Wikipedia:Navnekonvensjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Redigeringsguide
for Wikipedia
Stilmanual (alle)
Supplement til stilmanualen
Akademikere
Bedrifter
Biografier
Fotballspillere
Geografi
Golf
Gårder
Helse
Kommuner
Kunstnere
Land
Matematikk
Musikkgrupper
Organismer
Politikere
Slekter
Tettsteder
Tidsskrift
Utested
Utmerkelser
Varemerker
Veier
Andre guider
Bildeguide
Flertydige titler
Hvordan man redigerer en side
Kategorisering
Kilder
Lister
Navnekonvensjoner
Oppsettsveiledning
Pekersider
Rettskrivning
Wikipedia-termer
Bruk av Wikipedia
Vedlikeholdsmaler
Snarvei:
WP:NK

Denne siden inneholder noen retningslinjer for hvordan man bør gi navn til artikler.

Artikkeltittel[rediger | rediger kilde]

En artikkeltittel er det store nivå 1-overskrift på toppen av hver artikkels innhold. Tittelen indikerer hva artikkelen er om, og hva som skiller den fra andre.

Avgjøre en artikkeltittel[rediger | rediger kilde]

Artikkeltitler er basert på hvordan troverdig norsk-språklig kilder henviser til artikkelens innhold. Det er mer enn en passende artikkeltittel. I slike tilfeller velger de som bidrar til artikkelen den beste tittelen ved konsensus, basert på det denne siden forklarer.

Målform og flytting av artikler[rediger | rediger kilde]

Se utdypende på Wikipedia:Språkform
  1. Artikler på no.Wikipedia kan kun skrives på bokmål eller riksmål og på no.wikipedia er Språkrådets bokmålsstandard og Riksmålsforbundets riksmålsstandard de eneste normative ordbøker.
  2. Det er i utgangspunktet opp til førsteforfatter å velge skriveform. Det er derfor normalt ikke tillatt å endre på språket i artikler, f.eks. fra moderat til radikalt bokmål og vice versa, men med de unntakene som fremgår i Wikipedia:Språkform.

Navn i vanlig bruk[rediger | rediger kilde]

Snarvei:
WP:COMMONNAME

Hovedregelen er at artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under. Derfor har vi artikler som ligger under Bill Clinton (ikke William Jefferson Clinton), Lewis Carroll (ikke Charles Lutwidge Dodgson) og hjort (ikke Cervus elaphus).

Norsk form benyttes[rediger | rediger kilde]

Det norske ordet eller navnet skal brukes som første form, med eventuelle navn på andre språk i parentes, om ikke navn på andre språk brukes oftere. Eksempler på dette er Christofer Columbus (ikke Cristóbal Colón (es) eller Cristoforo Colombo (it)), Ringenes herre (ikke Lord of the Rings) og Verdens helseorganisasjon (ikke World Health Organization eller WHO).

Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne på et norsk navn, men bruke navnet som vanligvis er i bruk. Dersom et navn består av et geografisk egennavn og et fellesnavn-substantiv, som f.eks. Polens nasjonalbank og Cairngorms nasjonalpark, bør fellesnavnet oversettes, og det geografiske navnet skrives i den formen som brukes på norsk.

Navn som er innarbeidet i norsk bruk, som f.eks. Mont Blanc og Rocky Mountains, oversettes ikke.

For navn skrevet i et annet alfabet som enten fullstendig mangler norsk oversettelse, eller der det råder forvirring om den norske oversettelsen, kan det være nødvendig å transkribere navnet. For hjelp, se egne sider om transkripsjon av arabisk, gresk, hebraisk og kyrillisk eller spør på Torget hvis du er i tvil.

Geografiske navn[rediger | rediger kilde]

For geografiske navn bør det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes. Hvis ikke skal den mest brukte formen på norsk brukes. I tilfeller der det ikke finnes en form som er klart mer brukt enn en annen foretrekkes den formen som har flest ledd oversatt til norsk (f.eks. Sør-Dakota, ikke South Dakota). Andre former bør legges inn som redirect for å gjøre det enklere å finne artikkelen.

For steder som har to navn som er godt kjent kan med fordel begge nevnes først i artikkelen, f.eks. «Sør-Dakota (South Dakota)» eller «Helsingfors (Helsinki)».

Steder med 'St'/'Saint' i navnet skrives med punktum, f.eks. «St. Ives» eller «St. Albans».

