Wikipedia:Torget/Arkiv/2017/juni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arkiv
Arkiv

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Beacon[rediger kilde]

Er det noen som har et forslag til hvilken tittel jeg kan oversette artikkelen Beacon med? Mvh Pmt (diskusjon) 31. mai 2017 kl. 15:30 (CEST)

Signallys? Signalild? --- Løken (diskusjon) 31. mai 2017 kl. 15:59 (CEST)
Jeg er usikker på om dette samlebegrepet har et dekkende norsk tilsvarende ord. I den engelske artikkelen bruker ordet både om fyrlykter, radiofyr og billykter. Da er vi kanskje på noe så generelt som signal? Merk ellers at den svenske artikkelen har feil iw, den burde gå til vete. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 31. mai 2017 kl. 16:38 (CEST)
Den engelske artikkelen omhandler objekter som på norsk kan være mye forskjellig: vete (vede), baun, båke, sjømerke, seilmerke, merke, signallys, merke, varde, varsellys, fyrlykt, radiofyr, fyr, lykt, lampe, lanterne, ledelys, bøye, lyssignal, lyd- og lysbøye, semafor - for å nevne noen. 91 (diskusjon) 31. mai 2017 kl. 17:28 (CEST)
Jeg tror 91 sin liste er temmelig uttømmende, savner bare «ledestjerne». Den engelske artikkelen bør deles opp i minst 5 (?) forskjellige artikler og til en viss grad er den allerede det, se w:en:Beacon (disambiguation), men jeg er ikke sikker på om alt som hører med på pekersiden er der. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 31. mai 2017 kl. 20:51 (CEST)

Denne var vrien. Jeg tror som Haugen mfl at vi rett og slett ikke har et samlebegrep på norsk. Dersom det ikke finnes bør WP heller ikke introdusere et slikt begrep/betegnelse, dog kan artikkelen få en (klønete) beskrivende tittel som «En påfallende innretning som tiltrekker oppmerksomhet til et spesielt punkt». Det gamle norske begrepet vete oversettes til EN med «Phryctoria», radarfyr oversettes med «Radar beacon (racon)», etc. Så jeg er redd det er lett at oversettelsen kjører seg fast. --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. mai 2017 kl. 21:47 (CEST)

Jeg har tillatt meg å be dem om å dele den opp på engelsk WP. Oppslaget egner seg best som pekerside. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 31. mai 2017 kl. 22:22 (CEST)

De fleste stedene hvor det brukes «beacon» på engelsk så kan det som oftest oversettes med «fyr», og noen få steder med «signal». Det er iferd med å komme en teknologi av små sendere på størrelse med en knappecelle som også kalles «beacon», men disse er en form for Bluetoothbaserte radiofyr. — Jeblad 1. jun. 2017 kl. 00:44 (CEST)

Jeg lurer på om den beste løsningen kan være å la være å oversette akkurat denne artikkelen til én artikkel. Artikkel-utvalget på de norske wikipediaene bør speile det norske språks begrepsverden. Samtidig tviler jeg på at de engelskspråklige vil se noe poeng i å splitte opp den engelske artikkelen. Til tross fro at et 1:1-forhold mellom wikiene hadde vært veldig praktisk, bør vi respektere at språkene er forskjellig inndelt. - Soulkeeper (diskusjon) 1. jun. 2017 kl. 16:31 (CEST)
Misforstå meg rett :) Jeg har ikke til hensikt å oversette artikkelen på Wikipedia slik som den framstår nå. Men har fått indikasjoner om hvilken artikkel som vil være mest tilsvarende på norsk for den vesentlige dele av innholdet på den engelske. Og takk for gode innspill. Mvh Pmt (diskusjon) 1. jun. 2017 kl. 17:07 (CEST)
En ordbok beskriver begrepene i et språk brukt i en verden, en encyklopedi beskriver tingene i en verden med begreper fra et språk. Det siste forutsetter ikke at tingene navngis med eksisterende begrep. Et leksikon er derimot en bestemt struktur, organisert rundt oppslagsord og utdypende tekst. — Jeblad

Dette er ikke mulig å oversette til et norsk oppslagsord som kan lenkes til samme Wikidataelement. Artikkelen forsøker å favne disse betydningene av ordet «beacon» (hentet fra OED)

1) (utdødd) et tegn, varsel
2) (utdødd) et tegn, flagg
3) signal, et signalbål
a) et brennende kar med olje, bek eller lignende festet på en stang eller på toppen av en bygning
b) et bål av ved, tjære eller lignende som er tent på en forhøyning og som tjener som signal (på fare osv), en kjede av "beacons" i passende avstand kunne spre nyheter over et stort område
c) se Belisha beacon
4) signaltårn, vakttårn
5)
a) en fremtredende høyde som gir godt utsyn over omkringliggende land hvor det ble eller kunne tennes "beacons". Brukes fortsatt om slike høyder i forskjellige deler av Britain, se Brecon Beacons nær Abergavenny, Dunkery Beacon på Exmoor, Culmstock Beacon, Cothelstone Beacon, osv. (på noen av disse står det fortsatt "beacon towers".)
b) (utdødd) en avdeling av "a wapentake", sannsynligvis et distrikt hvor en "beacon" var synlig eller kunne stille med "a wapentake"
6)
a) et fyr eller et annet synlig objekt plassert ved kysten for å varsle fartøy om fare eller vise retning
b) (i overført betydning) f eks 1773 "My errors may be of use, by serving as beacons to direct into the right course men of greater learning."
c) et lys som er plassert i nærheten av en flyplass som veiviser for piloter
d) en radiosender som setter piloter i stand til å fastsette posisjonen til en flyplass for å lokalisere, styre eller identifisere flyvende innretninger

Artikkelen er som du ser heller ikke helt dekkende og mangler ikke minst en «Se også»-seksjon. Legg merke til at blinklys er «rotating beacon» som vi gjerne finner på toppen av ambulanser, politibiler o.l. Det er haugevis av «beacons» i forskjellige former og fasonger som hører hjemme i dette oppslaget, Legg merke til lista til 91. Disse oppfatter vi ikke som én type ting på norsk. Vi blander for eksempel ikke fyr sammen med vete eller sjømerker generelt eller blinklys eller ledestjerne eller radiofyr osv på norsk.
-- For å få gjort noe med denne må den hete Beacon (engelsk ord) og så må du rett og slett si noe om de forskjellige "tingene" «a beacon» kan være. Alternativt må du finne de artiklene engelsk WP har om de forskjellige «beacons» og oversette disse til norsk for de forskjellige typene har norske navn, se den engelske diskusjonssiden for tips om hvilke artikler de har. Det ser ut til at store deler av artikkelen egentlig er dekket av andre artikler så du må finne ut hvilke andre artikler de har på engelsk. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. jun. 2017 kl. 21:30 (CEST)

Og så forsøkte jeg like godt å finne «ledestjerne» i Tanums store rettskrivningsordbok og Bokmålsordboka og hadde ikke hellet med meg. Søker jeg på alt (digitalt og ikke digitalt) i Bokhylla (nb.no) så får jeg 21502 treff så ordet er et høyst vanlig ord, men altså ikke inkludert i våre mest anerkjente norske ordbøker. En ledestjerne er (mener jeg) noe eller noen som viser vei, setter kursen, veileder, går foran mv og stjerna over Betlehem er et godt eksempel på noe, men det brukes også i overført betyding om en person. Vi kan også kalle det en form for veiviser. Går vi så tilbake til betydningene av «beacon» så ser vi av eksemplene at dette dekker veldig mye av bruken av ordet. Å finne gode referanser som gjør denne koblingen tror jeg skal bli temmelig vanskelig hvis ikke umulig. Å skrive om et fyr som en veiviser i tåka eller en ledestjerne i urent farvann vil være god bruk av ord i overført betydning, men nok være litt for originalt til å falle inn under original skriving og vil nok falle utenfor på grunn av Wikipedia:Original forskning. Det er imidlertid det nærmeste jeg kommer til ord som dekker mye av betydningen av det opprinnelige engelske oppslagsordet. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. jun. 2017 kl. 22:11 (CEST)

19. juni: Bli med på dugnad om 1914-1918 hos Kulturådet[rediger kilde]

Håper mange av dere har tid og lyst til å bli med på en dugnad vi har hos Kulturrådet den 19. juni og på sosialt samvær etterpå! Påmelding på siden det er lenket til eller til meg!--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 2. jun. 2017 kl. 12:50 (CEST)

fjerning av raster på bilder. Gammel sak[rediger kilde]

Jeg har søkt i det jeg trodde var aktuelle måneder her på torget, uten å finne. Jeblad hjalp meg i høst med et fikst verktøy om gjorde at jeg fikk redusert rastreringen på gamle avisbilder, ihvertfall til en viss grad. Kan du være så snill å tipse meg om det nok en gang, Jeblad, eller kanskje noen kan lenke til den aktuelle saken på Torget i høst? Kjersti L. (diskusjon) 26. mai 2017 kl. 19:01 (CEST)

Muligens denne Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/august#Fjerning av moiré? — Jeblad 26. mai 2017 kl. 20:04 (CEST)
Jaaa! Takk, Jeblad! Kjersti L. (diskusjon) 4. jun. 2017 kl. 14:20 (CEST)

FieldTrip og speil av Wikipedia[rediger kilde]

Google har en app FieldTrip hvor severdigheter kan legges til som lokaliserte merker. Denne appen er nå fylt opp av artikler fra Wikipedia som er lenket opp til nettsteder som inneholder store mengder reklame. Den biten er forsåvidt grei nok, selv om kvaliteten på appen er nokså dårlig på grunn av dette. Det som er litt verre er at materialet som vises i appen er uten korrekt lisens og kreditering. Noen av nettstedene de lenker til har tilbakelenke for teksten, noen ganske få for bildene. Det tok meg to minutter å finne en artikkel jeg har skrevet. Speilet de lenker til har opprinnelseslenke til teksten, men ikke til bildet som er brukt. Jeg regner med at det er tilsvarende for nokså mye materiale fra Wikipedia. — Jeblad 4. jun. 2017 kl. 09:13 (CEST)

Mal:Infoboks mesterskap[rediger kilde]

Kan noen legge inn Nettsted som valgfritt parameter? Ssu (diskusjon) 4. jun. 2017 kl. 11:37 (CEST)

Har lagt det inn nå (se eksempel), men det hadde kanskje vært bedre å hente nettsted fra Wikidata dersom det finnes der? Hilsen Kjetil_r 4. jun. 2017 kl. 12:08 (CEST)
Absolutt! Ssu (diskusjon) 4. jun. 2017 kl. 12:47 (CEST)
Takk for hjelpen, forresten :-) Ssu (diskusjon) 4. jun. 2017 kl. 12:48 (CEST)
Gjorde den om nå slik at den henter nettsted fra Wikidata dersom intet er lagt inn i infoboksen lokalt. Det ser kanskje litt rart ut når de har nettsteder på flere språk (se f.eks. Bocuse d’Or), men slik må det vel nesten bli. Hilsen Kjetil_r 4. jun. 2017 kl. 16:43 (CEST)

Kategorien «Sider med malsløyfer»[rediger kilde]

Det er en sporingskategori «Sider med malsløyfer» på dette prosjektet, som er gitt feil navn. Dette er egentlig «loops in a graph», og burde hete «Sider med mal-løkker». En sløyfe er en dobbeltloop, og disse er langt færre. Løkker viser til at en kategori inkluderer seg selv. Dette er et kommende problem, men påvirkes ikke av hva kategorien kalles.

Altså; kategorien kan kalles hva som helst, men hvis den kalles «Sider med malsløyfer» så er det en unøyaktig oversettelse. Skal oversettelsen endres eller beholdes? — Jeblad 3. jun. 2017 kl. 23:05 (CEST)

Ref. gammel diskusjon om dette. Jeg tror ikke så veldig mange har store motforestillinger rundt dette, så lenge vi velger oss ett ord og prøver å holde på det. I følge ordboka, så er en løkke:
Sitatsløyfe eller bukt på tau, tråd eller lignendeSitat
mens sløyfe er:
Sitat1 slynget bånd hesten fikk hvit sløyfe på utstillingen førstepremie / ha sløyfe i håret / knytte en sløyfe
2 sirkelformet buktning på trikkelinje eller jernbanespor vendesløyfe, trikkesløyfe
3 tynn list, for eksempel under lektene på tak med takstein
Sitat
så begge kan vel da brukes, med mindre du kan vise til en annen definisjon som sier at «En sløyfe er en dobbeltloop». -- Stigmj (diskusjon) 5. jun. 2017 kl. 14:58 (CEST)
Det er en skrivefeil i første innlegg. Teksten «Løkker viser til at en kategori inkluderer seg selv.» skulle vært «Løkker viser til at en mal inkluderer seg selv.» Dette er en call graph. Slike har løkker og ikke sløyfer ihht min tekniske litteratur, de bruker ikek sløyfer i hele tatt, mens noen eldre ordbøker bruker sløyfer. Merk at engelske loop kan oversettes med både løkke og sløyfe. Joda, jeg kjenner diskusjonen på Wikipedia:Torget/Arkiv/2017/april#Kategori for feil i maler i og med at jeg startet den, men jeg mener helt bestemt at utfallet ble feil. Språklig enklere, men upresist. — Jeblad 5. jun. 2017 kl. 16:09 (CEST)

Siri Aurdal[rediger kilde]

Ser at dette oppslaget nå har fått inn en CV laget etter klipp og lim-prinsippet med en i utgangspunktet engelsk tekst. Jeg vet ikke om det er artikkelobjektet selv som skriver dette, men synes det virker litt på kanten. Det tar også opp nesten 2/3 av sidehøyden. Noen andre synspunkter på dette? Vinguru (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 17:17 (CEST)

Det kan vel forholdsvis lett laves om med overskrifter, jeg prøver. Veldig fine bilder by the way. Orf3us (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 17:30 (CEST)
Jeg tror det er fotografen som har lagt dette inn – i hvertfall ser det slik ut. Hun bør få melding om at det ikke helt comme il faut å legge inn uoversatt og mulig copyvio tekst.
Lengden på ramsen med utstillinger kan trolig også kortes ned, ved at man sløyfer de minst relevante galleriene, og gjør obs. på at dette er et utvalg. Uten avkortinger er jeg redd at mange eldre og aktive kunstnere får svært så lange CVer.
Aurdal er kjent nok, men det kunne gjort seg med litt omtaler. --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 17:46 (CEST)
Ok, fotografiene er fine, og det er ikke så ofte vi ser fotografier av samtidskunst på prosjektet. Nå er det skviset en infoboks inn, så bildene ville kanskje gjøre seg bedre i et galleri nede i bunnen? Mvh. Orf3us (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 22:24 (CEST)
Tror galleri er tingen. Ihvertfall for noen av bildene. Vinguru (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 15:52 (CEST)

Hvor er dette?[rediger kilde]

Er det noen som vet hvor i Aust-Agder dette bildet er tatt? Hebue (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 19:40 (CEST)

Hm, nei er ikke lokalkjent. Men det er vel Nidelven og påskriften antyder noe om regulering, og Arendals fossekompani drev vel noe utbygging der tidlig på 1900-tallet. Uklart om dette var en tømmerrenne for tømmerfløting eller om det var en tilpasning til kraftverk. Kan det sette deg på sporet? --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2017 kl. 01:50 (CEST)

Infoboks og billedstørrelser[rediger kilde]

Når jeg ser på artikkelen om Hans Egede, har infoboksen og bildet under ikke samme størrelse. De flukter med andre ord ikke, og det ser litt sjuskete ut. Jeg fikk en gang vist hvordan man kunne få boks og bilder til å vises i ens størrelse, jeg tror at det var under Innstillinger-->Utseende-->Filer-->Minatyrbildestørrelse. Men uansett hvor mye jeg skifter frem og tilbake vil ikke infoboksens ramme flukte med bildets kant. Kan noen vise vei, hvis det er en? Mvh. Orf3us (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 22:34 (CEST)

Bildet var satt til 220px, fjernet den. Bedre slik? --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2017 kl. 08:24 (CEST)
Tittet på andre artikler, og såvidt jeg kan se blir det slik i alle artikler med standardinnstillinger. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2017 kl. 08:28 (CEST)
Det er kommet med noen ekstra marger som ikke skal være der. — Jeblad 7. jun. 2017 kl. 11:15 (CEST)
Kan det så gjøres noe med det? Mvh. Orf3us (diskusjon) 8. jun. 2017 kl. 20:05 (CEST)

Fellestjenester[rediger kilde]

