Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/juni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Arkiv
Arkiv

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

rettspraksis.no[rediger kilde]

Det er kommet et nytt nettsted Rettspraksis.no som blant annet har dommer som tidligere har ligget bak betalingsmuren til Lovdata. Ikke alle er like begeistret for nettstedet,[1][2] men selv mener jeg at søk og erstatt på navn og påsetting av sidetall ikke er tilstrekkelig til å utløse opphavsrett. Noen sentrale sider hos nettstedet er Om-siden, OSS-siden, opphavsrett, og personvern.

Det er også verd å merke seg åndsverksloven §9, «Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.» Jeg mener «offisielle oversettelser» dekker formatskifter og korrektur, men andre kan nok være uenige med meg om dette.

Det kan være et problem med databasevernet, men hvis det er skapt en monopolsituasjon på materiale som skulle vært fritt tilgjengelig, så kan nok også dette bli vanskelig å forfølge. Jeg tror vel databasevernet er det mest problematiske for nettstedet.

Vi har over 3000 lenker til Lovdata, men det er nok ikke så mye som gjelder domsslutninger. Et søk på intitle:saken(søk) gir et nokså begrenset antall treff. Det er i hovedsak domsslutninger som ligger på Rettspraksis.no. Fordi det kan komme flere domsslutninger i en sak, så mener jeg dette er best beskrevet med beskrevet i kilde (P1343) inne på Wikidata, og så referanse-URL (P854) for å peke på den enkelte domsslutningen. Generering av lenker via citoid fungerer ikke som forventet, men det fremgår av spesialsiden «siteringshjelp» hvordan de ønsker å bli referert. Jeg kan gi dem beskjed om at noe skaper problemer med citoid.

Jeg mener vi nokså trygt kan lenke til nettstedet, men blir det problemer så fjerner vi lenkene. Det er vel nokså likt situasjonen vi har nå med YouTube. Tidligere var nok også situasjonen med Kartverket nokså likt den vi har nå med Lovdata. — Jeblad 25. mai 2018 kl. 12:30 (CEST)

Dommene er jo anonymisert på navn og fødselsdato. Dermed blir det umulig å lenke en person til en dom. Denne dommen https://rettspraksis.no/wiki/HR-1988-00099k er jo mot en :minister i Quislings regjering. men jeg mener den ikke kan brukes i en artikkel på wikipedia. Mvh Pmt (diskusjon) 25. mai 2018 kl. 22:52 (CEST)
Dommer er stort sett anonymisert, det gjelder også på Lovdata. Dommene kan likevel gjenfinnes utfra deres innhold og tidspunkt. — Jeblad 26. mai 2018 kl. 11:57 (CEST)
Da har Lovdata fått en midlertidig forføyning mot Rettspraksis med grunnlag i databasevernet.[3]Jeblad 1. jun. 2018 kl. 15:52 (CEST)

Nobelpris-emblemet, igjen[rediger kilde]

I mars hadde vi en tråd om nobelpris-emblemet, men etter å ha sett på artikkel om Sigrid Undset ser det ut som lite har skjedd? Det synes å være almen enighet om at slik det er nå, kan vi ikke ha det. Er det mulig å få på plass et oppsett som ser bedre ut? Ulf Larsen (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 14:41 (CEST)

Det er kanskje et spørsmål om hvor ofte slikt skal nevnes. Det står i ingressen og i infoboksen. Holder ikke det? Hilsen GAD (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 18:18 (CEST)
For min del må gjerne emblemet fjernes. Det er også flere språkversjoner av Wikipedia som ikke har noe slikt emblem, se Sigrid Undset på engelskspråklig Wikipedia, og Sigrid Undset på franskspråklig Wikipedia. Hvis ingen motsetter seg det kan jeg godt gå gjennom artikler til alle som har fått nobelpris og fjerne emblemet. Ulf Larsen (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 19:22 (CEST)
Enig, ikke pent slik det står klemt ved infoboksen, i alle fall ikke slik det vise på min stor skjerm. Det er jo en seksjon som heter utmerkelser (for Undset i alle fall), kanskje flytte dit om mulig? --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. mai 2018 kl. 23:27 (CEST)
Eksempel på hvordan utlegget vil bli, med Nobelprisen over resten av lista.
Selvfølgelig kan vi ha det slik, det er ikke verdens undergang om noen ikke liker designet. Raden for utmerkelser i infoboksen har vært utsatt for nokså mye kritikk, og det virker ikke lurt å støtte seg på denne før denne er gitt en bedre utforming. Utmerkelser i infoboksen bør nok diskuteres før en gjør noe med Nobelpris-merket, og da ender en opp med å diskutere hvordan lista skal ordnes. [Ordning av heterogene lister er et ikke-trivielt problem. For eksempel; hvor plasseres Kongens fortjenstmedalje i en liste av St. Olavs Orden (enkelt, for de er alle norske), og hvor går Svärdsorden (hopla, den er svensk)…] — Jeblad 29. mai 2018 kl. 11:47 (CEST)
Til Erik d.y.: Jeg synes emblemet bør fjernes helt. I artiklene er det nevnt i ingressen, i selve artikkelen, i infoboksen og nederst i artikkelen, ved én eller flere kategorier. Det må være mer enn nok. Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 11:50 (CEST)
Såvidt jeg husker fra forrige diskusjon var et argument at det kanskje ikke er riktig å fremheve en pris på denne måten. Nobelprisen henger høyt, men det gjør også en del andre priser. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mai 2018 kl. 23:23 (CEST)
Til Jeblad: Vi snakker ikke om verdens undergang, men en liten forbedring av noen av våre artikler. Malen passer dårlig inn, og i og med at prisen nevnes et antall ganger i artiklene er det ikke noe behov for å ha den der. Følgelig bør den fjernes, og det kan jeg godt ta på meg, om ingen motsetter seg det. Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 13:00 (CEST)
Fjern heller hele emblemet.--Ezzex (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 13:08 (CEST)

Jeg liker den. --- Løken (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 13:20 (CEST)

En slags middelvei kan være å legge på medaljemerker på noen utvalgte utmerkelser i infoboksen, og så sortere de fremst i lista. Det gjør at de vil bli naturlig fremhevet. Dernest er det vel et spørsmål om sorteringen bør være kronologisk eller ordnet på annet vis. [I bildet til høyre er det vist et eksempel. Hvis de ligger i løpende tekst så kan de være større enn om de ligger i en ordnet liste. Det er uansett begrenset hvor store disse emblemene kan være, så de må være sterkt stiliserte.] — Jeblad 30. mai 2018 kl. 18:11 (CEST)
Det virker ikke som det er noen interesse for denne løsningen. — Jeblad 2. jun. 2018 kl. 11:26 (CEST)

Globale brukerinnstillinger[rediger kilde]

Det kommer et valg for å slå på «globale brukerinstillinger» under «grunnleggende informasjon» på brukerdata. Beskjeden på Wikipedia:Notiser#Tech_News: 2018-22 sier at det er påslått, men det kommer nok med utrullingen på torsdag eller fredag. Det er mer info på mw:Help:Extension:GlobalPreferences. — Jeblad 29. mai 2018 kl. 16:17 (CEST)

Ser ut som om dette har gått i baill… — Jeblad 2. jun. 2018 kl. 19:14 (CEST)

Drabantby[rediger kilde]

Drabantby er koblet til en:Satellite town, noen som har greie på dette og kan sjekke om det er riktig kobling?? --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jun. 2018 kl. 15:55 (CEST)

Spesielt greie på det har jeg ikke, men jeg synes det kommer ganske klart frem tidlig i de respektive artiklene at det er forskjellige konsepter. Drabantbyer anlegges som en del av byplanleggingen, men satellite towns fantes fra før og planlegger seg selv. Ters (diskusjon) 1. jun. 2018 kl. 17:36 (CEST)
Det er vel egentlig glidende overganger her, og kanskje vel så mye et spørsmål om konnotasjon som direkte én-til-én-oversettelse. Personlig syns jeg «Satellite town» er en grei lenke, en drabant er jo på en måte en satellitt. Et alternativ er kanskje en:Housing estate, som vanligvis kare kalles estate, men det har en litt negativ (sosial) bismak, ihvertfall på britisk-engelsk. På den annen side gjelder (eller gjaldt?) det kanskje også det norske begrepet «drabantby»? Asav (diskusjon) 1. jun. 2018 kl. 17:52 (CEST)
De drabantbyene som listes opp i vår artikkel om drabantbyer er ikke selvstendige byer. Lambertseter og Groruddalen styres fra Oslo rådhus, om enn med litt grad av selvstyre slik Oslo gir sine bydeler. En satellite town derimot er klart definert som fullstendig politisk/administrativt selvstendig fra byen de er satellitt til, og med bystatus fra gammelt av. I Oslo-området er de stedene som passer best til begrepet satellite towns Drammen, Hønefoss og byene nedover i Østfold og Vestfold. Asker, Sandvika, Lillestrøm og Ski ser ut til å passe beskrivelsen en:Edge city, siden bystatusen er av nyere dato. en:Suburb har en or i definisjonen sin (vel, den har to, men det er den andre jeg referer til, siden den første virker å være inni venstresiden til den andre), og synes det norske begrepet drabantby passer med det som står til venstre og forstad med det til høyre. Forstad kan riktignok også overlappe med edge city. Housing estate virker som noe i spekteret byggefelt til drabantby, siden det er lagd av én eiendom og utbygd av én utbygger. Men det er godt mulig at disse artiklene ikke burde vært koblet til samme Wikidata-element i det hele tatt, fordi det strengt talt ikke er det samme konseptet, og at man burde hatt egne artikler på norsk om disse fenomenene beskrevet på engelsk Wikipedia, som kanskje ikke finnes i Norge fordi befolkningsgrunnlaget er for lite. Ters (diskusjon) 2. jun. 2018 kl. 14:09 (CEST)

Kategorisering av avvik mot Wikidata[rediger kilde]

Under Kategori:Artikler hvor elementer avviker er det kategorier for å spore hvor det er avvik mot Wikidata. Disse avvikene indikerer at enten vi, eller Wikidata, har gjort noe som gjør verdiene ulike. Svært ofte er dette en indikasjon på at noe er feil hos oss eller hos Wikidata, men avviket kan også være ekstra fritekst i feltene. Tidligere var mengden false positive i disse kategoriene svært høy, men jeg tror den skal være mindre nå.

