Wikipedia:Torget/Arkiv/2015/februar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2019
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Innhold

Et spørsmål om kvalitet[rediger kilde]

Det er en ting jeg undrer meg over - hvordan kan et oppslag få en stjerne, når det ikke er en eneste referanse i teksten, men bare en litteraturliste nederst. Er det et kvalitetsstempel for en god artikkel? Vennlig hilsen --Urtica555 (diskusjon) 31. jan. 2015 kl. 19:56 (CET)

Det vesentlige er kilder, ikke formen de gis. Om de oppgis som litteratur eller som fotnoter er av mindre betydning. I noen diskusjoner hevdes det at kun referanser er saliggivende, men det er etter min mening tøys. Når vi lager referanser så plasserer vi en kildehenvisning i en fotnote. Det er ikke formen som er vesentlig, men innholdet. Det sagt så har en referanse slik vi bruker den større nærhet til det som kildebelegges, og det gir bedre sporbarhet. — Jeblad 1. feb. 2015 kl. 23:42 (CET)
Den mest sannsynlige forklaringen er at oppslaget fikk stjerne for ganske mange år siden. I den tidlige fasen av Wikipedia var man generelt dårligere på referanser og vi aksepterte mye mer ureferensiert enn i dag. Hvis man finner oppslag av den typen går det an å ta det opp til ny vurdering, men det finnes ingen automatikk i det. Profoss (diskusjon) 31. jan. 2015 kl. 20:04 (CET)
Eller fordi slike utmerkelser skjer av en liten gruppe som utmerker sine egne og venners artikler i en prosess der man risikerer å bli blokkert, og i alle fall blir satt på plass, hvis man gir uttrykk for at artikkelen ikke burde være utmerket/anbefalt. TorbjørnS (ʦ) 31. jan. 2015 kl. 20:10 (CET)
Til TorbjørnS: Kriteriene for anbefalt og utmerket er kjent og hvem som helst kan fremme artikler til prosessen, under vurderingsperioden skjer det også ofte et omfattende arbeide med korrekturlesing og forbedring hvor artiklenes innhold heves, som i artikkel om «Kronan». At noen har fått beskjed om at de vil bli blokkert pga konstruktive innspill er ukjent for meg.
At det er valg en linje hvor eldre artikler ikke massivt «degraderes» pga. manglende referanser er en sak for seg. For min del må det gjerne fjernes merke for anbefalt og utmerket på slike artikler, men jeg har ikke tenkt å prioritere tid på det selv. Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2015 kl. 20:22 (CET)
Takk for tilbakemeldinger - hvor finner jeg kriteriene for anbefalt og utmerket?--Urtica555 (diskusjon) 31. jan. 2015 kl. 20:31 (CET)
Jeg har stilt meg selv samme spørsmål, og har faktisk «degradert» noen artikler uten referanser. Jeg håper da inderlig ikke at noen kårer artikler på grunnlag av vennskap; jeg stiller meg ærlig talt også tvilende til det. Asav (diskusjon) 31. jan. 2015 kl. 20:39 (CET)
Til: Urtica555 Kriteriene for kandidater er angitt her og i tillegg til at det er et omfattende arbeide å enten oversette artikler eller skrive de fra bunn av så skjer det også mye i selve kandidatprosessen. At det også behøves vedlikehold på eldre artikler er det ikke tvil om, jeg har selv brukt en god del tid på å løfte artikkel om Nortraship siden den manglet referanser og jeg har på planen å arbeide mer med artikkel om de hvite bussene som også er noen år gammel. Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2015 kl. 20:53 (CET)
Det er ingen stor hemmelighet at det er et misforhold rundt hvem som skriver artikler før nominering, hvem som nominerer, hvem som pusser på artiklene etter nominering, og hvem som er bidrar i nominasjonsprosessen. Det er heller ingen hemmelighet at enkelte brukere er utskjelt for å kritisert nomineringer, blitt truet med blokkering for kritiske kommentarer, og også blokkert med henvininger til kritikk i nominasjonsprosesser.
Disse prosessene kunne vært et middel til å løfte frem samarbeid og hjelpe nybegynnere til rette, men slik de fungerer nå er prosessene de facto ganske ekskluderende. — Jeblad 1. feb. 2015 kl. 23:52 (CET)

Svakheten ved de norske kriteriene er at de løst utformet og ikke stiller krav til verifiserbarhet slik de engelske kriteriene gjør, se en:w:Wikipedia:Good article criteria og en:w:Wikipedia:Featured article criteria. Slik de norske kravene er utformet så er det vanskelig å avgjøre om en artikkel fyller kravene og det gjør det nesten håpeløst å diskutere om en artikkel fyller kravene. Siden det ikke stilles krav til at det skal være referanser (punktreferanser/in-line citations), men akspeteres lister med kilder så er det vanskelig å kontrollere om artiklene er dekkende. Det er vanskelig å se hvor stoffet kommer fra. Særlig for eldre artikler er dette et reelt problem.

Det at "godkjent" merket blir stående på artikkelen er et problem. Artikkelen om Nortraship er en del mer enn dobbelt så stor som da den ble godkjent i 2006 og det er åpenbart ikke samme artikkel lenger. Artikkelen om De hvite bussene er også godkjent for svært lenge siden, men den er ikke fullt så mye større. Begge disse har imidlertid referanser og kilder, problemet er bare at de har endret seg etter at de ble godkjent. Det er imidlertid andre eksempler på eldre artikler hvor det er åpenbart at de antagelig ikke burde være verken anbefalt eller utmerket. Ett eksempel her er Macabebe-speiderne hvor det fremgår av den engelske tvillingartikkelen at selve navnet på artikkelen er feil. Den engelske heter en:w:Philippine Scouts og er den artikkelen riktig så var Macabebe Scouts en forløper til det som fikk navnet Philippine Scouts. Artikkelen er forøvrig er helt uten noen form for referanser og kilder. Om den norske dreier seg om noe helt annet enn den engelske artikkelen er dermed litt vanskelig å avgjøre og å revidere dette er ikke mulig uten å vite hvor stoffet kommer fra.

På engelsk har de en anbefaling når man nominerer en artikkel «Ideally, a reviewer will have access to all of the source material, and sufficient expertise to verify that the article reflects the content of the sources; this ideal is not often attained.» se en:w:Wikipedia:Reviewing good articles. Hvorvidt det som oppgis som referanser eller kilder blir lest i en norsk nominasjonsprosess vet jeg ikke, men mistenker at det slett ikke alltid gjøres.

Det er kanskje nå på tide å gå gjennom de gamle artiklene og sjekke om de bør være anbefalt eller utmerket. Det bør kanskje være en prosess som gjentas med jevne mellomrom enten etter et tidskriterium (2-3 år) eller et mengdekriterium (artikkelen er økt med 10-20%?)? Men først og fremst er det kanskje en idé å se på om ikke utvalgskriteriene kan gjøres litt mer konkrete slik de engelske kriteriene er.Dyveldi ☯ prat ✉ post 31. jan. 2015 kl. 22:38 (CET)

Jeg støtter ideen om å gjøre kravene mer konkrete. For For // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 00:20 (CET)
Imot Imot Kravene er mer enn konkrete og gode nok, hva som mangler er flere bidragsytere som arbeider med dette. Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 00:32 (CET)
For For å gjøre kravene mer konkrete. TorbjørnS (ʦ) 1. feb. 2015 kl. 00:54 (CET)
Jeg mener også at kravene må konkretiseres. Wikipedia er et tertiærleksikon, og da må det være et krav at opplysninger blir konkret referansebelagt. Det er tilfelle i de andre utgavene, og vi trenger absolutt en konkretisering i den norske utgaven også. Asav (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 01:00 (CET)
Imot Imot Ulike artikler for ulike emner vil nødvendigvis være forskjellige, det er forskjell å skrive om sement som å skrive om dikt. For eksempelvis bør en artikkel som skal være anbefalt «ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig», som det står. En «viss lengde» og «forholdsvis grundig» er løselige kriterier. Hvordan skal det konkretiseres? 24 000 ord og minimum 100 referanser? Det vil teknisk utelukke en rekke artikler, og det kan også oppmuntre til unødvendige referanser, altså referanser som slenges på for å komme opp i riktig (!) antall. På 1960-tallet måtte en amerikansk singel være på under 3 minutter for å kunne spilles i radio. Da Bob Dylan kom med A Hard Rain's a-Gonna Fall var den på 6:55 minutter, og skulle således ikke ha vært utgitt. Den passet ikke i formelen. Vi snakker om menneskelige vurderinger her, og da kan det være at maskinperfekte kriterier er mer til hindring enn til hjelp. Nobelskomiten for litteratur tolket Nobels testamente konkret på at litteraturen måtte være idealistisk. Det utelukket Henrik Ibsen og August Strindberg som aldri fikk Nobelprisen. Når det gjelder gamle artikler, jo - det er mulig å fjerne stjernen, men det er også mulig å utbedre artiklene. Jeg foretrekker det siste. --Finn Bjørklid (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 01:43 (CET)

Når det gjelder referanser så har vi generelle regler for det, vi trenger ikke spesielle regler om referanser for en undergruppe av artikler.Kriteriene for anbefalt og utmerket har stort sett fungert godt og det blir gjort et svært omfattende arbeide med å dels oversette og dels nyskrive artikler. Slutter meg også til Finn Bjørklids kommentar at jeg foretrekker å utbedre artikler som ikke er så bra lenger, noe jeg også har brukt en god del tid på. Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 09:54 (CET)

Jeg ønsket noe mer konkrete kriterer slik de har på engelsk, se en:w:Wikipedia:Good article criteria og en:w:Wikipedia:Featured article criteria. Ingen foreslo å begynnte å telle antall referanser eller antall ord. De engelske kriteriene teller da heller ikke antall, men ser på kvalitet på referanser som er brukt og vurderer størrelsen opp mot temaet som det skrives om. De engelske kriteriene er veldig gjennomarbeidet og ser ut til å fungere godt uten at de teller så veldig mye.
Kriteriene må nødvendigvis være ganske rundt formulert for å kunne brukes på alle typer artikler. At de er rundt formulert er ikke til hinder for at de kan bli mer konkrete enn den norske er i dag. Jeg liker de engelske kriteriene. De engelske kriteriene knytter seg opp mot de generelle Wikipediakriteriene for skriving.
De norske kriteriene er på den annen side så generelle og lite knyttet til kriterier for skriving på WP at jeg 1) ikke klarer å se om en artikkel skal vurderes opp mot utmerket eller anbefalt 2) de kan ikke brukes i en diskusjon om artikkelen fyller kravene eller ikke. Det hele hviler nå på en praksis som altså har endret seg i årenes løp uten at kriteriene av den grunn ble endret. Det trekkes frem i det ovenstående at en del utmerkede og anbefalte artikler ikke er så gode lenger og trenger revisjon, men de ble godkjent etter de samme kriteriene som de nå ikke lenger fyller fordi praksis har endret seg. Det er en grunn til at en utnevning til utmerket eller anbefalt ikke bør stå inn i evigheten, men at utnevningen heller bør vare noen år.
Jeg synes nok det er på sin plass å revurdere alle artikler som er godkjent for mer enn 3-4 år siden, men det er jo ikke nødvendig å starte der. Det går an å starte med å se på de eldste. Halvparten av de utmerkede artiklene ble utnevnt i 2008 eller tidligere og halvparten av de anbefalte artiklene ble utnevnt i 2007 eller tidligere. Ett annet kriterium for å denominere kan være at artikkelens størrelse er vesentlig endret. Er artikkelens volum økt med mer enn 20% siden den ble nominert så mener jeg at det ikke lenger er samme artikkel som det ble stemt over og den bør stemmes over på nytt.
Det man imidlertid skal huske på er at WMNO bruker telling av anbefalte og utmerkede i sine rapporter til WMF. Reduseres antall utmerkede og anbefalte artikler så vil det påvirke WMNO sine søknader om penger til WMF. Her kan en oppjustering av kvaliteten i form av denominering av UA og AA som ikke lenger er UA eller AA gå på bekostning av fremvist kvantitet, mengden artikler som tilsynelatende fortsatt er UA og AA. Det er selvfølgelig ingen ting i veien for å velge å omskrive og revidere UA og AA som ikke lenger fyller kravene som blir stilt i praksis, men jeg minner om at halvparten av UA og AA godkjenningene er mer enn ca 7 år. Det er et stort revisjonsarbeid. Her må folk velg selv hva de ønsker å jobbe med, personlig har jeg valgt de mange små artiklene som også trenger å løftes, dem er det mange fler av. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 1. feb. 2015 kl. 12:54 (CET)
Hvis WMNO ønsker å oppgi disse tallene som inntekt for seg selv, så mener jeg det er feil av dem. Det bør uansett ikke påvirke våre vurderinger, vi skal ikke endre praksis på bakgrunn av at andre gjør noe feil. — Jeblad 2. feb. 2015 kl. 00:01 (CET)

Jeg har gjerne sett at artikler blir revurdert når standarden avviker tilstrekkelig fra dagens standard. Enkelte har blitt forbedret, slik som andre verdenskrig, som manglet inline-referanser, men har blitt hevet i ettertid. Målet må være at artiklene holder enn viss standard som er hevet over andre sammenlignbare artikler på wikipedia på norsk, og ikke være rent kvantitativt. Artikler uten inline-referanser bør etter min oppfatning fjernes helt fra listene, da de verken er forbilledlige eller verifiserbare. Grrahnbahr (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 13:25 (CET)

Hva med en generell regel at alle sider skal revurderes etter en viss tid. Eksempelvis 3 år? Proletar68 (diskusjon)
Greit nok å lage en regel om tre år, men er du sjøl villig til å følge det opp og være aktivt med en på en slik prosess? Alle artikler bør alltid bli revurdert, hele tiden. Nye ting kommer til, ny informasjon, tilgjengelige bøker, vår oppfatning på Wikipedia av hva som er bra og hva som er mindre bra. Jeg håper jo at vi etterhvert får en ekspert på eksempelvis gresk filosofi som kan løfte eksisterende artikler på et høyere nivå. Mitt poeng er at det er bedre å ta et personlig initiativ til utbedring, eller sammen med andre, enn at man bare surfer rundt og legger på maler om manglende ditt og datt mer eller mindre automatisk og kanskje ved et overfladisk blikk. Jeg gikk gjennom og fikset mange av lenkene i artikkelen Zevs hvor det store flertall var feil nå, og ga den samtidig en mer utfyllende innledning. Fortsatt gjenstår en god del som jeg håper å få anledning til utbedre ytterligere, eksempelvis er punktlistingen lengre ned lite forklarende, skjønt det kan hende at en annen kommer meg i forkjøpet. Mange av artiklene vi har, både gode og mindre gode, både korte og lange, er en del av en prosess hvor det meste utvides og forbedres over tid. Hva som bør forventes er god tro, men det er beklagelig at enkelte artikler får en negativ prosess, som vedkommende som har nærmest mishandlet artikkelen om Bjørnstjerne Bjørnson ved nærmest forlange referanser på hver eneste setning. Det er en del sitater hvor det er rimelig å kreve utdyping, men andre steder er det kun småligheter og provokasjoner. Slikt må være svært demotiverende for vedkommende som først brukte tid og talent på å skrive artikkelen. --Finn Bjørklid (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 14:13 (CET)
Er ikke det viktige om en artikkel holder standard som en anbefalt/utmerket artikkel, eller om kvaliteten er forringet, og ikke hvilke følelser skribenten måtte sitte igjen med? Hvem skriver vi egentlig for på dette nettstedet? --TorbjørnS (ʦ) 1. feb. 2015 kl. 15:16 (CET)
Jeg sier absolutt ikke at vi ikke skal ha standarder eller er mot referansesystem. Poenget mitt er at vi skal forsøke på å fremme gode artikler, ikke ha en negativ prosess hvor skal forsøke å få fram flest mulig dårlige artikler. Det er ingenting som hindrer enhver av oss til å utbedre en dårlig artikkel. Men det krever innsats selvsagt. Langt mer enn bare å telle referanser. --Finn Bjørklid (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 00:47 (CET)
Det er klart at artikler som er UA/AA bør ha referanser, men først og fremst handler det om respekt for de som først har gjort et stort arbeid med artikler. Med debattkulturen som er på Wikipedia nå, er det egentlig rart at vi i det hele tatt har skribenter igjen til å skrive noe for noen. --- Løken (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 15:29 (CET)
Som jeg har nevnt før så vil jeg ikke stille meg avvisende om noen ønsker å gjennomgå artikler som ble utnevnt til anbefalt og utmerket for en del år siden og jeg har også bidratt til å løfte både egne og andre artikler som allerede har blitt merket som AA eller UA, som Nortraship og andre verdenskrig.
Samtidig er det viktig å få frem at det legges ned et stort arbeide med AA og UA. En artikkel som Storbritannia under Sommer-OL 2012 med underartikler er nesten som et lite leksikon i seg selv. For min del velger jeg i tillegg til egne prosjekter å prioritere å bidra med gjennomlesing av slike artikler til AA og UA. Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 17:59 (CET)
TorbjørnS har selvsagt rett i at leksikonet er til for leserne, ikke for skribentene. Derfor foregår det også regelmessig nedgradering av tidligere AA-artikler, og derfor forekommer diskusjoner som denne. For å synliggjøre at vi har kvalitetskrav.
Samtidig kan vi ikke helt løsrive oss fra det «personalpolitiske» og spørsmålet om hvordan våre frivillige skal bruke sin begrensede fritid til dette. Samarbeidet rundt AA/UA/GL har gitt oss mange gode artikler, og overraskende mange brukere har skrevet én eller to artikler med stjerne på. Jeg tror det er heldig at vi har skapt en kultur for grundighet og kildebelegg. Men jeg er også redd for at motivasjonen til å skrive nye stjerneartikler vil synke dersom man vet at det betyr et tvunget, livsvarig revisjonskrav. De fleste opprettholder heldigvis et aktivt engasjement i forhold til artikler de har jobbet med, men vi har foreløpig ikke hatt noen pålagt plikt til revisjonsrutiner.
Det vil antagelig bli skrevet færre nye artikler dersom vi innfører en «revisjonsplikt». Både ajourføring og nyskriving er viktig hver for seg, og derfor synes jeg det er vanskelig å etablere en politikk som legger for stor vekt på den ene av delene. Folk er ulike, og motiveres av ulike ting. Det kan tenkes at noen finner glede i å arbeide med den samme klyngen av artikler i årevis. For min egen del finner jeg mer motivasjon i å jobbe med nye ting.
Dyveldi er innom de mer formaliserte/automatiserte kriteriene for AA/UA som finnes på en:wp. Jeg ser både fordeler og ulemper ved å innføre mer standardiserte kriterier; men det er en annen og større diskusjon. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 21:24 (CET)
Tror vi kan hente en del ved formaliserte/automatiserte kriterier, men det går på artikler generelt og ikke isolert for AA/UA. Slike kan være manuelle, men vi kan også lage automatiserte verktøy. Det vil både kreve endringer i hvordan vi formulerer kriterier og hvordan vi håndhever dem. Jeg vet ikke om nettsamfunnet egentlig er klar for noe slikt. I ytterste konsekvens vil det for eksempel si at artikler nomineres automatisk, og at feil ved artikler påpekes automatisk. For noen kriterier kan dette fungere, mens det vil skape problemer for andre. Vi kan for eksempel si at en artikkel for AA skal være minst N karakterer. Vi kan også si at en artikkel med M karakterer skal ha K referanser og L internlenker. Derimot er det vanskelig å si om språket er godt og artikkelens struktur henger sammen. — Jeblad 2. feb. 2015 kl. 00:13 (CET)

For det første vil jeg presisere at jeg er enig med Finn Bjørklid sine betraktninger om hvordan man ikke måler kvalitet og hvordan det ikke skal settes konkretere kriterier for hva som skal være UA eller AA. Når det er sagt så kan tallfesting av målbare parametre i noen tilfelle gi stoff til ettertanke.

Videre vil jeg presisere at ingen har påstått at det ikke er mye arbeid å få frem en anbefalt artikkel. Det er mye arbeid. Jeg vil imidlertid legge til at det også er mye arbeid for dem som skal godkjenne den som anbefalt når de skal sette seg inn i artikkelen og hjelpe til med sluttføring slik at de kan avgi en kvalifisert mening om artikkelen er faglig holdbar og dekkende for temaet. Videre så er det også veldig mye arbeid når så store artikler som vi her snakker om skal revideres på et senere tidspunkt. Alle som på en eller annen måte deltar har mye arbeid med disse artiklene.

Den første anbefalte artikkelen (AA) er datert som godkjent 1. september 2004. Det er artikkelen om EU. EU er en ikke helt liten internasjonal organisasjon og vi kan vel være enige om at den er viktig og har fortjent en god artikkel, eller rettere leserne har fortjent en god artikkel. Artikkelen er per nå på 29798 bytes og var 1. september 2004 på 8026 bytes. Artikkelen er per nå 3,71 ganger større enn da den ble anbefalt, er det da samme artikkel som ble anbefalt? Videre så er både den engelsk og tyske tvillingartikkelen anbefalte artikler. Den engelske er på 182288 bytes og den tyske på 187901, begge deler mer enn 6 ganger størrelsen til den nåværende norske artikkelen. Er forskjellen på å bli anbefalt på tysk og engelsk så så mye større enn på norsk WP at vi kan si at dette er godt nok for å anbefale en artikkel på norsk WP? Hovedbidragsyter har i følge revisjonsstatistikken for den norske artikkelen bidratt med 14946 bytes til den norske og samme bidragsyter har bidratt med 44818 bytes til den engelske (50% mer enn total størrelse på den norske artikkelen), er det noen grunn til å tro at vedkommende kommer til å utvide den norske når det ikke forlengst er gjort? Jeg tenker vel at her er bare størrelsen i september 2004, som er en brøkdel av størrelsen på engelsk og tysk, tilsier at artikkelen bør nedgraderes. I tillegg burde den vel vært nedgradert på alder, det er over 10 år siden den ble anbefalt og ingen har tatt stilling til om de tilføyelser som er kommet i løpet av disse 10 årene har verdi som anbefalt artikkel.

Ulf har trukket frem et par artikler. Ser jeg på kvantitet for artikkelen om Andre verdenskrig så ble den gjort til utmerket 14. mars 2006 og den var da på 53064 bytes, den er nå på 115494 bytes og er dobbelt så stor. Er dette samme artikkel som ble utnevnt for nesten 9 år siden? Videre så er den engelske på 221554 bytes og den tyske på 287316 og igjen oppstår spørsmålet om de er så mye strengere med godkjenningene på engelsk og tysk enn på norsk. Den tyske er nesten 2,5 ganger større og den engelske er 1,9 ganger større enn den norske. Nortraship er i dag på 74167 bytes og når den ble utmerket 21. august 2006 var den på 36442 bytes. Er en artikkel som har blitt nesten dobbelt så stor i løpet av nærmere 9 år den samme artikkelen? Jeg har ikke sagt at noen av disse på noen som helst måte er dårlige, men jeg sier at skal en godkjenning gitt for nesten 9 år for omkring halve størrelsen fortsatt gjelde?

Da er vi tilbake til at dette er mye arbeid. Det er vel ikke bare å renominere, men folk må vel også gis tid til sette seg inn i om artikelene fortsatt er utmerket eller anbefalt. Det vil for alle være veldig ubehagelig om en artikkel blir gjenstand for en denomineringsprosess. Det synes jeg ikke bidragsyterne har fortjent. Bidragsyterne bør slippe en slik prosess og i stedet beholde anerkjennelsen det er å ha bidratt til AA eller UA. Etter min mening er det bedre med et rent tidskriterium, AA eller UA gjelder i et visst antall år (eller en viss %-vis vekst) og så denomineres den automatisk. Hvis noen så ønsker å nominere på nytt til AA eller UA så blir det en annen prosess.

Men det er vel ikke så enkelt som å bare sette en tidsramme. Halvparten av AA-artiklene ble godkjent før 6. oktober 2007 (se Wikipedia:Anbefalte artikler etter dato) og halvparten av UA-artiklene ble godkjent før 18. august 2008 (se Wikipedia:Utmerkede artikler etter dato). Det vil si at om vi satte en tidsbegrensning på 8 år for å være AA eller UA så ville mer enn halvparten av artiklene bli denominert, vi ville ha mindre enn halvparten så mange AA og UA enn vi nå har. Dette tror jeg ingen ville orke å gjøre.

