Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/juli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2019
januar
februar
mars
april
mai
juni

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Finnes det to forskjellige Huldapriser?[rediger kilde]

Jeg viser til en ny artikkel om Huldaprisen, tilsynelatende innstiftet for ikke så mange år siden, til støtte for amatørteaterbevegelsen, og navngitt etter Hulda Garborg. Men nettsøk for å finne flere prisvinnere gir meg inntrykket av at det kan finnes TO Huldapriser, skjønt begge er oppkalt etter samme damen. Denne avisartikkelen fra 2007 gir inntrykk av tildeling til en annen målgruppe, som likevel, eller kanskje tilfeldigvis, delvis overlapper målgruppen. Noen som vet om det er to priser, eller om vi skal spleise opplysningene? TorSch (diskusjon) 17. jun. 2014 kl. 17:52 (CEST)

Ja, jeg tror det finnes eller fantes to, men foreløpig Google søk og søk i Retriever leder meg til å tro at ingen av dem er notable. Skal søke litt mer og prøve å oppsummere hva jeg tror. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 18. jun. 2014 kl. 20:46 (CEST)
Mer enn to Huldapriser. Ett lite utvalg treff fra Retriever (norske aviser og elektroniske medier)
  • BERGENS TIDENDE MORGEN 07.03.2001 Side 42 BTKultur notiser : «"Hulda-salong" på Kvinnedagen MARKERING: Garborg-året og Det Norske Teatret arrangerer "Hulda-salong" på selveste kvinnedagen. Dette er den første av i alt fire markeringer av denne allsidige kvinnen som var helt sentral i oppbyggingen av Det Norske Teatret. Hulda Garborg er kjent som forfatter og skribent, kvinnesakskvinne og radikaler. Hun var opptatt av teater, folkedans, bunader og mat. På Kvinnedagen vil det blant annet bli "Hulda-songar", et foredrag om Hulda Garborgs skjønnlitterære og kulturkritiske prosjekt, "Hulda-mat" (spekemat og rømmegrøt) samt utdeling av Hulda-Prisen.»
  • DAGBLADET 09.03.2001 Side 42 HULDAPRISEN: Herborg Kråkevik fikk i går kveld Hulda-prisen «Herborg Kråkevik fikk i går kveld Hulda-prisen «Min ederdunsdyne» av Det Norske Teatret og Garborg-året for sin innsats for nynorsk og kvinnekamp. Prisen består av ei dyne til 20 000 kroner, og ...»
  • AFTENPOSTEN 13.10.2003 Hurra for Hulda: «Desserten gjorde utslaget da Gunn Beate Helgås ble kåret til Årets Hulda 2003. Norske kvinnelige kokker har nå fått sin egen kokkekonkurranse for å synliggjøre kvinnekompetansen på restaurantkjøkkenene. »
  • UTROP 21.03.2013 Her er Topp10 innvandrerne : «Fikk i 2010 Hulda-prisen (Årets Kvinne i Fokus) av kursleverandørselskapet Positiv Opplæring
Vår artikkel dreier seg om en fjerde pris fra Noregs Ungdomslag (som ser ut til å ha starta i 2003) og med ett unntak er prisvinnerne rødlenket. Jeg er ganske sikker på at Positiv Opplæring sin pris ikke er notabel. Jeg er ikke så sikker på om noen av disse Huldaprisene er notable, Noregs Ungdomslag sin inklusive. Det var ikke spesielt mye presse på noen av disse og så ut til å være smått med prisvinneree som var notable nok til egen artikkel. Er det en idé å ha en liste over priser som er oppkalt etter Hulda Garborg i artikkelen om henne? Det ser nesten ut til at det er et notabelt faktum at flere kaller prisene sine for Hulda-prisen, Huldaprisen osv. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 28. jun. 2014 kl. 19:36 (CEST)
Som følge av Dyveldis detektivarbeid har jeg nominert artikkelen for sletting. TorSch (diskusjon) 1. jul. 2014 kl. 15:18 (CEST)

Petter Schramm[rediger kilde]

Hei Skulle legge inn, verifisert og etter familiens ønske dødsdato for Petter Schramm. Etter mye plundring klarte jeg det- Men nå er den visst vekke.

mvh --Chremo (diskusjon) 1. jul. 2014 kl. 12:10 (CEST) Christel Ekemo Chremo 01.07.2014

Vi kan ikke legge ut slike opplysninger før de er offentliggjort i pressen. - 4ing (diskusjon) 1. jul. 2014 kl. 12:15 (CEST)
Jeg skulle si det samme som 4ing: Wikipedia har disse reglene om at vi ikke skriver om dødsfall før de er offentliggjort i redigerte medier. «For å unngå at dødsmeldinger blir brukt som sjikane, og for å fastholde at wikipedia aldri skal være primærkilde for informasjon, må vi fastholde at alle nylige dødsfall først må være omtalt/kunngjort i riksaviser, lokalaviser eller andre redigerte medier før de kan tilføyes til biografiene.» Jeg håper du forstår at dette er en policy i beste mening. Nå ser jeg imidlertid at saken er nevnt i avisen Tidens Krav i dag, riktignok med den variasjonen av de skriver fredag kveld (27.6.), mens du skrev 28.6. Kan du utdype dette? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. jul. 2014 kl. 12:18 (CEST)

Regjeringen og frivilligheten[rediger kilde]

Det er lagt ut en pressemelding på regjeringens nettsted Regjeringen starter arbeidet med en intensjonserklæring for samspillet med frivillig sektor. Regner med at dette bør følges opp både av folk i nettsamfunnet (de som er frivillige) og hos WMNO (de som er frivillige organisasjoner). Det kommer selvfølgelig an på hvordan «frivillig» defineres, og det er overhodet ikke klart. Det er ikke engang klart om nettdugnader er inkludert, eller om det kun er frivillig arbeid med fysisk oppmøte. — Jeblad 30. jun. 2014 kl. 11:06 (CEST)

I nyeste sosiologifagbok var ordet «dugnad» som aktivitet som ble gjort gratis av en gjeng som kom sammen på et felles (fysisk) sted og gjorde noe samtidig. Akkurat det motsatte av nettdugnader, hvor frivillige samarbeider uten nødvendigvis å være samlokalisert i verken tid eller sted. Ser av pressemeldinga at de inviterer til møte 3. september. Til da bør sørge for at nettdugnader blir en del av frivillighetspolitikken. H@r@ld (diskusjon) 30. jun. 2014 kl. 17:44 (CEST)
Sommerlesingstips om frivillighet i Norge: NOU 1988: 17 «Frivillige organisasjoner», St.meld. nr. 39 (2006-2007) «Frivillighet for alle», NOU 2007: 11 «Studieforbund – læring for livet» (studieforbund og kursvirksomhet er vel verdt å ta en titt på), «Frivillig deltakelse i Norden - et komparativt perspektiv» Rapport 2013:2 Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, «Frivillige organisasjoner i en ny tid - Utfordringer og endringsprosesser» Rapport 2011:1, St.meld. nr. 35 (2007-2008) «Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk» (vi holder på med språk), Tale ved Frivillighet Norges topplederkonferanse. Holdt 14. januar 2014, Folkets hus (Frivillighet Norge er en veldig viktig paraplyorganisasjon for de delene av frivillighetsnorge som ikke tilhører NIF eller andre store paraplyorganisasjoner. I tillegg til dette er det viktig å orienteres seg mot ABM (arkiv, bibliotek og museéer)-sektoren som så avgjort har interesse av hva vi kan få til på dugnad helt frivillig. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 30. jun. 2014 kl. 20:17 (CEST)
Jeg mener det er viktig å få definert inn nettsamfunn som driver med fritt lisensiert innholdsproduksjon. Det er ikke så viktig å definere inn Wikipedia, det er mye viktigere å få definert inn arbeidsformen og delingskulturen. — Jeblad 30. jun. 2014 kl. 20:29 (CEST)
Verken nettsamfunn, arbeidsform eller delingskultur er ekskludert fra å være frivillig arbeid og behøver derfor ikke defineres inn, men det dreier seg om Norge og frivillig arbeid i Norge. Her trengs ikke å definere noe inn, det er allerede der. Se foreksempel DIS-Norge, Slekt og Data som ligner veldig på Wikipedia. Men det kan være en veldig god idé for WMNO å melde seg inn i Frivillighet Norge fordi denne organisasjonen er en viktig premissleverandør for hvordan samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og regjeringen skal foregå. Wikipedia er ikke en juridisk enhet så her er det WMNO som gjelder. Vil man bli hørt må man være med der det gjelder. Dyveldi ☯ prat ✉ post 30. jun. 2014 kl. 21:57 (CEST)
Virker som om dette er en åpen høring, så da kan hvem som helst gi innspill. Hvis du finner noe om at det er en lukket høring med inviterte parter så feel free med å lenke til de inviterte partene. — Jeblad 30. jun. 2014 kl. 22:09 (CEST)
Høringer er generelt åpne og alle kan gi innspill enten de er en organisasjon eller en privat person. Men det er ofte nyttig å lese seg opp på hva det dreier seg om og hva som er levert av tidligere utredninger. Jeg tror at NOUen fra 1988 var en av de første utredningene så her går noen lange linjer gjennom mange regjeringer (både flertalls-, mindtretalls-, borgerlige og rød-grønne regjeringer) og ting kommer til å bygge videre på hva som er gjort og tenkt før og eksisterende samarbeidsformer. Dyveldi ☯ prat ✉ post 30. jun. 2014 kl. 22:41 (CEST)
Jeg kan bekrefte ut fra egne erfaringer, at en ikke når særlig langt uten å knytte en kommentar til, slik at en viser at en har lest seg opp. Det gjelder ikke minst dersom en har forslag eller tanker som avviker fra - eller viderefører allerede eksisterende tiltak. Jeg tror også det er viktig å holde fram at noWP er en del av en verdensomspennende kunnskapsdugnad. Jeg aner at den tanken ennå ikke har slått helt rot i det offentlige Norge. En må også presisere grundig hva og hvordan dugnadsaspektet kan forsterkes med bevillinger fra det offentlige. --Bjørn som tegner (diskusjon) 1. jul. 2014 kl. 12:49 (CEST)

Etter mitt syn er ein elektronisk dugnad også ein dugnad. Sjå nettadressa: «...frivillig-sektor...». Wikipedia er friviljug, så ja, vi er ein del av friviljug sektor. Eg er samd i at WMNO bør vere med i frivillighetnorge.no, og vi bør søke på dette. Terminologi og interwiki er etter mitt syn felt som peiker seg ut. (Kjeldekoden lurte meg over i feil avsnitt, eg skulle skrive i neste, men dei to diskusjonane heng saman: Vi bør vere med i diskusjonen om dugnad, og vi bør søke på utlysinga i neste avsnitt. Trondtr (diskusjon) 1. jul. 2014 kl. 22:04 (CEST)

Jeg mener vi er del av frivillig-sektor, for det er ingen forskjell på en fysisk og en virtuell dugnad, men jeg er ikke overbevist om at alle politikere er enige i det. Det er heller ikke gitt at en sittende regjering tar hensyn til tidligere utredninger, de må minnes på hva de tidligere har sagt og skrevet. — Jeblad 2. jul. 2014 kl. 01:22 (CEST)

Fire mill til språktiltak[rediger kilde]

Kulturdepartementet lyser ut midler til språktiltak, kanskje noen har gode idéer? Det står mer i pressemeldingen Fire millionar kroner til språktiltak. — Jeblad 30. jun. 2014 kl. 16:33 (CEST)

Skal forhøre meg om dette er en reell utlysning eller et skreddersømsutslysning for sysselsetting av humanister .
Den nyeste stortingsmelidinga om norsk språkpolitikk ble lest i forbindelse med tidligere søknader til Kulturdepartementet. Selv om stortingsmeldinga hovedtema var tilhøva for nynorsk og frykt for språkdomenetap for engelsk, er det mange fagre ønsker om bedre tilgang og formidling av norsk fagspråk og terminologi(-utvikling) hvor de politiske målene bedre og mer effektivt kunne vært nådd gjennom nettdugnad og åpen nettpublisering. Wikipedias støtte for å hoppe mellom samme begrep på forskjellige språk (interwikilenker) for å få en bedre forklaring enn de lakoniske ensetningsordbokforklaringene i tradisjonelle verk er noe av det mest verdifulle nettstedet vårt tilbyr. Det er mange offentlige finansierte terminologiressurser som ikke har åpen lisens. (De største terminologiressursene diskutert 2011 og i 2012, og med flere eksempler fra UD og mange andre terminologiprosjekt) hadde flere slike ressurser blitt frigitt, ser jeg for meg at for store datamengder at noen huswikipedianerstipend, gjerne Kulturdepartementfinansiert, ville vært nødvendig for å få fortgang på tilgjengeliggjøring gjennom Wikipedia-artikler, interwikilenking og Wikidata. Så det er mange gode tiltak vi kan søke på H@r@ld (diskusjon) 1. jul. 2014 kl. 20:29 (CEST)
Tre ting jeg kunne tenkt meg er et lite prosjekt for å få til crowdsourcing av lydskrift på artiklenes titler (på Wikipedia), oversetting av engelske merkelapper til norske (hovedsaklig for Wikidata men på Wikipedia), og kanskje også oversetting av beskrivelser (hovedsakelig for Wikidata men på Wikipedia). Den første er nok viktigst etter min mening, og kanskje det som er enklest å få støtte til. De to neste er Trondtr sine interwiki via Wikidata, merkelapper og beskrivelser brukes der det ikke finnes nettstedlenker. — Jeblad 2. jul. 2014 kl. 01:42 (CEST)

Tettsteder 2013[rediger kilde]

Jeg har nå oppdatert de fylkesvise tettstedslisteartiklene våre. (Takk til Lexicus for indirekte å ha gjort meg oppmerksom på at SSB endelig har sluppet tallene for 2013. Jeg hadde nesten sluttet å vente på ny statistikk.) Det var relativt mange nye og utgåtte tettsteder denne gangen, noe som nok skyldes at SSB har endret litt på hvordan de kommer frem til tallene. Jeg har prøvd å finne riktige artikkelnavn for de nye tettstedene, men det er ikke alltid så lett siden SSBs tettstedsnavn i noen tilfeller avviker fra det navnet man bruker lokalt om mer eller mindre det samme stedet. Derfor er det fint om andre kan gå igjennom områder de føler seg lokalkjent og rette opp feil. Mitt inntrykk er at de fleste endringene er langs kysten, fjorder inkludert. Tanken min med disse listene er at tettstedene listes med SSBs navn, og ikke det navnet vi bruker for våre tilsvarende artikler. Tabellene både leses og genereres manuelt, så vilkårlige endringer på strukturen vil gjøre det vanskelig for meg å oppdatere dem i fremtiden. (Jeg hadde håpet at Wikidata kunne brukes til dette nå, men så vidt jeg har fått med meg støtter ikke Wikidata tall enda.) I tillegg til selve listene er det jo også en oppdateringsjobb med de artiklene som enten var tettsteder før, men ikke nå, eller som har blitt tettsteder. Hvor «flinke» vi skal være med å merke alle tettsteder kan man vurdere. En del tettsteder ligger på grensen og kan fort forsvinner ved neste oppdatering, for så å komme tilbake i neste statistikk etter der igjen. Jeg har ikke oppdatert de datamalene som fyller inn tettstedsmalene (Mal:Tettstedstatistikk) rundt på artiklene om hvert enkelt tettsted, for det er det noen andre som har pleid å gjøre og jeg kjenner ikke til oppsettet. Ters (diskusjon) 2. jul. 2014 kl. 21:23 (CEST)

