Wikipedia:Torget/Arkiv/2011/februar

Arkiv

2023

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2022

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2021

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2020

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2019

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2018

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2017

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2016

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2015

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2014

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2013

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2012

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2011

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2010

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2009

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2008

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

Kartposisjonsmal

Noen som kan hjelpe meg med denne? Hilsen GAD 1. feb 2011 kl. 12:50 (CET)

Nå skulle det fungere, bare klippet og limet inn oppsettet fra New Zealand-malen. Jeg er litt usikker på hva jeg gjorde sånn helt konkret for å fikse det. Mens vi snakker om kartposisjonsmaler, jeg trenger litt hjelp for å stable på bena en canadisk kartposisjonsmal, problemet er at landet er så stort at man må ta med jordkrumingen istedetfor å være liniært som de andre kartene. Profoss ^{(diskusjon - bidrag)} 1. feb 2011 kl. 13:36 (CET)

Hjertelig takk. GAD 1. feb 2011 kl. 13:44 (CET)

Pitting

I den engelske artikkelen om Eyvind Mehle står det: Mehle intrigued by pitting Christie against the broadcasting department. Hva betyr pitting i denne sammenhengen? Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 1. feb 2011 kl. 16:03 (CET)

Å sette noen opp mot hverandre, eventuelt 'skape konflikt', eller som ordboka sa "set someone or something in conflict or competition with : a chance to pit herself against". Profoss ^{(diskusjon - bidrag)} 1. feb 2011 kl. 16:00 (CET)

... som vi kjenner i ordene cockpit og pitbull ... — the Sidhekin (d) 1. feb 2011 kl. 16:05 (CET)

Hei! Takk skal dere ha. Dette var interessant. Mvh. Mbakkel2 1. feb 2011 kl. 18:00

Liste over verdensmestere i langrenn

Noen forslag til hvordan en Liste over verdensmestere i langrenn burde utformes for å bli mest mulig oversiktlig og nyttig? For mulig oppsett, se Liste over nasjonale mestere i terrengsykling. Ønsker gjerne hjelp på arbeidet med disse mestrene, feks kategorisering av de enkelte biografiene som verdensmester etter at listen er laget, og fjerning av eventuelle rødlenker (ved opprettelser av de relevante artikler). Keanu 26. jan 2011 kl. 22:18 (CET)

Hmm. Hva mener du egentlig? Nasjonale eller verdensmestere? Hvis du mener verdensmestere så foreslår jeg at grunnlaget for oppsettet blir ca. slik: Bruker:Løken/Kladd. Eventuelt kan man kategorisere det i de enkelte klasser som sprint, 10 km klassisk osv. Listen din er kun norgesmestere forresten. --- Løken 26. jan 2011 kl. 22:41 (CET)

Haha, good call, jeg må ha lastet ned feil liste. Skal fikse det. Men ad listeoppsett, synes du ikke en sorterbar tabell hadde gjort seg? Keanu 26. jan 2011 kl. 22:51 (CET)

Sorterbar liste er en fin ting hvis det er noe å sortere. Det man må finne ut først er hvordan oppsettet skal være. Skal kategorisere etter VM-år, etter nasjonalitet eller gren? Hva tenker du? --- Løken 26. jan 2011 kl. 23:47 (CET)

Tilsvarende som listen for terrengsyklister, sorterbart etter alt som er relevant og som man har data på: øvelse, land, navn, år, sted. Alt for å gjøre materialet lettere tilgjengelig. Sleit med å finne oversikt over verdensmestere i langrenn her på no:WP. Ad kategorisering - etter verdensmester i langrenn burde holde i første runde. Men først må vi finne en oversikt over verdensmestrene først, hvor kan man finne dette lett tilgjengelig? Keanu 27. jan 2011 kl. 08:06 (CET)

Hva med å begynne her og supplere etterhvert? TorSch 27. jan 2011 kl. 08:23 (CET)

Ja, supert! Kompilerer en database over resultater derfra. Keanu 27. jan 2011 kl. 08:46 (CET)

Men hvordan skal artikkelen settes opp? Har nå satt opp 4 eksempler på hvordan man kan sette opp artikkelen her. Hva synes du? Man kan eventuelt supplere med fødselsdato, referanse osv. --- Løken 27. jan 2011 kl. 09:09 (CET)

Jeg trekker ut informasjonen fra slike lister, dvs da får vi alle headinger og data som finnes der. Dessverre ikke fødselsdato, så den må eventuelt settes inn manuelt. Legger alt inn i en excel-sheet, med referanse til den aktuelle nettsiden. Heller mot at den endelige tabellen baserer seg på det du har av type 1, men kanskje med enda flere kolonner og dermed faktorer som kan sorteres etter (slik som listen over terrengsyklister ovenfor). Det vil være enkelt å ta bort og legge til kolonner når databasen er laget. Keanu 27. jan 2011 kl. 09:32 (CET)

Skal være en grei sak å automatisere uthenting av fødselsdato, klubbnavn og andre data for hver enkelt utøver og få det inn i et Excel-ark. Med litt kryssoppslag skal du da kunne få disse opplysningene inn i tabellen din. Sender deg den på e-post når jeg har den klar. ---- cavernia -- 30. jan 2011 kl. 23:57 (CET)

Flotters, ser frem til det. Keanu 2. feb 2011 kl. 20:25 (CET)

Som begynnelse har vi nå en database over verdensmesterskap, med sted, dato og øvelser. Forslag til tabelloppsett og korrekte oversettelser (for internlenker) er velkomment. Ser allerede at datoformatet må fikses. Keanu 27. jan 2011 kl. 10:53 (CET)

Antar du har det du trenger til å oversette, skulle du mot formodning lure på noe får du spørre. Den ene koden (Codex) er vel en av FIS' internkoder, og jeg tviler på at vi kan bruke den til noe. Ellers ser jeg for meg at det komplette datagrunnlaget presenteres i FEM tabeller.

* Nummer 1 holder dataene du har her, på : År - Sted - Land - Dato - Øvelse (Med link til aktuell undertabell). Ingen vinnere angis i denne tabellen.

* Nummer 2 inneholder Resultatlister Langrenn Menn : År - Sted - Øvelse - Gullvinner - Nasjonalitet/flagg - Sølvvinner - Nasjonalitet/flagg - Bronsevinner - Nasjonalitet/flagg.

* Nummer 3 inneholder Resultatlister Langrenn Kvinner : (samme format)

* Nummer 4 inneholder Resultatlister Kombinert : (samme format)

* Nummer 5 inneholder Resultatlister Hopp : (samme format)

Velment synsing fra TorSch 27. jan 2011 kl. 11:21 (CET)

Da begynner tabell 1 å ta form. Hva ville vært beste navn på denne? Liste over verdensmesterskap i skisport er jo ikke helt presist, dette er liste over øvelser som avholdes i de nordiske grener. Hva med Liste over øvelser under VM i nordisk skisport? Litt langt kanskje. Keanu 27. jan 2011 kl. 13:12 (CET)

(Liste over) VM på ski, Nordiske grener ! Dessuten foreslår jeg at du velger kjønnsbetegnelser ut fra de klassiske parene (kvinner og menn) eller (damer og herrer) - jeg ville valgt k+m. TorSch 27. jan 2011 kl. 13:24 (CET)

Kodeknekking :

• C = Classic = Klassisk (stil)
• F = Free style = Fri (stil)
• M = Mixed = dels klassisk, dels fri stil
• SP = Sprint
• Qual = Kvalifisering
• Pursuit = Jaktstart
• Double Pursuit = 2 runder, klassisk og fri, med skibytte underveis
• Mst = Mass start = Fellesstart
• Team sprint = lagsprint (par)
• Rel = Relay = Stafett

• HS ? Betegner hoppbakkestørrelsen, må finne ut korrekt oversettelse
• LH ? Large Hill = Storbakke ?
• Gundersen - (Gundersenmetoden,) startrekkefølge og intervall bestemt av resultatet i hoppkonkurransen

TorSch 27. jan 2011 kl. 13:42 (CET)

Ok, de ovenfor er nå korrigert etter beste evne. Keanu 27. jan 2011 kl. 14:55 (CET)

HS står for Hill Size, på norsk bakkestørrelse. Jeg har lenge hatt planer om å skrive en stubb om begrepet (slik jeg har gjort om K-punkt), men så langt går lenka til en omdirigering til et avsnitt i artikkelen hoppbakke, der det er forklart. Jeg vil foreslå at en bruker betegnelsene "stor bakke" og "normalbakke" i oversikten. Før 1962 var det bare én bakke i VM og OL, så for de årene trengs ingen spesifisering av disiplin. Før 1995 er de oppgitte K120 og K90, og tidligere K90 og K70, brukt generelt om stor og normalbakke, og stemmer ikke nødvendigvis med faktisk K. Blue Elf 27. jan 2011 kl. 23:19 (CET)

WikiSnaps

Fra Amsterdam Hackaton

Det finnes et godt bevart hemmelig prosjekt for de som vil involvere seg, WikiSnaps. Det lyder som noe som involverer crowdsourcing og Vinmonopolet, eller kanskje kollektiv hjemmeproduksjon på Toten (eller Trøndelag), men er et prosjekt som ble unnfanget på Amsterdam hackathon for å lage en app for iPhone som laster bilder rett til Commons. Foreløpig ligger det få bilder i den felles kategorien Commons:Category:Images uploaded with WikiSnaps, men jeg tror nok det raskt kan bli flere! Foreløpig er det flere utestående punkt på prosjektets TODO-liste, og de som blir med på utprøving og utvikling må være klar over at dette ikke er et produkt i Apple sin AppStore.

Kvaliteten på bildene tatt med iPhone er ikke helt det en kan ønske, spesielt ikke på de eldre modellene, likevel tror jeg dette vil bli et nyttig verktøy. Spesielt WikiNews kan ha stor nytte av en slik app, en iPhone (eller annen mobil) er kanskje det eneste en har tilgjengelig når en ramler over en god historie. Også Wikipedia kan ha nytte av noe slikt om vi kan få til noe som varsler brukeren om at han er i nærheten av en geografisk lokalisert artikkel som mangler bilde. — Jeblad 2. feb 2011 kl. 18:42 (CET)

Wikipedia på dansk, artikkel i Weekendavisen

Interessant artikkel om Wikipedia på dansk, bør leses raskt for de som er interessert, da den visstnok fjernes etter en uke. Det virker blant annet som våre danske venner har flere tunge bidragsytere på musikk og matematikk, det kan jo være interessant for de som bidrar med artikler innen de emnene. mvh - Ulf Larsen 3. feb 2011 kl. 22:47 (CET)

Forespørsel om oppretting av bot

For en tid tilbake lagde jeg en mal, som man plasserer på en diskusjonsside, som viser hvor populær en artikkel er basert på tall fra denne listen. Listen blir oppdatert med jevne mellomrom, og det krever at man må gå inn på hver diskusjonsside som malen er lagt inn på og endre på listeplasseringen manuelt. Foreløpig er dette ikke et stort problem, men etterhvert som malen blir tatt i bruk på flere diskusjonssider, så kan det bli slitsomt å oppdatere den manuelt. En bot kan gjøre denne jobben mye lettere og ikke minst automatisk. Jeg tenker meg at en slik bot holder styr på hvilke diskusjonssider malen er lagt inn på, henter deretter inn de nødvendige tallene fra listen etter hvert som den blir oppdatert og til slutt endrer på listeplasseringen på alle de aktuelle diskusjonssidene. Er dette teknisk gjennomførbart, og er det i så fall noen som tar på seg å lage en slik bot? --Kooper 27. jan 2011 kl. 23:39 (CET)

Wikipedia er lagd med utgangspunkt i data og tekst som har en moderat til langsom oppdateringsrate, som egner seg for crowdsourcing og som kan oppdateres i irregulære intervaller. Det er som oftest ikke noen god idé å lage løsninger som krever hyppig eller planmessig oppdatering, selv om det er fullt mulig. Et alternativ er løsningen som brukes for kommunestatistikk, men noen særlig god løsning er det ikke. Et annet alternativ er å gjenbruke data fra statistikkene for siste 1000, uten at det heller er noen spesielt god løsning. En siste løsning er å hente dataene rett fra stats.grok.se, men mashups uten at brukeren har bedt om det er generelt litt fy her inne. Et alternativ er en mal som lenker til statistikken inntil brukeren slår på en tilleggsfunksjon og henter statistikken rett inn i malen. — Jeblad 29. jan 2011 kl. 21:09 (CET)

Jeg skal sjekke ut saken og se om det finnes noen måte. Jeg kan ikke anslå noe fast tid, men jeg kan kanskje komme med en løsning (eller ikke) om en uke. Bruker:Wiki1643 ^d|b|@ 4. feb 2011 kl. 22:20 (CET) Finner ikke ut av det. Bruker:Wiki1643 ^d|b|@ 6. feb 2011 kl. 09:01 (CET)

Arkiv

Hei. Jeg trenger hjelp til å opprette et arkiv på min diskusjonsside. Kan noen hjelpe meg? Bruker:Wiki1643 ^d|b|@ 4. feb 2011 kl. 22:12 (CET)

En mulig metode, kanskje finnes det flere: 1) I redigeringsvinduet på diskusjonssida di klipper du ut alt du vil arkivere. Lim det gjerne midlertidig inn i ei hjelpefil utafor (Notisblokk el.l). 2) Øverst på sida skriver du: Arkiverte innlegg. (Se i redigeringsvinduet her for å se koden.) 3) Når du lagrer dette, vil du ha ei rød lenke øverst. Klikk på denne, få opp redigeringsvindu for den ikke-eksisterende sida - og lim inn det som skal arkiveres der. 4) Ved seinere høve kan du enten forlenge dette arkivet eller opprette arkiv2 osv. Håper dette var forståelig. Hilsen GAD 5. feb 2011 kl. 16:38 (CET)

Noen flere enn meg som har Windows 7?

jeg har hatt dette i et halv år nå (var på den nye maskina) og konkludere med at W7 en stor nedtur i forhold til Vista. Og hvor ble det av e-mailen min? Den er ikke lenger på maskina. Et utrolig dårlig og tungrodd datasystem til mange ergrelser. jeg er meget skuffet. Er det mulig å få Vista på maskina igjen?Ezzex 5. feb 2011 kl. 15:01 (CET)

Syns Windows 7 fungerer bedre enn Windows Vista - men vurderer stadig å bytte til Linux, eventuelt Google Chrome når det kommer. Ulf Larsen 5. feb 2011 kl. 20:12 (CET)

Holder meg til NT, det vet jeg i alle fall hvordan virker. Petter Bøckman 5. feb 2011 kl. 23:26 (CET)

<vent>Lengter tilbake til XP, og vurderer linux etter å ha slitt med win7-viruset og den "forbedrede" office-pakken i et halvt år. Det minner om det "forbedrede" skin'et vi ble påtvunget fra sentralt hold her med tungrodde menyer der det meste brukbare er skjult og faner fordufter om du forminsker vinduet slik at de ikke er spredd langt huttiheita fra hverandre. </vent> og nei, selv det er ikke grunn god nok til å registrere seg, da heller bare leve med et vrengt skin. 84.202.185.217 6. feb 2011 kl. 11:13 (CET)

Uavhengig av operativssytem må jeg nevne at jeg lastet ned LibreOffice (arvtageren til OpenOffice) og oppdaget som en positiv overraskelse at Writer her gir automatisk norske sitattegn, altså « ». Det er mer enn hva Word kan. Bare et tips. Det er fullt mulig å ha LibreOffice på samme system som også har Microsoft Office. --Finn Bjørklid 6. feb 2011 kl. 18:09 (CET)

kode

kan noen hjelpe meg med kode for å låse opp min Ipod nano 2009 mod. Trenger koden som sikkert står i brukerveiledningen. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av MARIEdigre (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Plugg inn iPod'en, gå til "Min datamaskin" og videre til iPod'ens katalog og ned til gipod control-> device. Der finner du en fil som er kalt _locked og der er et firesifret tall som er passordet til enheten. — Jeblad 5. feb 2011 kl. 23:54 (CET)

Arkiv-Søketjeneste

Hei. Jeg laget en arkiv-søketjeneste på min brukerdiskusjon. Men, den fungerer ikke helt normalt. Noen ganger finner den resultat, men da står det at de er på min brukerside, selv om de ikke er det. Andre ganger finner den de ikke.

På forhånd takk.

Bruker:Wiki1643 ^d|b|@ 6. feb 2011 kl. 08:56 (CET)

PS! Skriv her (eller helst på brukersiden) om dere har en løsning. Hvis du syntes at det er vanskelig å forklare, så kan du spørre her eller, :helst, på min brukerside.

Bruker:Wiki1643 ^d|b|@ 6. feb 2011 kl. 16:37 (CET)

PROBLEM LØST! Jeg bare endra litt på koden, og så bare funket den plutselig! Merkelig...