Endringene utløser veldig mye aktivitet på serverne, nesten alle biografier blir berørt, så det kan nok gå et døgn eller mer før alle oppføringer er korrigert. Har satt en bot til å sparke til artikler med kjente avvik, men det er over 30k artikler. — Jeblad 1. jun. 2018 kl. 20:23 (CEST)

Kjøringen er ferdig, men de to kategoriene Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata og Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata‎ inneholder fortsatt svært mange avvik. Den første får mange avvik fordi egenskapen i elementet ofte har flere oppføringer, og fordi vår lokalt påførte verdi ofte er en generalisering. Den andre får mange avvik fordi vi ikke har ryddet opp i lokale bilder, muligens fordi vi har prioritert å ha en billedtekst i infoboksen. Resten av kategoriene ser ut til å ha fått rundt 40% færre oppføringer. — Jeblad 2. jun. 2018 kl. 11:23 (CEST)
At wikipedia på norsk har et annet bilde for å illustrere i en infoboks, trenger jo ikke være negativt (for en artikkel på norsk). Bildet i motsetning til f.eks en fødselsdato trenger jo ikke å være statisk. Mvh Pmt (diskusjon) 2. jun. 2018 kl. 11:41 (CEST)
Uttrykket «ryddet opp i lokale bilder» er kanskje litt uheldig. Mange av bildene vi har valgt å bruke lokalt er bedre enn de som er lenket på Wikidata. Et tilhørende problem er hvordan vi lager en billedtekst til et bilde hvis det hentes fra Wikidata. — Jeblad 2. jun. 2018 kl. 15:11 (CEST)
Bildetekst til bilder hentet fra wikidata hentes med å bruke bildetekst (P2096) som kvalifikator på bilde (P18) og språk bokmål lenking liten tekst (small) i ev bildetekst virker også. Se Søren Jaabæk (Q2067917) Søren Jaabæk Mvh Pmt (diskusjon) 2. jun. 2018 kl. 15:38 (CEST)
Såvidt jeg vet er dette brukt helt unntaksvis. I det aktuelle eksempelet er det brukt html- og wikiformatering i billedteksten, og dette er det en del som ikke ønsker pga sikkerhetsproblemene det utløser. Hvorvidt vi skal eller ikke skal lagre billedtekst på Wikidata er en interessant diskusjon, men hører nok hjemme i en ny tråd. (Jeg er for billedtekst på Wikidata, men ikke med html-kode.) — Jeblad 2. jun. 2018 kl. 17:03 (CEST)

Odin-relasjoner[rediger kilde]

Hei jeg ser at det nylig er opprettet en artikkel om Son of odin norge med en ekstern lenke i teksten til en bloggside som ble opprettet i går med et innlegg. Men siden navnelikheten til den tidligere opprettede artikkelen om Odins soldater men som ikke sier noe om at den er oppløst noe som kan se ut som hevdes i denne NRK-artikkelen – Odins soldater er lagt ned, datert 6. januar 2017. Noen sammenheng mellom disse organisasjonene og er den sist opprettede en egen eller bare en etterfølger for den første med noe omskriving av navnet. er det en etterfølger er det vel greit og oppdaterer den gamle artikkelen, hvis ikke så er det vel en klar hurtigslett-kandidat. Ps. angående navnet på den sist opprettede artikkelen så er det et musikkalbumartikkel med samme navn og en oversikt over Odins sønner på en:wp. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 2. jun. 2018 kl. 19:09 (CEST)

Avanserte søk med deepcategory[rediger kilde]

Det finnes en parameter deepcategory som kan brukes under søk. Dette tar med artikler nokså dypt nede under en rotkategori. Tidligere fungerte ikke denne som den skulle for nowiki, men dette problemet er blitt fikset. Et eksempel på et slikt søk er deepcategory:"Verneområder i Norge" incategory:"Verneområder opprettet i 1990"(søk) Dette søket vil inkludere alle kategorier under «Verneområder i Norge» og så trekke ut alle «Verneområder opprettet i 1990».

Oppslaget på deepcategory går ned fem kategorier, og det er dermed ganske tungt hvis det inkluderer store kategorier. Den vil også begrenses hvis søket ekspanderer til mer enn 256 kategorier totalt. Det er mer om slike avanserte søk på mw:Help:CirrusSearch. — Jeblad 2. jun. 2018 kl. 20:33 (CEST)

Personer kjent for kriminelle forhold eller lignende[rediger kilde]

Temaet har vært opp før, men jeg vil gjerne gjøre folket oppmerksom på Geir Spanien som jeg er sterkt i tvil om WP skal ha. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jun. 2018 kl. 13:36 (CEST)

Tja, det står i ingressen at han er kampsportutøver men ikke av hvilken type eller hvilke meritter vedkommende har fått innenfor sin kampsport. Det kan jo være en inklusjonsgrunn liggende der som ikke er belyst, og mulig aktuell aktiv karriere som kampsport utøver kan nok være i perioden 1980-1995, før internettet ordentlig skjøt fart. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 13:43 (CEST) ; utdyping -- 3. jun. 2018 kl. 13:47 (CEST)
Om han vant noen vesentlige mesterskap kan det være grunn til inkludering, men jeg er mer i tvil om disse gråsoneaktiviteten han var involvert i, selv om det er omtalt i media er jeg tvil. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jun. 2018 kl. 14:12 (CEST)
Inklusjon pga mengden medieomtale. — Jeblad 3. jun. 2018 kl. 23:32 (CEST)

Artikkelen er slettenominert, t.o. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jun. 2018 kl. 16:51 (CEST)

Den var satt opp for hurtigsletting, noe jeg ikke kan se det var grunnlag for, så satte den opp for ordinær sletting.
Jeg lurer på om det burde finnes kriterier for yrkeskriminelle. Det er en del av dem, og det er ikke særlig vanskelig å finne dem iom at de er gjengangere i nettavisene. — Jeblad 4. jun. 2018 kl. 21:30 (CEST)

Kirkesøk[rediger kilde]

Nettstedet Kirkesøk er oppdatert, åpenbart med et nytt publiseringssystem. Ingen av de gamle lenkene går til riktig kirkeoppslag. I stedet blir de omdirigert til forsiden. De nye oppslagene har adresser med nisifrede tall. Er det noen som kjenner til tabeller og metoder som kan brukes for å endre dette uten å måtte oppdatere hver enkelt lenke manuelt? Vinguru (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 09:35 (CEST)

Nettstedet har ikke engang en fungerende robots.txt, og dermed ingen henvisning til en sitemap. Virker igrunnen som om disse folka forsøker å unngå bruk av sidene. Sjekket sider for noen kirker, og det virker ikke som søkemotorer finner dem. Skriver om løsningen for leksikonoppslaget, den vil finne frem i slikt, men vet ikke når den blir ferdig. Det må settes opp siteid for disse søkene, og det tar en uke eller to. [Deler av siden laster fra usikre kilder, så enkelte nettlesere kommer til å blokkere nettstedet i løpet av sommeren.] — Jeblad 4. jun. 2018 kl. 10:48 (CEST)
Posta en request for en ny siteid; d:Wikidata:Property proposal/Church of Norway building ID. Som vanlig trenger denne support for å gå gjennom. — Jeblad 4. jun. 2018 kl. 12:25 (CEST)

Samme skjedde hos Arkivverket, såvidt jeg husker. Lite gjennomtenkt, spør du meg. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jun. 2018 kl. 00:47 (CEST)

Gjenbruk av artikler fra Store norske leksikon[rediger kilde]

Vi har noen artikler som er kopiert fra Store norske leksikon (SNL), og merket på diskusjonssiden for de, se f.eks Daniellcellen. Men når vi ser på SNLs lisens, som påstås å være CC-BY-SA-3.0 så står det følgende:

«Merk at lisensen gjelder for enkeltartikler. Du finner informasjon om lisens i bunnen av hver artikkel. Lisensen gjelder IKKE for hele verk, for eksempel Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon eller Store medisinske leksikon. Du kan altså ikke laste ned og gjenbruke alle artikler med fri lisens fordi dette du da vil gjengi en stor del av et verk.»

Hvordan kan et distribuert leksikon som Wikipedia ha kontroll på det? I praksis synes jeg det peker mot at vi bør la vær å bruke slike artikler, hvis ikke kan vi kanskje en gang risikere at SNL tar en sjekk og finner ut at vi har kopiert x antall artikler og at det er et brudd på lisensen. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 11:09 (CEST)

Personlig syns jeg kopipasta er verdiløst. - Soulkeeper (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 11:17 (CEST)
Lisensen de påfører er for enkeltartikler, og gjelder ikke for samleverket. Samleverket har også et databasevern, og det er muligens det Store norske viser til. Det sagt så er jeg veldig usikker på om de kan bruke CC-by-sa på artiklene og så hevde en annen lisens for samleverket. Det betyr at helt ned i to artikler kan en bli møtt med et krav om at kopieringen er et lisensbrudd, noe som gjør gjenbruk svært vanskelig, hvis ikke umulig. Hvis det kun er databasevernet de viser til så vil jeg tro de får problemer med å bruke dette på fritt lisensierte artikler. — Jeblad 4. jun. 2018 kl. 12:10 (CEST)
Postet en tweet om tilleggsteksten til lisensieringen av frie artikler hos Store norske, og Olav Torvund og Store norske svarte. Torvund sier at formuleringen til Store norske er merkelig, men «[o]m artiklene er CC-lisensiert, så kan nok likevel databasevernet verne det redaksjonelle.»[4] Store norske sier «Meningen med denne teksten er å verne hele leksikonet mot kopiering, men åpne for fri bruk iht. lisensteksten for av enkeltartikler. Vi har ikke definert noen grense for antall artikler.»[5] Det kan virke som de støtter seg på databasevernet, men jeg tror de vil få problemer med å argumentere for dette samtidig som de viser til en CC-lisens. — Jeblad 4. jun. 2018 kl. 23:44 (CEST)
Store norske mener at kreditering på Wikipedia ikke er tilstrekkelig, «Det er også verd å merke at siden lisensen vår krever navngivelse (både av SNL og forfatter), kan ikke artikler kopieres til Wikipedia, fordi krediteringen da blir borte.»[6] Jeg er ikke overbevist om at dette er riktig, men for å få til mer ryddig kreditering har jeg foreslått en endring av historikk-siden, It should be possible to add annotations to a revision, especially for its external provenance. — Jeblad 5. jun. 2018 kl. 00:43 (CEST)