Det virker som om det ikke er helt klart hva som er rollen til enkelte prosjekter, så prøvde meg på en kjapp oversikt på Wikipedia:Fellestjenester. Denne siden er igrunnen alt for enkel, det er en god del mer som burde vært tatt med, men som en første oversikt så er den kanskje tilstrekkelig. — Jeblad 10. jun. 2017 kl. 12:19 (CEST)

Flekterende språk?[rediger kilde]

Jeg reagerte nettopp på preteritum av verbet skjære i en av artiklene, søkte, og oppdaget at det var brukt i svært mange artikler, men jeg finner ingen tegn i ordbøker, hos sprakrad eller korrekturavdeling på at det er korrekt norsk – ennå. Jeg leste om forenklinger i denne artikkelen: Flekterende språk, men ble usikker på om det bare var en antatt utvikling eller en allerede "vedtatt" form. Skjært/-e ser – i mine øyne ut som en barnslig form av skåret/skårne. Noen som vet, – og ikke bare 'syns'? Kjersti L. (diskusjon) 10. jun. 2017 kl. 14:25 (CEST)

Så vidt jeg klarer å lese meg til er «skjærte/skjært» (skar/skåre) ikke offisiell norsk rettskriving. Det er sikkert riktig som Kjersti skriver at dette inngår i en generell tendens til forenkling av bøyningsmønsteret, men det kan også skyldes at «skar» klinger nynorsk/vestlandsk for en østlending og faller ned på «skjærte» som klinger mer bokmål/oslosk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2017 kl. 18:47 (CEST)
Ikke bruk andre leksikon som referanser. Please. [Og oppgi sidetall, referansene i denne artikkelen er ubrukelige!] — Jeblad 10. jun. 2017 kl. 19:39 (CEST)

Skåre har jo også en annen betydning som er å lage mål å skåre fornorsking av det engelske to score. Men det er jo en avsporing igrunnen. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 10. jun. 2017 kl. 19:38 (CEST)

Tanums store rettskrivningsordbok 10.utg 2015 sier skjære (skjærer, skar, skåret, skjæring). Når det er sagt er skjært og bært svært så vanlige på Østlandet, men det er neppe korrekt norsk ennå. Det er imidlertid fryste varer i frysedisken og min far hadde fått frysninger av at frosne varer fikk lov å hete fryst, så språket forandrer seg og hvem vet om skjært og bært blir korrekte former en gang i fremtiden eller går ut av bruk. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. jun. 2017 kl. 19:41 (CEST)
Disse formene er nok her for å bli, men treghet i systemet (som ikke nødvendigvis er en dårlig ting) gjør at de ikke er i ordbøkene ennå. Forklaringa jeg har hørt på det er det er i ord som brukes ofte at uregelrette bøyninger holder seg. Siden samfunnet er i utvikling og skjæring og bæring ikke lenger er så vesentlige deler av livene til folk (dvs., det er ikke ting vi har behov for å snakke om så ofte) så går de over til å få regelrette bøyninger. Det samme gjelder for eksempel «kuer» (som nå har blitt sidestilt med «kyr»). Personlig bruker jeg nok både «skjærte» og «skar», men med en klar overvekt av førstnevnte – og har ikke noe dårlig samvittighet for det. ;-) Jon Harald Søby (diskusjon) 10. jun. 2017 kl. 21:09 (CEST)
Ja, i muntlig norsk er skjærte og bærte meg bekjent veldig vanlige og har vært det lenge (original forskning i egen hukommelse om hva jeg har hørt). De ser imidiertid ut til å være nesten ikkeeksisterende i skriftlig norsk, se NB N-gram BETA - Bokhyllas søketjenest på forekomster av ord og søk på skar,skjærte,bar,bærte. Du kan sjekke både aviser og bøker og få opp forskjellige artige kurver med tannhjulet. Jeg tror den kan bli en stund til bærte og skjærte blir akseptert i skriftlig norsk. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. jun. 2017 kl. 22:16 (CEST)
Men vi følger vel norsk rettskriving? Vi bør vel ikke gå foran med nye, uoffisielle former? Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2017 kl. 21:49 (CEST)
Nå ser det ut til å være bare 14 forekomster av utskjært/utskjærte - og ingen av skjært/skjærte. Fort gjort å rette! Jeg trodde kanskje vi trengte en ivrig bot, hvis jeg hadde rett i at det ikke var rett! :D Kjersti L. (diskusjon) 10. jun. 2017 kl. 22:06 (CEST)

Bildekommentar på bilde fra wikidata?[rediger kilde]

Bildekommentar[rediger kilde]

Det burde vært mulighet til å legge inn kommentarer under bilder i infoboks hvor bildet er hentet fra wikidata. Som i artikkelen om Paul Hogan, som viser en voksfigur av ham. Det er er også av relevans å vite når bilde er tatt. Kunne dette fikses? Kanske via språkkoder på wikidata (som på commons) ?--Ezzex (diskusjon) 30. mai 2017 kl. 21:56 (CEST)

Dette er mulig, og gjøres på fransk Wikipedia (se dette eksempelet). Jeg synes dette er nyttig, og støtter at vi også gjør det slik. Jeg har ikke kjempelyst til å gjøre den tekniske jobben, men kan sikkert gjøre dersom ingen andre melder seg frivillig. Hilsen Kjetil_r 30. mai 2017 kl. 22:05 (CEST)
Godt spørsmål og god ide. Jeg prøvde å legge inn bildetekst på Wikidata for Katarina Barley, men fikk det ikke til. Kan noen se hva jeg gjør galt?--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. mai 2017 kl. 19:22 (CEST)
Det ser riktig ut det, dersom vi hadde innført den franske funksjonaliteten her hos oss ville «Katarina Barley (2014) Foto: AG Gymnasium Melle» ha dukket opp som bildetekst i infoboksen. Men merk at det ikke er sikkert at folket på Wikidata synes det er en god idé å ha med fotografen og datoen her, for i dokumentasjonen til «bildetekst (P2096)» står det at man skal bruke P585 til datoen, mens fotografen ikke er nevnt. Hilsen Kjetil_r 31. mai 2017 kl. 21:08 (CEST)
Det vil etter hvert bli mulig å hente metadata om bilder fra Commons. — Jeblad 1. jun. 2017 kl. 00:46 (CEST)

Ezzex, Trygve Nodeland og andre: Sjekk Katarina Barley og Paul Hogan nå, de har bildetekst fra wikidata. Prøv gjerne også å legge inn bildetekst i andre oppslag i wikidata og legg inn testmalen {{Bruker:Kjetil r/Infoboks biografi}} inn i tilsvarende artikkel hos oss, og se om alt ser greit ut. Dersom ingen finner noen problemer kan jeg flytte funksjonaliteten over fra testmalen min over til den faktiske {{infoboks biografi}} om et par dager. Hilsen Kjetil_r 5. jun. 2017 kl. 12:33 (CEST)

Litt synd at man har fått disse blyantsymbolene der. Fremstår som litt ritete i infoboks.--Ezzex (diskusjon) 5. jun. 2017 kl. 16:48 (CEST)
Ja, forstyrrende. — Jeblad 5. jun. 2017 kl. 18:02 (CEST)
Jeg er faktisk litt å gjerdet selv, og er usikker på om blyantene er verdt den visualle støyen. Jeg laget nå uansett en ny tråd på Tinget om saken: Wikipedia:Tinget#Blyant-ikoner_i_infobokser_for_.C3.A5_gj.C3.B8re_wikidata-redigering_enklere.3F. Bedre å få diskusjonen litt mer synlig så flere kan si meningen sin før vi eventuelt innfører noe slikt. Hilsen Kjetil_r 5. jun. 2017 kl. 18:53 (CEST)
Jeg har kun testet en infoboks, og synes at det ser veldig fint ut med billedtekst hentet fra wikidata. Akkurat nå ser jeg heller ikke blyantikonet. Kan vi få denne funksjonen permanent? Mvh. Orf3us (diskusjon) 5. jun. 2017 kl. 20:35 (CEST)
Jeg tok blyanten ut igjen fra disse eksemplene, siden man bør diskutere disse tingene separat. Men ja, dersom ingen finner noen større problemer i løpet av et par dager skal jeg legge bildetekst-muligheten inn i de vanlige infoboksene. Hilsen Kjetil_r 5. jun. 2017 kl. 20:40 (CEST)

Nå har jeg gjort endringen i {{infoboks biografi}} slik at vi henter bildetekst fra Wikidata. Hilsen Kjetil_r 7. jun. 2017 kl. 21:55 (CEST)

Hvilken fordeler får vi egentlig av å legge bildekommentarer på Wikidata sammenlignet med å legge bilde og bildekommentar lokalt i infoboks? Det gir en etter min mening mer komplisert/arbeidsintensiv måte å legge inn bilder på, uten at det egentlig gir oss noe i retur. Dersom en eller annen person oppdaterer bildet for Wikidata-elementet så vil vi ende opp med en av to mulige scenarioer. 1 er at haun overskriver det eksisterende bildet, hvilket betyr at bildekommentarene som kommer med blir feil og grensesnittet for å få wikidata-endringer inn i overvåkingslisten på no:wp er for å si det mildt rimelig brukket. 2 er at haun setter det gamle bildet som deprecated og legger inn et nytt bilde uten bildekommentarer. Kanskje er det et bedre bilde, kanskje er det ikke det. Personlig så tror jeg muligens dette er et "problem" som ikke burde løses med Wikidata. TommyG (d^b) 11. jun. 2017 kl. 23:18 (CEST)

Fødested[rediger kilde]

I samme artikkel ser jeg også på opplysningen om hans fødested som problematisk. Det et ulenket lite sted kalt Lightning Ridge som knapt har artikler om på wikipedia. I slike tilfeller burde det dessuten opplyses hvilket fylke, region, delstat (i dette tilfellet New South Wales).--Ezzex (diskusjon) 30. mai 2017 kl. 22:39 (CEST)
Det kan vel legges inn manuelt i infoboksen, men det ligger også som en opplysning i Wikidata, så om «noen» kan programmere infoboksen til å lese inn «New South Wales, Australia» (i dette tilfellet). --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. mai 2017 kl. 22:50 (CEST)
Jo da, det er mulig, men er det gitt at vi alltid vil det? For en person født i byen New York vil man da få opp «Født: New York, New York, USA», mens en fra London vil dukke opp som «Født: London, Stor-London, England». Vi kan anta at leserne vet at New York er i USA og at London er i England, og den administrative enheten er ikke voldsomt nyttig den heller i slike sammenhenger. Jeg ser nytten i tilfeller som Lightning Ridge, men er litt avventende siden det ikke er så lett å maskinelt skille mellom nyttige og unyttige tilfeller. Hilsen Kjetil_r 31. mai 2017 kl. 20:57 (CEST)
Sant, da må vi nok gjøre det manuelt inntil videre. --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. mai 2017 kl. 21:37 (CEST)
Skal dette problemet løses for alle lesere så må det åpnes for personalisering, det vil si at systemet må vite om leseren vet hvor London eller New York er (og hvilken av dem som omtales). Er det w:London, Ohio eller w:London, Ontario? Er det w:New York, Iowa eller w:New York, Florida? Dette er informasjon som fremkommer fra konteksten i artikkelen, fra tidligere artikler som brukeren har lest, og hvorvidt ekstra spesifisering er nødvendig. Kort sagt er dette litt komplisert. — Jeblad 1. jun. 2017 kl. 01:04 (CEST)

Wkidata infoboks igjen[rediger kilde]

En ting (av flere) jeg ikke liker ved wikidatas infoboks biografi er Utdannet ved. Først så blir selve elementet fordelt på to rader (uheldig) og eventuelle utdanningsinst. blir ramset opp etter hverandre - kun adskilt av komma (som her). Slike ting bør ikke sauses sammen som en fortløpende tekst, men bør ligge på hver sin linje i boksen.--Ezzex (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 01:50 (CEST)

Det å sørge for at «utdannet ved» ikke brekker over to linjer er enkelt å fikse, så det har jeg allerede gjort.
Når det gjelder dette med at man bruker komma og ikke linjeskift mellom de ulike utdanningsinstitusjonene, foreningene personen har vært medlem av osv: Dette ser ikke ut til å være så lett å fikse. Når man skriver f.eks. {{#statements:P463}} (som er den anbefalte måten å hente slikt fra wikidata på) i en infoboks vil det automatisk bli til en liste som dette:

Norges Tekniske Vitenskapsakademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Det vil si at kommaet blir satt der automatisk. Siden kommaet er utenfor <span>-taggene kan man heller ikke bruker CSS til å tvinge linjeskift etter dem. Eller har de som er bedre i CSS kanskje noen triks vi kan bruke? Ping @Jon Harald Søby:, @Stigmj:, @Danmichaelo: og andre som kanskje er gode i CSS: Noen tips til hvordan dette kan løses? Hilsen Kjetil_r 7. jun. 2017 kl. 23:04 (CEST)
Det kan fikses, men bør ikke fikses. Grunnen er at boksen skal skalere etter billedstørrelse, og i de største størrelsene vil det da bli en smal vertikal remse hvor det er bedre å fylle raden. — Jeblad 7. jun. 2017 kl. 23:37 (CEST)
Jeg mener ikke at lange regler skal få tyne boksen ut til det komiske (og det er jo også slik at den hopper over på ny linje hvis regla blir for lang). Men jeg synes det er uheldig at forskjellige ting skal sauses sammen, kun adskilt av komma. --Ezzex (diskusjon) 8. jun. 2017 kl. 00:00 (CEST)

Går utifra at fødselsår-kategorisering ikke skjer på duo- og flersubjekts biografier som The Andrews Sisters, og Marcus & Martinus hvor wikipedia-oppslaget for medlemmene ihvertfall ennå omdirigeres til gruppe-artikkelen. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 16:57 (CEST)

Vel, dersom Q6757975 og Q972398 hypotetisk sett hadde hatt fødselsdato, og man hadde hatt infoboks uten lokale fødselsdato-verdier, så ville man hatt automatisk kategorisering. Men de to wikidata-oppslagene beskriver jo musikkgrupper, så de skal jo ikke ha noen utsagn for fødselsdato. Dette blir nok ikke et problem i praksis. Hilsen Kjetil_r 11. jun. 2017 kl. 17:25 (CEST)

InternetArchiveBot[rediger kilde]

Vi har fått denne meldingen fra InternetArchiveBot:

I could use some help with translations. If willing volunteers could be directed to the norsk bokmål translation interface and the norsk nynorsk translation interface and provide the translations. I would greatly appreciate it.