Bruker:Wiki1643 ^d|b|@ 6. feb 2011 kl. 16:40 (CET)

Sist jeg sjekket så fungerte ikke søk med prefiks, men siden er det gjort en del endringer i søk og indeksering. — Jeblad 6. feb 2011 kl. 16:44 (CET)

Portretter av uspurte objekter

Må man ha tillatelse for å bruke portrettbilder av personer som ikke er blitt spurt? Det gjelder et bilde jeg tok av Sigrid Ekran, den nybakte verdensmesteren i langdistanse hundekjøring, på et sjekkpunkt, men jeg spurte ikke om tillatelse til å bruke bildet. Bildene som er lagt inn i artikkelen VM i hundekjøring 2011 regner jeg med er tatt på såpass avstand at de er greie selv om verken hunder eller herrer ble forespurt. – Kaitil 6. feb 2011 kl. 16:17 (CET)

Du burde ha spurt hundene. Neida, det er helt greit. --Finn Bjørklid 6. feb 2011 kl. 16:41 (CET)

Fint, da stoler paparazzien på det og laster opp. Under normale omstendigheter ville jeg selvsagt spurt, men en fokusert idrettsutøver rett før start bør få være i fred. Hundene var velvilligheten selv. – Kaitil 6. feb 2011 kl. 16:48 (CET)

Debattmøte Litteraturhuset, fotomuligheter

Det blir debattmøte på Litteraturhuset mandag 14. februar, blant de som deltar er Elin Ørjasæter og Knut Olav Åmås, vi har artikler men mangler bilder på begge. Det kan også bli en god del andre kjente fjes å se, så om noen med kamera har anledning til å stille så er det fint! mvh - Ulf Larsen 6. feb 2011 kl. 17:55 (CET)

I mine øyne er muligheten enda bedre i morgen: Arne Scheie, Per Jorsett, Dan Børge Akerø, Roy Andersen – og hvis man er heldig en håndfull gamle og nåværende skiløpere. Hadde ikke denne vært på dagtid skulle jeg ha stukket bort. Mvh. --Kjetil_r 6. feb 2011 kl. 18:05 (CET)

Skjul transkluderinger

Hvis jeg ikke husker feil, kunne man "i gamle dager" under "Lenker hit" hake av for "Skjul transkluderinger", og listen over lenker utelot lenker som fulgte av inkluderinger i maler. Dette var praktisk når man flyttet artikler, fordi man da slapp å vente på at artiklene som transkluderer maler ble oppdatert før man kunne se hvor man måtte endre. Det siste års tid har ikke denne funksjonen fungert fra min pc. Har dette noe med min nettleser å gjøre (bruker Safari) eller er det et generelt problem? --Wikijens 6. feb 2011 kl. 23:24 (CET)

Dette er lenker, ikke avhaking (checkbox), men de fins der nå: «Skjul transkluderinger | Skjul lenker | Skjul omdirigeringer» – under «Filtre». Hvis de ikke vises for deg, er det nok noe rart. (Finnes de i HTML-kildekoden?) — the Sidhekin (d) 6. feb 2011 kl. 23:36 (CET)

Ja, mente lenker, men de har ikke fungert på mange måneder. Jeg skiftet til mac for circa et år siden, og uten at jeg er sikker, kan det godt være fra omtrent den tiden dette sluttet å fungere. Lenkene er der, men det gjør ingen forskjell når jeg trykker på dem. Eksempel: [1] og [2] gir samme resultat (9 lenker), mens den siste vel egentlig kun burde gi 3-4 lenker. --Wikijens 6. feb 2011 kl. 23:56 (CET)

Ah, nei, det er ikke det som menes med «skjul transkluderinger». Hadde det enda vært så vel ... beklager, jeg leste spørsmålet ditt for fort. Du vil nok se forskjellen på [3] og [4], hva? Men det løser altså ikke problemet ditt. Sorry. — the Sidhekin (d) 7. feb 2011 kl. 00:10 (CET)

Ja, ser forskjellen der. Men var det ikke mulig å få til det jeg mener før? Jeg er nesten 100% sikker på at jeg brukte en slik funksjon tidligere. Jeg mener å husker å ha flyttet artikler og deretter på en eller annen måte å kunne skille ut "reelle lenker" slik at jeg raskt kunne endre dem. Eller husker jeg helt feil... --Wikijens 7. feb 2011 kl. 00:28 (CET)

Det har alltid fungert på samme måte som nå, så vidt jeg kan huske. Det hadde vært kjekt med en slik funksjon, kanskje verdt å foreslå på bugzilla:. Jon Harald Søby 7. feb 2011 kl. 08:13 (CET)

Ok. Da må det være hukommelsen som spiller meg et puss. Ikke første gang... :-) --Wikijens 7. feb 2011 kl. 19:23 (CET)

Hurtigtast for mal:kilde

Kan noen her hjelpe meg med å få satt inn Mal:Kilde www som hurtigtast i redigeringsmenyen~, tilsvarende som «sett inn ref», «sett inn «» » etc? Keanu 7. feb 2011 kl. 11:16 (CET)

Det kommer en løsning for å sette inn komplekse maler, men jeg tror ikke det er satt noen dato. Deler av løsningen skal være ibruk på Tysk Wikipedia om jeg husker rett. — Jeblad 7. feb 2011 kl. 19:45 (CET)

Morsomt nok, er disse tastene bare tilfeldig innom min redigeringsrute. Ofte når jeg gjerne skulle hatt dem, så er der bare de første 11. Hvis vi skal be om nye, hadde det vært bra å be om litt mere stabilitet samtidig. (;--S)) Bjørn som tegner 7. feb 2011 kl. 23:25 (CET)

Hmm, det har jeg ikke opplevd, kanskje har det noe med browseren å gjøre? Har lenge ønsket å få inn kilde www som hurtigtast! Keanu 7. feb 2011 kl. 23:31 (CET)

Har lagt dette i min egen monobook.js, se Bruker:Finnrind/monobook.js og kopier derfra til din egen. Tror det skulle funke i vector.js også, men har ikke testet. Finn Rindahl 7. feb 2011 kl. 23:42 (CET)

Finn: Det fungerer utmerket! Er det en måte man kan få paragraph før hver «| parameter» på? Synes det blir mer ryddig å ha hver parameter på egen linje. Keanu 8. feb 2011 kl. 13:52 (CET)

Bilder og oppsett av artikler

Har noen spørsmål gjeldene oppsett av artikler jfr Utsira, her har jeg en ide om å ha bildene på rekke nedover på siden av infoboksen, men vet ikke hvordan man gjør dette og kan dermed ikke se hvordan det ser ut. --Snurre86 8. feb 2011 kl. 11:03 (CET)

Datalagringsdirektivet

Det etterlyses oppdatering av artikkelen om Datalagringsdirektivet, selv om det ser ut som om den har noe aktivitet. Spesielt seksjonen med argumentene for og imot DLD trenger ettersyn. Selv har jeg litt for sterke meninger om Datalagringsdirektivet til at jeg bør involvere meg i artikkelen. Direktivet er som å pisse i buksa for å holde varmen – og samtidig få andre til å tro det er en god idé. Se også VG: Regjeringen skal kartlegge overvåking på jobben, NRK: Pressen står samlet mot datalagringsdirektivet og Dagbladet: La deg ikke skremme av PST-Janne. — Jeblad 9. feb 2011 kl. 14:23 (CET)

Ja, jeg har også vært litt bekymret for den artikkelen, men i likhet med deg, så tror jeg nok at jeg vil ha problemer med å skrive en nøytral fremstillinga av saken. Jeg vet ikke om jeg vil påstå at de siste ukers endringer på artikkelen kan klassifiseres som forbedringer. TommyG (d^b) 9. feb 2011 kl. 14:26 (CET)

Kan jeg legge inn min egen resolusjon på artikkelen? Eller kronikken jeg har halvferdig? :P Laaknor 9. feb 2011 kl. 22:21 (CET)

Substubber

Det har vært tydelig veldig lenge at løsningen vi bruker for substubber ikke er optimal for å si det forsiktig. Det som skulle være en oppmuntring til å utvide små artikler er blitt et argument for sletting, og da gjerne sletting uten diskusjon. Artikler merkes som substubber som ikke er i nærheten av det jeg oppfatter som slettbart (Tverrbotshornet) og det legges masse arbeid i merking og administrering av artikler som egentlig kan sjekkes ut nokså raskt (Jo Bentdal). Er det noen som kan komme opp med et mer velfungerende system som i større grad inviterer til bidrag uten trussel om sletting? Gjerne en løsning som guider skribentene til å skrive mer og bedre uten en masse malklistring? — Jeblad 10. feb 2011 kl. 03:21 (CET)

Instruksjonene på Mal:Substubb sier at malen ikke skal brukes hvis artikkelen har minst to av følgende: eksterne lenker, referanser, litteratur, iw-lenker, kategorier. Eller hvis artikkelen har foreldre. Artikkelen Tverrbotshornet har iw-lenker og kategori, og oppfyller dermed ikke kriteriene for merking, så i dette tilfellet er det ikke reglene som er for strenge, men malen som er brukt feil. Dette bør kunne løses med en kjapp notis på diskusjonssiden hos brukeren som la inn malen. Artikkelen Jo Bentdal oppfyller ikke et eneste kriterium, og arbeidet som er lagt ned i artikkelen ser for meg ikke ut til å ha krevd mer enn en halv kalori, så der ser jeg ikke problemet verken med oppfordringen om utvidelse eller trusselen om sletting. - Soulkeeper 10. feb 2011 kl. 10:54 (CET)

Betimelig spørsmål, men jeg ser ikke at vi kan gjøre noe bedre enn å sjekke via fanen «substubb» om noen av subbene er slike som en selv kan ordne. Det var vel Ulf Larsen som anbefalte denne ukentlige turen for noen år siden, så en ny påminnelse er på tide.

Jeg merker færrest mulig, men hvis jeg ikke har peil nok, overlater jeg arenaen til andre, og da blir det «subst:sub».

Problemet er todelt: WP er ikke tjent med at mange av disse bidragene blir stående ukommentert - og heller ikke at de står over lang tid. Den håpefulle bidragsyteren får en ikke helt kjekk melding, men tross alt en sjanse på en uke. En stor andel av subbene er levert fra IPadresser, og mange av disse er notorisk vanskelige å kommunisere med. Kanskje et lite hint eller lenke i malteksten til «Hvordan gjøre subber til stubber» kan være et første skritt? Seriøse stubber må vi vel bare akseptere. Mange av disse vokser seg til etterhvert v.hj.a. flittige vedlikeholdere, mens andre forblir tolinjere over år.

Kanskje mange av innføringene har lagt lista litt høyt for de første skrittene for nye brukere? Tekniske ting står der naua på nok om, men hvor mye står egentlig om innhold? (Kanskje bare kopi av instruks for substubbmerking?)

Maler er greie når en skal gi store meldinger med få tastetrykk, men mengde varianter og innholdet kan gjerne ettersees og drøftes i ny og ne med henblikk på innhold, effekt og - som Jeblad tar opp: (uønskede) bivirkninger. Bjørn som tegner 10. feb 2011 kl. 11:04 (CET)

Skole + Wikipedia = sant

Det er en kronikk i Dagbladet som er en av de bedre jeg har lest om Wikipedia; Skole + Wikipedia = sant. Ofte er slike kronikker ren synsing og fylt av tøys, men denne er nokså to the point. Det er nesten så jeg lurer på om forfatterne har skrevet noe mer i en forskningsrapport eller noe. Anbefales! — Jeblad 10. feb 2011 kl. 09:55 (CET)

Norges banks årlige middag

Det nærmer seg Norges banks årlige middag og det betyr at en svært stor del kjente personer samles for middag på Grand hotell i Oslo. Med andre ord en glimrende fotomulighet, om det er mulig for noen å stille. Det beste hadde vel vært om en kunne fått tillatelse, så jeg oppfordrer fotointeresserte til å vurdere saken og eventuelt ta kontakt med Norges bank direkte. mvh - Ulf Larsen 10. feb 2011 kl. 14:15 (CET)

Akkurat nå: 290 836 artikler

Vi nærmer oss 300 000 artikler. Imponerende. Finnes det en beregning på når det skjer? --Finn Bjørklid 10. feb 2011 kl. 14:09 (CET)

Sånn ca, vil bli mer nøyaktig når det har gått noe mer tid. ZorroIII 10. feb 2011 kl. 14:23 (CET)

Vi har nå 627 263 artikler. Det mangler ingen artikler for å komme opp i 300 000. Vi produserer nå 69,74 artikler per døgn. Fortsetter dette tempoet, tar det −4 692,77 døgn før vi når 300 000. Med andre ord passerer vi 300 000 21. juni 2011 19:53.

Denne bergningen stemmer ikke. Vi produserer ikke på langt nær 300 artikler pr. døgn, 100 pr. døgn er nærmere virkeligheten. - 4ing 10. feb 2011 kl. 14:28 (CET)

Utgangspunktet er satt til for noen minutter siden så det blir veldig unøyaktig, en redigering har mye å si når det ekstrapoleres. ZorroIII 10. feb 2011 kl. 14:33 (CET)

Sånn ca 100 dager. Det var vel den beskjeden Napoleon også fikk da han kom tilbake... Uansett, det er litt over tre måneder, skjønt folk blir vel noe ivrigere når det runde tallet nærmer seg. --Finn Bjørklid 10. feb 2011 kl. 16:19 (CET)

Jeg noterte for moro skyld antall artikler da vi begynt å nærme oss 290.000: 4. februar var det 289.847 (noterte ikke klokkeslett), 10. februar kl 14:09 10.000 flere: 290.836. Dersom vi ekstrapolerer ut fra disse seks siste dagene tar det omtrent to måneder. Mitt tips er at vi er oppe i 300.000 før april, for jeg regner med at det snart vil gå sport i å produsere nye artikler. – Kaitil 10. feb 2011 kl. 18:43 (CET)

Formelen antar at lineær vekst tilsvarende fra utgangsdato til nå fortsetter til målet nås. Om noen har lyst til å eksperimentere er det fritt fram. Erstatt 1297343619 i formelen med unixtime for tidspunkt du har måling, 290845 med antallet artikler på det tidspunket og 300000 med målet. ZorroIII 10. feb 2011 kl. 18:57 (CET)

Ekstrapolering av tidspunkt for når en passerer et gitt antall artikler er litt mer trøblete enn en skulle tro, men det er ikke så himla vanskelig å komme opp med noen ganske gode anslag. Hva som er et godt anslag er imidlertid ikke fullt så enkelt som at vi passerer på en eller annen dag, og med en eller annen desimal som sier når på dagen.

Merk at beregningen ovenfor (mellom innlegget til ZorroIII og 4ing) er en formel som vil justeres i takt med endringer og vil treffe bedre og bedre. Sagt på en annen måte så vil den jakte på riktig verdi inntil den til slutt treffer.

Produksjon av artikler svinger gjennom døgnet og den svinger gjennom uka. I tillegg så påvirkes den av feriedager, den påvirkes av været og den påvirkes av hva som sendes på forskjellige TV-kanaler. Som en grov tommelfingerregel så virker det som ukestall gir et godt grunnlag – inntil det går sport i det og ukestallene endres. Under Artikkelkonkurransen 2008 Ekspress så var vi oppe i 2346 artikler i løpet av en uke eller et middel på 335 artikler daglig. Til sammenligning var middelverdien for desember 2010 helt nede i 97 artikler daglig og vi må tilbake til forsommeren 2009 for å finne lavere tall med 88, 84 og 75 artikler daglig i mai, juni og juli.

Ta produksjonen over en uke og fremskriv den, dette tallet sier omtrent når en får en passering. Skal en ha det virkelig nøyaktig må det justeres for ukes- og døgnsvingninger, men feilen vil uansett bli veldig stor. Forvent avvik på opptil 20-30%. Legg til at det tidligere er observert et fall i nyskrevne artikler i uka før passeringen hvoretter antall opplastinger eksploderer i minuttene før og under passeringen. Et par-tre dagsproduksjoner kan lastes opp i løpet av svært kort tid når folk prøver å bli den som rundet det magiske tallet, så i praksis er usikkerheten på minimum et par ukedager selv tett opp mot passeringen. — Jeblad 11. feb 2011 kl. 05:40 (CET)

Jeg skrev vel «Dersom vi ekstrapolerer ut fra disse seks siste dagene tar det omtrent to måneder.» Mitt (uhøytidlige) tips er forøvrig fortsatt at vi er oppe i 300.000 før april, men jeg setter ikke store beløpet på det; jeg er klar over at det er veldig nær en vill gjetning på et uhyggelig svakt grunnlag. En helt ordinær ekspertuttalelse, altså. – Kaitil 11. feb 2011 kl. 09:12 (CET)

De voksne nettmobberne

Erik Nadheim har en tankevekkende kronikk i Aftenposten, hvor også Wikipedia er nevnt, knyttet til mobbing på nettet, denne gang med relevans for de som er voksne nok til at de burde vite bedre: «det virker som om også navngitte skribenter mener det eksisterer en egen terskel for hva som kan skrives på nettet, både når det gjelder sannhetsgehalt og språkbruk. Disse stimulerer helt åpenbart hæren av anonyme sluggere.» Kanskje noe å ta innover seg for de som mest hissig mener at de tenker «prinsippielt». --Finn Bjørklid 11. feb 2011 kl. 01:03 (CET)

Morsomt at han beskylder Heidi Nordby Lunde for å operere anonymt under et dekknavn "Dekknavnet «Vampus», som visstnok har et lokalt lederverv i Høyre, skrev 25. mars under tittelen «Nadheim – en logrende retriever» at det ser ut som jeg skulle utnevnes som ny direktør i Datatilsynet. «I hvert fall om man skal tolke fjerningen» ". nsaa (disk) 11. feb 2011 kl. 19:02 (CET)

Tja, sånn umiddelbart så kan det kanskje virke litt tankevekkende, men om bruker noen kalorier på å tenke litt nøyere over argumentene og poengene hans, så sitter jeg igjen med et inntrykk av at her var det mye fjas. Om man i tillegg leser nettpraten som er lenket fra artikkelen, så synes jeg at det grenser på det tåpelige. Man kan ikke forvente at om man er en uttalt forkjemper for nedbygging av personvernet og søker på en stilling der nettopp forsvar av personvernet står i fokus, at dette vil bli forbigått i stillhet. Det vitner bare om en enorm mangel på selvinnsikt etter min mening. Forøvrig så har vel VamPus selv oppsummert en del av de sentrale poengene i ett svar, på sin blogg. TommyG (d^b) 11. feb 2011 kl. 19:43 (CET)

