Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/mai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2019
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Innhold

Flytting av artikkel/Spanske navn[rediger kilde]

En ytlending flyttet i dag en artikkel med tilhørende forandring av lenker i flere artikler. Har vi plutselig innført at spanske navn-artikler skal følge spansk navnetradisjon fornavn-farsnavn-morsnavn eller skal vi fortsatt ha navnet slik flest forventer å finne artikkelen? Nå er det rettnok opprettet redirects, men i mine øyne lå artikkelen godt der den lå... Blir mange som må flyttes hvis dette skal settes ut i livet. Det dreier seg for øvrig om Sergio Garcia Pål N. (diskusjon) 29. apr. 2014 kl. 18:43 (CEST)

Nei, foreslår at vi følger enWP. --- Løken (diskusjon) 29. apr. 2014 kl. 18:57 (CEST)
Artiklene skal ligge under det navnet artikkelobjektet er mest kjent som. Bill Clinton ligger under Bill Clinton, ikke William Clinton. Jeg er enig med Løken, og forslår også å følge enWP. Grrahnbahr (diskusjon) 29. apr. 2014 kl. 18:59 (CEST)
I dette tilfellet er det ikke noen motsetning mellom å følge spansk navnetradisjon og det å legge artikkelen under det navnet folk flest forventer. I spanske navn er det første etternavnet det som brukes hvis man velger å bare nevne ett av dem (akkurat som vi ofte nevner kun det siste etternavnet i norske navn), så det er helt kurant at artikkelen ligger under «Sergio García». Haakon K (diskusjon) 29. apr. 2014 kl. 20:03 (CEST)
Slik jeg forsto grunnen til flytting var at det er flere med samme navn så flyttingen ble gjort for å lage en pekerside. Så i stedet for å bruke formen som er på enwp, så ble det fulle navnet tatt ibruk istedenfor kortformen av f.eks Sergio Garcia med parentestillegget (golfspiller). Dette for å skille personer med det samme navnet. det var ihvertfall slik jeg oppfattet denne Bruker: Vivaelcelta (Bidragslogg). Mvh Migrant (diskusjon) 29. apr. 2014 kl. 20:14 (CEST)
I et slikt tilfelle vil jeg si at det kan være lurt med en pekerside uansett, hvor begge er listet, evt en link til den andre artikkelen, om den ene personen er langt mer kjent enn den andre. Grrahnbahr (diskusjon) 29. apr. 2014 kl. 23:51 (CEST)
Tror det er det som er ment. Feilen er bare at omdirigeringen Sergio Garcia ikke går til pekersiden Sergio García. --Wikijens (diskusjon) 30. apr. 2014 kl. 10:54 (CEST)
gjør den det! (men kanskje burde jeg ventet med å endre omdirigeringen, sålenge alle sider av diskusjonen(e) ennå ikke er ferdig-debattert?) TorSch (diskusjon) 30. apr. 2014 kl. 13:36 (CEST)
Bill Clinton, det var også en sammenligning.... navnet hans er etter hva jeg forstår ikke spansk. En annen ting: vi har koreanske navn som ikke ligger der de forventes å ligge eller der de ligger på enwp. Det virker mer som om noen tunge brukere har fått gjennomslag for hvordan de vil ha navnene på "sine" språk, og så har det ikke vært så nøye med resten. Okke som, jeg får ikke flyttet tilbake, da målet nå er kapret av pekersiden. Pål N. (diskusjon) 30. apr. 2014 kl. 18:14 (CEST)
Vil du ha golfspilleren tilbake til Sergio Garcia, Sergio García eller Sergio García (golfspiller)? Jeg mener selv det bør være aksent i navnet. Om golfspilleren skal være hovedoppslag eller ikke har jeg ingen formening om, men kan godt hjelpe til med flytting/lenkeretting hvis folk er enige om en løsning. --Wikijens (diskusjon) 30. apr. 2014 kl. 22:28 (CEST)
Heh, der har vi neste diskusjon som kan ta et par måneder. Jeg lander på at vi driver med et oppslagsverk på bokmål/riksmål. Da bruker vi de 29 bokstavene vi er tildelt der, og transkriberer etter beste evne med det bokstavsettet. Jeg er ikke engang spesielt begeistret for å måtte skrive Göteborg... for en vanlig simpel bruker som vil føre inn inn stakkars spanjakk på en resultatliste, skal det ikke være nødvendig å måtte sette seg inn i om det skal være prikk eller firkant, eller attpåtil skjeiv firkant, over i-en, slikt mener jeg er unødvendig nørding. Men der er jeg nok nedstemt... Sergio Garc*a (golfspiller) works for me. Men med redirect med "vanlig" -i- så vi simple bondetamper kan finne ham også, kanskje? Takk. Pål N. (diskusjon) 1. mai 2014 kl. 01:06 (CEST)
Et lite apropos, bare: Dersom spesialtegn (ikke-norske bokstaver og aksenter) skal brukes i hovedoppslaget, er det viktig å ha en omdirigering fra navnet slik det blir skrevet uten spesialtegn (slik Paaln foreslår). Dette gjelder selvsagt ikke bare spanske navn. Det er ikke bare på grunn av søkefunksjonen, men også for å unngå røde lenker og påfølgende opprettelse av duplikat-artikler. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 1. mai 2014 kl. 01:23 (CEST)

Unge Wikipedia-skribenter[rediger kilde]

Hei! Jeg er interessert i å vite om det finnes andre unge (f.eks. under 15 år) skribenter på norsk Wikipedia. På finsk Wikipedia er det noen, men jeg vet ikke om nowp, og vil gjerne vite om det er, og hvis ja, hvem det er. --Gálaniitoluodda (diskusjonbidrag) 1. mai 2014 kl. 11:33 (CEST)

Bruker:Torfilm --- Løken (diskusjon) 1. mai 2014 kl. 15:34 (CEST)

Bildelisenser på Europeana[rediger kilde]

Mange bilder som er publisert på Digitalt Museum er også publisert på Europeana. En god del av dem ligger uten oppgitt lisens på Digitalt Museum, men med den wiki-akseptable lisensen CC0 på Europeana. Jeg vet at noen har hentet en god del bilder med denne lisensen fra Europeana til Commons, og jeg har også hentet noen få i dag. Men jeg blir litt usikker. Kan vi stole på at museene vet hva de gjør slik at CC0-lisensen på disse bildene på Europeana er reell, selv om den ikke er oppgitt på de samme bildene på Digitalt Museum? Selv om oppløsningen på disse bildene ikke er allverden, så er mange av dem gode og vil ha interesse for Wikipedia. Blue Elf (diskusjon) 17. apr. 2014 kl. 21:09 (CEST)

Det korte svaret er at to varianter av et bilde kan ha forskjellig lisensiering. Og i tillegg settes det på lisenser etter avtale på veien til Europeana osv. — Jeblad 17. apr. 2014 kl. 22:54 (CEST)
Mottatt og forstått - takk for raskt svar. For å si det sånn, jeg tror behovet for informasjon om opphavsrett, lisensiering og en dose personvern er enormt blant alle som publiserer og bruker historiske bilder. Forbeholdet er selvsagt at mange av de som har behov for å vite mer om dette, neppe finnes interessert i temaet i det hele tatt... Nuvel. Blue Elf (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 00:27 (CEST)
Bør vel også ta med at det opereres det med to former for lisensiering. Det er lisensier for det refererte digitale objektet (som kan være fra full opphavsrett og til helt fritt) og lisenser for omtale av objektet (som ofte er CC0). Det første er ofte omtalt som innhold og det andre som metadata. Det er ikke alltid helt klart hva som er hva, og i noen tilfeller er hele «verket» kommet med i metadataene. — Jeblad 25. apr. 2014 kl. 06:55 (CEST)
Hm, det høres litt komplisert ut. Hva betyr det i praksis? (En gang tidligere da vi snakket om Digitalt Museum, viste jeg at jeg ikke skjønte at den ene lisensen som oppgis der er lisensen for Wikipedia-artikkelen eller -artiklene som assosieres med bildene. Jeg skjønte det først en stund etterpå. Men dette på Europeana er vel noe annet.) Blue Elf (diskusjon) 25. apr. 2014 kl. 20:04 (CEST)
Du kan dele det som publiseres i to deler; du har verk (data) og omtale av verk (metadata). Et maleri er et verk. Omtalen av dette verket kan være skaperen av verket, eieren av originalen eller en kopi av verket, de fysiske dimensjonene til verket, format og materialvalg, og hele eller deler av historikken til verket. En beskrivelse (description) av verket (prosa) kan være metadata, men det kan også være et nytt verk så det er i en særstilling. Hvis beskrivelsen inkluderer en vurdering og ikke bare en sammenstilling av fakta så kan det være problematisk å se bort fra at det er et nytt verk. Hos Europeana lagres det per def metadata og disse gis lisensen CC0. Når det er et frimerkebilde hos dem så er dette en mellomlagring av bilder (verk) som er referert i metadataene og som finnes på andre nettsteder. Det vil da fremgå av publiserte metadata hvordan det refererte bildet (verket) er lisensiert. Denne lisensen kan avvike fra lisensen på metadataene (de er fortsatt CC0). Hvis verket er publisert i fulltekst på Europeana og det er likt kildeteksten på referert kilde, så er det nok lisensieringen til kildeteksten som gjelder for fullteksten og ikke lisensieringen for metadataene. — Jeblad 27. apr. 2014 kl. 16:15 (CEST)
Fairchild Cornell på Little Norway i Canada

Og da har jeg fått mitt første CC0-bilde slettet... so much for å bruke mer tid på dén lisensen... Pål N. (diskusjon) 30. apr. 2014 kl. 18:17 (CEST)

Fikk det lagt tilbake. Problemet er muligens at ved kontroller så finner administratorene bildet på DigitaltMuseum og der mangler lisensene. Tror dette må fikses på noe vis, ellers kommer dette til å skje nokså ofte. — Jeblad 30. apr. 2014 kl. 22:48 (CEST)
Jeg har lastet opp over 100 bilder fra Europeana, og kun fått én advarsel som jeg enkelt avklarte. - 4ing (diskusjon) 30. apr. 2014 kl. 22:55 (CEST)

Dette var veldig spennende. Jeg visste ikke at så mye fra Norge lå på Europeana under lisenser vi kan bruke, og jeg har allerede funnet masse jeg kan tenke meg å bruke på Wikipedia. Søkefunksjonen er generelt god, det eneste som er litt dumt er at så mange av treffene ikke har thumbnails slik at det tar lang tid å gå igjennom treffene.

Angående merking på Commons vil jeg tro at slik jeg gjorde det på File:Quisling for Norge.jpg er helt greit. Jeg ser at man får en permanent lenke ved å klikke på "Cite on Wikipedia", da kan man klippe/lime URLen over til "Source"-feltet på Commons. Det bør være nok til å dokumentere lisensen for ettertiden.

Jeg tror også at vi kan legge til grunn at institusjoner som tilgjengeliggjør materiale på Europeana vet hva de gjør, og at det ikke er noe uhell at det blir brukt CC0-lisensiering. Mvh. Kjetil_r 1. mai 2014 kl. 01:04 (CEST)

Det der med manglende thumbs tror/håper jeg er en forbigående høysnue. Det var thumbnails på alle jpg.-filene de første døgnene jeg lekte meg der, innbiller jeg meg. Og stor takk til Jeblad som fikset Spirit-bildet mitt, jeg fikk en advarsel om at jeg måtte legge til kilde på bildet (som jeg trodde jeg hadde gjort men tydeligvis glemt på ettpar bilder), og det trodde jeg at jeg løste ved å legge på direktelenke til bildet på europeana, uten at de to involverte admin.ene(?) så ut til å ta notis av det Pål N. (diskusjon) 1. mai 2014 kl. 01:20 (CEST)
Nå er det slik at bildene kommer fra flere kilder og størstedelen går via Norvegiana, dermed er det mulig å finne ut hvilken bilder som har lisenser vi kan bruke uten å gå gjennom ett og ett manuelt. En sjekk viste for eksempel at det for øyeblikket er 178.052 objekter med CC-by-sa lisens i settet fra DigitaltMuseum, disse objektene er stort sett bilder. Dette er kun en liten del av det fullstendige settet som er på over 1.2 mill objekter. Bildene er stort sett tilgjengelige som 800px på lengste kant, men noen er større og mange er mindre. Noen av de større bildene er utstyrt med vannmerke. Det er nok mange av bildene som kan brukes i artikler, og det finnes noe underlagsdata som kan brukes for å skille dem ut, men mekanismene vi har tilgjengelig er ikke overvettes gode. Skal de brukes i artikler blir det dermed en god del manuelt arbeid.
Manglende frimerkebilder kommer i noen tilfeller av feillenking, men i mange tilfeller er det en bug som har plaget Europeana nokså lenge. Akkurat hva det er som utløser de manglende frimerkebildene er det ingen som vet. — Jeblad 1. mai 2014 kl. 02:11 (CEST)
Det er en del bilder (ganske mange faktisk) som er merket med feil lisens og det er noe diskusjon om hvordan dette skal løses. Det ser ut som om File:Spirit littlenorway cc0.jpg er fritt pga lisensiering i opprinnelseslandet (50 år i Canada) hvis ikke noen vil hevde eierskap på scanningen, mens File:Quisling for Norge.jpg kan hevdes å ikke falle i det fri før 1. jan 2016. Antakelig blir ikke feil påførte lisenser rettet opp i Europeana før i siste halvdel av mai. Hvis det er påført lisens i DigitaltMuseum så er det trygt å bruke bildet. — Jeblad 2. mai 2014 kl. 17:37 (CEST)

Singlar[rediger kilde]

I forbindelse med gjennomgang av nokre artiklar om singlar så ser eg at det er lite konsekvent bruk av anførselstegn. Tittelen på sangen skal ifølge stilmanualen stå i anførselstegn, men gjelder dette også navnet på singelen (som jo vil være det samme)? Skal anførselstegn brukes i mal:infoboks musikk parameter navn? Ser det er mange variantar for korleis dette blir gjort i forskjellige artiklar. Ovesen (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 11:40 (CEST)

Er det noen som kan utvide denne malen med ett felt ?[rediger kilde]

Denne: Mal:Infoboks TV-serie Jeg skulle gjerne hatt Programleder som et alternativ (helst plassert under Medvirkede).--Ezzex (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 17:59 (CEST)

Se om det funker nå. --- Løken (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 18:12 (CEST)
Jeg ser du har lagt det inn, men den virker desverre ikke. Vet ikke hvorfor (har hatt lignende trøbbel med maler før).--Ezzex (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 19:10 (CEST)
Hmm. Hvilken artikkel sliter du med? Jeg la inn på Nytt på nytt, der fungerer det. (fjern gjerne revisjonen). --- Løken (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 19:26 (CEST)
Jeg la det inn her (kun som en test) men det kom ikke frem.--Ezzex (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 19:37 (CEST)
Nå skal den funke, var bare en liten typo inni der =) --- Løken (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 19:55 (CEST)
Tja, det funka på et vis, men det står fremdeles progamleder her selv om det står programleder når jeg åpner for redigering.--Ezzex (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 20:18 (CEST)
Det var altså min typo. Jaja, nå er det rettet =) --- Løken (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 20:24 (CEST)
Da ser det ut til å funke. Takk for hjelpa.--Ezzex (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 21:13 (CEST)

Aktuelle publikasjoner fra ABMu og Kulturrådet[rediger kilde]

Det er ikke alle som er klar over hvor publikasjonene til ABMu og Kulturrådet er gjemt, selv om det er lenket til dem fra forsiden til Kulturrådet. Det er en oversikt på Publikasjoner. Nederst på den siden er det en liste av numre, det er for å bla videre til andre sider, det er ikke kun en side! Mange av publikasjonene er nokså perifere for oss, men noen er særdeles relevante. Og det beste er at de er gratis, så last ned, les og lær! Merk at noen publikasjoner fortsatt finnes på dødt tre, men det minker i hyllene. — Jeblad 2. mai 2014 kl. 18:11 (CEST)

Med tillatelse fra opphavsmann, kunne disse utmerkede publikasjonene fått et nytt liv i Wikibooks? H@r@ld (diskusjon) 3. mai 2014 kl. 09:40 (CEST)
Gratis og ordinær opphavsrett, ikke frie lisenser. :) — Jeblad 3. mai 2014 kl. 10:56 (CEST)

Åpne Finske Kirkebøker[rediger kilde]

Hei Vil bare opplyse om at i dag (3 mai) og imorgen (4 mai) så er et åpen tilgang til finske kirkebøker.

Mer om dette i Slektsforskerbloggen: Hvordan finne slekt i Finland + Gratis tilgang 3-4. mai til alle skannede kirkebøker i FSHF -Finlands slektshistoriske forening.

Kunne jo kanskje være mulig å finne noen fødselsdatoer på finskfødte som vi muligens mangler der. Mvh Migrant (diskusjon) 3. mai 2014 kl. 19:12 (CEST)

Trender på dette prosjektet[rediger kilde]

Da har jeg kvernet noe statistikk igjen og kommet opp med noen trender. Grafene er ikke annet enn en visualisering av Xachtes statistikker for å gjøre langtidstrendene mer synlige. De blå linjene er månedstallene, de røde er midlede 12-månederstall, og de gule er en forskjell over 12 måneder på de midlede tallene. Når den gule kurven blir negativ, det vil si faller under null, så betyr det at vi har et nettotap over 12 måneder. Er den positiv, over null, så vinner vi.

Det er kommet påstander om dramatiske forbedringer i status, men de variasjonene som finnes er stort sett innenfor det en kan forvente. Det er nokså tydelig av nye skribenter at vi har noen kobling mot de pågående kursene, all ære til de involverte i Kulturrådet og de som har hjulpet dem i avvikling av kursene. Noe annet enn at dette er synlig ville nok vært merkelig. Den tydelige bedringen i 2013 (dvs den gule pukkelen) finnes også blant skribenter med mer enn 5 bidrag. Litt grove overslag indikerer at antall nye skribenter i "pukkelen" er noe mindre enn antall deltagere på kursene.

Det var en mindre forbedring ifjor høst på skribenter med mer enn 5 bidrag, men den er igrunnen for liten til at en kan si noe bestemt om den. Trendene er mer interessante når en sammenligner to år (gule kurver), for det kan se ut som om kursene ga en økning i antall produktive, men etter at kursene stoppet så falt ting tilbake på det normale.

Kurvene for skribenter med mer enn 100 bidrag er interessante, for noe skjedde ifjor. Kanskje er det en ser at en mindre andel av de som har gått på kurs faktisk forblir produktive over noe tid, men det kan også bety at vi har hatt en lekkasje av skribenter fra en gruppe som nå begynner å tømmes. Det første er bra, det siste er svært uheldig. Muligens er det en kombinasjon av begge fenomener.

Antall nye artikler ble i vinter fullstendig dominert av kopierte botopprettede artikler fra svensk Wikipedia, så denne blir nok vanskelig å tolke. Etter hvert vil den vel si noe om hvor ivrige skribenter er på å kopiere og om dette varer ved. Akkurat nå sier den ikke mer enn at "det er mye kopiering". For å se at det faktisk er kopiering av botopprettede artikler på svensk Wikipedia så må en sjekke logger for nye sider, men den åpne loggen (Spesial:Nye sider) går ikke så langt tilbake. — Jeblad 1. mai 2014 kl. 22:28 (CEST)

Jeg har ikke så stor tro på statistikken som presenteres og konklusjonene som trekkes på grunnlag av den. Grunnen er at statistikken er basert på brukernavn/brukerkontoer og ikke teller unike brukere. Det er vanlig at én enkelt bruker skifter brukernavn eller opererer med flere. I ett tilfelle ser det for meg ut som at én enkelt bruker de siste seks-sju årene har benyttet anslagsvis et sted mellom 100 og 200 ulike brukernavn, langt de fleste forlatt etter relativt kort tid (men med betydelig antall redigeringer for noen av kontoene). Jeg vil tro slikt påvirker statistikken og at det gjør det vanskelig å vite sikkert hvor mange bidragsytere nowi egentlig har hatt. – Ordensherre (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 14:06 (CEST)
Det du viser til er en feilkilde som skulle gitt et tilnærmet konstant positivt bidrag i antall nye kontoer på ~1%. I en diff over tid vil noe slikt gi et null-bidrag.
Det enkleste er å sammenligne med tilsvarende kurver fra de andre prosjektene. Merk at disse ikke er midlet og det er ikke beregnet årlige differanser. Utvalget er også over et kortere tidsrom, og Commons og Wikipdata er vel strengt tatt ikke «Wikipedia». — Jeblad 4. mai 2014 kl. 14:44 (CEST)

Sidespor mht botopprettede artikler[rediger kilde]

Jeg har flere ganger sist uke snublet over krepsearter der det ikke er lagt inn noe navn i selve artikkelen, som feks Orconectes carolinensis. Navnet er byttet ut med magicword'et {{PAGENAME}}, noe jeg mener er tildels meget uheldig av flere grunner.

  1. Dersom oppretter har hatt et copy-paste-uhell er det vanskelig å se siden alle artsnavn automatisk vil stemme med sidenavnet. Dermed vanskelig å kvalitetssikre.
  2. det er ikke positivt i redigeringsøyemed, hverken for newbies eller gamle travere,
  3. dersom Orconectes carolinensis flyttes til Orconectes carolinensis (andre betydninger) eller Pariskreps vil navnet i artikkelen migrere med, og dermed utgjøre en ekstra feilkilde (et kvalitetsproblem),
  4. det er trolig også mindre godt mtp parser-belastning (om min nerdsk her er feil, håper jeg at andre kan gi rette ord).

Jeg har to spørsmål i den sammenhengen:

  1. Er dette noe vi ønsker mht kvalitetssikring?
  2. Kan dette kvalitetssikres og bottes slik at magicword'et forsvinner? Jeg har ikke kunnskap nok til å sjekke dette, men det føles ugreit kvalitetsmessig slik det står nå.

Noorse 1. mai 2014 kl. 22:42 (CEST)

{{subst:PAGENAME}}? 83.109.16.191 1. mai 2014 kl. 22:45 (CEST)
Hva med kvalitetssjekken mht hvorvidt innholdet handler om den arten artikkelnavnet angir? Og hva gjøres videre? Er dette en akseptabel måte å gjøre ting på? Noorse 1. mai 2014 kl. 22:49 (CEST)
Jeg synes ikke det er greit å la {{PAGENAME}} bli stående. Det er greit å bruke disse magiske ordene når man kladder, men de bør skrives ut når siden lagres i artikkelrommet. Kvalitetssjekken... den bør oppretter ta seg av, etter min mening. Vedkommende bør ta seg en runde over alle disse artiklene, sjekke at innholdet stemmer med det som artikkelnavnet angir, og i samme slengen subste {{PAGENAME}}. 83.109.16.191 2. mai 2014 kl. 15:56 (CEST)
Om jeg skal følge din lead er det da bare igjen å plinge Erlend Bjørtvedt som ser ut til å være oppretter av disse artiklene, så han får en sjanse til å fikse kvalitetssjekk og subste i vei? Noorse 4. mai 2014 kl. 01:14 (CEST)

Hva er dette? Denne siden ser ut til å være opprettet av en bot kalt Cydebot. Hva er vitsen? Dette liker jeg ikke noe særlig.--Ezzex (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 17:31 (CEST)

Artikkelen er importert fra en.wp, men noe er gått galt så kun siste revisjon er kommet med i historikken. Det er ikke boten som har opprettet artikkelen, den har bare fjernet ordet "the" i en kategori, jf endringen på en.wp. --Wikijens (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 22:55 (CEST)

Hva kan vi gjøre for å bryte trendene?[rediger kilde]

En stund (vel flere år faktisk) så har jeg sett på disse trendene og lurt på hva som skjer. Vi mister folk hele tiden og de nye som kommer til klarer vi ikke å holde på. Vi vet at vi har noen prosesser som er konfliktskapende, uten at vi klarer å gjøre noe med disse.

Et område som vi har problemer med er når vi møter nye skribenter. Ideelt sett burde vi i større grad hjelpe nybegynnere å lage gode artikler, isteden gir vi dem foten gjennom sletteprosessen og innimellom massive mengder malklistring. Kanskje kommer dette av at tiden vi har tilgjengelig for oppfølging gjennom Spesial:Siste endringer er for kort, samtidig som Spesial:Nye sider er uegnet for metodisk oppfølging av nye skribenter.

Kanskje vi kan bli flinkere til å snakke med nye brukere istedenfor å snakke til dem. Maler gjør det for lett å snakke til dem, men så er jo flashy maler med ikoner veldig kule. Løsningen sidekuratering gjør det enklere å kommunisere med brukere som er innom og skriver sin første artikkel, kanskje skal det ikke mer til for å gi dem en myk start. Samtidig gjør den det enklere å følge opp artiklene over lengre tid. Kanskje det får patruljører til å senke skuldrene? De gjør jo en flott jobb, de har bare så alt for mye å se over.

Det er også problemer med andre prosesser, for eksempel prosessene rundt anbefalte og utmerkede artikler. Det er en del som oppfatter dem som ekskluderende, men jeg tror vel ikke egentlig det er ønsket at de skal være slik. Over tid er det imidlertid tydelig at utvalget er nokså selektivt. Det er flere som har kommentert dette, så jeg tror problemet er reelt.

Kan vi få på plass noen metoder eller prosesser for å identifisere kandidatartikler, og sette opp kriterier som lar de enkelte skribentene selv identifisere potensielle problemer? Kanskje som en første vurdering av noen kvantitative og kvalitative mål, og en tilhørende prosess hvor det først inviteres til et artikkelsamarbeid og deretter en vurdering som kandidatside. Det vil (kanskje?) i større grad lede artikler inn i en kvalitetsprosess.

