Franz Kafka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Franz Kafka
Kafka1906.jpg
Franz Kafka i 1906.
Født 3. juli 1883
Prag i Bøhmen
Død 3. juni 1924 (40 år)
Kierling, nær Klosterneuburg ved Wien
Gravlagt New Jewish Cemetery
Samboer Felice Bauer, Milena Jesenská, Julie Wohryzek, Dora Diamant
Far Hermann Kafka
Mor Julie Kafková
Søster Elli Kafka, Valli Kafka, Ottla Kafka
Utdannelse Karl-Ferdinands-Universität, Karlsuniversitetet
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn Østerriksk-ungarsk
Språk tysk

Franz Kafka (født 3. juli 1883 i Praha, død 3. juni 1924 i Kierling nær Klosterneuburg ved Wien) var en tyskspråklig jødisk forfatter. Hans etterlatte verk, delvis ufullstendige og publisert mot hans vilje, er regnet som noen av de mest innflytelsesrike i vestlig litteratur.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kafka ble født i 1883 i en tyskspråklig jødisk familie i Prag (Praha) i Böhmen, da en del av Østerrike-Ungarn, i dag hovedstad i Tsjekkia. Faren var en Galanteriewaren-handelsmann, Hermann Kafka (1852–1931), og hans mor var Julie Kafka, født Löwy (1856–1934). Fra 1889 til 1893 gikk Kafka på Deutsche Knabenschule ved Fleischmarkt i Prag og tok sin Matura i 1901. Han begynte å studere jus, og avla sin eksamen i 1906. Deretter arbeidet han for et forsikringsselskap. Samtidig skrev han i sin fritid. I 1917 ble han rammet av tuberkulose.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Kafkas forhold til sin dominerende far var et viktig tema i hans arbeider. I 1923 flyttet han til Berlin i håpet om å distansere seg fra familiens innflytelse, og konsentrere seg om å skrive.

Kafkas grav

Kafka anså at verden er absurd og ubegripelig. Han så tilværelsen som en labyrint ut av hvilken mennesket ikke finner noen utvei. Det finnes også kafkaforskere som anser at Kafkas tekster for det meste skal ses som en metafor for hans forsøk på å ta seg inn i skrivendets sfære, en sfære som han aldri anså seg verdig å tilhøre. Mange av Kafkas tanker knytter an til August Strindberg, Søren Kierkegaard, Otto Weininger og Sigmund Freud, fra hvem Kafka fikk mange idéer som viser seg i hans verk i form av modernisme.[1] Det er imidlertid ikke full enighet om alle disse tilknytningene; selv om man for eksempel relativt enkelt kan dra koblinger til Freud i Kafkas tekster så sa han at han ikke var så særlig inspirert av dennes tanker. Han forkastet snarere en psykoanalytisk tolkning som Freud hadde gjort av novellen Forvandlingen.

Kafka utviklet under sitt forfatterskap en metode å skrive som noe forenklet kan beskrives som en skriving uten pause. Hans metode var å skrive som i en flom snarere enn å på forhånd ha hele historien klart for øye. Etter mange mislykkede forsøk og gjentatte skuffelser klarte han til slutt å raffinere denne metoden, og resultatet ble Domen. Alle hans tekster var mer eller mindre skrevet i ett sveip, også romanene som ble skrevet hvert kapittel for seg. Denne metoden er antagelig grunnen til at romanene aldri ble helt sluttførte.

Kafkas samtlige tre store verk er ufullført.

I stor grad er den såkalte kafkastemningen Franz Kafkas egen følelse av utenforskap. Ettersom han var tyskspråklig var han utenfor den tsjekkiske kulturen, på grunn av at han var jøde var han frosset ut av Prahas tyske koloni og ettersom han ikke var helt og sant troende sto han også på siden av det jødiske menighetsliv.

Kafkas forfatterskap er tolket på en mengde vis. Max Brod hevdet at Kafka var en religiøs dikter. Eksistensialistisk orienterte forfattere som Albert Camus så en sjelsfrende som fanget det absurde i tilværelsen. Psykoanalytikere mente at Kafka var en utforsker av det ubevisste. Marxister som Ernst Fischer anså at han skildrer det fremmedgjorte menneske i det kapitalistiske samfunn. Hermeneutiske forskere har pekt på muligheten at Kafka skriver om seg selv og sitt forfatterskap. I følge Max Brod meddelte Kafka selv aldri om hvordans hans fortellinger skulle tolkes.[2]

Sykdommen han led under ble verre, og han ble til slutt innlagt på et sanatorium i Kierling i nærheten av Wien. Her døde han den 3. juni 1924. Han ble begravet i Strasnice i Praha.

Kafka publiserte bare noen få korte historier mens han levde, som bare utgjorde en liten del av hans arbeid. Han fikk derfor ikke stor oppmerksomhet i sin levetid. Før han døde ba han vennen Max Brod og sin elskerinne Dora Diamant om å ødelegge alle hans manuskripter. Diamant ødela lojalt de manuskriptene hun hadde, mens Brod ikke fulgte Kafkas instruksjoner, og valgte i stedet å publisere dem. Max Brod gjorde seg store anstrengelser for å sammenstille det på en måte som kunne forsvare publikasjon. Også Kafkas brev og dagbøker ble utgitt. Romanen Slottet sies å være et forsøk på en selvbiografi.

Milena Jesenská oversatte flere av hans verker til tsjekkisk og det to hadde en omfattende brevveksling.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Korte fortellinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Franz Kafka 1883 – 1924 www.coskunfineart.com
  2. ^ Förvandlingen. Lund: Bakhåll. 2008. s. 69f. ISBN 9789177422822. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Franz Kafka – sitater