Ny rekord?[rediger kilde]

Det er postet en artikkel Konsekvenser av global oppvarming, på 222 553 bytes i ett eneste tastetrykk! Den er skrevet av Frankemann. Det må vel være rekord - på en gang? For en prestasjon. Gratulerer! --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jun. 2018 kl. 23:12 (CEST)

Imponerende, men jeg er mer opptatt av vinklingen. Den er tydeligvis skrevet av en som har veldig tro på dommedagsscenarioene knyttet opp til denne globale oppvarmingen. Dette er ikke eksakt vitenskap. Det er temmelig komplekse greier med en drøss med faktorer som spiller inn.--Ezzex (diskusjon) 5. jun. 2018 kl. 23:32 (CEST)
Ja, 222 553 bytes med faktorer! God lesning! --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jun. 2018 kl. 23:48 (CEST)
Til Ezzex: Om du leser artikkelens ingress så går det klart frem at det er usikkerhet om konsekvensene. Det er forøvrig tilsvarende lange artikler på engelsk- og tyskspråklig Wikipedia, sistnevnte er også utmerket artikkel. Stor takk til Frankemann som har lagt ned mye arbeid i å skrive denne artikkelen! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 08:49 (CEST)
Ja enig. Imponerende arbeid.--Ezzex (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 13:24 (CEST)

Ny stjerne i margen til Frankemann, det er imponerende. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jun. 2018 kl. 11:18 (CEST)

Takker for hyggelige ord! Og, ja det har vært mye arbeid. Oversatte først den tyske artikkelen til norsk, men ble skuffet over da jeg fikk lese den grundig. Oversatte så den engelske og ble skuffet over den også. Det var nemlig mye utdatert stoff, og en måte å vinkle ting på som kanskje var greit for WP for mange år siden. Blant annet syntes jeg den den tyske artikkelen inneholdt mye «ufordøyd» informasjon som leserne selv måtte trekke konklusjoner ut av. Så da startet jeg helt på nytt, og beholdt bare noen få brokker av informasjon fra den engelske og tyske.
Må si jeg også ble imponert over innsatsen her i WP. Kort tid etter at jeg trykket «publiser endringer» så har flinke folk som Tholme, Soulkeeper og Ordensherre kastet seg over korrekturlesningen. Meget bra! Skriv gjerne på diskusjonssiden om dere har noen tanker om artikkelen. Blant annet ser jeg at det mangler lenker til eksterne nettsider. Dessuten kan sikkert ingressen forbedres en hel del. Dessuten tror jeg den tåler enda ett avsnitt.
Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 19:40 (CEST)

Tomme referanseseksjoner[rediger kilde]

Jeg har lagt merke til at det er lagt inn tomme referanseseksjoner i flere artikler. Hensikten er kanskje er å fylle dem med innhold seinere, men hvorfor ikke vente til referansene blir lagt inn? Kaitil (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 09:49 (CEST)

Jeg pleier å fjerne dem. Enkelte har nok inneholdt referanser, men disse har blitt slettet av ulike årsaker. - 4ing (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 10:15 (CEST)
Jeg pleier å legge til slike seksjoner. Tanken bak det er at om seksjonen er der, så er det lettere for andre å legge inn en referanse. Om dette ikke er ønskelig synes jeg det eventuelt bør lages en bot som kan plukke opp slike sider, dvs. med referanser, men uten seksjonen. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 11:05 (CEST)
Jeg lurer på om en bot har lagt ut slike overskrifter, åpenbart andre også. De står litt uforklart og merkelig i artikkelen, synes jeg. Det er ikke så mange som setter referanser som ikke forstår at det skal være med en slik overskrift. Det kan - som nesten alt - enklest gjøres i Visual Editor, redigeringsverktøyet for moderne mennesker. --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 12:13 (CEST)
Det ble lagt inn noen slike seksjoner ifm referanser i infoboksene, men mesteparten kommer fra faste artikkelmaler folk setter inn og så glemmer de å påføre referanser slik at seksjonene får innhold. Fordi det brukes noen maler som konstruerer referanser så er det vanskelig å påvise hvor det finnes tomme referanseseksjoner. Et søk som nok vil gi en del false positives er insource:"Referanser" insource:/\<references/ -insource:/\<ref[^e]/ -hastemplate:Sfn(søk) — Jeblad 6. jun. 2018 kl. 12:31 (CEST)
Jeg leser det slik at det bare er å fjerne dem dersom det ikke er noen grunn til at de er der. Kaitil (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 13:34 (CEST)

Nedetid 13. juni[rediger kilde]

Dette prosjektet, og flere andre, vil være kun for lesing 13. juni kl. 0800 til 0830. Hvis noe ikke-planlagt skjer så kan det gi lengre nedetid. I praksis betyr dette at du ikke kan redigere i dette tidsrommet. — Jeblad 6. jun. 2018 kl. 11:30 (CEST)

Dato i infoboksene[rediger kilde]

Har gjort noen endringer i Modul:WikidataDato, men disse skal ikke gi endret presentasjon av datoer noe sted. Hvis noen ser at ting blir annerledes, så si ifra, da har jeg nok køla til noe. — Jeblad 6. jun. 2018 kl. 21:00 (CEST)

Kildeløse artikler[rediger kilde]

Jeg var én av kritikerne da Jeblad hadde en botkjøring for å merke kildeløse artikler. I ettertid mener jeg det var rett. Dels må våre artikler ha kilder, og dels mener jeg malen på toppen av artikkelen bidrar til at jeg sjekker for å finne minst én kilde, så malen kan fjernes.

Ut fra dette mener jeg botkjøringen bør fortsette, så alle artikler som ikke har en eller annen kilde, bør merkes med malen kildeløs. I tillegg bør det legges inn en lenke til disse artiklene på vedlikeholdsportalen, det er ingen slik lenke der i dag. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 11:26 (CEST)

Merkingen gir et signal til leseren om at «vi bryr oss», selv om artiklene som oftest ikke inneholder feil. Dersom man fjerner merkingen, bør artikkelen utstyres med et passende antall [trenger referanse] på de steder hvor det «mangler» en referanse. --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 12:17 (CEST)
Joa, vi bryr oss, sikkert. Godt det er noen som trur det. Men folk reagerer med "hvor domme trur wikifolka at vi er?" og "regner med at dem sjøl ikke veit bedre siden dem legger inn sånn merking over alt". Ikke alltid moro å jobbe i skolene, bedre å bruke snl og tie om at jeg driver med wiki innimellom. 213.236.222.243 6. jun. 2018 kl. 16:12 (CEST)
Vi gjør alle våre valg. Jeg bare videreformidler de reaksjonene jeg selv har notert meg. Merkingen er jo uttrykk for et ønske om å formidle kildebasert kunnskap, slik at leseren kan gå videre, som Jimmy Wales uttrykte det en gang. En artikkel med kilder er i et slikt perspektiv alltid bedre enn en tilsvarende tekst uten kildehenvisninger. Det er slik jeg ser det ihvertfall.--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 17:42 (CEST)
Enig med Ulf Larsen og Trygve Nodeland om at disse merkene på kildeløse artikler (eller artikler uten referanser, men med litteraturliste) er viktige! Har spurt litt blant folk, og har inntrykk av at de enten ikke legger mere til dette banneret, eller synes det er greit med en «advarsel». Det må være greit å sende ut signaler om at vi bryr oss! På sikt blir slike artikler fikset opp. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 19:46 (CEST)
Jeg er både enig og uenig. Botkjøringen har vært et fint tiltak for å gjøre både leser og bidragyter oppmerksom på viktigheten med god kildebruk. Jeg har nok selv blitt litt flinkere til å sette inn kilder, enn jeg var tidligere. Jeg er derimot skeptisk til at vi skal bruke ennå mere tid på å klistre opp maler i forskjellige artikler. Vi burde heller bruke litt mer tid på å finne den manglende referanse, enn å sette inn enda en [trenger referanse], spesielt i opplysningen som ikke er spesielt kontroversielle. Dette vil gjøre artiklene mer lettleste og gi bidragsyter en følelse av en hjelpende hånd, heller enn en pekefinger. Lillingen (diskusjon) 7. jun. 2018 kl. 14:52 (CEST)
Til Lillingen: Mitt forslag gjelder artikler som er helt uten kilder, og de mener jeg vi må få vekk ved å finne minst én kilde. Dette er stort sett veldig fort å ordne, og det har stor betydning, se f.eks artikkel om Youngplanen. Før jeg la inn kilden var det ikke noe som en leser raskt kunne sjekke artikkelen mot, etter et par minutters arbeid så er det der.
Innlegging av malen {{tr}} er jeg derimot svært skeptisk til. Dels har den mindre betydning, i motsetning til hele artikkelen er det kun en setning eller et avsnitt, og dels mener jeg det både er vilkårlig hvordan den legges til og fjernes. Når jeg kommer over slike maler så ser jeg stort sett vekk fra de, om jeg i det hele tatt tenker over det er at om noen mener det trengs en referanse der, vel, da får de finne den. I beste fall tror jeg malen {{tr}} ikke har noen betydning, men jeg mistenker at betydningen er negativ.
Så min oppfordring er: kommer du over en artikkel uten en eneste kilde, så finn den og legg den inn, enten den er merket med mal kildeløs eller ei. Hvis du kommer over et utsagn du er skeptisk til, så ta det vekk, legg en melding på diskusjonssiden eller begge deler, ikke bruk malen {{tr}}. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2018 kl. 15:29 (CEST)
Da tror jeg at vi er ganske enig, hvis jeg forstår deg rett. Lillingen (diskusjon) 7. jun. 2018 kl. 17:28 (CEST)
Selv forsøker jeg bruke {{tr}} målrettet ved å tagge opplysninger som åpenbart ikke har kilde angitt og som helt klart trenger kilde, feks personlige opplysninger eller opplysninger som ikke er trivielle/allmennkunnskap. Alternativet er å fjerne opplysningen eller å finne referanse, dette siste er det ideelle men kan være arbeidskrevende. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2018 kl. 23:07 (CEST)

