Wikipedia:Torget/Arkiv/2013/januar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2019
januar
februar
mars
april
mai
juni

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Innhold

Julestafett - kalenderkonkurranse uten premier, men bare kos - julemerker for julen 2012 og nyttåret 2013[rediger kilde]

Siden alle gode kalenderer bør inneholde opp til flere julemerker, og ett godt gammelt ordtak sier: «Hvis ikke alle julemerker slår feil» så er det på høy tid å sette ytterligere julemerker i kalenderen. «Ordtaket kommer av at i eldre tid var det skikk at man i løpet av de 12 juledagene fra 25/12 til hellig-tre-kongers-aften 5/1 daglig tegnet et merke på loftsbjelken, som sa hvordan været var samme dag. Folk trodde man kunne slutte av dette hvordan vært og avling ville bli i det kommende år. Vekslingen i været én dag skulle svare til det meteorologiske forløp i en måned. Men man holdt ganske tidlig opp å stole for mye på denne form for værprofeti. Peter Syv sier der han noterer talemåten: "Uden alle julemærker glipper": " De passer nu ej så vel mere som fordum, og derfor har bonden dem sjældnere skrevet op på bjælken i stuen."» (Kilde: Bevingede ord 1967).

  • I dagens opplyste verden så er det antagelig nok å enten ønske alle Wikipedianere God jul, gledelig jul, bon noel, guten Weinacht, merry christmas eller lignenede og været kommer til å bli som det blir. I et ovenstående bidrag til Torget har flere rukket å delta, spørsmålet er hvor mange ganger kan vi klare å ønske hverandre god/gledelig osv jul før nyttår og hvor mange ganger kan vi ønske hverandre godt nytt år før 13 dag jul eller 5mte nyttårsdag? Jeg har notert 5 julehilsner fra Wikipedianere til Wikipedianere (så langt fra ovenstående avsnitt), (med forbehold om feil og utelatelser, salve errore et omisione, hvor mange ganger klarer vi å ønske hverandre god jul og etterhvert godt nytt år (fortrinnsvis ikke mer enn en gang per bruker) ???
  1. Siden Danmichaelo har gjort oppmerksom på den utmerkede malen Eksterne media benytter jeg anledningen
  2. Asav (samt å ønske alle en god og fredelig jul! )
  3. (Det var artig! En riktig god jul til deg også) Anne-Sophie Ofrim
  4. TorSch (Riktig god jul til alle wikifanter, inkludert eventuelle kranglefanter. Håper at alle får hva de venter seg av julehøytiden. )
  5. Istemmer med ovenstående kommentar, da jeg synes den var treffende nok for min jule-hilsen også. :-) --Migrant
  6. nsker alle som setter pris på WP (og kanskje også enkelte andre,da) en riktig god og rolig jul. -Bjørn som tegner
  7. Fredelig jul ønskes folk og fe, ip-er, wikignomer, øhm.. og vandaler, sokkedukker, roboter og alt annet som finnes i Wikipedia-faunaen :) – Danmichaelo
  8. Glædelig Jul til alle - --Halvard
  9. en fredfyllt julehelg og et diskursivt nytt år!! (Habermas diskursteorier er neste på leselisten og så ymse anna. Stallo (diskusjon) 25. des 2012 kl. 01:25 (CET)
  10. nestemann??????? hvem er du???
  11. meg! Kjersti i Trondheim ønsker alle en fortsatt god jul - og et spennende, artig nyttår uten usaklig krangling på ting & torg. Selv har eg eit prosjekt på nynorsk wp p.t. Hm...mvh Kjersti L. (diskusjon) 26. des 2012 kl. 19:28 (CET)
  12. Jeg takker og tillater meg å utfordre alle en gang til og ønske alle omigjen gjeldelig jul og mange gode diskusjoner i det nye året og også takke for det gamle!! hvor mange vil være med og bli neste og neste og neste på lista? Stallo (diskusjon) 27. des 2012 kl. 12:33 (CET)
  13. God jul i hus og hytte (og digitale steder). --Finn Bjørklid (diskusjon) 27. des 2012 kl. 21:19 (CET)
  14. Fortsatt god jul, og godt nytt år! Haros (diskusjon) 28. des 2012 kl. 13:08 (CET)
  15. Beste jule- og nyttårsønsker til alle! Haakon K (diskusjon) 28. des 2012 kl. 13:55 (CET)
  16. og gode nyttårsønsker til alle Stallo (diskusjon) 1. jan 2013 kl. 01:59 (CET)

Mere dataspråk - entity, item, mm[rediger kilde]

I Wikidata må vi sett navn som vi forsøker å oversette i en egen ordbok. For noen av begrepene går det bra men for andre mangler vi gode norske navn og uttrykk. På engelsk finnes det et begrep entity som er oversatt til entitet som sier hva vi omtaler, det er da det eksterne begrepet eller tingen som vi omtaler. På nynorsk har de av og til omtalt dette som eining, men jeg vet ikke om det er et helt dekkende ord. I henhold til bokmålsordboka så virker det imidlertid som sammenhengen er grei.[1] Vi har i tillegg den interne beskrivelsen av den eksterne entiteten, den kalles på engelsk item og er oversatt til datasett. Det ser ut som om denne oversettelsen vil skape problemer for vi vil senere snakke om datasett i en annen sammenheng, da i forbindelse med uttrekk av data fra flere slike items. En item vil i hovedsak bestå av dokumenterte utsagn (statements) som beskriver den eksterne tingen, så siden kan omtales som et påstandssett. Det er jo et fint begrep. På nederlandsk bruker de artikel, på tysk brukes gegenstand, på spansk elemento, på islandsk hlutur og på dansk brukes emne. Et forslag er å kalle den en datikkel, jeg har igrunnen litt sansen for det – eller kanskje vi rett og slett skal kalle siden data eller artikkel. Et godt navn bør si noe om hva dette er, samtidig som en unngår misforståelser om hva som er den interne beskrivelsen og hva som er den eksterne realiteten.

Hvis det er etablert et godt norsk ord for det så vil item tilsvare endepunktet på lenker i linked data (lenkede data). Vi har også egne URLer som fungerer som endepunkt for slike lenker. På sett og vis kan vi si at sidene vi lenker til er data og da blir lenkede data og datasett veldig naturlig.

For å gjøre ting litt mer kaotisk brukes entitet også om foreldreklassen til tre interne klasser; items, properties og queries. Disse vil alle få egne sider, så denne diskusjonen er om den ene av dem. Klassen for query er den som vil skape datasett, mens property (egenskap) er byggeklosser for å lage statements som items består av. Jeg tror at vi kan se bort fra dette og konsentrere oss om forskjellen mellom entitet og item. — Jeblad 30. des 2012 kl. 11:58 (CET) (…fornorsking av dataspråk er vanskelig!)

Jeg tror jeg liker «utsagn» bedre enn «påstand» som oversettelse av «statement». Kan «sak» fungere som oversettelse av «item»? Eventuelt «punkt»? - Soulkeeper (diskusjon) 30. des 2012 kl. 19:32 (CET)
Min feil, jeg byttet om to nesten like begrep. Det som kalles utsagn (statement) har vanligvis en referanse mens påstand (claim) er referanseløs. En item er en side med en lang liste av utsagn så å kalle det et punkt tror jeg blir feil. Sak synes jeg blir veldig formelt, men kanskje. — Jeblad 30. des 2012 kl. 22:52 (CET)
Kan moment fungere som oversettelse for item? Hebue (diskusjon) 31. des 2012 kl. 08:15 (CET)
I henhold til Svenkerud: Cappelens store engelsk norsk ordbok betyr entity på dataspråk «entitet» eller «objekt» og «entityclass» = «objektklasse». «item» oversetter Svenkerud til «dataelement». «property» betyr i logikken «egenskap». «query» i dataspråk = «forespørsel». «statement» (data) = «setning» (dette stemmer godt overens med bruk av statement i andre vitenskaper. Se ut som patente oversettelser forutsatt at engelsk dataspråk ikke har tatt ordene i bruk i andre betydninger. I Oxford English Dictionary ser denne betydningen for «item» ut til å være beskrivende: An article or unit of any kind included in an enumeration, computation, or sum total; an entry or thing entered in an account or register, a clause of a document, a detail of expenditure or income, etc. og da virker dataelement dekkende. Lykke til. Stallo (diskusjon) 31. des 2012 kl. 17:46 (CET)
«Dataelement» høres riktig ut, eller kanskje det holder med «element», som de har valgt på spansk. Haakon K (diskusjon) 1. jan 2013 kl. 22:02 (CET)

Nytt år![rediger kilde]

På tide å ønske alle takk for året som gikk så fort, og et nytt år med litt mindre misstemninger her. Altså: Godt nytt år til ALLE! --Bjørn som tegner (diskusjon) 31. des 2012 kl. 23:45 (CET)
Godt nytt år. Haros (diskusjon) 1. jan 2013 kl. 00:48 (CET)
Godt nytt år.--Ezzex (diskusjon) 1. jan 2013 kl. 01:18 (CET)

Britisk vs engelsk/skots/walisisk[rediger kilde]

Morn. Lurer på når man blir klassifisert som britisk og når man blir klassifisert som engelsk osv. Man er jo engelsk selv om man er britisk og omvendt. Noen som har noen regler for dette? Godt nyttår --- Løken (diskusjon) 31. des 2012 kl. 18:44 (CET)

Godt nytt år!
Dersom det er innledningen i biografiartikler det tenkes på, så sier Stilmanualen at åpningssetningen bør inneholde opplysning om en persons nasjonalitet, det vil si statsborgerskap. Det vil da være riktig å skrive britisk for personer som er fra England, Skottland, osv. Ofte blandes nasjonalitet i betydningen statsborgerskap sammen med etnisitet/regional tilhørighet her på nowi. Smiling Christmas Tree.svg Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 31. des 2012 kl. 18:58 (CET)
Britisk er nok riktig om statsborgerskap, men den kan kanskje være nyttig med noen avklaringer her. Oxford English Dictionary definerer britisk som: Of or relating to Britain, or to its people or language. Also: of or relating to the British Empire (now hist.) or the British Commonwealth. (fins et par andre betydninger, men det er nok denne vi trenger her.) Skotter er nok briter, men vil få hikke om du kaller dem engelske, klart det samme for walisere og kanskje også nord-irer (antagelig avhengig av hva slags nord-ire du er (engelsk eller irsk/keltisk herkomst). Nordmann kan være vanskelig nok å definere i Norge og hvordan har engelskmennene det med hvem som får kalles engelsk ? Det som kan være en snubletråd her er hvor langt britisk statsborgerskap egentlig rekker, Commonwealth er stort. En gang for lenge siden kastet Idi Amin alle de inderne som var britiske statsborgerne ut av Uganda og de måtte dra til Storbritannia. Det jeg har snubla over er at Storbritannia har ganske mange forskjellige typer pass ( British passport, British National (Overseas) passport, British Subject passport, British Virgin Islands passport, se [[2]]), mulig jeg kan finne ut mer hvis det er behov, men lista [[3]]) ovenfor lenka til forklaringer på de forskjellige passene. Det jeg er rimelig sikker på er at det er forskjell på britisk, noen britiske borgere er også EU borgere og kan reise i EU som de vil, andre britiske borgere er ikke EU borgere og får pass som ikke gir dem rett til å reise i EU uten visum. Hvordan det er med canadensere og australiensere (oooops canadiere og australiere heter det visst) som også er commonwealth borgere vet jeg ikke, men dem er det ikke særlig aktuelt å kalle briter (heldigvis )(tror jeg). Stallo (diskusjon) 31. des 2012 kl. 21:13 (CET)
Hvis vedkommende er utøver av en idrett hvor England, Skottland, Wales og Nord-Irland har egne landslag, bør man bruke «engelsk/skotsk/walisisk/nordirsk» i åpningssetninga. Haakon K (diskusjon) 1. jan 2013 kl. 22:16 (CET)

Problemstillingen er aktuell også for artikkelen om Maria Amelie. Ifølge info-boksen er hun født i Nord-Ossetia, som ikke er, eller i nyere historisk tid har vært, et selvstendig land. Grrahnbahr (diskusjon) 1. jan 2013 kl. 23:45 (CET)

Veldig aktuell for hele gamle Sovjetunionen. Jeg har alltid lurt på om Amelie var russer bosatt i Nord-Ossietia eller om hun var Nord-Ossieter. Jeg har aldri klart å fange opp om hun brukte andre språk enn russisk når hun bodde der. Denne republikken (er det det det heter går litt på hukommelse her) er såvidt jeg har forstått tospråklig. Det tror jeg gjelder for alle deler av Kaukasus. I Kaukasus tok Stalin sånn omkring 1942? og flyttet "alle" som bodde der til Sibir? (han var ordentlig sur på dem for ett eller annet de hadde gjort) og så flyttet han russere inn. Folk dro tilbake, det var ikke problemfritt siden andre hadde flyttet inn og slik jeg har forstått det så har etterhvert mange av russerne dradd. Kaukasus er et virrvarr. Baltikum har et tilsvarende problem. Når de baltiske statene løsrev seg så var det russere som bare snakket russisk som bodde i disse landene. Ett av dem (husker ikke hvilket, Litauen, Latvia eller Estland) satt med veldig mange russere som ikke lenger var russiske statsborgere. Dette landet fikset en del av problemet men har såvidt jeg forstår en betydelig andel innbyggere som snakker bare russisk og det er vist et par hundre tusen av dem og de er statsløse. Tidligere Jugoslavia har samme problem med at folk regner seg som serbere, kroater, bosniere og de er ikke statsborger i det landet de "skal". I Kosovo bor en hel del serbere. Jeg ville vel gå for at statsborgerskap eller statsløs er en faktisk opplysning som bør la seg etablere. Tilhørighet til en folkegruppe er noen ganger interessant, men da bør det fremgå om vedkommende selv regner seg som eller om andre mener at vedkommende er og kilde. I Norge har vi alle samene som i høyeste grad er norske. Nils-Aslak Valkeapää mener jeg da faktisk var en av våre store norske diktere, jeg er slett ikke sikker på om finsk-samisk er særlig presist. Jeg mener virkelig jeg har sett ham presentert som norsk men med røtter og sterke kontakter til andre land i Norden. Stallo (diskusjon) 2. jan 2013 kl. 19:42 (CET)

Mal for Tettsted/Poststed[rediger kilde]

Jeg vet at SSBs definisjon av tettsted har vært diskutert/diskuteres. Så med fare for igjen å vekke følelser: Er det flere enn meg som synes malen tettsteder i NN er litt merkelig når den returnerer overskriften Poststeder i NN kommune (riktignok sortert på tettsteder og andre)? Dette er vel to begrep det nettopp er et poeng å skille mellom? Hebue (diskusjon) 31. des 2012 kl. 00:30 (CET)

OK, så var det vel bare meg, da. Eller at jeg ikke greide å forklare spørsmålet så noen skjønte det. Jeg kommer da til å slette malen Mal:Tettsteder fra en rekke artikler om tettsteder, fordi malen gir opplysninger om noe annet, nemlig poststeder, enn det som er artikkelns overskrift. Hebue (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 11:00 (CET)
Hmmm. Jeg tror ikke at jeg skjønner hva du er ute etter. Såvidt jeg kan se har vi bare en eneste mal som nesten heter Tettsteder i NN; det er Mal:Tettsteder i Melhus, som omdirigerer til Mal:Melhus, og hvor det ganske riktig står Poststeder i overskriften. Det er jo lett å endre på den overskriften, hvis man vil.
Så har vi en som heter Mal:tettsted med folketall og slikt, men det er vel ikke den du tenker på? Vi har ingen mal som heter Mal:Tettsteder, den som du sier at du vil slette. Kan det være at du mener at det ikke bør være noen linje om postadresse i Mal:Infoboks norsk tettsted? Jeg skjønner ikke hvorfor det eventuelt skal fjernes? Slik jeg ser det, er det nyttig og naturlig informasjon. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 12:11 (CET)
Jeg tar på min kappe at jeg for det første har skrevet feil, og dessuten ikke forklart meg godt. (Og til overmål, så er jeg ikke god på maler i det hele tatt). Jeg mener ikke at mal:infoboks norsk tettsted skal endres. Her kan det godt gis opplysning om postadresse/poststed. Det er mal:Melhus (som jeg trodde var mer generell enn som så og gjalt mer enn Melhus) som jeg synes er problematisk. Og det handler ikke bare om overskriften. Malen brukes i artikkel/artikler som omtaler av tettsteder, som er noe annet enn poststeder. Og malen opplyser om poststeder i ett eller annet område som ikke sammenfaller med artikkelens overskrift (altså tettsteder). Riktignok sorteres opplysningene på poststeder i tettsteder og andre, men spesielt ryddig er det ikke. Det som etter mitt hode ville vært ryddig i en artikkel om tettstedet Melhus, er å han en boks som opplyser om andre tettsteder (og ikke poststeder) i f.eks. Melhus kommune. Ble dette klarere? Hebue (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 12:58 (CET)
(Tilf.: ... ryddig i denne sammenhengen ...) Hebue (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 13:01 (CET)
Jeg synes at Mal:Melhus er ryddig og konsekvent, fordi den forklarer hvorfor den har trukket fram akkurat disse stedene/grendene i Melhus: fordi de er poststeder. Noen av dem (men ikke alle) er i tillegg tettsteder etter SSBs definisjon, og dette er tydeliggjort.
Vi har en del lignende «steder i NN kommune»-maler (se f.eks. Mal:Ski kommune, Mal:Aukra og Mal:Sør-Aurdal), og mange av dem gir ingen direkte forklaring på hvorfor akkurat disse stedene blir nevnt; her synes jeg Melhus-malen er tydeligere i utvalgskriteriene. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 13:23 (CET)
Ja, OK. I mitt hode hadde dette vært konsekvent og ryddig i artikkelen som omhandler kommunen Melhus, og ikke i artikkelen som omhandler det mye mindre tettstedet Melhus. Men siden det opprinnelig bare var et spørsmål, og det muligens bare er jeg som oppfatter det slik, skal jeg la saken ligge med det (for å unngå å oppfattes som kverulantisk om bagateller). Hebue (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 13:53 (CET)

Oppfølgingsspørsmål i en litt annen retning: Hvorfor finnes det flere ulike maler om de respektive forekomstene (Melhus, Aukra, Ski kommune (ja, nettopp), Sør-Audnedal, ...)? Er ikke poenget med en mal å skrive den én gang (gjerne med revisjoner/forbedringer), for så å bruke den på den enkelte forekomst? Å skrive en mal for å bruke den én gang virker litt unødvendig? Eller er det fordi de enkelte forfatterne ikke vet om hverandres maler (og tilhørende dokumentasjon)? Bør ikke et gitt fenomen, enten det er kommune eller tettsted eller noe helt annet, forholde seg til samme mal? Hebue (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 14:17 (CET)

Endring i håndtering av pekersider[rediger kilde]

Det kommer antakelig en endring i håndtering av pekersider. Disse identifiseres nå via malene som brukes (de listes på MediaWiki:Disambiguationspage) mens de i fremtiden vil merkes direkte med __DISAMBIG__ (kan også plasseres i en mal). Det er litt diskusjon om hvordan dette skal gjøres rent praktisk, men jeg tror (håper!) det ender med at endringen blir gjennomført. — Jeblad 2. jan 2013 kl. 09:08‎ (CET)

For oss vil isåfall endringen være triviell, vi bør legge inn __DISAMBIG__ i malene vi bruker nå, og beholde malbruken. Da vil vi være kompatible med gamle verktøy og nye. Haros (diskusjon) 2. jan 2013 kl. 10:15 (CET)
Jeg tror vi bør vente til vi ser om det blir innført, men jeg tror det vil få et go. Se forøvrig Bug 6754 - Distinguish disambiguation pages from normal articles cheaply in database. — Jeblad 3. jan 2013 kl. 18:02 (CET)
Intet nytt om forgemarkeing på referanser ?--Ezzex (diskusjon) 2. jan 2013 kl. 13:14 (CET)

laste opp skjermdump fra youtube og facebook?[rediger kilde]

Jeg prøver å rydde i - og utvide - artikkelen om NTNU UB. I den anledning hadde jeg lyst til å vise illustrasjoner av ulike versjoner av biblioteket; bl.a. på youtube & facebook. Dette burde jeg vel ha visst - eller lett meg frem til, men nå spør jeg: Er det uproblematisk å laste opp slike skjermdumper? I begge tilfeller handler det om bibliotekets egne presentasjoner. Hva skriver jeg i så fall under "tillatelser"?? mvh Kjersti L. (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 15:19 (CET)

Hvis dere har alle rettigheter til videoene blir det som andre bilder. Pass på at du tar et skjermdump av videoen og ikke av nettstedet for da får du med rettigheter til eierne av nettstedet, i tillegg til rettighetene til alle som har skrevet innlegg. Det er mulig å lage et bilde som lenker ut til et nettsted, kanskje noen av malsnekrerne kan hjelpe deg. Det er nokså mange nettsteder med videoer så kanskje kan det lages noe felles for alle? Det er også mulig å lage en nettfletting (mashup) hvor videoen fra et eksternt nettsted settes inn i artikkelen, men dette skaper noen sikkerhetsproblemer. — Jeblad 3. jan 2013 kl. 16:58 (CET)
Takk, Jeblad. Litt av vitsen var å vise at de var på facebook/youtube, så jeg ville ha skjermdump av bibl.-bilde+litt til; nok til å identifisere nettstedet, men ikke til å vise andre innlegg. mvh Kjersti L. (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 20:17 (CET)

Sortering i tabeller[rediger kilde]

I Mal:Wikipedia:Dugnadskontor/Sommer-OL 2012/Nasjoner sorterer ikke kolonnen Andel lenger riktig. Jeg vet ikke om det har noe med programvareoppdateringer å gjøre. Er det noen som kunne se på hva som er i veien/hvordan det kan fikses. Det kan kanskje være andre tabeller som har samme problem. --Wikijens (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 17:59 (CET)

Jeg er usikker på hvorfor det feiler på denne måten. Algoritmen som gjør sortering fikk noen mindre endringer før jul en gang (mener det er i prod nå) men tror ikke dette skal ha noen konsekvenser i dette tilfellet. — Jeblad 3. jan 2013 kl. 20:39 (CET)

Forsidemal[rediger kilde]

Tre dager inn på nyåret er det vel passende å bytte årsangivelse for Flere nylig avdøde fra 2012 til 2013. Det ser ikke ut til at andre enn administratorer får gjøre dette. TorSch (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 20:44 (CET)

Gjort. Bra observert! :) Beagle84 3. jan 2013 kl. 20:49 (CET)

Yrkesbetegnelser: ønske om gjennomlesing[rediger kilde]

Har oversett 456 yrkesbetegnelser og lignende i commons:Template:Occupation/no. Lett å gjøre slurvefeil når man oversetter så mye, og det er også en del yrkesbetegnelser jeg er usikker på, så det hadde vært fint om noen kunne lese gjennom (commons:Template:Occupation/list kan være lettere å lese). Noen eksempler på oversettelser jeg er usikker på:

  • scholar = forsker (Denne plager meg alltid. For eldre bruk passer ofte «skriftlærd», men ikke for moderne)
  • government official = offentlig tjenesteperson
  • statesman = statsperson (?)
  • manuscript illuminator = manuskriptilluminatør
  • plasterer = stukkatør, gipsarbeider, ..?
  • racer = racersjåfør ? (samt en del andre sportstitler)

Danmichaelo (δ) 31. des 2012 kl. 16:39 (CET)

Ordboksfreaken har tatt en tur i diverse ordbøker.