Samtidig sliter vi i andre enden med at det gis for lite ros på de tingene som faktisk er bra. Det har kanskje blitt slik at det er tryggere å gi andre skribenter et klapp på skulderen når en vet hvem de er. Jeg fikk en «takk» på en redigering i forgårs, den kom fra en jeg ikke har hatt så mye med å gjøre. Jeg aner ikke hvem personen er utover brukernavnet, men hyggelig var det.

Kanskje vi gir påskjønnelse i andre fora, men da blir det nok helst at vi gir påskjønnelse til de vi allerede er fortrolige med. Bruk muligheten til å si «takk» for de enkelte redigeringene, kanskje spesielt i diskusjoner. Påskjønn de bidragene som driver diskusjonen forover, selv om du ikke vil skrive noe innlegg i diskusjonen.

Av og til er det noen som gjør ting vi synes er bra, da bør vi gi en WikiLove. Javisst er navnet og ikonet klissete, men det er stor stas når en får en slik for noe som er bra. Og husk at det går an å gi en slik til nybegynnere som sliter med sin første artikkel!

Noen er veldig opptatt av at kurser er en løsning. Det er mange personer som er blitt kurset, det er helt udiskutabelt, og faktisk er det mange hundre! Det skal komme en sluttrapport etter kursene, men det er fortsatt kurs som skal avholdes. Så langt kan det se ut som om effekten generelt på Wikipedia er liten, men det er en effekt på artikler relatert til institusjoner hvor kursdeltagere er ansatt.

Vi mangler en form for selvstudium. Kanskje vi burde ta opp igjen prosjektet med Hjelp:Wikipedia – Den manglende manualen, eller trenger vi noe som er mer lettvekts? Kanskje en undervisningsvideo? Jeg er fascinert av guida turer og hvordan de kan brukes for å vise nye brukere hvordan de kan bli skribenter. Kanskje vi bør sette opp noen slike, men hvem skal gjøre jobben?

Dette ble så alt for langt, men hva kan vi gjøre? Det løser ikke problemet med den langsomt fallende kurven å si at «nå går alt så meget bedre». — Jeblad 4. mai 2014 kl. 02:23 (CEST)

Såvidt jeg har forstått det skiller ikke norsk bokmåls Wikipedia seg ut fra verden forøvrig. Det er nøyaktig de samme trendene på andre språk og da er jo spørsmålet hva som er felles for alle språkene og hva som er annerledes for norsk Wikipedia? Det som hadde vært interessant er å vite på hvilke punkter de norske språkene skiller seg fra resten av verden. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 4. mai 2014 kl. 10:10 (CEST)
Det er vel med Wikipedia som med kjærlighet ved første blikk. For noen holder den ikke til tredje blikk, mens for noen oppstår et varig forhold som av og til blir livsvarig.
Kanskje vi må se litt, som [[Bruker:Jeblad|Jeblad] gjør, på terskler for å delta, og hvordan disse fungerer.
Mine fem cent her:
  • Kursing gir egentlig lite utbytte - ikke fullt så svakt som å fiske i badekaret/swimmingpoolen, men av rundt 40 deltakere er man heldig hvis to-tre legger seg i selen og skriver. Av disse vil minst en trenge tett oppfølging med råd om hva og hvordan. De kan gjerne mye, men klarer ikke å finne ut av formkrav og annet uten individuell oppfølging. De slutter gjerne også skrivinggen når de har fullført sitt prosjekt, og vi vet ikke hva mere som kunne kommet derfra med like stor verdi. Man kan vel si de er saksorientert mere enn WP-orientert.
  • Oppfølging vhja maler sier mere om kapasitet hos oss enn om hva som kanskje virker. Jeg har tidligere hatt innvendinger mot kursing og lignende over en lav sko. Hva som kommer ut av det er en mengde oppfølgingsbehov som drukner i dagens patruljeringsgjøremål.
  • Kanskje det ville være bedre anvendt kurskapasitet å kontakte skoler, lærere og skoleklasser og vise hvorfor det ikke er noe særlig lurt å herpe artikler. Jeg aner at blokkeringsloggen inneholder ganske mange skole-IPer, og de lar seg spore og følge opp med brev til rektor. Får vi dempet vandaliseringen, blir der litt mere pusterom til andre formål. Her kunne forresten en demovideo på utuben gjort seg.( - eller kanskje en snutt eller to som kan lenkes til i malen(e)?
  • Jeg er selv tilnærmet selvlært og har slitt meg fram fra manglende lenking til at jeg endelig har fått litt tak på referanser m.m. Der kan jeg takke flere for god oppfølging og masse gode råd - alle utformet ut fra hva avsender trodde jeg trengte. Det funket bedre enn alle stilmanualene og annet lurt som ikke alltid passet for min måte å forstå ting på.
  • Det å bli lagt merke til og få melding om at i hvertfall noe en har gjort er OK, tror jeg er ekstremt viktig. Jeblad er inne på noe der.
  • Samtidig er det vesentlig at dette ikke går ut over kvaliteten på artiklene.
  • WP:Sletting skulle jeg gjerne sett at ikke ble stedet for større og mindre reparasjon av artikler. Kanskje «Høggeri og verksted» kunne gitt en mere dekkende tittel for hva som gjerne skjer: Noe vrakes og noe fikses.
Uten TLC funker vi dårlig både i forhold til mottak av seriøse newbies og stell av artikler. Begge trenger vedlikehold, og det funker best uten overdådig malklistring som bare gir meldinger om at noe er skjevt.
Vi må nok finne oss i at heller ikke WP-treet vokser helt inn i himmelen - men synkende høyde er noe jeg fysisk opplever som alderstegn - og WP er knapt tenåring ennå. --Bjørn som tegner (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 11:27 (CEST)
Du har nok rett i at dette er et samfunn under utvikling Bjørn. Det du har veldig rett i er at det er et utrolig hjelpsomt samfunn og at akkurat det er det viktig å få fokus på, jeg er litt betenkt over at hjelpsomhetstrådene på Tinget og Torget blir arkivert mye fortere enn de andre diskusjonstrådene. De er mange men blir arkivert så fort at de blir mindre synlige. At patruljering er en slitsom virksomhet har jeg forståelse for, men nå er det jo startet flere tråder som diskuterer hvordan patruljeringsoppgaven kan gjøres lettere andre steder på Tinget. Oppfølgingsbehov på grunn av vedlikeholdsmaler har vi nok felles med andre prosjekter, engelsk Wikipedia er full av dem, som leser synes jeg egentlig de er greie, de gir meg informasjon om artikkelen jeg som leser setter pris på. Det fleste av oss startet vel som lesere. Kursing inne i Wikipedia og utvikling av retningslinjer som folk kan støtte seg til tror jeg er viktig, men det tar jo tid og det er vanskelig å finne de riktige formuleringene. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 4. mai 2014 kl. 12:02 (CEST)
Bokmål skiller seg ut. Mange prosjekter har hatt noe fall som har flatet ut, men vi har hatt et vedvarende fall over lang tid. Såvidt jeg vet er det bare ett annet prosjekt med tilsvarende fall, men de er færre brukere og trendene er ikke så klare. Dvs større usikkerhet i tallene. — Jeblad 4. mai 2014 kl. 10:41 (CEST)
Jeblad vær så snill å finn frem de tallene som viser at bokmål skiller seg ut fra resten av verden? Kurvene ovenfor er representative for en internasjonal trend. Det blir enklere å kommentere da. Dyveldi ☯ prat ✉ post 4. mai 2014 kl. 12:02 (CEST)
Du finner alle underlagsdata på Wikimedia Statistics. De aktuelle figurene er kolonnene B, C, D og G i tabellen «Monthly counts & Quarterly rankings: February 2014» på Wikipedia Statistics Norwegian. Sette opp grafer og og lage årlig sliding mean og sliding diff overlater jeg til leseren. Det er enkelt nok, men tar en del tid. Middelverdien for alle andre er på ~1.3% årlig fall blant skribenter i gruppen ">5 bidrag". Vi har en god del brattere fall. — Jeblad 4. mai 2014 kl. 13:08 (CEST)
Så har jeg laget et forslag til «Hvorfor herping på WP ikke er noen god ide» som nokså enkelt ved felles innsats kan bli til en melding som viser hvorfor herp ikke bare er noe herk for oss, men også for de uskyldige som får skole-IPen blokkert. Jeg trenger hjelp med redigering og layout og forslag til hvordan en sprer den mest mulig effektivt. Tanken her er at vandalisme og lignende er et onde, og dette skulle kanskje bringe oss et skritt nærmere røttene. Sammen med en del andre tiltak kan det gi oss bedre tid til oppfølging av de seriøse. Ved å holde skole-IPer mest mulig åpne, skulle vi kunne håpe på flere gjør-det-selv- bidragsytere?
Kan saken forbedres? Bør den bli til en mal? Kan noe lignende bli en video? Eg berre spyr(jer). Mit Kald er ei at Svare. --Bjørn som tegner (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 13:35 (CEST)

Målform på artikkelnavn[rediger kilde]

En problemstilling som kanskje hører hjemme på artikkelens diskusjonsside, men som kanskje også er litt prinsipiell: En utenlandsk TV-serie har for et halvt års tid siden gått på NRK med nynorsk tittel og nynorske tekster, men er visstnok utgitt på DVD med tittel og undertekster på bokmål. Artikkelen vår ligger på det nynorske navnet, men en bruker mener den bør ligge under bokmålsnavnet. Dette er selvsagt Wikipedia på bokmål, men er svaret så enkelt? Hvilken form bør vi bruke? Blue Elf (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 18:17 (CEST)

Jeg vil mene at seriens tittel på sett og vis kan betraktes som et egennavn, og da bør vi ikke oversette - så sant serien ikke er bedre kjent under et annet navn, da. Jamfør Med hjartet på rette staden. Vi får heller ha bokmålsvarianten av tittelen som omdirigering. --- Aldebaran (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 19:58 (CEST)
Det virker ikke tvilsomt at NRK da de sendte den var det med nynorsk tittel [[1]] og da er det grunn til å tro at de var konsekvente og at undertekstene var på nynorsk. Dette var ikke en NRK-produksjon og det jeg så langt kan se er at den senere DVD-utgaven fikk bokmålstittel: [[2]]. DVDen er tekstet på Svensk, norsk, dansk, finsk og jeg klarte ikke å finne noen målform, men tittel og målform henger vel ofte sammen. NRK var førstemann ut så jeg synes nok at ingress og artikkelnavn bør ha nynorsk tittel, det var det første navnet den fikk i Norge. At produksjonsselskapet senere hen har laget en annen tittel og kanskje også nye undertekster kan tas vare på i en note eller en kort setning om at den senere hen er kommet ut med en ny tittel. Hvis vi ikke finner kilde til målform på DVDen så holder det å si at den endret titte. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 2. mai 2014 kl. 20:44 (CEST)
Jeg synes vi bare skal bruke det nynorske navnet hvis det er veldig kjent under det: slik som Med hjartet på rette staden og Forviklingar. Må ellers nevne at NRK mange ganger har variert målformene. F.eks. er barneprogrammet Lekestue av og til blitt presentert som Leikestove (både verbalt og skriftlig i programoversikter).--Ezzex (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 21:06 (CEST)
Jeg mener man bør bruke bokmål på titler der hvor disse eksisterer. Dersom det er utgitt en serie som heter «Med hjerte på rette stedet» el, er det ikke lengre grunnlag for å tviholde på alternativ målform. Grrahnbahr (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 19:55 (CEST)
Med hjartet på rette staden fant jeg ingen bokmålsoversettelse på. CDene selges med NRK sitt nynorske navn. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 4. mai 2014 kl. 21:29 (CEST)

Tyske krigshistorikere skrev av Wikipedia[rediger kilde]

Historikerne Arne Karsten og Olaf Rader utgav i fjor boken Store sjøslag: vendepunkter i verdenshistorien fra Salamis til Skagerrak. «En uvanlig historie av verden fra et maritimt perspektiv», står det i forordet. Denne boken er fullstendig kopiert fra Wikipedia artikler sier kritikerne av boken. Det er Der Spiegel som skriver om plagiat beskyldningene som har oppstått over den historiske boken utgitt av det prestisjetunge forlaget CH Beck i München. Magasinet snakket med Arne Janning, som har merket seg at forfatterne har klippet og limt fra Wikipedia. Han sier han sluttet å telle etter han fant 30 tilfeller der historien i boken er ordrette sitater fra Wikipedia. Du kan lese artikkelen i svd.se. Det er nok ikke siste gangen vi får sånne avsløringer. --Jarle Vines (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 23:04 (CEST)

Hvorfor er det nok ikke siste gangen vi får "sånne avsløringer"? Mvh 31.45.39.116 2. mai 2014 kl. 23:27 (CEST)
Unntatt fagfolk som faller for fristelser er det også en industri som driver med slikt, sjekk print on demand og for eksempel VDM Verlag Dr. Müller. Sistnevnte har spesialisert seg på å utgi bøker med artikler fra Wikipedia. Noorse 2. mai 2014 kl. 23:52 (CEST)
Da gjorde vel bare den forfatteren noe av det samme som man stort sett gjør på Wikipedia, klipper og limer litt fra andre... TorbjørnS (ʦ) 3. mai 2014 kl. 00:25 (CEST)
Det kan bli litt problematisk dersom boken (eller tilsvarende "wiki-bøker") blir brukt som kildegrunnlag for artikler på Wikipedia. I det minste opplyser vi om hvor informasjonen kommer fra, noe som er mye, mye, mye mer etterprøvbart enn en signatur. For alt vi vet, kan det jo være redaktøren selv som publiserer artikler og "signerer" dem med en fagpersons signatur. Denslags snusk er heldigvis ikke mulig her på Wikipedia :-). --- Aldebaran (diskusjon) 3. mai 2014 kl. 00:43 (CEST)
Så kan vi få problemet som Randall Munroe har kalt "citogenesis". Kan ikke komme på å ha sett så mange konkrete tilfeller av dette på norsk wikipedia H@r@ld (diskusjon) 3. mai 2014 kl. 09:38 (CEST)
Takk til H@r@ld for lenken. Den illustrerer godt problematikken. Fenomenet kan være mer utbredt enn vi vet (eller tror), siden det kan være veldig vanskelig å påvise. De eneste kildene vi med sikkerhet kan si er helt fri for "forurensing" fra Wikipedia, er analoge bøker trykt og publisert før Wikipedia "tok av". Kildekritikk mot internett-kilder blir nok bare mer og mer viktig. Selv anerkjente nettsteder kan gå i fella og (ukritisk og uten å dobbelsjekke) kopiere fra Wikipedia, siden det er den mest kostnadseffektive produksjonsmetoden. I våre dager blir gjerne nøyaktig og grundig journalistikk ofret til fordel for kostnadseffektivitens omtrentlighet i form av klipp-og-lim-journalistikk (og det er tydeligvis ikke bare i dagspressen dette forekommer). Det viktigste må være å fortsette å opplyse leserne våre om kildekritikk slik at de forstår hva det innebærer (jeg går ut i fra at det er pensum i journalist-utdanningen, selv om man av og til kan lure). Jeg vil mene at vår tilnærmingsmetode er mye mer ryddig enn å forsøke å lulle leserne inn i illusjonen om at "statsautoriserte" signerte artikler er den eneste universelle, sanne fasiten de noensinne vil trenge. Akkurat dét synet er det uansett andre som har tatt på seg å promotere.... :-) --- Aldebaran (diskusjon) 3. mai 2014 kl. 13:35 (CEST)
Godt skrevet, Aldebaran. Generelt sett er det viktigere enn noen gang å være kritisk til litteratur en kommer over, og pre-wikipedia analoge (digitaliserte) utgaver er viktige, selv om disse også utdateres (se bare på en del av historieskrivingen rundt 1. og 2. verdenskrig). Det å lære seg til å kunne diskriminere mellom kilder er viktig. Jeg har selv forøvrig kommet over slike «wikipedia-bøker» på norske bibliotek, og synes det er trist - tror jeg snakket med Kjersti Lie om det en gang? Synd at de skal kaste bort penger som kan brukes til bedre ting når wikipedia er gratis og for alle, og artiklene i en del av de bøkene er utdatert nesten før bestillerne får dem i posten fra amazon eller andre. Noorse 3. mai 2014 kl. 14:34 (CEST)
P.S. Det er en farlig utvikling når noen krever monopol på kunnskap. Stengt inne vil den bli statisk, tape den iboende kraften til forandring / påvirkning og miste sin betydning. Noorse 3. mai 2014 kl. 14:39 (CEST)
Underskriver Noorse. Det er viktig å være oppmerksom på dette. Nå som stadig flere digitale bøker utgis via Google Books, Amazon og lignende, er det noen av disse som ikke oppgir at boken i realiteten er satt sammen av artikler fra Wikipedia (og i tillegg skal ha penger for det). Jeg var på jakt etter bekreftelse på et sitat, og fant endelig i et i en bok i Google Books. Det passet fortreffelig, faktisk litt for godt, da jeg ved nærmere ettersyn fant ut at det var direkte sitat fra engelske Wikipedia. Da kan selvfølgelig ikke denne kilden benyttes. Det er lov å lage bøker ved å sette sammen artikler fra Wikipedia, det er noe av fundamentet til Wikipedia, men det skal selvfølgelig gjøres klart oppmerksomt på det. Jeg fant et slikt et eksempel på en norsk nettbokhandel hvor det ikke sto noe om opphavet. Jeg skrev mail til dem, og fikk intet svar. --Finn Bjørklid (diskusjon) 3. mai 2014 kl. 15:23 (CEST)
Med denne tråden igang var det kanskje på tide å få rettet (referanse) opp en liten feil som allerede er blitt gjengitt i en bok av Atle Nielsen, Norske Idrettsdueller (ISBN 9788282113625) og som ble utgitt i 2013. Hvor han skriver om Hjallis sin duell med Wim van der Voort. Han oppgir der to av bøkene til Hjallis samt Wikipedia som noen av kildene sine. Mvh Migrant (diskusjon) 3. mai 2014 kl. 15:19 (CEST)
Støtte på dette i forbindelse med copyvio sjekken vi hadde. I noen tilfeller var endringer slik at noe av konteksten ble med i kontrollen. Da hendte det av og til når konteksten var gammel (dvs bidragene lå langt tilbake i tid) at sjekken fant artikler på nettsteder hvor tekst var gjenbrukt. Problemet (i den grad det er et problem) er langt mer omfattende enn en skulle tro. — Jeblad 3. mai 2014 kl. 16:25 (CEST)
Ser av denne: Borge, Alf (1921-) (1997). Hjallis sitt liv i ord og bilder: en epoke i norsk skøytehistorie. Voss: [A. Borge]. s. 19. ISBN 8299434513.  ut til at han ble ekskludert fra Falken i 1938, meldte seg da inn i Ørn og var medlem der til 1946, forutsatt at denne kilden er god nok da. Enig i at kildekritikk er viktig og at vi må være forberedt på at Wikipedia kopieres. At det finnes en industri som lever av å selge kopier av Wikipediaartikler fremgår med all tydelighet når jeg Googler "unnvikende uttrykk"'', her er ganske mange bøker som selger artikkelen. Det morsomme er at denne såkalte boka som på denne måten fallbys til intetanende kjøpere inneholder en artikkel som ble slettet i 2012 Wikipedia:Sletting/Unnvikende_uttrykk. Wikipedia har stor gjennomslagskraft. At også vitenskapsmenn plagierer eller jukser er ikke nytt, Tyskland har jo også hatt skandalen rundt politikeren som mista universitetsgraden sin på grunn av kopiering (men dog ikke fra Wikipedia) og vi har også hatt tilfelle av juks i vår lille andedam. Det vil alltid være juksemakere også blant vitenskapsmenn. Vi får bare være beæret over at de stoler så mye på Wikipedia at det er oss de kopierer fra og kritisk til de kildene vi bruker. Oppgir vi bare kilde så er mye gjort da går den an å se hvor vi har stoffet fra og da vil det være mulig å oppdage og avdekke. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 3. mai 2014 kl. 16:33 (CEST)

Det har alltid vært juks og fusk blant forskere og skribenter av alle slag, men før eller siden kommer det for dagen. Tekst er som spillkort på bordet, det fanger. For den som er interessert har Erik Tunstad skrevet en meget leseverdig bok om emnet kalt Juks, med undertittelen «Hvordan forskere svindler - og hvorfor det ikke er så farlig...» --Finn Bjørklid (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 15:58 (CEST)

Flaggmalproblemer[rediger kilde]

Jeg har litt problemer med flaggmalen nå, men det er ikke så ofte noen helt tilfeldig sjekker den akkurat i dag, så jeg lenker ved diskusjonen her. // Mvh Torfilm (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 12:06 (CEST)

Problem med «merking av tekst»[rediger kilde]

Jeg driver med redigering av artikkelen amygdalin, som er et giftstoff i arter i rosefamilien. Der har jeg skrevet opp noen reaksjonsligninger. Der det blir vist hvordan amygdalin og prunasin, til slutt bl.a. blir omdannet til blåsyre. Så da har jeg lagd de kjemiske formlene som lenker, så når en holder musmarkøren over HCN, så kommer teksten «hydrogencyanid» opp. Og det samme med H2O (kildekode: [[vann|H<sub>2</sub>O]]) og tekstboblen «vann». Noe jeg selv synes var en grei pedagogisk løsning, men problemet er på stoffet amygdalin i artikkelen amygdalin. For hvis jeg tar den samme løsningen der, så kommer den kjemiske formelen opp som kun fet skrift. Men det jeg ønsker, er at det dukker opp ei tekstboble som «amygdalin», når en holder musmarkøren over. Hvordan skal jeg løse dette? :) Ellers her kan dere se utkastet. Hvis noen mener det blir problematisk å ha amygdalin og prunasin i samme artikkel, eller ser andre problemer, så gjerne meld ifra om dette også. Men selvsagt har jeg en god del igjen, bl.a. å legge til kilder og mye mer. Mvh Alf Marius (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 15:10 (CEST)

Hvis du lager en self-reference i en artikkel så vil ikke lenka lages, men derimot en fet tekst. Se på første setningen i w:en:Water så ser du at det samme skjer der. Vanligvis vil lenker få målsiden som tittel på lenka (det er den du ser som fly over, eller popup, eller tool tip help, osv, kjært barn…) og så er erstatningsteksten det som brukes som synlig lenketekst. Vil du ha en forklarende tekst etter en formel så sett den i parentes. Ellers er det nok ganske vanlig å sette opp formler via <math>, selv om det kanskje ikke brukes fullt så mye i kjemiske artikler. — Jeblad 4. mai 2014 kl. 15:27 (CEST)
Takk for svar Jeblad! Jeg prøvde å leke med <math class=chem> ... </math>, som du sa. Og det ble for det meste bare krøll. Men jeg fant allikevel en løsning på mitt problem. :) Jeg fikk idéen om å lenke til en overskrift. Så jeg har en overskrift eller kapittel med navn «Kjemi» i artikkelen, og da fungerer det helt fint! Her kan du og dere se en prøve: 1 C20H27NO11 og her er koden: [[amygdalin#kjemi|1 C<sub>20</sub>H<sub>27</sub>NO<sub>11</sub>]]. mvh Alf Marius (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 17:51 (CEST)

Utdanning - norsk tittel?[rediger kilde]

Denne karen har en diploma in Business Administration fra College of Applied Arts & Technology i Ontario... Hva blir dette på norsk? Ssu (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 23:04 (CEST)

Diplomatittelene kan være noe tricky, noen ganger er de årskurs på bachelornivå og andre ganger er de en ettårig master (foreksempel Postgraduate Diploma). Jeg vil anta i dette tilfellet at det er snakk om en ettårig mastervarianten, men ikke lett å si. Profoss (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 23:33 (CEST)
Jeg la bare inn engelsk tittel i stedet (Trevor Brathwaite). Ssu (diskusjon) 3. mai 2014 kl. 09:30 (CEST)
Diploma betyr egentlig bare vitnemål. UHRs termbase er en god oversettingskilde til terminologi for høyere utdanning, og UDIRs ordliste for grunnopplæringen. H@r@ld (diskusjon) 3. mai 2014 kl. 09:32 (CEST)
Diplomøkonom? Erik F. 3. mai 2014 kl. 12:10 (CEST)
Ikke oversett til norsk, utdanningssystemene er for forskjellige og en norsk diplomøkonom har ikke noen nøyaktig parallell til en utenlandsk grad. Hvis denne artikkelen på engelsk Wikipedia, [Diploma], er riktig så er akkurat denne diplomøkonom tittelen knyttet til et utdanningssystem spesielt for Ontario i Canada og er muligens noe lignende en bachelorgrad, de skiller mellom universiteter og collegeutdanninger. Videre så vet vi ikke hva slags bachelor dette er, en amerikansk bachelor regnes i Norge som i alle fall ett år kortere/lavere enn en norsk bachelor. Stiller du på et norsk universitet med en amerikansk bachelor så blir du bedt om å videreutdanne deg i ett år før du får begynne på en master. Han er imidlertid «member of the Certified General Accountants of Canada and the Institute of Chartered Accountants of St Lucia» og det vil si at han er revisor eller regnskapsfører og at han er registrert som sådan (dvs godkjent) i Canada. Behold den engelske tittelen, men forsøk å finn ut litt mer om hva det er og lag en note. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 3. mai 2014 kl. 15:37 (CEST)
Diplomøkonomgraden tildeles bare av BI. H@r@ld (diskusjon) 3. mai 2014 kl. 15:48 (CEST)
Kanskje det enkleste er bare å skrive "han har økonimiutdannelse fra College of Applied Arts & Technology i Ontario"? Det er vel uansett grenser for hvor viktig det er i personartikkelen akkurat hva og hvor mye denne utdannelsen består i? --Wikijens (diskusjon) 3. mai 2014 kl. 21:33 (CEST)
Enig. Kanskje "han har økonimiutdannelse (diploma in Business Administration) fra College of Applied Arts & Technology i Ontario" kan væreen grei løsning. Ssu (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 19:11 (CEST)
Enig Ssu . Det ser greit ut, alternativet er å plassere den engelske tittelen i en note. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 4. mai 2014 kl. 19:39 (CEST)

Det beste er å gjengi utdannelser mest mulig nøyaktig, evt. med et forklarende tillegg. Hvis det er tale om en gradsbetegnelse kan man gjengi den på originalspråket slik:

Han har Diploma in Business Administration fra College of Applied Arts and Technology..." (da vil man bruke store bokstaver på engelsk).