Det virker for meg som om han hovedsakelig kommenterte tonen i kritikken og ikke at han fikk kritikk. Jeg er enig i at tonen ikke var akseptabel i mange av innleggene og utartet til mobbing. — Jeblad 11. feb 2011 kl. 22:30 (CET)

Nynorsk Wikipedia og 64K

Nynorsk Wikipedia er iferd med å passere 64 000 artikler. Dette tallet er litt morsomt da det er antall artikler i Caplex. — Jeblad 11. feb 2011 kl. 06:32 (CET)

Mästarateljé

Noen som vet hva det norske ordet for svenske mästarateljé er ? KEN 11. feb 2011 kl. 18:12 (CET)

Er det i sammenheng med en kunstner? Verksted, f.eks. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 11. feb 2011 kl. 18:21 (CET)

Ja, se Johannes Otzen. KEN 11. feb 2011 kl. 18:25 (CET)

Satte inn atelier der. Kan sikkert også stå verksted. :-) Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 11. feb 2011 kl. 18:29 (CET)

Takker ! KEN 11. feb 2011 kl. 18:30 (CET)

Wikinytt

Jeg har lagt merke til at norsk Wikinytt ikke har blitt oppdatert siden i fjor sommer. Er det liv laga for norsk Wikinytt, eller går det mot slutten? JustEase for all 11. feb 2011 kl. 22:10 (CET)

Det er nok et spørsmål mange har stilt seg, men som må finne et svar i andre forum enn det her. Dels er det en prosess som må tas på WikiNytt og dels på Meta. — Jeblad 11. feb 2011 kl. 22:24 (CET)

Samiske navn

Det ser ut som om tospråklige geografiske navn (muligens bare institusjonsnavn) innenfor det samiske forvaltningsområdet for språk skal skrives på formen «samisk / norsk». Det får konsekvenser for nokså mange artikler hos oss. De stedene hvor jeg har satt inn samiske navn har jeg brukt formen «norsk (samisk samisk)», eller «Kåfjord (samisk Gáivuona)». Jeg mener det er snakk om to navn, ett på norsk og ett på samisk, og at disse er likestilt, men at vi velger oppføring på norsk. Dette er helt tilsvarende til at offentlige institusjoner har likestilte navn på bokmål og nynorsk og at vi i de tilfellene velger formen på bokmål. Jeg mener det er naturlig at vi har omdirigeringer på de samiske navnene slik at brukerne finner frem, men jeg er mer usikker på om vi trenger omdirigering på de sammensatte navnene. Det blir som om vi skal ha omdirigering på sammensatte navn på bokmål og nynorsk, noe jeg synes virker noe sært. Det er et oppslag om dette i Aftenposten: Samisk språkstrid i Tromsø. — Jeblad 11. feb 2011 kl. 10:09 (CET)

Jeg anser disse dobbeltnavnene som et uttrykk for at Norge er flerspråklig og at samisk ikke skal være mindreverdig. Denne Wikipedia-utgaven er derimot bare skrevet på ett språk, siden hvert språk skal/kan ha sin egen Wikipedia, og trenger dermed ikke slike dobbeltnavn på artiklene. Det får holde med det norske, helst med det samiske navnet nevnt tidlig på som i Jeblads eksempler. Tilsvarende trenger (nord)samisk Wikipedia bare bruke det (nord)samiske navnet i sine titler. Hvilke(t) navn øvrige Wikipedier skal bruke får være opp til dem. Omdirigeringer opprettes der det viser seg å være et behov for det, noe som trolig vil innebære fra samisk navn med og uten samiske bokstaver. Om man søker på dobbeltnavnet, så vil man vel likevel kunne finne artikkelen selv uten omdirigering, riktignok med et ekstra klikk. Ters 11. feb 2011 kl. 19:55 (CET)

Dette er Wikipedia på norsk, ikke Wikipedia for Norge, på samisk eller for Sameland JustEase for all 11. feb 2011 kl. 19:58 (CET)

Enig med Ters, på norsk Wikipedia bruker vi bare det norske navnet som artikkelnavn. Dette følger for øvrig trenden i store deler av verden med å gi minoritetsspråk større status. For eksempel i Cusco, hvor jeg sitter nå, er mange offisielle steds- og gatenavn nå kun på quechua, uten spansk dobbeltform. Haakon K 11. feb 2011 kl. 21:18 (CET)

Jeg er enig med dere. Jeg synes praksisen vi stort sett har på dette så langt er bra. Blue Elf 12. feb 2011 kl. 02:18 (CET)

Tankevekkende arbeid fra GroupLens

Det kommer mye spennende fra GroupLens ved University of Minnesota. Jeg fikk en lenke til The Effects of Group Composition on Decision Quality in a Social Production Community fra Nettrom, han duden med AnbefalingsBot. Rapporten er verd å lese, den er basert på en analyse av Wikipedia, selv om den kanskje ikke er så lett å tolke i vår kontekst. — Jeblad 11. feb 2011 kl. 23:56 (CET)

Noe sted å klikke for en full oversikt over alle artikler som Wikipedia bokmål/nynorsk til enhver tid består av? (bm: ca. 300.000 i 2011)

Var det ikke noe å innføre (dersom det ikke allerede er tilgjengelig), å ha en knapp som åpner en oppdatert alfabetisk visning av samtlige artikler som Wiki-sidene til enhver tid består av i sin helhet?

Prøv Spesial:Alle sider Stigmj 12. feb 2011 kl. 08:09 (CET)

... og nn:Spesial:Alle sider. ;-) — the Sidhekin (d) 12. feb 2011 kl. 08:11 (CET)

Kategori: Bygninger eller byggverk?

Jeg har laget kategorien bygninger i Berlin, men ser at den kanskje burde hett byggverk i Berlin. Dermed ville den kunne omfatte for eksempel også byporter som vel ikke er det samme som en bygning. Har andre synspunkter på dette (jeg vil nesten tro dette er diskutert tidligere) og kan den eventuelt flyttes? Trygve W Nodeland 6. feb 2011 kl. 10:33 (CET)

Bygninger er etter min oppfatning diverse hus, hvor folk enten bor eller oppholder seg. Byggverk er et mye bredere begrep, som også omfatter f.eks. broer.Ezzex 6. feb 2011 kl. 10:52 (CET)

Enig, men hvordan får jeg flyttet denne kategorien? Trygve W Nodeland 6. feb 2011 kl. 12:56 (CET)

Du får ikke flyttet den, såvidt jeg vet. Opprett den nye kategorien i artiklene og fjern den gamle fra dem. Til slutt er den gamle kategorien tom og kan slettes av en administrator. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 6. feb 2011 kl. 17:13 (CET)

{{kategoriomdirigering}} styrer en bot og kan med fordel brukes, når det er mer enn en håndfull artikler. Og kategori:bygninger i Berlin inneholder vel mange nok til at det kan bli kjedelig å gjøre det manuelt. — the Sidhekin (d) 6. feb 2011 kl. 17:18 (CET)

Takk til alle. Trygve W Nodeland 6. feb 2011 kl. 23:44 (CET)

• Legg forresten merke til at Wikipedias Byggverk feilaktig er en omdirigering til Bygning. Se også Diskusjon:Liste over de høyeste bygningene i Norge - - TorSch 7. feb 2011 kl. 22:58 (CET)

Vi har kategorier for bygninger for svært mange steder, land, regioner, osv. Dermed er det en fordel om vi har den kategorien også for Berlin. Hvis den ikke finnes vil noen ganske sikkert lete etter den, kanskje opprette den med nye hus. At den kanskje skulle ligget i en kategori for byggverk sammen med kategorier for broer, byporter, og andre typer byggverk er en annen sak. Nå kommer slikt også an på hvor mange artikler som finnes, som ikke bedre hører hjemme i enda mer spesifikke kategorier som kirker, museer, slott osv. Haros 9. feb 2011 kl. 00:11 (CET)

Kategori:Byggverk i Mexico er allerede opprettet. Der opplevde vi det samme problemet med definisjoner og kategorisering av byggverk som ikke ville befinne seg naturlig under kategorien bygninger. Kjetil2006 10. feb 2011 kl. 22:56 (CET)

Da har jeg bygget på de to foregående merknader og lagt Kategori:Bygninger i Berlin som en underkategori til Kategori:Byggverk i Berlin. Det synes jeg ser bra ut. Nærmest oppbyggelig. Trygve Nodeland 13. feb 2011 kl. 21:56 (CET)

Finnes Template:Year3 på norsk?

<< < april 2024 > >>
Uke	Ma	Ti	On	To	Fr	Lø	Sø
(14)	01	02	03	04	05	06	07
(15)	08	09	10	11	12	13	14
(16)	15	16	17	18	19	20	21
(17)	22	23	24	25	26	27	28
(18)	29	30	01	02	03	04	05

Hei, jeg holder på med artikler for tidsenheten år, tenkte å gjøre de røde lenkene på Normalår blå. Vil helst unngå å kode hele kalenderen manuelt slik den svenske versjonen har gjort. Istedet ønsker jeg å gjøre som den nederlandske siden, nemlig oversette den engelske malen. Men finnes kanskje denne maltypen allerede? Altså, en mal som genererer en kalender med linker? Har lett litt og ikke funnet noe, men tenkte kanskje noen her vet om noe. Simenro 8. feb 2011 kl. 21:03 (CET)

Fant Mal:VisKalender. Prøver å bruke den :-) Simenro 8. feb 2011 kl. 23:16 (CET)

Se også malen {{CURRENTCALENDAR}} og med parameterstyring {{Calendar}}, samt kategoriene Kategori:Kalendermaler og Kategori:Datomaler. nsaa (disk) 13. feb 2011 kl. 14:00 (CET)

Arne Belinda

Det er litt usikkerhet vedrørende slutten på ovennevnte sang. Den handler om kaptein Sturnt og hans stumme papegøye, Arne Belinda. På slutten sier kapteinen noe slikt som: «Si meg, kjære Belina, åpn nebbet og ønsk hva du vil». To stemmer svarer: "Pølse med lompe". Bruker Ma6sab mener at det ikke er papegøya som ytrer ordene om pølse med lompe, men kaptein Strunts to matroser, for Strunt har jo allerede sagt at den er stum. Hvis jeg husker rett, henviser teksten til et par slike i begynnelsen. Det er tydelig at kaptein Strunt oppfattet det slik at det var papegøya som svarte for han sier: "Pølse med lompe? Å fy for en nebbete fugl". Er det noen som husker sangen og kan bringe klarhet i dette? På forhånd takk! Mvh. Mbakkel2 13. feb 2011 kl. 12:00 (CET)

Et kjapt søk indikerer vel at dette er to av kapteinens «nærmeste og letteste matroser». — the Sidhekin (d) 13. feb 2011 kl. 12:00 (CET)

Hei the sidhekin! Hermed er saken oppklart. Ha en fortsatt hyggelig søndag. Mvh. Mbakkel2 13. feb 2011 kl. 12:29 (CET)

Wikipedia:Underprosjekter/Irland i middelalderen

Jeg har satt opp et nytt Underprosjekt relatert til Irland i middelalderen. Det er et relativt smalt tema, hvor bidragsyterne hittil stort sett har vært undertegnede, bruker:Finn Bjørklid og bruker:Cnyborg. Emnet er relativt godt beskrevet hos oss, foruten enwiki er det (basert på iw'er) bare Wikipedia på fransk som har samme dekningsgrad. Det er imidlertid fortsatt mye å hente fra enwiki, og jeg har også et relativt stort bibliotek med kilder - mye av dette kan jeg dele med interesserte bidragsytere. Alle er velkomne til å delta og/eller kommentere på Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Irland_i_middelalderen. Mvh Finn Rindahl 14. feb 2011 kl. 14:13 (CET)

Formatering av tabell

Hvordannowiki midtstiller man en tekst i en tabell ? Pmt

Med HTML-attributter. Det er vel klarest å bruke CSS – style="text-align: center". Skal det gjelde hele tabellen, legger man det da på åpningslinjen:

{| class="wikitable" style="text-align: center" |- |a||bb |- |ccc||dddd |}

vil produsere:

a bb ccc dddd

Se ellers Hjelp:Tabeller og ikke minst videre henvisning til m:Help:Table. — the Sidhekin (d) 14. feb 2011 kl. 22:59 (CET)

Susperia

Noen som vet hvem dette er? Er det Håkon Didriksen? Ssu 12. feb 2011 kl. 21:59 (CET)

Jepp. 6 strengers bass, se bildet her: http://www.radiovt.no/portal/visartikkel.php?id=4962 KEN 12. feb 2011 kl. 22:32 (CET)

Rått bilde, skal laste opp til Commons i morra... Ssu 12. feb 2011 kl. 22:52 (CET)

Husk at du ikke kan laste det opp til Commons med mindre det er du som er fotografen eller du har tillatelse fra fotografen! Vidarfe 13. feb 2011 kl. 12:13 (CET)

Bildet har CC-BY-SA lisens så det er ikke noe problem. KEN 13. feb 2011 kl. 12:33 (CET)

Vel, all den tid enwp praktiserer at CC-BY-SA er tilfredsstilt med kollektiv kreditering, så er det et problem. (Men jeg håper Commons vil være enig i at det er enwps problem.) — the Sidhekin (d) 13. feb 2011 kl. 12:56 (CET)

Commons aksepterer CC-BY-SA så det er absolutt ikke noe problem. Hva en:wp gjør eller ikke er ikke vårt problem. KEN 13. feb 2011 kl. 13:01 (CET)

Bildet var allerede lastet opp, så jeg la det til i artikkelen. Av nysgjerrighet - er det ikke 100% fritt fram for å laste opp CC-BY-SA-bilder fra Flick og bruke dem på alle wikiene...? Ssu 13. feb 2011 kl. 18:24 (CET)

Jo, det er det. Hilsen --Kjetil_r 13. feb 2011 kl. 18:36 (CET)

Bra. Skulle bare mangle, egentlig. Ssu 13. feb 2011 kl. 18:42 (CET)

Så lenge man sørger for å kreditere opphavsperson i artiklene, skulle det være 100 % fritt frem. Engelsk Wikipedia tillater ikke kreditering av opphavsperson i artiklene. Dermed blir det enten copyvio eller retningslinjebrudd å bruke disse bildene der. — the Sidhekin (d) 13. feb 2011 kl. 19:19 (CET)

Jeg kan ikke skjønne annet enn at kreditering på bildeside (slik alle andre WP-utgaver enn de norske bruker) skal være tilstrekkelig til å overholde lisenstekstens punkt 4c («The credit required by this Section 4(c) may be implemented in any reasonable manner; provided, however, that in the case of a Adaptation or Collection, at a minimum such credit will appear, if a credit for all contributing authors of the Adaptation or Collection appears, then as part of these credits and in a manner at least as prominent as the credits for the other contributing authors»). Hadde dette vært et reelt problem ville flere prosjekter enn no: og nn: kreditert i artikler. Hilsen Kjetil_r 13. feb 2011 kl. 19:36 (CET)

«at least as prominent as the credits for the other contributing authors». De andre bidragsyterne blir kreditert på siden (kollektivt, som «Wikipedia») – opphavsperson til bilder blir ikke, i alle fall så lenge de ikke er en del av dette kollektivet ... — the Sidhekin (d) 13. feb 2011 kl. 19:45 (CET)

Nei, de andre bidragsyterne blir kreditert under «History»-fanen. Om en fotograf blir kreditert på bildesiden er dette like prominent som tekstbidragsyterne (dvs. ett klikk unna). Hilsen Kjetil_r 13. feb 2011 kl. 20:12 (CET)

De blir kreditert individuelt under «History»-fanen, men kollektivt på selve siden («From Wikipedia, the free encyclopedia» tar på vegne av Wikipedia æren for hele siden, med bildene). Dessuten er også «History»-fanen mer prominent enn bildesiden, for «History»-fanen er alltid et klikk unna, mens bildesiden ikke behøver være lenket fra selve siden, når noen ser en utskrift av en side fra Wikipedia, lurer på hvem som er bidragsyterne (utover kollektivet), og besøker websiden for å sjekke ... — the Sidhekin (d) 13. feb 2011 kl. 20:19 (CET)

Dette er en god fotograf som utgir bilder under en lisens som gjør at bildene kan brukes på Wikipedia og ikke en vanlig bidragsyter. På sin Flickr-profil skriver han: «All my public photos are free to use, under the Attribution-ShareAlike Creative Commons license. I do not expect to make money on my photos (at least not yet). For me it is payment enough to see that my photos are used in blogs and web sites around the world, as long as they are credited with my name. http://www.flickr.com/people/iboy/ Vi henter selv inn bilder og om han ikke skal kunne krediteres like ved bildene så mener jeg ar vi ikke oppfyller kravene i det han selv skriver eller ut fra norsk åndsverkslov der en er pålagt å navngi opphavsmannen: § 3. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten. http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#3 . Bildet er et selvstendig åndsverk. Når det gjelder tekst så vil det være vanskelig å skikke ut hva den enkelte brukeren har gjort som et eget verk og det kommer da inn under: § 6. Er det to eller flere opphavsmenn til et åndsverk uten at de enkeltes ytelser kan skilles ut som særskilte verk, erverver de opphavsrett til verket i fellesskap. D.V.S. Wikipedia har opphavsretten og skal krediteres. Som jeg har skrevet før så er det gjenbruk av bildet som har vært det største problemet. Om en ikke skriver dette direkte ved bildet, men på billedsiden så har jeg utallige ganger opplevet at den som bruker bildet ikke finner ut hvem som er fotografen og da blir ikke bildet kreditert slik det skal. Å bruke {{byline}} har vist seg å hindre slik bruk og dette er en god grunn for at vi skal ha denne krediteringen i tillegg til at vi da oppfyller kravene i den norske åndsverksloven. Jeg håper at andre språkversjoner etterhvert følger denne praksis. --Nina 13. feb 2011 kl. 20:49 (CET)

Jeg er ingen advokat og jeg skal ikke begi meg ut på tolkninger av selve lisensteksten, jeg ønsker bare å påpeke at om en:wp sin tolkning er i henhold til lisensteksten for cc-by-sa, så må jo det bety at den oppsummeringen av lisensen som er beskrevet på creativecommons.org er direkte feil. Der står der «Attribution — You must attribute the work in the manner specified by the author or licensor (but not in any way that suggests that they endorse you or your use of the work).», altså at et verk må krediteres i henhold til det kravet som er spesifisert av opphavspersonen til verket. Om jeg da spesifiserer «Please credit this photo Tommy Gildseth in the immediate vicinity of the image.», så kan jeg ikke selv ved å legge godviljen til, se at dette er oppfylt ved at det lenkes til en side der jeg er angitt som opphavsperson til bildet. TommyG (d^b) 13. feb 2011 kl. 21:15 (CET)

Direkte feil og direkte feil… Den vanlige tolkningen av «the manner specified by the author» er at du kan bestemme om du skal krediteres «Tommy Gildseth», «TommyG», «T. Gildseth», «Super-Tommy / example.com» eller hva du nå velger, ikke at du kan kreve en spesiell plassering av denne krediteringen. Så kan man også legge til at oppsummeringen du viser til har følgende disclaimer: «The Commons Deed is not a license. It is simply a handy reference for understanding the Legal Code (…) This Deed itself has no legal value, and its contents do not appear in the actual license.» Hilsen Kjetil_r 13. feb 2011 kl. 21:23 (CET)

Det skal ikke være krav om juskompetanse for å lese teksten til Creative Commons, i så fall er hele Creative Commons-regimet et gigantisk villedende og gjennomført mislykket foretak, det er nettopp klarhet og ryddighet som er motivasjonen for opprettelsen av Creative Commons. Hvis den fullstendige lisensteksten skal være opphav til så mye sprikende forståelse som vist ovenfor, bør de som er ansvarlig for utformingen av lisensteksten komme på banen og rydde opp, eventuelt kaste kortene og erklære Creative Commons som død.