Jeg tror vel at her må en slags aksjon til, eller en konkurranse, og at den bør gå i hele 2015. Rett og slett se nøye på alle de gamle AA og UA, gjøre noe med dem og så renominere dem etterhvert som de blir klare til å møte en høyere standard enn da de opprinnelig ble godkjent. Jeg gjentar for sikkerhets skyld dette poenget, renominere artikler som har en gammel godkjenning og ikke utsette gamle artikler for degradering, enda. Da vil vi etterhvert få stadig færre artikler med gamle godkjenninger. Ulf har helt rett i at dette er mye arbeid og det er ikke gjort over natta. Selv om mange hender gir seg i kast med de gamle artiklene så vil dette ta tid, mye tid, og være mye arbeid. Det er jo heller ikke meningen at arbeidet med å drive frem nye AA og UA skal stoppe opp.

Klarer vi å løfte alle AA og UA som er godkjent for mer enn 8 år siden så er det bare å gå løs på dem som har yngre godkjenninger, det er nok en god del av dem som også trenger å løftes. Over noen år, ja jeg sa noen år, så vil vi da kanskje ha kunnet løftet det aller meste av AA og UA slik at vi kan ha en mer automatisk prosess med denominering etter en viss tid, jobb med artikkelen og ny nominasjon. Da vil norsk WP ha et solid og kontrollert "grunnfjell" med artikler som er gode og eksempler til etterfølgelse.

Til slutt er jeg fortsatt for at vi skal se på reglene for AA og UA og om ikke vi kan legge oss vesentlig nærmere de engelske reglene. Jeg oppfatter de engelske reglene som mer konkrete og enklere å anvende og forstå enn de norske. Jeg antar at de nye AA og UA under alle omstendigheter vil fylle de engelske kravene. Jeg tror ikke bruk av de engelske reglene vil føre til noe artikkelfrafall blant de nyere AA og UA, men jeg tror at de vil gjøre vurderingene noe enklere for flere å forstå og at det vil være lettere for flere å delta i arbeidet og prosessene. Dyveldi ☯ prat ✉ post 1. feb. 2015 kl. 21:47 (CET)

Wikipedia slutter aldri å overraske meg, og denne diskusjonen har nå gitt meg et litt nytt syn på hele ordningen med utmerket/anbefalt. Jeg har rett og slett mistet litt av respekten for den, fordi hvis jeg skal ta argumenter i debatten her som grunnlag, så kan det virke litt som om man pusser og pusser på en flott fasade, og av og til glemmer at man også må vedlikeholde huset innvendig. Følgende argumenter gjør at jeg kommer til den slutningen:

  • WMNO bruker antall utmerkede/anbefalte artikler i sine rapporter til WMF, og det påvirker beløpet WMF gir i støtte til WMNO.
  • Dyveldis oppsummering av hvor mye som er tilført artikler etter utmerkelsen til anbefalt/utmerket.

Hvis det første argumentet stemmer, så ligger det med andre ord en økonomisk drivkraft bak å ha så mange anbefalte/utmerkede artikler som mulig, og det kan medføre et økonomisk tap at antallet reduseres. Dette bryter med prinsipp om objektivitet og nøytralitet, i og med at det vil gjøre at interessen for å ha et størst mulig antall anbefalte/utmerkede artikler kan overskygge interessen/ønsket om at man denominerer/revurderer og eventuelt tar denne utmerkelsen fra artikler. For meg bryter dette med det jeg trodde WP sto for, og det er i verste konsekvens uforenelig med hvordan ting bør og skal praktiseres på WP.

Hvis jeg tar utgangspunkt i at Dyveldi har gjort den nødvendige, gode researchen, som jeg er sikker på at han har gjort, før han skrev sitt siste innlegg, så har jeg følgende å påpeke: En artikkel som tilføres stoff i ettertid (og spesielt hvis det tilføres store mengder) vil bære preg av oppbrudd, usammenheng, ting som gjentas (fordi man ikke har lest hva som allerede sto) og språklige kvalitetsforskjeller. Hvis utmerkede og anbefalte artikler øker i den mengde som Dyveldi påpeker, uten at tilføringer blir skikkelig kontrollert, er det svært sannsynlig at kvaliteten på artikkelen vil falle.

Hvis jeg tar utgangspunk i meg selv som bruker av WP (ikke som skribent) så har jeg hatt en formening om at en artikkel som har blitt utpekt som utmerket faktisk er utmerket. Utmerket for meg er at den er komplett. At den er komplett vil for meg si:

  • at den inneholder det jeg trenger å vite om emnet, og at den ikke mangler noe jeg trenger å vite om emnet. *at den er oppdatert - hvis de eneste tilgjengelige dataene som er mulig å finne er fra 1980, så er det en sak, men hvis de nyeste tilgjengelige dataene er fra 2013, så er det ikke greit at artikkelen presenterer 2005-data.
  • at den inneholder faktainformasjon, ikke usannheter eller ikke-objektive påstander, at den ikke formes av skribenters personlige syn på saken og at den presenterer alle sider av saken (også de man ikke liker å presentere).

Hvis man nå ser på det slik, og tar utgangspunkt i eksemplene som Dyveldi presenterte, så er følgende uforståelig for meg:

  • Hvis en artikkel som er ferdig, altså komplett, får utmerkelsen utmerket, hva gjør da at den må tilføres enorme mengder informasjon i ettertid? En utmerket artikkel bør da vel ikke kreve annet enn oppdateringer fra tid til annen der nye tall presenteres eller nyervunnet fakta presenteres. Jeg kan godt skjønne at en artikkel om EU, en organisasjon i stadig forandring, kanskje kan kreve slik stor utvidelse i ettertid, men jeg skjønner ikke hvordan en artikkel om for eksempel Nortraship kan ha et slikt behov. I mine ører klinger det slik: Artikkelen må jo ha hatt noen mangler allerede da den fikk utmerkelsen. Det kan vel ikke ha fremkommet så mye nytt om saken de siste årene at det skal være behov for en dobling av artikkelinnholdet.

Med dette i tankene stiller jeg meg følgende spørsmål: Er man alltid så sikker på at en artikkel er komplett (hvis man tar min definisjon av en komplett artikkel til grunn - som er den oppfattelsen jeg har av dette som bruker, ikke som skribent)? Norsk WP, med et fåtall brukere, og et fåtall brukere som driver disse prosessene frem, kan vel ikke ha et så stort kunnskapsnivå om alle disse emnene, at man med sikkerhet kan gå god for at artiklene er komplette og ferdige. At de er oppdatert og inneholder den informasjonen man bør ha om emnet, og ikke mangler informasjon man bør ha om emnet.

Med alt dette i tankene er min konklusjon: Hele ordningen med anbefalt/utmerket må gjennomgås og vurderes på nytt og artikler kan ikke bli utpekt som anbefalt/utmerket på livstid.

Og, husk: Vi er mange som legger ned veldig mye arbeid i WP, ikke bare de som skriver og vurdere disse artiklene. Det som er så fryktelig synd, er at den dagen ingen gidder bruke WP (fordi vi får på oss et rykte om å være dårlig), så har alt dette arbeidet vært til liten nytte. Historien er full av svært populære nettsteder som nesten ingen engang husker navnet på i dag. WP kan lett bli ett av disse, men jeg har tro på at så lenge man leverer kvalitet, så vil det finnes et stort antall brukere som har behov for det. Hvis det oppdages at her ikke leveres kvalitet, vil til slutt ingen ha bruk for det. TorbjørnS (ʦ) 2. feb. 2015 kl. 00:05 (CET)

Til både Dyveldi og TorbjørnS; hvis dere vil skrive lange utredninger, så sammenfatt innlegget i et sammendrag. — Jeblad 2. feb. 2015 kl. 00:22 (CET)

Jeg skriver så lange innlegg jeg mener det er behov for for å få frem poenget. Beklager, men denne gangen ble det i lengste laget, men skal prøve å begrense meg. TorbjørnS (ʦ) 2. feb. 2015 kl. 00:25 (CET)
Skal ikke ta for meg alt som er skrevet her (12k bytes på to innlegg), men mener dere som drar inn WMNO at de som skriver, nominerer, stemmer og kommenterer UA/AA gjør dette for at WMNO skal få mer penger? Det blir litt for søkt! Og en del av dere som skriver om dette har jeg enda ikke sett skrevet, nominert, stemt eller kommentert noen kandidatsider, så dere kunne kanskje begynt med det? --- Løken (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 00:39 (CET)
Hvis det var det du fikk ut av mitt innlegg, har jeg tydeligvis feilet med innlegget mitt. Nei, jeg mener ikke at noen skriver, nominerer eller stemmer på artikler fordi WMNO skal få mere penger. Om jeg mente det, ville det være litt for søkt, ja. Jeg konstaterer en sammenheng - men vil ikke trekke det så lang som du stiller spørsmål ved. Jeg har to ganger kommentert prosesser som har med utmerkelser å gjøre. Jeg oppfattet det som om mine kommentarer ble møtt med sure miner, så jeg har ikke orket kommentere slikt mer. Nei, jeg har aldri stemt. Jeg anser det ikke som en avstemning når jeg oppfatter det som om den eneste sosialt aksepterte stemmen er en for-stemme. Da er det en sondering på hvor mange som er enig, ikke en avstemning. Nei, jeg har aldri nominert artikler. Jeg leser rett og slett svært sjelden hele WP-artikler, så jeg har aldri noe grunnlag for å nominere - ei har jeg heller noen gang fått noen artikler nominert, noe som sikkert tyder på at jeg gjør en dårlig jobb her - men jeg har en gang vært så dum å spørre om en liste jeg jobbet rævva av meg med kunne være en eventuell kandidat - noe det tok fem minutter å konstatere at det ikke var. Håper det var svar på dine spørsmål, hvis noen av dem var rettet til meg. --TorbjørnS (ʦ) 2. feb. 2015 kl. 01:03 (CET)
Det var ment til alle. Har du lenke til de nomineringene du snakker om? Eller de andre som sier de har blitt truet med blokkering om de er uenige med noen? Hvis det er slik, så er det stedet å begynne, ikke med å konkretisere kravene.
Det er jo ikke slik at hvis man har skrevet en god artikkel at andre nominerer den for deg (eller andre). Man må enten nominere den selv, eller gå via de som har erfaring med slik (f. eks slik du gjorde med Alaska-artikkelen). Det betyr så klart ikke at du er en dårlig bidragsyter for det om, og slik håper jeg ingen føler det. (P.S: Hvis du trenger hjelp med Alaska-artikkelen kan jeg godt hjelpe deg en gang). --- Løken (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 01:22 (CET)
Men, Løken. Denne diskusjonen handler ikke om meg og mitt. Jeg har stort sett kun negative erfaringer når det gjelder anbefalt/utmerket, men det vil ikke si at det er et faktum at alt er negativt, det vil bare si at jeg har en personlig oppfattelse av det. Og, det står skriftlig svart på hvitt flere steder på WP (for den som gidder finne det frem) at en av de «tungtveiende» årsakene som ble oppgitt for å blokkere Luken, var vedkommendes kommentarer i en slik nomineringsprossess. Andre eksempler på trusler/blokkeringer kan jeg ikke vise til. Det er likevel problematisk når noen har bare negative assosiasjoner til WP-prosesser. Jeg mener jeg er berettiget til å ha en mening, selv om jeg hverken skriver utmerkede/anbefalte artikler eller nominerer slike. Jeg mener diskusjonen her burde handle om det som er viktig: Bør man revurdere anbefalte/utmerkede artikler, og eventuelt denomniere dem. --TorbjørnS (ʦ) 2. feb. 2015 kl. 01:38 (CET)
Hoi. Prøvde bare å spørre om du trengte hjelp, men det trengte du tydeligvis ikke. Men uansett: Jeg syns det hadde vært informerende å få sett steder der det blir truet med blokkeringer, eller steder der personer har følt at deres konstruktive innlegg på kandidatsider har blitt hauset. Hvis det er et problem som ikke kan diskuteres her, så får vi heller lage en egen tråd om det, for det mener jeg er et MYE større problem enn om kravene til kandidater er slik eller sånn. (P.S: Hvis Luken blir diskutert mer her så trekker jeg meg ut av denne diskusjonen, for den saken har vi alle fått nok av). --- Løken (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 01:53 (CET)
Vet ikke helt hva som var galt med svaret mitt, i og med at jeg tror jeg forsøkte å svare på noe av det du spurte om, og gi et eksempel. Jeg gidder heller ikke diskutere Luken, og denne diskusjonen trekker i alle fall jeg meg ut fra nå. Har brukt hele kvelden på den, når jeg egentlig hadde tenkt å skrive videre på artikler. Når det gjelder alaskaartikkelen så eier ikke jeg motivasjon til å gjøre noe med den, men andre står selvfølgelig fritt fram til å gjøre det de vil med den. For meg er det ikke så viktig om det står en stjerne plassert foran den eller ikke - det som er viktig er at noen en dag finner nytte i noe som står der. Det er til syvende og sist kun det som gjør arbeidet med den verdt det. TorbjørnS (ʦ) 2. feb. 2015 kl. 02:07 (CET)
Og ja, jeg angrer bittert på at jeg orket kommentere dette avsnittet i begynnelsen. Jeg har vært produktiv en periode, og holdt meg unna diskusjoner, så skulle jeg blande meg inn i dette... og får ikke gjort noe... :( TorbjørnS (ʦ) 2. feb. 2015 kl. 02:10 (CET)
Hehe, jeg heller pleier ikke blande meg i diskusjoner ;-) Det var ingenting galt med svaret, så da blir det som alltid at vi egentlig ikke er så uenige. Problemet med UA/AA, er ikke det som skjer NÅ, men hva som skjedde for 8 år siden, da kravene til Wikipedia generelt var annerledes og færre. Jeg tviler på at de referanse og innholdskravene som vi har i 2015 vil være så forferdelig annerledes i 2022, så ser ikke store problemer med slik kravene er nå. Men jeg gjentar igjen at jeg gjerne vil se differ eller sider der personer (ikke Luken) har blitt truet med blokkering på grunn av sine syn i en kandidatprosess. (Jeblad sier jo til og med at dette ikke er en hemmelighet, men jeg kan ikke huske noe) Hvis dette er tilfelle, DA har vi et problem, nå har vi ikke. --- Løken (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 02:20 (CET)
Og, som sagt, Luken var det eneste eksempelet jeg hadde på det. At jeg kommenterer at jeg oppfatter det som om jeg har blitt møtt med sure miner da jeg har kommentert slike prosesser har ingenting med trusler om blokkering å gjøre. --TorbjørnS (ʦ) 2. feb. 2015 kl. 02:27 (CET)
Er derfor jeg spør flere, slik om vi får vite om flere føler det slik, eller har eksempler på det. --- Løken (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 02:33 (CET)

Til TorbjørnS: Du reiste spørsmålet om kobling mellom AA/UA og Wikimedia Norges rapportering til Wikimedia Foundation. Til nå ukjent for meg og uansett ikke noe jeg tenker på når det gjelder dette. I tillegg vil jeg nok en gang gjenta at for min del må det gjerne startes et arbeide med å denominere artikler, det er imidlertid ikke noe jeg vil prioritere å bruke tid på.

Du tok også opp artiklers fullstendighet og viste blant annet til artikkel om Nortraship. Det var en av de første større artiklene jeg begynte å arbeide med på Wikipedia på bokmål/riksmål og etter utnevnt til utmerket så artikkelen slik ut, mens tilsvarende artikkel hos «vår konkurrent» så slik ut. Etter noen år gikk jeg så tilbake til artikkelen og foretok en omfattende gjennomgang, med tilføyelse av referanser og noe utvidelse.

Hvorfor skjer så dette? I 2006 hadde jeg lite erfaring med å skrive for Wikipedia og resultatet ble deretter. Jeg synes uansett at vår artikkel om emnet den gang var betydelig bedre enn samme hos Store norske leksikon. Etter en del år med Wikipedia gikk jeg så tilbake til artikkelen for å forbedre den. Vi kan ikke låse artikler for redigering selv om de har blitt AA/UA, at de over tid utvides og utvikles ser jeg på som noe positivt og i tråd med Wikipedias ånd. Ulf Larsen (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 04:03 (CET)

Kort oppsummering[rediger kilde]

Grafikk Wikipedia-debatt

Etter en gjennomgang av denne diskusjonen har problemet blitt klarere for meg: Hvis Wikipedia om ti år er dobbelt så bra risikerer vi at dagens anbefalte eller utmerkede artiker bare er halvparten så gode! Som det tydelig framgår av tråden - her er det all grunn til bekymring!

For å oppsummere vår debatt slik den gjerne framstår på Ting og Torg for tiden har jeg laget en grafisk framstilling.

Kimsaka (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 23:12 (CET)

Om Ukens konkurranse[rediger kilde]

Et par kommentarer om ukens konkurranse her på Torget.

  1. Den første gjelder konkurransen som nå er avsluttet og som handlet om Norsk utvandrerhistorie. Her var det sju påmeldte deltakere, men tre endte opp med 0 poeng. Deretter var det tre deltakere som fikk henholdsvis 1, 3 og 10 poeng før vinneren fikk 242 poeng etter å ha opprettet fire nye artikler. Jeg har lurt litt på hva grunnen kunne være til dette og har tenkt at det har å gjøre med at det ikke var noen ressursside å gå til for å finne røde lenker som kunne være utgangspunkt for nye artikler i konkurransen eller liste over artikler som kunne passe å bli utvidet. Det var henvist til at artiklene måtte ligge i en kategori, så slik sett kunne man gå inn i de artiklene som alt lå der og gjøre litt, og det ble også gjort, men det var jo de nye artiklene som bidro til at det ble en vinner. Konklusjon: Våre konkurranser bør ha en ressursside.
  2. Inneværende ukes konkurranse er opprydning. Jeg har spurt på konkurransens diskusjonsside om hvordan boten skal finne en artikkel som lå i kategori opprydning når malen er tatt bort og artikkelen ikke lenger ligger der, uten å få svar. Derfor spør jeg her.
Våre konkurranser kan være gode ideer til artikkelproduksjon med litt bedre tilrettelegging. Jeg håper mange blir med på neste ukes opprydningskonkurranse, det er nok å ta fatt i. --Harald Haugland (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 00:09 (CET)
Norsk utvandrerhistorie var vel en anelse for snevert for at folk skal orke å delta, en opprydningskonkurranse tror jeg får med flere. Men uansett tror jeg UK har spilt sin tid her på dette prosjektet. Jeg selv har sluttet både å delta, og å arrangere dessverre. --- Løken (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 00:13 (CET)
Jeg gidder hverken delta, eller vurdere å arrangere noe mer, etter at premiering ble borte. Ellers kunne jeg godt tenkt med å ta en runde på konkurransen som går på vedlikehold denne uka, men det gjør jeg ikke pga av situasjonen nå. TorbjørnS (ʦ) 2. feb. 2015 kl. 00:16 (CET)
@Løken: Jeg ser at det skal være en konkurranse om Ski-VM om noen uker, det vil vel være et tema som du kan delta i, du er visst til og med arrangør. Om det hadde vært en ressursside for Norsk utvandrerhistorie, ville du kanskje funnet noen stikkord som du kunne tent på og blitt deltaker, for eksempel om utvandrede nordmenn som har gjort det stort i sport i landet de kom til. @TorbjørnS: Forrige uke var det bokpremie i konkurransen. Så får vi se om den kommer. I opprydningen denne uken er det ingen premier, så langt jeg kan se. --Harald Haugland (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 00:27 (CET)
Skal så klart arrangere de konkurransene jeg har satt meg opp på, men i fjor arrangerte jeg altfor mange konkurranser som jeg ikke hadde noe forhold til. Ønsker heller å fokusere på andre ting nå =) --- Løken (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 00:35 (CET)
Ja, jeg fikk med meg at det var bokpremie. Desverre var kanskje emnet noe jeg hverken kan noe om, eller har så stor motivasjon til å sette meg inn i (selv om utvandringshistorien helt sikkert hadde vært interessant hvis jeg hadde satt meg inn i den). Følger jo litt med på hva som skjer med konkurransene, så har ikke ramlet helt ut. Premiering er dog en motivasjonsfaktor. TorbjørnS (ʦ) 2. feb. 2015 kl. 00:30 (CET)
Det er en motivasjon, ja. Selvfølgelig må du også interessere deg for temaet da, selvsagt... // Mvh Torfilm (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 08:09 (CET)
Det jeg så i noen konkurranser for nokså lenge siden, før Ukens Konkurranse ble unnfanget, er at en ressursside er overordentelig viktig. Det er også viktig at verktøyene er slik at deltagerne kan sammenligne sine resultater underveis, men dette er også et faremoment da det kan virke demotiverende å havne langt ned på lista. Tror likevel at konkurransemomentet er viktigere enn den mulige demotiverende effekten. — Jeblad 2. feb. 2015 kl. 00:31 (CET)
Jeg tror også ressursside er motiverende, og kanskje at temaet ikke blir altfor vagt, men at man har en slags felles mål/gulrot (f.eks. få artikler om alle de største byene i Japan). Noen andre tanker jeg har gjort meg, for å gjøre mer ut av konkurransen, er å knytte poenggivning opp til hendelser i virkeligheten. Eksampler: - I konkurranser for Fotball-VM o.l. kunne man få bonuspoeng hvis spilleren man skrev om, scorer mål eller poeng kan gjøres avhengig av hvor langt et lag kommer i konkurransen. - Man kunne ha artikler om verdens millionbyer, hvor man fikk poengene multiplisert med antall millioner innbyggere. - Man kunne ha konkurranse om "aktuelle temaer" hvor poengene ble multiplisert med antall treff i Retriever i den aktuelle uken. Altså litt mere krydder for å gjøre konkurransene spennende. --Wikijens (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 11:20 (CET)

Det ser ut til at mange konsentrerer seg om punkt 1 i mitt innlegg. Det er konstruktivt. Men punkt 2 i mitt innlegg, som gjelder inneværende ukes konkurranse, skulle jeg også gjerne hatt svar på. Nå er det seks påmeldte deltakere, konkurransen har gått et halvt døgn, men ikke en byte er registrert. Kan årsaken være at boten ikke finner artikler når malene er fjernet? --Harald Haugland (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 13:57 (CET)

Feil på tysk side[rediger kilde]

Hei! Er det noen her som kan rette denne feilen? http://de.wikipedia.org/wiki/Thomasberg_(Nieder%C3%B6sterreich) --176.10.227.90 2. feb. 2015 kl. 14:08 (CET)

Fikset, det var et komma som skulle ha vært punktum. Mvh BjørnN (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 14:16 (CET)

Legge til språk[rediger kilde]

Jeg har stilt dette spørsmålet tidligere, men jeg skjønner fortsatt ikke hbvordan jeg gjør det: Jeg har nå laget to artikler: Breitenau (Østerrike) og Schwarzau am Steinfeld. Begge kommunene omtales også på andre språk. Hvordan legger jeg disse til i venstremenyen? --85.167.43.114 3. feb. 2015 kl. 10:16 (CET)

En måte er å gå til tilsvarende artikkel på et annet språk, f.eks. en:Breitenau, Lower Austria, trykk «edit links», og du kommer hit. Resten burde være selvforklarende. Kaitil (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 10:25 (CET)

Hjertesukk om infobokser[rediger kilde]

I en pågående konflikt(!) om innholdet i artikkelen vår om Gaza-krigen 2014 ser det for meg ut som om store deler av stridens eple ligger i infoboksen. Riktignok er de stridende parter uenige om en god del av brødteksten, men mye av dette vil jeg anta kan løses med en fyldigere omtale av flere sider av saken. Boksene er det verre med – hensikten med dem er jo at ting skal presenteres i kortform, gjerne med ett ord eller ett tall. Samtidig er det en tendens til stadig å øke antallet mulige parametre i boksene (dels i en innsats for å slå flere boksmaler sammen til én). Jeg har sikkert skrevet det før, men gjentar gjerne at jeg er veldig skeptisk til mange av disse boksene. Dels blir en del uvesentlige forhold presentert som vesentlige, bare fordi de er lette å boksfeste. Dels blir kompliserte forhold forsøkt overforenkla.