  • government official = offentlig tjenesteperson (virker ok, men kan avhenge av sammenhengen)
  • statesman = statsmann (gjelder også kvinner, Gro Harlem Brundtland var statsmann på samme måte som kvinner kan være ombudsmann)
  • manuscript illuminator = illuminator (forutsatt at det dreier seg om: litterært, faglig, historisk; farvelegge tegninger; utsmykke (håndskrift) med miniatyrmaleri (fra riktig gamle dager)
  • plasterer = stukkatør, gipsarbeider, (liker gipsarbeider best, fordi det antagelig ikke er noen i dag som vet hva en stukkatør er)
  • racer =
1 a) (person etc) kappløper, veddeløper; renndeltaker (dvs. deltaker i kappløp etc, race eller veddeløp); (angående hest) veddeløpshest: (angående syklist) sykkelrytter
b) (bil etc) racerbil, racer båt, racer sykkel etc. også kappkjøringsbil , - båt etc.
2 militært for "gun") svingskive (på kanon)
  • Scholar (er det mye verre med dette er nok ikke en yrkestittel) først Svenkerud: Cappelens store engelsk norsk ordbok:
1. lærd, vitenskapsmann (dvs. innen de historisk-filosofiske fag); (very often) filolog; a great scholar (also) en lært (mann eller kvinne:
2 stipendiat
3 a) studert person (eksempel: I am not a scholar but ... jeg er en ustudert mann (eller kvinne), men ...)
b) an ap scholar =en dyktig elev - a good French scholar = en dyktig franskfilolog

Så Shorter Oxford English Dictionary om scholar:

1. One who is taught in a school; now especially a boy or girl attending an elementary school
b. a pupil (of a particuar master. Now archaic or rethoric (old english)
c . overført betyding: One who acknowledges another as his master; a disciple
d With qualifying adjective: One who is quick (slow, etc.) at learning
2. One who studies in the 'schools' at a university; a member of a university, esp. a junior or undergraduate member. Now Historical and in official use (middle english)
3. A learned or erudite person; especially one who is learned in the classical languages and their literture, late middle english
b In illiteratue use, one whom the speaker regards as exceptionally learned. Often merely, one who is able to read and write
4. a student who recieves emoluments, during a fixed period, from the funds of a school, college, or university, towards defraying the cost of his education or studies, and as a reward of merit

- Håper dette var nyttig. Stallo (diskusjon) 31. des 2012 kl. 17:18 (CET)

Når det gjelder «racer» så er det «racerfører» som er den vanlige betegnelsen på norsk, i hvert fall innen bilsport. Det er forresten sjelden å se ordet racer brukt alene som yrkestittel. Som regel brukes det i sammenstillinger som racing driver, bicycle racer / rider, motorcycle racer / rider etc, eventuelt bare driver eller rider hvis det er klart hvilken sport det er snakk om. Geanixx (diskusjon) 31. des 2012 kl. 17:42 (CET)
Oversettelsen «alpine skier=utforkjører» blir feil, for slalåm-, storslalåm- og super-G-kjørere er også alpine skiers. «Alpinist» skal det være. Haakon K (diskusjon) 1. jan 2013 kl. 22:10 (CET)
Bra å få fikset! Hva med inline speed skater? – Danmichaelo (δ) 2. jan 2013 kl. 00:43 (CET)
Jeg vet ikke om det fins noe innarbeida ord på norsk. «Inlineutøver» tror jeg ikke er noe dumt forslag, for uttrykk som «rulleskøytelper» blir for lite spesifikt. Haakon K (diskusjon) 2. jan 2013 kl. 14:49 (CET)
Jeg heller også til bruk av ordet Inline. Utøvere på Rulleskøyter (artikkel utvidet med noen eksterne lenker) til ikke å forveksle med Rulleski, har et etter mitt syn en noe bredere adgang til flere typer idretter siden en skøyte er bredere anvendelig til flere idretter: hurtigløp (rundbane eller gateløp), kunstløp/artistisk (f.eks. dans eller kunstnerisk i slalåmløype), agressive (på ramper, halfpipes osv.), roller derby og roller hockey (Rulleskøytehockey). Derfor gjorde jeg denne endringen på Template:Occupation/no. En annen ting jeg la merke til var oversettelsene av ordene Ice skater og Speed skater som begge er oversatt til skøyteløper. Noe som kan bli og etter min mening er gjenstand for tvetydighet, men har egentlig ikke noe helgodt kort norsk ord, annet enn eventuelt hurtigløper på skøyter for den sistnevnte for skøytehurtigløper blir et for tungvint ord. (Digresjon: Når jeg hører eller leser ordet ice skater så tenker jeg først og fremst på en som mosjonerer på langløpsskøyter på isbelagte elver eller innsjøer.) Mvh --Migrant (diskusjon) 2. jan 2013 kl. 17:43 (CET)
Yrkesbetegnelser gis ihht en internasjonal standard som også er oversatt til norsk. Hos Statistisk Sentralbyrå ligger det et infoskriv om dette.[4] De norske titlene kan sjekkes på på deres liste over yrkestitler.[5] Det kan se ut som om deler av det publiserte materialet er for ISCO-88 ([6]), de skifter til ISCO-08 (yrkeskatalogen omtales som oppdatert). De to standardene (ISCO88,ISCO08) har koder som ikke er sammenlignbare, så vær forsiktig når titler oversettes! Nav bruker en yrkeskatalog som er noe annerledes, den har en finere oppdelig på noen punkt og grøvre på andre. SSB sin katalog er åpen så jeg tror det er enklere for oss. Fordi deler av deres tekst kan være basert på en lukket standard så tror jeg det er lurt å ta en telefon og spørre om vi kan bruke materialet, men det er veldig tett på oppramsing av fakta. Jeg tror det hadde vært kjekt om vi hadde fått på plass omtaler av de forskjellige yrkene, og omdirigeringer på yrkestitlene. Jeg mener å ha sett en publikasjon som listet alle titlene med omtaler, kanskje vi kan bruke noe fra den. — Jeblad 2. jan 2013 kl. 07:09 (CET)
Noen løsrevne tanker her:
«Scholar» er, ifølge min personlige oppfatning, nær beslektet med «Student» eller «Stipendiat». Scholarship er vel synonymt med stipend?
«Manuscript illuminator» er vel et håndverksfag som mangler norsk navn. Det var vel disse som for 600 år siden, før Gutenberg, utstyrte håndskrevne bøker med fargerike illustrasjoner omkring «Initialene», de forstørrede innledningsbokstavene til hvert kapitel.
«Alpinist» - glem ikke at (utenfor Norge) brukes uttrykket i stor grad også om fjellklatrere, og i noen grad også om brevandrere.
«... liker gipsarbeider best, fordi det antagelig ikke er noen i dag som vet hva en stukkatør er». Godt mulig at det ikke er mange som kjenner de gamle håndverks- og yrkesbetegnelsene, nettopp derfor nyttig å ha dem med i et leksikon. Sålenge det stadig er endringer i teknikker, verktøy, behov, materialer, etterspørsel etc. etc. er det ekstra nyttig å ta vare på de gamle betegnelsene på alt slikt. Idag er mange uvitende om hvilke håndverkere som som slemmer og rapper. Bøkkere, gjørtlere, stukkatører og nåtlere finnes knapt. Slike ord bør ha artikler. TorSch (diskusjon) 2. jan 2013 kl. 11:31 (CET)
Jeg er enig med TorSch at vi bør bruke stukkatør om yrkesutøvere som arbeider med stukkatur - altså tittel etter sluttresultatet - ikke materialet. Gipsarbeider blir omtrent like upresist som å kalle en skulptør for metallarbeider. Det produseres mye i gips som ikke er stukkatur. 91 (diskusjon) 2. jan 2013 kl. 14:27 (CET)
Mm, men spørsmålet er/var om stukkatør er en ok oversettelse av en:plasterer. Til tysk er det oversatt som de:Stuckateur (også Template:Occupation/de), som var grunnen til at jeg regnet med at stukkatør kunne funke på norsk også. Fra wikiartiklene virker det som om både plasterer og Stuckateur omfatter mer enn å lage stukkatur. I Tyskland ser det også ut som (igjen fra wikiartikkelen) om Stuckateur og Gipser brukes om hverandre, og da lurer jeg på om kanskje stukkatør og gipsarbeider brukes tilsvarende om hverandre på norsk. Hvis noen kjenner til hvor avgrensningene går, og kunne skrive en artikkel om det ville det være supert. – Danmichaelo (δ) 2. jan 2013 kl. 20:32 (CET)
Ved nærmere ettertanke er det vel uansett mer kunstnerisk utsmykning enn håndverksmessig arbeid som er relevant på Commons, og da tipper jeg at stukkatør er bedre/finere enn gipsarbeider :) Hvis vi får en artikkel om stukkatør, kan vi også lenke til begrepet fra Commons, så kan folk som ikke kjenner det slå det opp. – Danmichaelo (δ) 2. jan 2013 kl. 20:42 (CET)

american football player=amerikansk fotballspiller - blir vel ikke helt korrekt. Om jeg forstår det rett er det "en som spiller amerikansk fotball", noe vel også nordmenn gjør. Det samme gjelder vel også for australian rules footballer=australsk fotballspiller. Jeg har ingen fantastisk gode forslag, men disse skurrer.--Bep (diskusjon) 2. jan 2013 kl. 23:52 (CET)

Godt grunnlag for korrekte interwiki-betegnelser er viktig! krg 3. jan 2013 kl. 11:17 (CET)
Inline-utøver samsvarer ikke helt med hvordan inline-disiplinene beskrives på engelsk. På samme måte som det finnes kunstløpere så finnes det inlin'ere som driver med akrobatikk-disipliner. Dette er forsjellig fra disiplinen til hurtigløpere på inline-skøyter. --Gnomrod (diskusjon) 4. jan 2013 kl. 17:34 (CET)

Statistikk for 2012[rediger kilde]

Er det noe sted man kan finne ut hvor mye norsk wp vokste i 2012 i antall artikler og antall Kb eller hva det nå måles i? Gjerne også sammenlignet med tidligere år. Antall skribenter er også interessant. --Harald Haugland (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 14:38 (CET)

Statistikk finner du på siden Wikimedia Statistics og aktuelle undersider. Hvor mye et prosjekt vokser i antall Kb er ikke så interessant for det påvirkes av hvordan databasen organiseres. For å få tall for hele året må du vente til ut i mars, resultatene publiseres etterskuddsvis. På siden Wikipedia Statistics Norwegian finner du de nyeste tallene for denne utgaven. — Jeblad 4. jan 2013 kl. 03:15 (CET)

Ønske om flytting[rediger kilde]

Siden Kenneth Linmo Årsnes ønskes flyttet til Kenneth Årsnes

Begrunnelse: Kenneth blir som regel bare kalt Kenneth Årsnes. Mellomnavnet er ikke så kjent. De som skriver "Kenneth Linmo Årsnes" på søkefeltet i framtiden kan omdirigeres til "Kenneth Årsnes".

Lagt inn av Donglamb (diskusjon) 4. jan 2013 kl. 14:56 (CET)

Flyttet av 4ing.--Kristoffer hh (diskusjon) 4. jan 2013 kl. 17:41 (CET)

Språkrådets avløserord[rediger kilde]

Jeg la inn Språkrådets liste over avløserord[7] for å se hvor flinke vi er til å fange opp nye ord. Overraskende mange av de nye avløserordene er allerede på plass! Hvis tilleggsfunksjonen «Lenkesymbol: Legger til et ekstra symbol på lenker som går via en omdirigering.» fra Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-gadgets så vil du se hvilken av originalordene som ender på en omdirigering, og som derfor ofte har et oppslag på et avløserord. Kanskje bør vi flytte flere av oppslagene til avløserord, men da bør vi nok passe på at originalordet kommer i parentes i oppslaget. Der vi ikke har oppslaget på et avløserord bør vi nok likevel angi avløserordet i en parentesform, hvis da ikke alternativet virker noe søkt. Vi bør nok også sjekke om det mangler omdirigeringer på avløserordene.
Det er sendt en e-post til Språkrådet om at jeg kopierte over lista. — Jeblad 5. jan 2013 kl. 10:28 (CET)

En rekke engelske ord med norske oversettelser, mange fullgode ett-ords-oversettelser. Hvorfor ikke ta sikte på å bruke de norske ordene? Mulig jeg ikke helt skjønte poenget med lista (om målet var å bruke disse ordene?), men jeg spør nå likevel :). TorbjørnS (ʦ) 5. jan 2013 kl. 10:39 (CET)
Jeg lenket bare på de engelske ordene, for de norske er verre å lenke i tekstsuppa. Makelig som jeg er så juksa jeg litt når jeg lenket dem. De engelske ordene er de som er brukt tidligere, så oppslagene er stort sett der eller så er de brukt for omdirigeringer. Avløserordene er nye og ikke så vanlige, så normalt vil en ikke finne et oppslag kun på disse ordene. Jeg mener vi bør bruke ordene hvis de faktisk blir etablert, og om ikke annet bør vi si hva som er foreslåtte avløserord og sette opp omdirigeringer. — Jeblad 5. jan 2013 kl. 11:18 (CET)
Språkrådet har et prosjekt om å få oss til å bruke norske ord. De liker ikke engelsk. Denne lista har imidlertid en del fallgruber. Jeg siterer fra hva Språkrådet selv sier: 1. «Noen av de norske ordene er allerede godt innarbeidet, mens andre ikke er det.» 2. «Noen ganger vil du finne flere ord å velge mellom. Det kan være fordi flere ord er i bruk om det samme fenomenet. Noen ganger passer de i litt ulike sammenhenger». 3. «Husk at lista ikke representerer noe slags påbud eller vedtak fra Språkrådet. Mye av det du finner, er det fagfolk og språkinteresserte enkeltpersoner som har kommet på. Mange av ordene i denne lista stammer fra diskusjonsforumet Ordsmia. Språkrådet står for utvalget. Som rimelig er, varierer kvaliteten, for dette er forslag til utprøving. Mange av avløserne har ikke slått gjennom, og noen kan virke komiske. .....» Her er altså en hel del ord som ikke er norske, enda. Spørsmålet er hvor fort skal norske ord brukes i Wikipeda, før de er etablert er kanskje litt tidlig. Mange av forslagene er gode, men altså obs på at dette er forslag og her er det en del tvetydige ord som fort kan kreve forskjellige norske ord når de skal oversettes. Hva vi vil si på norsk kan avhenge av sammenhengen. Stallo (diskusjon) 5. jan 2013 kl. 22:01 (CET)

Ønske om flytting #2[rediger kilde]

Siden Egil Olsen (1980) ønskes flyttet til Egil Olsen (artist)

Begrunnelse: Mer relevant tittel?

Lagt inn av Donglamb (diskusjon) 5. jan 2013 kl. 16:35 (CET)

Sett inn flyttemerke på sider du vil flytte. Da skriver du bare ordet «flytting» inni en {{}}. Hvis du også setter en | bak ordet «flytting» kan du begrunne flytteforslaget. TorbjørnS (ʦ) 5. jan 2013 kl. 16:41 (CET)
Jeg har flyttet artikkelen til den tidligere omdirigeringssiden Egil Olsen (musiker). Utifra arikkelen er det det han er notabel som. - 4ing (diskusjon) 5. jan 2013 kl. 22:53 (CET)

Sjøfart i Norge - Konkurransen for UKE 2[rediger kilde]

Wikipedia-konkurransen for uke 2 starter opp nå på mandag. Temaet for konkurransen er norske skip, norske skipstyper og norske rederier, noe de fleste i Norge har et forhold til.

Brett opp ermene, benk deg ned foran pcen, og skriv en artikkel om det lokale dampskipsselskapet, ferga eller hurtigbåten som går over fjorden der du bor eller den gamle lokalbåten eller tankbåten du kanskje engang har jobbet på - eller finn en allerede skrevet artikkel i gjeldende kategorier som du kan utvide/tilføre informasjon.

Hvis du i tillegg skulle beherske nynorsk eller samisk, kan du bidra der også da området er relativt dårlig dekket der. Wikimedia Norge premierer til og med deltakeren med flest poeng, uansett om du skriver på bokmål, nynorsk eller samisk (så lenge du gjør det på rett Wikipedia), og om du ikke skulle vinne, kan du med god samvittighet vite at du har gitt et godt bidrag for å få et litt bedre Wikipedia.

konkurransesiden finner du:

  • Påmelding
  • Nyttig informasjon om konkurransen
  • En rekke ressurser, og forslag til hvor du kan finne ressurse til skrivingen. Du kan også gjøre egne søk på Nasjonalbiblioteket som har flere scannede bøker om temaer relatert til konkurranen (søk på rederiet/skipet eller andre relevante stikkord - eller se i ressurslista om du finner en passende tittel).
  • Ideer til artikler du kan utvide/forbedre
  • Regler og poengregler for konkurranen

Alle gode bidrag - små og store - er velkomne og vi ønsker størst mulig oppslutning om konkurransen. For andre spørmål/uklarheter kan du ta kontakt på diskusjonssiden til undertegnede. Mvh TorbjørnS (ʦ) 5. jan 2013 kl. 17:18 (CET)

Forslag. Mekanisk verksted er fortsatt merket kildeløs og flere av tilhørende verksteder er også vedlikeholdsmerket. Disse verkstedene har laga en masse norke skip. Se også vedlikeholdstråden som ligger først på Torget som lenker til: (Flyttet ut som egen prosjektside, legg Wikipedia:Kildeløse artikler/2012/uke 46 i overvåkningslista di), en ide å ha litt fokus på disse artiklene når det allikevel skrives om norske skip, ikke minst samtidig få utbedret kildene til artiklene om dem som bygde skipene?. Stallo (diskusjon) 5. jan 2013 kl. 22:19 (CET)
I utgangspunktet tenkte jeg å ha en konkurranse som omhandlet alt vedrørende skipsfart, også skipsverft, og kanskje kjøre konkurransen over to uker. Nå blir ikke skipsverft tatt med i konkurransen, og dem ligger heller ikke i de gjeldende kategorier for konkurransen. Årsaken til dette er at UK2 er egentlig litt for omfattende slik som det er (det er to store kategorier, og en noe mindre som er med i konkurransen). Jeg håper imidliertid at å arrangere konkurransen skal gi mersmak, og kanskje jeg kommer tilbake med en konkurranse som kan omhandle skipbyggere også. Det er heller ingenting i veien for at andre arrangerer en konkurranse med dette som tema. I denne omgang blir det desverre ikke. Mvh TorbjørnS (ʦ) 5. jan 2013 kl. 23:33 (CET)
Kildeløse artikler som omhandler andre tema er heller ikke aktuelt å ha med i konkurransen. Det har allerede vært arrangert, og vil bli arrangert i fremtiden, en rekke konkurranser som har som mål å utbedre kildeløse artikler/stubber/opprydninger etc.

Mal-loop oppdaget.[rediger kilde]

Jeg kom over en mal-loop på mal:linjer. Kan noen ta en titt på dette?--Kristoffer hh (diskusjon) 5. jan 2013 kl. 17:23 (CET)

Slett Mal:Infoboks linjer, en mal skal ikke kalle seg selv. Denne malen kalles av ovenstående, som også kan slettes. Slike looper kan ikke opprettes (vel, kan opprettes men de vil ikke fungere), selv om ikke alle varsles. (Mulig alle varsles nå, det skjedde ikke tidligere.) — Jeblad 5. jan 2013 kl. 19:05 (CET)

HDI-oppdatering[rediger kilde]

Jeg skulle oppdatere HDI i infoboksen i Tsjad, men finner den ikke. HDI oppgitt i artikkelen er opplagt utdatert, og stemmer ikke med den i Liste over land etter HDI. Grrahnbahr (diskusjon) 6. jan 2013 kl. 03:36 (CET)

Den hentes inn fra en separat mal, akkurat som oppslag og rang. Åpne artikkelen for redigering, gå helt i bunnen og se etter linjene som begynner med Mal:Linfo/hdi og ta det videre derfra. 85.165.118.83 6. jan 2013 kl. 05:44 (CET)

Etterlysning av prestekontor (kanskje også officium)[rediger kilde]

Jeg rensket opp i artikkelen om kontor. Det gikk særlig ut over formuleringen: «Kontoret fungerer i germanske språk for det latinske officium (eng. office) "effektuere, tjeneste, service, offentlig plikt, funksjon, oppgave, seremoniell observans" (i Kirke latin, "kirkelig tjeneste"), bokstavlig. "virkelighet" from ops (gen. opis) "makt, ressurs, midler". Prestekontoret ser ut til å være den eldste forstand begrepet er brukt på norsk; deretter kom det inn i offentlig forvaltning og de hanseatiske handelskontorer.» Dette ble fjernet fordi jeg 1. ikke helt skjønte hva dette egentlig betød. 2. Jeg skjønte først og fremst ikke hva referansen til prestekontor betydde. 3. Jeg syntes ikke opplysninger om opprinnelsen til det engelske ordet office hørte hjemme her, i alle fall ikke slik det stod. 4. Det siterte var helt kildeløst.
- Nå har det kommet ønske om at formuleringen tas inn igjen i kontorartikkelen og da får jeg litt problemer siden jeg ikke helt forstår ovenstående sitat og ikke har kilder som kan opplyse hva sitatet egentlig betyr. Jeg er jo enig i at dette ser ut til å kunne være interressante opplysninger her som kan være spennende i en artikkel, men det trengs kilder.
- Officium kan jeg skrive om, det er noe og det har jeg gode kilder på hva er. Officium kan kanskje til og med fortjene egen omtale, men det er neppe et prestekontor i alle fall ikke i dagens forstand. Officium har med det engelske office å gjøre, men er det riktig å skrive om det engelske ordet office i en norsk artikkel om kontor. Det bør nok utvides med en del andre norske ord for kontor som byrå og sekretariat, men office er ikke brukt på norsk. Noen meninger her?
- Har noen noen opplysninger om prestekontor, med kilder som kan belyse hva det vises til her eller annen interessant informasjon? Stallo (diskusjon) 6. jan 2013 kl. 18:13 (CET)

Temper[rediger kilde]

Denne artikkelen består av en lang sangtekst uten referanser, og heller ikke med noen datering, men ved å se på musikkgruppa har jeg vanskelig for å forstå at dette ikke er et brudd med opphavsrett. Hurtigslett? --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. jan 2013 kl. 15:20 (CET)

