Wikipedia:Torget/Arkiv/2012/juni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2019
januar
februar
mars
april
mai
juni

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

RENDER-prosjektet[rediger kilde]

Det er et større EU-prosjekt hvor Wikimedia Tyskland er med hvor de blant annet ser på kvalitet på tekster i Wikipedia og gir noen automatiske kvalitetsvurderinger. Noen av kvalitetsvurderingene er rent statisiske for en større gruppe artikler, men noen vil også ende med konkrete anbefalinger. At en tekst har bias i en eller annen retning er ikke alltid feil, selv om det ofte oppfattes slik på Wikipedia, men en kvalitet som kan visualiseres. WMDE er med som en del av en konkret case study i prosjektet. Det primære målet er derfor ikke å lage verktøy for Wikipedia, men å vise at verktøyene er brukbare i denne spesielle konteksten. Prosjektet kalles RENDER og det er mye interessant på sidene deres, også noen interaktive verktøy. — Jeblad 1. jun 2012 kl. 05:42 (CEST)

Parserfunksjoner[rediger kilde]

I et forsøk på å gjøre siden Finlands kommuner tilnærmet vedlikeholdsfri la jeg inn kall til sider med de nyeste befolknings- og arealtallene. Jeg fikk da feilmeldingen "Advarsel: Denne siden inneholder for mange prosesskrevende parserfunksjoner." Maks antall parserfunksjoner er 500, mens jeg trenger 700 for denne siden. Er det mulig å sette maks antall parserfunksjoner opp for enkeltsider som denne? Hvis dette ikke er mulig, må jeg fjerne kall til de siste arealtallene. -- Aavat (diskusjon) 2. jun 2012 kl. 14:44 (CEST)

Nei, men i dette tilfellet var bruken av den "dyre" parserfunksjonen #ifexist egentlig nokså unødvendig, så jeg fjernet den likegodt. Dermed bruker malen ingen tunge parserfunksjoner og begrensningen forsvinner. – Danmichaelo (δ) 2. jun 2012 kl. 19:36 (CEST)
Flott, alt virker fint nå. Årlige oppdateringer på sider som denne blir mye enklere etter dine forbedringer. Mange takk! -- Aavat (diskusjon) 2. jun 2012 kl. 20:18 (CEST)
Vær forsiktig med dyre parserfunksjoner, de spiser heftig av det totale prosessregnskapet vi har tilgjengelig. Brukes for mange slike så trenger vi mere serverkraft for å klare å levere sidene. Det ligger an til at veldig mye av slike dyre funksjoner kan erstattes av enklere og raskere kall via det nye scriptspråket Lua, kanskje spesielt inviklede infobokser og navigasjonsbokser, men det tar nok noen måneder før alt er på plass.
Når det gjelder befolkningstall, arealtall, partifordeling, ordførere og annet slikt for kommuner, fylker og lignende så er håpet at sært malverk vil forsvinne og at alt slikt flyttes over i Wikidata. Håpet er at dette skal være på plass til vinteren. (Med trykk på håp) — Jeblad 3. jun 2012 kl. 05:20 (CEST)
Takk for info om malverk til infobokser. Enkelte infobokser er modne for utskifting, og de tilgjengelige maler passer ikke helt til behovet. Betyr dette at vi bør vente med å skrive nye infobokser (med tilhørende maler) til et nytt sett av grunnmaler er på plass utpå nyåret 2013? -- Aavat (diskusjon) 11. jun 2012 kl. 21:50 (CEST)

Scriptspråket Lua[rediger kilde]

Hvis noen vil teste ut det nye scriptspråket Lua så finnes det noen sider som kan nås via Lua scripting og Lua beginning scripting for MediaWiki/Tutorial. Det er også satt opp et testmiljø på wmflabs.org, det er bare å sette opp en konto og skrive scripts. Serveren er kun for testing, så vil du ta vare på script du skriver så må du ta en kopi. Dessverre ser det ikke ut som om det kommer noe sentralt Lua-repo for script med det første, men jeg håper etterspørselen blir så stor at det vil komme på plass etter hvert. Det gjør at skal bokmål og nynorsk utvikle malverk medfelles script så blir det fortsatt mye klipp og lim.

Ferdige script som er velopdragne kalles opp som {{#invoke:module|funksjon|arg1|arg2|…|argN}}. Hver module vil inneholde flere funksjoner, og typisk vil en modul være en ferdig pakke med biblioteksfunksjoner for å støtte en mal eller en gruppe maler. Selve malene vil se ut som i dag, men store deler av mekanikken inne i malene vil bli erstattet av kall til biblioteksfunksjoner. Vi kan for eksempel ha en modul infoboks som har funksjoner for de enkelte radene slik som topp, bilde, rad og bunn. Brukere flest vil bare se {{infoboks tettsted}} slik som før, men på baksiden kan alt gjøres mye smartere og mer gjenbrukbart. Håpet er at de mest innviklede malene forsvinner, selv om de fleste av våre ikke er spesielt komplekse.

Noen støttefunksjoner er ennå ikke på plass, en del ting rundt lastproblemer og sikkerhet er ennå ikke avklart. For eksempel er det ikke mulig å skrive funksjoner som erstatter boksen med aktive tråder øverst på Torget, men det diskuteres om slikt skal bli mulig. Ellers er ikke UTF8 fullt støttet, men jeg regner med at det kommer på plass.

Hvis noen har tanker om Lua-scripting så kan jeg viderebringe dem, men de aktuelle diskusjonssidene på Mediawiki.org kan også brukes. — Jeblad 3. jun 2012 kl. 05:56 (CEST)

Takk for lenkene, dette kan være nyttig å lære seg. (Jeg endra forresten den ene lenka, det ser ut til at scribunto ikke funker med https, gjorde ikke det for meg ihvertfall.) Jon Harald Søby (diskusjon) 3. jun 2012 kl. 15:03 (CEST)

Iselin Michelsen : Chewing Gum‎[rediger kilde]

Så har vi da fått artikler om både en «artist» og en melodi som har vakt oppmerksomhet, ved en plateutgivelse som vekker oppsikt nettopp på grunn av sin tyggegummi-kvalitet, organisert lavmål. Jeg er ikke redd for å si dette, selv om jeg vet jeg risikerer mer enn tilbakestilling, jeg kan til og med få blokkering og uvenner.

At jeg tar det opp her, skyldes at vi her har eksemplet på at en slik artist huler ut relevanskriteriene. Hun har fått utgitt en plate. I første omgang bare en single, men det kan gå med henne som det gjorde med Olga Marie Michaelsen, at hun blir en kultfigur, eller en kalkun som man kaller dem i filmsammenheng, og at noen deretter tar sjansen på gi ut et album.

Jeg forstår problemet fra Wikipedias side. Straks en sånn utgivelse blir en snakkis, må vi velge en av fire utveier.

  1. Forsøke å omtale artisten og utgivelsen seriøst.
  2. La kvalitetsvurderinger avgjøre hvordan artikkelen utformes. (Dette blir litt som å henge ut vedkommende).
  3. Forsøke etter beste evne å kombinere de to foregående, slik artiklene fremstår i dag.
  4. Kaste inn håndkleet, og forbigå utgivelsen i all stillhet.

Jeg antar det er tydelig nok at jeg ville valgt den siste muligheten. Jeg får heller forandre mening om fenomenet dersom Iselin skulle lykkes med å toppe VG-lista med sitt kommende album. TorSch (diskusjon) 3. jun 2012 kl. 15:28 (CEST)

Problemet med regler er at det er veldig vanskelig å formulere regler som treffer slik de skal. Før eller siden vil noe skje som er innenfor reglenes bokstav, men ikke innenfor reglenes intensjon. Det står noe om dette på en:Wikipedia:Interpret all rules. Kanskje innføre en ny hurtigslettegrunn: "Dette er innenfor reglene, men likevel bare tull å ha her. Sorry"? Men en slik regel vil sikkert også før eller siden bli misbrukt. Og omstridt. Så da må man finne en måte å si at selv om noe er tillatt etter en eller flere regler er det ikke nødvendigvis med på å gjøre Wikipedia bedre. Uten å bite nykommerne som benytter anledningen til å skrive om noe de mener er interessant. Tricky. ZorroIII (diskusjon) 3. jun 2012 kl. 20:02 (CEST)
Vel, jeg registrerer ihvertfall at både artist og låt er tatt opp til slettediskusjon. Trolig den beste løsningen, så får vi trolig en mer demokratisk avgjørelse enn om jeg hadde klaska en {{hs}}-tag på artiklene. TorSch (diskusjon) 3. jun 2012 kl. 21:52 (CEST)
Mine to øre: Når vi diskuterer tolking av notabilitetsreglene er det etter min mening alt for lett å la sin egen egen smak komme inn i bildet. Jeg har ikke noe problem med å innrømme at jeg har litt vanskelig for blonde piker som prøver seg som sangfugler innenfor puppepoppen. I min verden er dette et klart tilfelle av noe jeg ikke finner notabelt (og jeg er en typisk «inclusionist»). På den annen side er jeg ikke representativ for norges befolkning (mann i 40-åra som jeg er), og jeg slår opp og skriver om så mye rart som jeg regner med alle andre blåser en lang marsj i at jeg skal være litt forsiktig med å bruke meg selv som kriterium. Et annet poeng er tid: Frk. Michelsen er per nå noe jeg helst ikke vil se mer av. Men hva med om 20-30 eller si 50 år? Little Nell (Colombia i The Rocky Horror Picture Show) var jo i sin tid også bare en puppepoppdame (dog ikke blond) voksne folk helst bare ville glemme, i dag er det morsomt og litt nostalgisk å finne henne i (engelsk) wikipedia. Når vi skriver, skriver vi ikke bare fos oss selv og vår samtid, vi skriver også ting folk skal lese om 20-30, kansje 50 år. Vi trenger ikke like Frk. Michelsen nå, men er hun notabel etter reglene, så er hun notabel. Petter Bøckman (diskusjon) 3. jun 2012 kl. 21:55 (CEST)
Aqua skrev heller ikke noen eposkomposisjon med Barbie Girl, men gjennombruddet kom med den sangen. Uansett hvor intenst jeg misliker sangen selv, er dens notabilitet ubenektelig - og den ble spilt mange nok ganger som ren tortur av ørekanalene at teksten og melodien fortsatt sitter i hodet.Jeg håper virkelig at dette ikke blir den nye sommerhit'en. Men er reglene for notabilitet oppfylt, bør vi skrive om det, uansett hvor keitete oss "normale" folk føler det er. --Kenneaal (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 01:04 (CEST)

hva om wikipedia opphører som gratis leksikon ?[rediger kilde]

hva som dets grunnlegger Jimmy Wales (som er veldig kapitalistisk innstilt) gjør grep som gjør dette til en kunnskapsdatabase som vi må betale for. Jeg vil neppe være den eneste bidragsyter som føler meg snytt om det skulle skje. Er det noen sjanse for at dette kan skje.--Ezzex (diskusjon) 3. jun 2012 kl. 23:54 (CEST)

Det er vel ikke noe som tyder på det? ... Men jeg ville umiddelbart avsluttet min aktivitet på Wikipedia. Yonaka (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 00:18 (CEST)
Man har heldigvis kommet til et punkt der Jimmy Wales ikke lenger bestemmer slike ting. Styret i Wikimedia Foundation – som faktisk eier selve nettstedet Wikipedia – vil aldri finne på å gjøre noe så dumt, men dersom de skulle prøve seg kan man bare flytte alt innhold over til et nytt (gratis-)nettsted og fortsette arbeidet der. Det er på grunn av slike ting det er så viktig at Wikipedias innhold er fritt lisensiert (dvs. at alle har rett til å ta stoffet andre steder og arbeide videre med det): dette beskytter faktisk oss bidragsytere dersom vi blir så uenige med øverste ledelse at vi velger å bryte. Hilsen Kjetil_r 4. jun 2012 kl. 00:19 (CEST)
Og når det er sagt: Det er gaver som gjør at Wikipedia kan fortsette som gratis-nettsted. Håper alle som bryr seg om Wikipedia gir en hundrelapp eller tre hver gang Wikimedia Foundation har sin årlige innsamlingsaksjon. Face-smile.svg Hilsen Kjetil_r 4. jun 2012 kl. 00:21 (CEST)
Som Kjetil sier, så er det en av de viktigste forskjellene mellom "gratis" og "fritt". Lisensen gjør at hvem som helst kan gå til download.wikimedia.org, laste ned og starte opp sin egen "Wikipedia". Det har skjedd noen ganger i forbindelse med fri programvare at det har skjedd, men de gangene jeg vet om har det stort sett hvert fordi en person (grunnleggeren somregel) har for mye makt, eller mener at h*n har så mye makt at h*n kan gjøre ting andre er mot. Det er veldig sjeldent når man har fungerende nettsamfunn og en organisasjonsstruktur som likestiller alle som bidrar på en god måte, slik som Wikipedia fungerer i dag. Lars Åge (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 13:46 (CEST)
Wales er jo en tilhenger av den ytterliggående liberalisten Ayn Rand, noe som ideologisk står i et forholdsvis sterkt motsetningsforhold til dette prosjektet. Kan ikke nekte for at jeg tidligere (i mørke stunder) har gjort meg tanker om at vi kanskje har fungert som nyttige idioter for et gedigent forretningprosjekt.--Ezzex (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 18:15 (CEST)
Jimmy Wales er alt for smart til å forsøke å gjøre noe slikt (betalingstjeneste), både er det tilnærmet umulig for han å få gjennom og i tillegg er tekstene her ikke så mye verdt om de ikke vedlikeholdes. Om det tvinges gjennom noe som et flertall av bidragsyterne er mot så er det sannsynlig at de forsvinner og Wikipedia blir et dødt skall. I så fall kan vi ta med oss innholdet til et nytt nettsted og fortsette der, og det vet selvfølgelig Jimmy Wales, fordi han selv har lagt fundamentet for dette med de lisensene vi har. Så ta det med ro, det er større sjanse for at du vinner 59 millioner i Lotto, får en meteor i hodet mens du spiser softis osv. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 18:44 (CEST)
Som flere har sagt, det er lisensene som styrer dette. Hvem som helst KAN lage en kommersiell løsning basert på det vi lager her, men hvem som helst kan også lage en ikke-kommersiell løsning. Det som KAN skje er at nåværende URL blir kommersiell, men det vil i så fall ikke ta lang tid før den reelle aktiviteten har forflyttet seg til et nytt sted. Men husk, det er lisensene som er det viktige her, ikke hvem som sitter i hvilke posisjoner. Haros (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 19:09 (CEST)
Wikipedia har allerede vært opphav til flere uavhengige leksikon, noen av de er senere slått sammen igjen med Wikipedia, og noen har også prøvd å lage kommersielle utgaver. Lisensen gjør imidlertid at det er særs vanskelig å lage en enkelt utgave med eksklusive rettigheter. Samtidig er alt vesentlig rundt prosjektet eid av Wikimedia Foundation som igjen er en veldedig organisasjon. Det en kanskje kan tenke seg er at pengestrømmen tørker opp og en må se på alternativer for å holde skuta gående, men for øyeblikket er vel problemet det motsatte. — Jeblad 4. jun 2012 kl. 19:23 (CEST)