Mitt forslag: Er det uenighet om innholdet i en boksparameter på en artikkel, så sløyfer vi parameteren der. Gjør det boksen uinteressant, sløyfer vi boksen. Hilsen GAD (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 22:14 (CET)

Godt forslag - støttes! Autvik (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 22:25 (CET)
Og for ikke å snakke om alle krigslistene.--Ezzex (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 22:26 (CET)
Det er vesentlig at informasjonen ikke er avgjørende eller essensiell på noe vis. I så fall vil det være en feig og unnvikende framgangsmåte. Grrahnbahr (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 19:24 (CET)
Alt som er essensielt eller avgjørende (hvordan vi nå enn avgjør hva som er det), lar seg ikke oppsummere som stikkord. Er det avgjørende å ha med tapstall, antall stridende, hvem som vinner? Er det alltid mulig å fastslå dette i boksformat? Dersom vi i brødteksten kan bli enig om allsidig informasjon på felt som det er uenighet om, er det da feigt å ikke slåss om den forenkla formuleringa i boksen? Hilsen GAD (diskusjon) 4. feb. 2015 kl. 11:18 (CET)
Enig med GAD, vi bør være modige nok (og voksne nok) til å kunne ta en fight on info-boksen. Gaza.krigen er en uvanlig stygg med tvilsom krigføring fra begge sider, men det er nå engang en krig som ikke skjer her. Det burde være mulig å hoste opp nok distanse til å finne en fornuftig løsning. Petter Bøckman (diskusjon) 4. feb. 2015 kl. 11:46 (CET)
Jeg begynner å undres: Kan det være vi bare må se i øynene at enkelte forhold ikke egner seg for i det hele å plasseres i infobokser, siden de vil kunne ta omtrent like stor plass der som i brødteksten? Bilder som driver omstokking på mobiler er en ting - en annen er å servere tall som er omstridte/usikre som entydige absolutter uten masse ekstratekst og alternativer. Det blir både et troverdighets- og et layoutproblem.
Jeg tenker at de som leser WP på mobilen gjerne nøyer seg med infoboksen. (Jeg synes allerede det er slitsomt og unngår det helst). Hvis en da sløyfer info i boksen, som vedkommende er på jakt etter, må der skrolles nedover til der tekstene og tallene er utfyllende. Det står for meg som en mere redelig løsning alt i alt. Det går vel også an å henvise fra infoboksen med eller uten internlenking? --Bjørn som tegner (diskusjon) 4. feb. 2015 kl. 13:14 (CET)
Kanskje bør man sløyfe infoboksen i artikler som omhandler kriger og konflikter. Jeg ser selv at det i enkelte tilfeller utvikler seg i slags artikkel i artikkelen, og noen ganger er den i konflikt med det som faktisk står i artikkelen. Det som står i infoboksen skal vel være formulert ut i fra det som står i artikkelen.--Ezzex (diskusjon) 4. feb. 2015 kl. 19:12 (CET)

"Distriktet Neunkirchen" eller "Neunkirchen (district)"?[rediger kilde]

I "skogen" av røde lenker, klikket jeg inn på "Distriktet Neunkirchen" da jeg opprettet nevnte artikkel. I etterkant så jeg imidlertid at det var en rekke henvisninger til "Neunkirchen (distrikt)" - og at den siste formen samsvarer best med den som er brukt andre steder. Jeg vet ikke om det finnes noen automatikk i Wikipedia for å få alle linker til å lyde samme navn? --176.10.227.90 3. feb. 2015 kl. 15:29 (CET)

Nei, det er ikke noen automatikk, det kommer an på den som oppretter lenkene i de forskjellige artiklene. Det er nok mest vanlig å bruke formen "Neunkirchen (distrikt)" for å skille mellom forskjellige steder med samme navn. Du kan bruke menyvalget Lenker hit i Verktøy-menyen til venstre i vinduet for å finne alle sider som lenker til de forskjellige formene, og evt. rette lenker som er feil. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 15:34 (CET)
Jeg synes det er unødvendig og nesten galt å legge benevning (distriktet/kommunen/staten) først. Man må forvente at folk vil søke på Neukirchen, og ikke Distriktet Neukirchen. Foreslår at disse artiklene blir lagt med benevning i parantes. TorbjørnS (ʦ) 3. feb. 2015 kl. 15:45 (CET)
Bokmålswikipedia la artikler med benevnelse først før, og nynorskwp gjør det fortsatt. Finnes mengder av spor på WP:bokmål av artikler som er flyttet fordi man har bestemt seg for parantesform. Om en stund kommer sannsynligvis disse til å bli flyttet også av noen, og da er arbeidet med flyttingen enormt mye større enn det vil være nå. En annen sak: Ordet distrikt er ikke en del av navnet på distriktene (slik det for eksempel er i Nome Census Area). For å skille mellom hva som er en del av navnet, og hva som bare skal skille ulike former på samme navn, mener jeg det er nødvendig å være konsekvent så langt det er mulig med å legge slikt i parantesform. TorbjørnS (ʦ) 3. feb. 2015 kl. 15:52 (CET)
For å skifte tema litt: Jeg har aldri hørt noen si noe sånt som kommuner i fylket Akershus, så hvor opphavet til denne merkelige, kunstige ordplasseringen kommer fra, må Gudane vite, men det er vel ingen tvil om at når WP først begynner med sånt, så sprer det seg som ild i tørt gress. TorbjørnS (ʦ) 3. feb. 2015 kl. 16:04 (CET)
Som bidragsyter til innhold på Wikipedia, opplever jeg slike formalsaker som lite inspirerende. Det er vel for å ordne opp i dem noen har fått den store æren å være administratorer. Selv bidrar jeg gjerne på laveste mulige nivå, som uregistrert bruker. Takk for innsatsen alle sammen! For øvrig er dette vel en såpass viktig "formalsak" at den bør tas opp i Tinget? --85.167.15.178 3. feb. 2015 kl. 16:24 (CET)
Jeg vet ikke hvor mange artikler du har opprettet, men det er vel strengt tatt ingens oppgave å rydde opp etter noen (det er et dugnadsprosjekt, ingen her som lønnes for å rydde opp), men opprydning blir stort sett tatt likevel av noen som vil ha ting standarisert. Jeg foreslår at de artiklene du har laget flyttes til parantesform, og at de følgende artiklene du skal opprette blir på parantesform, så slipper noen å rydde opp. Jeg kan hjelpe med flytting hvis du vil, og det gir ikke noe merarbeid når du oppretter artikler. Som du selv påpeker ligger de fleste lenker til artiklene i parantesform. TorbjørnS (ʦ) 3. feb. 2015 kl. 16:49 (CET)
Jo, det mener jeg er noens oppgave: Når det er laget en mal, som tilfellet er for østerrikske kommuner, ser jeg det som svært sannsynlig at det er en administrator som i sin tid enten har laget den, eller velsignet den. "Rotet" som en tidligere administrator dermed har forårsaket, bør det være "administratorkorpsets" ansvar å rydde opp i. Wikipedia skal være et leksikon der alle kan delta, administratorenes oppgave er å legge til rette for det. Som bidragsyter i mange år har jeg mange nok ganger erfart at de som har fått administratorprivilegier stort sett bruker dem til å slette artikler, diskutere mer eller mindre uvesentligheter og "briske seg". Norske Wikipedia er fortsatt på "barehagestadiet" når ingen administratorer tar ansvaret for å gjøre en skikkelig jobb, men helst skal agere "Little Lord Funtleroy" overfor andre brukere. Det er da også en av grunnene til at jeg velger å redigere uregistrert. --195.204.59.117 3. feb. 2015 kl. 18:03 (CET)
Dette må vi ha klart for oss, siden det er mange som leser Torget så får vi presisere litt om administratorrollen. Det er alles oppgave å redigere og også å lage maler, det er ikke en oppgave forbeholdt administratorer. Det er ikke en administratoroppgave å rydde opp i andres rot i artikler eller andre steder. Det er administratorenes oppgave å passe på at arbeidet med nytt stoff og rydding av gammelt stoff går glatt, se Wikipedia:Administratorer. Vi skal ikke gi dem ansvar for mer enn de allerede har å bale med. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 3. feb. 2015 kl. 21:22 (CET)
Jeg hadde tenkt å la være å kommentere dette ytterligere, men ditt svar krever en kommentar: Når administratorer "i fortiden" har feilet mtp. å gå irette med blant annet maler som ikke er korrekte, da bør det være dagens administratorers oppgave å rydde opp i det - ikke menigmann. På tysk Wikpedia må en hver endring som gjøres godkjennes av "en art" administrator. Så langt har vi ikke gått i Norge. Det betyr imidlertid ikke at administratorrollen betyr å briske seg med en tittel, tilbakestille "tulleendringer" og slette artikler den selv finner irrelevante, korte eller mangelfulle. Administratorrollen bør ikke kun være negativ, men også positiv - altså at administratorene i sin rolle som nettopp det også bidrar på plussiden: Skape gode maler, eller endre/oppdatere dårlige.--80.203.45.117 4. feb. 2015 kl. 21:06 (CET)
Ingen på Wikipedia, heller ikke administratorer, er ansvarlig for noe andre har gjordt eller ikke har gjordt. Er temaet kvalitetsforbedring av Wikipedia som encyklopedi gjelder de samme reglene for administratorer som for alle andre brukere også. Mvh BjørnN (diskusjon) 4. feb. 2015 kl. 23:04 (CET)
Om det skulle vært slik IP vil ha det, så må det vel være minst 1000 administratorer som tar seg av/har ansvar for å «rydde» og «holde ryddig» maks 400 artikler hver på WP:NO (400 000 artikler). Det sier seg selv at det er en illusjon som ikke er basert på reelle forhold. --TorbjørnS (ʦ) 4. feb. 2015 kl. 23:23 (CET)
Nå har jeg i alle fall flyttet alle distrikter over på parantesform, og rettet de malene jeg har funnet. Så kan ikke jeg gjøre annet enn å anbefale deg å opprette artiklene med parantesform, noe som ikke er et stort problem. WP dreier seg faktisk også om å følge gode råd som blir gitt, selv om det har blitt gjort feil i fortiden. WP har en rekke ting som bør og må rettes opp i, og da mener jeg det kan være like greit å ta slike ting som dette før ting utbrer seg så mye at ingen orker ta tak i det til slutt. --TorbjørnS (ʦ) 3. feb. 2015 kl. 18:10 (CET)
Takk for det - og unnskyld om jeg virket litt "brysk" i forrige innlegg. Dermed blir det også snart flere blå linker om kommuner i "Neunkirchen (distrikt)" --88.91.241.32 3. feb. 2015 kl. 19:41 (CET)
I Wikipedia:Navnekonvensjoner står det: «Geografiske stedsnavn som er flertydige, [...] skal ha navnet på kommunen, delstaten, landet e.l. i parentes ...», her er det vel «e.l.» som kommer til anvendelse. Mvh BjørnN (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 16:53 (CET)

Interwiki for taubane[rediger kilde]

Artikkel om taubane går til Aerial tramway på engelsk, mens vi ikke har noen norsk artikkel for Cable Car. For meg virker det som det er en overlapping eller feilkobling her, men har ikke noe dypere kjennskap til emnet, fint om andre kan se på det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 17:33 (CET)

Tja, jeg har alltid forstått det norske taubane som en bane hvor tauet holder vognene oppe i luften. Jeg ville ikke tenkt på Fløybanen som en taubane. Jeg er imidlertid helt åpen for at jeg kan ta feil. Haros (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 18:00 (CET)
Fløibanen er en kabelbane (en:Funicular). --- Løken (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 19:12 (CET)
MIstenker at det er en form for dublett på engelsk. De har en:w:Gondola lift hvor det står «A gondola lift, also called a cable car, ..» og den har norsk tvillingartikkel. I tillegg har de som vist ovenfor en:w:Cable car uten norsk tvilling og den omtaler en del gondolas.--Dyveldi ☯ prat ✉ post 5. feb. 2015 kl. 19:35 (CET)

Problem med innlogging[rediger kilde]

Flere som har problemer med innlogging? Når jeg legger inn riktig brukernavn og passord, får jeg beskjeden The provided authentication token is either expired or invalid.. Noen forslag til løsning? Mvh, Bjoertvedt

Det har vært systemfeil på serverne for et par minutter siden, kanskje funker det igjen nå, eller om kort tid? Mvh BjørnN (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 19:07 (CET)
Funka! Bjoertvedt (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 19:27 (CET)

Infoboksene...[rediger kilde]

Når blir infoboksene rettet opp? // Mvh Torfilm (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 21:44 (CET)

Eh? Det er sikkert jeg som er dum, men dette spørsmålet skjønner jeg ikke. Du må bruke et par ord til å forklare. Kimsaka (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 15:20 (CET)
Hmm. Bare hos meg hvor infoboksene legger seg på venstre side og er uten ramme? // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 17:44 (CET)
Tja. Hos meg er de i hvert fall på høyre side med rammer, akkurat som de pleier :-) Kimsaka (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 20:28 (CET)
Det var da rart... Jeg begynte å lure hvorfor det ikke ble noe støy ut av dette... Noen som kan hjelpe meg? :0 // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 21:50 (CET)

NRK om Wikipedia og kurtisering, med forslag til revisjon[rediger kilde]

Herreavdelingen v/Sarah sukket seg gjennom vår artikkel om kurtisering i kveld. Lenke her og her. Forslag til revisjon kom de også med. De interessante delene av programmet var

22:22 Sarahs sukk: Hvorfor kurtise forvirrer
22:27 Ellen Foley - Whats The Matter Baby
22:31 Sarahs sukk: Kurtise forklart. En gang. For alle.
22:41 Tom Waits - The Piano Has Been Drinking

For dem som vil bruke tiden på litt lett underholdning, om Wikipedia og hva man kan få ut av å simpelthen lese en av våre artikler høyt på radio'n. Hvorvidt programmet er egnet som referanse til revisjon av artikkelen lar jeg være usagt. Er du våken grip sjansen. Forøvrig god natt. Face-smile.svg--Dyveldi ☯ prat ✉ post 27. jan. 2015 kl. 23:23 (CET)

Radioprogrammt er rør, men artikkelen trenger opprydding. 109.247.163.112 28. jan. 2015 kl. 22:48 (CET)
Jeg la til {{Presseoppslag}} her Diskusjon:Kurtisering. Nsaa (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 10:50 (CET)
Takker til Nsaa for mer permanent lenke enn jeg hadde. Til IPen. Hele programmet Herreavdelingen er bare rør, men hvilket festlig rør. Det går an å røre om og med det meste, også Wikipedia. Når et "seriøst" humorprogram som Herreavdelingen begynner å ta oss så alvorlig at de rører med oss så føler jeg meg på alles vegne ganske beæret. Når det gjelder artikkelen om kurtisering så kan den godt få referanser og litt omskriving. Jeg vil imidlertid påpeke at å skrive leksikalt om kurtise kan være en utfordring og det er vel ikke helt uten grunn at artikkelen sier at kurtise kan være så mangt. Det er slett ikke en dårlig artikkel, selv om den fremstår som noe kåserende, tåler forbedring og altså er uten referanser. Jeg har jo også stor glede av definisjonen av elv (se Elv (andre betydninger)) og tatt ut av sin sammenheng så er den også morsom, men den er faktisk helt riktig og høyst leksikalsk, om enn kanskje så nøyaktig riktig at det kreves spesialkompetanse for å skjønne hvor riktig den er. Vi mangler en artikkel om lotiske økosystemer som vil gjøre det hele noe mer begripelig, men det kommer sikkert sånn etterhvert. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 7. feb. 2015 kl. 14:20 (CET)

Kursholder wikikurs for kvinnelige studenter[rediger kilde]

Hei! Vi i Wikimedia Norge har fått penger fra Fritt ord for å holde kurs i Wikipedia-redigering for kvinnelige studenter sammen med ulike institusjonsbibliotek. Disse kursene skal vi holde i to runder; en runde nå i mars, og neste i september-oktober. Og med midlene fra Fritt ord har vi også mulighet til å lønne noen for å være med på planlegging og gjennomføring av kursene. Første runde med kurs skal holdes i Oslo og Bergen, og neste runde litt ulike steder rundt om i landet. Det vi ønsker oss er noen som er gode på planlegging, komfortable med å snakke foran folk og som kan Wikipedia (passe) godt. Og veldig gjerne en student. Om det er noen som har tips til noen som hadde passet til å være med på dette eller selv er interessert, er det supert om dere kontakter meg på e-post! WMNOjorid (diskusjon) 28. jan. 2015 kl. 13:00 (CET)

Flott initiativ og gratulerer så mye med å klare å få penger fra Fritt Ord. Imponert! --Dyveldi ☯ prat ✉ post 7. feb. 2015 kl. 14:23 (CET)

Nasjonalitetsbestemmelse: Programmerere fra USA eller Amerikanske programmerere?[rediger kilde]

Dette er noe som har forvirret meg en god stund. For å ta to eksempler: Forleden opprettet jeg en artikkel om Jacquard (han med veven) og opprettet kategorien «Oppfinnere fra Frankrike». En annen bruker endret det (ganske riktig) til «Franske oppfinnere», som allerede inneholdt flere artikler. Nå kom jeg over saken om Chris Roberts, og der er åpenbart rette kategori «Programmere fra USA», som også allerede inneholdt artikler.

Personlig mener jeg den siste formen (altså av typen Yrke fra land) er best, men det er vel ikke så viktig, så lenge det gjøres konsekvent? Finnes det noe system i dette? Asav (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 14:26 (CET)

Ja takk begge deler, Dersom kategorien finnes i flere land (oppfinnere), Land Yrke i.e Franske oppfinnere. Er kategorien unikt for ett land så land sist i.e Kommuner i Frankrike. mvh --Pmt (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 14:43 (CET)
Dette skjønte jeg ikke helt. Mener du at det er greiest å ha både Programmerere fra USA og Amerikanske programmerere? som kategorier, slik at begge blir føyet til biografien? Asav (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 14:47 (CET)
Tenker vel slik at f.eks Canadiske Programmere en mange lignende kategorier f.eks Meksikanske programmerere osv, mens f.eks Byer i Canada er unik for Canada. osv. mvh--Pmt (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 14:57 (CET)

(Tar selvfølgelig forbeholdet her at det med Amerikanske er ment USA) selv om det finnes flere land i Amerika :)

Dersom målet for kategorien «Amerikanske» er å dekke begge kontinenter, gir det mening med begge. Ellers opplever jeg det bare som smør på flesk. Jeg har da besøkt opptil flere amerikanske land som ikke var USA, men akkurat mht. leksikale programmerere er der vel foreløpig litt tynt sør for Panama, vil jeg tro. Slike ting ellers kan skifte nokså fort, antar jeg. --Bjørn som tegner (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 15:02 (CET)
For å svare på spørsmålet: Ja det er et system. I alle beskjeftigelskategorier etter land heter det «Franske fotballspillere» og «Fotballspillere fra USA». USA er unntaket som bekrefter regelen, siden amerikanske kan være tvetydig. --Avilena (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 15:35 (CET)

Mener amerikanske er dekkende når det gjelder nasjonalitetsbeskrivelse fra USA. Vi har ikke noe som heter USAisk. Angående misforståelse i forhold til andre fra samme kontinent, bør heller bidragsytere som skal beskrive en person med ukjent eller annen nasjonalitet enn amerikansk, som fra Nord-Amerika (nordamerikansk) eller tilsvande. En person fra Peru blir sjelden omtalt som amerikaner, men, om beskrivelse har sammenheng med kontinent, som søramerikansk. Grrahnbahr (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 15:41 (CET)

Nå var det vel selve kategoriene som var tema her, ikke generell beskrivelse. --Avilena (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 15:44 (CET)
Det ble vel, for en del år tilbake, bestemt at kategorier skulle være .... fra USA, men at man kunne bruke orde amerikansk i tekst. Kategorien Amerikanske dramafilmer ble endret til Dramafilmer fra USA osv.--Ezzex (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 16:02 (CET)
Ezzex har rett, og det ble nettopp tatt opp av Jeblad på Tinget: Wikipedia:Tinget/Arkiv/2014-40#Kategorisering_p.C3.A5_etnisitet_vs_nasjonalitet, uten at det ble noe stor diskusjon av det. --- Løken (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 17:21 (CET)
Avilena og Ezzex har, som nevnt rett. Og jeg synes det er riktig å gjøre det slik. Commons har for sin del endret fullt i lys av denne problemstillingen, og bruker nå bare Yrke fra land (se f.eks. Category:Children's literature writers by country). Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 17:37 (CET)

Bare hos meg hvor infoboksene legger seg på venstre side og er uten ramme?[rediger kilde]

Bare hos meg hvor infoboksene legger seg på venstre side og er uten ramme? Det er visst ikke slik hos andre. Noe i innstillingene som kan være problemet? // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 23:43 (CET)

@Torfilm: For meg virker de som de skal. Noen spørsmål: 1. Hvilken nettleser bruker du? 2. Hvilken drakt (utseende/skin, f.eks. Vector eller Monobook) bruker du? 3. Hvilke tilleggsfunksjoner (Spesial:Innstillinger » Tilleggsfunksjoner) har du slått på? 4. Kan du lenke til et par sider der dette skjer (uansett om det skjer med alle infobokser)? Jon Harald Søby (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 13:16 (CET)
@Jon Harald Søby:
  1. Jeg bruker Google Chrome.
  2. Bruker Vector (den står som standard).
  3. Har på referansebobler, vdr-funksjon i maler, ask a question-funksjon (nybegynnerforumet), koordinater, HotCat, logg ut-advarsel og Commons i margen.
  4. Det skjer med alt (også maler og ting med rammer generelt egentlig) Eksempler kan være Sigourney Weaver og Avatar (film).
// Mvh Torfilm (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 13:26 (CET)
@Torfilm: Hmm, jeg har gjort alt identisk med det hos meg nå, men det ser fortsatt normalt ut. Kan du sjekke om det skjer i andre nettlesere, og om det skjer i Chrome når du ikke er innlogga? En mulighet kan være at det er en tilleggsfunksjon du har i Chrome som forstyrrer, har du mange slike installert (skriv about:extensions i adressefeltet i nettleseren)? Jon Harald Søby (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 13:33 (CET)
@Jon Harald Søby: Det funker visst i andre nettlesere... Men jeg prøvde å deaktivere/fjerne alle utvidelsene, men det utgjorde ingen forskjell. // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 13:40 (CET)
@Torfilm: Veldig merkelig. Funker det i inkognitmodus i Chrome da (Ctrl+Shift+N)? Jon Harald Søby (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 14:09 (CET)
@Jon Harald Søby: Ja, det funker faktisk i inkognitmodus. Hva vil det bety? // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 14:30 (CET)
Sletta loggen min, og nå er alt som det skal være. Merkelig. // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 21:41 (CET)
Du må slette nettleserens mellomlager. Åpne «preferences» og gå til arkfanen «privacy» og klikk på lenken «clear your recent history». Der velger du «offline data» og «cache» og setter time range til «everything». Så laster du inn siden på nytt. — Jeblad 8. feb. 2015 kl. 09:08 (CET)
Takk for svar, men som du ser fikk jeg det til ved å slette loggen. :) // Mvh Torfilm (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 13:02 (CET)
Du har nådd den samme dialogboksen og slettet mellomlageret. ;) — Jeblad 9. feb. 2015 kl. 18:36 (CET)

Ragnvald Iversen[rediger kilde]

Jag har en lärobok av Ragnvald Iversen, Norrøn grammatikk (3:e utgave, Oslo 1937) som jag tycker är intressant exempelvis för artikeln konjunktiv. Iversen ger en utförlig beskrivning av både bildningssättet och användningen av konjunktiv i norrönt.

Vad jag skulle vilja veta är hur fri texten är att brukas. Iversen dog ju inte förrän 1960; betyder det att det tar lång tid innan texten blir fri? Om den inte är fri, kan jag då återge hans språkliga exempel utan problem? Hur brukar no-wp hantera sådana situationer? Jörgen B (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 00:40 (CET)

Er ikke jurist på området, men om jeg har tolket det riktig, er det omtrent slik: Forfatteren har ikke vært død i 70 år, så verket har ikke falt i det fri. Men du kan bruke sitat (kortere utdrag) fra verket så lenge verket er «offentliggjort», og siteringen må skje «i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger» (se sitatrett for mer info). Grrahnbahr (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 01:31 (CET)

Fotomulighet torsdag kveld[rediger kilde]

Karen Helene Ulltveit-Moe, ett av mange bilder som Kjetil Ree tok ved samme arrangement i fjor

Torsdag er det igjen sentralbanksjefens årstale og om noen har anledning til å ta med kamera og stille så ordner Astrid hos Wikimedia Norge sikkert så en eller flere får adgang. Det meste av toppene i norsk samfunnsliv kommer og det er fremdeles mange der som vi enten ikke har bilder av, eller hvor våre foto er dårlige.