Først, det som er udiskutabelt: «Alle Creative-Commons-lisensene påbyr navngivelse». Det som dere er uenige om her må dreie seg om det finnes noe skjult «i små skrift» som gir unntak for et kollektivt prosjekt som Wikipedia. Påstanden er at Commons deed er en forenklet framstilling som ikke holder mål for dette punktet som diskuteres her. Den som gjør seg umaken med å ta fram den norske versjonen i Legal code, den fullstendige lisensteksten, punkt 4. Restriksjoner, vil se at det ikke er noe forbud mot å kreve seg kreditert mer prominent enn andre. Brukeren av åndsverket skal sørge for at verket blir kreditert minst like fremtredende som krediteringen av andre bedragsytere. I dette ligger det ingen implisitte innskrenginger i rettighetene. Derfor skal alltid krediteringen gjøres synlig under bildet i klartekst - når fotografen krever det (også når han/hun ikke har krevd det, jfr hovedregelen påbyr navngivelse). Skal kreditering utelates må lisensgiveren ha bedt om det. (4.a)

At engelsk Wikipedia innskrenker rettighetene til rettighetshaver vil vokse seg til et gigantisk problem for prosjektet. Adferden der må forstås i et historisk lys der drivkraften bak Wikipedia opprinnelig var å finne tak i «fritt» innhold som kunne videreformidles med minimum referanse til rettighetshavere, med påfyll av fair use. Denne filosofien bak «delingskulturen» i prosjektet preger fremdeles den norske Wikipedia. Det er forståelig at langt de fleste seriøse amatørfotografer holder seg langt vekke fra alt som lukter av Creative Commons, og at de beste fotografene som har bidratt på Wikimedia Commons forsvinner der når de oppdager at de blir overkjørt av representanter for denne «delingskulturen». --194.197.79.18 16. feb 2011 kl. 09:58 (CET)

Disse to?

Noen som har noe forslag mhp disse to artiklene: Alexander L. Kielland (plattform) og Alexander L. Kielland-ulykken? KjellG 4. feb 2011 kl. 08:22 (CET)

Disse to artiklene omhandler samme tema. De har en periode vært foreslått flettet. Fletteforslaget er senere fjernet. Etter min oppfatning så bør ikke begge disse artiklene fortsette å eksistere side om side med sitt nåværende innhold. Enten må de flettes, eller så må boreplattformen rendyrkes som en teknisk artikkel og ulykken som en hendelse. Hadde håpet at Torget hadde hatt noen synspunkter på dette siden dette spørsmålet har stått uavklart i over ett år. Dette spørsmålet strekker seg lenger enn bare disse artiklene. Dels som prinsipp, dels i lys av hvordan slike artikklenavn/delinger styres av eller påvirkes av WP på andre språk, da særlig en: og kanskje de: Derfor her og ikke på artikkelens diskside. KjellG 7. feb 2011 kl. 11:46 (CET)

Alexander L. Kielland (plattform) bør være en rendyrket teknisk artikkel om plattformen med et lite avsnitt og lenke til artikkelen om ulykken. Slik bør det også være i andre tilsvarende situasjoner slik som f.eks MS «Sleipner» (1999) og Sleipner-forliset. Ovesen 7. feb 2011 kl. 12:02 (CET)

Dette er det ene synspunktet, det motsatte er: Plattformen i seg selv er nesten uten interesse. Det som gjør den interessant er ulykken. For å kunne beskrive ulykken så må en enten ha en røys med henvisninger til plattformen, eller så må en beskrive det samme to steder. To steder er uheldig idet det da lett inntreffer inkonsistens ved endringer. Bare for å nevne noen: er RMS «Titanic», «Wilhelm Gustloff», en:SS Andrea Doria, de:Cap_Arcona alle delt i to artikler? Hvilken innfallsvinkel bør velges og til hva skal den ene/de to artiklene få iw? KjellG 7. feb 2011 kl. 14:08 (CET)

Det ble lite aktivitet rundt dette spørsmålet!

Når jeg ser på både norsk og utenlansk WP så er dette ikke entydig, men det synes å være en tendens til at skip og forlis samles i en artikkel ref RMS Titanic. Det er en «normal» hendelse for mange skip at de forliser og forliset inngår i skipets historie. Noen ganger kan det være betimelig med en oppdeling. Dette kunne vært gjort ved Titanic da omfanget av selve skipets bygging etc er en artikkel i seg selv mens skipet er mest kjent for forliset som også er en omfattende bolk. Det er imidlertid ikke gjort hverken på en, de eller fr så lang jeg kan se. Eksempelet over med deling av MS Sleipner i to artikler synes jeg er overkill. Her burde det holdt med en med så lite samlet tekst.

Ad ALK. Jeg har over argumentet for én artikkel. Videre: dersom en deler dette i to, så vil Alexander L. Kielland (plattform) måtte lenke til de:Alexander L. Kielland (Bohrinsel), men denne omhandler i det vesentlige forliset. Artikkelen Alexander L. Kielland-ulykken har kun sin pendant i nn:«Alexander L. Kielland»-ulukka, de øvrige iw-lenkene peker "feilaktig" på plattformen, ikke på ulykka og bør slik fjernes! Det hele blir for meg en gordisk knute som jeg håpet flere hadde syn på.

Mitt valg er: Alexander L. Kielland (plattform) er hovedartikkel og nn:«Alexander L. Kielland»-ulukka blir en omdirigering. Gjennomføres om noen dager med mindre det fremkommer innsigelser. Mvh KjellG 9. feb 2011 kl. 13:39 (CET)

(PS legg merke til hvordan det kan være vanskelig å finne iw-lenker til andre språk, jfr tidligere ubesvarte ! spørsmål her på Torget/Tinget: Jeg tror at engelsk WP på sikt vil være toneangivende for artikkelinndeling på alle språk for at iw skal "gå opp".)

Done, ingen motkommentarer. KjellG 17. feb 2011 kl. 00:24 (CET)

Nå har jeg ikke sett i detalj på disse artiklene i forbindelse med denne endringen, men ser at 22000 bytes med materiale forsvant ved omdirigeringen fra artikkelen om ulykken uten at artikkelen om plattformen vokste i størrelse. Deriblant forsvant en stor haug med referanser. Er det sørget for at artiklene ble flettet eller er bare alt materialet fjernet? Keanu 17. feb 2011 kl. 09:52 (CET)

Jeg mener at alt relevant er lagt over for en god stund siden, men ta for all del en sjekk. Mvh KjellG 17. feb 2011 kl. 10:35 (CET)

Jeg har dessverre ikke tid til å gå i detalj på dette. Det må være ansvaret til den som ønsker slette en artikkel på denne måten å sørge for at materialet er dekket andre steder/flettet. Med så lite diskusjon det er her rundt temaet synes jeg det er drastisk å bare fjerne materialet. Keanu 17. feb 2011 kl. 12:37 (CET)

En foretrukket fremgangsmåte hadde vært å nominere til sletting, og la en administrator ta beslutningen. Keanu 17. feb 2011 kl. 13:00 (CET)

Litteratur, Referanse, Kilde

Med eksempel i boka Eilert Sundt : er denne boka litteratur om Haram i artikkelen Haram Kommune på lik linje med f.eks en bygdebok for Haram. Og videre er Hans Strøms Beskrivelse over fogderier Sunnmøre II parts. I om Harams Sogn Litteratur om Haram i artikkelen om Haram Kommune eller kun en referanse. Og hvor kommer begrepet kilde inn i en artikkel dersom kilden er en bok, artikkel eller dokument. Pmt

Hei, du finner noe lesing her. Det er et ganske komplisert tema. Jeg vil si at du godt kan sette opp en bok under Kilde og/eller Litteratur hvis du har tatt diverse informasjon fra boka, men det er ikke noen helt spesifikke opplysninger som trenger referanser. Dersom det derimot er f.eks. en påstand om at Haram var det største handelsstedet i Møre og Romsdag på 1800-tallet må det referansebelegges, og du skriver da hvor du har funnet denne informasjonen, med minimum forfatter, tittel og sideangivelse (gjerne ISBN), slik at det er mulig for andre å etterprøve det. Det kommer sikkert mer utfyllende informasjon fra andre på dette spørsmålet. mvh, --Apple farmer 16. feb 2011 kl. 21:03 (CET)

Både Sundt og Støm hører hjemme i en litteraturliste om vedkommende kommune/bygde/område, der bør de viktigste bøkene om bygda stå oppført, sammenlign f.eks. Ørland#Litteratur. Bøkene kan selvsagt også brukes som kilde til opplysninger, og da bruker du fotnoter, igjen som i eksempelet om Ørland. For så gamle tekster bør du selvsagt utvise god kildekritikk, og tenke nøye igjennom hvilke opplysninger bøker som er hhv 250 og 150 år gamle kan brukes som kilde til. Mvh --M Haugen 16. feb 2011 kl. 21:24 (CET)

kan jeg klippe og lime direkte fra SAMBOK ref artikkelen Haram kommune. mvh Pmt 17. feb 2011 kl. 05:01 (CET)

Nei, SAMBOK bruker ISBD, vårt oppsett for litteraturlister er annerledes; se Wikipedia:Bruk_av_kilder#Trykt_litteratur_som_kilde. Mvh --M Haugen 17. feb 2011 kl. 06:16 (CET)

Kilde bok

Det er nokså greit å sette opp en dialog i WikiEditor som henter inn underlagsdata fra BibSys, Sambok eller lignende tjenester og fyller ut {{kilde_bok}} og lignende maler. En kan da skrive inn en boktittel og forfatter, eventuelt et ISBN-nummer, og få ut en ferdig formatert kildemal mer eller mindre automatisk. En slik løsning må gå via YQL eller en lignende tjeneste. Tilsvarende kan en også få til fra nettaviser, men antakelig må en da lage noe som er spesifikt for hver enkelt avis. Utfordringen er å lage noe som fungerer for flest mulig av bøker og aviser og som samtidig er intuitivt når en må fylle ut malen manuelt. Morsomt lite helgeprosjekt om noen har tid! — Jeblad 17. feb 2011 kl. 08:26 (CET)

Oversettelser

I den engelske artikkelen om «Hawaiian War Chant» er det noen ord og uttrykk jeg trenger oversettelse av: «a showcase song for the baton twirler». Baton er vel drill? Vi har jo drillpiker i Norge, men finnes det ingen kjønnsnøytral betegnelse? Jeg har tidligere spurt om showcase, men det var som verb. It is playing the major of the chorus of the song. Major betyr jo større, men får ikke det til å passe inn her. in the traditional post game events. Det dreier seg om et korps. Kan ikke events oversettes med innslag i dette tilfellet? Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 17. feb 2011 kl. 08:59 (CET)

Så vidt jeg skjønner er det her snakk om opptredener i forbindelse med idrettsarrangement. «Post game events» er dermed det eller de stykkene bandet tradisjonelt framfører etter en kamp. Dette med «major of the chorus» ser ut til å ha med at bandet spiller noen toner når målvakta foretar ei spektakulær redning. Kan kanskje oversettes med «en bit av refrenget». Den første setninga kunne kanskje bli «en flott mulighet for drillkorpset til å vise seg fram» eller «vise sin dyktighet». Hilsen GAD 17. feb 2011 kl. 12:06 (CET)

Hei GAD! Takk for opplysningene og ha en fortsatt hyggelig dag. Mvh. Mbakkel2 17. feb 2011 kl. 12:29 (CET)

Gammelt prosjekt

Kom over Hjelp:Studentoppgave i mediefag ved Langhaugen skole. Her er det 8 oppgaver/artikler merket som under utvikling (Studentoppgave). Slik jeg forstår dette er det hele avsluttet for lengst, og bidrag på selve artikkelinnholdet har vel knapt skjedd siden 2008. Denne merkingen bør vel fjernes nå? Ooo86 17. feb 2011 kl. 16:00 (CET)

Ja underutvikling kan fjernes. --Nina 17. feb 2011 kl. 17:52 (CET)

Workshop: Wikipedia for helsepersonell

Torsdag 17. mars blir det workshop for helsepersonell ved Sykehuset Innlandet i Brumunddal, det blir rundt 2 timer på formiddagen. Ansvarlig fra sykehusets side er Øystein Eiring. Dette er ganske interessant og gir mulighet for å få med ytterligere bidragsytere innen helsesektoren. Vi burde imidlertid hatt med flere til å assistere under workshop, til nå er det Hans-Petter og jeg, det hadde vært bra med minst ytterligere to bidragsytere.

Haster: Om det er noen i Østlandsområdet som har anledning til å stille så ta snarest kontakt med Ulf Larsen (e-post ved lenke til venstre), reise til/fra vil bli dekket. Hans-Petter og jeg tar toget 0737 fra Oslo S og selve workshopen avholdes fra 1030-1200. mvh - Ulf Larsen 17. feb 2011 kl. 20:39 (CET)

Tidligere kommuner og steder med samme navn

Finnes det noe prinsipp for å skille mellom artikkler som omhandler tidligere kommuner og steder som har samme navn, f.eks artikkelen Vatne (Møre og Romsdal) og tettstedet Vatne som i dag ligger i Haram kommune. Disse to har forskjellig historie men felles geografisk plassering--Pmt 17. feb 2011 kl. 21:11 (CET)

Vi bruker parenteser med noe som er spesielt for den artikkelen for å skille fra andre artikler som egentlig heter det samme. Altså er Vatne (tidligere kommune i Møre og Romsdal) en mulighet. Den andre kan også tenkes å hete noe ala Vatne (tettsted i Haram kommune). Så bruker vi egne sider for å peke til disse sidene, og lenker fra artiklene til disse sidene med andre betydninger. Haros 17. feb 2011 kl. 21:35 (CET)

Det siste kalles pekersider, og finnes allerede for Vatne, siden det allerede er artikler om to forskjellige steder med det navnet. mvh, --Apple farmer 17. feb 2011 kl. 21:39 (CET)

Noe helt etablert prinsipp tror jeg ikke vi har, men enten Vatne (tidligere kommune) eller (hvor den nå ligger) Vatne (Møre og Romsdal) ville nok være mer i tråd med den praksis jeg mener å se i liste over tidligere norske kommuner. Når det gjelder tettstedet, tror jeg Vatne (Haram) holder lenge, skjønt det kan også behandles i samme artikkel. (Hvor naturlig det vil være, kommer vel an på hvor mye materiale der er tilgjengelig for dette formål, og hvor mye av dette materialet som angår begge emner.) — the Sidhekin (d) 17. feb 2011 kl. 21:48 (CET)

De fleste av disse artiklene er nok først opprettet som artikler om tidligere kommuner siden disse gjerne har større omfang enn tettsteder og bygder, og på grunnlag av Dag Juvkvams rapport. I tilfellet Vatne (Møre og Romsdal) (Altså: Kommune (fylke)) er stedsomtalen lagt til senere. Personlig ville jeg foretrekke å finne kommuneinfoen først i en artikkel av denne typen - deretter omtalen av stedet/tettstedet/bygda med samme navn (eventuelt i egen artikkel av typen Stedsnavn (nåværende kommune)). 91 17. feb 2011 kl. 23:14 (CET)

Altså ;en artikkel om den tidliger kommunen (Vatne(Tidliger kommune, denne slutter med 1965 når kommunene blir slått sammen med Haram til den ny Haram kommune og en artikkel om stedet Vatne med sin historie og fram til idag og videre framover Bra :)--Pmt 18. feb 2011 kl. 17:16 (CET)

Akkreditering som fotograf ved arrangement

I siste utgave av Wikipedia Signpost er det en artikkel om akkreditering av fotografer ved arrangement, som fotballkamper. Artikkelen gir konkrete tips på hvordan en bør gå frem, kanskje det er noen som kan bruke det for å få tilgang til Ski-VM 2011? Ulf Larsen 17. feb 2011 kl. 12:04 (CET)

Jeg har vært på en del arrangementer der det ville vært heilt uproblematisk å få akkreditering for vårt formål, men jeg har ikke følt meg komfortabel med å si at jeg representerer eller jobber for Wikipedia. For det gjør jeg jo ikke. Det er vel heller ikke slik at idrettsarrangører eller andre vil slippe inn hvem som helst gratis uten å ha noe slags identitetssjekk. Kan det tenkes et system for å få dette til? Hilsen GAD 17. feb 2011 kl. 12:16 (CET)

Jeg foreslår at vi lar dette gå gjennom Wikimedia Norge. I praksis så kan de f.eks opprette en underside for akkreditering, hvor eventuelle arrangement listes og frist for å søke akkreditering. Om det er flere som søker akkreditering så gjøres et utvalg, er det en så forsøker en å ordne det for vedkommende. Fordelen for WMNO er jo at de har e-post adresser som passer + også fysisk adresse.