Jeg slettet sangteksten uansett: Hvis den har fri lisens, hører den hjemme på Wikisource eller Wikibooks e.l., i hvert fall ikke her, og hvis den ikke har fri lisens hører den ikke hjemme noen av stedene. - Soulkeeper (diskusjon) 7. jan 2013 kl. 19:51 (CET)
Greit nok, men artikkelen referer fortsatt til et «bootleg»-album, uten referanser. Det er kanskje diskutabelt om noe som er bootleg er noe som eksisterer? --Finn Bjørklid (diskusjon) 8. jan 2013 kl. 09:22 (CET)
Et Google-søk viser at sangen eksisterer, men artikkelen er som du sier referanseløs, trolig unøyaktig (Ingen sang "kommer fra" et bootleg-album vel? Hvordan kom den i så fall inn der til å begynne med?), vanskelig å verifisere, og grenser til substubb. Hurtigslett er kanskje like greit ja. Jeg gjør det nå, før denne diskusjonen blir mer enn ti ganger så lang som artikkelen (har en følelse av at det allerede er for sent). :) - Soulkeeper (diskusjon) 8. jan 2013 kl. 15:46 (CET)

Feil med folketall på norske tettstedet[rediger kilde]

Lillestrom Skedsmo 2012.png

Det må være noe seriøst «feil» med tallene som SSB opererer med anng. folketall på tettsteder i Norge. Flere steder mener jeg at tallene er betydelig høyere enn det de presenterer i sitt materiale. Mulig de har en snevrere fortolkningen om hva et tettsted er, men det gir iallefall helt feil bilde. Kan noen forklarer meg disse tallene?--Ezzex (diskusjon) 23. des 2012 kl. 23:17 (CET)

Hvilke tettsteder tenker du på? Det er nok ikke alltid grensene til SSB stemmer overens med det man skulle tro. Haakon K (diskusjon) 24. des 2012 kl. 02:27 (CET)
SSB sine tettsteder er ihht innbyggere innenfor en grense som er gitt statistisk. I mange tilfeller vil en oppsummering av innbyggertall for grunnkretser og delområder som disse tettstedene består av gi tall som er vesentlig høyere. Summen av disse innbyggertallene er imidlertid ikke korrekt for tettstedene da disse oppgis ihht den noe merkelige definisjonen.[8]Jeblad 25. des 2012 kl. 12:54 (CET)
Folkeregisteret har digitale opplysninger om den geografiske tilknytningen for hver enkelt av oss. Jeg har derfor vanskelig for å forstå at dette kan bli veldig feil. Men i lenken som Jeblad gir, finnes opplysning om at alle dagens tettstedsgrenser kan lastes ned som zip. Har noen prøvd det? ~~
Jeg lastet ned den informasjonen Jeblad viser til. På kartet er tettstedgrenser fra 1. januar 2012. Alt det blå inngår i tettstedet Oslo. De mørkeblå områdene angir sentrumssoner i tettstedet. Grønne og mørkegrønne områder angir andre selvstendige tettsteder med sentrumssoner. Kartet er satt inn på Lillestrøm. Jeg forsøkte å finne ut hvor mange innbyggere det var i Lillestrøm by, men ga opp. Hvis Ezzex kommer med noen eksempler kan jeg kansje svare. mvh Gryphonis (diskusjon) 26. des 2012 kl. 04:21 (CET)
Jeg kunne godt tenkt meg et kart over grunnkretsenes grenser. Gjerne i hele Norge, men kanskje fortrinnsvis i Nordland. Har aldri funnet noe slikt. Er det noen som vet hvor man kan finne slike kart, gjerne kommunevis? TorbjørnS (ʦ) 26. des 2012 kl. 06:34 (CET)
Å forsøke å finne folketallet til Lillestrøm by er forsåvidt meningsløst, da noe slikt konsept ikke finnes i Norge. Bykonseptet var (og er) formelt på kommunenivå, selv om folkelig bruk av ordet kan avvike. Ters (diskusjon) 26. des 2012 kl. 10:10 (CET)
TorbjørnS, her finner du kart over grunnkretsene i alle Norges kommuner: http://www.ssb.no/fob/kommunehefte/ Haakon K (diskusjon) 26. des 2012 kl. 13:17 (CET)
Takk Haakon. :) TorbjørnS (ʦ) 26. des 2012 kl. 15:38 (CET)
Problemet er at tettstedet Korsvegen ikke nødvendigvis samsvarer med bygda/grenda/sognet/postnummerområdet/hva-nå-enn Korsvegen. Faktisk er sannsynligheten veldig stor for at det ikke gjør det. Bygder, grender og sogn er tradisjonelle greier med grenser fra gammelt av. Tettsteder derimot er basert på nåtiltanden og rene beregninger (med litt rom for skjønn). Avgrensningen endrer seg konstant, og for de minste tettsteden også deres eksistens. Sannsynligvis er det bygninger i det du (og sikkert andre) kaller Korsvegen som ligger for langt unna andre til å bli regnet med som del av tettstedet. Ters (diskusjon) 26. des 2012 kl. 13:53 (CET)
I så fall bør vi ikke bruke de tallene som SSB presenterer i sitt materiale. Å videreformidle deres tall blir å feilinformere - og slik kan vi ikke ha det her på wikipedia.--Ezzex (diskusjon) 26. des 2012 kl. 14:41 (CET)
Det er vel de eneste tallene vi har på det nivået. Spør du ti tilfeldige lokalkjente personer om å tegne en ring rundt Korsvegen, så kan du fort få ti forskjellige omriss. Man kan ikke lage statistikk uten å sette en klart definert grense. Tallene er riktige nok for det tettsteder er, nemlig en urban husklynge, men jeg ser problemet med forveksling med det som SSB har tatt navnet fra når de definerte opp tettstedet. I noen ekstreme tilfeller har vi egne artikler om tettstedet. Ters (diskusjon) 26. des 2012 kl. 16:02 (CET)
Oppdatert kart fra 2012 er satt inn på Korsvegen. Ezzex bør legge inn mer tekst. På Wikipedia må vi bruke defifinisjonen til SSB. mvh Gryphonis (diskusjon) 26. des 2012 kl. 18:04 (CET)
Og hvor står det skrevet?? Det gir et feil bilde.--Ezzex (diskusjon) 26. des 2012 kl. 22:18 (CET)
Etter min oppfatning er det ikke vanskeligere enn å være nøye med hva vi snakker om. Snakkker vi om kommune er saken nokså grei. Snakker vi om grunnkrets, er det også nokså greit, bare vi husker på å holde oss til det. Snakker vi om tettsted kan det bli vanskelig, men ikke hvis vi holder oss til definisjonen (SSB's, selv om noen synes den er litt underlig), og ikke later som om, eller ønsker oss, at tettsted skulle være noe annet. Begrepet by er det vanskeligste, fordi det så vidt jeg vet ikke har noen definisjon; det er opp til kommunene å bestemme. Eksempelvis har Ringsaker kommune bestemt at det er to byer i den kommunen, Moelv og Brummundal. Og motsatt utgjør de to byene Fredrikstad og Sarpsborg ett tettsted (på samme måte som byene Oslo og Lillestrøm). Hebue (diskusjon) 26. des 2012 kl. 22:49 (CET)
Hva med skolekretser? De har vel en langt bredere definisjon.--Ezzex (diskusjon) 27. des 2012 kl. 10:28 (CET)
Skolekretser blir både for små og for store. Der jeg vokste opp omfatter skolekretsen flere andre steder jeg mener ikke skal omfattes av artikkelen om mitt hjemsted. Når vi kommer til kommunesenteret så omfatter skolekretsene både bare hver sin del av "byen", samt masse rundtomliggende landsbygd. Valgkretsen, skolekretsen, postnummerområdet og tettstedet med samme navn, har alle hver sine avgrensninger. Så uansett hvem man velger, vil noen kunne si at for mye og/eller for lite er omfattet. I mitt tilfelle, så er tettstedet det som nærmest samfaller med min oppfattelse av stedet, etterfulgt av postnummerområdet (som er flere titalls ganger større og omfatter andre mindre steder). Det mest essensielle er kanskje om det finnes befolkningsstatistikk for andre subkommunale områder enn tettsteder. (Skolekretser kan også være den vanskeligste kretsen å få tak i data om. Denne kretsen mangler merkelignok på seeiendom.no, mens kirkesogn derimot listes.) Ters (diskusjon) 27. des 2012 kl. 12:57 (CET)

Et tips til bruker Ezzex: Les artikelen tettsted på norsk Wikipedia, følg interwikiene til dansk, svensk og engelsk. SSBs tettsteder er de enkeste ikke-administrative-områdene vi har statistikk for. krg 30. des 2012 kl. 17:38 (CET)

Såvidt jeg husker så produserer SSB statistikk for de geografiske områdene kommuner, delområder og grunnkretser. I tillegg lages det statistikk for tettsteder og bymessig bebyggelse. Jeg vil tro at det også finnes statistikk for skolekretser, men jeg vet ikke hvem som har ansvar for å produsere dem. — Jeblad 31. des 2012 kl. 06:52 (CET)

Tilbake til marg: Jeg har forstått det slik at historisk sett samsvarer ofte grunnkretser med skolekretser (nye og gamle). Jeg vil uansett tro at grunnkretser er det laveste nivået man bør bevege seg ned på når det gjelder folketall, såfremt det ikke er snakk om små bygder innenfor grunnkretsene. TorbjørnS (ʦ) 9. jan 2013 kl. 15:32 (CET)

Grunnkretser er veldig små. Såvidt jeg kan se er det den minste enheten større enn en matrikkelenhet. Det kan være snakk om ett enkelt byggefelt. Ute på landet er de litt større, men ikke så store at jeg tror flere bygder omfattes (noen mener bygder og sogn sammenfaller). Flere grender per grunnkrets kan derimot være mulig. Ters (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 16:47 (CET)
Kommer litt an på hvor i landet og hvor på landet man er tror jeg. Som du sa, i en by er en grunnkrets liten, og på bygda større. Det lille «jeg har satt meg inn i» av grunnkretsene i Nordland/Troms, så handler det ofte om en grend med omland. Til tider kan det bo mange i omlandet også, så å si at en grend har så så mange innbyggere basert på grunnkrets, blir ikke helt riktig, og i artikkelskrivning refererer jeg folketallet til grunnkretser, og om nødvendig presiserer at det dreier seg også om omlandet, som kan være mange gørder/små grender etc. Har selv oppdaget med egen hjemkommune at ting blir ikke helt presist på grunn av kretser som strekker seg over store areal, med mye hus og folk utenfor det man regner som den og den grenda. TorbjørnS (ʦ) 9. jan 2013 kl. 17:13 (CET)
Det er jo en million mennesker som mangler i oversikten til SSB. Hvor er de? (er det bare de steder de selv har def som tettsteder som er med?).--Ezzex (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 17:39 (CET)
Ja. Kun steder med mer enn 200 innbyggere (tettsteder) med på listen. TorbjørnS (ʦ) 9. jan 2013 kl. 17:46 (CET)

Kategoriene som gjelder Nordmenn i perioden 1940 - 1945[rediger kilde]

Er det noen som har en oversikt over alle kategoriene som omfatter norske statsborgere i perioden 1940 - 1945 --Pmt (diskusjon) 5. jan 2013 kl. 23:11 (CET)

Tror ikke det er noen kategorier etter statsborgerskap, kun fødested/bosted.--Ezzex (diskusjon) 7. jan 2013 kl. 05:33 (CET)
Er de ikke samlet her? Kategori:Nordmenn_fra_andre_verdenskrig. Vidariv (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 10:13 (CET)
Jeg finner kategoriene Medlemmer av NS, NS-ordførere, NS statsråder, Politikere i Nasjonal Samling med 3 underkategorier. Er det lagt opp til noen hierarkaristisk strukturer her ?

For alle i disse kategoriene er jo Nordmenn fra andre verdenskrig som var medlemmer av NS, men noen var Politikere i NS (fylkesmenn, ordførere og statråder) andre var med i NS sin administrasjon/ledelse, mens noen kun var medlemmer av NS --Pmt (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 18:42 (CET)

Lenkefikser på brukersider[rediger kilde]

Det er jo en uskreven (eller skreven) regel om at man ikke skal redigere på andres brukersider. Er det greit å fikse en lenke hvis man skal kvitte seg med alle lenker til en unødvendig omdirigering for eventuelt å få slettet omdirigeringen? TorbjørnS (ʦ) 6. jan 2013 kl. 01:05 (CET)

Retter du lenkene på blogger, i browsernes bokmerker og eventuelt andre steder den måtte finnes også? Hvis ikke er det ikke lurt "å få slettet" en omdirigering. Vi skal ikke være ett av de mange steder på nettet hvor eksterne lenker plutselig dør. Hvis en omdirigering er så hyppig brukt at den har nådd brukersider, kan den også være sike steder som dette. Svaret er følgelig, nei disse er det ikke nødvendig å fikse. Det som er nødvendig å fikse er doble omdirigeringer. Haros (diskusjon) 6. jan 2013 kl. 02:14 (CET)
Omdirigeringer trenger ikke nødvendigvis være hyppig brukt selv om de ligger på en brukerside. Jeg har foreksempel en oversikt over alle artikler jeg har opprettet på min brukerside. Hvis noen plutselig skulle omdirigere en av disse, kan det være at min brukerside er den eneste som lenker til den siden. Og det kan den jo i såfall i all evighet bli, siden jeg kanskje ikke retter lenken selv. Hvilke blogger etc som måtte lenke til en side, er det vel komplett umulig for oss å ha oversikt over. TorbjørnS (ʦ) 6. jan 2013 kl. 02:25 (CET)
Internett er, som Haros sier, større enn Wikipedia. Omdirigeringer kan også generere treff, så her er jeg enig med ham og ikke deg. 85.165.118.83 6. jan 2013 kl. 02:45 (CET)
Det var et spørsmål.. ikke snakk om å være enig eller uenig, og jeg tror ikke en to ukers debatt som eskalerer til noe den aldri var er nødvendig... TorbjørnS (ʦ) 6. jan 2013 kl. 02:52 (CET)
Hvis du har en omdirigering TIL en brukerside, eller en brukerside som ER en omdirigering, er det en helt annen sak enn en omdirigering som er i artikkelnavnerommet. Det du spurte om var med tanke på å slette omdirigeringer, jeg tok det for å dreie seg om omdirigeringer i artikkelnavnerommet. Det er slike vi ikke bør slette. Dvs. det bør være gode grunner for å slette dem. Derfor er det ingen grunn til å redigere andres brukersider for å rette slike. Det er i dette tilfellet verd å ta en titt på en:WP:R#DELETE og en:WP:R#KEEP. Policy på en-wp er ikke gjeldende her, men dette er regler med stor fornuft. Haros (diskusjon) 6. jan 2013 kl. 10:22 (CET)

Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror denne diskusjonen går på andre ting enn hva Bruker:TorbjørnS mener sitt spørsmål. La meg tolke TorbjørnS spørsmål slik jeg forstår det:

  1. TorbjørnS vil (som et eksempel) lage en artikkel om popgruppen America, og finner at oppslagsordet er opptatt.
  2. America viser seg å være en omdirigeringspeker til Amerika (andre betydninger).
  3. TorbjørnS vil derfor rydde opp, og ser på hva som lenker til omdirigeringssiden America.
  4. Det er seks lenker til America. Tre er ment for musikkgruppen, de blir foreløpig stående, to er liten mening i å endre.
  5. Men Bruker:TorSch har en lenke, som nok er ment å peke til USA, ikke Amerika, og ihvertfall ikke gruppen. Denne feillenkingen føler TorbjørnS for å rette på, og det er derfor han lurer på om det er skikk og bruk å endre på andres brukersider.

Hvis jeg nå stadig har forstått Torbjørn rett, kvier han seg for å rette på min brukerside. (Og nei Torbjørn, det får du ikke, jeg har nettopp opprettet den feilen, fordi jeg trengte et eksempel :-) ) TorSch (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 19:37 (CET)

Tror ikke jeg noe lengre vet selv hva jeg mente. Å spørre om noe enkelt og greit her, gjør til syvende og sist at man sitter tilbake like forvirret som en nysluppet fis i en kurvstol. Svar som er milevis fra hva som var spørsmålet, og svar fra dem som bare tar et gjett i verste mening om hva man mente med spørsmålet etc. Tror ikke engang jeg vil oppklare hva jeg mente, for da blir det bare en ny runde med svar som ikke henger på greip. Tror ikke til dags dato jeg har blitt forstått riktig i noen spørsmål jeg har stilt her på WP, så hva som er galt med spørsmålene mine, det aner jeg ikke. TorbjørnS (ʦ) 9. jan 2013 kl. 19:49 (CET)
Men når det er sagt så tror jeg (uten å være sikker) at TorSch er nærmest å ha forstått hva jeg egentlig mente. TorbjørnS (ʦ) 9. jan 2013 kl. 19:49 (CET)
Helt enig med deg TorbjørnS, enkle spørsmål blir løftet opp på ent nivå der de samme brukerne igjen og igjen starter en diskusjon.... synes nå jeg.... --Pmt (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 21:07 (CET)
Enkelte ganger er det ikke lett å gi et enkelt svar. Jeg kunne selvsagt sagt at "Nei, du kan ikke gjøre det", men det ville vært feil. Det kan være tilfeller hvor svaret er ja. Tilsvarende hvis jeg svarte ja, ville jeg heller ikke gitt et riktig svar. Så kunne jeg tatt den enkle utveien, å la være å svare. I dette tilfellet så det i tillegg ut til at formålet kunne være å gå igang med en oppgave som egentlig ikke er fornuftig å gå igang med, så dermed ble svaret mitt som det ble. Haros (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 22:54 (CET)
Det var et spørsmål som slo meg i fem minutter den dagen/natta jeg skrev spørsmålet. Egentlig gjaldt det bare ett par tre tilfeller der og da. Aner ikke nå hvilke engang. Så, nei, jeg har ikke tenkt å gå i gang med noen store prosjekter. Hadde det ikke vært for at jeg bruker for lang tid på alle diskusjoner, så kan det derimot hende at jeg kunne gått i gang med store prosjekter. Men å rette på brukersider, det har jeg aldri ansett som noe prosjekt, lite eller stort. TorbjørnS (ʦ) 9. jan 2013 kl. 22:59 (CET)
Det med svar i alle retninger var heller ikke myntet på deg. Det var egentlig bare en litt generell, teit uttalelse :) TorbjørnS (ʦ) 9. jan 2013 kl. 23:01 (CET)
Og jeg kan jo skrifte litt, når vi er igang: Jeg retter nesten aldri andres sider, med tanke på meninger; ikke engang stavefeil, grammatikkfeil eller tastefeil. Men det har hendt to ganger, og jeg ba om unnskyldning samtidig. Men feilpekende lenker, i den betydning Torbjørn mener, har jeg nok gjort 6-8 ganger over mine 5 år i gamet. Ikke helt pent det heller, etter prinsippet, men ingen har tatt meg for det. Så hvis du ønsker å fjerne en misvisende omdirigering fra en annens brukerside, så bare se an hvem du omgås, Torbjørn. De fleste ville nok tilgi deg, du bare vite hvem du risikerer å tråkke på ømme tær. TorSch (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 23:19 (CET)
Nå var det å få slettet omdirigeringer jeg tenkte på som tenkbart prosjekt. (Svarte egentlig tidligere, men fikk redigeringskonflikt som jeg ikke så) Haros (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 23:29 (CET)

Rare brukernavn[rediger kilde]

Ser at brukere med navn som DUMSTØGG og Tiss2 ønskes velkommen. Er det gode brukernavn? 85.165.118.83 8. jan 2013 kl. 01:19 (CET)

Jeg har sett verre, men er vel ikke helt optimalt. Bruker:DUMSTØGG kan også vise til konstruktive bidrag. Hva synes du om brukernavnet "85.165.118.83" da? Grrahnbahr (diskusjon) 8. jan 2013 kl. 08:12 (CET)
Enkelt. Men fint forsøk på å avspore - klassisk, faktisk. 85.165.118.83 8. jan 2013 kl. 08:58 (CET)
Så temaet her er altså ikke hva som er gode eller mindre gode brukernavn? Ok, da gikk i hvert fall jeg grundig på limpinnen. - Soulkeeper (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 17:47 (CET)
Jeg ønsket begge de to brukernavnene velkommen. Synes de er godt innenfor det akseptable. Jeg tvangsendret derimot brukerne Slikkepikk og Dusugerkukk. Det er utenfor det akseptable. Vi må ha litt takhøyde for humor. Bjoertvedt (diskusjon) 8. jan 2013 kl. 23:26 (CET)
De eksemplene du nevner er langt over streken. Det vil ikke være hyggelig å få kontakt fra slike brukernavn, og det er poenget, at kontakt fra en bruker med odiøst brukernavn kan virke støtende i seg selv. Førstnevnte karakteristikk kan oppfattes som humoristisk, mens «Piss2», som virker utelukkende infantilt, har jeg vanskeligheter med å se humoren i, og er således i grenseland.--Finn Bjørklid (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 18:05 (CET)
Brukere med slike brukernavn forblir uansett «aldri» aktive, så det betyr i praksis ingenting at de blir liggende. Og når unntaket kommer, vil det ikke reflektere negativt på noen andre enn brukeren selv, så jeg ser ikke det store problemet med det heller. - Soulkeeper (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 18:07 (CET)

Fjordhest[rediger kilde]

Hi Someone in the french-speaking wikipedia would like to improve the article about the fjordhest. And she would like to have more pictures of this horse in its home country. Does someone here have such pictures he/she could upload on commons? You can answer this post in norwegian.

Silverkey (diskusjon) 8. jan 2013 kl. 16:12 (CET)

Bonjour. Very fine article she is writing and lots of fine photos already in it. I found this photo which has a free licence. But it is hand-coloured, so it might not be optimal for her use. Amicalement, Iselilja (diskusjon) 8. jan 2013 kl. 17:05 (CET)
Indeed. She told me that it should be one single animal and as representative as possible of the breed. Silverkey (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 10:13 (CET)
As the breed is locally called fjording as a parallell to fjordhest; are you sure none of the pictures in this gallery will work? [9] TorSch (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 12:24 (CET)
She knows this gallery, and used some pictures from it, but did not find what she wanted apparently. Silverkey (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 17:33 (CET)

Linked Library Data og Wikipedia[rediger kilde]

Det er publisert to videoer på Youtube om Linking Library Data to Wikipedia, Part I og Part II. Det er også noen tanker om hvordan slike data kan brukes i Wikidata, se m:Wikidata/Notes/Future#Bibliographies men også m:Wikidata/Data_model#Statements. Slik dette vil bli inkludert er det noe forenklet i forhold til det foreslåtte i future notes.