SSB har dokumentert hvordan de grupperer sammen eiendomsregisteret til tettstedarealer i publikasjonen Justert tettstedsavgrensing dokumentasjon av metode. Folk geografer og IT-folk som er interessert i GIS vil kunne ha nytte av den. H@r@ld (diskusjon) 2. jul. 2014 kl. 21:32 (CEST)

Byggverk reist, revet og gjenreist[rediger kilde]

Ble litt usikker på kategoriseringen (årstallskategorier) på en bygning som ble bygd i 1900, brant opp i 1940 og gjenreist i 1947 (Bromsgård) Bør slike bygg kategorieres etter år det første bygget ble reist, eller etter det siste. I artikkelen jeg viser til har jeg brukt begge. 1900 i Norge (første bygg) og Bygninger fullført i 1947 (fordi det bygget som står nå ble det). Noen regler? --TorbjørnS (ʦ) 2. jul. 2014 kl. 22:48 (CEST)

Dersom det er snakk om total gjenoppbygging, hadde det kanskje vært aktuelt med egen artikkel for begge periodene? Jeg sjekket for Wembley Stadium, som selvfølgelig ikke var kategorisert med årstall. På norsk har vi bare en artikkel her, men om jeg skulle valgt, hadde jeg heller gått for den engelske løsningen, hvor det er egen artikkel for «gammelstadionet». Jeg kjenner ikke veldig godt til ditt eksempel, men ut fra lenken kan det se ut som to vidt forskjellige bygninger, med forskjellig utforming og ulike arkitekter. Et annet aspekt er om Bromsgård er vel så mye stedsnavn som bygning. Jeg ville ha droppet «1900 i Norge»-kategorien, da bygningen som eksisterer i dag, ser ut til å være ikke-eksisterende 1900. Grrahnbahr (diskusjon) 3. jul. 2014 kl. 02:42 (CEST)
Det er to forskjellige bygninger. Vanskelig å finne litteratur, og jeg tror det er verre å finne litteratur om bygningen som brant under krigen. Navnet er ikke et stedsnavn, men et gårdsnavn, og navnet kom da første gård ble bygd. Jeg tror det blir best å ta hele historikken under en artikkel på slike ting som dette (kanskje noe annet med et stadion eller lignende). Det er to nesten identiske bygninger, som står på nøyaktig samme sted. Jeg valgte kategori 1900 i Norge fordi historien «begynner» i 1900, mens det bygget som står nå ble oppført i 1947. Makes no logic.. derfor jeg tok dette opp her... TorbjørnS (ʦ) 3. jul. 2014 kl. 03:26 (CEST)

Bruke bilder fra andre nettsteder[rediger kilde]

Jeg har funnet en Wikipedialignende side om gamle Narvik, der det virker som at jeg kan bruke innhold og bilder hvis jeg krediterer opphavspersonen. Til tross for at jeg har holdt på med WP en stund nå, er det fortsatt en del (som sikkert er en selvfølge for noen) jeg ikke aner: Hvordan kan jeg bruke bilder herfra? Å lime inn bildenavnet fungerer selvsagt ikke. Laste opp til Commons? Men bildene er jo ikke mine... Er det noen som kan gi meg en liten oppskrift, eller er det noen som vil hjelpe meg å gjøre dette, hvis jeg plukker ut noen bilder jeg kunne tenkt meg å bruke? TorbjørnS (ʦ) 3. jul. 2014 kl. 04:46 (CEST)

Jeg så på den siden og på noen bilder der. Det de skriver er nok ikke presis nok for opplasting på Commons er jeg redd. Det er imidlertid allikevel mulig å få til noe, men du må nok benytte deg av OTRS-systemet. Få den som har tatt bildet til å sende en e-mail som gir tillatelse til å bruke det. Du finner maler for en slik mail på Commons. Så kan du laste dem opp og henvise til OTRS-mailen. Se forøvrig Commons. Jeg har ikke lett opp eksakt lenke, men den bør være tilgjengelig fra opplastingssidene der. Haros (diskusjon) 3. jul. 2014 kl. 07:26 (CEST)
Ok.. trodde bildene der var publisert med samme lisens som WPs. Tror de fleste bildene der er lagt ut av en ansatt på Museum Nord - og det er ikke samme personer som har tatt bildet som har lagt det ut. Får ta meg en runde i byen med fotoapparatet selv en dag :) TorbjørnS (ʦ) 3. jul. 2014 kl. 14:12 (CEST)
Det er mulig at det er det, men det var ikke mulig å sjekke på de bildene jeg så på. Vi har på Commons helt entydige lisenser som markeres på hver enkelt bildeside. Dette gjør det lett for en som skal gjenbruke bildene å sette seg inn i betingelsene. Det kan være irriterende for oss når vi skal legge inn bilder at det er slik, men når vi ser på nettstedet gamlenarvik, er det plutselig vi som er de som ønsker gjenbruke, og usikker på betingelsene. Ta gjerne tur i byen, dine egne bilder kan du være helt trygg på (med noen unntak riktignok). Men snakk gjerne med den som har lagt det ut, gamle bilder er verdifulle, for de kan vi ikke gå ut å ta. Haros (diskusjon) 3. jul. 2014 kl. 18:25 (CEST)
Det ene bildet kommer fra Bokhylla: Narvik, Bromsgård. Norge;Nordland;Narvik;Narvik;Kongens gate 63;;;. -.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp) og såvidt jeg kan se kan det lastes ned derfra med lisensen: Template:PD-Norway50 (mer enn 50 år gammelt og fotograf ukjent) lisensen er litt unøyaktig for dette bildet. Vi har en pågående diskusjon på Tinget: Nye_lisensmaler_for_norske_bilder_som_er_falt_i_det_fri om lisenser som er relevant. For dette bildet har vi en utfordring med at vi ikke vet om det er tatt før eller etter 1946, men klarer vi å få på plass Template:PD-Norway25 så vil det i henhold til den lisensen være i det fri enten det er tatt før eller etter 1946. Det eneste ufrie såvidt jeg har forstått er at fotografen (om han/hun er kjent) skal krediteres. De andre bildene er veldig åpenbart mye mer enn 50 år gamle og finner du bare ut hvor de kommer fra og får kreditert fotograf/fotobyrå så tipper jeg at de også er i det fri. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 3. jul. 2014 kl. 20:44 (CEST)
Jeg har det bildet og resten av Mittetsamlingen i tiff-formay på harddisken, men venter med å laste det opp til jeg har fått siste tommel opp fra fotoseksjonen om Mittetsamlingen. Det burde ikke være noe problem. Profoss (diskusjon) 4. jul. 2014 kl. 11:08 (CEST)

Tour de France[rediger kilde]

Det har tydeligvis gått litt fort i svingene under opprettelsen av artiklene Tour de France 1983, 1984 og 1985, årstallene var feil (de og noen konsekvente ortografiske feil er korrigert), men det må også være noen faktafeil, som to ulike deltakere med flest (og ulikt antall) etappeseire samme år, ritt som blir unnagjort på like mange dager som det er etapper når det bevislig er hviledag(er), og da begynner en jo å tvile på resten. «Vær klar over det». Om noen med TdF-oversikt foretok en liten kvalitetssjekk hadde det vært fint. --Kaitil (diskusjon) 4. jul. 2014 kl. 07:34 (CEST)

Fjerne tomme parametre før dødsdato og -sted i infobokser[rediger kilde]

Jeg foreslår at en bot fjerner død =, dødssted =, dødsland = o.l. i biografiinfoboksene hvor de ikke er i bruk. Jeg kjenner mest til diverse idrettsutøvere som har fått artikkel i forbindelse med idrettskonkurranser, og i disse tilfellene er personene såpass unge at disse parametrene (med ytterst få unntak) først vil være relevante om 40-50 år, hvor, hvis wikipedia i det hele tatt eksisterer, koden antagelig vil se fullstendig anderledes ut (antagelig vil vel i nær fremtid slikt flyttes til wikidata). Den viktigste fordelen i mine øyne er at kildekoden vil bli enklere, og at brødteksten vil komme lenger opp. I de tilfellene noen dør, er det også uansett ønskelig at dette skal dokumenteres ordentlig og altså ikke nødvendigvis om å gjøre at dette skal være enklest/raskest mulig å legge til. Jeg er klar over at det har vært diskutert om alle tomme parametre bør fjernes på generelt grunnlag, men for at det ikke skal trekke ut i en lang prinsippdiskusjon, gjelder dette forslaget i utgangspunktet kun dødsdato/-sted. Hvis det ikke er ønskelig at dette skal gjøres for alle biografier, kunne det eventuelt være mulig å gjøre det for enkelte kategorier (f.eks. OL-deltakere etter et visst OL, fødsler etter et visst årstall e.l.). Hva mener dere? --Wikijens (diskusjon) 4. jul. 2014 kl. 18:47 (CEST)

Bug i load-løsningen[rediger kilde]

Vi har et system som laster mye kode som ellers ville gjort Wikipedia til en treig greie. For å få til dette så lagrer dette systemet kode i en del av nettleseren hvor det er litt begrenset plass. Noe er galt og dette feiler, i alle fall for VisualEditor. Det kan være feil andre steder i tillegg, oppdager dere noe så si ifra. Muligens blir ikke dette rettet før neste utrulling av programvaren, dvs om to uker. Merk at dette kan være en feil som er spesifikk for mitt oppsett. — Jeblad 6. jul. 2014 kl. 04:43 (CEST)

Rydding i gjenværende nettstedlenker[rediger kilde]

Det er en del nettstedlenker som har overlevd gjentatte oppryddinger, ofte fordi det er særnorsk lenking mellom bokmål og nynorsk eller fordi det er konflikter mellom lenkene. Hvis flere kan se på dem så tror jeg mange av de gjenstående kan ryddes nokså raskt. Du finner dem via lenken Special:UnconnectedPages. For øyeblikket er det 1626 sider i hovedrommet og 706 sider i andre rom. — Jeblad 7. jul. 2014 kl. 10:17 (CEST)

Beskyttelse[rediger kilde]

Foreslår at første administrator som leser dette beskytter navnet Slettet siden. Ser av sletteloggen at denne er slettet åtte ganger. Kronny (diskusjon) 7. jul. 2014 kl. 10:47 (CEST)

Jeg har gjort det nå, beklager at jeg ikke fikset det i forbindelse med siste sletting, men glemte det. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 7. jul. 2014 kl. 10:57 (CEST)

<Andre betydninger> helt øverst?[rediger kilde]

Hvordan bør artikler som innledes med en <andre betydninger>-setning formateres? Noen ganger legges infoboks eller innledende bilde før <andre betydninger>-setningen, noen ganger etter. Skal det gjøres slik som på KNM «Sleipner» (1965–1992) eller slik som på Yngling? Personlig syns jeg det virker ryddigst å ha <andre betydninger>-setningen helt øverst i koden. Dagens varierende praksis virker unødvendig rotete. Kimsaka (diskusjon) 4. jul. 2014 kl. 12:06 (CEST)

Layout-messig syns jeg det blir best å ha infoboksen «over» {{Andre betydninger}}, altså toppjustert. Og personlig syns jeg at artikkelens layout ved visning er viktigere enn hvordan kildekoden ser ut - frem til et visst punkt, selvfølgelig. - Soulkeeper (diskusjon) 4. jul. 2014 kl. 15:11 (CEST)
Og jeg likte layoutmessig best at infoboksen kom under <andre betydninger>-setningen. Dette fordi linjen ikke egentlig tilhører selve artikkelen, men er en henvisning til en annen artikkel og når <andre betydninger>-setning plasseres aller øverst i kildekoden så rykkes infoboksen en linje ned og selv om jeg er enig i at generelt så bør den stå øverst, men altså ikke her. Infoboksen bør stå øverst i det som er artikkelen og ikke ved siden av <andre betydninger>-setningen. I tillegg så blir kildekoden enklere å finne frem i når <andre betydninger>-setningen står øverst, uten at det er hovedhensynet. Men smaken kan vel være litt forskjellig her det ser jo også litt forskjellig ut på små og store skjermer, hvis <andre betydninger>-setningen flyttes i artikkelen KNM «Sleipner» (1965–1992) så vil den på en liten skjerm bli på to linjer og da ser det etter mitt syn litt "rart" ut at infoboksen kommer høyere enn der artikkelen starter. Nå har jeg sjekket hvordan det ser ut på en iPadde og der kommer henvisningen over selve infoboksen i artikkelen KNM «Sleipner» (1965–1992) , mens i artikkelen Yngling kommer infoboksen først og så kommer henvisningen under infoboksen. Jeg er ikke venner med det nye utseende på iPadder og disse to artiklene er et godt eksempel for nå kommer infoboksene over artikkelteksten i stedet for ved siden av. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 4. jul. 2014 kl. 16:11 (CEST)
Hmmm. Delte meninger, tydeligvis. Problemet med å lage oppsett ut fra hva som ser penest ut i hver enkelt artikkel er at dette i stor grad avhenger av den enkeltes nettleser og skjerm(størrelse). Ergo burde vi etter min mening ha en praksis, og jeg har altså sans for Dyveldis mer prinsipielle betraktning - legge linjen helt øverst «fordi linjen ikke egentlig tilhører selve artikkelen». Samme problematikken gjelder for øvrig også en del mangel-maler. Som oftest legges disse helt øverst, men noen ganger har jeg også sett at de blir schmukket inn etter infoboks-kode... Kimsaka (diskusjon) 5. jul. 2014 kl. 20:49 (CEST)
Jeg er også enig med Dyveldi. Andre betydninger er ikke en del av artikkelen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. jul. 2014 kl. 09:30 (CEST)
Enig med Kimsaka og Dyveldi. Mvh. Nording/Dugnad 8. jul. 2014 kl. 19:08 (CEST)

1 000 000[rediger kilde]

Vi har nyss passert en million sider, om vi regner alle sider på denne wikien, inkludert diskusjonssider, omdirigeringer og lignende... Det er ikke det mest interessante tallet å måle, men til gjengjeld er det jo et veldig rundt tall :-) Kimsaka (diskusjon) 7. jul. 2014 kl. 21:48 (CEST)

