seg etter hvor du er på jorden, og det endrer seg ulikt i longitude og lattitude. Samtidig kan mange verktøy, for eksempel GPS men også selv satellittbilder og flyfoto, oppgi større nøyaktighet enn systemet klarer å håndtere. Skyt derfor ikke på de som legger inn koordinater med for høy presisjon, å beregne systematiske og tilfeldige feil i målesystemer er mye mer komplekst enn de fleste er klar over. — Jeblad 15. des 2010 kl. 08:17 (CET)

Personer fra Sarajevo

Sentralbanksjef Kemal Kozaric er født i Sarajevo i 1956, men hvilket land er han da fra? Starter jeg biografien om ham med "...er en jugoslavisk økonom, som..."? Eller holder det å skrive "...er en økonom fra Bosnia-Hercegovina, som..."? Ssu 15. des 2010 kl. 07:35 (CET)

I Norge har vi parallellen med Christiania/Kristiania/Oslo, der tidspunkt for aktuell hending, vanligvis fødsel/død legger føring for navnebruk. Vi har vel en del «født i Kristiania - død i Oslo» inne fortsatt, selv om noen prøver å modernisere. Her er vel tilsvarende, slik at fødeland oppgis etter tilstanden da, mens funksjonstiden kan avspeile endrede politiske forhold. Bjørn som tegner 15. des 2010 kl. 09:29 (CET)

Kemal Kozaric, født (dato) i Sarajevo i det daværene Jugoslavia, er er en økonom fra Bosnia-Hercegovina, som ...

På denne måten unngår du også den andre vanskeligheten, å omtale hans nasjonalitet som enten bosnisk eller hercegovinsk, siden det første, bosnisk, kan bety enten Bosnia eller Hercegovina, mens hercegovinsk er mer lik en presisering at han er fra denne nasjonen/kulturen. Født i Sarajevo tror jeg forresten han burde være bosnier , men vi vet jo aldri ... TorSch 15. des 2010 kl. 09:54 (CET)

Kemal Kozaric, født (dato) i Sarajevo i det daværene Jugoslavia, er er en økonom fra Bosnia-Hercegovina, som ...

er en bra løsning som unngår noen presiserig eller forslag om nasjonalitet (serber, kroat, bosnjak osv, du har mange å velge mellom der nede). --Paalso 15. des 2010 kl. 12:44 (CET)

Jeg tok med "i daværende Jugoslavia", men droppet (under tvil) "fra Bosnia-Hercegovina", se Kemal Kozarić. Takk for innspill! Ssu 15. des 2010 kl. 12:54 (CET)

Torv - rydding?

Etter at Jeblad etterlyste torvtak (sted for uttak av torv til brenne) har det vært noe aktivitet rundt temaet. Jeg har vært noe forhastet. Imidlertid, når en leser litt på forskjellige språk, så er dette temaet behandlet ganske forskjellig, dels med vekt på myr og dannelse av torv, dels om torv som grunnlag for jordforbedring, som taktekking, som brændsel.. (som trenger Torvhus). Kort sagt, trengs det litt rydding her? KjellG 13. des 2010 kl. 23:27 (CET)

Torvtak er da tak av torv på en bygning? 84.202.185.217 13. des 2010 kl. 23:30 (CET)

Enkelte artikkelområder på WP ser ut til å ha kommet til en konsolideringsfase, og torv ser ut til å være der. At der er/var torvuttak i enkelte myrer tror jeg ikke kan oversettes med at de hadde torvtak. Til det regner jeg med at lokal språksans må ha satt stopp, men jeg kjenner ikke annet navn på prosessen heller. Torvhus finner en en del av på Island - men der bor en gjerne i dem. Torvskjul, skur eller -buer er vel mere i tråd med lokal språksans, vil jeg tro, og i tråd med måten de var oppført på. Så - ja, det kan godt være at en forsiktig rydding er på sin plass. Bjørn som tegner 13. des 2010 kl. 23:53 (CET)

Det finnes mange ord som har flere betydninger, slik som «torvtak», se ordboka http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?alfabet=n&renset=j&OPP=Torvtak. Jfr. også «sandtak» evt. «grustak», som nok ikke har noe med hustak å gjøre. Hebue 14. des 2010 kl. 00:31 (CET)

Jeg kan ikke skjønne at «torvtak» kan bli noe annet enn en pekerside, for torvtak på bygninger er et begrep og torvtak i myrer er et annet begrep. Tildels er disse også lett å forveksle da torv til hustak ofte tas fra myrer, men då må/bør takene (på bygningene) tilsås på nytt fordi gress fra myrer er lite egnet på hustak. Fordi det har vært litt diskusjon om dette tidligere så vil jeg helst ikke bli for involvert i nye diskusjoner. Hvis noen ønsker bilder av torvtak i myrer utover de som allerede finnes på Commons så kan jeg ta en tur i de gamle feltene til våren, men akkurat nå er det lite å ta bilde av der. Muligens kan det også være bilder på det lokale museet. — Jeblad 14. des 2010 kl. 08:55 (CET)

Det må bli to forskjellige artikler (om noen skriver den andre, da), men så lenge det holder med to, og den ene betydningen dominerer, trenger vi ingen pekerside – kun en hatnote. Et Google-søk kan da også tyde på at bygningsbegrepet dominerer. (Forresten, om noen skriver denne artikkelen, kan nok både Torvtak (næring), Torvtak (myrstykke), Torvtaking og Torvmyr være aktuelle titler og omdirigeringer.) — the Sidhekin (d) 14. des 2010 kl. 09:27 (CET)

Enig i at torvtak bør nevne også den andre betydningen av ordet. Torv (fra myr) ble ikke bare brukt til brensel, men også til å strø i båsene til dyr, da torva (når den har ligget til tørk) tar opp mye fuktighet og således holder det tørt i båsene. Det blir også brukt i dag, i Norge produsert av http://www.degernestorv.no Degernes Torvstrøfabrikk i Rakkestad. I tillegg blir den blandet med forskjellig gjødsel og levert i sekk til hagebruk. Når det gjelder torvtak på hus er det iallefall her oppe mest vanlig å ta ut grastorv, dvs. pløye grunt på et jorde/gammel setervoll og skjære til torvene i passe store biter som blir lagt på taket med graset opp. Dette blir også levert kommersielt av f.eks. Engerdal torvtak: http://www.engerdaltorvtak.no/Default.asp?WCI=DisplayGroup&WCE=1030&DGI=1030, mens myrtorv til torvtak vanligvis leveres i nettingsekker, siden det ikke har noe etablert rotsystem som holder torva sammen. Dette blir blant annet levert av Nitteldal Torvindustri: http://www.nittedal-torvindustri.no/handel/ Disse blir tilsådd etter at de er lagt på taket. mvh, Apple farmer 14. des 2010 kl. 09:42 (CET)

Synes også at den nye artikkelen om Brenntorv like gjerne kan innarbeides i artikkelen Torv som et avsnitt der. Denne artikkelen 'tilhører' KjellG, og selv om både jeg selv og Bjørn som tegner har levert en linje eller to, kan vi vel godt tåle om artikkelen Brenntorv slettes etter manuell fletting.