I og med at WMNO er frivillige så foreslår jeg at den som søker akkreditering selv ordner det praktiske, dvs finner korrekt adresse/e-post, selv skriver et passende brev (eventuelt etter en mal), så alt sekretæren eller akkrediteringsansvarlig trenger å gjøre er å videresende det, det bør gjøre det hele smidig og minimalt med byråkrati. Ulf Larsen 17. feb 2011 kl. 17:16 (CET)

Dersom man enkelt kan legge til rette for å få flere gode bilder til artiklene, vil det være meget verdifullt for Wikipedia. Også nettopp en relevant oppgave å bruke Wikimedia Norge til.

• Det kan lages en standardmal for slike forespørsler
• En akkrediteringsansvarlig i WMN man kunne be ta seg av utsendelsen
• Det kan settes opp en side hvor alle kan legge inn arrangementer og begivenheter hvor «noen» burde dra
• Og kanskje WMN kunne finne penger til et middels bra utlånskamera?

Det er ikke umulig at noe slikt kunne bidratt til å heve kvaliteten på mange artikler etter hvert. Ooo86 17. feb 2011 kl. 20:36 (CET)

Akkreditering må ordnes i hvert enkelt tilfelle hvis en ikke har pressekort, og pressekort er knyttet til at en har en ikke uvesentlig inntekt av sin journalistvirksomhet. I en periode fikset jeg en del akkreditering og arbeidet forbundet med å finne frem til aktuelle arrangementer og få noen inn på disse var betydelig. Når jeg gikk gjennom resultatene i ettertid og sjekket opp mot hvor mange arrangementer det var mulig å få wikipedianere inn på så stoppet det opp hos arrangør i omtrent en tredjedel av tilfellene, og det viste seg umulig å få wikipedianere til å stille opp i over halvparten av de gjenværende tilfellene. Skal det ha noen effekt så er det enklest å la wikipedianere selv organisere dette utfra sine egne interesser. Det igjen betyr at det som betyr mest er å få tilgang til aktuelle kalendere over aktuelle arrangement, og da er en over på et kostnadsspørsmål og ikke et organisatorisk problem. — Jeblad 17. feb 2011 kl. 22:45 (CET)

Jeg mener dette er et organisatorisk spørsmål, ikke et kostnadsspørsmål som Jeblad hevder det er. Hva er kostnaden ved å følge med i aviser på nett og se at det kommer et VM i ski om en uke? Null. Derimot krever det litt organisering om en skal få sendt en forespørsel på en form som har mulighet for å gi akkreditering.

Om jeg, Ulf Larsen, entusiast og innehaver av Holmenkollskien sender e-post til arrangørene og ber om akkreditering så får jeg mest sannsynlig nei. Om de derimot mottar et brev fra en organisasjon som kan knyttes til et av verdens største nettsted, hvor de ber om akkreditering for f.eks GAD, så er muligheten større. Altså et spørsmål om organisering. Håpet er at noen griper muligheten og faktisk gjør det. Ulf Larsen 19. feb 2011 kl. 14:26 (CET)

Nå har det seg slik at jeg 6.6.2011 har skaffet to biletter til Bislett Games. Sitter på fremre rad i felt G, hvor alle løpsdistanser går i mål og hvor idrettsutøverne blir intervjuet. Har sjekket med Bislettalliansen og fotografering er lovlig. Har et Nikon D700 med objektiv 70-200 f 2,8 så det burde bli bra. Hva jeg foreslår at vi organiserer, er om andre wikipedianere som også fotograferer kunne tenke seg å samarbeide, men at vi setter oss slik at vi får bilder fra flere øvelser og vinkler. Så bør det legges opp en kategori for Bislett Games 2011 på Commons, hvor vi kan laste opp bildene. Akkreditering trenger vi vel bare dersom vi vil rusle rundt inne på selve stadioen.--Paalso 19. feb 2011 kl. 17:50 (CET)

Skjemmende fargestikk på bilder lastet opp til commons

Jeg kom tilfeldigvis over en hel del før- og etterbilder fra et bombeangrep på Vallø under andre verdenskrig for et par uker siden, og skrev en liten artikkel om det. Problemet er at da jeg lastet opp bildene til commons, så fikk de en slags ekkel blåtone. De samme bildene er lastet opp til lokalhistoriewiki.no, og der har de riktig fargetone. Er det noen som har noen god forklaring på dette, og hva som ev. kan gjøres for å fikse det? TommyG (d^b) 19. feb 2011 kl. 09:48 (CET)

Jeg klarer ikke å se at de har fått en ekkel blåtone på Commons, hverken blåaktige eller ekle. Er det mulig at nedskaleringen og din skjerm gir dette inntrykket? --Finn Bjørklid 19. feb 2011 kl. 11:50 (CET)

Merkelig at de ser forskjellig ut på commons og lokalhistoriewiki, men mulig det har noe med min skjerm å gjøre da. TommyG (d^b) 19. feb 2011 kl. 12:10 (CET)

Med hjelp fra Jeblad på IRC, så fikk vi identifisert problemet som relatert til denne buggen i digikam. TommyG (d^b) 19. feb 2011 kl. 12:24 (CET)

Virket igrunnen som du var på rett vei allerede. Kameraer (og scannere) bruker fargeprofiler, noen kan også ha flere slike. I dette tilfellet virker det som DigiCam legger inn en feilaktig fargeprofil som noen programmer bruker mens andre forkaster. Litt avhengig av hvilke programmer nettstedet bruker for fargekorreksjon så vil bildene få forskjellig farge. Merk at også skjermer, prosjektører og printere kan ha fargeprofiler for å få riktige farger i hele kjeden fra kamera til fremvisning. Finere nyanser kan også forsvinne når oppløsningen til noen av leddene blir for liten, LCD-skjermer kan ha så liten fargedybde at fargefeil i fremvisningen blir noe nær usynlig. Dette gjør at fargekorreksjon på gamle og billige LCD-skjermer er en risikosport. — Jeblad 19. feb 2011 kl. 12:50 (CET)

Grafikk på tabeller

jeg lurer på om noen vet hvorfor enkelte linjer i tabellene har dobbelt så tykk strek som de andre. Jeg har registrert dette en års tid. mulig det har å gjøre med maskina mi (eller nettleser), men det var ikke slik for en 2-3 år siden.Ezzex 19. feb 2011 kl. 15:42 (CET)

Har du noen eksempler? Jon Harald Søby 19. feb 2011 kl. 16:11 (CET)

Her: den vannrette streken under «Fysikk på roterommet» og «Pop-korn», samt den lodrette streken som skiller Dato og TV-kanal.Ezzex 19. feb 2011 kl. 18:53 (CET)

Bruker du noenslags tekst-og-bilde-zoom? Jeg bruker NoSquint i Firefox og opplever stadig f.eks at enkelte tynne linjer forsvinner på 90 % eller at andre tynne linjer fordobles på 130 %. Det gir jo en viss naiv mening, da – 90 % av én pixel er null pixler 10 % av tiden – men resultatet blir jo så som så ... — the Sidhekin (d) 19. feb 2011 kl. 19:18 (CET)

Jeg bruker firefox ja. Jeg sjekket også siden på nettleseren explorer og oppdaga at ikke er noe problem der. Da er det vel noe med innstillinga på firefox.Ezzex 19. feb 2011 kl. 19:34 (CET)

Det har nok noe med opptegningen (ille godt ord?) på skjermen å gjøre ja. Jeg hadde det i utgangspunktet ikke, men derimot hadde jeg tykkere vertikale streker på hver side av årstall-kolonnen. Når jeg derimot zoomer litt opp eller ned forandrer det seg, da blir alle vertikale streker like tynne, men noen av de horisontale blir litt tykkere enn andre. Hos meg er det Mac OS X og Firefox som gjelder. mvh, --Apple farmer 19. feb 2011 kl. 19:54 (CET)

Prøv å trykke på ctrl-0 når du er inne på siden. Det vil resette ev. forminsking/forstørring gjort i nettleseren. TommyG (d^b) 19. feb 2011 kl. 19:55 (CET)

Det var ikke noen god løsning for meg ihvertfall, det var tydeligvis en hurtigtastkombinasjon for å låse artikkelen ;-) mvh, --Apple farmer 19. feb 2011 kl. 20:00 (CET)

Redigeringsknapper forsvunnet

Nå er redigeringsknappene over redigeringsvinduet bort igjen. Kjører "gammel" layout. Noen som kan fikse det ? KEN 16. feb 2011 kl. 14:22 (CET)

De har nettopp oppgradert programvaren (MediaWiki) til versjon 1.17, så det er litt hikke i forbindelse med det. Mer info her: [5]. Jon Harald Søby 16. feb 2011 kl. 14:36 (CET)

Jeg opplevde i morges at Spesial:Innstillinger > Redigering > «Aktiver utvidet verktøylinje for redigering» var slått på (uten at jeg har gjort det), men da jeg slo det av, kom de gamle gode knappene tilbake. — the Sidhekin (d) 16. feb 2011 kl. 14:54 (CET)

Takk for tipset, jeg var ganske irritert en stund her :) Finn Rindahl 16. feb 2011 kl. 15:06 (CET)

Tusen takk for info, blodtrykket mitt er nå normalt igjen... BjørnN 16. feb 2011 kl. 16:03 (CET)

Takk, jeg vurderte faktisk å slutte med WP. Er jo helt handikappet uten knappene. KEN 16. feb 2011 kl. 17:53 (CET)

Når et script feiler så drar det gjerne med seg en del annet, men hvis en åpner vinduet for feillogg så vil en som oftest få vite hvilken script som forårsaker feilen. En får ofte vite om feil på alle andre sider en også har oppe, og det er ofte veldig mye feil som listes. Se på oversikten over alvorlige feil (error) og da de som har opphav fra Wikipedia eller Wikimedia. — Jeblad 16. feb 2011 kl. 18:23 (CET)

Veldig irriterende.--Ezzex 16. feb 2011 kl. 20:22 (CET)

• Jeg må i alle fall si at det å bytte farge fra hissig oransj til dempet blå på nyemeldinger-boksen var et stort fremskritt (!). Slipper å skvette så mye --Eisfbnore 16. feb 2011 kl. 22:34 (CET)

Jeg har mistet tilbakestillingslenkene på overvåkingslista og «siste endringer», selv om jeg har haket av på riktig sted under Innstillinger/Tilleggsfunksjoner. Jeg bruker monobook. Noen som vet hva som kan ha skjedd? Finn Rindahl 18. feb 2011 kl. 12:58 (CET)

Flere forsvinninger: Lenke til kategori:sider som er foreslått raskt slettet (tilleggsfunksjon) har også forsvunnet fra overvåkingslisten og «siste endringer», og det enten jeg bruker monobook eller vector. På andre sider ser den ut som før. — the Sidhekin (d) 18. feb 2011 kl. 13:06 (CET)

Jeg har også mistet dem (bruker vector), samt at jeg har mistet hurtigpatruljeringsknappene (er det Ajax sysop valget). Profoss ^{(diskusjon - bidrag)} 18. feb 2011 kl. 13:01 (CET)

Endringer i id og class, hvilken andre elementer som innkapsler de aktuelle elementene og så videre. — Jeblad 18. feb 2011 kl. 13:26 (CET)

Gå inn på «Feilmeldiger» («Error consol») eller en lignende verktøyside i nettleseren. Sjekk hvilken av tilleggsfunksjonene som produserer feil og slå av disse. Last inn de aktuelle sidene på nytt med [Shift]+[F5] eller en lignende tastekombinasjon, det kan være litt avvik mellom nettleserne. — Jeblad 19. feb 2011 kl. 18:28 (CET)

• Mediawiki:Gadget-HurtigSlett.js (var items = qd_http.responseXML.getElementsByTagName('cm'); qd_http.responseXML is null) Quickfix: Slå av tilleggsfunksjonen «Hurtigsletting: Vis artikler til hurtigsletting i grensesnittet» … ser ut som om denne feiler en del uansett
• MediaWiki:Gadget-restore-rollback.css Ser ut som om det var en feil ifm CSS-kaskaden, reload og så skal den funke
• Aktivitetskontroll fungerer, mulig den dauer pga noe annet som jeg har slått av

Nå er plutselig halvparten av redigeringsknappene borte ! --KEN 20. feb 2011 kl. 12:51 (CET)

Omdirigeringsknappen gir nå "REDIRECT" i stedet for "OMDIRIGERING". Har dette sammenheng med oppdateringen? --Wikijens 20. feb 2011 kl. 13:39 (CET)

Hva slags tull er det nå da. En rekke redigeringsknapper er plutselig forsvunnet.--Ezzex 20. feb 2011 kl. 13:40 (CET)

Stig jobber med oppdatering av funksjoner. — Jeblad 20. feb 2011 kl. 13:41 (CET)

Hmmm! Det var da ingen nyhet for meg. Det har vart så lenge for meg at jeg ikke husker når det begynte (høst 2010, tror jeg), og har kommet og gått siden. Det virker som om antall knapper er konsekvent for den enkelte siden en redigerer, men så går en over til en annen, og vips, så er det annet tall. Nå har jeg 11, men til andre tider 20. Alle vekk, har jeg ikke opplevd. (SnowLeopard + autooppdatert Safari). Kan det være serverne som er forskjellig innstilt? Det hadde vært kjekt å få jevnet ut, slik at en visste hva en kunne forholde seg til - men 11 klarer seg okke som, en må bare litt oftere ned under redigeringsruta for spesielle ting som: « », m.fl. Men usynlig tekst vil jeg gjerne ha tilbake. --Bjørn som tegner 20. feb 2011 kl. 13:45 (CET)

Uønskede avlogginger med konsekvenser for overvåkningslisten

I det siste har jeg relativt ofte blitt avlogget midt i en redigeringsøkt. Det har hendt før også, men ikke så ofte som de siste par-tre dagene. En merkelig side-effekt av dette er at når jeg så logger meg på, går tilbake til redigeringsvinduet og lagrer artikkelen jeg arbeidet med blir denne fjernet fra overvåkningslisten min. Nevner dette her i fall andre også sliter med slik avlogging, og kanskje ikke lengre overvåker de sidene de tror de gjør. Finn Rindahl 20. feb 2011 kl. 19:11 (CET)

Var intifadaene kriger?

Her pågår det for øyeblikket en debatt rundt hvorvidt de palestinske intifadaene enten var kriger eller konflikter. Vi er dessverre bare fire brukere som har engasjert oss, og derfor er det noe vanskelig å finne en løsning. Argumenter som har blitt brukt av siden som mener intifadaene ikke var kriger, har vært at tapstallene pr. år i en krig iflg. kriterier som brukes i statsvitenskapen må være over 1,000 for at konflikten skal regnes som en krig. Det har også blitt påpekt at Libanon-krigen 2006 vidt ansees som Israels syvende krig, og ikke niende. Det blir noe vanskelig for meg å gjengi argumentene til motparten på en nøytral måte, så det overlater jeg til dem som er interessert. Håper en løsning på dette spørsmålet er i sikte. Mikrobølgeovn 6. feb 2011 kl. 19:09 (CET)

Diskusjoner dreiser seg også om det mer prinsipielle spørsmålet om hvordan vi skal definere en krig. Jeg mener man med en fornuftig definisjon kan man ikke unnlate å regne intifadaene som kriger. Yonaka 6. feb 2011 kl. 19:32 (CET)

Intifada er ikke synonymt med krig. Det er en betegnelse for opprør eller motstand, og den kan har krigsliknende tilsnitt. Begrepet er mest kjent hos oss i forbindelse med konflikten mellom palestinere og Israel, en konflikt med mange situasjoner som kan ha likhetstegn med krig, men i dag ser vi begrepet bruk også om demonstrasjonene (som vi kaller det) i Egypt. 91 6. feb 2011 kl. 19:52 (CET)

Diskusjonen her dreiser seg egentlig ikke om betydningen av ordet intifada, men mer spesifikt om de palestinske intifadaene. Generelt sett kan vel det som på arabisk blir kalt en intifada i prinsippet være fredelig, men en intifada kan også være såpass voldelig at den også kan kalles en krig. Yonaka 6. feb 2011 kl. 20:07 (CET)

Uten å ha lest et eneste argument i diskusjonen: kan striden løses ved å skille ut de konfliktene/krigene Israel har hatt med palestinerne (i Israel, i de okkuperte områdene og i de sjølvstyrte områdene) i en egen del av artikkelen/lista? Hilsen GAD 6. feb 2011 kl. 20:15 (CET)

Vi har én liste over kriger Israel har deltatt i, og én liste over konflikter, operasjoner og opprørslignende tilstander. Spørsmålet er hvor intifadaene skal plasseres. Mikrobølgeovn 6. feb 2011 kl. 23:11 (CET)

Jeg vil betegne dem som større konflikter.Ezzex 6. feb 2011 kl. 23:22 (CET)