Hanabii in Adachi-ku10.jpg
Mulig vi burde prøvd å oppnå 250 utmerkede artikler blant 1E6 sider? --Chameleon (diskusjon) 7. jul. 2014 kl. 22:14 (CEST)
HÆ? Snakker du hexadesimalt?? Hebue (diskusjon) 7. jul. 2014 kl. 22:19 (CEST)
Nope, da ville jeg ha skrevet 0x1E6... Men med så store tall er det jo en fordel å begynne med 10-er potenser, dvs en ganger ti opphøyd i sjette. --Chameleon (diskusjon) 7. jul. 2014 kl. 22:25 (CEST)
Kanskje man kan kalle det kalkulatorspråk? For øvrig er 1M (eller M) lik F4240. Mvh. Nording/Dugnad 8. jul. 2014 kl. 19:41 (CEST)
Gjerne det. Men hvis man ikke ønsker å virke ekskluderende, bør man være forsiktig med stammespråk. Klartekst er som oftest veldig greit. Hebue (diskusjon) 8. jul. 2014 kl. 21:14 (CEST)
Av disse 1E6 sidene er minst 1E3 som upatruljerte endringer. Siste endringer ser nesten strøken ut, helt til en tar en titt på bare upatruljerte. Dagen i dag er bra utstyrt med utropstegn, og egentlig ganske så typisk.
Kanskje vi trenger flere med patruljørverktøy og litt sære interesser til å gjennomgå slikt? Siden «patruljert» er en del av kvalitetskontrollen vår, lover det dårlig, hvis for mange upatruljerte får smutte så langt bak i siste endringshistorikken at feil blir liggende fordi ingen kan nå dem lengre. Siden vi har mindre enn 500 000 artikler, blir feilmulighetene noe over 2 promille + mørketall fra tidligere. Dertil kommer alt som er blitt tagget av ymse grunner.
Kanskje noen av oss bør konsentrere aktiviteten mot å rette opp mest mulig, snarere enn å produsere nye artikler? --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. jul. 2014 kl. 23:32 (CEST)
Enig i det du sier der. Synes litt for ofte jeg kommer over simple feil (og vandalisme/trolling), for å ikke nevne alle de artiklene som er påbegynt, men ikke fullført, bare markert som stubber. Kunne kanskje vært tema for ukas konkurranse en gang? --Tarjeimo (diskusjon) 8. jul. 2014 kl. 00:16 (CEST)

Referansefeil[rediger kilde]

Noen som kan hjelpe meg å fikse referansefeilen i dette avsnittet? // Mvh Torfilm (diskusjon) 9. jul. 2014 kl. 00:11 (CEST)

Slik? Mvh 3s (diskusjon) 9. jul. 2014 kl. 00:23 (CEST)
Flott, takk! Så hva du gjorde, så forhåpentligvis vil jeg huske det til neste gang! // Mvh Torfilm (diskusjon) 9. jul. 2014 kl. 00:34 (CEST)

Gravfeltet på Hæreid i Eidfjord i Hardanger[rediger kilde]

Er det nokon som veit om det er ein spesiell grunn til at det ikkje er nokon Wikipedia-artikkel om Hæreid i Eidfjord i Hardanger? Det er det største jarnaldergravfeltet på Vestlandet, så det er overraskande at Wikipedia ikkje har artikkel om det. Er grunneigaren / -ane negative, eller noko slikt? Dette usignerte innlegget ble skrevet av Eldar Heide (diskusjon · bidrag) 27. jun. 2014 kl. 11:40 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Skal prøve å finne noe stoff om det, så får vi se! Hilsen Colliekar (diskusjon) 27. jun. 2014 kl. 11:49 (CEST)
Det er vel slik at enhver bidragsyter har sine interesser, og ingen kan uten videre pålegge noen å skrive artikler om emner de ikke har særlig kjennskap til. Derimot har vi Wikipedia:Ønskelisten hvor bidragsytere kan legge inn ønsker om artikler, eller hente inspirasjon til å skrive selv.
Jeg er likevel helt enig med deg om at et slikt gravfelt fortjener en artikkel. Ett av spørsmålene som dukker opp er om ikke nettopp du er den som kan skrive, eller ihverfall påbegynne en slik artikkel. Et annet spørsmål er om det kan tenkes at funnet er kjent under et annet navn? Grunnen til at jeg tør spørre om dette, er at jeg ikke umddelbart gjenfinner gravfunnet på Liste over kulturminner i Eidfjord, en kommunevis utlisting som er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. TorSch (diskusjon) 27. jun. 2014 kl. 12:33 (CEST)
Listene over kulturminner inneholder en filtrert del av alt som er registrert i riksarkivarens base, ellers ville "godbitene" ha druknet i arkeologiske funn som spydspisser, kokegroper osv. Men denne filtreringen fjerner dessverre også viktige kulturminner som Kvernsteinsbruddet i Hyllestad (dette har blitt lagt inn manuelt i lista) og Hereid. Et søk i Kulturminnesøk gir sju treff på Hereid (seks gravfelt og ett bosetning-/aktivitetsområde). - 4ing (diskusjon) 27. jun. 2014 kl. 13:10 (CEST)
Eg kan gjerne skrive nokre linjer om gravfeltet på Hæreid, men kvier meg for å opprette side, for eg kan så godt som ingen ting av kodingssystemet i Wikipedia. Men dersom nokon kan opprette side (for både bokmål og nynorsk), kan eg skrive inn det viktigaste innhaldet. Skriemåten skal vera "Hæreid", med æ ("Hær-(re)" er ein gammal komparativ til "hå" 'høg'; Hæreid er ein høg moreneterrasse, motsett Lægreid, som er låg og ligg på andre sida av elva). Eg føreslår at oppslagsordet berre er generelt "Hæreid" (ikkje det meir kansellistiske "Hæreid gravfelt"), så er det rom for andre ting enn gravene og arkeologien. Eldar Heide
Hei Eldar, du er jo allerede bruker på Wikipedia så hvorfor ikke opprette artikkelen selv. Det er jo bare å skrive inn navnet du vil artikkelen skal hete og så begynne med en tekst for så å lagre siden. Den vil jo kunne redigeres etterpå.Andre brukere vil nok kikke innom artikkelen din og korrige litt etter hvert. Hvis du da huker av for overvåk denne siden i redigeringsvinduet så vil du få varsel når noen redigerer artikkelen. Prøv. Det mangler stadig forfattere på Wikipedia. NB ! husk å signere innleggene dine med pennsymbolet oppe på den blå linja i redigeringsvinduet. mvh --Pmt (diskusjon) 30. jun. 2014 kl. 12:29 (CEST)

Etter at ovenforstående forespørsel var luftet her, og ansvaret for å ta et initiativ var dyttet tilbake til bruker:Eldar Heide, skjedde det ikke mer. Siden jeg selv ikke har bakgrunn eller kildetilgang til å ta noe initiativ, og det ikke kom flere innspill, har jeg lagt forespørselen inn i ønskelisten, og håper at det med tiden kommer en artikkel om Gravfeltet på Hæreid i Eidfjord (eventuelt bare Hæreidfeltet). TorSch (diskusjon) 9. jul. 2014 kl. 16:17 (CEST)

Bare et lite sidespor[rediger kilde]

Tor-Arne Moen foran sitt bilde «Natural selection»

Kjersti Lie klarer å riste løs mye morsomme bilder, denne gang ett av Tor-Arne Moen foran et maleri av ham selv når han betrakter sine egne malerier. Litt morsomt konsept, og pent jobbet av Kjersti! — Jeblad 4. jul. 2014 kl. 02:15 (CEST)

Takk, Jeblad - og takk for stadig OTRS-hjelp. Bare synd at det fortsatt ser ut til at du er den eneste som tar deg av tillatelser på OTRS. Mye arbeid for deg, mye frustrasjon for meg - og evt andre som prøver å skaffe illustrasjoner. mvh Kjersti L. (diskusjon)
Jeg lover å komme tilbake når jeg bare får en skikkelig og permanent nettilgang på plass, Kjersti! Asav (diskusjon) 7. jul. 2014 kl. 17:24 (CEST)
Supert, Asav. Det blir nok Jeblad også glad for. Jeg maser mye på ham. Vi får håpe andre med OTRS-rettigheter gjør som deg og stiller opp! mvh Kjersti L. (diskusjon) 9. jul. 2014 kl. 10:54 (CEST)
Neh, det blir bare for mye annet og så utsettes OTRS for lenge. — Jeblad 9. jul. 2014 kl. 21:58 (CEST)

Notis om kandidatartikkel: Manger kirke[rediger kilde]

Artikkelen Manger kirke er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Manger kirke. Dette er en notis for å informere om hendelser og prosesser innenfor Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. Ta gjerne en tur innom artikkelen og kandidatprosessen, og bidra til å gjøre artikkelen bedre. Mvh 3s (diskusjon) 10. jul. 2014 kl. 20:46 (CEST)

Nord-Norges hovedstad[rediger kilde]

SSB har nå delt det tidligere tettstedet Tromsø i fire mindre tettsteder – dermed har tettstedet Bodø vel 6000 flere innbyggere enn tettstedet Tromsø. I artikkelen om Tromsø hevdes det at byen er størst i Nord-Norge, men er det fremdeles korrekt? Mvh. Nording/Dugnad 8. jul. 2014 kl. 17:36 (CEST)

Det er to forskjellige måter å telle innbyggere; de som bor innenfor en administrativ (by)grense og de som bor i et slik at de kan regnes til en eller annen form for klynge. Den første teller innenfor en geografisk grense, den andre definerer grensa på bakgrunn av hvordan folk bor. Det er blitt påpekt en del ganger at administrative områder og statistiske områder sjeldent er sammenfallende. Hvis SSB vil rote seg inn i en krangel mellom Bodø og Tromsø om hvem som er størst så må de for all del få lov til det. Vi bør imidlertid si hvor mange som bor innenfor det som regnes som administrative bygrense. Hvor mange som bor innenfor SSBs skiftende tettstedgrenser tror jeg er sekundært for oss, men for all del vil noen vedlikeholde tallene så kjør ivei. Det er imidlertid viktig å være klar over at for eksempel SSBs tettsted «Oslo» er svært mye mer enn det som er innenfor bygrensa til Oslo, mens slike tettsteder som Otta dekker langt mindre enn Sel kommune. — Jeblad 8. jul. 2014 kl. 22:14 (CEST)
Det er mange måter å telle på. En kan telle innenfor administrative grenser, det gir mange rare resultater, f.eks. i Tønsbergområdet, eller en kan følge statistikk for tettstedene, jfr Tønsberg (tettsted). Jeg er enig i at for Tromsøs vedkommende ga de nye justeringene av SSBs metode et rart resultat. Det samme gjelder tettstedet Lillehammer, som også ble "kvestet". Tilsvarende rare ting finnes det flere av fra før, feks tettstedet Askøy som kanskje kunne vært en del av Bergen, og Nesoddtangen som kunne vært en del av Oslo (tettsted). En tredje måte er å telle innbyggere innenfor en byregion, dvs en større by med pendleromland. SSB driver ikke offentlige diskusjoner om sine grensefastsettinger. krg 9. jul. 2014 kl. 12:20 (CEST)
Det som vel gjør det vanskelig å avgjøre hvilken by som er størst, er at det ikke finnes noen formell definisjon av by i Norge. I utgangspunktet var (og i mine øyne fortsatt er, i følge loven) byer en form for kommune. Kommunesammenslåinger og en i praksis total deregulering av bykonseptet på slutten av forrige århundre gjør dette til en bortimot ubrukelig definisjon, som langt fra sammenfaller med hva folk flest anser som byen. Med forvaltningsreformen blir det bare verre, med mindre et nytt formelt bykonsept blir innført. Det var også en diskusjon på engelsk Wikipedia for en tid tilbake hvilke byer som skulle med i en infoboks over største norske byer, og i hvilken rekkefølge. Er det bare i Norge vi har problemer med å kvantifisere byene våre? Ters (diskusjon) 9. jul. 2014 kl. 16:58 (CEST)
Det er minst like vanskelig her i Costa Rica. At hovedstaden San José er landets største by, er ganske klart, men hvor mange innbyggere den har og hvilke byer som er nummer 2, 3 og 4 er umulig å si. Tar man utgangspunkt i de så å si tilfeldige administrative grensene, kantonene, kommer bare selve sentrum av San José med, og der bor det ikke så mange. Mange steder med bystatus er i dag totalt oppslukt av San José, for eksempel San Pedro. Om man ser på demografien, kan man faktisk si at de fire største byene i landet (San José, Alajuela, Heredia og Cartago) utgjør ett enkelt storbyområde, Valle Central, men det er ingen som ville finne på å ikke regne dem som fire (svært) separate byer. San José har dermed et sted mellom 288 000 og 2,5 millioner innbyggere... Det er med andre ord et ikke et helt særnorsk fenomen. Haakon K (diskusjon) 10. jul. 2014 kl. 06:59 (CEST)
Samme problemstilling i Australia, City of Melbourne er kun selve bykjernen, en kort 10 min trikketur og du er i City of Moreland (med et finurlig "You're now leaving Melbourne" skilt). Profoss (diskusjon) 10. jul. 2014 kl. 10:43 (CEST)
Dette er vel mer i andre enden av skalaen enn det jeg tenkte, og noe folk har mer forhold til. Det jeg tenkte på var når byene er mye mindre enn minste administrative enhet. Jeg har inntrykk av at det vanlige er at byer er en administrativ enhet, slik det også var i Norge før. På engelsk har jeg riktignok hørt om unincorporated towns, men jeg vet ikke hvordan man forholder seg til grensene til slike, spesielt i forhold til befolkningsstatistikk. Ters (diskusjon) 10. jul. 2014 kl. 17:01 (CEST)
En by i Norge er da det samme som en kommune? Finnes det kommuner i Norge med flere byer i en og samme kommune? Vi har da også uttrykket bykommune til forskjell fra landkommune. En by er da i Norge en administrativ enhet i motsetning til et tettsted eller et område med bymessig bebyggelse. Vi har da også i Norge det som kalles interkommunalt samarbeid i Norge når kommunene gjerne er for små til å klare kommunale oppgaver alene og trenger å slå seg sammen, men disse kommunene er sjelden byer. Etter min mening er Tromsø by det samme som Tromsø kommune. Hele "byen" har ikke bymessig bebyggelse, men det er noe annet enn å si at deler av Tromsø ikke ligger i Tromsø by. Sånn for kuriositeten sin del har jeg latt meg fortelle at Tromsø også er verdens nest største by fordi det er bare Kiruna som er større (i areal (og uffda, her var det noe rart med inndelingen, se også Kiruna kommune)). Kiruna-artikkelen forvirret meg, her står «Kiruna fikk bystatus i 1948, og ble derved verdens største by i areal, på over 20 000 km². », mens det i infoboksen står: «Areal 16,53 km²» !!! Vi må da vel forholde oss til kommunegrensene som er faste enheter for hvor grensen går. Jeg har også mistanke om at innbyggerne i Tromsdalen, Kroken eller Kvaløysletta kommer til å få hikke hvis Wikipedia ikke regner dem som innbyggere av Tromsø by fordi de ikke bor på Tromsøya? At opplysninger om befolkningskonsentrasjoner innenfor en kommune godt kan stå i artikkelen blir noe annet enn å regne bort noen av innbyggerne fra innbyggertallet fordi de bor i feil sted av byen/kommunen. Vi kan vel heller ikke gi oss til å behandle Skien og Porsgrunn som en by selv om de vel strengt tatt er en sammenhengende bybebyggelse?
Så ja Tromsø er nok fortsatt Nord-Norges største by målt i antall innbyggere (og sånn har det vært lenge, de er bare slått av Narvik i noen få år på 1950-tallet), og det var vel det som var spørsmålet her? --Dyveldi ☯ prat ✉ post 10. jul. 2014 kl. 18:58 (CEST)