Nyttige kilder:

Geografiske stedsnavn som er flertydige, for eksempel Rochester, skal ha navnet på kommunen, delstaten, landet e.l. i parentes (Rochester (Kent)). Man kan også bruke preposisjon (i eller ) om det heller faller naturlig. Den engelske skrivemåten «Grand River, Colorado» skal ikke brukes.

Kommunenavn[rediger | rediger kilde]

For kommuner skal «kommunenavnet» brukes som tittel på artikkelen og «kommunenavnet kommune» opprettes som en omdirigering.

I noen tilfeller er kommunenavnet ikke entydig fordi flere kommuner har samme navn. I slike tilfeller brukes «kommunenavnet (fylkesnavn)» som tittel på artikkelen og en henvisning legges inn i pekerartikkelen som har tittelen «kommunenavnet».

I noen tilfeller er kommunenavnet ikke entydig fordi navnet også viser til andre objekttyper i det samme området, for eksempel ei øy eller en gard som er beskrevet i en egen artikkel. I slike tilfeller bør den viktigste eller mest omfattende bruken av navnet (ofte kommunenavnet) få artikkeltittelen «kommunenavnet». Henvisning til de mindre stedene får tittel «stedsnavnet (objekttype)». Henvisning til andre steder i kommunen med samme navn bør legges til i begynnelsen av artikkelen som har artikkeltittelen «kommunenavnet».

Eksempel: Dalen
Kommunen Dalen i et fylke får tittelen Dalen (fylkesnavnet).
Garden Dalen i den samme kommunen får tittelen Dalen (gard).
Kommunen Dalen i et annet fylke får da tittelen Dalen (annet fylkesnavn).

For kommuner som har samme navn som administrasjonsbyen klarer vi oss med én enkelt artikkel med tittel «kommunenavnet» for både kommune og by. Spesifiser i artikkelen at stedet er både en kommune og en by.

Bedrifter, organisasjoner, institusjoner o.l.[rediger | rediger kilde]

Store og små bokstaver[rediger | rediger kilde]

Generelt skrives bedriftsnavn i henhold til bedriftenes egen skrivemåte, også om de strider mot norske rettskrivningsregler, f.eks. Det Norske Veritas, InterMedia og Vakt Service. Unntak kan være om bedriften bruker store bokstaver i ord som ikke er egentlige forkortelser; da kan man velge å bare skrive stor forbokstav.

Det samme gjelder organisasjons- og institusjonsnavn, for eksempel Den norske lægeforening, Norsk Terrier Klub og Ombudsmannen for Forsvaret. Hvis et navn er oversatt fra utenlandsk til norsk følges norske rettskrivningsregler, det vil si stor forbokstav i egennavn men ellers små bokstaver, for eksempel Den amerikanske bowlingkongressen og Det britiske parlamentet.

Ansvarsform[rediger | rediger kilde]

Ansvarsform (for eksempel AS, ANS, KS) bør ikke være med i artikkelnavn. Hvis flere bedrifter har samme navn, men de er del av samme konsern og driver i samme bransje, kan de beskrives i samme artikkel der konsernstrukturen også forklares. Hvis dette ikke passer, kan to eller flere artikler opprettes, og ansvarsform brukes for å skille artikkelnavnene.

Ved omtale av bedrifter utenom i artikkelnavn, bør ansvarsform nevnes hvis det ellers ville være flertydig.

Fartøynavn[rediger | rediger kilde]

Fartøynavn omfatter alle flytende fartøyer (skip, seilskip, ubåter, seil- og motorbåter, joller, kanoer osv.).

  • Fartøynavn skrives med norsk skipstype (MS, DS osv.) og navn. Navnet skal i anførselstegn (« »). Type utelates kun dersom den ikke er kjent.
Eksempler: MS «Sleipner» eller «Sleipner» dersom typen er ukjent.
  • Genitivs-s skal stå utenfor anførselstegnet.
Eksempel: MS «Sanct Svithun»s forlis.
  • Dersom flere fartøy har samme navn, men er av forskjellig type skilles fartøyene bare på typebetegnelsen
Eksempel: DS «Erling Jarl» og MS «Erling Jarl».
  • Skipstype før skipsnavn skrives uten skråstrek.
Eksempel: MS «Midnatsol», ikke M/S «Midnatsol».
  • Dersom flere fartøyer har (hatt) samme navn og type, tilføyes det i artikkelnavnet leveringsår/byggeår i parentes. Dersom ett fartøy er distinkt mest kjent, kan parentes utelates for dette fartøyet.
Eksempel: MS «Nordlys» (1951) og MS «Nordlys» som henviser til dagens hurtigruteskip (som er mest kjent).
  • I artikkelteksten bør, dersom det ikke klart går frem hvilket skip som omtales, årstallet skrives. I teksten skrives årstallet ikke i parentes, men med «fra» på følgende måte: <Type «Navn»> fra <årstall>
Eksempel: ... MS «Nordlys» fra 1951 ...
  • Militærfartøyer skrives uten pennantnummer dersom fartøyet har et navn. Ellers skrives pennantnummeret i anførselstegn og med mellomrom mellom bokstav og nummer, men uten bindestrek.
Eksempler: KNM «Fridtjof Nansen» eller «F 310», men ikke: KNM «F 310 Fridtjof Nansen», «F310», «F-310» eller F 310.
  • Fartøyklasser skrives uten anførselstegn og med bindestrek
Eksempel: Fridtjof Nansen-klassen