Det er også lov å oversette det direkte til norsk om mulig (slik det typisk er med vanlige ord som diplom), slik:

Han har diplom i handelsfag fra College of Applied Arts and Technology

Et forklarende tillegg kan være en parentes etter gradsbetegnelsen, slik:

Han har diplom i handelsfag (en treårig utdannelse) fra College of Applied Arts & Technology

Bjerrebæk (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 02:17 (CEST)

Begrepet Business Administration kan nok oversettes på ulikt vis; økonomi / økonomi og administrasjon / handelsfag / økonomi og ledelse, avhengig av faginnholdet i studiet. Dette er jo også tilbake i ca. 1990, som gjør oversetting vanskelig. Ssu (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 19:06 (CEST)
Man vil nok normalt ikke oversette Business Administration som økonomi, fordi økonomi som akademisk fag er synonymt med samfunnsøkonomi. Bjerrebæk (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 20:34 (CEST)
Njo, f.eks er jo den særnorske tittelen Siviløkonom oversatt til Master of Science in Business Administration. Ssu (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 06:44 (CEST)
Nettopp, den oversettes til business administration, ikke economics, fordi økonomi (også kalt samfunnsøkonomi) og business administration/handelsfag er to helt forskjellige fag. Man vil altså ikke oversette business administration som økonomi. Siviløkonom er en særnorsk og egentlig temmelig misvisende tittel som gis personer som har studert det som tradisjonelt kalles handelsfag på norsk og som kalles business administration eller commerce på engelsk og tilsvarende på andre språk, og har til tross for navnet ingen direkte sammenheng med økonomi som akademisk fag. På engelsk kaller man selvsagt heller ikke en person som har studert business administration for en economist; economics er navnet på samfunnsøkonomi og en economist er en som har studert samfunnsøkonomi. Bjerrebæk (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 10:23 (CEST)
I tillegg har diplom på norsk en annen bruk og betydning enn diploma på engelsk og er ikke en gradsbetegnelse. På norsk får man diplom i handelsfag både fra videregående skole og andre skoler, man får også diplom når man deltar i et skirenn (og det finnes middelalderdiplomer, men det er en annen historie). Det at ord på norsk og engelsk kan ligne på hverandre er en typisk oversettelsesfelle. Dyveldi ☯ prat ✉ post 4. mai 2014 kl. 19:39 (CEST)
Det er ikke noe problem å oversette Diploma in ... som diplom i ... så lenge man forklarer det konkrete innholdet med en etterfølgende parentes e.l. av typen «en treårig universitetsutdannelse». Diplom er selvsagt et ord med et vell av betydninger på både norsk og engelsk, både i utdannelsessammenheng og utenfor. Bjerrebæk (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 20:36 (CEST)
Jeg tror du har rett i dine betraktninger, men husk at dette ikke er en artikkel om denne utdannelsen, ei heller om utdannelsesinstitusjonen, men bare en bisetning i en biografi om en person som vel er relevant av andre grunner enn akkurat denne utdannelsen. Med mindre utdannelsen altså er utpreget kort/lang/spesiell med tanke på hans videre karriere, mener jeg det kan bli for mye av det gode med lange forklaringer og fotnoter. Kanskje det til og med holder å skrive at han har "utdannelse fra ..." uten videre spesifisering, så er det vel i hvert fall ikke direkte feil? Bare min mening, men klarer dere å finne noe bedre, gjør det jo heller ingen ting. --Wikijens (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 11:30 (CEST)
Dette er ganske riktig en artikkel om en person og ikke en utdanning. Ssu har valgt å ikke oversette og det er jeg enig i. Når det gjelder økonomi som akademisk fag så inneholder det både bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi, mm, se f. eks studieplan ved Handelshøyskolen i Bergen og Bokmålsordboka. Samfunnsøkonomi er ett økonomifag og ikke alle økonomifag. Universitetet i Oslo tilbyr studiet Samfunnsøkonomi (bachelor). Når UiO ikke kaller studiet økonomi så har det sammenheng med at samfunnsøkonomi er ett av flere økonomifag. På BI sin studieplan i Økonomi og ledelse / Siviløkonom brukes betegnelsene mikro- og makroøkonomi, som er ganske vanlige om bedrifts- og samfunnsøkonomi. Når en norsk institusjon har valgt et engelsk navn på sin norsk utdanning så kan vi bruke deres oversettelse, da er den offisiell. Engelskspråklige institusjoner bryr seg sjelden om å oversette navnene på utdanningene sine til norsk og gir vi oss da til å lage en norsk "tittel" så kommer vi veldig fort over i original forskning. Vi har da også hatt noen eksempler på at noen med mye god vilje og i beste mening har brukt mye tid og krefter på å oversette og så har Wikipedia endt opp med å være helt alene om å finne opp et nytt ord. Selv om dette er Wikipedia på norsk bokmål så må vi noen ganger bruke engelske ord rett og slett fordi vi på Wikipedia har ikke noen fullmakt til å lage et nytt norsk ord når det norske ordet mangler. Dyveldi ☯ prat ✉ post 5. mai 2014 kl. 13:10 (CEST)
Veldig enig i argumentet her - oversetting av titler blir original forskning dersom ikke institusjonen selv oppgir norsk tittel, eller at norsk tittel er utbredt. Jeg føler meg til og med usikker på hva vi kunne ha skrevet generelt, så lenge vi ikke kjenner faginnholdet i utdanningen, dvs om vi kunne skrevet "har en utdanning innen økonomi (diploma in Business Administration)... Ssu (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 16:35 (CEST)

Å gjengi Diploma in ... (fag) som diplom i (fag) er ikke å oversette tittelen (som egennavn), men å bruke en beskrivende betegnelse på norsk, som er det språket vi bruker her. Hvis vi skal gjengi alle akademiske titler på originalspråket tror jeg mange vil få problemer med å skjønne hva diverse titler på russisk, polsk, kinesisk og til og med fransk og tysk betyr og innebærer. Det er jo ingenting som tilsier at vi skal behandle disse noe annerledes enn originaltitler på engelsk.

Selv om handelsfag i Norge har tatt i bruk tittelen siviløkonom så er det ikke slik at det finnes ett felles økonomifag der handelsfag og samfunnsøkonomi er grener av samme fag. I Norge er tradisjonelt bare økonomi (samfunnsøkonomi) et fag ved universitetet. Det rene ordet økonomi brukes utelukkende om samfunnsøkonomi. Dette finner vi igjen på engelsk, fransk og de fleste andre språk; det er rett og slett ingen sammenheng mellom economics og business administration/commerce på engelsk. Situasjonen der man har en tittel kalt siviløkonom (som opprinnelig het handelskandidat) er veldig spesiell for Norge. Hvis man oversetter business administration kan man derfor ikke bruke det rene ordet økonomi uten noen nærmere presisering. Bjerrebæk (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 17:58 (CEST)

Sortering av navn hvor familienavn kommer først[rediger kilde]

Hva bør være praksis for sortering av kinesere, koreanere og andre hvor familienavnet kommer først? Skal det være komma eller ikke i defaultsort? Praksis nå er blandet, og jeg skulle gjerne ryddet i det, men vet ikke hvilken vei jeg skal endre. For eksempel ser man i Kategori:Sørkoreanske skøyteløpere at Kim Yu-lim er sortert foran Kim Yoon-man fordi førstnevnte ikke har komma i defaultsort. Så lenge vi er konsistente, vil de sorteres riktig seg i mellom enten vi bruker komma eller ikke, så det avgjørende er hvordan vi vil at disse skal forholde seg til navn som sorteres etter etternavn. Altså ønsker vi rekkefølgen

bør vi bruke komma, mens hvis vi synes rekkefølgen

er ryddigere, bør vi ikke bruke komma. Hva synes folk (NB! Det innebærer ingen ekstrajobb for noen, kun en retningslinje slik at det langsomt over tid kan gå mot en felles standard). --Wikijens (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 22:28 (CEST)

Jeg har alltid tatt uten komma, etter at en bruker endret på det på en artikkel (tror det var Ctande). Men det er jo egentlig ikke nødvendig med defaultsort om man ikke bruker komma da... --- Løken (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 22:40 (CEST)
Ja, men hvis du går ut fra at du kan velge "fritt" (ikke tenk på hva som har vært vanligst til nå), hvilken plassering synes du er ryddigst av de to eksemplene over med Bruce Lee? Eksempelet er fiktivt, men jeg har faktisk støtt på det i reelle tilfeller også, se f.eks. Kategori:Bordtennisspillere under Sommer-OL 2012, hvor vi bør ta stilling til hvem som skal sorteres først av Han Xing og Justin Han og av Ho Ching Lee og Andre Ho og av Zhang Jike, Zhang Mo og Lily Zhang. --Wikijens (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 22:47 (CEST)
Da ville jeg valgt nummer to, mest ryddigst i kategoriene. --- Løken (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 22:59 (CEST)
Ok. Da regner jeg det som en stemme for "ikke-komma". Siden jeg selv har stemt blankt kommer jeg til å standardisere til ikke-komma hvis ingen andre stemmer kommer inn :-) --Wikijens (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 23:03 (CEST)
Ja, det var en stemme for det, hehe. Jeg tror uansett jeg vil slite med å endre vanene, for de er ganske godt innarbeidet ;-) --- Løken (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 23:14 (CEST)
Vi har fra begynnelsen av benyttet defaultsort, uten komma (eks Mao Zedong). Hadde vi i utgangspunktet brukt komma (som Mao, Zedong) hadde det muligens vært viktig å holde på. Men det er allerede lagt inn tusenvis av kinesiske defaultsort uten komma, og dette lar seg ikke gjøre med noen automatikk (bot) fordi det er mange unntak (en god del totegns slektsnavn finnes, og mange østasiater, f eks utflyttede fra verdensdelen eller noen skuespillere og noen som blander kinesiske og vestlige navn) som gjør omarbeiding til et annet system til et meningsløst tidsspille; husk at her kan ikke noen "dugnad" foretas fordi det er for få i nowiki som har kjennskap til fallgrubene. Her er flust av feilkilder. Nå er det som er etablert for det aller meste riktig sortert.
Vi må fortsette med defaultsort også for disse navnene (for å vise at her er det ikke en del av jobben som er blitt glemt) -- ellers risikerer vi at nykommere eller folk uten anelse om kinesiske navn setter i gang med det på egen hånd, på en slik måte at det hele sauses til noe voldsomt. Ctande (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 23:24 (CEST)
Ja, enig i at vi bør ha defaultsort også selv om den skulle være overflødig, for å unngå at noen legger inn feilaktig. Men hvilken løsning synes du er best uavhengig av hva som er vanligst nå? Mitt inntrykk er at det er ganske blandet praksis nå, med en overvekt på "ikke-komma". Om det er tidsspille eller ikke å endre dette, må vel være opp til dem som eventuelt bruker tid på det ;-) --Wikijens (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 23:47 (CEST)

(Ørliten avsporing, men relatert) Gjentar fra en nogenlunde samme tema diskusjonstråd, hvor jeg postet: Hva med flere slike artikler fra dere språkkyndige fra denne engelske kategorien navn etter kultur for bredere forståelse for navnekultur (Category:Names by culture) så kunne man lenket inn relevante artikler i en hattnotis som gjort f.eks. på den engelske artikkelen om en:Sergio García. 30. apr. 2014 kl. 21:03 (CEST) Mvh Migrant (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 01:00 (CEST)

Helt av sporet: Jeg har to nøtter her, kanskje tre. Tamiler har enten eviglange for- og etternavn a la singaleserne - eller så har de engelske navn i form av tilsynelatende fornavn, der siste (eller var det første?) er fars fornavn. Neste generasjon får så sin fars fornavn som «familienavn» og så bortetter. Ditto systematikk finnes med variasjoner i flere arabiskinfluerte land med eller uten ibn eller ben som «skilletegn».
Vietnam har begrenset utvalg av navn totalt (Hundre pluss minus 20), og noen personnavn kan også være familienavn. Kjønnsindikator er av og til kjekt å ha: van er sønn og thi er datter, og personnavnet til sist.
Jeg mener også å huske å ha sett noe om at en må få oppgitt minimum fire farsnavn av typen Mahmout Ahmed Yassir Hamid ibn Moharan (Jeg blandre vilt ffra flere navnekulturer) for å få en noenlunde sikker personbestemmelse i forhold til slektskap, Mahmout (individ) Ahmed (far) er for upresist, siden navnene er svært gjengse.
Så: jatakk til artikler om navneskikker i andre land. Jeg tenker på å skrive om en del nyere kinesiske kunstnere, og da er slik kunnskap nyttig som bakgrunn, Ikke for det: i så fall kommer vel korreksjoner via ambassaden dersom vi bommer på noe.
I slike og lignende kombinasjoner som de jeg har beskrevet kan det vel forsvares med bruk av komma, der patronymet er flerleddet, og personen har flere fornavn? --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 08:59 (CEST)
Til wikijens ( Om det er tidsspille eller ikke å endre dette, må vel være opp til dem som eventuelt bruker tid på det) -- tja, det er i prinsippet rett, men da måtte dette være en helt spesiell brukler som besitter ikke bare generell kunnskap om kinesiske osv. navn, men også vil ha kompetanse til å gå inn i en masse spesialtilfeller der hovedmetoden må avvikes. Ellers påfører den entusiastiske tidsbruker prosjektet skade som det vil være et voldsomt detektivarbeid og ditto tidsspulle å rette opp i. Det vi gjør nå med kinesiske navn, fungerer. "If it aint broke, don't fix it".Ctande (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 12:06 (CEST)
Du ser jo i første eksempel: Kim Yu-lim/Kim Yoon-man (om enn koreanske navn) at det ikke fungerer. En av dem bør endres. Jeg har ingen sterk formening om det skal endres den ene eller andre veien, men søker vel en eller annen form for konsensus slik at jeg kan begynne å rydde når jeg kommer over slike tilfeller, og at det ikke blir flyttet frem og tilbake fordi forskjellige brukere har ulik standard. Det med feilkilder av typen halvveis vestlig navn, er vel ikke noe som blir mer feil ved at man setter inn komma? Altså er det allerede sortert feil {{DEFAULTSORT:Lily Zhang}} blir det vel ikke mere feil om det rettes til {{DEFAULTSORT:Lily, Zhang}}? Eller mener du noe annet? Når det gjelder totegns-slektsnavn ser jeg problemstillingen, at det kan være tvil om X Y, Z eller X, Y Z er riktig, en problemstilling man slipper hvis man ikke har med komma. Det er jo et argument for å ikke ha med komma, særlig hvis det er utbredt. Hvis det i tillegg også ser ryddigst ut at Bruce Lee kommer etter Lee Jong-woo, er det vel greit å konkludere med at vi ikke bruker komma? Det virker imidlertid ikke som om du er interessert i å si din mening, bare du får uttrykt at man skal holde seg unna "dine" felt. --Wikijens (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 12:41 (CEST)
Du har her kommet med på eksempler på unntak fra regelen. Jeg kan komme med flere, f eks han norske finansmannen Olav Cheng. Selvsagt skal han behandles med komma. Vi trenger ikke å lage dette vansleligerrte enn det er, eller bruke tid på det fordi det er så trivelig på Torget. Ctande (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 13:53 (CEST)
? --Wikijens (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 14:03 (CEST)
For å si det på en annen måte: I den ene vektaskålen ligger noen ganske få feil/problemer av type "Bruce Lee" som vil bli løst ved komma i default. På den annen side alle de store feilene som vil komme pga ukyndighet enten om kinesiske navn eller om hvordfan defaultsystemen fungerer. Man kan alltids nedlegge et veldig arbeid på Tinget eller annet steds for å lage en lærebok i hvordan man går fre,. Men jeg mener at man skal leve med status quo-metoden, fordi den fungerer i 99 % av tilfellene. Ctande (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 15:51 (CEST)
Takk. Da ble det klarere. Med andre ord vil jeg fjerne komma der det skaper feil sortering, f.eks. i Kim Yoon-man. Alle er vel strengt tatt ganske enige foreløbig. --Wikijens (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 17:59 (CEST)

Jeg begynte forresten på Hjelp:Defaultsort for lenge siden, men den bør kanskje oppdateres når vi har funnet ut av det. --- Løken (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 21:57 (CEST)

Wikipedia på kildelista[rediger kilde]

Det er gjort en studie om holdningene til 168 elever og fire lærere til Wikipedia på kildelista. Studien viser at mens elevene er samstemte om Wikipedia, er lærerne skeptiske og at elevene tilpasser seg skepsisen. Full tekst finnes her: http://adno.no/index.php/adno/article/view/329/339 Kanskje verd å ta en titt? --Harald Haugland (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 13:04 (CEST)

Det er vel derfor vi har lærere? 155.55.60.110 5. mai 2014 kl. 14:27 (CEST)
Wikipedias største ulemper i skolesammenheng er lærernes skepsis, heter det i artikkelen. Det sies også at «Det at Wikipedia fremstår som en helt sentral læringsressurs for elevene, er i seg selv en god grunn til at lærere også burde forholde seg aktivt til nettstedet.» Forfatterne av artikkelen, Marte Blikstad-Balas og Tora Høgenæs etterlyser også mer forskning på Wikipedias rolle i skolen og sier at det er behov for at vellykkede case der Wikipedia inkluderes i ulike fag må løftes frem. --Harald Haugland (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 19:04 (CEST)
Det tyder vel generelt på at både lærerne og elevene trenger mer kunnskap om Wikipedia. Blue Elf (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 20:47 (CEST)
Kanskje er lærerværelset et bedre forum for wikipedianertilstedeværelse enn klasserom? En rask gjennomgang av referansebruk og relevanskriterier slik vi nå prøver å få det til, versus signerte artikler? Jeg ser begge deler som nyttige - men er begynt å helle mot lærerne. Allianser der kan raskt bedre mye. Kanskje etter at patruljørordningen er på plass? --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 23:26 (CEST)
I Wikimedia Deutschland hadde de mer fokus på å kurse formidlere (lærere, forelesere, professorer) enn sluttbrukere (studenter).De mente de fikk større uttelling da. — Jeblad 5. mai 2014 kl. 23:33 (CEST)
Jeg tror også at det er viktigere at lærere lærer mer om Wikipedia. I artikkelen kommer det fram at elevene er positive, mens lærerne er skeptiske. De sier at SNL er bedre pga redaktøransvaret. Det er jo et paradoks at man heller vil bruke et leksikon hvor et flertall av artiklene etter det jeg leste et sted, er kanskje 20 år gamle, de er jo hentet fra et papirleksikon som kom ut for så lenge siden og de fleste er ikke oppdatert. I den grad man skal holde kurs, bør de rettes mer mot lærerværelset enn mot klasserommet, men et alternativ til kurs kan jo være å få artikler inn i tidsskrifter som Utdanning og Bedre skole. Dessverre tror jeg at artikkelen som er utgangspunkt for denne samtalen i liten grad blir lest av lærere. Artikkelforfatterne etterlyste case med vellykket bruk av Wikipedia. Dessverre begynner vel prosjektet som var på videregående skole (var det i Bergen?) å bli litt gammelt nå, men man burde kanskje informere om dem til artikkelforfatterne. --Harald Haugland (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 23:45 (CEST)

Et av de problemene vi ser ved at SNL går aktivt ut og hevder at elever ikke må stole på Wikipedia, kan vi konstatere ved at lærere videreformidler dette til elevene. Elevene oppfatter således at Wikipedia ikke er viktig og driver skoletiden med å vandalisere Wikipedia. Dette ser vi i vandalismeaktivitetene på Wikipedia fra og med skolen begynner. Fra å drive den ensidige og meningsløse negative fokuseringen på Wikipedia, som om det er det eneste man ikke må stole på, trenger lærerne forstå at det viktigste er å vise mistenksomhet og grundighet for alle og enhver form for kilder, ikke bare Wikipedia, men alle, - inklusiv SNL. Hva elever trenger i møte med den digitale virkelighet er kunnskap til å vurdere sjangre og ulike tekster, vurdere en god artikkel fra en dårlig artikkel, vurdere en dårlig eller tvilsom kilde fra en bedre og mer troverdig kilde. Det er lærernes oppgave. Ikke å si at livet er trygt og godt så lenge eleven holder seg til én kilde, bare lærerne får bestemme hva den er. --Finn Bjørklid (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 00:01 (CEST)

To ting: 1. Lærersynspunktene er basert på intervjuer med 4-fire- lærere som kan være ca 1 promille av den samlede lærerstand på videregående skoler i Oslo og Akershus. Det gir en feilmargin på ca +/÷50%. Og 2: Om nå likevel synspunktene er representative, kan de, slik jeg tolker dem, tyde på at tidligere tiders standarder fortsatt lever i beste velgående i akademiske miljøer - til tross for at blant annet Wikipedia er kommet til som en ny arbeidsform og med en kontinuerlig vekst (og forhåpentlig også kvalitetsforbedring). Manglende kunnskap om hvordan Wikipediasamfunnet samfunnet fungerer og Ws krav til referanser spiller inn, samtidig som uheldige episoder og enkeltstående tester kan ha bekreftet allerede etablerte, negative oppfatninger. Elevsynspunktene viser til fulle at W oppleves å ha høy nytteverdi, er brukervennlig, tilgjengelig - og en viktig ressurs. 91 (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 00:56 (CEST)
Jeg minner om Wikipedias gode hjelp til lærere som ikke lukker øynene, men forholder seg til at elevene faktisk bruker Wikipedia - og lærer å bruke leksikonet konstruktivt i sin undervisning. Min posting fra 5. november 2013, om hjelp til lærere, etter at jeg hadde vært på konferansen EduWiki /Arkiv/2013/desember. mvh Kjersti L. (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 14:21 (CEST)

Hvordan renavne siden Ole Gabriel Gabrielsen Ueland til nytt navn "Ole Gabriel Ueland"[rediger kilde]

Jeg har skrevet en begrunnelse på diskusjonssiden til siden Ole Gabriel Gabrielsen Ueland hvorfor siden etter mitt syn bør renavnes. Siden hadde opprinnelig navnet "Ole Gabriel Ueland" som etter mitt syn er korrekt, men er blitt renavnet til "Ole Gabriel Gabrielsen Ueland" uten at jeg ser begrunnelsen for dette. Hvordan går jeg frem videre for å renavne denne siden? --Jan Helge Salvesen (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 23:09 (CEST)

Dersom det nye navnet ikke er kontrovers trenger du bare å klikke på fanen [flytt] øverst, taste inn ny tittel, og så klikke på [flytt side]. Det er egentlig alt, men det blir gitt en henvisning om at eventuelle lenker bør fikses etterpå. Mvh BjørnN (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 23:23 (CEST)
Da avventer jeg litt om noen eventuelt skulle ha kommentarer før jeg så renavner siden. Tusen takk for info. --Jan Helge Salvesen (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 23:34 (CEST)
Kan noen hjelpe meg - jeg tror dessverre jeg har rotet til wikisidene for "A": Ole Gabriel Ueland og "B": Ole Gabriel Gabrielsen Ueland i mitt forsøk på å renavne side "A" til noe annet for å gi side "B" sitt opprinnelige navn (som er likt "A"-navnet). Jeg ber om at noen fjerner sidenavn-endringene jeg har forsøkt å gjøre for det roter det bare til. Jeg tror ikke jeg får opp valget for å tilbakestille egen endring. På forhånd takk for hjelpen. --Jan Helge Salvesen (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 00:01 (CEST)
Slettet - kan nå flyttes. Mvh BjørnN (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 00:15 (CEST)
Tusen takk BjørnN - da tror jeg det ble riktig. Jeg skal følge med og være lydhør. Men jeg tror det ble riktigere nå. --Jan Helge Salvesen (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 00:22 (CEST)

Flere drevne wikipedianere til wikiverksted på Filmens hus i kveld etterlyses![rediger kilde]

Det er mange påmeldte, langt de fleste nybegynnere, så vi skulle gjerne hatt med oss noen flere flinke wikipedianere som kan hjelpe til med redigeringsopplæring den siste timen. Noen som holder til i Oslo-området og har tid og lyst? Send meg gjerne en e-post: astrid@wikimedia.no. Mer info her. PS: Det skal regne i alle tilfelle, og det blir suppeservering underveis! WMNOastrid (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 11:46 (CEST)

Takk til alle som kom på Filmens hus på tirsdag! Vi var 31 deltakere, og vi fikk både omvisning i utstillingen Norsk animasjonshistorie 1913–2013, sett filmtrailere, hørt om film og skrevet om film. Håper mange har anledning til å bli med på de neste wikiverkstedene! Neste ut er på KongsbergWMNOastrid (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 10:53 (CEST)

Bildetekst som oppfører seg rart[rediger kilde]