(Tilbake til marg.) Svaret på spørsmålet ditt om to byer i én kommune, Dyveldi, er ja. Brumunddal og Moelv i Ringsaker kommune har begge bystatus.[1] Dette er naturligvis forvirrende ut fra våre gamle begreper om by- og landkommuner. Fra mine egne trakter er Stjørdal, Levanger og Verdal bykommuner. Man har ikke avgrenset bystatusen til tettstedet etter SSBs definisjon, og byen omfatter derfor i prinsippet hele kommunen. Jeg vil tro at dette er normen i Norge, selv om jeg i min bevissthet tenker på tettstedet og trehusbyen Levanger, ikke kornåkrene på Skogn, når jeg hører om byen Levanger. Erik F. 10. jul. 2014 kl. 19:18 (CEST)

Å definere innbyggertallet i en by i Norge ut fra hvor mange som bor i kommunen er svært villedende, og jeg vil også tro at det er ukorrekt. Tromsø kommune har en rekke steder som man overhodet ikke kan kalle en del av Tromsø by, men det er nok mulig at Kvaløysletta kan kalles en del av byen. Hvis man kjører litt lengre ut på Kvaløya havner man på Sommerøy, og jeg kan ikke tenke meg at noen der vil kunne si at de bor i Tromsø by. I Narvik kommune høres det helt utenkelig ut å kalle Bjerkvik, eller Skjomen, en del av Narvik by. Ble plutselig Bjarkøya en del av Harstad by når kommunen slo seg sammen med Harstad kommune? Hvis man drar dette litt langt, så kan man sammenligne med landkommuner: Skal hele kommunens innbyggertall benyttes som innbyggertall i kommunesenteret? Og, forsåvidt: Hvorfor er det så mye større problemer å vite innbyggertallet i en by enn innbyggertallet i en liten grend eller tettsted? Det er snakk om store landområder innen kommuner, og det spenner seg fra nærmest ødemark med en og annen gård til selve byen. Nå har jeg fått med meg for lenge siden at Kiruna er verdens største by (egentlig stemmer ikke dette, det er en by i Australia som er verdens største med tanke på selve by-arealet). Kiruna er verdens største bykommune, men ikke verdens største by i utstrekning. Så kan jo kilder skrive dette på hvilken måte de vil, men det er vel et faktum at Abisko i Kiruna kommune er like langt fra å være en del av byen Kiruna som en liten grend to timers kjøring fra bysentrum vil være en del av en norsk by. Får å få innbyggertallet i en by, regner jeg med at man benytter data om innbyggertall i de grunnkretsene som regnes å være innenfor bygrensa - så regner jeg med at noen offentlige institusjoner i Norge har kontroll på hva som regnes som bygrense eller ikke. TorbjørnS (ʦ) 10. jul. 2014 kl. 19:40 (CEST)
Hmm! Jeg var i sin tid vokst opp i en småby, der vel bykjernen omfattet like rundt 3000 sjeler. Utbygging av nærliggende områder (tror vi kalte dem nye bydeler, dersom det var nærliggende gårdsbruk som ble bygget ned.) har nok øket dette til ca. det doble. Kommunesammenslåingen fra 1962/63(?) nesten doblet innbyggertallet i bykommunen ved å øke antallet strøk som siden er vokst til rene bydeler + at enkelte grender vel nærmer seg tettstedsstatus. Lokalavisen følger godt med og vil sikkert informere meg om når Flekkefjords innbyggertall passerer milepeler. Men jeg er jo enig i at dette er litt skjevt i forhold til antallet i bykjernen. Den består i utgangspunktet av to store og flate gårdsbruk + to markante knauser. Det har gitt utbyggerne plassproblemer pga. tomtemangel. (Resten er oppforbakker). Nei, lett skal det i allefall ikke være. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. jul. 2014 kl. 20:36 (CEST)
Sånn ja da bomma jeg altså grundig på den definisjonen. SSB har ikke faste grenser for tettsteder. Grensen flytter seg ettersom folk bygger nærmere og nærmere hverandre. Som Nording/Dugnad sa i innledningen så har de delt Tromsø i 4 tettsteder (kilde er her). Deres poeng med dette er å finne ut hvor stor del av befolkningen som spredtbygde strøk og tettsteder over tid og de bryr seg ikke om byer ser det ut til. Tettsteder finner de ved å se hvor tett folk bor «Deling av store tettsteder som Kristiansand, Hamar og Tromsø skyldes at man har anvendt de gjeldende avstandskriterier helt presist. Dersom en satellitt for eksempel ligger lenger unna enn 400 meter, blir den uten unntak skilt ut. Dette medfører at Tromsø tettsted blir delt opp i de fire tettstedene Tromsø, Hamna, Tromsdalen og Kvaløysletta. Avgrensningen gir et mer korrekt bilde av den faktiske situasjonen ved å splitte opp disse tettstedene, siden det ikke er ett sammenhengende urbanisert område.» (bomma når jeg gjette på SSB sin inndeling her også, uff og akk.) Tromsøya har derfor to tettsteder (Tromsø og Hamna har mellomliggende tur-/friarealer og flyplass) og så er det ganske langt over Tromsøysundet til Tromsdalen og tilsvarende ganske langt fra Tromsøya over Sandnessundet til Kvaløya og Kvaløysletta, siden det ikke er spesielt gunstig å bosette seg i Tromsøysundet eller Sandnessundet og ikke spesielt tillatt å bygge på bruene over sundene eller tunellen under sundet, så her er det smått med sammenhengende tettbebyggelse. (Sommarøy har kanskje ikke så mye høyhus, men de hadde egen bank, men Bjørnøya er jo også med i kommunen selv om den ikke lenger påvirker befolkningsstatistikken sterkt. Til Rebbenesøya går det ferge, men det er bare halve øya som ligger i Tromsø.) Så var det definisjonen av en by da, hva skal den være? Slik SSB holder på så blir det jo håpeløst å finne et bestemt areal/område som til enhver tid faktisk er en del av byen. Etter at det ble nokså fritt fram for å "utnevne" seg selv til by og vi fikk en mengde byer så har jeg slitt en del med hele bybegrepet. Jeg tenker jo at hele Oslo er en by selv om det finnes områder i Oslo som ikke har bymessig bebyggelse (det bor faktisk folk inne i Nordmarka). Jeg kan ikke helt se at det er forsvarlig å definere Tromsø som 4 byer og etterpå utnevne Bodø til Nord-Norges største by ??? og jeg er temmelig sikker på at å ha status som Nord-Norges største by har betydning for både dem som bor der og dem som bor i en annen litt mindre by !! --Dyveldi ☯ prat ✉ post 10. jul. 2014 kl. 21:49 (CEST)
Det finnes ingen formell eller administrativ definisjon på by i NOrge. Et glipp førte til at Honningsvåg grep tittelen verdens nordligste by. Norges byer er så mangt i dag. To eller tre byer i sammme kommune, eller hele kommunen definert som by. Dette er opp til de enkelte kommunestyrene å avgjøre. bystyre eller kommunestyre - en kommunes høyeste politiske forsamling kan velge hva de vil kalle seg. Det har ingen praktisk betydning, og kan karakteriseres som en lek med ord.
Tromsø kommune er så stor som den er, i folketall og areal. Det samme gjelder tettstedet Tromsø. En annen for ofte oversett faktor er hvor stor prosentandel av befolkningen som bor innen tettsteder. Dette prosentallet er interessant faktor for kommuner, for fylker og for nasjoner. Kan kalles urbaniseringsfaktor.
Da geografene midt på 1900-tallet var opptatt av å finne en geografisk definisjon på byer (man kom fram til de som i dag heter urban area, med ulike lokale tilpasninger) valgte man i Sverige begrepet tätstad, i Norge tok man etter og resultatet ble tettsted. I Danmark valgte man begrepet byområde. Nå burde dere som er opptatt av problematikken ta en runde i dansk og svensk W og se hvordan byer og tettsteder blir presentert der. Har vi noe å lære? Er det noe vi bør kopiere? krg 10. jul. 2014 kl. 22:23 (CEST)

Vi har jo hatt denne diskusjonen tidligere på norsk W, og mye dreide seg da om "byene" rundt Oslo, bl.a. Sandvika og Asker sentrum. Bærum har definert Sandvika som by, mens Asker ikke har definert sitt sentrum som by. Begge ligger i tettstedet Oslo. Byen Sandvika har ingen bygrenser som kan fastsettes på en objektiv måte. Et folketall kan ikke fastsettes, og er forsåvidt uinteressant i forhold til det formålet politikerne i Bærum hadde da de vedtok at Sandvika skulle kalles by. De ønsket å stadfeste at Sandvika var et betydelig handelssentrum. Det samme ønsket politikerne i Levanger da de vedtok at Levanger skulle være by. En alternativ måte å definere byer på ville være å avgrense byene til tettstedenes handelssentrum. Det gir byer uten folketall, men med mulighet til å registrere ulike typer sentrumsfunksjoner (offentlige og private tjenester). Oslo sentrum ville være først blant landets byer (en hovedstad med rikets administrasjon), fulgt av (de uoffisielle) landsdelshovedstedene (de har en rekke kultur- og utdanningstilbud for sine landsdeler) og fylkeshovedstedene. Oslo og Sandvika, Lillestrøm og Asker ville da alle kunne stå fram som byer, men av vidt forskjellig rang. Tromsø ville definitivt være Nord-Norges hovedstad. Dette ville være en noe mer objektiv måte å klassifisere byer etter sine sentrumsfunksjoner, uavhengig av hva politikerne har ønsket å kalle sitt sted eller sin kommune, og uavhengig av tettsteder og tettstedsgrenser. Veiingen av ulike tjenester ville være en utfordring. Problemet for W er at denne registreringen av offentlige og private tjenester - så vidt jeg vet - ikke finnes. Og den er ingen oppgave for W. Det finnes forøvrig mange eksempler på byer som er administrative hovedsteder - uten å være størst i folketall (f.eks. Brasil). krg 11. jul. 2014 kl. 00:19 (CEST)

Nå vil jeg bare få påpekt at Nord-Norge er ingen administrativ enhet, og såfremt vi ikke får en fylkesreform med en sammenslåing av de tre fylkene vi har i Nord-Norge, så vil aldri Tromsø bli, og har aldri vært, hovedstad, i ordets rette betydning, i Nord-Norge. Tromsø er hovedstad i Troms og Bodø i Nordland. Og - som du sier, er det helt riktig at største by og hovedstad er overhodet ikke et begrep som henger sammen. At hovedsteder i de fleste tilfeller er de største byene, er vel mer et resultat av at funksjonen tiltrekker seg administrasjon, arbeidsplasser og befolkning - og at byene dermed vokser - ikke at man velger hovedsteder ut fra hva som er største by. Vil også bare få poengtert at WP skal fremstille virkeligheten, ikke forandre den. Hvis WP skal bruke sine egne kreative metoder på å beregne folketall, så vil jeg påstå at WP forandrer virkeligheten. Om slike kreative metoder skal brukes, så må det i hver eneste artikkel fremkomme nøyaktig hvordan man har kommet frem til tallet. TorbjørnS (ʦ) 11. jul. 2014 kl. 02:02 (CEST)
De norske landsdelene er ikke administrative enheter i dag. Våre forestillinger om hovedsteder i landsdelene er dels et resultat av at disse byene er størst og naturlige sentra i sine landsdeler, eller for største delen av landsdelene, og det faktum at disse byene (untatt Tromsø) var sete for kirkelig administrasjon i eneveldets tid. Vi har også forestillinger om byer - forestillinger fra den tid det gjaldt andre lover for kjøpsteder og ladesteder, og urbaniseringsgraden var ca. 10, mot 80 i dag. Kjøpstedene hadde sine grenser, og de var viktige. Tettstedenes flyttbare grenser gjøres til et problem, og ganske riktig, våre kart over tettsteder må fornyes med jevne mellomrom, i alle fall for de ekpensive tettstedenes del. Men noen her blant oss har gjort en kjempegod jobb med å automatisere oppdatering av artikler og lister om tettsteder slik at data hentes hos SSB. krg 11. jul. 2014 kl. 10:28 (CEST)

Etter å ha vurdert saken grundig, har jeg kommet frem til følgende løsningsforslag til en konsekvent praksis for avgrensningen av byene våre: Normalt skal byen defineres som tettbebyggelsen som henger sammen med bykjernen i den enkelte by og innenfor kommunegrensen. Dette løser utfordringene i de aller fleste tilfellene. Den eneste kompliserende faktor vil her være dersom det er fler byer i samme tettsted innenfor samme kommune, noe som foreløpig kun gjelder i kommunene Porsgrunn og Bamble. I disse tilfellene må reserveløsningen være å definere byene på grunnkretsnivå utifra lokalkunnskap, hvilket vil kreve grundighet og konsensus i det enkelte tilfelle. Lexicus (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 09:23 (CEST)

Når det gjelder tettbebyggelser innenfor kommunen (uten selvstendig bystatus) bør disse defineres som forsteder (eksempelvis Korsvik i Kristiansand og Tromsdalen i Tromsø). Hva mener dere? Lexicus (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 09:40 (CEST)
Lexicus har en definisjon som ikke er helt urimelig, selv om vi kanskje bør utelate kommunegrensen som kriterium. Problemet her er å finne fram til en avgrensingsmetodikk som gir en representativ rangering av byene etter befolking og (økonomisk, sosial, kulturell..) betydning. SSBs nye metodikk for tettstedsavgrensing gir noen resultater som i visse tilfeller blir misvisende i forhold til den vanlige oppfatningen av de byene vi har - og i Tromsøs tilfelle sterkt misvisende i og med at bare halvparten av byens faktiske befolkning blir regnet inn i tettstedet Tromsø. Dette skyldes en geografisk (og kriteriemessig?) tilfeldighet, ikke en endring av hva byen Tromsø faktisk er. "By" kan ikke defineres presist (by-artikkelen på snl.no har en interessant drøfting her), men i alminnelighet må vi kunne forstå det som en (noenlunde) sammenhengende tettbebyggelse sentrert om en og samme bykjerne, og med et felles bolig-, arbeids- og tjenestemarked. I Tromsøs tilfelle vil enhver tilfeldig besøkende observere at bydelene Skjelnan og Tromsdalen på fastlandet (og kanskje Movika), Tromsø og Hamna på Tromsøya, samt Kvaløysletta og Kjosen på Kvaløya inngår i en og samme by. De to siste tettstedene i kommunen, Ersfjordbotn og Sommarøy, inngår like åpenbart ikke i byen. Med dette vil 'byen' Tromsø ha ca 63.000 innbyggere, hvilket gir den en helt annen rangering og betydning enn de 33.000 som SSB tildeler "tettstedet" Tromsø. Tilsvarende observasjoner kan gjøres om bl.a. Kristiansand og Bergen. Stastein (diskusjon) 6. jul. 2015 kl. 22:49 (CEST)
Takk for ditt innlegg, men dette er et arkiv over tidligere diskusjoner. — Jeblad 6. jul. 2015 kl. 22:59 (CEST)

Feil med mal?[rediger kilde]