Så var det dette med snudd bilde da[rediger kilde]

Joseph Stevenson - døde for å gi oss vår frihet tilbake, skutt ned av tyske nattjagere over Arendal 1945 under flytokt for å gi utstyr til norske Milorg-styrker

Vet at det har blitt tatt opp før, men hvordan fikser man at Commons "snur" enkelte bilder, men det kommer riktig når man klikker og får det i stor størrelse? Gjelder ett bilde i artikkelen om Flyulykken i Hølen i 1945, en artikkel i en serie av fire artikler om samme tema om fire britiske fly som ble skutt ned av tyskerne i 1945 på Sørlandet. --KEN (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 01:24 (CEST)

Man går inn på bildet på Commons og trykker på «Request rotation» som står rett under bildet. Jon Harald Søby (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 01:37 (CEST)
Se det ja....prøver det...Takk! --KEN (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 02:07 (CEST)
NP. :-) Jon Harald Søby (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 02:32 (CEST)

Louiza Louhibi artikkel - sensurert[rediger kilde]

Hei,

etter å ha opprettet en artikkel om Louiza Louhibi etter det siste mediestyret ser jeg nå at artikkelen har blitt "sensurert" av Louiza Louhibi selv eller noen som antakelig kjenner henne. All informasjonen om de siste mediehendelsene med alle kilder ble slettet uten forvarsel eller diskusjon..

Brukeren morgenbladet slettet informasjonen og etter litt rask googling fant jeg ut at Louiza Louhibi selv jobber i morgenbladet: http://morgenbladet.no/forfatter/louiza_louhibi

Hva bør skje nå?

Gulosten (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 09:50 (CEST)

Jeg synes de gjengitte episoder ikke har noe i et leksikon å gjøre (men gjerne et annet sted i offentligheten). Jeg oppfatter artikkelen som unødvendig detaljert og uencyklopedisk. Wp er ikke noe debattforum, eller arena for karateristikk av personer eller enkelthendelser som ikke er pådømt. Hebue (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 10:44 (CEST)
Jeg er ikke enig, mener absolutt det er relevant og det har blitt vidt dekket i de fleste av Norges medier. Wp er ikke et debattforum, men det er et leksikon, og jeg mener selvsagt at et leksikon skal dekke enkelthendelser (fra saker som dette til slag under ww2), og ha en karakteristikk av personene som leksikonet dekker enten det er en norsk politiker eller Winston Churchill. Saken ble forresten bøtelagt av politiet.
Det kom kanskje ikke så tydelig frem, men poenget mitt med tråden var hvilke retningslinjer WP har når det er tvil om en person selv har redigert en artikkel om seg selv, eller andre som ønsker å farge saken?
Om du vil diskutere episoden videre kan vi ta det på diskusjonssiden til artikkelen.Gulosten (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 11:09 (CEST)
Wikipedia er et leksikon og leksikalisk informsjon er det vi bør ha. Vi er ikke en del av sladderpressen. Det som personen selv fjernet har lite med det hun er kjent for (Fritt Ord Pris-tildelingen og relatert info). Det er nå også igjen fjernet av en admin og jeg er helt enig i at han fjernet det. Det hadde lite å gjøre i en artikkel om Louiza Louhibi. Det hadde muligens en øyeblikksinteresse, men vil ikke ha stor viktighet i fremtiden. --J. P. Fagerback (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 12:14 (CEST)

Vi fjerner slikt innhold hele tiden og det er ikke sensur, les hva Wikipedia er og hva Wikipedia ikke er. Om en politiker går på fylla, en komiker får en fartsbot osv så er det flott for Se og Hør men ikke relevant for det større bilde av vedkommende. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 12:16 (CEST)

Det har også noe med tekstproporsjoner å gjøre. En fem-sekslinjers artikkel om en notabel person blir svært skjev når slike episoder krever omtrent tilsvarende plass og ørten referanser. Det skaper garantert feil inntrykk, og har liten verdi om noen år. Hva er ddet da personen blir mest kjent for? --Bjørn som tegner (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 14:00 (CEST)
Er litt ambivalent til denne type saker. Bjørns tekstproporsjoner er langt på vei en slags systematisk bias, men hendelsene er relevante og godt dokumenterte. Sett at det er omvendt: Det er aldri så populært å lese om en ordfører i en middels stor kommune (tenker ikke på noen spesiell, er sikkert flere som kunne passe til beskrivelsen), som når vedkommende har gjort noe dumt, samtidig er det kanskje derfor langt på vei derfor vedkommende er kjent ut over egen kommune, og artikkelen oppsøkes her. Er man da pliktig å nevne noe om ordføreren ut over essensielle basisopplysninger, når det er for det klanderverdige forholdet han er kjent? Grrahnbahr (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 17:58 (CEST)
Her og nå er det kanskje det ordføreren er mest kjent for, og som genererer oppslag. Er «utskjellingen av parkeringsvakten» (dårlig eksempel på klanderverdig forhold, antagelig) den handlingen vedkommende vil forbli kjent som, også uten en slik biografi på wikipedia? Stort sett kan det lønne seg å ha is i magen når slike ting skal skrives inn i biografier i et leksikon. Et leksikon er ikke her og nå, det har en annen tidshorisont. Tenk mer langsiktig enn sladrepressen og de klikk-kåte nyhetsformidlerne gjør, agurkhøsten har sjelden vært større enn de siste årene. Tidligere begrenset den seg til sommeren, nå er den mer enn helårs. 2.150.48.133 5. jun 2012 kl. 16:11 (CEST)

Denne type stoff hører ikke hjemme i artikler på Wikipedia. For det første er det her usikkert hva som faktisk har skjedd, for det andre er ikke Wikipedia ein gapestokk.
Om dette fremdeles blir husket/omtalt/diskutert om tre-fem år kan det være relevant for en artikkel på Wikipedia. Å ta det med nå er prematurt i tillegg til at det som sagt er usikkert hva som faktisk har skjedd. 3s (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 18:16 (CEST)

Hadde vi hatt en artikkel om denne personen hvis haun ikke hadde vært ordfører men bare hadde gjort noe dumt? Hvis ikke, hvorfor er det verdt å bruke en forholdsmessig stor del av artikkelen på å omtale dette dumme de ev. har gjort? TommyG (d^b) 4. jun 2012 kl. 18:19 (CEST)
Er tynn logikk, da man ofte stiller andre moralske og etiske krav til personer i maktposisjoner. Utroskap er vanlig, men dersom personen er statsoverhode eller sitter i regjering, er det av mange ansett som klanderverdig (wikipedia tar ikke stilling, bare nevner godt dokumenterte fakta), slik som i tilfellene med Clinton og svenskekongen (obs to separate tilfeller). Personer i ikke-så-veldig-makt-posisjoner kommer en plass i mellom, men når artikkelen først er skrevet, er det ofte riktig å ta med godt dokumenterte hendelser som har fått tilstrekkelig medieomtale. Er en del interessante tilfeller i grenseland, slik som med Eli Hagen og trappekjøringen, hvor hendelsen ikke er særlig skandaløs, men fikk utrolig mye medieomtaler i opptil flere år etterpå. Er vel knapt noen som vil antyde at hun ikke er kjent eller husket i ettertid for trappekjøringen, selv om hendelsen nok raskt kunne blitt beskrevet som spekulativ fra medias side, eller som døgnfluenyhet. Grrahnbahr (diskusjon) 6. jun 2012 kl. 00:57 (CEST)
Nattdesken i de fleste større aviser har dette dillemmaet stadig vekk: De får inn en halv-/kvartside om noe som ender opp som en seks- åttelinjer i en sidespalte. (Nettutgaven beholder gjerne mere tekst, siden sidetall og spaltemeter ikke er så presserende som papirutgaven).
Det som lar seg kondensere kan få plass - det som ikke kan, blir hengt på spiker til neste utgave i håp om at det blir mere rom der. Den stadige kampen for å få «sitt» stoff inn er kjent. Vanlig oppgave på brevkurs: Lag ett oppslag om noe - skjær det ned til det halve, og lag ingress - behold ingressen, men skjær resten av teksten ned til beinet.
Den øvelsen synes jeg bør kunne gjøres for slike oppslag som dette, slik at proporsjonene blir noenlunde rimelige.
Dersom den aktuelle saken får et rettslig etterspill, kan den kanskje være nevneverdig i større utstrekning - men ellers virker det litt storm i en halvliter. --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. jun 2012 kl. 01:35 (CEST)

The Tommyknockers[rediger kilde]

Det kom en etterspørsel på OTRS (Ticket#: 2012052710000659) etter en omtale av en:The Tommyknockers. Boka skal være utgitt som en av flere historier i Langoleierene eller lignende. Er dette noe som noen kjenner til eller har lyst til å skrive om? Hvis ikke svarer jeg at dette er ukjent. — Jeblad 4. jun 2012 kl. 19:14 (CEST)

Mal:Norsk biografisk leksikon[rediger kilde]

{{Norsk biografisk leksikon}} fungerer ikke lengre. Det ser ut til at SNL har gått over til å benytte _ i stedet for mellomrom.

{{Norsk biografisk leksikon|Anne Holsen}} burde resultert i:

http://snl.no/.nbl_biografi/Anne_Holsen/utdypning

den resulterer istedet i:

http://snl.no/.nbl_biografi/Anne+Holsen/utdypning

Jeg har ikke gravd så meg så langt inn i scriptspråket at jeg vil forsøke meg å på rette denne. Noen som føler seg kallet? --J. P. Fagerback (diskusjon) 5. jun 2012 kl. 13:42 (CEST)

Done. — Jeblad 5. jun 2012 kl. 14:32 (CEST)
195 av de 5850 biografiene i Norsk biografisk leksikon må også ha et løpenummer i navnet for å peke riktig. For eksempel er Gerhard Munthe – 1 den samme person som Gerhard Munthe (1919–1997) Gerhard Munthe – 2 har wikipediaartikkelen Gerhard Munthe, og Gerhard Munthe – 3er Gerhard Munthe (1795–1876). H@r@ld (diskusjon) 6. jun 2012 kl. 14:16 (CEST)

Mal:Convert[rediger kilde]

Hei! Det ser ut til at vektenheter ikke kan konverteres med mal:Convert. Kunne noen lagt inn iallefall lbs<->kg i denne? Mvh --Kenneaal (diskusjon) 5. jun 2012 kl. 15:41 (CEST)

Se også {{vekt}} som gir dobbelopplysning om kg og lbs, hvis du gir den ene av de 2 opplysningene. Men det var kanskje ikke med det utseende du ville ha ? --Migrant (diskusjon) 5. jun 2012 kl. 16:51 (CEST)
Joda, kan gjerne bruke det utseendet. Men syntes det var rart at convert ikke skulle ha vektomgjørelser når den håndterer så mye annet. --Kenneaal (diskusjon) 5. jun 2012 kl. 16:53 (CEST)
Litt på siden, men noen som vet om en mer eller mindre komplett oversikt over gamle norske/svenske/danske angivelser for mål og vekt? — Jeblad 5. jun 2012 kl. 17:19 (CEST)
Vet min bestefar har en sabla hendig hustavle med gamle hanseatermål og slikt, men fant ingen bilder av en slik på nett. Men fant dog denne: http://www.maritimt.net/arkforsk/mlogvekt.htm, tror den dekker det du etterspør. Mvh --Kenneaal (diskusjon) 5. jun 2012 kl. 18:06 (CEST)
Det er nok bare toppen av isfjellet. — Jeblad 5. jun 2012 kl. 19:27 (CEST)
I hvilke sammenhenger er det egentlig behov for å oppgi vekt i lbs på nowp? – Danmichaelo (δ) 5. jun 2012 kl. 19:57 (CEST)
I noen sammenhenger med våpen benyttes pund også i norsk terminologi (f.eks på eldre kanoner, hvor målet ikke var kaliber men vekt på kanonkulen). Men først og fremst er vel convert hendig for å ikke måtte konvertere oppgitte mål med andre kilder, som kanskje til og med er feil. --Kenneaal (diskusjon) 5. jun 2012 kl. 20:03 (CEST)
Omtale av historiske forhold kan i en del tilfeller være enklere hvor en kan konvertere på en pålitelig og korrekt måte mellom tilhørende enheter. Hvis en må konvertere via andre enheter så mister en presisjon. Så kommer morroa, hva kan en konvertere uten å miste presisjon… — Jeblad 6. jun 2012 kl. 00:51 (CEST)
En digresjon, absolutt, men det der med presisjon kan virke sterkt mot sin hensikt. Jeg husker da Bobby Bare var på hitlistene med sin «500 miles away from home», og en presisjonssøkende journalist meldte at dette tilsvarte 804,67008 kilometer hjemmefra. Kanskje bør vi grovomregne originaltallet og omtrentliggjøre det uten å sette malen inn i teksten… (Jada, jeg burde ha signert også. Sukk.) TorSch (diskusjon) 6. jun 2012 kl. 14:51 (CEST)
Ei forutsetning for konvertering bør være at en opprettholder presisjonsnivået i originalen. For eksempel: Når en omtaler lengdeenheten engelsk mil, så er dette et begrep med presis definisjon 1609,344 meter. I omtalen av løpsøvelsen med samme navn forekommer det meg at dette er for høyt presisjonsnivå. Jeg tviler på om noen friidrettsbaner måler på millimeteren. Og om det i en tekst skulle stå at to byer lå 1000 engelske mil fra hverandre, så kan ikke dette oversettes til 1609344 meter. Et tilsvarende presisjonsnivå vil i høyden være 160 (norske) mil. Fordi det ofte vil være behov for menneskelig vurdering, bør en være varsom med konverteringsmaler. Hilsen GAD (diskusjon) 6. jun 2012 kl. 22:07 (CEST)