Det er ganske mange meldinger. Er det noen som har mulighet til å hjelpe? Haros (diskusjon) 9. jun. 2017 kl. 08:06 (CEST)

Det var lenket til en liste med løsrevne setninger uten sammenheng. Fulgte det med noen beskjed om hva dette skal brukes til Haros ? --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. jun. 2017 kl. 09:34 (CEST)
Nedenfor er det litt mer bakgrunnsinfo. — Jeblad 9. jun. 2017 kl. 09:51 (CEST)
@Dyveldi. Jeg antok at de som hyppig var på Ting og Torg kjente til at Tinget hadde ønsket tilgang til denne boten. Derfor forklarte jeg ikke mer, men nå har jo Jeblad gitt de nædvendige lenker. Haros (diskusjon) 9. jun. 2017 kl. 10:21 (CEST)
Tusen takk Jeblad, det var veldig oppklarende. Beklager Haros jeg klarte ikke å gjette hva formålet med disse setningene var og ikke har jeg elefantiasis i hukommelsen heller. Det går ikke an å få vett og forstand av disse løsrevne setningene i dette oversettingsverktøyet og oversettelsesforslagene er ikke en gang Kaudervelsk (se også w:en:Gobbledy gook). (Beklager, men jeg kommer til å få fullstendig karamba av disse maskinoversettelsene).
-- Kan Haros be dem om å få en wikikodet side eller lenke til redigeringseksempler, for eksempel slik [[1]] og [[2]]. Dvs alle typetilfellene med redigering på diskusjonsside og alle typetilfellene med redigeringsforklaring. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. jun. 2017 kl. 10:35 (CEST)
@Haros: Manns minne er usedvanlig kort på Wikipedia. Har etterlyst beskrivelser og ordbok.[3]Jeblad 9. jun. 2017 kl. 10:57 (CEST)
 :-) Haros (diskusjon) 9. jun. 2017 kl. 11:02 (CEST)
Jeg har starta med det typetilfellet jeg fant først, se Bruker:Dyveldi/InternetArchiveBot og kommer sikkert til å file på det en stund. Flere typetilfeller? --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. jun. 2017 kl. 11:35 (CEST)
Det skal være to typetilfeller til (oversettelsesforslag her), men jeg finner dem ikke i bidragsloggen til boten på enwiki, så jeg vet ikke om de har vært i bruk enda. Meldingene kan uansett tilpasses etterhvert og det er lettere å se hva som ser teit ut når ting er i praktisk bruk. – Danmichaelo (δ) 11. jun. 2017 kl. 19:06 (CEST)

Infoboks valg[rediger kilde]

Er det en feil med denne boksen, eller er det med meg det er noe galt? Jeg klarer nå ikke å få noe liv i knappe kalt «Vis innstillinger». Se for eksempel Valget til Frankrikes nasjonalforsamling 2017. Det foregår i Visual Editor - selvsagt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 10:42 (CEST)

Det er ikke oppgitt templatedata for malen på dokumentasjonssiden, så VE har ikke noe å ta av for å skjønne malen. Telaneo (Diskusjonsside) 11. jun. 2017 kl. 15:39 (CEST)
Takk. Det kan være. Jeg vet dessverre ikke hva «templatedata» betyr. Det jeg vet er at jeg har brukt en rekke av disse infoboksene tidligere, og satt pris på at jeg kunne benytte meg av denne funksjonen. Men kanskje blir det verre før det blir bedre.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 16:25 (CEST)
Det er noe som må legges inn i maldokumentasjonen for hver mal (se mw:Help:TemplateData) for at feltene skal dukke pent opp i VE. Dessverre er det en tidkrevende og fryktelig kjedelig jobb... – Danmichaelo (δ) 11. jun. 2017 kl. 19:12 (CEST)
@Danmichaelo:Ære være de som i det hele tatt kaster seg over dette! Take your time! Men husk at vi alminnelige valgarbeidere blir meget takknemlige når det kommer på plass - en eller annen gang i tidens fylde. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 23:39 (CEST)

Feilmeldinger i referanser[rediger kilde]

Når jeg på VE fyller ut rubrikkene på en referanse får jeg en feilmelding: «Både author-name-list parameters er angitt.» Jeg forstår at noe er ført «dobbelt», men det språket som brukes her, gjør at jeg ikke forstår hva det er. Ta for eksempel referanse nr 32 i artikkelen om Konrad Adenauer. Det har tatt flere dager for en bot å finne denne feilen. Det er ikke noe man kan se når referansen lages. Dersom det virkelig er en feil, må jeg nok si at jeg føler meg litt «lurt» til å gjøre den. Dersom man skal følge de røde feilmeldingene i referansene forestår et enormt arbeid for å luke dem ut. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 15:23 (CEST)

Du har brukt paremeteret «forfattere» når det bare er en. Bruk enten «forfatter» eller «fornavn» og «etternavn». Telaneo (Diskusjonsside) 11. jun. 2017 kl. 15:36 (CEST)
Og hvis du går til å redigere wikikode, velger Avansert og søk erstatt lengst til venstre i andre kapperad, så kan du søke etter |forfattere= og erstatte med |forfatter= og du blir kvitt alle forekomstene av flertallsformen som gir feilmeldingen. Jeg har fulgt i Telaneos fotspor og erstatte alle i Adenauerartikkelen, men dette kan jo komme til å skje flere ganger. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. jun. 2017 kl. 15:50 (CEST)
@Dyveldi:Takk for den quick-fix! @Telaneo: Takk til deg også, men jeg gir meg ikke helt! Parameteren heter forfatter(e), noe som vel inviterer til å legge inn både en og flere. Den samme meldingen oppstår forøvrig uansett hvor mange navn jeg legger inn, med eller uten komma mellom hvert navn. Den kan heller ikke brukes dersom jeg legger inn fornavn og etternavn parallelt. Jeg forstår ikke når denne parameteren skal kunne brukes i det hele tatt. Husk at VE skal være idiotsikker. Ikke slik her! --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 16:15 (CEST)
Det var en feil som hadde sneket seg inn i CS1. Har akkurat re-importert modulen fra engelsk wikipedia og forsøkt å tilpasse den til nowiki, så bare tips meg om eventuelle rariteter dere kommer over, så skal jeg prøve å få fiksa det. Tekst i feilmeldingene er også noe jeg kommer til å jobbe med. Vi kan forresten også stille inn hvilke feil som skal vises som standard, så mindre viktige feil kan skjules. – Danmichaelo (δ) 11. jun. 2017 kl. 17:40 (CEST)
@Danmichaelo:Takk for svar. Litt for mange forfattere ett eller annet sted, tenker jeg! --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 18:13 (CEST)

Patruljering og ORES[rediger kilde]

For å løse problemet med akkumulerende patruljeringslogg på wikier som bruker FlaggedRevs på den mest konservative måten, så blir det nå gjort forsøk med bruk av mw:ORES for å sjekke gamle redigeringer. For å kunne bruke dette verktøyet må det finnes et treningssett, det er dette som skjer på Wikipedia:Etiketter. Et sted hvor forsøket er igang er fiwiki,[4] de har hatt problemer med svært lang patruljeringslogg. Det er litt mer informasjon på Decrease FlaggedRevs backlog by using ORES predictions models. — Jeblad 11. jun. 2017 kl. 22:59 (CEST)

Besøksdato i referanser[rediger kilde]

Jeg synes det hadde vært fint om man hadde kunnet sette inn besøksår uten dato uten at det kommer opp en rødmerket feilmelding i referansen (Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp). Det gjelder når man fyller inn manuelt --Ezzex (diskusjon) 12. jun. 2017 kl. 01:54 (CEST)

Fly med to skrog[rediger kilde]

Verdens bredeste fly, Stratolaunch «Roc» hadde nylig rullet ut av fabrikken i Mojave, California. Det vekket et viktig spørsmål om flykroppskonfigurasjon; hva skal man kaller dette? På direkte engelsk er det «twin-fuselage», dermed «flykroppstvilling» eller «tvillingsskrog». Begrepet «dobbelt skrog» kan ikke benyttes fordi det har dobbelt mening mens «tvillingsskrog» antyder to hele lik skrog. Det passer godt på båtskrog og flybåtskrog, men på fly er det litt mer vanskelig. Noen bruker ordet «to-skrog», men det kan misforståes. En artikkel om flykroppskonfigurasjon er nødvendig, skulle det het Tvillingsskrog (flykropp) eller Flykroppstvilling? Sistnevnt er ikke så enkelt etter min mening. Jeg har gransket i norskspråklige flyhistorielitteratur, men forfatterne/oversetterne så ut til å skygge helt unna dette problemet som en regel. Varulv2468 (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 01:29 (CEST)

En artikkel om den spesielle flykroppskonfigurasjon er nødvendig og skal opprettes, hva skal det het?

«Tvillingsskrog (flykropp)»

«Tvillingsflykropp»

«Flykroppstvilling»

Sistnevnt er litt vag etter min mening, ment det en tvilling en flykropp helt lik en andre flykropp eller en flykropp med like sammensatte skrog i egne konstruksjon? Så langt ser det ut at «tvillingsflykropp» som den meste direkte oversettelse fra engelsk har beste sjanser for å bli valgt. Varulv2468 (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 01:03 (CEST)

Dersom det ikke finnes etablert norsk faguttrykk bør ikke vi introdusere. Mitt forslag er da at du istedet for å lage en ny betegnelse bare beskriver med flere (etablerte) ord feks "fly med doble vegger" eller "flykroppen med dobbelt skrog", alternativt bruke det engelske med en slik norsk beskrivelse i parentes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2017 kl. 10:27 (CEST)
Takk for svar, men alle tre fagbegrep er i korrekt norsk og ikke nytt, korrekturprogrammet jeg bruker har «godkjent» disse, inkludert «flykroppstvilling». Det finnes fly med doble vegger innenfor et og samme skrog. Mitt spørsmål var om det finnes fagfolk innenfor flyteknikk som vet svaret på hvilken begrep er korrekt. Varulv2468 (diskusjon) 10. jun. 2017 kl. 22:00 (CEST)
Varulv2468 det går ikke an å svare på spørsmålet ditt uten at du forteller oss hva det er du ønsker oversatt til norsk. Vi må ha de originale ordene og fortrinnsvis sammenhengen de står i. Flykroppskonfigurasjon er ikke et ord som finnes i norske bøker eller aviser. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. jun. 2017 kl. 22:22 (CEST)
Jeg tror vi må til en:Catamaran for å finne en term om to-skrogsfartøyer, inklusive fly. Nyere katamaraner har speilvendte (i lengdeaksen) tvillingskrog. Den korrekte oversettelsen av fuselage er skrog (og ikke kropp), siden vi her ikke snakker om dyr, men mekaniske innretninger. Flyskrog mener jeg er gjengs benevnelse, så det blir ikke noe særlig original forskning av å henge et to- som prefiks. Mitt svar: Toskrogsfly, alternativt to-skrogsfly/ toskrogsdobbeldekker. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. jun. 2017 kl. 22:50 (CEST)
Men hvorfor kom «-dobbeldekker» inn i bildet? Hebue (diskusjon) 10. jun. 2017 kl. 23:15 (CEST)
Flykropp er en helt kurant oversettelse av fuselage, uansett hva en bjørn som tegner måtte ha av personlige meninger om saken. Pål N. (diskusjon) 10. jun. 2017 kl. 23:38 (CEST)
Slutt å blande tvilling inn i dette. Man omtaler da ikke tomotorsfly som tvillingmotorfly bare fordi den engelske betegnelsen er twin engine. To- eller dobbel- ettellerannet skulle være dekkende. Pål N. (diskusjon) 10. jun. 2017 kl. 23:43 (CEST)
Og en dobbeltdekker (Biplan er grunnleggende forskjellig fra w:en:Double-deck aircraft så det er på sin plass å være forsiktig med å oversette orddel for orddel. w:en:Scaled Composites Stratolaunch har to makne flyskrog/flykropper. Her foretrekker jeg skrog fremfor kropp. «Twin fuselages» vil si at de to er makne skrog/kropper (Svenkerud likestiller skrog og kropp og er klar på at ordet er aeronautisk se ISBN 8202108233). --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. jun. 2017 kl. 01:22 (CEST)
Og setningen «Each of the twin fuselages of the aircraft is 73 m (238 ft) long and is supported by 12 main landing gear wheels and two nose gear wheels, for a total of 28 wheels.» blir på norsk til «Flyets to makne skrog/kropper er 73 meter lange og har tilsammen 28 hjul hvorav 12 hovedlandingshjul og to nesehjul på hvert skrog/hver kropp.» Har jeg nå forstått hva problemet var? Var det dette som skulle løses? ツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. jun. 2017 kl. 01:43 (CEST)
«Twin-fuselage». Dette er det engelske begrepet på fly med to skrog, https://en.wikipedia.org/wiki/Twin-fuselage_aircraft - oversettelse er ikke et problem, det er det tekniske begrepet som er problematisk når man må beskrive et fly som har to atskilt skrog. Vi bruker «flykropp» og «flyskrog» om en og samme ting, også innenfor teknisk språk av eksperter. Vi har dette problemet fordi verdens bredeste fly hadde nylig kommet ut, og fordi jeg har latt merke til at de litterære kildene som skulle være behjelpende, stort sett skygget helt unna eller bruke begrep som ikke er selvforklarende. Man hadde lenge glattet over dette fordi fly med to skrog var meget sjeldent, men dette er ikke lenge mulig å hoppe over. Fram til en oppklaring kom, er det uaktuelt å ha artikkel om flykroppskonfigurasjon eller noen av flyene som har denne unike konfigurasjonen, da måtte disse være pekesider for fremmedspråklige artikler. Varulv2468 (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 10:32 (CEST)
Fokker-fabrikkene laget både Bi-plan og Tri-plan, der norsk oversettelse såvidt jeg kjenner til har vært todekker og tredekker. Nå har vi fått passasjerfly med flere dekk(Jumbojet i passasjerutgave er i minst 3 etasjer + penthouse for fartøysjefen), så benevnelsen der vil nok bli modifisert, siden ingen (eller svært få, da) har frakt av passasjerer og last på vingene, men på flere golvplan inne i skroget eller kroppen. Sjøfly har skrog, siden de skal starte og lande på vann.
Generelt vil jeg foreslå at vi på WP prøver å være konsekvente med å unngå mest mulig å bruke ord som bruker nomenklatur fra zoologien på mekaniske duppeditter. Fly har vinger, men vi trenger vel ikke halefinner for haleror, for eksempel. At journalister gjør det i en grad som kan gi Google-flertall er ikke IMO god nok grunn. Der er nok muligheter for misforståelser og assosiasjonsforstyrrelser uten slikt i tillegg. --Bjørn som tegner (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 12:03 (CEST)
Jeg tror Bruker:Bjørn som tegner misforstår. Det er verken snakk om flere vinger over hverandre (bi-plan/tri-plan) eller flere dekk inne i flykroppen (1.etasje/2.etasje), men fly med to separate flyskrog i bredden (forbundet med en mellomvinge eller annet). Hebue (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 12:29 (CEST)

(marg) Jeg la bare merke til at Varulven er begynt å tenke på at vi kanskje etterhvert trenger en generell artikkel om forskjellige skrogkonstruksjoner. Kommentarene mine går derfor litt ut over det nærmeste problemet, der «tvilling» er et av de forslag til termer heller ikke jeg anbefaler. Historisk ser det ut til at toskrogsfly ble laget først i Italia i mellomkrigstiden som sjøfly, og nå er i ferd med å gjenoppstå. Der er andre odde utforminger av fly som kan gå inn i en samleartikkel – men som Varulven påpeker, bør vi ha en brukbar nomenklatur på plass før noen går løs på å lage noe. I dagens kategoritre blir det vel «Luftfartøyer med to skrog». Jeg tror ikke det har noe for seg å snakke om sjø-og landfly separat ved å skrive skrog resp. kropp. Kategorien blir smal nok okke som inntil videre. --Bjørn som tegner (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 13:00 (CEST)

Når det gjelder navn på engelske termer skal vi ikke finne opp en oversettelse på norsk WP. Da skal vi finne en pålitelig referanse for navnet i norsk språkdrakt. Vi har og har hatt nok av ikke-eksisterende termer på norsk som i ettertid har måttet ryddes ut av hele artikkelkomplekser fordi noen i beste mening forsøkte å finne opp et norsk ord.
-- Når det gjelder en eventuell samleartikkel så bør det først ses etter om det finnes noe på engelsk. Hvis det ikke er laget noe på engelsk kan vi regne med at det er gode grunner til det.
-- Oppfordrer Varulv2468 til å gå tilbake og rydde i egne artikler først. For eksempel trenger Savoia-Marchetti S.55 en opprydning ikke bare i språk, men også i referanser. Her trengs å få den i samsvar med stilmanualen og siteringsskikk. Det er ikke mulig å se hva den henviser til. Videre så lenker Variabel sporvidde til en engelsk artikkel om variabel hjulavstand (og ikke til sporvidde som er en artikkel vi allerede har). Sporvidde og hjulavstand bør selvfølgelig henge sammen, men er ikke det samme. Her trengs å ryddes opp og det bør prioriteres og ikke overlates til andre.
-- Oppfordrer Varulv2468 til å starte med å lage kladdeside i eget brukerrom og skrive der først og når det så nærmer seg å bli ferdig be andre om å se på resultatet før det vurderes flyttet til hovedrommen. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. jun. 2017 kl. 15:09 (CEST)
For det første, «Variable sporvidde» eksisterer i norsk jernbanelitteratur, artikkelen om sporvidde trenger ikke mer utfylling. Så det er ikke gjenstand for debatt. For det andre, S.55-artikkelen er meget god og har massevis av referanser - mye mer enn det som er nødvendig, så det er meget snodig at man kom med en slik påstand. Det som må ryddes opp i, er restene etter oversettelsesarbeidet fra gammelt av. Siteringsskikk? Stilmanual? Dette er et dugnad. Dugnad som bestikkes av alle, det er grunnprinsippet, og alle skal følge regler. Det finnes ikke to forfatter som skrive og arbeide helt likt, så standardisering gjennom tvang er konfliktskapende. Likedan med språkstandard, det er til og med anerkjente forfatterne som er ikke bedre enn meg! Andre tar seg av språksaken i S.55. Ingenting av dette er gjenstand for debatt. Hva som er saken her, er problemet med å kunne fornorske internasjonale temaer med norske ord og begrep som er akseptert. Når jeg vil finne ut av saker om jernbane og skip, trengte jeg bare å ta personlige kontakt med eksperter om hvilken begrep og beskrivelse er best. Fly er mer problematisk, litt for engelskdominerende. Hva jeg vil til livs her, er å finne disse som har kunnskap og som dermed kan bli til hjelp. Ikke et forsøk på å skape et korstog her. Varulv2468 (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 15:43 (CEST)
Artikkelen Variabel sporvidde er lenket til en engelsk artikkel om variabel hjulavstand. Det er åpenbart feil. Artikkelen må gås gjennom for å finne ut om det er flere feil i artikkelen eller om den bare har feil navn. Savoia-Marchetti S.55 har en haug med referanser som det ikke går an å se hva er. Den trenger rydding, se foreksempel Wikipedia:Stilmanual. Vær snill å ikke lag dine egne systemer når vi har aksepterte normer for hvordan ting gjøres. Det er heller ikke slik at det kommer noen andre etter for å rydde, ikke forvent at andre skal påta seg oppgaven med å rydde eller språkvaske. Når artikler merkes så er det primært en forventlig om at hovedforfatter og artikkeloppretter selv tar seg av anførte mangler.
-- Når det gjelder oversettelser av termer så er trinn en å finne en pålitelig referanse på hva det heter på norsk. Du må også skille mellom etablerte termer/navn på engelsk og to ord som er sammensatt til å vise til noe, men kanskje ikke er en etablert term. I dette konkrete tilfellet så trenger du å finne norske tekster som beskriver det samme, vel og merke pålitelige og autoritative tekster og ikke blogger eller hjemmesider. Er det faktisk etablert terminologi på engelsk og det ikke kan dokumenteres noen norsk tilsvarende term så bruker vi den engelske. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. jun. 2017 kl. 16:09 (CEST)