Noen som vet hvorfor Håkan Svenssons trenerkarriere ikke vises i infoboksen i denne artikkelen? Grrahnbahr (diskusjon) 11. jul. 2014 kl. 02:27 (CEST)

Ser ut til til at man enten må bruke «trenerklubber» og «trenerår» eller «trenerklubbN» og «trenerårN» (med N fra 1 til 25). Og det virker som om noen har glemt å oppdatere dokumentasjonen til malen etter at de har fiklet med den. --Chameleon (diskusjon) 11. jul. 2014 kl. 07:14 (CEST)

Feil med kategoriomdirigering?[rediger kilde]

Fungerer ikke kategoriomdirigering som det skal lengre? Ifølge mal:Kategoriomdirigering flyttes artikler av en bot etter syv dager, men jeg ser at dette ikke skjer. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 30. jun. 2014 kl. 20:01 (CEST)

Det er vel ingen som kjører det jevnlig lengre, men jeg kjører CocuBot av og til. Tok forøvrig en runde nå. Cocu (d) 30. jun. 2014 kl. 20:12 (CEST)
Ok, takk! Behovet er kanskje ikke så skrekkelig stort, jeg bruker sjelden denne. Ser at boten din omkategoriserte 33 artikler til sammen nå. Får heller plinge noen hvis man legger inn en større jobb. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 30. jun. 2014 kl. 20:38 (CEST)
Til Cocu: Kunne du flytte Kategori:Fotballspillere for Villareal CF til Kategori:Fotballspillere for Villarreal CF (to r'er)? Trenger ikke etterlate omdirigering. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 4. jul. 2014 kl. 20:52 (CEST)
Utført. Mvh BjørnN (diskusjon) 12. jul. 2014 kl. 18:00 (CEST)

Hjelp til kategorisering[rediger kilde]

Er i gang med å kategorisere artilleri, men sliter med å finne rette ordlyd for artilleri brukt av det norske militæret som «Artilleri brukt av Norge», «Artilleri benyttet av Norge» for eksempel. Vil vite hvilken alternativ er best. Varulv2468 (diskusjon) 10. jul. 2014 kl. 03:02 (CEST)

Hva med «Skyts brukt av Artilleriet i Norge» mvh --Pmt (diskusjon) 11. jul. 2014 kl. 08:17 (CEST)
Hva med «Artilleri brukt av Norges forsvar» eventuelt «Artilleri brukt av Forsvaret (Norge)». Ettersom jeg oppfatter det som at du ikke mener artilleri brukt av f.eks. «det britiske forsvaret i Norge» men kanskje inkluderer «artilleri brukt av Norges forsvar i andre land». Ps. Fra en som er mindre interessert i krig og våpen/artilleri. Mvh Migrant (diskusjon) 11. jul. 2014 kl. 12:43 (CEST)
Det blir nok «Artilleri brukt av Norges forsvar». Britene og tyskerne hadde benyttet artilleri i Norge.Varulv2468 (diskusjon) 12. jul. 2014 kl. 15:26 (CEST)

Så er det gjort. Har opprettet en felleskategori for all militær materiell som på et eller annet tidspunkt var brukt av det norske forsvaret, det er meget rart at dette ikke var gjort tidligere. Nå blir det lettere å orientere seg blant artiklene om militærutstyr. Varulv2468 (diskusjon) 13. jul. 2014 kl. 18:31 (CEST)

Haster! Artikler nær meg - som trenger illustrasjoner[rediger kilde]

På vei sørover fra Trondheim, etterhvert Dovre og øvre del av Gudbrandsdal. Hvor finner jeg funksjonen for å søke etter artikler i nærheten - som trenger illustrasjoner? Jeg mener ikke kategoriene artikler i fylke X som trenger/mangler illustrasjoner. mvh Kjersti L. (diskusjon) 11. jul. 2014 kl. 11:10 (CEST)

Dombås kino, tysk trebygning fra 2vk. Har nå høy verneverdi som eksempel på tysk arkitektur i Norge under krigen. mvh --Pmt (diskusjon) 12. jul. 2014 kl. 04:49 (CEST)
Mener å huske at det var et av Laaknors verktøy på toolserver... Toolserver er vel lagt ned nå, og jeg er usikker på om dette verktøyet er overført til labs. En mulighet et vel likevel å bruke «alle koordinater» i kategoriene du ikke var på leting etter? 176.11.121.204 12. jul. 2014 kl. 09:27 (CEST)
Takk for svar! - og, Pmt, jeg tok noen bilder av Dombås kino i går, men det pøste ned, så bildene ble ikke særlig bra. Uansett bedre enn ingen bilder, så de kommer, de kommer. Så ut til å være en dårlig vedlikeholdt bygning, forøvrig. mvh Kjersti L. (diskusjon) 13. jul. 2014 kl. 10:07 (CEST)

Pmt takker, siden du er i sona, hva med hovedbygningen på Maihaugen tegnet av Gunnar Fougner. mvh --Pmt (diskusjon) 13. jul. 2014 kl. 10:24 (CEST)

Tilbake i Trondheim forlengst, men kom gjerne med tips! Om en måned kjører vi sørover igjen, over til Eidfjord på vestlandet etterhvert, og videre sørover til Sandnes. Hjem igjen opp forbi Flatdal, Nutheim osv til Randsverk, Heidal - og hjem til Trondheim igjen. Noen bildebehov på disse traktene? mvh Kjersti L. (diskusjon) 13. jul. 2014 kl. 11:10 (CEST)
Det er mulig jeg ikke skjønner problematikken helt, for jeg bruker rett og slett menyvalget «I nærheten», som gir en utmerket oversikt over WP-artikler med - og uten - bilder. Når oppslagsbilde mangler vises et dummybilde som tydelig angir at bilde ønskes.
  • På WP-mobilversjon ligger «I nærheten» direkte i menyvalget.
  • På WP-vanlig versjon under Verktøy->Spesialsider->Sidelister->Side nær deg
Funksjonen forutsetter selvsagt av «Stedstjenester» er slått på på mobil eller annet. Kimsaka (diskusjon) 13. jul. 2014 kl. 14:47 (CEST)
Til Kjersti L. og alle andre – Anbefaler denne fra tools.wmflabs.org: Wiki ShootMe!. Beagle84 13. jul. 2014 kl. 15:19 (CEST)
TAKK, Kimsaka! Den hadde jeg helt glemt! Og en ekstra takk til Beagle84, som jeg ble så glad for å "se" igjen her inne, selv om du fortsatt er rød! Det hadde vært så bra å ha deg og dine artikler og redigeringer her igjen. Jeg skal forsøke Wiki ShootMe! mvh Kjersti L. (diskusjon) 16. jul. 2014 kl. 11:47 (CEST)

Pmt, jeg har kontaktet fylkeskonservator Mathisen i Oppland for å få lov til å laste opp noen bilder de har av Dombås kino. De har både fra interiør og eksteriør. Mathisen er på ferie til 28. juli, men jeg følger opp saken. mvh Kjersti L. (diskusjon) 16. jul. 2014 kl. 17:41 (CEST)

Motstridende lisenser?[rediger kilde]

Hvordan kan/skal vi forholde oss til lisensen(e) for bildet her? Hebue (diskusjon) 11. jul. 2014 kl. 18:29 (CEST)

På bildesiden påstås det at «Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens » og såvidt jeg vet er det ikke begrensninger i kommersiell bruk av Wikipedia. Jeg mistenker at muséet har misforstått hvilken Creative Commons lisens de skal bruke. I Norge er antagelig dette bildet falt i det fri, jeg mistenker at fotografen døde før 1. januar 1980. Bildet kunne derfor vært lisensiert på Commons med den lisensen vi mangler og forsøker å få diskutert oss frem til på Tinget. Mulig muséet bør gjøres oppmerksom på at de har lenket til to ikke-kompatible lisenser [[2]] [[3]].--Dyveldi ☯ prat ✉ post 11. jul. 2014 kl. 19:26 (CEST)
Mulig de har gjort det samme med alle bildene til Per K. Lien (1893-1951), i alle fall på disse: [[4]], [[5]], [[6]], [[7]]. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 11. jul. 2014 kl. 19:48 (CEST)
Nå er det ikke noe feil i seg selv at de lisensierer bort noe under to forskjellige lisenser, såfremt de har rettighetene til å gjøre det. Det er langt fra uvanlig, og man velger da selv hvilken av lisensene man velger å følge. Wikipedia lisensieres jo også under to lisenser som stiller ulike krav. Ikke-kompatibilitet blir først et tema når man skal kombinere to verk med motstridende lisenser til et nytt verk. At man her kan velge mellom cc-by-sa og cc-by-nc-sa virker noe merkelig, for hvorfor skulle man godta vilkårene i sistnevnte når man kan velge å følge de mindre restriktive vilkårene i den første, men det kan være at man ikke kan kombinere cc-by-sa verk med et eventuelt cc-by-nc-sa verk. Slik har jeg forstått det i alle fall. Muligheten er jo også tilstede at Digital Museum har gått seg bort i jussen. Ters (diskusjon) 11. jul. 2014 kl. 22:07 (CEST)
Er ikke sikker på hva de har ment i dette tilfellet. Det er i utgangspunktet helt greit å bruke to eller flere lisenser, men da bør de ikke være motstridende slik som i dette tilfellet. Jeg vil tro at bildet er dobbeltlisensiert ved et uhell. — Jeblad 12. jul. 2014 kl. 11:48 (CEST)
Poenget med dobbeltlisensiering er at lisensene er motstridende. Hvis de ikke var motstridende, så er det ikke noe behov. I dette tilellet kan det være for å tillate at bilder brukes både verk lisensiert under cc-by-sa og i verk lisensiert under cc-by-nc-sa (i henhold til Creative Commons FAQ). Så enten vet de veldig godt hva de holder på meg, og har tilgjengeliggjort bildet under friere vilkår enn både cc-by-sa og cc-by-nc-sa alene, eller så vet de ikke hva de holder på med og har feilmerket bildet. Begge deler fremstår som like sannsynlig for meg, siden jeg ikke vet hvor bevandret de som har lagt ut bildet er i åpne lisenser. Ters (diskusjon) 12. jul. 2014 kl. 15:05 (CEST)
Lisensen cc-by-nc-sa er en begrensing av cc-by-sa, så ser ikke hvordan dette skal skape friere vilkår. — Jeblad 12. jul. 2014 kl. 20:46 (CEST)
Jeg hevdet da heller ikke at cc-by-nc-sa har friere vilkår enn cc-by-sa. Men at man kan velge mellom de to er en frihetsgrad ingen av de to kan gi alene. Ters (diskusjon) 12. jul. 2014 kl. 22:04 (CEST)
Dersom man endrer bildet og ikke ønsker kommersiell bruk av det endrede bildet kan man velge CC-BY-NC-SA lisensen. Man kan også velge NC lisensen dersom man ønsker å kombinere bildet med noe som er lisensisert med en NC lisens. Dette har man ikke mulighet til dersom det bare hadde vært lisensiert med CC-BY-SA. Begge deler hadde vært mulig dersom man hadde lisensiert under CC-BY, men da hadde rettighetseier mistet SA vilkåret. Det er mulig at de ikke bare har tenkt på WP når de har lisensiert innholdet sitt. Jeg er enig med Ters i at dobbellisensieringen gir en større grad av frihet ved videre bruk av bildet, men synes det er litt merkelig at andre tilsvarende bilder fra samme eier er lisensiert på en annen måte. --Chameleon (diskusjon) 13. jul. 2014 kl. 08:47 (CEST)
Dette er som om en setter opp et påbudsskilt og et forbudsskilt om det samme forholdet på samme skiltstolpe. Noen kan da alltid hevde at det en gjør er rett, alternativt feil, utfra det ene eller andre skiltet. — Jeblad 15. jul. 2014 kl. 22:09 (CEST)
Jeg vil nå si det er mer som skiltet/skiltene på en fergekai som sier at lastebiler må stå i én kø og biler i en annen, men hvor begge deler faktisk slipper ombord i ferga. Ters (diskusjon) 16. jul. 2014 kl. 06:53 (CEST)

Da forstår jeg det slik at vi enten i god tro kan bruke bildet (jfr. cc-by-sa), eller for sikkerhets skyld lar være (jfr. cc-by-nc-sa). Hebue (diskusjon) 12. jul. 2014 kl. 11:58 (CEST)

Jeg tok meg den frihet å poste et spørsmål til muséet om bildet på nettsiden. Vi kan jo gi dem et par hverdager til å svare? Dyveldi ☯ prat ✉ post 12. jul. 2014 kl. 19:04 (CEST)
Såvidt jeg forstår er fotografier laget av Per K. Lien (1893-1951) "falt i det fri" etter den gamle fotoloven. Og er ikke omfattet av 43a i Åndsverksloven. Dersom de kan regnes som fotografiske verk etter ÅVL vil det være en vernetid å regne med fram til 1.1.2023. Hvilken begrunnelse Nordøsterdalsmuseet angir for sin cc-by-nc-sa og cc-by-sa er av interesse.
«Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens» gjelder «Automatisk genererte artikler fra Wikipedia». Det har ingen innvirkning på lisens gitt på bildet her. Blindspor. Andrez1 (diskusjon) 12. jul. 2014 kl. 20:29 (CEST)

Brudd på copyright?[rediger kilde]

Kan noen som har greie på slikt, se på artikkelen om Sira-Kvina Kraftselskap, og se om bruken av logoen er lovlig? Den som har lastet opp logoen, ser ut til å ha gjort det med påstanden at det er "eget verk", noe jeg tillater meg å betvile. Hebue (diskusjon) 16. jul. 2014 kl. 10:56 (CEST)

Det kunne kanskje vært en idé å (også) spørre den som har lastet den opp? --Chameleon (diskusjon) 16. jul. 2014 kl. 18:11 (CEST)
Sant nok. Har gjort det nå. Hebue (diskusjon) 16. jul. 2014 kl. 18:25 (CEST)
Auda! Er det ikke slik at den som lager og selger eller for den saks skyld gir fra seg noe slikt, har Åvl i ryggen på at det er h*ns verk? Er den solgt eller gitt bort, er det overtaker som har bruksretten i henhold til formell eller uformell avtale. Opphavsmannen kan vel da ikke stille samme bruksrett til rådighet for fri avbenyttelse av andre, slik jeg forstår det.
Her vil jeg foretrekke å ha feiltolket. Noen som vet? --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. jul. 2014 kl. 19:28 (CEST)
Dette er vel neppe copyright, men trademark/varemerke (norske logoer på Commons her). Dette ser ut til å være en vanlig måte å lisensiere logoer på NRK_P1_Logo.svg DNT_Logo.svg så det er mulig at brukeren har brukt feil lisens/er. Vi får se hva han/hun svarer, artikkelen ser grundig ut, men så det er nokså tragisk at den er helt kildeløs. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 16. jul. 2014 kl. 20:19 (CEST)

Brukeren som lastet opp logoen har svart på sin brukerside. Han stiller et motspørsmål, som jeg ikke vet svaret på. Kan noen sjekke/hjelpe? Hebue (diskusjon) 17. jul. 2014 kl. 15:17 (CEST)

Privacy Policy i ny norsk versjon[rediger kilde]

Jeg er endelig blitt ferdig med å oversette Privacy Policy i sin helhet. Dette er gjeldende versjon. Et så stort arbeide vil uvegerlig trenge finpuss, så anyone is wellbeyoucommen to it. Jeg er blitt litt plaget av autokorrektur som jeg ikke har klart å få til å forstå at «og» (finnes ikke på engelsk) ikke skal erstattes med «go» (ikke særlig godt norsk ord) + enkelte andre like geniale sprell som jeg kan ha oversett. For korrektur må man gå inn via translate-siden og søke opp hva man vil oversette/korrekturere, samt stille inn målspråket. --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. jul. 2014 kl. 21:48 (CEST)

Tusen tusen takk. Det var en svær jobb gjort.
Til den tegnende bamsen.
--Dyveldi ☯ prat ✉ post 17. jul. 2014 kl. 10:18 (CEST)

Short medical translations[rediger kilde]

Short medical translations
Medical translation.svg

Wikiproject Medicine over at the English Wikipedia has been working hard since 2011 together with
Translators Without Borders, in order to translate high quality medical content into over 100 different languages.
In 2014 we also started translating into a larger number of languages, as well as trying to get smaller simplified articles out there faster.
The idea is to translate the lede or introduction,
and any article that is translated has to be checked so that it is correct by at least one medical doctor.