It Don't Come Easy[rediger kilde]

Det viser seg at et et album fra Radka Toneff har samme navn som en hit-singel fra Ringo Starrs album "Ringo", noe som dessverre fører til at lenker og også interwikilenker går litt på kryss og tvers. Vil noen med mindre beslutningsvegring enn meg bestemme hvilken av de to som bør ha hovedoppslagsordet? Videre formatere artikkelnavnet på Ringos album, klippe, lime og løse opp henvisningsvirvaret og likevel ha en fin dag? TorSch (diskusjon) 6. jun 2012 kl. 08:02 (CEST)

Er vel greit å bruke It Don't Come Easy (album) om albumet, og la It Don't Come Easy være låten? Deretter ta en jobb med IW-lenker. ;) --Kenneaal (diskusjon) 6. jun 2012 kl. 16:10 (CEST)

Strømøy anmeldt for å bruke publiserte fakta[rediger kilde]

Det er et oppslag ute på NRK.no om at Tore Strømøy er anmeldt for å bruke publiserte fakta. Dette er veldig tett på det som skjer når brukere skriver artikler på Wikipedia. Hvis noen kan lenke til bakgrunnsmateriale og vurderinger er det fint, jeg tror det kan bli nyttig i senere diskusjoner. Selv tror jeg ikke de kan vinne frem med annet enn kritikk for manglende kreditering etter god skikk, i den grad de har utelatt kreditering. Se også Slektsforsker anmelder NRKs Tore Strømøy. — Jeblad 6. jun 2012 kl. 10:09 (CEST)

Med forbehold om at ikke deler av database el er viderepublisert: Jeg tviler på at den påstått fornærmede kommer noen vei i saken, det er fritt fram å bruke publisert materiale, samt å sitere fra disse innenfor sitatrettens rammer, både til slektsforskning og til journalist-arbeid. Grrahnbahr (diskusjon) 6. jun 2012 kl. 12:45 (CEST)
Opphavsrettsekspert Olav Torvund har allerede plukket fra hverandre søksmålet på bloggen sin. H@r@ld (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 13:52 (CEST)
Tror nok Olav Torvund har rett i sine vurderinger. ;) — Jeblad 8. jun 2012 kl. 01:26 (CEST)

Kulturrådet inviterer til fagdag 11. juni 2012.[rediger kilde]

«Digital dugnad og dialog» er tittelen på en fagdag mandag 11. juni i Kulturrådets lokaler på Grev Wedels plass i Oslo. Seminaret er om digitale dugnader, og mye i programmet handler om Wikipedia. Ser svært interessant ut og det bør vel være noe en del av oss kan ha utbytte av. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 15:47 (CEST)

Nynorske navneformer på (blant annet) fjellkjedene i Antarktis[rediger kilde]

Jeg havnet av en eller annen grunn inn på artikkelen om Dronning Fabiolafjella her på bokmålwikipedia, og begynte umiddelbart å stusse over endelsen -fjella istedet for -fjellene, og oppdager så at dette er en endelse som er brukt iherdig i kategorien Fjellkjeder i Antarktis. Nysgjerrigheten ble bare enda større, og jeg finner til slutt ut årsaken til dette: Jeg kommer inn på siden med offisielle navneformer for navn i Antarktis, og ser at navnene er skrevet på samme måte (har klikket meg ut fra den siden, så legger ikke inn linken her).

Jeg oppdaget følgende: Denne siden med offisielle navneformer for Antaktis hadde bare en engelsk versjon og en nynorsk versjon, og mitt spørsmål blir da følgende:

Fins det ikke bokmålsversjoner av disse navnene, slik at det i såfall vil være feil å bruke bokmålsendelsen på disse navnene (Dronning Fabiolafjellene, Heimefrontfjellene, Belgicafjellene - i motsetning til nå, der alle ender på -fjella)? Eller: Dreier dette seg om en liten «misforståelse», at man rett og slett har gått ut i fra at fjellene heter det dem heter på nynorsk fordi man ikke har lagt merke til at man var på nynorskversjonen eller noe slikt?

Jeg vil tro at det mest naturlige er å legge alle disse under endelsen -fjellene, fordi den navneformen som brukes nå, gjorde i alle fall meg veldig forvirret om hvorfor akkurat disse har den endelsen dem har. Noen synspunkter på dette? TorbjørnS (ʦ) 8. jun 2012 kl. 18:26 (CEST)

At ord har a-endelser, indikerer ikke at det er snakk om nynorsk, a-endelser er akseptable på bokmål også. Jf. oppslaget på fjell i Bokmålsordboka (trykk på n1, så vises bøyningsformene). Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 8. jun 2012 kl. 19:08 (CEST)
Jo, jeg er vel egentlig klar over at det er vel mer eller mindre lov å skrive det på bokmål også. Kanskje spørsmålet burde reformuleres: Er -fjella-endelsen godkjent bokmålsform på disse geografiske lokalitetene, eller er dem bare godkjente nynorskformer (siden den siden dem kommer fra var nynorskversjonen på dette offentlige organets side)? Man kan for eksempel ikke skrive Hamarøyfjella (hvis man skal bruke godkjent skrivemåte), men man kan skrive fjella i Hamarøy.TorbjørnS (ʦ) 8. jun 2012 kl. 20:40 (CEST)
Du kan lese mer om dette på Stedsnavn i Antarktis. Jeg har opprettet de fleste artiklene du refererer til, og har valgt å benytte i offisielle, norske former. - 4ing (diskusjon) 8. jun 2012 kl. 20:45 (CEST)
-a-endelser er ikke bare «mer eller mindre lov» på bokmål, de er likestilt med -ene-endelser, så det er ikke noe rart i det hele tatt at de benyttes i noen offisielle navn. Haakon K (diskusjon) 8. jun 2012 kl. 21:08 (CEST)
Takk 4ing. Jeg tror du var den eneste som svarte på det som var det egentlige spørsmålet mitt. Fikk oppklaring på det jeg lurte på på den siden du henviste til - og fikk bekreftet at alle navnene i Antarktis skulle kun ha nynorske former som offisielle. (for det er nynorske former) - og da lærte jeg noe nytt og nyttig i dag også :) TorbjørnS (ʦ) 8. jun 2012 kl. 23:44 (CEST)

Ilon Wikland[rediger kilde]

Har redigert på artikkelen om Ilon Wikland, men savner en plass for utmerkelser i infoboks for kunstnerbiografier (listet hennes utmerkelser under offentlige arbeider), noen som kan ordne det? mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. jun 2012 kl. 08:21 (CEST)

Infoboks kunstner har raden "priser", kan ikke det feltet benyttes? Mvh --Kenneaal (diskusjon) 11. jun 2012 kl. 17:43 (CEST)
Har flyttet utmerkelsene til priser, er jo helt grei, tror jeg overså det da jeg gjorde redigeringen. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. jun 2012 kl. 17:56 (CEST)

Ny kvalitetsgrad[rediger kilde]

Jeg har aktivisert debatten om en ny kvalitetsgrad igjen, etter at den har ligget død i ett års tid. Jeg synes det er tragisk at vi kun har anbefalte og utmerkede artikler som de to eneste kvalitetsgradene. Jeg vedder at flere synes det er et ork å opparbeider artikler til disse nivåene. Jeg synes at en del mindre omfattende artikler også trenger en kvalifiseringsgrad Artículo bueno-blue.svg - artikler som dekker det mest vesentlige og som er etterettlig og kildebelagt.--Ezzex (diskusjon) 6. jun 2012 kl. 22:04 (CEST)

Støtter det. En artikkel behøver ikke være omfattende, bare den er velskrevet og godt dokumentert. Asav (diskusjon) 6. jun 2012 kl. 23:04 (CEST)
Enig. Jeg synes til og med at enkelte utmerkede artikler er altfor omfattende for et leksikon. Hebue (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 00:16 (CEST)
Høres ut som en god idé. Jeg antar stempling av artikkelen også i dette tilfellet skal komme etter en for-/mot-avstemning. Ellers er jeg enig i at UA-ene kan bli svært omfattende. Når "all" informasjon om et emne er gravd frem og en artikkel om emnet dekker det som dekkes kan og skal, bør det være mulig å gi den en UA-stjerne, etter gjeldende UA-kriterier, selv om den ikke er 'skrolle-lang'. mvh NAPkjersti (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 10:46 (CEST)
Innspill: Det synes å være en oppfatning her at for at en artikkel skal være "utmerket" må den være kjempelang. Tvert i mot er det en kunst å begrense seg, ikke minst i leksikonsammenheng. En ny "grad" må ikke hindre at korte artikler blir nominert til "utmerket". Jeg kunne til og med tenke meg å starte en kampanje for utmerkede korte artikler. Pkw (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 12:10 (CEST)
Helt enig, lang betyr ikke nødvendigvis god, og kort betyr ikke dårlig. Petter Bøckman (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 12:58 (CEST)
Tydelig stor enighet her, men den tidligere diskusjonen (se lenke i Essex' startinnlegg her) viser at det er stor uenighet om hvor lista bør ligge. Så det gjenstår nok litt konkret diskusjon. Hilsen GAD (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 13:37 (CEST)
Har noen verktøy for å forenkle og gi en objektiv vurdering av noen forhold ved artikler. Det kan legges inn som en tilleggsfunksjon om det er interessant. — Jeblad 7. jun 2012 kl. 16:32 (CEST)
Her er noen forslag til enkle kriterier som jeg har luftet ridligere.--Ezzex (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 16:38 (CEST)
1. Referanser:
 1 a). sjekke at artikkelen har referanse(r)
 1 b). sjekke at evt. kvalitative utsagn eller bruk av adjektiver er referansebelagt
2. Objektivitet: Sjekke om den er objektiv nok - og at hvis den inneholder sterke adjektiver o.l., må dette ha solid referanse.


Jeg tror ikke det behøver bli svært mye forhåndsdiskutert. Bedre å la veien bli til mens en går her. Kriteriene vil da kunne krystallisere seg ut etterhånden. Hvis en artikkel er utfyllende, vil det gjerne være synlig når ingen klarer å finne mere å legge til. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 13:47 (CEST)
For forståelighet og oversikt er det viktigere at en artikkel er klart strukturert enn at «alt» står i én artikkel. Malen {{Utdypende artikkel}} er laget for å brukes. BjørnN (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 13:55 (CEST)
Ønsker en merking av artikler som er gode nok til å være på forsiden kort eller lang. Det var opprinnelig ideen med utmerket og anbefalt. Jeg tror egentlig at vi ikke trenger flere kvalitetsgrader men heller bør tilpasse de to vi har slik at de dekker de artiklene som er gode nok til å fremheves. --Nina (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 15:25 (CEST)
Jeg støtter tilpassing av de kvalitetsgradene vi har. Synes allerede det er vanskelig å skille mellom AA og UA. Hvis lengdekravet forsvant fra AA ville distinksjonen bli tydeligere. – Danmichaelo (δ) 7. jun 2012 kl. 21:25 (CEST)

Jeg støtter forslaget til 3s og synes vi bør legge oss på den svenske modellen med egengodkjenning. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 15:49 (CEST)

Artikkelen om barneserien Labbetuss er et eksempel på hvilke artikler som jeg kan tenke meg kvalifiserer til en Artículo bueno-blue.svg God Artikkel.--Ezzex (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 16:49 (CEST)

Enig med deg om Labbetuss. Enkjekk og rei artikkel, greit belagt med kilder. Den forteller meg det jeg trenger å vite uten å være noe epos. Petter Bøckman (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 17:10 (CEST)

Jeg mener, uavhengig av forslaget her, at korte artikler skulle kunne oppnå anbefalt- og utmerketstatus. Det er en forutsetning at emnet fortsatt er uttømmende beskrevet. Det er gode eksempler på en:wiki, blant annet med t-banestasjoner i Oslo, og norrøne guder/skikkelser. Grrahnbahr (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 17:11 (CEST)