Det finnes en rekke andre artikler som tenderer området med uttak av torv fra torvmyrer, kanskje kan flere andre artikler pekes til fra artikkelen Torv. Resultatet av oppryddingen vil vise hva som bør pekes til. TorSch 14. des 2010 kl. 10:22 (CET)

Det var ikke eksplesitt torvtak jeg hadde i tankene, men begrepet torv generelt. For meg ser det ut til at en burde se på alle torv-artiklene (med unntak av torvtak) for å se om de bør koordineres bedre og hvordan artikkelnavn og innhold kan koordineres med andre språk for å lette iw-lenking. (F.eks. en:Peat som i min ordbok, Clue, oversettes med Brenntorv. KjellG 14. des 2010 kl. 12:50 (CET)

La oss bare ikke glemme helt torv(geografi), siden vi for ikke så lenge siden hadde torv i de fleste byer og tettsteder. Danskene holder vel ennå på navn som Kongens Kulltorv - og Stortorvet er vel fortsatt det muntlige navnet i Oslo?Bjørn som tegner 14. des 2010 kl. 15:03 (CET)

På den annen side: Torv i den forstand er en sideform som ikke er tillatt i lærebøker eller sentraladministrasjonen (kfr igjen ordboka). Hovedformen for dette er 'torg', og således lett å skille fra det ovenfornevnte. Men torv (i betydningen torg) er altså ikke feil rettskriving. Er det noen gjeldende politikk på Wikipedia om sideformer? Hebue 15. des 2010 kl. 23:55 (CET)

litt tynt om Geologisk historie

Jeg ser at vi mangler en artikkel om urtiden. Artikkelen Periode (geologi) er dessuten nokså sparsom. Kunne noen med en viss peiling/interesse på feltet arbeide med dette?Ezzex 16. des 2010 kl. 19:00 (CET)

Jul på Wikipedia

Carl Larsson: «Julaftonen» (akvarell, 1904-05)

Jeg har oppdatert vår artikkel for Jul slik at den ser mer representativ ut. Her har jeg lånt mye stoff fra våre gode venner på nynorsk Wikipedia, og våre kollegaer der har en faktaboks som jeg synes er hendig. Alle artikler som kan knyttes til jul og julefeiring (julegave, juletre, julenisse, etc) har den samme faktaboksen nederst slik at leseren lettere kan knytte relatert stoff sammen. Burde ikke vi ha noe tilsvarende? Er det noen av våre kodesnekrere som kunne tenke seg å lage denne? Her synes jeg faktisk at man kunne bruke litt farger - de mest konservative av oss mener at den eneste fargen som kan benyttes på Wikipedia er grå, som strengt sagt ikke er en farge (ironi) - men kanskje rød kunne være aktuelt her? --Finn Bjørklid 15. des 2010 kl. 23:07 (CET)

Minner om at Anne-Sophie Ofrim jobbet med denne malen (Mal:Juleboks) for et år siden, og gjorde den frisk, rød, illustrert og juleglad. Men det ble for glorete, sa noen - kfr. maldiskusjonssiden. Ikke så lett å gjøre alle til laks, sa vårherre, han skapte silda. TorSch 15. des 2010 kl. 23:41 (CET)

Jeg ser i den nevnte diskusjonen at flere av mine gode venner definerer seg selv innenfor kategorien konservative (eller «gretne gamle gubber»). La nå likevel ikke farge sperre for gode forsetter, og hvis det ikke er mulig å gjøre malen julete, og hvis Anne-Sophie eller en annen ferdiggjør malen, så skal jeg oppdatere alle våre artikler om farger og si at grå faktisk er en farge, og at finnes ingen andre. Akkurat nå justerer jeg skjermen min til gråtoner. --Finn Bjørklid 16. des 2010 kl. 00:16 (CET)

Det må vel kunne gå å finne en litt «falmet og grå» rødfarge (les: dempet rødtone - ikke signalrød), bildet over (av Carl Larsson), har mange farger, men ingen skriker. Den rødmalte stolen kunne være et utgangspunkt, og så en klatt grønt til ... ? Halvard 16. des 2010 kl. 00:26 (CET)

Finn Bjørklids gråtone kan brukes på alle artiklene som det er naturlig å ha i denne sammenheng uansett årstid og tema, mens en rød/grønn bare er naturlig på de mest «julete». Syns valget hans var bra. --Nina 16. des 2010 kl. 00:47 (CET)

Som lett avdanket palettarbeider, vil jeg tilrå forsiktighet og avdemping. Fargeprøver kan være greie, helt til en ser dem i fullformats utførelse, noe jeg nettopp har fått repetert med min nye treseter i orangeaktig utførelse. Den trenger kronisk litt tilsetning av andrekulørte dempere for ikke å stjele hele showet. Den røde kjolen på bildet kan ikke gjøres større uten å bli for dominerende, og i den gjengitte versjonen, er den akkurat på kanten til å skrike (kan ha noe med skjermgjengivelsen å gjøre). Men hvorfor ikke lage forskjellig farge for delene: Selve jula (øverste linje) i adventsfarge, religionen som før i blått (sømmelig og sobert), og juleskikker o.a. i rødt eller grønt eller omvendt? Dermed blir det ikke for mye av noe, og det kan balanseres ut fargemessig. Kan i allfall være artig å se om det går. Bjørn som tegner 16. des 2010 kl. 00:50 (CET)

Hentet ut farger fra bildet med PhotoShop (html-koder) og testet litt i den malen, tror ikke det går bra. Tenkte å hoste opp et eksempel, men lagret ikke noe. Det må i såfall dempes til noe diffust - aldeles blek-rødt og så videre. - men rosa ... nei (etteHalvard 16. des 2010 kl. 00:59 (CET)

Farger er for skrikete nå de skremmer brokk på kommende julenisser alt på sommerstid. Jeg har alltid argumentert imot å bruke «signalfarger» uansett sammenheng, men med noen veldig få unntak – å bruke rødt for å påkalle oppmerksomhet er greit. Lag boksene mest mulig nøytrale i farge, det er ikke de som skal ha oppmerksomhet, formidle innhold med gode bilder og ikoner. En veldig fin effekt som vi kan bruke mer er bilder og ikoner som henger i headeren på malene og som endrer størrelse når de åpnes. Noe annet som er kjekt å ha i bakhodet er at brukeren nok har skjønt at han er på en juleartikkel før han kommer ned til navigasjonsmalen. — Jeblad 16. des 2010 kl. 08:12 (CET)

Dersom - rent hypotetisk altså - dersom noen skulle finne på å ta på seg de andre brillene og se litt mindre gravalvorlig på ting som grafisk ensartethet, standardisering, seriøst preg og konservative holdninger, 'kan det være mulig å pynte litt på bokser som muligens tåler en fargeklatt? En dempet julefeiring, vi pakker vel heller ikke inn julegavene i avispapir, gjør vi? Det finnes små bilder, lag dem gjerne bittesmå, en liten fargeflekk bare? Jeg har kikket litt rundt etter illustrasjoner med tilstrekkelig lav pH-verdi, som for eksempel Fil:Advent wreath.jpg , Fil:The visit of the wise-men.jpg , Fil:Weihnachtsschmuck.JPG . Noen som skjønner hvor jeg vil? TorSch 16. des 2010 kl. 16:21 (CET)