I Forsvarets operasjonsmedalje og liste over dekorasjoner godkjent til bruk på norsk militær uniform har jeg satt inn bilde av en ny båndstripe for Syria (eskortering ved fjerning av kjemiske stridsmidler). Bildeteksten oppfører seg annerledes enn ved de øvrige bildene samme sted, selv om det nye bildet er satt inn på akkurat samme måte som de gamle. For bildene som var der fra før, er teksten vertikalt sentrert i forhold til bildet, mens teksten står ved bildets underkant for det nye. Noen som vet hva man kan gjøre med slikt? – Ordensherre (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 17:27 (CEST)

Teksten står midt i bildet. Bildet inneholder imidlertid et blankt «usynlig» areal under selve stripa. Merk bildet eller gå inn på commons, så ser du det bedre. 95.34.40.173 7. mai 2014 kl. 17:45 (CEST)
(Kollisjon)- Det er bildefilen som er i feil format - den er 117x84 (nærmest kvadratisk), men dette er ikke synlig før du beveger musepekeren over og merker den (i filvisnings-siden). De andre filene er 94x27px, og det er rett "fasong". --- Aldebaran (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 17:47 (CEST)
Takker og bukker! Man burde vel ikke rote med tegneprogrammer man egentlig ikke behersker, men nå tror jeg bildefilen er i orden. Takk igjen. – Ordensherre (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 17:58 (CEST)

Eurovision Song Contest[rediger kilde]

Det bare slo meg her plutselig... Eurovision Song Contest er jo egentlig en komponistkonkurranse... altså er det ikke nødvendigvis artisten som vinner (hvis ikke artisten har skrevet sangen selv). Likevel kan jeg ikke se at noen av disse artiklene engang nevner komponister (det gjør de sikkert ikke på IWene heller). Burde komponistene ha en kolonne, og kanskje i det minste nevnes i vinnersammenheng? Bare jeg som er pirkete, eller tar jeg opp et godt, bortglemt, poeng? Hadde ikke lyst til å «forurense» ESC-diskusjonssidene med dette, så tar det her (gjelder jo 50-60 artikler isåfall). TorbjørnS (ʦ) 8. mai 2014 kl. 03:24 (CEST)

Forøvrig... etter en skumlesning av hovedartikkelen kan jeg ikke se at dette nevnes heller... TorbjørnS (ʦ) 8. mai 2014 kl. 03:39 (CEST)
Du har rett i at ESC egentlig er en konkurranse for låtskrivere/komponister/tekstforfattere. Den svenske artikkelen har oversikt over vinnerne, men både på svensk og andre språk er omtalen av opphavspersonene begrenset og flere steder omtales bare artistene som vinnere - selv om de ikke har laget sangen selv - slik f.eks ABBA og Alexander Rybak har gjort. 91 (diskusjon) 8. mai 2014 kl. 09:34 (CEST)
I de:Eurovision_Song_Contest_2013#Finale er denne informasjonen oppført i spalten for sang. Den er med mindre skrift, og ser forholdsvis ryddig ut. Mvh BjørnN (diskusjon) 8. mai 2014 kl. 09:51 (CEST)
Denne saken har jeg luftet flere ganger uten respons, glad andre følger opp. Jeg har tre ganger påpekt dette, siste to ganger i Diskusjon:Melodi_Grand_Prix#Hvem_er_vinneren.3F, og i en brukerdiskusjon. TorSch (diskusjon) 8. mai 2014 kl. 10:28 (CEST)

Går blanding av nett- og litteraturreferanser greit?[rediger kilde]

Går det greit å blande nett- og litteraturreferanser i samme bolk? Spiller dette noen rolle? // Mvh Torfilm (diskusjon) 10. mai 2014 kl. 14:43 (CEST)

Det spiller ingen rolle. Det som er viktig, er at kildene er pålitelige. Grrahnbahr (diskusjon) 10. mai 2014 kl. 15:06 (CEST)
Enig med forrige taler. Det viktige er at kildene oppgis. --- Aldebaran (diskusjon) 10. mai 2014 kl. 15:11 (CEST)
Den er grei. // Mvh Torfilm (diskusjon) 10. mai 2014 kl. 15:41 (CEST)
Du bør faktisk som hovedregel blande alle kilder til en artikkel i avsnittet litteratur/kilder hvis det ikke er en spesiell grunn til å dele avsnittet opp i flere underavsnitt. Kilder/litteratur bør stå alfabetisk (det hjelper leseren), dvs på forfatter der det finnes og innimellom forfatterne alfabetiseres på tittel der det ikke er noen forfatter. Husk at selv om en bok er en bok så er den også en bok når den er tilgjengelig på nettet, skillet mellom hva du finner på papir og på nettet er kunstig. Når du er flink til å lage noter så trenger du heller ikke alltid et eget avsnitt for litteratur/kilder, det holder å ha kildene i avsnittet Referanser med {{reflist}} eller {{referanser}} som samler opp alle notene. Å ha både avsnittet Referanser og gjenta alt sammen i avsnittet Kilder/Litteratur er noen ganger bare dobbelt opp (vil være et krav til akademiske artikler utenfor Wikipedia, innenfor Wikipedia unødvendig dobbeltføring). Kilder/Litteratur-avsnittet behøver ikke å ta med alle små og store bøker/nettsteder som er brukt, her holder det med å nevne dem som har vært mest brukt og som er viktige, men er du flink til å bruke noter så vil det jo fremgå av avsnittet Referanser hva du har brukt. Eksterne lenker-avsnittet er avsett til nettsteder som kan være informative, men som ikke nødvendigvis er kilder, for eksempel hjemmesiden til en biografert person eller bedrift. Er en hjemmeside også kilde skal den stå både i Eksterne lenker og som kilde og bruker du den som kilde/litteratur/referanse bør du oppgi url til den undersiden på hjemmeområdet du brukte. Praksis kan variere litt og være litt avhengig av type og lengde artikkel, men som hovedregel avslutt artikkelen med Referanser (noter), - Kilder/Litteratur - Eksterne lenker (helt til slutt og bare hvis det finnes en ekstern informasjonsside som er relevant for artikkelobjektet). Dyveldi ☯ prat ✉ post 10. mai 2014 kl. 17:44 (CEST)

Forlisforvirring[rediger kilde]

Jeg tror vi ikke har noen «Titanic»-ekspert her, men jeg kunne trengt hjelp til noe uansett. Jeg skriver nå dette avsnittet, men sliter med en fakta. Det kan hende jeg har misforstått, men slik har jeg fått det meg: I følge faktadokumentaren Titanic: The Final Word with James Cameron, i tillegg til den franske siden om filmen fra 1997, skal det faktiske RMS «Titanic» ha forsvunnet under havoverflaten i «flat» stilling, mens den engelske siden om forliset forteller at skipet var i en nær vertikal 90 graders vinkel, da den forsvant. Den franske siden om forliset har, etter det jeg har sett og forstått, ikke angitt informasjon om hvilken stilling skipet var i da det forsvant. Jeg har hele tiden trodd den var vertikal da den sank, men det er nok fordi jeg har sett filmen. I følge den norske siden var skipet loddrett/vertikalt da det sank, men den nevner også at skipet delte seg i to mellom tredje og fjerde skorstein, da det ble i 2012 (?) kjent at det delte seg mellom andre og tredje. Jeg er svært forvirret, og vet ikke helt hva som er riktig... // Mvh Torfilm (diskusjon) 9. mai 2014 kl. 21:31 (CEST)

Om vi ikke har en ekspert kan vi kalle inn en: Ballard, Robert D. (1998). Mysteriet Titanic. [Oslo]: Arneberg forl. ISBN 8291614032.  se side 59 i elektronisk lesbar utgave. Det har vært mye vandrehistorier og spekulasjoner om Titanic og det kan finnes masse dårlige kilder. Robert D. Ballard som fant vraket og utforsket det skal du ha veldig gode grunner for å motsi. Hvis du tar utgangspunkt i Ballard sin bok og så ser hvilke kilder du har som har dukket opp i ettertid og hva de sier om Ballard så har du et godt grunnlag for kildekritikk. Kilder som ikke diskuterer Ballard sin teori tror jeg du kan se bort fra. I følge Ballard er det mest sannsynlig at skipet brakk i to når det sank og at det revnet mellom tredje og fjerde skorstein. Ballard har "vært der" og sett vraket (tatt bilder) og har også skrevet bok om Ballard, Robert D. (1998). Jakten på Titanic. Oslo: Arneberg forl. ISBN 8291614040.  med bedre beskrivelse av antatt hendelsesforløp på side 204-205 her. Ballard er en god kilde som du kan stole på inntil det motsatte er "bevist". --Dyveldi ☯ prat ✉ post 11. mai 2014 kl. 11:10 (CEST)
Og lenke til Cameron sitt program på National Geographic her. Omtale av programmet her, det ser ut til at det har modifisert Ballard sin teori noe. Dagbladets omtale her, de har åpenbart ikke fått med seg at teorien om at skipet brakk i to ikke er ny og ikke er Cameron sin. En annen omtale av Camerons program her, den ser god ut, men jeg er veldig usikker på hva slags nettsted dette er, om det er pålitelig. Håper dette kan være til noe hjelp, det var store mengder treff på nettet, men de store avisene glimret med sitt fravær så det var ikke lett å finne noe pålitelig om Cameron sitt program og av NRK sin omtale er det veldig knyttet til markedsføring av ny "utgave" av filmen. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 11. mai 2014 kl. 12:27 (CEST)
(Woah, redigeringskollisjon, dette svaret skrev jeg uten å lest din nyeste tekst) Det virker som veldig troverdige kilder, men jeg er fortsatt usikker. Den første boken du nevnte ble utgitt i 1998, mens den andre i 1987. Dokumentaren påviste dette i 2012. På denne dokumentaren er det med flere historikere, som nesten har som jobb å vite alt om skipet. Dessuten har den titulerte James Cameron dratt ned til selve vraket selv utallige ganger, både med og uten filmen som bakteppe. Dokumentaren har blitt vist på National Geographic (skrives det slik?), og det er profesjonelt. Men som du sier er dette Ballard, oppdageren. De er forskjellige både på hvor skipet delte seg, og hvordan hendelsesforløpet var videre: gikk den i 90 grader, eller forble den "flat"? Selv om oppdageren er kanskje den mest riktige å se etter, skrev han disse bøkene for lenge siden, og historien kan ha bli "oppdatert" siden den gang. // Mvh Torfilm (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 12:31 (CEST)
Jeg har forresten dokumentaren på Blu-Ray, og har den tilgjengelig. // Mvh Torfilm (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 12:36 (CEST)
Ja og jeg tror du antagelig bør presentere både Ballard og Cameron sine modifiseringer av Ballard sine teorier. Det jeg synes var vanskelig var å finne pålitelige omtaler av hva Cameron egentlig har lagt frem som avviker fra det Ballard har presentert. For meg ser det ut som om Cameron ikke er veldig flink til å anerkjenne det Ballard har gjort, men som antagelig er det han har brukt i filmen. Det som gir Cameron sine teorier kredibilitet tror jeg er de personene som han intervjuer i programmet. National Geographic er pålitelig, men dette er et program hvor Cameron intervjuler og presenterer, såvidt jeg kan se da. Det er nok viktig å få frem fakta, hva vi vet, og å presentere hva som er teorier, det vi ikke kan vite men som de driver å gjetter på. Men nå er dette en artikkel om filmen og her hører kanskje en del bedre hjemme i artikkelen om båten og eventuelt egen artikkel om selve forliset. Poenget i artikkelen om filmen er muligens at forlisforløpet i filmen ble basert på Ballard sine teorier? og at Cameron i ettertid har fremsatt andre teorier?. Høres det riktig ut? --Dyveldi ☯ prat ✉ post 11. mai 2014 kl. 12:45 (CEST)
Jeg har planer om å skrive en artikkel til forliset senere, så dette er greit å vite uansett. Og jeg bør nok nevne begge sider av saken ja, først og fremst at forlisforløpet trolig ble lagd etter det Ballard selv har sagt, men at Cameron senere har ment at det skjedde på en egen måte; altså presentere begge sider av saken. Dette kan jeg jo også gjøre når jeg skriver om selve forliset? Takk for mye hjelp, Dyveldi! // Mvh Torfilm (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 13:33 (CEST)

<marg>Jeg tror at denne diskusjonen bør kopieres eller flyttes til artikkelsiden for Titanic - nyttige saker rundt forliset og kilder her :) Noorse 11. mai 2014 kl. 13:50 (CEST)

Casting[rediger kilde]

Hvordan oversettes Casting (liksom valg av skuespillere til en film f. eks)? Går det an å skrive Casting? // Mvh Torfilm (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 16:11 (CEST)

En rollebesetning eller besetning av rollene i et stykke, å besette roller, litt avhengig av om det er verbet to cast-casting eller substantivet the casting du vil oversette. (se side 186-187 her). Det kan nok være mange nordmenn som bruker det engelske ordet her, men når vi har et utmerket og etablert norsk ord så er det beste å ikke bruke det engelske. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 11. mai 2014 kl. 16:32 (CEST)
Avhengig av sammenheng, så har det engelske ordet casting også en helt annen betydning, som ofte også brukes på norsk, nemlig konkurransekast med fiskestang. Derfor tror jeg det ikke er hensiktsmessig å bruke det engelske ordet på norsk når man snakker om rollebesetning. (Skjønt sammenhengen gjør vel faren for misforståelser heller liten). Hebue (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 17:23 (CEST)
Yess, og om casting med fluestang har vi ikke meg bekjent noe norsk ord for ut over altså at idretten casting dreier seg om konkurransekasting med fluefiskestang (og snøre og flue) og jeg har ikke hørt fluefiskerne snakke om annet enn casting når de svinger fluefiskestanga over lykkens lakse- eller ørrettelv. Det norske idrettsforbundet for dette heter da også Norges Castingforbund. Det får man fiskeralbue, (medisinsk også kalt tennisalbue eller musealbue) av hvis det overdrives. Når jeg har svingt stingsilda på en 12-18g over havet så får jeg nok ikke lov til å kalle det casting og det er fy fy å bruke stingsild på laksefisketur for afficionadoene. Casting er også noe man gjør når man lager støpegods av jern. Her hoppet jeg på en svært så forenklet konklusjon siden vi skulle kaste skuespillere og de stiller vel ikke så ofte i fluevektklasse. Stemmer det at de som driver med casting klarer å plassere flue i et konjakkglass på 10 (20) meters avstand eller er det bare en god historie? --Dyveldi ☯ prat ✉ post 11. mai 2014 kl. 18:24 (CEST)
Hvis det ikke er etablert noe norsk ord så skal det skrives Casting. Punktum!--Ezzex (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 19:11 (CEST)
Rollebesetning/besetning av roller er veletablert norsk ord for casting i en av betydningene av det engelske ordet, jf. Svenkeruds ordbok som utkom første gang i 1968, har kommet i flere utgaver og er i særklasse den beste engelsk-norske ordboka vi har. Jeg ser ikke bort fra at det engelske ordet kan bli vanligere og kanskje i fremtiden fortrenger det opprinnelig veletablerte norske ordet; rollebesetning. For å kaste med fluestang er casting etabelert som et nytt norsk ord, det ser ut til at fluefiskerne har tatt det engelske ordet til sitt hjerte og har etablert denne betydningen som et nytt norsk ord. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 11. mai 2014 kl. 21:12 (CEST)
Og casting er anerkjent som et nytt norsk ord som har fått lov å komme inn i ordbøkene, jf Guttu & Wangensteen: Nyord i norsk fra 2012 (ISBN 9788257321536). Hvor det står: «Casting (ny bet.) utvelging av skuespillere, besetning av roller i film el. teaterstykke; rollebesetning». Casting har med andre ord fått innpass i norsk, men det etablerte og hevdvunne norske uttrykket er nok fortsatt rollebesetning, men jeg vet ikke hvilket av dem som per i dag er vanligst å bruke. Fullt mulig at over tid vil det engelske ordet overta, i alle fall hvis vi på norsk Wikipedia favoriserer det engelske lånordet fremfor det norske.--Dyveldi ☯ prat ✉ post 11. mai 2014 kl. 21:39 (CEST)
Det går nok an å skrive casting om man virkelig vil, men det er dårlig språk. Rollebesetning eksisterer og er godt norsk. Dyveldi har rett selv om Ezzex setter punktum med utropstegn, men så enkelt er det ikke. Begrepet er etablert på norsk, jf. Bokmålsordboka og [[|368188|,0,|rollebesetning|] Norsk ordbok 2014] (hm, sistnevnte har en del ekstra hakeparenteser i URLen som gjør det vanskelig lenke den korrekt - har vi et triks her?) --Finn Bjørklid (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 21:57 (CEST)
Dette var selvfølgelig kun et eksempel. Poenget mitt var at vi ikke skulle lage norske ord hvis det ikke eksisterte en noenlunde veletablert ord på norsk. Jeg har alltid brukt ordet rollebesetning på filmartikler.--Ezzex (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 03:03 (CEST)

Rollebesetning er nok riktig ord hvis man snakker om cast, som gjerne står først i rulleteksten. Men hva med de som driver med casting (ikke fluefisking nei)? Hva er et Casting department, Casting assistant, Casting associate osv? Hva er en caster? Det er snakk om et yrke, ikke et verb her. Er rollebesetter det riktige? ---Løken (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 11:00 (CEST)

Jeg spurte en som jobber i TV-bransjen. Svar: En som jobber med casting, kalles en caster, evt castingsjef. Vi skal selvsagt ikke dikte norske ord som ikke finnes/brukes, så kanskje vi må skrive om litt for at ikke-TV- & filmbransjefolk skal forstå hva det handler om, altså: en som arbeider med rollebesetning, istedenfor rollebesetter, hvis det er lite (eller ikke) brukt. mvh Kjersti L. (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 12:28 (CEST)

Det jeg skal ha det til er dette avsnittet, som Løken sier leter jeg ikke etter verbet. Jeg leter ikke akkurat etter yrke (selv om jeg lurer på det og), men ordet for besetning av roller, om det finnes noen. Hvis ikke er vel besetning av roller en grei underoverskrift? // Mvh Torfilm (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 17:12 (CEST)

Nå er ikke dette innenfor et felt jeg har mye kompetanse på, men jeg vil tro at rollebesetning er et godt ord når man skal fortelle hvem (hvilke skuespillere) som er med i filmen, mens besetning av roller får meg mer til å tenke på en beskrivelse av den prosessen det var å få en rollebesetning på plass, hvis dere skjønner nyansen slik jeg forklarte det. TorbjørnS (ʦ) 12. mai 2014 kl. 17:40 (CEST)
  • Slik Torfilm skriver dette avsnittet hadde jeg brukt overskriften: «Valg av skuespillere» fordi det er det casting betyr i denne sammenhengen. Når jeg søker på rollebesetning (se her) så ser det ut til at overskriften Rollebesetning i all hovedsak brukes som overskrift på en liste i andre Wikipediaartikler. Dette avsnittet dreier seg om utvalgsprosessen og selv om Besetning av roller nok er riktig norsk så tror jeg det er språklig enklere for leseren å forstå hva det dreier seg om hvis avsnittet får hete: «Valg av skuespillere». Jeg enig i det TorbjørnS sier her.
  • Casting er et ganske mangslungent ord og vi har kanskje ikke ett enkelt norsk ord som er helt dekkende. Rolletildeling er et annet ord jeg finner i fagbøkene, men det dekker vel heller ikke helt prosessen med å velge ut. Når det gjelder caster så finner jeg ikke mye spor av en slik tittel i Bokhylla (www.nb.no) Kjersti L. og det er sikkert riktig at det engelske ordet brukes i Norge, men det ser ikke ut til å ha kommet inn i det skriftlige språket. Det jeg derimot finner er kunstnerisk leder, eller at regissøren har ansvar (gjerne sammen med flere). Den amerikanske filmindustrien er svær og der finnes byråer som bare driver med casting til roller i forskjellige sammenhenger. De er nok også stå store og har så store produksjoner at de har utviklet egne profesjoner/avdelinger som Løken peker på: Casting department, Casting assistant, Casting associate, Casting director og brukes en slik stillingstittel så er jeg enig med Ezzex i at da oversetter vi ikke, vi har ikke en tilsvarende tittel på norsk og å prøve å finne ut hva et engelsk/amerikansk filmselskap ville brukt som stillingstittel i Norge ved å sammenligne med norske filmer tror jeg lett kan bli original forskning. Jeg tviler på at norske filmer eller teatre har egne castingavdelinger.
  • Et eksempel på bruk av rollebesetning/casting på norsk her: Terum, Knut (1936-) (1992). Med film på timeplanen: veiledningshefte om bruk av film i undervisningen og om opplæring i filmkunnskap. [Oslo]: [Statens filmsentral]. s. 36. ISBN 8290463413.  finner jeg: «Rollebesetningen (engelsk "casting") består i å legemliggjøre karakterene. Det er vesentlig at skuespilleren som spiller rollen "ser ut" som karakteren; det engelske uttrykket "to look the part" ("å se ut som rollen/rollefiguren"= peker på det vesentlig poenget. - Når en skuespiller begynner å gå igjen i bestemte roller, snakker man tilsvarende om type-casting .. » og da bør det kanskje omskrives med helt andre ord enn både casting og rollebesetning?
  • Et annet eksempel: Sverdrup, Tove Cecilie (1999). Film og fjernsyn. Oslo: NKI forl. s. 111. ISBN 8256243996.  «Rollebesetning/casting. Å finne de riktige skuespillerne er ofte en vanskelig og tidkrevende jobb. Dette arbeidet har regissøren ansvar for, men som regel i samarbeid med flere. Det er ikke bare utseende og type som skal stemme. Du må også kunne kommunisere godt med skuespilleren. Det kreves en stor porsjon tålmodighet og utholdenhet å spille for flim. .... »
  • Enda ett eksempel: Mediekunnskap. Oslo: NKI forl. 1997. ISBN 8256240288.  side 199 «Hvordan vi forteller med bildet. Rolletildeling (casting). Rolletildelingen er en viktig del av filmarbeidet. Valget av alder, kjønn, utseende osv. på skuespillerne er med på å styre våre opplevelser. Kroppsspråk og mimikk er viktige fortellerelementer som kan visualisere relasjoner mellom mennesker; deres følelser, tanke og vilje.» --+- side 223 «Rolletildeling (casting). Å finne de riktige skuespillerne er ofte en vanskelig og tidkrevende jobb. Dette arbeidet har regissøren ansvaret for, men som regel i samarbeid med flere. Det er ikke bare utseende og type som skal stemme. Regissøren må også kunne kommunisere godt med skuespilleren. .... »
  • Søk på casting i denne boka gir 5 treff og der står det en del mer om hva casting er og hvilken funksjon det har, se Klar scene: Norsk skuespillerforbund 100 år. Oslo: Samlaget. 1998. ISBN 8252151965.  --Dyveldi ☯ prat ✉ post 12. mai 2014 kl. 21:21 (CEST)

Ekstern bruk av bilder fra Wikipedia[rediger kilde]

Et fransk reisebyrå, Route des Voyages, bruker bilder fra Wikipedia uten kildeangivelse. Det er meget begrenset hva jeg har tatt meg tid til å etterprøve, men da jeg oppdaget at ett av mine bilder var benyttet på en underside/billedrigg fra Nordnorge, sjekket jeg de angjeldende bildene der. Sjekk denne siden, to av tre bilder er fra Wikipedia commons uten kildeangivelse:

Er det slik at vi gjennom våre lisenser gir alle brukere carte blanche også til kommersiell bruk, og bare håper at de krediterer Wikipedia og fotografen? Jeg kontaktet byrået for åtte dager siden, og fikk en slags tilbakemelding om at de skulle se på det. Ingen oppfølgende svar mottatt, og billedriggen er heller ikke påført noen kreditering. Foretar vi oss noe i slike tilfelle, eller sitter vi bare og godtar bruken? TorSch (diskusjon) 10. mai 2014 kl. 13:57 (CEST)

Bruken til Route des Voyages er ikke ok. De har lov å bruke bildene til kommersielle formål, men er pålagt å følge lisensvilkårene. Lisensvilkårene er kort oppsummert her; de må som et minimum "navngi lisensgiver, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om det er gjort endringer".
Nå er det vel i praksis lite du kan gjøre når folk utenfor Norge tar seg til rette, men jeg ville nå i alle fall sendt dem en e-post der jeg krevde at bruken opphørte med øyeblikkelig virkning dersom de ikke begynte å følge lisenskravene. Mvh. Kjetil_r 10. mai 2014 kl. 16:29 (CEST)
Når du sender dem en slik mail, kan du gjerne sende en kopi til WMFR, som vel er rett sted å få ting videreført. Du bør merke mailen med at kopi er sendt. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. mai 2014 kl. 16:52 (CEST)
Jeg synes å huske fra noen år tilbake at en norsk avis hadde brukt et bilde fra Wikipedia uten korrekt lisens, og da sendte fotografen regning på 2500 kroner (eller noe slikt, husker ikke nøyaktig) til avisen, som betalte uten å mukke, men senere var ekstremt nøye med å oppgi kilde. Om det fungerer i Frankrike, vet jeg ikke, men du kan jo prøve, i tillegg til å gjøre det andre som er nevnt ovenfor. --Harald Haugland (diskusjon) 10. mai 2014 kl. 21:00 (CEST)
Dette bildet jeg har tatt ble brukt av et norsk tidsskrift uten angivelse av kilde. Jeg skrev en vennlig e-post hvor jeg viste til at vi bidro med store mengder bilder som media fritt kunne bruke og at det var fint om de respekterte lisensreglene. Videre skrev jeg at for min det hadde jeg ikke noe interesse av noe vederlag, men om de syns det vi gjorde var bra og sendte en sum til Wikimedia Norge så bidro det til å understøtte de frivilliges innsats. Jeg fikk en hyggelig e-post tilbake og ble bedt om å sende over en faktura på 5 tusen, så skulle de overføre beløpet, så det ble litt i kassen for WMNO.
I og med at vi ønsker at flest mulig skal bruke bildene så synes jeg en vennlig første henvendelse er en bra start. Ulf Larsen (diskusjon) 10. mai 2014 kl. 21:37 (CEST)
Det er omtrent som Kjetil_r sier, med tillegg av at når den som bruker bildene ikke oppfyller lisensvilkårene så faller all bruk tilbake på Åndsverksloven. Det tas da ordinære vederlag oppjustert med en faktor. Setter du prisen for høyt risikerer du at kravet blir avvist. Småbilde i en avis er 350-750kr, oppslag 750-2500kr, forside 1500-5000kr. Multipliser med en faktor 10x-20x, eller noe i den gata. Bruk lavere sum i lokalaviser og høyere i riksaviser. Du kan gå høyere om det er fotografiske verk, men da skal du ha en god grunn. Går pengene til en veldedig organisasjon er det ofte enklere å få dem i tale. Setter gjenbrukeren på lisens og kildehenvisning i ettertid så bør de få rabatt. — Jeblad 11. mai 2014 kl. 15:08 (CEST)
Takk for alle innspill. Jeg har stadig ikke fått noe svar fra reisebyrået etter min første henvendelse, og ikke tatt meg tid til å forberede den neste. Jeg har lite tid og lite krefter for tiden, men tenkte jeg ville gjennomgå litt flere av undersidene til byrået for å finne flere bilder fra Wikipedia. Og hvis mulig, samrå meg med de andre fotografene som har fått sine bilder snikkopiert (jeg har nemlig fastslått at de har kopiert bildene til egen server, slik at de er «fralenket Wikipedia». Jeg vil holde dere underrettet om hva som måtte skje av utvikling i saken. TorSch (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 21:14 (CEST)
De har jo en egen side der de har listet opp drøssevis med krediteringer - http://www.route-voyages.com/credits-photo.html
Med litt skumlesing fant jeg iallefall Bruker:Helge Høifødt, Bruker:Chell Hill og Bruker:Blue Elf på lista. Problemet er jo at krediteringen ikke henger sammen med bildene på noe vis, den er bare gjemt på en underside som ingen ser. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 14. mai 2014 kl. 09:30 (CEST)
Det er som Apple farmer påpeker ingen knytning mellom bilde og rettighetshaver. Mitt navn forekommer heller ikke i listen, og generell kreditering av Wikipedia er mangelfull. TorSch (diskusjon) 14. mai 2014 kl. 11:07 (CEST) / TorSch (diskusjon) 23. mai 2014 kl. 20:36 (CEST)

Mal Bibliografi[rediger kilde]

er det noen som kan hjelpe med en mal som kan virke for bibliografier der forfatter = Anonym taes bort og årstall flyttes fremst ? mvh --Pmt (diskusjon) 15. mai 2014 kl. 10:04 (CEST)

Bibliografi[rediger kilde]

1962 Vinger over Europa
1990 Vingeslag – fra cockpiten til presidentplassen (ISBN 82-03-16376-9)
1990 Anonym (1990). Vingeslag - fra cockpiten til presidentplassen. Oslo : Aschehoug, 1990 ISBN 8203163769.