I fjor gjorde Kjetil Ree en utmerket innsats, bildene kan sees i denne katalogen på Wikimedia Commons. Det hadde vært flott om vi fikk et par habile fotografer der i år. En person som vi godt kan ha et bedre bilde av er sentralbanksjefen selv, Øystein Olsen, men det er garantert en rekke av de som kommer som vi ikke har bilde av. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. feb. 2015 kl. 20:10 (CET)

På grunn av ferieavvikling blant sekretariatet, kan interesserte ta kontakt med meg og så ber jeg om akkreditering hos arrangøren. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 20:45 (CET)

Utvidelsen for innholdsoversettelse[rediger kilde]

Utvidelsen for innholdsoversettelse, eller «content translation», er satt opp på nynorsk. Som et forsøk ble det oversatt en liten notis om Hadera, og det ble overraskende få feil. [1] Av de fem feilene kommer en fra en tilsvarende feil på bokmålsutgaven av artikkelen. Det står litt mer på w:nn:Content Translation beta-feature is now available. Lykke til med oversettelser, både hit og dit! — Jeblad 10. feb. 2015 kl. 22:03 (CET)

Verktøy for «trenger referanse»-malen[rediger kilde]

Hei, jeg har drevet å puslet litt med å hente ut avsnitt som er merket med {{trenger referanse}}. Ideen er at boten dumper avsnitt fra 10-15 artikkeler som er merket med trenger referanse. Forhåpentligvis vil dette gjøre det enklere å se hva som har blitt merket i en bestemt artikkel og gjøre det enklere å rydde opp. Midlertidig plassering av verktøyet. Profoss (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 17:53 (CET)

Dette prosjektet så veldig spennende ut, veldig bra intitiativ Face-smile.svg Utrolig mye mer spennende å faktisk se hvilke avsnitt som hadde problemer og dette kan være en veldig morsom og tilfredsstillende måte å identifisere utbedringsarbeidsområder på enn artikkelnavnelister. Det gjør det også mye mer nyttig å bruke [trenger referanse], nå blir de langt mer finnbare og siden enkelte blir lei seg når generelle maler settes på toppen av en artikkel så blir jo dette nå et langt mer synlig (om enn et annet sted) og {{tr}} blir da kanskje mer brukt til erstatning for toppmalene, noe jeg tror flere vil like. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 10. feb. 2015 kl. 22:36 (CET)
Takk til Profoss for interessant nytt redskap. Har gjort en testrunde og det virker umiddelbart overkommelig og enkelt å rydde med utgangspunkt i en slik kort oversikt. Man ser raskt om man finner et emne eller to man selv kan gjøre noe med. En god del oppførsler viser seg også å gjelde ulike «skryteutsagn» eller andre uleksikale formuleringer, og det skulle være både enkelt og ukontroversielt å ta bort slike. Hvor ofte tenkes oversikten oppdatert? Kunne det legges inn en funksjon der den enkelte bruker selv kunne oppdatere listen for sin egen del for å se om det kan tas tak i mer (en slags individuell refresh)? Og hvor tenkes dette nye redskapet plassert på permanent basis? – Ordensherre (diskusjon) 11. feb. 2015 kl. 17:06 (CET)
Akkurat nå så blir den oppdatert på ad hoc basis, men jeg tenkte å sette den opp til å oppdatere på et fast tidspunkt, på morgenen muligens. Individuel refresh hadde vært en interresant ide, men det krever ganske stor omskriving og må muligens legges på ett eksternt nettsted. En ting jeg kunne laget var å lage et system ala arkivbot, der man legger inn en mal på egen brukerside også legger boten X antall tilfeldige utsagn der pr dag. Profoss (diskusjon) 11. feb. 2015 kl. 17:29 (CET)
Høres ut som en god idé, så får brukerne som er interessert forskjellige sett av artikler å arbeide med og forhåpentligvis vil det bli gjort mer vedlikehold totalt. – Ordensherre (diskusjon) 11. feb. 2015 kl. 17:36 (CET)

Hva er galt med bokfunksjonen?[rediger kilde]

Jeg forsøker å lage en pdf i bokfunksjonen (norske slekter) men den krasjer hver gang med følgende feilmelding:

Fremstillingen feilet Generering av dokumentfilen har feilet.

Status: Rendering process died with non zero code: 1

Tilbake til Spesial:Bok

Hva gjør jeg galt?

Runned (diskusjon) 11. feb. 2015 kl. 15:21 (CET)

Du er tydeligvis ikke den eneste som har dette problemet. Noen har foreslått å prøve med mindre tekstmengder, men jeg vet ikke om det løser saken. Asav (diskusjon) 11. feb. 2015 kl. 15:36 (CET)

Artikkeltitler med skråstrek i navnet[rediger kilde]

... er ikke bra, antar jeg. Jeg ser for meg at det kan bli feiltolket som del av en URL. Spørsmålet er, altså: Kan man ha skråstrek i en artikkeltittel? Kjersti L. (diskusjon) 11. feb. 2015 kl. 17:54 (CET)

Ja du kan ha skråstrek i en tittel i hovedrommet uten at det lager undersider. I de fleste andre navnerom vil det skape undersider. Kommer ikke på noe eksempel i hovedrommet i farten, men det skal være flere. [Et opplagt eksempel er Km/t. Hvis dette ble en underside ville det blitt undersiden «t» under «Km».] — Jeblad 11. feb. 2015 kl. 18:16 (CET)
Takk, Jeblad. Det var det jeg trengte å vite! Kjersti L. (diskusjon) 11. feb. 2015 kl. 19:11 (CET)
Kanskje burde disse artiklene legges inn i en egen vedlikeholdskategori i tilfelle det skulle oppstå problemer i fremtiden?--Kristoffer hh (diskusjon) 11. feb. 2015 kl. 19:35 (CET)
Jeg vet ikke om det er en reell mulighet at dette kan endres for Wikipedia, det vil utløse nokså mye vedlikehold, men hvis dette skal endres så vil det i tilfelle skje etter en omfattende prosess. Det er mer informasjon om undersider på mw:Help:Subpages, og info om hvordan de konfigureres på mw:Manual:$wgNamespacesWithSubpages. — Jeblad 11. feb. 2015 kl. 19:59 (CET)

Konkurranseforslag - premieforslag[rediger kilde]

Kunne det være en ide å arrangere en konkurranse som går ut på å få redusert antall referanseløse artikler... altså sette referanser til artikler, med premie fra WMNO som for eksempel ett års abonnement på Retriever (var inne på nettstedet deres i dag, uten helt å finne ut hverken hva det koster eller noe, men Dyveldi nevner dette nettstedet rett som det er, så det må vel være mye greit å kunne finne der for arbeid på WP-artikler) eller et annet abonnement på noe arkiv eller lignende som kan være nyttig for en WP-bruker? Bare en tanke. TorbjørnS (ʦ) 4. feb. 2015 kl. 02:19 (CET)

Selv har jeg tilgang til Retriever gjennom universitetet, og finner det veldig nyttig i skrivingen min. Forslaget støttes. Erik F. 5. feb. 2015 kl. 09:01 (CET)
Jeg pleier ikke å bry meg om konkurranser her, men dette forslaget synes jeg er veldig bra. Støttes! Hebue (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 09:35 (CET)
Stykkpris er ihht bestillingssiden [2] for 4 artikler kr 200, 8 art kr 400 og 45 art 2000. Har sendt en forespørsel om priser for måneds- og årsabonnement. Den enkleste måten å få tilgang til tjenesten er å gå på bibliotek og be om om å få logge på der, da får en bruke tjenesten gratis. — Jeblad 5. feb. 2015 kl. 10:26 (CET)
Nåvel, enklest er det jo opplagt ikke for alle, men selvfølgelig billigst. Hebue (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 10:54 (CET)
Men blir ikke det litt som å ha fotokonkurranse med kamera i premie? En slik premie burde være delt ut før en referanse-konkurranse. De som allerede har retriever vil jo ha fordeler i en slik konkurranse. --62.16.145.97 5. feb. 2015 kl. 18:01 (CET)

Det er ganske mange fotografer som ønsker seg nytt kamera, så et er en ganske vanlig løsning å premiere gode fotografer med ett nytt og enda bedre kamera. Men WMNO har sluttet med pengepremier til konkurransene, og dette er mye dyrere enn pengepremiene deres var. Men det ligger kanskje helt andre oppgaver for WMNO her.

Men vi trenger jo ganske riktig dette hele tiden og kr 50 per artikkel for 4 artikler er jo en ublu pris. Det er riktig som Erik F. sier at mange universitetsbibliotek tilbyr ansatte og studenter tilgang til Retriever/Atekst helt uten ekstra kostnader. De er kanskje ikke alle som ønsker å bli fulltidsstudent, men universitetene tilbyr det som kalles enkeltemner og det er overkommelig bijobb for mange som har annet å gjøre enn å være fulltidsstudent. Kostnaden ved Universitetet i Oslo er da kr 550 i semesteravgift pluss kr 100 i kopiavgift, tilsammen kr 650 per semester. I tillegg til å ha det gøy med fag kan man også ha det gøy med aviser i ubegripelige mengder. Man kan også ha det gøy hjemmefra via en VPN løsning. Det er heller ikke bare aviser universitets- og høgskolebibliotekene tilbyr digital tilgang på det er haugevis med nyttige fagartikler.

Det er utvilsomt en fordel å ha tilgang hjemmefra og slippe å oppsøke et bibliotek for å sitte der og arbeide, eller få dem til å låne det du trenger, men det er en annen fordel med å gå på bibliotek og det er Nasjonalbiblioteket sitt abonnement på norske aviser, noe de fleste bibliotek har. Dette er mye bedre enn Retriever på gamle aviser og de trengs jo også til WP-artikler.

Når det gjelder utenlandske referanser bak betalmurer og vi har to ganger i 2014 fått tilbud om tilgang til utenlandske biblioteksressurser, se New_Wikipedia_Library_Accounts_Now_Available_.28November_2014.29 og New_Wikipedia_Library_Accounts_Now_Available_.28December_2014.29. På utenlansk basis så har det med andre ord vist seg å være mulig å skaffe gratis abonnmenter for ivrige Wikipediaskribenter bare for at de skal bruke abonnementene til å skrive på Wikipedia. Det er faktisk god reklame å bli referert til på Wikipedia.

Vi har en annen viktig ressurs for å skrive i norske artikler og det er Bokhylla til Nasjonalbiblioteket (nb.no), men det meste av de digitalt tilgjengelige bøkene her er "bare" tilgjengelige hvis du har en norsk ip-adresse. Dette har WMNO klart å gjøre noe med slik at Nasjonalbiblioteket har tilbudt dem som skriver på norsk fra en utenlandsk adresse kunne få egen tilgang, se Tilgang_til_Bokhylla.no_fra_utenlandsk_ip. Dette er et supert tilbud og et veldig bra intitiativ. Dette er mest bøker og inkluderer imidlertid ikke det meste av norske aviser siste 100 år.

Det som hadde vært ønskelig er om WMNO kunne arbeidet med at noen av oss fikk tilgang til norske aviser i Bokhylla med et tilsvarende abonnement som de tilbyr bibliotekene.

Det som også hadde vært ønskelig er om WMNO hadde kunnet få til et samarbeid med Retriever/Atekst slik at Retriever kunne gitt bort en del abonnementer til ivrige wikipedianere. Retriever er en søketjeneste hvor du kan finne norske aviser både på nett og papir, du finner også svenske aviser og litt engelske nyhetsbyråer. De går ikke tilbake til 1800-tallet eller første halvpart av 1900-tallet slik Bokhylla gjør, men er supert på siste 10-20-30 år. Dette synes jeg burde være et godt markedsføringstiltak for Retriever og for norske aviser. De blir jo på denne måten riktig godt referert til i Wikipedia. Det måtte jo fulgt noen betingelser med, som skriving i artikler med referanser fra norske aviser og tildeles til aktive brukere. De som har tilgang via et universitet/høgskole trenger det ikke, men det er det mange andre som gjør.

Jeg synes også at WMNO kunne kontaktet Aftenposten og noen av de andre store avisene som har gode arkiver bak betalingsmuren sin og spurt om de kunne fått noen gratisabonnementer. Det må jo være en fordel for Aftenposten at de blir brukt som referanse på norsk Wikipedia.

Tre utfordringer til WMNO. Tre hansker å plukke opp så her trengs minst tre hender, det vil da også være en del jobb få markedsført hvilket glimrende egenmarkedsføringstiltak leverandørene av disse tjenestene kunne bidratt med å tilby tjenestene sine gratis til wikipedianere som er villige til å bruke dem. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 5. feb. 2015 kl. 20:35 (CET)

Mener jeg en gang hadde tilgang på Retriver gratis. Tror jeg fikk tilgangen av Jeblad, men det er nok noen år siden. Hva skjedde med det? --- Løken (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 21:16 (CET)
@Løken: Tror WMNO skulle fikse det videre - men husker ikke når eller hvordan. Har en følelse av at det rant ut i sanden. Ellers var (er?) det i mitt hjemfylke fullt mulig å få tilgang til Retriever hjemmefra via bibliotekene. En måtte innom for å få innloggingsdata, men deretter kunne mye ordnes hjemmefra.
Det virker som om en helst bare bør bruke digitale medier som kilder nå, kan jeg få minne om at det faktisk er god, uscannet litteratur der ute også? Noorse 5. feb. 2015 kl. 21:28 (CET)
Noorse, jeg skulle så gjerne brukt god, gammel uscannet litteratur og bøker som kilder, og jeg tror slike kilder til tider er mye bedre enn online-kilder. Problemet er bare å ha tilgangen til det. Jeg har ikke huset fullt av bøker og leksikon. Jeg gidder ikke tilbringe en dag på biblioteket for å skrive en artikkel til WP. Da blir det internettkilder som gjelder til slutt. --TorbjørnS (ʦ) 5. feb. 2015 kl. 21:33 (CET)
Jeg er veldig enig med deg. Det jeg synes kan bli litt vrient er at det ofte gis inntrykk av at digitalt er det eneste som gjelder, og drømmen min er nok å bo i et bibliotek Face-smile.svg Mvh Noorse 5. feb. 2015 kl. 22:35 (CET)
Ting har blitt så enkelt nå... skriv inn noen bokstaver på google, så har man «hele verden» foran seg. Det enkle blir desverre ofte også det man tyr til. Før likte jeg å gå i biblioteker, men nå kan jeg ikke huske sist jeg var i ett, og ser heller ikke for meg noen grunn til å gå dit (hvis man får gratis Retriever etc der, så kanskje det kan være en grunn). Før kunne jeg ligge å bla i atlaset i timesvis, og har et dyrt flott atlas, som nå seff er helt utdatert. Nå tror jeg knapt man får tak i et papiratlas, og gleden av å scrolle rundt på google maps kan aldri bli den samme som å ligge med et atlas foran seg å drømme seg vekk til all verdens merkelig steder. Sukk... Glad jeg vokste opp i en tid før noen i det hele tatt visste hva Internett var, men for et fantastisk flott verktøy Internett også kan være. Tror likevel ikke man må glemme at skriftspråket har eksistert i hundervis av år, men internett bare i 15-20, eller noe... så det er vel fremdeles enorme mengder kunnskap som fremdeles ikke har blitt scannet til nettet. --TorbjørnS (ʦ) 5. feb. 2015 kl. 23:39 (CET)

Redigeringskollisjon:

For det første: WMNO har sluttet med ukentlig premiering, men så vidt jeg har sett, hvis det ikke har kommet noen ytt som jeg ikke har sett, har de bedt om forslag til konkurranser og premiering slik at det kunne kjøres konkurranser av og til med premiering.
For det andre: Retriever var et forlag, og det beste forslaget jeg kom på, fordi jeg hører mye snakk om Retriever her, spesielt i slettediskusjoner, og i forbindelse med Dyveldi. Hvis Retriver ikke er så fantastisk som jeg innbildte meg, så er det sikkert mange andre sammenlignbare tjenester som kunne være aktuelle, og Dyveldi har noen forslag. Noe avisabonnement stiller jeg meg ikke bak, i og med at aviser går på preferanser og bosted. For de fleste i Nord-Norge blir Aftenposten ansett som en osloavis, som har liten relevans for oss her. Det er heller ikke Wikipedias oppgave å gå i bresjen for en spesiell avis, eller å oppfordre til bruk av en avis som referanser foran andre. Journalisme er journalisme, og jeg har egentlig ikke helt forstått den overiveren etter å bruke aviser som referanser her. Aviser er farget av politikk og i enkelte land er de direkte styrt fra regjeringen. Greit at Aftenposten har ry for å være en god avis, men det får være opp til hver enkelt å bedømme, ikke WP.
For det tredje: Jeg skjønner IPs innspill om premiere fotokonkurranse med kamera og sammenligner med dette. Målet med forslaget er først og fremts å prøve å få ned antall referanseløse artikler. Om dette gjøres av folk med Retriver eller uten er mer likegyldig. I tillegg var meningen å kunne gi en premie som kan være til nytte i skrivingen i ettertid. Referanser kan vi alle finne for å delta i en slik konkurranse, enten man har Retriever eller ikke, og det å ha Retriever blir uansett i såfall en fordel i alle konkurranser som er og har vært arrangert. Min tanke var at hvis Retriever kunne lette arbeidet med å finne gode referanser på ting som skjedde før Internett-tidsalderen, så kunne det være nyttig for en bruker til arbeide på WP. Det som teller mer i såfall er om vinneren er en aktiv bruker eller ikke av WP. Jeg vil tro at en som har full tilgang til Retriever uansett ikke har bruk for en slik premie, og enten vil benytte seg av den selv i tidsrom de ikke har tilgang, eller eventuelt tilby den til noen som ikke har tilgang. Vi er ikke alle studenter eller aktive biblioteksbesøkere, så det er sikkert mange som ikke har tilgang.
For det fjerde: Med en pris på flere hundre for noen få artikler, regner jeg med at dette er for dyrt for en premie. Da kan man eventuelt se på andre, billigere alternativer. Mvh TorbjørnS (ʦ) 5. feb. 2015 kl. 21:29 (CET)
Jeg har nok litt sære interesser til at de helt bør legges til grunn for konkurranser, men like fullt: Våre kunsthistoriske artikler er bare glimtvis storartede, selv om der er gjort mye godt arbeide fra Agder-arkivene mht. nåtidige og relativt nyere kunstnere fra den kant. Men verden er større enn de to fylkene, og kunstarenaen hele Norge er litt større enn bare Bergen. Altså: Norske samtidskunstnere, med mulig premiering årsabonnement på et valgfritt norsk (eller utenlandsk?) kunsttidsskrift. Et annet alternativ er artikler om kunstnere fra den og den perioden, enten vi snakker renessanse eller barokk. Selv om vi har fyldige artikler om de store, er jeg nokså sikker på at der er flere som ikke er så vanskelig å finne stoff om, siden de glerne er kort nevnt i fyldige kunsthistorier. Jeg deltar av prinsipp ikke i slike konkurranser selv, men har forståelse for at andre har instinktive behov i den retningen.Kildemateriale: Medlemslister fra kunstnerorganisasjoner. For evt utlendinger og kunstepoker, ligger trolig mye å hente i engelske og tyske kategoriseringer. Når man har fått tak i et navn er Google good å ha.--Bjørn som tegner (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 00:09 (CET)
Sikker på at du er i rett tråd? -- Løken (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 00:18 (CET)
Forslag til konkurranse - forslag til premie... virker ikke som helt feil tråd :) TorbjørnS (ʦ) 6. feb. 2015 kl. 00:33 (CET)
Atekst er et redaksjonsarkiv, det vil si at det er et arkiv med annoterte artikler som har stått på trykk i noen norske aviser. Retriever er nok noe mer fokusert på at dette er artikler som har stått på trykk.[3] Om en vil være litt overfladisk så kan en si det er gamle artikler, men de kan være korrigert og ofte er de kategorisert. Vi hadde en avtale med Retriever (de som nå har merkevaren Atekst) om demotilgang for skribenter på Wikipedia,[4] men dette var et forsøk som ble avviklet i 2010. [5] Det ble også jobbet med en løsning for å gi leserne gratis tilgang når vi hadde referanser som lenket til Atekst. Jeg har spurt Retriever om hva som er deres nåværende priser på måneds- og årsabonnement, men jeg har ikke spurt om å starte opp igjen de tidligere forsøkene. Bør vel også ta med at jeg jobbet med Atekst en gang i tiden, men det er lenge siden nå. — Jeblad 6. feb. 2015 kl. 00:56 (CET)

Retriever og Atekst er det samme, se lenke her. Her ligger rått og røti av artikler som har stått i norske aviser, både på nett og på papir, slik de stod når de var nye, men ikke ubegrenset bakover i tid. Det er en tjeneste utvilket for aviser og andre som har behov for "klipparkiv" dvs å få vite hva som har stått i avisene. Tidligere så abonnerte avisene på hverandre og laget sine egne klipparkiv. Andre som trengte å følge med i mange aviser abonnerte på en tjeneste hvor de fikk kopi av alle artikler som oppfyllte visse søkekriterier, men så kom nettet og digitaliseringen og vi fikk en ny tjeneste. I Retriever/Atekst får du kopi av nettutgaven og av papirutgaven av veldig mange aviser og de er søkbare. Det vil si at veldig mye aviser som ikke har kommet ut på nettet opprinnelig nå kan finnes hos Retriever/atekst elektronisk lesbart. I Retriever får du i kun alt innholdsstoffet fra avisen. Alt som var redaksjonelt produsert, dvs ikke annonser, ligger i Retriever/Atekst. For nyere nettartikler får du se hvordan nettartikkelen så ut (med annonser rundt, muligens ikke de samme annonsene som stod da artikkelen var ny), du kan også som regel velge å se artikkelen som kun tekst. Mange papirartikler kan du også velge å få se den originale avissiden. Eldre artikler får du kun opp tekst, ingen bilder og får ikke se hvordan artikkelen så ut, kun teksten som stod i den. For VG har de en scanna utgave så her får du se de riktig gamle artiklene i original kontekst.

Nasjonalbiblioteket har imidlertid skannet alle sine norske aviser så de har også en elektronisk lesbar utgave av det aller aller meste tilbake til 1700-tallet. Disse er også elektronisk søkbare. Aviser som ble trykt med gotisk skrift har litt problemer med å være pålitelig OCR-lest, men jammen får jeg ikke en del gode treff der også. Alle aviser som er mer enn 100 år gamle er gratis tilgjengelig via nb.no for alle. Aviser som er noe yngre enn dette må man enten til lesesalen hos Nasjonalbiblioteket for å lese eller gå på et bibliotek som abonnerer på tjenesten. Det vil si at her er en masse papiraviser tilgjengelige og lesbare uten å måtte få tak i papirutgaven. Forskjellen til Retriever/Atekst er at hos Nasjonalbiblioteket ligger hele avisen, med annonser, siden hele avisen er elektronisk søkbar så får du også treff i annonsene i motsetning til Retriever som ikke gir treff i annonser. En annen forskjell er at hos Nasjonalbiblioteket ligger kanskje ikke de aller nyeste avisene. Per i dag er siste nummer de har skannet av Aftenposten Aftenposten [morgen] 2014.12.19: [2.versjon]. NO. 2014-12-19. , mens de har Dagens Næringsliv 2015.02.02. NO. 2015-02-02.  og slå den de har Dagbladet 2015.06.11. NO. 2015-06-11. .

Når det gjelder norske bøker så er det heller ikke særlig nødvendig å ha dem i hylla lenger. Nasjonabiblioteket har skannet over 190 000 norske bøker (og noen andre) og skal opp i 250 000 i løpet av noen år. Det meste av norske bøker som er yngre enn 10 år har de inngått avtale med forlagene om at skal være tilgjengelig for norske ip-adresser. Om noen år kommer det bare til å være nødvendig å ha de aller nyeste tingene i egen bokhylle. Her er med andre ord ingen motsetning mellom å lese en papirbok og en elektronisk bok. For veldig mye av bøkene jeg har i hylla kan jeg nå velge om jeg vil lese papirutgaven min eller lese den skanna utgaven hos nb.no. Den store forskjellen er at i papirutgaven har jeg begrensa søkemuligheter, men i den skanna utgaven kan jeg lete etter enkeltord eller strenger med ord og slik kjapt finne frem til avsnitt eller kapitler i boka som jeg ellers hadde sittet i dagevis og lest for å finne. Jeg liker også bibliotek, men det har alltid plaga meg og lommeboka mi at bibliotekene vil ha tilbake bøkene sine så da har bokhandel vært en bedre løsning (og det kan være komplisert å bo i et bibliotek). Når jeg kan "låne" hos Nasjonalbiblioteket om og om igjen så er det helt ideelt.