Svar til Tor. Fil:The visit of the wise-men.jpg med litt uttonede kanter kunne vært fint, synes jeg. Du kunne lage en test og se hvordan det blir? Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 17. des 2010 kl. 14:41 (CET)

Kanskje en avdempet julefeiring med denne gjesten? — Jeblad 16. des 2010 kl. 23:39 (CET)

WOW! Var det der Fan'ta Claus? TorSch 17. des 2010 kl. 00:11 (CET)

Dette er muligens en AA-kandidat? :-) Mvh MHaugen 16. des 2010 kl. 23:24 (CET)

Vi som bare behandlet skrikete farger - åsså den deranne, da! Internett er et merakkels med møje rart, forstår jeg, og Jeblad finner dem. Jeg må visst avlyse dagens julegavehandlerunde etter det sjokket. Men i alle fall: Natta! (!--§x) Bjørn som tegner 17. des 2010 kl. 00:50 (CET)

Utfallet av denne munter-alvorlige ordskiftet har fått et resultat, og det er bra. Kontrasten julete jul og gråtoner fikk indirekte en kommentar i en Pondus-stripe forleden: Pondus spør Jokke hva han vil ha i julegave, og han svarer beskjedent at han ønsker seg fred på jord. Vil du ha julegave eller ikke? spør Pondus (etter hukommelsen). Jokke svarer: «Noe dyrt og elektrisk. Løp og kjøp!» --Finn Bjørklid 18. des 2010 kl. 10:25 (CET)

Pressestøtten

Utvalget som har utredet pressestøtten har kommet med sin rapport; NOU 2010: 14 – Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte [13]. Vi er nevnt og brukt som kilde to steder. På side 58 har de en figur som viser nettbruk i prosent, hvor 40% av brukerne har utført aktiviteter på Wikipedia i løpet av uka. Jeg vil tro at dette for de aller flestes del består i å sjekke en eller annen opplysning. På side 59 blir vi brukt som kilde for bakgrunnsmateriale om Wikileaks. — Jeblad 17. des 2010 kl. 10:59 (CET)

Rapporten spriker mht hvor mye Wikipedia brukes, i kapittel 5 angis det at vi er nest størst mht sosiale medier, etter Facebook, med 40 % ukentlig bruk, mens i kapittel 6 så syns vi ikke, tabell 6.3 med oversikt over de 20 mest besøkte norske nettsteder har f.eks ikke Wikipedia. Selv om over 50 % av trafikken til Wikipedia i Norge går til den engelskspråklige versjonen så vil jeg tro at vi burde hatt en plass på den listen. Ulf Larsen 17. des 2010 kl. 20:47 (CET)

Legg merke til «norske nettsteder» vs «nettsteder på norsk», men likevel litt merkelig at MSN er med. Kilden er fra 2009, men det kan virke som om tallmaterialet er eldre. Sesam er med på lista og denne tjenesten ble varslet nedlagt i mai 2009. [14] [15] — Jeblad 18. des 2010 kl. 10:44 (CET)

Så til og med NOUer trenger addenda for tyrkleifer og ajourføringer! Det måtte vi vel regne med, siden papirleksika i 12-15 bind nå er på 21 uten at resultatet er ajour, men det er trasig hvis «gjeldende statistikk» er i de grader skjev. For mange myndigheter har NOUer nærmest bibelstatus, så det bør vel i tilllegg påpekes andre steder enn her? Bjørn som tegner 18. des 2010 kl. 11:24 (CET)

Hjelp med referanser til Trygve Gulbranssen

Hei, jeg trenger hjelp til å få referansesystemet som jeg tenkte jeg skulle bruke i artikkelen Trygve Gulbranssen til å fungere. På forespørsel fra andre brukere vil jeg ordne det slik at referanser som er identiske ikke blir gjentatt flere ganger, som f. eks i Southern Cross-ekspedisjonen (bort sett fra at jeg ikke skiller mellom noter og referanser). Jeg forsøkte å prøve meg fram på Bruker:Bygdeknøl/kladd2, men jeg får det ikke helt til. På forhånd takk, vennlig hilsen --Bygdeknøl 18. des 2010 kl. 15:05 (CET)

Litt flau, avblåser jeg hele forespørselen; jeg fikk det nemlig til selv. Uansett takk til dem som hadde kommet til å hjelpe meg. Vennlig hilsen, --Bygdeknøl 18. des 2010 kl. 17:17 (CET)

Wall Street

En bruker med IP-adresse har erstattet artikkelen om Wall Street med en maskinoversatt - og delvis rettet - tekst fra artikkelen på en:Wiki. Dersom artikkelen virkelig er under arbeid og vil bli forbedret kan det jo kanskje heve artikkelen, men jeg vet ikke. Synes noen vi skal vente og se en dags tid, eller tilbakestille omgående? TorSch 19. des 2010 kl. 17:49 (CET)

Det virker nok som om brukeren ikke helt behersker maskin-menneskeinteraksjonen, men (den engelske) artikkelen i seg selv er jo interessant nok i forhold til den stubben som var. Hvis noen finner prosjektet interessant, vil det kunne bli brukbart. Uten slik interesse, virker prospektet som vann over hodet. Best å skrive noen ord på brukersiden? Bjørn som tegner 19. des 2010 kl. 18:04 (CET)

HPPD

Finnes det et norsk navn som tilsvarer artiklene om Hallucinogen persisting perception disorder og Posthallucinogen perceptionsstörning ? --Trammell 22. des 2010 kl. 05:43 (CET)

Jeg søkte på HPPD, og fant det norske navnet. Så bare stryk denne henvendelsen.--Trammell 22. des 2010 kl. 06:02 (CET)

«Julehåndkle»

Det dukket opp en ny og interessant artikkel fra en IP-adresse idag, med litt vagt angitte kilder. Jeg vet ikke i hvilken grad det går an å føre dialog med en IP-bruker, men innholdet virker absolutt tilforlatelig. Jeg har sjekket så godt jeg kan på nett for å sjekke at det ikke er copyvio, det så greit ut. Kan noen mene noe om kildeangivelsene er tilstrekkelige, og om hvor i artikkelen Jul det passer å lenke til denne nye artikkelen? - TorSch 22. des 2010 kl. 14:56 (CET)

Utkast på ny medalje for utmerkede og anbefalte

«Anbefalt» med bronse fra vector og «Utmerkede» med gull fra modern. Typene er overstyrt i eksemplene.

Jeg har lagd en mal som plasserer en sammensatt medalje oppe i høyre hjørne, der hvor en stjerne normalt står på «Anbefalte» og «Utmerkede» artikler. Fordi medaljen settes sammen av en bakgrunn og et symbol så kan det gi mer informasjon om nivået til artikkelen og forslagsvis også om en overordnet kategori. Det kan også settes opp lenke til siden hvor disse artiklene listes.