Omdirigeringer og bruk av slikt[rediger kilde]

Hvis notable personer har nære slektninger som mor, far, bror, søster, datter eller sønn, som blir nevnt i andre liste-artikler kunne det vært informativt å bruke en omdirigeringslenke til den notable personen fra de nære slektspersonene som i seg selv ikke er notable ? Hvor de da finner noe om slektskapet til den notable personen. F.eks. Sønnen til Roald Aas, Even Aas deltok i flere NM på skøyter men ble ikke så god som sin far. Se referanse i minneordet til Roald Aas. Mvh Migrant (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 00:24 (CEST)

Importer sider[rediger kilde]

Er denne tjenesten død, eller er det bare hos meg det ikke funker? Har prøvd på to ulike artikler nå, uten at det har funket.... 3s (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 21:55 (CEST)

Importerte akkurat polvandring fra nynorsk. Fungerte fint det. Cocu (d) 17. mai 2014 kl. 23:17 (CEST)

[rediger kilde]

Burde ikke egentlig noe slikt som dette Wiki 17 no.png bli vist på forsiden i dag? Se feks www.google.no. Mvh BjørnN (diskusjon) 17. mai 2014 kl. 11:12 (CEST)

La inn logo med flaggstang, den får vel stå til dagen er forbi! Mvh BjørnN (diskusjon) 17. mai 2014 kl. 11:48 (CEST)
Nei takk. Nok er nok. Det har vært for mye norgesfokus den siste tiden. Ikke flere ukens artikler om grunnlov, nasjonaldag osv.--Ezzex (diskusjon) 17. mai 2014 kl. 11:52 (CEST)
Takk BjørnN, kan Google kan vi. Ha et glitrende 200-års jubileum alle sammen, feir med måte ute og hjemme i morra er det "bare" vanlig global søndag, da kan vi tenke på resten av verden, så nyt akkurat denne dagen til fulle. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 17. mai 2014 kl. 12:04 (CEST)
Det er en resolusjon fra WMF om at en får lov å leke litt med logoen på spesielle dager. Mener det kom som en resolusjon etter en del diskusjon for noen år siden. Produksjonsutgaven skal imidlertid være den som er godkjent. Hipp-hipp-hipp… osv. — Jeblad 17. mai 2014 kl. 17:19 (CEST)

Skal navn på singlar (musikk) stå i anførselstegn[rediger kilde]

Prøver på nytt da det ikkje kom nokon tilbakemeldingar sist. Navn på sanger skal stå i anførselstegn ifølge stilmanualen. Gjelder dette singlar også? Ingen av artikkelnavna på singlar står i anførselstegn, men mange står med kursiv tittel. Gjelder ikkje kursiv tittel kun album? I sjølve artiklane er det brukt både kursiv og anførselstegn litt om kvarandre. Sjå for eksempel: And Then the Sun Comes Up, Chalk Outline, LiveSTAYalive og The Drug. Ovesen (diskusjon) 14. mai 2014 kl. 09:57 (CEST)

Kursiv gjelder vel for utgivelser, herunder også singler? 95.34.40.173 14. mai 2014 kl. 10:41 (CEST)
I det første eksempelet ditt, så er tittelen angitt med kursiv — det vil si tittelen på singelen. Under sporlisten er det brukt anførselstegn, fordi at det er tittelen på sangen på singelen. Det er slik det skal være etter hva jeg har forstått. 95.34.40.173 14. mai 2014 kl. 10:43 (CEST)
De står informasjon om det her! Kursiv på større titler (album f. eks), anførselstegn på mindre titler (sanger og singler f. eks). // Mvh Torfilm (diskusjon) 14. mai 2014 kl. 15:05 (CEST)
Står ingenting der om at singler skal i anførselstegn. Mener det er etablert praksis her på no:wp at singler skal i kursiv, og sangene på singelen i anførselstegn. 95.34.40.173 14. mai 2014 kl. 16:53 (CEST)
En singel er jo en sang? Singler slippes jo ut alene, men det er fortsatt en sang, vil jeg si. Da snakker jeg altså om utgivelser hvor det bare består av én sang. Om det er flere sanger inkludert vil jeg nok tro det skal stå i kursiv, ja. // Mvh Torfilm (diskusjon) 14. mai 2014 kl. 20:47 (CEST)
Nja, tradisjonelt har singler også en B-side som enten har en annen sang, eller en annen miks/utgave av «hovedsangen». Skillet mellom singel og EP kan også i enkelte tilfeller være glidende. Splitt-singler hvor to band deler en singel med en sang hver, gjør bildet enda mer komplekst. Jeg tror det ofte kan være nyttig å skille mellom singelen som utgivelse, og singelens hovedsang som verk. - Soulkeeper (diskusjon) 18. mai 2014 kl. 17:18 (CEST)

Opp-ned og bak-frem?!?[rediger kilde]

opp-ned og speilvendt-illustrasjon
Foreslår du får en annen wikipedianer til å hjelpe deg. Da kan du løse det slik. Kimsaka (diskusjon) 19. mai 2014 kl. 10:03 (CEST)

Årets hittil merkeligste spørsmål?: For et par dager siden satt jeg og redigerte en wp-artikkel. Plutselig oppførte skjermen seg helt merkelig. Det var vanskelig å skrolle opp og ned - og når jeg fikk det til - kom plutselig artikkelen (og teksten nedenfor brødteksten, om personvern osv) opp-ned - og bak-frem?!? Nå i kveld skjedde det igjen. Jeg har fotografert det, så jeg har bevis! Ettersom jeg ikke har sett noen andre skrive om dette på Torget, antar jeg at det er MACen - eller browseren (Safari) som har fått hikke, men jeg spør for sikkerhets skyld: Er det noe rart med Wikipedia for tiden, er det hærverk noe sted - eller er det bare meg det er noe rart med? Jeg ringte en venn for å få råd. Han ba meg om å se meg rundt i rommet, om resten var på rett kjøl. Jaja, om dere ikke kan hjelpe eller svare, kan dere kanskje få en god latter. mvh Kjersti L. (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 21:14 (CEST)

til orientering: jeg hadde flere faner oppe. Det var bare Wikipedia-teksten som var "vrengt". Den øverste linjen, der det sto "Wikipedia - tinget" osv var rett vei. mvh Kjersti L. (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 21:47 (CEST)
Kjære Kjersti L. jeg har kost meg lenge med beskrivelsen din, men kan du ikke glede oss med bildet av bakvendtlandet også sånn at vi kan kose oss med en god latter enda en gang? --Dyveldi ☯ prat ✉ post 17. mai 2014 kl. 15:32 (CEST)
Det ser jeg ikke noen grunn til å bruke bittelitt tid & krefter på, Dyveldi, all den stund det ikke ser ut til at noen kan hjelpe. Du får heller lese om igjen og le av det som allerede står her. Jeg har en ny teori om at det var en trådløs mus jeg brukte et par dager som forårsaket vanviddet. God søndag! mvh Kjersti L. (diskusjon) 18. mai 2014 kl. 11:55 (CEST)
Forstår det Kjersti L., og jeg som hadde gledet meg til å sammenligne med mine egne rariteter og snurrepippperier. Jeg skal heller lese det du skrev omigjen. God søndag til deg. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 18. mai 2014 kl. 13:55 (CEST)
Dette kan gjøres i css, så det er i prinsippet mulig å gjøre hærverk som forårsaker det, men hvis det ikke er noen andre som har hatt samme problem, holder jeg en knapp på at det er nettleseren eller (skjerm?-)driverne dine som tullet med deg. - Soulkeeper (diskusjon) 18. mai 2014 kl. 17:26 (CEST)
Kan være nettleser og enkelte andre ting, men vil nok holde en knapp på XSS. I klartekst, noen har gjørt nasty ting i en annen arkfane. Hvis du ikke vet hvilke andre nettsider som var åpne eller har mer eller mindre fullstendige logger så er det tilnærmet umulig å vite hva som skjedde. — Jeblad 18. mai 2014 kl. 18:01 (CEST)
OK, here goes. Bildet havnet litt hvorsomhelst, pga arkivboksene t.h. Jeg har lastet opp bildet. Fenomenet har bare oppstått et par ganger, rundt den tiden jeg spurte om råd. mvh Kjersti L. (diskusjon) 19. mai 2014 kl. 09:49 (CEST)
I følge denne hjelpesiden kan det hjelpe å skru av alle tredjepartsutvidelser fra nettleseren din. Hvis problemet går bort kan du jo skru dem på en etter en for å finne nøyaktig hvilken som gjorde det. Mvh --Kjetil_r 19. mai 2014 kl. 10:07 (CEST)
Takk for gode forslag. Jeg får prøve det Kjetil_r foreslår, hvis det oppstår igjen! mvh Kjersti L. (diskusjon) 19. mai 2014 kl. 10:29 (CEST)

Debut (skuespillere)[rediger kilde]

Hva er egentlig debuten for skuespillere? Jeg har «adoptert» en skuespillerartikkel, og vedkommendes debut _var_ iflg denne tre år etter at han hospiterte (mens han fortsatt var teaterskoleelev) i en rolle på Det Norske, to år etter ansettelse ved Fjernsynsteatret, og ett år etter at hans første fjernsynsteaterforestilling ble vist. En debut er vel en debut, selv om han fortsatt formelt er teaterskoleelev, og hospiterer? Jeg har rettet akkurat dette, men tenkte jeg måtte spørre i tilfelle det er noen finkulturelle spissfindigheter jeg har gått glipp av. (Den første rollen på Det Norske var ikke akkurat en statistrolle, så med mindre en debut per definisjon er en større rolle, fører jeg inn hospitantjobben som debut). Pål N. (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 19:16 (CEST)

Debut er definert som første offentlige fremtreden - og hva er så det? For skuespillere regnes gjerne det gjerne som første større rolle som profesjonell i en oppsetning ved et etablert teater / i en spillefilm etter endt utdannelse, for musikere, første selvstendige konsert etter avsluttet utdannelse osv. Men begrepet brukes langt fra entydig. 91 (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 15:17 (CEST)
OK, takk. Så ettersom han graduerte i 1969, er i hvert fall ikke NBLs debutdato i -67 noe å videreformidle. Og artikkelens opprinnelige 1971-debut er allerede fjernet. Tror jeg toner vekk debuten og heller fokuserer på de tidligste kritikkene i landsdekkende presse (dvs Atfenpsoten)... Pål N. (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 19:59 (CEST)
Debut er vel egentlig litt kinkig. Både Sverre Anker Ousdal og undertegnede opptrådte med sang på husmorlagets juletilstelninger da vi var i 5 - 6- 7- årsalderen. For min del ble det (nesten) med det, mens SAO fortsatte som scene- og filmkunstner. Debut? --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 20:24 (CEST)
Litt flytende, men jeg har registrert at i "mange" tilfeller blir en skuespillers debut regnet som hans/hennes første profesjonelle rolle (f.eks etter fullført utdanning - teaterhøyskolen). Men er man barne- eller ungdomsstjerne så faller dette på sin egen urimelighet. Ta f.eks Drew Barrymore, som har flere sentrale filmroller i barne og ungdomsåra. Flere av de store internasjonale filmstjernene (som feks. Arnold Schwarzenegger) har vel dessuten ikke noen formell skolering. Er man amatør i et amatørstykke kan vel dette kanskje ikke kalles debut? Er man amatør i et proff teaterstykke kan det trolig kalles debut? Her må man bruke skjønn.--Ezzex (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 21:11 (CEST)
Eksemplet kan ha sammenheng med at det kanskje dreide seg om scenedebut. Fjernsynsteateret er strengt tatt ikke en scene. Det kan jo hende at når han hospitert ikke debuterte så mye, eller spillte så mye annet enn statist? Det kan jo hende at han debuterte i første hovedrolle var meningen å si? Det går vel an å debutere både som statist og som hovedrolleinnehaver, men det skjer sjelden samtidig. Men debut har nok ikke noen absolutt betydning (med unntak i Viktoriatidens romaner når de unge damer debuterete i selskapslivet). Det er nok lurt å skrive seg rundt problemet og ikke legge så mye vekt på ordet debut. Dyveldi ☯ prat ✉ post 12. mai 2014 kl. 21:33 (CEST)
Ja, her finnes ingen absolutte rammer og definisjoner. Bjørn som tegner har et godt eksempel i og for seg. Opptreden på husmorlagets tilstelninger er neppe med på SAOs CV i og med at han har vært profesjonell gjennom utallige år, mens tilsvarende debut sitter klistret hos BST (og kanskje fortsatt er med på CVn hans)? 91 (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 22:02 (CEST)
Ufff´da! Nei, jeg er ikke noen scenepersonlighet. Det ble tydelig demonstrert. SAO sang: «Jag skulla var en cowboys flicka», og har bekreftet det i ett intervju jeg snublet over en gang, så en slags uoffisiell debutstatus har vel den episoden. Jeg kunne bare alle, jeg tror det var nesten 20, vers på noe alle ble lei før jeg var midtveis. Ikke gøy. (Det var ikke meg som røpet ham, men det vekket minner: felles fortid i samme barndomsgate og litt ymse felles ellers.) --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 22:45 (CEST)
Jeg er enig med de forrige skriverne. Dette er ikke entydig. Det som er karakteristisk for mange kjente skuespillere (som for Leo DiC) er at de har et tretrinns begynnelse på karrieren: første rolle, første større rolle og gjennombrudd. I tillegg har de før dette vanligvis også hatt roller i studentoppsetninger, eventuelt også eksamensfilmer. Knut Hamsun hadde utgitt tre bøker før han utga Sult i 1890, og den omtaler likevel ofte som debutboka. Det samme gjelder forfattere i nyere tid: Aasne Linnestå er typisk ved at hun hadde tekster på trykk i Signaler og i Vinduet (ref) før hun utga sin første bok.
Det er med andre ord en god del skjønn involvert i dette. Jeg foreslår at du går utenom jakten på den aller første opptreden. Det kan være like naturlig å skrive sin første større rolle hadde hun/han som .... Litt avhengig av sammenhengen, så klart. I en lang artikkel kan vi koste på oss å ta med detaljene, i en kort artikkel er det kanskje ikke så viktig å nevne at han spilte Prins Escalus på high school, eller var statist i to episoder av Venner for livet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. mai 2014 kl. 10:28 (CEST)

Steinbyen vs. Stone Town[rediger kilde]

Hei!

Jeg har bodd tre år på Zanzibar, og reagerer på bruken av navnet "Steinbyen på Zanzibar" her på Wikipedia. Jeg synes ikke man burde oversette stedsnavn til norsk. Eksempelvis sier vi på norsk ikke "Nye York" for New York osv. selv om jeg er klar over at mange land og byer har norske navn (for eksempel Storbritannia). Dette er derimot et innarbeidet navn, det er ikke "Steinbyen". Jeg har aldri hørt noen nordmenn som har vært på Zanzibar bruke det navnet. Jeg synes enten man bør bruke det navnet som er kjent i Norge, Stone Town, eller evt. Zanzibar by. --Astridbruker (diskusjon) 14. mai 2014 kl. 15:12 (CEST)

Hei. Jo, vi skal være litt forsiktige med oversettelser som ikke har rot i virkeligheten, men Steinbyen er ihvertfall nevnt i Tomm Kristiansens Mørk safari (1999),[3] så helt fjernt tror jeg ikke det er. UNESCO har ikke med norsk, men oversetter navnet for de 7 ikke-engelske språkene de dekker, noe som ihvertfall gir en pekepinn på at navnet kan oversettes. Videre tenker jeg at «Steinbyen» er litt i samme kategori som «Gamlebyen» (som vi generelt oversetter). Og så har jo Tanzania to offisielle språk, og vi bør vel være forsiktige med å gi engelsk forrang over swahili? (ping @Jon Harald Søby) – Danmichaelo (δ) 14. mai 2014 kl. 22:28 (CEST)
Jeg tenker akkurat det samme som Danmichaelo her. Haakon K (diskusjon) 15. mai 2014 kl. 07:22 (CEST)
Du har noen gode poeng, Astridbruker, men jeg er litt på gjerdet. Navnet på Steinbyen på swahili er jo Mji Mkongwe («Gamlebyen»), og selv om engelsk er offisielt i Tanzania er det nesten kun swahili som brukes på Zanzibar (utenom i turistindustrien, da). Så om vi først skulle hatt et annet navn enn det norske ville det vært minst like naturlig å bruke navnet på swahili i stedet for engelsk. Ellers syns jeg Danmichaelo har et godt poeng med sammenligninga med «Gamlebyen». Ellers blir man jo påvirka av hva man hører til daglig, og man bor i Tanzania og snakker engelsk til daglig er det naturlig å bruke Stone Town også når man snakker norsk – på samme måte som nordmenn med mye fartstid i USA sier North og South Dakota, selv om det på norsk også kan hete Nord- og Sør-Dakota. Jon Harald Søby (diskusjon) 19. mai 2014 kl. 15:55 (CEST)

Omvisning og fotosafari på Naturhistorisk museum[rediger kilde]

Den 11. juni kl. 15–16 har Petter Bøckman fra Naturhistorisk museum i Oslo en omvisning for alle wikipedianere som vil lære mer om museets samling. Dessuten blir det anledning til å ta så mange bilder man vil! Oppmøte ved inngangen til Botanisk hage i Monrads gate kl. 1450. Håper mange har anledning til å bli med! --WMNOastrid (diskusjon) 13. mai 2014 kl. 16:12 (CEST)

Om det er interesse for det, kunne vi etter omvisningen hatt en felles bildeopplastningsrunde i lokalene til WMNO i Frivillighetshuset på Tøyen, som er rett ved Naturhistorisk museum? Gi meg gjerne et pip, så kan jeg reservere et møterom og evt også fikse litt mat og drikke--WMNOastrid (diskusjon) 20. mai 2014 kl. 09:07 (CEST)

Reklame på brukersider[rediger kilde]

Heisann!

Jeg satt her og skrapete i Wikipedias uendelige dyp, da jeg kom over Bruker:ELIXIA Trening & Velvære. Dette er altså en brukerside (opprettet og sist redigert i 2010) som ikke er annet en reklame og selvpromotering for Elixia. Det jeg tenker noen i Elixia (eller andre) har hatt som tanke da siden ble opprettet, er at når noen søker etter Elixia i søkeboksen oppe til høyre, så får de opp en standard Wikiartikkel om Elixia, men også denne brukersiden, som bare er reklame. Hadde det vært en vanlig artikkel hadde jeg slettenominert den, men siden det er en brukerside så tenkte jeg å spørre her først. Siden har ikke vært redigert på fire år, og har bare tre totale redigeringer hvorav to er i sandkassen, så er det absolutt ikke en aktiv bruker med et godt rykte å forsvare.

Hadde vært fint om noen kunne svart meg på dette enkelttilfellet, men også litt vanlige rutiner for redigering av andres brukersider. Takk. --Tarjeimo (diskusjon) 19. mai 2014 kl. 22:15 (CEST)

Vi har noen regler et sted, men denne gangen slettet jeg 98% av teksten uten å sjekke reglene. Jeg reagerte på samme måte som deg. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. mai 2014 kl. 22:18 (CEST)
(redkollisjon) Det er ofte litt mer spillerom for hva man kan legge på brukersider, men dette var ren reklame så jeg har hurtigslettet siden. Hvis du støter på noe likende så benytt gjerne {{hs}} som merker den som hurtigslettingskandidat. Profoss (diskusjon) 19. mai 2014 kl. 22:19 (CEST)
Okey. Skal lete litt etter regler og sånn. Takk for svar begge to Face-smile.svg --Tarjeimo (diskusjon) 19. mai 2014 kl. 22:26 (CEST)
Reglene finner du på Wikipedia:Brukersider. Du får for øvrig ikke treff på brukersider ved søk i søkeboksen oppe til høyre. Heller ikke googlesøk gir treff på brukersider, så slike sider er ikke særlig effektive som reklamemedium. - 4ing (diskusjon) 19. mai 2014 kl. 22:30 (CEST)
Det er en del som prøver seg på å legge rene reklametekster på brukersider ja. Brukersidene på Wikipedia indekseres ikke av Google, men minst ei av speilsidene for Wikipedia vil komme opp i Google-søk med brukersider og det hele. Blue Elf (diskusjon) 20. mai 2014 kl. 02:35 (CEST)

Vanskelig setning i artikkelen Melk[rediger kilde]

  • Dette innlegget er like lenger like interessant; jeg har endret teksten slik jeg forelso. TorSch

En fersk redigering som er gjort i denne artikkelen har ført til at et avsnitt, som allerede hadde flere fortolkningsmuligheter, nå kan tolkes på enda flere måter. At avsnittet fra før er utstyrt med referansemal gjør at jeg ikke våger å gjøre rettelse slik jeg ellers ville ha gjort.

Det vanskelige avsnittet sier, med ny endring kursivert :

Mennesker drikker [[morsmelk]] som barn, og de som ikke lider av [[laktoseintoleranse]], kan (men bør nødvendigvis ikke) drikke melk fra dyr i voksen alder. Egentlig burde vi ikke være i stand til å drikke melk fra andre arter, men i alle kulturer der [[husdyr]]hold og gårdsdrift er vanlig, har vi utviklet toleranse for å drikke melk fra buskapen{{tr}}.

Setningens hovedinnhold er nok at barn som har laktoseintoleranse ikke kan drikke melk fra dyr (selv når barnet har nådd voksen alder). Men fordi setningen begynner med barn, og slutter med voksne, kan det leses som om det gjelder melk fra voksne dyr.. Fortolkningene blir derfor alt for mange, men jeg lister noen av dem, for å vise hvor forskjellig setningen i verste fall kan leses.

  1. Barn (som IKKE lider av laktoseintoleranse kan tåle melk fra dyr), men orScdet er viktig at de ikke drikker melk fra voksne dyr ( = men bør nødvendigvis ikke)
  2. Barn (som IKKE ...), men det er ikke strengt nødvendig at de drikker melk fra voksne dyr ( = men bør ikke nødvendigvis ...)
  3. Barn (som IKKE ...), kan noen ganger vokse dette av seg slik at man i voksen alder skal kunne tåle melk.