Jeg vil tro dette har interesse for Nasjonalbiblioteket (kanskje spesielt for Bokhylla), FRIDA, CRISTIN og BIBSYS. — Jeblad 9. jan 2013 kl. 14:39 (CET)

Rot med slettesiden ?[rediger kilde]

Hva er det for noe rot med slettesystemet ?--Ezzex (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 23:34 (CET)

Hvordan rot da? – Danmichaelo (δ) 10. jan 2013 kl. 00:11 (CET)
Vanskelig å se i ettertid, og jeg tok ingen skjermdump. Det var en halv skjermhøyde hvor ordene MAL LOOP (tror jeg det var) gikk igjen. TorSch (diskusjon) 10. jan 2013 kl. 00:24 (CET)
Lurer på om det kan ha vært denne endringen Ezzex siktet til. Det skyldtes en bug jeg innførte for fire dager siden, og som nå er fikset. – Danmichaelo (δ) 10. jan 2013 kl. 00:29 (CET)
Ja, det var den. Se er der fikset nå.--Ezzex (diskusjon) 10. jan 2013 kl. 00:30 (CET)

Omdirigering av Plimsollmerke og Lastemerke til Lastelinjemerke[rediger kilde]

Med søk på Lastemerke blir artikkelen omdirigert til artikkelen Plimsollmerke. Den offiselle betegnelsen på merket er Lastelinjemerke. Er det noen motforestillinger --Pmt (diskusjon) 10. jan 2013 kl. 19:56 (CET)

Vil tro det er bedre å ha den som lastelinjemerke. TorbjørnS (ʦ) 10. jan 2013 kl. 21:23 (CET)
Ja. Bra! Lastelinjemerke er den korrekte betegnelsen. 91 (diskusjon) 10. jan 2013 kl. 22:01 (CET)

Signatur[rediger kilde]

For en stund siden (over et år tror jeg) ble det lagt til to bindestreker foran signaturen når man bruker signaturknappen. Jeg synes disse bindestrekene er overflødige og ser at mange ikke har dem. Er det noen enkel måte å fjerne dem, slik at det bare blir Wikijens (diskusjon) 11. jan 2013 kl. 15:06 (CET)? --Wikijens (diskusjon) 11. jan 2013 kl. 15:06 (CET)

Jeg synes heller ikke noe om de strekene, men løser det ved å bruke signatur-lenka under redigeringsvinduet. Da blir de ikke med. Hilsen GAD (diskusjon) 11. jan 2013 kl. 15:19 (CET)
Et annet alternativ er jo å overskrive til egen stil og format på Spesial:Innstillinger hvor man kan lage sin egen versjon, under arkbladet brukerdata og punktet for signatur. Mvh Migrant (diskusjon) 11. jan 2013 kl. 15:23 (CET)
Takk for svar til begge. Jeg var også inne på disse innstillingene, men ser ikke hvor jeg endrer. Det står:
Nåværende signatur: Wikijens (diskusjon)
Signatur: Wikijens
Siste punkt kan endres, men ser ikke hvor strekene er. Mulig jeg er treig nå... --Wikijens (diskusjon) 11. jan 2013 kl. 15:33 (CET)
Den merkelige signaturen er fra konfigurasjonen til verktøylinja (linje 181 [10]). Det er mulig å overstyre denne ved litt kreativ kode, men da bør det være enighet om at dette er noe alle ønsker. (Dvs at det i rimelig grad er konsensus om en endring.) — Jeblad 11. jan 2013 kl. 20:00 (CET)

Båter og rederi - bli med på utbedring av artikler[rediger kilde]

Vi har en pågående konkurranse denne uken om norske skip og rederier, og jeg ønsker, nok en gang, å engasjere mengden.

Det er mye arbeid som skulle vært gjort innen disse kategoriene. Stubbutvidelser, ryddejobber, generell utbedring og oppdatering av artikler, og behov for nye artikler. Se konkurransesiden for mer informasjon.

Alt DU trenger å gjøre er å melde deg på og bruke kreativiteten på å finne noe å skrive om som passer i/ligger i en av kategoriene ovenfor. Når du har meldt deg på, og konkurranseinstinktet har blitt tent, så ser du hvor morsomt dette kan være. Du kan være ny bruker, gammel bruker, erfaren eller uerfaren bruker, skipsentusiast eller bare ha lyst til å skrive om noe annet enn du ellers bruker å skrive om.

Og, kanskje ser alle reglene fryktinngytende ut. Det er dem ikke. For sent hvis du skal vinne uansett? Neida, ikke la andres poengsummer skremme deg fra å delta. Vet du ikke hvor du skal finne informasjon om det du kan skrive om? Konkurransesiden har en mengde ressurser du kan bruke om du vil fordype seg. I de fleste tilfeller kan et lite nettsøk, og ett par tre sjekker på forskjellige nettsider være nok.

En nyopprettet artikkel med gjennomsnittelig lengde, infoboks med tilhørende info, et bilde eller to, og to-tre referanser gir fort 50-100 poeng (eller mer). Men, uansett det viktigste er ikke å vinne, men å delta, og alle bidrag, små som store, er nyttig for Wikipedia og en mengde brukere.

Mvh TorbjørnS (ʦ) 9. jan 2013 kl. 15:53 (CET)

Det er ikke uvilje, men mangel på kapasitet & tid som gjør at enkelte av oss må konsentrere oss om de artiklene vi er i gang med/planlegger, heller enn ukens konkurranse, men tiltaket er flott! Stå på! mvh Kjersti L. (diskusjon) 12. jan 2013 kl. 21:19 (CET)

Mal:Infoboks kringkastingsselskaper og TV-kanaler[rediger kilde]

Hvorfor virker ikke bildet i infoboksen for TV-kanaler, mens den funker for infoboksen for kringkastingsselskaper. Jeg liker førstnevnte infoboks mye bedre. Jeg har i annledningen lagt inn begge infoboksene på tv-kanalen Fox Crime. Er det noen som kan fikse øverste boks slik at bildet funker (uten thumb).--Ezzex (diskusjon) 12. jan 2013 kl. 00:49 (CET)

En hilsen til Wikipedia[rediger kilde]

(Lagt inn på siden Diskusjon:Passord 12. jan 2013 kl. 12:41‎ av IP-Bruker:83.109.77.82)
Hei Wikipedia: mitt navn er magnus olsen 21.01.35 idag 12januar er min første visitt på Wikipedia. Jeg vil gjerne fortelle dere om hvor posetivt overrasket jeg ble.Selv om jeg stort sett bare skummet sidene (infoen)fant jeg tydelige bekreftelser på at her finner jeg stort sett alt hva jeg behøver i min søken på PCen min!Selv om jeg har en viss alder, slutter aldri min hjerne og fundere over saker og ting i samfunsutviklingen.Intill videre takker jeg for at Wikipedia eksisterer! mvh magnus magnu13@online.no.
(Flyttet hit av TorSch (diskusjon) 12. jan 2013 kl. 14:21 (CET) )

Kategorisering av verk[rediger kilde]

Musikkverk blir kategorisert under "Komposisjoner av...", men spesielt for verk fra eldre tid gir dette i enkelte tilfeller et presisjonsnivå som grenser til det feilaktige, fordi det ikke alltid er fastslått hva som er originale komposisjoner, direkte avskrifter, temalån eller ulike grader av omarbeidelser av andres komposisjoner. Mange komponister gav ut også verk som helt eller delvis inneholdt annet enn komposisjoner, f.eks. musikkteoretiske verk, læreverk med/uten komposisjoner eller pamfletter (jfr. Wagner). For enkelte, spesielt Bach, er jeg tilbøyelig til å foreslå å rykke alle artiklene om hans musikkverk et hakk opp på kategoritreet til "Verk av...". For senere eventuelt opprette "Orkesterverk av...", "Orgelverk av..." og annet ved siden av "Bachkantater", men en slik praksis avviker unektelig en del fra det gjengse, så jeg vil gjerne høre om det finnes store motforestillinger. Eller vil Wikidata gjøre problemstillingen overflødig? --Kaitil (diskusjon) 13. jan 2013 kl. 12:48 (CET)

Verk kan oppstå ved at den som skaper verket låner av andre verk. Det nye verket vil få en opphavsmann, men bør ideelt sett angi de han har lånt fra for å skape det nye verket. I Wikidata kan slikt løses på flere vis, men typisk vil verk få angitt en eller flere opphavsmann ved at det gis en påstand som henviser til en eller flere personer. — Jeblad 13. jan 2013 kl. 16:11 (CET)

Kildebelegging - Bekrefte info vha mailkorrespondanse som ikke blir "offentliggjort"?[rediger kilde]

Jeg har skrevet artiklene om de første gassfergene i Nord-Norge. Nr. 1 og 2 ble mye omtalt. Nr. 3 noe omtalt og nr 4. er det sparsommelig med info om. Båtene har hatt «barnesykdommer» som gjør at dem ikke helt har kommet i drift enda. Jeg har bare hørt ting omtalt gjennom tredjemann som har hørt det fra rederiets ansatte. Infoen er ikke relevant av annen karakter enn at det krydrer artiklene litt for dem med litt ekstra interesse. Det er også noe generell info jeg vil ha om noen av båtene som jeg ikke finner (mulig det ligger på nettet, men å tråle 1000-vis av funn gjort av google blir uaktuelt).

Mitt spørsmål er som følger: Jeg vurderer å skrive en mail til selskapet som eier båtene, for å få svar på noen få spørsmål angående båtene. Hvis selskapet skulle gi meg et svar (der dem selvfølgelig vet at svaret blir brukt her), kan jeg da bruke svarene i artiklene? Jeg kan ikke legge mailen på Wikipedia som bekrefter kilden, og ingen andre vil kunne få lese akkurat den mailen for å bekrefte kilden? Er det generelt noen regler for bruk av informasjon tilskaffet privat fra omhandlende person/omhandlende selskaper, gitt til en bruker av wikipedia per mail, eller annen korrespondanse? TorbjørnS (ʦ) 16. jan 2013 kl. 07:41 (CET)

Dette høres ut som det som på Wikipedia kalles for original forskning, som er en mer eller mindre god oversettelse av det engelsk Original Research. Selskapet må vel ha omtalt disse gassfergene i offentlige dokumenter som f.eks. årsmeldinger el.l.? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 16. jan 2013 kl. 11:00 (CET)
Den ene kom i drift for før helga, og nr. to for ett par dager siden. Tror ikke dem er omtalt i noen årsmeldinger enda. Men, jeg tror jeg skjønner poenget med at selv om je skulle skaffe meg bekreftelser fra sikre kilder, så gjelder ikke dette så lenge ikke de kildene ligger tilgjengelig for alle andre? TorbjørnS (ʦ) 16. jan 2013 kl. 11:57 (CET)
I noen tilfeller er forhold som er vanskelig å dokumentere sendt til OTRS slik at det kan oppgis en referanse. Det er ingen god måte, for lenkene til OTRS kan ikke følges av andre enn de med tilgang. — Jeblad 16. jan 2013 kl. 17:19 (CET)

Kan jeg legge ut en bok om svedjebruk i Wikipedia[rediger kilde]

Per Martin Tvengsberg (Tidl. fylkeskonservetor i Hedemark) har skrevet en bok som heter Svedjebruk. Den inneholder teorier som gjør at Europas historie om overgangen fra samfunn av jeger og samlere til etablerte jordbrukssamfunn må omskrives. Kan jeg skrive av boken ( med tillatelse fra opphavsmannen)og legge den ut her? Dette usignerte innlegget ble skrevet av Svedjebruk (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det er nok ikke måten vi arbeider på. Du kan skrive om denne teorien i en passende artikkel og bruke boken som kilde. Dersom ingen andre forskere støtter denne teorien må det også nevnes slik at man får en balansert fremstilling. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 16. jan 2013 kl. 11:37 (CET)
Opphavsmannen kan selv legge den ut på Wikisource, så blir den en kilde... Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 16. jan 2013 kl. 22:17 (CET)
Norsk lov tillater at man siterer fra boka - sitatrett. Du kan skrive en artikkel om boka. Hvis viktige norske tidsskrifter, aviser, nettsteder eller personer har skrevet om (innhold i) boka, så kan det være nok til at artikkelen om boka kan beholdes. Hvis det bare er lokalavisa som har skrevet om boka så er saken mindre opplagt. Hvis lokalavisa eller ingen har skrevet om boka, så er det ikke umulig at en fylkeskonservator med en bok hos bibsys kan ha en artikkel om seg. Og så kan det skrives litt om de angivelig banebrytende teorier som står i boka. At vi beholder flere hundre ord om hver av teoriene er usannsynlig. Jeg skulle likt å se noen skrive kortfattet om noen av disse teoriene i artikkelen om Svijordbruk/Svedjebruk. Da er viktig å bruke løpende referanser (navn på boka og sidetallet) når teorier ikke er spesielt velkjente. --Gnomrod (diskusjon) 18. jan 2013 kl. 11:45 (CET)

Tror løsningen blir at Per Martin Tvengsberg legger inn boken på Wikisource og skriver litt under svedjebruk på wikipedia. For interesserte: ISBN 978-82-9336-00-5

Kilen interwiki til verdenscupvinnere i skisport[rediger kilde]

Diskusjon:Liste over mestvinnende verdenscupvinnere i skisport har en (tilsynelatende) italiensk bruker lagt igjen melding om at h*n har oppdatert den italienske listen, og oppfordrer no.wiki til å gjøre samme. Problemet er nå at disse to listene har utviklet seg forskjellig. Den italienske tar med lag-seire i hopp, stafett etc., samt aking, som ikke finnes i den norske oversikten. Bør vi frakople IW-lenken, eller starte diskusjon om innholdet tross alt er likt nok? TorSch (diskusjon) 17. jan 2013 kl. 17:02 (CET)

Den italienske lista er over vinnere i alle vinteridretter, mens den norske er over vinnere i kun skiidretter, så de er jo litt forskjellige. Haakon K (diskusjon) 18. jan 2013 kl. 10:54 (CET)

Klage på radioen om wikipedia[rediger kilde]

Jeg hørte en klage på radioen i dag om en reporter som sa at forsiden pleier å ha feil dato fram til klokka 07, når siden angivelig pleier å bli omprogrammert. En enkel løsning på problemmet er om dere hadde et eget felt som bare holder styr på «I dag Den ... januar:». Når midnatt er slagen, så bytter feltet bare til «I går Den ... januar:». (Programmeringen burde ikke være spesielt vanskelig, «Hvis datoen som står skrevet ikke matcher den egentlige datoen, så skal det stå «i går» foran datoen».) Reporteren brukte ordet «irriterende» i reportasjon. Kanskje en slik løsning er mindre irriterende. --Gnomrod (diskusjon) 18. jan 2013 kl. 11:01 (CET)

Jeg vil anta at dette har å gjøre med mellomlagring av forsiden og tidsforskjellen til serveren i USA. En måte å tvinge frem en oppdatering er å trykke på "Oppdater forsiden"-lenken som du finner i boksen øverst til høyre på siste endringer. Dette kunne vært like greit å få automatisert gjennom en bot dog. Profoss (kontakt) 18. jan 2013 kl. 12:08 (CET)
Det er som Profoss sier mye caching av sider på Wikipedia, og så lenge det ikke av en eller annen grunn fremtvinges en ny uttegning (rendring) så vil den gamle siden eller deler av siden beholdes. Det betyr at funksjoner for å sette på datoer (eller tidsstempler generelt) er svært upålitelig. Det finnes allerede noen metoder for å omgå dette, men jeg tviler på at forsiden (som er en av de mest besøkte sidene) er stedet for å slå på slikt (dvs slå av mellomlagring). Hvis det er veldig viktig så kan en kanskje se for seg å bruke kortere mellomlagring (forsiden håndteres litt spesielt om alt er satt opp riktig), eller lage en spesiell cronjobb for å fremtvinge ny uttegning (midnatt?), men da må noe lages og settes i drift. Det er også mulig for en botoperatør å fremtvinge en nyuttegning av siden med et kall til mw:Manual:Pywikipediabot/touch.py, og han kan også sette opp botjobben som en cronjobb. Kanskje Dan/Stigmj/ZorroIII el. kan gjøre noe sånt? — Jeblad 18. jan 2013 kl. 19:58 (CET)

Innbyggertall i artikler om land[rediger kilde]

Dette problemet løses sikkert når Wikidata komme på plass, men jeg tar det opp nå uansett. Jeg hadde tenkt til å opprette artikler om Qatars kommuner, og fant ut at de til sammen har 1 699 435 innbyggere, ifølge offisielle tall fra 2010, mens vår artikkel om Qatar hevder at hele landet bare har 840 926 innbyggere (altså under halvparten!), selv om de talla også er datert til 2010. De offisielle talla finner man blant annet her. Blant annet engelsk Wikipedia benytter de offisielle talla, og jeg finner ingen språkversjoner som oppgir så lavt innbyggertall som vi gjør. Det er tydelig at CIA World Factbook, som vi bruker som kilde, er en svært upålitelig sådan. Skal vi fortsette å benytte denne kilden i de åra det tar før Wikidata er klart, eller er det noen mulighet for å rette opp i talla før den tid? Haakon K (diskusjon) 15. jan 2013 kl. 15:33 (CET)

Når jeg trykker på lenken til CIA World Factbook får jeg innbyggertallet 1,951,591 (July 2012 est.). Kan det rett og slett være en trykkfeil i vår artikkel, eller er det en generell tendens til at vi har lavere innbyggertall enn andre? --Wikijens (diskusjon) 15. jan 2013 kl. 15:43 (CET)
Det kan være en trykkfeil, eller kanskje kilden vi brukte ikke inkluderer gjestearbeidere. Ser at Simple English bruker tallet ~885,000 i teksten og 1,853,563 i infoboksen, så vi er ikke alene om feilen (dansk oppgir 848.016). Jeg synes det høres ut som en god ide å oppdatere tallene med referanse til folketellingen. Profoss (kontakt) 15. jan 2013 kl. 15:50 (CET)
Jeg har vanskelig med å tro at CIA World Factbook har upålitelige data. Hvis jeg i såfall må velge, har jeg mindre vanskelig med å tro at problemet ligger her. TorbjørnS (ʦ) 15. jan 2013 kl. 15:51 (CET)
(Redigeringskollisjon) Det gjør det visst, ja. Da er problemet at innbyggertallet i infoboksen ikke stemmer med den referansen som gis. Kan noen kjøre en oppdatering på alle land i Mal:Linfo/bef? Haakon K (diskusjon) 15. jan 2013 kl. 15:53 (CET)
Jeg har sjekka noen flere landartikler nå, og det ser ut som problemet er det samme i de fleste av dem: innbyggertallet som angis i infoboksen, stemmer ikke overens med det tallet som angis i kilden. Så her må det storoppdatering til. Det er feilinformasjon å hevde at et tall er et estimat for 2010 når det i virkeligheten er for 2012, særlig når forskjellen er så enorm som i Qatars tilfelle. Haakon K (diskusjon) 15. jan 2013 kl. 16:17 (CET)

Innbyggertall kan for noen land være flere forskjellige tall. Ikke alle land har folkeregistere som er oppdatert til enhver tid. Noen land gjennomfører folketellinger med års mellomrom. Det viktigste med et innbyggertall er kilde og årstall. For eksempel kan det skrives "i følge folketelling 1975" "i 1985 ble folketallet anslått til" to tall samme land. Lages det skikkelige noter som viser hvor innbyggertallet kommer fra, om det er en folketelling eller et anslag og hvilket år tallet kommer fra så er også gamle tall forsvarlige. Kildebelegges innbyggertall skikkelig så er heller ikke behovet for å oppdatere hele tiden det samme. Det lå ikke lenke til «CIA World Factbook», men jeg vil vel tro at den kildebelegger og årstallsfester innbyggertallene sine? Når jeg ser et innbyggertall i en bok eller leksikon så sjekker jeg alltid trykkeår på boka. Stallo (diskusjon) 15. jan 2013 kl. 20:36 (CET)

CIA World Factbook ligger på CIAs hjemmeside. Den oppdateres i alle fall en gang i året, og er utarbeidet av USAs etteretningstjeneste. Den trykkes vel sikkert på papir også, men jeg tror det er nettutgaven det refereres til i Wikipedias tilfeller. TorbjørnS (ʦ) 15. jan 2013 kl. 20:46 (CET)
Fant den. Tenkte meg at dette nok var en pålitelig kilde med gode referanser. Om Afghanistan [[11]] står det: «PAGE LAST UPDATED ON JANUARY 3, 2013», men dette kan være en hvilkensomhelst opplysning om landet. Legg merke til hva som står om befolkningen: «30,419,928 (July 2012 est.) note: this is a significantly revised figure; the previous estimate of 33,609,937 was extrapolated from the last Afghan census held in 1979, which was never completed because of the Soviet invasion». Her står siste folketelling (riktignok ikke fullført, men dog) og her står det tydelig at dette er estimat og når estimatet ble foretatt. Om Norge står det: «4,707,270 (July 2012 est.)» Her står det at det er et estimat, hvis ikke jeg husker feil feira vårt Folkeregister 5 millioner omtrent i juli i fjor. Dette viser hvor viktig det er å vise om et folketall er estimat/anslag eller folketelling, når tallet er fra og hvem som er kilde til tallet. Legges slike tekster inn som en note så er folketallet angitt så presist som det vel er mulig. Opplysningen går heller ikke ut på dato når det står hvor gammel den er, når den er fra. Står det i tillegg når opplysningen ble hentet så skulle alt av datoer være tatt vare på. Stallo (diskusjon) 15. jan 2013 kl. 22:14 (CET)
Et problem her er jo at innbyggertallet i infoboksen ikke stemmer med det tallet man finner i tabellen som referansen lenker til, så det ikke kan verifiseres. Men årstallet som oppgis i infoboksen stemmer ganske riktig med det året vår opplysning gjelder for (selv om CIAs anslag for Qatar i 2010 var fryktelig dårlig). Haakon K (diskusjon) 15. jan 2013 kl. 23:00 (CET)
Det er vel kanskje ikke CIA som lager anslagene, uten at jeg helt vet om det var det du mente Haakon. Jeg regner med CIA henter sine anslag fra offisielle statistikker fra landene det gjelder. Det har aldri til noen tid funtes oppdaterte folketall fra hele verden. Eneste tidspunktet man har et riktig folketall er de årene (den datoen) det har vært en folketelling. Alt annet er basert på utregninger og anslag. Det jeg mente med at jeg i mitt første innlegg sa at CIA World Factbook nok er sikre kilder, baserer jeg på min egen tanke om at dette er nok de opplysninger som det offisielle USA tar i bruk, i og med at det er opplysninger produsert av CIA. Det vil ikke nødvendigvis derfor si at dem er riktige. Et anslag er et anslag. Bare det at man er usikker på hvor mange mennesker som «bor» i Norge (ulovlig oppholdelse/innvandring/fremmedarbeidere etc.) illustrerer vel litt hvor vanskelig det er å få innbyggertall helt riktige - og da vil jeg tro at i lands som Qatar, UAE og lignende (der størstedelen av befolkningen er fremmedarbeidere) vil tall sprike fra det ene estimatet til det andre, og fra estimat til folketellinger. TorbjørnS (ʦ) 15. jan 2013 kl. 23:49 (CET)
Det jeg mente, var bare at hvis du klikker på lenka som oppgis i referansen, får du ikke opp noe anslag for 2010 lenger, men for 2012. Prøv selv, så skjønner du hva jeg mener. Talla vi oppgir, stemmer ikke lenger med referansen, så derfor bør vi oppdatere dem. Haakon K (diskusjon) 16. jan 2013 kl. 14:42 (CET)