Eksempelet som er vist er med samme piktogrammer som er brukt på sidene for Anbefalt og Utmerket, og bakgrunnene er ferdig definert. De kan byttes ut med andre hvis en for eksempel ønsker noe som ser mer ut som en stjerne, eller en vil ha andre piktogrammer. Bakgrunnene er definert i Mediawiki:Common.css [16] og må endres av en administrator, mens symbolene kan endres av alle.

Foreløpig har jeg satt opp malen slik at «Utmerket» bruker en gullfarget medaljong, «UtmerketAnbefalt» bruker en sølvfarget og «God» bruker en bronsefarget. I tillegg er det en del ordinære parametre. Ved å bruke en ekstra mal for å pakke inn alle parametrene så kan kallet forenkles og vil da typisk bli noe ala {{Anbefalt|Biologi}}, dermed blir bruk av malen bare marginalt mer komplisert enn idag.

Malen er testet og fungerer tilfredsstillende under alle drakter, men det er kun lagt vekt på et fornuftig utlegg i «Modern», «Monobook» og «Vector». Det er videre sjekket at den fungerte i nettleserne Opera 11, Google Chrome 8, Firefox 3.6 og Internett Explorer 8. Monobook gir kollisjon med reklamebanneret og sitenotice, men dette er vanskelig å unngå uten bruk av Javascript eller endre stilen på denne drakta. Testene ble kjørt på Ubuntu og Win7. En demo finnes på Bruker:Jeblad/medalje-utmerket-demo. — Jeblad 21. des 2010 kl. 00:47 (CET)

Merk at demoen kun fungerer etter at nettleserens mellomlager er tømt, den har stilklasser i fellesfilene Mediawiki:Common.css, Mediawiki:Vector.css, Mediawiki:Monobook.css og Mediawiki:Modern.css. Hvis ingen har ønsker om endringer eller motforestillinger så starter jeg å legge det inn. — Jeblad 21. des 2010 kl. 20:12 (CET)

Synes ikke de medaljene gjør dette noe bedre. Jeg trodde faktisk det var en sol i bakgrunnen av den sommerfuglen på testsiden (og bak Mona Lisa her) helt til jeg leste innlegget ditt litt nærmere. Jeg skjønner hva du ønsker å oppnå, men er usikker på resultatet. Kunne kanskje vært en idé å kjøre det som en test på noen «utvalgte» artikler for å se hvordan det blir seende ut? For øvrig så har du skrevet over at «utmerket» skal ha både gull og sølv? Stigmj 21. des 2010 kl. 20:34 (CET)

Alternativ bakgrunn

Vil noen ha en stjerne isteden for en medaljong så er det bare å tegne en i Inkscape eller et annet program. Merket består av to deler, en bakgrunn og et symbol som legges på toppen. Symbolene er hentet fra sidene for «anbefalte» og «utmerkede» artikler, og bør være de samme som på disse sidene. — Jeblad 23. des 2010 kl. 15:07 (CET)

Men utmerkede artikler har da vitterlig en stjerne i dag... passer kanskje ikke så fint inn med symbolet på toppen? Stigmj 23. des 2010 kl. 15:44 (CET)

Utmerket har en brun stjerne og Anbefalt har en grønn gravstøtte. Designmessig er den tidligere kombinasjonen en tragedie, jeg tror ikke en skal henge seg for mye opp i de symbolene og isteden finne noe som fungerer. De er nå satt til en medaljebakgrunn som er standard for nokså mange utmerkelser og som også finnes i flere aktuelle varianter. Selv kunne jeg tenkt meg noe som er mer i samsvar med resten av designet i Vector, kanskje spille mer på form og mindre på farge og kanskje bruke piktogrammer som er tydeligere i små størrelser. — Jeblad 23. des 2010 kl. 16:47 (CET)

Det er mulig at jeg bare er bakstreversk, men jeg synes ikke at dette er noen forbedring. MHaugen 23. des 2010 kl. 20:58 (CET)

God jul

Juletrelys

Foto: Malene Thyssen

Det er nå jul, noe som passer bra med at vi har fått vår artikkel om nevnte høytid opp på et anstendig nivå. Denne artikkelen kommer selvsagt først opp i søk på Google. Wikipedia har hatt et godt år bak seg, og mer spennende skal det bli. Vi går mot 300 000 artikler på bokmål, og internasjonalt feirer Wikipedia et rundt årstall, og er blitt en anstendig organisasjon som ikke bare har markert seg nasjonalt og internasjonalt, men er en kulturell faktor av betydning, til tross for at mange institusjoner velger en strutsepolitikk og forsøker hardnakket å insistere på at vi ikke eksisterer. Dem om det, ingen navn nevnt. Sannheten er at noen av de beste leksikonhjernene i Norge jobber på Wikipedia. Og bedre skal det bli. Med disse ordene vil jeg ønske dere alle sammen en riktig god jul, og med like stor aktivitet i året som kommer. --Finn Bjørklid 24. des 2010 kl. 14:13 (CET)

Jeg vil slutte meg til ønsket om en riktig god jul, og om et godt kommende år med to-tre dager som er verd å merke seg. Den første inkarnasjonen av Wikipedia på norsk stammer jo også fra 2001, så vi kan også markere et slags 10års jubileum, selv om det måtte en omstart til før no-wp kom skikkelig igang. Haros 24. des 2010 kl. 14:47 (CET)

Det finnes en egen side Wikipedia:Historien om Wikipedia på bokmål og riksmål for de som måtte være interessert. — Jeblad 25. des 2010 kl. 04:35 (CET)

Automatisk følging av diskusjons sider?

Av en eller annen merkelig grund blir alle diskusjons sider til nobel pris vinnere på min overvåkingsliste og jeg kan ikke fjerne dem. Så vidt jeg kan se følger jeg heller ikke noen maler som er i bruk på disse sidene. Noen som har noe peiling på dette? --- Thor erik ^{(Snakk til meg! jeg er ikke asosial|bidrag)} 27. des 2010 kl. 12:29 (CET)

Om du har en side på overvåkning, har du også den tilhørende diskusjonssiden på overvåkning – helt automatisk; den ene følger den andre. Men hva mener du med at du ikke kan fjerne dem? Om du bruker Vector (den nye standarden), skal du ha en stjerne (til høyre for «Vis historikk») som slår overvåkning av siden av og på, enten du ser på diskusjonssiden eller den siden (artikkelen, kategorien &c) den tilhører. Om du bruker Monobook (gammel standard), skal du tilsvarende ha en «avslutt overvåkning». Spesial:Overvåkningsliste/edit eller Spesial:Overvåkningsliste/raw kan også brukes, men her er altså ikke diskusjonssidene listet separat: Du må fjerne den siden diskusjonssiden tilhører. Og uansett hvilken metode du bruker, fjerner du begge deler fra overvåkning: Både siden og den tilhørende diskusjonssiden. — the Sidhekin (d) 27. des 2010 kl. 16:58 (CET)