Currently we need integrators and assistance in reaching out to see which articles should be translated, and which shouldn't.
If you want to help out and categorize articles as Do translate or Don't Translate head over to :

To get involved check out:

or for the full list of articles translated see

Thanks from the Medical translation coordinator -- CFCF (diskusjon) 21. jul. 2014 kl. 13:53 (CEST)

Also, please spread, translate and copy this message to anyone you think will be interested in the project,as we need as much help as
we can get!

Opprydning[rediger kilde]

Respons på Maldiskusjon:Opprydning#Forslag om gul farge tas imot med takk. Iceblock (diskusjon) 24. jul. 2014 kl. 23:24 (CEST)

Redigeringer fra Stortinget[rediger kilde]

Artig oppslag, Staten redigerer Wikipedia . Det er nok en ørliten feilslutning hos han som har lagd tjenesten at alt som redigeres fra disse adressene er redigeringer utført av politikere, men artig er det. — Jeblad 15. jul. 2014 kl. 15:15 (CEST)

Svensk WP har hatt noe lignende på gang, og debattert problematikken rundt dette Kimsaka (diskusjon) 15. jul. 2014 kl. 16:00 (CEST)
Interessant sak. Mye interesse for Oslos gater i sentralforbaltningen, ser det ut til. For noen uker siden nevnte Dagens Næringsliv at artikkelen om Jens Stoltenberg på Wikipedia på engelsk ble brukt for å fremme hans kandidatur til posten som generalsekretær i NATO. Det skjedde fra en brukerkonto og ikke fra en IP, da hadde det nok vært langt lettere å se koblingen. – Ordensherre (diskusjon) 15. jul. 2014 kl. 16:45 (CEST)
Kort kommentar: Hmm, er det et greit eksempel på hvorfor man er mere anonym med et brukernavn enn en IP-adresse som redigeringsadresse ? Mvh Migrant (diskusjon) 15. jul. 2014 kl. 18:24 (CEST)
Det er det. Nå må vi imidlertid ta hensyn til at det er mulig å opprette åpne gjestenettverk hvor hvilken som helst tilfeldig gjest kan komme til å redigere anonymt på Wikipedia også. Jeg vet vi har et slikt der jeg jobber, kanskje har departementer det også. Hvis du så er innom som gjest et slikt sted kan du jo godt komme til å ønske å se hva Wikipedia skriver om dette, og kanskje tom. redigere. Joda, det er artig med disse oversiktene, men jeg er redd det skjuler seg helt legitime redigeringer blant det som måtte være av interessekonfliktredigeringer. Haros (diskusjon) 15. jul. 2014 kl. 19:07 (CEST)

Om politikere ønsker å være anonyme, er det nok best med brukernavn, ja. Må forøvrig si jeg er utelukkende positiv til at politikere redigerer wikipedia. Eksemplene som antyder redigeringer med politiske undertoner, virker noe tilfeldige, og alle har sine synsvinkler på samfunnsrelaterte emner. Det er et mye større problem med liten brukermasse, enn at enkeltpersoner har sine sterke synsvinkler, så lenge brukere ikke redigerer hvor det oppstår direkte interessekonflikt. Grrahnbahr (diskusjon) 15. jul. 2014 kl. 23:57 (CEST)

Noe i samme leia: «Blokkerer redigering av Wikipedia-artikler fra Capitol Hill». Kimsaka (diskusjon) 25. jul. 2014 kl. 17:06 (CEST)

Hvem i h... er det som har endrer billedmalene ??[rediger kilde]

De siste ukene får man sort bakgrunn på bildene når man klikker på de og det er vanskelig å finne bildets adresse. Masse rot og piss. Hvorfor i helvete må enkelte på død å liv forandre noe slik at systemet blir enda mer komplisert??? Dette funket bra som det var. Akkurat samme med redigeringsverktøyene som ble endre for et par år siden. Det forrige var bedre. Hvorfor er det slik at enkelte på død og liv må forandre på ting som funker.--Ezzex (diskusjon) 20. jul. 2014 kl. 14:13 (CEST)

Tror det kalles utvikling.
Se https://www.mediawiki.org/wiki/Multimedia/About_Media_Viewer
og https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget/Arkiv/2014-25
Kan som det meste annet slås av om man ikke ønsker å bruke det. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 20. jul. 2014 kl. 14:33 (CEST)
Tror det mere kan kalles å hoppe baklengs inn i fremtida. Utrolig irriterende format.--Ezzex (diskusjon) 20. jul. 2014 kl. 15:08 (CEST)
Noen av oss har allerede en gang forsøkt å slå f...skapen av. Nå er "utviklingen" stappet opp i ræva på oss enda en gang. Hva om dere utviklere heller snur på flisa, hvis dette er en så j.... forbedring, hvorfor kan ikke heller dere slå den _på_, så kan vi bakstreverske uteknologer fortsette med våre vante menyer etter vår fattigslige evne? Pål N. (diskusjon) 20. jul. 2014 kl. 15:15 (CEST)
For øvrig: nei, fjolleriet lar seg _ikke_ slå av "om man ikke ønsker å bruke det". Pål N. (diskusjon) 20. jul. 2014 kl. 17:40 (CEST)
Har du prøvd Innstillinger:Utseende:Filer og fjerne krysset i « Aktiver en ny medievisningsopplevelse»? Krysset er borte hos meg, og jeg får ikke opp bildene med den nye mediaviseren. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 20. jul. 2014 kl. 18:09 (CEST)
Ah, _der_ lå den nå... sist jeg skulle avabonnere denne berikelsen, måtte jeg inn på Tilleggsfunksjoner, innbiller jeg meg. Takk, da ligger bruksanvisningen her for andre som heller ikke fant ut av dette. Pål N. (diskusjon) 20. jul. 2014 kl. 19:03 (CEST)
Det er ingen her på bokmålswikipedia som er involvert i utvikling eller har noen kontroll på den, hvis man skal komme med tilbakemelding så må nok det skje til de faktiske utviklerene ellers så faller det bare på døve ører. Profoss (diskusjon) 20. jul. 2014 kl. 15:22 (CEST)
Helt ening med Pål. Det sitter en gjeng i skjulte rom og trer tekniske endinger ned over hodene våre - endringer som desverre gjør wikipedia mer komplisert og rotete. Enkelte har den sykdommen at de må forandre på ting, selv om de funker bra som de er.--Ezzex (diskusjon) 20. jul. 2014 kl. 15:28 (CEST)
Riktignok er dette ikke et nettsted designet for barn, men det er ikke det samme som at bannord eller lignende ord er grei språkbruk, verken i fulltekst eller som x... Dyveldi ☯ prat ✉ post 20. jul. 2014 kl. 17:29 (CEST)
Som en som i liten grad redigerer lenger, men i stor grad leser, så må jeg si at de gamle bildebeskrivelsessiden man måtte innom for å få opp bildet i større/full størrelse er noe herk. Det er mye bedre at man nå bare får opp bildet. Nå synes jeg ikke den nye løsningen er helt perfekt heller, for scrollingen er ikke standard, noe som fortsatt overrasker meg. Den er dermed veldig suboptimal for stående bilder synes nå jeg. Løsningen er nok tilpasset det store flertallet av brukerne som er lesere, som gir blaffen i slike "sære" ting som bildets adresse, og kanskje også bruker disse nymotens mobile enhetene. Så kan det jo være at de har tatt det viktige mindretallet som faktisk har skapt Wikipedia litt for gitt, og antatt at disse bare vil endre på innstillingene sine for å få den gamle, mindre strømlinjeformede løsningen om de ønsker. (Jeg bruker selv fortsatt monobook.) Ters (diskusjon) 20. jul. 2014 kl. 17:42 (CEST)
Er helt enig med Ters. Den nye løsningen er mye bedre for de som leser wikipedia. Savner mulighet for å zoome inn/ut, scrolle og panorere. Hvis en i stedet vil se filbeskrivelsessiden, er det jo bare å høyreklikke og velge «åpne i ny fane», så er alt som før. Trurl (diskusjon) 25. jul. 2014 kl. 10:33 (CEST)
Zooming, scrolling og panorering skal være på gjøremålslista til utviklerne, mener jeg å ha lest. Ellers diskuteres det heftig på Commons nå. Det var også en RfC på enwp som endte i konsensus for å skru den av, men det ble overstyrt av WMF. Selv tipper jeg denne funksjonen kan fungere helt greit for *de fleste* så lenge et par problemer blir fikset. Og at det er en forbedring for mange lesere. – Danmichaelo (δ) 26. jul. 2014 kl. 14:48 (CEST)

Skru av VisualEditor[rediger kilde]

Jeg har fjernet tilleggsfunksjonen for å skru av VisualEditor, siden det finnes en offisiell funksjon for å skru av VisualEditor under Innstillinger > Redigering. – Danmichaelo (δ) 26. jul. 2014 kl. 11:41 (CEST)

Mal:BLP[rediger kilde]

Mal:Blp har fått en strengere utforming enn tidligere, og strengere enn f.eks enwiki. Nå står det at «Informasjon med manglende kildeangivelse kan bli slettet uten varsel». Hva betyr det i praksis? Det er ikke spesifisert noe om hva slags informasjon det gjelder - og ikke begrenset til omstridt informasjon. Det kan tolkes dithen at hvem som helst kan slette all informasjon som ikke har en inline-referanse. Jeg håper det er en uklarhet/misforståelse. --Pirker (diskusjon) 25. jul. 2014 kl. 09:35 (CEST)

Det er nok lurt å diskutere denne malen før det gjøres endringer. Den har nå blitt en sammenblanding av tekst fra kildeløsmalene og biografier til levende personer. Er en artikkel kildeløs eller har mangelfulle referanser bør den merkes som det og materiale som ikke kan verifiseres, ikke har kilder, kan fjernes. Vel å merke kan ikke skal og hvemsomhelst kan jo fjerne stoff fra en artikkel og så diskuteres den redigeringen i likhet med at nytt stoff diskuteres, dersom det er behov for å diskutere endringen da (kurante og kildebelagte endringer er det vel ikke så stort behov for å diskutere). Å massefjerne kildeløst materiale som ikke er kontroversielt eller problematisk er imidlertid en riktig dårlig idé, da bør det heller legges arbeid i å finne ut hva som er riktig og kildebelegge. Malen har nok et behov for å revideres, men det bør diskuteres først. Jeg synes ikke de endringene som ble gjort er gode. Denne malen er i bruk på noen tusen artikler så det er viktig at den blir diskutert før den endres.
Den norske malen er ikke helt god per nå også før endringen blant annet fordi den har oversatt det engelske «libelous» til «straffbar karakter» og dette er ikke en riktig oversettelse. Jeg synes den engelske malen er god og at det beste her er å oversette teksten i den engelske malen og så lenke dette til den overordna policyen til Wikimedia, Resolution:Biographies of living people. På engelsk Wikipedia har de en egen policy for biografier Wikipedia:Biographies of living persons og den har ingen interwiki-lenke til norsk. Denne policyen kunne vi godt overtatt og oversatt til norsk i sin helhet. Det hadde gjort det mye lettere å arbeide med biografi-artikler. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 25. jul. 2014 kl. 11:43 (CEST)
WP:BLP finnes på norsk og er nå koblet sammen med de andre. Dyveldi, tar du en korrekturlesning på det første avsnittet ditt - det er noen ord som mangler eller er i feil rekkefølge. --Pirker (diskusjon) 25. jul. 2014 kl. 12:03 (CEST)
Takker. Fant jeg trykkleifen eller har jeg flere? --Dyveldi ☯ prat ✉ post 25. jul. 2014 kl. 12:16 (CEST)
Se på neste setning også. --Pirker (diskusjon) 25. jul. 2014 kl. 12:21 (CEST)
Bedre nå? (og takk for hjelpen) --Dyveldi ☯ prat ✉ post 25. jul. 2014 kl. 12:27 (CEST)
Beklager at jeg er så pirkete, men jeg klarer ikke helt å skjønne «Vel å merke kan ikke skal og hvemsomhelst kan jo ...». --Pirker (diskusjon) 25. jul. 2014 kl. 12:36 (CEST)
Helt greit, jeg tar den her (og skal forsøke å forbedre meg). Hvemsomhelst kan fjerne, men har ingen plikt til å fjerne. Viktig å skille på at kildeløst stoff kan fjernes, men det er ikke slik at det alltid skal fjernes. Men kan fjerne gjelder forsåvidt all slags stoff, men man bør jo ha en grunn til å fjerne stoff og en grunn kan være at det er kildeløst, eller i dårlig samsvar med kilden, eller direkte galt osv. Er fjerningen grei så er den grei, er den ikke det så er det på tide å diskutere. Denne standarteksten fra flere av kildeetterlysningsmalene: «Informasjon med manglende kildeangivelse kan bli slettet uten varsel» sier vel egentlig ikke mer enn dette og er vel helst en liten advarselsplakat om at i utgangspunktet er det ikke kontroversielt å fjerne stoff som mangler kilder. Dyveldi ☯ prat ✉ post 25. jul. 2014 kl. 12:52 (CEST)
Så det manglet bare et par komma eller tankestreker, slik: «Vel og merke kan, ikke skal, ...» Hebue (diskusjon) 25. jul. 2014 kl. 13:06 (CEST)
Et typisk eksempel på «heng ham, ikke vent til jeg kommer» som i grunnen er noe annet enn «heng ham ikke, vent til jeg kommer». --Dyveldi ☯ prat ✉ post 25. jul. 2014 kl. 15:16 (CEST)

(trekker marg) I likhet med mange andre policy-oversettelser mangler vi en avstemning over om denne teksten skal bli gjeldende også for noWP. Vi har vel ikke reglene for slikt på plass heller. IMØ virker teksten OK, selv om der kunne være noe om hvordan newbies kan ta opp en klage. Det kunne også være interessant om noen jus-kyndige så over reglene og parallelliserte med gjeldende norsk rett, gjerne inklusive «Vær varsom-plakaten». Hver og en som lagrer noe på WP er jo sin egen redaktør. Redaktøransvaret i forhold til innhold ser ut til å variere fra tid til annen (PFU går stadig opp grensene, men jeg tror de er flyttet litt på) - og over landegrensene (jfr. britisk og tysk tabloidpresse). Det skulle tilsi at vi har behov for en norsk variant slik at den passer for oss.