Jeg tror også det er bedre å lempe litt på krava i forhold til lengde på anbefalte artikler. Uansett må flere delta i vurderinga av kandidatartkler. Noen artikler får bare tre–fire stemmer, og hvis vi skal få enda flere kandidatartikler, trengs det en innsats fra mange flere på WP:KUA. Det er ikke bare snakk om å slenge på en stemme, artiklene skal også leses grundig gjennom og ofte språkvaskes før de kan godkjennes.
Hvis det er snakk om å innføre noe nytt, må denne diskusjonen uansett tas på Tinget, ikke her. Haakon K (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 22:22 (CEST)
Det jeg først og fremst ser behovet for er en eller annen kvalitetsvurdering som skalerer. Noe som vi kan se for oss at et tosifret prosenttall av våre artikler kan oppnå og holde over tid. Dagens vurderinger skalerer ikke til dette nivået idag, og vil helt sikkert ikke gjøre det i fremtiden heller. Det fungerer for å skaffe noe til forsiden hver uke, kanskje til og med hver dag hvis aktiviteten økte. Hva slags prosess måtte til hvis vi skulle ta unna i hvert fall ti ganger så mange artikler? På en måte er kanskje de utmerkede artiklene en gulerot for gode skribenter. Det jeg ser for meg er mer en veiledning for våre lesere. Haros (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 22:42 (CEST)
Til Haakon K: Hvordan ser du for deg at vi skal få flere til å delta i AA/UA? Det har pågått noen år nå og antallet bidragsytere synes relativt konstant. Og noen «slenger på en stemme», mens andre bruker mer tid - den enkeltes tidsbruk kan vi ikke styre i og med at vi er frivillige.
Hvis vi gjør det på den svenske måten så merker den enkelte selv artikkelen. Om Ezzex synes artikkelen om Labbetuss er grei så merker han den med god, og er du eller jeg uenig i det så fjerner vi merkingen, eventuelt etter en diskusjon. Om ønskelig så kan diskusjonen gjerne flyttes til Tinget, selv om jeg ikke ser noe problem ved at den føres og avgjøres her, jeg synes ikke dette er en så sentral sak at den må gå på Tinget. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 22:48 (CEST)
Det er ikke godt å si hvordan man skal motivere flere til å delta. Som du sier, Ulf, er det stort sett de samme som bidrar der.
Når det gjelder det med Tinget, så syns jeg det begynner å miste sin funksjon. Nesten alt tas opp på Torget, og Tinget har gått over til å bli ei oppslagstavle.
Tilbake til saken: Intensjonen med dette nye nivået må være å gi leserne en indikasjon om at artikkelen er av en viss kvalitet, på samme måte som kvalitetsmerkinga hos SNL, stemmer det? Da tror jeg det er uheldig at artikkelforfatteren selv merker artikkelen, for de fleste er fornøyd med sin egen artikkel og ser seg fort blinde på den. For å komme med et konkret forslag som ikke krever for mye ressurser: Hva med å opprette ei liste hvor alle forslag til «gode artikler» eller hva vi skal kalle det, føres opp, og hver artikkel må godkjennes og påsettes kvalitetsmerke av én annen bruker? Haakon K (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 23:22 (CEST)
Når det gjelder kriteriene for dette nye nivået synes jeg at det er sagt mye fornuftig. Kravene bør ikke gjelde lengde, men objektivitet og kildebruk. I tillegg til vil jeg foreslå at a) Artikkelen bør ha en god definerende innledningssetning og b) kort sette emnet inn i den riktige sammenhengen av Hvem Hva Hvor. Dette kan oppfattes som selvsagt, men også selvsagte ting bør sies.
Når det gjelder prosedyrer tror jeg det blir riktigst at det er en annen enn (hoved)bidragsyterne som skal sette merke på artikkelen. Prosedyrene må beskrives forholdsvis konkret på siden Wikipedia:Gode artikler.
Det er riktig, som mange sier, at det er mange av de samme som går igjen med kandidatartikler. Over tid er det imidlertid mange flere enn man tror som har deltatt med slike artikler, jfr Haralds analyse av UA-artiklene. I stedet for å se det som et problem at «» deltar, er det også mulig å se positivt på det: det er en storartet ting at noen av oss tross alt bruker fritid på å skrive grundige tekster om stoff, ikke bare korte artikler. Mvh --M Haugen (diskusjon) 11. jun 2012 kl. 08:55 (CEST)

De som har lest tidligere debatter om dette, kan ha sett at jeg er svært skeptisk. Det går dels på kvalitetsbegrepet, dels på arbeidsmengden. Til det første: Wikipedia har et humoristisk formulert mantra: «Ikke stol på oss!» I dette ligger det at leserne alltid bør dobbeltsjekke opplysninger i våre tekster, i alle fall om de har behov for en viss trygghet. Likevel setter vi merke på noen artikler om at de er «utmerket» eller «anbefalt». I dette ligger det ei motsetning, men UA/AA-artiklene har i alle fall gått gjennom en kritisk vurderingsprosess (uten at vi kan si noe veldig sikkert om kvaliteten på denne). Lager vi nå en kategori «god» (eller liknende) med en minimal – og muligens bare teknisk – vurderingsprosess, mener jeg vi bryter enda mer med dette. For leserne vil det også være forvirrende (trur jeg) at noen greie artikler om tv-serier eller t-banestasjoner er merka som gode, mens andre ikke er det, kanskje bare på grunn av at ingen har nominert dem.

Til det andre: Vi har ikke ubegrensa med arbeidskapasitet. Det er viktigere å skrive gode artikler enn å merke dem. Merkesystemet vil ta innsats bort fra skrivinga. Men merkinga kan også, som flere har nevnt, inspirere noen til å skrive mer og skrive bedre. Om vi netto blir å gå i pluss, er naturligvis vanskelig å si, men jeg tviler. Viss jeg skriver en artikkel og nominerer den, så må noen lese og vurdere den, og kanskje sjekke noen opplysninger. Dersom den er åpenbart innafor, så er det ikke så vanskelig å sette på merket. Men om vedkommende «sensor» er i tvil eller uenig, skal han/hun da gi en begrunnelse, hvorpå jeg retter og nominerer på nytt – eller eventuelt argumenterer mot eller blir skuffa og går i dvale – eller spør en annen om å være «sensor» og så er den bedaqtten i gang. Vi har vel alle sett eksempler på slitsom debattstil her i wikiverden. Jeg synes ikke vi skal legge opp til altfor menge flere debatter uten å være nokså sikker på at det er verdt det. Hilsen GAD (diskusjon) 11. jun 2012 kl. 11:47 (CEST)

Til GAD: Ad punkt en så er min erfaring ved kursing osv at det store flertall av brukerne vet svært lite om Wikipedia, de bare bruker det. De vet heller ikke at vi har anbefalte og utmerkede artikler, eller kjenner de igjen når de ser de.
Vedrørende arbeidskapasitet: Det er en innvending og derfor mener jeg også vi bør gå for det svenske systemet med egenmerking. Over tid så vil det jo vise seg hvem som er etterrettelig.
Jeg tror at arbeidet med anbefalte og utmerkede artikler har bidratt til å løfte oss og derved er en medvirkende faktor til at Wikipedia på bokmål/riksmål har dobbelt så mange artikler som f.eks danskspråklig, som jo er relativt sammenlignbart mht folketall - de har tilsvarende en ganske dårlig innsats på dette området.
Dersom god artikkel fungerer så kan det kanskje bidra til å mobilisere flere bidragsytere og å holde på endel av de vi har, som synes UA/AA blir for tungt. Så jeg er for, men med den svenske modellen, hvor en vurderer selv. Maksimalt kan jeg se for meg grense på autopatrolstatus for de som skal kunne merke gode artikler. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. jun 2012 kl. 12:22 (CEST)
Egenmerking sparer oss ikke for noe arbeid, for eventuelt egenmerka artikler må fremdeles leses gjennom av minst én annen bruker for at dette systemet skal ha noe for seg. Og hvis den som leser gjennom bestemmer seg for å fjerne merket, ja da skjer det som GAD er skeptisk til. Om denne kvalitetsgraden innføres, bør artiklene godkjennes av en annen bruker før merket settes på, det blir galt hvis artikkelforfatteren selv skal markere om han/hun syns at artikkelen er objektiv nok. Haakon K (diskusjon) 12. jun 2012 kl. 20:48 (CEST)

Har samme kommentar til debatten som for fire år siden. Dugnad (diskusjon) 11. jun 2012 kl. 15:20 (CEST)

Jeg er også enig i at «gode artikler» er en mer logisk betegnelse på de som i dag kalles anbefalte. Hvis et slikt navnebytte kan gjennomføres uten for store problemer, støtter jeg det. Haakon K (diskusjon) 12. jun 2012 kl. 20:48 (CEST)

Jeg lette etter en diskusjon/tråd om dette - og kom til denne, som døde ut i juni i fjor. Har vi ikke hatt noen runder frem/tilbake i år også - eller går tiden SÅ fort? Uansett: Ble det ingen konklusjon/konsensus? mvh Kjersti L. (diskusjon) 28. nov. 2013 kl. 19:58 (CET)

Wikimeet Oslo this Sunday?[rediger kilde]

Kristiania has entrance at at the south side, towards the Opeera House, this is the eastward facade.

Hi all,

Apologies for the English, but I don't speak Norwegian I'm afraid :) I'm Lodewijk from the Netherlands, and one of the coordinators of Wiki Loves Monuments internationally.

This Sunday/Monday I happen to be in Oslo, and I would love to use the opportunity to meet some folks! Of course it'd be great to use the opportunity to brainstorm a bit about how to best organize Wiki Loves Monuments in Norway and get some feedback from your experiences from last year as well as this. But besides that it'd be good to just have a good and fun meeting together :) Anyone who'd like to join? I'm not sure if this is the right place to ask, so please move it if needed. Any suggestions for specific meeting places are welcomed. I'd also definitely welcome it if you could show me of the area - but we can also directly move inside - I'll leave it up to you.

So my proposal:

  • Time: Sunday June 10, 17:00h
  • Place: Somewhere around Central Station, Oslo

Looking forward to meet some more Norwegians! foretøyeblikknoeannet 7. jun 2012 kl. 23:09 (CEST)

Try "Kristiania" at the south side of the old "Østbanen" (nettside, kart), the yellow building south of the new Central Station. Previously we have had Wikipedia:Wikitreff (nl:Wikipedia:Ontmoeten) there several times. Its a nice place even if the beer prices are equally high there as at other places in Oslo. Its one of the places without high music, and if the weather is good its quite nice to sit outside. I hope as many as possible take the opportunity to join in, this could be an important opportunity to get together and talk about international cooperation. — Jeblad 8. jun 2012 kl. 00:26 (CEST)
I intend to come to Oslo tomorrow, but I hope more than me will come. It's a long drive for me... Lars Åge (diskusjon) 9. jun 2012 kl. 17:55 (CEST)
I'll also join you guys. Kristiania Bar & Café at 5 PM then? Regards, Kjetil_r 10. jun 2012 kl. 00:18 (CEST)
So will I. Haros (diskusjon) 10. jun 2012 kl. 12:05 (CEST)
Sounds good! Will see you then and there. In case I get lost, Laaknor has my number :) foretøyeblikknoeannet 10. jun 2012 kl. 12:37 (CEST)
Bomtur (bortsett fra at det er en herlig kveld i Oslo sentrum): neste gang må dere henge opp en Wikpedia-t-skjorte eller lignende slik at også vi som ikke kjenner folk av utseende finner fram. Kaitil (diskusjon) 10. jun 2012 kl. 18:00 (CEST)

Vi var fem norske wikipedianere som møtte Lodewijk. Etter et par timer på Kristiania stakk vi for å se på operaen og noen andre severdigheter i Oslo sentrum, før vi endte opp med å spise middag på Aker Brygge.

@Kaitil: Leit at du ikke fant oss. Det med å ha med en eller annen form for wiki-effekt er et godt poeng som vi bør få med oss til fremtige anledninger, ja. Hilsen Kjetil_r 10. jun 2012 kl. 23:52 (CEST)

Gå på Norli eller en annen velassortert bok-/papir-/rekvisitabutikk og kjøp en bordstand for å holde et A4-ark (eller om ikke annet et litt stort kort), og print ut et ark (eller kort) med Wikipedia-logoen. Det er enkelt og effektivt, og det funker. En annen mulighet er å sette en Wikipedia-logo på en laptop og sett den på bordet, det er nokså iøynefallende. Det er også lurt om en person opptrer som kontakt for de som ønsker å finne frem til slike treff, og at vedkommende kan nås på Twitter, Gtalk, telefon eller whatever. — Jeblad 11. jun 2012 kl. 00:11 (CEST)
Vel av 5 personer som satt ute så var 2 ikledd Wiki-relaterte t-skjorter hhv. Wiki Loves Monuments (foretøyeblikknoeannet) og Creative Commoner (Laaknoor), som også hadde med seg et nettbrett, samt at Kjetil r er avbildet på WikiMedia Norge – Om oss. Vi satt under en stor solparasoll som på bildet, men som sagt på sørsiden av bygget. Et ark eller t-skjorte burde jo egentlig gå for det samme... ? Men jo flere effekter jo bedre selvfølgelig. Ulflarsen ble med oss fra Operataket og litt utover. Mvh --Migrant (diskusjon) 12. jun 2012 kl. 19:09 (CEST)

Sokkedukke[rediger kilde]

Hei. Hvordan går man frem ved mistanke om eller ved ønske om å avkrefte sokkedukkevirksomhet? Brødkurv 11. jun 2012 kl. 18:30 (CEST)

Legger frem saken sin på Wikipedia:CheckUser (primært) eller sender en epost til noen med checkuser-tilgang. Lars Åge (diskusjon) 11. jun 2012 kl. 23:39 (CEST)
Hva er sokkedukkevirksomhet?