Vi har ikke mer å diskutere om du ønsker konflikt. Disse referansene i S.55 er i orden, først og fremst for å påpeke viktige detaljer. Det om Variabel sporvidde er ikke gjenstand for debatt, da må alle artikler med utenlandsk opprinnelse slettes - og jeg har mitt på det tørre fordi jeg har personlige kontakt med Jernbanemuseet i Hamar. Jeg forstår ikke hvorfor du er så voldsomt opptatt av å angripe og dermed truer med å være ødeleggende for alle. Her hadde jeg spurt om hjelp, og du vil gå rett i strupen på meg. Jeg følger regler, ikke hva du ønsker. Jeg kan ikke se hvorfor andre skulle slippe så lett unna fordi jeg kopiere andres eksempler. Dette er avsluttet for min del, ettersom du skaper konflikt. Varulv2468 (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 20:12 (CEST)

Utrolig desillusjonerende å se hvordan det jeg oppfatter som et vennlig og saklig spørsmål ender opp som en krig om noe helt annet. Hebue (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 22:25 (CEST)
Wikipedia:Ta ting i beste mening Hebue. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. jun. 2017 kl. 06:12 (CEST)
Når det gjelder hjulgående innretninger, er det to vesentlige forhold: Hjulavstand og akselavstand. Dette er dagligtale,men også innfanget i opptil flere andre målesystemer som også definerer hva en snakker om. Et av dem er sporvidde, som er en del av beskrivelsen av jernveiers hjulavstand. Logikken er klar nok til at den ikke trenger referanse i ethvert tilfelle av bruk. Det holder med en lenke til en artikkel med tegninger og teknisk beskrivelse. Lenkingen til enWP var IMO god nok.
S.55 trenger nok fortsatt litt språkvask. Rydding synes jeg har lite for seg. Mye av innholdet går på flyhistorie. Språket kan være litt tungt, men ikke uleselig. --Bjørn som tegner (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 23:09 (CEST)
Detaljene hører vel nå hjemme på et par andre diskusjonssider for å være mer konkret. Det er for langt her. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. jun. 2017 kl. 06:12 (CEST)

Kategorienes rekkefølge[rediger kilde]

Når jeg fyller et lenge utilfredsstilt behov blant det lesende publikum, med en artikkel om den tyske arbeidsminister Anton Storch, kommer kategoriene opp i en rekkefølge jeg ikke er vant til. Fødsler i år først, deretter dødsfall i et senere og så endelig de kategorier jeg måtte fylle inn manuelt. De to første kategoriene kommer automatisk opp når jeg lenker til artikler på andre språk. Skal det være slik i fortsettelsen? Fra før er jeg vant til at disse født og død-kategoriene kommer aller sist. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 10:00 (CEST)

Kategorier for fødsler og død kommer først fordi de er lagt inn automatisk av infoboksen, basert på Wikidata. Infoboksen står over de manuelle kategoriene i artikkelen, derfor legger kategorier lagt inn av infoboksen seg først i listen slik den sees av leserne.
Tankegangen her er at arbeidsbesparelsen ved automatisk kategorisering er så stor at dette er viktigere enn en rent kosmetisk kategorirekkefølge, som jeg vil tippe leserne bryr seg relativt lite om. Hilsen Kjetil_r 11. jun. 2017 kl. 10:33 (CEST)
Takk for svar. Vi har jo brukt mye arbeid på å rydde i rekkefølgen tidligere, men det er jo greit med alt man slipper å gjøre! --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 10:39 (CEST)
Gadd vite om det så er et hierarki i kategorienes rekkefølge eller om det er fritt frem til å plassere hvor man vil? Mvh. Orf3us (diskusjon) 12. jun. 2017 kl. 07:58 (CEST)

Limits har sluttet å funke på filtrerte siste endringer[rediger kilde]

Beta-funksjonen for filtrerte siste endringer har en bug av noe slag som hindrer at en kan endre grense («Vis siste»). — Jeblad 12. jun. 2017 kl. 03:18 (CEST)

Navngiving av luftskip[rediger kilde]

Det er nå en miks av forskjellige måter å navngi luftskip. Se Kategori:Luftskip for eksempler. De dominerende formene ser ut til å være «navn», Luftskipet «navn», og «navn» (luftskip). Andre steder på nettet brukes det også vanlige hermetegn istedenfor anførselstegn, eller ingen anførselstegn overhodet. Fordi vi nå bruker fuzzysøk så vil et søk på navn finne artikler på formen «navn» (luftskip), og et søk på Luftskipet navn finne artikler på formen Luftskipet «navn». Muligens bør begge formene finnes som omdirigering. En form for standardisering er nok ønskelig, kanskje basert på navngiving av skipsartikler, slik at det er enkelt for lesere å søke opp artiklene. — Jeblad 12. jun. 2017 kl. 09:27 (CEST)

Aftenposten krever oppdatering av Wikipedia[rediger kilde]

Ifølge Wikipedia er det registrerte 12.500 [maur]arter i verden, og nå 66 i Norge, skriver Aftenposten og legger til: «Ifølge Wikipedia sent mandag kveld, er det bare 65 arter maur som lever her til lands. Men der er Wikipedia ikke lenger helt à jour.» Jf. Dette er den 66. maurarten som er påvist i Norge! Noe spesielt å se slik oppfordringer i landets største avis, men oppfordringen er mottatt. --Finn Bjørklid (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 09:02 (CEST)

Sleivspark fra ei avis som ikke skjønner at et leksikon er i bakkant og ikke i spissen av ting. 109.247.144.11 13. jun. 2017 kl. 09:05 (CEST)
Hehe, velger heller å se det slik at Wikipedia er en autoritativ kilde for de som påpeker slike mangler. Erik F. 13. jun. 2017 kl. 09:12 (CEST)

Milelang URL[rediger kilde]

Hei, collective wisdom. Hva gjør man med URL-er som denne: [ https://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1=Content-Disposition&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3D%22DenyeSentreforforskningsdrevetinnovasjon%28SFI-III%29%2C0.pdf%22&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274505707186&ssbinary=true 17 nye sentre for forskningsdrevet innovasjon]? Den åpner seg automatisk på min maskin, med «file:///C:/Users/kjerstil/Downloads/...»-"URL". Jeg høyreklikket på lenken på forskningsradets side, fikk mulighet til å kopiere lenken – og fikk URL-en ovenfor. Jeg kan neppe operere med TinyURLs her inne, så: What to do? Lime den inn som den er? Den viser til en av mine kilder for en artikkel Kjersti L. (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 11:24 (CEST)

Det er på gang en egen URL-forkorter for Wikipedia, mw:Extension:UrlShortener. Det er litt bakgrunn på Wikimedia needs a URL shortener (tracking). Når alt er på plass vil den kunne nås på Special:UrlShortener. Foreløpig er utvidelsen lagt til, men funksjonaliteten er ikke slått på for vanlig bruk. Grunnen er blant annet at slike URL-forkortere innebærer en sikkerhetsrisiko. — Jeblad 13. jun. 2017 kl. 12:16 (CEST)
Takk, Jeblad, velinformert som alltid! :D Inntil videre legger jeg bare inn den milelange?!? Kjersti L. (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 12:18 (CEST)
(kollisjon) Prøv å finne en som ikke åpnes automatisk, men hvor brukeren kan velge å laste den ned. Forøvrig er vel ikke lengden av urlen noe stort problem hvis du ikke skal skrive den inn selv eller har en lengdebegrensning som fx. i Twitter. Slik: 17 nye sentre for forskningsdrevet innovasjon?Haros (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 12:21 (CEST)
En annen ting med slike lange URL-er er at de ofte kan inneholde kontekstinformasjon om din økt eller annen informasjon som helst ikke bør deles (fremfor å bruke cookies til dette). Akkurat i det tilfellet her ser det bare ut til å være en dårlig designet applikasjon. Kanskje til og med en som i seg selv har noen sikkerhetsutfordringer. Ters (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 16:30 (CEST)

Ser ikke ut til å være noe galt med url-adressen. Når den legges inn i en referanse som en lenke vil det som synes uansett være teksten det lenkes til, regelmessig tittelen på publikasjonen, slik[1]. Det blir en ganske lang referanse (eller rettere mye kildekode) og da er det en fordel å gi referansen navn og beholde navnet i selve artikkelkoden og dra hele smørja ned i referanseseksjonen. Da vil det se slik ut <ref name=ForskRaad/>[1] i selve kildekoden og den lange smørja vil havne i seksjonen for «Referanser». Det finnes en egen funksjon under innstillinger som gjør dette automatisk, dette er et eksempel på en slik halvautomatisk redigering som drar to navngitte referanser ut av kildekoden og utvider referanseseksjonen slik at den får både refbegynn og refslutt. Her bør imidlertid legges til en liten kommentar i referansen (f eks som |kommentar= hvor det står at lenken laster ned en pdf-fil slik at den nysgjerrige referansehungrige leser er klar over at det ikke åpner seg en pdf i nettleseren, men det lastes ned en pdf- som må åpnes i pdf-leseren du bruker.

  1. ^ a b Anonym (udatert). «Dette er de 17 nye Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-III)» (PDF) (norsk). Forskningsrådet. Besøkt 13. juni 2017.  lenken laster ned et pdf-dokument

Da ser referansen pen ut, det synes ikke at url-en er milelang og kildekoden er ryddig og enkel å finne frem i.--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. jun. 2017 kl. 19:25 (CEST)

Du kan også forkorte urlen ved å ta vekk en del. https://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274505707186 ser ut til å fungere like bra for meg. Tholme (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 21:56 (CEST)

Takk Tholme . Funker hos meg også. Ingen problemer med om det gjøres. Problemet er at de fleste vil ikke vite hvordan de skal fjerne deler av en url-adresse og fortsatt komme frem til samme sted og klarer ikke folk å finne ut hvordan får de heller bruke hele remsa. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. jun. 2017 kl. 22:15 (CEST)

Navngiving av brukernivåer i rc-filtre[rediger kilde]

Navngivingen av brukernivåer i rc-filtre, den nye beta-funksjonen, er ikke konsistent med det som er brukt tidligere.

Tidligere var disse «nybegynner», «bruker», og litt diffust «autopatruljør». Disse kom dels av rettigheter og hvordan vi tidligere har navngitt tilsvarende roller. Det som er mest uheldig er at «nybegynner» vil bli brukt på forskjellig vis forskjellige steder, og nå er en nybegynner en som ikke er autopromotert ved 14 dager/50 bidrag.

Foreslår at vi bruker «nybegynner» for «newcomer», «lærling» (direkte oversetting er «lærer» som er tvetydig) for «learner», og beholder «erfarne brukere» (eller bare «erfarne») for «experienced». Siste kan også være «viderekomne». — Jeblad 14. jun. 2017 kl. 09:40 (CEST)

Kan du lenke til originalene (uten å endre det opprinnelige innlegget). Learner betyr ikke lærer, det betyr person som holder på å lære noe og ikke en person som lærer bort, dvs under opplæring sånn generelt. På norsk bruker vi verbet «å lære» for begge de engelske «to teach» og «to learn» og vi skiller ikke mellom å motta læring og å gi læring på norsk slik de gjør på engelsk. Lærling er en person under opplæring i et håndtverk og vi snakker vel her om en uerfaren person som har lært litt. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. jun. 2017 kl. 11:00 (CEST)
Det ble ikke klarere hva du mener når du endret innlegget ditt Jeblad. Det som ser rimelig klart ut er at betegnelsene ser helt ok ut og trenger ikke å endres. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. jun. 2017 kl. 14:01 (CEST)
Vi har over mer enn 10 år omtalt brukere som ikke er «autoconfirmed» som nybegynnere, nå omtales brukere som er «autoconfirmed» som nybegynnere på betautgaven av Spesial:siste endringer. Dette er ikke konsistent. (Noe kan ikke samtidig både være «medlem av» og «ikke medlem av» en mengde.) Er det klart nok for Dyveldi? — Jeblad 14. jun. 2017 kl. 15:53 (CEST)
«Klart som blekk på en mørk flaske». --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. jun. 2017 kl. 18:46 (CEST)

Kan vi kvitte oss med noen skjulte kategorier?[rediger kilde]

Det har etterhvert blitt ganske mange skjulte kategorier, spesielt når vi prøver å hente opplysninger fra wikidata. Hvis/når vi får merket i infoboksen om opplysningen er hentet fra wikidata kan vi vel droppe Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata og lignende? Det hadde vært fint om de skjulte kategoriene var begrenset til vedlikeholdsbehov (les: feil) og opplysninger som hentes fra Wikidata (Kjønn og kanskje fødsels- og dødsår). I første omgang har jeg to forslag:

  1. De som har greie på det går gjennom Kategori:Bruk av Wikidata og fjerner alle kategorier som ikke er i bruk - dvs. alltid vil være tomme og ev. andre kategorier som er opprettet i forbindelse med testing av infobokser og ikke har så stor nytteverdi at de trenger å være med i artiklene.
  2. Positive kategorier (f.eks Artikler med sportslenker fra Wikidata) fjernes fra Modul:External links - de er implisitt om artikkelen har malen og ikke motsatt/negativ kategori. Her må man kanskje ta høyde for manglende kobling til wikidata.