Malen bør derfor avspeile dette. (U- eller feildokumentert innhold av kontroversiell karakter eller direkte injuriering - også antydningsvis - skal fjernes sporenstreks. Hvis man legger inn ukontroversiell info, vil det være bra om man samtidig la inn hvor man har infoen fra. Innhold som mangler slik dokumentasjon kan komme til å bli fjernet.)

Her er for varmt til fintenkning, så denne tråden bør leve til både storvarmen og feriestilla er over. --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. jul. 2014 kl. 13:33 (CEST)

Jeg synes ikke malteksten er skjerpet, snarere det motsatte: Forrige versjon av malteksten sa at kildeløst materiale umiddelbart slettes (noe som i praksis bare unntaksvis har vært fulgt opp, slik at malen virker ganske overflødig), mens nåværende ordlyd sier at kildeløst materiale kan bli slettet uten forvarsel. Pålegget om å slette kildeløst materiale er altså fjernet.
Jeg mener opprinnelig formulering bør settes tilbake og at man bør begynne å praktisere pålegget, da slik at malen først skal påføres artikler etter at kildeløst og annet problematisk materiale (tvilsom opprinnelse, straffbar karakter) er fjernet. Ellers virker malen ganske meningsløs i forhold til å ivareta hensynet til at biografier skal være verifiserbare (etterprøvbare), skrevet fra et nøytralt ståsted og inneholde opplysninger relevant for et leksikon. – Ordensherre (diskusjon) 25. jul. 2014 kl. 15:10 (CEST)
Da har jeg tatt meg den frihet å lage et første utkast til oversettelse av teksten i den engelske malen, Bjørn som tegner har helt rett i at en skikkelig diskusjon bør tas når den verste ferietida er over, men i mellomtiden kan jo noen av oss tenke høyt rundt dette og legge det i tenkeboksen til fremtidig fornøyelse.
  • På engelsk står:«This article must adhere to the biographies of living persons policy, even if it is not a biography, because it contains material about living persons. Contentious material about living persons that is unsourced or poorly sourced must be removed immediately from the article and its talk page, especially if potentially libellous. If such material is repeatedly inserted, or if you have other concerns, please report the issue to this noticeboard. If you are connected to one of the subjects of this article and need help, please see this page.»
  • Mulig norsk oversettelse: «Denne artikkelen må fylle kravene til retningslinjen Biografier om levende personer. Dette gjelder også for artikkeler som ikke er biografier, når de inneholder omtale av eller opplysninger om levende personer. Omstridt materiale om levende personer som er uten kilder eller med dårlige kilder skal fjernes umiddelbart fra artikkelen og artikkelens diskusjonsside. Dette gjelder særlig hvis det som skrives kan være ærekrenkende, injurierende eller bakvaskelse. Hvis slikt materiale settes inn i artikkelen gjentatte ganger eller du har andre bekymringer om artikkelens innhold bør du varsle om det på Administratorenes oppslagstavle. Hvis du kjenner eller har forbindelse til noen av artikkelens subjekter og trenger hjelp, finnes veiledning på denne siden
Jeg har tatt meg den frihet å understreke noen nøkkelord, ikke for at de skal understrekes i malen, men for å lette lesningen. Kravene i retningslinjen må oppfylles. Omstridt materiale skal fjernes (dvs det er et krav at materiale er omstridt og ikke generelt er kildeløst). Libellous har jeg valgt å oversette med tre ord, «ærekrenkende, injurierende eller bakvaskelse» slik at det ikke innsnevres til straffbare ærekrenkelser eller erstatningsbetingende ærekrenkelser. Det er jo ikke meningen at alt som mangler kilder ukritisk skal skrelles bort, men bakvaskelser e.l. skal vekk med en gang. Jeg har laget lenke til Administratorenes oppslagstavle, på engelsk har de en haug med oppslagstavler for forskjellige tema, vi har en. Vår norske BLP-side har ikke en egen hjelpeside så jeg lenket til den engelske. I mellomtiden har jeg ført BLP-malen tilbake til den versjonen som var diskutert, fremtidige endringer bør vi diskutere her før de innføres. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 25. jul. 2014 kl. 15:16 (CEST)

<- Beklager, det var jeg som foretok denne endringen - i den tro at den ikke var kontroversiell. Grunnen var ganske enkelt at det i den opprinnelige teksten het:

«Informasjon med manglende kildeangivelse, som er av tvilsom opprinnelse eller som er av straffbar karakter, må slettes umiddelbart»

Dette kunne tolkes dithen at tekst av tvilsom opprinnelse eller straffbar karakter bare skulle slettes dersom den manglet kildeangivelse, og det var denne tvetydigheten jeg ville til livs. Påstander av straffbar/tvilsom karakter bør alminneligvis slettes selv om det er kilde for dem - dersom det ikke er helt ekstraordinære omstendigheter som tilsier noe annet. Jeg antar at det er bred konsensus om dette punktet. Dette bare til oppklaring for hvorfor jeg endret teksten! Asav (diskusjon) 25. jul. 2014 kl. 16:00 (CEST)

Det gjorde vel ikke så mye å få litt oppmerksomhet på teksten i malen ser det ut til og initiativet ser ut til å har vært på sin plass. Og også å ta det opp på Torget. Når det står «som er av tvilsom opprinnelse» så leser jeg det som at det gjelder opplysninger med kilder som er tvilsomme, dvs upålitelige, men malteksten er slett ikke særlig klar og bør nok avgjort utbedres. Den har for å si det sånn overlevd minst siden 2006 så det var på tide å få den diskutert. Ordensherre har rett i at den opprinnelige versjonen var mye strengere enn det Asav foreslo. Malen har faktisk siden 2006 anvist at all informasjon uten kilder skal slettes umiddelbart og det er vel noe strengt (er det mulig å praksisere?)? særlig tatt i betraktning at det ikke har vært praktisert. Jeg har i og for seg ikke noe i mot at en slik praksis innføres, men det vil jo bli en voldsom ryddejobb i gamle artikler. Det vil da også se litt pussig ut hvis en ny kildeløs opplysning fjernes fra en artikkel straks den registreres, mens resten av de eldre og akkurat like kildeløse opplysningene får bli stående? Lionel Messi er et godt eksempel. På grunn av denne redigeringen i 2011 er det aller meste av artikkelen fullstendig kildeløst. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 25. jul. 2014 kl. 16:29 (CEST)
Personlig synes jeg teksten er grei som den er nå, men her er et forslag til oversettelse av den engelske versjonen. Slutten er littegrann tilpasset norske forhold.
«Denne artikkelen må være i samsvar med retningslinjene som gjelder for Biografier om levende personer. Selv om artikkelen i seg selv ikke skulle være en biografi, gjelder dette om den inneholder stoff om levende mennesker. Innhold som kan være kontroversielt og hvis kilder mangler eller er mangelfulle, må fjernes fra artikkelen og/eller diskusjonssiden umiddelbart, spesielt om det kan oppfattes som æreskrenkende. Dersom slikt innhold blir føyet til gjentatte ganger, eller dersom du har andre betenkeligheter knyttet til artikkelen, bør du innrapportere det på Administratornes oppslagstavle. Om du selv står den omtale personen nær og trenger hjelp, kan du henvende deg til våre OTRS-frivillige, som har full taushetsplikt.»
(Jeg syns denne teksten er altfor lang. Evt. kan den jo kuttes ned og tilføyes i <small> under den eksisterende, men det er altså bare et forslag.) Asav (diskusjon) 25. jul. 2014 kl. 20:43 (CEST)

<- Jeg har sagt det før, og jeg kan godt si det igjen (og endatil litt sterkere): Jeg synes denne malen er fullstendig unødvendig. Den inneholder (i alle varianter) bare sjølvsagtheter. Det kan saktens være rett at levende personer har sterkere rettsvern enn døde, men jeg synes Wikipedia skal sikte høyere enn dette: reglene om verfiserbarhet, nøytralitet og høflighet bør gjelde både levende og døde. Min personlige opplevelse av malen er at den framstår som et hint om at noe er feil (av den beskrevne typen) ved artikkelen. Viss det er tilfelle, så bør det rettes eller slettes. Viss det ikke er tilfelle, er malen bare støy. Hilsen GAD (diskusjon) 25. jul. 2014 kl. 22:07 (CEST)

For å unngå å gi inntrykk av at noe er feil med artikkelen kan den første setningen startes omtrent slik: «Bidrag til denne artikkelen må være i samsvar...» etc. Teksten inneholder bare selvfølgeligheter, men i likhet med lovtekster som formaner om at det er ulovlig å drepe eller at det bare skal kjøres på høyre side av veien, er det nødvendige selvfølgeligheter. --Kaitil (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 07:03 (CEST)
Men når vi først har vedtatt disse nødvendige lovene, er det ikke nødvendig med skilt i hvert kvartal om å holde til høyre og t-skjorter på alle personer om at de ikke skal drepes. Når reglene finnes, følger vi dem og påpeker/retter avvik vi finner. Finnes det noen empiri som sier at blp-malen har noen nytte? I tillegg: Før det henvises til Biografier om levende personer, så bør vel denne vedtas. I dag er den bare et utkast. Hilsen GAD (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 08:52 (CEST)
WP:BLP henviser for øvrig bl.a. til WP:V, som også kun er et utkast … Mvh. Nording/Dugnad 26. jul. 2014 kl. 09:18 (CEST)
Enig med GAD, plukk ned skiltene! Denne malen gjør kanskje mer skade en gavn, - som Kaitil påpeker inneholdet teksten "bare selvfølgeligheter". For det første: Unødvendig skilting er mer egnet til å undergrave respekten for skiltene, enn øke respekten for reglene. For det andre: Malen gir (i likhet med flere andre) et uriktig, alt for negativt bilde av WP og undergraver helt unødig WPs troverdighet. For det tredje: Det er vel ikke mindre ille å gi feilaktige opplysninger i artikler om døde... Kimsaka (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 09:44 (CEST)
Før vi tenker oppheving/fjerning av maler, bør vi kanskje ennå en gang se på hva malen skal tjene til. Denne skal dekke vår forståelse av personvernloven, redaktørplakaten - og det å være leksikal, og dersom den skal brukes bør den klare å forklare det i kortform. Den (de) vi har nå klarer ikke helt alt dette, og har en imø for lite folkelig form. Bidragsyterne våre kommer i så mange varianter, at vi må ta hensyn til det. Vi som har vært med en stund, kan nok oppleve at noe er unødvendig - men er det så sikkert for kommende generasjoner og andre newbies?
Hvis noen klarer å formulere en mere veiledende tekst, vil vi kanskje ha vært nærmere mål. Bruker:Kaitils forslag er et lite skritt i riktig retning skulle jeg mene. --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 11:05 (CEST)
Om bidragsyterne kommer i ulike varianter, så er vel ikke løsninga å respondere likt til alle. Dersom en ny skribent lager en heilt kurant biografi, hvorfor skal den da utstyres med en standardisert advarsel? De første gangene jeg fikk slikt klistra på «mine» bidrag, må jeg vedgå at jeg skvatt ganske mye – og jeg blei sittende og undres over hva som var feil. Generelt liker jeg ikke peikefingre av typen «vi mistenker deg for å ville gjøre noe galt». Det som er feil eller tvilsomt, bør slettes eller merkes. Ideelt sett burde bidragsyteren få ei forklaring på si brukerside, men jeg innser at det ville innebære ikke uvesentlig merarbeid for dem som har tatt på seg å være patruljører. Kanskje dette kunne forenkles ved en mal til plassering på brukerdiskusjon, sånn cirka: «Takk for at du bidrar. Jeg har i dag sletta/modifisert noe du skreiv på artikkel XX. Årsaken er at opplysningene er åpenbart feil, irrelevante eller mangler kildeopplysning. Om du er uenig i dette, er det fint om du tar det opp på artikkelens diskusjonsside. Sammen lager vi et bedre leksikon. Hilsen ...». Hilsen GAD (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 13:12 (CEST)

Mal:BLP - seksjon II[rediger kilde]

Kommentarer til ovenstående. Her var mange gode og konstruktive kommentarer og enkelte jeg vil tilbakevise.