Gulosten (diskusjon) 12. jun 2012 kl. 22:51 (CEST)

Wikipedia:Sokkedukker. Haakon K (diskusjon) 12. jun 2012 kl. 22:57 (CEST)

Oversetting av navn...[rediger kilde]

Nå har jeg gjort en god del oversettuing av artikler om duer. Disse duene har jo navn på engelsk, og andre språk også sikkert, men hva pokker heter de på norsk? Hittil har jeg kun brukt det latinske navnet, og ignorert hva enn de heter på engelsk. Kanskje har de navn på norsk? men jeg vet ikke hva de er. Kanskje er det norske og det engelske navnet helt forskjellig. Steinbit på norsk, er jo ulvefisk på engelsk. Om jeg hadde oversatt en artikkel om en malle men skrev kattefisk i stede, ville det blitt surr. Hva skal jeg gjøre med disse duene? Her er noen av duene Turtur. -MarlinMr (diskusjon) 14. jun 2012 kl. 19:55 (CEST)

denne siden finner du noen av dem. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 14. jun 2012 kl. 20:23 (CEST)

Hjelp til formatjustering av .png-fil[rediger kilde]

En kart-fil som i utgangspunktet er nyttig, skjemmes litt av at formatet ikke er beskåret, og derfor vises med «masse hvitt» innenfor en ramme. Kan noen med passende fingerferdighet lage en smalere versjon av [[Fil:Akershus municipalities.png]]? Ved thumb-visning av filen er påførte tall og tekster helt uleselige. TorSch (diskusjon) 15. jun 2012 kl. 12:52 (CEST)

Jeg har beskåret den for deg. (Men optimalt burde dette være en svg-fil, ikke png). Asav (diskusjon) 15. jun 2012 kl. 16:16 (CEST)
Takk! Men som tilleggsopplysning: Filen er ikke min, jeg har ikke bestemt at den burde være en svg eller png-fil. Takk, uansett! TorSch (diskusjon) 15. jun 2012 kl. 16:32 (CEST)
Og så sjekket jeg resultatet etter at jeg takket. Resultatet er dessverre ikke tilfredsstillende; formatet gir ikke riktige resultater, høydeformatet er riktig, breddeformatet er påvirket negativt. Kanskje fordi det ikke er en svg-fil? TorSch (diskusjon) 15. jun 2012 kl. 16:48 (CEST)
Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener. Originalen var 1281 × 878, det nye bildet er 620 × 878, har altså samme høyde, men er blitt smalere siden luften er fjernet på begge sider. Alt skulle stemme, såvidt jeg kan se... Asav (diskusjon) 15. jun 2012 kl. 20:23 (CEST)
Og jeg er redd jeg ikke kan forklare det med enkle ord, men jeg prøver: Den «smale» versjonen du laget først, kom ikke i tillegg til den eksisterende, brede versjonen - men erstattet denne. Den gamle var i bruk på massevis av Wiki'er, i hovedsak på artikler om Akershus (kfr. interwikiene), men også enkelte andre. Åpner du disse, vil du finne at kartet, i disse artiklene, stadig er «i bredformat». Men ved å klikke på kartet (thumbformatet) får du opp et kart som er riktig i høydeformat, men sammentrengt i horisontalformatet. Det ser ut til at alle disse artiklene må oppdateres for at kartformatet skal bli riktig.
Hmmm - for noen av de fremmedspråklige artklene er det thumbnailbildet som er sammentrukket i horisontalformatet. Jeg skjønner ikke bæret. TorSch (diskusjon) 15. jun 2012 kl. 22:05 (CEST)
Akershus municipalities.svg
Nå har jeg lagt inn en vektor-versjon. Finnes under [[Fil:Akershus municipalities.svg]] Asav (diskusjon) 15. jun 2012 kl. 21:32 (CEST)

Duplisering av artikkel fremfor flytting?[rediger kilde]

Et fenomen jeg nå har oppdaget to ganger i løpet av svært få dager, er at en eksisterende artikkel blir kopiert over til en ny side, hvoretter den første gjøres til en omdirigerigsside - og peker til den identiske nye artikkelen. Hva er hensikten med dette? Å «rydde opp i historikken»? Hvorfor ikke bare flytte artikkelen til nytt navn, og etterlate den gamle som omdirigering? Jeg ser at det etter klipp-lim-og-flytt-sesjonen foretas en og annen mindre endring, men om vi skulle gå tilbake og flytte på vanlig måte, burde det være kurant å flette inn eventuell oppdateringer gjort på den «nye» artikkelen etterpå? Jeg er litt opptatt på å ta vare på historikken, og la de opprinnelige opphavspersoner krediteres på vanlig måte.

1) Landsforeningen for Trafikkskadde skiftet navn :

2) Hege Sørvig gifter seg (og skifter navn)

Her er måten det skal flettes på når slikt har skjedd. Burde helt klart vært flyttet til nye navn, men brukerene visste tydeligvis ikke hvordan dette gjøres? Stigmj (diskusjon) 12. jun 2012 kl. 17:14 (CEST)
Har nå flettet disse to slik at historikken blir riktig i de. Stigmj (diskusjon) 12. jun 2012 kl. 17:21 (CEST)
…og da burde jeg i det minste registrere flyttingen som korrekt utført, og takke Stigmj for resolutt opptreden. TorSch (diskusjon) 13. jun 2012 kl. 10:06 (CEST)
Fint at de ble flettet! Jeg husker at jeg gjorde flytting på denne måten et par ganger som ny bruker før jeg fant flyttefunksjonen, så jeg regner med at andre også kan gjøre denne feilen :) Hvis erfarne brukere gjør flytting på denne måten er det vel naturlig å ta det opp på vedkommendes diskusjonsside. – Danmichaelo (δ) 16. jun 2012 kl. 11:18 (CEST)

Skjult kategori[rediger kilde]

Jeg er forbauset over noe med «Kategorier som trenger diffusjon». Når jeg går inn i underkategoriene, eksempel Kategori:Afghanere etter beskjeftigelse står det nederst: «Skjult kategori:Kategorier som trenger diffusjon». Poenget med skjult kategori er da at de ikke er synlige på sidene som har dem? Kronny (diskusjon) 13. jun 2012 kl. 09:05 (CEST)

Ingen har svart hittil, kan ta med at jeg har merket noe lignende på Kategori:Sider som er foreslått raskt slettet. Nederst står det: «Skjult kategori:Sider som er foreslått slettet». Kronny (diskusjon) 15. jun 2012 kl. 23:18 (CEST)

En kategori er vel ingen side? Er vel der det ligger. --- Løken (diskusjon) 15. jun 2012 kl. 23:50 (CEST)
En kan skru av og på «Vis skjulte kategorier» under Innstillinger. Jeg tror det skal være skrudd av som standard, siden disse kategoriene ikke er nyttige for nye brukere, men nyttige for de som driver med vedlikehold og fiksing. – Danmichaelo (δ) 16. jun 2012 kl. 11:12 (CEST)
Tror ikke det går på innstillinger i dette tilfellet. Kategoriene er synlige også når jeg er uinnlogget. Kronny (diskusjon) 16. jun 2012 kl. 12:18 (CEST)
Det ser ut til at du finner denne kategoriseringen på selve kategorisidene for skjulte kategorier, og ikke på artikler som er merket med disse kategoriene? For meg er det logisk at det vises at en kategori er skjult på sin egen kategoriside. Er jeg på sporet her? 2.150.50.156 16. jun 2012 kl. 14:07 (CEST)

Etiketter og reservespråk på datasett i Wikidata[rediger kilde]

Du finner en liten ordbok på Wikidata/Glossary.

Inne på m:Wikidata vil sider inneholde datasett som beskriver artikler på Wikipedia. Sidene blir en slags datavariant av en Wikipedia-artikkel, og hele nettstedet blir en slags datavariant av Commons. I starten vil datasettene kun inneholde språklenker, men etter hvert vil de også inneholde data fra infoboksene. Ett av problemene er at i noen tilfeller så mangler etikett (navn) og beskrivelser for datasett i noen språk, slik som for artikkelen om Karbon i datasettet på Wikidata (merk at boksene for etikett og beskrivelse er tomme). Da planlegges det å bruke reservespråk på bakgrunn av ønsker satt på siden Spesial:Innstillinger (siden er foreløpig ikke utvidet med dette) og kanskje andre hint slik som valgt språk i nettleseren. Hvis etiketter og beskrivelser finnes på reservespråkene så brukes de istedenfor det brukeren ønsker som primært språk. I noen tilfeller fungerer det greit for det er nokså opplagt at svensk, dansk og nynorsk er greie reservespråk når etikett (navn) og beskrivelser mangler på bokmål og spesielt om en kan velge de selv. For uinnloggede som ikke kan sette språket er det ikke så greit, så hva velger vi da? Og er det greit å alltid ha engelsk som et slags siste reservespråk? — Jeblad 15. jun 2012 kl. 22:12 (CEST)

Jeg mener at for bokmål vil reservespråk være nynorsk, dansk, svensk og engelsk om ikke noe annet er valgt, og for nynorsk vil reservespråk være bokmål, dansk, svensk og engelsk. Det vil si for anonyme (uinnloggede) brukere. Språkene vil bli konfigurerbare for innloggede brukere. — Jeblad 16. jun 2012 kl. 11:52 (CEST)
Det virker fornuftig. Haakon K (diskusjon) 17. jun 2012 kl. 01:09 (CEST)

Utvalgt artikkel i Wikidata[rediger kilde]

Du finner en liten ordbok på Wikidata/Glossary.

Skal være mulig å merke spesielle sider som «featured articles»/«utvalgt artikkel» i Wikidata? Mange delprosjekter har dette i dag, men det kommer litt på siden av alt det andre det arbeides med i Wikidata. Hvis dette er noe som skal med tidlig i prosjektet så tror jeg det må være et klart formulert ønske og det må beskrives nokså nøye hva som er ønsket. Hvis det ikke kommer et klart formulert ønske så vil stjernene ikke bli del av første utrulling. Et arbeidsutkast er noe som kalles «linkbadges»/«lenkemerker», og er et merke for en nettstedlenke (det som nå kalles språklenke) som gir den et spesifikt utseende. Selve utseendet (om det er en stjerne, eller en terning, eller en kake) er opp til det enkelte nettsted. Den største usikkerheten (og det som gjør dette vanskelig) er om det kan være flere slike merker og om de har ekstra data i tillegg. Noen typer tilleggsdata kan håndteres som en gruppe merker, men kanskje ikke alltid. Det kinkige spørsmålet er; hvis vi tenker litt videre fra dagens merker, kan vi alltid telle opp merkene som brukes? Hva med merker som sier at en nynorsk artikkel er bedre på noe vis enn en bokmålsartikkel, vil dette alltid være ett enkelt merke? — Jeblad 15. jun 2012 kl. 23:02 (CEST)

Jeg er tilbøyelig til å mene at «featured articles»/«utvalgt artikkel» ikke er noe det bør legges arbeid i for fase 1. Det vil si ingen stjerner i venstremargen når den sentraliserte løsningen kommer, men det blir mulig å fikse slikt lokalt slik det er nå. — Jeblad 16. jun 2012 kl. 11:47 (CEST)

FSCONS 2012 i Gøteborg[rediger kilde]

FSCONS (Free Society Conference and Nordic Summit) er en nordisk konferanse som avholdes hver høst i Gøteborg. Årets konferanse går av stabelen dagene 9. til 11. november og konferansesporet om Wikipedia organiseres i fellesskap av Wikimedia i Sverige, Norge og Danmark. Frem til den 1. juli går det an å legge inn forslag til emner. Les mer og kom med ditt forslag på denne siden. Ulf Larsen (diskusjon) 16. jun 2012 kl. 08:20 (CEST)

Russertrening og kettlebell[rediger kilde]

Hvilke forskjellige navn har vært brukt på vektene (loddene) fra russertrening (trening meg girja/kettlebell) opp gjennom tidene i norsk litteratur? --Vistamesa (diskusjon) 16. jun 2012 kl. 14:14 (CEST)

Hjelp med «knapperad»[rediger kilde]

For lenge siden (2008 tror jeg) ble jeg tipset av en eller annen om at jeg kunne trikse litt med innstillingene mine og få noen ekstra knapper som satte inn maler for vandalisme, blokkering osv med ett trykk. Dette gjorde jeg, og det har fungert kjempeflott fram til ganske nylig. Nå kommer bare disse knappene opp på noen få diskusjonssider. Er det noen som vet noe om dette og som kunne ha hjulpet meg? Jeg skulle gjerne hatt dette tilbake, da det har vært et kjempegreit hjelpemiddel i patruljering o.l. Mvh 3s (diskusjon) 16. jun 2012 kl. 22:21 (CEST)

Sjekk om dette funker. NB! Omskrivingen inkluderer ikke den øverste biten (rollback-saken). – Danmichaelo (δ) 17. jun 2012 kl. 01:07 (CEST)
Det ser bedre ut, men det ser ut som om det bare virker når det allerede er en etablert diskusjonsside, altså ikke når det er en rød side. Det å bruke det til å legge inn velkomstmeldinger, vandalismemeldinger til nye IP-er osv blir dermed umulig. Det er ikke en stor sak, så ikke slit deg ut på det, men om du får det til å funke blir det godt motatt. Rollbacksaken fungerer som et skudd. Mvh 3s (diskusjon) 17. jun 2012 kl. 01:12 (CEST)
No worry, fortsetter diskusjonen på brukerdiskusjonssiden dinDanmichaelo (δ) 17. jun 2012 kl. 16:55 (CEST)

Hvorfor Wikipedia fungerer når andre har feilet[rediger kilde]

Det er en artikkel på Nieman Journalism Lab om hvorfor Wikipedia fungerer mens andre tilsvarende prosjekt har feilet. Før Wikipedia var det syv andre tilsvarende prosjekt som alle feilet av forskjellige grunner. Se The contribution conundrum: Why did Wikipedia succeed while other encyclopedias failed? og oppslaget om Almost Wikipedia: What Eight Collaborative Encyclopedia Projects Reveal About Mechanisms of Collective Action av Benjamin Mako Hill, Berkman Center & MIT (det er video på siden). — Jeblad 17. jun 2012 kl. 11:44 (CEST)

Nye sider[rediger kilde]

Finnes det et verktøy her på wiki som kan vise nye sider som er laget? Skulle gjerne hatt en liste over de sidene jeg har opprettet den siste uken. -MarlinMr (diskusjon) 17. jun 2012 kl. 18:14 (CEST)

Ja, se Spesial:Nye sider. (Der kan du skrive inn brukernavnet ditt, og velg navnerom (Hoved) for liste over dine bidrag). Mvh Beagle84 17. jun 2012 kl. 18:20 (CEST)
Takk! Viser seg at alt stemmer! -MarlinMr (diskusjon) 17. jun 2012 kl. 20:04 (CEST)

Kartskisse til Kvarstadbåtene[rediger kilde]

Jeg holder på å oversette artikkel om Kvarstadbåtene fra svensk, men artikkelen trenger sårt kartskisser for å bli mer tilgjengelig. Dersom noen føler seg kallet så kan jeg gi ganske presise forslag til hva jeg mener bør inn i skissene, legg enten en melding her eller kontakt meg direkte. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. jun 2012 kl. 06:33 (CEST)

Hvorfor oversetter du denne fra svensk? Har du ikke tilgang til noen norske kilder om disse norske skipene? 155.55.60.110 18. jun 2012 kl. 11:30 (CEST)
Det er helt vanlig på Wikipedia på bokmål/riksmål at vi oversetter artikler fra andre språkversjoner, tusenvis av artikler har hittil blitt oversatt, mest fra engelsk men også en del fra svensk, dansk og tysk. Den svenske artikkelen er i tillegg ganske omfattende og vel belagt med referanser, så den gir et godt grunnlag for en oversettelse. Ulf Larsen (diskusjon) 18. jun 2012 kl. 12:33 (CEST)

Denne ukens prosjekt[rediger kilde]