Mengden norske bøker og aviser som er skanna og tilgjengelige hos nb.no (eller et bibliotek) er nå så stor at det går ikke lenge før det ikke lenger finnes gode uskanna norske bøker eller aviser igjen å referere til, de kommer til å være skanna alle sammen i løpet av noen få år.

For å avslutte med konkurranser som dette starta med. Jeg synes idéen er god og det hadde vært ønskelig om WMNO jobba med saken, både som premie og som tilbud til flittige skibenter. Det jeg imidlertid tenker om konkurranser er at kanskje noen av dem burde gå over lengre tid. Det er for eksempel ikke gjort på en liten uke eller to å finne frem og lage artikler av alt stoffet om kunstnere. Det er gjerne en prosess over litt mer tid. Hva med å ha litt flere konkurranser gående samtidig over litt lengre tid. Det er jo ikke nødvendig å avslutte mer enn en konkurranse hver uke så sluttsummen konkurranser ville bli den samme, men bredden i tema til enhver tid ville være større. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 6. feb. 2015 kl. 23:52 (CET)

@ Dyveldi: Tanken om flere parallelle konkurranser samtidig, med en avslutning hver uke har også streifet meg, se arkivert forslag «Ukens konkurranser». Responsen var laber, uten særlig respons fra løsningsorienterte malsnekkere. TorSch (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 00:17 (CET)
Retriever er firmaet, Atekst er en av flere merkevarer. Atekst er det tidligere Aftenposten tekstarkiv, som ble til WebAtekst, som deretter ble eid av Mediearkivet som i sin tur var eid av Aftenposten, som deretter ble solgt til Retriever, hvoretter Retriever bletilbakekjøpt og solgt igjen, inntil Retriever nå er eid av svenske Bonnier. Atekst er såvidt jeg vet fortsatt eid av Mediearkivet, som eies av Retriever, som så eies av Bonnier.
Klipparkiv og redaksjonsarkiv er forskjellige. Atekst har opphav i redaksjonsarkiv, og det er redaksjonsarkivene og senere en del produksjonsbaser som er tilgjengelige. Jeg vet ikke om tradisjonelle klipparkiv finnes lengre, det var en manuell affære hvor artikler ble arkivert for senere oppfølging.
Det er ikke slik at alt som har stått på nett og papir finnes i Atekst, det som finnes er et utvalg tidligere artikler som er trykt i papirutgavene og for noen publikasjoner det som de senere årene er publisert på nett. Utvalget er begrenset til de delene av materialet hvor det har vært mulig å inngå avtaler, noe som gjør at masse materiale som er skrevet av freelancere er derfor utelatt, det samme gjelder mange kronikker og innlegg. Artikler kan finnes i flere utgaver, ikke minst for publikasjoner som har (eller har hatt) flere utgaver gjennom dagen (morgen og aftenutgave) eller som har brukt soning av utgaver (byutgave og omland), og da er det litt tilfeldig hvilken versjon som ligger i Atekst selv om det ofte er siste publiserte versjon.
Avisene hos Nasjonalbiblioteket er vel nå 100år, men merk at de kun kan scanne det som er avlevert og for mange aviser vil det si forsiden. Det eldste som finnes i Atekst er VG fra 1945, men jeg vet det er aviser som har scannet eldre årganger.
Kanskje en av de som jobber i Retriever nå kan fylle på med flere detaljer om det er konkrete spørsmål. — Jeblad 7. feb. 2015 kl. 11:59 (CET)
Liten saksopplysning: TT og NTB eier Retriever. Planen var vel i utgangspunktet at Schibsted og Bonnier skulle dele eierskapet, men det gikk i vasken, og da solgte Schibsted, som i sin tid eide hele Retriever, til de to nåværende eierne. (Tror dette skjedde i 2009). NTB har en haug med eiere, men litt forenklet kan man si at Amedia, Schibsted, Polaris og NRK er tyngst inne, noen av dem gjennom datterselskaper. TT eies blant annet av Bonnier og Schibsted. Tilbake til diskusjonsjonsteamet, så er jeg enig i at konkurranser kanskje kan gå over lengre tid enn en uke, selv om det i gitte tilfeller kan være fordel med en viss intensitet. Floyd (diskusjon) 12. feb. 2015 kl. 23:39 (CET)

Takker for avklaring og presisering av hva Retriever/Atekst er Jeblad, veldig fint at vi får klart for oss hva dette faktisk er. Det jeg ikke vet er om forskjellige universitetsbibliotek eller høgskolebibliotek tilbyr forskjellige utvalg av aviser. UBOslo sitt abonnement er i alle fall veldig omfattende.

Når det gjelder Nasjonabibliotekets aviser i Bokhylla så er eldste avis Norske Intelligenssedler 1763.05.25. NO. 1763-05-25. , denne avisen nærmer seg nå 252 år. Aftenposten er vel et bedre eksempel på hva som ligger digitalt. Med tittel aftenposten finner jeg som eksempel på hva som ligger i Bokhylla og er lesbart som eldste forekomst: Aftenposten 1860.05.14. NO. 1860-05-14. og den nyeste elektronisk lesbare er: Aftenposten 1918.12.30. NO. 1918-12-30.  Derimellom finnes 33 971 elektronisk lesbare aviser med Aftenposten i tittelen. Varianten med kun forside skannet tro jeg ikke jeg har vært borti enda. Av de avisene jeg har sett på fordi jeg har fått treff har det vært flere sider avis som har vært skannet.

Takk til TorSch for å finne frem diskusjonen om konkurranser over lengre tid. Kan det være en tanke nå å videreutvikle dette forslaget? Norsk utvandringshistorie er vel egentlig et godt eksempel på en konkurranse som godt kunne gått over lengre tid. Det kom for eksempel en bok om den norske utvandringen til Australia (se omtale av «Nedenunder og hjem» av Fredrik Larsen Lund i Aftenposten 13.okt. 2014 ). Boka er forholdsvis ny, mange har sikkert ikke rukket å lese den og trenger tid på det, men at den burde kunne danne grunnlag for utbedring av og nyskriving av ganske mange artikler føler jeg meg ganske trygg på. Dette tar imidlertid litt mer enn en uke fra du har kjøpt boka eller noen uker fra konkurransetema ble kunngjort.

Enkeltbøker kan i mange tilfelle brukes til å utbedre mange artikler og et veldig godt eksempel er «De kom fra alle kanter : eidsvollsmennene og deres hus» som har blitt brukt til å utbedre nesten 150 artikler (se lenke til søk her). Alle bøker er ikke pålitelige referanser, men dette er en bok vi kan regne med at er faglig solid og en slik pålitelig referanse som vi ønsker oss. Ros til A. Tidemann for å ha stått for 172 redigeringer på grunnlag av denne boka. Burde kanskje fått en premie?

Som Harald Haugland peker på i den ovenstående tråden Om_Ukens_konkurranse så var deltagelsen i konkurransen om norsk utvandring noe laber. Det ville vel være litt surt å få boka om de norske utvandrerne i premie etter konkurransen, men kan det være en tanke å finne bokpremier som knytter an til fremtidige konkurranser? Forlagene gir faktisk bort ganske betydelige mengder (100-200?) bøker som leseeksemplarer til journalister (for å få boka anmeldt) og til bokhandlere (for å få boka lest og solgt) og jeg mistenker at de ikke ville ha noe i mot å stille med en par-tre eksemplarer av gode bøker i premier i våre konkurranser slik at de nye bøkene deres ble brukt som referanser i fremtidige konkurranser. Det er også en oppgave for WMNO å få til. Noen må da tigge bøker utenfor vårt virtuelle univers inne i WP. Utsendelse kan kanskje forlagene selv klare hvis de bare får beskjed av WMNO om hvem som vant boka.

Eksempler på nye gode bokpremier kan være: «Innvandringen til Norge : 900-2010» (2014) mange artikler, «Folkemengdens bevegelse 1735-2014 : en tabellstudie» (2014) mange artikler, «Saken mot Abelone : en sann historie om bordeller, bondefangeri og et drap i det gamle Vaterland» (2014) ikke mange artikler, men interessant nok, og det finnes sikkert haugevis med andre eksempler. Det er bare for WMNO å følge med på hva forlagene utgir og etablere kontakten så tror jeg dette kan det veldig godt hende at forlagene er interessert i. Vi kan jo ikke garantere at premiene fører til skriving fra akkurat premieboka, men vi kan garantere at premiene går til gode, aktive og produktive bidragsytere som er interessert i å lage artikler på WP og som er interessert i gode referanser. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 7. feb. 2015 kl. 15:31 (CET)

Ny artikkel[rediger kilde]

Hei Jeg er ny på Wikipedia. Jeg ønsker å skrive om en person som har utrettet mye. Jeg fant ikke noen kategori for personer, så jeg valgte artikkel og skrev om personen, deretter lagret jeg. Den ligger ikke på Wikipedia, men på min side. Hvordan legger jeg den ut? Hilsen dummy Grete Ba Flaaten (diskusjon) 12. feb. 2015 kl. 10:27 (CET)

Hei. Trykk på den røde lenken Carl Flaaten og lim inn teksten der. Eventuelt skriv Carl Flaaten i søkefeltet, og trykk på den røde lenken derfra (Opprett siden Carl Flaaten på denne wikien). Når du har lagret, blir lenken blå. --129.240.145.160 12. feb. 2015 kl. 10:56 (CET)
Hei. Du skriver navnet på personen (det vil si det artikkelnavnet du ønsker) i søkefeltet øverst til høyre. Om ikke artikkelen eksisterer får du opp et spørsmål om du vil opprette den. Klikker du deg videre får du opp redigeringsvinduet der teksten skal skrives (eller limes) inn. Bruk knappen for forhåndsvisning og sjekk resultatet, og husk å lagre når du er ferdig. Kimsaka (diskusjon) 12. feb. 2015 kl. 11:31 (CET)

Importfunksjonen[rediger kilde]

Hva er hensikten med importfunksjonen? Jeg tror svaret er at man skal kreditere bidragsytere. Dette får uheldige konsekvenser. Selv har jeg fått en del bidrag på tysk wikipedia uten at jeg har redigert på tysk wikipedia. En lettvint måte å få opp antall redigeringer på, altså. Problemet er at bidragslista mi på tysk wikipedia ikke gir et særlig positivt bilde av meg som bidragsyter. Jeg har for eksempel endret fra Kategori:Innsjøer i Troms til Kategori:Innsjøer i Målselv (greit på norsk wikipedia, men ikke på tysk). Noen vil kunne tro at jeg er en vandal eller ikke vet hvilken språkversjon jeg er på. Jeg er altså kreditert dobbelt (minst) for bidrag som samtidig ikke ser særlig tillitvekkende ut. Er det ikke mye ryddigere om man i stedet for import limer inn teksten fra andre språkversjoner og bruker {{oversatt}}? --Avilena (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 22:00 (CET)

De fordelene med importfunksjonen som jeg ser er a) at det fremgår at det er gjort en import og fra hvor (uten noen ytterligere redigering som kan bli glemt) b) at det er lett å finne eksakt hva som har skjedd på kildewikien etter importen slik at også disse endringene eventuelt kan komme med i den norske utgaven (da antagelig med klipp- og lim-metoden). Jeg har ikke undersøkt spesielt om at noe av det jeg har gjort har blitt import til noen annen wiki, men jeg vet at klipp og lim-metoden er blitt gjort på noen av bidragene uten at fremgår fra hvor. Jeg syntes at det var hyggelig at bidragene var blitt benytte, men jeg synes det hadde vært enda hyggeligere at det ihvertfall hadde fremgått hvor bidraget kom fra. Edorfbir (diskusjon) 14. feb. 2015 kl. 10:48 (CET)

Nettavisen Wikipedia[rediger kilde]

Kommersielle medier blir stadig mer desperate i kampen om oppmerksomhet, samtidig bruker de vårt stoff for det det verdt, og vel så det, tidvis uten å kreditere oss. Det er en klar enveistrafikk. Vår misjon slik vi har definert den er å spre kunnskap, hva med å gjøre det ved å gi andre medier konkurranse?

Om vi lager et prosjekt hvor vi bygger om forsiden som en nettavis og sørger for finansiering hvor vi har 3-4 deltidsansatte i ulike tidssoner dekket inn av Wikimedia Foundation (WMF) så vil vi kunne konkurrere med de fleste. Våre lesere vil slippe å lese reklame og i stedet for å lese oppgulp av våre artikler på andre nettsteder kan de lese resymé av det på forsiden, med lenker videre til faktisk artikkel.

I praksis vil det si at for bidragsyterne til f.eks artikkelen om Sørsamer ikke vil merke noen endring ved selve artikkelen, da de deltidsansatte kun vil plukke ut deler som kan passe på en forside. I følge nettstedet alexa.com har vi nå gått fra fra syvende til niendeplass for norske nettbrukere, på tide vi gjør noe med det. Dersom det er interesse for dette kan jeg sette opp en skisse til en søknad til WNF hvor vi ber om midler for en forstudie til et eventuelt prosjekt. Ulf Larsen (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 23:34 (CET)

Jeg ser for meg at Wikinytt kan være en god platform for et slikt prosjekt. - Soulkeeper (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 15:16 (CET)
Wikinytt har lite trafikk og svært få bidragsytere, mens forsiden til Wikipedia på bokmål/riksmål har en god del trafikk. Ved å endre forsiden for Wikipedia på bokmål/riksmål til en ren nyhetsside kan vi bygge både på den trafikken vi har og innholdet og samtidig forhåpentligvis få både økt trafikk til hele Wikipedia på bokmål/riksmål og derved flere frivillige bidragsytere.
For oss vanlige bidragsytere vil det ikke bety så mye i det vanlige, vi vil holde på med det som interesserer oss, men artikler vi har bidratt til kan få vesentlig økt trafikk om de er i nyhetsbildet og havner på forsiden. Med tre deltidsansatte fordelt rundt i verden vil vi ha tilnærmet 24-timers oppdatering av siden og den vil fremstå som svært aktuell. Et slikt forsøk vil være småpenger for WMF (rundt en million i året), samtidig bør det være nyttig å teste ut mulighet for å dra mer trafikk ved en slik omlegging. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 16:06 (CET)
Det høres ut som en konkurrent til forsiden av de enkelte wikimediaprosjekt, eller? Grrahnbahr (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 20:51 (CET)
I teorien er en slik bruk av forsiden en konkurrent til Wikinytt, i praksis ikke, fordi Wikinytt ikke fungerer.
Ved en slik omlegging blir vår forside en direkte konkurrent til Nettavisen, nrk.no, VG, Dagbladet osv. I stedet for at lesere går til andre nettstedet hvor de ofte får servert stoff fra oss, omarbeidet og kanskje ikke kreditert, så får de da en innledning på vår forside, med lenke til underliggende artikkel.
Våre artikler vil forhåpentligvis få flere lesere, muligens kan vi også rekruttere flere bidragsytere og leserne får et valg mellom en fri kilde til informasjon og ulike nettsteder med reklame og betalingsmurer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 23:04 (CET)
Wikipedia skal ikke drive med nyheter. Det er Wikinytt sin greie. Å prøve å bruke forsiden som en nyhetsside for å konkurrere med nettaviser for å ta hevn for deres tyveri av stoff vil nok heller ikke virke, for min oppfatning er at veldig få besøker Wikipedias forside. De Googler bare på noe, og havner rett inn på artikkelen. (En kollega Googler ganske konsekvent på et eller annet begrep, pluss «wiki». Det er vel også litt av grunnen til at Wikinytt feilet. Folk er ikke vant til å gå dit for nyheter, og det havner ikke høyt oppe hos Google heller.) Når nettsider tar innhold fra oss uten å følge lisensen, så burde vi heller være flinke til å ta dem for piratkopiering. Da må vi riktignok sørge for å feie for egen dør også, noe jeg tror vi er flinke til. Problemet er at Wikipedia ikke ser ut til å ha noen advokater stående klare til hjelpe bidragsyterne med å forsvare sine verk. Ters (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 23:28 (CET)
Vedrørende at Wikipedia ikke skal drive med nyheter. Sjekk forsiden, vi gjør det allerede. Min tanke er ikke å «ta hevn», det har ikke noe for seg, men heller utnytte en mulighet vi har siden vår forside drar endel trafikk. Ved en slik omlegging kan det også bli mer trafikk. At de fleste når oss via Google er så og slik blir det nok uansett, men mange har også sine faste forsider de går til for nyheter. I stedet for Nettavisen så kan det da bli oss.
Selv med en slik omlegging så vil ikke Wikipedia være noe annet enn et leksikon, det vil kun være forsiden som blir brukt som et verktøy for å dra mer trafikk til artiklene. Tendensen nå er ikke så bra, fra en 7. plass har vi falt til 9. plass på alexa.com og dette kan være en måte å møte tilbakegangen på. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 00:02 (CET)
Det er ikke nyheter på forsiden utover en kort setning om stormen Ole. Resten i aktueltboksen er gammelheter. Og den som står om Ole er vel kortere enn den korteste nyhet, og det var faktisk bare en rødlenke første gang jeg så den. Når vi ikke kan skrive om den stormen uten å referere til andre, så vil Wikipedia alltid ligge bak. Hvorfor skal folk velge å oppsøke nyheter der nyhetene vil komme sist? Og nesten utelukkende uten bilder, i alle fall ferske? Jeg er stadig innom Wikipedia for å lese om løst og fast, men da alltid ting som er i alle fall noen uker i fortiden slik at sannheten har stabilisert seg (og nettavisene har latt saken forsvinne fra forsidene, hvis det noen gang har vært der). Nå er også jeg så sær at jeg skulle ønske Wikipedia ikke hadde lov til å skrive om noe før det hadde gått en dag eller to. Jeg har flere ganger blitt flau over at Wikipedia har prøvd å lage leksikonartikler basert på kun journalisters ukritiske sitering av rykter. Og skulle folk velge å besøke Wikipedia for å lese om nyhetssaker, så blir vel diskusjonssidene våre like fæle greier som nettavisenes kommentarfelt. Ters (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 00:48 (CET)
For å bruke et nordnorsk uttrykk: J*vlig bra sagt! --TorbjørnS (ʦ) 7. feb. 2015 kl. 00:54 (CET)

Tilbake til marg:

For det første: Hvis dette er en god ide, burde ideen være like god for Wikinytt, og i såfall gi økt interesse rundt den siden. Hvis det ikke er en god ide, så kanskje man har ødelagt WP-konseptet.
For det andre: Det er journalisters, avisers og nyhetssendigers oppgave å drive med journalistikk og å presentere nyheter. Dette er ikke WPs oppgave. Vår oppgave er å skriver leksikon. WP driver heller ikke med nyhetsformidling. Her tas opp noen få aktuelle punkter om ting som skjer i verden, der man i stor grad bare viser til artikler om emnet. Det er ingen utdyping av nyheter.
For det tredje: Nyhetsformidlere fins det nok av, og jeg ser ingen grunn til at WP skal prøve å konkurrere med disse. WP har sin egen nisje: Et forsøk på et faktabasert/nøytralt/objektivt leksikon. Det er det som er en mangelvare i verden i dag. Det er ingen mangel på nyhetsformidlere.
For det fjerde: At journalister bruker WP som kilder, synes jeg personlig vitner mest om hvor lite kildekritisk journalister kan være. Jeg vil heller være med på å bygge et leksikon der WP burde, helt naturlig, være første valg av kilde for både journalister og andre, i stedet for å le inni meg når jeg ser at journalister refererer til halvgode artikler på WP. I og med at Wikipedia ikke er (i motsetning til Wikimedia?) kommersielt, ser jeg heller ingen problemer med at andre benytter seg av det som blir skrevet her. Det er vel i kunnskapsformidlingens ånd vi gjør dette...

Med andre ord. Jeg støtter ikke forslaget. Mvh TorbjørnS (ʦ) 7. feb. 2015 kl. 00:47 (CET)

Helt enig med TorbjørnS, både i resonnement og konklusjon. Hebue (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 00:56 (CET)
Helt enig med Soulkeeper, Grrahnbahr, Ters, TorbjørnS og Hebue. Konklusjon, gjør noe med Wikinytt slik at det prosjektet overlever.
Jeg slenger meg på soulkeeper og co. Jeg har dessuten tidligere uttrykt stor misnøye med planer om betalte bidrag (som UlfLarsen til stadighet lanserer). Wikinytt-prosjektet ble vel en fiasko, nesten fra første stund, og selv om det dukket opp betalingsmurer hos mange aviser i 2013-2014 så er det foreløpig ikke noe stor problem med å få tilgang til referanser. --Ezzex (diskusjon) 12. feb. 2015 kl. 19:32 (CET)
Til Ulf Larsen, wikipedia.org er i følge Alexa i Norge på en 8. plass (per nå ikke 9. som det står ovenfor) og større enn: 9. Nrk.no - 10. Yahoo.com - 12. Aftenposten.no - 14. Yr.no - 15. Amazon.com - 16. Tv2.no - 17. Twitter.com - 19. Nettavisen.no - 20. E24.no. Jeg ser ikke grunn til bekymring eller spesielle tiltak. Dessuten må du ta opp tanker om ansatte med WMNO, det er de som har samarbeid med WMF og som kan ansette folk. WMNO befinner seg i norsk språkområde og jeg ser ikke helt for meg at de vil ha ansatte rundt omkring i andre land. WMF er for alle Wikipediaene og også Wikinews og jeg ser vel ikke helt for meg at de kommer til å ansette journalister og opptre som nyhetsbyrå. Men det er dem du må ta dette opp med. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 7. feb. 2015 kl. 14:02 (CET)
For ikke å snakke om hvordan skal to "journalister" som jobber på deltid på to ulike steder i verden greie å levere stoff som er konkurransedyktig med nyheter produsert av TV-kanaler som har redaksjoner som jobber døgnet rundt, og korrespondenter rundt om i verden. Hvordan skal to som jobber deltid greie å konkurrere mot nyhetsformidlere som nå leverer nyheter fem minutter etter at de har skjedd - og disse deltidsarbeiderne som sikkert ikke engang har «kontortid» når ukas viktigste nyhet skjer. WP kommer til å levere nyheter fem timer etter, ikke fem minutter etter. For ikke å snakke om hvordan skal disse to deltidsjournalistene greie å levere nyheter som er bedre enn andre nyhetsformidlere. Hvis disse to skulle være så gode at de er i stand til det, så jobber de heller ikke deltid for WP, for å levere gammelt nytt flere timer etter at det har hendt. Nei, da jobber de for NRK, BBC eller CNN... TorbjørnS (ʦ) 7. feb. 2015 kl. 17:31 (CET)
Jeg er igrunen litt stemt for Ulf Larsens forslag, men da ikke som en konkurrent til webavisene men en komplettering. Hvis vi hade noen som kunne følge opp nyheter og kontekstualisere dem i notiser, og fra slike korte notiser lenke til artikler i leksikonet. Tenk NRK sine «siste melding» og «VGdirekte», men hvor nyhetsnotisene lenker opp til de bakenforliggende artiklene. De skal ikke lage nyhetsartikler, men lage konteksten til nyhetene. Jeg tror noe slikt kan fungere, men det vil nok kreve en del endringer. — Jeblad 9. feb. 2015 kl. 21:27 (CET)
Til Jeblad: Det er i og for seg hva jeg har foreslått og for å understreke koblingen til våre artikler og synliggjøringen kan det f.eks legges føringer på at de som arbeider med dette ikke selv skal skrive nye artikler, kun koble til eksisterende.
Om en ser på ulike nyhetsnettsteder så er vel minst 1/3 nyheter som ikke er direkte dagsaktuelle, eller nyheter av typen «Kungen» knuser Maddes husdrøm. Ved en relativ enkel omlegging av vår forside kan vi tilby et alternativ/komplettere de andre nyhetsnettstedene.
For vår del ser jeg få, om noen negative sider ved dette. Vi som skriver artikler vil fortsette med det som vanlig, om f.eks Lappekodisillen er i nyhetsbildet så vil de som setter sammen forsiden klippe deler fra artikkelen og lenke til den, selve artikkelen vil de ikke røre. Om Wikimedia Foundation er åpne for et slikt forsøk hvor 2-4 deltidsansatte i ulike tidssoner bidrar så er det uansett de som dekker det økonomisk, alt vi gjør er å stille vår forside til disposisjon for eksperimentet. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 11:09 (CET)

Det er kanskje lettere å diskutere dette om en ser for seg konkrete forslag? Hva med å kjøre en konkurranse hvor det lages utkast til en forside som blir mer nyhetspreget, med f.eks 12-14 saker med lenker til underliggende artikler? De 12-14 sakene kan dels vurderes ut fra hva som er i nyhetsbildet nå, men også hva som kanskje mer objektivt burde vært fremme. I stedet for VGs oppslag om «Ezinne flau av egen rumpevideo» kunne det f.eks vært et oppslag om den katolske kirkens tilnærming til Kina, med lenke til Ritestriden i Kina.