Om rang i utsagn på Wikidata[rediger kilde]

De enkelte utsagnene for elementer inne på Wikidata har rang, og settes de til «avskrevet» vil de forsvinne fra infoboksene. Det virker som enkelte (uten å nevne navn) tror at dette er formålet med rang, og setter den til «avskrevet» for å passe en eller annen idé om hva som skal i infoboksen på nowiki. Dette er feil bruk av rang. Riktig bruk er å angi noe som tidligere var riktig, men som nå er påvist å være feil. Rang skal derfor alltid følges av felt som viser hva som er rett. En annen indikasjon på at bruk av rang er feil er når det ikke kan oppgis når og hvorfor noe gikk fra å være riktig og til å bli avskrevet. For eksempel er Pluto (Q339) en dvergplanet (Q2199), og er avskrevet som planet (Q634). — Jeblad 7. jun. 2018 kl. 14:34 (CEST)

Dersom noe er feil, hvorfor skal det da stå i Wikidata, er det ikke bare å fjerne det? Når det fremgår et bilde av en person i WD, men jeg ønsker et annet i infoboksen, setter jeg inn det ønskede bildet. Deretter gir jeg dette bildet «foretrukket rang». Det første bildet er ikke «feil», så jeg fjerner det ikke. --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jun. 2018 kl. 14:59 (CEST)
Det står litt om det på d:Help:Deprecation. - Soulkeeper (diskusjon) 7. jun. 2018 kl. 15:42 (CEST)
Verdiene «foretrukket» og «avskrevet» er ikke [graderbare] antonymer, selv om de ofte forstås slik. Kanskje det er grunnen til at de så ofte brukes feil. Hvis du tenker at «denne tingen vil jeg heller bruke enn den tingen» så er det et «foretrukket» valg. Hvis du tenker «den tingen trodde vi før, men det er jo ikke lengre rett» så er det en «avskrevet» verdi. Var det opp til meg så ville valgmulighetene kun vært «normal» og «avskrevet», for hva som er «foretrukket» er kontekstavhengig og en god del mer komplekst enn dette overforenklede valget. — Jeblad 7. jun. 2018 kl. 15:59 (CEST)
Jeg merker jeg faller av med en eneste gang når jeg går i gang med å lese det gode forslag fra Soulkeeper. Noen gode mennesker burde oversette dette. Men når det gjelder bildeeksemplet ovenfor, har jeg vel da valgt rett. Men dersom Peder von Løvenstiert har skiftet navn til Ås, setter jeg opp Ås og så avskriver jeg Løvenstiert?--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jun. 2018 kl. 19:22 (CEST)

No milk today - hvor er administratorene[rediger kilde]

Nesten hele artikkelen er referat av en TINE-reklame. Artikkelen burde vært strippet for dette, og da stod det lite igjen. Kanskje hadde det likevel vært det beste - så kunne andre skrevet noe relevant om selve sangen. --BLÆGG (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 00:39 (CEST)

Hvem som helst kan forbedre artikler, ikke bare admin. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jun. 2018 kl. 02:26 (CEST)
Det betyr at også du kan gjøre det, Erik. 213.236.222.243 6. jun. 2018 kl. 16:07 (CEST)
Ja, hvem som helst kan gjøre det. Er det ikke flott? - Soulkeeper (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 16:14 (CEST)
Ikke bare kunne han gjøre det, han gjorde det også. Takk, Erik. - 4ing (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 18:19 (CEST)
Bare undres, når han kunne gjøre det, hva for nytte hadde da den oppdragende kommentaren han kom med til Blægg? Hva er vitsen med slike kommentarer? Ikke videre brukervennlige. Sjekk tråden om det. 109.247.52.67 7. jun. 2018 kl. 00:10 (CEST)
Hvorfor ba læreren min meg om å legge sammen 5 og 7? Hun var jo helt klart i stand om å gjøre det selv. Ters (diskusjon) 7. jun. 2018 kl. 07:29 (CEST)
Du er tydeligvis i barneskolemodus på Wikipedia Ters. Det var trist. Da får noen andre forklare deg hva som er skrudd med tankegangen, er ikke vant med så unge folk. 109.247.52.67 9. jun. 2018 kl. 00:11 (CEST)
Det er ikke lett med denne nymotens elektroniske og tekstlige kommunikasjonen «ungdommen» bruker i dag. Det er lett å tolke alt som står skrevet på feil måte, og ordlegge seg slik at man lett blir tolket slik. Ters (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 00:24 (CEST)

Om Store norske leksikon på Dagens Næringsliv[rediger kilde]

Avisen Dagens Næringsliv har i dag et innlegg om Store norske leksikon (SNL) av Nils Christian Stenseth. Overskriften er Norsk leksikon ble europamester mot alle odds. Det får meg til å tenke på ordtaket: «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest.». Bakgrunnen for innlegget er denne rapporten til Europaparlamentet: «Europe's online encyclopaedias: Equal access to knowledge of general interest?».

Innlegget går fra det ene høydepunktet til det andre, én av de er at SNL har hele to millioner lesere i måneden! Ikke dårlig, men om vi kan stole på dette sammendraget har Wikipedia på bokmål over 30 millioner, dvs. over 15 ganger så mange. Og det er - dessverre for både SNL og oss - bare halve sannheten. Wikipedia på engelsk leses av omtrent like mange fra Norge.

En kan være fristet til å spørre om hvorfor SNL ikke blir mer brukt, i og med at det blir så fremsnakket som det blir, mens Wikipedia tilnærmet er forbudt brukt i skoleverket. Samtidig viser forskning at Wikipedia brukes massivt både av elever og studenter.

Den triste virkeligheten for kunnskap formidlet på norsk er at hverken SNL eller Wikipedia på nynorsk eller bokmål klarer å fylle behovet. Derfor går våre brukere til Wikipedia på engelsk, og til sosiale nettsteder som Facebook og Youtube. For de som behersker engelsk eller er heldig og finner videoer eller stoff på Facebook og andre nettsteder som ikke er villedende, utdatert eller falske nyheter, fungerer det greit. For resten bidrar det til at Grunnlovens paragraf 100, «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.» neppe kan sies å være oppfylt. Ulf Larsen (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 10:25 (CEST)

I 2015 hadde SNL 52 millioner sidevisninger. Det gir 4.3 mill i måneden, det kan bety at to millioner sesjoner i måneden er riktig. Sesjoner er ikke det samme som antall lesere, og absolutt ikke det samme som unike lesere. Ved siste gjennomgang fant jeg at vi har noe over syv ganger så mange sidevisninger, og tidligere har jeg funnet at lengde på sesjoner er noe større (~2x). På sentrale tema er trafikken omtrent like stor, men det kan virke som halen faller raskere og er kortere på SNL. Jeg lurer på om det kan ha noe med at lærere sluser elever inn på bestemte artikler.
Bør vel ta med at jeg tester en tilleggsfunksjon for å sette opp koblinger til SNL sine artikler på Wikidata, og at denne nok vil øke trafikken hos dem. Dette er ikke reell trafikk slik jeg ser det. — Jeblad 29. mai 2018 kl. 13:23 (CEST)
Rapporten skriver at SNL ikke vil konkurrere med Wikipedia innen pop-kultur og sport - så det ansvaret ligger helt klart på Wikipedia. Jeg liker at SNL overlever, og har ingenting imot at skolebarn stoler mer på SNL enn på "oss", Universitetene et ansvar for kunnskapsformidling som SNL er med på å ivareta, og det hadde vært vanskeligere å vise til hvis alt ble publisert i Wikipedia, selv med tillegsfunksjoner. Min frykt er sider som "Metapedia", som ligner på leksikon men er propagandakanaler. Jeg hører normalt både politisk kvarter og dagsnytt 18, og "åpen og opplyst offentlig samtale" blir nok tolket som "åpen og opphetet offentlig samtale" av mange av våre politikere. Når politikere anklager hverandre for å ta feil er det nesten aldri noen som stopper opp for å klargjøre faktum. Markuswestermoen (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 15:51 (CEST)
I likhet med de fleste andre her mener jeg Norge har behov både for et åpent og et fagfellevurdert leksikon, altså hhv. Wikipedia og SNL. Beklageligvis svikter SNL alt for hyppig på det rent faglige, som synes å bli oppfattet som godt betalt venstrehånds slurvearbeide av endel fagansvarlige. Det ser man blant ved at bidrag fra utenforstående tydeligvis blir godkjent uten at fagansvarlig i det hele tatt har brydd seg om å lese dem. Rent bortsett fra at slikt er til skade for SNL, er det også skadelig for Wikipedia, som bruker SNL som referanse rett som det er. Asav (diskusjon) 31. mai 2018 kl. 09:25 (CEST)
SNL er ikke fagfellevurdert (peer review), det er skrevet av det som omtales som utvalgte fagfolk. Forskjellen er nokså stor. På både SNL og Wikipedia har lesere mulighet til å komme med innspill til artikler, og på Wikipedia også rette i dem, og dette fungerer som en slags forenklet fagfellevurdering. Ulempen med denne løsningen er at vurderingen ikke gjøres av fagfolk, og dermed vil en tendere mot populære tolkinger og misforståelser istedenfor hva som er faktuelt korrekt. — Jeblad 2. jun. 2018 kl. 11:34 (CEST)
Ja, det var selvsagt det jeg mente. My bad! Men et konkret eksempel er en bidragsyder her på Wikipedia som ikke har fått gjennomslag for sine forsøk på å endre innholdet i en artikkel (som nå er klassifisert som utmerket) fordi vedkommende helt åpenbart har en klar nasjonalistisk-politisk agenda. Samme skribent har imidlertid simpelthen begynt å skrive for SNL og der fått godkjent sine bidrag av «fagansvarlig». Inklusive helt elementære stavefeil – hva jeg personlig tar som et tegn på at bidragene i det hele tatt ikke blir lest før de blir godkjent. Det er som sagt åpenbart noen blant SNLs fagansvarlige som bare oppfatter vervet som easy money. Asav (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 12:30 (CEST)

Hva gjør vi/dere med nykommere - og hva gjør det med nykommerne?[rediger kilde]