En "stor" konflikt trenger ikke være voldelig, og en krig kan ofte også være en stor konflikt. For at ordene krig og konflikt skal gi mening må vi være litt kritiske til hvordan vi bruker dem. Yonaka 6. feb 2011 kl. 23:27 (CET)

Jeg er kritisk til bruken av «jeg» og «vi» i forhold til valg og bruk av betegnelser. Det smaker av originalforskning. Det er ikke vår jobb å sørge for at ord gir mening – det er kildene våre som må sørge for det. Vi må følge dem. Spørsmålet er heller hva vi gjør i slike lister, når noen kilder sier «krig», mens andre sier «ikke krig». — the Sidhekin (d) 6. feb 2011 kl. 23:40 (CET)

Det er da jeg mener man kan bruke litt sunn fornuft, selv om dette tydeligvis strider med Wikipedias rettningslinjer. Yonaka 7. feb 2011 kl. 11:58 (CET)

Problemet er bare det at "sunn fornuft" faktisk er ganske subjektivt. Det som kan høres fornuftig ut for meg, kan høres ut som rene galskapen for en annen. Vi bør basere oss i størst mulig grad på 100% objektiv informasjon, og dersom selvfølgelighetene uteblir bør vi enten forholde oss nøytrale eller bruke et solid kildegrunnlag. I dette tilfellet er det ikke mulig å ta et nøytralt standpunkt, og derfor er vi nødt til å finne en løsning som alle kan leve med. Mikrobølgeovn 7. feb 2011 kl. 22:27 (CET)

Jussen er heller ikke til særlig hjelp. Jeg er fortsatt ikke sikker på at alle parter i WW2 har sluttet/akseptert fredsslutning med alle andre. Dermed er krigen ikke formelt sluttført (eller ble den det forleden?). Nyere tilfeller vil ofte lide av samme type manko (er der inngått fredsavtaler mellom NATO og flere parter i ex-Jugoslavia, f.eks?), noe som av og til brukes som påskudd for ny omgang - eller nålestikkaksjoner som før eller senere gir full uttelling i form av større militæraksjoner fra den bestukne part. Å beskrive slike forhold er i seg selv ikke enkelt. Å sette enkle etiketter? Men det meste av intifadarelatert stoff går vel mest på trefninger og aksjoner mere enn under full krig. Bjørn som tegner 7. feb 2011 kl. 23:25 (CET)

Hvilken tabell syns du da intifadaen hører hjemme i, "Israels kriger" eller "Konflikter ikke ansett som kriger"? Mikrobølgeovn 8. feb 2011 kl. 21:14 (CET)

Jeg mener at formuleringen «Konflikter ikke ansett som kriger» ikke er helt god. I området har det vært konflikt og bevæpning nærmest kontinuerlig. Bedre er sannsynligvis «Hendelser…» alternativt, men mindre dekkende, «Trefninger…». 91 8. feb 2011 kl. 21:26 (CET)

Hva med «væpnet konflikt»? Eventuelt, om det er mer dekkende, trefninger, som 91 foreslår. Sindre Skrede 8. feb 2011 kl. 23:14 (CET)

Vi trenger en samlende benevnelse, og intifadaene var virkelig mer enn noen "trefninger". Jeg har lenge vurdert å oversette denne artikkelen til norsk, fjerne den nederste delen av tabellen og sette inn en henvisning til denne artikkelen istedet. Mikrobølgeovn 8. feb 2011 kl. 23:41 (CET)

Mikrobølgeovn, jeg forventer egentlig ikke at du er enig med meg, men en mulig løsning er kanskje å lange en liste med konflikter av et visst omfang som klart ikke var del av noen annen konflikt (strengt tatt dekker jo Midtøsten-konflikten det meste, men dere skjønner hva jeg mener) sortert i én tabell og en liste med militære operasjoner. Yonaka 11. feb 2011 kl. 16:19 (CET)

De prøvde dette på engelsk wikipedia, men det ble høyst rotete. Jeg mener det blir feil å sammenligne Israels kriger med små, lavintensitetskonflikter som kommer utenom. Derimot kan vi selvsagt lage en ny liste ved navn "Liste over kriger i Midtøsten" og inkludere mindre konflikter der. Hva syns du om det? Mikrobølgeovn 12. feb 2011 kl. 14:03 (CET)

Forstår så absolutt ikke logikken din der. Du vil ikke sammenligne første intifada med feks. Libanon-krigen i 2006, mens du syns det er greit å sammenligne intifadaen med den mye mer omfattende Iran-Irak-krigen?? Jeg mener i alle fall det er logisk at en liste over israelske kriger burde inkludere både store kriger og lavintensitetskonflikter. Sant nok er disse forskjellige, men det gir likevel mye menig å sammenligne dem. Yonaka 12. feb 2011 kl. 14:47 (CET)

Beklager hvis dette går veldig i sirkel nå, men poenget er at Israel har vært i en konstant krigssituasjon helt siden 1948, men likevel har "krigene" ikke vært vanskelige å sortere ut. Selv om Israel mellom 1949 og 1970 var i konstant konflikt med palestinske fedayeen-krigere som opererte fra arabisk land, har jeg fremdeles til gode å finne noen som mener denne konflikten var en av Israels kriger. Dette, til tross for at denne konflikten var både mer langvarig og omfattende enn begge intifadaene. Mikrobølgeovn 12. feb 2011 kl. 14:52 (CET)

Jeg mener at konflikten med de palestinske fidā'īyun kan betegnes som en krig, selv om den til tider var relatert med andre kriger. Yonaka 12. feb 2011 kl. 14:58 (CET)

Hva blir da Suezkrisen? En krig i krigen, eller en del av en større krig? Mikrobølgeovn 12. feb 2011 kl. 16:51 (CET)

Suezkrisa var klart en del av Israels konflikt med de arabiske landene, men blir ofte regnet som en egen krig. Hvis vi skal ta med konflikten med fidā'īyun vil denne overlappe med andre konflikter, men jeg ser ikke dette som et stort problem.

Ellers er en annen mulig løsning å kalle artikkelen "Israelske kriger og konflikter" og å ha alle konflikter i én tabell, så slipper vi problemet med hva som skal defineres som "krig." Yonaka 12. feb 2011 kl. 17:06 (CET)

Vel, tidligere hadde vi alt sammen i samme tabell, men det ble høyst rotete, i og med at det i praksis betød at vi puttet Yom Kippur-krigen og Operasjon Entebbe i samme bås. På den engelske artikkelen forsøkte de noe lignende, men fant raskt ut at det ikke var noen god idé. Jeg mener at å blande Israels kriger med den vanlige, alminnelige lavintensitetskonflikten som har pågått i over 60 år blir helt feil, for i så fall kan man jo si at Israel bare har utkjempet én krig. Mikrobølgeovn 12. feb 2011 kl. 17:20 (CET)

Operasjon Entebbe er vel kanskje litt for liten til å inkluderes. Ved å bare liste opp de krigene du vil ha med kan man også få et feilaktig inntrykk av at det var "fred" i Israel i denne perioden. Det blir kanskje litt rotete, men det er bedre det enn at deler av konflikten utelates. Ellers etterlyser jeg andre brukeres syn på saken. Yonaka 12. feb 2011 kl. 17:41 (CET)

Jeg holder fast ved at det ikke går ann å sammenligne en konflikt med en krig, ettersom førstnevnte oftest er det som fører til det sistnevnte. Men vi får se om andre har noen formening om saken. Mikrobølgeovn 12. feb 2011 kl. 18:36 (CET)

Til nå har forresten to brukere utenom oss sagt sitt standpunkt. Mikrobølgeovn 12. feb 2011 kl. 18:40 (CET)

Der kom vi tilbake til definisjonen på krig... Men du syns likevel det er greit å sammenligne intifadaene og Iran-Irak-krigen, bare det ikke er i en liste fra et israelsk synspunkt?

Jeg etterlyser andre synspunkter på en ny løsning. Yonaka 12. feb 2011 kl. 18:44 (CET)

Som sagt mener jeg at Israels tilfelle er spesielt med tanke på at landet har vært i en mer eller mindre permanent krigssituasjon under hele sin eksistens, og at man derfor ikke bør blande den nesten dagligdagse konflikten med krigene som ble utkjempet. La meg imidlertid lynraskt avfeie enhver spekulasjon om at det er av ideologiske årsaker at jeg mener dette, for det er det ikke. Ikke det at du har hevdet det heller, men jeg har en følelse av at du muligens spekulerer litt i det. Ikke det at det er noe galt i å spekulere, men jeg vil ikke at det skal eksistere noen misforståelser her.

Hittil er det to brukere utenom meg som har samtykket i at intifadaene ikke var "kriger" i samme forstand som eks. Seksdagerskrigen. Mikrobølgeovn 12. feb 2011 kl. 20:28 (CET)

Det er ingen her som hevder intifadaene var kriger av samme type som feks. seksdagerskrigen, men som tidligere nevnt er "krig" et begrep som kan brukes om svært forskjellige typer konflikter. Både blomsterkrigene og taipingopprøret blir betegnet som kriger, selv om konfliktene kanskje ikke så mange likheter. Yonaka 13. feb 2011 kl. 12:10 (CET)

Ifølge tallene Ezzex postet på diskusjonssiden til den aktuelle artikkelen, er det ingenting i statsvitenskapen som skulle tilsi at intifadaene var kriger. Det ble verken ført geriljakrig eller noen konvensjonell krig, men tvert imot bestod hele konflikten av steinkasting, indre stridigheter, forvirring og voldelige opptøyer. Under første intifada var det faktisk mange palestinere som brukte situasjonen til å kvitte seg med uvenner. Det virker heller ikke som om det akademiske miljøet anser første intifada som Israels syvende krig. Beklager forresten om jeg var litt anklagende isted. Mikrobølgeovn 13. feb 2011 kl. 14:38 (CET)

Ikke det? Under andre intifada døde det gjennomsnittlig omtrent 1000 per år (en utregning gir 822 per år over åtte år, men enkelte år ble det drept flere enn 1000). Yonaka 13. feb 2011 kl. 15:00 (CET)

Omtrent en tiendedel av de drepte på palestinsk side under Al-Aqsa-intifadaen ble drept av palestinere og ikke israelske sikkerhetsstyrker. En lignende tendens var også tilfelle under første intifada. Intifadaene var ikke organiserte geriljaopprør, men en kampanje for å vinne politiske poeng. Jeg tviler på at palestinerne anser intifadaene som "uavhengighetskriger", og IDF anser intifadaene som småskala-konflikter fremfor kriger. Mikrobølgeovn 13. feb 2011 kl. 15:23 (CET)

Definisjonen baserer seg på "stridsrelaterte" dødsfall, altså spiller det liten rolle hvem som drepte hvem så lenge det var relatert til konflikten. Selv om palestinere kanskje ikke ser på intifadaene som uavhengighetskriger, hva tror du palestinske sivile vil svare hvis du spør dem om det var krig eller fred i de okkuperte områdene under intifadaene? Vi bør basere oss på uavhengige kilder, ikke det israelske forsvaret. Yonaka 13. feb 2011 kl. 15:34 (CET)

Hvem er det egentlig som anser intifadaene som kriger? I skolebøkene våre stod det at den andre intifadaen var verre enn den første og at den nesten utviklet seg til å bli en krig. Hva palestinerne og det israelske forsvaret har å si om saken, er selvsagt relevant.

Men som sagt; Vi løser ingenting av å diskutere dette oss imellom. Vi trenger engasjement fra flere brukere dersom vi skal finne en løsning. Mikrobølgeovn 14. feb 2011 kl. 21:36 (CET)

Flere kilder jeg har sett har oppført intifadaene som kriger. Andre intifada blir feks. også noen ganger kalt oslokrigen. Israelske og palestinske kilder er relevante, men offisielle israelske kilder er ikke nøytrale, så derfor kan vi ikke basere oss på dem. Man vil ikke komme langt hvis man skal begynne å tro på alt man leser i norske lærebøker. Yonaka 14. feb 2011 kl. 22:01 (CET)

Vi kommer ingen vei med dette. Vi vil aldri kunne overbevise hverandre om at motparten tar feil, og derfor er det håpløst å debattere dette oss imellom. Jeg foreslår at vi setter opp en pro- og kontraliste. Jeg starter på den, men du må føle deg fri til å endre på teksten. Mikrobølgeovn 14. feb 2011 kl. 22:23 (CET)

Intifadaene var ikke kriger	Intifadaene var kriger
*Israelske offisielle kilder anser ikke intifadaene som kriger.	*Israelske offisielle kilder er ikke nøytrale.
*Oslo-krigen var ikke et offisielt navn på konflikten, men et vanlig klengenavn ettersom mange mente Osloavtalen var årsaken til konflikten. Det er ikke et allment akseptert begrep, i motsetning til bl.a Vietnamkrigen og Algeriekrigen.	*Noen ganger kjent som oslokrigen av israelere. Vietnamkrigen og algeriekrigen var heller ikke offisielle navn i USA og Frankrike, siden deres regjeringer ikke ville anerkjenne konfliktene som kriger.
*Intifadaene var aksjoner og trefninger, og ikke full krig.	*Intifadaene var annerledes fra Israels tidligere kriger, men likefullt ut kriger.
*Når man snakker om "krig" og "konflikt", er det best å si at det ene kan føre til det andre. Mellom Israel og Libanon gjorde det det, mellom Israel og palestinerne sluknet gnisten før flammen brøt ut.	*"Krig" er et omfattende begrep, og kan inkludere flere typer mindre, voldelige konflikter. Bruken av ordet krig viser klart at her er det snakk om en organisert voldelig konflikt, mens ordet konflikt er kan inkludere mangfoldige andre ting.
*Det døde i gjennomsnitt ferre enn 1000 i året.	*Enkelte år døde flere enn 1000 (7600+ døde minner lite om en "mindre konflikt").
*En konflikt kan selvsagt vare lenge, men fører ikke alltid til krig. Konflikten om Sheeba-gårdene mellom Israel og Hizbollah førte til slutt til krigsutbruddet i 2006. Intifadaen, derimot, sluknet delvis etter Arafats død.	*Varte såpass lenge og var såpass omfattende at det blir unaturlig å snakke om en "mindre konflikt." En konflikt må ikke nødvendigvis eskalere for at den skal være en krig. Hadde konflikten ikke vært såpass voldelig, men vart like lenge, ville den selvsagt ikke ha vært en krig.

En slik tabell kan gi et noe misvisende inntrykk, siden enkelte argumenter ikke er lette å formulere såpass kort. Ellers misliker jeg din bruk av "konflikt" og "krig:" disse ordene er ikke motsetninger. Yonaka 14. feb 2011 kl. 23:06 (CET)

Konflikt og krig er ikke motsetninger. Konflikt er vanligvis det som leder til krig. Det meste intifadarelatert stoff går ut på arrestasjoner, steinkasting, aksjoner, raid og likvideringer, og ligner for meg ikke på noen "krig". Det ble aldri ført geriljakrig mot det israelske styret i særlig stor grad, og de palestinske gruppene var antakelig mest opptatt av å score politiske poeng. Mikrobølgeovn 15. feb 2011 kl. 14:15 (CET)

Når en sier at konflikt ofte leder til krig, vil man nok ofte tolke det som at en ikkevoldlig konflikt utvikler seg til en voldlig konflikt. Yonaka 15. feb 2011 kl. 14:50 (CET)

Det kan ofte skje at voldelige protester, steinkasting og trefninger leder til borgerkrig i land. Situasjonen i Egypt var på ingen måte en krig, men kunne fort ha blitt det dersom Mubarak ikke hadde gått av. Intifadaen tok gradvis slutt etter at Arafat døde, og det brøt aldri ut noen form for full krig. Det ble ikke ført geriljakrig, og Israel kjempet ikke mot palestinerne som i full krig. Jeg mener at intidadaene lett kunne ført til krig, men at de i seg selv ikke var kriger. Mikrobølgeovn 15. feb 2011 kl. 15:12 (CET)

Protestene i Egypt har ikke vart på langt nær like lenge, og tapstallene er mer ensidige. Jeg tror fortsatt at hvis konflikten i Egypt fortsatte slik den har gjort de siste ukene i flere år ville man kunne snakke om en borgerkrig i landet. Det er stor forskjell på en begrenset krig og en full eller total krig, men begge deler blir likevel omtalt som krig (hvis ikke hadde man jo ikke trengt disse begrepene). Palestinske fidā'īyun var aktive også under intifadaene (e.g. demokratisk front for frigjøring av Palestina), selv om aktiviteten var veldig begreset. Ellers mener jeg Wikipedia ikke tjener på å ha en svært snever definisjon av krig. Vil du omkategorisere den irske uavhengighetskrig fordi det ikke døde så mange at det tilfredsstiller en definisjon? Yonaka 15. feb 2011 kl. 15:30 (CET)

Beklager å måtte si det, men dette er i ferd med å bli en fullstendig dustedebatt. Spiller det noen rolle om det var "krig" eller "væpnet konflikt"? Det viktige må jo være å lage en god artikkel som dekker Intifadaen! Lange harranger om begrepet krig eller væpnet konflikt stinker politisk poengjakt lang, lang vei, og hører således ikke hjemme på Wikipedia. Hvis det er så fryktelig vanskelig, så før Intefadaen opp på begge listene! Petter Bøckman 15. feb 2011 kl. 16:39 (CET)

Petter: Hvis du leser førsteposten, vil du lettere forstå hvorfor vi er opptatt av å finne en løsning på dette.