Det finnes flere tolkninger. Tolkningsproblemene oppstår i motsetningene mellom

  • barn/voksne mennesker/dyr i voksen alder,
  • «bør nødvendigvis ikke»/«bør ikke nødvendigvis»
  • om dette ikke i parentesen betyr «kan, men ikke bør» / «ikke nødvendigvis» / «ikke drikke melk». Nektelsleddet «ikke» bør plasseres foran ordet det skal benekte.
  • intoleranse som er varig/ intoleranse man kan vokse av seg

Før jeg får dere til å riste på hue og flytte innlegget mitt til tullesiden serverer jeg setningen slik jeg mener den burde stått:

Mennesker drikker [[morsmelk]] som barn spe- eller småbarn. Barn Personer med [[laktoseintoleranse]] kan ikke gå over til å drikke melk fra dyr, men alle andre kan det, selv om det stadig pågår diskusjoner om helsemessige fordeler og ulemper omkring konsum av melk i voksen alder. Egentlig burde vi ikke være i stand til å drikke melk fra andre arter, men i alle kulturer der [[husdyr]]hold og gårdsdrift er vanlig, har vi utviklet toleranse for å drikke melk fra buskapen{{tr}}.

Så får vi bare gjette videre på hvilke ledd i avsnittet som sterkest trenger referansemalen. TorSch (diskusjon) 20. mai 2014 kl. 09:53 (CEST)

Din endring er en klar forbedring. Jeg vet at enkelte ammer barna i flere år, men det er vel unntakene? Blir det for snevert å endre "barn" til "spedbarn"? mvh Kjersti L. (diskusjon) 20. mai 2014 kl. 10:24 (CEST)
Finjusterer eget forslag ovenfor etter hint fra Kjersti L. TorSch (diskusjon) 20. mai 2014 kl. 11:59 (CEST)
Endring i artikkelen er allerede gjort slik jeg foreslo. TorSch (diskusjon) 22. mai 2014 kl. 17:45 (CEST)

Ikke nødvendigvis/nødvendigvis ikke[rediger kilde]

Ovennevnte innlegg om melk, illustrerer en svært utbredt feil: Man sier «nødvendigvis ikke», når man mener «ikke nødvendigvis». Regelen er som det påpekes at nektingsordet «ikke» bør/skal plasseres foran det ordet det skal nekte. Det er meningsforskjell på de to uttrykkene «det er nødvendig at man ikke ...» (= nødvendigvis ikke) og «det er ikke nødvendig at man ...» (= ikke nødvendigvis). Hebue (diskusjon) 20. mai 2014 kl. 13:07 (CEST)

Har ikke lest ovennevnte innlegg ennå, men har merket meg at enkelte sier/skriver det feil, ja. Eksempler på korrekte setninger: «Hvis man skal åpne døra, må man nødvendigvis ikke låse den først.» og «Hvis man skal male døra, må man ikke nødvendigvis grunne den først.» Bytter man om på «ikke» og «nødvendigvis», vil begge setningene nødvendigvis ikke lenger gi mening. Men man må ikke nødvendigvis bruke denne kombinasjonen av ord hvis man er usikker på hvordan de fungerer sammen. ;) - Soulkeeper (diskusjon) 22. mai 2014 kl. 17:05 (CEST)

Aktuelt på forsiden[rediger kilde]

Aslak Sira Myhre ny nasjonalbibliotekar. Er ikke det viktig nok til å komme på forsiden under "Aktuelt"? mvh Kjersti L. (diskusjon) 23. mai 2014 kl. 16:25 (CEST)

Jeg synes i alle fall det og har lagt det inn i aktueltboksen. – Ordensherre (diskusjon) 23. mai 2014 kl. 18:43 (CEST)

Generalkrigskommissær feilstavet Generalkrigskommisær med bare en s i kommissær[rediger kilde]

Genealkrigskommissær er feilstavet Generalkrigskommisær med en s i kommissær i veldig mange artikkler. Finnes det noen enkel måte å korrigere denne feilstavingen på ?. mvh --Pmt (diskusjon) 14. mai 2014 kl. 09:09 (CEST)

Jeg finner bare 6 Generalkrigskommisær (med en s), samt 9 krigskommisær (med en s), det burde være en overkommelig jobb å rette på det? Er det noe jeg har oversett? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 14. mai 2014 kl. 09:18 (CEST)
Mnei...egentlig ikke :) Jeg går i gang å retter til to ss'er. mvh --Pmt (diskusjon) 14. mai 2014 kl. 10:29 (CEST)
Generelt tilleggspørsmål. Hvis det var veldig mange artikler med en feilstaving, hvordan skulle jeg da være sikker på at jeg fikk med meg alle ? --Pmt (diskusjon) 14. mai 2014 kl. 10:33 (CEST)
Tips: Dette søket avslører at det ser ut til at det akkurat nå er igjen 10 kommisær. Neste søk avslører 9 krigskommisærer og dette søket avslører 6 generalkrigskommisær. 5 kommisærer og det ser ikke ut til å være noen generalkrigskommisærer eller krigskommisærer. Trikset er etter å ha skrevet inn søketeksten å vente til forslagene kommer og så gå nederst og velge inneholder ordet .., da får du opp en liste med artikler som inneholder det du leter etter. Hvis feilstavingen ikke synes i artikkelen, men er gjemt i kildekoden i form av en feilstavet lenke tror jeg ikke du finner den på denne måten. Det ser ut til at du bare kan søke på hele ord, dvs du må søke på generalkrigskommisær + generalkrigskommisærer + krigskommisær + -er + kommisær + kommisærer og -ene -en. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 14. mai 2014 kl. 21:54 (CEST)
Merkelig at ikke slurveomdirigeringsforkjemperne bare oppretter en omdirigering fra kommisær og en fra generalkrigskommisær, så er jo problemet løst... en gang for alle! TorbjørnS (ʦ) 21. mai 2014 kl. 00:01 (CEST)
Nå har jeg utryddet de gjenværende stavefeilene (her har noen også ryddet før meg) og erstattet kommisær med kommissær. Mulig jeg ikke har funnet alt. Litt rart at selv om jeg har endret fra en s til to s'er så dukker fortsatt artiklene opp som treff, men det er kanskje noe forsinkelse i systemet her. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 24. mai 2014 kl. 13:58 (CEST)

Ukens konkurranse, uke 22[rediger kilde]

Jeg har akkurat satt opp Ukens konkurranse for neste uke, på vegne av Riksantikvaren. Kan noen vær så snill sjekke om jeg har gjort det riktig? Noe er i hvert fall feil under avsnittet Ressurser. Takk!--WMNOastrid (diskusjon) 23. mai 2014 kl. 14:08 (CEST)

Du mangler vei i hovedsak kun {{Ukens konkurranse kriterium}} oppføringer for å automatisk regne poenger. Kategorien Kategori:Kulturminnevern kan være et greit utgangspunkt tror jeg. Det finnes ikke noen tilsvarende kategori på nnWP. --J. P. Fagerback (diskusjon) 23. mai 2014 kl. 22:01 (CEST)
Jeg har lagt inn slik det var i forb.med en tidligere konkurranse om samme tema. A-S. Ofrim (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 19:04 (CEST)

Fem søknader om statsstøtte[rediger kilde]

Det har kommet inn minst fem søknader om statsstøtte til nettbasert leksikon. Wikimedia Norge har søkt om midler til å styrke fagformidlingen og den kulturelle formidlingen via Wikipedia på samisk og nynorsk, samt bildeprosjekt. Søknader fra både Egmont, SNL og Wikimedia Norge kan leses på Wikimedia Norges nettside. Med vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 23. mai 2014 kl. 23:10 (CEST)

Dokumentasjonen og argumentasjonen som presenteres i samband med søknadene fra WMNO, er imponerende og interessant, ganske uavhengig av hva som måtte bli det økonomiske utfallet. Fint jobba. Hilsen GAD (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 10:27 (CEST)

Søknadene ser bra ut, ikke minst sammenlignet med konkurrerende søknader. Det er noen skrivefeil i søknadene. Ikke uventet er det noe hakking mellom snl og wmno, hvor konkurrerende modeller angripes i forhold til utlysningens kriterier, men mener den/de som står bak utformingen av wmno's søknad, har greid å beholde en saklig agenda i søknaden, samt gitt utfyllende opplysninger i forhold til omfanget og betydningen av de norskspråklige delene av prosjektet. Grrahnbahr (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 20:20 (CEST)

Og når ble «vi» enige om å søke statsstøtte ??--Ezzex (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 20:52 (CEST)
Til Ezzex: Det som står over er at Wikimedia Norge har søkt om støtte til ulike prosjekter til fordel for Wikimedia Commons, Wikipedia på nordsamisk og Wikipedia på nynorsk. Wikimedia Norge er en egen forening som ledes av et styre og hvor årsmøtet er høyeste organ. Hvorvidt Wikimedia Norge skal søke om statsstøtte bestemmes av medlemmene ved foreningens styre og årsmøtet. Før siste årsmøte i april var det vel kjent blant medlemmene at det var aktuelt for Wikimedia Norge å søke om en andel av midlene for nettbaserte leksikon og det kom ingen innsigelser mot det.
Om en er mot at Wikimedia Norge skal søke statlige midler så må en følgelig melde seg inn i foreningen og ta det opp på neste årsmøte, alternativt få med seg så mange andre medlemmer av foreningen at en kan kreve ekstraordinært årsmøte. Det bør også nevnes at Wikimedia Norge er en av en rekke tilsvarende lokale foreninger som er godkjent av den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation, samme stiftelse som understøtter servere og annet som gjør at vi har et nettsted å bidra på. Ulf Larsen (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 21:02 (CEST)
Ja gjør oss for all del avhengige av statlig støttet. Så følger insentiv etter insentiv.--Ezzex (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 21:31 (CEST)
Til Ezzex: Wikimedia Norge (WMNO) er ikke avhengig av statlig støtte, foreningen justerer aktiviteten til de midler den har og siden den ble etablert har den stort sett klart seg på kontingent og gaver, mens siste år har betydelige midler blitt overført fra Wikimedia Foundation (WMF) etter søknad. Disse midlene brukes iht plan og muliggjør et systematisk arbeide for å støtte de mange frivilliges innsats.
WMF er heller ikke avhengig av statlig støtte men baserer seg på innsamlinger og donasjoner. WMF har en ganske sterk økonomisk situasjon, ved siste månedsrapport hadde stiftelsen en «cash position» på 52,44 millioner US dollar, altså rundt 312 millioner norske kroner. Ulf Larsen (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 21:45 (CEST)

Stabilt og labilt. Godt språk.[rediger kilde]

Jeg kom forleden over en rettelse der uttrykket instabilitet var endret til ustabilitet. Muligens greit nok, men ingen av disse ordene finnes som godkjent i bokmålsordlista, slik stabilitet er. Det kan kanskje skyldes at ordlista begrenser seg til de mest vanlige avledningene av ordene, både ustabil og instabil er nemlig godkjent, i likhet med stabilitet.

Men hva er godt språk? På sett og vis er jo labilt det motsatte av stabilt. Men er ustabilt synonymt med labilt? Eller er ustabilt noe midt i mellom, ikke så flyktig og usikkert som labilt, men heller ikke garantert stabilt?

Wikipedia tekstsøk finner et tredvetalls artikler med ordet instabilitet, men over 180 med ordet ustabilitet. Her står kanskje en ryddejobb for døra siden ordene altså ikke finnes i ordlistene. Som kontrast kan nevnes at labilitet bare forekommer fem ganger. Språkeksperter, hvad nu? TorSch (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 14:43 (CEST)

Jeg er ikke ekspert på noe som helst og er avhengig av å slå opp ord som dette - og de finnes. I Norsk Riksmålsordbok finnes ustabil i betydningene 1. ikke/lite stabil, 2. labil/foranderlig/ustadig. Stabil defineres i faglige sammenhenger som en likevektstilstand, dvs at et legeme blir værende på samme sted på samme måte som før eller vender tilbake til likevektstilstand etter å ha vært brakt ut av denne - motsatsen i denne sammenhengen sies å være mobil, men labil og instabil brukes også. Jeg antar det er lite å vinne på en ryddeaksjon i dette tilfellet? 91 (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 20:57 (CEST)

Forelesning av Anselm Spoerri på Institutt for arkiv-, bibliotek og informasjonsfag[rediger kilde]

Anselm Spoerri [4] fra Rutgers University i New Jersey besøker Institutt for arkiv-, bibliotek og informasjonsfag for å presentere funn som er omtalt i artikkelen «The Most Controversial Topics in Wikipedia: A Multilingual and Geographical Analysis»[5]. Sammen med sine medforfattere fra Universitetet i Oxford og Budapest University of Technology and Economics har han analysert og visualisert likheter og forskjeller mellom kontroversielle temaer i 10 forskjellige språkversjoner av Wikipedia.

Forelesingen holdes fredag 30. mai kl. 10 hos Høyskolen i Oslo, Pilestredet 48, rom P464. — Jeblad 16. mai 2014 kl. 13:20 (CEST)

Takk Jeblad for å holde øye med slike evenementer som dette. Det er nå litt mindre enn en uke til så dette behøver vel ikke arkiveres om 10 dager. Alle som kan bør rydde kalenderen sin. Dette ser veldig interessant ut. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 25. mai 2014 kl. 19:00 (CEST)

Mulig opphavsrettsbrudd og kompensasjon[rediger kilde]

Jeg har tidligere hatt suksess med godtgjørelse for bilde som ikke ble angitt fra Wikimedia Commons ved bruk, og fikk da godskrevet 5 tusen til Wikimedia Norge, nå har jeg kommer over noe fetere.

På side 48 i dagens utgave av Dagens Næringsliv er det en helsides annonse hvor eiendomsmegleren Privatmegleren hyller grunnlovsdagen i morgen, en må anta for å profilere seg. Så langt så bra, mindre bra er at såvidt jeg kan se har de rappet store deler av teksten fra vår artikkel om 17. mai.

Uten å ha noe kunnskap om det juridiske så vil jeg tro at firmaet har lagt seg åpent for at vi krever en solid godtgjørelse. Med tanke på at annonsen i seg selv sikkert har kostet minst et par hundre tusen, at eventuell avisomtale om det hele utvilsomt vil være negativt for firmaet + at de sikkert har svært god betalingsevne så vil jeg tro at vi kan be om et solid vederlag fra Privatmegleren til WMNO.

Jeg har tenkt å ta en tur til Oslo på mandag og ta en prat med en passende advokat, så får vi se hva som kommer ut av det. Forhåpentligvis vil det lede til en rund sum til vår støtteforening. For ordens skyld vil jeg understreke at det ikke er noe personlig å hente for meg i dette. Derimot ser jeg det som viktig prinsipielt at vi forsvarer vår opphavsrett, når vi stiller slike enorme mengder stoff til disposisjon, også for kommersielle formål så er det viktig at det viktig at våre lisensregler respekteres. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 17:24 (CEST)

Dette bør du overlate til Wikimedia Foundation Ulf Larsen, hvis det i det hele tatt skal gjøres. Hva du måtte gjøre med bilder du selv har tatt og lagt på Commons er din business, men verken du eller WMNO har noe pengekrav her og du skal ikke kreve inn penger på vegne av WMF som eier Wikipedia. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 16. mai 2014 kl. 19:14 (CEST)
Vær klar over at brudd på opphavsrett medfører at teksten må være lik den som er gjengitt, at det er fraser og formuleringer som synes like er ikke nok. Ved en gjennomgang er sammenhengende tekstblokker brutt, det gjør at jeg mener at saken ikke er opplagt. Den er omtrent på samme nivå som Alkunne-saken.
Ihht Åndsverksloven §6 [6] kan alle opphavsmenn til et åndsverk påtale krenkelser av opphavsretten, men det er ikke gitt at alle som har skrevet i en artikkel er en av opphavsmannene. Du kan faktisk gjøre mye flikking i en artikkel uten at du er en av opphavsmennene.
Hvis det skal kreves kompensasjon så er det ikke gitt at en enkelt av opphavsmennene kan bestemme dette alene. Ulf har bidratt noe på artikkelen, men han kan ikke bestemme over mer enn det som er hans andel av artikkelen – gitt at han får gjennomslag for at hans bidrag gjør han til en av opphavsmennene.
Plassering av et slikt oppslag i DN koster NOK 150-200k [7], så det er jo en del penger i det, men hva det koster er ikke det samme som verdien i teksten. Prisen på teksten er nok hva en kan anta at en tekstforfatter i reklamebransjen vil ta. Et anslag er noe i området NOK 4k, men NOK 40k om en bruker 10-gangen som er vanlig i slike saker.
Et sted å starte om en vil gjøre noe stort nummer av dette er å finne ut hvem som er hovedbidragsytere og så spørre disse hva de vil. Hvis disse ikke vil forfølge saken så kan en påtale krenkelsen så mye en vil, uten at saken kommer særlig mye lengre.
Med denne artikkelen, og brukt på dette viset, så vil jeg si at det eneste de har gjort feil er manglende kreditering. Hvis det lages et nummer av dette vil folk flest bare le av hele greia og tenke «hvor smålige er folka på Wikipedia».
Min mening? Påpek feilen og la de få en mulighet til å rette opp. Det er det jeg vanligvis gjør når jeg ser slikt. — Jeblad 16. mai 2014 kl. 20:08 (CEST)
Til Dyveldi: Jeg understreket i mitt første innlegg at jeg ikke har noe kunnskap om det juridiske i dette, det synes som det samme gjelder deg. Slik jeg har forstått opphavsretten rundt artikler (som angitt under redigeringsvinduet) så er det et ufravikelig krav at det oppgis hvor det kommer fra, noe som ikke har skjedd her. Jeg er en av de som har bidratt til artikkelen, den som har bidratt suverent mest er Wolfmann og for ingen av oss er noen privat kompensasjon av interesse, derimot er et bidrag til WMNO alltid velkommen.
Hvorvidt det er mulig å gjøre noe pengekrav gjeldende og så overføre det til WMNO vil jeg da forsøke å ta opp med en passende advokat ved leilighet. Slik jeg ser det er det to søyler for et slikt krav, det ene juridisk, det andre den negative eksponering ved at et firma bruker resultatet fra en kunnskapsdugnad uten å kreditere det. Dette er noe jeg undersøker som privatperson, for egne midler og det har hverken du eller andre noe med å nekte meg.
Til Jeblad: Jeg er ikke så sikker på at reaksjonen vil bli hvor smålige vi er. Hvor smålig er det å bruke år av sin fritid til folkeopplysning, for så å få ens resultat kopiert uten at det oppgis, noe som klart kreves? Og det av et ledende firma innenfor eiendomsmeglerbransjen, ikke akkurat kjent for å dugnadsinnsats eller lavtlønn? Vi får se, men en start er å få en med grundig kjennskap til feltet å se på saken og det har jeg tenkt å gjøre. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 21:43 (CEST)
@Ulf Larsen: Du har to bidrag i artikkelen, [8] og [9]. Dette er korrektur og gir deg nok ikke en rolle som opphavsmenn til et åndsverk. — Jeblad 16. mai 2014 kl. 22:10 (CEST)
Ulf Larsen du er velkommen til å konsultere advokat, de pleier å koste penger og hva du ønsker å bruke penger på er din sak. Juss og penger ligger i fagkretsen min så her har jeg bestått eksamen. Sjekk lisensen før du lagrer neste innlegg, skal en kilde oppgis så er det Wikipedia og ikke den enkelte bruker. Verken du eller WMNO har noen opphavsrett her. Verken du eller WMNO har noe krav på å bli sitert. Ulf du ga fra deg alle rettigheter til å bli oppgit som kilde og du ga det bort til Wikipedia når du lagret. Videre så skal du ikke Ulf ta på deg noen rolle som pengeinnkrever for Wikipedia, du har rett og slett ingen fullmakter. Pengene du tenker å bruke til advokat får bedre anvendelse om du i stedet gir dem direkte til WMNO (eller WMF). --Dyveldi ☯ prat ✉ post 16. mai 2014 kl. 22:59 (CEST)
Ojda, koster advokat penger? Hvordan har jeg kunnet unngå å få med meg det i løpet av mine snart 58 år? Det var kjedelig, men da var det jammen flott at jeg fikk vite det av en som (alltid) vet bedre. Når det gjelder dine kommentarer om å lese lisensen så tror jeg nok jeg må spille den ballen tilbake. På tross av påstand om eksamen innen feltet er jeg sannelig ikke sikker på at du har klart å fordøye hva du har lest.
Så har vi det sjarmerende at du som ansatt i WMF forteller meg hva jeg skal gjøre, ja for jeg antar du arbeider for WMF når du skriver følgende, sitat: «Videre så skal du ikke Ulf ta på deg noen rolle som pengeinnkrever for Wikipedia, du har rett og slett ingen fullmakter.» Du bør imidlertid opplyse om det på din brukerside, dvs at du jobber for WMF.
Men selv om du jobber for WMF så er det du skriver (om å ikke kreve inn penger) å sparke inn en åpen dør, da jeg aldri har påtatt meg noen slik rolle, ei heller annonsert at jeg skal gjøre det. Avslutningsvis vil jeg understreke at jeg ALDRI kommer til å gi deg eller andre råd om hva ens surt tjente penger skal brukes til, med mindre jeg uttrykkelig blir bedt om det. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 23:24 (CEST)
Når det gjelder eierskap så er det de enkelte bidragsytere som har eierskap på sine bidrag (veldig viktig – du eier dine bidrag), men de godtar gjenbruk på visse vilkår blant annet å bli kreditert i henhold til Foundation:Terms of Use#7. Licensing of Content. Når du blir kreditert så er lisensen CC-by-sa oppfylt, og eventuelt den eldre GFDL. Hvis kreditering ikke skjer så er lisensvilkårene brutt og det er lokal lov som gjelder, og ikke lisensen. Bruksvilkårene er sa-delen av CC-by-sa (tror det er riktig formlering). Du gir fra deg tekst med en begrenset rett til gjenbruk når du skriver på Wikipedia. Kreditering via URL er ikke helt greit på dødt tre, og det har vært påpekt tidligere. Uoffisielt så er det aksept for tilsvarende navngivelse av artikkel på Wikipedia, og også kun leksikonet (dvs «etter god skikk»). Hvis en lister bidragsytere så er det i praksis aksept for å redusere lista av bidragsytere som skal krediteres til de fem største. Det kommer via minimumskrav i GFDL. I CC-by-sa er det litt uklart hvor mange som skal krediteres. Når lokal lov gjelder så faller vi i Norge tilbake på Åndsverksloven og da er det opphavsmenn til verket som kan påtale krenkelser av verket.
Fordi vi har konkrete tekster som er gjengitt, og fordi vi kan identifisere hvem som har skrevet disse delene av verket, så er det ikke usannsynlig at det er disse opphavsmennene som må påtale krenkelser av verket. Det er likevel sannsynlig at alle med positive bidrag av litt størrelse kan påtale krenkelser. Merk at ved bilder er dette litt annerledes for da er det nokså entydig hvem som er opphavsmann til verket.
Det er helt greit å påpeke ovenfor noen som misbruker innhold at det de gjør er feil, men å påtale krenkelser er litt trøblete når en ikke innehar riktig rolle i forhold til verket. Hvis Ulf Larsen påpeker dette ovenfor Privatmegleren så er dette greit, det kan alle gjøre og vi har gjort det tidligere, men hvis han derimot involverer advokat og vil lage sak ut av det så er det ugreit. — Jeblad 17. mai 2014 kl. 03:41 (CEST)
Ulf Larsen ikke ager pengeinnkrever for Wikipedia, ikke send regninger i den virkelige verden på vegne av Wikipedia eller bruk Wikipedia til å få noen til å bidra til WMNO med penger. Hvis du trenger en advokat for å avgjøre det så gjør du det. Hvis du ikke liker å jobbe gratis så er du på feil sted.
Jeblad ta kontakt med WMF sine jurister og få forklart innholdet i disse lisensene. Den norske åndsverkloven gjelder i og for Norge og ikke for tekstene i Wikipedia, norsk, tysk, engelsk osv, fordi Wikipedia befinner seg i USA. Tekstene Wikipedia på norsk produseres i USA på amerikanske servere eid av en amerikansk stiftelse, WMF. Send en forespørsel til WMF sine jurister og få en uttalelse derfra, det er de som er ekspertene her. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 17. mai 2014 kl. 08:28 (CEST)
@Dyveldi: Dette er ikke første gangen vi har støtt på problemstillingen. :) — Jeblad 17. mai 2014 kl. 16:54 (CEST)
Til Jeblad: Takk for hva jeg oppfatter som et balansert innlegg om saken. Igjen, jeg har ingen spesielle kunnskaper om det juridiske, men hva du skriver over er i store trekk hvordan jeg har oppfattet «eierskapet» til hva vi legger ut her. Det Jeblad skriver om at mitt bidrag til artikkelen er såpass ubetydelig at det ikke setter meg i posisjon som opphavsmann synes også korrekt. Wolfmann er derimot den som har flest redigeringer og han synes tanken om å prøve å få inn noen penger «til felles beste» som han skriver.
Vedrørende det ugreie i at jeg «involverer advokat og vil lage sak» så vil jeg igjen vise til at jeg ikke har noe faglig bakgrunn. En direkte henvendelse fra meg til nevnte firma som synes å ha brutt mot bidragsyteres opphavsrett blir derfor temmelig spinkle saker. Ved å få råd fra et av landets ledende advokatfirma om saken så kan en forhåpentligvis, uten hverken å ta seg friheter på vegne av bidragsyterne eller gå unødvendig hardt ut, skaffe seg et bedre utgangspunkt for en mulig godtgjørelse. Resultatet av en slik henvendelse kan selvfølgelig også bli at det er svært lite å hente, at kost/nytte ikke står i forhold, men da har man ihvertfall forsøkt. Jeg vil avslutningsvis nok en gang understreke at jeg gjør dette som privatperson - Ulf Larsen, frivillig bidragsyter til Wikipedia - og at jeg hverken representerer WMNO, WMF eller andre enn meg selv. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2014 kl. 08:57 (CEST)
Til Dyveldi: Når jeg lufter en slik sak på en offentlig diskusjonsside må jeg regne med å kunne møte motbør og det var jeg forberedt på. Om noen hadde skrevet over at «latterlig forslag», eller «dette var det dummeste jeg har lest denne uken» osv. eller mer saklig «ut fra min erfaring med bransjen og tilsvarende saker vil jeg tro at det er lite å hente» osv. så hadde det vært helt på sin plass. Såpass, og mer til får en tåle, når en stikker nesen frem og lufter forslag.
Slik du holder på er imidlertid sterkt provoserende. Jeg er en mann på snart 58 år, tjener egne penger og jeg gjør hva jeg vil innenfor lovens rammer, hvor dumt noen enn synes det er. Du har med andre ord ikke noe med å kreve og beordre meg til å ikke gjøre ditt & datt slik jeg oppfatter at du gjør over.
I tillegg er det ødeleggende for enhver diskusjon at andre blir tillagt motiv de ikke har, noe du en rekke steder har gjort i denne diskusjonen. Jeg «agerer ikke pengeinnkrever», jeg har ingen personlig vinning i dette osv.
Alt hva jeg har gjort her er å lufte at jeg har tenkt, for egne midler, å undersøke denne saken med juridisk ekspertise. I og med at jeg allerede har klart å få inn 5 tusen til WMNO på en tilsvarende, men enklere sak, så synes jeg det er verdt å prøve det og av flere grunner anså jeg det riktig å lufte det her. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2014 kl. 09:11 (CEST)
Ulf Larsen hvis du slik du skisserte i innledningen går til et eiendomsmeglerfirma og forsøker å presse dem eller manøvrere dem til å gi sponsormidler til WMNO på grunnlag av denne annonsen så oppfatter jeg det faktisk som ganske utilbørlig, virkelig langt utenfor både folkeskikk og juss. Du får referere hva advokaten du kjenner sier om saken. Dyveldi ☯ prat ✉ post 17. mai 2014 kl. 09:36 (CEST)
Nå må du slutte å tillegge meg meninger jeg ikke har. Les hva jeg skriver over. Om du har en juridisk eksamen så har du vel fått med det såpass at du vet at pengeutpressing er ulovlig? Ikke har jeg skrevet noe slikt og ikke har jeg tenkt å gjøre det. Og hvor har jeg skrevet at jeg kjenner en advokat? Igjen, prøv å lese hva jeg skriver før du skriver et motinnlegg. Og igjen - jeg har ingen plikt på meg til å rapportere noe som helst til deg. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2014 kl. 09:52 (CEST)