I fjor skrev jeg om Boeing 747, i dag skal jeg begynne å bygge ut Boeing 787. Dere kan stole på at i løpet av uken, vil artikkelen bygges ut vesentlig. Selvfølgelig er det bare å hive seg på, men jeg kunne gjerne tenke meg å få vite hva en annen person velger å gjøre, slik at jeg ikke samtidig gjør det samme, og får kastet vekk mye tid.
Jeg vil også spørre om det er noen som har lyst å finne ut litt om Norwegians kjøp av disse flyene, rett og slett for å få et mer norskt bilde av flytypen. Så, stikk gjerne innom, store forandringer kommer. -MarlinMr (diskusjon) 18. jun 2012 kl. 11:28 (CEST)

Kan du ikke legge inn {{under utvikling}} øverst i den så det synes der og? 159.171.54.5 18. jun 2012 kl. 14:29 (CEST)
Tror du har missforstått, jeg jobber aktivt med 787 i denne uken, og den har malen. Skulle jeg begynne på noen av de andre, vil jeg legge inn der også. -MarlinMr (diskusjon) 18. jun 2012 kl. 14:57 (CEST)

Snart rundt tall (igjen)[rediger kilde]

Kvalitet er bedre enn kvantitet, men litt morsomt er det likevel med rundt tall, og nå er faktisk ikke så lenge til vi når 350 000 artikler (342 683 i skrivende stund). Når runder vi rundt? Slutten av uka? Lørdag kl 12.02? --Finn Bjørklid (diskusjon) 11. jun 2012 kl. 14:06 (CEST)

Neppe. Ikke det at det har så mye for seg å spre pessimisme, men antall nye bidrag øker vel ikke så fort som din gjetting gir inntrykk av. Jeg observerer at masse arbeid for tiden legges i pirke-rettinger, endringer i kategoristrukturer, arbeid med å erstatte bindestreker med andre tegn etc. etc. Hvis ditt innlegg, Finn, er en åpen invitasjon til gjettekonkurranse, er mitt tips : På ettermiddagen tirsdag den 17. juli. TorSch (diskusjon) 11. jun 2012 kl. 15:03 (CEST)
Bedre å treffe ved siden av enn ikke i det hele tatt... :-) --Finn Bjørklid (diskusjon) 11. jun 2012 kl. 15:07 (CEST)
Onsdag 4. Juli. :P --Kenneaal (diskusjon) 11. jun 2012 kl. 17:45 (CEST)
Uten at jeg har regna på det, er mitt inntrykk at vi for tida produserer rundt 100 nye artikler hver dag (noen dager færre), og nå i juli/august kommer de fleste til å reise på ferie i tillegg. Så jeg vil tippe at vi runder 350 000 en gang i september, men håper selvsagt at det skjer før! Haakon K (diskusjon) 12. jun 2012 kl. 01:05 (CEST)
Tallet var 53 artikler daglig i mai, mot 93 i mai ifjor og 92 året før det. Tilsvarende for april var 63, 70 og 70. Mai er normalt en noe bedre måned enn juni og juli. Sommerstilla bruker å gå over i august, men ifjor holdt den seg hele høsten og trafikken var ikke normal før etter nyttår. Jeg tror vi faller under 50-tallet i sommer, men sånn ca 16-20 uker til passering eller sånn cirka en gang i oktober eller tidlig november? — Jeblad 12. jun 2012 kl. 19:28 (CEST) (I november 2008 hadde vi 156 artikler daglig…)
Det var feil i en tidligere publisert statistikk, riktige tall er høyere. Tall for mai i år er 75 artikler, fjorårstall 123 og året før 139. Tilsvarende for april var 85, 101 og 107. Middeltallet i sommer blir uansett lavt, men ikke så skremmende lavt. Riktig tall for maksmåneden november 2008 er 260 nye artikler i løpet av en måned. Tallene er fra Wikipedia Statistics Norwegian: Monthly counts & Quarterly rankings: May 2012. — Jeblad 24. jun 2012 kl. 01:16 (CEST)
mitt tips er 2. september kl 22:00.--Ezzex (diskusjon) 21. jun 2012 kl. 03:28 (CEST)

Er det gale å ha kategori i maler?[rediger kilde]

Når man har en mal om et tema, og alle artikler i dette temaet kommer under 1 kategori, er det feil å legge kategorien inn i malen, slik at artikler med malen automatisk kommer inn i denne kategorien? -MarlinMr (diskusjon) 14. jun 2012 kl. 13:50 (CEST)

Det er lettere å legge til kategoriene utenom, slik at man slipper eventuelle problem. Dessuten gjør det lettere for andre som skal redigere hvis kategorien er feil eller kategoristrukturen forandrer seg. Profoss (kontakt) 14. jun 2012 kl. 13:52 (CEST)
Jeg mener det er lettere å legge til malen {{Boeing passasjerfly}}, som inneholder en kategori, enn å legge til både malen og [[Kategori:Passasjerfly]]. Alle disse flyene ville jo havnet inn under denne kategorien uansett, og det er jo bare å endre malen om det skulle være noe, lettere det enn å ta hver enkelt artikkel, om kategorien er feil. -MarlinMr (diskusjon) 14. jun 2012 kl. 14:06 (CEST)
Det kan ofte være fristende å legge kategorier i maler, men det er flere grunner til at man ikke bør gjøre det. Den første grunnen er at det er standarden, det er sånn det gjøres «overalt» ellers. Hovedregelen er at innholdskategorier (altså Nordmenn, Fugler, Båter osv.) kategoriseres direkte i artiklene, mens vedlikeholdskategorier (Stubber, Opprydning, Språkvask osv.) kategoriseres automatisk ved hjelp av maler. Grunn nr. to er at noen verktøy vil kunne vise artikler som ukategoriserte selv om de har kategori (jeg er ikke 100 % sikker på at dette fortsatt stemmer – det var sånn før, og var en av hovedgrunnene til at vi alltid har lagt kategoriseringa direkte i kategorier). Den tredje grunnen, som kanskje er den viktigste, er at det gjør mulighetene til å endre kategorier mye mer innskrenka. For å ta eksempelet duefugler, som jeg antar er grunnen til at du spør, så kan det tenkes at en ønsker å kategorisere alle artene i turturslekta sammen i en underkategori av Kategori:Duefugler, men om Kategori:Duefugler er satt inn via en mail blir det veldig komplisert å fjerne Turtur & co fra Kategori:Duefugler for å legge til inn i Kategori:Turturfugler (elns.).
Håper dette svaret gir mening … :-) Jon Harald Søby (diskusjon) 14. jun 2012 kl. 14:35 (CEST)
Jeg får begynne å skrive inn kategoriene i fuglene da... Men malen {{Boeing passasjerfly}} har kategori via mal. -MarlinMr (diskusjon) 14. jun 2012 kl. 14:44 (CEST)
Nå er ikke jeg noen ekspert på fly, men mitt inntrykk er at {{Boeing passasjerfly}} er en veldig spesifikk mal. Det er ikke unaturlig å tenke at den f.eks. kan bli erstattet av en {{Passasjerfly}} eller {{flytype}} i fremtiden, for å ha færrest mulig maler. I såfall vil kategori i mal være problematisk. Bedre å holde kategorier og maler separate for normale navigasjonskategorier (litt anderledes med vedlikeholdsmaler og -kategorier som f.eks. stubber). Lars Åge (diskusjon) 14. jun 2012 kl. 16:11 (CEST)
Litt på sidelinjen kan jeg jo anbefale HotCat, som kan skrus på under Innstillinger og gjør det enklere å legge inn kategorier. – Danmichaelo (δ) 16. jun 2012 kl. 11:09 (CEST)
Også litt på sidelinjen: Malen {{FD}} brukes for å kombinere defaultsort og fødsels-/dødsfallskategori. Jeg liker generelt maler for å skape et helhetlig utseende og oversikteligere kildekode, men har av en eller annen grunn ikke spesielt sansen for denne malen. Jeg synes den gjør koden litt mindre intuitiv (det virker f.eks., hvis man ikke visste bedre, som om sorteringen etter etternavn bare gjelder disse to kategoriene). I tillegg gir den heller ikke noe bidrag til konsekvent form/utseende. Etter min mening kan disse med fordel omgjøres til vanlig defaultsort og kategorier, men vil ikke endre noe i tilfellet andre har motforestillinger. --Wikijens (diskusjon) 20. jun 2012 kl. 14:34 (CEST)

TØYS og TULF[rediger kilde]

Denne diffen ga etpar uventede resultater. At jeg ikke umiddelbart retter opp, skyldes at jeg ikke har tatt stilling til hvilken TULF som bør vike. TorSch (diskusjon) 19. jun 2012 kl. 22:27 (CEST) Nei - den var visst grei nok likevel, jeg går ut og rydder! TorSch (diskusjon) 19. jun 2012 kl. 22:33 (CEST)

Gamle bilder og vernetid[rediger kilde]

Et lite spørsmål som nok egentlig hører mest hjemme på Commons, men som det kanskje er greit å ta opp her også: Jeg kikket litt på Åndsverksloven, og kom over en paragraf som jeg lurer på om kan ha gått mange hus forbi, eller kanskje det bare er jeg som misforstår? § 41a sier: «Den som første gang rettmessig gjør tilgjengelig for allmennheten et åndsverk som ikke er blitt offentliggjort innen utløpet av vernetiden etter §§ 40 og 41, tilkommer samme rett som en opphavsmann etter § 2. Denne rett varer i 25 år etter utløpet av det år verket første gang ble gjort tilgjengelig for allmennheten.»

Slik jeg tolker det, så betyr det at museer og arkiver som publiserer gamle bilder som ikke har blitt publisert offentlig tidligere, har enerett på bildene i 25 år framover. Det betyr i så fall at en god del gamle bilder som ellers ville vært aktuelle for Wikipedia / Wikimedia Commons, er off limits for oss i overskuelig framtid. Men har jeg forstått dette rett? Blue Elf (diskusjon) 19. jun 2012 kl. 22:50 (CEST)

Ja, men det er veldig vanskelig å avgjøre hva som er «publisering» og dermed om Åndsverksloven §41a (førsteutgivelsesrett[3]) kommer til anvendelse. I en privat mailveksling ble det sagt at noe er publisert når det gis videre til en annen. Det betyr at den som skal kunne påberope seg §41a må finne slike åndsverk blant etterlatenskaper etter en avdød og så selv publisere verkene etter vernetidens utløp. Et arkiv eller museum som får materiale etter en avdød kan derfor komme inn under dette. Nokså mange av ABM-institusjonene har sagt at de ikke vil kreve rettigheter på dette viset, men det kan nok være noe å ha i bakhodet hvis rettighetsstatus er uklar. Muligens bør det skrives noe om dette av en av de virkelige ekspertene, for grensegangen er mildest talt uklar. — Jeblad 20. jun 2012 kl. 09:29 (CEST)
Merk at § 41a snakker om åndsverk. Ettersom loven skiller mellom fotografiske verk (som altså er åndsverk) og fotografiske bilder, er det ikke gitt at denne paragrafen gjelder for bilder som ikke har verkshøyde. Og det er nok de fleste. Ellers anbefaler jeg ABM-utviklings håndbok i fotojuss for arkiv, bibliotek og museum. Særlig slutten er interessant. Her er ei rekke bilder presentert, og så er det gjort trinnvise avveininger om hvilke rettsregler som gjelder. (Merk bare at det naturligvis er noe strengere regler for å legge materiale ut som fritt på Commons, enn det som gjelder for f.eks ei museumsutstilling.) Hilsen GAD (diskusjon) 20. jun 2012 kl. 11:44 (CEST)
Jeg får litt problemer med denne: Uansett om et gammelt bilde er et åndsverk, så er digitalisering en teknisk prosess, og jobben primært av håndverksmessig art. Det blir da ikke 100% opp til opplaster hvilke lisenser som kan gjøres gjeldende. Men det kan bli mye krøll av det, dersom opplaster feiltolker sine prerogativer. Det blir som når jeg besøker Ingebrigt Vik-museet (innviet 1935) og får forbud mot fotografering, noe som er fullt respektabelt og korrekt i nybygget, som stiller samtidsprodusert kunst - men blir feil på generell basis. De kan kreve ikke-blitz - men det er alt. Samma tullet var jeg utsatt for i Prado. En annen vri møtte jeg på et friluftsmuseum med gamle bygninger (flyttet og remontert) der det var OK med private fotos, men ikke kommersiell bruk. Jeg laget et par tegninger, og har vel solgt en, så jeg har kanskje begått et brottsverk? (;--§P)) --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. jun 2012 kl. 12:59 (CEST)
Her trur jeg du beveger deg utafor åndsverkloven. Jeg vil anta at den som eier/disponerer en eiendom, har stor råderett over hva som kan skje inne på eiendommen. Det betyr sannsynligvis at f.eks Nasjonalgalleriet kan bestemme at publikum ikke får fotografere i deres lokaler, heller ikke verker som er falt i det fri. Når du går inn i galleriet, inngår du en implisitt privatrettslig avtale om å følge deres regler. (Jf. også diverse artisters forbud mot fotografering på konsertene deres.) Hilsen GAD (diskusjon) 20. jun 2012 kl. 13:51 (CEST)
Slike forbud er ikke uvanlige i en del av stavkirkene i Norge (om jeg husker rett er som regel Fortidsminneforeningen inne på eiersiden av disse), og i Kongsberg kirke der det var forbud fordi de selv etter sigende ville ha inntekten fra fotografier. Det var en sak for noen år siden der Fortidsminneforeningen prøvde seg på å ta inngangspenger fra pårørende som kom for å stelle graver på kirkegården ved siden av en av disse kirkene, jeg er ikke sikker men tror en del av begrunnelsen var at de kunne ta bilder av stavkirken derfra. Fotoforbud innendørs har svært ofte med blitsbruk å gjøre, siden lys fra blits på sikt er skadelig for dekorasjoner og for mange ikke har noe begrep om mer enn "å peke og trykke av". 2.150.49.37 20. jun 2012 kl. 18:11 (CEST)

Sommerfest med NUUG[rediger kilde]

Hei alle sammen!