Som statistikkbruker er det jeg ønsker meg at angivelse av kilder blir bedre. For eksempel er kilden til innbyggertall i Norge oppgitt som: «http://www.ssb.no/folkemengde/tab-2012-03-14-30.html». Jeg ønsker meg at denne noten ser slik ut: <Statistisk sentralbyrå. Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap, 1. januar 2012. Tabell nr. 30 Folkemengd, etter sivilstand, kjønn og alder. 1. januar 2012 ^ http://www.ssb.no/folkemengde/tab-2012-03-14-30.html>. Hvis det bare lenkes til en internettadresse som kilde så vil som påpekt ovenfor veldig ofte lenken råtne og enten lar ikke kilden seg gjenfinne eller så endrer tallet i kilden seg. Gis det i noten en skikkelig beskrivelse av hvor tallet kommer fra og hvilken dato det er fra er det ikke kritisk om underliggende internettkobling dør, råtner eller endrer seg. CIA henter tydeligvis tallene sine fra andre steder og oppgir når de reviderte, men ikke når kilden reviderte tallet, det betyr at brukes CIA som kilde er det viktig å bekrive i noten for eksempel for Afghanistan <Tallet er estimert av CIA per juli 2012, siste folketelling i Afghanistan var i 1979. Folketellingen ble ikke fullført. (og så http.www adresse)>. Lenker til verdens statistikkbyrå finnes hos SSB http://www.ssb.no/omssb/hvemsvarer/, de kan ha bedre tall og bedre daterte tall enn CIA. FNs anbefalinger om hvordan folketellinger gjøres finnes på http://unstats.un.org/unsd/demographic/sources/census/docs/P&R_Rev2.pdf . Her omtales blandt annet problemene med å telle flyktninger og irregulære innvandrere. Når det gjelder de "ikke tellbare" i Norge så har vi tall for hvor mange som bor i asylmottak, vi har tall for dem som forteller oss at de er her, men det er store mengder som har forlatt asylmottakene og har reist hjem. Telleproblemet vårt oppstår fordi de rapporterer ikke til Norge at de har reist hjem. Noen reiser ikke og går "under jorda", men disse vet vi ikke hvem er eller hvor de er. Men i Norge er ikke dette et stort tall. Tilbake til problemet med at tall endrer seg. Hvis det i noten gis litt bedre opplysninger om hvor tallet kom fra så gjør det ikke så mye om underliggende internettadresse endrer opplysningene. Om CIA så vil antagelig dette i noen tilfelle være eneste noenlunde pålitelige kilde til opplysninger, men det er bedre å finne en nærmere kilde. «United Nations Census Bureau» ser ut til at her kan det finnes bedre lenker til mer pålitelige data (http://unstats.un.org/unsd/demographic/products/dyb/dyb2.htm). Dette statistikkbyrået bør undersøkes for å se om de generelt er bedre enn CIA. Stallo (diskusjon) 19. jan 2013 kl. 10:58 (CET)

Commons[rediger kilde]

Lastet tidligere ikveld opp et bilde jeg har tatt av Knut Sprauten, slåss meg gjennom en utrolig tungvint og baklengs uploadmeny som minner mer om en barnebok for unger frem til 4 år omtrent (hvor ble det av den enkle og greie som var for et par år siden?), la inn dokumentasjon slik jeg har gjort på andre bilder og fikk en slettetrusel fra en bot rett i trynet. Om noen kan fikse det er jeg takknemlig, men om det slettes "it's on their heads, not mine". noorse 16. jan 2013 kl. 23:40 (CET)

Varsel om sletting var satt på fordi bildet ikke hadde lisensmal. Nå har jeg satt det på og fjernet slettemerket. Du får sjekke om det er riktig lisens jeg har påført. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 16. jan 2013 kl. 23:53 (CET)
Var det denne du mangler? http://commons.wikimedia.org/wiki/Special:UploadWizard --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. jan 2013 kl. 23:58 (CET)
Tror det er barneboken hun snakker om. Ler! Jeg la inn lenke til den gamle basic oppl. til henne på Commons. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 17. jan 2013 kl. 00:06 (CET)
Du har så rett, Anne-Sophie. Jeg savner virkelig de enkle, rent tekstbaserte tingene - også når det gjelder operativsystem og andre ting. Ikoner, bøttevis av botgenererte pastellfarger og masse søtladen tekst funker bare ikke for meg. noorse 17. jan 2013 kl. 20:01 (CET)
Den regla husker jeg med vemod. Jeg ble en gang så frustrert at jeg glemte å bytte bildetekst, slik at bilde til melkeseparator ble til påhengsmotor. Ler fortsatt av den. Fortsatt tungvint - men dog! --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. jan 2013 kl. 00:56 (CET)
Jeg har bokmerket denne lenken som omgår hele det Wizard-he****e: http://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Upload&uselang=experienced Gjør det nesten til en fryd å laste opp bilder til Commons. TommyG (d^b) 17. jan 2013 kl. 02:40 (CET)
(obfrust)Lurer forøvrig på når Commons har tenkt å entre dette årtusenet og gi oss en filopplaster som støtter opplasting av flere filer samtidig.TommyG (d^b) 17. jan 2013 kl. 02:42 (CET)
Jeg er helt enig i at det er på høy tid med flerfilsopplastning i webgrensesnittet. Vi har noen verktøy som kan gjøre det nå, slik som foreksempel Commonist som jeg har brukt for å gjøre den jobben tidligere og det fungerte svært bra. Profoss (kontakt) 17. jan 2013 kl. 02:53 (CET)
Commonist som Profoss nevner er en av flere slike masseopplastingsverktøy. Jeg bruker den, selv om jeg gjerne skulle hatt mulighet til å lagre beskrivelser underveis. Det som burde tenkes på er hvordan slike maler man får "rett i trynet" kan virke. Når en erfaren bruker (som Noorse) kan bli skremt, hva så med en totalt uerfaren en. Haros (diskusjon) 17. jan 2013 kl. 08:20 (CET)
Takker :) Jeg er nok ikke så skremt, det er nok heller en ganske kraftig irritasjon over fordumming og vanskeliggjøring av noe som var enkelt og greit kombinert med totalt botvelde og medfølgende dårlig kommunikasjon. Har vært borte i å designe brukergrensesnitt i jobbsammenheng, og det jeg ser her er langt unna det som ble angitt å være godt. Dette minner mer om en amerikansk pastelldrøm/-mareritt av et barnerom. Det er en lettelse at jeg ikke er den eneste som irriteres av det, forøvrig. Kanskje Commons også en gang vil vokse opp og lære å kommunisere? :) noorse 17. jan 2013 kl. 20:01 (CET)
Joda, jeg har brukt Commonist en del og den er forsåvidt vel og bra den men jeg bruker den såpass sjelden at det er alltid noe plunder og heft hver gang jeg skal benytte meg av den men inntil videre så får en vel innfinne seg med at det er det man har å jobbe med :-) TommyG (d^b) 17. jan 2013 kl. 12:02 (CET)
Det finnes en løsning jeg egentlig hadde tenkt se om jeg skulle bruke, som er basert på Python systemet for boter. Imidlertid ble det Commonist også igår, så jeg har ennå ikke fått prøvd det ut. Haros (diskusjon) 17. jan 2013 kl. 12:56 (CET)
Det er mulig å lage en utrolig enkel og grei løsning for filopplasting (og så vidt jeg har forstått er den allerede laget), men problemet er at vi da mister bakoverkompatibilitet. Den vil oppføre seg som en folder på eget filsystem hvor en kan dra filer over for å laste dem opp. Dette er del av HTML5. Problemet er at en fortsatt må lide seg gjennom å sette på lisenser og kategorier. En annen snedig løsning ble laget for Picasa hvor alle kategorier var med Commons og hvor en bare skyflet over en haug filer. Så endret Picasa filstruktur og løsningen døde. En tredje løsning er å mounte Commons som en netdrive, men det er vel mest for tekniske selvpinere. Muligens funket koden kun for Wikipedia, det er lenge siden jeg testet dette. Hvis noen vil legge arbeid i bedre løsninger så tror jeg det vil bli populært. Jeg tror Javascript/HTML5 er veien å gå. — Jeblad 17. jan 2013 kl. 16:50 (CET)
I motsetning til mange her elsker jeg UploadWizard. Den er meget lett å bruke, og (som TommyG etterspør) går det helt fint å laste opp mange filer samtidig. Det var det jeg gjorde da jeg lasta opp de nye kommunekarta (f.eks. kartet til Målselv), og det fungerte knirkefritt (for å laste opp flere filer merker man de filene man vil laste opp ved å holde Shift eller Ctrl inne når man merker fila i opplastingsmenyen). Jeg skjønner ikke hva alle klager over. Jon Harald Søby (diskusjon) 17. jan 2013 kl. 19:06 (CET)
Da er du jamen heldig som faktisk klarer å elske det misfosteret. Det er ikke alle som digger hersketeknikker, pastellfarger, digre, glossy, skrikende ikoner og en massal overdåd av tekst "med hilsen din vennlige commons-etellerannet". Hvorfor ikke få renset opp i den urskogen, få ryddet opp slik at det blir enklere, tydeligere og ikke minst kortfattede punkter uten ørtogførti klikk-her-og-der og rull-opp-og-ned-og-att-og-fram menyer? Jeg kalte den greia noe som passer for fireåringer, en amerikansk pastelldrøm/-helvete av et barnerom, og dessverre er jeg da nok for gammel til å digge slikt, selv om jeg gjerne leser Hardyguttene og Anne Cath. Vestly iblandet Josefus og fagbøker fremdeles. noorse 17. jan 2013 kl. 20:01 (CET)
Ah, det er tydeligvis en ny feature i UploadWizard. Det hadde jeg ikke fått med meg. Får teste den ut neste gang jeg skal laste opp flere filer samtidig. TommyG (d^b) 18. jan 2013 kl. 20:54 (CET)
Ante faktisk ikke at noen mislikte UploadWizard. Jeg synes den er mye greiere enn det gamle skjemaet, selv om jeg setter pris på muligheten til å kunne hoppe tilbake til det gamle skjemaet i spesialtilfeller. Vel vel, å være fireåring er visst heller ikke så værst Face-smile.svgDanmichaelo (δ) 18. jan 2013 kl. 23:28 (CET)
Løsningen er tuklete når en litt lengre billedserie skal lastes opp, men det er ikke så ofte jeg gjør det. For eksempel er det raskere å bruke det gamle skjemaet når mange bilder fra museer skal lastes opp. Prøv 100 objekter og fire bilder per objekt. Har tatt bildene, kun noen er opplastet. — Jeblad 19. jan 2013 kl. 01:18 (CET) (Og sånn derre btw; shift og ctrl for å velge flere filer er avhengig av OS og browser hvis ikke noen har endret koden.)
Funket iallefall på Firefox i Linux. TommyG (d^b) 19. jan 2013 kl. 08:56 (CET)
Fint! Da gå verden forover… Det er lenge siden jeg testet masseopplasting, og det har vært noen betydelige oppdateringer av koden i mellomtiden. — Jeblad 19. jan 2013 kl. 10:12 (CET)

IME-tillegg for bokmål, nynorsk og samisk[rediger kilde]

På noen av wikiene til Wikimedia Foundation så starter det å dukke opp noe som kalles IME, og som er en del av det som kalles UniversalLanguageSelector. Etter hvert vil ULS komme til alle wikiene, men foreløpig brukes det kun på noen få wikier som er flerspråklige slike som Wikidata, Meta og Mediawiki.

På disse wikiene vises tillegget for IME som et lite tastatur, og sklir inn og ut av redigeringsruta i nedre høyre hjørne. Hvis du er på en wiki hvor dette er satt opp og klikker på dette (før det forsvinner) så vil du få opp en meny og der er det noen valg med forskjellige språknavn. Klikker du på «Norsk (bokmål)» så får du opp to valg, et for «normal transliterasjon» og et for «tildemerket transliterasjon». Dette er to forskjellige metoder for å skrive norske bokstaver som ellers ikke er tilgjengelige på utenlandske tastaturer. Rent praktisk så vil sekvenser av tastetrykk bli gjenkjent som bestemte bokstaver og den innskrevne teksten vil så bli endret. Velger du «normal transliterasjon» så vil denne gjøre at aa blir til å og ae blir til æ. Velger du «tildemerket transliterasjon» så vil denne gjøre at °a blir til å og ~ae blir til æ.

Tilsvarende metoder finnes for nynorsk og samisk. Utvalget av bokstaver for bokmål og nynorsk er etter utvalget angitt av evertype [12] [13] (IME-tillegget er likt), mens utvalget for samisk er angitt av Sámi gjellatekno [14].

Alle disse metodene har jeg definert (bokmål og nynorsk: [15], samisk: [16]), men det var litt utfra hva som var vanlig for andre språk og litt utfra hva jeg mente var greie løsninger. Selv synes jeg «normal transliterasjon» virker bedre, men «tildemerket transliterasjon» er nærmere det som er gjort på andre språk. Metodene er nokså enkle å definere, og det er ingen problemer med å endre disse eller endatil legge til andre som er helt annerledes.

Jeg tror det er greit å legge til flere karakterer enn de sedvanlige æ, ø og å, og ikke minst tror jeg det kan være greit å legge til super- og subskrift av tall ved hjelp av disse. Det jeg ser for meg er at for eksempel H_2O blir til H₂O, mens for eksempel 123km^2 blir til 123km². Før jeg endrer dem vil jeg gjerne ha innspill på hva som føles naturlig og eventuelt om noe av det som er der nå oppfattes som feil på noe vis. Tilleggene for bokmål ble skrevet i noen sene kveldstimer, mest som en test, og trenger diskusjon for å bli bedre. — Jeblad 19. jan 2013 kl. 15:57 (CET)

På tide å få satt opp relevanskriterier innenfor de områder der dette virker mangelfullt[rediger kilde]

Med tanke på at det slettes artikler over en lav sko som omhandler politikere som ikke er kommet langt nok i karrieren, fotballspillere som ikke har nådd en viss divisjon, selskaper som ikke har nok ansatte, private/lokale prosjekter som ikke har relevans etc så slår det meg at det innenfor enkelte felt ikke settes ned en fot i det hele tatt:

Musikk: Artister har relevanskriterer, men det virker å mangle kriterier for album/sanger. Det er opprettet og vil bli opprettet en rekke artikler om melodier/sanger. Bør det ikke være kriterier for dette. Bør det ikke ryddes opp i dette? Bør ikke fokus være på å heller utbedre artikkelen som omhandler albumet/artisten, enn å kjøre på med en artikkel om nesten hver bidige sang. Hva er meningen med det? Hvor mange har interesse for å lese «masseproduserte» artikler om enkeltsanger og hvem har interesse til å utbedre dette slik at dem ikke bære preg av masseprodusksjon?

Jeg mener: Om sangene skal omtales, omtal dem i artikkelen om albumet. En en-to linjers tekst bør i de fleste tilfeller holde, og er helt legitimt i en slik sammenheng. Omtalen kan gjelde listeplasseringer eller annen kuriosa. Om ikke albumet fortjener en omtale, så har artisten mest sannsynlig heller ikke utrettet så mye at omtalene kan fint ligge på artistsiden.

Kriterier for egne artikler kan være: 1. eller 2. plass på USAs eller UKs liste. Eller topplassering på norske lister. Vinneren og norske bidrag i ESC. Eventuelt også den som ikke vant men slo best an, og ble en stor hit det året. (hva i all verden er poenget med å skulle ha som mål å ha en artikkel på alle sanger. Bare der er man oppe i rundt 1500 artikler).

Trenger man artikler om Donald Duck-historier? Eller hver enkelt mobiltelefonmodell som bare har forandret dekselfargen siden foregående modell? Trenger man egne artikler for hver bidige sesong, eller i verste fall program, av enhver realityserie, der man bruker så mange ord på å detaljert beskrive hva som har skjedd, hvor dem har vært, hva som ble sagt og hva dem tenkte - når fem linjer om programkonsept og en lenke til tv-kanalens omtale bør være mer enn nok.

Hvorfor aksepteres kvantitet foran kvalitet på enkelte områder, mens man på andre områder nesten ikke er i tvil om å kjøre rett på hurtigslett? Blir det «for mye» å håndheve? Redd for å «støte fra seg» brukere?

Det er flere eksempler, men skal ikke bruke resten av dagen på å eksemplifisere. Poenget er i alle fall: Det er aldri for sent å snu, men jo lengre tid det skulle ta, jo mer arbeid er det å rydde opp. Er det på tide å sette seg ned å se litt på relevanskriterer også i disse sammenhenger (og ikke minst begynne å følge dem)? Vil man ikke heve kvaliteten betraktelig på relevante artikler hvis man prøver å unngå å bruke tid og ressurser på en mengde småartikler uten relevans for andre enn artikkelforfatter og et fåtall andre entusiaster (en entusiast ville vel uansett finne samme info et annet sted lenge før h*n gikk på wikipedia). Jeg er faktisk overbevist om at hvis forfatterene av mye av dette brukte tid på å forbedre hovedartiklene omhandlende evnene, så ville kvaliteten på prosjektet økt betraktelig.

Start debatt :) TorbjørnS (ʦ) 16. jan 2013 kl. 08:10 (CET)

Stort sett enig angående sanger: Hvis en sang skal være relevant for egen artikkel, må den ha vært en stor hit, en klassiker, standardlåt eller i det minste covret av flere relevante musikere, eller på annen måte være interessant utenfor albumets kontekst. Ellers kan den fint omtales i album-artikkelen. Donald-historier, TV-episoder og lignende er jeg også enig i at det er for lav terskel for. Noen Donald-historier er klassikere, men det tilhører unntakene. - Soulkeeper (diskusjon) 16. jan 2013 kl. 16:22 (CET)
For at ikke sang-skribenter og donaldhistorie-skribenter skal føle seg støtt: Det var de eksemplene jeg kom på i farta, men det er veldig relevante eksempler. Det er også mange flere eksempler på «masseproduksjon» av artikler som fint kunne ligget omtalt med to-tre setninger i en hovedartikkel. Jeg vil forsåvidt også tro at hvis man vil ha lesere til artiklene sine, så må det mest meningsfulle være å samle info. Større sjangse for at noen vil lese en artikkel som omhandler flere ting av samme sort, enn en og en artikkel om en sang/donaldhistorie etc. TorbjørnS (ʦ) 16. jan 2013 kl. 16:32 (CET)
TorbjørnS mener: «Om sangene skal omtales, omtal dem i artikkelen om albumet.»
Her er jeg ikke særlig enig. Det kan forsvares, der sangen er unik, laget av en gruppe som bare har blitt innspilt på gruppens album, og hvor sangens opphavsmenn og eiere er meget restriktive med å tillate andre innspillinger. Sanger lever som regel et eget liv uavhengig av album, selv om Torbjørn selvfølgelig har rett i at mange sanger automatisk relateres til ett album og én gruppe. Å forvente at et flertall av sangene passer inn i en sånn matrise, blir som å vente at matretter kan beskrives i artikkelen om restauranten den serveres på. TorSch (diskusjon) 16. jan 2013 kl. 17:37 (CET)
Jeg er enig i ar vi trenger skikkelige definisjoner på relevanskriterier spesielt for populæremusikk, siden bransjen er i en så rivende utvikling. Jeg har prøvd å presentere noen forslag til kriterier tidligere, men ikke lykkes, for å si det sånn. Asav (diskusjon) 16. jan 2013 kl. 17:58 (CET)

Kommentar igjen: Jeg beklager at jeg bidro til å avspore og bremse opp diskusjonen ved å ta tak i ett løsrevet moment fra TorbjørnS' mer generelle kommentar om mangel på relevanskriterier. Spørsmålene krever en mer omfattende debatt. Jeg skulle gjerne sett innspill fra folk med «noe faglig tyngde» som kan skissere relevanskriterier for langt flere grupper enn vi har idag. Om ikke enhver yrkesgruppe skal ha egne relevanskriterier, må det kunne gå an å få et samordnet minstekrav for personer; ett for foreninger og klubber etc. etc. At jeg ikke nevner fler, er fordi det finnes så alt for mange temaer å plukke i. Kan «Forslag til relevanskriterier» tenkes å systematiseres så langt i første omgang at det er mulig å gjøre en ukens konkurranse ut av det? TorSch (diskusjon) 17. jan 2013 kl. 19:29 (CET)