En interessant artikkel - om et kjent tema. Jeg håper dere får den opp. Jeg ser det står "NTNU" øverst t.h. på min skjerm når jeg åpner den (uten VPN), men jeg tror den er åpent tilgjengelig: http://abs.sagepub.com/content/early/2012/12/26/0002764212469365.abstract mvh Kjersti L. (diskusjon) 16. feb 2013 kl. 13:57 (CET)

Denne er lenket to ganger tidligere,[7][8] og brukt på Wikipedia:Etiketter/Om. — Jeblad 3. jun. 2018 kl. 23:42 (CEST)

Hva er hensikten med et nynorsk- og et bokmålsnettsted? La de beste artiklene samles i et felles norsk. Sjekk f eks fysikeren Papin, som har har henvisning nå, på begge målformer.. Ola flack

Noen gullkorn som kan siteres uten Copyvio:

  • «For instance, one study found that only 9% of edits are made by female editors and that articles of particular interest to women are shorter than articles of interest to men (Lam et al., 2011).»
  • Om boter og automatikk: «Overall, we suspect that this impersonal, noncommunicative nature of interaction has other, possibly more-difficult-to-measure, implications that are exacerbating the effect of rejection on retention.»
  • «We also found that across the lifetime of Wikipedia, the probability that contributions made by desirable newcomers are rejected has increased. Our impression from the qualitative hand-coding of newcomer quality is that the majority of the time, these rejections were attributable to misunderstandings about the norms of the community. This result suggests that “unwanted” but not intentionally damaging contributions may have been handled differently in the past. One such way of dealing with imperfect contributions without sacrificing quality is to “massage” them into a form that is valuable for an article.»

--Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jun. 2018 kl. 01:58 (CEST)

Er det en spesiell grunn til at denne tråden er på diskusjonssida til Torget og ikke på Torget? Det er jo ikke Torget som er det det snakkes om. 109.247.52.67 3. jun. 2018 kl. 02:16 (CEST)
Jeg får ikke opp noe med enn et sammendrag. Hvis de tre sitatene er representative for studien(e), så er det skuffende. Det første er et tall som fremstilles som negativt, men uten å ta stilling til hvorfor eller hvordan det står i forhold til andre ting. Er det Wikipedia som frastøter seg kvinner, eller er det verden generelt som gjør at menn tilbringer mer tid foran skjermen eller bruker skjermen til andre ting enn kvinner? Har notable kvinner opp gjennom historien gjort like mye som menn, eller representerer skjevheten på Wikipedia en faktisk skjevhet i verdenshistorien? Det andre sitatet er synsing om at noe kanskje er negativt. Det tredje sier noe vi vel har visst i årevis, og løsningsforslaget er overfladisk. Det vi trenger en studie på er hvordan oppfordre frivillige bidragsytere til å bruke tid på det merarbeidet det medfører. Jeg har prøvd på denne løsningen, men av det som dukker opp på min overvåkningsliste, så er det lite som kommer inn som jeg vet kan beholdes bare det tilpasses litt. Men så holder jeg meg også langt unna kontroversielle artikler da jeg vet at mine egne evner til å kommunisere er dårlige, og jeg synes også dette gjelder flere. Ters (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 15:28 (CEST)
Selv synes jeg det er mest givende å jobbe med kontroversielle tema. Der er det viktig å få frem informasjon på en mest mulig nøktern måte, samtidig er det fare for at WP blir misbrukt til å fremme et syn. Jeg har derfor brukt mye tid på Benes-dekretene, Folkemordet på armenerne, Holocaust og Kosovo-krigen. Dessuten er dette viktige hendelser i vår mer eller mindre nære fortid. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jun. 2018 kl. 17:28 (CEST)
Kvinner vs menn: Min gjetning er at flere menn liker WPs relativt høye nerde-faktor, og bidragsytere har vel en tendens til å skrive mest om ting de er interessert i. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jun. 2018 kl. 17:37 (CEST)

Undersøkelsen gjelder EN WP og min erfaring er at EN WP er klart strengere enn NO WP, både når det gjelder hvilke tema som er relevante for egen artikkel og hvilket innhold som er relevant i den enkelte artikkel. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jun. 2018 kl. 17:35 (CEST)

Om de tre punktene Erik d.y. nevner over: Når det gjelder det første punktet tror jeg endel kommer av Kjersti-effekten (kjapt oppkalt etter Kjersti L.). Kjersti-effekten er at en person, både utdannet som arkitekt og bibliotekar, er usikker på om en har nok kompetanse til å bidra, mens en enkel styrmann (undertegnede) ikke ser noe problem med å delta her.
Vedrørende de andre punktet, jeg mistenker det samme.
Det tredje punktet er enkelt. Det dreier seg om å ta bedre vare på nye bidragsytere. I praksis viser det seg at det ikke er noen interesse for det. Og til Ters, du kan gjerne studere til du har grunnlag til en doktorgrad på dette, men jeg kan gi deg svaret her og nå. Men når det ikke er noen vilje og interesse til å gjøre de minste forsøk i denne retningen blir situasjonen som den er. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 23:55 (CEST)
Jeg har ikke tenkt å ta noen doktorgrad i hvordan motivere folk. Det er overhodet ikke et felt som passer meg. Men jeg synes folk kan slutte å ta doktorgrader, eller hva det nå enn er, i «hva er galt på Wikipedia», for svaret på det er velkjent. Akkurat som fysikere har sluttet å konstatere at en fjær og en hammer faller like fort i lufttomt rom. De må se på hvorfor. Denne såkalte Kjersti-effekten forklarer ikke hvorfor kvinner er underrepresentert, med mindre kvinner i all hovedsak er høyt utdannet og menn i hovedsak ikke. Jeg er ikke kjent ved at dette er tilfellet. Ters (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 08:26 (CEST)
Kjersti-effekten er et forsøk på å beskrive at menn anser seg som gode nok (selv om de kanskje har begrenset å bidra med), mens kvinner antar de må kunne mer (selv om de er godt utdannet).
Når det gjelder å ta vare på nye bidragsytere så er det hva vi må gjøre, om vi ønsker flere deltakere til vår kunnskapsdugnad. Sentralt er at vi må være åpne for å prøve nye saker, noe vi ikke er i dag. Selv små forslag stoppes, i praksis er endringer tilnærmet umulig. Dette står i skrikende kontrast til hvordan Wikipedia ble til.
Jeg har kun ett forslag til å løse dette: Delegering. En gruppe får delegert ansvar for å gjøre endringer, innenfor de generelle regler som Wikimedia Foundation (WMF) setter. Da slipper vi uendelige diskusjoner om detaljer, som uansett ikke fører til noe, og vi andre som ikke er med i gruppen kan enten komme med innspill til den, eller fortsette å bidra til artikler som interesserer oss. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 10:17 (CEST)
Vel tilbake fra ferie del 1, oppdager jeg at jeg har gitt navn til en effekt, eller egentlig at Ulf Larsen har forbundet mitt navn med en effekt: «Kjersti-effekten». Ved første øyekast så det litt ærefullt ut, men ved nærmere lesning: Det er litt spesielt å få sitt navn knyttet til manglende selvtillit. :) Jeg lurer på om Ulf har misforstått meg en eller annen gang: Jeg har opplevd, flere ganger, at kvinner (siv.ing.er o.a.) sier de kunne tenke seg å bidra, men de føler ikke de har nok kunnskap om ett eller flere emner. Jeg trøster og forklarer, men tror dessverre ikke det har hatt noen særlig virkning. Jeg har ikke opplevd det samme med menn, på kurs eller i samtaler, men det finnes helt sikkert herrer også, som tviler på sine evner som encyklopedister.
Det er altså ikke primært undertegnede som tror jeg ikke kan nok. Jeg vet jeg ikke kan nok. Det er delvis derfor jeg skriver. Jeg kunne f.eks. ingenting om tautersauen, da jeg ble interessert i den og dens opphav. Spennende å forske og grave, finne ut, sammendra og formulere – og finne illustrasjoner. Jeg skriver selvsagt også om emner jeg har en viss peiling på, men altså «Kjersti-effekten» er et litt misvisende navn, ettersom jeg skriver, selv om jeg ikke er ekspert. Skrekken for å bidra pga manglende kunnskap gjelder flere andre kvinner jeg har møtt på min Wikipedia-vei. Jeg skriver læll, bl.a. for å få kunnskap, og samtidig kunne dele den. Strålende og meningsfylt! Kjersti L. (diskusjon) 8. jun. 2018 kl. 13:25 (CEST)
Til Kjersti L.: Tydeligvis jeg som har misforstått, beklager og vi begraver herved navnet, men fenomenet synes å bestå. Det trenger forsåvidt ikke noe navn, bare vi vet om det. I den opprinnelige posten forsøkte jeg også å harselere over meg selv, ved å påpeke at svært godt utdannede kvinner var usikre på om de visste nok, mens uvitende 60+ menn ikke så det som noe problem.
Utfordringen som ikke er løst er hvordan få med flere på vår kunnskapsdugnad. Vi vet vi har et godt produkt (for de som bidrar er det som regel svært givende, både fordi man hele tiden lærer mer, men også fordi svært mange leser det man bidrar med), men vi burde vært minst ti ganger så mange. Vi trenger å ta bedre vare på nye bidragsytere og vi trenger å prøve ut saker - og alle diskusjoner rundt dette tar uendelig tid og fører knapt til noe.
Følgelig trenger vi en liten, valgt, gruppe, som kan jobbe med dette, og som har myndighet til å gjennomføre endringer. Så når en slik tenkt gruppe etter undersøkelser og intern diskusjon melder at nå skal vi begynne å bruke maler slik-og-så, eller at forsiden endres, eller noe annet, så blir det slik. I og med at vi har valgt gruppen så har den et flertallsgrunnlag, så lenge den forholder seg innenfor Wikipedias og Wikimedia Foundations overordnede regler, så kan den bestemme hva den vil. Og for ordens skyld, jeg har hverken interesse for eller anser meg passende for å sitte i en slik gruppe. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 10:13 (CEST)

Alder i infoboks[rediger kilde]

Jeg sjekket noen som fylte runde år i går. Alder i infoboks viser rett dato, men feil alder. Se Sondre Kåfjord, Anne Lise Ryel, Jakob Margido Esp og Knut Olav Bjørlykke. Små detaljer bør være rette. Hva kan grunnen være? --Harald Haugland (diskusjon) 8. jun. 2018 kl. 22:31 (CEST)