Yonaka: Jeg mener at krig er krig og opprør er opprør. Det ble ikke ført noen effektiv geriljakrig av palestinerne, og de geriljaaktivitetene som fant sted var ikke utenom det allminnelige. Steinkasting, protester, aksjoner, likvideringer og arrestasjoner høres ikke ut som en 'krig' for meg. Mikrobølgeovn 15. feb 2011 kl. 18:36 (CET)

Det du sier der høres ikke logisk ut; mange av historiens største kriger kan også defineres som opprør. Om geriljakrigen var effektiv eller ikke mener jeg egentlig ikke noe å si for om dette skal defineres som krig eller ei. Gjentatte angrep og militæraksjoner over en lang periode og tusenvis av døde høres for meg ut som krig. Yonaka 15. feb 2011 kl. 19:16 (CET)

Dette er en kraftig forenkling av den andre intifada. Den var meget mer en opptøyer, protester, likvideringer og steinkastinger. Israel lanserte flere tyngre militære operasjoner og omfattende angrep som ødela mye infrastruktur, og som medfører tusener av skadde. Israel tok i perioder i bruk nesten hele bredden av sitt militærvesen. Det ble fra palestinsk hold lansert en rekke dødbringende selvmordsaksjoner. Jeg mener at det den kanskje mest presise benevnelsen er en større væpnet konflikt.Ezzex 15. feb 2011 kl. 19:27 (CET)

"Større væpnet konflikt," men ikke krig? Mange vil nok tenke på disse to begrepene nesten som synonymer...Hva om en man snakker om en sterkt begrenset krig, er den likevel så mye større enn en "større væpnet konflikt?" Yonaka 15. feb 2011 kl. 19:33 (CET)

Ezzex: Jeg forsøker på ingen måte å tone ned intifadaenes betydning og omfang eller å lage politikk ut av dette. Vi deler samme syn på denne saken. Mikrobølgeovn 15. feb 2011 kl. 21:42 (CET)

Yonaka: Jeg har et forslag. Operasjon Forsvarsskjold blir ofte omtalt som en krig, deriblant av Ariel Sharon. Hva om vi lister opp denne operasjonen som en krig? Mikrobølgeovn 15. feb 2011 kl. 22:36 (CET)

Støtter ikke forslaget; operasjon forsvarsskjold var en del av den andre intifada, som også inkluderte andre israelske militæroperasjoner, og derfor ikke en krig i seg selv. Yonaka 15. feb 2011 kl. 22:42 (CET)

Det er riktig at Forsvarsskjold var en del av intifadaen, men samtidig skiller den seg ut ved at det her faktisk ble utkjempet slag akkurat som i krig, ulikt resten av intifadaen. Forsvarsskjold var riktignok en del av en større konflikt, men det er det mange andre eksempler på. Mikrobølgeovn 15. feb 2011 kl. 23:13 (CET)

Dette blir bare tøv.Ezzex 15. feb 2011 kl. 23:15 (CET)

Du har vel rett. Hva foreslår du? Mikrobølgeovn 15. feb 2011 kl. 23:28 (CET)

Forslag: Alternativ 1: Før opp Intifadaen som krig og som konflikt, med fotnote om hvilke parter som omtaler den som henholdsvis det ene og det andre. Alternativ 2: Før opp Intifadaen som sin egen kategori, med note om hvorfor den ikke faller inn under krig eller konflikt. Petter Bøckman 16. feb 2011 kl. 10:20 (CET)

Jeg mener det blir feil å føre opp intifadaer som egen kategori, de er ikke nødvendigvis så unike i forhold til kriger andre steder i verden. Jeg mener at en god løsning kanskje hadde vært å lage én tabell med kriger og konflikter som klart ikke var del av noen større konflikt (antar dere skjønner hva jeg mener). En annen løsning hadde vært å lage en tabell med internasjonale kriger og konflikter og en tabell med konflikter i okkuperte landområder, men jeg ser ikke dette som en særlig god løsning. Yonaka 16. feb 2011 kl. 12:11 (CET)

Jeg planlegger å oversette denne artikkelen til norsk, fjerne flere mindre operasjoner fra listen og legge inn en lenke til denne siden istedet. Da sitter vi igjen med kun kriger og konflikter, og listen blir mer korrekt. Hva tror dere om det?

Jeg mener det ikke gir mening å blande kriger og småkonflikter i samme tabell. Vil det for eksempel gi mening å liste opp Krigen om vannet som en krig, bare fordi at den ikke hadde forbindelser til noen større konflikter? Slikt vil bare bli forvirrende. En idé ville selvsagt vært å gjøre slik de har gjort på den engelske artikkelen og fatte oss i korthet, men det ville kanskje blitt litt for sparsomt. Mikrobølgeovn 16. feb 2011 kl. 16:36 (CET)

Jeg skjønner virkelig ikke hva som er galt med å lage en liste over Israels væpnede konflikter/kriger, særlig ikke hvis man skal se på situasjonen fra et objektivt synspunkt. Hva er det som er så utrolig forvirrende ved det? I mange krigslister føres verdenskrigene opp sammen med konflikter som knapt kan sammenlignes med dem i omfang, gjør dette virkelig listene "forvirrende," eller vil en alminnelig bruker innse at det er stor forskjell på ulike typer væpnede konflikter? Den engelske artikkelen er ingen god løsning, den ser situasjonen fra et israelsk synspunkt. Selve meningen med en liste over israelske kriger er at brukere skal kunne finne artikler om israelske kriger, da blir det svært upraktisk å bare inkludere de største konfliktene (som er de som er lettest å finne på andre måter). Yonaka 16. feb 2011 kl. 17:04 (CET)

Enkelt omhandler denne debatten hvorvidt intifadaene i det hele tatt var kriger. Jeg føler vi for lengst har sporet av, og jeg skal påta meg min del av skylda for dette. Men vi har altså to tabeller, og spørsmålet er hvilken av disse tabellene intifadaene hører hjemme i. Har denne diskusjonen hittil fått oss nærmere en løsning? Mikrobølgeovn 16. feb 2011 kl. 21:43 (CET)

Om debatten kan bringe frem svar på mer grunnleggende spørsmål ser jeg egentlig ikke på det som noe negativt, men jeg ønsker også å komme til en konklusjon. Hvis vi skal ha to tabeller som før: krig, men den nåværende løsningen trenger ikke være den endelige. Yonaka 16. feb 2011 kl. 23:03 (CET)

Siden dere åpenbart vil ha to lister, en med kriger og en med konflikter, hva er problemet med å føre opp Intifadaen på begge? En forklarende note om forskjellen i språkbruk (på begge lister!) vil enkelt gjøre eventuelle overraskelser over å finne Intifadaen på lista forståelig, og vil bidra til å gi leseren en idé om noe av det politiske spillet rundt den vedvarende krigstragedien som Midtøsten ikke ser ut til å komme ut av. En lenke til Intifada-artikllen vil la leseren selv avgjøre om han/hun synes Intifadaen er det ene eller det andre. Kan dere to (Mikrobølgeovn og Yonaka) være så snille å gi deres syn på dette forslagt? Alternativne er at man lar en relativt uhildet tredjeperson (dvs ikke meg) bestemme om Intifadaen var en krig eller en konflikt, eller setter det opp til allmenn avstemning, begge løsninger som i mine øyne er idiotiske (ettersom de automatisk lager en "vinner" og en "taper" i denne konflikten) og vil komme til å gjøre Wikipedia til årets vits i alle politiske redkasjoner i landet. Petter Bøckman 17. feb 2011 kl. 14:20 (CET)

Petter, det later ikke til at du har lest så mange av innleggene mine, siden jeg flere ganger har skrevet at jeg mener at å slå sammen de listene kan være en bedre løsning. Selv om jeg egentlig ikke er imot ditt forslag, kommer det til å se litt uprofesjonelt ut å føre opp intifadaene begge steder. Hvis man derimot slår sammen listene kan en løse opptil flere problemer. Yonaka 17. feb 2011 kl. 14:48 (CET)

Joda, jeg hadde fått det med meg, selv om jeg ikke har lest alt. Jeg er forsåvidt enig i at en enkelt liste vil være greiere. Jeg forstår likevel fortsatt ikke hva problemet er med å føre opp Intifadaen på lista uansett, og eventuelt sette inn en forklaring om at Israel av politiske årsaker ikke annser dette som en krig, mens motparten av ditto hensikter gjør det. Kan dette være så vanskelig? Microbølgeovn? Petter Bøckman 18. feb 2011 kl. 13:52 (CET)

Å gjenforene listene vil være både ouversiktlig og feil. Hva om vi bare beholder status quo inntil noen eventuellt kommer med et genialt forslag i fremtiden? :) Mikrobølgeovn 18. feb 2011 kl. 22:32 (CET)

Hvorfor er det så utrolig grusomt å forene listene? Ved behov kan vi jo alltids endre artikkelnavnet til noe mer passende, og resultatet blir en overkommelig oversikt over Israelsk militære konflikter. Yonaka 18. feb 2011 kl. 22:45 (CET)

Det er stor forskjell mellom krig og operasjon, og listen er allerede ekspandert til å gå langt utenfor sitt fagområde. En gjenforening av listene vil være både uoversiktlig og gi et feilaktig bilde. Igjen foreslår jeg å opprette en egen artikkel som tar for seg alle militæroperasjoner som har blitt utført av Israels forsvar. Mikrobølgeovn 19. feb 2011 kl. 13:14 (CET)

Hvis én operasjon fra en sides synspunkt utgjør én konflikt, er det ikke en så stor forskjell. Du må gjerne opprette en slik artikkel, men mindre, uavhengige militærkonflikter hører likevel hjemme i lista over kriger og konflikter. Yonaka 19. feb 2011 kl. 16:30 (CET)

Det vil være høyst forvirrende å gjenforene listene, ettersom det vil få det til å se ut som om Israel b.la har vært i krig mot Uganda. Mikrobølgeovn 19. feb 2011 kl. 17:34 (CET)

Operasjon Entebbe er kanskje litt liten til å regnes som en separat militær konflikt. Men Israel har vært involvert i en konflikt mot ugandiske styrker, så da er det ikke galt at dette vises i lista. Yonaka 19. feb 2011 kl. 18:04 (CET)

For meg høres det fornuftig ut så lenge listen forblir delt i to. Det gir ingen mening å sammenligne et kommandoraid hvor et fåtall mennesker ble drept, med kriger hvor titusener strøk med. Mikrobølgeovn 19. feb 2011 kl. 19:23 (CET)

......Det som virkelig ikke gir mening er å bare kunne sammenligne ting som er relativt "like." Hva er i det hele tatt poenget med å sammenligne hvis man ikke kan sammenligne ting som er forskjellige? Yonaka 19. feb 2011 kl. 21:33 (CET)

Jeg går ut ifra at du forstår hva jeg mener. Artikkelen heter "Liste over kriger Israel har deltatt i", ikke "kriger, militære operasjoner, konflikter og kommandoraid". --Mikrobølgeovn 19. feb 2011 kl. 23:17 (CET)

Det er derfor det kanskje er passende å finne et nytt navn på artikkelen, om vi slik kan få et bedre resultat med tanke på hva som vil være mest nyttig. Yonaka 20. feb 2011 kl. 00:39 (CET)

Har du et passende navn som også kan fungere for 93 øvrige artikler av samme kategori? --Mikrobølgeovn 20. feb 2011 kl. 16:30 (CET)

OK, Microbølgeovn. Nå har du ved to anledninger latt være å svare på et direkte spørsmål rettet til deg, så jeg stiller det én gang til: Er det en mulig løsning å føre opp Intifadaen på lista uansett hva den måtte hete, med forklaring om at Israel av politiske årsaker ikke annser dette som en krig, mens motparten av ditto hensikter gjør det? Yonka har etter det jeg forstår sagt at dette er OK, er dette en grei løsning for deg? Petter Bøckman 20. feb 2011 kl. 20:15 (CET)

Petter: For å få uttrykt det helt klart, så syns jeg forslaget ditt er greit.

Mikrobølgeovn: Ja, det har jeg: "liste over [kriger og] væpnede konflikter xxx har deltatt i." Men så lenge lista får med det nødvendige syns jeg ærlig talt "liste over kriger..." er et bedre navn, så kan man heller forklare i artikkelen hva som inkluderes. Yonaka 20. feb 2011 kl. 22:16 (CET)

Petter: Greit, jeg syns vi bare skal fryse dette nå. Vi vinner ingenting på å fortsette denne debatten, og derfor syns jeg vi skal beholde den nåværende versjonen inntil noen kommer med ett eller annet genialt forslag.

Yonaka: Jeg syns det er best når tabellen er delt i to. Her er en revisjon fra den tiden når alt sammen var presset inn i samme tabell. Jeg syns det ser ganske lite oversiktlig ut. --Mikrobølgeovn 20. feb 2011 kl. 23:36 (CET)

Hovedgrunnen til at den revisjonen ser rotete ut er vel heller at alt er ført opp to ganger, ikke at alt er ført opp i "en" liste. Ellers virker det greit nok å beholde den nåværende versjonen, men konflikten med de palestinske fidā'īyun/"gjengjeldelsesoperajonene" burde inkluderes på en eller annen måte. Yonaka 21. feb 2011 kl. 11:57 (CET)

Jeg begynner å skjønne hvordan fredsforhandlere i Midtøsten føler seg. Jeg anser mitt siste ord for sagt i denne debatten. Denne saken vil bli løst når partene er enige, ikke før. Petter Bøckman 21. feb 2011 kl. 13:07 (CET)

Uklarheter mht. Ønskede sider/etterspurte sider

Ønskede sider, det er visst hvor mange ganger røde linker dukker opp i artikler. Antall ganger i parentes. Man har inntrykk av at det er en skrivefeil som gjør at disse linkene er røde. For eksempel finnes det røde linker om Norges, Englands og Frankrikes herrelandslag i fotball, som jo er meget kurante artikkler som det har blitt skrevet mangt og meget om, og som blir hyppig oppdatert.

Hva er tanken bak disse listene? 88.89.197.64 22. feb 2011 kl. 19:04 (CET)

Grunnen til at disse dukker opp, er at malen {{f}}, som brukes for å lenke til fotballandslag, ble oppdatert for å lenke riktig til artikler som Honduras' herrelandslag i fotball, altså land som slutter på s-lyd. Denne oppdateringen har åpenbart uheldige konsekvenser, som den du viser til, så hvis noen har en bedre løsning, ville det være fint. Kanksje tross alt bedre å gå tilbake til at malen lenker til Hondurass herrelandslag i fotball, og at denne igjen omdirigerer til riktig artikkel? Disse vil vel da igjen dukke opp under vedlikeholdskategorien med omdirigeringer med mange lenker, men dette er nok et mindre onde. Det beste ville selvfølgelig være hvis noen kommer opp med en enda bedre løsning. For debatten som førte til forrige oppdatering, se Wikipedia:Torget/Arkiv/2009/oktober#Genitiv av ord som slutter på s-lyd. Mvh. --Wikijens 23. feb 2011 kl. 14:25 (CET)

Jeg har snudd logikken, slik at det nå blir Hondurass herrelandslag i fotball &c, og ikke Norge' herrelandslag i fotball, som vil dukke opp neste gang. Men jeg mener jeg nylig hadde en annen løsning, med {{{s|s}}} og «|s='» i kallet, der det er behov for slikt, som i {{f|Honduras|s='}}. Hvorvidt den løsningen passer i dette tilfellet, er jeg mindre sikker på. Særlig fordi den allerede er i utstrakt bruk. Hvor mange slike kall er der? Noen tusen?  :-\ — the Sidhekin (d) 23. feb 2011 kl. 17:03 (CET)

Hovedgrunnen til at det er mye rart på Spesial:Ønskede sider er at den ikke er oppdatert siden 2009, og det er mye som har endra seg siden da.