Det er ikke noe å beklage. Jeg er forsåvidt enig med det innlegget du (TorSch) hadde, og forstår at saken er litt mer komplisert enn som så. Men, jeg tror også mitt poeng er: Jeg mener en sang må være litt "unik" for å fortjene en egen artikkel. Hvor mange millioner melodier er lagd/utgitt i løpet av alle år musikk har eksistert, eller forsåvidt bare de siste 50-60 år? Fortjener alle disse melodiene en egen artikkel? Min mening er "nei". Det jeg så prøver å oppnå, er en liten (eller som TorSch sier kanskje en stor med faglig tyngde) debatt om hvilke som i såfall fortjener en artikkel. Kriteriene nå er jo at alt fra Bæ-bæ-lille-lam til topplistede låter har sin plass her. Om en melodi fortjener det, bør den selvfølgelig ha sin egen artikkel. Mitt spørsmål er heller: Fortjener alle melodier en artikkel her? Er det mulig å omtale noen av dem som ikke fortjener en egen artikkel i en annen artikkel (eventuelt med omdirigering til den artikkelen)? Trenger en rekke Donald-historier egen artikkel? Trenger man milelange artikler om hvert bidige realityprogram og spørreprogam der man er så detaljert i beskrivelsene om hvem som deltar/hvem som gjør hva og hvem som ikke gjør hva, at det eneste som mangler er trusefargen til programlederen? Kan man gjøre ting annerledes, og er det vilje til å gjøre det? Eller vil man helst bare la ting være som det er, fordi det er enklest? Hvorfor trenger vi kriterier i forhold til firmaer/personer/fotballspillere og artister, men her er fritt frem på andre områder? TorbjørnS (ʦ) 17. jan 2013 kl. 20:17 (CET)
Er delvis enig i det du sier, men reagerer på at du nevner reality-TV spesielt innen TV. Det eksisterer flere omfattende sesongartikler innen denne sjangeren. En av dem er faktisk en anbefalt artikkel. Går du for å slette den ?--Ezzex (diskusjon) 18. jan 2013 kl. 02:36 (CET)
Eksemplene er også noe tilfeldige. Hvis en av artiklene som faller innenfor mine eksempler er nominert som anbefalt eller utsøkt, eller hva det nå enn betegnes som, så mener jeg selvfølgelig ikke, og det skjønner nok sikkert du også, at dem ikke skal slettes. Hvis dere orker lese det diskusjonen handler om, så snakker jeg om masseproduskjon av artikler innenfor tema der det ikke engang virker som om det fins kriterier - og der alt virker som om det er godtatt. Hvis noen har greid å vri så mye godt stoff ut av for eksempel Paradise Hotel at dem har greid å få en anbefalt artikkel, så all ære til dem. Selv leser jeg ikke artikler her om realityserier, og jeg kommer heller ikke til å lese den som er anbefalt, hva nå enn slags program den måtte handle om. Forsåvidt så er jeg skeptisk til hele anbefalingsprosessene som foregår her også. Grunnlag for å si det har jeg dog ikke, i og med at jeg ikke engang orker engasjere meg i prosesser der man ikke får si sin mening uten å bli kritisert fordi man ikke har «rett» mening, men det er en helt annen diskusjon (og den diskusjonen har vært). For å være helt ærlig så mener i alle fall jeg at det ikke er et overveldende flertall av artikler her som gir meg noe. Enten er dem full av mangler, har dårlig oppsett eller har et språk som passer best i barnebøker eller i guttegjengen på ungdomsskolen... Jeg er også tilbøyelig til å være frekk og ufin nok til å si at jeg for min egen del (kun basert på ren synsing) nesten har konkludert for meg selv med at enkelte av prosessene som foregår på Wikipedia er uskyldig små-korrupte, og at disse «flotte idealene» som man på den ene siden kjemper for med aktivt bruk av tastaturet i andre øyeblikk, hvor man nesten kan mistenke at noen har personlige goder tilbake for det, kan brytes. Hadde alt vært perfekt her, hadde jeg ikke orket bruke tiden min på å i alle fall prøve å få noe bedre (om jeg derimot gjør ting bedre her, det vet jeg til dags dato ikke, men det er vel lov å leve i troen, i alle fall til man har fått høre det motsatte). For å omtale noe jeg interesserer meg, og kan noe om, så må jeg virkelig si at jeg for eksempel skjemmes over kvaliteten på enkelte av geografiartiklene her. Det er forferdelig at enkelte artikler har stått siden 2008 uten engang å ha en riktig definisjon på det artikkelen omtaler - innenfor et emne som er så til de grader enkelt som geografi. Geografi er kun fakta og ikke-fakta. Fins ikke synsing innenfor det emnet. Dette er ett av reslultatene av at man tillater alt mellom himmel og jord (når det gjelder geografi mener jeg forsåvidt det meste er notabelt, så at "alt" ligger der, det er helt greit). 300 000 mangelfulle artikler, og 80 000 brukbare (ikke-kildebelagte tall - ren gjetning). Unnskyld at jeg slenger med kjeften på denne måten, men å holde min mening for meg selv når jeg blir spurt, det gjør jeg ikke. TorbjørnS (ʦ) 18. jan 2013 kl. 03:20 (CET)
For å summere raskt: Poenget mitt er ikke i hovesak om en sang har egen artikkel, eller kan omtales i en musikers artikkel, poenget er snarere, trenger alle sanger omtale her? TorbjørnS (ʦ) 17. jan 2013 kl. 20:19 (CET)
Bortsett fra at jeg synes å se spor av et generasjonsskifte her: (Margrethe Munthe var fortsatt i skolebøkene med perler som «Nei, nei gutt!» da jeg var barn.) - så er det vel på høytid å få noen grensepeler på plass.
Men det er trolig bedre å spalte av temaene, slik at der blir flere spor å følge. Sanger/låter kan være ett spor, mens idrett er et annet, der jeg har en følelse av at grensene godt kan klargjøres bedre. Et neste er detaljnivå i Disneyverdenen og andre lignende bipp-bipper. Andre?? Det første som trengs er en disposisjon/oversikt over hvilke felter som er mest i trang for kriterier - og konsensus for hva og rekkefølgen en går løs på i fellesskap. Jobben er ikke nødvendigvis så enkel som den ser ut til. --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. jan 2013 kl. 21:18 (CET) (som kjørte seg fast)

Bare en liten merknad: I flere innlegg i denne tråden framstilles relevanskriterier som minstekrav, altså noe som ekskluderer de objektene som ikke når opp. Jeg er uenig i dette. Jeg mener kriteriene er ment som inklusjonskriterier, altså at objekter som fyller kravene, har «rett» på en artikkel. I mange tilfeller vil denne tolkingsforskjellen være uten betydning, men ikke alltid. Hilsen GAD (diskusjon) 17. jan 2013 kl. 21:26 (CET)

Jeg er både enig og ikke enig med Bruker:GAD her. Jeg mener at der hvor vi har klare og godkjente relevanskriterier, bør hovedregel være at artikler som ikke oppfyller disse, må slettes. I tillegg er det generelle relevanskriterier, hvor for eksempel vesentlig medieomtale kan være med å berge en artikkel som ellers ikke innfrir kriterier i sin kategori. I disse håndballtider kan en spiller godt være relevant i person av å være landslagsspiller, selv om vedkommende ikke innfrir andre mer genrelle kriterier, fordi vedkommende ikke er en profesjonell utøver. Det er noen andre regler som jeg mener er av større betydning her: At dersom en regel er til hinder, så kan den brytes, samt at sunn fornuft bør gå over spikrede regler, spesielt hvor bred konsensus er enig om at det i den aktuelle saken er nettopp sunn fornuft å overstyre regler. Bruker:TorbjørnS inititiv har blitt forsøkt gjennomført tidligere, med blandede resultater. Det hadde kanskje vært en idé å i første omgang fokusere på artikkelgrupper som går igjen i slettediskusjoner, og som ofte opprettes av nye brukere, samt av brukere med subjektive interesser. Bruker:TorbjørnS nevner musikk, og dette er vel en av disse. Andre er bedrifter, biografier (spesielt, men ikke begrenset til, politikere, artister, kunstnere, idrettsutøvere, fagpersoner, personer i næringsliv, journalister, advokater, bloggere) og idrettslag/klubber/foreninger/interessegrupper. Å ha vettuge kriterier for inklusjon vil legge et bedre grunnlag for en saklig og ryddig slettediskusjon, spesielt overfor nye brukere, hvor man slipper å henvise til "svenskekladden" og "konsensus" (bruker selv disse, så jeg peker ikke på noen). Grrahnbahr (diskusjon) 18. jan 2013 kl. 03:43 (CET)
Forsto, for å være helt ærlig ikke, hva du med «Bruker:TorbjørnS inititiv har blitt forsøkt gjennomført tidligere, med blandede resultater.» Mente du initiativ, og i såfall hvilke initiativ har jeg fått gjennomført? Mente du inititiv? Hva er i såfall det? Jeg var litt usikker på om dette var en slags kritikk eller noe annet? TorbjørnS (ʦ) 18. jan 2013 kl. 03:49 (CET)
Det er andre brukere, gjerne nye brukere, som har forsøkt å gjøre noe "stort" med relevanskriteriene, uten at større endringer har blitt gjennomført eller er godkjent. Er helt sikkert bedre om ett og ett område blir dekket av en erfaren bruker (ikke nødvendigvis admin), hvor for eksempel svenskekladden eller en:wiki er basis, og hvor slettediskusjoner, diskusjoner på tinget, og noe jeg vil kalle for no:wiki-kulturen, tas hensyn til. Samtlige offisielle forslag til endringer i kriteriene, burde kanskje ha vært varslet om på tinget? Grrahnbahr (diskusjon) 18. jan 2013 kl. 04:04 (CET)
For det første så tillater jeg meg å betegne meg som en av dem som tilhører gruppen erfarne brukere. For det andre så har jeg selv før lagt stor arbeid i å få til kriterier for ting, som ble dømt nord og ned i samme sekund som jeg ba om å få en mening om det. For det tredje: Jeg forstår poenget. Vi avslutter diskusjonen. Jeg forstår det som om dere erfarne brukere ikke ønsker diskusjon, ideer til forbedringer eller innspill. Da får dere (adminer eller ikke) bare ha det slik dere vil ha det. For: Wikipedia er vel de erfarnes prosjekt, ikke alles prosjekt. For det fjerde: Du svarte ikke på spørmålet mitt. Men det behøver du ikke heller. Jeg tror jeg anser denne diskusjonen for død. At man i det hele tatt gidder bidra med noe her, det forstår jeg snart ikke. TorbjørnS (ʦ) 18. jan 2013 kl. 04:10 (CET)
Nok et eksempel på at ordbruk ikke alltid når fram med det budskap en trodde? Noen her snakker tydeligvis forbi hverandre.
Der er nok en del av oss som har tenkt på det med relevanskriterier. Noen har forsøkt å føre dette videre mot å få ting på plass, men dette har gjerne resultert i en ørkenvandring mellom inklu- og eksklusjonisme, som så er blitt oppgitt eller blitt stående som forslag.
Hvis vi tenker leservennlighet, er det IMØ nokså opplagt at det er like greit med samleartikler og spesifiserte omdirigeringer for ganske mye som nå er spredt. Krysslenking gir merarbeide for leseren. Men jeg har opplevd at det ikke er fullt så enkelt. SciFi er en hobby der jeg har bortimot komplette utgitte bøker av enkelte forfattere - og har tatt meg friheter med å omtale en del fiktive universer, kort synopsis o.a. i listen over bøker nettopp for å ha ting mest mulig samlet (Referanse:bokhylla - evt supplert med ISBN-nummer). Det slo ikke an: Boklister skal tydeligvis være rene. Det er bare det, at jeg ikke klarer å finne gode artikkelnavn - så det stoffet går ut for godt. (Ikke så farlig - det var bare for svært spesielt interesserte, trolig bare meg selv.)
Tilbake til hovedtemaet. Mitt lille prosjekt (kunstnere og gallerier) var greit nok mht. hovedinklusjoner. Men ved fintenkning dukket opp småting som kanskje kunne - - . Det ble ettterhvert så komplisert at jeg la det vekk. De potensielle unntakene ble for uoversiktlige, så da var det kanskje like greit å ta det via slettediskusjoner.
Jeg tror det kan være lettere å nå fram ved å bruke argumenter som at dette skal kunne leses av interesserte, og at presentasjon og plassering bør utformes deretter. Enkelte nesten-relevanser kan da også få en brukbar løsning ved omtale uten lenking. (Det går an å skrive med usynlig tekst: SKAL IKKE LENKES der det er relevant).
Dessuten var bruker Granbahr inne på noe vesentlig: Mange har prøvd seg på dette før. Dette er et så stort sakskompleks at det «helt sikkert» er uløselig, dersom en ikke får fordelt arbeidet i småbiter til enten gruppe- eller individuell arbeidsform. Så hvor begynner vi? Hvor er kriteriemangelen mest følbar? --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. jan 2013 kl. 13:48 (CET)

Finnes det et generelt prinsipp for hva som er relevant eller ikke, og som skal være grunnlag for avveiningene om hva som er relevant og ikke på de enkelte områdene? Er det kun retningslinjene under Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er#Innhold som er fellesgrunnlaget vårt? Eivind (d) 18. jan 2013 kl. 14:20 (CET)

Det er et avsnitt som omhandler generelle kriterier, på WP:R. Det er imidlertid store problemer med avsnittet, fordi det omhandler "omstridt" relevans, som om dette skulle være opplagt relevans (eks med Urørt-artister uten utgivelser), heller enn å drøfte generelle prinsipper som kan legge et godt grunnlag for konsensus gjennom slettediskusjoner, slik som vesentlig medieomtale, og relevans oppnådd gjennom omtale i utgitte verk. Grrahnbahr (diskusjon) 18. jan 2013 kl. 14:44 (CET)

┌─────────────────────────────────┘

Bjørn som tegner: Så hvor begynner vi? Hvor er kriteriemangelen mest følbar?

Efter min oppfatning er dette de tre hovedproblemområdene:
  1. Firmaoppføringer
  2. Populærmusikk/-artister
  3. Mediapersonligheter/mer og mindre selverklærte «kjendiser»/døgnfluer
Dette bygger jeg på hvilke slettediskusjoner er hyppigst/mest tidkrevende/opprivende. Det betyr ikke nødvendigvis at relevanskriteriene pr. idag ikke holder mål; det betyr heller at de bør konkretiseres, slik at man kan avgjøre relevans/avslutte slettediskusjoner med henvisning til helt konkrete kriterier som enten er innfridd eller ei. Det betyr heller ikke at kriteriene er meislet i stein for hvert individuelt tilfelle, det tror jeg alle er enige om. Ellers deler jeg forøvrig TorbjørnSs frustrasjon i spørsmålet. OBS: Artikler med tvilsom relevans lider vanligvis også av leksikalske svakheter. Dette forbigås ofte i slettediskusjoner. (en:wp har nå for eksempel et krav om at enhver biografi over levende personer være referansebelagt.) Asav (diskusjon) 18. jan 2013 kl. 20:35 (CET)
Vi har 189 artikler og noen underkategorier i Kategori:The Beatles-sanger. En rask kikk på et titall av disse viser en overraskende lengde og et fyldig innhold. The Beatles er riktig nok et av historias mest suksessrike band, men jeg er i tvil om det er mulig å lage relevanskriterier for sanger som er så inkluderende at alle disse sangene ville fått plass. (Om ikke da et av kriteriene er at sangen er spilt inn eller skrevet av et veldig berømt band.) Grunnen til at det finnes så mange fyldige artikler i denne kategorien, er naturligvis at Beatles er et svært veldokumentert band – det finnes gode kilder for å skrive noe om sangene. (Sant nok er angivelsen av referanser og kilder varierende i disse artiklene, men det er en litt annen sak.) Jeg mener dette bør være kjerna i relevansvurderinger: Finnes det gode kilder som gir mulighet til å skrive kurante artikler, så kjør i veg. Dersom det eneste en kan spa opp er fra baksida på cd-en (XX er en sang av yy, spilt inn av zz i 1983 på albumet JJ. Den varer 4 minutter og 12 sekunder), så er det for tynt. Det er mulig vi heller enn relevanskriterier, burde ha innholdskriterier. For øvrig har vi jo plass nok. Hilsen GAD (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 09:51 (CET)
Et eksklusjonskriterium, som betinger at artikkelen "står på egne ben", eller et inklusjonskriterium, som tilsier at alt er relevant, bare det er kilder nok å legge til? I begge tilfeller vil eksisterende relevanskriterier berøres i svært stor grad. Grrahnbahr (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 16:08 (CET)

Det er blitt lang ladetid for bilder[rediger kilde]

Det er blitt langt ladetid for bilde og lignende. Både her og på commons. Er det flere som opplever det samme.--Ezzex (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 17:19 (CET)

Kan vel ha noe med den.pågående serverflyttingen som det står om på Tinget. TommyG (d^b) 20. jan 2013 kl. 17:44 (CET)
Ja... seigt som sirup, spesielt når det er flere bilder i artikkelen. TorbjørnS (ʦ) 20. jan 2013 kl. 17:50 (CET)
Ok. Da vet jeg at det ikke er noe galt med min PC.--Ezzex (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 18:10 (CET)

Takk![rediger kilde]

Jeg har nettopp sett en historikk-skjerm med gjentagne flyttinger frem og tilbake fra og til korrekt navn på et lett "betent" tema - og fikk lyst til å skrive en takk til dere som tar ansvaret og jobben med å være patruljører! Forhåpentligvis er det litt stas også. Det var bare dét: Takk! mvh Kjersti L. (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 18:17 (CET)

Krasjkurs i hvordan bøker kan håndteres på Wikidata[rediger kilde]

Det har blitt diskusjon om hvordan bøker kan håndteres på Wikidata, og her er et kort krasj-kurs i hvordan det kan gjøres. Det er andre måter, så vil ikke si at det skal gjøres på dette viset. Både en bok og en forfatter er i Wikidata-kontekst eksterne entiteter (entities), men internt blir de datasett (items). Disse datasettene er en side med utsagn (statements) om forskjellige forhold ved det omtalte. Forfatterne vil ofte ha tilsvarende sider på Wikipedia, og de vil da få nettstedlenker (sitelinks) i de tilsvarende datasettene inne på Wikidata og disse peker på Wikipedia. Det vi kaller nettstedlenker er omtrent det samme som språklenker, bare litt mer generelle. Bøkene mangler som oftest tilsvarende sider og vil ikke ha nettstedlenker som peker til Wikipedia. Datasettene om forfatterne vil inneholde utsagn om bøker de har publisert (kanskje kalt Boktittel på norsk), og bøkene vil inneholde utsagn om forfatterne som skrev boken (kanskje kalt Forfatter og Medforfatter på norsk). Disse utsagnene inneholder egenskaper (properties) og de ønsker vi å bruke i våre artikler på Wikipedia.

Si at du står på forfatterbiografien om Henrik Ibsen, og ønsker å hente opp egenskapene. Da kan for eksempel forfatterens navn hentes opp med et kall til {{property:Fullt navn}}, eller hans bøker kalles opp med {{property:Boktittel}}. Hvis det er flere oppføringer så vil de bli formatert på et passende vis, for eksempel vil <ul>{{property:Boktittel|value template=<li>{{{value}}} {{{references}}}</li>}}</ul> gi en pent dandert liste av bøkene som Ibsen har utgitt.

Det her er jo veldig kewlt for de teknisk anlagte, men nokså teit for alle oss andre. Slikt kan imidlertid puttes inn i infoboksen og formateres tilpasses automatisk slik at det passer inn i vårt mer eller mindre etablerte malsett. Mye av automatikken for å forenkle det hele kommer fra nettstedlenkene. Det vi står igjen med i wikiteksten når alt er på plass er {{infoboks}}. Det er nesten blitt litt kjedelig enkelt det hele.

Hvis vi skriver en forfatterbiografi så kan informasjon om forfatteren hentes opp veldig enkelt, men det er ikke fullt så opplagt hvordan (og hvorfra) informasjonen om de enkelte bøkene hentes opp. Disse mangler nettstedlenker som går tilbake til artikler på Wikipedia, dermed kan vi ikke få til vår hyperelegante løsning fra infoboksen og vi må gjøre litt ekstra.

Si at du står på den samme artikkelen om Henrik Ibsen vil vise til Tore Rem sin bok om Ibsen. Da vil du skrive noe som ser ut som {{property:Boktittel|id=q12345}}, eller endatil {{property:Forfatter|id=q12345|separator=, |value template={{{value}}} {{{references}}}}} for å få satt inn dataene. Egentlig kan vi hente alt vi måtte ønske av opplysninger fra Wikidata om de finnes der, men så har vi den derre småslemme id-saken. Den er identifikatoren til et datasett når vi ikke kan relatere det til en artikkel på Wikipedia.

Hvis vi kan hente underlagsdata fra Nasjonalbiblioteket (de er informert men jeg aner ikke hva de vil) eller BIBSYS (de er spurt for lenge siden og vi kan bruke data fra dem) så kan vi vi hente underlagsdata fra dem og lage en oppføring i Wikidata om boken. Da vet vi hva den derre småslemme id-saken er for vi har jo nettopp laget datasettet og vi kan dytte id'en rett inn på riktig plass. Hvis boken allerede finnes i Wikidata så kan vi søke den opp, eventuelt bruke identifikatorer vi får fra Nasjonalbiblioteket eller BIBSYS for å finne oppføringen. Vi kan også hente underlagsdata, eller bare søke den opp, via andre tjenester enn NB og BIBSYS. Det fordrer at vi bruker det som kalles authority control og lagrer dette i datasettene. Nasjonalbiblioteket (eller BIBSYS) kan stå for denslags om de ønsker. Selvfølgelig på lik linje med alle andre slike authority sources.

Det kjipe er at vi ikke har laget noen gadget for å gjøre den her typen innhenting og den er eksplisitt definert til å være utenfor Wikibase-prosjektets domene. Hvis Nasjonalbiblioteket (eller BIBSYS) ønsker noe slikt må de få noen til å implementere den, enten som en dugnadsjobb, ved å leie inn noen eller utvide prosjektet til å inkludere dette.

Så hvordan vil det her se ut i wikitekst? Hvis du ønsker å bruke en slik kilde i litteratur-seksjonen så vil det antakelig bli lagt inn noe ala en mal {{kilde|id=q12345}} eller som en referansenote {{ref|id=q12345}} i den løpende teksten. Jeg tror det vil virke mindre skremmende enn de malene vi har i dag. Vi kan til og med kan gi malene lenker til Wikidata om nødvendig.

Du finner mer om hvordan parser-funksjonen for inklusjon vil bli brukt på m:Wikidata/Notes/Inclusion syntax v0.3. Noe vil være enkelt å få til, andre ting vil være vanskelig. Det vil bli laget et grensesnitt mot Lua som kan brukes for de virkelig vanskelige tingene.

Det ble litt langt det her og litt vel teknisk, men det viktige er at det blir mindre grufs i wikiteksten. Hvis vi får alle til å spille ball så kan vi også få det til å bli enklere enn klipp-og-lim for å lage de enkelte oppføringene. — Jeblad 18. jan 2013 kl. 21:24 (CET) (Fant feil med Inclusion syntax mens jeg skrev dette, så det vil nok bli noen mindre endringer.)

Dette er interessant, men det ser for meg ut som om det møter det samme problemet som ISBN: at det er godt for å identifisere en utgave, men ikke selve verket. Ta f.eks. romanen Forbrytelse og straff; den er oversatt til svært mange språk, til norsk 7 ganger, og noen av disse oversettelsene er utgitt flere ganger, med etterord av ulike eksperter til ulike utgaver av samme oversettelse.
Hvilken av disse versjonene er det som skal settes som input til wikidata? Alle? Er dette en slags ambisjon om å lage verdens første universalbibliografi over alle utgaver av alle tekster? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 19:46 (CET)
Min fremstilling er nok litt forenklet, men jeg tror nok noen av de velkjente problemene med hva en faktisk identifiserer vil dukke opp her som i mange andre sammenhenger. Jeg tror nettsamfunnet vil identifisere verket på Wikidata og så vise til autorative kilder for de enkelte utgavene, dvs de vil bruke w:en:Virtual International Authority File [17] hvor bl.a. BIBSYS er med. Wikipedia har forøvrig teststatus i VIAF. Ved hjelp av identifikatorer fra VIAF er det så mulig å spore enkeltutgivelser, men det er faktisk ingenting i veien for å registrere samtlige utgivelser på Wikidata for det finnes (nesten) ingen harde maksgrenser. Hvilken data som vil bli lagret, og for hvilken egenskaper, er opp til nettsamfunnet. Hva som lagres vil nok også bli påvirket av hvilken data som er tilgjengelig, for lagringsmodellen er svært fleksibel. — Jeblad 21. jan 2013 kl. 23:01 (CET)

Feil ved fungerende epost adresse[rediger kilde]

Forsøker å regist min e post adresse på min konto her men den godtas ikke.

Adressen har fungert i mange år. Jeg harceget domene - mitt etternavn - og @ skiller fornavnet mitt fra dette. Detver et no domene. Glad for svar!