Hva tenker dere? --Avilena (diskusjon) 8. jun. 2017 kl. 19:25 (CEST)

Jeg synes ikke det er et særlig stort problem. Skjulte kategoier er til for å kunne kategorisere i mange forskjellige vedlikeholdskategorier, så jeg ser ikke helt problemet her. Slike kategorier har ikke alltid en umiddelbar bruk, men plutselig er det noen som trenger de til å utføre utvalg av artikler i petscan og lignende. -- Stigmj (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 16:48 (CEST)

Garik Israelian[rediger kilde]

Jeg forsøkte nylig å oversette/tilpasse den engelske artikkelen om astrofysikeren Garik Israelian, mannen bak Starmus-festivalen, men den har litt for mange muligheter til at jeg faller i sorte hull, hvis de er mulige å falle i. Er det noen som kan litt mer om fysikk, og kan tenke seg opprette en kort artikkel om mannen? Det er litt dumt at han er rød i disse dager, med STARMUS og stor ståhei i landet/fylket/stiftstaden. Kjersti L. (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 13:51 (CEST)

Betautgaven av siste endringer[rediger kilde]

Det er laget en kort videointro til betautgaven av siste endringer. En god del av det som vises forutsetter at Wikipedia:Etiketter er ferdigstilt, men videoen gir vel et inntrykk av hvordan dette vil fungere etter hvert. — Jeblad 15. jun. 2017 kl. 14:36 (CEST)

Fyrliste nummer[rediger kilde]

Er fyrlistenummer en del av opplysningen som bør stå i ingressen til en artikkel? Eksempel; Bøkfjord fyr, Norsk fyrliste nummer 982500, er en fyrstasjon i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Mvh Pmt (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 19:33 (CEST)

Ja Pmt og stor takk til Jan Erik Vold som gjennom sitt utmerkede skrift kykelipi har vist frem at fyrlistenummer er viktig, se Bjørn Hervik (1970-12-02). «En prat med lyriker-humoristen i grønn genser og røde bukser». Rogalands Avis 1970.12.02. Stavanger. s. 6. . Fra spøk til alvor, fortsatt ja, men kanskje slik Hestskjæret fyr og helst med referansenote til Norsk Fyrliste og jeg ser ikke bort fra at Norsk fyrliste er verdt en artikkel. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. jun. 2017 kl. 20:12 (CEST)
@Pmt: Nei, syns ikke det bør stå i ingressen, men heller i infoboksen. Hvis det ikke er et felt for det kan vi opprette et. Jon Harald Søby (diskusjon) 16. jun. 2017 kl. 15:56 (CEST)

Noen som klarer å identifisere dette skipet[rediger kilde]

MS «Nordlys».jpg

Trodde først det kunne være MS «Erling Jarl» eller en av de andre Italiaskipene men får det ikke helt til å stemme. Bla har det ingen mast på baugen. TommyG (d^b) 16. jun. 2017 kl. 17:20 (CEST)

Kanskje det kan være MS «Nordstjernen»? TommyG (d^b) 16. jun. 2017 kl. 17:23 (CEST)
Om bildet er tatt i 1955, så er kanskje «Nordlys» eller «Polarlys» mer aktuelle? – Ordensherre (diskusjon) 16. jun. 2017 kl. 17:31 (CEST)
Godt poeng. MS Nordlys ser i alle fall ut til å stemme med stripene på pipa. TommyG (d^b) 16. jun. 2017 kl. 18:45 (CEST)
Sammenholdt med andre foto og antall bokstaver i skipsnavnet forut må dette være MS «Nordlys». 91 (diskusjon) 16. jun. 2017 kl. 19:29 (CEST)
Ok, da stoler jeg på dere og har lagt inn beskjært versjon på artikkelen om MS «Nordlys» :-) TommyG (d^b) 16. jun. 2017 kl. 21:11 (CEST)

Får ikke inn orgnummer[rediger kilde]

Har lagt inn orgnummer fra Brreg i artikkel om Handelshøyskolen BI, men vises ikke. Noen som kan fikse det? Ulf Larsen (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 19:09 (CEST)

Det må antagelig gjøres noe med {{Infoboks universitet slik at den viser organisasjonsnummer. Org.nr. synes hvis det byttes til {{Infoboks bedrift , men da forsvinner alt som er interessant så den boksen er ikke nyttig her.--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. jun. 2017 kl. 20:25 (CEST)
Ulf: Det må naturligvis finnes støtte for dette i infoboksen før man kan legge det inn. Har lagt til org. nummer i infoboksen nå. --- Løken (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 20:30 (CEST)
Til Løken: Et stykke på vei, men ikke helt. Om en ser på artikkel om f.eks Telenor så er orgnummer klikkbart, og fører en direkte til Brreg, burde være samme for BI. Ulf Larsen (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 20:40 (CEST)
Tusen takk til Løken. Det var kjapt ordna. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. jun. 2017 kl. 21:03 (CEST)

Det er fremdeles ikke mulig å klikke på orgnummer og komme til Brreg, som i artikkel om Statoil, noen som kan fikse det? Ulf Larsen (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 07:22 (CEST)

Jeg la inn lenke til Brreg nå. Jeg er forøvrig ikke overbevist om at org.nummer er noe vi egentlig vil ha i infobokser om universiteter og høyskoler, men når infoboksen først har fått et slikt felt er det vel så greit også å ha lenken der. Hilsen Kjetil_r 19. jun. 2017 kl. 10:16 (CEST)
Til Kjetil_r: Organisasjonsnummeret gir jo helt grunnleggende opplysninger om virksomheten, da kan det vel være greit å ha det med, eller? For meg synes det som naturlig informasjon for en infoboks. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 11:01 (CEST)

Oversettelse[rediger kilde]

Noen flinke som vet hva Mounted infantry blir på norsk? Og er utfall et godt nok ord for ordet Sortie (google sier tokt, men det er ikke snakk om sjørøvere...) --- Løken (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 19:12 (CEST)

Beredent eller ridende infanteri. Sorti er tokt. Hva har sjørøvere med dette å gjøre? Pål N. (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 19:26 (CEST)
Er det rett å si at «De belgiske styrkene i Antwerpen gjennomførte tre tokt i slutten av september»? Når jeg hører tokt tenker jeg bare på sjørøvertokt, men mulig det kan brukes i krigsartikler også? --- Løken (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 19:39 (CEST)
Det var da en aldeles voldsom hang-up for sjørøvere... sorti er tokt. Det er helt uproblematisk å finne belegg for dette, bl. a. Henriksen, Luftforsvarets historie og Meyer, Hærens og Marinens flyvåpen, mmfl. Pål N. (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 20:00 (CEST)
Ridende infanteri, sammenlign ridende politi («mounted police» s. 284), eller beredent infanteri (Paaln viser til historisk begrep, s. 233). Begrepet brukes også om infanteri beredt for angrep, «oppsittet» («mounted» s. 284) og da spesielt mekanisert infanteri under angrep («mounted attac» s. 273). Ark, Olav I. (1985). Engelsk-norsk militær ordbok. Oslo: Grøndahl. ISBN 8250407245. Jeblad 6. jun. 2017 kl. 19:45 (CEST)
Et annet ord du kan bruke er dragoner, etter hva jeg har forstått av teksten var det beleirede styrker i Antwerpen som var på tokt, i det tilfellet er kanskje "utfall" ett bedre ord, slik som det er brukt i denne snl-artikkelen. Profoss (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 20:06 (CEST)

«Utfall» er riktig norsk for «sortie», se side 1066 ISBN 8202108233. Sortie betyr ifølge Shorter Oxford «A dash or sally by a besieged garrison. Freq. in phr. to make a s.». «Tokt» er attack, siege, spell på engelsk, se ISBN 8200047350 side 434 og det er vel strengt tatt motsatt vei, dvs angrepet på byen og ikke utfallet fra den angrepne byen. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. jun. 2017 kl. 20:12 (CEST)

Utfall er brukt om motangrep, spesielt forsøk på å bryte en beleiring eller en fastlåst militær situasjon. Ellers er vel «raid» glidd inn som god norsk, jfr: Måløyraidet. Da flyttes kamper til langt fra de vanlige frontene. Tokt er i hvertfall kjent i Bergen som navn på lengre turer med «Statsraaden». --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 20:14 (CEST)
«Sortie» (s. 386) brukes vanligvis om tokt eller raid, men merk «sortie in force» (s. 387) som er utfall (tokt, raid) med full styrke. — Jeblad 6. jun. 2017 kl. 20:24 (CEST)
Ja, i akkurat min tekst så var det hva belgierne skulle gjøre for å motsette seg et angrep/beleiring/slag i 1. verdenskrig. Danskene sier utfall, og det er jo også et norsk ord så gikk for det i første omgang. --- Løken (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 20:34 (CEST)

Den tyske artikkelen bruker «Ausfall» som nok er vårt norske utfall. Dette er nok ikke et raid. Raid oversettes til militært innfall eller plutselig angrep så da er vi over i motsatt vei igjen. På tysk heter det «Am 25., 26. August 1914 unternahmen seine Streitkräfte einen Ausfall in Richtung Mechelen, der Verluste von etwa 4.000 Mann kostete. Ein weiterer Ausfall fand vom 8. bis zum 13. September 1914 statt, bei dem weitere 8.000 Soldaten getötet oder verwundet wurden» om de to første utfallene og da blir ordet raid for smått om over 12 000 falne. På engelsk oversettes raid til A military expedition on horseback; a predatory excursion, prop. of mounted men; a foray, Inroad. An invading troop, as of raiders, A rush, A sudden or vigorous desceent, onset, or attack upon something to e seized, suppressed, or destroyed. og her snakker vi nok om noe vesentlig mer omfattende enn et raid. Et raid er også et offensivt angrep og ikke i til forsvar av en beleiret by. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. jun. 2017 kl. 20:36 (CEST)

Nytt ord: Stalemate in Southern Palestine som jeg har tenkt å oversette litt av kan oversettes til hva? Det betyr jo fastlåst situasjon, men tror ikke det blir helt rett å kalle artikkelen for "Den fastlåste situasjonen i Sør-Palestina". Noen gode forslag? --- Løken (diskusjon) 8. jun. 2017 kl. 16:14 (CEST)

Det var en ordentlig nøtt du laga der Løken. Svenkerud er den beste vi har, men han oversetter stalemate til 1) a) patt (i sjakk) b) dødt punkt (eks the situation was one of stalemate (also) ... var gåtti stå); dødpunkt 2) a) gjøre (el. sette) patt; b) f [forhandlinger etc] til å gå i stå (se ISBN 8202108233). Jeg tror virkelig ikke artikkeltittelen «Patt i syd-Palestina» eller «Dødpunkt i Palestina» er riktig tittel, men artikkelen får meg til å tenke på en stillstandskrig (det ordet ga imidlertid få treff i Bokhylla (nb.no).
-- Når jeg assosierer videre så kan muligens «Stillingskrig i Palestina» brukes (men ikke Skyttergravskrig selv om skyttergravskrig er en form for stillingskrig) se spalte 756 her. Side 294 her oversetter stillingskrig til enten stationary war eller trench warfare. Dette var det nærmeste jeg kom akkurat nå. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. jun. 2017 kl. 10:09 (CEST)
Stillingskrig hørtes bra ut, også kjent fra sportens verden. Patt er det i alle fall ikke... --- Løken (diskusjon) 9. jun. 2017 kl. 22:43 (CEST)

Noen nye. (beklager, men militær sjarong er ikke min styrke): Fort som var bygd ved Liège og Namur var av lignende modell og hadde som formål å være "barrier forts and bridgeheads" - hva blir det siste på norsk? Det står i " " på engelsk også. Prepared inundations = forberedte flommer? Jeg skjønner meningen med ordene, men har vi noe norsk navn på denne krigstaktikken? --- Løken (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 17:24 (CEST)

Brohoder og forberedte oversvømmelser. Ulf Larsen (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 17:48 (CEST)

Du klarer å finne noen ordentlig morsomme nøtter Løken. Enig i brohoder (Svenkerud oversetter til brohode eller broskanse).
-- Inundasjonene var morsomme. Såvidt jeg kan se dreier det seg om planlegge å sette land under vann og da blir det oversvømt, men jeg tror jeg hadde styrt unna ordet oversvømme selv om det er en riktig oversettelse.
-- Vi befinner oss i lavlandene (nederlandene, pais-bas, w:en:Low Countries) hvor store deler av landet hvis ikke mesteparten befinner seg under havnivå. Jeg finner [[5]], [[6]], [[7]], [[8]] og [[9]] som alle gir litt brokker av informasjon om «Prepared inundations» som forsvarssystem. Særlig den siste forklarer bitte litt av hva dette var.
-- Jeg tror jeg hadde oversatt setningen «A group of two forts and three coastal batteries defended the Scheldt and there were a small number of prepared inundations.» med noe sånt som «To fort og tre kystbatterier forsvarte the Scheldt og i tillegg var det laget et lite antall planer om å sette landområder under vann.» Det ser ut av de stedene jeg fant termen brukt ut til at det har vært et forsvarssystem i nederlandene på denne tiden å sette områder under vann og jeg antar at de da planla å slippe til havet (ikke hente vann fra en eller flere elver).
-- Men her pinger jeg Bruker:Noorse som jeg mistenker har bedre greie på Nederland og nederlandene enn de fleste av oss og kanskje vet hva dette heter på nederlandsk og kan skaffe mer informasjon om dette forsvarssystemet. Jeg tror at her bør det legges inn en liten forklarende note om hva disse planene gikk ut på. Det er også en mulighet å få tak i kilden Edmonds 1925, p. 32., men en side gir neppe mye. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. jun. 2017 kl. 19:16 (CEST)
Retter meg selv, tror «To fort og tre kystbatterier forsvarte the Scheldt og i tillegg var det planlagt å kunne sette et lite antall landområder under vann.» er bedre norsk. Dette forutsatt at Bruker:Noorse er enig. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. jun. 2017 kl. 19:38 (CEST)
Hva med "forberedte flomsoner"? TommyG (d^b) 19. jun. 2017 kl. 20:15 (CEST)
Brukte Dyveldis siste forslag. Holder på å gå igjennom en ganske omfattende artikkel så kommer sikkert et ord eller to til. --- Løken (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 23:40 (CEST)

<marg>Jeg skrev en del om de nederlandske anleggene for noen år siden, vil tro at artiklene der kanskje kan hjelpe til med begreper (se f.eks. Den hollandske vannlinjen der inundasjon (kontrollert oversvømmelse vha sluseporter eller destruksjon av diker) var en kjent teknikk). Et par råd... Husk at selv om forsvarskonstruksjonene kan ha samme røtter i Norge og andre land så har de ofte utviklet seg noe ulikt på grunn av ulike geografiske forhold. Rene ordboksoppslag kan fungere, men det kreves ofte mer tekst når ting skal oversettes enn det, så vær forsiktig med å stole for mye på dem. Videre er nok @Profoss: den som kan Nederland og Belgia best av oss to, så jeg håper han vil trå til :) Mvh Noorse 20. jun. 2017 kl. 14:05 (CEST)

Noorse: Det er derfor jeg spør om oversettelse, for var en del ord som både er noe ukjent på norsk og som definitivt har ulik betydning.
Neste spørsmål: National redoubt. Har oversatt dette til nasjonal skanse (eller den belgiske nasjonale skanse), men oversettelsen av redoubt sier redutt. Ordet går igjen mange ganger i artikkelen jeg holder på med, så det er et riktig ord å få på plass. Den engelske artikkel som det vises til er en:National Redoubt (Belgium). --- Løken (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 18:25 (CEST)
Mhm, mye kan løses via interwikis tror jeg - se feks Réduit. På nederlandsk kalles forsvarsverkene nl:Stelling van Antwerpen (Antwerpens forsvarslinje eller lignende) ;) Det kan også være at vi har en del artikler rundt emnet, gå via nederlandsk wiki om du kan - mye var knyttet opp mot den tidligere. Den engelske unngikk jeg stort sett, fordi den var så anglosentrisk med litt vel lite informasjon om ting som ikke vedrørte dem. Den tyske wikien pleide være mye bedre enn den engelske forresten, mer NPOV.
Jeg mener huske at en del uttrykk er internasjonale og ikke alltid trenger oversettelse. Advarselen mht ordbøker var nok mer generelt rettet enn spesifikt ifht deg :) Ser av og til at folk henter frem generelle ordbøker, og ikke fagrettede, og da kan det lett gå litt i ball. Mvh Noorse 20. jun. 2017 kl. 18:33 (CEST)

Jeg likte først redutt som er en slags skanse, men da trengs det en note som forklarer hva redutt er (og også skanse). Mistenker at redutt ikke er en egen artikkel, selv om vi har minst et par kjente redutter i Norge.