Tidligere var det mulig å slå på følging av diskusjonssider separat fra subjektsiden, men dette forsvant for nokså lenge siden. Lurer på om det ble endret en gang på ettervinteren 2007-2008. En annen mulighet er at du har slått på en tilleggsfunksjon. Nest siste tilleggsfunksjon under «System» på Spesial:Innstillinger, der det står «Utseende: Uthev diskusjonssider på siste endringer», vil gjøre at alle diskusjonssider blir uthevet. — Jeblad 27. des 2010 kl. 17:09 (CET)

Takk Jeblad, av en eller annen grunn hadde jeg lagt inn den tilleggsfunksjonen --- Thor erik ^{(Snakk til meg! jeg er ikke asosial|bidrag)} 28. des 2010 kl. 08:13 (CET)

Inndelingen i Kategoriseksjonene

kategorisiden for TV er inndelt i underkategorier (øverst) og sider (nedre seksjon). Jeg antar at det gjelder alle slike kategorisider. Burde ikke overskriften for nedre seksjon vært artikler isteden for sider?Ezzex 28. des 2010 kl. 00:05 (CET)

Eller kanskje «Artikler, maler, brukersider, prosjektsider, filsider, portaler, hjelpesider og alskens diskusjonssider, herunder også kategoridiskusjoner»? (Sorry ...) Se Kategori:Sider med ikkerøde lenker som trenger vedlikehold for ett eksempel på at det ikke kun er artikler som havner under sider – det er sider i alle navnerom med ett enkelt unntak: Kategorier. Vi kunne kalle det «Andre sider», men det blir vel mer forvirrende enn det er verdt – særlig for kategorier uten underkategorier. ;-) — the Sidhekin (d) 28. des 2010 kl. 00:43 (CET)

OK, jeg tenkte det utelukkende var artikler som lå der.Ezzex 28. des 2010 kl. 00:46 (CET)

<br> eller <br />

Kort spørsmål: Hva er forskjellen på <br> og <br />? Ser at en bot redigerer <br> til <br />, men vet ikke helt hvorfor. Noen som kan hjelpe meg? – Kristian Vangen (d) 28. des 2010 kl. 13:12 (CET)

Den første formen er lovlig html, mens den andre formen er lovlig xhtml. Forskjellen er ikke så viktig i det fleste tilfeller, de gir det samme visuelle resultatet for serveren rydder opp i den resulterende koden. Ved gjenbruk er det imidlertid viktig for det gjør at en del standardverktøy rapporterer færre feil. Disse verktøyene forutsetter at alle tagger skal være balansert, det vil si at alle åpne tagger skal lukkes (<tag>Tekst</tag>), eller at det skal angis i taggen at den lukkes (<tag />). Det er ikke så mange steder en trenger å huske på dette, og hos oss er vel eneste taggen som brukes i noe omfang br-taggen (<br />). — Jeblad 28. des 2010 kl. 15:04 (CET)

Årets hvem

Det begynner nå å bli nokså tynt med røde lenker på Wikipedia:Årets hvem – oversikt, og filtreres de gjenværende ut så blir det som nedenunder. Det er 318 i lista, eller 13% av de opprinnelige 2417 oppføringene. Klarer vi å gjøre lenkene blå før årsskiftet? — Jeblad 27. des 2010 kl. 20:18 (CET)

Merk at denne lista baserer seg på Wikipedia:Årets hvem – oversikt og at nye årganger er skrevet inn etter at denne ble laget. Dermed er det nok en del flere røde enn de som fremgår av denne lista. — Jeblad 27. des 2010 kl. 22:46 (CET)