Jeg har på vegne av NUUG gleden av å invitere alle på sommerfest 10. juli i Sofienbergparken. Full tekst om arrangementet kan leses på http://www.nuug.no/aktiviteter/20120710-grillings/ - Jeg håper å se mange wikipedianere der! Mvh Hans-Petter (diskusjon) 21. jun 2012 kl. 00:24 (CEST)

Redigeringsaktivitet og synlighet av merkemaler[rediger kilde]

For mange merkemaler signalerer Panic now.

Det er vist gjort noen forsøk hvor størrelsen på merkemaler ble endret og så ble dette sammenholdt med redigeringsaktivitet på merkede artikler. Det viste seg at aktiviteten falt kraftig. Det kan derfor være grunn til å vurdere om noen av merkemalene har blitt så store, og fått så kraftige farger, at de skremmer bort potensielle skribenter. En mulig forklaring er at skribentene tenker at «dette er så farlig/vanskelig/omstendelig/kranglete/osv at jeg vil ikke bruke tid på å rette». Løsningen kan være å bringe de ned i en one-liner i kjedelig grått og fargeløse ikoner. — Jeblad 21. jun 2012 kl. 01:01 (CEST)

Lenke? – Danmichaelo (δ) 21. jun 2012 kl. 23:29 (CEST)
Det er ikke alt som skjer som publiseres på nettet, noen ganger skjer ting IRL. Kan spørre om han som fortalte det har en lenke. — Jeblad 22. jun 2012 kl. 00:32 (CEST)
Ser ut som det er noe som skjer i forbindelse med mw:New Editor Engagement og m:Template A/B testing. Antakelig har han referert til work in progress, så da er det bare å smøre seg med tålmodighet. — Jeblad 24. jun 2012 kl. 10:38 (CEST)

Hakekors[rediger kilde]

Mange har på sine brukersider bokser som indikerer interesser, egenskaper, kunnskaper osv. Jeg har i dag blitt oppmerksom på at en boks som skal vise at vedkommende misliker et spesielt navngitt it-merke, er illustert med forbudsskilt der det underliggende symbolet er et hakekors. Jeg veit at vi er ganske liberale med hva folk har på brukersidene, men dette finner jeg ganske smakløst. Kanskje er boksen også basert på en tilgjengelig mal? I så fall synes jeg den bør slettes. Hilsen GAD (diskusjon) 21. jun 2012 kl. 09:01 (CEST)

Enig med GAD, bør slettes. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jun 2012 kl. 09:23 (CEST)Æ
Er ikke basert på en mal, så det er nok best å ta opp direkte med vedkommende. – Danmichaelo (δ) 21. jun 2012 kl. 09:53 (CEST)
Har for en tid tilbake tatt opp tilsvarende med en bruker. Vedkommende skulle ha seg frabedt innblanding! Kanskje trengs det noe sterkere lut? Synes heller ikke hakekors (o.l.) passer seg. KjellG (diskusjon) 21. jun 2012 kl. 11:31 (CEST)
Hvis det finnes regler som gir adgang til en viss sensur, så får vi bruke dem uten å bry oss om at noen vil ha seg frabedt innblanding. Men hvis det ikke finnes slike regler, så får vi nøye oss med å si ifra til vedkommende hva vi synes. Så får det være opp til det aktuelle IT-merket å vurdere om de mener ytringen er ærekrenklende el.l. - Hebue (diskusjon) 21. jun 2012 kl. 11:58 (CEST)
Hva brukeren har lagt inn, er smakløst og provoserende (for ordens skyld, er bruk av et symbol som inneholder hakekorset som er emnet). På generell basis mener jeg vi skulle hatt regler med tanke på å forhindre at brukersiderne blir brukt til ekstreme formål som ikke har så mye med wikipedia å gjøre. På et personlig plan mener jeg at til tross for smakløsheten, er nevnte eksempel innenfor hva man må tåle at andre har på brukersiden (slik det står, er det like mye et symbol for grupper i retning av blitzere/venstreradikale som høyreekstremistiske grupper). Dersom bruk av denne typen ytringer skulle stoppes, kunne man ha laget et generelt forbud mot kritiske ytringer mot personer, grupper eller organisasjoner på brukersidene, men tenker man skal vurdere om dette er noe man ønsker. Man kan da fortsatt bruke infobokser som tilsier at man foretrekker it-leverandører eller løsninger, uten at man kan nazi-stemple konkurrenten. En av de absolutte fordelene med en liberal "brukerside-politikk", er at man til en viss grad lettere kan gjennomskue brukere med en agenda som er i strid med wikipedias intensjoner, da i det minste noen av disse kan komme til å røpe seg gjennom brukersiden. Grrahnbahr (diskusjon) 22. jun 2012 kl. 00:01 (CEST)

Map Maker[rediger kilde]

Google Map Maker er endelig tilgjengelig i Norge. Det er litt som Wikipedia, men med kart isteden... -MarlinMr (diskusjon) 21. jun 2012 kl. 11:27 (CEST)

Ulempen er at du gir arbeidet ditt til Google.[4] OpenStreetMap bruker en mye hyggeligere lisens (en:Open Database License) og så er historikken åpent tilgjengelig der. – Danmichaelo (δ) 21. jun 2012 kl. 23:26 (CEST)
Vurdering av programmet etter testing i 10 minutter: Programmet er funksjonsmessig en Alfa-versjon. Endringsforespørsler som jeg la inn på Google Maps før Map Maker ble lansert er merket som avvist med oppgitt årsak: Har feil informasjon. Endringene ble egentlig akseptert og er implementert inn i Google Maps.--Kristoffer hh (diskusjon) 23. jun 2012 kl. 17:36 (CEST)

Trender over siste 12 måneder[rediger kilde]

Juni 2009 – Mai 2010 Juni 2010 – Mai 2011 Juni 2011 – Mai 2012
Nye artikler 117.08 115.08 -1.7% 87.25 -24.2%
Nye skribenter 160.08 130.83 -18.3% 107.25 -18.0%
>5 bidrag 635.83 571.42 -10.1% 522.92 -8.5%
>100 bidrag 88.67 83.50 -5.8% 78.25 -6.3%

Jeg har summert opp trender over siste 12 måneder og tilsvarende for foregående to år. Dette følger dermed ikke kalenderåret. Siste uttak går fra juni 2011 til mai 2012, med tilsvarende periode for foregående to år. Tallene er middelverdien for månedstall fra Wikipedia Statistics Norwegian: Monthly counts & Quarterly rankings: May 2012. Forhåpentligvis er de publiserte tallene i statistikken riktige denne gangen. Regnearket er tilgjengelig på Google Docs.

Det er et fall for alle grupper, men alvorligst er nok det vedvarende fallet i tunge skribenter. Det er disse som gjør mye av den vedvarende skrivingen og ryddingen. Når disse forsvinner så er det vanskelig å erstatte dem, for de sitter inne med mye kjernekompetanse om hvordan artikler produseres og vedlikeholdes på Wikipedia. Disse har falt med 6.3% siste år og 5.8% foregående år. Noen av de som er veldig aktive er det kun i perioder, og da gjerne som administratorer. En god del av disse er nå avskåret fra å bidra på annet vis enn ved ordinær artikkelskriving, men dette er utenfor deres comfort zone. Det burde gjøres en analyse på hvilken typer oppgaver de gjør som faller fra i denne gruppen, og ikke minst hvorfor de faller fra.

De mindre skribentene falt med omtrent 8.5% for siste år og 10.1% for foregående år. Et mindre fall enn tidligere er en fin ting, men det er alt for stort til at det kan vedvare. Over tid vil et fall i denne gruppen smitte over på kjernegruppen fordi tilvekstgrunnlaget blir redusert.

Nye skribenter faller omtrent like mye som året før. Fallet er nå 18.0% og foregående år var det 18.3%. Jeg mistenker at mye av fallet kommer av en økende forventning om at bidrag slettes, og kanskje også at mye av fallet er på grunn av minkende mengde trolling. Hva som er hva er nok vanskelig å avgjøre utelukkende fra statistikkene som er tilgjengelige. Kanskje de som patruljerer kan si noe om situasjonen nå mot tidligere?

Det vel fallet i antall nye artikler som skiller seg mest ut. Her var fallet for ett år siden 1.7% og nærmest neglisjerbart, men er nå oppe i ~24%. Det er litt mye. Kanskje bør det gjøres et uttrekk for å se om antall forsøk på å skape en artikkel har samme fall, eller om fallet kommer av en økning i antall artikler som slettes. Det finnes verktøy for å hente ut slike tall, men jeg er usikker på om databasedumpet inkluderer info om slettede artikler. Det er imidlertid mulig å se på artiklenes id for å finne ut hvor mye som slettes.

Jeg mistenker at en økt sletting, og signalering at artikler slettes, medfører at nye skribenter blir skremt vekk. Når disse forteller andre at det er vanskelig å bidra blir effekten selvforsterkende. Fordi ferske skribenter blir skremt vekk når de skriver artikler så blir merkingen selvoppfyllende. Det bør være mulig å finne frem til enkle løsninger på dette, om ikke annet bør det sjekkes om nedtoning av enkelte typer artikkelmerking påvirker antall nyskrevne artikler på dette prosjektet. Forsøk på andre prosjekter indikerer at så er tilfelle.

Sorry, ingen grafer denne gangen! — Jeblad 24. jun 2012 kl. 02:06 (CEST)

-Jeg er helt enig med observasjonene dine! Personlig var det nærmest et under at jeg fortsatte å skrive på wiki etter at de første artiklene mine ble slettet uten at jeg fikk en begrunnelse, i tillegg til at jeg følte at jeg ble tråkket ned av administratorer gang på gang.. Det som overrasket meg da (egentlig nå også) er forskjellen på lista den engelske og norske wiki'en legger seg på med tanke på artikler og bilder? Tror wiki kunne tjent stort på å laget en mal eller liknende som ble sendt ut eller postet hos førstegangsskrivere som på en positiv og oppmuntrende måte forklarer eventuelle endringer som må gjøres for at artikkelen skal bli liggende, og lære bort litt og oppmuntre til å fortsette å skrive. Gulosten (diskusjon) 24. jun 2012 kl. 11:37 (CEST)

Å gjøre det enklere å gi positiv og konstruktiv tilbakemelding er definitivt noe man er tjent med for å holde på skribenter. Problemet er at dette er noe som må lages først. Jeg tror det heller hadde vært bedre med flere likende maler. Som hver tar for seg punkter som nye skribenter gjerne sliter med. Ellers så kan det hele gjøres mer individuelt. De som patruljerer ser ofte hvilke nye bidragsytere som driver vandalisme og hvem som er interesert i å bidra positivt. Man kunne hatt en liste der man skriver ned en kort stubb rundt hver nye bidragsyter (for eksempel, interesser og hva de trenger hjelp til) også kan andre bidragsytere som ikke nødvendigvis er del av patuljererene ta de under vingen og tilby hjelp. Det er bare noen tanker til hvordan det kan være gjort bedre. Profoss (kontakt) 24. jun 2012 kl. 12:24 (CEST)

Et problem er at noen noen administratorer i det siste har begynt å leke redaktører og til og med sier det rett ut. Pkw (diskusjon) 24. jun 2012 kl. 12:21 (CEST)