Og så forklaringen som setter alle andre forklaringer i skyggen, hånda i været alle som har hørt om utenverk.

men når jeg ser på w:en:National Redoubt (Belgium) assosierer jeg til

og så finner jeg

Uansett ser det av artikkelen w:de:Festung Antwerpen ut til å dreie seg om to ringer med små fort (eller redutter, lukkede skanser eller skanseverk) rundt Antwerpen. Vi er da tilbake til utenverk som altså er en redutt eller et fort Jeg har ikke sett på alt som lå i Bokhylla (nb.no) så det kan ligge flere perler der. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. jun. 2017 kl. 22:57 (CEST)

Mal hente, element fra Wikidata[rediger kilde]

Hei! Jeg prøver å forstå hvordan en mal eventuelt henter data fra Wikidata og inn i en infoboks. Er det noen som kan hjelpe med følgende linje som jeg har lagt til i mal:infoboks pmttest
Er det noen som kan hjelpe med følgende linje?
MvhPmt (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 11:04 (CEST)
(gravlagt ble tilfeldig valgt :)

-->{{Infoboks rad|{{{gravlagt|}}}#statements:P119|Gravlagt|{{{gravlagt}}}}<!--
Sjekk Mal:Infoboks rad, det er viktig informasjon der.
Riktig form er
-->{{Infoboks rad|{{{gravlagt|{{#statements:P119}}}}}|Gravlagt|{{{gravlagt|{{#statements:P119}}}}}}}<!--
Første argument brukes for å teste om raden skal skrives ut, den andre for tittelen på raden, og den tredje for den faktiske verdien. Noe ala {{Infoboks rad|test|tittel|verdi}}. Trippelbrace angir parameteren som brukes under malkallet, og det som kommer etter pipe-karakteren brukes hvis parameteren ikke har noen verdi. Noe ala {{{parameter|default}}}. — Jeblad 21. jun. 2017 kl. 11:26 (CEST)

Skjemmende maler[rediger kilde]

Jeg ser at et stort språk, som nederlandsk Wikipedia, ikke bruker maler for å fortelle at en artikkel f.eks. er kildeløs. Kanskje burde vi også vurdere å fjerne disse malene på norsk, eventuelt legge dem i bunn av artikkelen, som jeg har foreslått før? --BLÆGG (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 14:38 (CEST)

Svaret er nei. Ta en titt på mye større språk som engelsk, fransk og tysk. Dette skal være synlig og friste brukere til å gjøre noe med artikler som er manglefulle. Måten å fjerne malene på er å gjøre noe med artiklene, simpelthen utbedre mangelfulle artikler. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. jun. 2017 kl. 14:50 (CEST)
Svaret er slett ikke nei. Svaret er at det er stor uenighet om nytteverdien av disse malene, om eksponeringen, om plasseringen osv. blant bidragsyterne her. Om jeg ikke husker feil har Dyveldi selv bidratt i flere av diskusjonene om dette, ergo bør faktum være kjent. Kimsaka (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 16:14 (CEST)
Det er helt unødvendig å reise denne diskusjonen en gang til og særlig siden dette har vært oppe for ikke lenge siden. Det foreligger ikke aksept for å endre plassering på disse malene og jeg har vanskelig for å se at det kommer til å bli det. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. jun. 2017 kl. 17:04 (CEST)
Poenget med malene er å få skribenter til å sette på kilder. Det har vært et krav i mange år, men det ble (og blir) fortsatt skrevet kildeløse artikler. Tidligere kunne en kanskje forstå at kilder ikke ble påført, det var nokså knotete, men med citoid er det så enkelt og raskt at jeg har litt vanskelig for å forstå at det skal være så vanskelig.
Jeg mener malene fyller en viktig misjon, men det kan sikkert diskuteres om de bør få en annen form. En mulighet er å kun kategorisere og så bruke en fly out-notis, vi har allerede en slik, men hvem skal da denne notisen vises til og hvorfor? Den bør vises til de som faktisk kan gjøre noe med problemet, men hvem er de, og hvordan finner vi dem? — Jeblad 11. jun. 2017 kl. 18:36 (CEST)
Malene har en viktig funksjon både for bidragsytere (utbedre artikkelen) og lesere (kildekritikk). De bør være synlige på en eller annen måte, men pene er de ikke. Så det blir en avveining. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2017 kl. 18:56 (CEST)

Det hadde vært kjekt om det var mulig å finne ut om malene har en faktisk effekt – altså om artikler merka kildeløs blir raskere og oftere utbedra enn de som ikke er merka. En bør da se bort fra typiske kampanjeperioder. Hilsen GAD (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 19:10 (CEST)

Det er nå 52 238 sider i Artikler uten kilder. Sjekkes det om en uke eller to så kan det beregnes hvor mange om legges til eller forsvinner fra kategorien. Fordi det nå skrives om dette så vil det tallene bli påvirket, men etter noen uker så er nok tallene noenlunde slik en kan forvente. — Jeblad 11. jun. 2017 kl. 23:30 (CEST)
Det har en effekt på undertegnede, men 1 person gjør kanskje ikke utslag i statistikken. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2017 kl. 23:44 (CEST)
Støtter Kimsaka. Får jevnlig kommentarer om at Wikipedia ikke er brukbart lengre siden så mange artikler er merket med at de ikke er til å stole på. For min del kan gjerne skrikingen reduseres til (skjult) kategorisering. Tidligere prøvde jeg å utbedre, men etter at det viste seg at malen var som en boomerang som kom like kjapt tilbake som jeg la inn kilder og fjernet den, sluttet jeg. De som legger inn malene får fikse det selv, jeg gidder ikke leke gjetteleker mer. Mvh Noorse 12. jun. 2017 kl. 13:25 (CEST)
Jeg synes GAD har et meget godt poeng. Hva om f.eks vår støtteforening Wikimedia Norge søker midler for å undersøke dette? Hvis det skjer, så kan vi få tilgang til fakta som kan bidra til å forbedre Wikipedia. Hva tror Astrid Carlsen (WMNO) og Hogne om dette? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun. 2017 kl. 10:14 (CEST)
Virker som om dette er litt overkill. Hvis en kun skal se på raten malen fjernes så består dette i å copy-paste en setning hver uke over uker og putte tallene inn i et regneark.[10]Jeblad 12. jun. 2017 kl. 10:39 (CEST)
Statistikk rundt dette blir tatt ut og har blitt tatt ut daglig de siste årene: Wikipedia:Underprosjekter/Vedlikehold og oppussing/Statistikk/kilder-2017 (trykk på rediger for å se tallene hittil i år. Profoss (diskusjon) 12. jun. 2017 kl. 11:32 (CEST)
Kategorien artikler uten kilde har fortsatt et fall, om enn nokså moderat nå på 10-20 artikler i døgnet, men fordi tallene til Profos også har med artikler som trenger referanser går summen (omtrent) i null. Over 119 dager er det et fall på 1574 kildeløse, mens tallene til Profoss gir 660 over samme periode. Grunnen (tror jeg) er en økende bevissthet om referanser som fører til at mer blir merket med trenger referanse. Fall i den ene kategorien motvirkes av økning i den andre kategorien. — Jeblad 12. jun. 2017 kl. 12:11 (CEST)

Norge er en av de landene i Europa hvor det nasjonale Wikipedia er minst lest. Her er nesten like mange som leser Engelsk Wikipedia som Wikipedia på de norske språk og målføre. Wikimedia Norge mener at det er verdt å jobbe for at flere skal finne den lokale Wikipediaen, slik de får til i f.eks. Sverige og Tyskland. Et av utfordringene vi har, er at akademia ikke i like stor grad omfavner Wikipedia i Norge som de gjør i andre land. Jeg tror at dersom vi får flere leser, vil vi også få flere som bidrar.
Og så er spørmålet: har malene en innvirkning på at vi har så få lesere? Kanskje fjerning av maler kan føre til kildeløse artikler blir raskere og oftere utbedret enn med mal. Vel, det er det mulig å finne ut av: Fjern malene et par måneder , og se om det har innvirkning på hvor mange lesere vi oppnår, se også om dette også fører til flere gode bidragsytere. Legg så på malene og se om det fører til nedgang i lesere og bidragsytere. Hogne (diskusjon) 12. jun. 2017 kl. 16:18 (CEST)

Et sted å begynne er kanskje å se på "orphan"-malen på enwiki, den er kun synlig de to første månedene om dato er lagt inn. Det vises til diskusjonssidene og arkivet der i beskrivelsen av hvorfor dette gjøres, men jeg har ikke sett nøyere på det. Mvh, Nettrom (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 02:01 (CEST)

Kildeløs-malen har datostempling, så dette er mulig å få til. Selv ville jeg vel kanskje gå for å minimalisee malen etter en tid og ikke fjerne den helt. Gjøres den mindre, uten å bli usynlig så vil den fortsatt fungere som påminnelse. — Jeblad 14. jun. 2017 kl. 20:07 (CEST)

Dersom mal kildeløs fungerer etter hensikten, så bør alle artikler som ikke har kilder merkes med den. Men fungerer den? Er det noen som kan vise dette, med uomtvistelige data? Om så er mulig, så mener jeg alt av kildeløse artikler må merkes. Tilsvarende mener jeg det bør vurderes å fjerne malen, om vi ikke kan vise at den har effekt. Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 20:00 (CEST)

Da er det bare å finne frem lommeboka og be ett av de notable markedsundersøkelsesbyråene om å lage en undersøkelse. Skal du ha tall på dette så må du ha profesjonell hjelp. Bare å finne ut hvilke spørsmål du skal stille for å få et meningsfullt svar vil koste et ganske stort beløp.
-- Malen har to funksjoner, 1) å friste brukere til å gjøre noe med artikkelen, vise frem mangler som bør utbedres og 2) som en advarsel til leseren; å vise frem at artikkelen er mangelfull og mindre pålitelig enn artikler som ikke er merket. Dette synes og det er hele vitsen. I hvilken grad leserne oppfatter budskapet eller hvilket av budskapene som kommer frem er noe annet.
-- Videre så blir ikke en dårlig artikkel bedre av at merket fjernes, det blir bare mindre åpenbart at den er dårlig. Artikkelen er akkurat like dårlig. Metoden for å fjerne vedlikeholdsmerker er å gjøre noe med artiklene slik at de blir bedre. Fjerning av merkene vil også likestille de dårlige artiklene med de som har godt med referanser slik at de vil fremstå som dårligere enn de faktisk er. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. jun. 2017 kl. 20:27 (CEST)

Og så fikk vi et eklatant eksempel på hvorfor det er viktig å merke artiklene, se Wikipedia:Sletting/Selvendran Kanagasabai. Personen finnes, men det er lite trolig at noen av opplysningen i artikkelen noensinne har vært riktige. Det er ikke det eneste eksemplet som har dukket opp etter Wikipedias referanseløse/kildeløse gullalder. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. jun. 2017 kl. 21:33 (CEST)

og et annet eksempel er Wikipedia:Sletting/Kvalsunddalkonferansen som også stod i flere år før det ble oppdaget at konferansen antagelig var glade turkamerater som hadde det gøy på en årlig (fiske?)tur og skrev program og referat på Wikipedia.
-- Det er like før jeg foreslår å slette alle referanse-/kildeløse artikler slettet. Mange ganger hadde det vært like greit om de ble starta helt på nytt av noen som tok kvalitet og etterprøvbarhet på alvor. Det var dagens hjertesukkutblåsning.
-- Det som er skjemmende her er at artiklene i det hele tatt finnes. Hvor mange eksempler på ting som ikke finnes eller fullstendig feilinformasjon skal vi ha før vi tar kravet om referanser på alvor og sørger for at artiklene i alle fall er godt synlig merket? Det er på tide å starte å jobbe med kvalitet og sørge for at alle forstår at kvalitet innebærer referanser og at det skal være mulig å se hva referansene viser til, dvs det skal være oppgitt fullstendige opplysninger som forfatter, tittel, utgiver, utgivelsesdato/-år mv og ikke nakne url-adresser, eller titler osv. (også når lenken dør skal det være mulig å se hva den viste til). Videre skal det være belegg i referansen for det som står i artikkelen. Det er ikke lett, men ta den jobben på alvor. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. jun. 2017 kl. 21:53 (CEST)
Denne tråden kortslutter, rent logisk:
Selv om vi er enig i at det er viktig med kilder, betyr ikke det at malen kildeløs er bra.
Selv om vi er enig i at det er viktig med referanser, betyr ikke det at malen trenger referanser er bra.
Det hjelper fint lite å argumentere med at formålet (kilder) er riktig og viktig, om man ikke har argumenter for at metoden (malene) virker etter intensjonene. Kimsaka (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 11:52 (CEST)
Enig med Bruker:Kimsaka. Hovedgrunnen til at jeg opprettet denne tråden, handlet om at nettopp nederlandsk Wikipedia ikke bruker slike maler. Brukes Wikipedia mindre i Nederland/Belgia enn i Norge? Har leksikonet mindre troverdighet der enn her? Det tror jeg ikke. Dette handler også om at Wikipedia i utgangspunktet var ment som deling av det overflødighetshornet av kunnskap som finnes i enhver språkgruppe, også i norsk bokmål. Alle ble i utgangspunktet invitert til å delta med det de kunne. Dermed kom kildebruk i bakgrunnen og bidragsyterne øste av egen kunnskap og erfaring. Det er vel dette som kalles "Wikipedias gullalder"? I dag har oppdraget til bidragsyterne blitt vridd fra å være glede til å bli en "jobb", da er det ikke merkelig at nyrekrutteringen svikter. Folk flest har nok med skolegang og jobb, og ønsker ikke mer av dette som frivillig arbeid. Dermed mener jeg ikke at kilder ikke er viktige, men at man ikke skal underkjenne artikler der kildene i mange tilfeller ikke er anført. Vi har hatt dugnader for å kildebelegge artikler tidligere - kanskje er dette en bedre løsning enn malklistringen. Skal artiklene merkes, bør det være med en liten grå eller fargeløs notatboks i bunn av artikkelen.--BLÆGG (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 15:50 (CEST)
De som leser norsk, leser jo fra toppen og nedover helst ville jeg tro. Og da må det jo være kjedelig/uærlig å se etter å ha lest seg gjennom artikkelen at det plutselig dukker opp en notatboks som sier noe om kredibiliteten/kildekvaliteten til artikkelen i bunnen. Kan man stole på det man har lest eller er det bare noe som er diktet opp. Da er det jo mer ærlig overfor leseren å få den informasjonen først så kan leseren selv bestemme om h*n vil fortsette og lese med dette forbeholdet som er gitt først i artikkelen enn å få den til slutt. Jeg trodde ikke at man skal forsøke å lure eventuelle lesere til å lese hele artikkelen å så gi dem beskjed om at man bare kanskje kan stole på den aktuelle artikkelen som er oppslått for leseren. Nei sett slike advarsler på toppen om det skal være i artikkelen. Det er jo også i starten av artikkelen man definerer omfanget av hva man skriver om som blir omtalt i ingressen. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 16:27 (CEST)
Innspillet til Bruker:Migrant handler om mistillit til Wikipedia. Jeg går dette leksikonet i møte med tillit - uansett om artiklene er kildebelagt eller ikke. Er de ikke kildebelagt, leser jeg dem selvsagt med noe større forbehold - men det behøver ikke bety at artikkelen ikke er sannferdig. Mange ganger gjelder kildeangivelsene også en detalj i artikkelen, slik at når en kildeangivelse er gitt, kan malen fjernes - men det er mulig den kun gjelder en liten detalj - og andre opplysninger i teksten ikke er belagt med kilder. Dette grenser til et hysteri. Det er virkelig ikke slik at enhver kildebelagt artikkel er sann, og enhver artikkel uten kilder er falsk. Derfor kan malklistringen i mange tilfeller gi "falsk trygghet", idet artikler uten malen kan anses for "trygg" og uten behov for at leseren møter den med selvstendig etterprøving - noe som gjelder en hver opplysning som publiseres, offentlig eller privat. Desto større grunn til å redusere malenes plass - og gjerne plassere dem i bunn av artikkelen. --BLÆGG (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 16:58 (CEST)
Mistillit, tja eller sunn skepsis ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 17:05 (CEST)
Jeg er enig med Migrant, og Dyveldi lenger opp, antydningen om at innholdet ikke nødvendigvis er korrekt bør komme førts. Det er mange akademikere, som sikkert er den gruppen vi mest av alle håper skal skrive her, som er nedlatende til Wikipedia «fordi hvem som helst kan jo skrive hva som helst der». Med disse malene på toppen sier vi i alle fall ifra om at vi har høye kvalitetskrav og arbeider med saken. Som det er sakt lenger opp dreier det seg om å oppdra folk til å forstå at kilder er viktig. Det gjelder faktis hele internett, og vi skal være stolte for at vi har så høye krav til referanser og etterrettelighet. På lang sikt tjener vi på å la folk tydelig ser hvordan vi vurderer vårt eget arbeid.
Eneste grunn til å være forsiktig med disse malene må være for helt nye bidragsytere. De blir gjerne triste og leie om malen kommer opp kort tid etter at de har skrevet noe, men tror at vi er begynt å være litt forsiktige med dette. På den annen side: Bidragsytere som ikke vil følge våre krav om referanser er egentlig ikke det vi trenger her hos, la de få denne beskjeden så raskt som mulig. Å lete frem kilder til noe som er skrevet uten referanser kan ta utrolig mye ressurser, det har jeg prøvd en del ganger så det vet jeg. Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 17:36 (CEST)
Verken Migrant eller Frankemann svarer på min hovedinnvending: I en rekke artikler er det anført kilder som dekker en liten detalj av hovedsaken, artikkelobjektet - og da har det, etter vanlig prosedyre, vært greit å fjerne merkingen/malen. Disse artiklene er neppe bedre enn de mange "kildeløse" artiklene som er skrevet av kunnskapsrike og glade amatører. Et eksempel kan være artikkelen om Trehummeren, som jeg selv har opprettet. Den er utstyrt med en rekke referanser, men en av dem handler om at hunner er lengre enn hanner av samme art. Det er egentlig en nokså perifer opplysning, men enkelte artikler har kun EN slik kildebelagt, perifer opplysning. Da fjernes malen, og artikkelen går for god fisk. Mitt poeng er at alle artikler, uansett mal eller ikke, må leses kildekritisk av publikum. Malene kan bidra til falsk trygghet, dessuten er de skjemmende og nederlandsk Wikipedia - tillikemed en rekke andre språk - bruker dem ikke. --BLÆGG (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 18:27 (CEST)
Ja, det kan du nok ha rett i BLÆGG, at det i slike blir for tilfeldig. Men tar man dette med maler for alvorlig finnes det jo ganske mange kategorier for å få frem slike nyanser. Bare se på dette Vedlikehold og opprydning. Mener da å ha sett på så mange artikler at jeg kan si at det ser ut til at hele utvalget brukes, og at vurderingene ser nokså fornuftige ut.
Diskuterte nettopp nå med en dame som bruker Wikipedia mye, men som ikke er bidragsyter. Hun synes disse merkelappene opp på artiklene er viktige for å vurdere troverdigheten av teksten. Videre sier hun at hun heller ikke kan forstå hvorfor vi mener at disse er stygge eller bør gjøres usynlige. Da kan vi like godt si at alle banere og informasjon som settes på er skjemmende. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 19:10 (CEST)
Hovedproblemet er ikke at de er skjemmende, men misvisende. Fraværet av maler kan - i verste fall - fungere som et incitament til ikke å lese artikkelen med kildekritisk blikk.--BLÆGG (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 19:15 (CEST)
Signerer BLÆGG. Jeg har lenge ment at dersom vi ønsker å gi våre lesere en redelig advarsel så bør vi fjerne slike maler og heller flytte lenken til våre generelle forbehold øverst til siden, så den vises på topp på hver side. Ulf Larsen (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 09:29 (CEST)

ISBN-trøbbel[rediger kilde]

Jeg ser at systemet gir feilmelding for et ISBN-nummer jeg har lagt inn i en bokreferanse i mangt et jernbaneoppslag. Det gjelder boken om Gjøvikbanen av Nils Carl Aspenberg et al. Det ISBN-nummeret som er trykt på en bokside der, er 978-82-91448-48-5. Dette er visstnok feil, og i bibliotekenes samsøk oppgis samme nummer, men med 0 til slutt, altså 978-82-91448-48-0.