Det jeg sikter til er når Ulf skrev: «Uten å ha noe kunnskap om det juridiske så vil jeg tro at firmaet har lagt seg åpent for at vi krever en solid godtgjørelse. Med tanke på at annonsen i seg selv sikkert har kostet minst et par hundre tusen, at eventuell avisomtale om det hele utvilsomt vil være negativt for firmaet + at de sikkert har svært god betalingsevne så vil jeg tro at vi kan be om et solid vederlag fra Privatmegleren til WMNO.» Herunder at Ulf snakker om eventuell negativ avisomtale og at Ulf mener at de har god betalingsevne og antyder å be om vederlag til WMNO. Dyveldi ☯ prat ✉ post 17. mai 2014 kl. 11:23 (CEST)

Til Dyveldi: Jeg får inntrykk av at du leser Ulflarsen slik fanden leser Bibelen. Det er godt mulig at Ulflarsen ikke har en særlig sterk sak. Men i likhet med ham er ikke jeg noen ekspert på dette (selv om jeg har en høgskoleeksamen innen jus, dog forvaltningsrett). Det må da være helt kurant å rådføre seg med fagfolk, også om det kunne være noe å hente for andre enn en selv. Selv om svaret skullet være at "dette må WMNO fremme selv", så kan det jo være nyttig for WMNO (eller andre) at noen tar opp og/eller sjekker saken? Hebue (diskusjon) 17. mai 2014 kl. 12:03 (CEST)
Helt enig i at det er greit å rådføre seg og det sa jeg også ovenfor. Det er imidlertid ikke greit å antyde negativ avisomtale for bedriften og det er ikke greit å antyde å utnytte en slik mulig negativ presseomtale til å presse bedriften til å gi vederlag til WMNO. Hvor skulle den negative presseomtalen komme fra, hvem har tenkt å gå til pressen og klage? WMNO har åpenbart ikke noe pengekrav her, er ikke part i saken og har ingen rettslig interesse. Å be en bedrift om å betale penger til en organisasjon med antydninger om negativ presseomtale er klart ikke ok. Jeg reagerer også på at noe slikt antydes eller foreslås. De som har kompetanse her (både faglig og på jussen) er WMF som eier Wikipedia og som har jurister som ganske sikkert har klare svar. Det vil også være WMF som er mulig part i saken og som har den rettslige interessen om det finnes noen. Men som jeg sa ovenfor Ulf kan da virkelig rådføre seg med hvem han vil. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 17. mai 2014 kl. 12:25 (CEST)
Til Dyveldi: For det første har jeg nå gått gjennom og sammenlignet teksten i annonsen med vår tekst i artikkelen og grovt sett har de direkte kopier minst 4/5, dvs i en relativt lang tekst har de maksimalt skrevet 1/5 selv. Selv uten noe kunnskap om det juridiske i dette så synes det ganske grovt. Hva jeg har identifisert som tilnærmet direkte avskrift er gjengitt under:

En regner at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, året da Stortinget feiret 17. mai-fest for første gang. Den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i Trondhjem i 1815 med den dansk-trønderske Matthias Conrad Peterson som initiativtager. Peterson ville gjøre 17. mai til en stor nasjonal festdag.

I 1826 gikk tusenvis i tog fra Ilevollen i Trondheim, og toget var også et høydepunkt i feiringen i 1827. Grunnloven ble også feiret i enkelte miljøer i Christiania ved tiårsjubileet i 1824. Kronprins Oscar, som var på besøk i byen da, mente imidlertid at feiring av dagen kunne tolkes som en provokasjon mot Sverige og kongefamilien. Kong Carl Johan la i 1828 uttrykkelig ned forbud mot å feire 17. mai.[1] Men søndag 17. mai 1829 anløp tilfeldigvis dampskipet «Constitutionen» Christiania. Det utløste hurrarop for konstitusjonen, og en begeistret folkemengde samlet seg etterhvert på Stortorget. Myndighetene reagerte senere på kvelden mot dette spontane folkemøtet ved å la borgermesteren lese «opprørsloven». Da dette var virkningsløst, satte festningskommandanten, baron Ferdinand Wedel-Jarlsberg, en avdeling kavaleri inn for å spre folkemengden. Dette utløste motstand, og Torget ble ikke ryddet før også en avdeling infanterister ankom og brukte geværkolbene med stor brutalitet. Henrik Wergeland var bare tilskuer til Torgslaget, men fikk sin studentuniform spjæret av et sabelrapp. I 1833 holdt Henrik Wergeland den første offisielle 17. maitalen i Christiania da han talte ved avdukingen av Krohgstøtten, minnesmerket over politikeren Christian Krohg.

elever og studenter ble tidlig viktige aktører i markeringen av 17. mai. Det første offisielle barnetoget, som bare bestod av gutter, gikk i Oslo i 1870 etter initiativ av dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson.

Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter. Jentene fikk være med fra 1889. Siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst osloskolenes elever


Noen få ord er strøket og de har jeg markert ut ved overstryking.
At et så stort firma har gjort en slik tabbe er ganske grovt og når de får vite om det så sier det seg selv at de må tenke sitt. Hva du insinuerer overfor om utpressing er å sparke inn åpne dører. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2014 kl. 12:50 (CEST)
Du må også merke de stedene hvor det er brudd i kontinuitet i teksten. Da finner du at teksten er ganske mye oppstykket. Så mye at det muligens ikke er snakk om kopi, men et redigert stykke. — Jeblad 17. mai 2014 kl. 17:01 (CEST)

Tilbake til start, du bør som sagt avgjort undersøke Ulf og så komme tilbake på Tinget når du har undersøkt jussen i dette. Dyveldi ☯ prat ✉ post 17. mai 2014 kl. 13:37 (CEST)

Jeg synes det er blitt ganske typisk for denne type debatter, at «noen» har frihet til å si hva de vil, og slippe unna med det, mens andre blir utsatt for at samme «noen» blir såret og vonbroten.
Jeg tenker Ulfs retorikk vedrørende «arbeidssted» for Dyveldi er karakteristisk for noe som etterhvert er blitt et kjennetegn på atmosfæren her. (Ulf går her i surr mht. overordnede og underkategorier så det griner: Vi kan på sett og vis alle sies å jobbe for WMF - valgfritt hvordan, men uten at de aller fleste av oss faller inn under kategori «ansatte».) Morsomt sidespor - men også et forsøk på avsporing, og sikkert ment å være karakteriserende, og kanskje krenkende (?).
Som Ulf selv sier, er det å forvente at utspill gir respons. Det som var litt uventet for ham var at utspillet fikk kommentarer fra en som både har peil på juridisk tankegang, og har mere enn amatørmessig anelse om hvordan slike ting ikke bør håndteres. Siden en heller vil ha konkrete kommentarer: Dette kan svært lett bli en variant av «elefant i glassbutikk».
Jeg ser dette mest som en sak for WMNO, som også kan trekke på WMFs eksåertise ved behov, og lite egnet for personlige utspill. --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. mai 2014 kl. 14:13 (CEST)
WMNO er ikke part i det her om ikke opphavsmennene ber de om å representere seg. WMF mener såvidt jeg har forstått dem tidligere at misbruk av enkelttekster er opp til bidragsyterne, dvs er bruksbetingelsene brutt så gjelder ikke lisensen og da er det lokal lov som gjelder. Og nei, vi har ikke noe ansettelsesforhold til WMF, så de kan ikke påberope seg at dette er verk skapt i arbeidstiden. Det er en del som tror vi gir bort bidragene til Wikipedia, det er feil. Vi lisensierer bidragene slik at de kan brukes på Wikipedia. Wikipedia oppfyller lisensen, men det gjør ikke Privatmegleren i dette tilfellet.
Påpek feilen Privatmegleren har gjort, og la de ta grep for å rette opp skaden. La også opphavsmennene selv avgjøre hva de ønsker å gjøre, og om de vil gjøre noe mer. Det er fler enn Wolfmann inolvert og alle kan velge å påtale saken. Utover det så må resten stå på sidelinja til vi blir bedt om å involvere oss. — Jeblad 17. mai 2014 kl. 17:14 (CEST)
Vil forøvrig takke Ulf Larsen for at han gjorde oss oppmerksom på saken. — Jeblad 17. mai 2014 kl. 17:37 (CEST)

Den fullstendige teksten til annonsen er under. Den dekker en hel side, har et stort bilde av slottet som blikkfang og overskriften er En sjelden anledning. Jeg har markert med kursiv det som jeg har funnet er kopiert fra artikkelen om vår grunnlovsdag.


Den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i Trondheim i 1815 med den dansk-trønderske Matthias Conrad Peterson som initiativtager. Peterson ville gjøre 17. mai til en stor nasjonal festdag. I 1826 gikk tusenvis i tog fra Ilevollen i Trondheim, og toget var også et høydepunkt i feiringen i 1827. En regner at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, året da Stortinget feiret 17. mai-fest for første gang.

Grunnloven ble også feiret i enkelte miljøer i Christiania (Oslo) ved tiårs-jubileet i 1824. Kronprins Oscar, som var på besøk i byen, mente imidlertid at feiring av dagen kunne tolkes som en provokasjon mot Sverige og kongefamilien. Kong Carl Johan la i 1828 uttrykkelig ned forbud mot å feire 17. mai.

Søndag 17. mai 1829 anløp tilfeldigvis dampskipet «Constitutionen» Christiania. Det utløste hurrarop for konstitusjonen, og en begeistret folke-mengde samlet seg etterhvert på Stortoget. Myndighetene reagerte mot dette spontane folkemøtet ved å la borgermesteren lese «opprørsloven». Da dette var virkningsløst, satte festningskommandanten en avdeling kavaleri inn for å spre folkemengden. Dette utløste motstand, og torget ble ikke ryddet før en avdeling infanterister ankom og brutalt brukte gevær-kolber.

Henrik Wergeland var bare tilskuer til torgslaget i 1829, men fikk sin studentuniform spjæret av et sabelrapp. I 1833 holdt Henrik Wergeland den første offisielle 17. mai-talen i Christiania, da han talte ved avdukingen av Krohgstøtten, minnesmerket over politikeren Christian Krohg. Det ble likevel ikke før etter kong Carl Johan døde i 1844 og sønnen Oscar I overtok, at dagen kunne feires fritt.

Barn, skoleelever og studenter ble tidlig viktige aktører i markeringen av 17. mai. Det første offisielle barnetoget, som bare bestod av gutter, gikk i Oslo i 1870 etter initiativ av dikterhøvdigen Bjørnstjerne Bjørnson. Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter. Jentene fikk være med fra 1889.

17. mai er i dag en folkelig festdag med norske flagg og barnetog. Musikkorps og skolebarn marsjerer sammen og synger tradisjonsrike sanger, blant annet Norges nasjonalsang fra 1864, ja vi elsker. Det arrangeres leker for barn på skolene etter toget, hvor man også spiser iskrem, pølser og annet godt.

Siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst osloskolenes elever. Den norske grunnlovsdagen kalles derfor av mange i dag for «barnas dag».

Feiringen er preges av tradisjoner og markerer Norge som en selvstendig rettsstat med demokratiske rettigheter for alle. Den utstrakte bruken av bunader og andre nasjonaldrakter, gjør også 17. mai-feiringen til en markering av nasjonal enhet.

Gratulerer med dagen!


Jeg har forsøkt å skrive det av ordrett, det medfører blant annet minst en skrivefeil (er preges) og endel bindestreker for deling av ord. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2014 kl. 19:15 (CEST)

Jeg synes det er fint at Ulf tar opp denne saken og ønsker å ta den videre. Jeg synes hans initiativ er entydig positivt.
Bruken av artikkelen i den nevnte annonsen, viser at Wikipedia er en verdifull kilde til kunnskap. At W er gratis å bruke, betyr derimot ikke at det er fritt frem å kopiere. Det er ikke alle klar over. En sak som dette kan sette fokus på jussen omkring W, gjøre folk oppmerksom på lisensbetingelsene og bidra til en nødvendig avklaring. Om dette også kan resultere i et økonomisk bidrag til WMNO, hvilket det bør, er det et ekstra pluss. At artikkelen som er utgangspunktet for annonsen, er blitt til med bidrag fra en rekke personer i W-kollektivet, bør ikke på noen måte forhindre at enkeltpersoner som registrerer at vilkårene for deling og bearbeidelse i lisensen er brutt, aksjonerer og tar initiativ på vegne av fellesskapet. I dette tilfellet har både annonsør, reklamebyrå og avisens redaktør (gjerne delegert til annonseavdelingen) roller og ansvar i forhold til de juridiske .
Uavhengig av Wikipedia og lisensieringen, burde alle involverte kjenne f.eks. Åndsverkslovens § 43 og § 54 - hvis ikke, kan Ulfs initiativ sørge for at dette spres noe videre enn det som er tilfelle i dag. 91 (diskusjon) 17. mai 2014 kl. 20:34 (CEST)
beklager, men WMNO er ikke part i dette. Faktisk er heller ikke WMF part i dette. det er opphavsmennene som er part i dette. Hverken ULf eller noen andre kan gå inn som representanter for opphavsmennene uten etter avtale med en eller flere av dem, og kan ikke inngå avtaler om fordeling av erstatning for andre enn de som eksplisitt inngår avtale om noe slikt. For å ta et eksempel; Wolfmann kan si at Ulf representerer ham og at hans andel går til WMNO, men Ulf kan ikke kreve å representere Dyveldis eller at hans andel går til WMNO. Selv vil jeg sterkt fraråde involverte om å inngå slike avtaler via andre enn advokater. — Jeblad 17. mai 2014 kl. 20:53 (CEST)
Til Jeblad: Det er helt klart at WMNO ikke er part i dette, men det er heller ikke hva bidragsyter 91 skriver over, jeg kan heller ikke se at jeg har påstått det.
Samtidig er det slik at for meg er det eneste som gir mening her at det blir større oppmerksomhet rundt hva Wikipedia er, gjør, hvordan vi respekterer andres opphavsrett og forventer det samme og at et eventuelt bidrag kommer WMNO til gode.
Jeg har tidligere i tråden skissert to spor, et juridisk og et hvor en på et generelt grunnlag appellerer til vedkommende firma om heretter å respektere opphavsrett og samtidig gi et bidrag til WMNO. Førstnevnte vil jeg tro er ganske komplisert juridisk, ikke minst fordi en IP som har bidratt vel har like mye rett til sitt bidrag som f.eks Wolfman og andre som lett kan identifiseres og kontaktes. Sistnevnte er imidlertid ganske plank og jeg har tidligere i vår gjort noe tilsvarende, med et par e-poster ble resultatet 5 tusen til WMNO.
Uansett kommer jeg til å ta et møte med en advokat om dette og jeg har også kontaktet WMF i og med at det er sådd tvil om hvem som faktisk har opphavsretten her. Det synes som Jeblad er på linje med hva jeg mener, men alle er tydeligvis ikke enig i det og da kan en avklarting fra WMFs juridiske avdeling være på sin plass. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2014 kl. 21:11 (CEST)
Opphavsretten har de enkelte skribentene i artikkelen når de har bidratt positivt til artikkelens utvikling utover det som kan beskrives som korrektur. At et verk, og bidrag til verket, blir fritt lisensiert endrer ikke hvem som er opphavsmenn. Lisensiering betyr at du gir fra deg en begrenset bruksrett, ikke at du gir fra deg opphavsrett. Noen av opphavsmennene har forlatt prosjektet, så det er tvilsomt om en kan oppnå noen enighet om hva som skal skje utover at enhver av opphavsmennene kan påtale misbruk.
Problemstillingen er omtrent slik: Noen har misbrukt bidrag fra Wikipedia. Tjenesten Wikipedia er levert av Wikimedia Foundation, som brukes for å lagre fritt lisensierte bidrag fra individuelle skribenter. Disse skribentene gjør en implisitt lisensiering av sine bidrag når de lagrer. Dette gjør at WMF kan bruke bidragene i sine tjenester. WMF fremstår som en tjenesteleverandør og har ikke eierskap på bidragene, og har heller ikke noe redaktøransvar. Hvis noen misbruker merkevaren Wikipedia så har WMF en sak, hvis noen misbruker bidrag (dvs en artikkel) så er det en sak for de som lastet opp disse bidragene.
Jeg vil imidlertid påpeke at å starte en sak om artikkelen om 17. mai fordi den ble brukt på nettopp 17. mai synes å være veldig tett på en sak det umulig kan komme noe godt ut av. — Jeblad 18. mai 2014 kl. 16:53 (CEST)

I lys av diskusjonen og situasjonen her mht WMNO/Wikipedia tror jeg det er best at jeg lar saken ligge. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2014 kl. 18:47 (CEST)

Jeg har mottatt e-post fra Wikimedia Foundation (WMF) om saken, gjengitt i sin helhet under:


Dear Mr. Larsen,

I write in response to your copyright violation/enforcement question of May 16, 2014, reproduced below. I will leave my comments in-line, so as to better address all your questions:

From: Ulf Larsen <ulflarsen@gmail.com> To: info@wikimedia.org Cc: Jarle Vines <jarvin@wikimedia.no>, Erlend Bjørtvedt <erlend@wikimedia.no> Subject: Possible copyright violation and compensation Date: 2014-05-16 21:07:02

> Hi, I am Ulf Larsen, voluntary contributor to Wikipedia since 2004.
>
> Today in one of the leading Norwegian business newspapers I saw an ad where
> a substantial amount of text is copied from one of our articles.
>
> I have previously managed to have a magazine pay our local chapter NOK 5000
> for not stating that a photo they had used was from Wikimedia Commons.
>
> I am now thinking about something similar, that is approach the company
> behind the ad and ask them to pay compensation to our local chapter in
> Norway, that is Wikimedia Norway (WMNO). The basis for the compensation
> would be both the legal, that the interests of the contributors have been
> violated and would be best served by a lump sum to WMNO, but also based on
> that the company behind the ad would find such an outcome good from their
> embarrassing "loan" from Wikipedia.
>
> I have a few questions regarding this:
>
> 1. Is my understanding of the law behind this correct, that if we that
> contribute for some reason want to follow up clear breach of copyright for
> articles it is us that must do so, and not Wikimedia Foundation (WMF). The
> reason I ask is that in a discussion regarding this case it was argued that
> this was a case for WMF as "they own Wikipedia".
>

While I cannot offer you legal advice since I can only ethically represent the Wikimedia Foundation, not members of the community, WMF does not claim any ownership over the copyright in the various contributions to the Wikimedia Projects. The copyright to each contribution belongs to the individual contributor, and those contributors have licensed it under specific terms such as CC-BY-SA so that it can be reused by others.

If content of the Wikimedia Projects is being reused in violation of the terms of the license under which it was contributed to Wikipedia, only the initial contributor has a legal right to enforce his or her copyright. Neither WMF nor any other members of the community have legal standing to enforce the copyright on the original contributor's behalf, though we can of course make third parties aware that they may be violating the terms of the license.


> 2. Do WMF have any policy on this?
>
> I would want to state clearly that my interest in this is only a possible
> benefit for our local chapter, WMNO, and I have also sent a copy of this
> mail to the board to keep them informed. I would also want to state clearly
> that I would do this on my own, that is that I would cover any costs
> related to it and that I also would clearly state that I act only for
> myself and not on behalf of either WMF or WMNO.
>
> Best regards, Ulf Larsen
>
> Voluntary contributor to Wikipedia/Wikimedia
>

The WMF does not have any policy on this subject since we don't have any legal rights to the content of the Wikimedia Projects. When asked about re-use of that content, we inform people that they must comply with the licenses under which the content was contributed, but beyond that we cannot enforce the original contributor's copyright.