Navn på kongelige[rediger | rediger kilde]

Artikler om kongelige skal ha navnet uten tittel som artikkelnavn. Regjerende monarker, tidligere eller nåværende, skal ha navnet etterfulgt av sitt dynastiske tall og navnet av landet de regjerer/regjerte. Det dynastiske tallet skal angis i romertall, også om det for den gjeldende monarken er tillatt med arabiske tall som et alternativ (for eksempel Harald 5.). Hvis monarken regjerte flere land, skal det viktigste landet angis. Ektefeller av regjerende monarker behandles som regjerende monarker. Hvis kongelige ikke regjerer/regjerte noe land eller ikke er/var gift med en regjerende monark, angis landet som deres slektninger (vanligvis far eller mor) regjerer/regjerte.

Eksempler:

Navn på helgener[rediger | rediger kilde]

Helgener legges inn uten 'St.' eller 'den hellige' foran navnet i tittelen. Dette fordi de ikke er anerkjent som helgener av alle, og i mange tilfeller fortjener de en plass også av andre grunner enn at de er helgener. Tilsvarende gjøres for saligkårede. Evt. opprettes en omdirigeringsside der det er hensiktsmessig.

Spesielle tilfeller[rediger | rediger kilde]

Apostlene[rediger | rediger kilde]

Apostlene, som har navn som går igjen hos mange andre helgener:

  • Formen Apostelen Peter brukes da

Evangelistene[rediger | rediger kilde]

Evangelistene, som også har navn som går igjen:

Navnelikhet[rediger | rediger kilde]

Det er en gammel tradisjon i kristne familier, spesielt i katolske og ortodokse land, at man oppkaller barn etter helgener. I tillegg er mange helgener ordensmedlemmer, og da tar man gjerne et helgennavn som ordensnavn i tillegg til eller istedet for sitt dåpsnavn. Dette betyr at det ofte er flere helgener med samme navn. Derfor:

  • Man må legge til noe som identifiserer personen - de fleste har et etternavn eller tilnavn. Ofte brukes et stedsnavn, som Augustin av Hippo og Augustin av Canterbury.
  • På navn som deles av mange helgener bør det være en pekerside, se f.eks. St. Peter og St. Paul. Der navnet er unikt kan en slik side være en omdirigering.

Organismer[rediger | rediger kilde]

Se også: Wikipedia:Stilmanual/Organismer

Oppslagsordet (= artikkelens tittel) burde alltid være det mest kjente navnet på gruppen. Det vil ikke minst si: Bruk norske navn (ikke vitenskapelige sådanne), der slike fins! Du kan lage omdirigeringssider fra andre navn som er i bruk, men ikke hvis disse er sjeldne. Det er en fordel om man oppretter en omdirigeringsside fra det vitenskapelige navnet, da dette gjør artikkelen lettere tilgjengelig for søkemotorer og roboter.

Entall eller flertall: Oppslagsordet skal være i entall når artikkelen handler om en art. Dette er i tråd med wikipedias generelle navnepolitikk.

Avvikende fra denne skal imidlertid oppslagsordet for grupper som består av mer enn én art, være i flertall:

Entallsformen skal få en omdirigering til artikkelen. (Åpenbare unntak er f.eks. plantegrupper hvis navn slutter på «-familien». Disse får et entalls-oppslagsord.)

Ved ikke-systematiske grupper (slik som planteeter, urt, nytteplante, innvollsorm, skalldyr) er det likevel entallsformen som bør være oppslagsordet, mens flertallsformen skal få en omdirigering til artikkelen.

Se også[rediger | rediger kilde]