To spørsmål: 1) Hvordan kan dette ha seg, og er dette noe som forekommer ofte? 2) Finnes det en enkel botjobb som kan kjøres for å endre dette nummeret, eller må man sitte og bla seg gjennom alle stasjonsoppslagene (gjelder også sidebanene Skreiabanen og Valdresbanen)? Vinguru (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 13:40 (CEST)

Det ser ut til at det samme skjer her også

Fjørtoft, Jan Egil (1983). Tyske kystfort i Norge. Arendal: Agder presse. s. 186. ISBN 8299087813 (ib.) Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). Mvh Pmt (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 13:52 (CEST)

Jeg har flere ganger sett at gale ISBN-koder har blitt trykket på bøker. Vil tro at en halvautomatisk bot kan fikse dette :) Mvh Noorse 20. jun. 2017 kl. 14:41 (CEST)
Fant forresten ut at det ikke var så mange forekomster likevel, så det gikk greit å endre manuelt. Vinguru (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 17:44 (CEST)

ISBN kommer i to varianter ISBN 10 og 13. Det siste sifferet i begge er et sjekksiffer, dvs ISBN 13 skal begynne med 978 ha 9 siffer til felles med ISBN 10 og så skal det siste sifferet være forskjellig (nesten alltid). Det går med andre ord ikke an å legge til 978 til et 10-sifret ISBN fordi sjekksifferet da vil bli feil. ISBN 10 vet jeg regnes ut modulo 11 (husker ikke hele regnestykket). Fant en ISBN konverterer på engelsk WP. Den kan også brukes til å sjekke om et ISBN finnes (blir ett siffer feil blir kontrollsifferet feil og ISBN finnes ikke, men du vet ikke hvilket siffer som er feil (det må ikke være sjekksifferet)). Samme prinsipp som for norske fødselsnummer bare at der er de to siste sifferne kontrollsiffer).
ISBN-kalkulatoren avsører at i det første eksemplet er 978 lagt til et 10-sifret ISBN med den følge at sjekksifferet blir feil. Boka har ISBN 10 =82-91448-48-5 og ISBN 13= 978-82-91448-48-0 . og ISBN 10 = 8299087813 svarer til ISBN13= 978-82-990878-1-0 --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. jun. 2017 kl. 23:13 (CEST)


Det er ikke noe så enkelt som at parentesen (ib) som gjøre at det blir feil i parameteret da, og dermed gir en feilmelding ? Prøv å fjern parentesen og dens innhold ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 00:11 (CEST)

Migrant her har selvsagt helt rett! Verre var det ikke… (før og etter) Jon Harald Søby (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 02:13 (CEST)
I det innledende eksemplet hadde vi en bok med to ISBN; ISBN 82-91448-48-5 og ISBN 978-82-91448-48-0 mens ISBN 978-82-91448-48-5 finnes ikke fordi det er en sammenblanding av ISBN10 og ISBN13. Det går altså ikke an å legge 978 til et 10-sifret boknummer og komme frem til riktig 13-sifret ISBN. Det er med andre ord mer enn (ib) som kan forkludre et ISBN. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. jun. 2017 kl. 23:40 (CEST)

Hvor er dette? Foto fra krigen[rediger kilde]

Hallvard Løken tok dette bildet i juli 1940. Nå gjort tilgjengelig av Arkivverket. Det ser ut som ruiner av en kirke og kan derfor ikke være så vanskelig å finne ut hvor for lokalkjent. Eller? --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jun. 2017 kl. 17:07 (CEST) Samme sted fra annen vinkel. Kan det være Namsos? Kategorien for Hallvard Løken inneholder flere bilder fra ukjent sted, --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jun. 2017 kl. 17:11 (CEST)

Må jo nesten være Namsos: [11]. --- Løken (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 17:20 (CEST)
Takk. Dette bildet er også oppgitt som Namsos med kirkeruinen bak.--Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jun. 2017 kl. 17:30 (CEST)
Og her er Namsos kirke før krigen --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jun. 2017 kl. 17:43 (CEST)

Hva med de andre bildene i kategori Hallvard Løken? Noen av dere kunnskapsrike som kan hjelpe? --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jun. 2017 kl. 18:46 (CEST)

Finner ikke noen slik kategori, jeg? Hebue (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 20:24 (CEST)
https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Photographs_by_Hallvard_L%C3%B8ken Pål N. (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 20:45 (CEST)
Bildet med Inntrønderheimen kaffistove er nok fra Steinkjer: [12]. --Wikijens (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 21:17 (CEST)

Arkivverket har lagt om nettstedet[rediger kilde]

Arkivverket har lagt om nettstedet for andre gang på relativt kort tid. Det betyr i praksis at lenker til sider med oversikt over sognehistorie og kirkebøker er brutt — igjen. Kan bli en god del opprydding. Vinguru (diskusjon) 24. jun. 2017 kl. 12:46 (CEST)

Det er ikke første gang et større nettsted legger om og derved bryter lenker. Hva med å skrive en kommentar om det og forsøke å få det inn et passende sted? Det er jo ikke bare vi som sliter med det? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jun. 2017 kl. 21:48 (CEST)
Er det mulig å kjøre en bot for å rette det? om adressen er endret fra /nettsted/katalog/hansen til /nettsted/katalog/nilsen så bør det jo være en relativ enkel sak å kjøre en bot og endre det. Det vil jo være en jobb som gavner oss alle, om noen kan sette av noen timer på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jun. 2017 kl. 21:50 (CEST)
Jeg tror problemet er at det ofte er en endring fra /nettsted/katalog/hansen til /leverandør/tekniskunderinndeling/nilsen, hvor man ikke kjenner koblingene mellom hansen og nilsen, og gjerne hvor man ei heller kjenner til hvilken underinndeling nilsen ligger i. Riktignok kan URL-ene være enda mer kryptiske på den ene, andre eller begge sider av overgangen, men det påvirker ikke prinsippet i noen særlig grad. Nå ser det ikke ut som om de har endret hansen til nilsen når det gjelder selve kirkebøkene eller folketellingene. Førstnevnte tror jeg ikke de har endret på i det hele tatt, siden sidene ser helt like ut. Det ser mest ut til å være «forsidene» som er endret, med søkeinngangene, innholdsfortegnelsene og de mer prosaiske beskrivelsene. Det er vel kanskje det siste der som det stort sett har blitt lenket til, i form av sognehistorikken Vinguru nevner. Så situasjonen er kanskje litt annerledes enn da SSR ble lagt om. Det er kanskje mindre sannsynlig at de har en oversettelsestabell lik den som finnes mellom gammel og ny SSR, som jo var for selve datadelen. (Jeg vet riktignok ikke om Wikipedia benyttet denne.) Ters (diskusjon) 24. jun. 2017 kl. 22:25 (CEST)
Det er fryktelig synd at Arkivverket som presumptivt skal ha spisskompetanse på nettopp arkivering ikke forstår behovet for å arkivere url-adressene deres. De må da ha muligheter til å lage omdirigeringer av de gamle adressene når de omorganiserer. De vet jo inderlig godt hva som skjer med arkivene når forvaltningen omorganiserer, det blir fort vanskelig å finne ut hva som hører sammen med hva. De har store mengder arbeid med nettopp både gamle og nye omorganiseringer av det offentlige som får konsekvenser for arkivene. De bør vite at det er skrevet noen kilometer arkivteori om nettopp hvordan organisere arkiv slik at det går an å finne frem i dem. Det er i alle fall det foreleserne påstår og som står på pensumlistene i arkivteori.
-- Er det noen som kan gi dem en pekepinn til hva slags sider vi har lenket til url-adressene og tipse dem om at de blir arkivert på Wikipedia. Eller enda verre/bedre sende dem en epost med gammel url-adresse og spørre hvor den nye er? Én epost for hver eneste døde lenke! I henhold til offentleglova har vi innsynsrett også i hvor ting blir av og kanskje de skjønner problemet hvis de får tilstrekkelig mange forespørsler? Offentleglova gir ikke så stor slingringsmonn for å somle med å svare på forespørsler om innsyn så da får de kanskje annet å holde på med enn å flytte rundt på url-adressene? Face-smile.svgDyveldi ☯ prat ✉ post 24. jun. 2017 kl. 23:23 (CEST)
Det kan vel være de har mer fokus på å arkivere innhold enn referanser. I den grad det er snakk om referanser, så er de kanskje mer vant til å tenke URN og ikke URL. Det er jo ikke nødvendigvis bare bare å beholde URL-er når man bytter ut en gammeldags løsning som kanskje ikke blir vedlikeholdt, med noe nytt og moderne. Moderne nettsider er ofte bare én side med innhold som dynamisk byttes ut. Nå har man begynt å få til å lage unike URL-er for slikt også, men de er gjerne bygd opp litt annerledes enn de tradisjonelle. Ters (diskusjon) 25. jun. 2017 kl. 19:45 (CEST)
Takk. Ja de må nok ha fokus på hovedjobben som er å få det offentlige over i forsvarlig arkiverte former etter en 25-30 år. De har imidlertig også fokus på arkivformidling og tilgjengeliggjøring som vel dette mere faller under. De har sikkert noen gode grunner til å legge om, men synd er det. Ip-adressen nedenfor har funnet en interessant diskusjon. Det er ikke bare på WP det finnes misfornøyde kunder, slektsforskene er heller ikke lykkelige ser det ut til. Diskusjonen inneholder en arkivert versjon av en av de gamle sidene deres som kanskje er nyttig for oss også? Lenken går til web.archive.org og det kan kanskje hende at det finnes flere sider som er arkivert der som vi kan ha nytte av??? --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. jun. 2017 kl. 20:28 (CEST)
Jeg har primært brukt Digitalarkivet til slektsforskning, men jeg har alltid vært veldig bevisst på å ikke bruke URL-ene som kildereferanser, nettopp fordi jeg forutså at noe slikt som dette ville skje. For kirkebøker bruker jeg sogn, år og sidenummer. For folketellinger tar jeg vare på noe som så ut til å være en nøkkel i det bakenforliggende arkivsystemet. Det regnet jeg med at ville være noe mer stabilt, og det ser ut til å holde så langt. Men det er klart at man heller vil ha noe klikkbart med direkte oppslag hvis man holder på online som Wikipedia, og ikke offline som det slektsprogrammet jeg bruker. Og så er det vel også noen andre sider Wikipedia hovedsakelig har referert til. Ters (diskusjon) 25. jun. 2017 kl. 22:15 (CEST)

Se https://forum.arkivverket.no/topic/211984-sognehistorikken-er-ikke-s%C3%B8kbar/#comment-1784590 Digitalarkivet har purra på Arkivverket for "noen uker siden". Viss folk kan logge inn der kan dem kanskje mase litt med og støtte Digitalarkivet? 109.247.144.11 25. jun. 2017 kl. 18:51 (CEST)

Malbruk[rediger kilde]

Artikkel om Handelshøyskolen BI er merket med en mal. Men hva gjør at en kan fjerne malen, og hvem har lagt den inn? Jeg ser ikke noe på diskusjonssiden, ei heller noe i artikkelens historikk. Dersom slike maler skal benyttes så bør vel et minimumskrav være at man både nevner det i redigeringskommentar OG skriver noen linjer om det på diskusjonssiden. Ulf Larsen (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 19:15 (CEST)

Alle utenom en referanse er fra BI selv, så det er vel grunnen? --- Løken (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 19:17 (CEST)
Godt mulig... Men. Er det ikke en tanke at det både nevnes i redigeringsforklaring og i ett innlegg på artikkelens diskusjonsside? Ulf Larsen (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 20:41 (CEST)
Tenker det samme artikkelen trenger referanser som ikke kommer fra BI. Artikkelen er praktisk talt uten referanser og de fleste den har går til BI selv.
-- For å finne en slik redigering lønner deg seg å se på hvert årsskifte om malen da lå der. Når du har funnet et årsskifte hvor malen ikke lå der og så lå den der ett år etterpå kan du undersøke mellomliggende redigeringer. Ved å sjekke litt kortere perioder så finner du etterhvert at malen ble introdusert 12. jun. 2014 kl. 20:56. Det spiller ingen rolle hvem som satte den på. Malen er riktig den og har stått i 3 år. Det blir ikke alltid laget innlegg på diskusjonssiden og denne malen er selvforklarende.
-- For å få gjort noe med artikkelen så må det letes etter pålitelige og uavhengige referanser til mye av det som står i artikkelen. Anbefaler å starte med for eksempel
Det finnes informasjonsbrokker i
Anbefaler å søke i Bokhylla (nb.no), men det er en utfordring fordi de også er forlag så du vil få store mengder treff i bøker de har utgitt hvor det ikke står noe om BI. Innmellom vil det finnes omtaler og informasjonsbrokker som kan gi noe til artikkelen. Husk at de tidligere het «Bedriftsøknomisk Institutt». Det bør søkes både på nåværende og tidligere navn. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. jun. 2017 kl. 21:00 (CEST)

Artikkel om Metkel N. Betew er merket med en mal. Men hva gjør at en kan fjerne malen, og hvem har lagt den inn? Jeg ser ikke noe på diskusjonssiden, ei heller noe i artikkelens historikk. Dersom slike maler skal benyttes så bør vel et minimumskrav være at man både nevner det i redigeringskommentar OG skriver noen linjer om det på diskusjonssiden. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 14:20 (CEST)

Eneste malen jeg fant var en stubbmal? Sletta den, artikkelen er utvidet mye siden den ble satt på for lengelenge siden... Kimsaka (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 19:21 (CEST)
Dette er en av de "usynlige" malene. Ikke helt usynlig, men den er veldig liten og ganske anonymt plassert i bunnen av artikkelen. En stubbmal betyr at artikkelen er kort, dvs den er som regel satt inn på et tidlig tidspunkt i artikkelens liv og hvis Ulf Larsen ønsker å finne ut hvilken redigering som la den inn så lønner det seg å bla gjennom alle diffene fra og med diffen mellom redigering nummer 1 og 2. Denne artikkelen ble opprettet i 2006 og merket med stubbmal i 2007 og det var redigering nummer 8 som satte den inn. Artikkelen var på det tidspunkt på 62 ord og falt på det tidspunkt inn under kategorien «normale stubber» som er på 54-147 ord, se også Kategori:Stubber etter størrelse. Artikkelen er i skrivende stund på 159 ord og følgelig å regne som en stor stubb (148-402 ord). Per i dag har vi over 60073 små stubber, 17690 normale stubber og 2471 store stubber. De store stubbene er nok ikke lenger stubber og tåler sikkert godt ettersyn. Vi har derimot 219 veldig store stubber‎ og her regner jeg med at vi har en del typiske eksempler på at siden kategorien havner nederst i koden og malen er lite synlig så blir ikke malen fjernet når artiklene vokser. Brukerne som utvider stubber er ofte ikke klar over stubbmerket. De ser det ikke. Stubber kan være tilfredsstillende objekter å starte å arbeide med, her finnes store mengder artikler som helt sikkert kan utvides mye. Langt lettere materie å jobbe med enn de større artiklene hvor det kan være vanskeligere å se utvikingsmulighetene. Det er også så mange av dem at det finnes noe for enhver smak. Vi hadde en dugnad tidligere i år hvor det var en del intensjonserklæringer om å jobbe med stubber så vi har diskutert dem flere ganger. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. jun. 2017 kl. 19:58 (CEST)

Legg merke til at det også er en stubbmal som heter {{Seksjonsstubb}} i hvilken størrelseskategori havner disse ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 21:39 (CEST)

Ingen. — Jeblad 26. jun. 2017 kl. 21:40 (CEST)
Ja, Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse er nok ikke del av størrelseskategoriene. Antar at den brukes på større artikler. Det er 208 av dem akkurat nå. Er jo en av de kategoriene det er overkommelig å få betydelig redusert hvis noen når løs på dem. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. jun. 2017 kl. 22:14 (CEST)

Problem med SVG-fil[rediger kilde]

Filen jeg har problemer med.