Hvis vi holder en konkurranse med en passende premiesum, hvor f.eks førstepremie får 15 tusen, andrepremie 10 tusen og tredjepremie 5 tusen kan vi kanskje også få forslag utenfra, jeg bidrar gjerne med premiepengene. Resultatet kan da, hvis det blir positivt mottatt, danne grunnlag for et forprosjekt og en søknad til Wikimedia Foundation om midler til å drive en slik «nyhetsforside» i et par år. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. feb. 2015 kl. 01:38 (CET)

JØSS! Det at Ulf Larsen glatt stiller med 30 tusen, får det til å blinke et blått lys for meg ved spørsmålet: «Jeg kan bla opp 30 tusen hvis Wp utvikles/kjører en konkurranse slik jeg ønsker». Men jeg presiserer at jeg ikke mener Ulf Larsen har sagt eller ment dette; det er min utlegning av det prinsippielle spørsmålet. Ikke at jeg synes dette er verdens viktigste sak, men er den faktisk så viktig for Ulf Larsen?? Det er vel viktig at pengegaver mottas på Wikipedias egne premisser (uten betingelser om konkurranse av en gitt art)? Hebue (diskusjon) 12. feb. 2015 kl. 09:50 (CET)
Jeg synes du ofte har interessante ideer, Ulf Larsen, men synes av og til du er for opptatt av at det skal en masse penger i omløp. Jeg klarer ikke å se hvorfor enkelte arbeidsoppgaver skal anses som så mye viktigere enn andre at det kan forsvares normal lønn, mens alle andre driver på dugnad. Jeg tror det på sikt vil føre til at dugnadsånden dør ut. Her gjør vi jo alt på dugnad, noen skriver mest nytt, noen oppdaterer stoff, noen korrekturleser, noen jobber med mer programmeringstekniske ting osv. Jeg klarer ikke å se det rimelige i at f.eks. Ulf Larsen skriver en god og utdypende artikkel om et dagsaktuelt tema, kanskje Wikijens retter en kommafeil eller to og Dyveldi graver frem noen gode referanser. Alt dette på dugnad, og så skal en lønnet person klistre et utdrag av dette på forsiden? Det virker helt urimelig for meg at akkurat denne jobben skulle forsvare lønn, akkurat som det ville ha vært urimelig at vi skulle ansette noen profesjonelle korrekturlesere for å språkvaske artikler mot lønn. Jeg har ikke tatt stilling til selve tanken om mere nyhetsorientert forside, men kan ikke det forslaget eventuelt fortsatt gjelde og diskuteres uten at det forutsettes store pengesummer? Mvh. --Wikijens (diskusjon) 12. feb. 2015 kl. 10:02 (CET)
Til Hebue: Jeg tviler på at noen vil bruke timer og kanskje dager på å lage et utkast for et slikt prosjekt, følgelig tilbyr jeg å dekke premiene i en eventuell konkurranse. For ordens skyld har jeg ingen personlig interesse i det, om dette viser seg interessant og Wikimedia Foundation åpner for å dekke 2-4 deltidsstillinger så er hverken jeg eller noen jeg kjenner aktuelle. Min interesse ligger i at jeg tror dette kan gavne oss alle, altså både våre lesere og oss som bidrar på ulike vis ved at våre bidrag blir mer brukt.
Til Wikijens Jeg har ikke noe prinsipielt standpunkt som sier at Wikipedia skal skrives på dugnad, slik jeg ser det gjør vi det fordi det ikke er økonomi i noe annen måte å gjøre det på. Samtidig er det å bidra til Wikipedia så interessant at det ville vært lite fornuft i å gi meg penger for noe jeg gjør uansett og stort sett med stor glede.
Visse deler av Wikipedia egner seg imidlertid dårlig for dugnad, støttefunksjoner som det Wikimedia Foundation og de lokale Wikimediaforeningene tilbyr et et eksempel. WMF har over 150 heltids ansatte, at de får lønn for å drifte servere, vedlikeholde og utvikle programmer vi trenger bidrar heller ikke til å redusere min interesse for å bidra på dugnaden. Det er mulig at det kan gå an å drive en slik nyhetsorientert forside kun på dugnad og for min del må vi gjerne prøve det først dersom det er stemning for det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. feb. 2015 kl. 18:31 (CET)
Ja, jeg tviler også på at noen vil gjøre dette. Men da fordi det ikke er viktig nok. Hvis Ulf Larsen har 30 tusen han ønsker å bruke på noe viktig, så foreslår jeg å gi dem bort til Redd Barna eller noe liknende. Hebue (diskusjon) 12. feb. 2015 kl. 20:12 (CET)
Her blinker mange alarmer for min del. Noe lukter aldeles svidd. Noe jeg også stusser på er hvor at uttalelsen «jeg bidrar gjerne med premiepengene.» Er det Ulf Larsen som personlig bidrar med pengepremien, fra sin egen lommebok? I såfall er det vel bare tull å hevde at du ikke har noen personlig interesse av det. Er det Wikimedia som gjerne bidrar med pengepremien? Vet ikke hvor mye dette er diskutert i Wikimedia (dette fremkommer helt og holdent som Ulf Larsens prosjekt), men er økonomikontrollen i organisasjonen så dårlig at du bare kan bla frem 30 000 når du selv ønsker det til «egne» formål. Hvis Wikimedia har så mye å rutte med at dere kan dele ut penger i øst og vest, så kanskje dere kunne gjøre noe som kom bidragsytere til gode. Her er tydeligvis noe som er svært viktig for Ulf Larsen å få gjennomført, og kanskje foregår det noe på bakrommet som ikke blir fortalt når forslaget presenteres. TorbjørnS (ʦ) 12. feb. 2015 kl. 19:03 (CET)
Til TorbjørnS: Det er mine penger jeg tilbyr til en eventuell konkurranse, men om det er interesse for konkurransen og det er stemning for at den avholdes uten pengepremier så er det helt greit for min del. Forslaget er ikke diskutert hverken med Wikimedia Norge eller Wikimedia Foundation. Vedrørende personlig interesse så har jeg som nevnt over, ingen økonomisk interesse av det, interessen i å bidra til Wikipedia og få flere lesere og bedre innhold er derimot stor. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. feb. 2015 kl. 19:18 (CET)
Da registrerer jeg det, og påpeker at jeg personlig ikke synes det lukter mindre svidd nå... snarere mer svidd. TorbjørnS (ʦ) 12. feb. 2015 kl. 19:25 (CET)
Til TorbjørnS: Om jeg skal kunne gi noe svar på det må du nok være mer konkret. Jeg har lagt frem et forslag for en alternativ bruk av vår forside og jeg har sagt meg villig til å støtte en konkurranse for å få frem utkast som kan gi grunnlag for en mer konkret diskusjon. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. feb. 2015 kl. 19:55 (CET)
Det er mulig å lage en boks som lister artikler på bakgrunn av trafikktall. Dette kan ligge på en egen side på samme måte som Special:Nearby, men med litt tekstutdrag fra artiklene. Muligens er dette tilstrekkelig. — Jeblad 14. feb. 2015 kl. 20:01 (CET)
Det var en glimrende ide. Kan du gjøre det, så vi får se. --Harald Haugland (diskusjon) 14. feb. 2015 kl. 20:15 (CET)
Tror det blir litt mye å gå løs på hvis vi ikke har en klar formening om at det skal brukes, men en slik spesialside vil være nyttig også uten at den er forsiden. En slik side vil gjøre det synlig hva brukerne er opptatt av i øyeblikket og hva som derfor bør forbedres. For noen år siden lagde jeg en statistisk modell for å teste det her, og resultatene viser at det er mulig. — Jeblad 14. feb. 2015 kl. 20:25 (CET)

Kategorien Norske kapteiner[rediger kilde]

Kategorien er tydelig merket «Denne kategorien er for norske skippere, skipsførere og skipskapteiner». Den er videre underkategori til Norske sjøfolk. Men noen har ønsket å benytte kategorien også for personer som har eller har hatt den militære graden Kaptein. Uttrykket har jo flere betydninger, kfr. pekersiden Kaptein.

Av de 47 personene som ligger i kategorien er ihvertfall 11 tilhørende den militære graden; én kan muligens høre hjemme i begge betydninger, mens resten er sjøkapteiner / skippere.

Jeg sendte ut en føler til bruker Ulf Larsen om problemet, men siden jeg egentlig sauset sammen tre forskjellige problemstillinger i samme oppsummeringen, fikk jeg ikke svar på hovedspørsmålet, men råd om å legge inn et spørsmål på diskusjonssiden til kategorien eller gå til noen som arbeider med det. Usikker på hvem jeg da burde forstyrre velger jeg istedet å spørre meg for på Torget. Mitt eget forslag er:

  1. Vi bør opprette en ekstra kategori for å skille mellom de to typene kapteiner. Mitt forslag er å kalle dem henholdsvis Norske sjøkapteiner og Norske kapteiner.
  2. Selv om de militære kapteinene er i mindretall blant de 47, mener jeg vi bør la dem ligge i den opprinnelige kategorien, mens de øvrige flyttes til Kategori:Norske sjøkapteiner.
  3. Denne nye kategorien må selvsagt legges inn under Kategori:Norske sjøfolk. Den opprinnelige bør istedet knyttes opp til Kategori:Norske offiserer.
  4. Antallet er vel så begrenset at dette ryddes manuelt, om det da ikke finnes verktøy for å flytte alle 47 entries fra gammel til ny kategori, og så ta bare de 11 manuelt.
  5. Finnes andre synspunkter?

De 11 artiklene i kategorien som gjelder militære kapteiner er forresten disse : Eiliv Austlid, Joakim Sveder Bang, Johan Fredrik von Beverlov, Halvor Bjellaanes, Oddvar Dobloug, Nikolai Peder Dreyer, Erling Fagerheim, Rolf Graff, Odd Grønvold, Christian Hulbert Hielm, og Lars Kristian Jegersberg. - - TorSch (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 20:38 (CET)

Selv om jeg er dypt og prinsipielt helt uenig og hater å si det...... så tillater jeg meg å sitere følgende...

Amerikanske dramafilmer ble endret til Dramafilmer fra USA osv.--Ezzex (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 16:02 (CET)

Ezzex har rett, og det ble nettopp tatt opp av Jeblad på Tinget: Wikipedia:Tinget/Arkiv/2014-40#Kategorisering_p.C3.A5_etnisitet_vs_nasjonalitet, uten at det ble noe stor diskusjon av det. --- Løken (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 17:21 (CET)
Avilena og Ezzex har, som nevnt rett. Og jeg synes det er riktig å gjøre det slik. Commons har for sin del endret fullt i lys av denne problemstillingen, og bruker nå bare Yrke fra land (se f.eks. [[:comm....osv
Hentet fra diskusjon Nasjonalitetsbestemmelse: Programmerere fra USA eller Amerikanske programmerere? på torget 8. februar mvh--Pmt (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 23:53 (CET)
Hmmmm... Var det et svar til meg? Dette var langt på siden av hva jeg mente å spørre om, hvordan dele opp en kategori; ikke hvordan navngi den. Men med godvilje kan jeg godt lese det som en veiledende tilleggsopplysning. TorSch (diskusjon) 11. feb. 2015 kl. 00:02 (CET)
Beklager at jeg sauset det til.... mvh --Pmt (diskusjon) 11. feb. 2015 kl. 00:15 (CET)
Tilbake til hovedpoenget. Jeg synes TorSchs forslag er greit, og kan gjennomføres. Hvorvidt det skal hete sjøkapteiner eller skipsførere er jeg imidlertid mer usikker på. Det er antagelig noen som er mer hjemme i den terminologien enn meg. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. feb. 2015 kl. 10:03 (CET)
Jeg tolker kommentaren om Dramafilmer fra USA som er svar til deg, TorSch, og at det handler om hvilken form nasjonalitetsinformasjon skal ha; f.eks. Sjøkapteiner fra Norge - eller Norske sjøkapteiner. Kjersti L. (diskusjon) 11. feb. 2015 kl. 10:15 (CET)
Ja, men spørsmålet som ble reist var ikke hva kategorien skal hete av «norske/sjøkapteiner/fra Norge», men om kategorien «norske/kapteiner/fra Norge» skal deles opp. Og til det spørsmålet, er min mening at vi gjerne bør spesifisere kategorien til å gjelde sjøkapteiner evt. skipsførere (men helst det første, for å ekskludere fritidsfolk med kystskippereksamen). Så mener jeg det ikke er behov for en egen kategori for «militærkapteiner», fordi jeg mener kategorien «norske offiserer» bør holde. Aktuelle offiserer blir gjerne etter hvert uaktuelle for kategorien «kapteiner», og da sitter vi med et unødvendig ajourholds-problem.
En annen side av «problemet» vises i artikkelen om Trygve Bruun, som er plassert i kategorier for fire forskjellige militære grader. Tre av dem er uaktuelle, og har vært det siden 1999. Hebue (diskusjon) 11. feb. 2015 kl. 11:01 (CET)
Det var vel jeg som i sin tid begynte å splitte opp innholdet i kategorien «Norske offiserer» i flere underkategorier, da jeg syntes det var uforholdsmessig mange sider i denne kategorien. Antageligvis så er det vel jeg som har begått den opprinnelige synden med å legge disse kapteinene inn i kategorien for skjøkapteiner. Spørsmålet om hva man skal kalle kategorien er vel litt klønete siden det er den eneste graden som ha et navn som ikke er entydig, men om en skal følge navngivingen ellers så er kanskje «Norske kapteiner (grad)» det beste alternativet? (ref: Mal:Militære grader i Norge). TommyG (d^b) 11. feb. 2015 kl. 20:13 (CET)
@TommyG: Kommer du til å følge med på når, eller hvilke av, disse kapteinene etterhvert blir majorer eller annet? Hebue (diskusjon) 11. feb. 2015 kl. 20:39 (CET)
Siden når har Wikipedia begynt å fungere på den måten? Har det blitt slik at den som legger inn informasjon også må ta på seg alt vedlikeholdsansvar, eller så kan man ikke legge det inn? I såfall tror jeg det er noen tusenvis artikler om obskure fotballspillerer som henger i en tynn tråd.TommyG (d^b) 14. feb. 2015 kl. 17:40 (CET)
Mitt poeng er at forslag som vil kreve vedlikehold, bør følges av en vurdering hvor sannsynlig det er at dette blir gjort, og ikke bare basere seg på at andre stiller opp på dugnaden. Nettopp derfor er jeg helt i din vurdering av obskure fotballartikler (ikke bare fotballspillere, men også klubber og serier av typen «ørtende divisjon, avd. bortre nabolaget»). Hebue (diskusjon) 14. feb. 2015 kl. 17:57 (CET)

<- Da få innspill kom valgte jeg minste motstands vei, og endret kategorien til «Norske offiserer». TorSch (diskusjon) 12. feb. 2015 kl. 20:09 (CET)

Ny mal for nye og uerfarne brukere med artikkelstart[rediger kilde]

Bruker:Orland ga meg en utfordring om å prøve å lage en mere oppmuntrende maltekst for artikler som handler om leksikale temaer, men der noe med utforming og utstyr foreløpig ikke er helt strøkent. Det er jeg i gang med på Bruker:Bjørn som tegner/Maltekstforsøk. Jeg tar gjerne mot kommentarer som gjerne kan parkeres under der min tekst foreløpig slutter.

Det som har slått meg mest er at de mest brukte korreksjonsmalene viser til stilmanualen. Den er så omfattende og tunglest i dag, at den funker best for kløppere som er kommet seg litt inn i WP-systemet. Masse bra - men altså - -. Jeg tror det er bedre å henvise til en innføring i hvordan en lager en skikkelig WP-artikkel. Slike vet jeg at enkelte brukere har laget som egne undersider hos seg selv, men kommer ikke på hvordan jeg finner dem. De er gjerne laget som oppsett for innføringskurs eller selvstudium, og inneholder mye av verdi for mitt prosjekt. Så please: Legg gjerne en lenke til kladdesiden min.

Det er nokså hensiktsløst å legge på noen som helst mal som skal veilede, dersom neste klikk fører til noe en ikke finner ut av. Arbeidet med utbedring av malverket må derfor følges opp med at veiledningene blir relevante også for begynnere. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. feb. 2015 kl. 11:51 (CET)

Jeg syns det ser ut som en bra begynnelse. For å gjøre det mer konsist, ville jeg kanskje kuttet ut «bilder» som et artikkelkrav; de er notorisk vanskelige å plassere for nybegynnere,så dette kan føre til unødvendig frustrasjon – selve med bruk av hjelpsider. I tillegg ville jeg ikke benytte begrepet «fotnoter». Dette med hva som er «kilder» og hva som er «referanser» i Wikipedia-lingo kan være forvirrende nok for nybegynnere, så jeg ville ikke introdusert et tredje begrep. Men generelt er det vel ofte selve hjelpsidene som ikke holder mål? Asav (diskusjon) 12. feb. 2015 kl. 21:17 (CET)
Hvorfor tror du jeg har bedt om hjelp og kommentarer? Trengs absolutt, selv om mye av jobben vil falle på meg. Jeg tenker meg at malen enten bare består av «absolutter» - eller vi kan legge inn noe om «også ønskelig» med liten skrift, f.eks. Slikt bør drøftes før vi binder oss opp, så takk for kommentar. Men du har rett: det blir veiledningene/hjelpsidene som må prioriteres. Men som tidligere nevnt er der noen som er beskjedne og ikke helt har våget seg fram med sine. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. feb. 2015 kl. 22:10 (CET)
Bare en liten tanke: Kan en dele opp stilmanualen i biter med toppnotis: Hvis du trenger info om f. eks. referanser, hvordan og hva, er der en side HER. Leter du etter oppsett for biografier, er der en sammenfatning HER osv.
Det er vel ikke helt utenkelig at WP-artikler kommer i hovedkategoriene biografier og fagstoff ( rommer det meste fra steder til insektene der m.m.) Litt er felles, men mye er såpass spesifikt at det blir enklere å bla, enn å skrolle nedover og håpe at en stopper riktig i den store før en skroller videre fordi info finnes spredt. Jeg ser ingen hensikt i å fjerne selve manualen - men en klipp-og lim-operasjon kan kanskje forenkle livet for den som ikke har behov for alt på en gang.
Ellers er der kommet nytt verktøy og nye sjablongløsninger via verktøylinjene som vel ikke er innpasset gårsdagens veiledninger/manualer. ~Fire av disse er rett nok signaturkoden, men knappen er vel så enkel å bruke. Da må ett av de gode rådene være å studere knapperekkene. Et annet er å se på andre bra artikler i redigeringsmodus og sakse etter behov + rygge forsiktig ut av red.modus. Hvis ingen gjør noe med det, forblir WP på en måte vanskeligere enn nødvendig. --Bjørn som tegner (diskusjon) 13. feb. 2015 kl. 20:11 (CET)
Vet ikke om jeg helt forstår forslaget. Er det å erstatte det nåværende dokumentet Stilmanual med en serie separate sider, én for hver seksjon i det nåværende dokumentet? I så fall tror jeg ikke det er en god idé. Noe av problemet nå er at det finnes for mange separate sider med delvis motstridende innhold og med varierende status som retningslinje, hjelpeside eller forslag. Ved å dele opp Stilmanualen risikerer man mer av det samme. Man trenger heller ikke scrolle i Stilmanualen for å komme til en bestemt seksjon, det er bare å trykke på innholdsfortegnelsen på det tema man er interessert i. Det går vel også an å lenke direkte til seksjoner, om man trenger det i andre dokumenter. – Ordensherre (diskusjon) 14. feb. 2015 kl. 14:27 (CET)

Hva er egentlig forskjellen på malene Under utvikling og Arbeid pågår ?[rediger kilde]

Hva er egentlig forskjellen på malene Under utvikling og Arbeid pågår ?--Ezzex (diskusjon) 13. feb. 2015 kl. 17:10 (CET)