Wado

Bruk kun epostadressen, det vil si navn@example.com, ikke formen "navn" <navn@example.com>, den siste mener jeg vil feile. Du vil også få tilsendt en epost med ytterligere info om hvordan du validerer epostadressen. Denne må du svare på før adressen blir aktivert. Utover det har jeg ikke så mange forslag. — Jeblad 21. jan 2013 kl. 11:48 (CET)

Mystiske nye artikler[rediger kilde]

Av og til øker artikkeltallet plutselig veldig mye fra en dag til en annen selv om det på Spesial:Nye sider ikke dukker opp på langt nær så mange nye artikler, men jeg har tenkt at det må være noe jeg har oversett, siden det er såpass mange endringer på denne språkversjonen. Men i går hadde antall artikler på nordsamisk Wikipedia plutselig økt med rundt hundre over natta, og vi har ingen anelse om hva det kommer av. Det kan ikke være at det er en forsinkelse i telleapparatet, for det er alltid slik at når man oppretter en ny artikkel, kan man med én gang se artikkeltallet (i hvert fall det som vises øverst på Varas rievdadusat (Siste endringer)) øke med én. Jeg har aldri oppretta en artikkel der uten at denne har blitt telt med med en gang (bortsett fra på forsida, hvor det kan ta noen timer før det blir oppdatert siden det benytter {{NUMBEROFARTICLES}}). Det spesielle med nordsamisk Wikipedia er jo at det er så få endringer at man umulig kan gå glipp av at det opprettes et så stort antall artikler, og antall redigeringer det døgnet dette skjedde kan telles på én hand. Så hva er det egentlig som skjer? Hvem oppretta artikkel nummer 7000 på nordsamisk? Er det virkelig en hel haug nye artikler som ikke dukker opp verken i Siste endringer eller Spesial:Nye sider, eller er det en feil et sted? Haakon K (diskusjon) 22. jan 2013 kl. 02:05 (CET)

Spooky. Er dette en sak for Åndenes makt? Kan det være ganning? Spøker det i servereren - de er jo flyttet til ny lokasjon nå? :) TorbjørnS (ʦ) 22. jan 2013 kl. 04:31 (CET)
Det er rapportert på flere prosjekter at artikkeltellingen er noe merkelig, men akkurat hva økningen skyldes er ikke klart. — Jeblad 22. jan 2013 kl. 06:52 (CET)
Ghost in the Machine.--Ezzex (diskusjon) 22. jan 2013 kl. 07:24 (CET)
Hehe, ja jeg tror vi bør kontakte Åndenes makt om dette :) Kanskje det er noen sletta artikler som går igjen. Så kan de klarsynte se på denne, som ble generert 16. januar og sier at sewp hadde 6 937 artikler, og sammenligne med Siste endringer for å forklare hvor de 93 nye artiklene kom fra. Haakon K (diskusjon) 22. jan 2013 kl. 13:53 (CET)

redigeringer på andre prosjekter som man ikke kjennes ved ??[rediger kilde]

Det synes som om jeg har en rekke merkverdige redigeringer på en annen wikipedia som jeg ikke kan kjennes ved. Mulig at hukommelsen spiller meg et puss, men disse redigeringene ligger nært opp i tid. Er det noen som kjennes til noe slikt ?--Ezzex (diskusjon) 22. jan 2013 kl. 10:51 (CET)

Det kan skyldes at artikkelen er importert fra no:wp. Da vil også versjonshistorikken herfra følge med. - 4ing (diskusjon) 22. jan 2013 kl. 11:11 (CET)
Det er på tysk wikipedia, en slags prosjekt side kalt Benutzer:Coffins/Kon-Tiki se her. Det skal da vel ikke være slik at dette blir registrert på min bidragsliste. Begynte å spekulere på om noen drev med noe muffens.--Ezzex (diskusjon) 22. jan 2013 kl. 11:18 (CET)
Benutzer:Coffins delen ser ut til å være det 4ing beskriver over, at artikkelen er importert fra norsk til denne brukerens eget navnerom og du er kreditert som bidragsyter i historikken for artikkelen før den ble importert. Hvis du går inn i historikken for artikkelen Kon-Tiki på no.wiki så vil jeg anta at tidsstempelene stemmer overens med Benutzer:Coffins/Kon-Tiki bidragene. Profoss (kontakt) 22. jan 2013 kl. 11:24 (CET)
Jo jeg skjønner det, men synes alikevel at det er rart at dette havner i min historikk. Har aldri opplevd dette før. Noe nytt system ?--Ezzex (diskusjon) 22. jan 2013 kl. 11:26 (CET)
Det har eksistert en stund tror jeg, se for eksempel Bruker:PerPlex fra nn: som har flere bidrag her, på tross av at han ikke en gang er registert på bokmålswikien (siden jeg har importert en del av artikkelene hans og oversatt de til bokmål). Profoss (kontakt) 22. jan 2013 kl. 11:35 (CET)
Jeg husker også at jeg på et tidspunkt prøvde å finne de eldste artiklene/bidragsyterne på norsk wikipedia, og at det overraskende nok dukket opp artikler om sære amerikanske temaer tilbake fra 2002 eller noe sånt. Åpenbart var disse resultat av artikkelimport og hadde dermed historikk som gikk lenger tilbake enn opprettelsen av det norske wikipediaprosjektet. --Wikijens (diskusjon) 22. jan 2013 kl. 11:42 (CET)
Det stemmer bra, historikken fra den første tiden forsvant da vi oppgraderte programvare 15. desember 2003, for eksempel, hvis du ser det første bidraget i bidragsloggen min så er det fra 16. desember selv om jeg allerede var godt i gang da. Profoss (kontakt) 22. jan 2013 kl. 11:52 (CET)
Kan ikke være særlig mange som har vært her så langt tilbake som 2003. Kan ikke huske å ha sett noen aktive nåværende brukere som er registrert før 2005.--Ezzex (diskusjon) 22. jan 2013 kl. 12:15 (CET)
Ikke som er aktive nei, men på den andre siden var vi svært få brukere de første par årene, en periode var det omtrent bare meg og Wolfram her. Etter hukommelsen så kom Bruker:Toreau i tidlig 2004, Ctande og Jhs kom i midten av 2004. Det er vel de mest aktive av de eldste brukerene tror jeg. Profoss (kontakt) 22. jan 2013 kl. 12:22 (CET)
Ser ut til at hukommelsen min ikke er hva den en gang var dog, mange av disse brukerene kom inn senere. Profoss (kontakt) 22. jan 2013 kl. 12:30 (CET)

Forskjell på importere og oversette sider[rediger kilde]

Er det noen formell forskjell på å importere en artikkel , og å oversette en artikkel (ord for ord), eller å oversette en artikkel og redigere den til en kortere artikkel, alt dette fra en annen Wikipedia ? --Pmt (diskusjon) 22. jan 2013 kl. 20:33 (CET)

Den viktige forskjellen er at hele historikken flyttes hit. Mvh Ooo86 (diskusjon) 22. jan 2013 kl. 20:37 (CET)

Legge inn FIS medaljer[rediger kilde]

Altså i resultater fra mesterskap så legger man jo gjerne inn en gullmedalje forran vinneren en sølvmedalje forran toere osv. Men nå har jeg valgt å legge inn Filen for FIS sine egne medaljer i FIS sine VM denne vinteren. Da dette er en veldig særegen medalje utformet som en snøkrystall. Dette gjelder dog ikke VM i skiskyting da det ikke arrangeres av FIS. Kjetil Eggen (diskusjon) 23. jan 2013 kl. 23:52 (CET)

Personer som konkurrerte for Tsjekkoslovakia[rediger kilde]

Er det noen enighet om hvordan personer som konkurrerte i et tidligere land, skal kategoriføres? Jeg kunne ikke se noen enhetlig oppføring for slike fra før. Mer konkret, skal en tsjekkoslovakisk tidligere håndballspiller, stå oppført også som en tsjekkisk håndballspiller, dersom han ikke konkurrerte for Tsjekkia? Han er jo fra Tsjekkia etter dagens grensetrekning. Grrahnbahr (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 14:03 (CET)

Det nærmeste jeg kan komme på er nordmenn fra før 1814. Vi kategoriserer vel dem som norske, ikke som danske!? Men Danmark er jo ikke en forsvunnet stat. Hva har vært praksis mht sovjetiske og jugoslaviske idrettsutøvere? mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 14:38 (CET)
Hva med både Kategori:Personer fra Tsjekkoslovakia og Kategori:Personer fra Tsjekkia eller Kategori:Personer fra Slovakia? Var i tvil selv i natt, og endte med kun å putte på Kategori:Forfattere fra Tsjekkia. TorbjørnS (ʦ) 21. jan 2013 kl. 14:39 (CET)
Tror det jeg egentlig prøvde å si her var: Hva med for eksempel: Kategori:Idrettsutøvere fra Tsjekkoslovakia og Kategori:Tsjekkere / Kategori:Slovakere (eller en annen passende kategori utfra hva dem gjorde etter oppdelingen, så hvis dem fortsatte å konkurrere i ettertid for Tsjekkia, så Kategori:Idrettsutdøvere fra Tsjekkia). Vet ikke hvordan det gjøres i andre tilfeller med oppdelte land. TorbjørnS (ʦ) 21. jan 2013 kl. 14:54 (CET)
Jeg synes det høres ut som en fornuftig oppdeling, spesielt for idrettsutøvere som konkurrerer over en relativt fastlagt tidsperiode, tikker det over 1. jan 2013 så kan de med god samvittighet kategoriseres i sine respektive underkategorier. Kanskje det hadde vært på sin plass med et lite notis i kategorien som forklarer situasjonen? Jeg vil forøverig også berømme innsatsen dere har lagt ned i løpet av de første 12 timene av konkurransen, det er imponerene og det inspirerer til egene bidrag å se andres aktivitet. Profoss (kontakt) 21. jan 2013 kl. 15:00 (CET)
Blir ikke det litt som Deltakere for forskjellige nasjoner under OL. Så er du deltaker for forskjellige nasjoner under OL så er du også utøver for disse nasjonene ihvertfall i mine øyne, så nåværende koreanere født og konkurrerte mens korea var japansk er i mine øyne japanske utøvere, akkurat som tidligere (før 2. verdenskrigs) utøvere fra Vyborg er finske utøvere. Mvh Migrant (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 15:40 (CET)
PS. Du har også idrettsutøvere for Bøhmen siden Bøhmen var en egen nasjon i OL :-) Mvh Migrant (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 15:44 (CET)
Mens jeg skrev om skihoppere (flere kommer nok etter hvert), var jeg også innom denne problemstillingen. Jeg begynte med å bare kategorisere som tsjekkere og slovaker, i de tilfellene der jeg visste hvor de kom fra (og tilsvarende for utøvere fra de tidligere sovjetiske republikkene), men begynte så å kategorisere dem som tsjekkoslovakere i tillegg. Kanskje er det mest logisk å ha utøverne i bare tsjekkoslovakisk-kategori når de aldri representerte det uavhengige Tsjekkia eller Slovakia. Blue Elf (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 15:52 (CET)
Jeg ser ikke hvorfor de skal legges i Kategori:Tsjekkiske skihoppere hvis de aldri konkurrerte for Tsjekkia. Haakon K (diskusjon) 24. jan 2013 kl. 13:18 (CET)

Virginia Woolfs fødselsdag[rediger kilde]

Kanskje det er plass til Virginia Woolf også, under "i dag" på forsiden vår? mvh Kjersti L. (diskusjon) 25. jan 2013 kl. 15:54 (CET)

neinei ...mvh Kjersti L. (diskusjon) 25. jan 2013 kl. 19:34 (CET)
Ler! Nå er hun der. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 25. jan 2013 kl. 19:42 (CET)
 :) mvh Kjersti L. (diskusjon) 25. jan 2013 kl. 19:53 (CET)

Oversettelse av navn på den delen av Tyske militære avdelinger og institusjoner som var stasjonert i Norge under krigen ?[rediger kilde]

Jeg har nok luftet dette før, men spørsmålet er, skal/bør disse oversettes. Den klassisk her er vel HSSPF Nord = Höherer SS- und Polizeiführer (Nord) = Høyere SS og Politifører Nord og Reichskommisar der bezetzen Norwegisen Gebite =Rikskommisær og Festung Gossen = Festning Gossen

Selv mener jeg at de tyske navnene bør beholdes kanhende med parantes (Norge) bak for å skille mellom samme avdeling og institusjonene i andre land/Tyskland. Med unntak av Rikskommisær som faktisk ble oversatt til tysk av tyskerne selv --Pmt (diskusjon) 26. jan 2013 kl. 19:58 (CET)

Artikkel-seksjoner - rekkefølge[rediger kilde]

Jeg antar jeg nå bare blir vist til en tidligere diskusjon - og det er helt greit. Jeg fant bare ikke noe absolutt om dette i maler & hjelpesider: I en artikkel virker det naturlig å gjøre ferdig alt som har direkte med artikkelen å gjøre (referanser; litteratur; eksterne lenker) og DERETTER ta med en seksjon for "Se også", hvis man vil & må ha den med. Jeg ser at "Se også"-seksjonen ofte plasseres foran referanser, litteratur og eksterne lenker. Hva er begrunnelsen? mvh Kjersti L. (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 08:48 (CET)

Jeg er muligens en av de som praktiserer se også foran eksterne lenker og referanser, tankegangen min er at dette er interne lenker som akkurat da teksten ble skrevet ikke passet inn i løpene tekst, men er relevante for artikkelen og med tid og stunder forhåpentligvis blir skrevet inn i teksten og en plassering nederst klassifiser det som eksterne lenker snarere enn interne lenker. Jeg kan ikke huske at det har vært debattert tidligere dog. Profoss (kontakt) 21. jan 2013 kl. 08:55 (CET)
Jeg følger samme logikk som Kjersti L. Altså har jeg rekkefølgen Referanser, Eksterne lenker, Se også. Det hender også jeg har flyttet på disse hvis de har en annen rekkefølge, men har ikke tenkt på at noen kanskje bevisst har valgt en annen rekkefølge. --Wikijens (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 10:56 (CET)
Jeg er en av de som retter seksjoner når jeg kommer over de. Iflg. WP:STIL skal 'Se også' komme før bibliografi, referanser og eksterne lenker. Beagle84 21. jan 2013 kl. 11:32 (CET)
Den hadde jeg ikke sett. Da var det bra dette ble tatt opp så vi kan avklare og ikke driver å flytter frem og tilbake. Hva er praksis på andre språkutgaver? --Wikijens (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 11:42 (CET)
Men hva siktes det til med bibliografi i denne sammenhengen? Hvis det menes liste over personens verker i en forfatterbiografi kan jeg ikke skjønne annet enn at i alle fall denne seksjonen må komme før Se også. Eller siktes det til bibliografi i betydningen kilder til artikkelen? --Wikijens (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 11:46 (CET)
Selv ville jeg foretrukket rekkefølgen «Se også», «Litteratur», «Eksterne lenker» og «Referanser». Denne rekkefølgen har den fordelen at det i «Referanser» kan legges kortreferanser som viser til fullstendige referanser som konsekvent ligger rett over i teksten – og ikke over (i «Litteratur») og under (i «Eksterne lenker»). En annen fordel med rekkefølgen er at det teknisk blir enklere å legge referanser også i avsnittet «Eksterne lenker», samtidig som det fungerer mer konsistent i bruk: referansen ligger alltid nedenfor i teksten. Dessverre liker ikke ryddekorpset denne rekkefølgen, så det blir stort sett til at «Eksterne lenker» havner nederst. (Avsnittet «Se også» bruker jeg sjelden, men oppfatter at det har en løs tilknytning til teksten og synes for min del at avsnittet funger best foran de andre nevnte.) --Kaitil (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 11:51 (CET)
Grei ordning, bortsett fra at referansene bør følge umiddelbart etter artikkelen, og de bør ikke sammenblandes med eksterne lenker, av samme grunn at heller ikke litteratur og kilder bør settes i denne samme kategorien. Det ser også både peenre og mer skikkelig ut, synes jeg, når disse er fordelt under de nevnte overskriftene. «Se også» kan lett bli et unødvendig oppsamlingfelt eller gjentagelser av hva som allerede står i artikkelen, men tidvis kan det være hensiktsmessig for å knytte artikkelen til spesifikke emner som den inngår som en del av. I og med «Se også» er den minst viktige delen av en artikkel synes det naturlig at den havner lengre ned på listen. --Finn Bjørklid (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 13:11 (CET)

Hm... Ser ikke bort fra at jeg trassig plasserer SE OGSÅ til slutt, hvis seksjonen oppleves som mindre viktig for lesing/forståelse av artikkelteksten enn referansene og kildene gjør. Skal prøve å oppføre meg, men noen ganger er det best slik. Synes jeg. Referansene må ihvertfall komme rett etter artikkelen. Enig med Finn B. mvh Kjersti L. (diskusjon) 22. jan 2013 kl. 15:31 (CET)

Hmm, da får jeg begynne å følge bidragene dine tett. Greit nok at man kan være uenig med oppsettveiledningen her inne, men det er ingen grunn til at alle skal gjøre det på sin måte. Ta heller en slik diskusjon og bli enige om et konsensus på evt en ny standard for seksjonsrekkefølge før vi kommer til det punktet hvor alle gjør ting på sin måte. Det er ingen tjent med, og resulterer bare i cowboy-tilstander. Jeg erfarer at det allerede er plenty med erfarne bidragsytere som ikke vil, gidder (eller er kjent med) å følge stilmanualen, og det stjeler mye tid å rydde opp i.. Beagle84 22. jan 2013 kl. 20:24 (CET)
Kommentar: Hvis man ser fakta i øyet, så er det vel helst slik at de fleste gjør litt som dem vil her uansett hva det skulle gjelde. Her er vel når alt kommer til alt ikke så fryktelig mange artikler som faktisk er slik som stilmannualen krever. TorbjørnS (ʦ) 22. jan 2013 kl. 22:46 (CET)
Uenig med TorbjørnS. Hadde det vært slik hadde wikipedia sett helt annerledes ut. Beagle84 23. jan 2013 kl. 06:56 (CET)
Skummelt med skriftlig kommunikasjon - uten ansiktsuttrykk og tonefall. Folk blir fort ergerlige her inne. Tar gjerne en drøfting her, jeg. I det aktuelle tilfellet innarbeidet jeg begrepet i artikkelteksten og fjernet «se også»-seksjonen. Jeg er lydig mot de manualene jeg finner/kjenner; men hvordan kommer man frem til konsensus når noen synes det ene og noen det andre? Avstemning? Denne rekkefølgen får i så fall min stemme, og ligner den jeg er vant til fra andre fagartikler: 1. Referanser (sterkt knyttet til artikkelen) 2. Litteratur - som stort sett er lik kilder (men ikke alltid. Noen bruker den vel også for "les mer") 3. Eksterne lenker - som også er direkte knyttet til artikkelen - og til slutt, hvis man absolutt må ha det med: 4. Se også - som som regel er løsere knyttet til artikkelteksten, men kan ha interesse for dem som leser artikkelen. Jeg skjønner at andre ser det annerledes, ettersom ordningen p.t. er en annen. Dette var mitt forslag. mvh Kjersti L. (diskusjon) 22. jan 2013 kl. 21:44 (CET)
Skummelt? Like skummelt å komme over brukere som ønsker å ignorere stilmanualen, og samtidig de som søker å følge den. Beagle84 23. jan 2013 kl. 06:56 (CET)

De historisk interesserte kan kikke på debatten her og her. Ellers trur jeg at vi tallrike ganger har diskutert hva som hører hjemme i de ulike seksjonene, og om vi ikke er enige om det, kan det vel være et problem å bli enig om hva som er fornuftig rekkefølge. Hilsen GAD (diskusjon) 22. jan 2013 kl. 23:13 (CET)

En bruker som leser en artikkel om et emne på Wikipedia vil sannsynligvis lese mer om det samme emnet umiddelbart. Da har brukeren flere valg.
Min vanlige fremgangsmåte ved lange artikler med en stor referansedel er å skumlese artikkelen og se spesielt etter notiser på toppen av hver seksjon som utdyppende artikkel og se også. På slutten av denne skumlesingen kommer jeg til seksjonen se også. Deretter ruller jeg siden helt ned til de «Eksterne lenker» før jeg går oppover og undersøker seksjonen «Litteratur» der jeg spesielt ser etter lenker til e-bøker. Så tar jeg en titt på «Referanser».
Når jeg tenker over det er det kanskje vanligere å lese den nederste delen av artikkelen oppover. Dette tror jeg er spesielt vanlig blant yngre generasjoner. Bemerk blant annet at yr.no har plassert menyen i bunnen av siden, noe som etter sigende fungerer bra. Det at «Se også» seksjonen kan bli lite viktig er et problem. Den bør etter min mening egentlig kun inneholde emner som direkte er tilknyttet til emnet som beskrives. Et annet element er at det ikke bør være rødlenker og lenker til stubber i «Se også».--Kristoffer hh (diskusjon) 23. jan 2013 kl. 10:39 (CET)
- og dét var vel det, da? Status quo? Folk er lei av å drøfte rekkefølge på ting? Jeg skjønner det. Vi har alltids innholdsfortegnelsen, som raskt kan ta oss til den seksjonen vi ønsker å se. Jeg har ikke mye å stille opp mot hva som er vanlig blant "yngre generasjoner", i min høye alder. Jeg forsøkte bare å nevne hvordan det er vanlig i fagartikler, i de fagmiljøer jeg ferdes, og i tesauri er "se også" også alltid til slutt under en innførsel. Jeg ble bedt om å ta diskusjonen her inne. Det ble ingen diskusjon; noen var enige, andre uenige. Da følger jeg malen heretter, om enn noe motvillig! :) mvh Kjersti L. (diskusjon) 27. jan 2013 kl. 12:35 (CET)
Hehe, nei, det er ikke helt lett å få i gang ordentlige diskusjoner her, og i dette eksempelet er det vel attpåtil vanskelig å komme med slående argumenter for at den ene rekkefølgen er mer fornuftig enn den andre? For min del synes jeg (ikke at man må synes noe når man har Stilmanualen, men likevel :)) at «Se også» passer foran «Referanser» og «Eksterne lenker», fordi førstnevnte inneholder interne lenker, akkurat som selve artikkelen, mens «Referanser» og «Eksterne lenker» inneholder eksterne. Altså at man skiller mellom seksjoner med interne og eksterne lenker. Men så kommer det jo av og til en navigasjonsboks helt på slutten og ødelegger systemet :) Forresten; hvis du ikke fant frem til stilmanualen da du lette, er det jo en stor sannsynlighet for at andre heller ikke vil gjøre det. Hvis du husker hvilke steder du forventet å finne informasjonen, kanskje du kan legge inn lenker derfra? – Danmichaelo (δ) 27. jan 2013 kl. 22:18 (CET)

Eidsbergdrakt[rediger kilde]

Hei, det eksisterer nå tre artikler om Eidsbergdrakten; Eidsbergdrakt, Kvinnebunad fra Mysen og Eidsberg og Mannsbunad fra Mysen og Eidsberg. Jeg vil foreslå at disse flettes sammen under hovedartikkelen Eidsbergdrakt, som er det bunaden er mest kjent som. Fint om noen kunne være behjelpelige med dette. Vennlig hilsen, --Bygdeknøl (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 10:34 (CET)

Norwegiana API[rediger kilde]

En mengde materiale ble nettopp tilgjengelig via Norwegiana API. Mye av dette er nok interesse både for Wikipedia, Commons og Wikidata. Jeg har ikke hatt tid til å se på det om noe kan brukes direkte, men jeg vil tro flere av tjenestene er aktuelle. — Jeblad 28. jan 2013 kl. 15:05 (CET)

Hurtigruten[rediger kilde]

Det er i ferd med å skje store forandringer i driften til selakapet Hurtigruten. Det ble i dag besluttet at 500 ansatte skal sies opp, og endelig vedtatt at hovedkontoret i Narvik blir flyttet og lagt til Tromsø. Artikkelen om selskapet trenger nok noen oppdateringer, så ville bare gi et lite tips hvis noen føler seg kallet :) Skulle finnes nok av referanser å finne både på Fremover, Nordlys og NRK Nordland. TorbjørnS (ʦ) 28. jan 2013 kl. 17:52 (CET)

Spamfilter[rediger kilde]

Hei! Jeg har fikset litt på bitestikkelbetennelse, og ønsket å legge til denne i eksterne lenker, men fikk beskjed om at nettstedet var svartelistet. What to do?