I artikkelen om samfunnsøkonomi er denne figuren med, men den vises feil. I artikkelen (og når jeg legger den ut her nå) ser den for meg ut som en blå linje og tre svarte felter, I1, I2 og I3. De svarte feltene skal egentlig være røde kurver. Når jeg åpner selve filen på Commons, vises den derimot korrekt. Er det noen som vet hva som skjer, og som kan hjelpe meg med å fikse dette? Semikolon (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 22:58 (CEST)

Ser helt fin ut i Safari. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. jun. 2017 kl. 23:31 (CEST)
Hm. Safari har jeg ikke, men hos meg er den feil i Chrome, Edge, Opera og Firefox. I IE er den derimot som den skal. Semikolon (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 00:37 (CEST)
Ser ganske riktig ut for meg i Firefox? Telaneo (Diskusjonsside) 22. jun. 2017 kl. 00:48 (CEST)
Det er riktig, ja. Hos meg ser det imidlertid slik ut i Firefox, og tilsvarende i de andre nettleserne jeg nevnte over, unntatt IE. Semikolon (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 02:40 (CEST)
Dette er en feil i en mekanisme som tar svg-fila og gjør den om til png. Denne klarer ikke å håndtere enkelte konstruksjoner som lages av noen programmer. — Jeblad 22. jun. 2017 kl. 10:00 (CEST)
Tusen takk for hjelpen, Jeblad. Filen vi har sett på her, er ikke mitt verk, men jeg har akkurat det samme problemet med en fil jeg selv oversatt. Noen tips om hva jeg gjør feil? Jeg er helt nybegynner i Inkscape, så jeg antar det er jeg som gjør noe galt. Semikolon (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 17:40 (CEST)
Ser ut som fill-opacity er satt til 1 og fargen til sort, dermed vil du få sort bakgrunn noen steder. Jeg har ikke sjekket om det faktisk er dette. — Jeblad 22. jun. 2017 kl. 19:05 (CEST)
Det er visst et problem med tekstbokser av en bestemt type. Disse blir hengende igjen selv om man ikke har skrevet noe i dem, og blir ugjennomsiktige når filen vises i enkelte andre programmer enn Inkscape. Ser ut som jeg har klart å fikse problemet nå. Semikolon (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 19:49 (CEST)
Det er viktig å lagre filer som ren SVG, ikke Inkscape SVG, f.eks. Inkscape benytter en standard som er foreslått, men aldri implementert mht. dette, bl.a. Hilsen en uinnlogget Asav. 195.159.158.226 27. jun. 2017 kl. 15:01 (CEST)

Spesial:Varsler[rediger kilde]

Jeg får ikke lastet Spesial:Varsler, den bare henger hos meg ? Noen andre som har problemer med den ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 00:26 (CEST)

Funker her. Både bjella og selve siden. --Tarjeimo (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 00:32 (CEST)
Har du prøvd å logge ut og logge inn igjen, Migrant? Det har hjulpet for meg når jeg har hatt problemer med den et par ganger. Jon Harald Søby (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 01:13 (CEST)
Slett nettleserens mellomlager. — Jeblad 22. jun. 2017 kl. 10:21 (CEST)
Den henger ikke, når jeg sjekker på polsk wikipedia, slik at jeg får ihvertfall lest meldingene der. Men hvorfor er det forskjell på norsk og polsk wikipedia for å åpne Spesial:Varsler der -> pl:Specjalna:Powiadomienia. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 19:16 (CEST)
Kanskje fordi du ikke bruker en eller annen tilleggsfunksjon når du surfer på polsk Wikipedia? (Jeg vet ikke hva funksjoner du bruker, men nokså mye av problemer med Javascript kommer fra tilleggsfunksjoner som ikke vedlikeholdes.) — Jeblad 23. jun. 2017 kl. 22:04 (CEST)
Uansett så fungerer det igjen nå uten å ha endret noe i oppsettet. Det gikk seg til denne gangen også... Så takk for eventuelle fiks og små rettinger om slike har skjedd et eller annet sted. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 23:07 (CEST)

InternetArchiveBot og Kartverket[rediger kilde]

Når det gjelder de utdaterte lenkene til «Liste over høyeste fjelltopp i hver kommune», så erstatter boten denne med en arkivert versjon med utdaterte data. Her ville det vært bedre å få denne erstattet med den nye lenken, som oppdateres fra Kartverket. Hebue (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 13:53 (CEST)

Denne botten vil kun endre ikke-fungerende lenker til en fungerende lenke til noen ganske få arkivnettsteder. Generell oppdatering av lenker fra gammel til ny versjon kommer nok ikke denne botten til å håndtere. Bruk AWB, det er nok enklest, eller spør en av de få som fortsatt har botter. — Jeblad 27. jun. 2017 kl. 14:33 (CEST)
Apropo høyeste fjelltopp i hver kommune, så ble det i sommer oppdaget ny fylkestopp i Vestfold etter justerte målinger av tidligere høyestmålte topp og nabo-toppen. Se NRK – Vestfold : Feil fjell er blitt kalt fylkets høyeste (datert: 29. mai 2017). Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 23:05 (CEST)
Opplysning om Vestfjellet har vært kjent en god stund, og har vært omtalt i artikkelen om Skibergfjellet lenge før mai i år (sjekk historikken). Hvorvidt Vestfjellet er et eget fjell, eller den høyeste toppen på Skibergfjellet, kommer an på hvilken rang navnene har. Sjekk ulike zoom-nivåer på Norgeskartet, og se selv. Hebue (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 23:38 (CEST)
Under en gåtur med Hof historielag i pinsen så overhørte jeg en samtale om at Vestfjellet ikke er det opprinnelige navnet på fjelltoppen men oppkalt etter det lille tjernet på østsida av fjellet som heter Bingtjern, og ble da altså kalt Bingtjernknatten av lokalkjennere så kanskje Vestfolds høyeste fjell ikke heter Vestfjellet engang men Bingtjernknatten. Historielaget nevnte i samme samtalen noe om at de ved oppdatering til riktig fjell som kommune- og fylkestopp skulle forsøke å få korrigert til riktig navn også. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 28. jun. 2017 kl. 00:44 (CEST)
Nå er det visstnok ikke uhørt at enkelte steder, og da er det fjell jeg alltid har hørt som eksempel (riktignok et tenkt fjell), har flere navn. Det er kanskje ikke så rart, da de kan ses på lang avstand av folk som ikke omgikk hverandre ofte nok til å koordinere navngivningen. Det er godt mulig de får gjennomslag for å få navnet Bingtjernknatten registrert, kanskje får de det til og med inn som hovednavn, men at Vestfjellet skal avvikles som et navn på toppen er mer tvilsomt. Sannsynligvis må det da være snakk om at Vestfjellet egentlig ligger et annet sted, og har blitt feilregistrert på den toppen. For øvrig synes jeg knatt høres mer ut som en av flere topper på et fjell, enn et fjell i seg selv, men det er opp til andre å beslutte. Ters (diskusjon) 28. jun. 2017 kl. 08:04 (CEST)

Kongsberg Jazzfestival og Stavernfestivalen[rediger kilde]

Jeg har søkt Wikimedia om et Rapid Grant for å fotografere artister under Kongsberg Jazzfestival og Stavernfestivalen i starten av juli. Jeg venter fortsatt på fotoakkreditering fra festivalene, men krysser fingrene for at de går igjennom. Når det gjelder søknaden til Wikimedia om å få dette reisekostnader er det til hjelp om andre bidragsytere vil ytre sin støtte til prosjektet. De som ønsker å se bilder fra disse festivalene kan gi en støttende oppfordring i endorsment-feltet i søknaden. Forøvrig planlegger jeg å dekke Piknik i Parken denne uken, og Oslo Jazzfestival og muligens Notodden Bluesfestival i august. Har du innspill til artister og konserter som er interessante å se fotograferte på alle disse fem festivalene kan du gi din tilbakemelding på prosjektsiden. Toresetre (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 21:06 (CEST)

Face-smile.svg Gratulerer Toresetre med støtte fra WMF. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. jun. 2017 kl. 14:38 (CEST)
Takk for det Dyveldi! Nå i dag kom også et positivt svar på akkrediteringssøknaden til Kongsberg jazzfestival. Det betyr at vi har den luksusen å kunne få foto fra enten Stavernfestivalen eller Kongsberg Jazzfestival.
Jeg hører gjerne fra andre bidragsytere om hvilke konserter eller artister som det er ønskelig med foto av. Det ville være til stor hjelp om flere vil se over programmet for festivalene og notere seg hvilke av våre biografier som mangler bilder. Jeg kommer i utgangspunktet til å velge en festival per dag, men kan kjøre mellom festivalene om nødvendig. Toresetre (diskusjon) 29. jun. 2017 kl. 16:05 (CEST)

Trollpikken på forsiden?[rediger kilde]

Denne artikkelen har boostet, og nå kommer versjoner på flere andre språk. God grunn til å liste den under "aktuelt" på forsiden. --Van Dahl-1 (diskusjon) 28. jun. 2017 kl. 16:02 (CEST)

Fant ingen bilder med fribruklisens av dette landemerket. Artikkelen har fått 10 000 sidevisninger siste tre dager. Er det noen som har bilder som kan brukes? H@r@ld (diskusjon) 28. jun. 2017 kl. 18:21 (CEST)
Det er ellers et sykdomstegn på norsk Wikipedia at denne artikkelen ikke utvides og har stor oppmerksomhet blant skribentene. Den internasjonale interessen er stor, nye sider har kommet på tysk og engelsk Wikipedia - men her på norsk Wikipedia overlates det til meg å skrive, og jeg er ikke engang fra Eigersund! Jeg har lagt til det jeg kan utfra pressedekningen, men noen lokale wikipedianere burde fullende artikkelen. Det virker som Wikipedia har få bidragsytere nå.--Van Dahl-1 (diskusjon) 29. jun. 2017 kl. 17:33 (CEST)--Van Dahl-1 (diskusjon) 29. jun. 2017 kl. 17:33 (CEST)
Tror det skyldes mest tilfeldigheter. Folk skriver om det som interesserer dem, og akkurat denne gangen er det du som er mest interessert her. Det var jo ikke mange som kjente til denne fjellformasjonen før den ble omtalt i mediene. Vi har jo færre skrivere på bokmåls-Wikipedia enn tysk og engelsk Wikipedia, og det er ferietid med kanskje litt lavere aktivitet enn ellers, men en del av interessen kommer vel av det potente navnet. Vi har mye geografi som wikipedianere i andre land ikke har brydd seg noe særlig om ennå. Blue Elf (diskusjon) 29. jun. 2017 kl. 18:32 (CEST)

Rask statistikk, anyone?[rediger kilde]

Dette kunne jeg sikkert ha funnet ut selv, men jeg er takknemlig hvis noen kan gi meg tallene: Hvor mange unike brukere i måneden no: og nn:? Hvor mange leste artikler hver dag no: og nn:? SNL.no har sendt ut sommerrapport til sine eierinstitusjoner. Tallene der er: 2 mill. unike brukere i måneden. 250 000 leste artikler hver dag. (og 615 fagansvarlige. Der vet jeg vårt tall ...). Siste punkt fra SNL.no-faktaruten: "Norges største nettsted for forskningsformidling". Kjersti L. (diskusjon) 29. jun. 2017 kl. 08:36 (CEST)

Rundt 5 mill unike devices på bokmål per måned,[13] det er umulig å telle brukere, og rundt 1 mill pageviews per dag.[14] Lenkene er til en løsning lagd av Analytics-teamet, så vil tro tallene er noenlunde representative. De gulgrønne linjene i grafene er nynorsk, eller omtrent 10% av bokmålsutgaven. Fra andre tall vet vi at trafikk til engelsk er omtrent 1.5x større enn bokmålsutgaven, og bittelitt lekkasje til andre språk, så rundt 2.5-3 mill sidevisninger om dagen for Wikipedia? Antall fagansvarlige er vanskelig å sammenligne, men rundt en tredjedel eller noe mer av skribenter på Wikipedia har høyskoleutdanning. Det SNL kaller fagansvarlige er de som er gitt ansvar, mens det vi har statistikk på er de som er aktive. Det hadde vært kjekt å visst litt mer om skribentene, men da må vi vite hvem de faktisk er og ikke bare hvem de sier de er. Det vil si at vi får mekanismer for identifisering av skribenter.
Grafen viser sidevisninger for hver type enhet midlet over ni uker. I vinter har kurvene for mobil og desktopp blitt svært like. Tidligere var det kun i sommermånedene at mobil var større enn desktop.
En interessant observasjon fra grafene er at mobilsiten har tatt fullstendig over for mobilappen, og det er slik jeg spådde og som alle sa var heeelt feil for noen år siden. Alle skulle ha apper, og også Wikipedia skulle ha en app. Apper er ut. Kun når appene gir tilgang til tjenester en ellers ikke kan få har de noe for seg. Når samme funksjonalitet finnes på en mobilsite så velger brukerne den, og desto mer mobiltilpasset den er desto bedre. Trafikk til mobilappen er 1% av mobilnettstedet, og selv om desktop fortsatt er hårfint større så er mobil iferd med å passere.[15]Jeblad 29. jun. 2017 kl. 12:07 (CEST)
Æsj, lenkene går ikke til grafer med riktig oppsett. Skal ta noen skjermdump, men må gjøre det senere i dag. — Jeblad 29. jun. 2017 kl. 12:20 (CEST)
Så flott, Jeblad! Blir spennende å se skjermdumpene, men det var jo allerede endel her! Kjersti L. (diskusjon) 29. jun. 2017 kl. 14:02 (CEST)

InternetArchiveBot er nå aktiv[rediger kilde]

Vi har fått beskjed om at boten nå er aktiv. Haros (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 07:57 (CEST)

Jeg kan se at den allerede er i gang. Hva skjer med de døde lenker? Mvh. Orf3us (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 09:33 (CEST)
Hvis det bare er en død eksternlenke så erstatter InternetArchiveBot den med en lenke til ett av flere arkiver. (eksempel) Hvis det er en lenke i en kildemal så kan den bli redigert på flere vis. (eksempel) — Jeblad 27. jun. 2017 kl. 11:23 (CEST)
Takk for svar, jeg kan slett ikke få armene ned i begeistring over denne botkjørslen, særlig mht. links som blir "reddet". Litt mindre morsomt er det kanskje å rydde opp i erklært døde links, men det må komme henad veien. Vet du hvor mange arkiver som finnes? Mvh. Orf3us (diskusjon) 30. jun. 2017 kl. 12:01 (CEST)
Jeg har kun sett at botten bruker Internet Archive, WebCite, og archive.is. Det finnes nok flere arkiv, og det hadde vært kjekt om URL-er også ble satt til å peke til arkiv hos Retriever Norge og andre aktører. Det forutsetter at noen skriver de nødvendige tilleggene. — Jeblad 30. jun. 2017 kl. 15:12 (CEST)