Sånn jeg husker det var den ene ment for kortsiktig arbeid («Jeg kommer til å redigere denne artikkelen mange ganger i kveld»), mens den andre var for langsiktig arbeid («Jeg kommer til å arbeide med denne artikkelen i flere dager framover»), men slik de ser ut nå er de vel mer eller mindre identiske. Jeg ser heller ikke noe poeng i å skulle skille mellom dem, så de kan med fordel slås sammen. Jon Harald Søby (diskusjon) 13. feb. 2015 kl. 17:31 (CET)
Riktig. De er vel der først og fremst til for å a) unngå redigeringskonflikt, b) unngå at andre gjør unødvendig arbeid og c) si fra til leser om at mange endringer vil bli gjort, ala {{Nylig avdød}} og {{fremtidig sport}}. Forskjellen er at du i malen under utvikling syns det er greit at andre gjør arbeid, mens i arbeid pågår vil du helst ha artikkelen for deg selv noen dager. --- Løken (diskusjon) 13. feb. 2015 kl. 18:52 (CET)
Det ville vært best å slett en av dem. Virker ikke som mange er bevist disse nyansene. Man kan kanskje heller spesifisere med å skrive beskjeder i malen. mener å huske at Under utvikling-malen tidligere hadde grønn farge.--Ezzex (diskusjon) 13. feb. 2015 kl. 18:59 (CET)
Omdiriger Mal:Under utvikling til Mal:Arbeid pågår. Førstnevnte er kun i bruk på 8 sider. — Jeblad 13. feb. 2015 kl. 21:46 (CET)
Egentlig burde vel begge beholdes, i og med at det faktisk er en stor forskjell på dem (den ene «inviterer» andre til å hjelpe til med artikkelen, mens den andre egentlig forteller at du helst vil holde på selv. At ingen er klar over at malen fins, og at ingen har brukt den/bruker den, er jo heller en sak som man burde prøve å gjøre noe med. TorbjørnS (ʦ) 13. feb. 2015 kl. 21:59 (CET)
Ser forresten at noen av artiklene som bruker arbeid pågår har hatt denne i både ett og to år. --- Løken (diskusjon) 13. feb. 2015 kl. 22:34 (CET)
Har egentlig følgende forslag: Malene inkluderes i velkomstmeldingen, slik at nye brukere ser at man kan påklistre en mal som forteller patruljører/adminer at artikkelen ikke er ferdig, og at vedkommende har tenkt å jobbe på den/ønsker å jobbe på den og ønsker at andre også redigerer på den. Slik slipper sikkert mange frustrasjonen å få påklistret stubb/substubb + en rekke andre maler på artikler før det har gått en liten stund i alle fall, så får man heller bare fjerne malene og klistre maler hvis det ikke blir gjort. Foreslår også å endre teksten i arbeid pågår-malen slik at det kommer bedre frem at det er en person som fortrinnsvis arbeider på artikkelen, og som har tenkt å ferdigstille den (nå fremkommer ikke dette i det hele tatt i og med at malen nevner redigeringskollisjoner etc). Så bør kanskje den andre malen brukes der det er arbeid som pågår med fare for redigeringskollisjoner etc (dødsfall/nylige hendelser). Da får begge malene sin rett og sin bruk. Grunnen til at ingen bruker malen er vel rett og slett at ingen vet om den, men jeg ser nytte i begge hvis de fleste er inneforstått med forskjellen. TorbjørnS (ʦ) 13. feb. 2015 kl. 23:13 (CET)
Det er vel slik at disse malene brukes allerede når en artikkel postes for første gang. Forfatteren er ikke helt ferdig med artikkelen og det er egentlig for tidlig å poste den, men hun eller han klør i fingrene etter å få artikkelen ordentlig «på trykk». (På seg selv kjenner man andre). Mitt spørsmål er om man ikke heller bør oppfordre forfatterne til å fullføre artikkelen i en egen sandkasse? Det samme gjelder store inngrep i en allerede eksisterende artikkel. Et avsnitt kan godt skrives flere ganger, men slike skriveøvelser bør vel helst ikke skje der publikum skal lese? Ihvertfall ikke i utrengsmål? Dersom det dreier seg om en allerede postet artikkel som har åpenbare mangler og som har hatt det lenge, kan du være temmelig sikker på at du får arbeide i fred med den så lenge du vil. Ta for deg Versaillestraktaten og sett deg som mål å gi den godt språk, riktige referanser og relevante bilder. Det vil ta deg et års tid og du vil ikke bli forstyrret av andre enn de som kan bidra positivt! Disse malene må i og for gjerne bestå på den en ene eller andre måten. Mitt poeng er at de av brukerne som er litt «triggerhappy» (herunder meg selv) bør oppfordres til å bearbeide stoffet, innholdsmessig, med referanser - og med illustrasjoner, før det offentliggjøres på Wikipedia. Øv deg litt i egen sandkasse, la det ligge, gjør en endring og post artikkelen eller endringen. Den blir ikke perfekt da heller, men det er kanskje bedre enn å offentliggjøre en kladd med «la stå»-plakat. --Trygve N 14. feb. 2015 kl. 10:02 (CET)
Er ikke sikker på at det skal legges mye energi i å få flere til å bruke disse malene. De ender fort opp i Kategori:Forlatte sider hvor arbeid pågikk. --Avilena (diskusjon) 14. feb. 2015 kl. 10:10 (CET)
Tjah! Jeg har sett at disse malene rett som det er er blitt fjernet etter en tid, så «forlatte sider» kunne lett ha inneholdt mere enn 30. Interessant nok fant jeg en side som har relevans for tråden over om maler, der Ulf Larsen har forsøkt å summere opp hva en begynner bør lære om å redigere. Den er imø blitt mere omfattende enn en kan forvente at er nødvendig på aller første trinn - men gir bra formuleringer for litt mere viderekomne. Jeg håper noen kan ta fatt i og ajourføre denne - den er mere lettlest enn stilmanualen, men er nok blitt for viderekomne. Men takk for lenken Avilena - jeg var ikke obs på den fra før.
Kanskje den ene malen kan omtituleres til: «Påbegynt» som melding fra brukeren om at h*n er klar over at artikkelen foreløpig er ufullstendig, men ikke har tenkt å gi seg ennå. Det innebærer at vår berømmelige hjelpsomhet med fordel kan rettes til brukerens diskusjonsside i første omgang, dersom vedkommende er helt ny. Man lærer bedre med støtte og ved å prøve seg fram selv. --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. feb. 2015 kl. 11:29 (CET)
Jeg har nylig gått gjennom Kategori:Forlatte sider hvor arbeid pågikk og fjernet malen som sto i artiklene. Kategorien inneholdt da noe over 60 artikler (nå nede i 30). Enkelte av artiklene hadde det ikke skjedd noe med siden 2013/tidlig 2014, noen av dem er artikler opprettet som skole/studentoppgaver. De bør ikke stå slik i all evighet. Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 14. feb. 2015 kl. 11:47 (CET)
Aha! «Det forandrer nok sagen en smule», som mannen sa, han traff på en spiker. Kanskje bytte til en mal om «Uferdig artikkel» eller «Ufullendt» på noen, som en melding om at noe (|Spesifiser!) fortsatt er tilbake å ønske?
Noen prosjekter vil jeg tro må antas å ha flerårshorisont. Risken for at andre ting prioriteres i mellomtiden er da alltid til stede, og det eneste malen da tjener til er som mulig huskelapp. Jeg har ting som er gått langt inn i glemmeboken som plutselig dukker opp igjen, og antar at det kan gjelde andre også. Noen av de eldste kan kanskje også abandoneres (oppgis, forlates og slettes), men helst av den som startet dem. Alternativet er slettenominasjon som redningsplanke. --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. feb. 2015 kl. 12:26 (CET)
Da er det brukt feil mal på de skole-/studentoppgavene, til slike fins {{Studentoppgave}}. Den bør trolig vises til flere kursholdere og lærere ser det ut til. 88.91.65.4 14. feb. 2015 kl. 12:33 (CET)
En tanke som slo meg er at «substubb» kanskje bør merkes som «ufullstendig» eller «under arbeid», og at det er en bedre løsning enn «slettet blir den…» — Jeblad 14. feb. 2015 kl. 20:07 (CET)
Jeg synes ikke vi trenger å spesifisere så mye. Synes Arbeid pågår-malen er helt grei.--Ezzex (diskusjon) 14. feb. 2015 kl. 20:08 (CET)

Mange undertitler med lite tekst, eller få undertitler med mye tekst?[rediger kilde]

Dette er vel kanskje bare smak og behag, men hva (synes dere) er best: mange undertitler med lite (mindre) tekst på hver, eller få undertitler med mye (mer) tekst? I mitt tilfelle gjelder jo dette skuespillere (biografier); skal jeg lage undertitler som dekker fem år (f. eks 1980-1985 og 1986-1989) eller som dekker ti år, så det blir mer tekst på hver(f. eks 1980-tallet)? // Mvh Torfilm (diskusjon) 15. feb. 2015 kl. 00:25 (CET)

Personlig synes jeg det er viktig å tenke på at ikke avsnittene blir for lange. Selv synes jeg det blir tungvint å lese en tekst på WP som har avsnitt på mer enn 5-7 linjer (med min vindusbredde), og har selv blitt litt bevisst på det å dele opp i hyppige avsnitt. Videre tror jeg man bør ha overskrifter der det er naturlig - det vil si der det er fullstendig emneskifte eller noe. Personlig mener jeg selv det raskt kan bli litt «statisk» å for eksempel dele inn i slike tiårsperiode, og det er kanskje ikke alltid heller naturlig. Dessuten kan en av ulempene for eksempel være at du får veldig mye tekst i tiår det har skjedd, mens du kanskje bare får noen få linjer der det har skjedd lite. Selv synes jeg slike artikler ser litt halvferdige ut (akkurat som om det er noe som mangler under overskriftene der det står lite). Men, som du sier så er det snakk om smak og behag. TorbjørnS (ʦ) 15. feb. 2015 kl. 00:59 (CET)

Får ikke til å overføre bilder fra Flickr til Wikimedia[rediger kilde]

Jeg får ikke til å overføre bilder fra Flickr til Wikimedia. Står at jeg ikke her autorisert meg, antar de snakker om OAuth (eller no slikt), men det har jeg jo... Om noen kunne hjelpe meg med det, eller overføre selv (http://www.flickr.com/photos/statuelibrtynps/6289012453 og http://www.flickr.com/photos/jayinslee/4647553301) hadde det vært fint. :) // Mvh Torfilm (diskusjon) 14. feb. 2015 kl. 19:15 (CET)

Her... Gjorde det tungvint, men den er i alle fall der nå. // Mvh Torfilm (diskusjon) 15. feb. 2015 kl. 11:51 (CET)

Trenger hjelp[rediger kilde]

Jeg vet ikke hva det gikk galt - men i litteraturlisten her: Antikken kom det frem mange koder... Så hvis det er en som kan hjelpe meg med å rydde og fortelle meg hva som gikk galt (slik jeg lærer av det), det hadde vært kjekt.--Urtica555 (diskusjon) 15. feb. 2015 kl. 08:47 (CET)

Det var litt surr med klammerparenteser og |-tegn. Jeg har rettet det opp. Asav (diskusjon) 15. feb. 2015 kl. 08:54 (CET)
Takk! --Urtica555 (diskusjon) 15. feb. 2015 kl. 08:58 (CET)
Bare hyggelig! Når du kommer opp i sånne situasjoner, gjelder det først å identifisere feilkilden. Det er flere måter å gjøre det på, for eksempel slik:
Det kan lønne seg å kopiere teksten over i en tekstbehandler i tilfelle det blir for mye rot underveis. Da kan du bare lime den tilbake igjen.
  1. Klipp ut halvparten av den problematiske teksten, og pass på at du får med deg avsluttende parenteser, ref-merkel o.l.
  2. Bruk forhåndsvisning. Hvis feilen er borte, befinner den seg i den delen du har klippet bort.
(Hopp over dette trinnet hvis feilen fortsatt er der.) Er den borte, erstatter du teksten med den du har klippet vekk og trykker forhåndsvisning på ny.
  1. Nå skal feilen være tilbake igjen. Gjenta dette i mindre porsjoner, eller forsøk én og én referanse på denne måten.
  2. Til slutt skal du sitte igjen med bare problembarnet. Nå skal det være enklere å isolere feilen.
Alternativt kan du se om det er noe gjenkjennelig tekst i den feilaktige delen av teksten og isolere akkurat den delen direkte. Det er litt avhengig av hvor omfattende hele den problematiske tekstmengden er.
Håper dette er til litt hjelp! Asav (diskusjon) 15. feb. 2015 kl. 10:29 (CET)
Det er det! Takk. --Urtica555 (diskusjon) 15. feb. 2015 kl. 11:10 (CET)

Monika-saken - ønsker bidrag fra dere![rediger kilde]

Hei,

har nå brukt denne søndagen til å lage en ny artikkel om Monika-saken. Denne saken har blitt svært mye dekket av riksmedia den siste tiden (og det siste året), og har ført til en rapport fra Riksadvokaten, og sist nå på lørdag til at politimesteren i Bergen gikk av. Jeg har brukt mange kilder til artikkelen, og spesielt fra Bergens Tidene som har dekket saken fra starten og rapportert svært fyldig om den. Jeg håper dere ønsker å hjelpe meg å forbedre artikkelen, spesielt ved å gjennomgå språket og kanskje legge til bilder. Så alvorlig som denne saken er (ser den har blitt omtalt som den største politiskandalen i norge) av media, synes jeg det er svært viktig med en god artikkel om saken, slik at folk kan lære av den og forhåpentligvis bidra til at noe liknende ikke vil skje igjen i Norge.

Hvis dere ønsker mer kildemateriale, så ligger rapporten fra Riksadvokaten her på nett i .pdf: http://www.riksadvokaten.no/filestore/Dokumenter/2015/Rapportfraarbeidsgruppe-Monika-sakeniHordaland.pdf

Gulosten (diskusjon) 15. feb. 2015 kl. 14:03 (CET)

Oslo kommune legger om nettstedet[rediger kilde]

De som har forsøkt å følge lenker til Oslo kommunes bydelsoversikt (gateoversikt) i dag, vil ha merket at det gis feilmelding 404 (ukjent side/finner ikke). Kommunen legger om nettstedet i helgen, og det er mulig det får større konsekvenser også. Vi får se hvordan det ser ut når dette er over. I verste fall kan det bety at enorme mengder direktelenker til kommunens sider blir brutt. Noen som har mer informasjon om dette? Vinguru (diskusjon) 14. feb. 2015 kl. 11:03 (CET)

Kontakt IKT i Oslo kommune, tviler på at de har tatt denne effekten med i beregningen. Vil ramme langt fler enn Wikipedia, og bør være enkelt å fikse for dem. 88.91.65.4 14. feb. 2015 kl. 14:35 (CET)
Hvis det er noe som mangler, må det meldes inn til kommunen. Det er som regel en «fant du det du lette etter» i bunnen av alle søkeresultater samt 404-sidene hvor man kan gi tilbakemeldingene. Se her for en forklaring på hvorfor nye sider er opprettet og her for siste rapport en uke før lanseringen. Siden dette er en helt ny løsning, så har de tydeligvis valgt å være restriktive med hva som er overført fra gammel løsning. Stigmj (diskusjon) 14. feb. 2015 kl. 17:02 (CET)
Takk for tips om bakgrunnsstoff. Enn så lenge virker ikke oppdateringen helt gjennomført, for veldig mye stoff og funksjonalitet mangler. Kan se ut til at man må smøre seg med tålmodighet. Vinguru (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 09:46 (CET)
http://www.osloby.no/nyheter/Det-skal-bli-lettere-a-finne-frem-i-nettjungelen-hos-Oslo-kommune-7900500.html Eller kanskje ikke. For alle. Hilsen GAD (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 11:25 (CET)
Et innspill fra sidelinja: Dersom vi begynte å kommunisere med disse betalte infofolka, eksempelvis med et budskap ala det jeg foreslo her (Se punktet «Bedriftens nettsider») ville vi kanskje unngått litt av dette unødvendige surret... Kimsaka (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 11:38 (CET)

Bibliografi[rediger kilde]

Halvdan Koht var en ekstem produktiv forfatter, og en så sentral person i norsk historie kan godt få sin bibliografi på norsk Wikipedia etter min mening - og ikke "straffes" med en kort henvisning i bunnen. Derfor har jeg lagt en bibliograf, så komplett som det er mulig ut fra Bokhylla på Nasjonalbiblioteket.

To spørsmål: 1) Det som jeg er i tvivl om er om en bok bør komme med flere ganger når den finnes i flere utgivelser? Det er jo et viktig aspekt at en forfatters bøker blir gjenutgitt postmortem, på andre siden vile det hjelpe til med å redusere lengde på bibliografien. ??? 2) Noen som kan hjelpe meg med med de røde tekster: Wikilenke innebygd i URL-tittel (hjelp)? Jeg ser ingen feil og ingen forskjel på dem og de andre som kommer korrekte ut... m--Urtica555 (diskusjon) 15. feb. 2015 kl. 11:10 (CET)

Spørsmål 1; ideelt sett bør en tittel listes en gang, evt. oppgi om det finnes nyutgivelser i samme forbindelse, men enkelte ganger kommer en bok ut nye og endrete utgivelser, eksempelvis er det såpass endret at det nesten er snakk om en ny utgivelse, og en trilogi kan bli slått sammen til en utgivelse under ny tittel, og da bør det komme fram. I Kohts tilfelle, hvis litteraturlisten blir såpass omfattende sett i forhold til andre forfattere, da kan man vurdere om det kanskje er egnet med å skille litteraturlisten ut i en egen artikkel. Jeg mener ikke at det skal gjøres, men at det er en mulighet. --Finn Bjørklid (diskusjon) 15. feb. 2015 kl. 11:25 (CET)
Nåh! Ser at litteraturlisten allerede har havnet i egen artikkel, Halvdan Kohts bibliografi‎. Noen som sier at Wikipedia arbeider langsomt? --Finn Bjørklid (diskusjon) 15. feb. 2015 kl. 11:32 (CET)
Det er i all fall ikke meg som sier det - jeg har fått hjelp hver gang jeg har trengt det :-) Og jeg syns at det er kjekt! --Urtica555 (diskusjon) 15. feb. 2015 kl. 11:39 (CET)
Applausl både for tiltak og resultat mvh --Pmt (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 17:56 (CET)

Botjobb?[rediger kilde]

Vi har 671 artikler der uttrykket «referer til» forekommer, mens det skulle ha stått «refererer til» (om man da ikke vil legge anglisismen til side og isteden bruke «viser til»). Er dette noe en bot kunne rette på? – Ordensherre (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 20:06 (CET)

Refererer til skurrer i mine ører som dårlig norsk. Er ikke viser til bedre? TorbjørnS (ʦ) 16. feb. 2015 kl. 20:09 (CET)
Jeg vil nok også foretrekke «vise til», men «refererer» er i det minste et gangbart ord (i motsetning til «refere»). Så lenge feilen rettes, er jeg fornøyd. – Ordensherre (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 20:17 (CET)
Bruker:Probot står klar til å ta seg av utskiftingen med mindre det kommer noen sterke protester. Profoss (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 21:19 (CET)
Enig med Ordensherre i denne saken. Grrahnbahr (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 01:11 (CET)

Mal:Infoboks TV-serie (kan noen hjelpe med endringer ?)[rediger kilde]

Jeg lurer på om noen kunne gjøre noen endringer med Mal:Infoboks TV-serie (den øverste versjonen) Jeg er ikke noe flink på slike maler, og jeg lurer på om noen kunne legge inn Prosjektleder som et av valgene (ved siden av produsent). Og fjerne periode. Vi har jo allerede først og sist og da blir jo periode overflødig.
Skulle gjerne også hatt først og sist på malen for miniserie også (siden den tross alt har en begynnelse og slutt). Nå er det bare utgivelsesår og DVD-utgivelse som står der som alternativer. Begge disse alternativene handler vel om videoutgivelser.--Ezzex (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 03:03 (CET)

Jeg skjønner ikke hvordan man kan gjøre endinger på denne--Ezzex (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 18:23 (CET)
Prosjektleder-parameteret du la til fungerer her hos meg. NB. Husk å bruke liten forbokstav i "prosjektleder =" i selve wikiteksten. Aldebaran (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 18:45 (CET)
Jeg ser ingen endring--Ezzex (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 18:56 (CET)
@Ezzex, se på denne endringen. (Håper ikke den er tilbakestilt som vandalisme - det er gjort for å vise. Mvh 213.236.222.243 17. feb. 2015 kl. 19:05 (CET)
Jeg har i min tid på wikipedia aldri vært borti noe så vanvittig. Uforståelig.--Ezzex (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 19:11 (CET)
Malsnekkeri er vanskelig, ja. Så du hva jeg hadde gjort? Kopier det til andre maler der du vet hvem som var prosjektleder (og fjern gjerne det jeg la inn for å vise når du er klar med det?). Mvh 213.236.222.243 17. feb. 2015 kl. 19:14 (CET)
Jeg vil gjerne ha det inn i hovedmalen for TV-serie.--Ezzex (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 19:16 (CET)
Fikk jeg til det du mener nå, Ezzex? 213.236.222.243 17. feb. 2015 kl. 19:33 (CET)
Takk for hjelpa. Det ser ut til å funke. Men jeg forstår ikke helt hvordan. Det ser ut til å være to infobokser for TV: Mal:Infoboks TV-serie‎ og Mal:Infoboks TV-serie/dok ser ut til å henge sammen på et vis.‎--Ezzex (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 19:34 (CET)
Sjøl takk! Mal:Infoboks TV-serie/dok' skal være dokumentasjonen («bruksanvisningen») til malen, så det stemmer at de henger sammen. 213.236.222.243 17. feb. 2015 kl. 19:42 (CET)

Bilder og commons - spørsmål[rediger kilde]

Neste gang jeg er hjemme tenkte jeg å scanne noen gamle bilder som min far har tatt, som jeg ønsker å bruke på WP. Siden han ikke kan noe om opplasting eller Commons, hva er best å gjøre? Opprette en konto på commons for han (vet ikke om han ønsker det i såfall), og laste de opp der, eller kan jeg eventuelt bare laste opp på min egen Commons? Hvis det siste, hvordan? Hvis jeg krysser av for at bildet ikke er mitt eget verk (noe det jo ikke er) blir de jo bare slettet. --TorbjørnS (ʦ) 17. feb. 2015 kl. 19:12 (CET)

Det finnes informasjon på commons om hvordan du kan informere om tillatelse. Se commons:Commons:Email_templates for hva som skal til. Gitt en slik mail kan du laste opp med din egen konto med din far som opphavsmann. Haros (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 20:14 (CET)
Hvis du laster opp bilder for andre så må du be dem om å sende en epost hvor det fremgår hvilket bilde det gjelder, hvem som har opphavsretten, hvorfor avsender kan frigi bildet, hvilken lisens som skal brukes, og hvordan opphavsmann skal krediteres om lisensen krever det. Epost kan sendes til permissions-en@wikimedia.org (egelsk, lang kø), permissions-commons@wikimedia.org (egelsk, enda lengre kø) eller info-no@wikimedia.org (norsk, kort kø men få personer). — Jeblad 17. feb. 2015 kl. 20:57 (CET)
Da blir det vel mer lettvint å bare lage en egen commonskonto for han, for så å laste de opp der... TorbjørnS (ʦ) 17. feb. 2015 kl. 21:20 (CET)

Forslag til forbedring/utvidelse av infoboks for ligaer/msterskap[rediger kilde]

I de fleste engelske infobokser for mesterskap/sportsligaer er det to kolonner hvor man kan legge link til forrige og neste mesterskap slik at man kan enkelt navigere seg mellom sesongene/mesterskapene. Det er ikke det i de norske. Jeg opprettet en infoboks for rugby mesterskap Mal:Infoboks rugbymesterskap hvor jeg la til disse to linjene. Kan jeg gjøre dette for de malene som brukes for fotballserier også, slik som denne Mal:Infoboks fotballiga? Dette skal vel ikke forkludre andre artikler som har denne malene? --Berswin (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 10:42 (CET)

For norsk fotball brukes gjerne infoboksen {{Infoboks liga}} hva synes du om den ? kan den brukes ? Mvh Migrant (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 18:09 (CET)
Takker. Den ser bra ut og passer perfekt. Hadde ikke funnet den. Jeg hadde sett på {{Infoboks fotballiga}} --Berswin (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 08:10 (CET)

Feil interwiki for almue?[rediger kilde]

Interwiki for almue er peasant på engelsk, paysan på fransk og bauernstand på tysk, men det synes snevrere enn det felles skandinaviske almue/allmoge/almue.