Angående fotballmalene, hvorfor ikke bruke en {{#switch:}}? Det er ikke så mange land som slutter på s, så det er kanskje den enkleste måten. Jon Harald Søby 23. feb 2011 kl. 17:06 (CET)

Ja, tror kanskje også det er det enkleste. --Wikijens 23. feb 2011 kl. 17:10 (CET)

Ellers tror jeg kanskje trådstarter siktet til den mere oppdaterte Wikipedia:Ønskede sider. --Wikijens 23. feb 2011 kl. 17:12 (CET)

Ah, den hadde jeg helt glemt. Den oppdateres oftere ja. Jon Harald Søby 23. feb 2011 kl. 17:19 (CET)

Slike lister blir nokså skjeve ved at enkelte maler er brukt mange steder og inneholder røde lenker. Jeg så fx. raskt en ønskeliste over artikler som var lenket til fra en mal for et underprosjekt som var inkludert over 500 steder. Hadde slikt ikke vært tilfelle, hadde disse listene fortalt oss at de artiklene som lå høyest på disse listene ville vært viktige å få skrevet, for da ville de vært lenket inne i artikler et stort antall ganger. Selvsagt er også disse artiklene på ønskelistene viktige, men de er ikke brukt som lenke like ofte som de gir inntrykk av. Forøvrig kan røde lenker også være et utslag av skrivefeil. I slike tilfeller kan det kanskje være den motsatte enden av listene som kan gi opphav til opprydning, da i form av å rette småfeil en etter en. Også det er vesentlig å gjøre. Haros 23. feb 2011 kl. 20:05 (CET)

Når "pålitelige" kilder er unøyaktige

Bare et lite apropos i disse VM-tider, når man vet hvordan enkelte klager på at det er feil på Wikipedia: NRK har sjekket FIS' egne resultatlister og funnet feil på feil på feil på feil. Jeg er ikke overrasket - å gå igjennom VM og OL og rette datoene for hopprennene er blant punktene på "to do"-lista mi. I morgon, i morgon... eller no' sånt. Blue Elf 22. feb 2011 kl. 22:30 (CET)

Apropos II: Jeg fant feil i Store norske i dag, det er ikke så ofte jeg er der, men det skjedde i dag da jeg gjorde forarbeid til en ny artikkel: Store norskes artikkel om Carl Nordenfalk, skrevet av den kjente forfatteren «Redaksjonen», og «Kvalitetssikret», oppgir at hans bok Vincent van Gogh, egentlige tittel er Vincent van Gogh: en livsväg, kom ut i 1943, men i henhold til antagelige mer etterrettelige Dictionary Of Art Historians, kom boken ut i 1946. Hvis man stadig hevder at Wikipedia er «full av feil», får man sørge for at man selv er perfekt. --Finn Bjørklid 23. feb 2011 kl. 17:31 (CET)

Vårt eget (no) BIBSYS har 1943 som utgivelsesår for nevnte bok, Kungliga Bibliotekets katalog sier det samme. Vennlig hilsen, Ordensherre 23. feb 2011 kl. 17:47 (CET)

Når feil oppstår så er det viktig å gå vertikalt etter opplysninger og ikke bare horisontalt. Gå til en bakenforliggende kilde og ikke bare til kilder som gjenbruker hverandres kataloger. — Jeblad 23. feb 2011 kl. 18:23 (CET)

Når feil mistenkes, skulle det gjerne vært? Jada, det er best å låne boken fra biblioteket og ta en titt på tittelbladet. Inntil den tid slår jeg meg til ro med at bibliotekskatalogene opplyser at bokens andre opplag kom i 1946 (det tredje i 1947). Vennlig hilsen, Ordensherre 23. feb 2011 kl. 18:44 (CET)

I stand corrected, men så har jeg aldri hevdet at jeg er kvalitetskontrollert. Eller kanskje det var akkurat det som skjedde her? --Finn Bjørklid 24. feb 2011 kl. 12:38 (CET)

The social cost of cheap pseudonyms

I 1999 ble det gjort et arbeid under tittelen The social cost of cheap pseudonyms [6] som fremdeles er høyst relevant, ikke minst for Wikipedia. Artikkelen er dessverre holdt i et lite tilgjengelig språk, det er teknisk og med en god del matematikk, men abstraktet og konklusjonene er likevel nokså greie. Kortversjonen er at etablerte nettsamfunn kompenserer for usikkerheten ukjente nykommere representerer ved å introdusere en sosial kostnad som nykommerne må overvinne. Denne består svært ofte i at de behandles dårlig, «[…] through a convention in which newcomers "pay their dues" by accepting poor treatment from players who have established positive reputations.» Artikkelen kan anbefales, men den er tunglest og på hele 30 sider tar det litt tid å komme seg gjennom den. — Jeblad 17. feb 2011 kl. 08:50 (CET)

Interessant artikkel. Vi skal nok passe på ja, og så kan det være greit å vise til for fremtiden. nsaa (disk) 25. feb 2011 kl. 23:37 (CET)

The Saturday interview: Wikipedia's Jimmy Wales

Det er et intervju med Jimmy Wales i dagens Guardian; The Saturday interview: Wikipedia's Jimmy Wales. — Jeblad 19. feb 2011 kl. 11:42 (CET)

Takk. Fant et par gullkorn i kommentarfeltet: «I understand all the quibbles, but, fuck me, isn't Wikipedia great.» og «I love Wikipedia and I want to be buried there.» --Eisfbnore 25. feb 2011 kl. 21:13 (CET)

fake?

hvordan unngår dere falske artikler? liksom, går det ikke ann å bare skrive noe tull å publisere det? :o

hilsen dinaxx.

Det blir raskt slettet av en av oss som patruljerer nye bidrag. - 4ing 19. feb 2011 kl. 22:14 (CET)

Vi har trolig til enhver tid noen tulleartikler liggende - spesielt biografier - men de blir nok stort sett luket ut. Vi har eksempler på at slike har ligget lenger enn vi liker.. Dess flere som patruljerer og vasker, dess ryddigere blir det hos oss :) - Mr. Hill 19. feb 2011 kl. 22:49 (CET)

Vi baserer oss på verifiserbare artikler, i.e. stoff skal være hentet fra skriftlige kilder som bør oppgis. Dermed får vi avskåret mesteparten om det jobbes litt med artiklene. Wikipedias kjernepolitikk kan oppsummeres i tre punkt i henhold til en Signpost fra 2008: «These are Wikipedia's three core content policies. Together, they set the standard for what should be in Wikipedia's articles. They should be viewed as parts of a whole and not separate. The principles upon which these policies are based are non-negotiable and cannot be superseded by other policies or guidelines, or by editors' consensus.

• Neutral point of view (nøytralt ståsted) (no) – Every article must give all significant views of the topic equal weight without favoring one or the other.
• No original research (ingen originalforskning) (no) – Wikipedia does not publish original thoughts, and is not the place to establish new ideas.
• Verifiability (verifiserbarhet) (no) – Any material that might be reasonably questioned should be attributed to a reliable source. ».

På wikien her har vi ikke bearbeidet noen av disse politikkene i detalj, så ta de norske artiklene for uferdige produkt. De engelske artiklene gjelder spesifikt for en-wp, men gir mange hint på hva som er politikken også her.nsaa (disk) 25. feb 2011 kl. 23:29 (CET)

Datoer på engelsk

• Hei, jeg skriver en del artikler på engelks Wikipedia hvor jeg bruker datoer. Hcva er korrekt? Å sette tallene før eller etter måneden? Skal det være February 20, 2011 eller 20 February 2011? Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 20 feb 2011 kl. 11:00 (CET)

Begge er korrekte, se en:Wikipedia:DATE#Dates. Førstnevnte form er vanlig i USA, sistnevnte er vanlig i de fleste andre engelskspråklige land. Bare pass på å være konsekvent innfor samme artikkel. Hilsen --Kjetil_r 20. feb 2011 kl. 11:04 (CET)

Takk Kjetil r! Da har jeg ihvertfall ikke gjort noe feil. Mvh. Mbakkel2 20. feb 2011 kl. 16:10 (CET)

Legg også merke til at det nok foretrekkes at britiske emner så benyttes den britiske formen d mmmm yyyy, mens man på amerikanske tema benytter mmmm d, yyyy. Ellers er vel hovedregelen at det er fritt frem å bruke den ene eller andre, men endrer ikke hva andre har gjort før enn, ei heller blander i samme artikkel som kjetil r sier. nsaa (disk) 25. feb 2011 kl. 23:15 (CET)

Wikipedians are born, not made

Et aktuelt arbeid som siteres en del er Wikipedians are born, not made: a study of power editors on Wikipedia. Noe av det viktige i arbeidet er at det kan se ut som om wikipedianere har enkelte egenskaper som er litt uvanlige. — Jeblad 24. feb 2011 kl. 00:54 (CET)

Interessant og velskreven undersøkelse. Et spørsmål om begrep; hva menes med «namespace», som i «Main namespace» og «all namespaces» og lignende? --Finn Bjørklid 24. feb 2011 kl. 13:36 (CET)

Veldig interessant, ja. Namespace, navnerom, refererer til hovedinndelingen av sider på WP. Hovednavnerommet (main namespace) er hvor artiklene ligger. Artikkeldiskusjonsidene er et annet navnerom. Brukersider er et tredje. Brukerdiskusjonsider er et fjerde. Og så videre. Her er en oversikt på engelsk WP. (og jaggu hadde vi ikke en på bok-/riksmål også, endog litt tynn.) - Soulkeeper 24. feb 2011 kl. 13:55 (CET)

Figur 10 i artikkelen viser et markant fall i antall bidrag på diskusjonssider fra brukere med over 10K redigeringer. Dette kan være et fall som følge av at diskusjoner mellom «etablerte brukere» flyttes ut av Wikipedia og over til andre forum. Andre arbeider har vist at skjult regelbygging er ødeleggende i åpne prosjekter, mens enda andre mener dette er uheldig i litt varierende grad. Axel Bruns skriver om dette ifm equipotentiality i Blogs, Wikipedia, Second Life and Beyond ; «… being able to view all of their peers' contributions provides individual members with a clear understanding of the forms and formats their own contributions may take, and the quality and quantity of input required of them if they wish to become a more central member of the community …» Tilsvarende skriver Michel Bauwens i Peer to Peer and Human Evolution; «Whereas participants in hierarchial systems are subject to the panoptism of the select few who control the vast majority, in P2P systems, participants have access to holoptism, the ability for any participant to see the whole.» I vår kontekst vil dette for eksempel komme til uttrykk når diskusjoner flyttes fra Wikipedia og over på adminlisten. — Jeblad 24. feb 2011 kl. 19:53 (CET)

Interessant og det bør være en tankevekker mht adminlisten. Når jeg var administrator så sluttet jeg å abonnere på den en god stund før jeg sluttet som admin, det var dels alt for mye meldinger og mesteparten, om ikke alt, burde med fordel blitt tatt på våre vanlige åpne sider. Faktisk tror jeg det vil være en fordel for prosjektet om adminlisten legges ned, om det er noe informasjon som er så sensitiv at det ikke kan taes åpent, så har jo alle administratorer e-post og kan ved unntakstilfelle kommunisere ved det. Ulf Larsen 25. feb 2011 kl. 17:31 (CET)

Wikisource

Hei! Kan kilder som er oppgitt i Wikisource brukes som kilder i artikler? Takknemlig for svar. Mch. Mbakkel2 25. feb 2011 kl. 16:22 (CET)

Ja. Se en:Template:Ws og en:Template:Cite wikisource. --Eisfbnore 25. feb 2011 kl. 21:12 (CET)

To identiske artikler

En korrekturrunde avdekket at vi har to artikler som heter Moderat ungdom og Moderat Ungdom, der innholdet ser ut til å være det samme (begge er forresten kildeløse). Vi trenger vel ikke begge disse? Vennlig hilsen, Ordensherre 26. feb 2011 kl. 17:50 (CET)

Den med liten u kan gjøres om til omdirigering, den har ingen lenker fra hovednavnerommet. Mvh. BjørnN 26. feb 2011 kl. 18:16 (CET)

Men det ser ut til at historikken går lengst tilbake i nettopp den med liten u. Har det noe å si for omdirigeringsspørsmålet? –Ordensherre 26. feb 2011 kl. 18:23 (CET)

Egentlig ikke, historikken kan beholdes dersom den med stor U slettes, og deretter den med liten u flyttes til stor U. Mvh. BjørnN 26. feb 2011 kl. 18:33 (CET)

Jeg har flettet historikken; artikkelen ligger nå på Moderat Ungdom. Etter flettingen tok jeg inn igjen {{referanseløs}} (som ikke fantes i den nyeste versjonen av de to artiklene), men se gjerne over diffen om det er mer som er verdt å ta med. — the Sidhekin (d) 26. feb 2011 kl. 20:19 (CET)

Fet skrift på den aktuelle artikkelen?

Denne diskusjonen begynte på en annen diskusjonsside. Den er flyttet hit for å få mer oppmerksomhet rundt problemstillingen.

Er det noen som har noen mening om at vi kan sette artikkelen til den aktuelle hendelsen i fet skrift? Den engelske versjonen gjør det slik, og jeg synes det ser lettere ut å treffe den aktuelle hendelsen for øyet med fet skrift. – Kristian Vangen (d) 24. feb 2011 kl. 19:28 (CET)

Jeg mener dette er et godt forslag og det støttes av meg. Jeg brukte fet type på den måten ved en tidligere anledning i aktuelt, men noen endret det tilbake.--Ezzex 24. feb 2011 kl. 19:34 (CET)

Jeg er enig i dette som prinsipp, men det bør forutsettes at den aktuelle artikkelen er oppdatert, og at det ikke er som i eksempelet over der Norges største avis lenker til en side der VG fortsatt fremstår som større enn Aftenposten. Mvh. M14 25. feb 2011 kl. 00:44 (CET)

Ja, jeg er enig. Norges største aviser er ikke lagt inn i aktuelt-malen selv, men jeg la det inn for å vise det stilistiske eksempelet. Fet skrift bør, hvis godkjent, bare forekomme om den aktuelle hendelsen selv. Dette betyr sannsynligvis i praksis at ikke alle punkter vil få en fet skrift-lenke, men det gjør vel ingenting. – Kristian Vangen (d) 25. feb 2011 kl. 00:48 (CET)

Tysk dobbel-S

Hei, jeg skal skrive artikler om tyske landdagspresidenter på engelsk Wikipedia. Enkelte av disse har dobbel-s i navnet. Det tegnet finnes ikke på min skrivemaskin, og - så vidt jeg vet - heller ikke blant Wikipedias bokstavtegn. Hva skal jeg gjøre for å få denne bokstaven? Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 24. feb 2011 kl. 10:59 (CET)

Copy-paste denne: ß. :) Når det er sagt, så står den både i «Spesielle tegn» under redigeringsvinduet – mellom ū ­­­­­(som jeg visst ikke har på mitt tastatur) og Ð – og i utvidet verktøylinje, under Spesialtegn > Latin, som sjette siste tegn. (Forsiktig: Under Spesialtegn > Utvidet Latin, som nest siste tegn, ligger en «stor» ẞ – disse to tegnene kan fort forveksles ...) — the Sidhekin (d) 24. feb 2011 kl. 11:12 (CET)

Jeg ville ha kopiert inn navnet fra tysk WP. Resten av jobben blir å unngå å klippe/lime for ofte. Ellers er det kommet noe med at ß erstattes med ss etter et vißt årstall som jeg ikke husker, så litt av jobben blir enklere da. EnWP er litt begrenset mht spesialtegn, så det forundrer meg ikke at også den er i manko. Men noen tyskere er raske med å påpeke at Meißen nå heter Meissen osv. --Bjørn som tegner 24. feb 2011 kl. 11:35 (CET)

Takk skal dere ha. Jeg fant den. Mvh. Mbakkel2 24. feb 2011 kl. 11:59 (CET)

Vet ikke hvilket operativsystem du kjører, men på mac fås ß frem med kombinasjonen alt+s. Sindre Skrede 24. feb 2011 kl. 21:02 (CET)

I Windows gir Alt + 0223 på det nummeriske tastaturet ß. Hogne 25. feb 2011 kl. 12:43 (CET)

Siden rettskrivningsreformen i 1996 skrives ss istedenfor ß etter *kort* vokal. Mvh. BjørnN 25. feb 2011 kl. 14:10 (CET)

Varierer ikke det litt fra delstat til delstat? Jeg har latt meg fortelle at Schwaben her valgt å beholde ß'en intil videre, stemmer dette? Petter Bøckman 25. feb 2011 kl. 16:08 (CET)

Hei takk for opplysningene. Mvh. Mbakkel2 25. feb 2011 kl. 16:_21 (CET)

Etter en omstillingsfase ble den nye rettskrivningen innført for alle skolene i Tyskland 1. august 2006, med en overgangsfrist på ett år. Dermed er reformen forbindtlig for alle skolene fra 1. august 2007. Etter *lang* vokal brukes forøvrig fremdeles ß. Mvh. BjørnN 25. feb 2011 kl. 18:25 (CET)

• Jeg synes du (Mbakkel2) heller bør spørre om dette på Engelsk Wikipedia enn her. Prøv f. eks. en:Wikipedia:Help desk, en:Wikipedia:Questions eller bare spør om det på din egen brukerside og plasser malen {{helpme}} over innlegget, så kommer det en vennligsinnet admin og hjelper deg. Mvh, Eisfbnore 25. feb 2011 kl. 21:09 (CET)

  Hvorfor det? Hvorfor i alle dager skulle vi henvise folk som ber om hjelp, til et annet prosjekt? — the Sidhekin (d) 26. feb 2011 kl. 20:07 (CET)

Mbakkel2 skrev: «jeg skal skrive artikler om tyske landdagspresidenter på engelsk Wikipedia». Det virker dermed unødvendig å løpe over bekken etter vann, særlig når det er så enkelt å få hjelp på det prosjektet. --Eisfbnore 27. feb 2011 kl. 19:46 (CET)

• AltGr + s gir ß på Debian-baserte Linux-systemer, slik som Ubuntu. Asav 26. feb 2011 kl. 04:06 (CET)

Palats eller palass

Jeg tenkte å oversette noen av de svenske artiklene om div. bygninger i Stockholm, blant annet er det flere palasser. På Riddarholmen ligger f.eks. det svenskene kaller Wrangelska palatset og Cruuska palatset. Bør artiklene ligge på den norske formen eller den svenske? Fra før av ser jeg at vi blant annet har Van der Nootska palatset og Arvfurstens palats. Når det gjelder danske bygninger har vi tidligere blitt enige om å skrive artiklene med norske navn; slott og ikke Slot f.eks. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 26. feb 2011 kl. 14:07 (CET)

Tror jeg ville gått for palass--Ezzex 26. feb 2011 kl. 14:16 (CET)

Jeg ville gått for en fornorsknin, med mindre det svenske navnet er innarbeidet og kjent også i Norge. Slik sett burde vi vel også bytte navn på Arvfurstens palats, antar det var jeg i sin tid som startet artikkelen og det var vel ikke så veldig heldig å ikke oversette det. mvh - Ulf Larsen 27. feb 2011 kl. 11:23 (CET)

Takk begge to. Jeg synes også palass er best. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 27. feb 2011 kl. 12:28 (CET)

Altså bør vel artikkelen bytte navn til "Arvefyrstens palass" med omdirigering fra den svenske ortografien, ref "Vinterpalasset". Vi sier jo også "Det hvite hus" og "Det sixtinske kapell", men riktignok ikke "Buckingham-palasset" som vel er for innarbeidet. 88.89.149.58 27. feb 2011 kl. 19:42 (CET)

Fjerne info

Hei. Hva skal til for å fjerne all eller deler av personlig informasjon om meg på Wikipedia? Har prøvd ,men ble rettet opp og nå utestengt. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Sophia Lea (diskusjon · bidrag) 28. feb 2011 kl. 13:18 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg har svart deg på min diskusjonsside. Du er heller ikke blokkert; da hadde du ikke kunnet skrive disse innleggene. Jeg blokkerte imidlertid en IP-adresse for ikke lenge siden. - Soulkeeper 28. feb 2011 kl. 13:19 (CET)