Herkules69 27. jan 2013 kl. 21:22 (CET)

Sorry, blacklisted url. — Jeblad 27. jan 2013 kl. 23:31 (CET)
 !*"#¤%&**... :P Ikke noe å gjøre med det? Kan det være en spesiell grunn til at den er blokkert? Så ut som det gikk an å oppheve blokkeringen, men at du burde «vite hva du gjorde». Tenkte derfor at det var greit å spørre her. Slapp av, jeg skal ikke touche det før jeg får lov. Herkules69 27. jan 2013 kl. 23:38 (CET)
De er lagt inn i svartelisting som er styrt sentralt fra wikimedia, jeg klarte ikke å finne ut noe mer om hvorfor nøyaktig denne url-en var blokkert, men du kan kanskje finne ut mer her: https://meta.wikimedia.org/wiki/Spam_blacklist/About -- Hans-Petter (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 10:39 (CET)

{FD|1962||Meyer, Hansi} ?[rediger kilde]

hvor kommer {FD|1962||Meyer, Hansi} fra ? Skal dette erstattet kategorier??--Ezzex (diskusjon) 23. jan 2013 kl. 05:46 (CET)

Det er en forenkla skrivemåte for kategoriene for fødselsår og dødsår (settes evt mellom de to strekene) og defaultsort, se Mal:FD. Men det burde vært dokumentert f.eks under Hjelp:Kategori. Hilsen GAD (diskusjon) 23. jan 2013 kl. 06:52 (CET)
Men er det ikke like greit med vanlig kategori ?--Ezzex (diskusjon) 23. jan 2013 kl. 07:12 (CET)
Hva er fordelen med denne malen? Jeg kan ikke se at den gjør noe annet enn å legge på et ekstra lag med malverk. — Jeblad 23. jan 2013 kl. 08:47 (CET)
Enig i at denne malen har lite nytte. Det er minimalt å spare på å bruke den, og ting blir mindre åpenbare. Det eneste gode argumentet for å bruke den er, så vidt jeg har fått med meg, at den skal sørge for at fødsel- og dødsfallkategorier plasseres sist (men det forutsetter selvfølgelig at denne malen er plassert sist, og i praksis har jeg inntrykk av at disse kategoriene er "feilplassert" like ofte når denne malen brukes som når den ikke brukes). Jeg mener den er faset ut/substes med jevne mellomrom på engelsk, dansk og svensk wikipedia. --Wikijens (diskusjon) 23. jan 2013 kl. 15:07 (CET)
Jeg bruker malen svært ofte og synes den er god. Når den er lagt under kategoriene vil senere tilføyelser med hotcat legge seg over født/død slik det skal. Når det gjelder dansk wp bruker de den. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 23. jan 2013 kl. 15:13 (CET)
Til orientering: En lignende «fødd-mal» brukes i nn: {{fødd|26. august|år|fødestad= på [[sted]]|Etternavn, Fornavn}} Jeg la inn DEFAULTSORT, men det ble slettet pga denne fiffige malen! :) mvh Kjersti L. (diskusjon) 23. jan 2013 kl. 15:11 (CET)
Jeg må korrigere meg selv. Den er faset ut på engelsk og svensk, men ikke på dansk. Beklager feilinformasjon. --Wikijens (diskusjon) 23. jan 2013 kl. 15:13 (CET)
Synes denne malen bidrar til forvirring.--Ezzex (diskusjon) 23. jan 2013 kl. 20:27 (CET)
Jeg er enig, og en grunn til det, er fordi at det gjør det vanskeligere for nye brukere å redigere artikler, der hvor for eksempel feil fødselsår mot formodning skulle være lagt inn. Det er bare å oppfordre til ikke å bruke malen. Grrahnbahr (diskusjon) 23. jan 2013 kl. 23:45 (CET)
Enig med Grrahnbahr og Ezzex og Wikijens og Jeblad. Blue Elf (diskusjon) 24. jan 2013 kl. 00:16 (CET)
Når det gjelder fødd-malen på nynorsk er det en mere omfattende mal som utover defaultsort og kategorisering også generer en standardtekst av typen (født {dato/år} i {sted}) i artikkelingressen. Skulle man ta i bruk noe sånt, må man nødvendigvis gå bort fra stilmanualens anbefaling angående kategoriplassering. Det foregår også en slettediskusjon, men jeg mener det er viktigere å avklare om vi ønsker mere eller mindre bruk av malen, ikke om vi ønsker å slette den. Jeg bruker selv mesteparten av tiden på wikipedia til rydding og standardisering av oppsett, og jeg tror det er endel andre som også holder mye på med det. For oss er det greit å vite hva som er gjeldende retningslinjer/anbefalinger slik at vi ikke endrer frem og tilbake eller irriterer andre med endringene. Personlig synes jeg det er helt greit om noen foretrekker å bruke malen fordi det går fortere for dem, men ønsker å få avklart om det er i orden å omgjøre til vanlig defaultsort og kategorisering når jeg kommer over den. --Wikijens (diskusjon) 25. jan 2013 kl. 15:30 (CET)
Ja, det er i orden. Alle har rett til å endre alt i alle tekster, det er slik Wikipedia fungerer. :-) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 22:33 (CET)

Norsk ord for Director-General[rediger kilde]

Noen som har et dekkende norsk ord for det engelske Director-General i forbindelse med kringkasting. Tenkte på kringkastingssjef, men det begrepet brukes visst stort sett bare i Norge. Google oversetter det til Generaldirektør, og SNL sier det er en gammel betegnelse for administrerende direktør. Hva er «mest» riktig, eller aller helst, hva er helt riktig? TorbjørnS (ʦ) 24. jan 2013 kl. 03:44 (CET) (som ikke er så bevandret i toppstillinger at jeg har den hele og fulle oversikten)

Det går kanskje an å omskrive med f.eks «... var øverste sjef for XX med tittel Director-General»? Ellers trur jeg at jeg ville foretrekke generaldirektør framfor administrerende direktør. Det siste kan tolkes som at det også finnes en redaksjonell toppleder. Hilsen GAD (diskusjon) 24. jan 2013 kl. 07:12 (CET)
Det er administrerende direktør eller daglig leder som er dagens formelle betegnelser på en virksomhets toppsjef, og som er et organ i selskapet, på linje med styret og generalforsamlingen. Generaldirektør brukes lite idag og er vel i praksis erstattet med konsernsjef. De som i avisene figurerer som konsernsjef vil i Foretaksregisteret gjerne være adm. dir./daglig leder, slik for eksempel Helge Lund i Statoil ASA. --Trygve N. (diskusjon) 24. jan 2013 kl. 08:25 (CET)
Dette er for så vidt riktig, men det kan skape noe forvirring innen medie- og kulturvirksomhet. I disse bransjene er det ikke uvanlig med ledelse i to løp: et redaksjonelt/kunstnerisk og et merkantilt/administrativt. Å kalle en kringkastingssjef for administrerende direktør kan derfor gi feil inntrykk. Hilsen GAD (diskusjon) 24. jan 2013 kl. 17:00 (CET)
Og da burde jeg heller kalle han...? TorbjørnS (ʦ) 24. jan 2013 kl. 20:56 (CET)
Jeg er redd for at kringkastingssjefen i NRK de facto er administrerende leder/direktør eller lignende. Det spesielle med kringkastingsjefen er at han også har det øverste redaksjonelle ansvaret. Jeg synes nok at kringkastingsjef bør hete det i Norge, men hva kaller TV2 sin sjef for? og skiller TV2 mellom administrerende og redaksjonellt ansvar?. Men dette kommer an på hva det menes med Director-General på engelsk, det behøver vel ikke være toppsjefen? Jeg er redd jeg tviler på at Director-General har en entydig oversettelse til norsk, dvs her finnes ikke noe som er helt riktig og antagelig flere ord som er nesten riktig. Sammenhengen er her være nødvendig for å finne riktig ord. Hva skal denne oversettelsen brukes til, finnes det en hel setning her som skal oversettes? Hva slags arbeidsoppgaver har denne Director-General. Omskrivningen til GAD: «... var øverste sjef for XX med tittel Director-General» ser veldig patent ut, men siden det dreier seg om kringkasting bør det et sted fremgå om Director-General har redaksjonelt ansvar. Da forsvinner problemet og tittelen blir nøyaktig riktig. Stallo (diskusjon) 24. jan 2013 kl. 21:19 (CET)
Les mitt spørsmål: Et godt norsk ord for General-Director? Kringkastingssjef brukes kun i Norge. Jeg skal ha et ord for en tilsvarende person i Øst-Europa. Generaldirektør, administrerende direktør eller noe annet? Enkelt spørsmål. Kompliserte svar er unødvendig. TorbjørnS (ʦ) 24. jan 2013 kl. 21:29 (CET)
Kringkastingssjef. Stallo (diskusjon) 24. jan 2013 kl. 21:44 (CET)
European Broadcasting Union kaller stillingen General-Director for alle tv-kanaler. Også for NRK. Det er kun NRK som bruker ordet kringkastingssjef - i andre land har tilsvarende stilling en annen norsk betegnelse, siden kringkastingssjef er et sær-nrk ord. Hva kalles den lederen for et kringkastingsselskap, med et norsk ord, de fleste andre steder enn i Norge? Tror jeg rett og slett bare putter inn ordet leder... TorbjørnS (ʦ) 24. jan 2013 kl. 21:47 (CET)
Nå har jeg fått alle tre alternativer jeg hadde fra begynnelsen. Stallo svarer kringkastingssjef selv om jeg er ute etter et annet ord. Enten er ikke jeg i stand til å spørre på en måte som gjør at dere forstår hva jeg spør om, eller så er det noen som ikke orker lese spørsmålet før dem svarer. Har allerede brukt for lang tid på dette spørsmålet. Jeg gir opp... TorbjørnS (ʦ) 24. jan 2013 kl. 21:52 (CET)
Hehe! Jeg humrer litt, ikke av Torbjørn, men med Torbjørn. Som man roper i skogen får man svar. Jeg foreslår at du skriver «høvding», og så får du sette deg tilbake og se hvem som tør endre det; hva det endres til, og hvem som har det største geviret. TorSch (diskusjon) 24. jan 2013 kl. 22:16 (CET)
Har allerede brukt Administrerende direktør. Kan ikke la være å gjøre ferdig artikler fordi jeg skal vente på svar her, men har lyst til å rette det opp hvis det er feil. Det blir nok uansett garantert noen som gjør det en gang, der dem forklarer med at det ikke heter administrerende direktør, men ett eller annet annet. Ser på Danmarks Radios side. Der kalles «kringkastingssjefen» Chairman. Så ikke noe klokt svar å få noe sted. TorbjørnS (ʦ) 24. jan 2013 kl. 22:21 (CET)
Brønnøysund bruker Daglig leder/ adm.direktør, for sjefen i alle norske firma. Daglig leder tenker jeg blir for smått. Chairman har lett for å bety styreleder som er noe annet. TV2 sine internettsider var ikke informative, skulle tro de ikke var interessert i å fortelle hvem som leder det, men de har en ansvarlig redaktør. Problemet her er vel at selve ordet er så uklart at det er ikke klokt og da blir både spørsmål og svar litt lett ullne. Innimellom får vi finne oss i å være i ullvarebransjen. Adm.dir. kan neppe være helt galt, hvis det finnes en mer spesialisert betegnelse akkurat i dette tilfellet så får noen pipe når artikkelen er klar. Stallo (diskusjon) 24. jan 2013 kl. 23:02 (CET)
Jeg får inntrykk av at vi blir overnorske i dette tilfellet. Norge er et unntaksland med flat organisering i næringslivet, og store titler brukes ikke lenger. Alt skal være så folkelig og alminnelig. Norge er også et lite land - og norsk er et lite språk. Men generaldirektør er likefullt en god og fullt brukbar oversettelse av Director General. Brønnøysunds formelle daglig leder / adm dir dekker neppe alle forhold når vi ser det i global sammenheng. Vi bør være ydmyke og se at bittelille Norge med 0,07% av verdens befolkning og mikrouniverset vårt ikke bør være retningsgivende for artikler som dekker forhold i verden forøvrig. Den er sannsynligvis for stor til det. 91 (diskusjon) 24. jan 2013 kl. 23:43 (CET)
Takk 91. Ser i alle fall at du har forstått mitt spørsmål. Har derimot bestemt meg for å bare bruke sjef. Vil ikke kaste bort mer tid på dette tullet. TorbjørnS (ʦ) 24. jan 2013 kl. 23:56 (CET)

Det norske juridiske begrepet for denne type stilling er daglig leder (adm.direktør er ikke nevnt i lovverket), men bedrifter står selvsagt helt fritt til å bruke andre titler (eksempelvis i NRK, der kringkastingssjefen inntar den stillingen som i lovverket kalles daglig leder). Daglig leder kan også bli litt misvisende i noen sammenhenger, å kalle kringkastingssjefen i NRK for daglig leder vil være korrekt i forhold til selskapsloven, men ikke særlig dekkende for hans oppgaver eller den tittelen han faktisk har som arbeidstittel. Jeg mener man bør bruke de titlene bedriften bruker selv. Generaldirektør er en tradisjonsrik og godt etablert betegnelse på norsk, og den åpenbare oversettelsen av Director-General. Vi finner både generaldirektør brukt som tittel i Norge (inntil nylig f.eks. om sjefen for Norsk Hydro), og som den vanlige oversettelsen av generaldirektør utenlands (f.eks. var Gro Harlem Brundtland generaldirektør i WHO[18]). Jeg synes en persons tittel bør fremgå av biografien, og ikke bare det temmelig upresise uttrykket sjef. Det er jo forsåvidt riktig at f.eks. Jens Stoltenberg er sjef for regjeringen, men det bør jo også stå at han er statsminister når det er hans tittel, og det samme vil gjelde kringkastingssjefen i Norge, lederne for departementene og ledere for bedrifter. I forbindelse med kringkasting omtales BBC-sjefen som generaldirektør også på norsk fordi det er hans tittel[19]. Bjerrebæk (diskusjon) 25. jan 2013 kl. 16:11 (CET)

Kan også føye til at det er feil at generaldirektør "bare" er en gammel betegnelse for administrerende direktør (SNL har dessverre et helt ensidig Norgesfokus). For det første var tittelen i bruk på norsk inntil for bare noen få år siden, og for det andre er generaldirektør i dag særlig brukt som tittel f.eks. i FN-systemet og i statsadministrasjonen i endel land, også når man oversetter titlene til norsk. Ingen kalte Brundtland noe annet enn generaldirektør i WHO da hun var det. Bjerrebæk (diskusjon) 25. jan 2013 kl. 16:22 (CET)

Et innspill på sidelinjen: Dreier det seg om stillinger i engelskspråklige land eller utenlandske selskaper generelt? Hvis det ikke dreier seg om engelskspråklige, kanskje omveien om engelsk bare gjør ting mer komplisert. Hva heter f.eks. Danmarks Radios «kringkastingssjef» på dansk? --Wikijens (diskusjon) 25. jan 2013 kl. 16:16 (CET)
da:Maria Rørbye Rønn er generaldirektør i Danmarks Radio. Bjerrebæk (diskusjon) 25. jan 2013 kl. 16:23 (CET)
Her er saken, kort og godt: Jeg har skrevet en artikkel om slovakisk radio og tv (kunne skrevet en til all den tid dette har tatt). Jeg trengte et ord for det som vi på norsk kaller kringkastingssjef. Trodde det var et ord som ble brukt overalt, men nei. Engelsk wikipedia har eget oppslag som heter General Director of NRK. EBU kaller stillingen General Director i alle land. Jeg kan ikke slovakisk, så jeg vet ikke hva det kalles der. Jeg skal uansett ikke ha det slovakiske ordet, eller det engelske, siden dette er wikipedia på norsk. Jeg ville ha en god norsk oversettelse av det engelske General Director, slik som det brukes i betydningen kringkastningssjef når man omtaler NRK. Når det gjeler andre tv-kanaler enn NRK, kan man vistnok ikke bruke den norske oversettelsen kringkastningssjef, fordi det virker som om det er et ord som kun dekker NRK. Hverken TV2, Danmarks Radio eller andre kanaler bruker en tilsvarende betegnelse på deres språk. Så derfor: Er genaraldirektør, administrerende direktør, sjef, leder, tv-sjef eller what det beste ordet å bruke? I utgangspunktet vegret jeg meg for å spørre, siden jeg trodde det var et forferdelig dumt spørsmål som avslørte mine manglende engelskkunskaper innen topplederstillinger. Men, jeg tror jammen meg ikke det var et dumt spørsmål. Det er i alle fall ingen som på 2 dager har greid å gi meg et svar. Mulig jeg har vært helt ute på landet når det gjelder forklaringen av spørsmålet, men da får det være en ærlig sak å si det, istedet for at absolutt alle skal svare i hytt og pine. TorbjørnS (ʦ) 25. jan 2013 kl. 16:27 (CET)
Siden Danmarks Radio bruker generaldirektør og BBC bruker Director-General (generaldirektør på norsk), virker det som generaldirektør er en temmelig vanlig betegnelse på lederen for et nasjonalt kringkastingsselskap av denne typen. http://sk.wikipedia.org/wiki/V%C3%A1clav_Mika sier at Václav Mika er generálny riaditeľ for slovakisk radio, som direkte oversatt betyr generaldirektør. Kringkastingssjef er et litt rart og særnorsk uttrykk, og om det er helt dekkende er et åpent spørsmål, det er fra tiden da bare NRK fikk kringkaste i Norge og kringkastingssjefen var sjef for alt av kringkasting i Norge, mens i dag er det mange som kringkaster, det passer altså best der ett selskap har et nasjonalt monopol. Bjerrebæk (diskusjon) 25. jan 2013 kl. 16:35 (CET)
Eureka! Er det mulig? Endelig ett svar :) Takk. Med dette håper jeg i alle fall vi kan legge dette bak oss. Bruker generaldirektør, som jeg i utgangspunktet syntes hørtes litt merkelig ut, men dog. TorbjørnS (ʦ) 25. jan 2013 kl. 16:40 (CET)
Hadde du bare spurt etter hva generálny riaditeľ betyr fra starten av, ville du ha sluppet denne lange diskusjonen :-) --Wikijens (diskusjon) 25. jan 2013 kl. 17:02 (CET)
Sjelden jeg leser slovakiske artikler. Gir liksom ingen mening for meg, men jeg skjønner jo at jeg er dum som et brød som ikke gjorde det på den «enkle måten»... TorbjørnS (ʦ) 25. jan 2013 kl. 17:03 (CET)
  • Generaldirektør er en daglig leder i et offentlig selskap. Ble tidligere benyttet for Hydro, Statoil, etc før de ble ASer. --J. P. Fagerback (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 22:15 (CET)

Født i Christiania, død i Kristiania[rediger kilde]

Hva gjør man når folk er født i byen mens den hadde et navn, - og døde i samme by som nå hadde fått et nytt? Finnes sikkert svar et sted, men de er ikke alltid lett å finne. mvh Kjersti L. (diskusjon) 26. jan 2013 kl. 20:40 (CET)

Personlig har jeg brukt de daværende navn og lenket på de daværende navn og eventuelt latt lenken gå via en omdirigering som eventuelt senere kan få sin egen tidsbestemte periode-artikkel for en eventuelt utdyping til hovedartikkel. Mvh Migrant (diskusjon) 26. jan 2013 kl. 20:55 (CET)
Takk, Migrant. Det var min plan. Da gjør jeg det. Det hadde vel ikke vært direkte feil med "død samme sted ...", men rett skal være rett! Ch blir K, da! mvh Kjersti L. (diskusjon) 27. jan 2013 kl. 16:52 (CET)
Det mest korrekt er å bruke navnet som var når hendelsen skjedde. Det var et var kun i relativt få år at man benyttet K først i Kristiania. Det var mot slutten frem til navenbyttet til Oslo. For en person født f.eks. 1800 vil Christiania være korrekt. For en person født 1923 vil Kristiania være korrekt. Etter min mening. --J. P. Fagerback (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 21:53 (CET)

Sitatbokser - Forandre størrelse?[rediger kilde]

Kan jeg bestemme bredden på sitatboksene? I såfall hvordan? Vil ha den like bred som infoboksen i artikkelen. Gjerne raskt svar :) TorbjørnS (ʦ) 30. jan 2013 kl. 17:16 (CET)

Hvis du bruker denne kan du sette str.med px, f.eks.240 px og du kan bestemme om den skal stå på høyre eller venstre side. Du ser det når du åpner her for redigering.Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 18:21 (CET)
Takk :) TorbjørnS (ʦ) 30. jan 2013 kl. 18:31 (CET)

røde streker under vel mange ord[rediger kilde]

De siste ukene har jeg opplevd at ordboka setter rød strek under mistenkelige mange norske ord. Bla. enkle ord som og seg osv. (Kan ellers opplyse om at den er innstilt riktig, norsk bokmål). Er det noen som opplever det samme? (forøvrig rød strek under "forøvrig og samme").--Ezzex (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 18:10 (CET)

Hvilken ordbok da? Haakon K (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 18:31 (CET)
Vanlig stavekontroll på maskina. Det er ikke bare på wikipedia.--Ezzex (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 18:36 (CET)
Tydeligvis noe feil med min pc--Ezzex (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 20:23 (CET)
Du tenker på ordlista i Firefox? Jeg har samme problem. Sikkert en feil i oppdateringen 8. januar. Trurl (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 22:03 (CET)
I Firefox måtte jeg få en eldre versjon av ordlisten. Men det var jo kurant, tross alt. Haros (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 22:19 (CET)
Ja, jeg bruker firefox ja.--Ezzex (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 22:28 (CET)
Det har vært en bøgg i kompileringa av ordlista for åpen programvare på norsk, så dette problemet gjelder ikke bare Mozilla-produkter som Firefox, men også blant annet OpenOffice. For Firefox skal det funke å installere denne utvidelsen, så kommer den ordentlige ordlista tilbake. (Har ikke testa sjøl, men det er det som sies på epostlista i18n-no (som gir en stygg rød «fare»-melding, i alle fall i Chrome, men den er ikke noe farlig).) Jon Harald Søby (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 23:19 (CET)
Innstalerte dette og nå ser det ut til at ordboka har tatt til vettet. Takk for hjelpa.--Ezzex (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 02:11 (CET)

Er det mulig å sette "skjulte kategorier" eller tekst i Artikler ?[rediger kilde]

--Pmt (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 15:01 (CET)

Ja. Grrahnbahr (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 17:27 (CET)
<!-- det er vel dette det tenkes på? Det som er mellom pilene vil være skjult.--> Kanskje det finnes andre metoder også. --Finn Bjørklid (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 17:44 (CET)
Tror nok heller det er dette det er snakk om. - Soulkeeper (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 17:45 (CET)