Best regards,

Andrei Voinigescu Legal Counsel Wikimedia Foundation


Hva Jeblad og jeg hevder over mht opphavsrett er følgelig korrekt og Dyveldi har forstått dette feil. I og med at det har vært usikkerhet rundt dette (hvem som har opphavsretten) så kan det kanskje være nyttig å kopiere e-posten inn på en egnet side så den er lett tilgjengelig for fremtiden. Ulf Larsen (diskusjon) 23. mai 2014 kl. 13:51 (CEST)

Slik jeg leser svaret, er det ihvertfall to brukere som hver for seg eller sammen kan forfølge saken.
  • Bruker:ThorRune som påbegynte artikkelen i 2005. Han er ikke lenger like aktiv, men hadde en oppdatering i januar i år.
Han oppgir epostadresse på brukersiden sin.
  • Bruker:Wolfmann som har hovedtyngden av artikkelens utvikling, både mht. antall versjoner og antall bytes.
TorSch (diskusjon) 23. mai 2014 kl. 15:10 (CEST)
Jeblad har skissert en god løsning, ved å foreslå at det er greit å påpeke dette overfor firmaet, evt avisen, uten å kreve noe eller true noen (det er juridisk sett lov til å true med rettslige skritt, om det er antydning til grunnlag for slikt).Det er ikke utenkelig at et meglerfirma kan avse noen kroner i form for sponsing på eget initiativ, men problemet videre er at det ikke nødvendigvis avslutter saken for meglerfirmaet, da personene som har skrevet teksten, på eget initiativ senere kan kreve kompensasjon (selv om det ikke er veldig sannsynlig), uavhengig av hva som er sponset wmno/wmf eller hvilken som helst annen juridisk enhet. For en artikkelforfatter kan det bety like mye å bli lest/gjengitt, enn å stå på kravene overfor de som måtte gjøre dette uten å oppgi kilde. Grrahnbahr (diskusjon) 23. mai 2014 kl. 15:36 (CEST)
Først vil jeg si at jeg er helt enig med Grrahnbahr, det er ingen løsning for firmaet å få til en avtale med folk i nettsamfunnet eller tilfeldige skribenter som har bidratt med mindre redigering i artikkelen. Dernest er jeg litt uenig med svaret fra WMF.
Svaret ovenfor sier at «only the initial contributor has a legal right to enforce his or her copyright», men jeg tror det er feil i norsk kontekst. Alle som er forfatter av verket kan påtale krenkelser ihht Åndsverksloven §6 «Enhver av dem kan påtale krenkelser av opphavsretten.» Det står også at «The copyright to each contribution belongs to the individual contributor», men i Åndsverksloven §6 står det «Er det to eller flere opphavsmenn til et åndsverk uten at de enkeltes ytelser kan skilles ut som særskilte verk, erverver de opphavsrett til verket i fellesskap.» Det kan tolkes slik at alle opphavsmenn har del i det endelige verket fordi de enkelte bidragene er vevd sammen. Førstegangs publisering er gitt av teksten under redigeringsruta «Til verkets første offentliggjørelse kreves samtykke fra alle opphavsmenn, hvis de ikke uttrykkelig eller stilltiende har samtykket på forhånd.» Videre publisering er gitt av «Det samme gjelder når det er spørsmål om å offentliggjøre verket på annen måte eller i en annen form enn tidligere.» Vi lager et nytt og avvikende verk ved hver publisering, det vil si at vi støtter oss på en eksplisitt tillatelse gjennom lisensen tidligere opphavsmenn har samtykket til. Hver av opphavsmennene kan kreve ny publisering på samme vilkår, men ikke tillate republisering på nye vilkår uten å spørre de andre «Ny offentliggjørelse på samme måte kan derimot hver av opphavsmennene forlange eller gi samtykke til.» Det holder følgelig ikke at noen skriver et par ord i artikkelen, eller rydder litt i den for så å republisere hele greia med ny lisens, eller å godta et forlik med en aktør som litt skjødesløst har krenket opphavsretten.
Det sagt så tror jeg det kan være lurt å forfatte et brev i fellesskap som tar opp det problematiske i å ukritisk hente tekst fra Wikipedia for så å republisere den i opprinnelig eller endret form, men uten å oppgi kilde eller lisens. Vi har tross alt bruksvilkår som vi ber våre lesere og skribenter om å overholde. Et slikt brev bør være tydelig på hvem som har opphavsretten og at det ikke er noe formelt krav om erstatning. Når noen finner tekst som er kopiert kan de da bruke brevet for å gjøre de ansvarlige oppmerksom på problemet. — Jeblad 23. mai 2014 kl. 17:16 (CEST)
Tilbake til marg: Jeg begynte bare plutselig å tenke på noe som er litt utenfor tema: Hvorfor er det forskjell på bilder man laster opp på WP og tekst man skriver? Hvis noen bruker et bilde jeg har lastet opp, skal jo jeg kreditteres med navn eller brukernavn, mens hvis noen bruker tekst jeg har skrevet skal dette krediteres med Wikipedia. TorbjørnS (ʦ) 23. mai 2014 kl. 17:54 (CEST)
Tekst som du publiserer skal være med CC-by-sa og sa-delen presiseres i bruksvilkårene. Bilder kan ha andre lisenser så lenge de har et visst minimum av åpenhet. Fordi mange bruker CC-by og varianter så må vi oppgi fotograf, men vi er ikke særlig flinke med dette. — Jeblad 23. mai 2014 kl. 18:22 (CEST)
Jeg bruker CC-by-SA, og forventer at byline på fotos brukt av andre media fortrinnsvis blir Wikimedia Commons - eller i det minste Wikipedia, ikke mitt brukernavn som forøvrig har en bokstav som bare brukes i «tvillingrigerne». Tekster jeg har vært med på bør tilsvarende utstyres med Wikipedia som opphav, men det vil bli kaos dersom alle som har bidradd skal bylines til en tekst. Det hører heldigvis til sjeldenhetene at ikke noen flere har bidradd med forbedringer, enten det er teksting eller kategorisering m.m.
Jeg er enig i at ukreditert bruk er noe som bør påpekes, men vi bør nok være forsiktige med å ta initiativ om penger så lenge vi jobber gratis for WP. Det kan lett misforståes som forsøk på å slå mynt på noe en ikke uten videre har full rett til. Om «misbrukerne» selv ønsker å gjøre avbikt ved avlat, er det greit,bare dersom en ikke lover dem full absolusjon for det. Fotokreditering er en litt annen skuff i mitt hode. Men Commons og Scanpix er to forskjellige modeller for billedbanker. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bjørn som tegner (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
  • Ja Ulf det er riktig at Jeblad hadde rett i lisensen tilhører dem som skrev. Det var også riktig å kontakte WMF og jeg tok feil om at de hadde retten. WMF visste ganske riktig hvem som hadde rettigheten her. Det var riktig Ulf og rosverdig å ta dette opp og vise det frem. Det var når du ville kontakte bedriften og måten du ville kontakte dem på at jeg virkelig ble så alvorlig bekymret at jeg sa stopp med store bokstaver. Jeg trodde faktisk at du hadde tenkt å gjøre dette Ulf og jeg beklager at jeg ble så bekymret at jeg da skrev med veldig store bokstaver og det var helt rett å ta dette opp.
  • Dette dreier seg om noe over 10% av teksten i artikkelen, men ikke så mye som 15%. Artikkelen er revidert 479 ganger (se artikkelens historikk) og det er 222 brukere som har skrevet i artikkelen. Det er fullt mulig at det til slutt vil vise seg at det bare dreier seg om en og annen setning eller deler av setninger som er faktisk bidrag fra den enkelte. Dette er jo viktig nok og et godt eksempel på Wikipediasamarbeid. Det sentrale her er at det skulle vært oppgitt hvor teksten kom fra.
  • Et foto er jo en annen situasjon, da finnes ett eneste bidrag i en eneste enhet og bare en bidragsyter.
  • Å påberope seg åndsverkloven tror jeg man skal være forsiktig med se Vyrje, Magnus Stray (1987). Opphavsrettens ABC. [Oslo]: TANO. ISBN 8251822068.  side side 102 «Det retningsgivende er naturligvis at skriftene må røpe et visst personlig og originalt tankearbeide, iallfall i anlegg og arrangement, selv om spillerommet for dikterisk frihet og skapende fantasi undertiden kan være mer begrenset (Knoph)», litt av poenget med Wikipedia er jo at det ikke skal være originalt, det skal være noe som noen andre har tenkt før, bare formulert anderledes. Dette kan være en juridisk hengemyr å forsøke å få til noe med hjelp av åndsverkloven.
  • Jeg er ikke for at den enkelte (av 222 brukere) skal gi seg til å skrive brev eller at Wikipedia på bokmål skal gi seg til å skrive brev. At den enkelte skal begynne å sende regning for sin andel av artikkelen tenker jeg dessuten skulle få fart i avisene. Jeg ser for meg overskriften «Wikipedia ikke lenger gratis» eller «Wikipediabrukere sender regning».
  • Det som kunne vært mulig her er at WMNO hadde skrevet et brev, komplimentert bedriften med annonsen og sagt hvor hyggelig de synes det er at de bruker Wikipedia, men at det hadde vært enda hyggeligere om de hadde sitert kilden og bedt dem om å gjøre det i fremtiden. I tillegg kunne WMNO skrevet litt om seg selv, om det frivillige arbeidet med Wikipedia som er helt gratis, som WMNO er med å bidra til og gjort bedriften oppmerksom på at det også er veldig hyggelig når bedrifter bidrar til dette arbeidet med penger til WMNO eller WMF. Veldig høflig og med hatten i hånda med andre ord. Et slikt brev kunne godt vært formulert og godkjent av Wikipedia.
  • Slik denne tråden på tinget har startet hadde jeg ikke sendt et slikt brev denne gangen til denne bedriften, mulighetene for å bli feiltolket er for store slik dette starta.
  • Men det var jo bra at Ulf gjorde oss oppmerksom på dette og bidro til kartleggingen fordi det kan komme flere ganger og neste gang kan jo WMNO selv kontakte bedriften og spørre om de vil være sponsor, høflig og med hatten i handa. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 23. mai 2014 kl. 19:57 (CEST)

Da har jeg sendt følgende e-post til firmaet bak annonsen:


Hei, jeg er Ulf Larsen, frivillig bidragsyter til Wikipedia.

I Dagens Næringslivs papirutgave for 16. mai, side 48, var det en helsides annonse rykket inn av Privatmegleren, hvor store deler av teksten synes å ha blitt kopiert fra denne artikkelen på Wikipedia på bokmål/riksmål:

https://no.wikipedia.org/wiki/17._mai_(grunnlovsdag)

En rask sammenligning med artikkelen over antyder at minst 3/4 av teksten i annonsen er hentet fra artikkelen over. Det er fint at dere bruker artikler og både bilder og tekst kan benyttes kommersielt, men det er et krav iht Wikipedias lisensregler at det angis hvor stoffet kommer fra. Lisens og bruksvilkår er angitt med nettlenker nederst på hver eneste side.

Artiklene på Wikipedia utvikles og vedlikeholdes i en kunnskapsdugnad hvor tusenvis av frivillige deltar, som vist fra artikkelens historikk har hundrevis av de bidratt til artikkelen om 17. mai:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=17._mai_(grunnlovsdag)&offset=&limit=500&action=history

Hver og en av disse har opphavsrett til sine bidrag og ansees da vanligvis som kreditert om det ved bruk vises til at stoffet kommer fra Wikipedia (for mediefiler Wikimedia Commons). Dersom det nederst i annonsen f.eks hadde stått "Deler av teksten er fra Wikipedia på bokmål/riksmåls artikkel om 17. mai, lisens CC BY-SA 3.0" så burde det vært nok for å oppfylle krav om navngivelse i lisensen.

Det er imidlertid lite sannsynlig at dette mulige bruddet på opphavsrett får noen praktiske konsekvenser, fordi det er et omfattende arbeide å avgjøre hvem som har skrevet hva og hvorvidt de ulike tekstene i annonsen kan ansees å være brudd på opphavsrett. Våre bidragsytere er også stort sett mer opptatt av å bidra til vår kunnskapsdugnad enn å forfølge mulige opphavsrettsbrudd.

Dersom det er interesse for mer informasjon om Wikipedia så tar jeg gjerne en tur innom, vederlagsfritt, og gir et foredrag om hvordan Wikipedia fungerer.

Hvis dere synes Wikipedia er et bra prosjekt og ønsker å støtte de frivillige bidragsyterne så tar vår støtteforening Wikimedia Norge gjeme imot bidrag:

https://no.wikimedia.org/wiki/Doner

Med vennlig hilsen

Ulf Larsen

Frivillig bidragsyter til Wikipedia


Gjenpart er sendt til styremedlemmer i Wikimedia Norge. Ulf Larsen (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 19:06 (CEST)

  • Vel da ligger dette på WMNO sitt bord og siden de har retten til å markedsføre WMF-bevegelsen i Norge og å organisere pengeinnsamlinger til bevegelsen i Norge så overlater jeg til dem å kommentere. Dette ligger vel nå utenfor de virtuelle samfunnene norskspråklige Wikipediaer og i den reelle verden hvor WMNO har jurisdiksjon. For sikkerhets skyld pinger jeg Bruker:Jarvin og Bruker:Bjoertvedt slik at vi er sikre på at de har fått med seg denne tråden uten at dette skal være en oppfordring til å svare med en gang. WMNO må jo ikke kommentere dette i morra eller i overimorra, men på sikt bør de vel ta stilling til om de ønsker at de enkelte medlemmene i WMNO skal drive egne pengeinnsamlinger. De bør også si noe om de ønsker at enkeltbrukere i Wikipedia skal stå for pengeinnsamlinger. Ønsker de dette bør de jo si litt om hvordan de ønsker at det skal gjøres. De bør jo bruke litt tid og tenke skikkelig gjennom hvordan de vil ha det og om denne tråden arkiveres før de får styrebehandlet spørsmålet så kan de jo reise en ny tråd. Dette vil jeg ikke ha flere meninger om, dette er WMNO sitt bord. Dyveldi ☯ prat ✉ post 25. mai 2014 kl. 19:28 (CEST)
Les hva som står over og les hva som står på lenken på WMNOs side før du skriver mer. Ulf Larsen (diskusjon) 26. mai 2014 kl. 09:00 (CEST)
Eller bare: Ikke skriv noe mer, noen av dere. Hebue (diskusjon) 26. mai 2014 kl. 09:11 (CEST)

Fotballdrakter[rediger kilde]

Kit body yellowdiagonal2.png

Jeg pusler med noen idrettslag / fotballklubber for tida, og kom i dag borti en diagonaldelt drakt som jeg fant fil for på Commons men ikke fikk til å vise i fotballklubbinfoboksen her på bokmåls-Wikipedia. Løsningen ble å laste opp SVG-fila som PNG lokalt her på no-wiki. Jeg vil tro at det ikke er noen god løsning, men det var det beste jeg fikk til. Kan noen kikke på dette og eventuelt fikse og rydde hvis jeg har rotet? Generelt, hva er beste framgangsmåte hvis man skal vise et draktmønster/-design som finnes på Commons men som ikke ser ut til å vises korrekt her? Blue Elf (diskusjon) 26. mai 2014 kl. 17:41 (CEST)

Vi søker juryleder til Wiki Loves Monuments[rediger kilde]

Kjære wikipedianere,

i forbindelse med årets fotokonkurranse Wiki Loves Monuments, søker vi en juryleder fra miljøet. Vedkommende bør være noenlunde strukturert og ha en viss interesse for fotografering. Har du, eller kjenner du noen, som kan ha lyst til til dette? Ta kontakt for nærmere informasjon: torarneATwikimedia.no Tor Arne Bjerke (diskusjon) 28. mai 2014 kl. 10:06 (CEST)

Takketakk[rediger kilde]

En stund siden sist jeg hadde en lengre periode med wikiaktivitet, og noe som nå er «nytt» for meg er funksjonen som gjør at vi kan takke hverandre for redigeringer. Det ble sikkert behørig diskutert og kommentert da det ble innført, men det skader ikke å gjenta en god ting. Du verden så mye hyggeligere det er å redigere Wikipedia nå! Nå kan man takke og bli takket også for de små «hverdagsredigeringene» som ikke fortjener stjerner og rosetter, det gjør livet som wikipedianer triveligere. Flere har takket meg for små bidrag siste uka, det gjør jeg føler at innsatsen blir sett og verdsatt - takk til alle som takker :) Skal prøve å bli enda flinkere til å takke selv også. Finn Rindahl (diskusjon) 28. mai 2014 kl. 17:15 (CEST)

Facebook like thumb.pngLiker og takket! Face-smile.svg Mvh Migrant (diskusjon) 28. mai 2014 kl. 18:08 (CEST)

Feil på tekst i hovercards[rediger kilde]

Det er en feil ifm uttrekk av tekst som brukes i hovercards. Den består i at punktum feiltolkes som setningsterminator når punktumet brukes for å markere forkortelser. Et eksempel er Leikanger kirke (Leikanger), hvor teksten avsluttes etter «ca.» Det vist flere problemer med hovercards i dag, det er kun trunkeringen dette gjelder. Vi kan fikse dette i lead in (den innledende fete teksten) men det er ingen opplagt løsning som vi kan bruke i resten av ingressen uten å ty til maler. En mulighet er at alle forkortelser angis som maler og at vi i disse pakker de inn i ekstra tagger, for eksempel <abbr>ca.</abbr>. Hvis noen har andre forslag så kom med dem, men jeg kan ikke se at vi har alternative tegn vi kan bruke. — Jeblad 23. mai 2014 kl. 09:41 (CEST)

Hva med å opprette en bug på det i hovercard-prosjektet (hvis det ikke allerede finnes)? Det er vel neppe mange språk hvor punktum etterfulgt av liten bokstav indikerer setningsslutt. - Soulkeeper (diskusjon) 23. mai 2014 kl. 10:04 (CEST)
Koden som brukes er nok alt for enkel, men å få på plass en bugfix tar nok tid. Vanligvis er punktum etterfulgt av stor bokstav en setningsterminator, hvis ikke nest siste ord har stor forbokstav. Unntaket gjelder en del navn og da er det usikkert om regelen kan brukes. Derfor brukes det lister over forkortelser hvor punktum ikke er setningsterminator. Det hele ender i en røys regler og unntak.
Det er også en annen feil nå, boksen flasher frem og bort syklisk. Er det andre som har denne oppførselen, eller er det kun hos meg? — Jeblad 23. mai 2014 kl. 12:37 (CEST)
Flashingen ser jeg. Holder jeg over signeringen til Soulkeeper i denne diskusjonen flasher det, men samme signering litt lenger opp på siden er stabil. Haros (diskusjon) 23. mai 2014 kl. 12:58 (CEST)
Bug #57669: legger til eksempelet med «ca.» også. Å skulle bruke maler for alle forkortelser er urealistisk og upraktisk, så det må vel løses i TextExtractor på en eller annen måte. – Danmichaelo (δ) 29. mai 2014 kl. 02:34 (CEST)
Beklager, men det er et utall slike forkortelser og de er språkspesifikke. Vi trenger nok en annen tilnærming enn å fikse enkeltforkortelser via bug-rapporter. — Jeblad 29. mai 2014 kl. 04:19 (CEST)

Tidligere vs. nedlagte[rediger kilde]

Jeg har flere ganger ønsket å bruke kategorien "Nedlagte sykkellag", men må stadig korrigere det til "Tidligere sykkellag". Dette klinger ikke helt bra i mine ører - det er ikke slik at laget har gått over til å være et fotballag. Forklaringen til ligger litt høyere opp i kategorisystemet med Kategori:Tidligere selskaper. Jeg ville foretrukket at den heller het "Nedlagte selskaper". Noen som er enig? --Pirker (diskusjon) 26. mai 2014 kl. 18:27 (CEST)

Opphørte ...lag / selskaper synes jeg høres bedre ut. Ps. Men disse organisasjoner/selskaper kan jo også fusjonere, fisjonere og rett og slett bare endre/fornye navn. Mvh Migrant (diskusjon) 26. mai 2014 kl. 18:41 (CEST)
Hvis man skal nøye seg med bare ett begrepsord, er det vel «tidligere» som dekker det meste, bare ved å være uspesifikt. «Opphørt» gir noe av det samme, men føles litt som om det er blitt passivt og gått i glemmeboken. «Nedlagt» er en beskrivelse av aktive handlinger. Som Migrant bemerker, er der en del mulige forløp som ikke helt passer til den som mal. --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. mai 2014 kl. 19:07 (CEST)
Jeg forbinder "tidligere" med noe som fortsatt eksisterer. Men kanskje jeg tar feil? --Pirker (diskusjon) 26. mai 2014 kl. 19:11 (CEST)
Er nok enig med deg i dette, Pirker, for meg er «tidligere» noe som har skiftet funksjon (tidligere proff-syklist, nå trener eller bokholder, tidligere bilferge, tidligere kontorer nå leiligheter, osv). Opphørt eller nedlagt er mer for noe som definitivt er vekk uten at det har gått over i annen form/aktivitet. Ser jo at det er årsaker til at dette er valgt, så den delen får de som har oversikt over kategoritrærne ta seg av ;) Noorse 27. mai 2014 kl. 18:42 (CEST)
For selskaper er det formelt korrekte oppløsning og avvikling og de begrepene kan dekke det som skjer med mange sykkellag og liknende også. 91 (diskusjon) 27. mai 2014 kl. 19:37 (CEST)
Det er vanskelig å være helt presis i alle sammenhenger. Jeg mener det for formålet er korrekt når det står på Wikipedia at Christiania Bank og Kreditkasse var et norsk selskap. Det gjelder selv om det organisasjonsnummeret lever sitt beste velgående i Nordea ASA. Men vi oppfatter selvsagt Nordea som noe annet og nytt enn den tidligere Kassa. I en sammenslåing av to selskaper vil det som regel være et av organisasjonsnumrene som videreføres, men ikke alltid. Selskapets størrelse, struktur og formål kan imidlertid endre seg vesentlig. Da er det kanskje riktig å skrive at noe er tidligere og noe er eksisterende. --Trygve N 27. mai 2014 kl. 23:12 (CEST)
For å holde oss unna fusjoner og lignende tvilstilfeller: Color Air verken var eller er et tidligere norsk flyselskap. (Er det nå blitt svensk, eller er det blitt busselskap?) Og burde ikke Kategori:Selskaper etter opphørsår ligge i Kategori:Tidligere selskaper? For årstall er det altså brukt begrepet opphørt som i de fleste tilfeller nok passer bedre enn tidligere. --Pirker (diskusjon) 29. mai 2014 kl. 23:25 (CEST)

Sten Abel[rediger kilde]

Hei, er det noen som kan bekreft / avkreft at Sten Abel er samme person som ledet Sten Abels skiløperkompani under felttoget i Norge i 1940 ? mvh--Pmt (diskusjon) 23. mai 2014 kl. 22:16 (CEST)

Tror ikke det, kapten Sten Abel var født 18.11.1899 og ble tatt til fange av tyskerne 08.06.1940, se Nordmenn i fangenskap 1940-1945: alfabetisk register. [Oslo]: Universitetsforl. 1995. ISBN 8200223728. . Bokhylla hadde mange treff på "Sten Abel" og det kan være mer enn to med navnet. (stemmer fødselsår- og dødsårkategoriene i artikkelen? --Dyveldi ☯ prat ✉ post 23. mai 2014 kl. 23:01 (CEST)
Jeg er ikke like sikker som Dyveldi (diskusjon · bidrag). Seileren Sten Abel skal ifølge sports-reference.com være født 18. november 1899, samme dag som kjøpmann Sten Abel som ble tatt til fange 8. juni 1940. Hvis kjøpmannen kan kobles til kapteinen som ledet skiløperkompaniet, er det sannsynligvis samme person som seileren. Hvor kan jeg lese om dette skiløperkompaniet? - 4ing (diskusjon) 23. mai 2014 kl. 23:40 (CEST)
Petersen, Alf (1936), Abel, Sten, Oslo: A. M. Hanche, ss. 45-46, http://www.nb.no/nbsok/nb/8290475385ecf7122d24441d8430463e?index=3  viser at seileren Sten Abel var vernepliktig offiser, innehaver avskimerket og premiert i Holmenkollen. Dette styrker antagelsen om at skiløperen og seileren er samme person. - 4ing (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 00:07 (CEST)
Sten Abels skiløperkompani er omtalt i Operasjonene på Ringerike og Hadeland og i Krigen i Norge 1940. B. 1 : Operasjonene gjennom Romerike, Hedemarken, Gudbrandsdalen, Romsdalen

samt at denne Seierens bitre frukter : en soldats beretning 1940-1945 omtaler Abel som arrestant. Men jeg er litt skeptisk ennå.... mvh--Pmt (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 00:15 (CEST)

Samme kilde sier at Sten Abel var en allsidig idrettsmann, og at han ble tatt til fange av tyskerne og satt på Møllergata 19. Nordmenn i fangenskap nevner bare én Sten Abel, han var kjøpmann, født 18.11.1899, ble arestert 8. juni 1940 og ført til Møllergata 19. Dette må være kapteinen/skiløperen (og forretningsmann ifølge Den norske hærs vernepliktige officerer). Dersom fødselsdatoen stemmer, må han være identisk med seileren (dersom fødselsdatoen for seileren stemmer). Det er en liten mulighet for at seilerens fødselsdato er feil (forvekslet med kapteinens), men det kan eventuelt avkreftes ved å sjekke dødsannonse (atekst?). - 4ing (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 00:35 (CEST)
Folketellingen i 1910 lister forøverig bare en Sten Abel (født 18.11.1899). Profoss (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 00:44 (CEST)
Det kan ihvertfall se ut som Egil Sten Abel (født 18. nov 1899) er av den kjente Abel (matematiker-)slekta i følge publisert slektsbok:
Mvh Migrant (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 02:42 (CEST)

Jeg fant denne referansen til Egil Sten Abel: http://www.grenlandslekt.no/phorum-5.1.23/read.php?1,4428,4432

1.EGIL STEN ABEL, f.18.jan.1899 på Bygdø.
Startet 1934 egen forretning i sportsbransjen, senere flyttet til Eggedal som agentur og engrosforr.
Gift 12.feb.1942 i Hokksund med INGRID TANGEN, f.30.des.1914 i Kristiania.
Uten barn(?)

At en idrettsmann startet en forretningsvirksomhet innen idrettsbransjen virker jo høyst sansynlig. --J. P. Fagerback (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 08:17 (CEST)

I nekrologene i aftenosten 10. januar 1990 omtales en Sten Abel som var alt dette. Pål N. (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 09:05 (CEST)

Det er vel konkludert med at det dreier seg om én mann. Dette støttes også av Dis Norge som har info om bare én gravplass for dette navnet. De har ikke listet fødselsdatoen, bare -årt, som stemmer, og dødsdatoen er korrekt iflg wp-artikkelen. mvh Kjersti L. (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 09:39 (CEST)
Den er grei, beklager at jeg blandet meg Pål N. (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 14:31 (CEST)
Det er gull verdt for den som jobber med artikkelen at Pål N. fant ut hvilket nummer i Aftenposten nekrologen stod og kunne si noe om det som stod der, det er ikke noe å beklage, et er flott å blande seg. Mange bekker små osv, tilsammen blir dette bra. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 24. mai 2014 kl. 14:40 (CEST)
4ing jeg burde skjønt at det kunne være en trykkfeil i fødselsåret i I artikkelen, der stod han oppført som født 18. november 1889. Jeg fikk ikke sjekket fødselsdato på olympieren. Jeg tenkte heller ikke på å søke i folketellingene hvor ser ut til å ha bare en Sten Abel. Olympiaden var i 1920 og etter det som er vist frem ovenfor så må olympieren ha vært kapten Abel. Det ser imidlertid ut til at en Sten Abel har en sønn. se Mørch, Andreas (1902-1992) (1954). Sigdal og Eggedal. [Drammen]: Sigdal og Eggedal historielag.  side 1135 eide en Sten Abel Listua, var gift med Ingrid f. Tangen og hadde to barn; Trine og Sten. Her Fjeld, Karl Ottar (1947-) (1999). Gårder og slekter i Borge og Torsnes. Fredrikstad: Gyldenstierne. ISBN 8292159010.  på side 190 oppgis at datteren het Cathrine og var født 12.12.1942. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 24. mai 2014 kl. 10:15 (CEST)
--Pmt (diskusjon) 30. mai 2014 kl. 20:50 (CEST) Takker alle for god hjelp om Sten Abel. Bør vel bli en bra artikkel ut av all litteraturen som er listet opp her. pmt

Vet ikke helt om dette er den riktige metoden for å få kontakt med deg, men jeg kan i alle fall bekrefte at det er samme person iom. at det er min farfar du snakker om. Vil gjerne lese artikkelen din om det er mulig - Abel