Jacob Aars-Rynning, Hans Petter Aarseth, Ferhat Abbas, Ibn Hussein Abdullah, Albert Alexander, Tor J. Andersen, Sven Andersson, Henry Arnold, Oluf Arntzen, Johannes Aschim, Hitoshi Ashida, Einar Augustsson, Toralf Austin, Warren R. Austin, Celàr Bayar, Mahdi Bazargan, Leopold av Belgia, Chadli Benjedid, Birger Martin Bergersen, Ole Bergesen (1916), Anne-Lise Bergheim, Georges Bidault, Anthony J. Drexel Biddle, Sigurd Birkelund, Reidar Bjørn-Larsen, Erik Bjørnstad, Henri Bonnet, Jens Mogens Boyesen, Juan Bramuglia, Johan Breien, Dag Ramsøy Bryn, Gunnar Bråthen, Olav Bucher-Johannessen, Harold Burrough, Oddmund Halvard Bye, Alexander Cadogan, Marcel Caetano, Joao Cafe, Joseph Cals, Olav Carlsen, Richard Gardiner Casey, Enrico Celio, Violeto Chamorro, Joseph Benedict Chifley, Torbjørn Kristoffer Christiansen, Bjørn Olafssøn Christophersen, Wayne Clark, Arthur Coningham, John A. Costello, Josef Dahl, Hugh Dalton, Damaskinos, Garry Davis, Suleyman Demirel, Jan L. Didriksen, James H. Doolittle, Gudmund Dueland, Enrico Gaspar Dutra, Bjørn Egeland, Oddvar Eikeri, Luigi Einaudi, Sigurd Trygve Ekeland, Carl Enckell, Hans J. Engan, Nils J. Engelsen, Nihat Erim, Philipp Etter, Herbert Vere Evatt, Thoralf Evje, Edgar Faure, William Mørk Felt, Arne Fiflet, Leopold Figl, Øivind Fjeldstad jr., James van Fleet, Magne Flornes, Frode Fonnum, Oddvar Foss, William C. Foster, André Francois-Poncet, Bruce Fraser, John M. Fraser, Peter Fraser, Torstein Brun Fretheim, Oluf Fuglerud, Arnvid Førde, Kåre Gisvoll, Herlof Gjerde, Axel Gjöres, Anatolij Gorbunov, Félix Gouin, Leonid Aleksandrovic Govorov, Yaukubu Gowon, Andreas Grasmo, Petter Graver, Arthur Greenwood, Pjotr Grigorenko, Giovanni Gronchi, Petru Groza, Alfred Gruenthner, Øistein Gulbrandsen, Cemal Gürsel, Alexander Hagen, William Halsey, H. C. Hansen, Modolv Hareide, Arne Haugan, Thorolf Arve Haukenæs, Arne Heimsjø, Arne-Johan Henrichsen, Johannes Hoffman, Paul Gray Hoffmann, Sidney George Holland, Gisle Hollekim, Tor Holmøy, Hans Holtermann, Harry Hopkins, Tønne Huitfeldt, Per Hurum, Reidar Huseby, El Amin Husseini, Arturo Umberto Illia, Jan Ingebrigtsen, Alexandr Isjkov, Jan Ulf Jacobsen, Kjell G. Jacobsen, C. Philip Jessup, Alv Marius Johnsen, A. Louis Johnson, Petrus de Jong, Herman Jónasson, Henrik Anker Jørgensen, Ole Martin Zahl Jørgensen, Stanislaw Kania, Jørgen Karlsen, Ole-Henrik Karlsen, Youssef ben Khedda, Samphan Khieu, Ernest Joseph King, Hans Th. Kjær, Nicolas van Kleffens, Kai Knudsen, Kjell Knudsen, William S. Knudsen, Ditlef Knutsen, Helene Kobbe, Karl Kobelt, Joseph Koenig, Ole Bjørn Kraft, Ruth Krefting, Kjell Kristensen, Magnus Kull, Nikolaj Gerasimovitsch Kusnetsov, Hertta Kuusinen, Herman Ditlef Kvarving, Joseph König, Theodor Körner, Joseph Kønig, Joseph Laniel, Sigmund Larsen, Harold Laski, Aleksandr Ivanovitsj Lebel, John L. Lewis, Rudolf Lindboe, John Selwyn Brooke Lloyd, Erik Loe, Eduardo Lonardi, Rolf Lasse Lund, Sven Erik Lundby, Karl Castrén Lyche, Jack (John) Lynch, Jack Lynch, William Lyon Mackenzie-King, A. Yakov Malik, Otto Chr. Malterud, Kari Borg Mannsåker, Dimitrij Zacharovitz Manuilski, Josef Martinsen, Jan Masaryk, Rene Massigli, Vladimir Maximov, John J. McCloy, Lynde Dupuy McCormick, Joseph McNarney, Hector McNeil, Garcia Meza, Hans Methlie Michelsen, Stanislaw Mikolajczyk, Jules Moch, Guy Mollet, Herbert Stanley Morrison, Benjamin Mottelson, Pierre Boyer de Latour du Moulin, Carl Olov Munkberg, Olavi Munkki, Philip Murray, Jyrki Mäntylä, Ole Mæhle, Pierre Mèndes-France, John Christmas Møller, Khwaja Nazimuddin, Vijava Lakshmi Nehru, Enrico de Nicola, Finn Nielsen, Stanislav Nikolajczyk, Olav Nilssen, Rasmus Matias Nordbø, Robert F. Nordén, Andreas Norlend, Lauris Norstad, Haakon Nyegaard, Per Nyhus, Terence O'Neill, Igor Ogurtsov, Edvard Osobka-Morawski, Edward Osobka-Morawski, Vijaya Pandit, Muhammed Hassan Pasha, Anna Pauker, Mauno Pekkala, Guiseppe Pella, Bjørn Flage Pettersen, Huynh Tan Phat, Christian Paul Francis Pineau, Leonid Plutsj, Charles Portal, Tri Quang, Henri Queuille, Sarvapalli Radhakrishnan, C. Rajagopalachariar, Paul Ramadier, Gustav Rasmussen, Tuku Abdul Rhaman, Tunku Abdul Rhaman, Halvard Roald, Carl Rogstad, Gunnar Rogstad, Victor Rona, Sir Michael Rose, Tore Rotnes, Rodolphe Rubattel, Gunnar Rugstad, Leif Rustad, Kolbjørn Rød, Sjeik Jabir al-Ahmand al-Sabah, Anders Salvesen, Jonas Edward Salk, Anne Sand, Mario Scelba, John R. Schrieffer, Louise Schröder, Hjalmar Seim, Carl Boye Semb, Dudley S. Senanavake, John Sharp, Lal Bahadur Shastri, Wang Shih-chieh, Emanuel Shinwell, Ignazio Silone, Andrej Sjdanov, Alexander Sjeljepin, Dmitri Trofimovitsj Sjepilov, Anatolj Sjtjaranskij, Asbjørn Skarstein, Walter Bedell Smith, Lord Christopher Soames, Vasilij Danilovitsj Sokolovskij, Karsten Anker Solhaug, Ingebrigt Solum, S. Christian Sommerfeldt, Themistocles Sophoulis, Carl Spaatz, Arvid Steen, Steingrimur Steinthorsson, Chivu Stoica, Evelyn John St. Loe Strachey, Edvin Strand, Harald Albin Sundstrøm, Lars Usterud Svendsen, Tormod Petter Svennevig, Mette Sveram, Jakob Sverdrup (1919–1997), Gunnar Sætersdal, Jean de Lattre de Tassigny, De Lattre de Tassigny, Robert Kinder Taylor, William Arthur Tedder, Chi Teh, Nguyen Huu Tho, Maurice Thorez, Fjodor Ivanovitj Tolbuchin, Semjon Tsarapkin, Stephan Tschudi, Moise Tshombe, Moise Tsjombe, Ralf Törngren, Ján Ursiny, Hendrick Arthur Vandenberg, Emil Vindsetmo, Johannes Virolainen, Knut Strand Waage, Erik Waaler, Ola Wattne, Ivar Arnold Wendelborg, Alex Wenner-Gren, Niels Werring jr., Krister Wickman, Erik Willoch, Henry Maitland Wilson, John Gilbert Winant, Harald Winter-Hjelm, Georg Wisløff, Sidi Mohammed (V) ben Yussef, Mohammed Zayyat, Mikkel Ødelien, Kristian Øgrim, Knut Olai Østbye, Suat Hayri Ürgüplü

Mulig en del av disse kan kvitteres ut fordi det foreligger små varianter i skrivemåte, samt at listen har noen liggende på tittel først. Vi har f.eks. Hans Petter Aarseth. Michael Rose har vi også (men uten tiltaleformen sir) og Christopher Soames, Baron Soames (med tittel, uten tiltaleformen lord). Bak Tuku Abdul Rhaman og Tunku Abdul Rhaman skjuler seg nok Abdul Rahman (som vi har liggende uten tittelen tunku). Sjeik Jabir al-Ahmand al-Sabah kan være Jaber Al Ahmad Al Jaber Al Sabah av Kuwait. Vi har også alle tre Leopolder av Belgia. Marcel Caetano tør nok være Marcelo Caetano. Videre har vi Süleyman Demirel. Anatolij Gorbunov er trolig Anatolijs Gorbunovs. Leonid Govorov har vi også. Samphan Khieu ligger på Khieu Samphan. William Lyon Mackenzie-King ligger uten bindestrek på William Lyon Mackenzie King. Fjodor Ivanovitj Tolbuchin er nok Fjodor Tolbukhin. Om listen vaskes, så er vi i mål raskere enn vi aner. Vennlig hilsen, Ordensherre 27. des 2010 kl. 20:51 (CET)

Dette er formene som er brukt i Hvem Hva Hvor og jeg har sett tidligere at de har brukt andre navn enn de vi har, og de har også brukt tiltaleform i noen tilfeller. Vi har også noen rene skrivefeil som lager kvalm, både hos oss og hos dem. Jeg foreslår at vi retter der det er mulig og så ser vi hvor langt vi kommer. Husk også å rette Wikipedia:Årets hvem – oversikt og sidene Wikipedia:Årets hvem 1947–1966, Wikipedia:Årets hvem 1967–1986 og Wikipedia:Årets hvem 1987–. — Jeblad 27. des 2010 kl. 21:02 (CET)

Har opprettet dugnaden som Ukens konkurranse, da det ikke var noen konkurranse fra før. OK? --- Løken 27. des 2010 kl. 21:05 (CET)

Virker som en helt grei oppfølger av biografikonken til WMNO, så bør vel være uproblematisk? — Jeblad 27. des 2010 kl. 21:19 (CET) (Min retting av Aarseth krediteres Anne-Sophie, resten krediteres Ordensherre)