Om noen med innsikt i dette kan se på saken og eventuelt slette feil på interwiki er det fint. Muligens er dette begrepet kun brukt i skandinavia og skal kanskje kun ha interwiki til svensk, dansk, nynorsk osv. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 09:47 (CET)

en:Commoner er kanskje en bedre match. Den har for øvrig iw til svensk Undersåte. - 4ing (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 09:53 (CET)
Også de:Staatsvolk er vel også bedre enn peasant/paysan/bauernstand, som åpenbart er misvisende. Artikkelen er riktignok snevrere enn almue. Det er nok vanskelig å finne en korrekt interwiki for historiske begrep hvor betydningen har «vokst fram» gjennom tidene og fått forskjellige nøyanser etterhvert. Rent språklig sett ville vel en:common people tilsvare almue, men dette er en omdirigering til Commoner. På Wikidata er det ikke mulig å lenke til omdirigeriner. I dette tilfellet må en nok avveie hva som er bedre - ingen interwiki eller en dårlig og kanskje misvisende interwiki. en:Commoner og de:Staatsvolk er ikke lenket med interwiki selv om betydningene likner hverandre. Mvh BjørnN (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 10:24 (CET)
Staatsvolk har ingenting med Commoner eller almue å gjøre. Det er et relativt moderne rettslig begrep som knytter seg til statsborgerskap o.l. Asav (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 13:40 (CET)
Da vil det også være misvisende. Det er kanskje det beste å la de skandinaviske interwikiene stå og slette alle de andre, som åpenbart viser til bønder, uten at jeg forstår alle språkene som er oppført. Det engelske Comoner ser ut til å være et så liknende begrep at det er brukbart. Mvh BjørnN (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 13:53 (CET)
Jeg synes også commoner er det engelske begrepet som stemmer best med min oppfatning av allmue. Men jeg legger også merke til at vår artikkel baserer seg på den danske artikkelen, som igjen baserer seg på et gammelt leksikon. Den dansk-norske artikkelen gir et uttrykk for at ordet al(l)mue går fra å være en benevnelse på alle frie menn som ikke er adelige eller geistlige, til å bli et uttrykk for de aller nederst på den sosiale rangstigen. En utvikling som kanskje tilsvarer engelske peasant. Den svenske artikkelen tyder derimot på en litt annen utvikling, hvor allmoge er synonymt med allmennheten. Det kan være at den danske artikkelen stammer fra en tid da betydningen av ordet almue var på sitt laveste, og klassekonfliktene størst, og/eller at betydningen av ordet allmue ikke lenger er så likt mellom de tre skandinaviske språkene. Hvis det siste, hvordan stiller den norske betydningen seg i forhold til den danske og svenske? At vår artikkel bare er kopiert fra dansk (med tilføyelse av noe om ordet allmenn, som jeg ikke kan se at har noe med saken å gjøre) kan kanskje være unøyaktig. Bokmålsordboka definerer allmue som småfolket, hva nå enn definisjonen av det igjen er (høres litt peasant ut), men påpeker også at dette gjelder i eldre tider, uten å gå inn på hva ordet brukes til nå (det har ikke gått helt ut av bruk). At svenskene kobler commoner og undersåte virker mer som en konsekvens av at engelsk wikipedia ikke har noe generell artikkel om subject, for slik jeg forstår det så er adelige undersåtter, men ikke commoners. Ters (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 17:38 (CET)

Kommer ikke inn på nb.no[rediger kilde]

Jeg skulle gjøre et boksøk på nb.no nå og fikk feilmeldingen «Maximum sessions limit reached or session quota has exhausted» Noen andre som har opplevd det samme? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 17:48 (CET)

Kom inn nå jeg. Virker på meldingen som om det er noe midlertidig. --TorbjørnS (ʦ) 18. feb. 2015 kl. 18:29 (CET)

Besøkstall[rediger kilde]

Nå er det 4-5 dager siden besøkstallene på enkeltartikler har blitt oppdatert. Vet ikke om de som retter på slikt vet om problemet eller ikke. TorbjørnS (ʦ) 9. feb. 2015 kl. 05:29 (CET)

Går utifra at det er Wikipedia article traffic statistics-oversikten fra Stats.grok.se du mener ? ...Som kan finnes på revisjonshistorikk-sidene ved eksterne verktøy-linjen med lenkenavnet Sidevisningsstatistikk. Bare for å presisere problemet litt, uten at jeg er noen som finner noe mere ut av det enn som så. Noen andre som kan hjelpe til med å fikse ? Mvh Migrant (diskusjon) 9. feb. 2015 kl. 11:18 (CET)
Ja, det er den jeg mener. --TorbjørnS (ʦ) 9. feb. 2015 kl. 15:46 (CET)
Tror ikke det er noen her som er involvert i drift av den tjenesten. — Jeblad 9. feb. 2015 kl. 18:34 (CET)
Og da....? Hebue (diskusjon) 9. feb. 2015 kl. 22:54 (CET)
... hadde det vært flott hvis noen som vet hvem som har med det å gjøre kunne pinge disse. Vet ikke om dette bare gjelder WP:NO eller alle utgaver, men hvis reparatøren sitter i USA og dette bare gjelder oss, så kan det vel sikkert bli nyttår før det blir fikset. TorbjørnS (ʦ) 10. feb. 2015 kl. 00:22 (CET)
Det er en privatperson (en svenske) som står bak tjenesten, se brukersiden hans på engelsk wiki. Det er litt vanskelig å pinge han her, siden noen andre har brukernavnet Henrik på denne wikien. Profoss (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 00:27 (CET)
Vel, da la jeg inn en melding til vedkommende. Ser ut som samme problem gjelder engelsk WP. TorbjørnS (ʦ) 10. feb. 2015 kl. 00:31 (CET)
Ypperlig, forhåpentligvis får han den opp og gå igjen, jeg bruker de besøkstallene ganske ofte. Profoss (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 00:45 (CET)
Noen respons fra Sverige? Hebue (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 00:18 (CET)
Nei. Trodde det var fikset, fordi jeg har sett besøkstall dukke opp på noen artikler. Andre har jeg tenkt bare hadde null besøk, av de få jeg har sett på. TorbjørnS (ʦ) 16. feb. 2015 kl. 01:09 (CET)
Ja, det ser ut til å være fikset nå. :-) Hebue (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 09:32 (CET)

"Sett inn kommentar"-funksjonen ?[rediger kilde]

Hva er "sett inn kommentar"-funksjonen i VisualEditor godt for. Markeringsnappen kommer jo ikke frem annet enn i redigeringsmodus.--Ezzex (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 19:16 (CET)

Det er det samme som i «gammeldags» redigering når du skriver en tekst av denne typen <!-- Dette er en kommentar som ikke vises for vanlige lesere -->, den vises ikke i lesemodus, men du ser den når du redigerer. Du kan se i historikken på artikkelen om Kari Vikhagen Gjeitnes hvor jeg testet funksjonen. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 19:43 (CET)
Ja, men hva er hensikten med disse skjulte kommentarene.--Ezzex (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 19:53 (CET)
Disse er ment som beskjeder til de som redigerer. Hvis du ser på redigeringsmodusen i VisualEditor der hvor Apple farmer la inn testen vil du se et utropstegn hvor man kan lese det som står i kommentaren. Et eksempel på en kommentar i artikkelen om Martin Ødegaard kunne vært «<!-- Ikke legg inn at han spiller på førstelaget til Real Madrid før han har hatt noen kamper for dem; inntil videre spiller han kun i Castilla -->». Jon Harald Søby (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 20:03 (CET)
Ok. Jeg kunne likt å hatt en egen "referanse" for ting som er usikkert eller mangler. F.eks. usikkerhet rundt fødselsdato, fødeår, fødested e.l. I vanlige referanser kommer det opp et tall og man kan videre lese hva som står i referansefeltet og sjekke evt lenke. Og hvis man flytter musepekeren over referansen så kommer det også opp en begrenset oversikt over hva som står i referansen. Jeg skulle ønske meg en lignede funksjon ved at det. f.eks står en x isteden for tall og at man skrive inn at oppgitt fødeår er usikkert. (uten at dette kommer opp i en oversikt i referanseoversikten. Jeg tenker meg da omtrent slik: Bjarne Havelmose født 1909x (der man bare kunne flytte musepekeren på den lille x og dermed få en kort beskjed om at fødeår er usikker. Dette blir da skjulte opplysninger som selfølgelig kun blir synlig ved at man flytter musepekeren over.--Ezzex (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 20:20 (CET)
Jepp, det er mulig. Se for eksempel Den anglo-zanzibarske krigen, hvor jeg har gjort det for lengden på krigen (både i ingressen og i infoboksen). Det fungerer akkurat som vanlige referanser, men at man bruker en «gruppe» (for å få bokstaver bruker man <ref name="blablabla" group="lower-alpha">Her står merknadsteksten</ref>, og så setter man opp en egen seksjon «Merknader» nederst (over «Referanser») med {{referanser|group=lower-alpha}}. Jon Harald Søby (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 20:38 (CET)
Det kan være greit å huske på at <ref>-taggene som vi bruker egentlig er fotnoter, og at de er lagt til en «hovernote» funksjonalitet. Vi må ikke dytte referanser inn i dem, vi kan også bruke de til normale noter. «Sett inn kommentar»-løsningen er mer for de som redigerer. Uten dette ville kommentarer skrevet som html-kommentarer blitt usynlig for de som bruker VisualEditor. Jeg ser på disse mest som advarsler til de som redigerer, «her står det en viktig kommentar - ikke gjør slik og sånn». Om skribenter oppfatter disse kommentarene er jeg litt i tvil om… — Jeblad 19. feb. 2015 kl. 20:52 (CET)
Skulle ønske det hadde vært en alternativ knapp når man åpner for redigering.--Ezzex (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 21:00 (CET)
Det var forferdelig tungvindt--Ezzex (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 21:47 (CET)

#Hack4no[rediger kilde]

Det blir hackaton på Hønefoss 5. og 6. juni i regi av Kartverket og Difi. Kanskje vi kan stille med et team? Mer info på hack4.no. — Jeblad 17. feb. 2015 kl. 17:18 (CET)

Jeg har planlagt å delta i juni.
Ettersom Kartverket står som arrangør, er det sikkert god anledning diskutere med fagfolkene deres om å finne gode tekniske løsninger på viderebruk av kartverkets data. F.eks. automatisk generering av kartutsnitt for å illustrere artikler eller kobling med stedsnavnregisteret og wikiprosjektene. H@r@ld (diskusjon) 20. feb. 2015 kl. 16:19 (CET)
Det som hadde vært interresant og ikke veldig vanskelig hadde vært å laste opp alle de historiske kartene til commons. Men det er ikke akkurat en applikasjon. Profoss (diskusjon) 20. feb. 2015 kl. 16:31 (CET)
@Profoss Jeg har 6688 historiske kartfiler skannet inn av Kartverket på min maskin som jeg har tenkt å laste opp til Commons. Hvis dette er gjort i god tid før juni, jo å lage noe nytt og spennende av disse filene være et bra prosjekt. H@r@ld (diskusjon) 20. feb. 2015 kl. 20:23 (CET)
Såvidt jeg har forstått er det ingen krav om at det kun skal lages apper, men at det kan lages tjenester som bruker kartdata og åpne data («en app eller tjeneste basert på kartdata eller andre åpne data»[6]). Det eneste som er noenlunde klart er at tjenestene skal bruke data fra det offentlige Norge («nye, nyttige og smarte tjenester basert på datasettene som det offentlige Norge har frigitt»[7]). Jeg har vært på hackatons hvor de er nøye på grensene, men her tror jeg de er definert såvidt løst at det ikke er noe problem. Det vi gjør på hackatonen inngår i konkurransebidraget, men vi kan gjøre forberedelser forut for selve konkurransen. — Jeblad 20. feb. 2015 kl. 20:49 (CET)

Ønske om flytting[rediger kilde]

Siden Thor Schyberg ønskes flyttet til Thor Bjørn Schyberg

Begrunnelse: Navnet er feil. Thor Schyberg er sønnen til Thor Bjørn Schyberg.

Hilsen Zacken (diskusjon) 21. feb. 2015 kl. 22:34 (CET)

Pictogram voting keep-green.svg Gjort Asav (diskusjon) 21. feb. 2015 kl. 23:35 (CET)

Artikler hvor fødested mangler på Wikidata[rediger kilde]

Jeg har nå lagt til fødested på denne, men beskjeden står der enda. Hvordan skal man gå inn på wikidata og fikse dette? Tungvindt system.--Ezzex (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 22:01 (CET)

På samme måte som du legger inn IMDb-ID-en, bare skriv «fødested» i stedet for IMDb, og så skriver du «Nissedal» i neste felt. Men du trenger ikke å bry deg om den kategorien om du ikke vil, den er tenkt for de som sysler med Wikidata, så om det ikke interesserer deg er det bare å ignorere den. :-) Jon Harald Søby (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 22:05 (CET)
Virker ikke
Hvorfor står det 0 referanser på fødested på wikidata når artikkelen jo har en referanse på fødested.--Ezzex (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 22:58 (CET)
Jeg er neppe den rette til å svare deg, da jeg fomler sjøl for å finne ut av dette. Med jeg tror det fungerer omtrent slik:
En gang i framtida vil det bli mulig å oppdatere Wikidata direkte når vi skriver inn fødested, fødselsdato ol. i Wikipedia. På samme vis vil Wikipedia hente data direkte fra WD der de trengs. Men foreløpig er disse sømløse vyene litt framtidsmusikk...
Foreløpig skjer oppdateringene på Wikidata enten ved at vi legger data inn manuelt, eller ved at Wikidata-roboter tusler rundt på Wikipedia og plukker med seg data herfra litt eller litt. Foreløpig hentes data automatisk fra WD til Wikipedia kun når det gjelder språklenker og i noen (få?) infobokser. Det er altå ikke noe automatikk i at fødested, fødestedsref osv havner på Wikidata selv om de fins her på Wikipedia.
Som du påpeker, tungvindt, og noe dobbeltarbeid i dag. Til gjengjeld åpner det forlokkende perspektiver. Legger du inn en fødselsdato her og den finner veien til Wikidata har du i prinsippet oppdatert Wikipedia (og andre nettsteder) på alle verdens språk...
Siden dette er hva jeg tror har jeg sjøl begynt å legge inn slikt som fødselsdato kun her Wikipedia, og forliter meg på at roboter sørger for overføringen til Wikidata i tidens fylde? Men det hadde vært fint om noen som vet kunne skrive et par ord om dette, slik at vi kan jobbe mest mulig rasjonelt i den lange overgangsfasen vi må gjennom før symbiosen Wikipedia-Wikidata er fullendt. Kimsaka (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 13:01 (CET)
Du har ganske rett i det meste her, Kimsaka. Vi kan allerede nå bruke informasjon fra Wikidata, det gjøres noen steder som i {{IMDb}} og {{Sports-reference}}, men det er fortsatt ganske tungvint. Å legge inn ting på Wikidata rett fra Wikipedia vil også bli mulig – på russiskspråklig Wikipedia har de faktisk allerede et system for det, men det er hjemmesnekra og ganske tungrodd, så jeg har ikke prøvd å kopiere det over hit ennå.
Angående referansen på elementet for Trondsen, Ezzex, så er referansene på Wikidata uavhengig av de på Wikipedia, ingenting blir henta over «automatisk»; det er heldigvis ikke noe krav om referanser på alt på Wikidata, så du trenger ikke å legge inn noe der. Jon Harald Søby (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 20:10 (CET)
Det har ikke vært noe krav om referanser, men det virker som om fler og fler mener at dette er nødvendig. — Jeblad 19. feb. 2015 kl. 20:56 (CET)
Jeg mener referanser i wikidata på ukontroversielle ting er et god løsning. Noen vil prinsipielt referansebelegge alle opplysninger, mens andre finner fotnotehenvisninger på hvert bidige ord skjemmende. Slike ting som fødselsdato/fødested kan da, så lenge det ikke er noe kontroversielt i det, heller referansebelegges på wikidata enn i wikipediaartikkelen. Jeg tenker da på slikt som Jens Stoltenbergs fødselsdato, ikke på eksempler som Platon, hvor fotnotehenvisning til ulike oppfatninger er meningsfullt å ha i selve artikkelen. --Wikijens (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 17:31 (CET)

Hvordan finner man norsk wikipedia på Alexa[rediger kilde]

Dette blir tullete. Hvis man skriver wikipedia.no så opplyses det om en rangering på 2887. Men dette er jo bare en samleside for wikipedia på norsk (er samisk norsk?). Hvordan finner man ut rangeringen på denne wikipedia?--Ezzex (diskusjon) 20. feb. 2015 kl. 19:50 (CET)

Du må betale for å få tilgang til mer detaljerte opplysninger. Noe info er likevel tilgjengelig, og topplistene er kanskje de mest spennende for oss. Vi er nå på 9. plass på Norgeslista,[8] og på 6. plass globalt.[9] En skal være klar over at ranking på nettsteder påvirkes av hvordan nettstedene er organisert. Nettsteder med mange fragmenterte undersider får mer trafikk enn nettsteder som samler innhold på større sider, og nettsteder med lukket innhold får mindre trafikk fra søkemotorer. Det er tre nøkkeltall som beskriver dette; bounce rate, daily pageviews per visitor, og daily time on site. Hvis daily pageviews er større enn daily time tilsier så er nettstedet fragmentert, hvis bounce rate er lav i forhold til pageviews så er nettstedet lukket for søkemotorer. Sammenlign med andre tilsvarende nettsteder så får du en idé om hvor et nettsted befinner seg i web-landskapet. Jeg er nok også litt skeptisk til Alexa, blant annet fordi Imdb.com er på 18. plass og Reddit.com på 23. plass på den nasjonale lista.[10]Jeblad 22. feb. 2015 kl. 13:10 (CET)

Oscar-kategorier og navn[rediger kilde]

Jeg har tatt opp spørsmålet om norsk navn på en:Academy Award for Best Production Design. I våre artikler brukes pr nå litt ulike navn. Jeg har tatt opp saken på Diskusjon:Oscar, og foreslår at den bør hete beste scenografi på norsk.

Jeg nevner det her for at flere skal bli oppmerksomme på spørsmålet. Selve diskusjonen kan tas på Diskusjon:Oscar. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 20:52 (CET)

Journalistspørsmål: Gode eksempler på politisk kontroversielle artikler?[rediger kilde]

En journalist fra NATT&DAG spør etter gode norske eksempler på artikler som er mye utsatt for politisk motiverte redigeringer. Han kjenner kontroversene rundt «gamergate» og kulturmaxisme-debatten. Er det noen her som har eksempler som kunne blitt en interessant artikkel? H@r@ld (diskusjon) 20. feb. 2015 kl. 15:23 (CET)

Global oppvarming er vel et godt eksempel på en artikkel om et viktig område som er ganske dårlig av ulike grunner, blant annet hva jeg oppfatter som obstruksjon fra noen bidragsytere. Et noe eldre eksempel er SOS Rasisme hvor artikkelen ble forsøkt hvitvasket av organisasjonen, den ble jo senere slått konkurs etter massive underslag. Ulf Larsen (diskusjon) 20. feb. 2015 kl. 18:41 (CET)
Valla-saken for eksempel. 31.45.39.116 21. feb. 2015 kl. 12:10 (CET)
Mitt eget svar på spørsmålet basert på hva som ofte blir misforstått i media om hvordan Wikipedia skrives:
Det er svært lett å se i overvåkningslista, artikkelhistorikken og lista over en brukers tidligere redigeringer om skribenten forsøker å propagandere for en bestemt sak. Hvis synspunktene som fremmes er langt fra hva det store flertallet oppfatter som objektiv og balansert fremstilling og utvalg av fakta, blir endringene tilbakestilt. Siden det er så lett å tilbakestille vil de fleste PR-folk og propagandister vanligvis gi opp eller legge inn mer nøytral ordlegging av budskapet sitt. Saker som er blandt de mest kontroversielle i nettaviskommentarfelt, så som innvandring og religion fører til relativt mye mindre spruting av blekk på Wikipedia enn i sosiale medier. Dette fordi andre kommentarfelt tillater et hissig, glødende engasjert mindretall å kuppe debatten. På Wikipedia er jo målet å samskrive og drøfte seg fram til en balansert fremstilling av saken artikkelen handler om med mest mulig relevante kilder. Derfor vil slike hissige mindretall som dominerer i andre nettdebatter få sine bidrag moderert og motsagt av andre Wikipedia-forfattere. Forsøk på å fjerne ubehagelig avsnitt i Wikipedia-artikler fører ofte til Streisand-effekt ved at andre bidragsytere reintroduserer det som ble forsøkt fjernet med enda mer solide refaranser. Hvis forfatterne strides om to motstridende syn på hva som er fakta i saken flettes argumentene sammen i pro og contra (forhåpentligvis) eller kan føre til redigeringskrig hvis det ikke er mulig å enes om en felles framstilling. I saker om alternativ behandling for eksempel, påstander som påstår at det virker vanligvis raskt rettet hvis tilhengere av disse behandlingsformene prøver å legge slike påstander inn fordi tilhengerne ikke har seriøse referanser til påstandene sine. Hvis det derimot er 50/50 i støtte for to fremstillinger av saken kan diskusjonen bli opphetet. Største konfliktnivå på de norske Wikipedia-prosjektene kan bli i språkspørsmål. En debatt om a-endelser (skal det hete Karibia eller Karibien) førte til en debatt med lengde tilsvarende 40 A4-sider med tekst forrige gang den var oppe på Wikipedia på bokmål(/riksmål). Vår artikkel om innvandrere i Norge, som rakst ville ført til 40 A4-sider debatt om den hadde stått i VG-nett, har til sammenligning svært lite debatt. H@r@ld (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 12:11 (CET)
Av nye hendelser er denne artikkelen et strålende eksempel Gaza-krigen_2014 på et område der norsk Wikipedia ikke helt har klart å finne en god form der politisk motiverte redigeringer medfører at vi per i dag for eksempel kun nevner en sides påstand om at «blant annet så ble over 500 barn drept på Gazastripen» (vi utelater at NYT sier at det var rundt 290 barn som ble drept da disse definerer barn som under 15, ikke som under 18 for eksempel). Ethvert forsøk på å utdype og modifisere dette er blitt blokkert. Karibien-diskusjonen var et klassisk eksempel på hvor konsensusmodellen brøt sammen og man måtte ty til flertallsavgjørelse for å få endret fra Karibien til Karibia (se bl.a. diskusjonen her: Diskusjon:Karibia/Arkiv_1#Flytteforslag og under, samt Wikipedia:Tinget/Arkiv/2011-14#Avstemning_flytting_artikkel). Nsaa (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 20:25 (CET)

Påminnelse: Omvisning på Riksarkivet 4. mars[rediger kilde]

Hei, minner om omvisningen i Riksarkivet neste uke, onsdag 4. mars. Vi møtes der kl 18. Hyggelig at flere er interessert i å bli med, og det er plass til flere! Sees! --WMNOastrid (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 13:24 (CET)

VE - mangler beskrivelse/felt for "kilde artikkel"[rediger kilde]

Er det noen grunn til at "Kilde artikkel" mangler i vår språkversjons utgave av VisualEditor? Nettsted også, forsåvidt. Ja, jeg har sett at jeg kan (prøve å) legge inn informasjon selv, men jeg spør nå likevel: Blir det lagt inn i standardversjonen? Jeg skal holde kurs, og har - lett forskrekket - tenkt å vise gjengen VE. Er det noen som har veldig lyst til å oppdatere brukerhåndboken så den stemmer overens med dagens VE-utgave? Det er gjort en stor utgave med oversettelse tidligere, men verden endrer seg, som kjent. Den engelske er ganske oppdatert. To spørsmål i dette innlegget, altså. Kjersti L. (diskusjon) 24. feb. 2015 kl. 13:28 (CET)

Jeg oversatte den første versjonen og har tilbudt meg å oversette om noen leverer meg tekstene. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. feb. 2015 kl. 22:17 (CET)
Når det gjelder Mal:Kilde artikkel, er vel problemet at det ikke er lagt inn TemplateData https://www.mediawiki.org/wiki/Help:TemplateData i den, slik det f.eks. er gjort i Mal:Kilde bok.
Brukerhåndboken må oversettes her: https://www.mediawiki.org/w/index.php?title=Special:Translate&group=page-Help%3AVisualEditor%2FUser+guide&language=nb&filter=%21translated&action=translate Jeg oversatte en del for noen uker siden men det er visst allerede utdatert. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 24. feb. 2015 kl. 23:42 (CET)
Jeg får bare håpe noen får ånden og gjør noe både med Kilde:artikkel og brukerhåndboka... Kjersti L. (diskusjon) 25. feb. 2015 kl. 19:23 (CET)

Lua-feil[rediger kilde]

Det har skjedd noe Lua-feil i artikkelen om Sigourney Weaver. Noen som kan være behjelpelig? // Mvh Torfilm (diskusjon) 25. feb. 2015 kl. 16:11 (CET)

Den skal være bedre nå. --Chameleon (diskusjon) 25. feb. 2015 kl. 16:23 (CET)
Flott! Tusen takk! // Mvh Torfilm (diskusjon) 25. feb. 2015 kl. 17:35 (CET)

Mangelfull kategorisering av 'Skihoppere/Kombinertløpere under Vinter-OL yyyy'[rediger kilde]

Det er med en liten klump i halsen at jeg spør om noen som kan påta seg jobben med å kategorisere disse skisports-utøvere som vår dyktige hoppekspert på norske wikipedia Blue Elf av prinsipielle grunner har valgt å ikke kategorisere de skihopp-relaterte artiklene h*n enten har opprettet eller utvidet og lagt til på sin liste. Selv om Bruker Blue Elf ikke vil kategorisere dem blir det jo fortsatt feil å ikke gjøre det. Jeg tok noen få av de men det er forsatt mange jeg ikke har gjort noe med. Så er det noen som vil gå igjennom de for kategorisering enten som Skihoppere under Vinter-OL yyyy alternativt Kombinertløpere under Vinter-OL yyyy. Hvor yyyy er det aktuelle OL-året de deltok. Tror forøvrig det også mangler tilvarende OL-kategori for hvilken nasjon de aktuelle biografiene deltok for også. Ps. Min HotCat funker ikke for tiden. Med håpefull hilsen Migrant (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 21:44 (CET)

Noen som gidder å ta i et tak her ? Mvh Migrant (diskusjon) 26. feb. 2015 kl. 15:30 (CET)

::@Migrant: Kategorisering er noe jeg gjerne holder på med så jeg kan ta en del av det. Skal prøve å få en oversikt på en kladdeside hos meg selv først. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 26. feb. 2015 kl. 19:17 (CET)

Kulturarv i Wikipedia[rediger kilde]

Kortfilm fra Kulturrådet; Kulturarv i Wikipedia [11]. Denne filmen ble sluppet i juli-august i 2014, men jeg finner ingenting om den her inne. Her er den i alle fall! (Og enda et bidrag fra meg på Torget!!) — Jeblad 17. feb. 2015 kl. 17:11 (CET)

Interessant. Litt pussig at den fortsetter i svart i over et minutt, men det kan de kanskje rette opp. Hva kan tenkes å være passende plassering her inne? Vinguru (diskusjon) 27. feb. 2015 kl. 09:29 (CET)

Mal:Referanseløs[rediger kilde]

Jeg synes Mal:Referanseløs er en veldig forvirrende mal. Kan ikke huske at den var slik tidligere. Hvorfor kan det ikke bare stå at «denne artikkelen mangler referanser».--Ezzex (diskusjon) 28. feb. 2015 kl. 09:47 (CET)