Jeg informerte om at dette ville skje når denne koden ble satt opp, Wikipedia:Tinget/Arkiv/2017-20#Aldersberegning i infobokser. Grunnen er at på et vilkårlig tidspunkt før fødselsdagen så blir siden oppfrisket, og deretter vil siden mellomlagres i inntil 90 dager før den igjen gjenoppfriskes automatisk. Noe rundt 10% av biografiene for levende personer er feil til enhver tid. Vi har ingen mekanisme for å utløse gjenoppfrisking på bestemte datoer, men det kan lages et hack for å få det til. Det står litt mer om problemet på Wikipedia:Problemet med beregning av alder. — Jeblad 8. jun. 2018 kl. 22:52 (CEST)
På Setesdalswiki fungerer det helt greitt, men der er det en annen måte å beregne dette på, tror jeg. :-) --Harald Haugland (diskusjon) 8. jun. 2018 kl. 23:25 (CEST)
Sjansen er nok stor for at dere ikke bruker mellomlagring (caching), og da er ikke dette noe problem. — Jeblad 9. jun. 2018 kl. 02:19 (CEST)
Det kan virke som om anslaget på 10 % feil er altfor høyt i forhold til reell situasjon. Jeg fant at i overkant av 50 % av tilfellene med fødselsdag 8. juni ikke var oppdatert ved midnatt, mens tallet var rundt 25 % for fødte 7. juni. For fødsler tidligere i juni var tallet null for det begrensede utvalget jeg så på (totalt noen titalls artikler). Det gir en estimert feilrate på godt under 1 %. - 4ing (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 06:38 (CEST)
Dette gjelder levende personer. Perioden med mellomlagring er på 90 dager, året er på 360-ish dager, som gir at 1/4 er i risikosonen. Av disse er halvparten i middel oppdatert. Aktivitet kan redusere andelen, mens manglende aktivitet gjør at andelen går mot 1/8. Fordi vi har en ekstrem lang hale med liten aktivitet så er andelen nokså tett på 1/8, eller 10%. For noen dager siden gjorde jeg en del endringer [9][10] som utløste oppdatering (automatisk purge) av en god del biografier, det vil si at det tidligere i mai og juni var det aktivitet som drev ned feilraten i disse artiklene. Det gjør at en ikke vil se feil om en går noen dager tilbake i tid, men mine redigeringer i modulene representerer ikke normal aktivitet. — Jeblad 9. jun. 2018 kl. 08:05 (CEST)

[Halv]automatisk skapte ordlister[rediger kilde]

Gjorde et forsøk på å lage ordlister ut av materiale på Wikidata, og med Ordliste for matematikk som eksempel. Mesteparten av oppføringene er blå, men likevel på engelsk, fordi det ikke finnes bokmåltekster i i disse oppføringene. Til sammenligning får w:nn:Ordliste for matematikk nesten bare blå tekst fordi der går lenkene til spesialsida for manglende oppføringer. Det som ser ut som overskrift er et dt-element, men er lagd slik at ei fragmentlenke Ordliste for matematikk#P fungerer. Det same gjør ei fragmentlenke Ordliste for matematikk#Aritmetikk. Slik denne siden fungerer nå så er det ingen begrensing på antall termer, den har i praksis last på «1» og kan ha inntil «400». Om det skal legges på mer informasjon, for eksempel flagg i ei sportsliste eller kommunevåpen i ei kommuneliste, så vil det bli ei hard grense på 400 oppføringer. Dette skjer fordi det må brukes et ekstra kall getEntity() som gir høy last. (Den ekstra omvegen om loadData() er ikke nødvendig, det var et eksperiment.)

Foreløpig er dette berre et eksperiment, og det fungerer nok kun på denne ene siden. Det er nokså enkelt og raskt å sette opp slike sider, og det fine med det er at har en gjort grunnarbeidet på et språk så er det raskt å få opp noe på andre språk. Det vil si, en må fortsatt oversette tekstene, men selv om de mangler så får en opp noe en kan jobbe videre med. — Jeblad 9. jun. 2018 kl. 08:26 (CEST)

Alle ordene i ordlisten er hentet fra wikidata dersom de har kategorien matematikk eller en underkategori (?). For at det skal komme et norsk ord i stedet for det engelske i ordlisten må emnet ha en etikett på norsk og beskrivelse på norsk i wikidata. På nynorsk wikipedia er det lenket til en spesialside som henter opplysninger om emnet fra wikidata selv om ordet ikke er beskrevet i en artikkel på nynorsk wikipedia. Bruker:Jeblad har beskrevet disse spesialsidene tidligere på Tinget, og som jeg mener burde være laget til på wikipedia på bokmål også. @Jeblad: når og hvor? Mvh Pmt (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 14:36 (CEST)

Siden Ordliste for matematikk bruker elementet Ordliste for emner innen matematikk (Q5571725), og der er det brukt en egenskap har bestanddel (P527). Det er en nokså lang harang av emner (over 350) som definerer innholdet på siden.[11] Materialiseringen gjør at det kun trengs ett oppslag med getEntity(), oppslaget som gir høy last, all ekstra informasjon hentes inn med getLabel(), getDescription(), og getSitelink(), og dermed blir lastregnskapet lavt. Koden for formatering av den innledende lenka er litt forskjellig i koden på nynorsk og bokmål, der brukes spesialsiden «AboutTopic» og med farger som for interwiki, mens her brukes kun en sort tekst når lenka mangler. Det er flere tråder om å slå på denne spesialsiden hos oss, den siste på Wikipedia:Tinget/Arkiv/2018/mai#Forslag: Slå på spesialsiden «AboutTopic», og med en task på Configure ArticlePlaceholder for nowiki. Vær klar over at det gjennomgående er veldig lite info i disse matte-elementene, og dermed er det veldig lite på sidene inne på nynorskutgaven. Typisk er det bare ett eller et par utsagn som brukes. — Jeblad 9. jun. 2018 kl. 15:14 (CEST)

Noen som kan transkribere tysk tekst?[rediger kilde]

Som en del av Bodil Biørn-prosjektet Wikimedia Norge gjør med Riksarkivet gjenstår det 20 bilder med tysk bildetekst. Tekstene er lengre enn vanlig bildetekst, på ett eller to avsnitt. Håndskriften er ganske tydelig. Er det noen som kan hjelpe oss med å transkribere tysk tekst? Jeg har en fil med bilder og tekst jeg kan dele, om noen er interesserte. Ta kontakt med meg, astrid@wikimedia.no. --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 5. jun. 2018 kl. 14:20 (CEST)

Om det er kurrentskrift du mener, så kan jeg lese den, forutsatt at det er noenlunde pent skrevet. (Slurvete kurrent er vanskelig å dechiffrere.) Fraktur kan jeg også lese. Du kan evt. sende meg filene pr. e-post, men det kan ta litt tid, siden jeg har endel å gjøre for tiden. Asav (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 11:58 (CEST)
Jeg aner ikke hvilken type skrift det er. Sender deg filen per e-post, så kan du ta en titt. Tusen takk!--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 15:15 (CEST)

Referanser i ingress[rediger kilde]

Jeg har forstått det slik at det ikke brukes referanser i ingressen, men at de først kommer i det avsnittet der saken omhandles. Stemmer dette eller Er dette noe som jeg har funnet på av meg selv? Mvh pmt

Hvis det er ingress så skal det i hovedsak ikke være referanser der. Grunnen er ganske enkel og logisk. Ingressen er en sammenfatning av det som står i selve artikkelen, følgelig vil referansene allerede være der. Det er selvfølgelig en god del ingresser hvor det fremdeles er referanser, grunnen til det er at artikler utvikler seg over tid. En artikkel begynner kanskje med et par-tre linjer, og det kan ta en del bidrag før det kommer en ingress. Som ellers i Wikipedia bør vi bruke godt skjønn, jeg har f.eks lagt inn en note i ingressen til artikkel om første verdenskrig. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 10:47 (CEST)
Slik har jeg også forstått det, Ulf og Pmt, men det ser ut til at en del brukere mener det skal være også der og handler deretter. For min del er det ett unntak, når noen dør. Slike data må referansebelegges på ett eller annet vis for å unngå at idiot"humor" blir akseptert, men hva som senere skjer med disse er uklart for meg. Mvh Noorse 9. jun. 2018 kl. 18:22 (CEST)
Jeg vil betrakte dette som en veiledende retningslinje som i mange tilfeller bør følges. Det viktigste formålet med denne regelen er å gjøre ingressen god som sammendrag. En ref-fri ingress har liten verdi i seg selv, men det kan være en god indikator på at ingressen gjør jobben sin: som er å være et sammendrag av de viktigste punktene fra brødteksten.
Det finnes også flere unntak fra regelen:
  1. For det første forutsetter det at vi snakker om en såvidt lang artikkel at den har en egentlig ingress som sammenfatter den øvrige teksten. Artikkelen Lars Olsen er for kort til at vi kan snakke om en egentlig ingress, mens Elsa Laula Renberg er langt nok, og har en ingress.
  2. Så kommer den situasjonen som Noorse peker på: å dokumentere dødsdato; eller generelt: å kildebelegge levetid og -steder. (Se f.eks. John Eliassen Boere)
  3. I kategorien for gyldige unntak kommer også det å kildebelegge definisjoner - en type opplysning som logisk hører hjemme i ingressen. (jfr artikkelen sørsamer), og å kildebelegge sitat (sørsamer igjen)
  4. I tillegg kan det tenkes situasjoner hvor du ønsker å introdusere gjennomgående, viktig kilder allerede ved den første, definerende setningen eller i det første avsnittet. (Se på Overfallet på samene ved Dalbusjøen i 1811 hvor dette er praktisert nesten i meste laget)
Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 18:57 (CEST)
Det ble av meg flagget et ønske om å unngå referanser i ingressen fordi det skapte problemer med portaler og et par andre typer sider. Hvis vi skal gjøre noe med portaler så finnes det andre løsninger som gir færre problemer, ikke minst med referanser. Ellers virker det som om dette er greit oppsummert. — Jeblad 9. jun. 2018 kl. 21:38 (CEST)
Når det gjelder fødsel og død så må det selvfølgelig belegges med referanser, men det går jo greit å ha dette i selve artikkelen, se eksempelvis Kai Holst. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 00:42 (CEST)
Etterhvert går det an å legge referanser på dødsfall annet sted enn i ingressen, men det gjelder ikke for en nylig avdød. Der er det viktig at det står i ingressen, og at det fjernes hvis det ikke er referansebelagt. Dette som ren vandalismebekjempelse. Så når det hele har roet seg etter noen dager/uker, kan referansene flyttes til der det måtte være naturlig i teksten. Men for en første redigering med dødsfall må det ikke forlanges at en som sjekker skal lete gjennom hele teksten før man evt. finner referansen.
Forøvrig - dødsdato skal inn på Wikidata også, og der også er referanse helt essensiell. Haros (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 01:32 (CEST)
Til Haros: Høres rimelig ut at kilder (referanser) er essensielt på Wikidata. Men hvordan gjør man det? Jeg har ennå ikke klart å finne noen enkel forklaring på det. Tok en ekstra sjekk nå. Som en start er det fremdeles ikke noen hjelpetekst på dette prosjektet om Wikidata. Noen vil da kanskje si at det er unødvendig, for den skal ligge på Wikidata. Men om den allerede ligger på Wikidata, hva er da problemet med å ha en kopi her?
Så til Wikidata for å prøve å finne hjelpesiden der, og for kilder fant jeg denne. Vi har altså et nytt felt, som 60+ inviteres inn i og størstedelen av hjelpetekstene synes å være på engelsk. Det er et problem, for å si det forsiktig. Ulf Larsen (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 01:56 (CEST)