Jeg anser det ikke som unaturlig at antall nye artikler flater noe ut etterhvert som wikipedia vokser. Dette skyldes flere årsaker, som at emner som er en selvfølge på wikipedia, i større grad er dekket, samt at eksisterende artikkelbase krever vedlikehold i takt med den økte størrelsen av artikkelbasen. Det er beklagelig dersom administratorer i vesentlig grad reduserer engasjement i artikkelskriving idet de blir valgt som administratorer, da artikkelskriving er kjernen i prosjektet. Jeg er desverre ikke ensidig uenig i betraktningen fra Pkw, men skal være forsiktig med å uttale meg om motivene for hver enkelt administrator. Det er ikke nødvendigvis urovekkende at antall nye bidragsytere flater ut eller faller, det totale antall bidragsytere og deres aktiviteter må sies å være av større betydning. Et redusert antall aktive og svært aktive bidragsytere vil ha stor betydning for alle ledd i artikkelskrivingen, både for nye artikler, og videreutvikling av allerede eksisterende artikler. Grrahnbahr (diskusjon) 24. jun 2012 kl. 12:32 (CEST)
Det er nok flere ting som spiller inn. Jeg har aldri vært noen stor artikkelskribent, og har bare blitt mindre og mindre aktiv på det feltet, men er fortsatt jevnlig innom for å sjekke overvåkningslista. Noe av grunnen er at det har blitt mer omfattende å bidra. Den gangen jeg begynte, var det lett å finne et enkelt tema det kunne skrives en liten snutt om. Nå er det stort sett stubber på plass for det meste, og er det ikke det, så er sannsynligvis ikke temaet verdig en dekning. Skal man gjøre noe nyttig, så er det snakk om å utvide med mer detaljert informasjon, som krever mer av skribenten fordi man må dypere ned i materien. I tillegg er det blitt strengere med krav til kilder. Dermed kan man ikke lenger bare skrible ned det man kan på sparket, for enten står det allerede her, eller så må man prøve å finne ut hvor man selv fikk denne kunskapen fra slik at man kan legge inn kildehenvisninger. En annen ting er at en kollega kommenterte at det er fullstendig unødvendig, i hans øyne, å skrive en norsk artikkel dersom det allerede finnes en god engelsk artikkel. Dette kan være et utbredt syn der ute. Ters (diskusjon) 24. jun 2012 kl. 14:16 (CEST)
Det blir feil å ensidig fokusere på administratorene, men noe av det som blir gjort slår negativt ut for alle brukere og noe som blir gjort på bokmål slår nå urovekkende kraftig ut. Alle prosjekter har de samme problemene, de er ikke unike for bokmål, men noe som er gjort på bokmål har akselerert problemet kraftig for nye artikler. Beklager, men jeg har igrunnen flere spørsmål om hva som skjer enn fasitsvar denne gangen. — Jeblad 24. jun 2012 kl. 15:01 (CEST)
Du har nok rett i det at det tidligere var mere å gjøre siden det var mange artikler som manglet. Da jeg kom her i 2006 var det 80 000 artikler her, nå er det ca 350 000.--Ezzex (diskusjon) 24. jun 2012 kl. 15:29 (CEST)
Norsk Wikipedia har definitivt mye å gå på når det gjelder å ta imot nye brukere på en god måte. Slettemeldingene jeg har sett ligner f.eks. altfor mye på inkassovarsel. Der artiklene virker å være opprettet av nye brukere i god tro bør meldingen ha en mye hyggeligere tone, med en innledning som "Det er flott at du bidrar her..." eller lignende, før man nevner hvorfor man mener artikkelen kanskje bør slettes. Med mindre det er snakk om artikler som trenger hurtigsletting mener jeg også at man bør forhøre seg med den som har opprettet artikkelen før man foretar en formell nominering for sletting. I stedet for å skrive "jeg har nominert denne siden for sletting" kan man da heller i første omgang skrive "flott du bidrar, jeg er imidlertid i tvil om denne artikkelen er relevant nok for Wikipedia, av de og de grunner, hva mener du om det?.." og så vedlegge relevanskriteriene. Hvis artikkelforfatter har seriøse innvendinger mot sletting kan man gjerne forhøre seg med andre brukere mer uformelt før man nominerer for sletting, evt. på artikkelens diskusjonsside. Som et eksempel kan jeg nevne Knutepunkt Sørlandet som var lagt inn av en helt ny bruker og nominert for sletting. Her ble det enstemmighet om at innholdet var relevant og brukeren hadde lagt inn god informasjon, men formen var feil. Denne brukeren kunne jeg tenke muligens sitter igjen med en følelse av å ha blitt møtt med mest negativitet på Wikipedia. Selv opplevde i begynnelsen veldig mange merknader i artiklene mine på manglende kilder. Det var forsåvidt en god og nyttig skole, men det jeg la merke til var at jeg ble underlagt mye mer konsekvente referansekrav for det jeg skrev enn hva som er vanlig på Wikipedia, og den følelsen av at man blir ekstra overvåket og passet på er ikke noe hyggelig. Av den grunn er jeg også imot at man skal registrere "interesser" osv. på nye brukere som profoss foreslåt fordi det bare vil forsterke den tendensen til overvåkningsstemning som jeg allerede synes det er litt for mye av her. Bedre å få et mer avslappet forhold til nye brukere - og så gi råd og beskjeder på en hyggelig måte der man kommer over problemer i artiklene deres. iselilja (diskusjon) 24. jun 2012 kl. 15:39 (CEST)
Her er mye godt sagt av flere. Problemet er ofte at den enkelte patruljør eller administrator ikke helt vet hvorfor venstremargen plutselig ser så rød ut - og om noen er inne og sjekker mens en prøver å være litt personlig i forhold til nye brukere med lite kjennskap til form og stil. Maler for dette og hint er en hjelp - men de er og blir standardkommentarer.
Mengden resterende emner å skrive om er vel avhengig av interessefelt. Noen temaer er bredt, om ikke godt dekket, og andre synes å være for spesialister. (Noen av dem har mere sans for fag enn for leksikalitet og allmennopplysning og burde IMØ veiledes. Noen av dem vil ikke veiledes av andre enn peers, og vi er gjerne lett anonymiserte her). Det å spa ut info er heller ikke like greit. Leveringstempoet må da nødvendigvis gå ned, siden en bør ha satt seg inn i stoffet først, og ikke all info er like lett å få tak i (både fysisk og mentalt).
At kvalitetskravene er gått opp skyldes både realiteter - og det forholdet at malene er tilgjengelige slik at alle og enhver kan sette dem i tide og utide. Utidige maler bør vel fjernes snarest. En artikkel med oppgitte kilder behøver vel ikke referansekrav så veldig mange steder, selv om noen synes å mene det? --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. jun 2012 kl. 16:26 (CEST)
Jeg tror mange av endringene som er gjort de senere årene er gjort med de aller beste intensjoner, men at sluttresultatet er blitt uheldig. I forhold til Deming quality cycle så gjør vi litt planlegging (plan) og mye fotarbeide (do), men lite evaluering (study/check) og kurskorreksjon (act). Sløyfa blir ikke lukket og vi lærer ikke av begåtte feil og mangler. Kanskje bør vi se på om det finnes viktige lærdommer fra mw:New Editor Engagement og m:Template A/B testing som kan tas ibruk, og kanskje bør vi skifte fra «slettediskusjon» til «relevansdiskusjon»? — Jeblad 24. jun 2012 kl. 18:47 (CEST)

Etter å ha lest denne diskusjonen har jeg vridd hjernen for å finne ut hvorfor jeg sjøl var så treig med å komme i gang. Hva hindret meg i å bli aktiv wikipedianer mye tidligere?

  1. Jeg drev for lenge siden å googlet på nettet når jeg lurte på noe, uten å ha noe spesielt forhold til WP.no. Først etter laang tid, først etter at jeg oppdaget at jeg likevel svært ofte endte på WP med google-søkene, fikk jeg somla meg til å legge WP som en «favoritt». FORSLAG Forsiden bør ha en knapp med tekst ala: Legg til som Favoritt, så har du alltid oppslagsverket for hånden.
  2. Da jeg så fant WP.no tok det lang tid før jeg egentlig skjønte den store vitsen med prosjektet, hvordan WP funket. Enda jeg er glad i leksika. WP-forsiden forekom meg å være en blanding av en ikke-aktuell, treig nettavis og en kjedelig artikkelsamling-oversikt. FORSLAG Teksten «Om Wikipedia» som nå ligger nederst flyttes opp, gjøres mer synlig, klarere - og langt mer misjonerende!.
  3. Da jeg endelig en dag brukte Rediger-knappen og gjorde min første rettelse var det som anonym IP. Jeg var lut lei nye passord og pålogginger, så jeg forble anonym IP lenge, mens jeg rettet en og annen feil når jeg ergret meg over noe. Jeg kan ikke huske at jeg fikk noen melding om at det var lurt å registrere seg som bruker, ingen tips om at det betydde fordeler både for meg og WP. FORSLAG: Det kvitteres for IP-redigeringer med en melding som sier noe ala: Takk for du bidrar. Du har også mulighet til å registrere deg som bruker. Det kan både du og WP ha glede av. Med begrunnelse... osvosv.
  4. Da jeg etter ytterligere lang tid somla meg til å registrere meg dukket det opp en velkomst-melding i form av en slags mal, med masse lenker og greier. Jeg antok glatt at det var noe som var automatisk generert av en databoks, og overså hele greia. Først halvannen måned etterpå, da en bruker la inn tekst på diskusjonssida mi og «blandet seg oppi» noe jeg skrev oppdaget jeg hva en hyggelig «wikipedianer» var. Først da skjønte jeg at velkomsthilsenen faktisk hadde kommet fra et levende menneske som hadde ønsket meg velkommen... :-) FORSLAG Velkomsthilsener gjøres mindre «proffe», mer personlige. Dersom nykommeren redigerer rett etter opprettelse av bruker bør hilsenen ta utgangspunkt i den/de redigeringene, og takke for eller kommentere dem. (Jfr også Jeblads engelske lenker)
  5. Jeg er forøvrig litt usikker på hvordan dette med kjeft/ros eller stryke medhårs/mothårs funker når det gjelder å mobilisere eller demobilisere folk her. Det er selvsagt hyggelig med mye rosende ord. Men det er vel så tilfredsstillende - og mobiliserende - å se at det blir rydda skikkelig og påpekt feil når det er nødvendig! Det er mye mer motiverende å lage noe man kan være stolt av enn noe litt halvgjort... Kimsaka (diskusjon) 24. jun 2012 kl. 22:23 (CEST)

Foredrag om Wikipedia[rediger kilde]

Voksenopplæringsforbundet (VOFO) ønsker flere foredrag om Wikipedia, de har to konkrete henvendelser:

  • Medlemsmøte onsdag 7. november fra kl 16-20. I den forbindelse ønsker vi å ha et foredrag om Wikipedia. Deltakerne på møtet er våre medlemsorganisasjoner dvs studieforbund. Tidspunkt for foredraget er foreløpig litt usikkert, men ca kl 18/19.
  • I forbindelse med Læringsdagene 2012 (15-21 oktober) samarbeider biblioteket på Tøyen, Kampen Frivilligsentral og VOFO Oslo om et opplegg som fokuserer på digitale medier. Det skal bl. a. gjennomføres et Google-kurs. I tillegg ønskes et foredrag om Wikipedia. Også dette opplegget er på ettermiddagstid ca 1900. Dette er et åpent møte i bibliotekets lokaler.

Noen som kan tenke seg å stille opp og holde ett eller begge foredrag? Dersom du har holdt på med å bidra en stund og er vant til å snakke til forsamlinger så kan du sikkert levere et bra foredrag. Ta gjerne en titt på mine punkter fra siste foredrag jeg holdt. Interesserte legger enten en melding her eller sender en e-post til styret i Wikimedia Norge. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. jun 2012 kl. 10:38 (CEST)

'Kvalitetskrav' til illustrasjoner?[rediger kilde]

Sketch 2012-06-25 13 39 12.png

Jeg må innrømme at jeg er litt usikker på hvilke eventuelle kvalitetskrav som stilles for illustrasjoner. Dette er fra artikkelen Anafylaksi, og jeg må innrømme at jeg måtte tenke meg om et par ganger før jeg merket endringen som inkluderte denne skissen som patruljert. Har vi noen retningslinjer her? Bør vi ha noen? MvH --Kenneaal (diskusjon) 25. jun 2012 kl. 16:17 (CEST)

Hvilke kvalitetskrav? Forbud mot naivistiske tegninger? Jeg tror ikke det er vegen å gå. Derimot kan man velge hvilke illustrasjoner man vil bruke i den forstand at Wikipedia Commons har ofte mer enn en. Og man kan også legge inn ønsker om spesifikke illustrasjoner om emnet skulle være helt udekket eller ikke tilfredsstillende. --Finn Bjørklid (diskusjon) 25. jun 2012 kl. 16:41 (CEST)
Akkurat denne illustrasjonen bør vel lukes ut, ja, selv om den fikk meg til å le ganske høyt. :-D De to andre synes jeg (som sagt på IRC) kan få bli til de blir erstattet av noe bedre. De gjør nytten (så sant de er riktige, da – ikke spør meg om kjemi). – Pladask (d/b) 25. juni 2012 kl. 16.45 (CEST)
En kan jo ev. hente noen illustrasjoner fra den artikkelen på en:wp. TommyG (d^b) 25. jun 2012 kl. 16:46 (CEST)
Hadde ellers vært en fordel om nettopp slike artikler også holdes i et folkelig språk (i det minste i ingressen). Ikke alle potensielt superallergikere og pårørende er medisinsk cellebiologisk skolert. Illustrasjonsmateriell er modent for utskiftning først og fremst når der kan legges inn noe bedre. Mangler det, er til og med mine tegninger gode nok. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. jun 2012 kl. 00:30 (CEST)

Stor forbokstav/liten forbokstav i interwikiene[rediger kilde]

Dette er absolutt ikke noen stor sak, men kan noen forklare hvorfor det er stor forbokstav i noen interwikilenker og liten i andre? For å ta et tilfeldig eksempel: Sør-Trøndelag. Der er det stor i Cymraeg, Deutch, English, Esperanto, Bahasa Indonesia, Latina, Nederlans, Scots, Türçe, Tiếng Việt og sikkert noen av dem med andre alfabeter, mens de andre har liten forbokstav? Hvorfor? Har det med språkenes rettskrivningsregler å gjøre, kanskje? Har dette noe å si når vi legger inn interwikilenker? Mvh 3s (diskusjon) 27. jun 2012 kl. 00:08 (CEST)

Rettskrivningsregler tilsier at for eksempel substantiver skrives med stor bokstav på tysk, så utelukker ikke variasjoner. Grrahnbahr (diskusjon) 27. jun 2012 kl. 00:32 (CEST)
Jeg tror mere på bot-misforståelser. Spesielt himmelretninger som del av egennavn kan trolig føre til slikt. Hvis jeg har rett, vil North- og South-Carolina også komme skjevt ut i samme språkene. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. jun 2012 kl. 00:36 (CEST)
Det er noen endringer som kom for ikke så lenge siden hvor lokalisert skriveform på språknavn følger rettskrivingsnormen på det språket det lokaliseres til. Det gjør at lokaliserer du til rettskriving på språket selv så gir det ikke nødvendigvis stor/liten forbokstav som passer for norsk rettskriving. Eksempelvis blir det ved lokalisering til språket selv العربية, norsk bokmål, dansk, svenska og English, mens det ved lokalisering til bokmål er arabisk, norsk bokmål, dansk, svensk og engelsk. Legg merke til skiftet i forbokstav for engelsk og for tegnsett i arabisk. De samme reglene skaper problemer for boter. Når språklenker i fremtiden blir håndtert via Wikidata vil det være de samme problemene, men da muligens kun for uinnloggede. Det er noe diskusjon om de innloggende vil få lokaliserte språklenker, og da vil rettskrivingsnormen også være lokal. Det vil uansett være mulig å lage lokaliserte språklenker for innloggede via tilleggsfunksjoner om det er ønskelig. — Jeblad 27. jun 2012 kl. 07:21 (CEST)

Mal:Canons digitale systemkameraer[rediger kilde]

Noen med fotointeresse som har lyst til å oppdatere denne malen med stø hånd? Ssu (diskusjon) 20. jun 2012 kl. 23:06 (CEST)

Done – Banangraut (diskusjon) 29. jun 2012 kl. 21:45 (CEST)

hvor er infoboks for TV-kanal ?[rediger kilde]

jeg har lett, men finner ingen. Malene vi har er uoversiktlige. Vanskelig å finne det man leter etter. Ikke første gang.--Ezzex (diskusjon) 29. jun 2012 kl. 17:29 (CEST)

{{infoboks tv-kanal}}. Jeg finner som regel ting ved å sjekke andre artikler av samme type – i dette tilfellet fant jeg det med en gang ved å gå inn på TV 2. Jon Harald Søby (diskusjon) 29. jun 2012 kl. 17:56 (CEST)