Når man finner en artikkel på en annen navneform, er vel dette en god anledning til å opprette en nyttig omdirigering? Om Hvem Hva Hvor har gjort en feil, kan man regne med at flere følger dem. — the Sidhekin (d) 27. des 2010 kl. 21:12 (CET)

I noen av tilfellene kan det være skriveform som har endret seg. Noen av disse personene er listet i nokså gamle utgaver av Hvem Hva Hvor. — Jeblad 27. des 2010 kl. 21:21 (CET)

Kan det med Aleksandr Ivanovitsj Lebel menes Aleksandr Ivanovitsj Lebed? –Ordensherre 27. des 2010 kl. 21:54 (CET)

Dette må være en skrivefeil, trur eg… — Jeblad 27. des 2010 kl. 22:00 (CET)

Jack Lynch tror jeg er en:Jack Lynch og ikke vår John Lynch. — Jeblad 27. des 2010 kl. 22:15 (CET)

Du har nok rett i det, i HHH 1970 er det Irlands statsminister det er tale om, Taoiseach fra 1966 til 1973. En av de som skriver om Irland vil sikkert ha mye glede av å skrive den artikkelen. Harald Haugland 27. des 2010 kl. 22:58 (CET)

En start på artikkelen er opprettet under Jack Lynch, basert på den svenske artikkelen. - 4ing 27. des 2010 kl. 23:18 (CET)

H. C. Hansen er to: En norsk skribent, og en dansk politiker. Begge er vel notable, men jeg lider valgets kvaler: Dreier det seg om Hallvard C. Hansen fra Da'bla eller dansken? Jeg kan alltids lage en omdirigeringsside til to røde - men det blir vel litt dumt. Noe lignende gjelder for Fr. Wisløff. Den slekten har minst tre notable medlemmer i hver generasjon - og navnet Fredrik går igjen, siden de enten mangler fantasi, eller følger en tradisjon (en:hidebound). Ikke lett å følge HHHs resonnementer når den siste jeg har lest var en gang i 1950-årene. Bjørn som tegner 28. des 2010 kl. 00:25 (CET)

Jeg tror H. C. Hansen må være den danske statsministeren. Et par andre vi muligens har er:

• Birger Martin Bergesen (HHH: 1956): Kan være Birger Martin Bergersen, Kirke- og undervisningsminister 1953-1960
• Øivind Fjeldstad jr. (nn, HHH: 1979): Kan være Øivin Skappel Fjeldstad, sønn av Øivin Fjeldstad

Vennlig hilsen, Ordensherre 28. des 2010 kl. 10:56 (CET)

Vil tro H. C. Hansen er den danske statsministeren:

«Jeg skal forelegge opposisjonens ønske om atombevæpning for regjeringen og Sosialdemokratiet, men personlig kan jeg ikke se at der er noen begrunnelse for å endre regjeringens hittidige oppfatning at Danmark ikke under de nåværende forhold ønsker å motta atom-ammunisjon,» erklærte statsminister H. C. Hansen. 2. oktober 1959 (Dagens Næringsliv Morgen - 02.10.2009 - Side: 70)

Danskenes diskusjon om atomvåpen skapte nok overskrifter. — Jeblad 28. des 2010 kl. 18:42 (CET)

Rettet «Birger Martin Bergesen» til Birger Martin Bergersen og omdirigerte «Øivind Fjeldstad jr.» til Øivin Skappel Fjeldstad. — Jeblad 28. des 2010 kl. 18:52 (CET)

Garcia Meza ? kan det være det samme som Luis García Meza Tejada ?Ezzex 28. des 2010 kl. 21:14 (CET)

Virker sannsynlig: Ble president i 1980 og var blant årets navn i HHH: 1981 . Vennlig hilsen, Ordensherre 28. des 2010 kl. 21:20 (CET)

Andreas Nordlend: Muligens redaktør Andreas Norland?
Stephan Tschudi: Noen sjanse for at det mangler et etternavn, nærmere bestemt Madsen? –Ordensherre 29. des 2010 kl. 15:48 (CET)

Norlend var Norland, ja. Stephan Tschudi var Stephan Tschudi (1908), som var aktuell i 66 fordi han i 65 ble utnevnt til rektor ved praktisk-teologiskettellerannet ved UiO. Var tidl. sogneprest på Røa. Ø. Fjeldstad fra HHH 79 står forresten oppført med fødsel i -37 i motsetning til vår -36, men han var aktuell i 79 som nyutnevnt økodirektør ved Akers mek., så det er nok samme. Paaln 29. des 2010 kl. 19:22 (CET)

Facebook som kilde?

Det er etter min mening helt udiskutabelt at minst 99,9% av Facebook er søppel, kanskje enda mer, men likevel dukker det opp materiale der fra tid til annen som ikke finnes andre steder. Et eksempel er Christoffer-saken hvor dommen ligger på Facebook. [17] Skal vi da lenke til den, eller avvise slik lenking fordi mesteparten av Facebook er personlig blogg? Dommen er jo helt klart ikke en blogg. Noen som har en god løsning? — Jeblad 28. des 2010 kl. 15:48 (CET)

Problemet med å lenke til dommer som ligger på uoffisielle URLer er jo at man ikke har noen garanti for at teksten i dommen ikke har blitt endret. Siden slike dommer i de aller fleste tilfeller omhandler enkeltpersoner som fremdeles er i live så synes iallefall jeg det er veldig problematisk å promotere lenker til slike uoffisielle gjengivelser av domsavsigelser. TommyG (d^b) 28. des 2010 kl. 18:15 (CET)

Jeg fjernet to lenker til Facebook fra artikkelen om Christoffer-saken, den ene lenken var til en generell støtteside (lite leksikalsk interessant) og den andre lenken var til noe som ble påstått å være dommen mot Christoffers stefar. Jeg skriver påstått, da jeg ikke kan se at vi har noen garanti for at det faktisk er nevnte dom.

Med hensyn til lenking til Facebook så mener jeg ut våre regler og praksis ellers at vi som regel ikke bør gjøre det. Det kan muligens være unntak, men er informasjonen på Facebook så bør den finnes andre steder også og da bør vi heller finne og hente den fra mer etterrettelige nettsteder. Et godt eksempel på det er vel dom i nevnte sak, vil anta at den kan hentes fra offentlige nettsteder og/eller fra Lovdata. Ulf Larsen 29. des 2010 kl. 09:29 (CET)

Facebook har bloggpreg og kan etter min vurdering ikke sies å oppfylle wikipedias krav til troverdig, publisert dokumentasjon på lik linje med aviser, tidsskrifter, bøker etc. Nettsteder vi refererer til som faktakilder bør minimum ha kjent utgiver, redaktørfunksjon og ikke-kommersiell informasjons-, kunnskaps- og nyhetsformidling som primærfunksjon. 91 29. des 2010 kl. 10:16 (CET)

Det hender at en person omtalt på Wikipedia også er på Facebook og der har lagt ut fødselsdato som ikke er publisert andre steder. I et slikt tilfelle ville jeg nok brukt informasjonen fra Facebook. :-) Harald Haugland 29. des 2010 kl. 12:43 (CET)