Referanser på Wikidata er ikke noe nytt felt, det var en del av datamodellen fra dag én i utviklingen. Vi har også diskutert referanser fra Wikidata gjentatte ganger, og også brukt referanser fra Wikidata på dette prosjektet. Det kan være lurt å lese gjennom Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/mai#Referanser i infobokser for å få en idé om hva som er mulig og hvor ting stopper. For de som vil sjekke alt av tråder om Wikidata og referanser, så kan de søkes opp med et søk ala ("referanser wikidata"~8 OR "wikidata referanser"~8) prefix:wikipedia:t(søk)
Hjelpesider blir mer og mer sentralisert, hvor noen havner på Mediawiki, noen på Meta, og noen på Wikidata og Commons. Disse sidene blir flerspråklige, og etter hvert vil de bli enklere å lenke til og bruke. Det siste som har kommet på plass er popuptekster for sider som er flerspråkelige.
Fordelene med å sentralisere hjelpesidene er mange, ikke minst at sidene blir oppdatert og at informasjon om viktige endringer blir lagt inn. Ovenfor har jeg skrevet et søk som bruker en nærhetsoperator og et prefiks. På vår lokale side om søk (som jeg har skrevet mesteparten av) så har jeg nevnt nærhetsoperatoren, men ikke prefiksfunksjonen. Vi hadde ingen prefiksfunksjon når siden ble skrevet. Fordi siden er lokal og vi mangler mekanismer for å se at siden skulle vært oppdatert, så har aldri denne informasjonen blitt lagt inn. Den sentrale siden mw:Special:MyLanguage/Help:CirrusSearch har derimot beskrivelse av både nærhetsoperatoren og prefiksfunksjonen.
Hvis det er veldig viktig å få hjelpesidene lokalt på dette prosjektet, så vil jeg foreslå at phab:T103232 gis litt oppmerksomhet. — Jeblad 10. jun. 2018 kl. 13:23 (CEST)
Det er ikke veldig viktig at hjelpesidene er på dette prosjektet, men det hadde hjulpet med en enkel innføring, tror jeg. Hva som derimot er viktig, om man ønsker å forbedre og utvide Wikipedia på norsk, er at hjelpesidene også er på norsk. I tillegg bør det også være korte videoer som dekker de enkleste sakene, dvs. det som 9 av 10 bruker. Ulf Larsen (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 15:36 (CEST)
Skal starte på en oversettelse av d:Special:MyLanguage/Help:Sources, da er det enklere for andre å fortsette. [Det står [oversett] istedenfor [rediger] på disse sidene.] — Jeblad 10. jun. 2018 kl. 17:00 (CEST)

Rent praktisk bør ikke referanser fjernes fra ingress før man har forsikret seg om at opplysningen er referansebelagt annet sted i artikkelen. For noen lange, men lite gjennomarbeidede artikler er det mange opplysninger som bare står i ingressen - løsningen blir da å ordne stoffet i seksjoner og deretter kopiere hovedpoenget tilbake til ingress. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2018 kl. 15:09 (CEST)

Viktige hjelpesider på Wikidata[rediger kilde]

Skal en finne frem i helpesidene på Wikidata er ordboka et viktig startsted. Noen av sidene det vises til er nok bare delvis oversatt, og noen bruker et crappy mal-system istedenfor å bruke systemet for å støtte oversettelse. Jeg lister noen av de viktigste sidene nedenfor. Sidene som bruker malsystemet er vanskelige å oversette og vedlikeholde. — Jeblad 10. jun. 2018 kl. 23:02 (CEST)

Trenger hjelp med å få den Norske Wikivoyage godkjent og lansert på no.wikivoyage.org[rediger kilde]

Hei. Jeg har begynt å lagge en norsk versjon av Wikivoyage i Wikimedia Incubator (jeg synes dette er en god ide fordi vi nordmenn elsker å reise). Vennligst hjelp meg å få den Norske Wikivoyage godkjent og lansert på no.wikivoyage.org ved å skrive artikler på norsk om de reisedestinasjoner du er mest interessert i (De ville godkjenne og lanserte den Norske Wikivoyage på no.wikivoyage.org bare hvis flere personer er involvert i å skrive artikler). WikiJunkie (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 00:33 (CEST)

Stavkirke.info[rediger kilde]

Er det noen som vet hva som har skjedd med nettstedet stavkirke.info? Forsøk på å slå opp på det gir feilmeldingen "This site has been temporarily disabled, please try again later." Men er det permanent nedlagt? Resultatet er i alle fall at det er lagt inn arkivlenker for alle (?) henvisninger, og stort annet er det kanskje ikke å gjøre. Vinguru (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 08:04 (CEST)

Tidspunkt(er) fra kvalifikator i utsagnet[rediger kilde]

Som etterlyst i Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/februar#Mal:Infoboks biografi av Asav for Jim Marthinsen så har jeg gjort en mindre endring for å legge til verdier for tidspunkt (P585). Marthinsen hadde tidligere utmerkelser uten at det fremgikk noe tidspunkt.

Det er imidlertid en god del andre slike kvalifikatorer, og de burde nok håndteres på en litt mer entydig måte. Det er flere problemer som må løses. Noen av dem kommer i par, og bør presenteres som par. En normal fremvisning av par er med parentes, og med en n-dash (–) mellom tidspunktene. Noen av dem kommer som enkeltstående tidspunkt, og bør presenteres som det. Jeg har puttet disse i en parentes. Noen kan ha usikkerhet knyttet til seg, og det er ikke klart for meg hvordan slikt skal vises. Jeg har merket disse med en opphøyd asterix (*). Noen ønsker vi å vise på forenklet form, uten at det er klart hvor mye dato og tid kan forenkles. Et par bør nok ikke forenkles så mye at endepunktene blir like, slik det kan skje nå. Til slutt, skal vi vise fullform når vi bruker en forenklet form? Jeg har valgt å putte dette i title-attributt til et span-element.

Vi bruker tidspunkt (P585) for enkle tidspunkt, og startdato (P580) og sluttdato (P582) for par av tidspunkt sammen med tidligste dato (P1319) og seneste dato (P1326). Det er en god del andre som vi burde vurdere (det kan være flere)

Før det legges mer arbeid i dette må vi nok finne ut hvordan tidspunkt og tidsrom skal presenteres. — Jeblad 10. jun. 2018 kl. 16:57 (CEST)

Takk! Dette gjelder antageligvis også virksom fra (P2031)? (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 18:12 (CEST)
Ja, det kan være flere som jeg ikke fikk med meg. Kanskje lista burde ordnes som en tabell slik at det er lettere å orde hvem som hører sammen. — Jeblad 10. jun. 2018 kl. 18:48 (CEST)
Hva menes med "å putte dette i title-attributt til et span-element"? Mvh Pmt (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 22:18 (CEST)
@Pmt: Når du holder pekeren over årstallet så kommer det en liten boble som viser navnet på kvalifikatoren og fullform av datoen. Hvis du peker på årstallet og klikker med høyretasten vil du i nettleseren få opp et valg for å inspisere koden på dette stedet, og da vil du se at det er et span-element, og at informasjonen er i title-attributtet. — Jeblad 10. jun. 2018 kl. 23:09 (CEST)
Veldig bra, takker. Mvh Pmt (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 23:22 (CEST)

Symbol comment vote.svg Kommentar Det blir brukt betegnelsen kvalifikator her, men det er jo også en del Verdier (Properties) i wikidata, og brukes som slike. Jeg har bare funnet tidligste dato (P1319), senest mulige dato (P2311) + gyldig siden (P3415), (med en veldig, veldig kjapp gjennomlesning) og dato for vitenskapelig beskrivelse (P574) som har egenskapsbegrensning (P2302) Wikidata-kvalifikator (Q15720608). Mvh Pmt (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 00:02 (CEST)