  1. For det første er dette IKKE en mal som skal stå i artikler. Dette er IKKE en vedlikeholdsmal. Artikkelsiden skal IKKE merkes med denne malen. Denne malen skal stå på artiklenes diskusjonssider og er en informasjonsmal på linje med maler som merker artikler som AA eller UA.
  2. For det andre så har det i denne malen minst siden 2006 stått: «Denne artikkelen omtaler en eller flere levende personer. Informasjon med manglende kildeangivelse, som er av tvilsom opprinnelse eller som er av straffbar karakter, må slettes umiddelbart.» Dette innebærer et pålegg om å umiddelbart slette absolutt all kildeløs informasjon fra artikler om levende personer. Dette er svært strengt og har ikke vært praktisert. Det er heller ikke så strengt på engelsk Wikipedia. Det er antagelig særnorsk å ha en så streng regel som dette, engelsk Wikipedia er ikke så strenge. Dette at teksten i malen er så streng kan være en grunn til at den ikke har blitt etterlevd, for jeg er ikke i tvil om at denne malen har folk oversett å følge.
  3. For det tredje så er det helt riktig at samtlige retningslinjer dette lenker til er utkast og følgelig kun veiledende. Det er vel strengt tatt på tide å få diskutert, revidert og "vedtatt" ganske mange av disse retningslinjene slik at de blir offisielle retningslinjer. De ser ut til å være oversettelser fra engelsk og en idé er å se på de engelske, om det er noe vi ønsker tatt ut av dem fordi hvis de engelske er ok og akseptable for norsk Wikipedia vil det være tilstrekkelig å sjekke at oversettelsen er ok. Å utforme norske retningslinjer uten å støtte seg på de engelske vil være en god del mer arbeidskrevende. Det er også slik at disse utkastene har eksistert i en del år, har vært brukt i diskusjoner og det ser ikke ut til å ha vært særlig mye uenighet om innholdet. Slik sett så er det en viss presedens for at de av mange har vært ansett som riktige.
  4. For det fjerde så er det forskjell på personvernet til levende og døde. Det er sånn i norsk personvernlovgivning og det er slik på Wikipedia. Det er slik på alle Wikipediaene fordi dette har Wikimedia Foundation vedtatt. Wikimedia Resolution:Biographies of living people gjelder for samtlige Wikimedia-prosjekter: «This resolution stating the Foundation's position regarding Biographies of Living Persons was passed in April 2009. It was amended in November 2013.» Fra et allmenetisk ståsted kan vi kanskje se dette som selvfølgeligheter, men det er realiteter at dette ikke alltid etterleves og derfor er det nødvendig med regler.
  5. For det femte så står det i den engelske malen: «Contentious material about living persons that is unsourced or poorly sourced must be removed immediately from the article and its talk page, especially if potentially libellous.» Her skal man merke seg ordet «libellous» som henger sammen med «liability», det vil si ansvar og er det noe Wikimedia Foundation er nøye på er det å beskytte seg mot mulig erstatningsbetingende ansvar. Denne malen pålegger alle på engelsk Wikipedia en plikt til å fjerne stoff som kan påføre WMF erstatningsansvar og det er kjernen i malen, å vise frem at WMF og alle Wikipediane tar på alvor ansvaret for å fjerne stoff om levende personer som er kan føre til ansvar for WMF. Men selvfølgelig dreier seg først og fremst om at vi skal sørge for at negativ omtale er underbygd med pålitelige kilder og ikke er feilfremstilt, men altså også om at det er til skade for alle prosjektene hvis vi ikke klarer å gjøre dette.
  6. For det sjette (og det er off-topic) når det gjelder vedlikeholdsmerking av artikler generelt (som dette ikke er) så er det svært mange artikler som burde vært vedlikeholdsmerket og når de ikke er det så fremstår de som akseptable. Artikler som ikke er objektive, ikke er nøytrale og/eller helt eller delvis mangler kilder og som ikke er vedlikeholdsmerket svekker Wikipedia sin troverdighet. Å la være å merke artikler høyner ikke kvalitet eller troverdighet, tvert om. Hver eneste gang noen leser en artikkel som inneholder feil og har alvorlige mangler og hvor artikkelen ikke er vedlikeholdsmerket så svekker det Wikipedias troverdighet fordi artikkelen fremstår som godkjent og ok.
  7. For det syvende (også off-topic) så ser motstanden mot det som kalles «malklistring» ut til å dreie seg om at det ikke ser pent ut at artikler vedlikeholdsmerkes. Dette er etter min mening en kamp for at fasaden skal se pen ut helt uavhengig av hvordan innholdet bak fasaden er. Det hjelper ikke at fasaden ser pen ut hvis innholdet ikke holder mål. Jeg mener vi skal konsentrere oss om å få merket uforsvarlig innhold, gjøre noe med det og ikke bruke kreftene på å beskytte en fasade. La fasaden reflektere innholdet, er standarden for dårlig så merk arikkelen ikke lat som om den er god når den ikke er det.
  8. Til slutt så trenger malen å revideres. Siden vi ikke har vedtatte BLP-retningslinjer bør den lenkes til Resolution:Biographies of living people fordi den er vedtatt og gjelder. På engelsk er pålegget å fjerne omstridt/kontroversielt (contentious) materiale og ikke absolutt alt som er kildeløst eller dårlig kildebelagt. Vår mal bør også begrense seg til at det er det som er omstridt og som mangler pålitelige kilder skal fjernes. I tillegg bør det presiseres at innhold som mangler pålitelige kilder og faktisk kan være injurierende (ærekrenkende) skal fjernes. Her skal vi merke oss at det som skal slettes er det som muligens (potentially) kan være injurierende og ikke alt som oppfattes som injurierende. Er en opplysning belagt med pålitelige kilder så hjelper det ikke at den oppfattes som krenkende. Det er også slik at det er ikke nok at materiale muligens kan være kontroversielt vi snakker om, den engelske malen stiller et krav om at det skal være kontroversielt. Men når det er sagt så oppstiller den engelske malen et krav om at dersom materiale er kontroversielt og det foreligger en mulighet for at det er injurierende og det er for dårlig kildebelagt, da og først da skal det fjernes umiddelbart. Annet stoff med tvilsomme kilder behandler vi som vi gjør i alle andre artikler, det er altså ikke nødvendig å kreve at alt stoff som er kildeløst eller kilder som ikke har stålkontroll på innholdet sitt, skal fjernes umiddelbart. Da går det an å ta tiden til hjelp, sjekke ut opplysningen, gjøre en vurdering av om opplysningen virker riktig osv.

FORSLAG. Jeg har nå slått sammen det Asav skrev og mitt utkast og forkortet en del og kommer opp med:

«For denne artikkelen gjelder Wikimedia Foundation Resolution: Biographies of living people. Også innhold om levende mennesker i artikler som ikke er biografier skal følge denne resolusjonen. Innhold som er kontroversielt og ikke belagt med pålitelige kilder skal fjernes fra artikkelen og/eller diskusjonssiden umiddelbart, spesielt gjelder dette innhold som kan være ærekrenkende. Dersom slikt innhold blir føyet til gjentatte ganger, eller dersom du har andre betenkeligheter knyttet til artikkelen, bør du varsle på Administratornes oppslagstavle eller via OTRS

Dette skal nå kunne brukes også før vi får gjort noe med alle utkastene til retningslinjer og det er lenket til aktive og fungerende sider. Mal:Blp trenger revisjon og det har den gjort i minst 8 år, denne endringen kan vi faktisk gjennomføre nå og så kan vi senere hen gå tilbake og lage lenker til våre norske retningslinjer når vi har fått vedtatt dem. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 26. jul. 2014 kl. 13:15 (CEST)

Eller for å gjøre det enkelt:
«For denne artikkelen og all omtale av levende mennesker gjelder Wikimedia Foundations regler. Innhold som er kontroversielt og ikke belagt med pålitelige kilder eller er æreskrenkende skal fjernes umiddelbart. Du kan varsle brudd på disse reglene på Administratornes oppslagstavle eller via OTRSKimsaka (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 14:19 (CEST)
Problem, «eller er æreskrenkende skal fjernes» må endres, vi skal ikke fjerne pålitelig kildebelagt stoff med det argument at det kan være ærekrenkende. Dette er ikke et forbud mot å legge inn negativt stoff, men et pålegg om at når det gjøres skal det ha pålitelige kilder. Det er legitimt å "ærekrenke" noen hvis du kan dokumentere at det du sier faktisk er riktig. Det er når stoffet er både kontroversielt, ærekrenkende og for dårlig kildebelagt vi har pålegg om å fjerne. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 26. jul. 2014 kl. 14:56 (CEST)
Det er fortsatt uklart for meg hva som er hensikten med malen. Det er greitt nok at Wikepedia har regler i form av stiftelsens vedtak og eventuelle retningslinjer vi måtte bli enige om (enda om jeg fortsatt mener at de generelle reglene stort sett bør holde), men hvorfor må vi minne om disse reglene på en spesiell type artikler? Er det en slags juridisk ansvarsfraskrivelse, og om så – er det sjekka om dette har noen juridisk effekt i Norge (eller USA)? Er det en påminnelse til artikkeloppretter, og om så – hvorfor plasseres den etter at artikkelen er laga? Om behovet er til stede for en slik generell påminnelse, ville det kanskje være bedre med et ekstra ledd ved første gangs lagring av ny artikkel («Gjelder denne artikkelen en levende person? I så fall, er du kjent med og har fulgt disse reglene ...») Er malen en påminnelse til framtidige redigerere av artikkelen? Hvorfor plasseres den da på disksjonssida, som vel er av de minst sannsynlige stedene folk flest vil se den? Etter at malen har vært i bruk i årevis, er det noen som har et kvalifisert anslag over om den hjelper mot dårlige bidrag? Hilsen GAD (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 09:38 (CEST) som også er i sterk tvil om «libellous» (fra latin for bok) henger sammen med «liability» (fra latin for å binde)
Siste først: Libellous iflg. New National Dictionary (London) (reprint 1965): Defamatory, containing a libel. Ut fra sammenhengen med resten kan vi si «krenkende, omdømmenedsettende i skrift eller annen personfremstilling». Trolig samme betydning i USA. Vi har stort sett vært rimelig enige om at slikt materiale fortrinnsvis sløyfes/fjernes inntil enten pressedekningen er så bastant at det ikke er til å unngå - eller til dom er falt, dersom saken er viktig nok for artikkelen.
Med den nye meldingstjenesten vil der bli et ping hos noen, trolig siste innlegger før malen legges inn. Om det er rett adressat er nok mulig å kontrollere, men usikkert.
Hvis målet med å ha malen er at den skal bli funnet og lest, bør den kanskje gjøres klikkbar fra artikkelsiden. Men da kan vi vel like gjerne legge lenke til en større tekst om «Personvern og annet i artikler om nålevende personer og omtale av levende personer i andre artikler»? WMF har avfattet en resolusjon som jeg prøver å få lov til å oversette. Den kan så utstyres med en boks med en kortutgave med mere folkelige ord og uttrykk, slik det er gjort for personvern (for besøkende og skribenter.) Regler har vi - dels skriftlig og dels innprentet i sjela. Målet med virksomheten tenker jeg er å skape en forståelse for at: «Slik er det her, og slik må vi ha det: FORDI: - - -.»
Det er betimelige spørsmål GAD reiser: Bruker vi malen blindt fordi det er blitt tradisjon? Hva ønsker vi egentlig å kommunisere med den? Kan slik kommunikasjon gjøres bedre med flikking av malen? Kan det tenkes bedre effekt ved å gjøre ting anderledes? Er det i så fall bryet verd? Igjen: Hvordan best møte nykommere og uerfarne. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 11:12 (CEST)

Og jeg forstår ikke hva som skulle være hensikten med å fjerne denne malen. Den viser frem en av de generelle reglene og en av de viktige reglene til WMF nemlig at vi tar personvern på alvor. Malen skal ikke så på artikkelsiden fordi den ikke er en del av artikkelens innhold. Dette er en mal som viser frem en viktig policy. Malen skal minne alle, dvs både nye og erfarne brukere, om personvernreglene. Når det legges inn omstridte/kontroversielle opplysninger så oppstår det regelmessig diskusjoner og de skjer på diskusjonssiden hvor altså denne malen skal stå som en helt overordna påminnelse om hvilke rammebetingelser som gjelder. Denne malen slik den nå står, er en gjeldende regel på norsk Wikipedia, hvis motstanden mot å endre den er for stor kan vi jo bare begynne å følge det som faktisk står og gi oss til å fjerne kildeløs tekst i biografier og andre steder hvor levende mennesker er omtalt. Jeg har vanskelig å tro at det kommer til å bli enighet om å fjerne malen så hvis flere mener at den bør fjernes synes jeg det fortjener en egen tråd, her diskuterer vi endringer i en eksisterende og akseptert mal. Blir det ikke aksept for å endre teksten i malen får vi følge den. (Og en sidekommentar: «Libellous» og «liability» henger i juridisk språkbruk sammen fordi hvis man driver med «libellous» «libel» kan man bli «liable» dvs pådra seg «liability».)--Dyveldi ☯ prat ✉ post 27. jul. 2014 kl. 11:33 (CEST)

Hvis Dyveldi oppfatter at jeg vil fjerne noe uten videre, er det trolig fordi jeg kan ha formulert meg uklart. Jeg tenker heller at alternativ prosedyre kan gi like god eller kanskje bedre dekning for nettopp dette med å få sagt fra at personvern og etterrettelighet er viktige verdier. Maler kan ikke klare dette 100%, så mitt spørsmål blir da om vi kanskje er bedre tjent med en lenkeføring til en bredere tekst i en litt mindre straffelovspreget sammenheng som kan gi noen en bedre forståelse. Forskjellen kan illustreres med «les her!» mot: «Her forklarer vi hvorfor og hva vi ønsker og forventer». Stålkloa skal være der, men så var det noe med silkehanske utenpå.
I hverdagen bruker vi det vi til enhver tid har tilgjengelig. Vi bør dog kunne ta oss tid til å tenke og vurdere om det vi gjør er optimalt. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 12:05 (CEST)

Skriptfeil folketall[rediger kilde]

Det er en skriptfeil i tabellene som viser kommunenes folketall i fylkesartiklene, i alle fall Østfold og Akershus. Hilsen GAD (diskusjon) 28. jul. 2014 kl. 11:59 (CEST) Tilføyelse: Finnes også i Follo. GAD (diskusjon) 28. jul. 2014 kl. 13:25 (CEST)

Årsaken er at man kombinerer {{Kinfo}} (som kan lage sorteringsnøkkel og formatere tallet) med {{sorterbar}}. Sistnevnte er endret og gir nå en feilmelding på feilaktig (ikke-numerisk) input (mens den tidligere ikke gjorde noe ved feil). Det at malen gir en feil på feil input synes jeg egentlig er en fin ting. --Chameleon (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 08:45 (CEST)
Takk. Ser du har hatt litt av en jobb med retting. Hilsen GAD (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 17:21 (CEST)

Opphavsrett[rediger kilde]

Jeg vil sette stor pris på å få svar på spørsmålene som er stilt på https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brukerdiskusjon:Sidhekin&diff=10655533&oldid=10421825 og på spørsmålet om Bruker:Iceblock/Daglengde, Bruker:Iceblock/Månefase og Bruker:Iceblock/Tidsjevning er greie med tanke på opphavsrett. Iceblock (diskusjon) 18. jul. 2014 kl. 19:51 (CEST)

@Iceblock: Formler er til for å brukes :) Det hjelper antakelig ikke, men jeg kan liksom ikke tenke meg at man kan ha opphavsrett på matematikk. – Danmichaelo (δ) 26. jul. 2014 kl. 15:06 (CEST)
Takk for svar, Danmichaelo! Da går jeg ut fra at det er i orden. :-) Iceblock (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 22:04 (CEST)
Nei, for at noe skal være opphavsrettslig vernet må det ha verkshøyde, dvs det skal «et resultat av selvstendig skapende innsats, og uttrykke individuell egenart». En matematisk formel har nettopp ikke verkshøyde fordi en annen matematiker kunne kommet fram til samme formel selv uten kjennskap til foregående. Ergo ikke «uttrykke egenart». Universitetet i Oslos opphavsrettsutvalg skriver om dette «Det er imidlertid viktig å presisere at det som har vern, er arbeidenes uttrykksform, ikke de bakenforliggende tanker, ideer, synspunkter, hypoteser etc. Slik vil man kunne ha vern for arbeidets språklige uttrykk, illustrasjoner, fotografier og animasjoner etc., samt opplegg og disposisjon, og i noen grad også eksempelvalg o.l. En matematisk formel, et historisk kildefunn eller kildefortolkning, en medisinsk hypotese eller en regeltolkning vil imidlertid ikke ha opphavsrettsbeskyttelse per se». H@r@ld (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 10:05 (CEST)

Mange takk for grundig svar, H@r@ld! Iceblock (diskusjon) 31. jul. 2014 kl. 21:12 (CEST)

Første kvinne i Stortingets presidentskap[rediger kilde]

Beklager at jeg skriver dette her, men har bare mobil og den liker ikke at det er masse tekst i ruta. Får høre at vi ett eller flere steder har skrevet at Toril Skard var første kvinne i presidentskapet på Stortinget. Etter hva jeg er blitt fortalt var det Aase Lionæs. Ta gjerne å sjekk dette, men vær klar over at feilen skal finnes mange steder, det kan se ut som om den har spredd seg fra oss. - Jeblad osv..

Har korrigert Torild Skards biografi. Brødteksten var korrekt (første kvinne som president i Lagtinget), men dette var i ingressen blitt til første kvinne i presidentskapet. Men Aase Lionæs hadde da i to perioder vært visepresident i Lagtinget. Hilsen GAD (diskusjon) 31. jul. 2014 kl. 18:28 (CEST)
Takker! :D — Jeblad 31. jul. 2014 kl. 18:48 (CEST)