Den praksisen kan nok også diskuteres, jfr. Negar Khan. - 4ing 29. des 2010 kl. 13:50 (CET)

Jeblad skriver over at: «Det er etter min mening helt udiskutabelt at minst 99,9% av Facebook er søppel, kanskje enda mer». Jeg tenkte først at jeg ikke skulle kommentere det utsagnet, men jeg ser utfra min redigering av nevnte artikkel + min kommentar her at jeg kanskje kan bli tatt til inntekt for samme. En kan like det eller ikke, men Facebook har en svært stor andel brukere på web, i Norge er det over 50 % av befolkningen som bruker nettstedet hver måned. Å karakterisere tilnærmet alt innhold på et nettsted som over halvparten av befolkningen bruker ukentlig som søppel er mer enn drøyt - det faller på sin egen urimelighet og viser nok en gang at Jeblad har svært dårlig dømmekraft. Jeg er altså uenig i det utsagnet. For ordens skyld vil jeg nevne at jeg ikke har noen personlig interesse av Facebook og jeg bruker det heller ikke. Ulf Larsen 29. des 2010 kl. 18:35 (CET)

Det hadde sikkert vært lurt å ikke kommentere det. Og om man skulle gjøre det, kunne det være lurt å «unnskylde, tale vel om og ta alt i beste mening» som vi gamlinger lærte i en katekismetime for minst et halvt hundre år siden. Det kunne jo være at brukeren glemte å føye til i leksikonsammenheng eller noe lignende da han skrev om de 99,9%. Å ut fra sitatet ovenfor hevde at en medskribent her har svært dårlig dømmekraft, det er verken høflig eller vennlig eller godt for prosjektet. Så la oss heller ønske hverandre et godt nytt år og håpe på respektfulle samtaler i 2011. Jeg mener derfor fremdeles at det som i dag kalles diskusjonssider, burde vært kalt samtalesider, nettopp for å unngå at begrepet diskusjons noe negative konnotasjoner influerer på den respektfulle samtalen som kan løfte prosjektet framover. Harald Haugland 29. des 2010 kl. 19:19 (CET)

Facebook er et nettsted med svært lite nyprodusert innhold som ikke er selvpromoterende og/eller myntet på en liten intern og/eller lukket gruppe. Så kan en diskutere hvorvidt bilder fra julebordet på danskebåten er søppel eller ikke, det er nødvendigvis relativt i forhold til ens eget ståsted; var en deltaker, var en ansatt på båten eller ser en lett sjokkert på bilder av stupfulle nordmenn som må bæres iland. Jeg regner med at det etter hvert vil komme analyser av nyhetsinnhold, faktainnhold og andre forhold ved sosiale medier, men etter noen år på Facebook gikk jeg personlig lei av all søpla. — Jeblad 29. des 2010 kl. 20:24 (CET)

Til Harald Haugland: Jeg avventet lenge med å skrive den kommentaren og jeg har nøye overveid hva jeg skrev. Og jeg mener det var svært riktig å skrive det, for prosjektets del. Det er faktisk en del brukere som leser dette og det er ganske oppsiktsvekkende og negativt at en bidragsyter som er byråkrat kan komme med slike totalt nedvurderende meldinger, noe som i verste fall kan støte potensielle brukere fra oss. Om det er noen som lurte på om det var en feil av Jeblad, så hadde han hatt anledning til å beklage uttalelsen, men han fortsetter i samme spor.

Om vi glatter over slik bølleoppførsel og stiller oss bak en person som har så dårlig dømmekraft, da bør vi ikke klage om vi ikke får nye bidragsytere. For å ta en parallell - jeg har null interesse for sport, men det ville aldri falle meg inn å omtale diverse artikler om fotball, olympiske leker osv som søppel. Når noen kommer med slike utspill så trengs det å slås ned på og tas avstand fra, ikke dulles med. Ulf Larsen 29. des 2010 kl. 20:39 (CET)

Spørsmål om bruk av bilde funnet på internett

Jeg holder på å søke opp informasjon om norske motstandskjempere under andre verdenskrig og oppdaterer/oppretter de norske Wikipedia-artiklene om dem. I min søken etter informasjon om Barly Devold Paul Pettersen har jeg funnet et bilde på en gammel artikkel fra NKP's hjemmeside (http://www.nkp.no/historie/pettersen.html) som jeg gjerne vil bruke på Wikipedia-artikkelen. Jeg vet ikke hvem opphavspersonen er, eller om han har vært død i 70 år, men det er godt mulig. Bildet det er snakk om er det fra toppen av artikkelen hos NKP. Er det OK å bruke dette bildet? stiaand 29. des 2010 kl. 13:54 (CET)

Det bildet kan det nok tenkes er gammelt nok til at det er fritt. Det er imidlertid ikke nok. For at et bilde skal kunne brukes må det ikke være tvil om at det er fritt. Jeg ville forsøkt ta kontakt med de som har publisert det, sett om de har rettigheter, vet hvem som har rettigheter osv. Se dessuten på commons:Commons:Epostmaler, der finner du kanskje noe som kan fortelle deg mer om hva du bør finne ut av, og i hvert fall noe som kan og må sendes inn hvis du skal få bildet til å leve lenge og trygt på Commons. Haros 29. des 2010 kl. 17:29 (CET)

Hvorfor vises ikke slettediskusjonen?

Ad Wikipedia:Sletting#Morgenkaffe - hvorfor vises ikke hele slettediskusjonen på denne? Er det noen tag'er eller formater som er feil? TorSch 31. des 2010 kl. 11:03 (CET)

For meg vises hele diskusjonen. Prøv å oppdatere siden. Jon Harald Søby 31. des 2010 kl. 11:24 (CET)

Hadde allerede «oppdatert» mange ganger med «refresh» og «F5» uten virkning. Men det kom etterhvert, jeg aner ikke hvordan. Det virker iallefall. Takk! TorSch 31. des 2010 kl. 11:44 (CET)

Oppdateringslenka oppfrisker mellomlageret fra tjenerens side, slik at sida som sendes til deg oppdateres (i motsetning til at du henter inn samme side på nytt som med F5). Jon Harald Søby 31. des 2010 kl. 12:12 (CET)

Kartlenker

Danske bruker Sir48 har oversatt Parker i Oslo til dansk, og der lagt inn kartlinker som er mye bedre enn de fra gule sider, som jeg i sin tid la inn i den norske og som var et feilgrep. Noe må endres for at de danske skal kunne brukes i den norske, se avsnittet Oversigt, og jeg skjønner ikke hva. Kan noen i løpet av året hjelpe med å lage et format som virker på norsk? Godt nytt år til alle! Helge Høifødt 31. des 2010 kl. 11:41 (CET)

Fiksa. Koordinatmalen er ikke så vanskelig å bruke, se Mal:Koord. Det jeg gjorde vår å kopiere koordinatmalene fra den danske artikkelen til oss og erstatte «coor dms» med «koord». Jon Harald Søby 31. des 2010 kl. 12:13 (CET)

Supert, takk! Helge Høifødt 31. des 2010 kl. 15:52 (CET)