Som jeg skrev i Wikidata property related to time and duration så tviler jeg på at egenskapsbegrensinger er særlig gjennomarbeidet og konsekvent. Egenskapsbegrensinger kom flere år etter at Wikidata ble satt opp, og bruk av egenskapsbegrensinger er fortsatt mangelfullt implementert. Det er et verktøy som fortsatt er under utvikling. En egenskapsbegrensing som kvalifikator gir også at den kun kan brukes som kvalifikator og ikke noe annet, om ikke noe ekstra er anført. Kortversjonen er; ikke les høyere presisjon inn i egenskapsbeskrivelsene enn deres faktiske bruk, og ikke forvent at alle typer og avgrensinger er satt korrekt for egenskaper. — Jeblad 11. jun. 2018 kl. 14:49 (CEST)
Men egenskapsbegrensningene er jo satt på diskusjonssiden til verdien (property) og kan jo ikke brytes uten at egenskapsbegrensningen blir endret på diskusjonssiden. En advarsel om brudd på egenskapsbegrensningen vil jo også bli påsatt dersom man bruker en verdi (property) som kun kan brukes som kvalifikator. Jeg mener at man ikke bør bryte påsatte egenskapsbegrensninger, men at de bør diskuteres på diskusjonssiden til verdien (property) for å få den opphevet. Mvh Pmt (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 16:25 (CEST)
Nå er jeg ikke helt sikker på hva du mener, men denne tråden gjelder visning i infoboksen av påførte kvalifikatorer. Hvordan disse vises på nowiki påvirker ikke egenskapsbegrensinger på Wikidata, det er ingen overføring fra Wikipedia og til Wikidata på dette nivået. Inne på Wikidata vil forøvrig presentasjonen på diskusjonssiden oppdateres etter hvordan de enkelte egenskapene blir definert, det er ikke malen på diskusjonssiden som endrer definisjonen. — Jeblad 11. jun. 2018 kl. 16:53 (CEST)

Jeg oppdaget også nå at Infoboks biografi inkluderer fra/til-årstall på statsborgerskap (land) (P27) dersom dette er lagt inn som kvalifikatorer i Wikidata. Jeg testet dette også for Infoboks skip, men her kommer ikke årstallene med for land (P17). Jeg klarte imidlertid ikke helt å forstå mekanismen bak denne nye funksjonen, er det noe veldig infløkt? ---- cavernia -- (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 23:32 (CEST)

La inn en endring i {{Infoboks skip}} [12] slik at flaggstat håndteres av WikidataListe. Tilsvarende la jeg inn noen endringer i SS «Norway» (Q546607)[13] (SS «France» (1961) på nowiki), men disse må sjekkes – de er bare hva jeg tror utfra teksten i vår artikkel. — Jeblad 13. jun. 2018 kl. 01:44 (CEST)

Kvalifikatorer for dato og tid[rediger kilde]

Legg til kvalifikatorer som mangler. Dobbeltsjekk hvilken som faktisk er i bruk som kvalifikatorer. — Jeblad 13. jun. 2018 kl. 01:35 (CEST)

Kvalifikator Motsvarende Kommentar
tidspunkt (P585) Brukes av WikidataListe
startdato (P580) sluttdato (P582) Brukes av WikidataListe
sluttdato (P582) startdato (P580) Brukes av WikidataListe
tidligste dato (P1319) seneste dato (P1326) Brukes av WikidataListe
seneste dato (P1326) tidligste dato (P1319) Brukes av WikidataListe
avviklingsdato (P2669)
dato for etablering, fremstilling e.l. (P571)
utgivelsesdato (P577)
offisiell åpningsdato (P1619)
opphørsdato (P576)
tidligste nedtegnelse (P1249) Brukes av WikidataListe
urfremføring (P1191) Brukes av WikidataListe
tatt i bruk (P729) utfaset (P730) Brukes av WikidataListe
utfaset (P730) tatt i bruk (P729) Brukes av WikidataListe
tidssone (P421)
besøksdato (P813) Brukes av WikidataListe
gyldig siden (P3415) gyldig til (P3416) Brukes av WikidataListe
gyldig til (P3416) gyldig siden (P3415) Brukes av WikidataListe
virksom til (P2032) virksom fra (P2031) Brukes av WikidataListe
virksom fra (P2031) virksom til (P2032) Brukes av WikidataListe
tidsepoke for begynnelse (P523) tidsepoke for slutt (P524) Brukes av WikidataListe
tidsepoke for slutt (P524) tidsepoke for begynnelse (P523) Brukes av WikidataListe
siste offisielle åpningsdato (P3999) Brukes av WikidataListe
jomfruturdato (P606) Brukes av WikidataListe
oppdagelsesdato (P575) Brukes av WikidataListe
varighet (P2047)
tidsperiode (P2348)
dato for vitenskapelig beskrivelse (P574)
gyldig i tidsrom (P1264)
time index (P4895)
virksom rundt (P1317)

Hvor mange bruker stavesjekk[rediger kilde]

Det er noe uklart hvor mange som bruker stavesjekk når de skriver artikler. De aller fleste nettleserne har stavesjekk for bokmål, men en må selv slå dem på. Vi kan få til ekstra sjekk av viktige tilfeller, men hvis ikke stavsjekk brukes i utgangspunktet så er det litt unødvendig å legge vekt på særtilfellene som slipper forbi ordinær stavesjekk.

Dette er en helt uhøytidelig opptelling for å få en viss idé om hvor stor andel som bruker stavesjekk, og det er ikke noe riktig svar. — Jeblad 18. mai 2018 kl. 15:39 (CEST)

Skulle gjerne sett at noen flere klargjorde om de bruker/bruker ikke stavesjekk, for det sier noe om vi faktisk kan ha nytte av interaktive verktøy i VisualEditor for å kontrollere innholdets form og språk. Jeg har en ørliten mistanke om at andelen som bruker stavesjekk er nokså lav, for mengden trivielle stavefeil er nokså høy. — Jeblad 23. mai 2018 kl. 12:04 (CEST)
Det er bare to tilfeller hvor jeg må tilbake til den gamle redigeringsruta, og det er for å gjøre null-edits og for å teste malendringer i artikler. Behovet for å gjøre null-edits er nesten helt borte, eneste som er igjen er ting knyttet til page-props. Behovet for å teste malendinger dukker opp nokså ofte, men ikke oftere enn at jeg slår på WikitextEditor når jeg kan. — Jeblad 13. jun. 2018 kl. 14:37 (CEST)
Tja, plagen med «stavesjekk» er at den slags «verktøy» for ofte gir meg latteranfall med sine forslag om «ord deling», apostrofer her og der, og andre alternative måter å skrive ord på. Det gir for mye ekstra jobb med korrekturlesing når det benyttes. Mvh Noorse 13. jun. 2018 kl. 14:49 (CEST)

Bruker stavesjekk[rediger kilde]

  1. Jeblad 18. mai 2018 kl. 15:39 (CEST)
  2. --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. mai 2018 kl. 20:06 (CEST)
  3. Jærv (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 09:32 (CEST)
  4. Trurl (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 16:54 (CEST)
  5. - Pmt (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 19:43 (CEST)
  6. - Kaitil (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 14:40 (CEST) Ike fårdi att jei trennger de, alså.

Bruker ikke stavesjekk[rediger kilde]

  1. — gir for mye ekstra korrekturlesing :) Mvh Noorse 18. mai 2018 kl. 16:49 (CEST) (bruker heller ikke VE) Mvh Noorse 13. jun. 2018 kl. 12:45 (CEST)
  2. FiskFesk (diskusjon) 18. mai 2018 kl. 20:09 (CEST)
  3. Kjersti L. (diskusjon) 22. mai 2018 kl. 11:54 (CEST)
  4. Sam Vimes (diskusjon) 22. mai 2018 kl. 12:02 (CEST)
  5. - Bruker heller ikke VE. --Harald Haugland (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 12:17 (CEST)
  6. Blue Elf (diskusjon) 26. mai 2018 kl. 13:46 (CEST)
  7. - Kun for kunstige språk. - Soulkeeper (diskusjon) 30. mai 2018 kl. 12:50 (CEST)
  8. – og heller ikke VE. Mewasul (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 06:59 (CEST)
  9. --TorbjørnS (ʦ) 6. jun. 2018 kl. 18:04 (CEST)

Lua getBestStatements[rediger kilde]

Dette er litt teknisk, men nokså viktig. I Lua finnes det en funksjon for å hente kun de beste utsagnene. Denne er slik at de forkastede utsagnene fjernes, og finnes det foretrukne utsagn så brukes kun disse. Noen av våre moduler bruker denne funksjonen eller løsninger som gjør det samme. PreferentialBot setter imidlertid rank til foretrukket utfra regler som er antatt å være universelle. Problemet er at det ikke er en enkelt tolking av hva som er foretrukket, for hva som er foretrukket kommer fra konteksten til det omtalte. For å ta et eksempel; hvis du spør hva som var flaggstatene til et skip så er alle like viktige, men om du spør hva som er flaggstatene til et skip så er det den siste som er viktig. Det botten gjør er å skrive inn en bestemt tolking i datasettet, og det gjør gjenbruk av akkurat denne informasjonen (hva som er foretrukket) vanskelig og ofte umulig.

Jeg kan ikke se noen annen løsning enn å slutte å filtrere på foretrukket, det vil si å slutte å bruke mw.wikibase.getBestStatements() og tilsvarende løsninger. [Det er en tråd på d:Wikidata:Project chat#Changes by PreferentialBot.] — Jeblad 13. jun. 2018 kl. 11:05 (CEST)

Kan det filtreres på Normal rang? Mvh Pmt (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 16:52 (CEST)
Virker for meg som det enkleste er å bruke Lua og fjerne utsagn som er deprecated. Problemet blir mest påtrengende ved bruk av {{#property}} og {{#statements}}, disse bruker «best statements». For eksempel vil {{#statements:P17|from=Q546607}} (som er land (P17) fra SS «Norway» (Q546607)) gi «Norge», mens det i virkeligheten er utsagn for to land (Norge og Frankrike) i elementet. Lista skal vel egentlig være Frankrike, Norge, Bahamas, og tilbake til Frankrike før skipet ble hogd? [Jeg vet egentlig ikke…] — Jeblad 13. jun. 2018 kl. 17:26 (CEST)
Hvis du skal få til det siste må vel landene ha start og slutt, og Frankrike ha to tidsrom. Du kan se et eksempel i Elizabeth Taylor (Q34851). Hvis noen bruker deprecated til å fortelle at noe ikke lenger er tilfelle, så vil det selvsagt feile, men det bør vel egentlig feile. Vi må være liberale i å videreformidle det vi mottar fra Wikidata, men må nok som du sier betrakte deprecated som avskrevet. Det kan jo tenkes vi i realiteten trenger flere algoritmer å velge mellom. Tidslinje som i ditt og mitt eksempel er vel igrunnen greit. Skal det gjøres et utvalg, fx. av utmerkelser, er kanskje artikkel/ikke artikkel i det minste en tenkelig kandidat. Men det er ikke lett å komme opp med noen god spec. Haros (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 22:50 (CEST)